AcicAa. kompetanseas. Arkik3 W 0115 "1 /K4. Skrevet av Oppdragsiver Oppdragsgivers referanse

Transkript

1 AcicAa kompetanseas Aqua Kompetanse A/S 7770 Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post: Organisasjonsnr Konsekvensutredning for SalMar Nord i forbindelse med søknad om utvidelse på lokalitet Skogshamn, og søknad om permanent drift på lokalitet Kvitfloget Skrevet av Oppdragsiver Oppdragsgivers referanse Anders Waldemar Olsen Mads Kristiansen SalMar Nord Bjørn Hembre Arkik3 W 0115 "1 /K4 Rapportnr: Antall sider: KU 68 Dato for ferdigstillelse: Antall vedlegg:

2 BAKGRUNN 1 SAMMENDRAG 1 Hva er utredet Resultater 1 Konklusjon 4 1. PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VILLE ANADROME FISKEBESTANDER 6 STATUS FOR BESTANDENE AV ANADROM FISK I LOKALE VASSDRAG 6 1.A I. Nåværende og historisk nivå på bestandsstørrelse i aktuelle vassdrag 6 Samlet fangst i vassdragene i Troms. Generell trend siste tiår 6 Fangststatistikk og bestandstilstand for de ulike vassdragene 8 Kort om fangststatistikken 10 Brøstadelva, Dyrøy kommune 11 Lakselva i Aursfjorden, Balsfjord kommune 12 Laukhelle-Lakselva, Lenvik kommune 13 Lysbotnvassdraget, Lenvik kommune 14 Løksebotnvassdraget, Salangen kommune 15 Målselva, Målselv kommune 16 Nordre Lakselva, (Grasmyrvassdraget), Lenvik kommune 17 Rossfjordvassdraget, Lenvik Kommune 18 Salangselva, Salangen kommune 19 Skøelva, Sørreisa kommune 20 Tennelva, Tranøy kommune 21 Tømmerelva, Sørreisa kommune, 22 Vardnesvassdraget, Tranøy kommune 23 Ånderelva, Tranøy kommune 24 Å-vassdraget, Tranøy kommune 25 1.A2. Nåværende og historisk nivå for innslag av rømt laks i de aktuelle vassdragene 26 1.A3. Vandringsmønster for anadrome villfiskbestander i området 31 Generelt om vandringsmønster 31 Lokale vandringsmønstre 32 I.A4. Andre faktorer som påvirker laksebestandene 34 KARTLEGGING AV SMOLTUTSETT I TRANOYFJORDEN, SOLBERGFJORDEN OG DYRØYSUNDET 35 I.B1. Antall smolt satt ut iperioden Antall utsatt smolt fremover 35 1.C. KARTLEGGING OG VURDERING AV SMITTEPRESS AV LAKSELUS OG SKOTTELUS OG EFFEKTER AV DETTE 36 Biologi fiskelus 36 Historikk 36 Forebyggende tiltak og behandling 37 Samling av produksjon på store lokaliteter med mye fisk 38 Resistens 38 Lakselus i anadrome villfiskbestander historisk utvikling og dagens status 40 1.D KARTLEGGING OG VURDERING AV ANDRE FISKESYKDOMMER OG PARASITTER MED MULIG NEGATIV INNVIRKNING PÅ ANADROME VILLFISKBESTANDER 41 1E. KARTLEGGING OG VURDERING AV RØMNINGSFARE OG KONSEKVENSER AV EVENTUELL RØMMING FOR ANADROME FISKEBESTANDER PÅ KORT OG LANG SIKT 43 1.E1. Dagens kunnskapsstatus når det gjelder vandringsmønster og gjenfangstmuligheter 43 Årsaker til rømming 43 Vandringsmønster hos rømt laks 44 Gjenfangst av rømt laks 45 1.E2. Rømningsfare på store lokaliteter, risikovurdering 46 Store lokaliteter og rømningsfare 46 SalMar Nords risikovurdering i forhold til rømming 48 Rømming av oppdrettslaks, konsekvenser for villaks-bestander 48 Rømming fra SalMar Nords anlegg 49

3 1.E3. Risikoreduserende og skadebegrensende tiltak for å redusere faren for rømming og skadeomfang av en eventuell rømming 50 1.E4. Rømming av ILA-smittet fisk. Påvirkning av anadrome fiskebestander 51 1.E5. SalMar Nord sin evaluering av rømmingen fra Lekangsund IL Tiltak PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VILLE MARINE FISKEBESTANDER 53 VIKTIGE FISKE- OG GYTEOMRÅDER 53 2.A1.Viktige fiskeområder 53 2.A2.Viktige gyte- og oppvekstområder 55 2.A3.Kystsoneplaner 58 KONSEKVENSER FOR FISKERIENE I INFLUENSOMRÅDET 59 AVBØTENDE TILTAK MED TANKE PÅ Å HINDRE KONSEKVENSER FOR FISKERIENE 60 EFFEKTER PÅ GYTING OG GYTEVANDRING HOS TORSK I OMRÅDET 60 AVBØTENDE TILTAK FOR Å UNNGÅ NEGATIVE KONSEKVENSER FOR TORSKENS GYTING NÆRMERE UNDERSØKELSER OG FORSLAG TIL MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM ALTERNATIV TIL OMSØKTE TILTAK OG FRAMTIDIG PRODUKSJON I OMRÅDET LITTERATURLISTE VEDLEGG 68

4 Bakgrunn SalMar Nord, tidligere Senja Sjøfarm, har søkt om utvidelse av eksisterende lokalitet Skogshamn, fra dagens MTB på 3600 tonn til 5280 tonn. SalMar Nord har også søkt om etablering av ny lokalitet, Kvitfloget, med en MTB på 3600 tonn. I forbindelse med behandling av søknad for Skogshamn, ble det fra Fylkesmannen i Troms krevd konsekvensutredning etter KU-forskriftens 4, bokstav b. For lokaliteten Kvitfloget ble det også fra Fylkesmannens side satt fram krav om konsekvensutredning. Dette med begrunnelse i at det viktige vassdraget Laukhelle-Lakselva ligger nærmere Kvitfloget enn de andre lokalitetene i Solbergfjorden. Fiskeridirektoratet har i ettertid besluttet at konsekvensutredningen for både Skogshamn og Kvitfloget skal slås sammen til en utredning. Utredningen skal belyse fare for, og mulig omfang av, negativ påvirkning på bestander av anadrome laksefisk i området. I tillegg skal utredningen belyse mulige innvirkninger på kommersielle marine fiskearter og flskeri. Sammendrag Hva er utredet Del 1 av rapporten utreder problemstillinger knyttet til ville anadrome fiskebestander. I del 1A har vi sett på status for bestandene av anadrom fisk i lokale vassdrag. I del 1B er det gjort en kartlegging av smoltutsett i Tranøyfjorden, Solbergfjorden og Dyrøysundet. I del 1C er smittepresset av lakselus og skottelus og effekter av dette kartlagt og vurdert. I del 1D er andre fiskesykdommer og parasitter som kan ha innvirkning på anadrom villfisk kartlagt. Del 1E omfatter en kartlegging og vurdering av rømningsfare og konsekvenser av eventuell rømming for anadrome villfiskbestander. Del 2 omhandler problemstillinger knyttet til marine fiskebestander. Del 3 gir forslag til miljøoppfølgingsprogram og nærmere undersøkelser. Del 4 utreder alternativer til omsøkte tiltak og gir en oversikt over fremtidig produksjon i området. Resultater 1A.Ved bruk av fangsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Direktoratet for Naturforvaltning, samt lokale grunneierlag, er det satt opp fangststatistikk for samtlige 15 vassdrag som ble etterspurt i forbindelse med KU-programmet. Generelt varierer fangsten av laks, sjøørret og sjørøye mye fra år til år, spesielt i de minste vassdragene. For de største vassdragene er det noe mindre variasjon i fangst over år. Totalt sett kan det se ut som om fangsten av laks er stabil over tid, mens fangstene av sjøørret og sjørøye har hatt en fallende tendens, spesielt de siste år. Årsakene til dette er ikke klarlagt godt nok, men årsaker en kan tenke seg er endringer i fiskeinnsats, endringer i vannføring og dermed endring i oppgang av fisk, og endringer i rapportering av fangst. Hvorvidt endringene i fangsten av fisk representerer endringer i bestandsstørrelsene, vites ikke. Analyser av skjellprøver fra laks fangstet i Målselva, Laukhelle-Lakselva, Salangselva og Skøelva viser at mengden rømt oppdrettslaks i fangstene har økt noe over tid i alle disse vassdragene. Salangselva og Skøelva er de to vassdragene som har størst andel oppdrettslaks i fangstene. Hvordan tilstanden er for de andre vassdragene nevnt i KU-programmet, vites ikke KU SalMar Nord Side 1 av 68

5 Vandringsmønster for lokale bestander av anadrom laksefisk er ikke klarlagt, og det er dermed vanskelig å redegjøre for hvordan ulike anadrome fiskebestander kan påvirkes av de omsøkte oppdrettsanlegg. På grunn av at sjøørret og sjørøye holder seg i nærområdet under sin næringsvandring er det grunn til å anta at sjøørret og sjørøye kun fra de nærmeste vassdragene vil kunne komme i kontakt med omsøkte oppdrettsanlegg. Da laks vandrer mye lengre enn sjøørret og sjørøye, kan en anta at laks fra samtlige elver i området potensielt kan komme i kontakt med oppdrettsanleggene. Men dette avhenger av om laksen vandrer på sørsiden eller nordsiden av Senja på tur til havs, eller på tur tilbake til elva. De to oppdrettsfirmaene som har lokaliteter i Solbergfjorden og Dyrøysundet har satt ut et sted mellom 1,7 og 2,5 millioner smolt hvert år siden Skulle SalMar Nord få godkjent utvidelse på Skogshamn, vil selskapet kunne sette ut 2,4 millioner smolt årlig nord i Solbergfjorden (Skoghamn og Kvitfloget), en økning på smolt i forhold til i dag. Totalt antall smolt satt ut i området Solbergfjorden, Tranøyfjorden og Dyrøysundet, vil øke med i året. Antallet som til slutt settes ut, vil kunne avhenge mye av hvilken slaktevekt fisken skal ha, samt hvordan driftsplanene for selskapet som helhet blir. Ut fra SalMar Nord sine lusetellinger fra lokalitetene Lekangsund, Kvitfloget, Skogshamn og Storvika fra 2007 og frem til i dag, konkluderer vi med at lakseluspresset i Solbergfjorden er lavt. Sannsynligvis er lakseluspresset så lavt at det ikke vil medføre nevneverdige skadevirkninger verken på villfisk eller oppdrettsfisk. Hvis lakselus skulle bli et problem foreslås det følgende avbøtende tiltak ut over lovpålagte minimumstiltak for å redusere omfanget av lus: Bruk av leppefisk og ejectorspyler, samt oppsamling av lus ved sortering og transport av fisk. I tillegg bør en ha gode rutiner på notvask, samt fjerning av blåskjell og groe. Dette bør vektlegges i perioder der smittepresset kan være høyt. Samling av produksjon på store lokaliteter, og med mye fisk, gir lusa større vertstilgang, og vil dermed kunne bidra til en økt reproduksjon av lus, og dermed et større smittepress for oppdrettsfisken og villfisken i området. Fordelen med å samle produksjonen på få, store lokaliteter, er at de ville bestandene vil kunne skånes for gjentatte eksponeringer på sin vandring ut i havet. Konsentrering av produksjon på få lokaliteter, muliggjør også plassering av anleggene bedre i forhold til villfiskens vandringsmønstre. Når det gjelder dagens status for smittepress på lokale bestander av anadrom fisk, foreligger det ingen opplysninger. Undersøkelser fra 2002 viste i Løksa/Røyrvassdraget i Salangen, et forhøyet infeksjonstrykk i forhold til året før. Infeksjonstrykket ble ansett å være høyt nok til å kunne påføre skader på utvandrende laksesmolt. Det ble også registrert sjøørret som vandret tilbake for tidlig (prematur tilbakevandring). Siden den gang er det ikke gjennomført tellinger av lus på vill laksefisk i ornrådet. Samling av store mengder fisk på store oppdrettsanlegg kan ved infeksjon potensielt være et stort smittereservoar og en mulig trussel overfor vill laksefisk. Både furunkulose og PKD er sykdommer som er rapportert å ha gitt stor dødelighet i villlaksbestander. All oppdrettskfisk vaksineres mot furunkulose, slik at muligheten for spredning av furunkulose fra opprettslaks til villfisk anses som minimal. PKD forekommer mest i settefiskanlegg. ILA er en sykdom som de siste årene har slått ut i flere oppdrettsanlegg i området, men hvilke påvirkninger dette har fått på villaksbestandene i området, er ikke undersøkt. Tiltak som er med på å redusere smitterisikoen mellom oppdrettsfisk og villfisk er bl.a. generasjonsskille, riktig avstand mellom anleggene, optimal anleggsplassering i forhold til vannstrøm og KU SalMar Nord Side 2 av 68

