Klimaprofil Finnmark Naturfare og planlegging. Norges vassdrags- og energidirektorat Eva Forsgren RN Karasjok

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaprofil Finnmark Naturfare og planlegging. Norges vassdrags- og energidirektorat Eva Forsgren RN Karasjok"

Transkript

1 Klimaprofil Finnmark Naturfare og planlegging Eva Forsgren RN Karasjok

2 Kort om NVEs rolle Tema idag Klima i Finnmark frem til 2100 Konsekvenser for skred- og flomfare? Hensyn til naturfare i arealplaner. Ulik utgangspunkt

3

4 Norges vassdrag- og energidirektorat NVE Forvalter vann- og energiressurser Leder nasjonal kraftforsyningsberedskap Nasjonalt ansvar for forebygging mot flom- og skredulykker 22 stk på kontoret i Narvik 2 distriktsing. i Alta og Bardu 7 stk i NVE Anlegg, Saltdal - Tana okt. 2016

5 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjon Skred - Kvikkleire Vassdrag miljø/allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg RN to st. arealplan/byggesak 5

6 Naturfare i NVE - flom og skred Aktsomhets- og farekart Ikke bygge seg inn i nye problemer Eksisterende bebyggelse og infrastruktur 6

7 NVEs beredskap ved flom og skred NVE er ikke kriseeier Kommunen er beredskapsansvarlig Politiet redningsansvarlig Fylkesmannen samordner NVEs bidrag er Å være varslingsinstans Å være rådgiver Å være bistandsyter Å være koordinator

8 8

9 Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix 9 Foto: Erling Briksdal

10

11 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT 11

12 Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell Regional klimamodell Skalering og korrigering av nedbør og temperatur Hydrologisk modell for Norge Temperatu r, nedbør, flom og vannføring, skred, havnivå i Norge

13 Klimaprofil for Finnmark Forventede klimaendringer i Finnmark fra

14 Norge blir varmere Observasjoner relativt til Scenarioer : Høyt Middels RCP2.6 Lavt 4,5 o C 2,7 o C 1,6 o C Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 5,5 o C (mest på vidda) Vinter: 6,5 o C Sommer: 5,0 o C 14

15 NRK Finnmark

16 Norge blir våtere Observasjoner Middels Høyt relativt til % + 8 % Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 20 % Vinter: 5 % Vår: 25 % Sommer: 15% i vest, 25 % vidda Høst: 20 % (mer på vidda) 16

17 Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Inntil videre foreslås det et klimapåslag på 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer Notodden Foto: Janicke Simonsen 17

18

19 Snøsesongen blir kortere 2100: Snøen vil bli nesten borte i lavtliggende områder (med dagens utslippskurs), mens det i høyfjellet kan bli større snømengder. 3 4 måneder kortere Foto: Ingjerd Haddeland, NVE 19

20 Vekstsesongen blir lengre fra til måneder lengre 20

21 Vinter Vår Endring i vannføring Finnmark Hele året: økning Vinter: økning Vår: økning Sommer: reduksjon Høst: økning Sommer Høst 21

22 Forventer økt naturfare Foto Andre Taurisano NVE

23 Målselv kommune 2012

24 Flommene blir større her og mindre der Det anbefales et klimapåslag på 20 % der det i dag er regnflom i mindre, bratte vassdrag I store vassdrag der årets største flom er en snøsmelteflom er det ikke behov for klimapåslag. 24

25 Flomsonekart (klimapåslag behøves ikke) Altavassdraget flomsonekart Alta, flomsonekart Masi, flomsonekart Kautokeino Neidenvassdraget flomsonekart Skoltefossen Tanavassdraget flomsonekart Karasjok, flomsonekart Bonakas, flomsonekart Seida, flomsonekart Polmak 25

26

27 Havnivåstigning og stormflo - øker Landheving Havnivåendring (a) (b) (c) Klimapåslag: 78 cm (Gamvik) 60 cm (Sør-Varanger) mm/år DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo mm/yr m/100 år 27

