Årsrapport Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2013. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning."

Transkript

1 Årsrapport 2013 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

2 Innhold Innhold Senterleders beretning Introduksjon til virksomheten... 6 Formål og oppgaver for virksomheten Årets aktiviteter og resultater Kommunikasjon Kompetanseutvikling - ungdomstrinnsatsningen Kvalitetsutvikling spesifiserte oppdrag Kvalitetsutvikling senterinitierte aktiviteter Utadrettet arbeid basert på eksterne henvendelser Forskning og FoU-arbeid Internasjonalt arbeid Undervisning og veiledning på UiS Organisasjon og ressurser Styre Rammer for virksomheten Personalsituasjonen HMS Organisasjonsutvikling Årsregnskap Publikasjoner Læringsmiljøsenteret Side 1

3 1. Senterleders beretning Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, daglig kalt Læringsmiljøsenteret, er ett av Norges elleve nasjonale senter. Senteret er opprettet for å bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes og gjennomføres slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap var det første året i senterets historie. Bakgrunnen for å opprette senteret, er å finne i Melding til Stortinget 18 ( ), og i avtalen som regulerer senteret og dets virksomhet som ble inngått mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitetet i Stavanger (UiS) juni Det nye senteret ble til gjennom en fusjon mellom Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning. Senteret er organisatorisk plassert ved Humanistisk fakultet ved UiS og har to lokasjoner; en i Stavanger og en i Porsgrunn. Den 8. mai 2013 ble Læringsmiljøsenteret offisielt åpnet av Statsråd Kristin Halvorsen. Dette første året har vært spennende og travelt. Året har vært preget av oppstart, omstilling og samordning. Å forene to selvstendige sentre til et samlet senter er en spennende, men krevende oppgave for alle involverte. Det involverer både struktur- og kulturbygging. At senteret er plassert på to lokasjoner er en utfordring i forhold til samarbeid, samordning og utvikling av en felles orientering. Senteret ble gitt en omstillingstid på tre år. I årsplanen for 2013 skrev vi innledningsvis «Et helt sentralt mål dette første året i senterets historie er å bli ett senter. Derfor blir det viktig å få til gode samarbeidsrelasjoner og rutiner. I et fusjonert senter blir det avgjørende at alle ansatte har en felles forståelse av senterets mandat og at oppgavene forstås og løses i tråd med dette. Ett virkemiddel for å nå dette målet er å utarbeide en plan for intern organisasjonsutvikling. For å fremstå som ett senter, arbeides det nå også med grafisk profil og logo». Nå, etter ett år, kan vi erkjenne at vi er kommet et stykke på vei. Vi har gjennom året samarbeidet på tvers av avdelingene i ulike prosjekter og med ulike oppgaver, og vi har etablert noen rutiner på tvers. Vi har utviklet en grafisk profil og logo for det nye senteret. Men vi har enda et stykke vei å gå før vi kan si at vi har utviklet en felles forståelse av det nye senterets identitet. En fusjon er en stor omlegging for den enkelte og organisasjonen. Både medarbeiderundersøkelsen gjennomført i februar og vernerunden i oktober viste at vi har utfordringer å jobbe med i arbeidsmiljøet. Dette følges opp med tiltak i en handlingsplan. Vi er i gang med å utarbeide en plan for intern organisasjonsutvikling. Dette arbeidet ble satt noe på vent fordi vi prioriterte arbeidet med en strategisk plan knyttet til den faglige virksomheten og fordi organisasjonen må tilpasses virksomheten og ikke omvendt. Tjenesteproduksjonen vår dette første året, har vært preget av å gjennomføre tidligere inngåtte forpliktelser, samtidig som vi har samarbeidet på tvers av avdelingene om å løse nye oppgaver vi har fått gjennom oppdrag. Senteret mottok sitt første oppdragsbrev i Læringsmiljøsenteret Side 2

4 slutten av mars og årsplanen ble sendt Utdanningsdirektoratet til orientering to måneder senere, etter å ha blitt vedtatt av styret. Foreløpig budsjett ble vedtatt av styret i april, og bekreftet i august. Senterets faglige virksomhet består av senterinitierte aktiviteter og oppgaver gitt gjennom oppdrag. Senterinitierte oppgaver omfatter forskning og utviklingsarbeid og utadrettet arbeid mot skoler, barnehager og PPT. Gjennom forskning og utviklingsarbeid i samarbeid med barnehager, skoler og PP-tjeneste, utvikles kunnskap som vi bruker i oppdragene vi får. Gjennom direkte arbeid med skoler og barnehager, videreutvikler vi vår praksiskjennskap som også kommer til nytte når oppdragene fra Utdanningsdirektoratet skal realiseres. Oppdragene får vi hovedsakelig fra Utdanningsdirektoratet i form av det årlige oppdragsbrevet. I 2013 fikk vi også to tilleggsoppdrag i løpet av året. De spesifiserte oppdragene har vært knyttet til ungdomstrinnsatsningen, skoler med vedvarende høye mobbetall, utredning av materiell i PP-tjenesten og deltakelse i veilederkorpset. Innen alle disse områdene har senteret bidratt i henhold til oppdragene. Undervisnings- og veiledningsoppgaver ved lærerutdanningene ved UiS fastsettes i dialog med dekan og instituttlederne. I 2013 var de i sin helhet knyttet til institutt for lærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. De senterinitierte aktivitetene har i hovedsak vært knyttet til langtidsaktiviteter i program og konsept som LP, Respekt, Zero, Være sammen, og ulike kommunale utviklingsprosjekt. Her har senteret hatt faste avtaler som det har vært levert i henhold til. Faglige bidrag i form av foredrag har vært en viktig del av senterets arbeid. 176 faglige foredrag er registrert i Cristin. Noe av dette er foredrag som er holdt i forbindelse med ulike prosjekter og noe er svar på eksterne henvendelser om foredrag på ulike arrangement. Etablering av nytt nettsted sto sentralt i senterets arbeid dette første året. Nettstedet er viktig for vår kommunikasjon utad, og det bidrar til identitetsbygging innad. Mye arbeid er lagt ned både teknisk og innholdsmessig for å få dette til, og alle ansatte har vært involvert. Skal nettstedet bli en sentral formidlingskanal fremover, krever det en bevisst og aktiv utvikling fremover. Senterets rolle som kunnskapsutvikler skal være sentral. Da blir forskning viktig. Forskning er en langsom aktivitet der en ikke ser raske resultat, men der en gjennom jevnt og godt arbeid kan bidra i forskningsfronten på områder som er sentrale for senteret. Da blir også internasjonale kontakter og internasjonalt forskningssamarbeid viktig. Et doktorgradsprosjekt ble avsluttet med disputas vinteren 2013, og en ny stipendiat ble ansatt på tampen av året. Et forskningsprosjekt rettet mot barnehagen er i avslutningsfasen, men fikk på slutten av året NFR-midler til utvikling av materiell for barnehager som et viktig etterarbeid etter forskningen. To nye forskningsprosjekt; ett rettet mot problemløsing av mobbing og et annet rettet mot omsetting av teoretisk kunnskap til praksis knyttet til klasseledelse, hadde Læringsmiljøsenteret Side 3

