Helse og lønnsomhet - Arbeidsmedisin for næringslivsledere

Transkript

1 Helse og lønnsomhet - Arbeidsmedisin for næringslivsledere «24-timersmennesket - Tilgjengelighet og fleksibilitet» Helseindustrikonferansen, Oslo Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB HR

2 Bakgrunn for egne meninger: Arbeidsmedisin: Bedriftslege Oslo Sporveier Bedriftslege og daglig leder Alna HMSsenter Konsernoverlege NSB Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB 2011 forts. Leder av fagutvalg og styre i norsk arbeidsmedisinsk forening Landsstyret Dnlf Representant i den europeiske forening for spesialistforeninger (UEMS) Styret i den internasjonale jernbanelegeforeningen (UIMC) Spesialist i arbeidsmedisin PULS, NRK: Spør Ørn Gyldendal Akademisk: Jobbhelsa

3 Alltid på jobb 24-timers mennesket I mange yrker strekker arbeidsdagen seg langt inn i privatsfæren. Hva gjør dette med folk? Utfordring i dag: Den fysiske og psykiske klemma mellom jobb og privatliv Utfordring de kommende åra: Vil «oppmykning» av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og økt privatisering og konkurranseutsetting i offentlig sektor redusere problemet?

4 Hvordan bidra til bedre arbeidshelse Helse og lønnsomhet - Arbeidsmedisin for næringslivsledere Hvordan påvirker arbeidshelsen lønnsomheten i en bedrift? Hva kan bedrifter selv gjøre for å bedre vilkårene for sine ansatte? Hvordan kartlegger vi best miljø- og helseforhold, vurderer faremomenter og finner gode forebyggende tiltak på arbeidsplassene? Jobbhelsas budskap: Hold deg i jobb hvis du vil ha god helse 1. Forord 2. Arbeid og helse 3. Jobben som helsebelastning 4. Helsefremmende arbeidsplasser 5. Jobben som problemarena 6. Sykefravær og jobbnærvær 7. Arbeidsmiljøarbeid 8. Førstehjelp på jobben 9. Arbeidsmiljøressurser Kildehenvisninger Register

5 Aml 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

6 brudd! Mange brudd på arbeidsmiljøloven i sykehus-norge I fjor ble mer enn brudd eller varsler om brudd på arbeidsmiljøloven registrert hos 15 av landets største helseforetak. NTB Publisert: :19 Oppdatert: :20 Når det er så mange lovbrudd, betyr det at arbeidsmiljøloven i praksis er umulig å etterleve. Det viser at det er behov for å myke den opp, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet, til Dagsavisen, som har hentet inn tallene.

7 Jobben som helsebelastning: 3.2 Moderne arbeidslivssykdommer

8 Jobben som helsebelastning: 3.2 Moderne arbeidslivssykdommer

9 Stress «Stress» som eksempel på bidragende årsak til utvikling av multifaktorielle sykdommer - Stressreaksjoner må til for å overleve - Endringer som følge av kronisk stress - Stress og hjerte-/karsykdommer - Utlading/utbrenthet

10 Arbeidstilsynets høringsuttalelse til endringer i arbeidsmiljøloven høsten b7/m_atil_aml_juni_2014.pdf Arbeidstid og midlertidig ansettelse «Det er viktig å se forslagene om endring i arbeidstidsbestemmelsene i sammenheng med utvidelsene i adgangen til å benytte midlertidige tilsettinger. Kombinasjonen av midlertidig ansettelse og lange arbeidsdager gir samlet sett et resultat som kan være belastende for arbeidstaker.» «Særlig kombinasjonen av midlertidig ansatte og økt mulighet for lengre arbeidsdager, herunder ved overtid og gjennomsnittsberegning, gir samlet sett et resultat som kan være uheldig. Dette vil særlig gjelde i de bransjer som allerede i dag har høy risiko for utnyttelse av arbeidstakerne og i bransjer som har stor ulykkesrisiko. Forslaget synes i så måte å vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet.»

11 Ser vi sammenhengene og summen (eller produktet) av alle endringene? Lange dager Skiftende arbeidstider (skift og turnus) Midlertidige ansettelser Usikre arbeidstider for tilkallingsvikarer og de med ufrivillig deltid Omstillinger, nedbemanning, effektivisering Vanskelig å skille arbeid og fritid Det fleksible arbeidslivet Mindre egenkontroll over bl.a. arbeidstid «Krav» til organisert fysisk aktivitet Sosiale medier og andre tidstyver Manglende kompetanse hos ledere (aml 2-1!)

12 Ser vi sammenhengene og summen (eller produktet) av alle endringene? Lange dager Skiftende arbeidstider (skift og turnus) Midlertidige ansettelser Usikre arbeidstider for tilkallingsvikarer og de med ufrivillig deltid Omstillinger, nedbemanning, effektivisering Vanskelig å skille arbeid og fritid Det fleksible arbeidslivet Mindre egenkontroll over bl.a. arbeidstid «Krav» til organisert fysisk aktivitet Sosiale medier og andre tidstyver Manglende kompetanse hos ledere (aml 2-1!)

13 Arbeidsmiljølovens kap. 10. Arbeidstid: Definisjoner Arbeidstidsordninger Arbeidsplan Alminnelig arbeidstid Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid Overtid Oversikt over arbeidstiden Daglig og ukentlig arbeidsfri Pauser Søndagsarbeid Nattarbeid Unntak Tvisteløsning

14 Idealet ved normalarbeidsdag 24 timer Arbeid Arbeidsfri

15 Den daglige arbeidsfrie perioden Arbeidstilsynets høringsuttalelse «Dette betyr at selv om totaltimetallet for henholdsvis gjennomsnittsberegning og overtid pr år er konstant, vil forslaget innebære en økt belastning for arbeidstakerne. Arbeidstilsynet understreker i den forbindelse at søvn og restituerende hvile er et daglig behov. Derfor er maksimumslengden for daglig arbeidstid og minimumslengden av den daglige arbeidsfrie perioden viktigst for arbeidstakers helse og sikkerhet.»

16 Hviletidsbestemmelsene i aml: Arbeidsmiljøloven slår fast at en arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder, og loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Utfordringer: - Utfordring 1 er at tillitsvalgte på vegne av de ansatte i mange virksomheter forhandler seg bort fra minst elleve timer til bare åtte - Utfordring 2 er at arbeidsgivere argumenterer for økt fleksibilitet og tilgjengelighet uten å skjønne at det er forskjell på at noen ansatte tåler mye og at arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal hindre at også de mest utsatte får helseskader av jobben.

17 Utvidet «normalarbeidsdag» Arbeid Overtid, merarbeid mm Arbeidsfri

18 Hvile? Arbeidstilsynets høringsnotat: Høringsnotatet bruker delvis begrepet «hvile» synonymt med arbeidsfri periode. Arbeidstilsynet viser til at denne perioden ikke nødvendigvis er en hvileperiode. De fleste arbeidstakere kan bare bruke en del av perioden (vanligvis rundt 50 %, med store variasjoner) til hvile og søvn. Kortere arbeidsfri perioder enn lovens minimum på 11 timer, vil vanligvis ikke gi tilstrekkelig tid for søvn og restituerende hvile, selv når perioden legges med start i timene før midnatt og dermed optimal mulighet for søvn. Hvis den arbeidsfrie perioden legges til dagtid, vil de færreste oppnå mer enn noen få timers søvn.

19 Hvile? Døgnet har bare 24 timer Arbeid Overtid, merarbeid mm Arbeidsreise Søvn Restitusjon/hvile Omsorg/familie Arbeidstilsynets høringsuttalelse: «Belastningen ved ufullstendig restitusjon før ny arbeidsdag, kan ikke fullt ut oppveies av lange friperioder på et senere tidspunkt.»

20 Hva er det lettest å kutte når behovet > 24 t? Hva med deg? Hva venter oss når vi kommer hjem fra jobb? I en tidlig fase av yrkeskarrieren din har du gjerne ansvar for småbarn. I en senere fase av livet får du besteforeldre og foreldre som blir gamle og kanskje syke. - Jobben din kan du ikke kutte ut, barna dine kan du ikke kutte ut, og heller ikke bestemor. Konsekvensen blir at du bruker mer av din egen rekreasjonstid på andre. Rekreasjonstiden din blir stadig kortere. Du kutter i den tiden du har til å hente deg inn igjen, til å lade batteriene og få ny energi.

21 Det grenseløse arbeidsliv, «alltid» på jobb Du blir fanget opp i fritiden din, og den onde sirkelen blir selvforsterkende. Enten kutter du i søvnperioden og bygger opp søvnunderskudd som hindrer deg i å utnytte neste friperiode til fysisk aktivitet, eller du kutter ned på deltagelse i andre sosiale nettverk blant venner og lokalsamfunn. Idrettslag Frivillige organisasjoner Politikk Kulturaktiviteter Er det en grunn til at det er stadig vanskeligere å rekruttere folk til oppmenn, sanitetsforeningen, lokalpolitikken og sangkoret, eller å få ansatte til å «ta ansvar for egen helse» med økt fysisk aktivitet?

22 Vet alle arbeidsgivere nok? Aml 2-1: Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Arbeidstilsynets høringsnotat: «Arbeidstilsynet erfarer at mange virksomheter ikke har tilstrekkelig kunnskap om den risiko lange arbeidsdager og uker medfører. Etter Arbeidstilsynets vurdering er det således et behov for å ivareta arbeidstakernes helse- og sikkerhet utover forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven 10-2 første ledd.»

23 Krav til opplæring på HMS-området For arbeidsgiver og verneombud Arbeidsgivers opplæring aml 3-5: (1) Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere krav til opplæringen. Verneombudets opplæring aml 6-5: (1) Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte. Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Departementet kan i forskrift stille nærmere krav til opplæringen. Velkomstpermen til nye ledere i NSB (sånn føles det nok)

24 Arbeidsgivers opplæring Veiledning, best.nr. 588

25 Sykefraværsstatistikker og skadetall gjenspeiler dårlig behovet for å prioritere psykososiale forhold: Sykefraværsstatistikker: Dårlig korrelert til arbeidsmiljøforhold siden så stor andel av sykefraværet er ikke-arbeidsrelatert (eks. Østlandsforsk) H1 og H2: Sykefravær som følge av fraværsskader inkludert i H1 utgjorde 0,3 % av samtlige sykefraværsdager i NSB AS i 2013.

26

27 Jamen, er ikke stressmestringskurs, livsstilsendring, helsefremmende tiltak på individnivå viktig? Det er vanskelig å få dokumentert at tiltak for å styrke helse har den effekten vi ønsker og tror at de skal ha: 1.STAMI: Systematic review of active workplace interventions to reduce sickness abscence Liten effekt av mange kostbare tiltak 2.Stress management, physical exercise: Ingen effekt av tiltakene på sykefravær 3.Utbrenthet Tidligere psykisk helse og familieproblemer viktigere enn jobb 4.Egen vurdering av plager og arbeidskrav og motivasjon til å fortsette i arbeidet viktigere enn selve helsetilstanden (målt i diagnose) når den ansatte må velge mellom å fortsette i arbeid eller gå over på uførhet

28 Fysisk aktivitet vs. sykdomsrisiko Bare endring fra «sofasliter» til noe aktivitet har merkbar effekt på risikoen for å utvikle kronisk sykdom

29 Arbeidstid = rekreasjonstid? Trening i arbeidstiden har ikke dokumentert effekt. Arbeidstidsordninger som sikrer tilstrekkelig rekreasjonstid til at det er mulig for den ansatte å trene eller øke den fysiske aktiviteten fra «ingenting» til noe har dokumentert effekt.

30 Gode råd til 24-timersmennesket: Vær realistisk med hva det er mulig å få til i løpet av døgnets 24 timer. Er døgnet fullbelagt, kutt ikke bare ned på rekreasjonstiden din. Fortell lederen din når arbeidsoppgavene dine overgår det du makter å håndtere i arbeidstida. Leder bør fange opp signalene på at det begynner å skli litt ut hos enkelte arbeidstakere og være oppmerksomme på at de ansatte befinner seg i forskjellige livsfaser. Resten av timetallet må gå opp når du er mange timer på jobb om dagen. Arbeidstakere som sliter med å få døgnet til å gå i hop, bør få slippe å arbeide om natten. Vær ansvarlig for din egen arbeidsdag.

31 Vil du lese mer om helsekonsekvenser av lange arbeidsdager og skift/turnus? Skift- og turnusarbeid v/magnar Kleiven STAMI-rapportene 21/2008 og 1/2014

32 Helsekonsekvenser lange arbeidsdager og skift/turnus STAMI-rapport 21/2008 Generelle konklusjoner:

33 Takk for oppmerksomheten!