Skorva Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Skorva Verdi: 4 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: JKL Kartblad: 1614 II, 1614 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 1015 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Skorva drenerer ut fra Skårsetvatnet og Skårsetdalen vest for Sauland i Hjartdal kommune. Bekkedalen har på overordnet nivå en strak sørøstlig dreneringsretning. På den omtrent 5,0 kilometer lange strekningen faller vassdraget ca 460 høydemeter. Fallet er porsjonert noenlunde jevnt langs hele strekningen. Enkelte fossefall inngår. Bekkedalen varierer i dybde og profil og deler av kløfta har preg av canyon. Bekkekløften er rik på bergvegger og samlet sett fremviser den forholdsvis stor topografisk variasjon med et stort mangfold av eksposisjoner og helningsvinkler. Deler av Skorva-vassdraget har ingen åpenbar bekkekløftprofil. Dette sammen med partivis høy påvirkningsgrad gjør at de biologisk viktigste delområdene er avgrenset som naturtypelokaliteter uavhengig av kløfteprofilen. Hovedavgrensingen samler kjerneområdene i en større enhet bedre egnet for langsiktig forvalting. Hovedavgrensingen inkluderer dermed noe ungskog og hogstflater som restaureringsareal. Vegetasjonen varierer mye innenfor avgrensingen, ofte over korte avstander. Gran er dominerende treslag, men det er god dekning av ulike løvtrær også. I partier er det mye boreale løvtrær som bjørk, osp, selje, rogn gråor og hegg, samt furu. I nedre halvdel også varierende innslag av hassel, spisslønn, alm, ask, lind og eik. Fattige vegetasjonstyper dominerer i øvre halvdel av kløfta (lengst oppstrøms), mens rike vegetasjonstyper er vanligst i nedre deler. Særlig rike vegetasjonstyper er utbredt innenfor de to svært viktige naturtypelokalitetene. Mye av vegetasjonen der består av rik lågurtskog med klare boreonemorale trekk. Vanligst er gråor-almeskog og boreale løvskogsutforminger, men det inngår også små fragmenter av rikt hasselkratt, or-askeskog og eik-lindeskog på amfibolitt. Skogstrukturen varierer mye innenfor avgrensingen, både av naturgitte årsaker og på grunn av inngrep. Hele området er preget av tidligere harde gjennomhogster. Stedvis vanskelig topografi har likevel trolig bidratt til å bevare en viss kontinuitet i gammelskogselement. Kjerneområdene byr på parti med både høyproduktiv granskog i aldersfase og bledningsfase, og gammel edelløvskog med stor aldersspredning, stedvis med innslag av høstingstrær. Skorva har et ganske stort og variert mangfold av arter. Viktige forhold som forklarer dette er lokalitetens størrelse, topografiske variasjon, beliggenhet (delvis i boreonemoral sone) og forholdsvis høye dekning av rike og produktive skogtyper i naturskogstilstand. I alt er påvist 19 rødlistearter i forbindelse med feltinventeringen, inkludert 3 i kategori sårbar, og to sterkt truete (EN). Mange av rødlisteartene er kun funnet innenfor ett av de to svært viktige naturtypelokalitetene. Skorva er vurdert å ha regional til nasjonal naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 4 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler vil lokaliteten kunne bidra til inndekking av manglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft, boreal løvskog), rike skogtyper (lågurtgranskog, høystaudeskog, rik edelløvskog (gråor-almeskog, rikt hasselkratt og eik-lindeskog)) og lavlandsskog (boreonemoral og sørboreal sone). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i perioden september Så å si hele undersøkelsesområdet er gjennomgått. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. En del vurderinger baserer seg på avstandsobservasjoner. Feltarbeidet gav måtelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og gode registreringsforhold hele perioden. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette er undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten. For Skorva ble undersøkelsområdet definert å gjelde en meter bred sone av terrenget omkring vassdraget Skorva fra Vassenden på 640 m.o.h. til nedenfor Steinskotet, omkring 180 m.o.h.