5 begge sin forsiktige oppstart i Flere er involvert i disse to prosjektene som vil pågå over flere år. Senteret har gjennom det første året hatt godt og nært samarbeid med Humanistisk fakultet på UiS. Avtalen mellom KD og UiS peker på at det skal være et samarbeid mellom senteret og andre fagmiljøer ved UiS som skal gi synergier, og det skal være dialog om strategisk utvikling. I lys av dette oppleves det som viktig og riktig at senterleder er en del av ledergruppen på fakultetet sammen med instituttlederne og leder ved Lesesenteret. Det gir muligheter for fakultært samspill som gagner senteret, de andre enhetene og fakultetet. Digitalstøttet undervisning er et tema som har vært sentralt på fakultetet i Dette er et område som fakultetet setter fokus på fremover, og det er også svært relevant for oss som nasjonalt senter. Her er det muligheter for samarbeid og synergier både i kompetanseutvikling av ansatte og utvikling av tilbud. I forhold til senterets forskning, er igjen det nære samspillet med fakultetet avgjørende. Det gir senterets ansatte tilgang til viktige arenaer som ellers ville vært stengt, og det gir faglig oppfølging og forventning som er drivende i arbeidet. Å ha de samme mulighetene som andre ved UiS til å søke om stipendiater, post doc stillinger, stimuleringsmidler, forskningsperioder og mobilitet, gir ansatte motivasjon og muligheter. Senteret skal bidra til fakultetets lærerutdanninger med to årsverk, og vi skal bidra i forskerutdanningen ved fakultetet. Vi har veiledet våre egne stipendiater, men vi har ikke avholdt forskerkurs i To kurs er under revisjon for å avholdes i 2014 og Undervisning og veiledning inneværende studieår er knyttet til lærerutdanningens master i Utdanningsvitenskap, generell metode på masternivå, og til lærerutdanningens Ungdomstrinnsatsning. Framover bør det diskuteres om alle senterets ressurser skal brukes på det ene instituttet, eller om det vil være ønskelig at senteret også bidrar på andre institutt, som til utdanning av barnehagelærere og lektorer. Vi er opptatt av at den faglige virksomheten vår skal gi synergier på tvers av spesifiserte oppdrag og senterinitierte aktiviteter, samt forskning og undervisning. Slik kan senterets tjenester oppleves som helhetlige og konsistente, samtidig som de oppleves som relevante for våre samarbeidsparter. Årsrapporten viser de viktigste aktivitetene ved senteret. Imidlertid vil en slik rapport aldri kunne være fullstendig i forhold til aktivitet. Samarbeid med andre nasjonale sentre og bidrag i forhold til rammeplan for barnehage, er to eksempler på typer av oppgaver som det er brukt tid på, men som ikke naturlig hører inn under noen av hovedaktivitetene i denne rapporten. Læringsmiljøsenteret Side 4

6 Den økonomiske situasjonen har vært tilfredsstillende og samlet sett er vi godt fornøyd med produksjonen ved Læringsmiljøsenteret det første året, sett ut fra de faglige ressursene vi har hatt til rådighet. Stavanger, 20. februar 2014 Unni Vere Midthassel Senterleder Læringsmiljøsenteret Side 5

7 2. Introduksjon til virksomheten Læringsmiljøsenteret er et nasjonalt senter på linje med de andre nasjonale sentrene, men skiller seg fra de andre når det gjelder styring, og ved at forskning er en sentral del av den faglige virksomheten. Læringsmiljøsenteret har et eget styre som er senterets øverste organ. Sammensetningen er regulert av en avtale mellom KD og UiS. Som for de andre nasjonale sentrene er det vertsinstitusjonen som har det administrative ansvaret for senteret med styret for UiS som det øverste organ. Alle som er ansatt ved senteret, er ansatt ved UiS på samme vilkår som øvrige ansatte. Senteret skal ledes av en daglig leder med ansvar for den faglige og administrative virksomheten. Senterleder ansettes av senterets styre, men på samme vilkår og etter samme prosedyrer som for instituttledere. Senteret er fra i en omstillingsperiode, og ledes sammen av de tidligere lederne for hhv Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, med Unni Vere Midthassel som daglig leder. Formål og oppgaver for virksomheten Læringsmiljøsenteret er opprettet for å bidra til at den til enhver tid vedtatte utdanningspolitikken blir gjennomført med høy kvalitet. Dette er skriftliggjort i avtalen mellom KD og UiS, hvor det står at senteret skal bistå nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenenester i arbeidet med å realisere nasjonal utdanningspolitikk innenfor sitt område. Ytterligere er det presisert at Læringsmiljøsenteret skal arbeide med faglig utvikling, forskning, utadrettet virksomhet og relevant undervisning i tråd med fastsatt mandat. Det er også poengtert at arbeidet skal være kunnskaps- og forskningsbasert. Senterets mandat danner rammer for den faglige virksomheten. I følge mandatet skal senteret: - Drive målrettet forskning og formidle resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde. Senterets forskning gjøres under faglig frihet og ansvar, jf. Universitets- og høyskoleloven Ha aktiv kontakt med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer og være orientert om internasjonal utvikling. - Ta initiativ til at det igangsettes forskning og utviklingsarbeid der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller mangler. - Ta initiativ til og bidra til å gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak knyttet til pedagogisk virksomhet på sitt ansvarsområde. Dette skal skje i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, og skole- og barnehageeiere. Læringsmiljøsenteret Side 6

