BETONG Mangfold og muligheter

Transkript

1 PRØVESIDER Per Jahren BETONG Mangfold og muligheter

2 4.5 ANDRE BETONGVARER Betongvarer er et uttrykk som er egnet til å skape litt forvirring. Mange bruker dette uttrykket om all betong som produseres og ferdigherdes i fabrikk. Da bransjeforeningen for produsentene av prefabrikkert betong ble etablert i 1928, het den Sementvarefabrikkenes Prissammenslutning. Dette ble senere til Norges Cementvarefabrikkers Forbund, og så til Norges Betongvareprodusenters Forbund. I dag er det mer vanlig å skille mellom betongelementfabrikker og betongvarefabrikker. Betongelementer er større, ofte konstruktive komponenter, som oftest også armert. Det er imidlertid ikke noe klart skille. Et eksempel er trapper, som i mange land både produseres av såkalte elementfabrikker og av varefabrikker. De forskjellige varefabrikkene har etter hvert også fått sine spesialfelt, som for eksempel rørfabrikker, taksteinsfabrikker osv. Disse betegnelsene varierer sterkt fra land til land. En årsak er at bransjesamarbeidet varierer mellom landene. Noen ganger er fabrikkene samlet Illustrasjon av flere tusen år gammel blokkform fra Mesopotamia 4.5 ANDRE BETONGVARER 1

3 A-C. Muring, armering og istøping av forskalingsblokker 46 D. En lav mur med en mur blokk som leverandøren har kalt «Herregård» 46 A B C D i én organisasjon, mens man andre steder er mer fragmentert i relativt mange bransjesektorer. Eksempelvis i USA deler man også betongelementer i flere kategorier, for eksempel Architectural Precast Concrete og Structural Precast Concrete. De siste er igjen delt i Prestressed producers og Non-prestressed producers. Vi skal i denne publikasjonen ikke dvele for mye med de forskjellige varetypene i produksjonsteknisk henseende. Ideen er å vise mangfoldet i bruksområder. Derfor vil man kunne finne eksempler på både plasstøpt og prefabrikkert betong innen de bruksområdene som er nevnt. Av de mange bruksområdene er noen behandlet i dette hovedkapitlet og noen i de to neste kapitlene, kapittel 5 og 6. BLOKKER Kanskje den prefabrikkerte enkeltkomp on en ten i betongverdenen som utgjør det største enkeltproduktvolumet, er bygningsblokker. Blokker og blokkonstruksjoner er sannsynligvis også én av de 2 Betongboka

4 eldste bruksfunksjonene for betong. Blokker støpes i mange formater, men de fleste er nok i dag i et format som gir et rimelig løft for den som skal arbeide med dem. Produksjon av blokker er i utgangspunktet enkelt, men også her er mangfoldet stort fra mer primitive produksjonsmiljøer til de mer avanserte finner vi: bløtstøping i enkeltformer håndstøping av tørrstøpte blokker enkeltvis på et slags fallbord for vibrering eggleggermaskiner som legger et titalls blokker av gangen etter seg på en betongplate enkle blokkmaskiner som støper ut to til seks blokker av gangen under vibrering på en treplate, hvoretter platen videretransporteres til herding helautomatiske maskiner med roboter og herdekammer, som produserer blokker i tusentall pr. dag uten annen bemanning enn i kontrollrom, til vedlikehold og til lasting I volum av den totale betongproduksjon er det nok i den ikke-industrialiserte verden vi finner de høyeste tallene. Blokker finnes i en rekke former og utforminger. Selv om blokkene også benyttes til andre formål, er det muring av vegger i bygninger og murer som er de viktigste bruksområdene. Noen av blokkonstruksjonene er vertikalt bærende, noen er for muring av skillevegger, og noen som innfyll mellom søylene i søyle-/dekke- eller søyle-/bjelke-/dekke-konstruksjoner. Støttemurblokkene skal normalt også kunne ta last horisontalt. Noen bygningsblokker er utstyrt med luftkanaler og andre med isolasjon for å øke veggens isolasjonsevne. En annen mulighet på isolasjonssiden er bruk av lettbetongblokker, som for eksempel de populære Leca-blokkene. I tillegg finnes også kombinasjoner av disse variantene. Enda et alternativ er bruk av såkalte hulblokker eller forskalingsblokker. Disse finnes i en rekke va Betongblokker sykkel - verksted, Lhasa i Tibet, Kina For øvrig reklamerer leverandørene ofte med at utlegging er så enkelt at alle kan gjøre det ANDRE BETONGVARER 3

5 Motsatt side: Kreativiteten i mønsterutformingen er også stor også runde former er mulig 46 Støttemurblokk med «spitt-overflate» 46 rianter. Ved hjelp av armering og istøping kan man øke murens evne til å ta både vertikale og horisontale krefter. De typiske murblokkene brukes også til støttemurer, men oftere fortrekkes spesialformater og -utforminger. Vi tar med to eksempler. For øvrig henvises også til avsnittet om murer i kapittel 6 i boken. BELEGNINGSPRODUKTER Overgangen eller forskjellen mellom det som kalles en blokk og det som betegnes som belegningsstein, er ikke stor. Mangfoldet i varianter, farger og overflater for belegningsstein er stort, og det blir nærmest formidabelt hvis vi også inkluderer søsterproduktet heller. Vi tar med noen eksempler: Bruksområdene for belegningsstein er mange, fra offentlige, sterkt trafikkerte steder (belegningssteinen til slike arbeider kommer ofte levert i ferdige leggemoduler likt ett lag på pallen, slik at leggearbeidet skal gå effektivt) til parker og haver (steinene leveres i et stort mangfold av overflatestrukturer og farger) og videre til typiske veier og plasser og industriområder. (Disse steinene er tykkere, tåler store belastninger og har ofte et låsesystem som hindrer forskyvning.) Variasjonsmulighetene blir ikke mindre om vi forflytter oss til «søsterproduktet» heller. Belegningsstein på pall, klar for legging 46 Farget stein med strukturoverflate 46 4 Betongboka

6 4.5 ANDRE BETONGVARER 5

7 Til venstre: Grovslipt og stålkulebehandlet 46 Til høyre: En mer typisk støttemurblokk som kan ta noe større fyllingshøyder 46 Strukturert, stålkulebehandlet og impregnert med gyllen overflate («Sand») 46 Strukturert, stålkulebehandlet og impregnert («Lava») 46 6 Betongboka

8 Øverst til venstre: Utformingen finnes i mange varianter 46 Øverst nedenfor: Både grå og frilagte heller + en liten betongbenk 46 Nederst: Pigmentert helle 46 Det enkleste er en firkantet grå helle, som kan være dekorativ og tiltrekkende i seg selv. De vanligste helleformatene er 30 x 30, 40 x 40 og 50 x 50 cm. Samtidig lages rimelige tilpasningsformater. Større heller har en økende popularitet i det såkalte profesjonelle markedet. Plater på for eksempel 120 x 120 cm med tykkelse på tolv cm og noen ganger med stålforsterkning i hjørnene, har vært et viktig produkt i en rekke land og har vært benyttet både som midlertidige og permanente belegg i havner, industri- og lagerbygg, parkeringsplasser og liknende i over 40 år. Neste trinn i utviklingen er gjerne å frilegge tilslaget i hellene. Med de mange spennende steintypene som finnes, øker mangfoldet betydelig. Mangfoldet i muligheter øker når man begynner å blande overflatetypene. Etter hvert har produsenter og leverandører i forskjellige land virkelig sluppet fantasien løs, utnyttet betongmaterialets store muligheter, og utviklet en rekke overflatealternativer. Vi tar med noen eksempler fra leverandøren Asak miljøstein. I tillegg produseres en rekke typer av såkalte taktile heller, som benyttes som varslingsmønstre for å bedre sikkerheten for blinde og svaksynte i gatebildet. 4.5 ANDRE BETONGVARER 7

9 8 Betongboka

10 4.7 HAVNER OG KAIER Betong har vært benyttet i havner og kaier i flere tusen år. Her er noen eksempler: Det er hevdet at Julius Cæsar ( f.kr.) skal ha vært den første til å benytte pozzolanbetong ved bygging av Caligula-verftet i havnen i Pozzouli år f.kr. bygget Herodes havnebyen og havneanlegget Caesarea på kysten mellom Tel Aviv og Haifa. En viktig del av byggingen var bygging av store senkekasser i betong, som ble fløtet på plass og senere fylt med mer betong. Senkekassene, som var 14 x 7 meter i grunnflate og over 2,5 meter høye, benyttet romersk pozzolan-betong. 56 En artikkel i Concrete i 1980 refererer til artikler fra 1800-tallet fra The Royal Engineers i England og forteller om bruk av dampdrevne blande- og knuseverk ved produksjon av betong i Cork havn i Det fortelles også at selv om betong ikke var nevnt i Admiralitetets spesifikasjoner så sent som i 1867, forteller møter fra 1876 og 1880 at betong hadde befestet sin rett som selvstendig materiale. Østerrikeren Mikael Struckel, som i 1879 etterfulgte nordmannen Sindre Lekve som hovedlærer ved den polytekniske skolen i Helsinki, viser i sin lærebok i 1895 en illustrasjon av undervannsstøp ved havnearbeider Illustrasjon av undervannsstøp ved havnebygging HAVNER OG KAIER 9

11 Motsatt side: Småbåthavn med flytende betongpontonger, Strømstad, september 2011 Rørstøp etter August Gundersens metode for pilarer i kaier 61 Bryant Mather fortalte i et foredrag i 1999 at general Robert E. Lee drev undervannsstøp med rør (tremie) på 15 meters dyp ved bygging av havnen i Baltimore fra 1849 til 1852, og mente at dette var første gang dette var gjort i USA. 60 Det hører med til historien at nordmannen August Gundersen i 1910 tok ut norsk patent på «Method of Underwater Concrete Columns and the like» med rørstøping. 61 Denne «tremie»-metoden er i dag fremdeles særdeles viktig i havnebyggingsteknikk. Vi vet at havneutbygging og fyrvesenet langs Norskekysten var et viktig marked for de første norske sementfabrikkene. Norsk Havnevesen deltok i 1900 på verdensutstillingen i Paris med en rekke bilder. De samarbeidet med Christiania Portland Cementfabrik, som vant gullmedalje for sin sement på utstillingen. Regnskapsbøkene til CPC viser at det ble levert store partier med sement til Statens Havnevesen i I arbeidet med dette kapitlet har jeg fått betydelig hjelp fra havnespesialisten og -entusiasten Carl August Thoresen og hans fantastiske lærebok Port designer s handbook. 61 Mange av illustrasjonene er hentet nettopp fra denne boken. Havnebygging er et eget fagområde med betydelige og fascinerende utfordringer. Konstruksjonene har spesielle utfordringer i sterkt variable topografiske, geologiske og klimatekniske utfordringer, avhengig av hvor konstruksjonene skal bygges. I tillegg vil man oppleve sterkt varierende horisontale og vertikale belastninger på konstruksjonene, avhengig av skipstyper og størrelse samt vind- og strømforhold. Om ikke dette ikke var nok, er selvsagt bestandighetsutfordringene på betongen store i det maritime miljøet. Østre molo, Vardø havn, bygget Bilde fra sementmuseet på Slemmestad 10 Betongboka

12 4.7 HAVNER OG KAIER 11

13 Mongstad oljeterminal, en av Europas største. Foto: Øyvind Hagen, Statoil 61 En moderne containerterminal, Osaka, Japan Betongboka

14 Kaien kan være bygget opp av bjelker på peler og deretter prefabrikkerte dekkeplater på bjelkene. Toppdekket støpes så på de prefabrikkerte platene. Her er dekkeplatene i ferd med å bli montert 61 Til venstre: Et alternativ for søyleproduksjon er prefabrikkert søyleforskaling og armering som heises på plass og deretter utstøpes med for eksempel rørstøp. 61 Til høyre: Andre ganger lages store kombinerte bjelke/ dekkeplater direkte på pelene. I dette tilfellet er elementene 400 kn. 61 I dette lille avsnittet kan vi bare gi et lite gløtt inn i dette store bruks- og fagområdet. For spesielt interesserte anbefaler jeg sterkt boken til C.A. Thoresen. 61 Havner og kaier spenner i sitt mangfold fra enkle småbåthavner til store terminaler med anløp av de største fartøyene på havene. Thoresen forteller i sin bok at av de 20 største containerterminalene i verden finner vi sju i Kina, tre i USA, fem andre steder i Asia og tre i Europa. Verdens største i tonnasjeanløp er i Singapore. 61 I den myriaden av forskjellige kailøsninger som finnes, skiller man gjerne mellom massivkaier og åpne kaier prosent av norske kaier er åpne kaier. For de åpne kaiene finnes mange konstruksjonsprinsipper (se også bildene fra Tjuvholmen i kapittelet foran). Det er ikke bare i selve i kaikonstruksjonen at betong utnyttes. Enkelte ganger må bunnen sikres mot erosjon. Et alternativ er bruk av tekstilmatter fylt med betong som føyer seg etter bunnens beskaffenhet. 4.7 HAVNER OG KAIER 13

15 Over og motsatt side: Bruk av tekstilmatter med betong. Color Lines fergeterminal Strømstad Massivkaien kan for eksempel være bygget av store betongblokker 61 Massivkaier og åpne kaier Betongboka

16 4.7 HAVNER OG KAIER 15

17 16 Betongboka

18 5.6 SKULPTURER Med sine formbarhetsegenskaper synes betong å være et ideelt materiale i en kunstners hender. I dette lille avsnittet vil vi verken gi analyse eller oversikt, men forsøker igjen å minne om mangfold og muligheter: til de litt større fra de små statuetter Til venstre: Kraften gjennom mennesket, 28 cm statuett laget av Boge Berg Til høyre: Oberon, også av Boge Berg, er 450 cm høy og står foran Rådhuset i Ålesund. Foto: Vemund Nils Årskog 5.6 SKULPTURER 17

19 til de store landskapskulturer Fjellskulptur i Baimai Spring Park i Shandongprovinsen i Kina og figurative muligheter Eksemplene er mange gjennom betonghistorien: Fra keiserlig gravplass i Shenyang Liaoningprovinsen i Kina Til venstre: Og enda et kinesisk alternativ fra Guilin Til høyre: Denne statuetten av engelen/profeten Samuel som barn er signet J. Aspdin og er med stor sannsynlighet en av de første laget i Portlandsement-betong. Den er laget av James Aspdin, eldste sønn av Portlandsementens far, Joseph Aspdin, antagelig på midten av 1800-tallet. 18 Betongboka

20 James Aspdin er langt fra den eneste betongpersonligheten som har utnyttet materiale i kunstnerisk henseende. Vi har tatt med et eksempel fra betongjournalisten, betonghistorikeren og altmuligmannen Fridthjof Gartmann, som lagde denne bysten av sin bestemor. La oss også ta med et sementhistorisk klenodium til: Arne Durbans skulptur av sementarbeideren, som står foran Cementmuseet, på sjøsiden av den gamle sekkefabrikken ved den nedlagte sementfabrikken på Slemmestad. Vi tar med nok en skulptur fra sementmiljøet: Norcem-maskoten Gaute, og designet av Lisbeth Tellvik. Formen er laget av Helena von Bergen, og den er produsert av Norcem. 85 Nevnes bør vel også de titusener av betongskulpturer som masseproduseres hver eneste dag og som finner sin plass i private hager og innkjørsler. Som et eksempel har vi tatt med en delfin fra det som annonseres på Internett. En av det 20. århundres mest kjente kunstnere, Pablo Picasso, har utført en rekke arbeider i betong i samarbeide med den norske skulptøren Carl Nesjar. Mesteparten av informasjonen nedenfor er hentet fra boken Picasso s Concrete Scultptures av Sally Faiweather,86 som hun skrev etter lange samtaler med Nesjar i Oslo i januar Carl Nesjar møtte Picasso i Frankrike i 1957, noe som førte til et usedvanlig produktivt samarbeide fram til Pablo Picasso døde 16 år senere. Da de møttes, var Picasso 76 år og Nesjar 37, men de Journalisten og betonghistorikeren Frithjof Gartmann lagde denne skulpturen av sin bestemor 84 Til venstre; Arne Durbans Sementarbeideren foran Cementmuseet på Slemmestad Inskripsjonen på sementsekken er enda leselig etter mange tiår i et barskt klima Til høyre: Gaute. Foto: Nina Reistad Foto AS 5.6 SKULPTURER 19

21 Item number på Gavlen på regjeringsbygget i Oslo fant tydeligs hverandre i entusiasmen for bruken av betongmaterialet. Nesjar var i Frankrike, blant annet med oppdrag fra foreningen Aktuell Kunst, hvor han skulle spørre Picasso, som første utlending, om han ville lage et trykk for utgivelse av foreningen. Selv om betalingen var mager honorar som de øvrige kunstnerne + 2,80 dollar for hvert av de 250 trykkene, svarte Picasso positivt på henvendelsen. Nesjar hadde en tid arbeidet og eksperimentert med relieffer i betong. Teknikken var basert på formstrukturering og sandblåsing. Nesjars teknikk hadde egentlig sitt grunnlag fra naturbetongteknikken utviklet av arkitekten Erling Viksjø og ingeniøren Sverre Jystad. Under dette første møtet hadde Nesjar med seg bilder av det han arbeidet med. Picasso ble entusiastisk over dette, og det ble avtalt videre samarbeide og møter. En av årsakene til Picassos interesse var at han tidligere ikke hadde funnet noe materiale eller teknikk hvor han kunne utforme store monumentale arbeider. Carl Nesjar samarbeidet med arkitekt Viksjø, som hadde vunnet arkitektkonkurransen om Regjeringsbygget i Oslo, som var i ferd med å bli realisert. Picasso lagde fire tegninger av relieffer som Nesjar skulle forsøke å utforme, og som skulle godkjennes etterpå. Nesjar var misfornøyd med resultatet av relieffet Fiskerne, og startet som avtalt med å sandblåse det vekk. Enkelte av møblene i huset var imidlertid allerede kommet på plass, og støvutviklingen medførte at byggherren innførte stoppordre. Viksjø mente at relieffet var ok, og ville heller ikke akseptere noen tildekking. Han mente at det var bra at man viste at det ble eksperimentert. Den første friskulpturen ble laget ved Viksjøs sommerhus i Larvik i Til denne ble det benyttet larvikitt, noe som har blitt nyttet med hell i flere av Picassos og Nesjars arbeider i ettertid. Etter dette ble det utført flere skulpturer i Sverige, blant annet de berømte fire statuene som former Frokost i det grønne ( ). Disse ble 20 Betongboka

22 Til venstre: Picassos totem Kvinnehode, som ble laget i 1965 og står ved Vänern utenfor Kristinehamn i Sverige, ble sågar frimerkebilde i Til høyre: Kvinnehode, Figaro Park, Halmstad Nederst til venstre: Sylvette, New York University 1968 (Sylvettemotivet er også benyttet andre steder, blant annet i Rotterdam i 1970) laget i Larvik og deretter transportert til Moderna Museet i Stockholm. Det er mulig at de på veien hadde en stopp i Oslo for visning på en betongskulpturutstilling. Gartmann viser i alle fall i sin bok Cement i Norge 100 år et bilde av en av statuene og sier at den ble utlånt fra Modena Museet til Oslo på 1960-tallet. Skulpturene på Moderna Museet ble suksess i den forstand at det også kom bestilling i 1965 til kunstmuseet Lousianna i Humlebæk i Danmark. Samarbeidet mellom Picasso og Nesjar førte til en lang rekke skulpturer i en rekke land. I tillegg til de nevnte blant annet i Frankrike, Israel, Spania og USA. Carl Nesjar ble utnevnt til æresborger av sin hjemby Larvik i 2001, og nesten 91 år gammel ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i Vi tar også med et eksempel fra University of Wisconsin i Milwaukee. I forbindelse med en større internasjonal betongkonferanse i 1995 avduket man en skulptur av kunstneren Narenda Patel fra Milwaukee. Skulpturen er utført i en betong med stort flyveaskeinnhold. En av skulpturene i Frokost i det grønne fotografert i Oslo på 1960-tallet. 5.6 SKULPTURER 21

23 22 Betongboka

24 Motsatt side: Skulptur av Narendra Patel, avduket juni 1995 ved University of Wisconsin i Milwaukee. Foto: Irene de Venecia Til venstre: Hvit brud Helena von Bergen Nederst til venstre: The Death of Love For å understreke mangfoldet tar vi med et litt morbid eksempel fra en park i Thailand laget av den laotiske kunstneren Boun Leua Sourirat. 87 Som et avslutningseksempel på mangfoldet på skulptursiden tar vi med Helena von Bergens Hvit brud fra På bildet er bruden ute i det grønne, men til daglig befinner hun seg inne, foran kantinen i Norcems kontorer på Lysaker. Skulpturen er etter mitt syn et eksempel på en nesten genial forståelse og utnyttelse av betong som materiale. Ikke bare formbarheten, men også utnyttelse av overflatemulighetene til en struktur og fargetone som gir brokadeillusjon i kjølestoffet, og ikke i minst likevel evnen til å bevare den naturlige enkelheten i betongstrukturen. 5.6 SKULPTURER 23