2 Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til at det er gjort oppdragsbaserte naturfaglige undersøkelser innenfor det aktuelle området tidligere. Det er gjort en helt overflatisk naturtypekartlegging i deler av Hjartdal, utført av Biofokus i 2007, men resultatene fra denne kartleggingen er ikke lagt ut på naturbase enda. Søk i artskart gav treff på enkelte eldre museumsregistrerte karplantefunn i området. Etter endt feltarbeid er registranten blitt kjent med at Skorva inngår i et stort vannkraftprosjekt kalt Sauland kraftverk. Konsulentfirmaet Naturforvalteren AS er blitt engasjert for å gjøre konsekvensutredning på tema naturmiljø. Beliggenhet Skorva drenerer ut fra Skårsetvatnet og Skårsetdalen vest for Sauland i Hjartdal kommune. Naturgrunnlag Topografi Bekkedalen har på overordnet nivå en strak sørøstlig dreneringsretning. Vassdraget og dalen foretar imidlertid små buktinger mot sør og øst langs mye av strekningen. På den omtrent 5,0 kilometer lange strekningen faller vassdraget ca 460 høydemeter. Fallet er porsjonert noenlunde jevnt langs hele strekningen. Enkelte trinn med større fall inkludert fossefall finnes, bl.a. lengst oppstrøms i avgrensingen og like vest for Listul. Flere mindre bekkedrag drenerer inn på Skorva, spesielt i Skorvas øvre halvdel. Terrenget omkring Skorva har en tydelig bekkekløftprofil innenfor avgrensingen. Det meste av strekningen faller innenfor variasjonen av V-profiler, men enkelte parti ligner mer en typisk canyon med loddrette bergvegger og slak, ganske bred dalbunn. Bekkedalsiden går ofte ganske umerkelig over i større lisider med lignende stigningsvinkel, men som knappest kan føres til bekkekløften som landskapselement. Ut fra hva som her anses å tilhøre bekkekløften som element varierer vertikalavstanden mellom vassdrag og kløftebrink fra mindre enn 10 til i overkant av 100 høydemeter. Bekkekløften er rik på bergvegger og samlet sett fremviser den forholdsvis stor topografisk variasjon med et stort mangfold av eksposisjoner og helningsvinkler. Geologi Berggrunnen består i stor grad av finkornet granittisk gneis, men kan også inneholde amfibolitt og omdannet rhyolitt (NGU 2009a). Deler av berggrunnen har mer preg av grønnstein (mindre omdannet enn amfibolitt). Amfibolitt og rhyolitt er noe baseholdige og forvitrer litt lettere enn granitt og gneis. Likevel gir disse bergartene normalt ikke grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Imidlertid kan mye mineraler bli frigjort ved sterk forvitring eller etter kontakt med grunnvann, og dermed gi grunnlag for mer basekrevende arter. I nordvest kommer det inn ren kvartsitt (op. cit.) som ved befaring ble observert å være av en hvit form som er svært mineralfattig og sterkt motstandsdyktig mot forvitring. Løsmassedekket varier mye i tykkelse og opphav. Mye av kløfta mangler eller har bare tynt morenedekke, men Skårdal-gårdene og skogen nedenfor står på tykke moreneavsetninger. I nedre del av vassdraget er det også breelvavsetninger og elveavsetninger (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 20% (ca 200daa) sørboreal 40% (ca 400daa) mellomboreal 40% (ca 400daa). Området strekker seg fra boreonemoral sone og opp i øvre del av mellomboreal vegetasjonssone. Området ligger i svakt oseanisk seksjon med hensyn til oseanitetsgradienten (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Gran er dominerende treslag, men det er god dekning av ulike løvtrær også. I partier er det mye boreale løvtrær som bjørk, osp, selje, rogn gråor og hegg, samt furu. I nedre halvdel også varierende innslag av hassel, spisslønn, alm, ask, lind og eik. Vegetasjonen varierer mye innenfor avgrensingen, ofte over korte