GOD SOMMER! Medlemsskriv nr nr 2 1/2013 /2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GOD SOMMER! Medlemsskriv nr nr 2 1/2013 /2012"

Transkript

1 Medlemsskriv nr nr 2 1/2013 /2012 Velkommen til landbruksmessa i Balsfjord Landbrukshelga i Troms Bruk av arbeidsutstyr Russiske praktikanter klar til å arbeide på norske gårder fra høsten 2013! Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere! Snøåting med sand og kalk Sur jord effekt av kalking og kalkings-metoder GOD SOMMER!

2 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Innhold: Velkommen til Landbruksmessa Landbruksuka i Troms 7. og 15. september Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere 7 Bruk av arbeidsutstyr 8 Russiske praktikanter klar til å arbeide på Norske gårder fra høsten 2013! 10 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v nytt fra Lønnstariffer Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere! 15 Snøåting med sand og kalk 17 Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i økologisk planteproduksjon Sur jord effekt av kalking og kalkingmetoder 20 Markvandring i kulturlandskapet Tatt fra Krogstad mot Kvannfjell i Fjellbygda i Balsfjord kommune. Utgiveradresse: Landbruk Nord, postboks 113, 9059 Storsteinnes Tlf.: Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Følg oss på facebook! Potetsetting på Tennskjær i Lenvik kommune Redaktør: Unni Furumo Forsidefoto: Natalia Nemytova Bildet er tatt fra Tennskjær i Lenvik kommune mot Ansnes i Balsfjord kommune. Baksidefoto: Natalia Nemytova Øvrige foto: Landbruk Nord Opplag: 750 2

3 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Velkommen til landbruksmessa 2013 på Storsteinnes i Balsfjord kommune Landbruksmessa i Balsfjord blir arrangeres 29. juni til 30. juni 2013 på Storsteinnes i Balsfjord kommune. Landbruksmessa er en stor fagmesse for landbruket i hele Nord - Norge. Vi håper du setter av tid til en eller flere fagprater på messa, samt trivelig småprat med nære og fjerne. Unni Furumo Traktorutstilling fra landbruksmessa 2011 Noe av utstillingen til Eik senteret fra landbruksmessa 2011 Landbruksmessa i Balsfjord er bygd opp som en fagmesse for landbruket. I de senere år er denne også tilpasset til å være en familiemesse, hvor vi har tilrettelagt for aktiviteter for barn, kan nevne, legobygging og høyhopping. I tillegg har vi satset mye på dyr, det å kunne presentere ulike dyreslag har vært et svært populært innsalg. Vi satser på ulike oppvisninger bl.a hester, samt gjeterhundoppvisning. Høyhopping synes Oda S. Furumo er gøy på landbruksmessa Fra gjeterhundoppvisningen på landbruksmessa i

4 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Fiskå Mølle har såvaren du trenger Balsfjord Risøyhamn Harstad Frøblanding nr % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Norild Frøblanding nr % Timotei Noreng 25 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly Frøblanding nr % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo Frøblanding nr % Timotei Noreng 20 % Timotei Lidar 15 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 5 % Rødsvingel Leik 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Norstar Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge. Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for nordlige strøk, samt utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Inneholder nordnorske og vintersterke sorter av timotei og engsvingel. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting. Kan også erstatte frøblanding nr. 7. Surfôr (evt. beite). En sørnorsk blanding tilpasset kyststrøk i Nordland/Troms med lang vekstsesong. Består av vintersterke sorter som gir store avlinger i både 1. og 2. slått. I år tilsatt 10 % Reipo rødkløver. Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning, bestående av vinterherdige sorter, gir muligheter ved ønske om langvarig eng. Innslag av engrapp og hvitkøver gjør den godt egnet til beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøkning av fôret. En liten andel hardfør rødsvingel, sikrer varigheten av enga ved tørre og skrinne forhold. Frøblandinger Grønnfôr, Grønngjødsling, Fangvekster Frøblanding nr % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 10 % Sommervikker Aneto/Nitra 10 % Italiensk raigr.macho Meritra Økonomiblanding, bygg m/ raigras Blandingene bør høstes senest to uker etter at kornet skyter. Korn og belgvekster utfyller hverandre godt som fôr. Ert er en god forgrøde, og konkurrerer godt mot ugras. Italiensk bladrikt raigras gir vekst videre utover høsten. Frøblanding nr % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 15 % Sommervikker Aneto/Nitra Frøblanding nr % Havre Belinda/Akseli 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 15 % Sommervikker Aneto/Nitra Økonomiblanding, bygg u/ raigras Grønnfôrblanding som gir en høsting. Kan også gjerne brukes som dekkvekst siden den ikke inneholder raigras. Økonomiblanding, havre u/ raigras Lik frøblanding nr. 41, men med havre i stedet for bygg. Fraværet av snerp kan være positivt i fôringssammenheng, og havre gir økt fleksibilitet i forhold til høstetidspunkt. Akseli er en bladrik og tidlig havresort. Italiensk (toårig) raigras, Mondora, Westerwoldsk (ettårig) raigras, Bartigra Bygg Brage og Edel og Havre Belinda Timotei Nordeng 4

5 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Småplukk Markdager og fagdager: Rådgiveravdelinga i Landbruk Nord planlegger å arrangere markdager og markvandringer i grovfôr, potet, bær og grønnsaker i løpet av sesongen. Vi har søkt om midler men ikke fått avklaring på dette når medlemsskrivet går i trykken. Følg derfor med på hjemmesida Vi kommer også til å sende ut e-post med aktuell info jevnlig gjennom sommeren. Stilling ledig: Landbruk Nord har ledig vikariat i 100% stilling som beredskapsavløser i Balsfjord. Stillingen er ledig fra d.d. Ta kontakt med oss for nærmere info. Telefon: e-post: Anne-Kariin: Kirsti: "Kyrne har god tid, men det har ikke jeg" Med PRO får du tilgang på kompetent rådgiving og effektive løsninger for alt innen bank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blir enklere og du kan bruke mer tid på å skape verdier på gården. Kontakt oss gjerne på eller besøk oss på snn.no/pro for å avtale møte med en av våre rådgivere. Bank. Forsikring. Og deg. 5