28 Breer og permafrost frem mot 2100 Det kan forventes at mer enn 90 prosent av alle breene i Norge smelter vekk og at prosent av brearealet i Norge forsvinner innen 2100 (Nesje m.fl.,klima i Norge 2100) Langfjordjøkeln 171 meter Permafrosten er tiner mange steder

29 Isgang små endringer Isoppstuving og lokale oversvømmelser. ved innsnevringer eks. Tana (Storfossen). De største oversvømmelsene i Karasjok var forårsaket av Isgang. Hyppige skifter mellom mildvær og kulde - isen kan komme og gå flere ganger i løpet av en vinter Sone med isgang i nye områderfoto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

30 Skred i fremtidens klima Finnmark Kvikkleire usikkert Økt erosjon pga større flommer - kan utløse flere kvikkleireskred - Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE Lakselva- Porsanger

31 Skred i fremtidens klima Nord Norge Fremtidens klima - Skred 37 mm nedbør-2 timmer Lyngen skred på 45 minutter.

32 Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: økt vanntrykk- økt hyppighet / ikke utbredelse Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

33 Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Langsiktige geologiske prosesser- Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

34 Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Snøskred: kort sikt økt skredfare Ikke økt hyppighet eller størrelse av store sjeldne snøskred Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

35

36

37

38 Skred i fremtidens klima Finmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Snøskred: kort sikt økt skredfare Ikke økt hyppighet eller størrelse - store sjeldne snøskred Økt hyppighet av skred knyttet til nedbør: jord-, flom- og sørpeskred Økt hyppighet av skred knyttet til økt temp: våte snøskred og sørpeskred Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE Men..

39 Skred i fremtidens klima Finmark Men Flere skred - ikke større omfang Unntatt sørpeskred med høyt vanninnhold - svært slakt terreng Sjekk skredvifter og hold avstand til vassdrag Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

40 Klimaprofil Finnmark sammendrag

41 Oppsummering av Klimaprofil Finnmark Kommunene må særlig forberede seg på: Utfordringer med overvann Flere og større regnflommer Økt stormflonivå Fler jord- flom og sørpeskred Isgang i Tanaelva Foto: NVE/Knut Hoseth klimaservicesenter.no 41

42 Oppsummering Dagens aktsomhetskart og retningslinjer er tilstrekkelige Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende flomverdier % øking Planlegg for ekstremsituasjoner eks. avledning av overvann

43 Dagen klima og retningslinjer Vestlandsforskning viser at 7 av 8 naturskadehendelser på Vestlandet kunne ha vært forhindret hvis kommunene hadde fulgt dagens regelverk Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

44 Retningslinjer og veiledere til arealplanleggingen

45 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken

46 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig

47 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar Synliggjør begrunnelsene i KU/ROS Styr helst unna flom- og skredutsatte områder Hvis ikke planbestemmelser om risikoreduserende tiltak

48 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar Synliggjør begrunnelsene i KU/ROS Styr helst unna flom- og skredutsatte områder Hvis ikke planbestemmelser om risikoreduserende tiltak Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 og TEK10 er førende for plan

49 25. okt Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? 49

50 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer 25. okt Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. 50

51 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer 25. okt Kommuneplan: Kan det være fare? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at fare i iht. PBL 28-1 og TEK 10 er ivaretatt. 51

52 Kartfesting av naturfare avgjørende Naturfare på to nivåer Aktsomhetskart Potensiell fare - Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen innhenter

53 Naturfare på to nivåer Aktsomhetskart Potensiell fare - Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen innhenter Faresonekart Reell fare Sannsynligheter (TEK) 1/100, 1/1000, 1/5000 I hovedsak Reguleringsplan Utført av fagkyndig