6 bunntopografi, utsett av frisk fisk, samt drift som ivaretar fiskehelse og velferd. I tillegg må rømming hindres. Det er i dag ikke dokumentert tilfeller der sykdom fra oppdrettsfisk har smittet over på villfisk, og ført til dødelighet. Det er dokumentert at de patogene som gir sykdom i fiskeoppdrett i utgangspunktet stammer fra villfiskbestander. 1E. Laksen rømmer fra oppdrettsanlegg av ulike årsaker, og effekten slik rømming får på villfiskbestandene, er avhengig av når på året rømmingen skjer. Det er gjennom forskning identifisert to tidsperioder på året, da rømt fisk vil oppføre seg som villfisk, og ha en målrettet adferd: Fisk som rømmer som smolt, første våren i sjøen, vil kunne vandre sammen med villfisken ut i havet, og returnere sammen med denne til det geografiske området den rømte fra. Fisk som rømmer andre våren/sommeren i sjø er fisk som nærmer seg kjønnsmodning. Denne vil sannsynligvis passivt følge havstrømmen, og vandre opp i nærliggende vassdrag når den er klar for gyting. Å gjenfange den rømte fisken, har vist seg å kunne være svært problematisk, først og fremst fordi laksen på kort tid, potensielt kan spre seg veldig mye. Spredningen vil kunne avhenge av anleggets plassering, hvor raskt gjenfangst kan settes i gang, og antallet garn evt. annet utstyr som kan settes inn i gjenfangsten. Gjenfangstraten har generelt sett vært under 10 %, men det er også tilfeller der den har vært betraktelig høyere. Hvorvidt det er en sammenheng mellom størrelsen på et oppdrettsanlegg og antallet fisk som rømmer hvert år, er ukjent. Det en vet er at antall fisk som er rapportert rømt har blitt redusert de siste årene, samtidig som det har blitt færre anlegg i drift. Vi antar at sannsynligheten for rømming avtar med færre og større anlegg, mens konsekvensen av rømming potensielt kan bli større pga mer fisk i hver merd. Potensielt vil rømt oppdrettlaks kunne krysse seg med villaks i naturen, og dermed kunne endre den genetiske sammensetningen i en bestand. En slik endring er dokumentert i tre elver på vestlandet. Et innslag av oppdrettslaks i gytebestanden på 20 % eller mer over en periode på 10 generasjoner, anses å kunne gi betydelige endringer i bestandssammensetningen. En eventuell rømming av fisk fra enten Skogshamn eller Kvitfloget vil kunne medføre at oppdrettslaks vandrer opp i elvene i nærheten. De elvene som er mest sannsynlige å ta i mot oppdrettsfisk anses å være Brøstadelva, Andervassdraget, Tennelva, Vardnesvassdraget, og Laukhelle-Lakselva vassdraget. At rømt oppdrettslaks kan vandre opp i andre vassdrag også kan ikke utelukkes. Om fisken vandrer opp i nærliggende elver eller ikke, vil avhenge av rømmingstidspunkt. Rømming fra oppdrettsanlegg forebygges ved at det brukes utstyr som er godkjent og riktig tilpasset, samt at rutiner og arbeidsprosedyrer er oppdaterte og tilpasset. Både krav til utstyr og rutiner/arbeidsprosedyrer er hjemlet i lovverket. SalMar Nord har i forbindelse med rømming fra Lekangsund Iii juni 2008, gjennomgått sine rutiner, og skjerpet inn tiltak som gjøres for å oppdage rømming. Selskapet gjennomfører 2 internrevisjoner i året med dokumentasjonsgjennomgang. I etterkant av den nevnte rømmingen har SalMar Nord også økt antallet gjenfangstgarn fra 40 til 250 stk, og endret gjenfangstprosedyren sin, samt inngått samarbeid med andre oppdrettere i området. Dette burde gi en betydelig forbedring i gjenfangstkapasitet KU SalMar Nord Side 3 av 68

7 Fiskeridirektoratets kartlegging fra 2008 har vist at det i området rundt lokaliteten Kvitfloget og Skoghamn fins flere fiske- og gyteområder for artene torsk, sei, kveite, uer og hyse. Nærmest anlegget på Skogshamn ligger ett fiskeområde for torsk, og ett fiskeområde for uer, samt kveite. I nærheten av lokaliteten Kvitfloget ligger et fiskeområde for kveite. Etableringen av de to oppdrettslokalitetene har ikke ført til konflikter i forholdt til fiskeri i området, verken yrkesfiske, fritidsfiske eller turistfiske. I forhold til torsk, har det vært uttrykt bekymring fra fiskere, forvaltning og forskere om hvorvidt torsk skyr unna oppdrettsanlegg. Videre har en også tenkt at lys fra oppdrettsanlegg kunne forstyrre kjønnsmodning til villtorsk. Fjernpåvirkning på gyting av torsk, ved at organisk materiale fra oppdrettsanlegg ansamles i bakevjer der torsken gyter, har også vært nevnt i denne forbindelse. Gjennom feltundersøkelser har det ikke lykkes forskere på henholdsvis Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning (Nå NOFLMA) å påvise at torsk skyr unna oppdrettsanlegg. Man har derimot sett det motsatte i feltundersøkelser: at villtorsk, samt sei, tiltrekkes av oppdrettsanlegg. Det er heller ikke funnet at lys fra oppdrettsanlegg kan påvirke kjønnsmodningen til torsk. På bakgrunn av tilgjengelig litteratur og kunnskap foreslår vi flere undersøkelser som kan bidra til et økt kunnskapsnivå på flere områder. Man har liten oversikt over lakselussituasjonen på villfisk lokalt. Det bør gjennomføres nye, mer omfattende lusetellinger i området, før en kan konkludere med om lus fra oppdrettsaktiviteten medfører negative konsekvenser for villfiskbestandene. En har heller ikke noen god statistikk på innslaget av rømt laks i elvene i området. Det er heller ikke gjennomført gode genetiske analyser av arvematerialet i ulike bestander. I tillegg bør fangsstatistikken forbedres, ved at man i tillegg til å rapportere om alt som fangstes, også rapporterer om fangstinnsats. Det bør gjøres undersøkelser slik at bestandene i de viktigste elvene kan estimeres. I kombinasjon med en god fangststatistikk vil dette være viktig i forvaltningen av bestandene fremover. SalMar Nord har med søknad om utvidelse på Skogshamn, og permanent tillatelse på Kvitfloget, en plan om å skape to atskilte generasjonsområder i Solbergjforden. Dette tror man vil begrense sykdomsutbrudd og smittespredning. I tillegg håper en på bedre lønnsomhet i bedriften som følge av dette. Slike generasjonssoner er under oppseiling over hele landet, og forvaltningen gjennom mattilsynet er positive til slike soner. Skulle SalMar Nord ikke få godkjenning på søknadene, vil alternativet være å produsere frem fisken på flere lokaliteter, fortrinnsvis sør i Solbergfjorden. Nye lokaliteter vil bli omsøkt ved behov. En godkjenning av søknadene, vil medføre en økning i utsett på smolt i året. Konklusjon I forbindelse med oppdrettsvirksomhet er rømming av fisk og spredning av lakselus de to viktigste problemene lokale bestander av laksefisk kan bli påvirket av. SalMar Nord har fått en forbedret beredskap i forhold til rømming. Samtidig er lakselustrykket i denne delen av landet betraktelig lavere enn lengre sør. En godkjenning av søknaden medfører heller ikke at mer fisk settes ut i området enn i dag. Opprettelse av generasjonsområder gjør sonebrakklegging mulig. Dette vil bidra positivt i forhold til opphopning og spredning av lakselus og smittsomme sykdommer. Vi kan ikke se at SalMar Nords søknad totalt sett medfører en større påvirkning på lokale fiskebestander enn det som er tilfelle i dag. Etter vår KU SalMar Nord Side 4 av 68

8 mening vil en godkjenning medføre lavere lusepress og mindre sannsynlighet for spredning av smittsomme sykdommer. Dette vil være en fordel for lokale bestander av anadrom fisk KU SalMar Nord Side 5 av 68

