Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Pstbks 4710 Sluppen, 7468 Trndheim Sentralbrd: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefn Vår dat Vår ref. (bes ppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning / Ssial- g helseavdeling Deres dat Deres ref. Adresseliste Nasjnalt nettverk fr implementering av samhandlingsrefrmen referat fra møte Tanker m refrmen status sett fra en kmmuneverlege g representant i den Nasjnale krdineringsgruppa v/ Hege Raastad Basm. Dialg g diskusjn med nettverket. Basm stiller følgende spørsmål til refleksjn: Er samhandlingsrefrmen glemt? Oppdragene er de tørket pp? Vi har j fått rden på utskrivningsklare pasienter g KMF blir j avskaffet. Så hva er igjen? Er refrmen så integrert at det er greit? Eller er det ett prblem? Opplever kanskje ikke at refrmen er glemt, men det er mest fkus på interkmmunalt samarbeid. Retrikken er endret g det er ikke det samme trykket lenger. De sm har kmmet gdt i gang jbber gdt. Fr eksempel DMS l., men har vi det trykket sm skal til fr å nå målene i refrmen ift frebyggende helsearbeidet? Det er blitt en skjevhet i trykket i plitiske taler; refrmen er blitt en kmmunerefrm. Balansen mellm fkus på HFene g kmmunene er skjev. Kmmunene lever med driftsppgavene sm SHR medfører, men det er ikke en str nk kursendring til å nå målene med refrmen. Det er vanskelig at det har blitt satt likhetstegn mellm SHR g virkemidlene i refrmen. Målene fr refrmen kmmer lett i bakgrunn. Det er j plitisk fkus på at kmmunene skal gjøre mer g at brukere skal få en endret rlle. Vi må kanskje se etter refrmen mellm linjene i det sm sies. Mer krdinering, mer frebygging, mer i kmmunene, mer brukermedvirkning. Vi har nk hatt mye fkus på de tre første punktene, men det vi har mest igjen å gjøre ne med, er brukermedvirkning. Pengene blir så styrende. Strukturendring, kmmunesammenslåing er svært ptent. Det er like frstyrrende sm sykehussammenslåing. Det blir så mye plitisk støy. Embetsledelse g Kmmunal g Justis- g Landbruk g Miljøvern- Oppvekst- g Ssial- g administrasjnsstab samrdningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-pst: pstmttak@fmst.n Internett: Organisasjnsnummer:

2 2 Hvr er det blitt av refrmen? Er det «ksmetikk» det vi hlder på med? Det må indre endringer til. Det mangler kmpetanse på endringsarbeid. Vi driver i alt fr str grad amatørarbeid ift dette. Det blir ikke satt av resurser nk til grunnleggende endringer. Endringer tar tid g krever ppmerksmhet g lederkmpetanse. Endringsledelse; det er frskjell på å lede kunnskapsbedrifter da kunnskapen ligger inkrprert i persnen. Og disses mtivasjn påvirkes av at vi styrer gjennm tall g øknmi. Er det fr lite fkus på ledelse sm suksessfaktr i refrmen? «Salig er de sm har samhandlende g utviklingsrienterte ledere!» De sm var gde til endring fra før vil dermed lykkes med refrmen, mens de sm sliter med mtkrefter til endringer i mindre grad vil lykkes med SHR. Hvrfr lykkes vi ikke med brukermedvirkning? Frdmmer g hldninger er nk grunnene til dette. I kmmunene har du flere grupper sm er agenter fr sine brukergrupper. Det er lvpålagt med Brukerutvalg i HFene/ RHFene. Kanskje mangler kmmunene en tilsvarende struktur? Brukere sm endringsagenter? Hvis pasientene fikk bestemme; hva ville da blitt bestemt? Hvrdan kmmunene har utviklet eldrerådet g klientutvalg er svært ulik ift brukermedvirkning. Makt; helsepersnellmakt. Hvis vi hadde verlatt beslutninger til pasientene så hadde vi fått mindre inngripende behandling. Vi ender pp med ver- g underbehandling. Samarbeidsavtalene; vi har fått en bedring av samarbeidet mellm kmmuner g HF, blant annet ved at det er etablert flere arenaer fr dialg. Men effekten av avtalene på pasientnivå vil ta lenger tid. Hvrdan frhlder kmmuneplitikerne seg til disse avtalene? Hvrdan har de tenkt å pptre sm avtalepart? Det samme med rådmenn. HF-direktør g rådmenn er j likestilte, men det det er så veldig mange flere rådmenn enn HF-direktører. Det må skilles mellm arbeid med kvalitetsfrbedring i enkelttjenester g det at vi jbber med endringer av de stre linjene sm utvikles. Fr eksempel: Hvrdan jbbe med endring av sykehusrllen? Endringene må bli mer tydelig. At endringene i tjenester blir avtalt g at de ikke «bare skjer». Likeverdighet mellm tjenestene. Kmmunene har blitt svært fragmentert med mange frskjellige tjenester/ spisskmpetanse. Det er nå nesten like mange tjenester i kmmunene sm i sykehusene. Det blir dermed enda flere verganger mellm tjenester sm igjen gir flere sjanser fr svikt.