54 Aktsomhetskart jord-, flom- og sørpeskred

55 Og noen Faresonekart jord-, flom- og sørpeskred

56 Aktsomhetskart for steinsprang Landsdekkende Kun GISanalyse

57 Aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetskart for snøskred Landsdekkende Kun GISanalyse Reell fare må avklaras på neste plannivå

58 Aktsomhetskart for jord- og flomskred Små og mellomstore jordog flomskred I noen grad sørpeskred Basert på forenklet løsmassekart og tidligere geomorfologisk aktivitet Ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse

59 Aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI) Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart

60 Aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI) Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart Brukes sammen med jord- og flomskred

61 Skredfarevurdering til arealplan Hvor trykker skoen? Ofte lite konkret vurdering av potensiell fare Utsatt vurdering av reell fare til byggesak Varierende kvalitet på fareutredninger Konklusjoner fra ROS analyse og fareutredninger ikke fulgt opp i plan 61

62 NVE har utviklet en prosedyreskildring med 2 rapportmaler Trinnvis metode for å dokumentere skredfare i bratt terreng i samband med planarbeid. Tydeliggjør når geofaglig kompetanse må in for kartlegging

63 FLYTSKJEMA VURDERING OG KARTLEGGING AV SKREDFARE I BRATT TERRENG, AREALPLAN Aktør Trinn Kommune/plankonsulent 1. Kan skredfare utelukkast? Rapportmal 1 JA Skredfare er avklart. NEI Geofagleg kompetanse 2. Er skredfaren reell? Rapportmal 2 NEI Skredfare er avklart. Geofagleg kompetanse JA 3. Faresonekartlegging Rapportmal 2 STYRE UTBYGGING TIL SIKRE AREAL TILRÅDD Skredfare er avklart. IKKJE TILRÅDD BYGGE UT I FARESONE Geofagleg kompetanse 4. Forprosjekt sikringstiltak Fareområde etter sikring 63

64 Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng 64

65 Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng 65

66 Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng 66

67 FLYTSKJEMA VURDERING OG KARTLEGGING AV SKREDFARE I BRATT TERRENG, AREALPLAN Aktør Trinn Kommune/plankonsulent 1. Kan skredfare utelukkast? Rapportmal 1 JA Skredfare er avklart. NEI Geofagleg kompetanse 2. Er skredfaren reell? Rapportmal 2 NEI Skredfare er avklart. Geofagleg kompetanse JA 3. Faresonekartlegging Rapportmal 2 STYRE UTBYGGING TIL SIKRE AREAL TILRÅDD Skredfare er avklart. IKKJE TILRÅDD BYGGE UT I FARESONE Geofagleg kompetanse 4. Forprosjekt sikringstiltak Fareområde etter sikring 67

68

69 Nasjonal faresonekartlegging (kommuneplan og reguleringsplan) Flere områder i Loppa og Hammerfest Deler av Nordkapp 2017

70 Skredhendelser I stort sett ved veier

71 ROS Ikke fare for kvikkleire!!!! Advarsel Få områder kvikkleirekartlagt nasjonalt Finnmark - Alta Hva er vurdert: Store skred Kvartærgeologiske kart Terrengforhold Enkle grunnundersøkelser

72 25. okt Kvikkleire er leira avsatt under marin grense Referanse: Jansen, I. J. (1980): Telemark, Øvre Bø. Jordartskart BST

73 Eksempel på aktsomhetskart grunnforhold Løsmassekart Sørfold kommune

74 Hvor i Finnmark kan det være KL?

75 Hva gjør du hvis du som saksbehandler i en kommune (eller konsulent) skal vurdere om det er fare for kvikkleireskred i et område? Prosedyre for identifisering og avgrensing av fare for kvikkleireskred Tiltakskategorier (K0, K1 K4)

76 Geoteknisk vurdering 1. Hvor nøyaktig skal vurderingen være? Plan - byggesak 2. Undersøk om tiltaket ligger under Marin grense MG