6 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Landbruksuka i Troms Landbrukshelga er et spennende og veletablert kurskonsept som er utviklet og eies av Studieforbundet næring og samfunn (SNS). Landbrukshelga er en samling av aktuelle etterutdanningskurs for bønder, lagt til et hotell en felles helg. Kursene kjøres separat, men pauser, måltider og sosiale aktiviteter på kvelden er felles. Det er også et Landbrukstorg på kursstedet der medl.org og andre landbruksrelaterte samarbeidspartnere har stand med informasjon og smaksprøver. Anne-Kariin Staff Første gang Landbrukshelga ble arrangert i Troms var under Landbruksdagan i september Her ble det gjennomført kurs i eierskifte, førstehjelp, bonden som byggherre og unge bønder. Det var til sammen 36 kursdeltakere med på hele helga. Arrangementet ble en suksess og vi har planer om å gjenta suksessen til høsten. SNS jobber nå med planlegging av årets landbrukshelg i Troms som vil bli 7. og 8. september Vi oppfordrer bønder til å sette av denne helga allerede nå slik at du kan være med på dette. Det vil bli sendt ut mer informasjon så snart vi kan. Følg med på hjemmesiden og facebooksiden vår: og https://www.facebook.com/pages/landbruk- Nord/ Landbruksuka i Troms vil i år bli arrangert i tiden Studieforbundet Næring og Samfunn planlegger Landbrukshelga (kurshelg) 7-8.september. Det vil bli markedsdag på Storsteinnes lørdag 14. september. Flere lokale bondelag vil i samarbeid med sin skole arrangere landbruksspillet med 10. klassinger. Vi oppfordrer faglag, kommuner, organisasjoner til å legge møter og andre arrangementer til denne uka. Så lenge det er ei positiv vinkling på landbruket er det nesten ingen begrensinger på type arrangement. 6

7 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere Elleve avløsere fra Nordreisa, Lyngen, Balsfjord og Sørreisa møtte til kurs tidlig en tirsdagsmorgen. Kaffe og kaker ble servert slik at ingen startet på det faglige påfyllet med tom mage. Anne-Kariin Staff Foto: Leif Arne Stensland Kurs for avløserne. Landbruk Nord fortalte om sin organisasjon og om avløsers rettigheter og plikter i sitt arbeidsforhold. Det er viktig at avløsere vet om sine rettigheter og plikter slik at alle vet hva som gjelder. Innbetaling av skattetrekk, innmelding i offentlige registre og pensjonsordninger er det Landbruk Nord som tar seg av, og det er viktig at avløseren ser sammenhengen. TINE v/bjørnar Svendsen hadde forelesing om melketeknikk og melkehygiene. Viktig med fullt fokus på at det skal leveres råvarer av beste kvalitet. Hvis det slurves her merkes det med en gang i pengeboka til bonden bonden er avhengig av at avløseres forstår viktigheten av dette. Etter en enkel lunsj startet Rachel Daughdrill fra Balsfjord veterinærkontor med sitt foredrag. Hun tok for seg enkel sykdomslære hos ku og geit. Når er kua og geita mest sårbar for sykdommer, hvilke sykdommer er det, hva kan vi gjøre for å forebygge og når skal vi ringe dyrlegen? Dette var temaet som ble snakket om. Tilbakemeldinger fra kursdeltakerne var at de fornøyd med kurset. Vi håper også at bøndene blir fornøyde når avløseren får ny kunnskap. Landbruk Nord tar sikte på å arrangere flere kurs framover og vil gjerne ha tips om hvilke temaer som kan være aktuelle. 7

8 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Bruk av arbeidsutstyr Det er flere av våre medlemmer som tar i bruk og som bruker minilastere og andre maskiner i drifta som det stilles spesielle krav til når det gjelder sertifisering og krav til dokumentert kompetanse. Unni Furumo Bestemmelsene om bruk av arbeidsutstyr finnes i følgende forskrift: FOR nr 1357: Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Sertifisert opplæring: Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr: Bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse. Tårnkraner, mobilkraner, portalkraner. Kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger. Løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen. Masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kw (20,4 hk). Svar: Minilaster er en masseforflyttningsmaskin. Så hvis den har en motorstørrelse større en 15 kw så skal den som anvender maskinen ha sertifisert opplæring, maskinførerbevis, for hjullaster. Kravet gjelder både avløser og bonden selv. Det er ingen unntak for landbruket. De samme kravene gjelder også for truck, teleskoplaster, gravemaskin, dumper og veiskrape, men ikke for traktor med frontlaster. På tilsvarende utstyr under 15 kw holder det med dokumentert opplæring. Den opplæringen kan bonden gi selv hvis han har nødvendig kunnskap Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i 10-1 og 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i. Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring. EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i