8 - Bidra til kompetanseutvikling og til at det lokalt arbeides med å skape et læringsmiljø som fremmer faglig, personlig og sosial utvikling for barn, elever, lærlinger og voksne, også de som har behov for ekstra tilrettelegging og hjelp. - Være en aktiv aktør overfor PP-tjenesten og bistå denne i systemrettet arbeid med læringsmiljøet i skoler og barnehager. - Bistå universitets- og høyskolesektoren i innsatsen for å realisere nasjonale satsninger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen for de primære målgruppene, samt satsninger innenfor kompetanseheving av lærerutdannere. - Samarbeide med Universitetet i Stavanger og bidra til universitetets lærer- og forskerutdanning innenfor relevante fagområder. - Samarbeide med andre relevante aktører, herunder andre nasjonale sentre og Statped. - Senteret kan påta seg eksternt finansiert virksomhet, inklusiv forskning, innenfor sitt mandat. Oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet kommuniserer de forventninger sentrale myndigheter har til senterets faglige virksomhet det aktuelle året. I Oppdragsbrevet for 2013 ble det forventet resultater innen områdene kommunikasjon, kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling, forskning og internasjonalt arbeid. 3. Årets aktiviteter og resultater Målsetningen i årsplanen for 2013 om å påbegynne sammenslåingsprosessen, har stått sterkt i året som har gått. Det har vært viktig å løfte fokuset opp fra de to avdelingene til å skape en høyest mulig kvalitet på arbeidet som blir gjort ved senteret. Innfallsvinkelen har vært at det i skjæringspunktet mellom to kulturer er grobunn for ny kunnskap og erfaring av høyere kvalitet enn det man hadde som enkeltstående enheter. Denne holdningen har det vært nyttig å holde fast på i året som har gått. Faglig samarbeid på tvers av avdelingene har også vært, og kommer til å bli en viktig faktor i forhold til dette målet. Etableringen av et faglig strategisk forum for å oppnå en integrert virksomhet er iverksatt. Forumet har hatt tre møter hvor viktige strategiske grep har vært diskutert. Parallelt med årsplanen har det blitt utarbeidet en strategiplan for perioden , som ble behandlet i styremøte Denne viser retning og er i ferd med å bli et godt fundament til bruk i utviklingsarbeidet i organisasjonen de kommende årene. Styret har godkjent hovedlinjene i planen, men hadde noen kommentarer som det er tatt stilling til i den reviderte planen som blir fremlagt i februar Fremtidige årsplaner vil bli laget basert på strategiplanen, og oppdragsbrev. Læringsmiljøsenteret Side 7

9 Det vil nå bli redegjort for aktiviteter og måloppnåelse i forhold til årsplanen og oppdragsbrevet. I tillegg presenteres aktiviteter og resultater i forhold til oppgavene på lærerutdanningene ved UiS og prosessen når det gjelder intern organisering. 3.1 Kommunikasjon Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal ha en egen nettside som skal formidle resultater fra norsk og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet til sektoren. Formidlingen må skje på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for ansatte i barnehage- og skolesektoren. Nytt nettsted ble lansert 19. desember etter et arbeid som har pågått gjennom hele året og involvert alle ansatte i større eller mindre grad. Det ble nedsatt en gruppe som hadde ansvaret for å arbeide fram et nytt felles nettsted under Universitetet i Stavangers plattform. Dette måtte koordineres med UiS sin oppdatering av sine nettsider, noe som gjorde at arbeidet tok tid, men også at det nye nettstedet nå fremstår i en helt ny drakt. På nettstedet presenteres egen og andres forskning og viser hvordan den kan ha praktisk relevans for barnehager og skoler i Norge. Der det er naturlig, er forskningen knyttet til oppgaver som løses under punktene kompetanseheving og kvalitetsutvikling. I tråd med årsplanen er det presentert kunnskapsoversikter som kan være til hjelp for studenter, lærere, PPT og andre interesserte innenfor tre områder: klasseledelse, mobbing og marginalisering. I 2013 hadde senterets hjemmeside treff, de fleste av disse før det nye nettstedet var på plass. I tillegg til nettstedet har ansatte vært opptatt med formidling på ulike arenaer. Tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever viser at det i 2013 var 102 saker i norske medier som nevnte Læringsmiljøsenteret. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning gir 11 treff. Noen saker gir riktig nok treff på begge navnene. Det er flest treff på papirmedier og nettsider, mens det er færre på radio og TV. I tillegg kommer saker hvor senterets ansatte har uttalt seg, men hvor senternavnet ikke er med, eller er ukorrekt. I 2013 bidrog senterets ansatte med 17 kronikker og leserbrev. Medier i Stavanger-regionen (Stavanger Aftenblad og Nrk Rogaland) siterer senteret oftest, mens medier andre steder i landet fordeler seg jevnt (Bergens Tidende 17, Adresseavisen 3, VG 6). Ellers er senterets ansatte sitert i små og store medier fra Finnmarksposten i nord til Fædrelandsvennen i sør. Ansatte er også intervjuet i fagmedier med mer avgrenset målgruppe, som barnehage.no, Utdanning, klikk.no, mamma.no og Tidsskrift for Norsk psykologiforening. I forhold til resultatindikatorene som ble satt opp for kommunikasjonsområdet, har senteret oppfylt målene om å presentere relevant forskning slik at den er lett tilgjengelig for ansatte i Læringsmiljøsenteret Side 8

10 barnehagen og skolesektoren. Senterets plan for kommunikasjon og faglig formidling er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Den vil ferdigstilles i Kompetanseutvikling - ungdomstrinnsatsningen Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal bidra til kompetanseutvikling innenfor læringsmiljøfeltet for hele målgruppen. I 2013 blir det særlig viktig å prioritere ungdomstrinnsatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen. Senteret skal samarbeide med andre relevante nasjonale sentere og bistå lærerutdanninger og ungdomsskoler, slik at ungdomstrinnsatsningen og den skolebaserte kompetanseutviklingen blir vellykket, med særlig ansvar for fagområdene organisasjonsutvikling og klasseledelse. Den generelle beskrivelsen av oppdraget i forhold til Ungdomstrinnsatsningen, ble presisert i et oppdragsbrev av fra Utdanningsdirektoratet, der senterets oppgaver i forbindelse med den skolebaserte kompetanseutviklingen ble gjennomgått. I følge presiseringen skal ikke senteret bistå ungdomskolene direkte, og feltet organisasjonsutvikling er tonet ned. Dette har ligget til grunn for senterets arbeid med ungdomstrinnsatsningen. Tekstene som står i kursiv refererer til bestillinger i det presiserte oppdragsbrevet. Samarbeide med UH-sektoren for å utvikle en felles forståelse for hva klasseledelse er, og bidra med kunnskap om utviklingen av god klasseledelse. Senteret tok initiativ til et seminar med UH-ansatte knyttet til Skolebasert utvikling (SKU) i juni for å starte arbeidet med å utvikle en felles forståelse for hva klasseledelse er. Dette ble en viktig møteplass. Seminaret ga anledning til å bli litt kjent med noen av aktørene det skulle samarbeides videre med, samt å diskutere både innhold i, og organisering av arbeidet i satsningsområdet. Senteret skal inngå i et forpliktende samarbeid med NTNU som koordinerende institusjon i tilbydernettverkene. Senteret har deltatt på 6 regionale samlinger i regi av NTNU. Målgruppen har vært ansatte i lærerutdanningene i de enkelte regionene som arbeider med ungdomstrinnsatsningen. Senteret har deltatt med 1-2 personer. Foruten å delta aktivt i gruppediskusjoner og lignende, har senterets ansatte hatt ansvar for en presentasjon av hva senteret kan bidra med når det gjelder satsingsområdet klasseledelse. Senteret skal bidra med støtte til tilbyderinstitusjoner etter behov. Dette skal planlegges i samarbeid med og i samråd med NTNU og utkast til plan forelegges Utdanningsdirektoratet. Senteret har utarbeidet en slik plan som er gjennomgått av NTNU og sendt Utdanningsdirektoratet. Internt er arbeidet organisert slik at hver UH-region har en kontaktperson på senteret. Denne møter på de samlinger som omhandler det området som man er koordinator for. Hittil har det vært relevant for nettverkssamlingene for UH, og for samlingene for skoleeiere og skoleledere. Denne kontaktpersonen skal opparbeide seg kunnskap om hva som skjer i regionen, og hva som kan være relevante bidrag fra senteret i Læringsmiljøsenteret Side 9

11 forhold til utfordringer som blir aktualisert. Det blir mulig å ha mer detaljert kjennskap til dette når det er faste personer som over tid møter samarbeidspartnere, er i kontakt, tar imot henvendelser osv. Dette antas å være nyttig for regionene, men også for senteret fordi en klarer å holde seg bedre orientert og blir bedre kjent med aktører. Senterets regionkontakter er i ferd med å opprette en direkte kontakt med den som på hver enkelt lærerutdanningsinstitusjon har ansvar for satsingsområdet klasseledelse. Mange gode og informative dialoger er gjennomført. Basert blant annet på innspill fra lærerutdannere som arbeider med klasseledelse, har senteret startet forberedelsen av tiltak som kan imøtekomme ønsker om støtte. Bidra på fagseminar med tilbyderne, og på samlinger for ressurslærere. Senteret har deltatt på Utdanningsdirektoratets fagseminar for UH-sektoren og den første samling for ressurslærere i pulje 1. På begge disse arrangementene har senterets ansatte hatt ansvar for parallellsesjoner om klasseledelse. Bidra på samlinger for skoleeier og skoleledere. Senteret har deltatt på en nasjonal (våren 2013) og 4 regionale samlinger (høsten 2013) for skoleledere og skoleeiere i regi av Utdanningsdirektoratet. På høstens samlinger hadde senterets ansatte ansvar for en presentasjon av satsingsområdet klasseledelse og hva senteret kan bidra med i forhold til arbeidet med dette. Det er lagt vekt på å være til stede i samlinger der senteret har vært invitert. Både for å delta, og for å bli kjent både med aktører og med arbeidet som skjer innenfor satsningen. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning, og gjennomføringen har brakt senteret i kontakt med alle lærerutdanningsinstitusjonene, alle fylker, og kommuner spredt over hele landet. Den interne prosjektgruppen i ungdomstrinnsatsningen er invitert til å samarbeide med en av senterets forskergrupper i et konkret arbeid knyttet til klasseledelse og modellutvikling. Oppsummert kan senteret slå fast at planlagte aktiviteter er gjennomført og synes å ha innfridd forventningene som lå i oppdraget Kvalitetsutvikling spesifiserte oppdrag Utdanningsdirektoratets forventning til oppnådd resultat: Senteret skal bidra til å øke kvaliteten innenfor læringsmiljøfeltet både i lærerutdanningen, PPT, skoler og barnehager. I dette ligger at senteret bistår de nasjonale myndighetene i videreutvikling av satsingen «Bedre læringsmiljø» og spesielt bistår skoler og barnehager som har store utfordringer i læringsmiljøet. Senteret må bidra i Veilederkorpset i henhold til de ressurser de har fått tildelt. Læringsmiljøsenteret Side 10

12 Læringsmiljøprosjektet Målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler med vedvarende høye mobbetall Dette var et ekstraoppdrag som kom til senteret sent på våren og der selve prosjektet startet høsten Prosjektet har i alt 18 veiledere som dels er rekruttert fra Læringsmiljøsenteret, og dels fra praksisfeltet. Sistnevnte gruppe består av 8 erfarne fagfolk med godt kjennskap til skolen og det kommunale støtteapparatet. I tillegg har prosjektet en personalressurs til rådighet som skal sikre ulike ledd i organisasjonen faglig oppfølging innenfor områder som faglitteratur, senterets nettportal, kommunikasjon og formidlingstjenester. Prosjektet er organisert i fire team som til sammen dekker de fire Fylkesmannsregionene. Hvert av teamene består av fire til seks veiledere som samlet har tilknytning både til senteret og til praksisfeltet. Prosjektet er et pilotprosjekt som blant annet har til hensikt å hente erfaringer fra samarbeid med kommuner og skoler som har vist vedvarende høye mobbetall i en periode på minst 6 år. Pilotprosjektet har en varighet på halvannet år, og omfatter 11 kommuner med i alt 24 skoler. I alt er følgende 9 fylker representert i denne første prosjektfasen: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Telemark og Østfold. I den innledende fasen av prosjektet, har hovedinnretningen i 2013 vært rettet mot avdekking og håndtering av pågående mobbing blant barn og unge. Etter hvert vil fokus i stadig større grad bli rettet mot klasseledelse og organisasjonsutvikling på skolenivå. Bakgrunnen for dette er at skoler med høye mobbetall over tid, etter all sannsynlighet står overfor omfattende utfordringer knyttet til elevenes læringsmiljø. Prosjektets første fase har også hatt som målsetting å bygge opp et fundament for en mer langsiktig og bærekraftig utvikling i den enkelte kommune, og ved den enkelte skole. Det har betydd at de ulike teamene har hatt møter med skoleeier og skoleledere for å avklare ulike roller og forventninger i prosjektperioden. PPT-utredning av materiell som finnes Dette oppdraget kom til Læringsmiljøsenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret og Senter for flerkulturell opplæring (Nafo) høsten Oppgaver var knyttet til å utarbeide en samlet oversikt over hva som finnes av kartleggings-, diagnostiseringsmateriell, og aktuelt og kvalitativt godt veilednings- og støttemateriell på området læringsmiljø for barnehage og grunnskoleopplæringen. En arbeidsgruppe bestående av to fra hvert senter, har utarbeidet felles vurderingskriterier for materiellet som skal med i oversikten, og om det er behov for nytt materiell. Oversikten over hva som finnes av materiell og tester på området skoleutvikling og utvikling av gode læringsmiljø er gjennomført, men fristen for oppdraget er satt til 20.februar 2014 da Læringsmiljøsenteret Side 11

13 arbeidet viste seg å være mer omfattende enn først antatt. Matrisen over materiell som finnes vil til bli lagt ut på senterets nettsted. Deltakelse i Veilederkorpset I dette oppdraget fra Utdanningsdirektoratet bidro senteret med to veiledere som tidligere år. Veilederkorpset gir veiledning til skoleeiere og skoler, som ønsker å bedre læreprosessene i skolen gjennom å styrke deres utviklings- og endringsarbeid. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, slik at flere fullfører utdanningsløpet. 3.4 Kvalitetsutvikling senterinitierte aktiviteter Dette er oppgaver senteret har initiert. Dette året har det for en stor del handlet om å fortsette oppdrag en allerede var i gang med ved opprettelse av senteret. Målgruppene for disse aktivitetene har vært ledere og ansatte i barnehager, skoler, barnehage- og skoleeiere og PP-tjenesten. De fleste aktivitetene er utviklingsprosjekt som går over flere år, og der systematikk og institusjonsomfattende tiltak er kjennetegn. Kompetanseutvikling for kvalitetsutvikling og lokal bærekraft er viktig. I 2013 var senteret involvert i utviklingsprosjekt av slik karakter i ulike fylker. All aktivitet som var planlagt, er gjennomført i henhold til planene. I tillegg har det vært en del mer kortvarige, men viktige aktiviteter som er gjennomført. Den mest sentrale aktiviteten presenteres her. Læringsmiljø og Pedagogisk analyse i skolen LP-modellen er et rammeverk for skolebasert utvikling med fokus på læringsmiljø. Lærere, skoleledere, skoleeiere og PP-tjenesten er målgruppen i utviklingsprosjektene som omfatter organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling, utvikling av lærende organisasjoner og samarbeid i nettverk mellom skoler og/eller kommuner. Deltakere i nettverkene er representanter for alle senterets målgrupper foruten lærerutdannere. Hvert utviklingssamarbeid går over 3 år. Mye av arbeidet gjøres lokalt, mens senteret bidrar med faglig kompetanse på nettverkssamlinger, fagdager og i kompetansemoduler. Arbeidet følges ytterligere opp i form av kartlegginger som skal vise status og utvikling i løpet av programperioden. I året 2013 har 130 skoler vært involvert, fordelt på følgende 11 fylker: Vestfold, Buskerud, Telemark, Akershus, Oppland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. I samarbeid med Høgskolen i Hedmark, ved SEPU og University College Nordjylland ble det i mai i Tønsberg gjennomført en nordisk LP-konferanse i samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Det var ca 400 deltakere på konferansen fra hele Norden. Læringsmiljøsenteret Side 12

14 Respektprogrammet Skoleutviklingsprogrammet som går over to år, har som mål å bedre skolens læringsmiljø gjennom kompetanseheving på klasseledelse og lærers møte med utfordringer i læringsmiljøet. Organisasjonsutvikling er en viktig del av arbeidet. Skoleledelse, skoleeiere og PPT er sentrale i arbeidet. Senteret bidrar med kursdager om klasseledelse, atferdsvansker, emosjonelle vansker, mobbing, implementeringstema og oppfølgingsdager der skolens implementeringsarbeid er tema. Det gjennomføres spørreundersøkelser med elever og lærere på skolen før, under og etter intervensjonen for å se hvor utfordringene ligger og om det er endringer i programperioden. Senteret har også oppfølging av lokale veiledere, og holder på å utvikle en ressursbank av dyktige fagfolk fra store deler av landet som blant annet kan gi kurs og veilede skoler på egen hånd. Det ble arrangert to samlinger i Stavanger for disse ressurspersonene i året som gikk. I 2013 har 24 skoler vært i prosjektfasen i Respektprogrammet. Ytterligere 9 skoler som tidligere har gjennomført programmet, gjennomførte undersøkelsen som en abonnementsordning. 33 Skoler fra 8 fylker var involvert i Respekt enten gjennom programgjennomføring eller skolemiljøundersøkelse. Disse fylkene var Nordland, Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. I oktober gjennomførte senteret en læringsmiljøkonferanse i Stavanger med fokus på utvikling av læringskulturer i skoler og barnehager. Den var åpen for alle, men særlig rettet mot ressurspersonene som bidrar i Respekt og Zero. Det deltok i underkant av 200 på konferansen. Zeroprogrammet Gjennom 2 års innsats skal skolens ansatte utvikle sin kompetanse til å forebygge mobbing gjennom god klasseledelse og positivt læringsmiljø, oppdage mobbing og kunne stoppe det. Skoleledelsen, skoleansatte, foreldre, elever og PPT er aktivt med i arbeidet. I 2013 deltok 17 skoler og 3 barnehager i innføring av Zero. Disse hadde tilhørighet til Sør-Trøndelag, Østfold, Vestfold og Hordaland. Det meste av arbeidet har imidlertid foregått i Voss kommune, der alle skolene var med. På Voss prøves det ut en modell med tettere oppfølging fra skoleeier, skoleledere og PPT, og der også barnehager er involvert. Her vil en høste erfaringer som kan tas med til oppdraget «Læringsmiljøprosjektet.» I 2013 har det også foregått et arbeid og en dialog med ledelsen i Sola kommune om et samarbeid om helhetlig innsats i forhold til mobbeproblematikken etter kommunemodellen som er utviklet på Voss. I 2013 har 6 skoler som tidligere har gjennomført programmet, hatt noe oppfølging og kompetanseheving i det videre arbeidet og 53 skoler fra 13 fylker har gjennomført årlige undersøkelser som en abonnementsordning. I tillegg er det avholdt et 2 dagers kurs om klasseledelse og mobbing, der alle nyansatte fra Zero skoler samt skoleansatte som trenger «oppfriskning» fikk tilbud om deltakelse. Kurset ble avholdt i Stavanger høsten 2013 med ca 100 deltakere. Læringsmiljøsenteret Side 13

15 LP i barnehagen 15 barnehager deltar i et 3 årig pilotprosjekt som startet Barnehagene kommer fra Narvik, Skaun, Øvre Eiker og Hurum. I tillegg deltar barnehagen ved Statped Midt i Trondheim. I 2013 er det gjennomført grunnopplæring av alle ansatte i barnehagene. Det er også gjort en kartlegging ved oppstarten hvor ansatte, foreldre og barn er informanter. Resultatene brukes som styringsdata for barnehagene, og kartleggingen gjentas i Hver barnehage får dermed en evaluering av om de har beveget seg i ønsket retning. Nytt materiell er utviklet for pilotprosjektet, og PPT deltar med veiledning av ansatte i barnehagene. Opplæring av veiledere til barnehagene Sammen med stiftelsen «Være Sammen» utdannes veiledere som skal hjelpe barnehagene til å gjennomføre et utviklingstiltak som består av kompetanseheving av ansatte, i tillegg til materiell for barna. Fokus er å utvikle autoritative voksne som kan møte ulike atferdsmessige utfordringer hos små barn. Hovedområdene i spredningen av Være sammen er Sørlandet, Vestlandet og etter hvert Østlandet. Det er nå ventelister for å delta i veilederutdanningen. Det er i 2013 gjennomført en omfattende revidering av materiell og lærebok for prosjektet. Interessen for dette materiellet er stor, og mange benytter nettsiden: DUB med PP-ansatte som målgruppe Senteret har deltatt i et prosjekt i Møre og Romsdal rettet mot PP-tjenesten og dens arbeid med å veilede barnehager og skoler i systemrettet arbeid. Prosjektet er en videreføring av prosjektet «De utfordrende barna», med PP-ansatte som aktører overfor barnehager og skoler. 40 ansatte fra 16 PP-kontor skal implementere konseptet med faglig oppfølging fra senteret. I tillegg er det en lederutviklingsdel knyttet til prosjektet, der lederne for de aktuelle PP-kontorene er målgruppe. Dette første året har aktiviteten vært knyttet til fagsamlinger for PP-ansatte. Tidlig innsats Sammen med Rennesøy og Finnøy kommuner ble det høsten 2013 gjennomført et kvalifiseringsprogram for 25 nøkkelpersoner for tidlig innsats i de to kommunene. Prosjektet ble støttet av Regionalt Forskningsfond Vestlandet. Kommunale utviklingsprosjekter Senteret avsluttet i 2013 som planlagt sitt formelle samarbeid med to kommuner om innsatsen knyttet til høy andel elever med spesialundervisning, lave resultater på elevundersøkelsen, økning av problematferd i skolen, eller et ønske om å utvikle felles Læringsmiljøsenteret Side 14

16 planer for læringsmiljøutvikling i skoler og barnehager i kommunen. I den ene kommunen er andelen elever med spesialundervisning redusert fra 25% til 8%. Kommunene vil selv videreføre arbeidet som er igangsatt. Denne aktiviteten foregår i fylkene Aust-Agder, Telemark, Akershus og Oppland. Veiledning av nettverk Senteret har i 2013 veiledet i ulike nettverk mellom kommuner, skoler, skoleledere, lærere og PP-tjenesten om systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Senteret har også i 2013 drevet et nettverk for smågruppetiltak for elever som viser problematferd og lav motivasjon for skole. Foruten nettverk i alle fylker med Lp-skoler drives slike nettverk i Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark. 3.5 Utadrettet arbeid basert på eksterne henvendelser Selv om det meste av senterets aktivitet har vært rettet mot prosjekter som går over flere år, er det også eksempler på aktivitet av mer kortvarig art. Mange enkelthenvendelser er kommet fra skoler, barnehager og PP-kontor. Senteret prøver å prioritere henvendelser fra fylkesmennene, henvendelser der flere kommuner går sammen og henvendelser av strategisk viktighet av hensyn til annet arbeid eller senterets profilering. Henvendelsene har kommet fra hele landet, med en overvekt på Rogaland og Telemark. Noen eksempler på ulike typer engasjement Senteret har bidratt med foredrag om læringsmiljø i Ny Giv satsningen sammen med Lesesenteret, Matematikksenteret og Skrivesenteret. I Nordland har senteret bidratt med en kursrekke for PP-tjenesten om saksarbeid knyttet til mobbing og utagerende atferd. I november 2013 ble det gjennomført en konferanse om psykisk helse i skolen, initiert av Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Senteret deltok i arbeidsgruppen som planla og gjennomførte konferansen, og bidrar med en konferanserapport i etterkant som skal oppsummere og gi råd til videre satsing. Søgne og Songdalen kommuner har deltatt med data til skolevegringsprosjektet og har til gjengjeld fått faglige samlinger for ansatte i skolene. Denne faglige inputen og tilbakemeldingen på undersøkelsen har de brukt i prosjektet «Da klokka klang» rettet mot skolene i kommunene. Senterets ansatte har ved kapasitet bidratt med foredrag på nasjonale konferanser og faglige samlinger som har vært ansett som strategisk viktige og utviklende. Læringsmiljøsenteret Side 15

17 3.6 Forskning og FoU-arbeid Senterets oppdrag fra Utdanningsdirektoratet: Senteret skal drive målrettet forskning, samt formidling av nasjonal og internasjonal forskning på læringsmiljøfeltet. Den primære forskningsaktiviteten har i 2013 blitt gjort av ansatte med forskerkompetanse og produksjonskrav knyttet til sine forskningsressurser. Senteret har dette året hatt tre stipendiater og en stipendiat som disputerte februar Tall fra Cristin viser at det er publisert 12 fagfellevurderte artikler og seks artikler i tidsskrift uten fagfelle. I tillegg er det utgitt en vitenskapelig antologi og to fagbøker. Det er holdt 15 presentasjoner i form av foredrag på internasjonale konferanser og 27 på norske eller nordiske. Tallene for posters er hhv to og tre. Dette er høyere enn produksjonsmålene satt opp i årsplanen for Forskningen har hovedsakelig vært knyttet til programområdet «Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling», og er organisert i prosjekter som er hjemmehørende i en av tre forskergrupper. Det er knyttet samarbeidsrelasjoner med forskere nasjonalt og internasjonalt. I 2013 har det vært aktivt samarbeid med forskere i USA, Østerrike, Irland, Canada, Storbritannia, Danmark, Finland og Sverige. Samarbeidet har vært knyttet til samproduksjon av artikler, symposium, samarbeid om søknadsskriving og kompetanseutvikling. Selv om det meste av senterets forskning har vært rettet mot skolearenaen, har senteret i de siste årene hatt noen markante forskningsprosjekt knyttet til barnehage. Denne barnehageforskningen blir derfor omtalt for seg. Bambi og Skoleklar i barnehagen. Det NFR-støttede prosjektet «Skoleklar» rettet mot barns selvregulering og sosiale utvikling, var inne i sitt tredje år med datainnsamling fra elever i første klasse i Det ble samlet inn informasjon blant 270 barn som en oppfølging av kartleggingen i barnehagen blant de samme barna året før. Dette ble gjort i form av spørreskjema fra foreldre og lærere, samt testing med nettbrett og innsamling av kartleggingsdata fra skoler. Det er publisert artikler om Norsk vokabulartest for barn i overgang mellom barnehage og skole, og to artikler om barnehage og samlivsbrudd. Videre er det skrevet en populærvitenskapelig artikkel om bruk av nettbrett i barnehageforskning. Forskerne har også deltatt på konferanser og veiledet masteroppgaver innen tema knyttet til forskningsprosjektene.(www.uis.no/skoleklar, ) Et delprosjekt i «Skoleklar» angående førskolelæreres og læreres meninger om hvilke ferdigheter som er mest viktige for barn i første klasse å ha, ble avsluttet i juni. Dette var et internasjonalt samarbeid mellom forskere ved UiS og Oklahoma State University, USA. Læringsmiljøsenteret Side 16

18 Forskning om læringsmiljø og emosjonelt sårbare barn og unge Et godt læringsmiljø er viktig for alle elever, men aller mest for de som bærer med seg forhold som gjør dem sårbare. Noen barn og unge kan være særlig sårbare for vanskelige sosiale relasjoner og nederlagsopplevelser i skolen. For noen elever går det så langt at de ikke klarer å møte på skolen, og blir det som omtales som skolevegrere. Skolevegring har store konsekvenser, og det har manglet kunnskap om hvilken rolle læringsmiljøet spiller for skolevegring. Eksisterende forklaringsmodeller har lagt klart mer vekt på individuelle enn på miljømessige forhold. Læringsmiljøsenteret driver derfor et prosjekt som har til hensikt å bedømme den rolle ulike sider ved læringsmiljøet spiller for skolevegring. Depresjon har høy forekomst i ungdomsalderen, og kan påvirke hvordan ungdommer klarer å fungere i skolesituasjonen. Med utgangspunkt i denne kunnskapen studerer senteret hvordan depresjon kan påvirke motivasjon og intensjoner om å slutte i videregående skole. Evaluering av et lavterskeltilbud for deprimert ungdom er også en del av prosjektet. Denne evalueringen har fokus både på mulige effekter på depresjon, og ungdommenes funksjon i skolen. Elever med lærevansker kan ha mange utfordringer i skolen. Blant annet har det vært ønskelig å se på hvordan elever med lærevansker opplever relasjonen til læreren, samt hvilke mestringsstrategier elevene bruker i møte med faglige utfordringer. Læringsmiljøsenteret har hatt en doktorgradsstudie tilknyttet denne problemstillingen. Evnerike barn kan noen ganger stå i fare for ikke å få utvikle sitt læringspotensiale. Dersom barna får nok utfordringer, kan de ha problemer med å finne læringsarbeidet stimulerende nok, eller de kan gå glipp av muligheter for å lære seg strategier for å takle faglig motgang. Evnerike barn kan derfor bli sårbare når de på et senere tidspunkt møter krevende faglige utfordringer. For enkelte evnerike elever kan det bli vanskelig å passe inn i barnehagens og skolens sosiale miljø. Hvordan læringsmiljøet best kan tilrettelegges for evnerike barn, har derfor vært, og vil fremdeles være et forskningstema ved Læringsmiljøsenteret. Forskning om mobbing og aggresjon Til tross for at forskning om mobbing har pågått i mer enn 30 år, er det et tema der det ennå finnes relevante forskningsspørsmål, og det er et område der senteret har høy kompetanse og etablerte forskningssamarbeid internasjonalt. Mobbing er aggressive handlinger som er kjennetegnet ved gjentakelse rettet mot samme offer og med en asymmetrisk relasjon mellom den som mobber og den som utsettes for det. Ofte foregår mobbingen av flere, og med tilskuere der både samspillet blant de som mobber og tolkningen hos tilskuerne har en betydning. Forskningen som i 2013 har foregått på mobbefeltet, har dels vært rettet mot dynamikken som ligger forut for mobbingen hos den som mobber. Nærmere bestemt å undersøke hvordan stress knyttet til opplevelsen av å bli likt, påvirker handlingene. En annen del har vært rettet mot forståelsen av digitalmobbing i forhold til kontaktmobbing. Begge Læringsmiljøsenteret Side 17

19 disse spørsmålene er knyttet til doktorgradsarbeid. Et tredje forskningsspørsmål som er belyst, er forskjellen på skoler med høye og lave mobbetall. Alle disse prosjektene gir kunnskap om feltet som er relevant for arbeidet som gjøres på det utadrettede området. I 2013 ble det påbegynt et stort kvalitativt forskningsprosjekt knyttet til hva ansatte på skolen gjør for å løse mobbing. Utgangspunktet er reelle mobbesaker som det arbeides med rundt i landet. Mye av fjoråret var viet forarbeid som teori og metodestudier, design av prosjektet og søknad om konsesjon. Prosjektet er knyttet til oppdraget rettet mot støtte til skoler med høye mobbetall. To pågående arbeider omhandler aggressive handlinger i forhold til etnisitet og i forhold til persepsjonsprofiler hos ungdom. I det første arbeidet er samarbeidet med forskere i Østerrike sentralt, og de har gått videre på sammenligning av innvandrerungdom i Norge og Østerrike. Her var en ansatt på et gjesteforskeropphold i Linz, på bakgrunn av tildelte «Excellent Grant of the Upper Austrian Government». I det andre arbeidet er elevers aggressivitet i forhold til lærers klasseledelse temaet. Dette er særlig relevant for ungdomstrinnsatsningen. Forskning om innovasjonsarbeid Utvikling og endring er vanskelig både for enkeltpersoner og organisasjoner, og det er sentralt for senteret å utvikle mer kunnskap innen dette fagområdet. I 2013 har gruppen som forsker på innovasjonsarbeid vært involvert i avslutning av to prosjekt og forarbeid til et nytt. Ett av de avsluttende prosjektene er knyttet til et doktorgradsarbeid om kapasitet for endring i skoler. Det andre var en bok bygget på case-forskning i konseptet «De utfordrende barna». Parallelt har mye arbeid vært knyttet til søknadsskriving og kompetanseutvikling for å klargjøre seg for et prosjekt knyttet til omsetting av teoretisk kunnskap til praktisk handling. Kompetanseutviklingen har vært litteraturstudier og gjennomføring av sertifisering for å observere etter CLASS- manualen, et observasjonsverktøy utviklet ved University of Viginia, USA. Et bokprosjekt om implementering ble startet opp høsten Fou-prosjekt Dette er arbeider som innehar både et forskningselement og et utviklingselement. I samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Sepu), Høgskolen i Hedmark, ble det ferdigstilt en rapport om evalueringen av implementeringen av LP-modellen i grunnskolen. Mange kommuner etablerer ulike team oftest lagt direkte under kommuneadministrasjonen. Teamene skal blant annet bistå skoler og lærere med å tilrettelegge opplæringen for elever som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Våren 2013 gjennomførte senteret en nasjonal kartlegging av slike tiltak. Alle landets kommuner med mer enn 3000 innbyggere ble Læringsmiljøsenteret Side 18

20 kontaktet, og kartleggingen ble gjennomført med tilfredsstillende svarprosent. En fant 40 slike tiltak, og det ble utarbeidet et spørreskjema for å få opplysninger om ansattes kvalifikasjoner, kapasitet, arbeidsmåter og organiseringsformer. På grunn av stort arbeidspress, vil denne undersøkelsen først bli gjennomført i 2014, og resultatene vil bli publisert i løpet av året. I tillegg til dette ble forarbeidet til et prosjekt om Teacher efficacy startet opp. Målet er å undersøke likheter og forskjeller i lærernes kollektive, samt egne forventninger til mestring av atferd i skoler som har segregerte tilbud, oppimot skoler som ikke har slike grupper. 3.7 Internasjonalt arbeid Prosjektsamarbeid mellom Georgia og Norge Senteret skal som en integrert del av sin virksomhet ha utøvet prosjektledelse og gjennomført aktivitetene i tråd med planen for det norsk-georgiske samarbeidet om inkludering innenfor georgisk fag- og yrkesopplæring. Prosjektet har en tidsramme på fire år med en planlagt avslutning i oktober Etter en innledende fase knyttet til planlegging av prosjektet i nært samarbeid med georgiske utdanningsmyndigheter og den georgiske prosjektadministrasjonen, har 2. halvår 2013 i hovedsak blitt brukt til kompetanseutvikling innenfor områdene, «Rådgivning innenfor fag- og yrkesopplæringen», samt «Karriereplanlegging». Her har fagpersoner fra Sogn og Fjordane fylkeskommune gitt gode bidrag til prosjektet. I tillegg har personer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet deltatt. Prosjektet har med god hjelp fra Statsbygg og Statped analysert bygningsmassen ved de seks utdanningsinstitusjonene som er omfattet av prosjektet med tanke på Universell utforming. Videre har en i 2013 påbegynt et omfattende arbeid knyttet til utvikling av et samarbeid med næringslivet i landet. Her vil norsk næringsliv delta aktivt i det videre arbeidet med en målsetting om å etablere ulike incentivordninger, for at arbeidsgiversiden i Georgia vil kunne tilsette fagutdannet ungdom med ulike former for funksjonsnedsettelser. EØS-finansieringen Gjennom EØS-avtalen får Norge tilgang til det indre marked på lik linje med EU-landene. EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. I tillegg skal EØS midlene bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Midlene er konsentrert om sektorer som både er sentrale for utviklingen i mottakerlandene, og hvor det samtidig er potensial og interesse for samarbeid med Norge. Utdanningsområdet utgjør én av disse sektorene. Det har i 2013 vært relativt beskjeden ressursinnsats fra Læringsmiljøsenteret knyttet til prosjekter innenfor rammen av EØS- Læringsmiljøsenteret Side 19