77 Geoteknisk vurdering 3. Avgrens område med marine avsetninger Viktigst verktøy : Kvartærgeologiske kart samt eksisterende grunnundersøkelser NB Marine leire kan være overdekket av andre avsetninger som : Myr Elveavsetning Strandavsetninger Randmoremer Fyllmasser

78 Geoteknisk vurdering marine avsetninger Løsmassekart Kvikkleire faregradskart Sørfold kommune

79 Geoteknisk vurdering eksisterende kunnskap kvikkleiresoner 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Eksisterende nasjonal/regional kvikkleirekartlegging? wer/?viewer=nveatlas Andre eksisterende geotekniske undersøkelser i området?

80 Geoteknisk vurdering - Terrengkriterier 5. Avgrens aktsomhetsområder - fare for områdeskred Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5 m I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/fot marbakke. Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/marbakke/bunn ravine.

81 Hva nå? Trinn 1-5 kan ofte kommunen vurdere selv ved planbehandling. Hvis man utfra trinn 1-5 vurderer at planen ligger på marine avsetninger og det utfra terrengkriterier kan utløse eller ligge i utløpssonen for skred må tiltakshaver bestille en vurdering/utredning av geoteknikker. Før de etterfølgende trinnene ( 6-10)kreves fagkompetanse

82 Kvikkleire er ikke byggestopp!! MEN Man må kjenne til faren og ta hensyn

83 Kvikkleire - områdestabilitet Områdestabilitet Supplerende undersøkelser: Avgrenser ofte sonen

84 Flomsonekart Tromsdalen Faresonekart - kan brukes direkte i reguleringsplan

85 Trond Blomlie NVE

86 Potensiell flomfare Kartanalyse og befaring Lokalkunnskap om historiske hendelser og observasjoner Min. 20 m på hver side av bekker m på hver side av elver

87

88 Fare - små bratte vassdrag Buffer på min 20 meter til små vassdrag Rettleiar som omhandler: Kartlegging av flaumfare i bekker Sjekk alternative vannveier og vifter

89 Flom- o sørpeskred kan gå lengre ut enn skredkartene sjekk skredvifter Rånvassbotn, 20. mai 2010

90 Bruk : Faktaark for å finne skredvifte i ROS for utbyggingsområder

91 Sjekk skredvifter Finn vannveier Se etter vifteformer Avgrens vifta

92

93

94 Forsikringsselskapene kan nekte forsikring til nye bygg som oppføres i dokumentert flom- eller rasutsatte områder.

95 EROSJON Alle elve- og bekkestrekninger som går gjennom løsmasser Flom/erosjon og isgang ofte samme aktsomhetsområde

96 Erosjon - Sikringstiltak

97 Elva trenger plass - Elvekorridor? Elvekorridor Landbruk Flommark Elv Flommark Sikring her? Sikring her? Dagens sikring okt.

98 OBS! Bruer, kulverter og kritiske punkt Fare for nye løp i bratte masseførende vassdrag Redusert infiltrering - økt overvann Klimaendringer større og hyppigere flommer i små vassdrag Erosjon og massetransport Bruk driftskompetansen i kommunen..de vet mye.. Foto: NVE

99 Ikke glem andre tiltak Fare for løsmasseskred ved bygging av skogsveger og andre landbrukstiltak

100 Lopp

101 Dette var forslag til kartlegging av naturfare Nå begynner jobben med å : styre arealbruken og innarbeide hensyn til flom- og skredfare i arealplanen..

102 Fra kunnskap til plan - Flom Flom i Kirkesdalen, Juli 2012, Foto: Heidi Bjerknes

103 Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 103

104 Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 3. Sikre mot flom 104

105 Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 3. Sikre mot flom 4. Dimensjonere og tilpasse byggverk slik at det tåler flom 105

106 Fra kunnskap til plan trygt mot skred Best Mulig 106

107 Korleis oppnå tryggleik mot skred Døme på sikringstiltak Leievoll, skredvoll Steinsprangnett Snøskredførebygging Bolting og rensk Krev vedlikehald Kva har desse til felles? 107

108 Utredning av sikringstiltak - reguleringsplan Fagkyndig utredning av sikringstiltaket med tanke på Behov for areal til sikringstiltaket Realistisk? teknisk, økonomisk og miljømessig akseptabelt Oppnår man tilstrekkelig trygghet for planlagt utbygging Faresonekart etter sikring viser hva som kan reguleres til utbygging 108

109 Fra kunnskap til plan - Kvikkleire Aktsomhetsområdene kommuneplanens arealdel kan avgrenses etter følgende alternativ med økende grad av presisjon : Alle områder under marin grense Områder med marine avsetninger Områder med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred Faresoner avgrenset på grunnlag av terrenganalyser og grunnundersøkelser utført av geoteknisk fagkyndig. Vurdering av fare for Kvikkleire skal utføres seinest på siste plannivå. For eldre planer gjelder fortsatt PBL 28-1 og TEK 10

110 Kommuneplanens arealdel eksempel på bestemmelse Generell bestemmelse marine avsetninger I områder under marin grense der kvikkleirefaren ikke er utredet, må det ved utarbeidelse av reguleringsplaner og for søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten dokumenteres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres

111 Oppsummering Naturfare i kommuneplan potensiell fare Styr ny utbygging til trygge areal Fareområde vises som hensynssone Synligjør fare i planen Vilkår Sette krav om vurdering av reell fare, og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet i alle plan og byggesaker Generelle føresegner Eks byggegrense til bekk/elv Eks krav til geoteknisk fagkyndig vurdering under marin grense 111

112 Naturfare i reguleringsplan Styre utbygging til trygge areal Fareområde skal alltid vises med hensynssone Synliggjør fare i planen Vilkår Kilde: Miljøverndepartementet april

113 Naturfare i reguleringsplan forts. Krav om fagkyndig Dokumentasjon på tilstrekkelig tryggleik Plankrav Sikringstiltaka omfatta av planområdet Sikringstiltaka innarbeidd i planen/i samsvar med planen Ev restriksjoner på bruk 113

114 Særskilt om utbygging langs vassdrag Gi vassdraget plass Erosjonssikring og vrl 11 Oppfylling og flomforbygging kan gi konsekvenser Unngå bekkelukking Inngrep i vassdrag må vurderes etter vannressursloven Porsanger

115 25. okt Hensynssoner og innsigelse Sektormyndigheter kan kreve at sikkerheten ivaretas. Dersom kommunen ikke markerer aktsomhetsområder som hensynssoner på kommuneplankartet, må den vise hvordan hensynet til fare er ivaretatt på annen måte. Kommuneplannivå: Fareområder bør markeres som hensynssoner når de berører byggeområder. Vi anbefaler at det gjøres for LNF områder som åpner for spredt bebyggelse. Reguleringsplan: Fareområder skal markeres som hensynssoner For faretyper som det er vanskelig avgrense geografisk kan det gis generelle bestemmelser eks. kvikkleire 115

116 Eksisterande byggverk innanfor faresone Ikke der det er Kvikkleire Eksisterande byggverk innafor faresona kan brukast som før Vanleg vedlikehald kan utførast Kommunen kan på visse vilkår gi løyve til bruksendring/ombygging/rehabilitering for å sikre at funksjonalitet blir tatt i vare (PBL 31-2). Uforholdsmessig store kostnader med å oppfylle tekniske krav Forsvarleg ikkje redusert persontryggleik Naudsynt for hensiktsmessig bruk 116

117 Eksisterande byggverk innanfor faresone Utviding, bruksendring og ombygging med inntil 50 m 2 i byggets levetid høyrer til S1 Ikkje ny brukseining Liten konsekvens for persontryggleik Ikkje kvikkleire Ikkje dersom konsekvens av skred er særleg stor Oppbygging etter brann og annan skade reglar for nybygg gjeld 117