9 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet: Arbeidsutstyr for løfting av hengende last. Løfteredskap. Løfte- og stablevogn for gods. Masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kw (20,4 hk). Arbeidsutstyr på bergingsvogner. Arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven. Hengestillas. Klatrestillas for høyder over 3 meter. Studio- og scenerigger. Byggeplassheiser og trallebaner Tidspunkt for sakkyndig kontroll Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i 13-1 skal utføres: Hver 12. måned. Når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen. Når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll. Når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og etter større reparasjoner eller ombygginger. Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv eller helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig. Svar: Minilaster med motor over 15 kw må ha årlig sertifisering. Hvem har ansvar for at sertifisering og sertifisert opplæring er gjennomført? Svar: Landbruk Nord er avløserens arbeidsgiver og er ansvarlig for å påse at slike ting er i orden, men det er gårdbrukeren som har ansvar for det fysiske arbeidsmiljøet på gården. Så i praksis må Landbruk Nord stille krav om at gårdbrukeren har sertifisert sitt utstyr og at han kun benytter personell som har fått rett opplæring til å betjene utstyret. Landbrukstjenestene må ha rutiner for å forsikre seg om at bonden følger opp dette kravet. De samme kravene som ligger i lovverket ligger også i KSL. Et relevant krav fra Landbrukstjenestene kan være at bonden skal oppfylle kravene til HMS i KSLsystemet for å kunne benytte seg av avløser gjennom Landbruk Nord. Bonden må gjøres oppmerksom på at det samme lovkravene gjelder om han ansetter arbeidshjelp selv. Hvis uhellet er ute er det to ting arbeidstilsynet er særlig interesserte i: var utstyret i orden og hadde brukeren tilstrekkelig opplæring. SØRG FOR AT DETTE ER OK! Hvem sertifiserer og gir opplæring? Svar: SGS, Samarbeidsgruppen for Sertifiseringsorganer har landsdekkende register over sertifiserte opplæringsvirksomheter og sertifiserte sakkyndige virksomheter. Se nettsiden Denne artikkelen er skrevet av: Ola Fiskvik HMS-rådgiver landbruk Landbrukets HMS tjeneste Mobil: Bedriftshelsetjenestens navn: HMS Senteret Stjørdal E-post: 9

10 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Russiske praktikanter klar til å arbeide på Norske gårder fra høsten 2013! Landbruk Nord fortsetter prosjektet med praktikanter fra Arkhangelsk landbruksskole i Russland. Vi har i denne forbindelse intensjonsavtale med Høyskolen i Nord Trøndelag (HINT) og Arkhangelsk Tenknikum landbruksskole. Vi har fått finansiering fra Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Finnmark og Barentssekreteriatet. Unni Furumo Statusen pr. i dag er at vi har fire praktikanter som er ferdig med sitt studie i Arkhangelsk juni Disse fire praktikantene er klar for å komme til Norge. Søknader og andre formaliteter er ordnet. Tidsrammen for når praktikantene er i Norge er litt vanskelig å si eksakt, men vi håper søknadene går greit gjennom i UDI og da antar vi at praktikantene kan være på plass i Norge høsten Vi startet prosessen i fjor med å fornye samarbeidsavtalene samt å få finansiering av prosjektet på plass. I mars 2013 var vi i Arkhangelsk og formaliserte dette. I tillegg fikk vi møte elever i 2. og 3 klasse som er motiverte til å gjennomføre et praksisår i Norge. Det var positiv tilbakemelding fra elevene. Foto: Kirsti Skog Signering av intensjonsavtalen er gjennomført. Vi fikk pratet litt om bakgrunnen for prosjektet, samt Landbruk Nord og elevene sine forventninger til praksisoppholdet i norsk landbruk. Vi har flere verter som har meldt sin interesse for å være med på prosjektet, disse er prioritert først og vil om kort tid bli kontaktet av Unni eller Kirsti. Siden praktikantene etter all sannsynlighet kommer til høsten, vil dette være en tid på året hvor bonden er ferdig med slåtta og har mere disponible krefter til opplæring i arbeidsoppgaver praktikanten skal gjennomføre i løpet av et år. Praksisen skal følge både årstider og vise en del av mangfoldet på gårdene, det er mange arbeidsprosesser som skal håndteres og beherskes av praktikanten i løpet av perioden. Foto: Unni Furumo To av elevene som har bestemt seg for å komme til Norge. 10

11 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Foto: Unni Furumo Her får vi møte 3. klasse på Arkhangelsk landbruksskole. Mange flott og motiverte elever som stilte mange spørsmål ang. praksisopphold i Norge. I tillegg skal det tilrettelegges for språkopplæring. I denne sammenheng er det svært viktig at praktikanten i den første tiden integreres i familien og lokalmiljøet. Begge deler er viktig i forhold til hvor fort praktikanten lærer norsk språk og kultur. Dette er viktig for at praktikanten skal trives og dermed gjøre en god jobb for deg som bonde og arbeidsleder. Norsk - Russisk samarbeid. Fra venstre ser vi: Nedzad Zdralovic fra Fylkesmannen i Finnmark, Viserektor fra Arkhangelsk, Unni Furumo, Morten Furunes, Aleksander Smirnov og Kirsti Skog. 11