21 finansieringsordningene. Den økonomiske rammen som er blitt stilt til rådighet av Utdanningsdirektoratet, er som en generell støtte til internasjonalt arbeid, i tillegg til rammen som er stilt til rådighet for det pågående prosjektsamarbeidet med Georgia. I særlig grad er det tenkt at det skal kunne gis som støtte i initieringsfasen knyttet til mulige prosjektsamarbeid med land innenfor EØS-finansieringsordningene (EEA-Grants). Siden arbeidet med utlysning av midler i de enkelte land som er omfattet av ordningen, gjennomgående er blitt noe forsinket i forhold til den opprinnelige fremdriftsplanen, har senteret i 2013 kun fått én forespørsel med spørsmål om bistand knyttet til selve utlysningsprosessen. Denne henvendelsen kom fra det estiske utdanningsdepartementet. Senteret har i noen grad fulgt opp i form av ved deltakelse på strategimøter i Tallinn. Faglig støtte til implementering av Zeroprogrammet i Chile og USA Senteret har bidratt med faglig støtte ved hjelp av digital korrespondanse til Columbia Educational Design i deres arbeid med å prøve ut Zeroprogrammet i en by i Chile og i en skole i Oregon, USA. De er godt fornøyd med arbeidet og planlegger en utvidelse i Nordisk samarbeid om talentfulle barn i skolen Senteret har en representant i en nordisk gruppe om talentfulle barn i skolen. I september 2013 planla og gjennomførte de en konferanse i København. Gruppens arbeid fortsetter i Undervisning og veiledning på UiS Aktiviteten har hovedsakelig vært knyttet til masteremnene i spesialpedagogikk. Emnene var nyreviderte for studieåret studenter fullførte sine masteroppgaver, og 31 nye begynte i løpet av året. Ansatte ved senteret bidro til lærerutdanningens ungdomstrinnsatsning i fem skoler, der klasseledelse er satsingsområde. Dette arbeidet startet opp høsten 2013, etter en planleggingstid på våren. For senteret ble dette også en anledning til å få direkteerfaring med denne satsingen der en også har en rolle som nasjonalt senter. Fordi senteret ikke var etablert i 2012, og derfor ikke deltok i piloteringen, har denne erfaringen vært særlig viktig for arbeidet senteret gjør i det spesifiserte oppdraget. Læringsmiljøsenteret Side 20

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Årsplan 2014. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Årsplan 2014. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Årsplan 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Innhold Innhold... 1 Innledning... 3 Oppdragsbrevet for 2014... 3 1. Kommunikasjon... 4 1.1 Aktivitet... 4 1.2 Resultatindikatorer...

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Årsrapport 2014 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Læringsmiljøsenteret Side 1 Innhold Innhold... 2 1. Senterleders beretning... 3 2. Introduksjon til virksomheten... 5 Formål og oppgaver

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Strategiplan for Læringsmiljøsenteret 2014-2017

Strategiplan for Læringsmiljøsenteret 2014-2017 Strategiplan for Læringsmiljøsenteret 2014-2017 Denne versjonen av strategiplanen ble tatt til orientering av senterets styre juni 2014, etter noen justeringer gjort etter styrebehandling februar 2014.

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013

Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013 Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013 Karl Einar Schrøder-Nielsen Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Alle data som foreligger (nasjonalt) for ulike nivå: GSI KOSTRA Elevundersøkelser Foreldreundersøkelser

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Informasjon fra Fylkesmannen. Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011

Informasjon fra Fylkesmannen. Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011 Informasjon fra Fylkesmannen Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011 Informasjon om Forskningsprosjekt samarbeid mellom flere fylker og mange aktører Grunnopplæringen: Etterutdanning - prioriterte

Detaljer

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m)

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) CV Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) UTDANNING 1979 Examen Philosophicum 1980-83 Allmennlærerutdanning,

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYRESEMINARET 25. 26. APRIL 2013. Vedlegg: Konstituering av styret saksutredning

SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYRESEMINARET 25. 26. APRIL 2013. Vedlegg: Konstituering av styret saksutredning SAKSLISTE STYRESAKER TIL BEHANDLING PÅ STYRESEMINARET 25. 26. APRIL 2013 Sak 01/13 Innkalling og saksliste Styrets konstituering Vedlegg: Konstituering av styret saksutredning Forslag til vedtak: Sak 01/13

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Plan for skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Dokumenter som gir rammer og retning til

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov. Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING Hva er strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT)? Strategi for etter- og videreutdanning

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU som koordinator - rammer, muligheter og oppdraget Koordineringsgruppensog tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 6 lærerutdanningsinstitusjoner

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Årsplan 2015 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Årsplan 2015 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Årsplan 2015 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Læringsmiljøsenteret Side 1 Innhold Innhold... 2 Innledning... 4 Oppdragsbrevet for 2015... 5 1. Kommunikasjon... 5 1.1 Aktivitet...

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Information management for... (Ref #1318572431765)

Information management for... (Ref #1318572431765) Information management for... (Ref #1318572431765) Søknadssum: 900000 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket i Oslo / 971035854 Postboks

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Årlige indikatorrapporter

Årlige indikatorrapporter Indikatorrapportering for Ungdomstrinn i utvikling, 2015 Årlige indikatorrapporter Alle som arbeider med gjennomføring av de nasjonale støttetiltakene i strategien har behov for informasjon om måloppnåelsen

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret Strategiplan 2005-2008 Lesesenteret Innhold 1. Innledning 2. Fagområde 3. Organisering 4. Strategi a. Formål b. Visjon c. Verdier 5. Forhold til Universitetsstrategien 6. Hovedmål og strategiske føringer

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer