Klimaprofil Finnmark Naturfare og planlegging. Norges vassdrags- og energidirektorat Eva Forsgren RN Karasjok

Transkript

1 Klimaprofil Finnmark Naturfare og planlegging Eva Forsgren RN Karasjok

2 Kort om NVEs rolle Tema idag Klima i Finnmark frem til 2100 Konsekvenser for skred- og flomfare? Hensyn til naturfare i arealplaner. Ulik utgangspunkt

3

4 Norges vassdrag- og energidirektorat NVE Forvalter vann- og energiressurser Leder nasjonal kraftforsyningsberedskap Nasjonalt ansvar for forebygging mot flom- og skredulykker 22 stk på kontoret i Narvik 2 distriktsing. i Alta og Bardu 7 stk i NVE Anlegg, Saltdal - Tana okt. 2016

5 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjon Skred - Kvikkleire Vassdrag miljø/allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg RN to st. arealplan/byggesak 5

6 Naturfare i NVE - flom og skred Aktsomhets- og farekart Ikke bygge seg inn i nye problemer Eksisterende bebyggelse og infrastruktur 6

7 NVEs beredskap ved flom og skred NVE er ikke kriseeier Kommunen er beredskapsansvarlig Politiet redningsansvarlig Fylkesmannen samordner NVEs bidrag er Å være varslingsinstans Å være rådgiver Å være bistandsyter Å være koordinator

8 8

9 Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix 9 Foto: Erling Briksdal

10

11 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT 11

12 Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell Regional klimamodell Skalering og korrigering av nedbør og temperatur Hydrologisk modell for Norge Temperatu r, nedbør, flom og vannføring, skred, havnivå i Norge

13 Klimaprofil for Finnmark Forventede klimaendringer i Finnmark fra

14 Norge blir varmere Observasjoner relativt til Scenarioer : Høyt Middels RCP2.6 Lavt 4,5 o C 2,7 o C 1,6 o C Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 5,5 o C (mest på vidda) Vinter: 6,5 o C Sommer: 5,0 o C 14

15 NRK Finnmark

16 Norge blir våtere Observasjoner Middels Høyt relativt til % + 8 % Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 20 % Vinter: 5 % Vår: 25 % Sommer: 15% i vest, 25 % vidda Høst: 20 % (mer på vidda) 16

17 Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Inntil videre foreslås det et klimapåslag på 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer Notodden Foto: Janicke Simonsen 17

18

19 Snøsesongen blir kortere 2100: Snøen vil bli nesten borte i lavtliggende områder (med dagens utslippskurs), mens det i høyfjellet kan bli større snømengder. 3 4 måneder kortere Foto: Ingjerd Haddeland, NVE 19

20 Vekstsesongen blir lengre fra til måneder lengre 20

21 Vinter Vår Endring i vannføring Finnmark Hele året: økning Vinter: økning Vår: økning Sommer: reduksjon Høst: økning Sommer Høst 21

22 Forventer økt naturfare Foto Andre Taurisano NVE

23 Målselv kommune 2012

24 Flommene blir større her og mindre der Det anbefales et klimapåslag på 20 % der det i dag er regnflom i mindre, bratte vassdrag I store vassdrag der årets største flom er en snøsmelteflom er det ikke behov for klimapåslag. 24

25 Flomsonekart (klimapåslag behøves ikke) Altavassdraget flomsonekart Alta, flomsonekart Masi, flomsonekart Kautokeino Neidenvassdraget flomsonekart Skoltefossen Tanavassdraget flomsonekart Karasjok, flomsonekart Bonakas, flomsonekart Seida, flomsonekart Polmak 25

26

27 Havnivåstigning og stormflo - øker Landheving Havnivåendring (a) (b) (c) Klimapåslag: 78 cm (Gamvik) 60 cm (Sør-Varanger) mm/år DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo mm/yr m/100 år 27

28 Breer og permafrost frem mot 2100 Det kan forventes at mer enn 90 prosent av alle breene i Norge smelter vekk og at prosent av brearealet i Norge forsvinner innen 2100 (Nesje m.fl.,klima i Norge 2100) Langfjordjøkeln 171 meter Permafrosten er tiner mange steder

29 Isgang små endringer Isoppstuving og lokale oversvømmelser. ved innsnevringer eks. Tana (Storfossen). De største oversvømmelsene i Karasjok var forårsaket av Isgang. Hyppige skifter mellom mildvær og kulde - isen kan komme og gå flere ganger i løpet av en vinter Sone med isgang i nye områderfoto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

30 Skred i fremtidens klima Finnmark Kvikkleire usikkert Økt erosjon pga større flommer - kan utløse flere kvikkleireskred - Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE Lakselva- Porsanger

31 Skred i fremtidens klima Nord Norge Fremtidens klima - Skred 37 mm nedbør-2 timmer Lyngen skred på 45 minutter.

32 Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: økt vanntrykk- økt hyppighet / ikke utbredelse Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

33 Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Langsiktige geologiske prosesser- Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

34 Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Snøskred: kort sikt økt skredfare Ikke økt hyppighet eller størrelse av store sjeldne snøskred Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

35

36

37

38 Skred i fremtidens klima Finmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Snøskred: kort sikt økt skredfare Ikke økt hyppighet eller størrelse - store sjeldne snøskred Økt hyppighet av skred knyttet til nedbør: jord-, flom- og sørpeskred Økt hyppighet av skred knyttet til økt temp: våte snøskred og sørpeskred Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE Men..

39 Skred i fremtidens klima Finmark Men Flere skred - ikke større omfang Unntatt sørpeskred med høyt vanninnhold - svært slakt terreng Sjekk skredvifter og hold avstand til vassdrag Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

40 Klimaprofil Finnmark sammendrag

41 Oppsummering av Klimaprofil Finnmark Kommunene må særlig forberede seg på: Utfordringer med overvann Flere og større regnflommer Økt stormflonivå Fler jord- flom og sørpeskred Isgang i Tanaelva Foto: NVE/Knut Hoseth klimaservicesenter.no 41

42 Oppsummering Dagens aktsomhetskart og retningslinjer er tilstrekkelige Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende flomverdier % øking Planlegg for ekstremsituasjoner eks. avledning av overvann

43 Dagen klima og retningslinjer Vestlandsforskning viser at 7 av 8 naturskadehendelser på Vestlandet kunne ha vært forhindret hvis kommunene hadde fulgt dagens regelverk Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE

44 Retningslinjer og veiledere til arealplanleggingen

45 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken

46 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig

47 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar Synliggjør begrunnelsene i KU/ROS Styr helst unna flom- og skredutsatte områder Hvis ikke planbestemmelser om risikoreduserende tiltak

48 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar Synliggjør begrunnelsene i KU/ROS Styr helst unna flom- og skredutsatte områder Hvis ikke planbestemmelser om risikoreduserende tiltak Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 og TEK10 er førende for plan

49 25. okt Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? 49

50 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer 25. okt Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. 50

51 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer 25. okt Kommuneplan: Kan det være fare? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at fare i iht. PBL 28-1 og TEK 10 er ivaretatt. 51

52 Kartfesting av naturfare avgjørende Naturfare på to nivåer Aktsomhetskart Potensiell fare - Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen innhenter

53 Naturfare på to nivåer Aktsomhetskart Potensiell fare - Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen innhenter Faresonekart Reell fare Sannsynligheter (TEK) 1/100, 1/1000, 1/5000 I hovedsak Reguleringsplan Utført av fagkyndig

54 Aktsomhetskart jord-, flom- og sørpeskred

55 Og noen Faresonekart jord-, flom- og sørpeskred

56 Aktsomhetskart for steinsprang Landsdekkende Kun GISanalyse

57 Aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetskart for snøskred Landsdekkende Kun GISanalyse Reell fare må avklaras på neste plannivå

58 Aktsomhetskart for jordog flomskred Små og mellomstore jordog flomskred I noen grad sørpeskred Basert på forenklet løsmassekart og tidligere geomorfologisk aktivitet Ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse

59 Aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI) Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart

60 Aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI) Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart Brukes sammen med jordog flomskred

61 Skredfarevurdering til arealplan Hvor trykker skoen? Ofte lite konkret vurdering av potensiell fare Utsatt vurdering av reell fare til byggesak Varierende kvalitet på fareutredninger Konklusjoner fra ROS analyse og fareutredninger ikke fulgt opp i plan 61

62 NVE har utviklet en prosedyreskildring med 2 rapportmaler Trinnvis metode for å dokumentere skredfare i bratt terreng i samband med planarbeid. Tydeliggjør når geofaglig kompetanse må in for kartlegging

63 FLYTSKJEMA VURDERING OG KARTLEGGING AV SKREDFARE I BRATT TERRENG, AREALPLAN Aktør Trinn Kommune/plankonsulent 1. Kan skredfare utelukkast? Rapportmal 1 JA Skredfare er avklart. NEI Geofagleg kompetanse 2. Er skredfaren reell? Rapportmal 2 NEI Skredfare er avklart. Geofagleg kompetanse JA 3. Faresonekartlegging Rapportmal 2 STYRE UTBYGGING TIL SIKRE AREAL TILRÅDD Skredfare er avklart. IKKJE TILRÅDD BYGGE UT I FARESONE Geofagleg kompetanse 4. Forprosjekt sikringstiltak Fareområde etter sikring 63

64 Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng 64

67 FLYTSKJEMA VURDERING OG KARTLEGGING AV SKREDFARE I BRATT TERRENG, AREALPLAN Aktør Trinn Kommune/plankonsulent 1. Kan skredfare utelukkast? Rapportmal 1 JA Skredfare er avklart. NEI Geofagleg kompetanse 2. Er skredfaren reell? Rapportmal 2 NEI Skredfare er avklart. Geofagleg kompetanse JA 3. Faresonekartlegging Rapportmal 2 STYRE UTBYGGING TIL SIKRE AREAL TILRÅDD Skredfare er avklart. IKKJE TILRÅDD BYGGE UT I FARESONE Geofagleg kompetanse 4. Forprosjekt sikringstiltak Fareområde etter sikring 67

68

69 Nasjonal faresonekartlegging (kommuneplan og reguleringsplan) Flere områder i Loppa og Hammerfest Deler av Nordkapp 2017

70 Skredhendelser I stort sett ved veier

71 ROS Ikke fare for kvikkleire!!!! Advarsel Få områder kvikkleirekartlagt nasjonalt Finnmark - Alta Hva er vurdert: Store skred Kvartærgeologiske kart Terrengforhold Enkle grunnundersøkelser

72 25. okt Kvikkleire er leira avsatt under marin grense Referanse: Jansen, I. J. (1980): Telemark, Øvre Bø. Jordartskart BST

73 Eksempel på aktsomhetskart grunnforhold Løsmassekart Sørfold kommune

74 Hvor i Finnmark kan det være KL?

75 Hva gjør du hvis du som saksbehandler i en kommune (eller konsulent) skal vurdere om det er fare for kvikkleireskred i et område? Prosedyre for identifisering og avgrensing av fare for kvikkleireskred Tiltakskategorier (K0, K1 K4)

76 Geoteknisk vurdering 1. Hvor nøyaktig skal vurderingen være? Plan - byggesak 2. Undersøk om tiltaket ligger under Marin grense MG

77 Geoteknisk vurdering 3. Avgrens område med marine avsetninger Viktigst verktøy : Kvartærgeologiske kart samt eksisterende grunnundersøkelser NB Marine leire kan være overdekket av andre avsetninger som : Myr Elveavsetning Strandavsetninger Randmoremer Fyllmasser

78 Geoteknisk vurdering marine avsetninger Løsmassekart Kvikkleire faregradskart Sørfold kommune

79 Geoteknisk vurdering eksisterende kunnskap kvikkleiresoner 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Eksisterende nasjonal/regional kvikkleirekartlegging? wer/?viewer=nveatlas Andre eksisterende geotekniske undersøkelser i området?

80 Geoteknisk vurdering - Terrengkriterier 5. Avgrens aktsomhetsområder - fare for områdeskred Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5 m I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/fot marbakke. Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/marbakke/bunn ravine.

81 Hva nå? Trinn 1-5 kan ofte kommunen vurdere selv ved planbehandling. Hvis man utfra trinn 1-5 vurderer at planen ligger på marine avsetninger og det utfra terrengkriterier kan utløse eller ligge i utløpssonen for skred må tiltakshaver bestille en vurdering/utredning av geoteknikker. Før de etterfølgende trinnene ( 6-10)kreves fagkompetanse

82 Kvikkleire er ikke byggestopp!! MEN Man må kjenne til faren og ta hensyn

83 Kvikkleire - områdestabilitet Områdestabilitet Supplerende undersøkelser: Avgrenser ofte sonen

84 Flomsonekart Tromsdalen Faresonekart - kan brukes direkte i reguleringsplan

85 Trond Blomlie NVE

86 Potensiell flomfare Kartanalyse og befaring Lokalkunnskap om historiske hendelser og observasjoner Min. 20 m på hver side av bekker m på hver side av elver

87

88 Fare - små bratte vassdrag Buffer på min 20 meter til små vassdrag Rettleiar som omhandler: Kartlegging av flaumfare i bekker Sjekk alternative vannveier og vifter

89 Flom- o sørpeskred kan gå lengre ut enn skredkartene sjekk skredvifter Rånvassbotn, 20. mai 2010

90 Bruk : Faktaark for å finne skredvifte i ROS for utbyggingsområder

91 Sjekk skredvifter Finn vannveier Se etter vifteformer Avgrens vifta

92

93

94 Forsikringsselskapene kan nekte forsikring til nye bygg som oppføres i dokumentert flom- eller rasutsatte områder.

95 EROSJON Alle elve- og bekkestrekninger som går gjennom løsmasser Flom/erosjon og isgang ofte samme aktsomhetsområde

96 Erosjon - Sikringstiltak

97 Elva trenger plass - Elvekorridor? Elvekorridor Landbruk Flommark Elv Flommark Sikring her? Sikring her? Dagens sikring okt.

98 OBS! Bruer, kulverter og kritiske punkt Fare for nye løp i bratte masseførende vassdrag Redusert infiltrering - økt overvann Klimaendringer større og hyppigere flommer i små vassdrag Erosjon og massetransport Bruk driftskompetansen i kommunen..de vet mye.. Foto: NVE

99 Ikke glem andre tiltak Fare for løsmasseskred ved bygging av skogsveger og andre landbrukstiltak

100 Lopp

101 Dette var forslag til kartlegging av naturfare Nå begynner jobben med å : styre arealbruken og innarbeide hensyn til flom- og skredfare i arealplanen..

102 Fra kunnskap til plan - Flom Flom i Kirkesdalen, Juli 2012, Foto: Heidi Bjerknes

103 Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 103

104 Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 3. Sikre mot flom 104

105 Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 3. Sikre mot flom 4. Dimensjonere og tilpasse byggverk slik at det tåler flom 105

106 Fra kunnskap til plan trygt mot skred Best Mulig 106

107 Korleis oppnå tryggleik mot skred Døme på sikringstiltak Leievoll, skredvoll Steinsprangnett Snøskredførebygging Bolting og rensk Krev vedlikehald Kva har desse til felles? 107

108 Utredning av sikringstiltak - reguleringsplan Fagkyndig utredning av sikringstiltaket med tanke på Behov for areal til sikringstiltaket Realistisk? teknisk, økonomisk og miljømessig akseptabelt Oppnår man tilstrekkelig trygghet for planlagt utbygging Faresonekart etter sikring viser hva som kan reguleres til utbygging 108

109 Fra kunnskap til plan - Kvikkleire Aktsomhetsområdene kommuneplanens arealdel kan avgrenses etter følgende alternativ med økende grad av presisjon : Alle områder under marin grense Områder med marine avsetninger Områder med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred Faresoner avgrenset på grunnlag av terrenganalyser og grunnundersøkelser utført av geoteknisk fagkyndig. Vurdering av fare for Kvikkleire skal utføres seinest på siste plannivå. For eldre planer gjelder fortsatt PBL 28-1 og TEK 10

110 Kommuneplanens arealdel eksempel på bestemmelse Generell bestemmelse marine avsetninger I områder under marin grense der kvikkleirefaren ikke er utredet, må det ved utarbeidelse av reguleringsplaner og for søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten dokumenteres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres

111 Oppsummering Naturfare i kommuneplan potensiell fare Styr ny utbygging til trygge areal Fareområde vises som hensynssone Synligjør fare i planen Vilkår Sette krav om vurdering av reell fare, og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet i alle plan og byggesaker Generelle føresegner Eks byggegrense til bekk/elv Eks krav til geoteknisk fagkyndig vurdering under marin grense 111

112 Naturfare i reguleringsplan Styre utbygging til trygge areal Fareområde skal alltid vises med hensynssone Synliggjør fare i planen Vilkår Kilde: Miljøverndepartementet april

113 Naturfare i reguleringsplan forts. Krav om fagkyndig Dokumentasjon på tilstrekkelig tryggleik Plankrav Sikringstiltaka omfatta av planområdet Sikringstiltaka innarbeidd i planen/i samsvar med planen Ev restriksjoner på bruk 113

114 Særskilt om utbygging langs vassdrag Gi vassdraget plass Erosjonssikring og vrl 11 Oppfylling og flomforbygging kan gi konsekvenser Unngå bekkelukking Inngrep i vassdrag må vurderes etter vannressursloven Porsanger

115 25. okt Hensynssoner og innsigelse Sektormyndigheter kan kreve at sikkerheten ivaretas. Dersom kommunen ikke markerer aktsomhetsområder som hensynssoner på kommuneplankartet, må den vise hvordan hensynet til fare er ivaretatt på annen måte. Kommuneplannivå: Fareområder bør markeres som hensynssoner når de berører byggeområder. Vi anbefaler at det gjøres for LNF områder som åpner for spredt bebyggelse. Reguleringsplan: Fareområder skal markeres som hensynssoner For faretyper som det er vanskelig avgrense geografisk kan det gis generelle bestemmelser eks. kvikkleire 115

116 Eksisterande byggverk innanfor faresone Ikke der det er Kvikkleire Eksisterande byggverk innafor faresona kan brukast som før Vanleg vedlikehald kan utførast Kommunen kan på visse vilkår gi løyve til bruksendring/ombygging/rehabilitering for å sikre at funksjonalitet blir tatt i vare (PBL 31-2). Uforholdsmessig store kostnader med å oppfylle tekniske krav Forsvarleg ikkje redusert persontryggleik Naudsynt for hensiktsmessig bruk 116

117 Eksisterande byggverk innanfor faresone Utviding, bruksendring og ombygging med inntil 50 m 2 i byggets levetid høyrer til S1 Ikkje ny brukseining Liten konsekvens for persontryggleik Ikkje kvikkleire Ikkje dersom konsekvens av skred er særleg stor Oppbygging etter brann og annan skade reglar for nybygg gjeld 117

118 Viktige verktyg og nyttig info NVE retningsline 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» NVE rettleiar 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Sjekkliste for reguleringsplan, NVE tema. 118

119 Viktige verkty og nyttig info NVE retningsline 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» NVE rettleiar 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Sjekkliste for reguleringsplan, NVE tema. «Skogsveger og skredfare veileder» 119

120 120

121 Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap

122 Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap. 7 Temarettleiar om utbygging i fareområde 122

123 Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap. 7 (DIBK) Temarettleiar om utbygging i fareområde (DIBK) Ny rettleiar om Havnivåstiging og stormflo (DSB) 123

124 Klimaprosjekt Troms: Klimahjelperen - Veileder for å ivareta hensynet til et endret klima Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå? Hvordan det kan gjøres? Konkrete eksempler Tema: Havnivåstigning og stormflo Skred Flom Overvann Koblingen mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS

125 Takk for meg Fjellvalmue Manndalselva, Gunnar Kristiansen NVE