12 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Tilskudd til avløsning ved sykdom mv. nytt fra : GRADERT UTTAK AV FORELDREPENGER Som et resultat av fjorårets jordbruksoppgjør har gårdbrukere samme rett som andre foreldre til å dele opp foreldrepermisjon. Kirsti Skog For barn født etter er det nå mulig å benytte gradert uttak av foreldrepenger. Det må benyttes samme graderte uttak som det som er godkjent av NAV og foreldrepenger må tas ut innen tre år etter fødselen. Retten til tilskudd til avløsning ved fødsel er knyttet til søkeren i det tidsrom hun eller han mottar foreldrepenger etter folketrygdloven. Det kreves at søker har vært i arbeid på landbruksforetaket i minst 6 av de siste 10 månedene før fødselen. Før avløsning ved svangerskap/fødsel starter må det avtales om det skal være 100% dagsats i 47 uker, eller 80% dagsats i 57 uker. Det må avtales samme %-andel som er avtalt med NAV for utbetaling av foreldrepenger. Moren og faren kan søke om tilskudd til avløsning i de uker den enkelte mottar foreldrepenger. Den som søker må ha foreldrepermisjon og motta foreldrepenger for den perioden det søkes tilskudd for. Engangsstønad likestilles med foreldrepenger ved søknad om tilskudd til avløsning. Moren får utbetalt engangsstønaden, og kan søke om tilskudd i 35 uker. Faren til barnet kan søke om tilskudd til avløsning i 14 dager i forbindelse med fødselen, dersom moren ikke benytter ordningen disse ukene. Faren kan altså få tilskudd både i 14 dager i forbindelse med fødselen og 12 uker (eller mer) senere i permisjonsperioden. Utgiftene til avløser må dokumenteres før det kan søkes om tilskudd. Søknad må være sendt til landbrukskontoret senest 3 måneder etter siste dag som gir rett til tilskudd. Stålkonstruksjoner = Rimelige totalløsninger Stål som bygningsmateriale er karakterisert ved lav vekt i forhold til styrke og stivhet. Konstruksjoner i stål har i den senere tid fått økt anvendelse og kan i mange tilfeller bidra til rimelige totalløsninger. Stålkonstruksjoner gir høy effektivitet under produksjon, transport og montasje. Bedre sveisbarhet og nye og forbedrede sveisemetoder har effektivisert og forbedret produksjonen. Utviklingen har gått mot ferdige stålkomponenter som enkelt og raskt med bolteforbinelser blir montert på byggeplassen. Stadig flere utnytter stålets utrolige konstruksjonsegenskaper og gunstige pris i forhold til øvrige materialer. Det er ingen tilfeldighet at dette materialet har blitt et viktig bygningsmateriale for landbruket. Dersom du har byggeplaner, og ønsker informasjon om noen av våre produkter, ta kontakt og vi sender deg den informasjon som du ønsker. Har du spørsmål er du alltid velkommen til å ringe til oss, gjerne på kveldstid fram til kl Tlf Telefax

13 Avlingsverdi Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlingskvalitet. Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien og dermed totaløkonomien på gården. Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel: YaraMila Fullgjødsel YaraMila Fullgjødsel OPTI-NK (3S + Se) OPTI-NS (4S) Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og kvalitet Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium og bor for optimal avling og god dyrehelse Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold godt tilpasset grasdyrking Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet, produktkvalitet og gode spredeegenskaper. Yara er eneste produsent med klimagaranti, og garanterer mindre enn 3,6 kg CO 2 -ekv. pr. kg N. Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel. Scan kode med smarttelefon for mer informasjon om mineralgjødsel og avlingsverdi og Yaras øvrige gjødselsortiment.

14 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Lønnstariffer, minstelønnssatser Fra 1.april Kirsti Skog Uten agronomutdanning. Med agronomutdanning. Timelønn/25% helg Daglønn Årslønn Timelønn/ 25% helg år 96,90,-/24,23 726, , år 99,40/24,85 745, /830,- Daglønn Årslønn Nybegynner ,30/31,33 939, ,- 133,30/33,33 999, ,- 1 års praksis 127,65/31,91 957, ,50 135,65/33, , ,38 2 års praksis 130,15,-/32,54 976, ,50 138,15,-/34, , ,13 4 års praksis 138,65/34, , ,50 146,95/36, , ,13 6 års praksis 144,-/36, , ,- 152,-/38, , ,- 8 års praksis 148,95/37, , ,50 156,95/39,24 Ferie og innhøstingshjelp: Timelønn Daglønn: år 85,90 644, år 88,90 666, , ,50 Arbeid på lørdager helge/ helligdagstillegg Helgetillegget utbetales fra lørdag kl og alle søndager/ helligdager kl med 25 % tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl og 2400 jul- og nyttårsaften. Mellom kl og 2400 på bevegelige helligdager og 1. mai og 17. mai. Delt dag: kr. 2,50 pr. time Avløsere: Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer, 1 dag er 7,5 timer, pr. mnd. 162,5 timer. Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og kjøring kommer utenom. Utenlandsk arbeidskraft: Lønningsdager Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må ha timelistene innen den 5. i hver mnd før lønnskjøring. Vi må ha kontonummer! Og skattekort! Og gjerne e-post adresse. Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade og ansvar. 14

15 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere! Det er viktig å legge et godt grunnlag for ei ny eng. God pløying og riktig jordarbeiding må gjøres til rett tid. Pløyer man om våren, er det om å gjøre å være ute så snart det er lagelig for kjøring på jordet. Er det mye ugras i enga som skal pløyes, burde man kanskje ha brakket (helst i fjor høst!) før pløying. Ellen Reiersen Brakking Har man mye kveke, høymuggel og andre ugras i enga, kan brakking være en god start på et godt gjenlegg. Brakking kan gjøres hele sesongen, men plantene må være i god vekst, og helst cm langt. Det vil si at behandlinga må skje så tidlig på høsten at brakkingsmiddelet får tid til å virke før plantene avslutter veksten for vinteren. Kveka må ha 3-4 velutviklede blad. Bruk et glyfosat-produkt og sprøyt helst ved temperatur over 15 grader. Oppholdsvær i noen timer etter sprøyting er viktig. Virkning sees etter 1-2 uker, avhengig av temperatur, dosering og ugrasart. Dosering mot kveke: ml/daa, mot tofrøbladet rotugras økes mengden %. Beitedyr skal ikke slippes på behandlet areal! Ally kan brukes i blanding med glyfosat for ekstra god virkning mot mange flerårige ugras. Ally kan kjøpes Off Label, (kontakt Landbruk Nord). Jordarbeiding God pløying er alfa og omega. Bruk litt tid på riktig innstilling av plogen slik at du får snudd veltene skikkelig. Dårlig pløying kan aldri rettes opp med slodding og harving! Slodding og harving skal jevne overflata og lage såbed. Harving, såing og tromling skal helst gjøres på samme dag, slik at man får utnytta fuktigheta i jorda. Riktig gjødsling Jordprøver og gjødslingsplan er et godt utgangspunkt for riktig gjødsling til gjenlegg. Foto. Natalia Nemytova Bergum gård i Aursfjord i Balsfjord kommune, De fleste bruker husdyrgjødsel til gjenlegg, og med god grunn. Husdyrgjødsla tilfører jorda humus og gjør også at jorda ikke blir så fort sur. På humusrik jord (myrjord) bør en likevel være ekstra obs på at en ikke kjører mens jorda er for vårt, dette kan gi tett jord. Vurder å bruke møkk på slike jordarter først etter 1. slåtten. Da har det tørket skikkelig opp, og jorda tåler det tunge utstyret bedre. Bruker man husdyrgjødsel til gjenlegget, vil N-virkninga bli bedre jo raskere gjødsla moldes ned. Et plantedekke som snus, vil frigjøre næring som gjenlegget kan dra nytte av. En kan derfor gjødsle litt svakere til gjenlegg enn man ville gjort til eng. Kalk Ei sur jord er et dårlig utgangspunkt for et nytt gjenlegg. Er ph nede på rundt 5,0, bør en bruke opp til 800 kg grovdolomitt pr daa for å få ph opp i 6,0-6,5 (avhengig av jordart). Dette vil være en grei verdi for enga. Da taes næringsstoffene lettere opp av plantene og jorda får en bedre struktur som igjen fører til økt rotutvikling og en sterkere plante. I gjenlegg kan en også ha ut større mengder enn på eng, hvor 300 kg pr daa kan være passe. Kalk helst før såing, eller oppå gjenlegget etter såing. Nedpløyd kalk får småplantene vanskelig tak i men gjerne begge deler hvis veldig surt!! Såing Ved innkjøp av såfrø bør vi velge sorter som er hardføre nok for vårt område. Skal enga beites, er det greit å velge en av beitefrøblandingene som er i handelen. Timoteien tåler som kjent ikke hyppige slåtter eller kraftig nedbeiting, og da er det fint med arter som kan ta over når timoteien går ut. Engrapp og engkvein er slike arter. 15

16 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Foto. Natalia Nemytova Kvammenneset i Målselv kommune Bruk ellers nok frø! Mange gjenlegg har vært mislykka fordi man har brukt for lite frø. 2,0-3,0 kg grasfrøblanding eller ren timotei pr daa kan være passe. For lite såfrø gir økt problemer med ugras. En tommelfingerregel sier at sådybda skal være grasfrøets diameter x 10. Det vil si for timotei 1,0 cm, engrapp 0-1 cm, og engsvingel 1-2 cm. I ei blanding med disse, havner vi derfor på 1,0 cm. Sår man for dypt risikerer man sein spiring, eller at frøene ikke spirer i det hele tatt, og sår man for grunt, risikerer man uttørking av frøene. Og dermed er det fritt fram for ugraset. Såing etter slått, innen månedsskiftet juli/ august minsker ofte ugrasproblemet, og enga får kommet godt i gang før høsten og vinteren. I områder med stabile vintre, er det en del som lykkes godt med sein høstsåing. Men da må man så så seint at frøene ikke rekker å spire i det hele tatt før våren etter. Sår man ei blanding med rødkløver og/eller engrapp, er vårsåing eneste alternativ. Antagelig er det bare rein timotei som bør anbefales ved høstsåing. Ei god tromling hører til, ellers blir kontakten mellom jord og frø dårlig. Dekkvekst Dekkvekst kan være greit å bruke hvis man vil ha ei god avling allerede i gjenleggsåret. Brukes det dekkvekst, bør gjenlegget høstes innen midten av august, så enga får tid til å komme seg igjen før vinteren. Bruk av dekkvekst kan gi noe mindre avling i årene etter, man får vurdere hva som er viktigst i hvert enkelt tilfelle. På bæresvak myr kan det være greit å ikke bruke dekkvekst, da faren for mekaniske skader ved høsting vil øke.har man småfe, bør gjenlegg med dekkvekst høstes så tidlig at ikke grønnfôrblandinga/ kornet blir for grovt slik at dyra vraker fôret. For å unngå problem med snerp må bygg høstes før skyting mens akset enda ligger i bladslira. Det vil si innen begynnende skyting kg bygg, havre eller grønnfôrblanding kan være passe mengde som dekkvekst. Økoblanding egner seg ikke som dekkvekst, da den inneholder raigras. Brukes det havre, så er den noe seinere enn byggen, men noe mindre næringskrevende, er nøysom og tåler dårlig jordstruktur og sur jord bedre. Dekkveksten såes først, og ca 2-4 cm dypt. Grasfrøene såes på tvers etterpå (kryssåing). Skal dekk-veksten ha en misjon i forhold til ugrastyning og avlingsmengde, må man opp mot 15 kg frø pr daa. Det viktige er å høste tidlig, slik at engvekstene får etablert seg skikkelig før vinteren. Ugraskamp Vårsåing må ofte kombineres med ugrassprøyting. Følg med det nysådde gjenlegget, er det grassfrøene som spirer, eller er det ugras som vassarve og høymole som kommer opp? Veldig mye vassarve kan kvele gjenlegget helt. Da må man enten sprøyte, eller en kan prøve å slå gjenlegget for å få bort arven. Dette krever kanskje noe is i magen Var det mye høymuggel på jordet før pløying, vil der sannsynligvis være en del frø som spirer, og jordstengler som har kommet opp til overflata som gir nye planter. Kveka formerer seg også ved underjordiske utløpere. Så følg med, følg med! Våronna er full gang, ta gjerne kontakt med oss om du ønsker tips om såfrø og annet i forbindelse med gjenlegg eller ved andre spørsmål. Lykke til! 16