3 3 Basms råd til nettverket; 2 «aktører» vi alt fr fte glemmer: pasienter g fastleger! Vi bør se på hvrdan fastlegerdningen er strukturert g finansiert. Sett fkus på ledelse av mellmrm. Vær vktere av «keiserens nye klær». Nå heter det; innvasjn! Essensen er da det samme ift krefter g mtkrefter til utvikling! 2. Hvrdan kan Nasjnalt nettverk påvirke utviklingen av Samhandlingsrefrmen? Flkehelse; Hva har vi sett? Bedre g mer krdinerte tjenester: Vi må ha respekt fr at det er mange sm har tatt lang utdanning, men at det nå skal være andre faktrer sm nå skal prfileres Prfesjnene blir en løsning ikke en aktør til å skape løsningene. Pasientfrløp/ bruker Hva erstatter vi KMF med? Frslag. Rehabilitering; bør være ett tema framver. Statsråden sier at vi må få tydeliggjrt arbeidsavklaringen mellm HF g kmmuner. Hvilke knkrete pasientgrupper får ikke det tilbudet de har behv fr? Helsedirektratet hlder på med veileder på feltet. Dette vil være mrisset til en pptrappingsplan. Kunnskapssenteret? Helsedirektratet lager et utkast til diskusjnsntat til møte sm skal mhandle rehabilitering. Framtidig rigging av primærhelsetjenesten; det kan beskrives hvrdan denne bør se ut. Kanskje er det mulig å jbbe med dette nå. Men det er selvsagt mtkrefter mt dette gså. Husk fastlegene. Krnikere Annet; Ledelse; mellmrmsledelse, endringsledelse, fr å få den endringen vi ønsker. Kmpetanse De stre g helhetlige grep; hvrfr klarer vi ikke å se dette? Gde møteplasser er etablert. 4 barrierer; kmmunestruktur fr å bli bærekraftige strukturer, IKT, fastlegene g hldninger. Det blir en viktig rlle å hlde trykket ppe g ministeren varm ift til SHR ved innspill fra nettverket til krdineringsgruppa. Utdannings- g frskningsmiljøene Vi bør satse på at alle saker ppsummeres med utfrdringsbildet g frslag til endringer.