avstander. En generell tendens er likevel at fattige vegetasjonstyper dominerer i øvre halvdel av kløfta (lengst oppstrøms), mens rike vegetasjonstyper er vanligst i nedre deler. Særlig rike vegetasjonstyper er utbredt innenfor de to naturtypelokalitetene med A-verdi. Mye av vegetasjonen der består av rik lågurtskog med klare boreonemorale trekk. Noe av dette er rik edelløvskog inkludert små fragment av de sjeldne og truete skogtypene rikt hasselkratt, eik-lindeskog på amfibolitt og or-askeskog. Vanligere er gråor-almeskog og boreale løvskogsutforminger. Interessante karplanter i kløfta som helhet omfatter bl.a. blåveis, krattfiol, trollbær, sanikel, tysbast, myske, myskemaure, skogvikke, vårerteknapp, svarterteknapp, kransmynte, skogsvinerot, fagerklokke, storklokke, lundgrønaks, skogfaks, kjempesvingel, breiflangre og rødflangre. De to sistnevnte er bare påvist med et par individer hver. De arealmessig viktigste vegetasjonstypene innenfor hovedavgrensingen er blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog, lågurtskog, gråoralmeskog, rik edelløvskog, gråor-heggeskog (dels flomskog), rasmark, bergsprekk-bergvegg-vegetasjon og plantefelthogstfelt. Fossesprutsonene er svakt utviklet og har bare beskjedent innslag av svakt basekrevende myr- og fukstaudearter som mjødurt, hvitbladtistel, tyrihjelm, blåtopp og tranestarr, dvergjamne og flekkmure.

3 Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen varierer mye innenfor avgrensingen, både av naturgitte årsaker og på grunn av inngrep. Skorva er trolig et gammelt fløtningsvassdrag og skogen bærer tydelig preg av tidligere harde gjennomhogster i selv de bratteste skrenter. Kontinuiteten i gamle trær og dødvedelementer er derfor relativt svak i hele området. Den vanskelige topografien har trolig hindret fullt kontinuitetsbrudd i slike elementer. De eldre granskogspartiene oppstrøms Listul-området er typisk i aldersfase med trær inntil ca 150 år. Granlæger inngår spredt til jevnt, men svært få eller ingen er spesielt gamle. De mer løvrike gammelskogsbestandene lenger nedstrøms vassdraget er flersjiktet og fleraldret og gjerne rikere på død ved. Gjensatte overstandere på høyproduktiv mark har oppnådd anselige dimensjoner, eksempelsvis furu på inntil 80 cm dbh. Øvre trealder er imidlertid stort sett lavere sammenlignet med gammelskogsbestandene lenger oppstrøms. Kløftenaturen har vært mye utnyttet fram til i dag og skogen fremstår følgelig som en mosaikk av yngre og eldre skog. Spesielt mye skog er tatt ut siste år, ofte i form av flatehogst, og gjerne med påfølgende tilplanting av gran. Særlig gjelder dette nedstrøms Skårdal-gårdene. Gran er også ofte plantet inn på steder hvor det opprinnelig har vært edelløvskog og gråor-heggeskog med lite eller ikke noe gran. Granplantefeltene er ensaldrete og unaturlig tette. Slike parti har små naturverdier. Helt øverst i øst er et parti eldre grandominert barblandingsskog sør for vassdraget og kløfta som er inkludert i hovedavgrensingen. Skogen er fattig, relativt lavproduktiv og ganske glissen, men tilfører noe areal med gammelskog til den ellers ganske skogfattige seksjonen av kløfta. Mer om skogstrukturen kan leses i naturtypebeskrivelsene. Noe av hogstene er utført med bruk av kabelvinsj. Mange andre steder er brukt skogsmaskin eller traktor og i den forbindelse er det gravd ut driftsveier gjennom lisidene og langsmed vassdraget. Flere steder er også et nettverk av gamle, steinoppbygde kjerreveier. I allefall en eldre bygning står nede i kløfta innenfor avgrensingen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skorva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Listul-Skårdal Naturtype: Rik edellauvskog - Gråor-almeskog BMVERDI: A Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger på nordsiden av Skorva, i bekkekløften mellom Listul og Skårdal, i Hjartdal kommune. Avgrensingen gjelder et parti med relativt gammel blandingsskog med varmekjære vegetasjonstrekk og mye rik vegetasjon. Beskrivelse: Rike vegetasjonstyper dominerer og skogen har et eldre preg. For øvrig er lokaliteten svært heterogen med hensyn til skogtilstand og vegetasjon. Viktige skogtyper er småbregnegranskog, lågurtgranskog, gråor-heggeskog, gråor-almeskog (regnet som hensynskrevende LR) og ulike boreale løvblandingsskoger med osp, bjørk, rogn, selje og hassel. Enkelte parti har preg av rik edelløvskog, hvor det også inngår spisslønn og ask. I de beste partiene har skogen et velutviklet naturskogspreg med god vertikalsjiktning og stor alders- og dimensjonsspredning. Den mest interessante utformingen er å finne omkring en liten bekk som drenerer ned mellom Nordre og Søndre Skårdal. Gråor-almeskog og rik edelløvskog dominerer der, og det inngår et ganske stort antall gamle alm og spisslønn. Noen av almetrærne er tidligere lauvet/styvet. Mindre parti kan derfor også betegnes som høstingsskog (regnet som sterkt truet EN). Dødved av de fleste forekommende treslag finnes spredt til rikelig i hele naturtypelokaliteten. Mindre deler av lokaliteten består av ungskog, hvor flatehogst er praktisert for et par tre tiår siden eller så, selv i bratteste terreng. Arter: En rekke krevende arter er påvist, både kontinuitetsavhengige gammelskogsarter og basekrevende arter. Rødlistearter omfatter; Lys hårkjuke (EN), almekullsopp (VU), vedkorallsopp (NT), narrepiggsopp (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), pelsblæremose (VU), bleikdoggnål (NT), almelav (NT) og alm (NT). Andre gode signalarter er skarlagenvokssopp (mye), stanksopp, klumpslørsopp, granrustkjuke, lungenever og brun blæreglye. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er stor og svært variert. Truete og hensynskrevende vegetasjonstyper inngår, dels med god dekning (gråoralmeskog). En stor andel av lokaliteten har velutviklet naturskogsstruktur. Hele 10 rødlistearter er påvist og én av disse er i kategori sterkt truet. Samlet tilsier dette at lokaliteten er svært viktig (A-verdi). 2 Steinskotet V Naturtype: - BMVERDI: A Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger omkring Skorva i bekkedalen like vest for Steinskotet i Hjartdal kommune. Avgrensingen gjelder et eldre skogparti hvor naturtypene gråor-heggeskog, rik edelløvskog, boreonemoral blandingsskog og gammel granskog inngår i mosaikk. Beskrivelse: I nedre del er et større areal svakt flompåvirket granskog med gråor nærmest vannstrengen. Nederst er skogen ensaldret og oppkvistet, og i optimalfase. Lenger oppstrøms er skogen flersjiktet og fleraldret og mer storvokst. I nedre del finnes et lite felt med or-askeskog, som muligens står på marine avsetninger. Skogen der er betydelig hogstpåvirket, men feltsjiktet er noenlunde intakt, og det er spart spredte halvstore trær, inkludert ask på ca 30 cm dbh. Vegetasjonstypen er regnet som noe truet VU. Også videre oppstrøms er det foretatt hogstinngrep på nordsiden av elva i nyere tid. Et større flatehogd parti er ekskludert fra naturtypelokaliteten. Eldre skog dominerer imidlertid, og i de sørvestvendte skrentene står boreonemoral blandingsskog med stor treslagsblanding. Mer trivielle og fattige

4 skogtyper er også vanlig. På sørsiden av vassdraget er en stor slette med storvokst og høyproduktiv granskog med innslag av edelløvtrær. Dødvedmengden er flekkvis stor, og raskt omløp har trolig også hindret fullt kontinuitetsbrudd i dødvedelementer. Arter: Artsrik lokalitet med mange krevende arter. Interessante karplanter er blåveis, krattfiol, sanikel, lundgrønaks, skogfaks, breiflangre og rødflangre. Nevneverdige markboende sopp er duftbrunpigg, svart trompetsopp og rødnende slørsopp. Pusledraugmose og sukkernål er påvist. Den særlig krevende vedsoppen sjokoladekjuke (EN) er påvist. I tillegg Antrodiella pallasii (VU), rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), Skeletocutis cf. papyracea (DD) og Mucronella flava. Pelsblæremose (VU) finnes på flere glattbarkstrær. Verdibegrunnelse: Avgrensingen er svært heterogen, både naturtypemessig og m.h.t. påvirkningsgrad. Den representerer likevel et restfragment av overveiende eldre skog, og den rommer viktige naturverdier, både tilknyttet kontinuitetselement og rike vegetasjonstyper. Samlet, og med hensyn til forekomst av sterkt truet art, vurderes lokaliteten som svært viktig (A-verdi). 3 Skorva, øvre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten omfatter bekkekløften omkring Skorva i Hjartdal kommune. Avgrensingen gjelder de deler av bekkekløften som ikke er utskilt separat som spesielt viktige naturtyper. Deler av dalføret hvor kombinasjonen hogst og svak bekkekløftprofil gjør at naturtypeverdiene anses tapt er utelatt fra avgrensingen. Beskrivelse: Spesielt i øvre halvdel er bekkekløften dypt nedskåret i berggrunnen og vassdraget kantes typisk av høye og bratte bergvegger og blokkrik rasmark. Den steile topografien og den trange kløfteprofilen gjør skogen temmelig glissen og usammenhengende. Løsmassedekket er stort sett tynt eller manglende og naturgrunnlaget er derfor ganske skrint og lavproduktivt. Små parti med forholdsvis høy produktivitet finnes likevel. Ganske mye av kløfta er hogd ut i nyere tid og avgrensingen omfatter derfor også en del ungskog og hogstflater. Gammelskog står likevel på mer enn halve arealet. Alle interessante artsfunn er gjort i intakte gammelskogsparti. Granskog dominerer. I partier er det betydelig innslag av borealt løv, og stedvis inngår også ulike edelløvtrær, fremst alm. Dødvedmengden er sparsom til moderat, mens dødvedkontinuiteten generelt er svak. På strekningen inngår et par-tre større fossefall. Bergveggmiljøet er variert innenfor avgrensingen med ganske stor variasjon i både eksposisjon, helning, baserikhet og fuktighet. Dette gir grunnlag for en ganske variert fanerogam- og kryptogamflora. Arter: En del moderat kontinuitetskrevende vedlevende arter finnes, som svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), duftskinn (NT), hyllekjuke, granrustkjuke, laksekjuke (NT) og pusledraugmose. Av fuktighetskrevende kryptogamer med signalverdi er påvist kort trollskjegg (NT), storstylte, fleinljåmose, sukkernål, rimnål (NT), gubbeskjegg (NT) og randkvistlav. Interessante karplanter omfatter bl.a. skogfaks, lundgrønaks, myskemaure og storklokke. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er i stor grad avgrenset på grunnlag av topografi. Lokaliteten er svært heterogen, både naturtypemessig og m.h.t. påvirkningsgrad. Kløfta har spesielle biomangfoldverdier knyttet både til kontinuitetspreget skog og vassdragstilknyttet bergveggmiljø. På grunn av stor heterogenitet, relativt velutviklet kløfteprofil og forekomst av flere rødlistearter vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Artsmangfold Skorva har et ganske stort og variert mangfold av arter. Viktige forhold som forklarer dette er lokalitetens størrelse, topografiske variasjon, beliggenhet (delvis i boreonemoral sone) og forholdsvis høye dekning av rike og produktive skogtyper i naturskogstilstand. I alt er påvist 19 rødlistearter i forbindelse med feltinventeringen. Dette er et forholdsvis høyt antall