17 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Snøåting med sand og kalk I samarbeid med Bioforsk Nord Holt og Midtre Hålogaland Landbrukstjenester har vi lagt ut to felt med to typer åtingsmidler i Balsfjord kommune i vår. Feltene er anlagt ved kysten og på innlandet. Kristin Sørensen I april/mai i år var det fine forhold for avtining av snø og is på jordene. Mildt gråvær perforerte isen og porøs tele slapp smeltevatnet ned i jorda. Lite nattefrost hindret tilfrysing og ny isdannelse på jordene. Temperaturen har ligget godt over 30 års normalen i perioden fra midten av april til midten av mai. Da var også de fleste jordene i Midt-Troms avberra, og våronna startet allerede midt i mai de tidligste stedene i dette området. Feltinfo ved anlegg Ole Sørensen på Takvatn: Anlagt 27. april Snødybde 65 cm. Tele: 20 cm. Ubetydelig islag. Kjell Erik Sørum på Markenes: Anlagt 29. april Snødybde 45 cm. Tele: 38 cm. Islag: ca 6 cm. Mengder: kalk: 30 kg/daa, sand: 100 kg/daa. Kalken er av typen Agri Åte Ha (Franzefoss Miljøkalk). Malt og granulert kalkstein fra Hamar, grålig på farge. Miljøkalk, 30 kg/daa Vassmo Da feltet ble anlagt 29. april var snødybden 65 cm. 11 dager senere, den 10. mai var snødybden nede i 40 cm. Rutene med sand var nesten helt avtien, mens rutene med kalk fremdeles hadde ca 30 cm snødekke. 2 dager senere, den 12. mai var rutene med sand helt bare, mens rutene med kalk hadde ca 15 cm snø. Ubehandlede ruter hadde 30 cm snø. Pinsehelga kom med 20 grader og østavind, og snøen på rutene med kalk var borte 15. mai. 17. mai var også snøen på de ubehandlede rutene borte. Finsand, 100 kg/daa Feltet ligger i svak helling, og smeltevatnet rant bort fra rutene etter hvert som det tinte. Oppsummert: rutene med sand var tint ned 3 dager før kalkrutene og 5 dager før ubehandlede ruter. Om dette vil ha virkning på hvor fort veksten i enga kommer i gang skal vi følge med på utover våren fram til og med 1. slått. 17

18 Markenes Feltet på Markenes hadde en snødybde på 45 cm og et islag på ca 6 cm ved anlegg. Rutene med sand var helt avberra 8. mai, mens rutene med kalk var fri for snø og is 10. mai. Ubehandlede ruter var fri for snø og is 11. mai. Praktisk erfaring fra Bardu Stig Are Rydningen på Tune i Bardu kjørte ut sand på 100 daa den 20. april. Mengde sand var ca 100 kg/daa. Snødybden var ca 75 cm og teledybden ca 15 cm. Under snøen var det is på ca 15 cm tykkelse. Snøen var allerede da forholdsvis tung og blaut, men traktoren (med kjetting) greide akkurat å flyte gjennom snøen i 4-5 km/t. Forsøk på utkjøring av sand uka før var ikke mulig på grunn av for mye snø. 12 dager etter spredning, den 2. mai, var snø og is smeltet bort der det var åtet. Rundt feltene var snødybden 20 cm inkludert islaget på 15 cm. 18. mai satte han tidligpotet på de tørreste skiftene. Da var tela gått (9. mai) og det var 12 grader i sandjorda. I år med dårligere tineforhold og kaldere netter vil forskjellene i nedtiningshastighet mellom de ulike behandlingene sannsynligvis blitt mye større. De siste 30 cm med snø/is (uten åtemidler) tinte i løpet av 5 dager midt i mai. Tidspunktet for å komme seg utpå med traktor og spreder vil nok variere med Landbruk Nord - Medlemsskriv nr mengden snø og konsistensen på snøen. Også tilgjengelig utstyr (hestekrefter, hjulutrustning, tvillinghjul) vil ha en del å si for framkommeligheten. Dersom tykke islag har dannet seg tidlig på vinteren, bør nok dette perforeres så tidlig som mulig på våren. Kulturplantene tåler langvarig dekke av tykke islag dårlig. Avhengig av opplagsnæring og hvor godt herdet graset var ved innvintring, ser det ut til at det går ei tålegrense ved ca 3 måneder under kompakt is. Dette gjelder for nordlige sorter av timotei, som tåler isdekke best. Engsvingel tåler is mindre godt og kløver tåler det svært dårlig. (kilde: Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt) Den granulerte miljøkalken ser ut til å holde konsistensen og smelte seg bra ned i snøen. På isen derimot løste den seg opp og rant avgårde med smeltevatnet, litt på samme måte som Oddakalken. Så langt ser vi at 30 kg miljøkalk som åtingsmiddel blir for lite til å få skikkelig fart på tininga kg pr daa vil nok gi adskillig bedre effekt. I løpet av de første 11 dagene fra feltet ble anlagt og fram til mildværet satte inn for fullt rundt 10. mai, hadde sandrutene smeltet ned nesten all snøen (65 cm), mens rutene med kalk bare lå 10 cm foran ubehandlede ruter (hhv 30 og 40 cm snø igjen). Åtingsfeltet på Vassmo 12. mai

