SPU /8644- Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse. SPU / Emnebeskrivelse for MED-3601, Medisin år 6

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121-5 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: 7.februar 2017, kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse SPU /8644- Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse SPU / Emnebeskrivelse for MED-3601, Medisin år 6 SPU / Temabeskrivelser i Finnmarksmodellen SPU / Seminaruker på 6.studieår SPU Eventuelt Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU 6-17 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 7.februar 2017 Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse SPU har mottatt vedlagte evalueringsrapport for delemne 2.4 Bevegelse for høstsemesteret 2016, kull-15, fra delemneleder Lill-Tove Busund. Evalueringen er basert på plenumsevaluering med ca 80 studenter tilstede. I tillegg er det gjennomført et møte der 12 faglærere, kullrepresentant og delemneleder. Evalueringen av dette delemnet har tidligere vært behandlet av SPU for kull 12, (SPU 8-15, ). Det ble da gjort følgende vedtak: 1. Studieplanutvalget takker for en meget konkret evalueringsrapport med ansvarliggjøring av oppfølgingstiltakene. 2. SPU er kjent med at delemneleder har søkt Programstyret for medisin om ekstra midler og har fått svar på dette. Studieplanutvalget har ikke noe eget budsjett. Tiltak fra forrige evaluering og hva som er gjort er listet opp. Samtlige tiltak er vurdert som en forbedring. Studentene er generelt meget godt fornøyd med delemnet. Til neste gjennomføring er det listet opp flere tiltak med ansvarlige personer for hver tiltak. Forslag til vedtak: 1. Studieplanutvalget takker for en meget konkret evalueringsrapport med ansvarliggjøring av oppfølgingstiltakene 2. Studieplanutvalget ser at delemnekomitéen har gjennomført tidligere forslag til endringer. 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evalueringsrapport delemne 2.4 Bevegelse høsten 2016 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 2 av 34

3 Evaluering av MED-2501 Delemne 2.4 Høsten 2016 (2.2.17) Evalueringsmetode Denne evalueringen er basert på studentenes synspunkter ved muntlig evaluering med kullet og møte med faglærere Tilstede ved evaluering med kullet var ca 80 studenter fra MED Kull 15, Lill-Tove Rasmussen Busund (delemneleder) og Trine Tessem(studiekonsulent). Tilstede ved møte med faglærerne var 12 faglærere, kullrepresentant og delemneleder. Tiltak og endringer som var foreslått ved forrige evaluering Samtlige tiltak som ble iverksatt ble vurdert å bedre oversikt og læringsutbytte av delemnet. Mer tid til funksjonell anatomi. Det ble lagt inn en ekstra dobbelttime på over-ekstremitet. Dette ble godt mottatt og vi vil ytterligere øke med en ekstra dobbelttime på underekstremitet, samt tydeligere dele inn tema på hofte, kne og ankel. Case: Veilederdelen til alle casene skal kvalitetssikres av samtlige faglærere og svarene skal konkretiseres. Dette ble ikke gjort i fjor men vi går i gang med dette denne våren. Allmennpraktiker skal delta på alle casegjennomgangene. Dette ble gjort. Leder av casegjennomgangene skal i større grad fokusere på basalfagene i casene. Dette ble gjort. Alle case legges ut på fronter i starten av delemnet. Dette ble gjort. Det skal lages en ekstracase til den 8. casegruppen Dette ble gjort. 1 Side 3 av 34

4 Tiltak og endringer til neste gang Delemnebeskrivelsen Case/ kasus/ oppsummering/ veiledere Funksjonell anatomi PKU Reuma/PKU Disseksjon Kursprøve Teaser: Aage Indahl Mikrobiologi Histologi Radiologi Nevrologi Fysiolog Smerte Allmennmedisin Vi vil beskrive læringsmålene mer detaljert. Ansvarlig: Lill-Tove og faglærere Stort læringsutbytte. Studentene ønsker å jobbe med case på torsdagene og gjerne gjennomgang på ettermiddagen. De som skal legge fram kasus får den på mandagene. Caseveilederne gjorde en kjempegod jobb. Det er ulike standarder på «fasitene»: Samtlige caseoppgaver og besvarelser vil bli revidert og kvalitetssikret av faglærerne. Studentene sender spørsmål fra casen til faglæreren eller Lill-Tove før gjennomgangen. Neste års caseveiledere skal få tydeligere beskjed om at de er ansvarlige for å lage og arrangere Quiz mellom casegruppene i tillegg til Quiz i Lysgården. Ansvarlig: Lill-Tove og faglærere Veldig bra. Forelesningen om KNE/ ANKEL blir delt i to. Det er nå passe antall tester. Ansvarlig: Trond Wiesener Noen PKU gav dårlig læringsutbytte fordi legene ikke hadde fått beskjed og var derfor ikke forberedt. Siden studentene har PKU for første gang i dette delemnet er det viktig at denne undervisningen er godt forberedt fra ortopedenes side og at det er pasienter tilstede. Dette vil bli fulgt opp til neste kurs. Ansvarlig: Oddmund Johansen Veldig godt gjennomarbeidet opplegg, både forelesninger og PKU der man bruker innkallingspasienter. Dette kan vurderes hos ortopedene. «SYKT BRA» sier studentene. Veldig bra veiledere, spesielt Mikael Møller. Men lite disseksjon til å begynne med og veldig tett på slutten. Vi vil prøve å starte disseksjonen litt før og holde et mer jevnt tempo hele veien. 90% av kullet vil IKKE ha undervisning i uke 51, dermed forlenger vi ikke delemnet i andre enden. Ansvarlig: Trine Tessem og Lill-Tove Kullet er fornøyde med vanskelighetsgrad og arbeidsmengde. De ønsker å få ubegrenset med forsøk på delemneprøven og at den er tilgjengelig til etter eksamen. Ansvarlig: Trine Tessem Svært engasjerende, håper han fortsetter. Veldig bra, vi vil flytte forelesningene litt senere i delemnet. Ansvarlig: Trine Tessem Bra forelesning, men det må kuttes noen slides. Ansvarlig: Vidar Isaksen Veldig bra! Men studentene vil gjerne ha bildene som ble gjennomgått lagt ut på fronter. Ansvarlig: Derk Avenarius Ble for tøft nivå i forhold til hva studentene kunne fra før. Ryggkirurgi/isjas som skulle vært temaet ble ikke gjennomgått. Her må det informeres bedre. Ansvarlig: Undervisningsansvarlig i nevrokirurgi og Lill-Tove En time om kalsiumstoffskiftet bør inn i dette delemnet fra neste år. Ansvarlig: Anne Hafstad Smerte er et sentralt tema i dette delemnet, men studentene har på dette nivået liten eller ingen undervisning om temaet. Det foreslås at intro-dobbelforelesningen om smerte i Delemne 2.6 Sanser og Nervesystem flyttes til dette delemnet. Katrine Wennevold skal inn i timeplanen på slutten av evalueringstimen med kullet for å informere om praksis i allmennmedisin. 2 Side 4 av 34

