Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2013/ / Regional plan for habilitering - høringssvar Helse Nord- Trøndelag HF

Transkript

1 Fagavdelingen Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: Telefon: Telefaks: Org.nr: Helse Midt-Norge RHF Postboks Stjørdal Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2013/ / Regional plan for habilitering - høringssvar Helse Nord- Trøndelag HF Viser til utsendt utkast til Regional plan for utvikling av habilitering i Helse Midt- Norge av Helse Nord- Trøndelag har sendt planen på høring i sine klinikker og mottatt tilbakemeldinger som her ligger vedlagt. I tillegg til dette er det ventet høringsuttalelse fra regionalt nettverk for koordinerende enheter som vil gi en felles uttalelse. Her oppgir leder koordinerende enhet i Helse Nord- Trøndelag Nancy Haugan at det er avklart med Helse Midt- Norge at fellesutkast er gitt frist Denne ligger dermed ikke ved her. Vedlagt ligger 1. høringssvar fra Barne- og Familieklinikken ved klinikkleder Wenche Dehli og leder for Habiliteringstjenesten for barn, Anita Hoff 2. høringssvar fra Psykiatrisk klinikk ved klinikkleder Hilde Ranheim 3. kommentar fra Lærings- og mestringssenterets leder Ann Kathrin Hagen Røstad Med hilsen Paul Georg Skogen Fagsjef SYKEHUSET LEVANGER Besøksadresse: Kirkegt. 2, Levanger Telefon / Telefaks SYKEHUSET NAMSOS Besøksadresse: Havikvegen 8, Namsos Telefon / Telefaks

2 Vedlegg 1: Regional plan for habilitering - høringssvar fra Psykiatrisk klinikk HNT HF Viser til skriv fra Helse Midt-Norge RHF datert 26. juni 2013, som ble mottatt ved Psykiatrisk klinikk 4. juli 2013, om høringssvar på forslag til Regional plan for utvikling av habilitering i Helse Midt-Norge RHF ( ). Psykiatrisk klinikk HNT HF har gjennomført en intern høring ved HAVO HNT HF og leverer et høringssvar basert på uttalelsen fra fagmiljøet. Helse Midt-Norge RHF ber spesielt om innspill på fire punkter: 1. Psykiatrisk klinikk HNT HF er enige i målene skissert i planen, selv om enkelte av kravene (f. eks påbegynt doktorgrad innen 2018 i alle foretak) kan virke noe utfordrende å nå. Det er likevel viktig at målene virker realistiske og er mulig å nå, noe disse tre målområdene er, Psykiatrisk klinikk støtter derfor målbildet nedfelt i utkast til plan. 2. Kommentarer til de enkelte kapittel punkter hvor det foreslås en endring, resterende punkter i planen bifalles: Kapittel 4.1 HAVO samarbeider med kommunen om tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet. Det er ikke ønskelig med et punkt hvor HAVO skal utvikle «større vekt på fritid, aktivitet, deltagelse sosialt og i samfunnet». Dette punktet hører etter vårt syn hjemme i en kommunal plan for utvikling av kommunale tjenester. Kapittel 4.2 Forslagene om regionale samarbeidsprosjekter er viktige. Forslagene er ressurskrevende, og det må gis ressurser hvis dette kan gjennomføres. Kapittel 4.4 Forskning og fagutvikling er et prioritert område. Skal dette bli høyere prioritert, må det tilføres ytterligere regionale ressurser øremerket til forskning. Kapittel 4.5 Det bør spesifiseres hva som ligger i investering. Kapittel 4.6 HAVO arbeidsmetoder er annerledes innrettet enn HABU. Når pasienten fyller 18 år, endres virksomheten til å bli tilnærmet lik som for befolkningen for øvrig. Dette betyr at fastlegen blir den sentrale instans, og de langsiktige, helhetlige og koordinerte tjenester som pasienten trenger, utøves dermed i kommunene. Når det oppstår forhold som gjør at kommunene trenger bistand fra spesialisthelsetjenesten, henvises pasienten oftest med begrunnelse i konkrete problemer eller generelle atferdsendringer. HAVO har derfor mange saker som ikke krever involvering i alle sider ved pasientens liv. Dette vil begrense behandlingen og lengden på behandlingen ved HAVO, uansett om dette er veiledning, rådgiving eller individuell pasientbehandling. Spektret er imidlertid stort. Det er saker som er i HAVO gjennom år, og det er saker som avsluttes på kortere tid. 3. Kommentarer til de enkelte kapittel punkter hvor det foreslås en endring eller en tydeliggjøring, resterende punkter i planen bifalles:

3 Kapittel 5. Status Habilitering defineres som «tidsavgrensede, planlagte prosesser» osv. Dette står i motsetning til kommentarene under pkt 2.1, hvor det fremheves at»habiliteringspasienter har behov for langsiktige, helhetlige og koordinerte tjenester» osv. Formuleringen foreslås endret til at «Habiliteringsarbeid i spesialisthelsetjenesten bør fortrinnsvis være tidsavgrenset og planlagt slik det defineres i en behandlingsplan». Kapittel 5.3 I avsnitt 4 listes det opp eksempler på samarbeidsetater, dette er hovedsakelig naturlige samarbeidspartnere for HABU, disse er ikke dekkende for HAVO og dette bør komme tydeligere fram i planen. HAVO samarbeider i større grad med NAV, arbeidsgivere og det kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder det kommunale psykiske helsevern. Kapittel 6.2 Det bemerkes av Helsedirektoratet definerer habilitering som en somatisk helsetjeneste. Dette er en klar forståelse ut fra HABU sin virksomhet, og definisjonen er ikke godt nok tilpasset HAVO. Punktet med at personer innen målgruppen kan ha motstand mot at dokumentasjonen skal skje i psykiatrisk journal, kan strykes. Vi mener at problemet ikke ligger, men i utfordringer knyttet til skille mellom somatiske/psykiatriske deler av pasientjournalen for denne pasientgruppen.. Meldingsadresser for undersøkelse/behandling i narkose er svært viktig. Kapittel 7 En regional enhet for forskning innen habilitering støttes. 4. Andre innspill: Planen bør deles mellom HABU og HAVO. Hovedgrunnen til dette er at behovene endres, fra somatikk(funksjonshemming) til psykiatri, fra familie til individ. Planen bør være tydelig på HAVO sitt ansvar innenfor gruppen lett psykisk utviklingshemming. Planen bør inneholde føringer for i hvor stor grad Nevropsykiatriske lidelser skal være en del av HAVO sin virksomhet. Psykiatrisk klinikk HNT HF støtter det videre arbeid med regional plan for habilitering for Helse Midt-Norge RHF. Med hilsen Hilde Ranheim Klinikkleder Psykiatrisk klinikk HNT HF Saksbehandler: Sven Hultman (leder HAVO HNT) Tore Tofte (Administrasjonsrådgiver)

4 Vedlegg 2: Høringsuttalelse Regional plan for utvikling av habilitering i Helse Midt-Norge ( ) Saksbehandler: Anita Hoff/Randi Brenne Dreier/Wenche P. Dehli Det er positivt at det nå foreligger en regional plan for utvikling av habilitering i vår helseregion. Tittelen på handlingsplanen; Er dette en handlingsplan for Habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten i regionen, eller er det en plan for generell habilitering som samhandlingsprosess mellom brukere og hele tjenesteapparat? Det er muligens behov for at det foretas en presisering innledningsvis, slik det også er gjort i HDIR s Handlingsplan for habilitering av barn og unge, IS-1692, Utkastet her foretar delvis en bred beskrivelse av habilitering, selv om det i enkelte deler av utkastet gis inntrykk av å avgrense til å gjelde tjenestene. Det er ønskelig med en beskrivelse av status tidlig i dokumentet, med de utfordringer fagfeltet står overfor nå og i framtid. Ut fra dette ville det være naturlig å definere mål, og hvordan nå mål. Tiltak og virkemidler er viktige deler av en plan, som her har fått et punkt kalt Utviklingstiltak (pkt.4). Det savnes en klarere kronologi, og en mer konkret opptrappingsplan i forhold til planlagte tiltak, samt at ansvar plasseres. Det hadde vært nyttig at det fremgikk hvem som hadde utarbeidet planen (arbeidsgruppe - oppnevning). Loververket sin definisjon av habilitering/rehabilitering: habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet jfr 3 i forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dersom denne definisjonene legges til grunn vil habilitering dreie seg om mange pasientgrupper som i dag har tilbud ved andre enheter enn habilitering. F eks pkt 6.2 bør ses i denne sammenheng; da er det ikke snakk om at pasienter i habiliteringsavdelingen trenger psykiatrisk utredning, men at det er behov for tverrfaglig samarbeid rundt grupper med sammensatte lidelser. Det kan være vanskelig å gjøre en god tidlig seleksjon av barn mht aktuell problemstilling, og derav hvilket behandlingstilbud de bør få/hvem som bør ha et hovedansvar. Det kan være HABU, BUP, barnevern, pediatri etc. Det kan synes som planen retter seg mot organisatoriske enheter. Det kunne vært en fordel om målgruppen ble bedre definert som grunnlag for planarbeidet. Under pkt 3.1 og 3.2; At deler av tjenesteytingen foregår ambulant, ses på som særdeles viktig - slik det også er pålagt spesialisthelsetjenesten i Forskrift - dersom det ikke vurderes mer/like hensiktsmessig å tilby tjenester i institusjon. Hensiktsmessigheten må vurderes ut fra faglig kvalitet, forsvarlighet og ut fra at man ivaretar inngåtte avtaler med kommunen om oppgavefordeling og samarbeid.

5 Pkt. 3.3; Det er gode målsettinger ift fagutvikling og forskning. Her må det fokuseres på forskningssamarbeid og nettverk, mer enn at det skal være dr.gradsarbeider i hver HABU/HAVO. Det er en utfordring for små fagmiljø, som HABU, å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til forskning og fagutvikling. Det må satses tydelig på kvalitet, mer en kvantitet. Selv om det foregår stadig fagutvikling og noe forskning i feltet, er det fortsatt lite vedrørende virkningen/resultatet av tverrfaglig innsats over tid, det prosessuelle i habilitering. Det ville gitt viktig kompetanse mtp framtidig utvikling/satsing i fagfeltet. Pkt. 4.1, i innledningen, sies noe om kapasitet. Det virker å være nødvendig å påpeke at tilgjengelige ressurser Habiliteringstjenestene rår over, så og si kun dreier seg om personellet og den samlede kompetansen disse utgjør til enhver tid. Arbeidsprosessene er kontinuerlig under vurdering og evaluering, men til sist er det et spørsmål om ressursene vi rår over. Videre; Samhandlingen ml. HF og kommunene skal forbedres, effektiviseres og sikres i hht gjeldende samarbeidsavtaler, og tjenesteavtaler, men, som det også påpekes i utkastet, er kjerneoppgavene fortsatt de samme. Veiledningsplikten er sentral, og skal ivaretas på forsvarlig vis, med tilgjengelig spesialisert kompetanse. I relativt stor utstrekning skal også tjenestene utøves ved hjelp av ambulant arbeid (jfr kommentar til pkt. 3 og Forskriften). I senere tid har det, i noen sammenhenger, vært rettet oppmerksomhet rundt samtidighet i tjenester til våre målgrupper. Dette fordi det dreier seg om komplekse, langvarige prosesser med et uttall av tjenesteytere i et samarbeid. Det framstår mer effektivt og kvalitativt godt dersom man kan tone ned den sekvensielle tenkningen som tidligere har preget tjenesteytingen. Denne samtidigheten og smidigheten framstår som mer effektiv, virkningsfull, forutsigbar og trygg for brukerne, men det kan ikke vurderes å være mindre krevende hva gjelder personellressurs, verken lokalt eller i spesialisthelsetjenesten. Det har vist seg, så langt, at for å effektivisere arbeidsprosesser kreves nøye planlegging og samordning. Standardisering av elementer i forløp er viktig kvalitetssikring, og må ligge til grunn for den skreddersøm og fleksibilitet som brukerne i vår målgruppe har behov for. Den individuelle tilpassingen av tjenestene er påvirket av mange forhold, som ikke nødvendigvis kan legges inn i standarder, men som må løses i samarbeid med den enkelte bruker, pårørende og alle aktuelle instanser i tjenestenivåene. Det å bidra til å bygge robuste fagmiljø i alle tjenestenivå, krever både kapasitets- og kompetansemessig styrking. Dette må også ses på som en kommentar til pkt. 6.1 Under pkt. 4.2; Det som i et eget pkt. påpekes vedr. voksne med CP, kunne omfattet forløp også for andre voksne med store motoriske funksjonsnedsettelser, uavhengig av kognitiv fungering. Ser imidlertid at dette berøres annet sted i planen, der målgruppe HABU/HAVO beskrives. I pkt. 5.2; Om tjenestene er relevante og tilstrekkelige er vanskelig å måle. Ventetid og epikrisetid er viktige mål, men må sammenholdes med hvilke andre krav som stilles til selve tjenesteytingen. Brukertilfredshet er også et viktig mål, men evaluering over tid, også ut fra et faglig perspektiv ville gitt gode indikasjoner på relevans og