9 1. Problemstillinger knyttet til ville anadrome fiskebestander 1A. Status for bestandene av anadrom fisk i lokale vassdrag 1.A1. Nåværende og historisk nivå på bestandsstørrelse i aktuelle vassdrag Samlet fangst i vassdragene i Troms. Generell trend siste tiår For Troms som helhet har fangsten av laks etter 2000 vært høy sammenlignet med 90-tallet. I følge Fylkesmannen i Troms antar man at dette skyldes flere forhold. For det første har det sannsynligvis vært en økning i samlet oppgang av laks til elvene i fylket, noe som har gitt mer laks på gyteplassen om høsten. Denne økningen i oppvandring, skyldes sannsynligvis restriksjoner i sjøfisket samt naturlige variasjoner i vassdragene og havet (Kristoffersen, 2007). For 2008, opplevde man en solid økning i fangsten av laks i vassdragene. økningen var på ca 10 tonn, eller 60 % i forhold til Årsakene til den sterke økningen tror man skyldes at sesongstarten for sjøfisket ble utsatt, samt at 2006 var en forholdsvis sterk årsklasse. Denne årsklassen kom inn som stor gytemoden fisk i 2008, og bidro dermed til en sterk økning i fangsten dette året. "Storlakselver" som bl.a. Målselva bidro sterkt til denne økningen (Fylkesmannen i Troms, 2009). I de fleste små vassdragene i Troms fylke var det små endringer fra 2007 til 2008, selv om det i flere av småvassdragene ble rapportert om for lav vannføring til at laks kunne gå opp. Når det gjelder fangsten av sjøørret og sjørøye i Troms, har den for sjøørret vært økende fra slutten av 90-tallet frem mot For sjørøye er det ingen klar trend. Etter 2005 har det vært en tydelig nedgang i fangsten av både sjøørret (30,2 %) og sjørøye (65,6 %). Årsakene til nedgangen i fisket av disse to artene er ikke helt klarlagt (Fylkesmannen i Troms, 2009). Fangst av laks, sjøørret og sjørøye for Troms som helhet, er sterkt påvirket av fangsten i de største vassdragene i fylket. Når det gjelder laks, er Reisaelva og Målselva de største bidragsyterne til samlet fangst. For Målselva sin del har fangsten av laks de siste årene vært noe økende (se figur 1.7). Fra 2007 til 2008 økte for eksempel fangsten med 4,5 tonn, altså omtrent halvparten av økningen for hele Troms fylke. Fangsten av laks i Målselva alene, utgjør nesten halvparten av all laksefangst i fylket. Fangsten av sjøørret totalt følger i hovedsak også fangsten i de største sjøørretvassdragene. Laukhelle-Lakselva (se flgur 1.4), Målselva (se figur 1.7) og Salangselva (se figur 1.10) er de største sjøørret-elvene i fylket. Totalt har disse tre stått for rundt halvparten av fangsten i hele fylket (Kristoffersen, 2007). Nedgangen i fangsten av sjøørret fra 2007 til 2008 var henholdsvis 14 % for Målselva, 14 % for Laukhelle-Lakselva, og 35 % for Salangselva. For sjørøye, er det først og fremst Salangselva, Reisaelva og Jægervassdraget som har stått for størst fangst. Disse tre står for rundt halvparten av all sjørøyefangsten i fylket. Nedgangen i fangsten for sjørøye i Salangselva fra 2007 til 2008, var på 20 % (Fylkesmannen i Troms, KU SalMar Nord Side 6 av 68

10 2009). Årsaker til nedgangen i fangst av sjørøye er flere. En viktig årsak til den kraftige nedgangen i sjørøyefisket fra 2007 til 2008, var at det ble innført forbud mot fangst av sjørøye i flere viktige sjørøyevassdrag i I følge Fylkesmannen i Troms, kan dette likevel ikke forklare hele nedgangen i fangst. For landet som helhet har det i perioden vært fisket omtrent like mye laks hvert år, med unntak av årene 1999, 2004, og 2007, da det var en klar nedgang i fisket, både i antall og i vekt. På landsbasis ser man samme trend for 2008 som i Troms: Mengden (vekt) laks fangstet i 2008, er betraktelig større enn i 2007 (SSB, 2009a). For sjøørret og sjørøye, er trenden på landsbasis også den samme som i Troms: En generell nedgang i både antall og total vekt fisket (SSB, 2009a). Når det gjelder sjøørret spesielt, er det på langt nær ikke like stor nedgang i fisket i Nord- Norge som i Sør-Norge. Det har vært en viss reduksjon i fangsten av sjøørret de siste år, men fangstene er høye i forhold til for eksempel 90-tallet (Direktoratet for Naturforvaltning, 2009). Nedgangen ser ut til å skyldes at sjøvannsoverlevelsen har blitt redusert. Årsaker til dette kan være utbredelsen av lakselus og økosystemendringer (temperatur og næringstilgang) i sjøen (Direktoratet for Naturforvaltning, 2009). Lakselus er trolig et mindre problem i Nordnorske fjorder enn i fjorder lenger sør. En kan tenke seg at dette er en viktig årsak til at sjørrettfangstene i Nord-Norge har hatt en bedre utvikling enn i resten av landet KU SalMar Nord Side 7 av 68

11 Fangststatistikk og bestandstilstand for de ulike vassdragene På de neste sidene følger en oversikt over fangsstatistikk fra samtlige av elvene nevnt i utredningsprogrammet. I tillegg til fangststatistikk, er elvenes bestandstilstand oppgitt (kilde: lakseregisteret). Tabell 1.1 gir en oversikt over hvordan bestandstilstandene beskrives. Det er verdt å merke seg at dette kategorisystemet er under endring i disse tider, noe som medfører endringer i bestandstilstand for noen av vassdragene. Tabell 1.1. Oversikt over bestandstilstander o kate orier. Kilde: Laksere isteret Kategori/Kode Beskrivelse Kommentar 1 Tapt bestand 2 Truet bestand 3a Sårbar bestand, nær truet 3b Sårbar bestand, opprettholdes ved tiltak 4a Redusert bestand, redusert un fisk roduks'on 4b Redusert bestand, kun redusert voksenfiskbestand 4c Redusert bestand. Både redusert ungfiskproduksjon og for lite gytefisk Spesielt hensynskrevende bestand. Mindre enn 500 oppvandrende fisk 5 og/eller for lite gytefisk i ett av de fire siste årene 5a Moderat eller lite påvirket bestand, s esielt hens nskrevende 5b Moderat eller lite påvirket bestand, ikke s esielt hens nskrevende Ikke spesielt hensynskrevende 6 bestand Ikke selvreproduserende bestand Ny kategori (Kilde: FMTR) Pr Ny kategori (Kilde: FMTR) Pr Ny kategori (Kilde: FMTR) Pr KU SalMar Nord Side 8 av 68

12 e) Fiskeridirektoratet/Norge italt... :.. Torsken,--,,4 I. Berg,../ Le nv. ik»i, Tramy r - Sarresa Målselv 15 elarkay Itestal Salargen - Figur 1.1. Oversikt over alle elver utredet i denne KU. S markerer matfiskanlegget Skogshamn. K markerer omsøkte lokalitet Kvitfloget. 1:Brøstadelva, 2: Lakselva i Aursfjorden, 3: Laukhelle-Lakselva, 4: Lysbotnvassdraget, 5: Løksebotnvassdraget, 6: Målselva, 7: Nordre Lakselva, 8: Rossfjordvassdraget, 9: Salangselva, 10: Skøelva, 11: Tennelva, 12: Tømmerelva, 13: Vardnesvassdraget, 14: Ånderelva, 15: Å- elva krn KU SalMar Nord Side 9 av 68