5 Generelt Hun reiser spørsmål om det er for lite klinikk og undersøkelsesmetodikk i dette delemnet, da hun har erfart at mange studenter mangler ferdigheter i undersøkelsesteknikk og refleksjon rundt diagnostikk og behandling, også på 6. året. Kurset er på 9 uker og bør ikke forlenges. Undervisningen i basalfagene er allerede beskåret etter revisjonen og oppfattes av flere faglærere å være i minste laget. Ansvarlig: Studieplansjefen I følge studentene MÅ det brukes mikrofon på Tabletten! Det virker dumt når mange forelesere sier at den ikke virker når den nettopp er brukt av andre. Studentene oppfordrer alle som underviser å sette seg mer inn i det tekniske slik at det ikke går så mye tid til dette. Ansvarlig. Alle forelesere Generelt er kullet meget godt fornøyd med delemnet, både innholdsmessig og organisatorisk. Det er spennende, variert og gir godt læringsutbytte. Studentene har vært svært aktive og engasjerte. Takk til Trine Tessem og samtlige faglærere for flott innsats! Lill-Tove Rasmussen Busund Delemneleder 3 Side 5 av 34

6 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU 7-17 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 7.februar 2017 Emnebeskrivelse for MED-3601 Medisin år 6 Til møtet i SPU 24.januar 2016 ble det lagt fram et forslag til emnebeskrivelse for 6.studieår basert på delemnebeskrivelser slik de ble presentert på seminaret for 6.året Emnebeskrivelsen ble ikke behandlet i dette møtet. På bakgrunn av at innholdet er såpass endret fra dagens 6.år er emnekoden endret fra MED-3600 til MED Siden forrige møte har det vært jobbet med emnebeskrivelsen. Til dette møtet foreligger det to utkast. Det ene er utarbeidet av Torsten Risør. Det andre er utarbeidet av Katrine Wennevold og Henrik Schirmer. Nasjonalt jobbes det nå med felles læringsutbyttebeskrivelser for hva en nyutdannet lege skal kunne. Det vises til vedlagte e-post fra Inger Njølstad. Disse forslagene er innarbeidet i emnebeskrivelsen fra Torsten Risør. Saken legges fram for SPU uten forslag til vedtak. Vedlagt følger utkast til to emnebeskrivelser, forslag til nasjonalt læringsutbytte og nåværende emnebeskrivelse for 6. studieår Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Forslag til emnebeskrivelse for 6. studieår utarbeidet av Torsten Risør Forslag til emnebeskrivelse for 6. studieår utarbeidet av Katrine Wennevold og Henrik Schirmer Epost med forslag til nasjonale læringsutbyttebeskrivelser Emnebeskrivelse for MED-3600 Medisin år 6, preliminær utgave Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 6 av 34

7 Lege Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert desember 2016 (Forslag utarbeidet av Torsten Risør, jan-17) Emnekode og emnenivå - MED-3601, profesjonsstudiet i medisin Omfang - 60 studiepoeng Lokalisasjon helsetjeneste i Nordland, Finnmark eller Troms Emnetype - Emnet inngår i profesjonsstudiet i medisin og kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED Forkunnskapskrav - Bestått eksamen på MED-3501 Sykehuspraksis, MED-3502 Kommunehelsepraksis og MED-3950 Masteroppgave Faglig innhold Det siste studieåret rommer faglig fordypning i flere fagområder som studentene har møtt tidligere i studiet. Gjennom pasientmøter og trening i håndtering av kliniske presentasjoner lærer studentene utredning, diagnostisering og behandling av vanlige og farlige sykdommer, men med vekt på mer komplekse problemstillinger enn tidligere i studiet. Det legges vekt på en bio-psyko-sosial tilnærming, på gode pasientforløp, på samhandling mellom yrkesgrupper og tjenester, og på forebygging og helsefremme. Studentene får trening i å kommunisere med pasient om vanskelige tema. Emnet inneholder teoretisk undervisning og klinisk veiledet praksis i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I tillegg er det teoretisk, tematisk undervisning for hele kullet gjennom studieåret, der sentrale kliniske og samfunnsmedisinske tema, samt tema innenfor kunnskapshåndtering og pasientsikkerhet blir tatt opp. Relevans i studieprogram MED-3601 sikter mot å hjelpe studenten til å bli klar til klinisk arbeide som lege på hospital og på legekontor, til å bli klar til å gå inn i spesialistutdanning og livslang læring gjennom praksis, samt å bli klar til å kunne inngå i prosjektarbeid med kvalitetsutvikling og forskning på helserelaterte tema. Læringsutbytte 1 1) Det primære læringsmål er at den nyutdannede legen kan arbeide med å redusere lidelse 2 hos pasienter og grupper gjennom en relasjonell 3, systemisk 4 og kritisk refleksiv 5 tilgang (arbeide med relasjoner) (GK). Det er fire domener som konkretiserer, hvordan legen i klinisk praksis arbeider med den oppgave og det perspektiv, som ligger i det primære læringsmål. For hvert av disse er det kunnskap, ferdigheter og kompetanse som studenten må oppnå. Legen må kunne praktisere de fire domener med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse. Dette gjelder for 1 GK = generell kompetanse, F = ferdighet, K = kunnskap 2 Å redusere lidelse (suffering) inkluderer både å lindre pasientens erfarte lidelse (illness), behandle sykdom (disease) og håndtere sosio-kulturelle kategoriseringer av helseproblemer i praksis (sickness). 3 En relasjonell tilgang betyr at det arbeides med å oppbygge og anvende relasjoner preget av tillit, respekt og utveksling; primært mellom lege og pasient, men sekundært også til andre aktører i pasientens og legens nettverk som kan ha betydning for utvikling av lidelse, for behandlingsmuligheter og for prognose. 4 En systemisk tilgang betyr at alle helseproblemer sees som fenomener som utspringer av og innvirker på en kompleksitet som er både biologisk, sosio-kulturell og psykologisk. I konkrete akutte situasjoner kan det være nyttig å forholde seg mono-kausalt til diagnostikk og behandling, men for flertallet av farlige og vanlige helseproblemer og i størsteparten av et sykdomsforløp vil en systemisk tilgang gi en mer solid og effektiv forebygging, diagnostikk og behandling. 5 En kritisk refleksiv tilgang betyr å være undrende, nysgjerrig og åpen for tvil og usikkerhet, men samtidig være på jakt etter den beste løsning for dette problem, hos denne pasient, i denne konteksten. Side 7 av 34