6 tilstrekkelighet, og retningen videre. Dette utkastet gjør en riktig beskrivelse av kapasitetsmessig status. Tidligere regional plan for Fysikalsk medisin, Habilitering og Rehabilitering, 2005 omfattet en utviklings- og opptrappingsplan, som ikke ble fullført. Det er en utfordring å finne mål på hvordan etablere likeverdige tjenester i regionen, da mange forhold påvirker vurderingen av dette. Pkt. 6.2; Vår målgruppe er mer utsatt for å få psykiske lidelser, enn resten av befolkningen, og dette krever gode samarbeidsrutiner mellom flere fagspesialiteter i spesialisthelsetjenesten. Det vil være viktig å bygge kompetanse i fagmiljøene, særlig BUP og HABU, fordi målgruppa trenger bistand med spesialkompetanse fra begge; også i tett samarbeid med kommunene! Dette både ut fra et forbyggende og behandlende perspektiv. Livsløpsperspektivet gjør det nødvendig å tenke langsiktig, og å etablere samarbeid mellom barnefagene og HAVO/voksenpsyk/rehab. Pkt. 7.2; HABU har store utfordringer i å sikre tilstrekkelig psykologkompetanse. Rekruttering av psykologer må det arbeides kontinuerlig med. Samarbeid med barneavd. har gitt oss stabil tilgang til legekompetanse, som det riktig påpekes i planen. Imidlertid er det ønskelig at denne utvides, slik at legespesialist blir en mer selvfølgelig del av tverrfagligheten i alle faser i habiliteringsarbeidet/-prosessen. Koordinerende enhet (KE): Pkt. 4.1; Under flere punkter i planen legges et betydelig ansvar til KE. Pasientrettede/individuelle forløp mener vi ivaretas av kliniske enheter, slik det er nå, og at det er naturlig. Alle pasienter skal ha en koordinator/kontaktperson, som må bidra til at tilbudet koordineres (også nå det gjelder behovet for narkose ved unders/beh). KE kan imidlertid ha et ansvar for å ta dette behovet opp generelt, dvs på et systemnivå for å bidra til at generelle rutiner sikres. Pkt. 4.3: I HNT er kontakten med brukerorganisasjoner sikret ved at Brukerutvalget er et kontaktpunkt. Møtepunkter ml. enheter i HF og organisasjonene, har vært initiert både fra LMS, og fra kliniske enheter. Vanskelig å vite hvordan avgrense ml. det ansvaret KE skal ha i forhold til LMS og evt. andre. Pkt. 4.6; Med bakgrunn i tjenesteavtalene, har klinisk enhet (HABU) ansvaret for samarbeidsavtaler i enkelt saker (vurderes fra sak til sak), for å tidsavgrense, for å oppgavefordele, og for å kunne evaluere. Disse bør styres også av- og inngå i IP. Noe av ansvaret for samarbeidsmøter med ulike partnere (intern og eksternt), som skisseres lagt til KE, kan være aktuelt og blir til dels også ivaretatt. Imidlertid må det skilles på hva som naturlig skal legges til kliniske enheter, og også til andre fora med oppgaver knyttet til avtaler og utarbeidelse av disse. Samarbeid er en utfordring, og KE sin funksjon må avgrenenes tydelig til å ivareta oppgaver på systemnivå. Det må avstemmes med hvilke oppgaver på systemnivå det er naturlig at linjeledelsen ivaretar.

7 Vedlegg 3: Høringsuttalelse Regional plan for utvikling av habilitering i Helse Midt-Norge Ulike tjenestetilbud God pasient- og pårørendeopplæring har stor betydning. LMS-sentrene i helseforetakene tar bare en liten del av det LMS-arbeidet som utføres, HAVO/HABU tar ansvar for det meste. Tilbudene har varierert mellom å være gjentakende tilbud med en viss regelmessighet og enkeltstående tilbud som er planlagt fra gang til gang. Pasient og pårørendes behov for opplæring vil komme i ulike faser gjennom livet. Alle livsfaseoverganger, særlig overgangen ved 18 år, betyr vansker for mange og krever spesiell opplæring. Rettelse og til informasjon Helse Midt-Norge RHF stilte i 2003 krav om opprettelse av Lærings- og mestringssentere i helseforetakene i regionen. Lærings- og mestringssenterene skulle etableres for å være en ressurs og støtte for pasient- og pårørendeopplæringen i de kliniske avdelingene. Lærings- og mestringssenterene samarbeider med de kliniske avdelingene og bidrar til god kvalitet i opplæring av pasienter og pårørende gjennom: Utvikling av helsepedagogisk kompetanse Tilrettelegging av brukermedvirkning Evaluering av opplæringstiltak Viser til Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge ( ) som legger vekt på gruppeopplæring med Lærings- og Mestringssenteret som en helsepedagogisk og organisatorisk ressurs for de kliniske avdelingene. Lærings- og mestringssenteret driver ikke pasient- og pårørendeopplæring, ansvaret for pasient- og pårørendeopplæringen ligger hos de kliniske avdelingene (regional handlingsplan s. 5-6). Med vennlig hilsen Ann Kathrin Hagen Røstad Avdelingsleder Lærings- og mestringssenteret Helse Nord-Trøndelag HF