118 Viktige verktyg og nyttig info NVE retningsline 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» NVE rettleiar 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Sjekkliste for reguleringsplan, NVE tema. 118

119 Viktige verkty og nyttig info NVE retningsline 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» NVE rettleiar 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Sjekkliste for reguleringsplan, NVE tema. «Skogsveger og skredfare veileder» 119

120 120

121 Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap

122 Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap. 7 Temarettleiar om utbygging i fareområde 122

123 Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap. 7 (DIBK) Temarettleiar om utbygging i fareområde (DIBK) Ny rettleiar om Havnivåstiging og stormflo (DSB) 123

124 Klimaprosjekt Troms: Klimahjelperen - Veileder for å ivareta hensynet til et endret klima Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå? Hvordan det kan gjøres? Konkrete eksempler Tema: Havnivåstigning og stormflo Skred Flom Overvann Koblingen mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS

125 Takk for meg Fjellvalmue Manndalselva, Gunnar Kristiansen NVE

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata v. Eva Forsgren RN Lødingen 4.10.2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs

Detaljer

Sjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan ivareta flom- og skredfare i arealplanleggingen Torleiv Yli Myre NVE, Region Øst Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 29.11.2017 Flom- og skredfare i arealplanlegging

Detaljer

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Klimaprofil Sør-Trøndelag Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Detaljer

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima

Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima Heidi Mathea Henriksen Region sør Villere, våtere, vakrere.. Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare

Detaljer

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017 Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017 Agenda Felles mål føre var - robust Nasjonale og vesentlige regionale interesser Skredrapporter Flomskader er menneskeskapte

Detaljer

NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, 02.12.2015 Bedre føre var enn etter snar Arealplanlegging Sikring Foto: NGI

Detaljer

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning Fagsamling for planleggere i Aust- og Vest-Agder 29. november Lars Ove Gidske, Turid Bakken Pedersen Region

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanlegging NVEs rolle som nasjonal myndighet for forebygging av

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av NVEs DOK-data? Lars Ove Gidske Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør NVEs organisasjon 3 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartverk

Detaljer

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.

Detaljer

Nves rolle i som høringsinstans for arealplaner

Nves rolle i som høringsinstans for arealplaner Seminar om samordning av statlige og regionale myndigheter Nves rolle i som høringsinstans for arealplaner Eva Forsgren Sommerøy november 2013 Direktorat under olje- og energidepartementet Energi, vassdrag

Detaljer

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen Arealplanlegging i skredfarlige områder Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje

Detaljer

Fremtidsklima i Trøndelag

Fremtidsklima i Trøndelag Fremtidsklima i Trøndelag Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Presentasjon under Rørossamlingen 19-20.10.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Ole Falk Frederiksen SAKSBEHANDLER

Detaljer

Skred og flom i arealplanleggingen

Skred og flom i arealplanleggingen Skred og flom i arealplanleggingen Kvam 2011 1 Kari Øvrelid, Regionsjef, NVE 25.11.2016 Dette er framtida vi må arealplanlegge for 2 Vær eller klima? 3 Planlagt og omsøkt iht. regelverket? Lyngseide 2010

Detaljer

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016

Detaljer

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid: Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan. Grunnlagsmateriale Vårt grunnlagsmateriale består av følgende dokumenter: NGU, Løsmassekart Skrednett, Kvikkleirekart NVE Veileder nr. 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Grunnforhold I følge løsmassekartet

Detaljer

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Presentasjon på SAMPLAN samling i Tromsø 2. Juni 2016 Marie-Fleurine Olsen Fylkesmannen i Troms Stormflo, Nordsjeteen Tromsø

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:

Detaljer

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill Notat, dato 28.03.2017, revidert 26.04.17 Sjekkliste for avklaring om kvikkleireskred Jf. veileder 7/2014 4.3 reguleringsplaner og 10 punkter i 4.5 Systematisk gjennomgang av punkter i veilederen. 1. plannivå

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

NVEs uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel Vågan kommune

NVEs uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel Vågan kommune Fylkesmannen i Nordland Statens Hus 8002 BODØ Vår dato: 05.10.2016 Vår ref.: 201304863-6 Arkiv: 323 Deres dato: 23.06.2016 Deres ref.: 16/8959 Saksbehandler: Eva Forsgren 22959616/efor@nve.no 1 NVEs uttalelse

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet Sammendrag/konklusjon Det er tenkt å etablere en kulvert under dagens jernbanetrase for å forbinde Hans Egedes vei og Marcus Thranes vei, i Lørenskog

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Bruk av ROS i klimatilpassingsarbeidet tilnærmingar og verktøy Toralf Otnes NVE Region Vest Regiontenesta 5 regionkontor Driv registrering og kartlegging Planlegg

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Reguleringsplanlegging og utfordringer til naturfare. Skredutsatte områder

Reguleringsplanlegging og utfordringer til naturfare. Skredutsatte områder Reguleringsplanlegging og utfordringer til naturfare. Skredutsatte områder Kurt Krutnes Landskapsarkitekt Byutvikling Tromsø kommune Tromsø kommune By- og landkommune Areal: 2557 km2 Kystlinje: 1248 km

Detaljer

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE Arealplanlegging i kvikkleireområder Trude Nyheim NVE Krysningslinjen for kvikkleire - JBV og NVE JBV har mange utbygginger i kvikkleireområder. Ved potensiell kvikkleireskredfare krever TEK10 utredning

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker Sunndalsøra 29.september 2009 Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge NVEs oppdrag Regjeringen foreslo følgende i St.meld.nr.22

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til antatt berg varierer fra 8,1 til 23,2 m i borpunktene. Ellers indikerer totalsonderingene bløte til middels faste masser med delvis jevn bormotstand i

Detaljer

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Eksempler Eks. 1 Reguleringsplan for boligområde Fra den innledende geotekniske vurderingen: «De orienterende grunnundersøkelsene tyder på sensitive masser

Detaljer

Noregs vassdragsog energidirektorat

Noregs vassdragsog energidirektorat Noregs vassdragsog energidirektorat Klimaedringar og handtering av flaum- og skredfare i arealplanlegginga Toralf Otnes NVE Region Vest Disposisjon Om NVE og vår rolle i arealplanarbeidet NVE sitt arbeid

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Arealplanlegging og klimaendringar Toralf Otnes NVE region vest Disposisjon Vår rolle i planarbeidet NVE retningsline 2/2011 Praktisk om vår praksis naturfare og arealplanbehandling

Detaljer

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til berg varierer fra 9,4m til 21,2m i borpunktene. Fyllmassene i toppen varierer fra ca. 0,5m til ca. 1,2m dybde. Ellers indikerer sonderingene relativt

Detaljer

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Presentasjon ved Klimakurs Agder 14.03.2017 Del I: Storskala klimaendringer

Detaljer

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering Til: Fra: Steinkjer kommune / v. Jon Birger Johnsen Norconsult v/henning Tiarks Dato 2017-08-30 Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering 1. Innledning På oppdrag fra Steinkjer kommune / v.

Detaljer

Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. NVEs oppgaver 3. Hva skal vi tilpasse oss? Flom Skred Foto: Thomas Stratenwerth 4. Hvordan skal

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Grunnforhold. i Hemmingsjordlia boligfelt (Saksnummer 11/959)

Grunnforhold. i Hemmingsjordlia boligfelt (Saksnummer 11/959) Grunnforhold i Hemmingsjordlia boligfelt (Saksnummer 11/959) Denne utredningen for grunnforhold for Hemmingsjordlia boligfelt er basert på NVE veilederen «Sikkerhet mot kvikkleireskred». For å kunne vurdere

Detaljer

Skredfarekartlegging

Skredfarekartlegging Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En

Detaljer

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er

Detaljer

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Regionsjef, NVE Region Nord NVEs regioner NVEs rolle Klimaendringer og risiko knytta til ustabile fjellparti har ført til økt oppmerksomhet

Detaljer

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Jaktlia 1 DOKUMENTKODE 128442 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Backe Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Siri Ulvestad KONTAKTPERSON Gry Kleven SAKSBEH Siri Ulvestad KOPI ANSVARLIG

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Arealplanlegging i NVE Region sør Heidi Mathea Henriksen Stortingsmelding 15 Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Lier Hageby DOKUMENTKODE 128205-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Vemund Stensrud Thorød KONTAKTPERSON Trine Aagesen SAKSBEHANDLER Andreas

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 003 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Elin Enlid SAKSBEHANDLER

Detaljer

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Mikkelsbråten, gbnr 37/502 og 37/505 DOKUMENTKODE 814882-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stigen AS OPPDRAGSLEDER Ekbäck, Jimmie KONTAKTPERSON Jack Fossum UTARBEIDET AV

Detaljer

Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred

Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred Drammen 29.11.2016 Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør E-post: asfl@nve.no Telefon: 09575 / 22959768 Innhold Regler, Lov og forskrift, pbl og

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Bruk av geoteknisk kategori 3 Toril Wiig Göteborg 18. mars 2010 2 Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot skred i Norge Den enkelte

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4. Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

Erfaringar med naturfare og overordna planlegging

Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Fagsamling om arealplanlegging i flaum- og skredutsette område Skei, 28. og 29. januar 2014 Janne Midtbø Vågsøy kommune 13.02.2014 1 Kommuneplan Kartlegge

Detaljer

Stavanger Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør. E-post: Telefon:

Stavanger Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør. E-post: Telefon: Stavanger 28.9.2017 Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør E-post: asfl@nve.no Telefon: 22959768 NVE som forvaltningsorgan effektivt energisystem beskytte befolkning mot naturfare NVE nasjonal fagmyndighet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier.

Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier. Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier. Terrenget ved eksisterende omsorgssenteret ligger ca. på kote 143 og stiger lett mot sørvest til ca. kote 148 ved Birivegen.

Detaljer

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND 28.9.2017 KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND Ellen Davis Haugen Geotekniker, NVE Region Sør Spørsmål Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig? Hva skal til for å utløse et kvikkleireskred? Hvor er

Detaljer

Klimatilpasning og planlegging

Klimatilpasning og planlegging Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor

Detaljer

NVEs rolle og ansvar Nyttig informasjon og verktøy til kommunens ROS-arbeid. Grethe Helgås Skred og vassdragsavdelingen, Region sør

NVEs rolle og ansvar Nyttig informasjon og verktøy til kommunens ROS-arbeid. Grethe Helgås Skred og vassdragsavdelingen, Region sør NVEs rolle og ansvar Nyttig informasjon og verktøy til kommunens ROS-arbeid Grethe Helgås Skred og vassdragsavdelingen, Region sør NVEs ansvar og roller ved beredskap NVEs ansvar, oppgaver og roller i

Detaljer

NVEs rolle. Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen. Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras

NVEs rolle. Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen. Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras NVEs rolle Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras Klimautfordringen Temperatur og nedbør har økt Konsekvenser for flom, skred,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap ROS-analysar i kommunane Kommune- ROS Kommune plan- ROS Heilskapleg, Sektorovergripande

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging Fagseminar Vestfold og Telemark 1.Juni 2017 Seniorrådgiver Guro Andersen På Tomasjordnes har vannet nådd opp til husveggen, og slår inn døra på en av inngangene.

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

ROS-analyser i Arealplanlegging

ROS-analyser i Arealplanlegging ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging

Detaljer