8 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert desember 2016 alle pasienter uansett helsemessige- og sosiale utfordringer, alder, kjønn, religion, sosial bakgrunn, kultur og politisk ståsted og legen må være spesielt oppmerksom på de mest sårbare og vanskeligstilte. Den nye lege skal da kunne: 2) Reflektere over og gjøre relevant bruk av muligheter, rettigheter og plikter knyttet til legens rolle i vanlige kliniske arbeidssituasjoner (arbeide med rolle) (GK). Herunder må legen a) kunne møte og kommunisere med pasienter og pårørende på en empatisk, respektfull og profesjonell måte (GK/F) b) kunne vise respekt for pasienters preferanser og valg i etiske spørsmål (GK/F) c) kunne gjøre rede for og anvende etiske prinsipper, lover og rettigheter som skal verne pasienten i møte med helsetjenesten (K/GK) d) kunne diskutere legens ansvar og muligheter for å sikre og utvikle kvalitet i helsetjeneste og virke for forandringsagent (GK) e) kunne diskutere legens ansvar og muligheter for ledelse i daglig klinisk praksis (GK) f) kunne prioritere og planlegge arbeid og respektere tidsfrister (F/GK) g) kunne reflektere over hvordan klinisk arbeid kan påvirke legens profesjonelle identitet og selvbilde og hvilke faresignaler legen bør være oppmerksom på hos seg selv (GK) h) kunne diskutere hvordan man jfår hjelp til både faglige og personlige spørsmål knyttet til arbeidet som lege (GK) i) kjenne til lovverk som regulerer rettigheter og plikter forbundet med klinisk arbeid som lege (K). j) kjenne til de nasjonale retningslinjer for indikasjon og behandling av ulike tilstander (K) k) kjenne til hvilke tilstander som kan håndteres i primærhelsetjenesten og hvilke tilstander som bør henvises til spesialist (K). l) kjenne til mulige samarbeidspartnere ved vanlige og farlige kliniske problemstillinger (K). m) kunne gjøre rede for helsetjenestens oppbygging, verdier og normer (K) n) kunne reflektere over både faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av eget legearbeid og over samarbeidende profesjonsgruppers roller (GK) o) kunne diskutere helsepolitiske spørsmål i eget land og globale helseutfordringer (GK) 3) Klargjøre relevante vanlige og farlige kliniske problemstillinger 6 i pasientens situasjon (hvorfor kommer pasienten) og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger (arbeide med beslutning). Herunder må legen a) kunne gjøre rede for de vanligste tilstandene og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten (K). b) kunne gjøre rede for de viktigste akutte tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten (K). c) kunne gjøre rede for de viktigste kroniske tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten (K). d) på bakgrunn av anamnese og klinisk undersøkelse kunne identifisere relevante kliniske problemstillinger og oppsummere funn ved vanlige og farlige kliniske problemstillinger og tilstander (F/GK) e) kunne diskutere og håndtere de ulike typer usikkerhet som er knyttet til kommunikasjon om, tolkning av, og resonnering om pasientens sansninger og symptomer samt klinisk tegn (GK) 4) Søke etter, frembringe, analysere og prioritere informasjon som kan hjelpe til håndtering av aktuelle kliniske problemstillinger (arbeide med informasjon)(gk). Herunder må legen a) kunne forholde seg til ulike informasjonskilder i møte med enkeltpasienter på en måte som kritisk sammenstiller forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasienthistorikk i kliniske resonneringsprosesser og i kliniske beslutninger (F/GK) 6 Se vedlegg til emnebeskrivelsen med egen liste over kliniske problemstillinger som undervises på studiet. Side 8 av 34

9 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert desember 2016 b) ha inngående kunnskaper om det friske mennesket i alle aldre og gjenkjenne normale fysiologiske og anatomiske variasjoner samt normale kroppslige endringer (F/K) c) kunne gjøre rede for fysiske, biologiske, psykologiske og sosiokulturelle faktorer i pasienters hverdag, som kan påvirke helse (K) d) ha inngående kunnskaper om kliniske og patologiske prosesser ved vanlige sykdomstilstander og ved livstruende og akuttmedisinske tilstander e) kunne analysere sansninger, symptomer og kliniske tegn fra undersøkelse og anamnese og sammenfatte disse i klinisk resonnering om differensialdiagnostikk, diagnostiske tiltak, behandlingsmuligheter, hastegrad og behov for videre oppfølging (F/GK). 5) Utføre kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger knyttet til aktuelle kliniske problemstillinger (arbeide med handling) (GK). Herunder må legen a) ha avansert kunnskap om tiltak for å bedre helse, inkludert forebygging, behandling og omsorg ved sykdom (K) b) beherske strukturert, målrettet og nøyaktig anamnese og en generell klinisk undersøkelse av pasienter med vanlige og farlige kliniske problemstillinger (F) c) kunne planlegge relevant utredning og behandling av pasienter også hvor disse har flere problemstillinger samtidig (F/GK). d) kunne vurdere indikasjon for og skrive strukturert henvisning til supplerende undersøkelser og behandling i henhold til retningslinjer og under hensyn til ressursbruk (K/F). e) kunne utføre vanlige kliniske prosedyrer og enkle behandlinger 7 (F) f) kunne ivareta pasienter med sammensatte kliniske tilstander og akuttmedisinske situasjoner på en systematisk måte (F/GK), g) kunne lindre og trøste i vanskelige situasjoner, også når virksom behandling ikke er tilgjengelig, og i livets avsluttende fase (F/GK) Det primære læringsmål gjelder også for andre arenaer, hvor den ny lege kan arbeide, men her forventes ved kandidateksamen mindre selvstendighet, erfaring og analytisk evne enn for klinisk arbeid. Disse arenaer omfatter særlig prosjektarbeid innenfor forskning, faglig utvikling, folkehelse og undervisning. Her vil den sentrale relasjon ofte være til andre enn pasienter, men kan eksempelvis være til kollega, veileder, student, sykepleier, saksbehandler ved NAV eller kommunalpolitiker. De fire domeners læringsmål gjelder også for disse arbeidsfelter, men her vil læringsmål ikke angå kliniske problemstillinger, men henholdsvis forskningsspørsmål, faglige utviklingsbehov, folkehelseproblemer eller undervisnings- og veiledningsoppgaver. For alle typer problemstillinger gjelder, at den ny lege må kunne 6) bidra aktivt og selvstendig til analyse og håndtering av helserelaterte problemstillinger for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale aktører, nettverk og samfunnsstrukturer om forebyggende og helsefremmende tiltak (arbeide med samhandling) (GK), herunder må legen kunne a) delta i utredning og behandling i flerfaglige team, og samarbeide og kommunisere hensiktsmessig med ulike helseprofesjoner (F/GK), b) opptre kollegialt overfor alle typer kollegaer ved å anerkjenne emosjonelle belastninger, gi råd om hjelp hvis nødvendig og være rollemodell for yngre kollegaer og studenter (GK) c) foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid (F/GK) d) foreslå, analysere og vurdere ulike typer helsefremmende arbeid for ulike populasjoner på individ-, gruppe- og samfunnsnivå (F) e) handle forsvarlig i møte med sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser, og kunne bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet på arbeidsplassen (F/GK). 7 Se nasjonal liste over kliniske prosedyrer. Side 9 av 34

10 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert desember ) kontinuert utvikle egen og andres kompetanse som er relevant for de ulike typer legefaglig aktivitet som legen arbeider med og de tilknyttede problemstillinger (arbeide med læring). Herunder må legen (K) a) ha grunnleggende kunnskap om vitenskapelige metoder og om, hvordan forskning kan bidra til økt medisinsk kunnskap (K) b) kunne gjennomføre et selvstendig avgrenset forskningsprosjekt under veiledning c) kunne anvende vitenskapelig kompetanse fra studiet for å vurdere fundamentet for retningslinjer, og der disse ikke finnes, vurdere vitenskapelig fundament for klinisk praksis (GK) d) være bevisst på hvor grensene for egen faglig kompetanse går ved å reflektere over egne styrker og svakheter, kunne søke hjelp og ta imot tilbakemeldinger om egen praksis og bruke disse konstruktivt (GK) Undervisning og arbeidsform - Aktiv deltakelse i praksis ved poliklinikk, sengepost og i primærhelsetjenesten. Forelesninger, seminarer, simulering, casegrupper, basisgrupper, praktisk klinisk undervisning (PKU), selvstudium og studentledet seminar og gruppeundervisning. Eksamen og vurdering - Eksamen består av: En skriftlig prøve der oppgavene dekker de vanlige og farlige kliniske problemstillinger som forventes av en lege skal kunne selvstendig i begynnerstilling i allmennmedisin, turnustjeneste og legevakt under veiledning. Fire praktisk-kliniske (muntlige) deleksamener som reflekterer kliniske problemstillinger og medisinske fag som inngår i delemnene i sjette studieår. Muntlig eksamen gjennomføres som klinisk konsultasjon med pasient, der studenten samtaler med pasienten, gjennomfører relevant klinisk undersøkelse, oppsummerer problemstillingene og foreslår videre utredning og behandling. Vurderingsform - bestått/ikke bestått. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige og de muntlige deleksamener. Kontinuasjonseksamen - Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Da studenten kun trekkes ut i et utvalg av de aktuelle fag må studenten avlegge både den skriftlige og de praktisk/kliniske deleksamener på nytt. Arbeidskrav - Obligatoriske godkjenningselementer varierer mellom delemner og omfatter Aktiv deltakelse i klinisk arbeid Kliniske ferdigheter/praktiske prosedyrer Undervisnings- og eksamensspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-3601 Lege. Side 10 av 34

11 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert desember 2016 Medisin år 6 Preliminær utgave (Forslag utarbeidet av Katrine Wennevold og Henrik Schirmer, jan-17) Emnekode og emnenivå - MED-3600, profesjonsstudiet i medisin Omfang - 60 studiepoeng Emnetype - Emnet inngår i profesjonsstudiet i medisin og kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-600. Forkunnskapskrav - Bestått eksamen på MED-3501 Sykehuspraksis, MED-3502 Kommunehelsepraksis og MED-3950 Masteroppgave Faglig innhold og relevans i studieprogram Det siste studieåret rommer faglig fordypning i flere fagområder som studentene har møtt tidligere i studiet. Gjennom pasientmøter og trening i håndtering av kliniske presentasjoner lærer studentene utredning, diagnostisering og behandling av vanlige og farlige sykdommer, men med vekt på mer komplekse problemstillinger enn tidligere i studiet. Det legges vekt på en bio-psyko-sosial tilnærming, på gode pasientforløp (fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten), på samhandling mellom yrkesgrupper, og på forebygging. Studentene får trening i å kommunisere med pasient om vanskelige tema. Emnet inneholder teoretisk undervisning og klinisk veiledet praksis (PKU) i spesialisthelsetjenesten og/eller primærhelsetjenesten. I tillegg er det teoretisk, tematisk undervisning for hele kullet gjennom studieåret, der sentrale kliniske og samfunnsmedisinske tema, samt tema innenfor kunnskapshåndtering og pasientsikkerhet blir tatt opp. Studentene gjennomfører MED-3600 i Nordland, Finnmark eller Troms. Læringsutbytte Kunnskaper 1. Gjøre rede for de vanligste tilstandene og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten. 2. Gjøre rede for de viktigste akutte tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten. 3. Gjøre rede for de viktigste kroniske tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten. 4. Kjenne til hvilke tilstander som kan håndteres i primærhelsetjenesten og hvilke tilstander som bør henvises til spesialist. 5. Kjenne til indikasjonen for ulike supplerende undersøkelser, og hvilke kostnader de ulike har. 6. Kjenne til mulige samarbeidspartnere ved vanlige og farlige kliniske problemstillinger. Side 11 av 34

12 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert desember Kjenne til lovverk som regulerer rettigheter og plikter forbundet med klinisk arbeid som lege. Ferdigheter 1. Gjenkjenne fysiologiske og anatomiske normalvariasjon hos det friske mennesket. 2. Gjennomføre en fokusert anamnese av pasient med vanlige og farlige kliniske problemstillinger. 3. Utføre selvstendig undersøkelse av pasient med vanlige og farlige kliniske problemstillinger. 4. Vurdere indikasjon for, og kunne utføre supplerende undersøkelser og enkel behandling i henhold til retningslinjer. 5. Beherske en strukturert og målrettet anamnese, utredning og behandling av pasienter med flere diagnoser samtidig. 6. Vurdere resultatene fra undersøkelse og anamnese til å gjøre en klinisk resonnering om mulig diagnose, hastegrad og videre oppfølging. 7. Formulere en målrettet henvisning til spesialist på bakgrunn av innhentede opplysninger. 8. Kunne handle forsvarlig i møte med sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser, og kunne bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet på arbeidsplassen Kompetanse 1. Den nyutdannede legen skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt. 2. Være i stand til å prioritere det vesentlige i anamnese og undersøkelse ved komplekse konsultasjoner. 3. Legen må kunne klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon av betydning for aktuelle plager eller prognose (hvorfor kommer pasienten) og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger. Valg om utredning og behandling skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse. 4. Bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer om forebyggende og helsefremmende tiltak. 5. Videreutvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre (arbeide med livslang læring). 6. Anvende vitenskapelig kompetanse tilegnet i vitkom og masteroppgave for å vurdere fundamentet for retningslinjer, og der disse ikke finnes, vurdere vitenskapelig fundament for klinisk praksis. Side 12 av 34

13 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert desember 2016 Undervisning og arbeidsform - Aktiv deltakelse i praksis ved poliklinikk, sengepost og i primærhelsetjenesten (PKU). Forelesninger, seminarer, simulering, casegrupper, basisgrupper, selvstudium og studentledet seminar og gruppeundervisning. Eksamen og vurdering - Eksamen består av: En skriftlig prøve der oppgavene dekker de vanlige og farlige kliniske problemstillinger som forventes av en lege skal kunne selvstendig i begynnerstilling i allmennmedisin, turnustjeneste og legevakt under veiledning. Fire praktisk-kliniske (muntlige) deleksamener som reflekterer kliniske problemstillinger og medisinske fag som inngår i delemnene i sjette studieår. Muntlig eksamen gjennomføres som klinisk konsultasjon med pasient, der studenten samtaler med pasienten, gjennomfører relevant klinisk undersøkelse, oppsummerer problemstillingene og foreslår videre utredning og behandling. Vurderingsform - bestått/ikke bestått. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige og de muntlige deleksamener. Kontinuasjonseksamen - Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Da studenten kun trekkes ut i et utvalg av de aktuelle fag må studenten avlegge både den skriftlige og de praktisk/kliniske deleksamener på nytt. Arbeidskrav - Obligatoriske godkjenningselementer varierer mellom delemner og omfatter Aktiv deltakelse i klinisk arbeid Kliniske ferdigheter/praktiske prosedyrer Undervisnings- og eksamensspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-3600, Medisin år 6. Side 13 av 34

14 Fra: Inger Njølstad Sendt: tirsdag 24. januar :18 Til: Torsten Risør Henrik Schirmer Henrik Schirmer.fw Katrine Wennevold Erik Waage Nielsen Ingrid Petrikke Olsen Eivind Lied Håvar Marsteen Kopi: Eilif J. Nilssen Eva Gjerdrum Emne: forslag til nasjonale lubber for legeutdanningen Hei alle! Det nasjonale utdanningsmøtet (prodekanene/legeutdanningene ved de fire universitetene) har en god stund hatt nasjonale LUBer for legeutdanningen på sakskartet. UiO har ledelsen i saken. Her er et utkast som jeg gjerne vil ha kommentarer til. Prodekanene skal møtes om dette temaet 16. februar, deretter blir forslaget tatt opp til diskusjon på vårens utdanningsmøte 22. mars i Trondheim før det legges fram for Dekanmøtet i medisin i juni for endelig vedtak. Det blir m.a.o. tid til å komme med innspill både fra enkeltpersoner, studentgruppa, SPU og programstyret før utdanningsmøtet 22. mars. Jeg tar gjerne imot kommentarer før arbeidsmøtet den 16/2 - jo mer gjennomarbeidet forslaget er, jo bedre. Dere må gjerne distribuere forslaget videre og diskutere i deres miljøer. Torsten og Eilif får vurdere når SPU kan behandle forslaget - jeg vet det er veldig travelt nå med delemnebeskrivelser for 6. året. Hilsen Inger Etter fullført studium skal den nyutdannede lege ha tilstrekkelig medisinsk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for å kunne utøve legeyrket på en god, ansvarlig, reflektert og omsorgsfull måte, samt ha et grunnlag for videre spesialistutdanning, forskning og livslang læring. Læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten: har inngående kunnskaper om det friske mennesket i alle aldre inkludert normale kroppslige endringer har inngående kunnskaper om kliniske og patologiske prosesser ved vanlige sykdomstilstander og ved livstruende og akuttmedisinske tilstander har avansert kunnskap om tiltak for å bedre helse, inkludert forebygging, behandling og omsorg ved sykdom kan gjøre rede for økonomiske, psykologiske, samfunnsmessige og kulturelle faktorer som kan påvirke helse kan gjøre rede for helsetjenestens oppbygging, verdier og normer kan gjøre rede for og anvende etiske prinsipper, lover og rettigheter som skal verne pasienten i møte med helsetjenesten kan vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap for å opprettholde og øke sin kompetanse har grunnleggende kunnskap om vitenskapelige metoder og om hvordan forskning kan bidra til økt medisinsk kunnskap Side 14 av 34

15 Ferdigheter Kandidaten kan kommunisere med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte kan ivareta pasient- og brukerperspektivet gjennom å opptre respektfullt overfor pasienter uavhengig av helsemessige- og sosiale utfordringer, alder, kjønn, religion, sosial bakgrunn, kultur og politisk ståsted og være spesielt oppmerksom på de mest sårbare og vanskeligstilte kan lindre og trøste i vanskelige situasjoner, også når virksom behandling ikke er tilgjengelig, og i livets avsluttende fase kan på bakgrunn av anamnese og klinisk undersøkelse identifisere problemstillinger, oppsummere funn, gjennomføre diagnostikk, foreslå behandling og eventuelt videre oppfølging ved ulike sykdomsgrupper og tilstander kan gjennomføre målrettet og nøyaktig anamnese og en generell klinisk undersøkelse kan ivareta pasienter med sammensatte kliniske tilstander og akuttmedisinske situasjoner på en systematisk måte kan utøve grunnleggende kliniske praktiske ferdigheter kan forholde seg til ulike informasjonskilder i møte med enkeltpasienter på en måte som kritisk sammenstiller forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasienthistorikk i kliniske resonneringsprosesser og i kliniske beslutninger kan delta i utredning og behandling i flerfaglige team, og samarbeide og kommunisere hensiktsmessig med ulike helseprofesjoner kan foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid kan foreslå, analysere og vurdere ulike typer helsefremmende arbeid for ulike populasjoner på individ-, gruppe- og samfunnsnivå kan handle forsvarlig i møte med sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser, og kan bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet på arbeidsplassen kan gjennomføre et selvstendig avgrenset forskningsprosjekt under veiledning Generell kompetanse Kandidaten: kan reflektere over både faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av eget legearbeid og over samarbeidende profesjonsgruppers roller er bevisst på hvor grensene for egen faglig kompetanse går ved å reflektere over egne styrker og svakheter, søke hjelp, tåle og ta hensyn til tilbakemeldinger om egne begrensninger viser respekt for pasienters preferanser og valg i etisk vanskelige spørsmål, og kan opptre respektfullt i møtet med pasienten uansett bakgrunn, kjønn eller alder kan opptre kollegialt ovenfor alle typer kollegaer ved å anerkjenne emosjonelle belastninger, gi råd om hjelp hvis nødvendig og være rollemodell for yngre kollegaer og studenter kan prioritere og planlegge arbeid og respektere tidsfrister kan diskutere helsepolitiske spørsmål i eget land og globale helseutfordringer Side 15 av 34

16 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar 2014 Medisin år 6 Preliminær utgave Emnekode og emnenivå - MED-3600, profesjonsstudiet i medisin Omfang - 60 studiepoeng Emnetype - Emnet inngår i profesjonsstudiet i medisin og kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-600. Forkunnskapskrav - Bestått eksamen på MED-3501 Sykehuspraksis, MED-3502 Kommunehelsepraksis og MED-3950 Masteroppgave Faglig innhold og relevans i studieprogram Det siste studieåret rommer faglig fordypning i flere fagområder som studentene har møtt tidligere i studiet. Gjennom pasientmøter og trening i håndtering av kliniske presentasjoner lærer studentene utredning, diagnostisering og behandling av vanlige og farlige sykdommer, men med vekt på mer komplekse problemstillinger enn tidligere i studiet. Det legges vekt på en bio-psyko-sosial tilnærming, på gode pasientforløp (fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten), på samhandling mellom yrkesgrupper, og på forebygging. Studentene får trening i å kommunisere med pasient om vanskelige tema. Emnet inneholder teoretisk undervisning og klinisk veiledet praksis (PKU) i spesialisthelsetjenesten og/eller primærhelsetjenesten. I tillegg er det teoretisk, tematisk undervisning for hele kullet gjennom studieåret, der sentrale kliniske og samfunnsmedisinske tema, samt tema innenfor kunnskapshåndtering og pasientsikkerhet blir tatt opp. Studentene gjennomfører MED-3600 i Bodø eller Tromsø, ved henholdsvis UiT/Nordlandsykehuset og UiT/UNN, og i primærhelsetjenesten i de to byene og/eller nærliggende kommuner. Det kan bli aktuelt for en del studenter å ta hele eller deler av MED-3600 i andre deler av Nordland, Troms eller Finnmark. Læringsutbytte 1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at den nyutdannede legen skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker lidelse gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre. I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål. Den nye lege skal kunne Side 16 av 34

17 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon (arbeide med posisjoner). 3. klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger (arbeide med beslutninger). 4. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon (arbeide med informasjon). 5. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger (arbeide med handling). Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse. Videre skal den nyutdannede legen kunne 6. bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak). 7. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre (arbeide med livslang læring). Undervisning og arbeidsform - Aktiv deltakelse i praksis ved poliklinikk, sengepost og i primærhelsetjenesten (PKU). Forelesninger, seminarer, simulering, casegrupper, basisgrupper. Eksamen og vurdering - Eksamen består av: En skriftlig prøve der oppgavene omhandler tema som er gjennomgått i teoriundervisningen i løpet av studieåret. Inntil fire praktisk-kliniske (muntlige) deleksamener som reflekterer kliniske problemstillinger og medisinske fag som inngår i delemnene i sjette studieår. Muntlig eksamen gjennomføres som klinisk konsultasjon med pasient, der studenten samtaler med pasienten, gjennomfører relevant klinisk undersøkelse, oppsummerer problemstillingene og foreslår videre utredning og behandling. Vurderingsform - bestått/ikke bestått. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige og de muntlige deleksamener. Kontinuasjonseksamen - Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Studenten må avlegge både den skriftlige og de praktisk/kliniske deleksamener på nytt. Arbeidskrav - Obligatoriske godkjenningselementer varierer mellom delemner og omfatter Aktiv deltakelse i klinisk arbeid Kliniske ferdigheter/praktiske prosedyrer Undervisnings- og eksamensspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-3600, Medisin år 6. Side 17 av 34

18 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU 8-17 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 7.februar 2017 Temabeskrivelser i Finnmarksmodellen Programstyret for medisin godkjente plan for det nye 6.året på Profesjonsstudiet i medisin ved UiT Norges arktiske universitet Finnmark, Troms og Nordland, i møte I denne planen er det lagt opp til at det er tre tema som skal vies spesiell oppmerksomhet for den undervisningens om gis i Finnmark. Dette er Samhandling, Kulturforståelse og Akuttmedisin. I arbeidet med delemnebeskrivelsene er det også utarbeidet beskrivelser for disse tre temaene. Forslag til vedtak: 1) Temabeskrivelsene godkjennes til å gjennomføre for Finnmarksstudentene som beskrevet 2) SPU ønsker at emnekomitéen for 6. året arbeider med at Finnmarks-tema også utvikles for studentene i Tromsø og Bodø. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Temabeskrivelser i Finnmarksmodellen Samhandling og pasientforløp Temabeskrivelser i Finnmarksmodellen Kulturforståelse Temabeskrivelser i Finnmarksmodellen Student-BEST / Simulering i akuttmedisin Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 18 av 34

19 Temabeskrivelse: Samhandling og pasientforløp Kurs ansvarlig: Professor Peder Halvorsen og Førsteamanuensis Ingrid Petrikke Olsen Samhandling og pasientforløp Omfang: Langsgående og integrert i alle delemner. To dager i oppstarts uke (uke 33) og to dager i samhandlingsuken (uke 46) vil vies særskilt til temaet. Faglig innhold: Samhandling: Synliggjøre betydningen av overordnet samarbeid mellom tjenestenivå og mellom de ulike behandlerne som kan være involvert i et pasientforløp. Pasientforløp: Fokus på at gode overganger i et pasientforløp, hvor informasjonsutveksling er særskilt viktig, har betydning for pasientsikkerheten. Kliniske problemstillinger: 3 Avhengighet/misbruk, 18 kramper/krampeanfall, 21 Langvarig smerte, 30 brystsmerte, 32 hjertestans, 54 Pustebesvær, 87 graviditet/fødsel, 100 Hevelse/smerte i ledd, ekstremiteter, 113 Døende pasient, Læringsutbytte: Kunnskap om Ferdighet Kompetanse Nivå Overordnede avtaleverk og hvordan dette er organisert og utøves lokalt; - Samhandlingsreformen - Overordnet samarbeidsorgan - Tjenesteavtaler - Praksiskonsulentordningen Kunne søke opp aktuelle avtaleverk Forstå betydninga av å gjøre seg kjent med hvordan helsevesenet lokalt der man jobber er organisert Kjenne til Pasientforløp Klagebehandling - Kunne kommunisere tydelig, både muntlig og skriftlig hva som er hensikten med at man som lege søker kontakt med annen avdeling/kollega internt i egen organisasjon, eller mellom tjenestenivå. - Skal kunne skrive en adekvat henvisning/epikrise. - Kunne formidle en behandlingsplan til pasienten. Kjenne meldesystemet i kommuner og spesialisthelsetjenesten Kunne identifisere overganger med særlig risiko for svikt i et pasientforløp og forstå viktigheten av å kvalitetssikre informasjonsutvekslingen mellom behandlere og til pasienten selv. - Forstå at meldesystemet er et verktøy for å styrke kvaliteten i helsevesenet gjennom å identifisere og forbedre svakheter på systemnivå. Utføre en selvstendig vurdering Utføre en selvstendig vurdering Side 19 av 34

20 Kjennskap til overordnede avtaleverk og hvordan dette er organisert og utøves lokalt (samhandlingsreformen, OSO/tjenesteavtaler, praksiskonsulent ordningen, fastlegeavtalen). Studenten skal kjenne til ulike arenaer for samhandling og legens rolle i disse. Forståelse for at gode pasientforløp er en viktig forutsetning for både reell og opplevd kvalitet i helsetilbudet. Identifisere overganger med særlig risiko for svikt i et forløp. Studenten skal vite hvordan meldingssystemer ved svikt fungerer og hvordan klagebehandlingen er lagt opp. Undervisning og arbeidsform: Introduksjonsforelesninger, presentasjon av case som eksempel, selvstendig studentarbeid med kasuistikk, fremlegg med tverrfaglig diskusjon med deltakere fra primær - og spesialisthelsetjenesten (eksempelvis jordmødre, helsesøstre, legevakts sykepleier, ambulansepersonell) i tillegg til leger. Her skal samhandlingen og forløpene belyses. Representanter fra tilsynsmyndigheter: Hva kan vi lære av klagesaker? Arbeidskrav:1) Følge et selvvalgt pasientforløp og evaluere om overgangene mellom tjenestenivå eller mellom ulike behandlere er gode med hensyn til videreføring av essensiell informasjon (f.eks medikamentlister) om pasienten. Utfra samme pasientforløp lage forslag til forbedringer i henvisning, overflytningsnotater, epikriser og pasientinformasjon. Fremlegge pasientforløpet med forslag til nevnte forbedringer i plenum og identifisere tema til diskusjon. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent Praksis: Identifisere caser i delemnene Pediatri (Hammerfest), Sykestue, sykehjem og indremedisin (Alta), Bevegelse (Alta) og Psykiatri & Rus (Karasjok). Anbefalte læringsressurser: Et kompendium sammensatt av uttrekk fra - Stortingsmelding 47- side og side Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Side Om sykestuer.pdf - Lost in transition coordinating care be - NST-rapport_ _Helsetjenesten_se side Contextual errors.pdf Side 20 av 34