19 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i økologisk planteproduksjon. I økologisk produksjon står en ofte overfor en utfordring i å få tilført nok næringsstoffer til plantene for å få ei god avling. De fleste som driver økologisk i vårt område i dag, bruker det de har av husdyrgjødsel, kanskje med noe tilskudd av Marihøne og Marihøne Pluss, som er tørket fjørfegjødsel. Ellen Reiersen Husdyrgjødsel tilfører jorda organisk materiale og inneholder viktige næringsstoffer som plantene har nytte av, men inneholder som regel lite svovel. Det som er av svovel finnes i flyktige forbindelser, som for eksempel H 2 S. H 2 S fordufter lett ut i lufta (og er noe av det som lukter!). Svovel er imidlertid en viktig bestanddel i protein, og det vil si at det kan bli lite protein i avlinga, hvis man baserer seg på gjødsling med bare husdyrgjødsel. Gjødslingsforsøk Landbruk Nord/de tidligere Forsøksringene, har utført med ulike mengder svovel, har også vist at svovel gir helt klare utslag på avlingsmengde. Ved behov kan gjødselprodukter (som fremgår av ei egen positivliste i EU-forordninga) brukes som et supplement til øvrige gjødseltiltak i økologisk produksjon. Dette forutsetter at behovet er dokumentert, og gjerne vurdert i samråd med rådgivningstjenesten. Et slikt produkt er Patentkali, tidligere kalt Kalimagnesia, som kun består av kaliumsulfat og mangnesiumsulfat. Denne gjødsla inneholder 25 % kalium, 6 % magnesium, 17 % svovel, og er klorfattig. Det anbefales å bruke ca 10 kg pr daa på eng. Da får man gitt 1,7-1,8 kg svovel pr daa, som skal greie seg til de vanligste grasartene. I tillegg til svovelet, får man også gitt 2,5 kg kalium pr daa og 0,6 kg magnesium pr daa. Patentkali selges i 600 kg storsekk og 50 kg småsekk. Ellers er patentkali en del brukt i potet som ekstra kaliumgjødsling ved lave kaliumreserver i jorda (NB! andre mengder!). Kalium i potet er blant annet viktig i fotosyntesen, osmosen og som transportør av andre ioner rundt i plantene. Dette har betydning for avling, kvalitet og smakelighet. En fullstendig oversikt over tillatte gjødslingsmidler (og ensileringsmidler) i økologisk produksjon, finner du her: TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Informasjon om Troms fylkeskommune på: Senja videregående skole/ Troms landbruksfaglige senter Øke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilby tilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked og ved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa. Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning for voksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid med andre aktører tilknyttet næringen. For nærmere opplysninger kontakt: Oddny: tlf , e-post: Hanne: tlf , e-post: Besøk også vår hjemmeside: frantz.no 19

20 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Sur jord effekt av kalking og kalkingsmetoder Arnulf Hole Hvorfor er kulturjorda sur? Kalktilstanden i jorda avhenger av opphavsmaterialet, jordas kulturtilstand og klimatiske forhold. Kalkinnholdet i ulike mineraljordarter varierer svært mye ut fra hvilke bergarter som er opphav til jorda og hvor grovkorna de er. I områder med kalkrik fjellgrunn er jorda ofte lite sur. Det gjelder også for jord av leirskifer- og fylittbergarter. Sandjord er normalt fattigere på kalk enn leirjord. Myrjord er som oftest sur. Hva viser analyseresultatene? Resultater av kjemiske jordanalyser fra landsdelen som ble gjort i perioden viser en betydelig del av jorda i landsdelen er svært sur (ph<5,0). Nordland 25 % Troms 20 % Finnmark 50 %. Ut fra jordanalyser som er tatt de senere år er det grunn til å tro at % av jorda i Troms er svært sur. Det utgjør mellom og daa. Jordbruksareal i 2012 (søknad om produksjonstillegg): daa. Hvor mye koster det å kalke? Forusetninger: 30 daa som skal kalkes Sandjord med 4 6 % humus ph skal økes fra 5,0 til 6.0 kalking med grovdolomitt CaO innhold 50 % På denne jordarten betyr det at det må kalkes med 800 kg/daa Kalk levert i bulk Kalkpris 600 kr/tonn inkl. frakt Leie av kalkvogn 50 kr/tonn Henting av kalkvogn 500 kr Bruk av egen traktor ved kjøring av kalkvogn Leie av traktor med laster for lessing 650 kr/time Eks.: Leie av kalkvogn 50 kr/tonn x 24 Henting av kalkvogn Kalk 600 kr x 24 Spredning 500 kr x 1,5 time Lessing 650 kr x 1,5 time Sum kr 500 kr kr 750 kr 975 kr kr Effekt av kalking Kalking gjør næringsstoffene lettere tilgjengelig for plantene Kalking stimulerer mikrolivet i jorda Kalking bedrer jordstrukturen Kalking er med på gjøre kampen mot ugras lettere Kalking øker overvintringsevnen. Kostnad pr daa år kr : (30 x 8) = 74 kr daa/år Økonomi ved kalking Avling på 200 Fem/daa før kalking Avlings økning for å dekke kostnadene med kalking. Avlingsverdi pr Fem: 3,75 kr 74 : 3,75 = 20 Fem Kalkingsmetoder Grunnkalking (i åpen åker) Vedlikeholdskalking ( i eng) 20

21 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr

22 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Markvandring i kulturlandskapet til småkraftverket og Krogstadsætra i Nedre Bardu Søndag 25. august 2013 kl Vegforklaring: Ta av fra E6 rett nord for Setermoen (ved skolen) og følg Spongavegen over brua. Ta nordover etter brua ca 2,5 km til Krogstad gård. Det er også skiltet fra E6 til øvingsbane og Krogstad gård er første gård på høyre side etter øvingsbanen. Vi parkerer ved gården til Bjørn Krogstad og går derifra. Det er lett å gå, men nesten bare oppover ene veien Ta gjerne med hele familien! På tur opp stopper vi ved småkraftverket. Bjørn Krogstad og en representant fra Fjellkraft orienterer. Vi har forespurt Skog- og landskap om å orientere om vegetasjonstypene vi passerer på veg opp til setra, beiteverdi for ulike beitedyr og litt botanisering. Landbrukskontoret i Bardu er forespurt om å orientere om SMIL og RMP. Alle tar med mat og drikke selv. Muligheter for grilling. Under følger en orientering om småkraftverket og setrene, av Bjørn Krogstad: Krogstadsætra Det var tre gårder som bygde seter på samme området i Det var seterstue, fjøs, kokehus og løe på alle tre setrene, totalt 12 bygg. I 1913 ble de flytta lengre ned, antakelig på grunn av at det kunne komme tidlig med snø der de lå. Grunnmuren ble stående igjen. Disse grunnmurene er nå gravd frem og merket med hvem som eide huset og hva slags hus som sto der. Området kalles gammelsetra. På den nye plassen bygde de melkehus med avkjølingskomme i tillegg til de andre husene. I dag har den ene setra bare seterhuset igjen, på den andre setra står seterhuset, kokhus og ei falleferdig løe, mens hos oss står seterhus, fjøs, kokhus og melkehus. Vi har bygd om seterhuset til beboelig hytte, men den gamle tømmerboligen med tak og gulv står urørt. Kraftverket Bygginga startet sommeren Ferdigstilt i 2012 og i full produksjon fra Det er en høydeforskjell mellom dammen og kraftverket på 190 meter. Rørdiameter 1,0 meter. Rørlengde er nesten 2 km. Røret ligger ikke i elva, men mye av den ligger nedgravd under veien opp til dammen. Kraftverket kan produsere ca 10,5 Gwh (tilsvarer strøm til ca 500 husstander). Kontaktpersoner: Bjørn Krogstad. Tlf: Kristin Sørensen, Landbruk Nord. Tlf: / Vel møtt! 22