13 Vassdragsnavn Tabell 1.2 Oversikt over alle elver som utredes for i denne KU. Kilde: Lakseregisteret og Fylkesmannen i Troms Kommune Bestandstilstand*, Nr i kart. (Figur 1) Vassdragsnummer hovedvassdrag Ny Tilstand foreslått. Pr laks, sjøørret og s Øres e Brøstadelva Z D rø 3a ' In en endrin Lakselva i Aursf orden Z Balsf ord 5a ' 4b, 5 Laukhelle-Lakselva Z Lenvik 5b ' ' 4b, 6, 3a L sbotnvassdra et Z Lenvik 5a, 4a ' 4b, 5, 4 Løksebotnvassdraget Z Salan en 5a, 5b ' 4b, 6, 5 Målselva Z Målselv 5b, 5a 6, 6, 5 Nordre Lakselva/Grasm rvassdra et Z Lenvik 5a ' ' 4b,5,5 Rossf ordvassdraget Z Lenvik 5a, 5b 4b, 6, Y Salan selva Z Salan en 2, 5b " 2, 6, 5 Skøelva Z Sørreisa 3a, 5a 3a, 5, Y Tennelva Z Tranøy 5a ' 4b, 5, Y Tømmerelva Z Sørreisa X, Y Y, 5 Vardnesvassdra et Z Tranø 5a, 5b ' 4b, 6, 5 Anderelva Z Tranø 5a ' 4b, 5 A-vassdra et = s. = spørret, = sjørøye Z Tranø Y ', 5a Y, 5, 5 * Bestandstilstandene er forklart nærmere i tabell 1 TR Kort om fangststatistikken For å vurdere bestandsstørrelse i en elv, benytter man seg gjerne av fangststatistikk fra år til år (Hansen m.fl. 2008). Statistikken kan i noen tilfeller gi en indikasjon på om bestandene endrer seg fra år til år. Men det er mange usikkerhetsmomenter. Blant annet vil fiskeinnsatsen endre seg fra år til år avhengig av hvilke forvaltningsmessige vedtak som gjøres rundt eksempelvis fisketid. Været endrer seg, og med det også vannføring og temperatur i vassdraget. Til slutt, avhenger god statistikk av at rettighetshaverne og andre benytter seg av muligheten til å levere fangstdata. Fra Troms, vet man at dette ikke alltid har blitt gjort i tilstrekkelig grad (Kristoffersen, 2004). Fangststatistikken bør derfor brukes med omhu i vurdering av bestandsendringer. Beregning av bestandsstørrelser, ligger utenfor mandatet i denne KU, men fangststatistikken som er tilgjengelig kan gi et bilde av evt. endringer i bestandene i de ulike elvene. Fangststatistikken frem til 2006 har vi basert på tall fra Direktoratet for naturforvaltning isteret.no). For 2007 og 2008 har vi benyttet oss av statistikk fra SSB (SSB's statistikkbank for elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye. Tabell 03358). Hos SSB er fangstatistikk for sjøørret og sjørøye ikke adskilt, slik som hos DN. Dette medfører at for 2007 og 2008 er tallene for sjøørret- og sjørøyefangst slått sammen. Vi har i tillegg også benyttet oss av tall fra Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget Dette gjelder fangstatistikk for Målselva i årene Fangststatistikken for Laukhelle- Lakselva og Skøelva for 2009, er uoffisielle tall som vi har mottatt fra fylkesmannen i Troms. Vi presiserer at vi ikke har oversikt over endringer i flsketid, fiskeinnsats m.m. for de ulike vassdragene KU SalMar Nord Side 10 av 68

14 Brøstadelva, Dyrøy kommune Brøstadelva har en liten bestand av laks, og en liten bestand av sjøørret. Tidligere bestandsstørrelse er også vurdert til å være liten både for laks og ørret. Bestandstilstanclen både for laks og ørret er vurdert til å være i kategori 3a (sårbar, nær truet). Innrapportert fangst har variert en del siden Toppåret ser ut til ha vært 1999, da det ble fisket 85 kilo laks og 77 kilo ørret. Siden den gang har fangsten falt til under 10 kilo i årene 2003 og Siden 2004 har det vært en økning i fangsten av laks og ørret igjen. Etter 2006 har det vært nedgang i innrapportert fangst. Det ble ikke innrapportert fangst av sjørøye og sjøørret 2008, uvisst av hvilken grunn (SSB, 2009b). Fangststatistikk Brodstadelva fangstet 50 kilo 40 Antall ' ta Laks Sjøørret o Røye o Sjeerret og sjørøye Arsta ll Figur 1.2. Fangstatistikk i Brøstadelva, Dyrøy kommune fra 1993 til KU SalMar Nord Side 11 av 68

15 Lakselva i Aursfjorden, Balsfjord kommune Lakselva har en liten bestand av laks og av ørret. Bestandene er også tidligere vurdert til å være liten for begge. Bestandstilstanden både for laks og ørret er i kategori 5a (Moderat eller lite påvirket, spesielt hensynskrevende). Det ble på begynnelsen av 1990-tallet fisket over 300 kilo laks og over 200 kilo sjøørret i løpet av sesongen. Til midten av 90-tallet falt fangstene mye, og har deretter tatt seg opp noe. Det er en tendens til fall igjen fra Det fins ikke statistikk for årene Fangststatistikk Lakselva i Aursfjorden fangstet kilo200 Laks SIeørret' Antall eb` ri ), q2l rt0 ei,q (15) (151 <-12 Årstali Figur 1.3. Fangstatistikk i Lakselva i Aursfjorden, fra 1990 til KU SalMar Nord Side 12 av 68

16 Laukhelle-Lakselva, Lenvik kommune Elva har hatt, og har fremdeles store bestander av laks, sjøørret, og sjørøye. Bestandstilstand for alle tre artene er kategori 5b (Moderat eller lite påvirket, ikke spesielt hensynskrevende). Fangsten av laks var høyest i årene 1996 til 2000, med toppen i Da ble det fisket 2137 kilo laks. Fangsten av laks har etter 2000 sunket mye til 2004, da fangsten var 464 kilo. Det har etter det vært noe økning igjen. Fisket av sjøørret har vært jevnt hele tiden siden 1990, og det er en tendens til økning i fangsten etter I 2005 ble det fisket 2412 kilo sjøørret. Fangsten av sjørøye har variert mye frem til årtusenskiftet, men etter det er en fallende tendens i dette fisket. Det er verdt å merke seg at flere av de siste årene har vannføringen i vassdraget vært noe lav, og dette kan dermed ha bidratt til lave fangster. I 2006 var imidlertid vannføringen normal, og fangsten likevel lav (Kristoffersen 2007). I 2008 var det igjen en økning i fangsten av laks (Kilde: SSB). Det ble da fangstet 990 kg. Mye av denne økningen hadde sammenheng med stor oppgang av rømt oppdrettslaks (FMTR, 2009). For sjøørret og sjørøye var 2007 og 2008 omtrent som foregående år, med 1840 kg og 1570 kg totalt (SSB, 2009b). I 2009 var det en kraftig nedgang i fangsten av laks, og noe nedgang i fangsten av sjøørret. Fangsstatistikk Laukhelle-Lakselva fangstet kilo 1500 Antall Laks Sjøørret Sjørøye 1000 o Sjøørret og sjørøye kstall Figur 1.4. Fangststatistikk i Laukhelle - Lakselva fra 1990 til KU SalMar Nord Side 13 av 68

17 Lysbotnvassdraget, Lenvik kommune Elva har liten bestand av laks, ørret og røye. Har tidligere også hatt liten bestand av alle tre artene. Bestandstilstanden for laks er i kategori 5a (Moderat eller lite påvirket bestand, spesielt hensynskrevende). Bestandstilstanden for sjøørret og sjørøye er i kategori 4a. Fangsten av både laks, ørret og sjørøye har økt fra slutten av 90-tallet og frem til I 2007 og 2008 ble det fanget omtrent like mye laks som i For ørret og sjørøye samlet, var det noe nedgang i 2007 og I 2007 og 2008 er fangsten av sjørøye og sjøørret slått sammen (Kilde: SSB). Fangststatistikk Lysbotnvassdraget ,:a5400 tr, a> c 'El L a k s ca, l Sjøørret '32 D Sjørøye c 200,0 Sjøørret og sjørøyel i 1 00 ci og' o`b op` og' \cb \c) \cb \cb rt9 rt9 99 ri9 rt9 rt9 rt9 kstall Figur 1.5. Fangststatistikk i Lysbotnvassdraget fra 1990 til KU SalMar Nord Side 14 av 68

18 Løksebotnvassdraget, Salangen kommune Elva har en liten bestand av laks, og har også tidligere hatt dette. Bestanden av både sjøørret og sjørøye er ansett for å være stor, og har også tidligere vært det. Bestandstilstand for laks er kategori 5a. Bestandstilstanden for både ørret og sjørøye er kategori 5b. Fangsten av laks i vassdraget har vært liten, men det er tendens til noe økning i de siste år. Vassdraget har først og fremst vært et sjøørretvassdrag med fangster opp mot ett tonn i Fangsten har gått opp og ned siden Etter 2004 er den på vei opp igjen, etter å ha vært lav siden Det fiskes også en del sjørøye i vassdraget. Denne fangsten har vært meget lav etter år 2000, men tok seg noe opp i I 2007 og 2008 er fangsten av sjørøye og sjøørret slått sammen (Kilde: SSB). Fangststatistikk Løksebotnvassdraget kilo Antall 600- fangstet Laks Sjøørret 0 Sjørøye 0 Sjøørret og sjørøye Arstall Figur 1.6. Fangststatistikk i Løksebotnvassdraget fra 1990 til KU SalMar Nord Side 15 av 68

19 Målselva, Målselv kommune Dette er den største og viktigste lakseelva i Troms, og en av de viktigste i hele landet. Elva har store bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Har tidligere også hatt dette. Bestandstilstanden anses å være 5b for laks og sjøørret. For sjørøye er bestandstilstanden ansett å være i kategori 5a, altså noe hensynskrevende. Fangsten av laks sank utover midten av 90-tallet til rundt 3000 kg i året. Etter dette har det vært en enorm økning opp til over 12 tonn i 2000 og Fangsten har så minket en del, men har holdt seg høy (rundt 6 tonn i året) i forhold til fangstene på begynnelsen av 90-tallet. I 2008 var fangsten av laks nesten 12 tonn. Mengden sjøørret som fangstes, har hatt en jevn oppgang, og ligger rundt 2 tonn i året. Mengden fangstet sjørøye er stabil, og godt under 100 kg i året. Det er en noe nedadgående trend for sjørøye, i 2009, ble det kun fisket 20 kg. På begynnelsen av 90-tallet, var fangstene oppe i nesten 400 kg. For inneværende år er det fisket 1831 laks med en vekt på til sammen 9526 kg. Fangststatistikk Målselva fangstet kilo 6000 Laks i Sjøørret Sjørøye Antall Årstall Figur 1.7. Fangststatistikk i Målselva fra 1990 til KU SalMar Nord Side 16 av 68

20 Nordre Lakselva, (Grasmyrvassdraget), Lenvik konunune Elva har, og har hatt liten bestand av både laks, sjøørret, og sjørøye. Bestandstilstanden er kategori 5a for alle tre artene. Fangsten av laks har holdt seg stabil, bort sett fra en veldig topp i 95 og 97. Fangsten av sjørøye har vært stabil siste 10 år. Fangsten av sjøørret har økt siste 10 år. Det fangstes lite fisk i vassdraget. For 2007 og 2008, er fangstene for sjøørret og sjørøye slått sammen (Kilde: SSB.) Fangststatistikk Nordre Lakselva (Grasmyrvassdraget) c Laks I Sjøørret o Sjørøye LOSjøørret og sjørøye Årstall Figur 1.8. Fangststatistikk Nordre Lakselva fra 1990 til KU SalMar Nord Side 17 av 68

21 Rossfjordvassdraget, Lenvik Kommune Elva har hatt, og har i dag en liten bestand av laks, og en stor bestand av sjøørret. Elva har ingen bestand av sjørøye. Bestandstilstanden er ansett å være i kategori 5a for laks og 5b for sjøørret. Utover 2000-tallet har det vært en stor vekst i fangst av sjøørret. Fangst av laks har hatt en fallende trend etter 1997, men har tatt seg noe opp igjen etter Sjørøyefangsten har blitt desimert i forhold til fangstene tidlig på 90-tallet. For 2007 og 2008 er sjørøye og sjøørret-fangstene slått sammen (Kilde: SSB). Fangststatistikk Rossfjordvassdraget li 400 c o Laks Sjøørret Sjørøye «fc ro Sjøørret og sjørøye cx Arstall Figur 1.9. Fangststatistikk Rossfjordvassdraget fra 1990 til KU SalMar Nord Side 18 av 68

22 Salangselva, Salangen kommune Nåværende stor bestand av sjøørret og sjørøye, mens nåværende bestand av laks er liten. Elva hadde også fra før en stor bestand av sjøørret og sjørøye, mens bestanden av laks har vært liten. Bestandstilstanden for laks er i kategori 2; Truet. For sjøørret og sjørøye er kategorien 5b. Fangst av laks har i de siste årene vært lav, men stabil. Mengden sjøørret fangstet, har gått opp. Mengden fangstet sjørøye har variert, men har vært noenlunde stabil over de siste 10 år. Salangselva er det beste sjørøyevassdraget i Troms, og i 2008 ble det fangstet 415 kg røye (Kristoffersen, 2008) var for øvrig det beste året med tanke på laksefiske på mange år. For 2007 og 2008, er tallene for sjøørret og sjørøye slått sammen (Kilde: SSB): Fangststatistikk Salangselva woo I tffi Laks Sjøørret D Sjørøye I Sjøørret og sjørøye ' Årstall Figur Fangststatistikk Salangselva fra 1990 til 2008 '1.5) o % KUSalMar Nord Side 19 av 68

23 Skøelva, Sørreisa kommune Elva har og har hatt en liten bestand av laks og sjøørret. Bestandstilstanden for laks er i kategori 3a. For sjøørret er kategorien 5a. Fangsten av laks og sjøørret har økt de siste årene. Fangsten av sjørøye er minimal. I 2007, 2008 og 2009 har laksefangsten gått noe ned i forhold til tidligere på 2000-tallet. I 2007, 2008 og 2009 er sjøørret og sjørøye slått sammen, men viser likevel til en nedgang i mengden fangstet fisk (Kilde: SSB og Fiskeforvalter Knut Kristoffersen). Fangststatistikk Skøelvavassdraget c!) g O LakS Sjøørret Sjørøye 0 Sjøørret og sjørøyel \03c? g)' pr5 b,19,0,t,ot t,c1 q,5,6 Årstall Figur Fangststatistikk Skøelva fra 1990 til 2009 çsç KU SalMar Nord Side 20 av 68