uansett lokalitet. Av disse er 3 arter i kategori sårbar (VU) og 2 i kategori sterkt truet (EN). Mange av rødlisteartene er kun funnet innenfor naturtypelokalitetene med A-verdi. Verdt å merke seg er at dette ikke inkluderer noen markboende sopp, selv om grunnlaget er vurdert å være rimelig godt for sjeldne spesialister innen denne organismegruppen. Forholdene for fruktifisering så imidlertid ikke ut til å være god på dette tidspunktet. Se naturtypebeskrivelsene for oppsummering av artsfunn. Tabell: Artsfunn i Skorva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Orkidéfamilien Epipactis atrorubens Rødflangre Epipactis helleborine Breiflangre Grasfamilien Brachypodium sylvaticum Lundgrønnaks Bromus benekenii Skogfaks Festuca gigantea Kjempesvingel 1 1 Maurefamilien Galium triflorum Myskemaure Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Bazzania trilobata Storstylte 1 3 1

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Levermoser Frullania bolanderi Pelsblæremose VU Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Collema nigrescens Brun blæreglye 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever 1 Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Chaenotheca stemonea Skyggenål Chaenotheca subroscida Sukkernål Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Gyalecta ulmi Almelav NT Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Sopp markboende Cortinarius cyanites Rødnende slørsopp Cortinarius violaceus Mørkfiolett slørsopp Craterellus cornucopioides Svart trompetsopp 1 1 Hydnellum suaveolens Duftbrunpigg Hygrocybe cantharellus Kantarellvokssopp Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp Hygrocybe insipida Liten vokssopp Hygrocybe punicea Skarlagenvokssopp Lentaria byssiseda Vedkorallsopp NT Sopp vedboende Antrodiella pallasii VU Artomyces pyxidatus Begerfingersopp NT 1 1 Coriolopsis trogii Lys hårkjuke EN Cystostereum murrayii Duftskinn NT Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Hapalopilus salmonicolor Laksekjuke NT Hypoxylon vogesiacum Almekullsopp VU Junghuhnia collabens Sjokoladekjuke EN Kavinia himantia Narrepiggsopp NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis papyracea DD Avgrensing og arrondering Både av rent topografiske årsaker og på grunn av høy påvirkningsgrad har det vært en utfordring å finne en passende hovedavgrensing. Valget falt på en ganske romslig avgrensing hvor en del hogstflater og ungskog er inkludert som restaureringsareal med tanke på langsiktig forvaltning. Dette begrenser seg likevel til areal som ganske udiskutabelt må kunne hevdes å tilhøre bekkekløften som landskapselement. Mot nord er den private veien som strekker seg mellom gårdene innover dalen i stor grad betraktet som en anvendelig grenselinje mellom landskapselementet bekkekløft og øvrig terreng. Veien markerer også ofte et skille i påvirkningsgrad, og stedvis i vegetasjon. Mot sør er avgrensingen ofte relativt snever og går stedvis nær vassdraget. Dette skyldes en kombinasjon av utført flatehogst og relativt slakt terreng og mangel på egentlig kløftebrink, som det ellers ville vært naturlig å legge grenselinjen til. Som følge av denne tilnærmingen til avgrensing vurderes lokaliteten som rimelig godt arrondert i forhold til terreng og naturverdier. En langt bredere avgrensing ville imidlertid vært gjort dersom omfanget av nyere og eldre inngrep ikke var så stort. Arronderingskriteriet gis derfor ikke full verdi. Vurdering og verdisetting Skorva har mange viktige naturverdier og samlet sett et ganske stort artsmangfold. Særlig viktige egenskaper er: 1) Stor utstrekning fra boreonemoral sone til mellomboreal; 2) relativt stor topografisk og geologisk variasjon; 3) ganske høy dekning av rike vegetasjonstyper med termofil karakter; 4) forekomst av naturskog med kontinuitetselementer. Særlig verdifullt

6 er partier hvor disse forholdene er kombinert, slik som innenfor naturtypelokaliteten mellom Skårdal og Listul. Det er også av stor verdi m.h.t. fuktighetskrevende arter at vassdraget har god vannføring. Vegetasjonen og artssammensetningen omkring fossene avviker lite fra kløfta for øvrig, og det er ikke gjort funn av sjeldne spesialister. Fosserøyksonene er derfor ikke avgrenset som egne kjerneområder. Av truete vegetasjonstyper (rødlistekategori i parentes) inngår gråor-almeskog (LR), rik edelløvskog (de fleste utforminger av denne regnes å være truet i noen grad), og små areal med or-askeskog (VU) og høstingsskog (EN) (Aarrestad et al. 2001). Lokaliteten scorer relativt høyt på mange av delkriteriene, men noe lavt på gammelskogselementer som gamle trær og dødvedkontinuitet. Likevel er det parti innenfor storlokaliteten som har høyere konsentrasjon og kontinuitet i slike elementer enn det stjernesettingen gir inntrykk av. Forhold som trekker helhetsvurderingen ned er de mange og omfattende nyere og eldre hogstinngrep som har medført en betydelig arealreduksjon og fragmentering av artsrike biotoper og en sterk reduksjon i viktige nøkkelelementer. Mange av de påviste rødlisteartene er vurdert å opptre svært sparsomt. Slik hovedlokaliteten er avgrenset vurderes den å ville kunne ivareta de lokalklimatiske forholdene i bekkekløften og de eksisterende naturverdiene i den. Det er ikke vurdert hensiktsmessig å tenke restaurering på ytterligere areal enn det som er inkludert av hogstflater og ungskog da dette er vurdert å ha dårlig restaureringspotensial, og liten eller ingen betydning for naturverdiene i kløfta på lang sikt. Samlet vurderes Skorva å ha regional til nasjonal naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 4 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002) vil avgrensingsforslaget i noen grad kunne bidra til inndekking av manglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft), rike skogtyper (lågurtgranskog, høystaudeskog, rik edelløvskog) og lavlandsskog (boreonemoral og sørboreal sone). Med hensyn til antallet påviste rødlistearter og områdestørrelse kanskje også kriteriet rødlistearter. Med hensyn til særlig prioriterte mangler i disse vegetasjonssonene i Øst-Norge (Framstad et al. 2003) har lokaliteten betydning for mangeltypene bekkekløft, edelløvskog (inkludert små fragment rikt hasselkratt og eik-lindeskog), lågurtgranskog, gråor-almeskog og boreal løvskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skorva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Listul-Skårdal *** ** * 0 * ** *** ** - ** ** *** 2 Steinskotet V ** ** ** * * * ** ** - * ** *** 3 Skorva, øvre * ** * * * 0 ** ** - * ** ** Totalt for Skorva ** ** * * * ** *** *** *** *** *** ** ** * 4

7 Skorva (Hjartdal, Telemark). Rognlia Rogn Vålekåslia Bekkestulbekken Listulåsen Tvåliåsen Torvmyra Trytetjø 83 Listulmarka 3 Listul Skorva 1 Skårdal fjellet Brekkun en Espelia 568 Vollkåsåsen mN Vesleå Lonelien Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Deilda E134 Lonar Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Teigan 158 Eikemoen Kåsa Smedshus 2 Skårnes Steinsk mE mE

8 Bilder fra området Skorva Trang passasje, øvre del av kjerneområde 3. Foto: Jon T. Klepsland Gammel gråor-almeskog under Skårdal, kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Høyproduktiv granskog i oppløsningsfase på sedimenter langs Skorva like sør for Listul. Foto: Jon T. Klepsland Granskog i bledningsfase på elvesedimenter, kjerneområde 2. Foto: Jon T. Klepsland