23 Ensil tar vare på fôrkvaliteten og bedrer lønnsomheten! Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong! Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka. Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret. Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

24

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Effekt av vinterskader på tilstand og avling på grovfôrarealer

Effekt av vinterskader på tilstand og avling på grovfôrarealer Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr.16 2015 ffekt av vinterskader på tilstand og avling på grovfôrarealer onsekvenser for agronomiske tiltak Marit Jørgensen ovedkontor/ead office Frederik A. Dahls

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015.

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69 482 mari.hage.landsverk@nlr.no Hege Sundet Skien mob. 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04 216

Detaljer

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 1-4. Definisjoner I denne forskriften menes med: 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger,

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Truckfører skal være over 18 år og må ha de fysiske og psykiske forutsetninger som er nødvendig for arbeidet. (Ref. veitrafikkloven, bl.

Truckfører skal være over 18 år og må ha de fysiske og psykiske forutsetninger som er nødvendig for arbeidet. (Ref. veitrafikkloven, bl. HVEM KAN KJØRE TRUCK? Truckfører skal være over 18 år og må ha de fysiske og psykiske forutsetninger som er nødvendig for arbeidet. (Ref. veitrafikkloven, bl.a 24) Når truck brukes til kjøring langs offentlig

Detaljer

1. vara.: Jan Arne Waltenberg, Lyngen kommune 2. vara.: Terje Johansen, Dyrøy kommune 3. vara.: May Kjellaug Pettersen, Lyngen kommune

1. vara.: Jan Arne Waltenberg, Lyngen kommune 2. vara.: Terje Johansen, Dyrøy kommune 3. vara.: May Kjellaug Pettersen, Lyngen kommune STYRET Etter årsmøte har styret hatt følgende sammensetning: Styreleder: Widar Skogan Driver med melkeproduksjon på ku. Kjøttproduksjon på sau i Balsfjord kommune. Nestleder: Alf Arild Sandvoll Driver

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG Jordbruksfrø 2013 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no BONDENS TRYGGE VALG et selskap i Norgesfôrkjeden 7 Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012

Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012 Medlemsskriv nr 2 /2012 2 /2012 Forsikringer Russiske landbrukspraktikanter Landbruksdagan i Troms med kurs på Malangen brygger Lønnstariffer pr. 1.4.2012 Arbeidsgiver - oppdragsgiver - arbeidstaker Kan

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Forlagssjef Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS MOBILKRANFØREREN. Møte i Kranteknisk Forening Bergen og Oslo

Forlagssjef Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS MOBILKRANFØREREN. Møte i Kranteknisk Forening Bergen og Oslo Forlagssjef Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS MOBILKRANFØREREN Møte i Kranteknisk Forening Bergen og Oslo Redaksjonsutvalget Kjartan Iversen, Forsvaret Bård Lohne, Vestkran Arnfinn Mathisen, Kynningsrud

Detaljer

Strategisamling Hammerfest Næringshage

Strategisamling Hammerfest Næringshage Strategisamling Hammerfest Næringshage Behovet for et lokalt kurs og kompetansesenter Hammerfest har som sikkert mange ser et stort behov for et lokalt kurs og kompetansesenter. Fordeler med lokalt kurssenter

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1-2014. Småplukk 3. Kort referat fra årsmøte! 5. Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet?

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1-2014. Småplukk 3. Kort referat fra årsmøte! 5. Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet? Innhold: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1-2014 Småplukk 3 Kort referat fra årsmøte! 5 Har du kontroll på HMS (helse, miljø og sikkerhet) - arbeidet? 6 Kan du tenke deg å ha russisk praktikant på din

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

NORM FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Praktisk kjøreopplæring Iht. avtale med bedrift. Bedriftsopplæring med fadder

NORM FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Praktisk kjøreopplæring Iht. avtale med bedrift. Bedriftsopplæring med fadder NORM FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING Praktisk kjøreopplæring Iht. avtale med bedrift. Bedriftsopplæring med fadder Modul 4. Kran, Truck, Masseforflytningsmaskiner Gjennomført ved Bedriftsopplæring

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 5 Utførelse av arbeid, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Bestilling

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G4 - Bro- og Traverskran 16 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 1.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 1. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Arbeidsmiljø, ansvar og konsekvenser Felles for kran, truck og masseforflyttingsmaskiner

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger Ny landbruksplitikk med fkus på økt arealavkastning g økte avlinger Hvrdan skal vi praktisk tilpasse ss fr å sikre ss økt arealavkastning g økte avlinger? Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning 1 Faktrer

Detaljer

Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård.

Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård. ENtIUTtiR INtlRD Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård Tegninger: Edvard Valberg Økonomien i jordbruket

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen Innstilling og bruk av sentrifugalspreder En kort veiledning Av Johan Ellingsen og Tor Breen 1 I dag må alle bønder ha gjødslingsplan for å få produksjonstilskudd. En slik plan er helt nødvendig for at

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer