Partnerskap mellom universitet og skole med fokus på matematikkundervining

Transkript

1 Partnerskap mellom universitet og skole med fokus på matematikkundervining Torunn Klemp Tromsø 20.april 2016 Kunnskap for en bedre verden

2 LaUDiM å utvikle sammen Intervensjonsprosjekt sammen med praksisfeltet for å utforske og utvikle undervisning og læring innenfor matematikkfaget. Utvikle et miljø i småskolen som støtter utviklinga av elevenes evne til å uttrykke matematiske begreper og idéer ved hjelp av ord, symboler, bilder og diagrammer, og deres evne til å resonnere og argumentere matematisk Kunnskap for en bedre verden 2

3 Kompetanseutviklingsprosjekt i FINNUT For skolen: Støtte til utvikling av eget satsingsområde (undersøkende matematikk) Utvikling av «best practices» For NTNU: Fagdidaktisk kompetanse for tilsatte i matematikk, professorkvalifisering Styrke tverrfaglig samspill (jf. GLU-reformen) profesjonsretting av pedagogikk og matematikk felles innhold i begreper felles teorigrunnlag PHD-kandidat Samspill teori og praksis, utvikling av praksisundervisninga Kunnskap for en bedre verden

4 Bygger på.. Internasjonale sammenlignende undersøkelser som TIMMS, PISA om elevers prestasjoner Internasjonal matematikk-didaktisk forskning Eget tverrfaglig utviklingsarbeid og egen forskning grunnleggende ferdigheter matematikkdidaktikk praksisopplæring smh. læring-språk/skriveforskning Har med ei referansegruppe med sterk nasjonal og internasjonal representasjon forskere (Norden, Europa, USA) brukere (matematikksenteret og LU-institusjoner) Kunnskap for en bedre verden

5 Fra TIMSS 2007 Kunnskap for en bedre verden 5

6 Teorien for didaktiske situasjoner (TDS) Utvikla av Guy Brousseau i Frankrike ( ) Utvikla på forsøksskole nær Bordeaux Ecole Jules Michelet Kunnskap for en bedre verden 6

7 TDS metodologisk prinsipp Matematikken i sentrum: En vitenskapelig tilnærming til problemene knyttet til undervisning og læring av matematikk, der særegenheten til den matematiske kunnskapen spiller en avgjørende rolle. Prøver å skape en mest mulig optimal «situasjon» for læring av den målkunnskapen vi har valgt ut en oppgave som løses på en enkel måte når elevene bruker målkunnskapen. Utfordringa vår er å samarbeide med lærerne om å tilrettelegge situasjoner som gjør det mulig - og meningsfylt(!) - for eleven å tilegne seg en definert matematisk kunnskap. Kunnskap for en bedre verden 7

8 Fasene i en didaktisk situasjon Formulering Aksjon Analyse av målkunnskapen og oppgavedesign Devolusjon Institusjonalisering Validering Kunnskap for en bedre verden 8

9 Fasene i utviklingsarbeidet - 2 sykluser per skole per semester Preanalyse (valg av mål): Planleggingøkt 1: Klasseromsøkt 1 skole A: Refleksjonsøkt (justering av plan): Klasseromsøkt 2 skole A: Videoøkt 1 (ser på læreren): Videoøkt 2 (ser på elevene): Planleggingsøkt 2: Klasseromsøkt 1 skole B: Refleksjonsøkt (justering av plan): Klasseromsøkt 2 skole B: Videoøkt 1 (ser på læreren): Videoøkt 2 (ser på elevene): Begge lærerne og forskerne Begge lærerne og forskerne Lærer A og forskerne Lærer A og forskerne Lærer A og forskerne Begge lærerne og forskerne Begge lærerne og forskerne Begge lærerne og forskerne Lærer B og forskerne Lærer B og forskerne Lærer B og forskerne Begge lærerne og forskerne Begge lærerne og forskerne Kunnskap for en bedre verden 9

10 Hva er en firkant? - bruk av språk for å fremme begrepsutvikling i geometri Oda Tingstad Burheim Charlottenlund skole Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Kunnskap for en bedre verden

11 Aksjonsjonsfasen og formuleringsfasen Individuell oppgave: 1. Klippe ut figurene og sortere dem. 2. Lime figurene som hører sammen på hver sitt ark og fyll ut DETTE ER FORDI Kunnskap for en bedre verden 11

12 Valideringsfasen Paroppgave: 1. Sammenligne hvordan de hadde sortert figurene og begrunnelsene for å kalle dem firkanter, femkanter. 2. Bli enige om en definisjon av firkanter, femkanter osv. Kunnskap for en bedre verden 12