21 Vedlegg Undervisning i oppstarts uke (uke 33) 2 dager: Dag 1: Introduksjonsforelesninger og case Hensikt med dagen er å gi studentene kjennskap til at god samhandling ikke kommer av seg selv men forutsetter at helsetilbudet er organisert slik at det legger til rette for at fagfolk kan samhandle. Dette forutsetter fokus og prioriteringer fra overordnet-, regionalt- og lokalt nivå. Kl : Presentasjon av tjenestetilbud som eksempel på samhandling; 3 x 15 min 1) Seleksjonskriteriene for fødested som et eksempel på samhandling mellom tjenestenivåene (hvem føder på fødestue - fødeavdeling - kvinneklinikk) og tverrfaglig samarbeid mellom jordmødre, fastlegen, gynekologen, helsesøster og andre fagfolk som f.eks diabetessykepleier og indremedisiner/endokrinolog. (Ingrid Petrikke Olsen) 2) Nivåinndeling av akuttsykehus: seleksjon av pasienter på skadested. Prehospital - lokalsykehus - traumesenter. (Torben Wisborg) 3) Sykestuene: Historikk. Pasienter på sykestuene. Faglig utviklings potensiale. Finansiering. (Peder Halvorsen) pause kl : Overordnet avtaleverk: Samhandlingsreformen, OSO, tjenesteavtaler 3 x 30 min 4) Hvordan overordnet avtaleverk er gitt et regionalt innhold (Helse Nord ved Eksemplene over viser hvordan nasjonale føringer gjennom regionalt foretak omsettes til lokalt tjenestetilbud i et tett samarbeid med fagfolk 5) UiT Norges arktiske universitet sitt ansvar for å sikre landsdelen fagfolk med gode kunnskaper om samhandling og unge legers rolle i det lokale tjenestetilbudet. (UIT ved 6) Bakgrunnen for Finnmarksmodellen, lakseeffekten, tverrfaglig utdanning/studieplanen. 6) Praksiskonsulentordningen - hva er det for noe? (Arve Østlyngen og George Nasr) : lunsj kl.12.15: Presentasjon av tre case i plenum. Inndeling i tre grupper som analyserer hver sin case og om man gjenfinner avtrykk fra overordnet avtaleverk. Hva var bra og hva kan forbedres? case 1: Diabets i svangerskapet ( Ingrid Petrikke Olsen + Daniela Ivan) case 2: Trafikkulykke utenfor sykehus (Torben Wisborg + George Nasr) case 3: sykestue - sykehus og tilbake til sykestue? (Peder Halvorsen + indremedisiner) kl : Fremlegg av case fra hver gruppe - diskusjon dag 2: Introduksjonsforelesning og utdeling av arbeidskrav Hensikten med dagen er å gi studenten kunnskap om hvordan meldesystemet for avvik fungerer og hvordan avvik brukes til å forbedre pasienttilbudet. Studenten skal også gis kjennskap til hvordan klagebehandlingen er lagt opp. kl : Hva er et avvik? Hvor skal avviket meldes? Hvor mange meldes? (Fagsjef og Kommuneoverlege?) Side 21 av 34

22 kl : Hvordan brukes meldes systemet til å forbedre tilbudet? (Pasientombudet) kl : eksempler på avvik fra 1. og 2. linjetjenesten (Fylkeslegen i Finnmark?) Kommentert [IPO1]: Overlapper med seminaret jus i hverdagen Lunsj : Klagesaker: NPE saker, 3 - saker, tilsynssaker. (Fylkeslegen i Finnmark?) Balanse mellom gjengivelser og eksempler på saker. Hva kan vi lære av klagesakene? : Hva forventes av arbeidskravet til samhandlingsuken- informasjon Hver student gis en underviser som kontaktperson som har ansvar for å hjelpe studenten med å komme i kontakt med andre helseaktører enn leger (tverrfaglig) Innleveres 1 uke før. Undervisning i samhandlingsuken (uke 46) - dag 3-4: Hensikten er at studenten gjennom framlegging av arbeidskrav og diskusjon i plenum skal få utvidet sin forståelse for hvordan et godt pasientforløp skapes og hvordan forebygge at samhandlingen blir mangelfull og dermed redusert kvalitet i tjenestetilbudet. Plenum på campus Hammerfest. Undervisere fra både 1. og 2. linjetjenesten innenfor delemnene pediatri (Hammerfest) psykiatri & rus (Karasjok), sykestue, sykehjem og indremedisin (Alta) og bevegelse (Alta). Fremlegging av hver student sin fritt valgte case 6 x 45 min: Parallelle sesjoner Tid ROM A ROM B kl Student 1 Student 7 kl Student 2 Student 8 Pause Pause kl Student 3 Student 9 Kl Student 4 Student 10 Lunsj Lunsj Kl Student 5 Student 11 Kl Student 6 Student 12 Kl Oppsummering Oppsummering Dag 4: kl 10-11: Oppsummering og etterfyll av evt ubesvarte spørsmål som kom opp ved gjennomgang av caser i plenum. kl Evaluering i plenum Side 22 av 34