S A M L I N G F O R FTV O G F H V O S TAVA N G E R A I N A D O LV I K, R Å D G I V E R, H M S - S E N T E R E T H E L S E B E R G E N

Transkript

1 HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER S A M L I N G F O R FTV O G F H V O S TAVA N G E R A I N A D O LV I K, R Å D G I V E R, H M S - S E N T E R E T H E L S E B E R G E N

2 TEMA Skift og turnus definisjoner Helse - definisjoner Helse Bergen som helsefremmende arbeidsplass Prosjekt Helsefremmende arbeidstidsordninger Ny rammeavtale for arbeidstidsplanlegging Hva vet vi om turnusarbeid og helse Helsefremmende prinsipper i Helse Bergen Anbefalte tiltak

3 RAMME Ikke langturnuser/medleverturnus og Offshoreproblematikken Gravide utelates her Få studier knyttet til sykehus/sykepleie og tredelt turnus, men en større studie gjennomføres nå SUSSH: SpørreUndersøkelsen av Skiftarbeid, Søvn & Helse Flerårig studie av norske sykepleiere m infoinnsamling om: Arbeidsforhold Sivil status og livsstil Søvn, døgnrytmeforstyrrelser Helse Personlighetstrekk

4 SKIFT Faste arbeidslag Skifter etter en viss rytme mellom dagarbeid, kveldsarbeid og nattarbeid kan også være uten nattarbeid Benyttes i virksomheter med jevnt bemanningsbehov på alle skift, eks produksjonsvirksomheter Døgnkontinuerlig: jobbes sammenhengende døgnet rundt (natt, dag, kveld), men stopper i helgene Helkontinuerlig: jobbes sammenhengende døgnet rundt, hele uken, uten tidsavbrudd (natt, dag, kveld) inklusive søndag Kilde: Foss (2012)

5 TURNUS Benyttes når bemanningsbehovet varierer gjennom døgnet og uken Ikke faste arbeidslag Arbeidslagets antall og størrelse varierer avhengig av om det er dag, kveld eller natt Typisk (i motsetning til skift) er gjerne at arbeidsplanen ikke er systematisk rullerende, og at den enkelte har forskjellig antall vakter av ulik type i løpet av turnusperioden Typisk for institusjoner og virksomheter i helsesektoren I litteraturen brukes «skift» som begrep også om «turnus» Kilde: Foss (2012)

6 ANDRE KARAKTERISTIKA/VARIABLER Antall skift per døgn Lengden på skiftsyklusene Lengden på skiftene Antall skift i strekk Regelmessighet Roterende skift eller faste skift Lengden på friperioder mellom to skift Osv

7 NATTARBEID Arbeid i perioden fra kl (jfr aml 10-11)

8 DEFINISJONER AV HELSE WHO 1948: A state of complete physical, mental and social well being and not merely the absence of disease or infirmity

9 FUGELLI OG INGSTAD SPURTE LEGFOLK: Helse er trivsel (god helse- alminnelig bra) Helse er funksjon (komme seg ut av sengen og gå dit en vil) Helse er natur (kjenne seg skapt av naturen) Helse er humør (ta ting med godt humør) Helse er mestring

10 HELSE BERGEN: STRATEGIPLAN ET AV ARBEIDSMÅLENE TIL DELMÅL 3: Et av arbeidsmålene til delmål 3: «Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon» er at foretaket skal «Setje i gong tiltak for å vere ein helsefremjande arbeidsplass, med særleg fokus på m.a. arbeidstidsordningar»

11 UTGANGSPUNKT FOR FOKUS PÅ HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER I HELSE BERGEN Strategi for helsefremmende arbeidsplass Sykefraværsundersøkelsen i HB NOU «Arbeid for helse» (2010)

12 PROSJEKT HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER I HELSE BERGEN - BAKGRUNN Utfordringer knyttet til helse og turnus Hviletidsbestemmelser Med og mot klokken Rotasjonsordninger Mulighet for egen innflytelse over arbeidsplanen Sykefravær

13 PROSJEKTORGANISASJON: PROSJEKTGRUPPE Prosjektleder Aina Dolvik Rådgiver, PO/HMS-senteret Prosjektsekretær Tor Ingebrigtsen Rådgiver, PO/Seksjon for bemanningsløsninger og tarifforhandlinger Prosjektdeltaker Mariet Ringstad Spesialrådgiver, PO/HMS-senteret Prosjektdeltaker Anne-Marie Botnen Eggerud Bedriftsoverlege, PO/HMS-senteret Prosjektdeltaker Erling Svensen Rådgiver, PO/Seksjon for strategi, organisasjon og ledelse Prosjektdeltaker Kjersti Hufthammer Rådgiver, PO/Seksjon for bemanningsløsninger og tarifforhandlinger Prosjektdeltaker Elisabeth J. Dragsnes/Tove K Kleivane Foretakshovedverneombud Prosjektdeltaker Arvid Langeland Foretakstillitsvalgt, UNIO/NSF Prosjektdeltaker Bente Pilskog Foretakstillitsvalgt, LO/Fagforbundet Prosjektdeltaker Anne Kvalheim Rådgiver, FoU-avdelingen, Seksjon for fag og utdanning Prosjektdeltaker Elisabeth Marie Alsaker Avdelingssykepleier, Medisinsk post 1 V, Medisinsk sykepleieenhet Prosjektdeltaker Hilde Gretha Hauge Avdelingssykepleier, Kreft 2 posten, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Prosjektdeltaker Mai-Britt Sæbø Gundersen Avdelingssykepleier, Nevrokirurgisk sengepost, Nevrokirurgisk avdeling

14 Mål: Bidra til at HB er en helsefremmende arbeidsplass Tre delmål: 1) Etablere enighet om hvilke prinsipper som skal gjelde for helsefremmende arbeidstidsordninger 2) Bli enige om hvilke arbeidstidsordninger som skal testes ut i praksis 3) Avdekke hvilke helsefremmende arbeidstidsordninger som fungerer ved Helse Bergen

15 4 faser 1) Få oversikt over dagens forskning og hva som regnes som helsefremmende Enighet om prinsipper for hva som er helsefremmende 2) Planlegge forsøk 3) Gjennomføre forsøk med helsemålinger 4) Oppsummere og anbefale

16 LITTERATURINNSAMLING OG FAGSEMINARER : Anette Harris, forsker PhD, UiB Siri Waage, forsker, PhD, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, SOVno : Elisabeth Flo, forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, SOVno

17 Presentasjon og drøftinger Forskningsoversikt Høst Få oversikt over forskning Prinsipper Løsningsutforming Gjennomføre forsøk Opp-summering og enighet Opp-summering og anbefaling

18 NY RAMMEAVTALE OM ARBEIDSTIDSPLANLEGGING PLANMODELLER Årsarbeidsplan Over 52 uker Rullerende grunnturnus Ofte 6 til 18 uker rullering Høytidsturnus Sommerturnus

19 VERNEHENSYN Maks 5 arbeidsdager på rad Maks 3 nattevakter på rad Jevn fordeling av fridagene Det skal tas hensyn til den enkeltes ønsker Rullering av vakter med solen ved rullerende grunnturnus

20 MER OM SKIFT/TURNUS, HELSE OG HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER

21 HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER Forebyggende tiltak i virksomheten En arbeidsplass hvor utfordringene i selve jobben som utføres bidrar til å fremme den enkelte ansattes personlige helse Livsstilsrelaterte tiltak som bedrifter gjennomfører på gruppe og individnivå og arbeidsmiljøforbedringer og andre tiltak med utgangspunkt i det sosiale nettverket på jobben

22 SKIFT OG TURNUS Ca 1/3 av ansatte i Norge jobber utenom ordinær arbeidstid Ca 23 % (NOA 2011) jobber skift eller turnus 1/3 av disse jobber deltid de fleste kvinner

23

24 KROPPENS BIOLOGISKE KLOKKE

25 SKIFTARBEID OG BIOLOGISKE RYTMER Skift- og nattarbeid innebærer aktivitet og søvn på feil tid av døgnet Helseproblemer relatert til skiftarbeid kan skyldes konflikt mellom den biologiske klokken og arbeidstiden

26 HELSE Helse som begrep er vanskelig å definere Kan ha god helse med mye sykdom Jobben som helsearena det forebyggende aspektet «Healthy-worker» effekten mht arbeidslivet «Healthy-worker» effekten mht turnusarbeid

27 JOBBEN SOM HELSEBELASTNING Jobben kan være en helsebelastning selv om nettoeffekten av å være i jobb er positiv Må ha oversikt over hvilke forhold som kan utløse sykdom og skader (AML) Må ha plan for hvordan man kan redusere eller fjerne risikoen

28 HVORFOR DET ER SUNT Å JOBBE PÅ NATTEN (FOSS 2012) Seleksjon og «healthy worker effect» friskere arbeidsstyrke Høyere lønnet sosial og økonomisk trygghet færre bekymringer, bedre velferd og bedre muligheter for god helse Kortere ukentlig arbeidstid og ofte sammenhengende friperioder utenom helgene med større mulighet til reiser, opplevelser og aktivt friluftsliv også utenom ferieperiodene Ofte mer delegert ansvar og myndighet større innflytelse og økt egenkontroll over hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles Mer selvstendig arbeid og faglige utfordringer virker stimulerende Færre sjefer å spørre klarere funksjons og rutinebeskrivelser Mindre og tettere sammensveisede arbeidslag - sosial tilknytning Lite problem m rushtrafikk eller offentlig transport

29 TOLERANSE FOR SKIFTARBEID OG TURNUS (WAAGE 2012) Eldre kan tåle skiftarbeid dårligere enn yngre (45-50 år) Forskjell mellom A-mennesker og B-mennesker Andre personlighetsfaktorer

30 HELSEEFFEKTER (FOSS 2012) Det er vanskelig å konkludere sikkert med årsakssammenheng mellom skiftarbeid og ulike helseplager og sykdommer, siden så mange andre risikofaktorer som kan utløse de samme plagene spiller inn Oppsummert: litteraturen underbygger påstandene om at skift og turnusarbeid mest sannsynlig utgjør en helserisiko, men hvor en del forhold knyttet til organisering av nattarbeidet gjør det mulig å redusere risikoen De negative helseeffektene: Synes å gjelde særlig nattarbeid som inngår i en roterende skiftordning Og synes å øke ved lang tids eksponering

31 HELSEEFFEKTER FORTS (FOSS 2012) Hyppigst rapporterte akuttilfeller: Søvnforstyrrelser Jet lag Fordøyelsesproblemer Moderat sammenheng: hjerte og karsykdommer Ikke tilstrekkelige holdepunkter for sammenheng mellom skiftarbeid og kreft generelt Annet Påfølgende netter over tid og brystkreft behov for flere studier Lettere psykiske lidelser og muskel-skjelettplager Livsstilsrelaterte utfordringer og måltidsvaner

32

33 SKIFTARBEID OG ULYKKER (FOSS 2012) Lenge kjent at skiftarbeid medfører økt ulykkesrisiko: Nedsatt årvåkenhet og reaksjonsevne Økt trøttbarhet pga ofte kronisk søvnunderskudd i arbeidsperioder uten lengre sammenhengende friperioder Og dels fordi det ofte er lengre arbeidsdager eller økter for skiftarbeidere på natten Ulykkesrisikoen øker ytterligere der pålagte hviletidsbestemmelser ikke overholdes Sammenliknet med dagarbeid: liten økning i relativ risiko for ulykker ved ettermiddagsarbeid og 30 % økning ved nattarbeid Ved flere nattskift på rad: øker den relative risikoen i takt med påfølgende nattskift Øker på slutten av natten og ved alenearbeid

34 SKIFTARBEIDSTOLERANSE OG SKIFTARBEIDSLIDELSE (FLO 2012) Store forskjeller mht hvordan skiftarbeid organiseres Vet en del om hva som er «uheldig» mindre om hva som er «bra» Skiftarbeidsintoleranse symptomer: Søvnighet, søvnløshet, angst, depresjon, gastro- intestinale vansker Forskes mer omkring dette i Skiftarbeidsundersøkelsen blant sykepleiere

35

36 SKIFTARBEID OG SØVN (KLEVEN 2012) Mengden søvn spiller en rolle for helse - sykdomsforebyggende Best søvn hvis du legger deg mellom kl 22 og 24, hvis du kan sove til du våkner av deg selv Starttiden om morgenen bør ikke være tidligere enn kl 0700 Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og søvnkvalitet Mest mulig søvn mellom kl 2400 og 0600

37 SKIFTARBEID OG SØVN NOEN KONKLUSJONER (KLEVEN 2012) Større søvnproblemer hos skiftarbeidere enn hos andre Økende alder gir redusert toleranse for skiftarbeid: 40/45 + Færrest mulig antall påfølgende nattskift Rotasjon med klokken Nattarbeid medfører ofte 2-3 timer mindre søvn, flere nattskift på rad medfører betydelig søvnunderskudd Starttiden om morgenen bør ikke være før kl 0700

38 «POWER NAP» (KLEVEN, FOSS 2012) Risikoen for ulykker og feilbehandling på natten reduseres betraktelig om det legges inn muligheter for å ta en høneblund eller «power nap» i pauser i løpet av nattarbeidet Øker effektivitet, årvåkenhet og responstid Blitt vanlig i USA, Canada og Japan Danmark: innført systematisk i enklte sykepleiermiljøer UNN: «Vi tilstreber powernaps om natten» (stillingsannonse for sykepleiere) Kleven: Kanskje det aller viktigste tiltaket når det gjelder å redusere bivirkninger og skadevirkninger av skift- og nattarbeid

39 BEDRE SKIFTORDNINGER (FOSS 2012) Bør øke kompetansen om skiftarbeidets betydning for helse Ønsketurnus Forutsigbarhet, fleiksi Minst konflikter med sosialt liv og mindre negative helseeffekter Tre viktige prinsipper ved oppsett av skift/turnus: Færrest mulig netter på rad, maks tre, helst ikke mer enn to Rotasjon med klokken Starttidspunktet må ikke være for tidlig

40 PRINSIPPER FOR HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER I HELSE BERGEN BEHANDLET I FAMU timers hviletid Rotasjon med klokken Hurtig rotasjon Ikke starte før kl 0700 om morgenen, og ikke avslutte nattevakt etter kl 0700 Medvirkning innenfor lov- og avtaleverk, rammeavtale og økonomi

41 PROSJEKT HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER - NY FAMU-BESLUTNING Grundig risikovurdering Besluttet å avslutte prosjektet Utarbeide informasjonsbrosjyre om helsefremmende arbeidstidsordinnger

42 BROSJYRE TIL LEDERE SOM PLANLEGGER TURNUS OG ARBEIDSTAKERE SOM SKAL PLANLEGG OG ØNSKE TURNUS

43 HVA VI HAR MERKET OSS: RÅD VED PLANLEGGING AV TURNUSARBEID Holde normal døgnrytme lengst mulig Færrest mulig vakter av samme type på rad ( dvs «hurtig rotasjon» : maks tre like vakter på rad) Gå færrest mulig nattevakter på rad vi forskyver døgnrytmen med ca 1 time pr nattevakt Ikke starte tidligvakt før kl 0700 sørge for å få mest mulig søvn mellom kl Rotere med klokken er best for å bevare døgnrytmen og god helse Ha god tid til hvile mellom hver vakt helst mer enn 12 timer Medarbeidere som får påvirke egen turnus tåler den bedre medvirkning og forutsigbarhet virker helsefremmende

44 UTVALG AV RÅD FOR Å HÅNDTERE NATTARBEID Sov gjerne før du går på vakt Ta pauser i løpet av vakten En høneblund/»powernap» dersom forholdene ligger til rette for det, kan øke yteevnen og opplevelsen av å være våken God ventilasjon/tilførsel av frisk luft holder deg våken. Unngå at det blir for varmt i arbeidslokalet Innta koffein (kaffe/te/cola/energidrikk) helst bare tidlig på natten. Ha et moderat væskeinntak på slutten av natten Moderat matinntak i løpet av natten. Spis lite om gangen, og velg sunne matvarer Spis et lite måltid som inneholder karbohydrater (langsomme) før du legger deg etter nattevakten Fysisk aktivtet på fritiden

45 RÅD FOR Å HÅNDTERE NATTARBEID FORTS Ta hensyn til kroppens naturlige syklus av melatonin. Unngå sterkt sollys på veien hjem, og bruk gjerne solbriller. Husk at sosial stimulans etter nattevakten gjør deg våken.

46 PRINSIPPER FOR MÅLTIDER FOR Å SPISE SUNT OG UNNGÅ VEKTØKNING SOM SKIFT-/TURNUSARBEIDER (FOSS 2012) Planlegging ta med matpakke hvis du ikke rakk å spise før jobb vakt Frokost det viktigste måltidet. Lag evt matpakke kvelden før. Grovt brød, ost, kjøtt, pålegg evt yoghurt og frukt el grønnsaker Spis ofte og lite frukt og grønt. 3-4 timers mellomrom. Stabilt blodsukker Unngå hurtige karbohydrater hurtig blodsukkerøkning, insulin, hurtig fall i blodsukker. Ubehag og trang til mer søtt. Middag hjemme eller lunsj før kveldsvakt. Langsomme karbohydrater metthet og varer lenge. Grovt brød, korn, grønnsaker og frukt. Unngå måltidsintervaller på 6 t eller mer hunger, overspising og inntak av lett tilgjengelig mat ikke alltid best

47 GOD SØVNHYGIENE (PROF. BJØRN BJORVATN, SOV.NO) Ta vare på oppbygget søvnbehov Regelmessig mosjon avslutt minst 3 timer før leggetid Unngå søvn om dagen (evt bare «powernap»/middagshvil under 20 min Bevar god døgnrytme Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger Få minst en halv time dagslys daglig, helst tidlig om morgenen Unngå sterkt lys dersom du må opp om natten Reduser aktivering om kvelden og natten Unngå kaffe, te, cola og RedBull etter kl 1700 Stump røyken og unngå misbruk av alkohol Unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid Unngå å være sulten, og ikke tungt måltid ved sengetid Mørke (maske), ro (øreplugger), avspenning

48 NYTT FORSKNINGSPROSJEKT UIB: TURNUSARBEID, HELSE OG SYKEFRAVÆR I HELSE BERGEN Undersøke sammenhenger mellom turnusarbeid, helseplager, jobbtrivsel, sykefravær og medisinbruk Sendt ut i sommer til 4900 medarbeidere

49 MÅL: ØKE KOMPETANSEN OM HVA SOM ER HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER - HVA ORGANISASJONEN KAN TILRETTELEGGE - HVA DU MÅ GJØRE SELV Kompetanseheving til ledere, tillitsvalgte og verneombud Informasjon i HMS-kursene Informasjon på verneombudssamlinger, personalmøter, HMSdager og liknende God organisering av turnusarbeid bidrar til god helse!

50 LITTERATUR Flo, Elisabeth. Forelesning 2012 Kleven, Magnar (2012). Skift og turnusarbeid Hva skjer med oss? Idebanken Sov.no STAMI/NOA Faktabok om Arbeidsmiljø og helse. Status og utviklingstrekk. Waage, Siri. Forelesning 2012 Ørn Terje Foss (2012). Jobbhelsa Helseboka for arbeidslivet. Gyldendal Arbeidsliv