24 Tennelva, Tranøy kommune Tennelva har en liten nåværende bestand av laks og sjøørret. Historisk har det også vært slik. Bestandstilstanden er i kategori 5a for både laks og sjøørret. Fangsten av laks, sjøørret og sjørøye er liten, og varierer så mye fra år til år at det er vanskelig å finne noen trend i materialet. For 2007 og 2008 er tallene for sjørøye og sjøørret slått sammen (SSB). Fangststatistikk Tennelvvassdraget fangstet kilo 60 Antall 40 Laks Sjøørret D Sjørøye o Sjøørret og sjørøye Årstall Figur Fangsstatistikk Tennelvvassdraget fra 1993 til KU SalMar Nord Side 21 av 68

25 Tømmerelva, Sørreisa kommune, Liten nåværende bestand av sjøørret, tidligere også liten bestand. Bestandstilstand for sjøørret er i kategori X. For laks, kategori Y. Det har vært veldig lite fangst av sjørøye og laks i elva. Det har derimot vært noe økning i fangsten av sjøørret mellom 1999 og 2005, men med nedgang igjen i For 2007 og 2008 er det ikke registrert fangst av verken laks, sjøørret eller sjørøye. Fangststatistikk Tømmerelva :),0 250 o 200 c 150 E Laks Sjøø rret ' D Sjø rø ye Årstall Figur Fangststatistikk Tømmerelva fra 1999 til KU SalMar Nord Side 22 av 68

26 Vardnesvassdraget, Tranøy kommune Nåværende og historisk har elva hatt en stor bestand av sjørøye og sjøørret. En liten nåværende og historisk bestand av laks. Bestandstilstanden for laks er kategori Sa. Bestandstilstand for sjørøye og sjøørret er kategori 5b. Når det gjelder fangst av sjøørret, har det vært stor variasjon fra år til år. Fangsten av sjøørret samt sjørøye i 2008, var betraktelig lavere enn de foregående årene. Fangsten av laks i vassdraget er meget liten. I 2007 og 2008 er fangsten av sjørøye og sjøørret slått sammen (Kilde: SSB). Fangststatistikk Vardnessvassdraget fangstet kilo 60 Laks Sjøørret Sjørøye o Sjøørret og sjørøye Antall , Arstan Figur Fangststatistikk for Vardnesvassdraget fra 1993 til KU SalMar Nord Side 23 av 68

27 Ånderelva, Tranøy kommune Elva har en nåværende og har historisk hatt en liten bestand av både laks og sjøørret. Begge bestandene befinner seg i kategori 5a. Fangsten av laks har gått ned mye siden midten av 90- tallet, og ser ut til å ha stabilisert seg på kg i året. Fangsten av sjøørret har steget noe igjen etter å ha vært svært dårlig rundt årtusenskiftet.. I 2007 og 2008 er fangsten av sjørøye og sjøørret slått sammen (Kilde: SSB). Fangststatistikk Anderelva I 76 to. 250 gil Laks Sjøørret o Sjørøye o Sjøørret og sjørøye = 200 så Årstall Figur Fangststatistikk Ånderelva fra 1993 til KU SalMar Nord Side 24 av 68

28 Å-vassdraget, Tranøy kommune Liten nåværende og historisk bestand av sjørøye. Ikke reproduserende bestand av laks eller sjøørret. Sjørøye har en bestandstilstand i kategori 5a. Fangsten av sjøørret har økt etter årtusenskiftet. Fangsten av sjørøye har variert svært mye siden 1993, og har med unntak av 1995, vært under 50 kg i året. I 2008, har det vært en nedgang i fangsten av sjøørret og sjørøye sammenlignet med fangstene etter år I 2007 og 2008 er fangsten av sjørøye og sjøørret slått sammen (Kilde: SSB). Fangststatistikk Å-v assdraget I0 Laks Sjøørret G Sjørøye o Sjøørret og sjørøye Uk Fij Årstall Figur Fangststatistikk for Å-vassdraget fra 1993 til KU SalMar Nord Side 25 av 68

29 1.A2. Nåværende og historisk nivå for innslag av rømt laks i de aktuelle vassdragene Det rømmer en viss mengde oppdrettslaks hvert år fra norske oppdrettsanlegg. I Troms var det i 2008, registrert to rømminger på til sammen 2317 laks. I 2009 har det hittil blitt registrert en rømming, 2688 laks. Dette innebærer at det vandrer oppdrettslaks opp i elvene i området. Erfaringer viser at oppdrettslaksen vandrer opp noe senere enn villaksen, slik at andelen oppdrettslaks i fangsten øker utover i sesongen. I Troms har Norsk institutt for naturforskning siden 1989 overvåket innslaget av rømt oppdrettslaks ved en sjølokalitet i Sør-Troms, Kinn i Kvæfjord. Resultatene fra viser at fra 1989 til 1998 var andelen oppdrettlaks i fangstene mellom 30 og 40 %. Siden har andelen vært betraktelig lavere, med to unntak, 2002 og 2005 (Kristoffersen, 2007) n=150 n=59 n r138.5 ai n=86 ø 30 N126 0 Ci. n.39 n.203 r21 r185 n.153 n.219 n n=79 n.143 r c åc' Ne3 cf4 S1' 0,1 Ncffl cp`) cfp NcP 151',g1) 19# Ar Figur Andel rømt oppdrettslaks i fangsten i ordinær fiskesesong på overvåkningslokalitet ved Kinn i Kvæfjord i perioden Kilde: Kristoffersen, 2007 Dette overvåkningsfisket har foregått gjennom ordinær fiskesesong, altså før 1. September. Med tanke på å fange rømt oppdrettslaks i Troms, har det fra 1997 vært åpnet for fiske i sjøen fra 20.august og ut februar, altså utenfor ordinær sesong. I 1997 var mesteparten av fisken som ble fanget, oppdrettsfisk. Senere er det gjort en og annen sporadisk undersøkelse av mengden oppdrettsfisk i sjøfangster. Blant annet ble det i 2000 analysert skjellprøver fra indre del av Malangen. Det ble da ikke påvist rømt oppdrettslaks (n=94) her (Kristoffersen, 2007). Tilsvarende undersøkelse i 2005, gav en andel på fire prosent (n=97). For noen av vassdragene eksisterer det noe mer data, men det er kun fra noen få vassdrag at dataene er gode nok til å si noe om endring over tid. De vassdragene der det fins brukbare tilgjengelig data er som følger: Målselva, Laukhelle- Lakselva, Salangselva og Skøelva. For de tre førstnevnte er det benyttet data fra Fylkesmannen i Troms (Kristoffersen, 2007). For Skøelva er det benyttet data fra Skøelva Grunneierlag (Skøelvinfo, nr ). Generelt for disse vassdragene er trenden at andelen KU SalMar Nord Side 26 av 68