4 4 3. Status reginalt Regin Sør-Øst: Elektrnisk samhandling; nå ppe i Hurum kmmune. Alle glade fr det. Samarbeid m mbilt rtg sammen med Vestre Viken HF. Overrdnet samarbeidsavtale evalueres g ppdateres. Dissens rundt tidspunkt fr utskriving utskriving alle 7 dager. Kmmunen er ikke rustet til å ta imt pasienter innen alle grupper 7 dager i uka. Debatt m utskrivningsklare pasienter; Ahus har tvist med sine kmmuner. Helse- g sykehusplan; kmmunene i pptaksmrådet til Sørlandet HF lager en speilmelding til. Trygge pasientfrløp. Rus- g psykisk helse g betaling fr utskrivningsklare pasienter. Regin Nrd: Helsefretakene ser på behvet fr endring av avtalene. Erfaringsknferanse med kmmunene. Kmpetanse - tiltaksplan vært på høring hs kmmuner mfl. Dialg med KS m hvrdan ta dette videre; frankring, priritering, krt g lang sikt g finansiering. UNN telemedisin videreutvikling av samhandlingsprtal; alt sm finnes av pplæringstiltak i reginen g hvrdan dette bør følges pp/ videreutvikle dette. Videre innarbeiding i planverk. Mange kmmuner mener at vi ikke bare må tenke diagnserelatert, men gså ha et funksjnsfkus. Kmpetansetiltak må avspeile dette. Sykehusapteket; I gang med reginalt prsjekt m samstemming av legemiddellister; skal inn i tjenesteavtalene g gjelder således på sikt gså kmmunene. Fastleger; OSO har nedsatt utvalg med fastleger g HF. Utgangspunkt er at fastlegene prtesterer mt at sykehus tar beslutninger sm får knsekvenser fr fastlegene. Utskrivningsklare pasienter; Stre kmmuner sliter gså i nrd. Er det annen praksis verfr stre kmmuner enn verfr små? De fleste kmmuner har nedskjæringer g da blir dette en enda større utfrdring. Bør vi se på dette i NN? Nen kmmuner har lykkes. Lærer vi av hverandre? IKT; funkeprsjektet en gd satsning fr å få driv i satsningen. Mye meldinger g de fleste kmmuner er nå med. Trmsø kmmune tilsetter teknterapeut fr å jbbe i smarthus. Regin Midt: Reginalt møte med RHF g HF; samarbeidsutvalgene fungerer frskjellig mellm HF. Det er gd utvikling ift prfesjnalisering av driften ift disse. Ingen statusendring ift utskrivningsklare pasienter. Etablering av ø-hjelp døgnplasser: de større kmmunene er nå i gang med etablering. Ingen stre pprivende uenigheter ift ppdatering av avtalene.

5 5 Utfrdring framver; frebyggende arbeid, rus- g psykisk helsefeltet. Inkrprering av rusfretaket i de rdinære fretakene er nå i gang. KS har gjrt en analyse (NIVI) av interkmmunalt samarbeid; mfanget av samarbeidsløsninger har økt i alle 3 fylker. Trøndelag skiller seg ut ved at mange samarbeidsløsninger innen helse- g msrg ut fra SHR. Dette er ikke slik i Møre g Rmsdal. Det har ikke vært så str ppmerksmhet rundt dette i reginrådene i Møre g Rmsdal. Analysen medfører økt fkus på dette. Analysen vil ligge til grunn fr kmmunesammenslåingsrefrmen. Fylkesmannen er inne disse prsessene. Det er gd utvikling av ASU; det settes av midler til prsessene. Det er satt av skjønnsmidler fra fylkesmannen fr å «smøre» prsessene. Regin Vest: Tppledermøte HF, KS, FM; hvedinntrykket er at samarbeidet går bra. Gd kntakt mellm disse rganisasjnene. Møtes ca 1 x/ mnd. Tjenestedesign; bruke dette fr å se hvr vi feiler i samarbeid med brukere. Dette er i startgrpa. Vi trr at vi kan fange pp mellmrmsprblematikk. Rus, psyk, rehabilitering er fkusmråder i Hlder på å ppsummere besøkene hs de ø-hjelpsdøgntilbudene i kmmunene. Blir publisert på FM-nett. En debatt i Bergensmrådet m utdeling av herin til misbrukere. 4. Arbeid med Nasjnal helse- g sykehusplan v/ Heidi Langaas g Birgitte Enger, Helse- g msrgsdepartementet Dialg m hvrdan nasjnal helse- g sykehusplan skal utvikles g hva den bør innehlde. Plitisk ledelse planlegger en strtingsmelding i løpet av Status sentralt Inntrykket er at samarbeidet går greit, men at dette er preget av tidligere erfaringer. SHR lever kanskje bedre enn nen gang; KMF avvikles i sin nåværende frm, men vi vet ikke når eller hva det skal erstattes med. Man må ikke kmme i et insentivmessig underskudd. NN kan gdt kmme med frslag til alternativer. Kmpetanse; hvedverskrift i SHR. Opptrappingsplan fr rus, rehabilitering, satsning på psykisk helse lavterskeltilbud, fastelegetilbud/ primærhelsetjenesten. Satsninger i msrgstjenester med fr eksempel utprøving av statlig finansiering. Regjeringsplattfrmen må nå msettes til praktisk handling. Det gjennmføres kveldsseminarer i Hd hvr de ulike tema nå knkretiseres. Det er så mange ting sm skal gjøres at det må lages en priritering av hva sm gjøres når. Det er først når det freligger ett regjeringsntat at beslutninger blir ffentliggjrt. Det skjer svært mye. Regjeringen har ett ekstremt høyt ambisjnsnivå ift helsefeltet. Dette vil bli påvirket av tilgang til persnell ute i tjenestene.

6 6 Det ser ut fr at vi har en jbb å gjøre ift å sikre at HFene frstår at SHR gså gjelder dem. Regjeringen har sluttet seg til NCD-strategien sm ble framlagt av frrige regjering. Helsedirektratet har fått i ppdrag å lage frslag til en pptrappingsplan på mrådet. Sammensetning av nasjnal krdineringsgruppen; blir endret. Nasjnale helseknferanse (Hd g KS) i mrgen med rundebrddiskusjner. Helhetlig g krdinerte tjenester; læringsnettverk med fkus på eldreg krnisk syke. Kunnskapssenteret står sentralt. Kmmunal- g mderniseringsdepartementet har ansvar fr kmmunerefrmen. Arbeids- g velferdsdirektratet; arbeid g helseknferanse høsten 2013: behv fr å gå pp samarbeidssnene mellm helse g arbeid. 6. Tema sm ønskes tatt pp fra nettverket i den Nasjnale Krdineringsgruppa Neste møte i Krdineringsgruppa er 6.mars Saken utsettes etter sm nettverket har møte før dette. 7. Evaluering av møtet Gdt møte. Møteplan våren 2014: v/ Radissn Blu Airprt Htell, Gardermen v/ Park Inn Osl Airprt Htell, Gardermen v/ Radissn Blu Airprt Htell, Gardermen 7.g v/ Radissn Blu Airprt Htell, Gardermen Tr Åm Prsjektdirektør Helse- g Omsrgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Senirrådgiver Nasjnalt nettverk Dette dkumentet er elektrnisk gdkjent g har derfr ingen signatur. 1 vedlegg: Nasjnal helse- g sykehusplan

7 7 Til stede: Hans Stenby Christer B. Frantzen Knut Even Lindsjørn Sigrid Askum Leena Stenkløv Tne Løken Petra Turet Olsen Jn Hilmar Iversen Signe Pape Trnd Brattland Daniel Haga Jhn Arve Skarstad Gunvr Øfsti Helene Arhlm Gunnar Bendixen Thrgeir Hernes Jan Inge Tungesvik Kari Skive Stuvøy Oddvar Larsen Petter Øgar Odd Sigurd Vegsund Anne Cathrine Svenning Tr Åm Helse Vest RHF Fylkesmannen i Hrdaland Helse Sør-Øst RHF KS Helse Fylkesmann i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Osl/Akershus Fylkesmannen i Osl/Akershus Helsedirektratet KS Trmsø kmmune Helse Midt RHF Fylkesmann i Trms Helse Sør-Øst RHF KS Vest KS Midt-Nrge Arbeids- g Velferdsdirektratet KS Agder Hurum kmmune Helse Nrd RHF Helse- g msrgsdepartementet Kmmunal- g mderniseringsdepartementet Nasjnalt nettverk Helse- g msrgsdepartementet Ikke til stede: Arne Sverre Dahl Mnica Skjøld Jhansen Rune Hallingstad Eva Lian (sft.stana) Fredrik Dalen Tennøe Inger Skarphlt Fjeld Mlde kmmune Helse- g msrgsdepartementet KS KS Kunnskapsdepartementet Helsedirektratet Referent: Kpi: Bjørn Inge Larsen Inger Skarphlt Fjeld Ragnar Hermstad Jan Vaage Helga Ariansn Petter Schu Svein Steinert Anne Cathrine Svenning Helse- g msrgsdepartementet Helsedirektratet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hrdaland Fylkesmannen i Osl/ Akershus Fylkesmannen i Trms