13 Kanter? Dette er femkanter fordi at de har 5 kanter og streker. Strekene er det og 5 av. Kunnskap for en bedre verden 13

14 Institusjonaliseringsfasen Kunnskap for en bedre verden 14

15 Designe gode oppgaver Krever mye arbeid med å analysere matematikken og definere hva som er målkunnskapen i den aktuelle timen. Krever mye arbeid med å designe oppgaver som legger opp til at målkunnskapen kommer i bruk. Oppgavene må inneholde riktig motstand. Krevende å lage meningsfulle oppgaver som motiverer og får elevene til å ville ytre seg. Fordi. Kunnskap for en bedre verden 15

16 Hva er det elevene ikke får med disse oppgavene fra Multi? Kunnskap for en bedre verden 16

17 Hva er det elevene ikke får med disse oppgavene fra Multi? Kunnskap for en bedre verden

18 Kunnskap for en bedre verden 18

19 Kunnskap for en bedre verden 19

20 Kunnskap for en bedre verden

21 Erfaringer: Begrepene kanter og hjørner Utfordringer med oppgavedesign Som avdekker feiloppfatning Som ikke skaper feiloppfatninger (utilstrekkelige definisjoner) Som skaper behov for å forklare, argumentere, resonnere Utfordrende læringsledelse Kunnskap for en bedre verden 21

22 Lærerrollen er ulik i ulike faser av arbeidet Mye planleggingsarbeid: definere målkunnskap, designe oppgaver basert på forestillinger om elevenes forståelse og valg av strategier, lage riktig adidaktisk situasjon (velge aktivitet, støttemateriell ). Viktig med god overlevering av oppgaven sånn at elevene vet hva de skal gjøre til enhver tid. Avgjørende for god institusjonaliseringsfase at læreren skaffer seg god oversikt over elevenes måter å løse oppgaven på (samler den vitenen som elevene utvikler), sånn at læreren kan tolke den, dekontekstualisere (allmenngjøre) den og presentere den for elevene i tråd med konvensjonene i matematikken på en systematisk måte. Men må være tilbaketrukket faglig i fasen der elevene utfører aktiviteten i oppgaven, arbeider med å beskrive sin løsning og argumenterer for at sin løsning er riktig. Kunnskap for en bedre verden 22

23 Utdanne gode lærerkandidater Masterstudenter i matematikkdidaktikk Bruker forskningsmaterialet Innsikt i videoanalyse GLU 1-7-studenter Videostøtta læring i praksis Kunnskap for en bedre verden

24 Dialogisk og induktiv undervisning Oppgaver som gir rom for/legger opp til at elevene resonnerer matematisk Få innhold i begreper som legger grunnlag for videre læring Gode spørsmål Tenketid Læringsdialoger som bygger på elevenes egen tenkning La elevene «klatre i hverandre tanker» Ta elevene fram på tavla for å gi elevene oppmerksomhet Kunnskap for en bedre verden

25 Spredning av kompetanse Seminarer med hele personalet på utviklingsskolene Videomateriale for lærerutdanninga Brukerretta og forskerretta konferanser og publikasjoner Samspill med Matematikksenteret og sentrale matematikkdidaktiske miljø i Norge UiA UiS NTNU Kunnskap for en bedre verden

26 Så deilig å få snakke fag! Kronikk i Adresseavisen fredag 17. juli 2015 ODA THINGSTAD BURHEIM OG KAROLINE GILLEBO PAUS, GRUNNSKOLELÆRERE TORUNN KLEMP OG VIVI NILSSEN, FORSKERE «Dette hjertesukket glipper ut av lærer Karoline en sein torsdags ettermiddag, på slutten av ei lang planleggingsøkt etter fem timers undervisning i en livlig og mangfoldig 2.klasse. I mer enn tre timer har Karoline diskutert matematikkundervisning sammen med fem skoleforskere, og lærer Oda fra en annen barneskole. Sammen har vi strevd med å konstruere gode oppgaver for Odas andreklassinger om begrepet «en halv». For en som ikke er matematiker kan dette i utgangspunktet synes lett. Men det er ikke lett når målet er at elevene skal forstå.» «Høyt kvalifiserte lærere må kunne forvente å møte kolleger og skoleledere som tar i bruk fagkunnskapen deres i organisert skoleutviklingsarbeid, og prioriterer å bruke fellestida til å utvikle faglig kvalitet gjennom å få snakke fag, slik Karoline etterlyser.» Et miljø for faglige samtaler mellom lærerne er en forutsetning for at det som skjer i videreutdanninga endrer klasseromspraksisen. Det er det som skjer i klasserommet som avgjør om Lærerløftet faktisk blir et elevløft.» - Merethe Frøyland og Kari Beate Remmen ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Kunnskap for en bedre verden