30 oppdrettslaks er mye høyere i overvåkningsfisket om høsten enn i selve fiskesesongen (før 1. September) Innslaget av rømt oppdrettslaks i ordinær fiskesesong er undersøkt i totalt 9 vassdrag i Troms i perioden I vassdrag relevant for denne KU, er det gjort undersøkelse i tre vassdrag: Målselva, Laukhelle-Lakselva og Salangselva (figur 1.18). I tillegg eksisterer det data for Skøelva i perioden I overvåkningsfisket etter 1. September er innslaget av rømt oppdrettslaks undersøkt i totalt 10 vassdrag mellom 1989 og 2005, deriblant; Målselva, Laukhelle-Lakselva, Tennelva, Salangselva og Skøelva (figur 1.20). I Målselva har andelen rømt oppdrettslaks i fiskesesongen vært under 5 % i gjennomsnitt i perioden Det er en tendens til at andelen oppdrettslaks har økt noe mellom 1989 og 2005 (se figur 1.19). Gjennomsnittet under overvåkningsfisket har vært ca 15 % (se figur 1.20). Denne andelen har vært noenlunde stabil over tid. For Laukhelle-Lakselva vassdraget har andelen oppdrettslaks i fiskesesongen i gjennomsnitt vært på ca 7 % i perioden (figur 1.17). For elva er det også en tendens til økning i andelen oppdrettslaks over tid (figur 1.19). I 2008 var innslaget 35,0 % (Lamberg m.fl., 2009). Denne økningen skyldtes sannsynligvis rømming av laks fra lokaliteten Lekangsund II samme år. Under overvåkningsfisket om høsten har det gjennomsnittlig i perioden vært en andel på ca 17 % (figur 1.20). Det er en tydelig tendens til økning i innslaget (figur 1.21), men datagrunnlaget er noe spinkelt. I Salangselva, har andelen oppdrettsfisk i fangstene i gjennomsnitt vært ca 60 % i perioden (figur 1.18). For Salangselva er det en stor økning i andelen over tid (se figur A19). I overvåkningsfisket er andelen mye høyere. Snittet for hele perioden er ca 80 %, med en klar tendens til økning utover i perioden. Jf. figurene 1.20 og 1.21 I Skøelva er det i ordinær fiskesesong i perioden registrert en gjennomsnittlig andel av oppdrettlaks på 22,3 % (n= 931). Over tid er det også her en økning i andel. I overvåkningsfisket i perioden er andelen i snitt 44,0 % (n= 248) (Skøelvinfo. Rapport ). For perioden var andelen ca 60 %. Jf. figur Det er verdt å merke seg at i 2007 og 2008 ble villaksen fredet etter 1.august i Skøelva. Ovenfor laksetrappa i Skøelva er innblandingen av oppdrettslaks betraktelig lavere. Fra 2006, til og med 2009, er andelen oppdrettslaks som har passert laksetrappa rundt 7 % (35 stk av totalt 488 laks). Dette anses som positivt med tanke på at 70 % av produksjonspotensialet er overfor laksetrappa (Skøelvinfo. Rapport ) KU SalMarNord Side 27 av 68

31 90 ao N = N N = 459 N 1592 N = 517 N 364 N = 1124 N = a, \ 44:' \ # be', # # 4:1 4.bc' -,.,$`, e + fb i.\ iz,...\ -o * c 4,,i-`» \ t, 411> c?,t. 42.," * C, ftl, `4. J N.9> -4';:' S Figur Andel rømt oppdrettslaks i vassdrag i Troms i fiskesesongen (før 1. September) for perioden Kilde: Kristoffersen, t f 191 Q E 50 4,2 a 40 r ".196 NL-gg 10 N.929 N240 0 Nk915 Salangselva Lauk hella-lakse Iva Malselva r 283 Figur Andel rømt oppdrettslaks i fiskesesongen (før 1. September) for 5-årsperioder i Salangselva, Laukhelle-Lakselva og Målselva. Kilde: Kristoffersen, KU SalMar Nord Side 28 av 68

32 N= 89 N= 646 N Ct. CL ao 30 N. 115 N. 645 N=356 N= 175 N= N= 197 N.119 N.125 0,ap \'' -4` i'l:'..b. 4 ) \4 e', h." e) \- z' z \ c? c, c44 q,,c, 45- CP <1. <"? 4." / &5,å4"G3tq, QP So \ - 3'» 'z' <,b C,* fs \ ci \' >, 2, \'. et> + N., Figur Andel rømt oppdrettslaks i vassdrag i Troms i overvåkningsfiske etter 1. September for perioden Kilde: Kristoffersen, Nk ts,k D N101:3 1,h92 l' P: \k35 20 Nk Salangselva Laukhella-Lakselva Malselva Skibotnelva Figur Andel rømt oppdrettslaks i overvåkningsfiske etter 1. September for 5-årsperioder i Salangselva, Laukhelle-Lakselva, Målselva og Skibotnelva. Kilde: Kristoffersen, 2007 Innslaget av rømt oppdrettslaks er gjort ut fra skjellananlyser gjennomført av Norsk Institutt for Naturforskning. Totalt eksisterer det skjellanalyser fra og med 1989 til og med For vassdragene Målselva, Salangselva, Laukhelle-Lakselva og Skøelva fins det data som er noenlunde konsistente over tid. I følge disse analysene kan en se noen trender i innslaget av rømt fisk i gytebestandene om høsten. For årene 2000 til 2008 er trenden noenlunde den samme som frem til 2003 (se figur 1.22) KU SalMar Nord Side 29 av 68

33 For Salangselva, så har andelen av rømt fisk økt utover 2000-tallet, til rundt 85 % de siste år. Salangselva har en veldig svak og fåtallig laksebestand. Av den grunn blir andelen oppdrettslaks meget høy. For Skøelva sin del, ser andelen ut til å være på vei nedover, men her fins det ikke data for årene 2005, 2006 og For Målselva har andelen vært stabil rundt 15 % de fleste år etter I 2008 var det derimot en økning til 27 %. For Laukhelle- Lakselva er det ingen klar trend, men her er det et veldig spinkelt datagrunnlag, noe som for øvrig gjelder generelt for disse dataene. Best data er det for Salangselva og for Skøelva de årene det har blitt analysert prøver her (se figur 1.22). 100, { 30 Salangselva Laukhelle-Lakselva Målselva Skøelva I Figur Andel rømt oppdrettslaks om høsten i ulike vassdrag i perioden Kilde: Skjellanalyser fra NINA (P. Fiske). Gjennomsnittlig antall prøver per år per vassdrag er 35. Totalt sett er det mangelfulle data fra de fleste av vassdragene som omtales i denne KU. Spesielt interessant er det å vite hvor mye oppdrettslaks det fins i gytebestanden om høsten. Dette har man som nevnt noenlunde oversikt over i elver som Målselva, Laukhelle-Lakselva, Salangselva og Skøelva. For de andre elvene er det mangel på slike data. Til tross for et noe spinkelt datagrunnlag, blir det konkludert med at innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestandene er så høyt at det anses å ha negativ innvirkning på bestandene i de fleste vassdrag i fylket. De små laksevassdragene synes mest utsatt (Kristoffersen, 2007). Selv om en andel på over 20 % over tid, antas å ha negativ genetisk effekt på en bestand av villaks (Hindar og Diserud, 2007), er det enda ikke gjennom forskning vist genetiske effekter i for eksempel den viktige lakseelva Namsen (Skaala m.fl., 2006). Dette til tross for stort innslag av rømt laks over mange år. Ut fra fangststatistikk alene, kan en vanskelig trekke den konklusjon at rømt oppdrettslaks har påvirket vassdragene negativt. Føre-var prinsippet KU S almar Nord Side 30 av 68