Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren 10.03.15"

Transkript

1 Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren

2 Innhold Norge i et internasjonalt perspektiv Indeks for eldres levekår Norge sammenlignet med andre europeiske land Ikke smittsomme sykdommer Vaksiner som forebyggende helsetiltak Befolkningens helsetilstand og levevaner Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Levevaner blant unge Selvopplevd helse blant unge Helseatferd blant eldre 67 år og eldre Nasjonale anbefalinger for helseatferd Tilrettelegging for sunne valg Lokalt folkehelsearbeid Primærhelsetjenesten Fastleger og legevakt Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av institusjonstjenester Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommune Tannhelse Inndragning av førerkort grunnet helse Spesialisthelsetjenesten Kreft Akuttmedisinske tjenester Fristbrudd dagers overlevelse etter innleggelse Fosterdiagnostikk Genetiske undersøkelser Assistert befruktning Organdonasjon/transplantasjon Bruk av antibiotika Rusmiddelutløste dødsfall Bruk av tvang i det psykiske helsevernet for voksne

3 Ressursinnsats og aktivitet Utvikling i helse- og omsorgstjenestene Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Rehabilitering i kommune og spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgstjenester innen psykisk helse og rus Helsepersonell Refusjon av legemidler Brukerperspektivet Pasient- og brukerombudene Fritt sykehusvalg Pasienterfaringer med døgnopphold i TSB E-helse Helsenorge.no Kjernejournal E-resept Meldingsutveksling

4 Norge i et internasjonalt perspektiv Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med andre europeiske land har vi utfordringer for fremtidens helse- og omsorgstjenester. For eksempel vil levealderen fortsette å stige, andelen eldre i befolkningen vil øke og flere vil få kroniske lidelser. I tillegg vil det stadig utvikles nye, kostbare medikamenter og behandlingsmetoder som vil kreve prioriteringer, samtidig som helseutgiftene vil øke. Veksten i etterspørselen etter helsetjenester vil i årene som kommer være høyere enn veksten i tilgangen på helsepersonell. Utfordringene helse- og omsorgstjenesten står ovenfor krever effektiviseringen og endring i organisering av tjenestetilbudet, samtidig som det må satses mer på forebygging. Her er noen nøkkeltall som viser utviklingen i Norge og andre land på utvalgte områder. 3

5 1. Indeks for eldres levekår HelpAge International har utformet en indeks for eldres levekår, Global AgeWatch Index. I indeksen rangeres 96 land etter sosial og økonomisk velferd hos eldre. 9 av 1 over 6 år inngår i datagrunnlaget. Indeksen har tre hovedformål; - måle og forbedre livskvalitet og velvære for eldre, - trekke frem suksesshistorier og svakheter med strategiske grep for å imøtekomme utfordringene en aldrende befolkning gir, - stimulere etterspørsel for og tilbud om tilstrekkelig alders- og kjønnsoppdelte data som et nødvendig grunnlag for politikkutforming. Figur 1: Oppbygningen av indeks for eldres levekår. Kilde: HelpAge International (www.globalagewatch.org) I 214 rangerer Norge øverst på indeksen, noe som indikerer at Norge er det beste landet å bli gammel i. Norge skårer høyest på to av de fire variablene i indeksen; inntektssikkerhet og arbeidsdyktighet, mens vi ligger på fjerde plass på nærmiljø og på 16. plass på helsestatus. Alle de ti øverst på indeksen ligger i Vest-Europa, Nord-Amerika og Australasia, med unntak av Japan som rangerer som nr. ni. Nederst ligger Afghanistan. Alle regioner er representert i nedre fjerdedel. Det er flere land, spesielt i Afrika, som ikke er med i indeksen. 4

6 Figur 2: Verdenskart over lands rangering på indeksen for eldres levekår Kilde: HelpAge International (www.globalagewatch.org) 5

7 År 2. Norge sammenlignet med andre europeiske land Sammenlignet med andre europeiske land er helsetilstanden i Norge relativt god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet enn gjennomsnittet. Målt i Euro per innbygger bruker Norge mer enn dobbelt så mye til helsetjenestene som gjennomsnittet i de europeiske landene, og godt over nivået i de andre nordiske landene. I OECD Health at a Glance Europa 214 presenteres tall fra 28 EU-medlemsland, kandidatland og EFTAmedlemsland. Forventet levealder Endringer i forventet levealder kan indirekte si noe om befolkningens helse og levekår, om kvaliteten i helsetjenesten, medisinsk utvikling, samt endringer i befolkningens levevaner og livskvalitet. Norge har som mål å være blant de tre landene i verden som har høyest forventet levealder. I 212 hadde Island den høyeste forventet levealder med 83 år, mens Litauen hadde den laveste med 74,1 år. Norge lå på åttende plass med 81,5 år. Den gjennomsnittlige forventede levealderen i europeiske land har steget med i overkant av fem år fra 199 til 212. Forskjellen mellom landet med høyest og lavest levealder var på rundt ni år både i 199 og 212. Figur 1: Forventet levealder ved fødsel. 199 og 212.* * Tall fra 212 er ikke tilgjengelig for alle land. Her er EU-land, samt Island, Sveits og Norge. Kilde: Eurostat Statistics Database completed with data from OECD Health Statistics 214. I europeiske land er forventet levealder for kvinner gjennomsnittlig seks år lengre enn for menn i 212, en reduksjon med rundt ett år siden 199. I Norge er denne forskjellen om lag fire år, en reduksjon på 2,5 år siden 199. Andel av befolkningen over 65 år Siden 196 har andelen over 65 år økt i alle europeiske land. I 196 var 1,9 prosent av befolkningen i Norge over 65 år, mens den i 212 hadde økt til 15,4 prosent. Tyskland og Tyrkia hadde i 212 den høyeste og laveste andel av befolkningen over 65 år, med henholdsvis 21 og 7,4 prosent. 6

8 Prosent Figur 2: Andel av befolkningen over 65 år. 196 og Kilde: Eurostat Statistics Database. Utgifter til helsesektoren Helseutgiftene, målt per innbygger, er dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet i EU. I 212 brukte Norge 4 61 Euro per innbygger på helse, mens gjennomsnittet i EU var Euro. I de europeiske landene er det stor variasjon i andelen av helseutgiftene som er finansiert av det offentlige. I EU-landene var gjennomsnittlig tre fjerdedeler av alle helseutgifter offentlig finansiert i 212. I Storbritannia, Sverige, Norge og Danmark dekket det offentlige mer enn 8 prosent av helseutgiftene. 7

9 Figur 3: Helseutgifter per innbygger. 212 (eller nærmeste år). FYR Makedonia Tyrkia Romania Montenegro Bulgaria Latvia Serbia Estland Kroatia Polen Litauen Ungarn Tsjekkia Slovakia Kypros Hellas Portugal Malta Slovenia EU Spania Italia Storbritannia Island Finland Irland Sverige Frankrike Belgia Luxembourg Danmark Tyskland Østerrike Nederland Sveits Norge Offentlig Privat Euro per innbygger Kilde: OECD Health Statistics 214; Eurostat Statistics Database; WHO Global Expenditure Database. Som følge av den økonomiske krisen i Europa sank helseutgiftene i halvparten av EU-landene i perioden I gjennomsnitt sank utgiftene til helse,6 prosent per år blant EU-landene. I samme periode økte utgiftene i Norge med gjennomsnittlig 1,4 prosent per år. 1 1 OECD, Health at a Glance Europe

10 Prosent av BNP Helseutgifter kan også måles som andel av BNP. I 212 var helseutgifters andel av BNP størst i Nederland med 11,8 prosent og lavest i Romania med 5,6 prosent. Norges helseutgifter utgjorde 9,3 prosent av BNP i 212, mens andelen i 25 var ni prosent. I syv land, deriblant Island, Portugal og Hellas, har andelen helseutgifter målt i BNP sunket fra 25 til 212. Figur 4: Totale helseutgifter i prosent av BNP. 2, 25 og Kilde: OECD Health Statistics 214, Eurostat Statistics Database; WHO Global Health Expenditure Database. 9

11 3. Ikke smittsomme sykdommer Sykdomsbildet i Norge preges av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, KOLS og kreft. Disse sykdommene er definert av WHO som Noncommunicable Diseases, NCD. Ikke-smittsomme sykdommer er en økende trussel mot den globale folkehelsen og Norge har forpliktet seg til å slutte opp om WHO sitt mål om 25 prosent reduksjon i for tidlig død forårsaket av NCD innen 225. Risikofaktorer knyttet til disse kroniske sykdommene er tobakksforbruk, høyt alkoholkonsum, usunne matvaner, fysisk inaktivitet og høyt blodtrykk. NCD i Norge I 212 sto NCD for om lag 87 prosent av dødsfallene i Norge. Hjerte- og karsykdommer var den hyppigste dødsårsaken med 33 prosent, etterfulgt av kreft med 27 prosent. Diabetes og KOLS sto for henholdsvis to og seks prosent av dødsfallene. Smittsomme sykdommer var den fjerde hyppigste dødsårsaken med åtte prosent Figur 1: Dødsfall i Norge, fordelt på årsak. Prosent % 2% 6% 5% 8% 27% 33% Hjerte-kar sykdommer Kreft Skade KOLS Diabetes Andre NCD'er Smittsomme sykdommer Kilde: WHO - Non-communicable diseases. Country Profiles 214. I den norske NCD-strategien inngår tiltak for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere de ikke-smittsomme sykdommene. I tillegg til å redusere forekomst og for tidlig død, vil tidlig diagnostisering og forebygging kunne gjøre det enklere for mange som lever med slike kroniske sykdommer. Om lag 225 personer i Norge lever med kreft og om lag 34 anslås å leve med diabetes, hvorav om lag 1 antas å ha sykdommen uten å ha blitt diagnostisert. NCD på verdensbasis I overkant av 75 prosent av alle dødsfallene på verdensbasis skyldes ikke-smittsomme sykdommer. 36 millioner mennesker anslås å dø hvert år av ikke-smittsomme sykdommer, hvorav ni millioner er under 6 år. Ikke smittsomme sykdommer står for en stadig økende andel av dødsfallene i utviklingsland. I 212 var 31 prosent av dødsfallene i utviklingsland relatert til smittsomme sykdommer, mens nesten 5 prosent var relatert til NCD. WHO har estimert sannsynligheten for å dø av en NCD mellom 3 og 7 års alder ut fra aldersspesifikke dødsrater i fem års aldersgrupper for de fire største ikke-smittsomme sykdomsgruppene. I Norge er sannsynligheten for å dø av en ikke-smittsom sykdom i denne 1

12 aldersgruppen 11 prosent. Blant utvalgte land, er det størst sannsynlighet for å dø av ikkesmittsomme sykdommer i Russland med 3 prosent. I andre enden av skalaen ligger Japan, Israel, Australia og Sveits med ni prosent. Figur 2: Sannsynligheten for å dø mellom 3 og 7 års alder av en NCD* Russland Ukraina Korea Latvia Ungarn Litauen Polen Malaysia Jordan Tyrkia Kroatia Tsjekkia Mexico USA Hellas Danmark Storbritannia Portugal Nederland Tyskland Østerrike Spania New Zealand Irland Frankrike Finland Canada Norge Singapore Italia Island Sverige Japan Israel Australia Sveits Prosent *Omfatter hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og KOLS. Kilde: WHO - Non-communicable diseases. Country Profiles

13 4. Vaksiner som forebyggende helsetiltak Alle barn i Norge får tilbud om å være med i barnevaksinasjonsprogrammet. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen først. For å få en sykdom under kontroll kreves det en vaksinasjonsdekning på 8-95 prosent, avhengig av hvor smittsom sykdommen er. I tillegg til individuell beskyttelse gir vaksinasjonsprogrammet også beskyttes for det mindretallet som av ulike årsaker ikke er vaksinert, såkalt flokkbeskyttelse. Hvis vaksinasjonsdekningen blir for lav, kan sykdommer som man i dag har kontroll over blusse opp igjen. Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge inneholder vaksiner mot 11 forskjellige sykdommer, blant annet meslinger, polio og kikhoste. I 213 fikk mer enn ni av ti barn og unge de vaksinene som er anbefalt i barnevaksinasjonsprogrammet. Meslinger Meslinger er en av de mest smittsomme barnesykdommene, og er den av sykdommene som kan forebygges med vaksinasjon, som medfører flest dødsfall på verdensbasis. Vaksinasjon for meslinger gir 95 prosent beskyttelse og varer livet ut. I Norge er vaksinasjonsdekningen for meslinger 93 prosent for 2-åringer og 94 prosent for 16-åringer. I store deler av den vestlige verden er vaksinasjonsdekningen på over 9 prosent, det vil si innenfor det nivået dekningen bør ligge på for å opprettholde flokkimmuniteten. I deler av Afrika og Asia ligger vaksinasjonsdekningen på under 8 prosent, og i noen land under 5 prosent. Dette gir betydelig fare for smitte og større epidemier. Figur 1: Vaksinasjonsdekning for meslinger. Prosent Kilde: Verdens Helseorganisasjon, WHO. EU og EØS-land meldte i 213 inn over 1 tilfeller av meslinger, hvorav tre resulterte i dødsfall. I perioden ble det meldt inn i overkant av 1,3 millioner tilfeller av meslinger i verden, hvorav rundt 93 5 i Europa, i Asia, 2 8 i Nord-Amerika og i Afrika. 12

14 Det har i senere tid vært flere større utbrudd av meslinger i europeiske land, blant annet i Tyskland, Italia og Tsjekkia. Også i USA, hvor meslinger ble erklært utryddet for 15 år siden, er det et pågående utbrudd. Utbruddet i USA blir knyttet til uvaksinerte grupper i befolkningen, som for eksempel antroposofiske miljøer og i enkelte religiøse grupper. Figur 2: Utbrudd av meslinger Kilde: Council of Foreign Relations (http://www.cfr.org/interactives/gh_vaccine_map) Kikhoste Kikhoste er den meldepliktige smittsomme sykdommen det hyppigst innrapporteres tilfeller av utbrudd på i Norge. På 19-tallet var det kikhosteepidemier med fire-fem års mellomrom i Norge. Vaksine mot kikhoste inngikk i det norske barnevaksinasjonsprogrammet fra opprettelsen i Vaksinen mot kikhoste gir over 85 prosent beskyttelse. De siste 5 årene har over 9 prosent av 2-åringene fått de tre dosene med vaksine som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Antall utbrudd av kikhoste har økt betydelig i Norge etter 1997 og det er derfor innført revaksinasjon av elever på 2. og 1. trinn. Det anbefales at voksne revaksinerer seg hvert tiende år. I likhet med vaksinen mot meslinger er vaksinasjonsdekningen for kikhoste på over 9 prosent i store deler av den vestlige verden. Dekningen i for eksempel Afrika og India er på under 8 prosent, noe som ikke er tilstrekkelig for å opprettholde flokkimmuniteten. 13

15 Figur 3: Vaksinasjonsdekning difteri, stivkrampe og kikhoste. Prosent Kilde: Verdens Helseorganisasjon, WHO. Siden 196-tallet er antall kikhostetilfeller betydelig redusert internasjonalt, men på samme måte som i Norge har flere andre land med høy vaksinasjonsdekning opplevd en økning fra 1997, blant annet Danmark og Nederland. På tross av høy vaksinasjonsdekning har Nord-Amerika hatt nærmere 73 tilfeller av kikhoste, Australasia rundt 27 2 og Europa rundt 16 4 tilfeller i perioden Selv om vaksinedekningen i Afrika og Asia er lav, har det vært få tilfeller av kikhoste i disse regionene. Figur 4: Utbrudd av kikhoste Kilde: Council of Foreign Relations (http://www.cfr.org/interactives/gh_vaccine_map) 14

16 Befolkningens helsetilstand og levevaner Overordnede mål for folkehelsearbeidet i Norge er flere leveår med god helse for den enkelte, samt å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Dette gjøres gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som fremmer god helse. Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 212 regulerer langsiktig og systematisk folkehelsearbeid på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Her er noen nøkkeltall som viser en del av utfordringsbildet og utviklingen innenfor folkehelseområdet. Corbis/Johnér (illustrasjonsbilde) 15

17 5. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Det er knyttet store samfunnskostnader til sykdom og ulykker. I beregningen av samfunnskostnadene inngår både verdien av tapte leveår og tapt livskvalitet, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap. En oversikt over samfunnskostnadene vil kunne synliggjøre potensialet for samfunnsgevinst ved for eksempel å iverksette forebyggingstiltak. Totale samfunnskostnader Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er beregnet til å utgjøre rundt 1 81 mrd. kroner i 21. Helsetapet utgjør den største andelen med 65 prosent, hvorav 29 prosent knytter seg til tapte leveår og 36 prosent til tapt livskvalitet. Helsetjenestekostnadene er anslått å utgjøre 231 mrd. kroner, det vil si 21 prosent av de totale samfunnskostnadene. Produksjonstapet, det vil si tapte skatteinntekter, er kostnadsestimert til 15 mrd. kroner. Av produksjonstapet utgjør sykefraværet seks prosent og uførhet åtte prosent av de samlede samfunnskostnadene. Tabell 1: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker for Norge i 21. Fordelt i kategorier. I mrd. 21-kroner og andeler av kostnadene. Kostnader i mrd. Andel av kostnadene Helsetap (enkeltpersoners tapte leveår og livskvalitet) 7 65 Helsetjenestekostnader (ressurser som benyttes i helse- og omsorgstjenesten) Produksjonstap (tapte skatteinntekter på grunn av sykdom og uførhet) Totale samfunnskostnader Kilde: Helsedirektoratet 215, IS-2264 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. Fordelt på diagnose Estimert helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap er også fordelt på diagnoser. Det er imidlertid bare gjort en fordeling av kostnadene på sykdomsgrupper og ikke enkeltdiagnoser. Helsetapet er størst i sykdomsgruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. Helsetapet er imidlertid ulikt for de ulike sykdomsgruppene. Mens helsetapet når det gjelder svulster knytter seg til tapte leveår, er helsetapet for muskel-skjelettsykdommer knyttet til redusert livskvalitet. Størst ressursbruk i form av helsetjenestekostnadene knytter seg til diagnosegruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer utgjør til sammen neste 6 prosent av produksjonstapet. Dette skyldes at psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer både rammer mange, samt at de i større grad rammer den arbeidsføre befolkningen enn f. eks. svulster og sykdommer i sirkulasjonssystemet. En annen medvirkende forklaring er at produksjonstap relatert til død ikke er med i oversikten. 16

18 Tabell 2: Totale samfunnskostnader (helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap) ved sykdom og ulykker for Norge i 21 fordelt på sykdomsgrupper. Mrd. 21-kroner. Hovedkapittel ICD1 Infeksjons- og parasittsykdommer Tapte leveår Tap av livskvalitet Helsetjeneste kostnader Sykefravær Uførhet 13,3 6,31 1,79 -,6 Svulster 13,39 4,69 13,58 2,8 2,13 Sykdommer i blod og bloddannende organer,32 5,27 1,23,2,17 Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer 5,49 18,38 3,68 1,17 1,45 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser 24,41 96,8 23,83 13, 26,78 Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i øyet og øret Sykdommer i sirkulasjonssystemet Sykdommer i åndedrettssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet 16,37 21,92 4,36 2,86 6,21-1,23 8,99,91 1,28 87,87 13,38 15,92 3,6 5,7 16,62 18,77 9,98 3,6 2,4 9,71 2,92 6,42 2,34,94 Sykdommer i hud og underhud,28 14,15 2,8,72 1,28 Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev 1,77 121,53 12,64 23,6 25,25 Sykdommer i urin- og kjønnsorganene 4,98 9,85 5,46,85,26 Svangerskap, fødsel og barseltid 4,38 1,38 3,69 3,77 - Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden - - 3, Medfødte misdannelser og kromosomavvik 3,78,85,91,13 1,7 Symptomer, tegn Skader, forgiftninger, og vold Alle andre diagnoser Ikke fordelt på diagnoser - - 2,24 -,94 19,18 3,61 8,11 4,29 4,17 3,82 7,54 4,81 -, ,92 2,99 3,49 I ALT Kilde: Helsedirektoratet 215, IS-2264 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. 17

19 Prosent 6. Levevaner blant unge Helserelaterte vaner etableres ofte i løpet av barne- og ungdomsårene. Det er derfor viktig å følge med på utvikling i barn og unges helse og levevaner for å iverksette forebyggende tiltak ved behov. Hvert fjerde år samles det inn data om helse og levevanene til elever på 6., 8. og 1. trinn, ca år, blant annet om fysisk aktivitet, tobakksbruk og inntak av frukt og grønt. Resultater fra 214 viser i hovedtrekk en positiv utvikling for disse levevanene i forhold til nasjonale anbefalinger. Fysisk aktivitet Helsedirektoratet anbefaler at unge bør være fysisk aktive minst 6 minutter hver dag. Andelen unge som oppgir at de er fysisk aktive har økt fra 22 til 214. Dette gjelder for begge kjønn og på alle tre trinn. Andelen fysisk aktive er høyest på 6. trinn med 27 prosent, mens andelen på 8. og 1. trinn er prosent. På alle trinn er guttene mer aktive enn jentene. Andelen gutter som oppga at de var fysisk aktive i minst 6 minutter i 214 var rundt 25 prosent, mens andelen for jenter var rundt 14 prosent. Andelen gutter som er fysisk aktive er markant høyere blant gutter på 6. trinn sammenliknet med de på 8. og 1. trinn. Nesten 1 av 3 gutter på 6. trinn var aktive minst 6 minutter hver dag. Jenter på 8. og 1. trinn ligger markant lavere enn resten, med henholdsvis 11,5 og 7,1 prosent i 214. Figur 1: Andelen jenter og gutter på 6., 8. og 1. trinn som er fysisk aktive i minst 6 minutter hver dag Gutter 6. trinn Gutter 8. trinn Gutter 1. trinn Jenter 6. trinn Jenter 8. trinn Jenter 1. trinn Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». Tobakksbruk I 214 var andelen som røykte daglig,7 prosent på 6. trinn,,9 prosent på 8. trinn og 1,8 prosent på 1. trinn. Fra 22 har andelen jenter som røyker daglig avtatt mer enn andelen gutter. Etter å ha steget fra 26 til 21 har andelen som bruker snus gått ned, for både gutter og jenter i 214. I 214 oppga 1,7 prosent av jentene og 4,3 prosent av guttene at de snuste daglig. I 214 var andelen som snuste daglig én prosent eller lavere på 6. og 8. trinn og 6,2 prosent på 1. trinn. 18

20 Prosent Prosent Figur 2: Andelen jenter og gutter som røyker og/eller snuser daglig 6., 8. og 1. trinn * Gutter - røyk Jenter - røyk Gutter - snus Jenter - snus * Tall for snus foreligger kun for 26, 21 og 214. Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». Alkoholbruk I ungdomsundersøkelsen kartlegges andelen unge som har drukket seg full fire ganger eller mer. Dette defineres som ofte. Andelen som oppgir at de har drukket seg full ofte er halvert siden 22. Blant guttene på 1. trinn oppgir 23,4 prosent i 22 mot 11,3 prosent i 214 at de har drukket seg full fire ganger eller mer. Blant jentene på samme trinn har det vært en nedgang fra 25 prosent i 1998 til under 1 prosent i 214. Det skjer en markant økning i andelen som har drukket seg full ofte fra 8. til 1. trinn. Det er flere gutter enn jenter som drikker seg full ofte på 8. trinn. Figur 3: Andelen jenter og gutter på 6., 8. og 1. trinn som har vært full fire ganger eller mer Gutter 6. trinn Gutter 8. trinn Gutter 1. trinn Jenter 6. trinn Jenter 8. trinn Jenter 1. trinn Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». Inntak av frukt og grønnsaker De nasjonale anbefalingene er fem porsjoner frukt/grønnsaker om dagen. I ungdomsundersøkelsen er andelen som oppgir å spise frukt og grønnsaker minst fem ganger i løpet av en uke litt over 55 19

21 Prosent prosent. Mens andelen som spiser grønnsaker har økt, har andelen som spiser frukt flatet ut på 6. trinn og gått litt ned blant elevene på 1. trinn. På alle trinn er andelen jenter som spiser frukt og grønnsaker minst fem ganger i uka større enn andelen gutter. Figur 4: Andelen elever på 6., 8. og 1. trinn som spiser grønnsaker og frukt minst fem ganger i uken Grønnsaker 6. trinn Grønnsaker 8. trinn Grønnsaker 1. trinn Frukt 6. trinn Frukt 8. trinn Frukt 1. trinn Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». Levevaner og sosial ulikhet I undersøkelsen om helsevaner blant skoleelever er sosioøkonomisk status inndelt i tre grupper, lav, middels og høy, med utgangspunkt elevenes opplysninger om egen familie. 2 Fra 22 til 214 var det en bedring i levevaner i alle de sosioøkonomiske gruppene. Elevene lever sunnere ved at det er en større andel som er fysisk aktive og spiser oftere frukt og grønnsaker, det er en mindre andel som røyker daglig og som ofte har drukket seg full. Snusbruken økte fra 26 til 21 uavhengig av familiens sosioøkonomiske status, mens den sank i 214. Både andelen som oppgir at de røyker daglig og andelen som bruker snus daglig er høyest blant elever i gruppen med lav sosioøkonomiske status. Fire prosent av de i gruppen med lav sosioøkonomisk status bruker snus daglig, mot ca. to prosent i de to andre sosioøkonomiske gruppene. I gruppen med lav sosioøkonomisk status angir 3,3 prosent at de røyker daglig, mens det i gruppene med middels og høy status er mindre enn én prosent. En høyere andel av elevene fra gruppen med høy sosioøkonomisk status følger anbefalingene om inntak av frukt og grønt og fysisk aktivitet, enn fra gruppene med middels og lavsosioøkonomisk status. Nedgangen i andelen som drikker seg full ofte gjelder for alle de sosioøkonomiske gruppene i perioden fra 22. Det var imidlertid en økning blant de unge i gruppen med høy sosioøkonomisk status fra 21 til Samdal O, Høvik Bye H, Torsheim T, Skogbrott Birkeland M, Røssing Diseth Å, Fismen A-S, Haug E, Leversen I, Wold B, 212. Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land», HEMIL-Rapport 2/212, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. 2

22 Tabell 1: Parametere på levevaner blant elever på 6., 8. og 1. trinn etter sosioøkonomisk status Høy sosioøkonomisk status 1, % 3,2 % 2,2 % Snus Middels sosioøkonomisk status 1,6 % 3,3 % 1,9 % Lav sosioøkonomisk status 1,3 % 5,2 % 4, % Høy sosioøkonomisk status 5,5 % 2,4 % 1,1 %,3 % Røyking Middels sosioøkonomisk status 6,8 % 2,5 % 2,1 %,7 % Lav sosioøkonomisk status 1,1 % 5,5 % 4,5 % 3,3 % Høy sosioøkonomisk status 4,6 % 5,4 % 48,1 % 5,9 % Frukt og grønnsaker Middels sosioøkonomisk status 33,9 % 41,6 % 41,2 % 42,3 % Lav sosioøkonomisk status 3,3 % 34,5 % 36,3 % 35, % Høy sosioøkonomisk status 15,4 % 18,8 % 16,5 % 24,1 % Fysisk aktivitet Middels sosioøkonomisk status 1,7 % 14,9 % 15, % 18,1 % Lav sosioøkonomisk status 9,8 % 13, % 15,2 % 17, % Høy sosioøkonomisk status 9,1 % 5,6 % 4,1 % 5,1 % Alkohol Middels sosioøkonomisk status 7,8 % 5,8 % 5,1 % 2,4 % Lav sosioøkonomisk status 11,4 % 6,5 % 6,3 % 5,3 % Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». 21

23 Prosent Prosent 7. Selvopplevd helse blant unge Å følge med på barn og unges helse er viktig. Hvert fjerde år samles det inn data om helse og levevaner til elever på 6., 8. og 1. trinn, ca år. I undersøkelsen blir elevene spurt om hvordan de opplever egen helse, hvor ofte de opplever helseplager og hvor tilfredse de er med livet. Opplevelse av egen helse I 214 oppga 88 prosent at de opplever sin helse som svært god eller god, mot rundt 82 prosent i 22. Andelen som opplever helsen som svært god eller god er høyest hos de yngste, og er høyere blant gutter enn jenter. Figur 1: Andelen jenter og gutter på 6., 8. og 1. trinn og totalt som opplever sin helse som svært god eller god Gutter 6. trinn Gutter 8. trinn Gutter 1. trinn Jenter 6. trinn Jenter 8. trinn Jenter 1. trinn Totalt Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». Helseplager I undersøkelsen blir elevene bedt om å angi hvor ofte de opplever en av følgende helseplager: søvnproblemer, nervøsitet, irritasjon, nedstemthet og svimmelhet. Samlet på alle trinn oppga 8,8 prosent av guttene og 17,3 prosent av jentene at de hadde minst en av disse plagene daglig i 214. Figur 2: Andelen jenter og gutter på 6., 8. og 1. trinn som daglig opplever minst en av fem helseplager Gutter 6. trinn Gutter 8. trinn Gutter 1. trinn Jenter 6. trinn Jenter 8. trinn Jenter 1. trinn Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». 22

24 Prosent Det har vært en markant nedgang i andelen som opplever minst en helseplage daglig. Dette gjelder begge kjønn og på alle trinn fra 21 til 214, med unntak for jenter på 1. trinn, hvor nedgangen har vært liten. Elevene på 6. trinn har jevnt over hatt en høyere andel med helseplager i perioden enn elever på 8. og 1. trinn. Den høye andelen helseplager på 6. trinn knytter seg i stor grad til søvnproblemer. Tilfredshet med livet I undersøkelsene blir elevene bedt om å angi sin egen tilfredshet med livet på en skala fra 1-1. I 214 oppga rundt 86 prosent at de var tilfreds med livet, det vil si at de skåret 6 eller mer på skalaen. Dette er omtrent uendret fra tidligere år. Jenter på 8. og 1. trinn skårer lavere enn de andre gruppene i alle fire årene. Figur 3: Andelen jenter og gutter på 6., 8. og 1. trinn som oppgir å være tilfreds med livet.* Gutt 6.trinn Gutt 8. trinn Gutt 1. trinn Jente 6. trinn Jente 8. trinn Jente 1. trinn Totalt * Skåre 6-1, på en ti-punktskala. Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». Helse og sosial ulikhet I undersøkelsen kategoriseres sosioøkonomisk status i tre grupper, lav, middels og høy, med utgangspunkt i elevenes opplysninger om egen familie. 3 Det er en positiv utvikling i den selvopplevde helsen i alle de tre sosioøkonomiske gruppene i fra 22 til 214. Elever fra familier i gruppene med høy og middels sosioøkonomisk status opplever gjennomgående sin helse som bedre enn elever fra gruppen med lav sosioøkonomisk status. Tabell 1: Selvopplevd helse blant elever på 6., 8. og 1. trinn etter sosioøkonomisk status Høy sosioøkonomisk status 17,% 16,% 14,5% 14,5% Psykiske helseplager Middels sosioøkonomisk status 17,9% 16,1% 17,9% 11,4% Lav sosioøkonomisk status 23,6% 23,1% 26,9% 15,5% Høy sosioøkonomisk status 86,% 91,4% 91,8% 91,3% Tilfredshet med livet Middels sosioøkonomisk status 84,4% 89,3% 89,1% 9,5% Lav sosioøkonomisk status 75,1% 81,% 81,5% 81,6% Høy sosioøkonomisk status 73,% 85,5% 86,9% 88,3% Svært god/god helse Middels sosioøkonomisk status 82,1% 82,9% 82,5% 88,8% Lav sosioøkonomisk status 79,4% 79,5% 78,7% 84,3% Kilde: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 214. «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». 3 Samdal O, Høvik Bye H, Torsheim T, Skogbrott Birkeland M, Røssing Diseth Å, Fismen A-S, Haug E, Leversen I, Wold B, 212. Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge., HEMIL-Rapport 2/212, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. 23

25 Prosent Prosent 8. Helseatferd blant eldre 67 år og eldre Både antall eldre og andelen eldre i den samlede befolkningen øker. Dette betyr at flere vil leve med kroniske sykdommer og kreft. Eldres helserelaterte adferd, slik som høy kognitiv aktivitet, et aktivt sosialt liv og helserelatert adferd som fysisk aktivitet, kosthold og røykfrihet vil kunne bidra til å forebygge sykdom og medvirke til god helse. Fysisk aktivitet blant eldre Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter. I 212 oppga rundt 2 prosent i alderen 67 år og eldre at de aldri trente eller mosjonerte. Dette er en halvering fra 1988, både for kvinner og menn. Figur 1: Andelen menn og kvinner 67 år og eldre som oppga at de aldri trener eller mosjonerer Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, levekårsundersøkelsen om helse, levekår og sosial kontakt. Røyking blant eldre Dagligrøykernes gjennomsnittsalder har gradvis økt, noe som i stor grad skyldes en betydelig nedgang i rekrutteringen til røyking blant unge. I perioden gikk andelen 67 år og eldre som røyker daglig ned. Nedgangen flatet ut for kvinner i perioden 28 til 212, mens den har økt for menn. Figur 2: Andelen menn og kvinner 67 år og eldre som røyker daglig Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, levekårsundersøkelsen om helse, levekår og sosial kontakt. 24

26 Prosent Prosent Alkoholbruk blant eldre Andelen i alderen 67 år eller eldre som drakk alkohol to ganger i uken eller oftere var dobbelt så stor i 212 som i 1998, både for kvinner og menn. Figur 3: Andelen menn og kvinner 67 år og eldre som drikker alkohol to eller flere ganger i uka Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, levekårsundersøkelsen om helse, levekår og sosial kontakt. Fedme og undervekt blant eldre KMI (kroppsmasseindeks) beregnes ved å måle høyde og vekt (vekt/høyde 2 ). En KMI fra 3 og over kategoriseres som fedme. I 212 var det 1 prosent av kvinnene og 12 prosent av mennene i alderen 67 år og eldre i kategorien fedme (KMI 3). I perioden 22 til 212 har det vært en jevn økning i andelen menn i denne kategorien. For kvinner har andelen steget fra 1998 til 212, men har i perioder også gått ned. Figur 4: Fedme (KMI 3) blant eldre på 67 år og over. Menn og kvinner. Prosent Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, levekårsundersøkelsen om helse, levekår og sosial kontakt. For eldre kan også undervekt og underernæring være et problem. Det foreligger få data på dette området. En studie fra et sykehjem i Oslo viste at over 4 prosent av deltakerne hadde en KMI i kategoriene for undervekt eller risiko for undervekt (KMI < 2,5). 4 En annen studie, blant hjemmeboende eldre i Tromsø, viste at om lag fem prosent av de hjemmeboende eldre i aldersgruppen 65 år var i kategorien for undervekt. 5 4 Liv Wergeland Sørbye, Olaug Vibe, 21. Ernæringsstatus og kognitiv svikt i sykehjem, Arbeidsrapport. 5 Kvamme JM, Wilsgaard T, Florholmen J, Jacobsen BK. 21. Body mass index and disease burden in elderly men and women: The Tromsø Study. Eur J Epidemiol (21) 25:

27 Prosent 9. Nasjonale anbefalinger for helseatferd Helsedirektoratet er ansvarlig for å gi kunnskapsbaserte råd og anbefalinger til befolkningen om levevaner som har betydning for helsen. Det foreligger nasjonale anbefalinger for kosthold og amming, fysisk aktivitet, tobakk- og alkoholbruk. Tobakk Røyking er en av de største risikofaktorene for tidlig død og redusert livskvalitet. Ingen andre europeiske land har i følge OECD hatt en tilsvarende nedgang i dagligrøyking som i Norge. 6 I 214 var andelen dagligrøykere i Norge 13 prosent, en halvering fra 24. Det er små forskjeller mellom kvinner og menn. Nedgangen fra 25 er særlig stor blant de med grunnskole som høyeste utdanning, mens den har stagnert blant de med utdanning på høyskole/universitetsnivå fra 212. Figur 1: Andel i alderen år som røyker daglig, etter utdanningsnivå Kilde: Statistisk sentralbyrå. Grunnsk. Vid.sk. Høysk./Univ. Befolkningen totalt I 214 var det om lag ni prosent som snuste daglig, en økning fra 29 da andelen var seks prosent. Menn snuser mest, og flest i aldersgruppene og år der andelene er 23 prosent. Blant kvinner år var det 12 prosent som snuste daglig i 214, mens andelen var én prosent i 29. I aldersgruppen år var det en nedgang fra 213 til 214 i andel som snuser daglig. 6 OECD (213), Health at a Glance

28 Prosent Prosent Figur 2: Andelen som bruker snus daglig, etter aldersgrupper og kjønn Menn år Menn år Menn år Menn år Menn år Kvinner år Kvinner år Kvinner år Kvinner år Kvinner år Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntak av frukt og grønnsaker Daglige inntak av frukt og grønnsaker inngår i anbefalingene om et variert kosthold. Anbefalingen er at man bør spise fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag; halvparten av hver. Voksne er spurt om hvor ofte de spiser frukt og grønnsaker. I 212 oppga ni prosent at de spiste frukt minst to ganger og grønnsaker minst to ganger daglig. Andelen som oppga at de spiste frukt minst to ganger og grønnsaker minst to ganger daglig er høyere blant kvinner enn blant menn; henholdsvis 14 og fem prosent. Figur 3: Andelen som oppga at de spiste frukt minst to ganger og grønnsaker minst to ganger hver dag. Etter aldersgrupper og kjønn. 25, 28 og Alle Alle Menn kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, levekårsundersøkelsen om helse, levekår og sosial kontakt. 27

29 Prosent Andelen som oppga å spise frukt og grønt i 212 har økt sammenlignet med 25 og 28. Økningen fra 28 til 212 gjelder særlig kvinner frem til 67 år. Blant mennene var det flest i aldergruppen 45 til 66 år som spiste frukt og grønt i 212. De med høyere utdanning spiste oftere både frukt og grønnsaker enn de med lavere utdanning. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en viktig forebyggende faktor for tidlig død, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, type 2 diabetes og enkelte kreftformer. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for mental helse og helt nødvendig for muskel- skjelett- og leddhelse. Helseeffekten av fysisk aktivitet gjelder for alle aldersgrupper. Det anbefales at voksne bør være fysisk aktive i minimum 15 minutter med moderat intensitet eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Et utvalg kvinner og menn i alderen 2 85 år deltok i i en undersøkelse hvor deres aktivitetsnivå i en uke ble målt ved bruk av akselerometer. 7 Figur 4: Andelen med registrert minimum 15 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke (N= 3 267). Kjønn og aldersgrupper år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7-85 år Alle Menn Kvinner Kilde: Helsedirektoratet IS prosent oppfyller anbefalingene om minimum 15 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller minimum 75 minutter med aktivitet av høy intensitet per uke. Andelen som er aktive i tråd med anbefalingene er høyere blant kvinner enn menn. Kvinner er mest aktive i aldersgruppene 2-29 og 5-59 år. Menn er mest aktive i aldersgruppen 6-69 år og minst i aldersgruppen 3-39 år. Andelen voksne med grunnskole som høyeste utdanning som er aktive i tråd med minimumsanbefalingen er 22 prosent, mens tilsvarende andel er 38 prosent blant de som har minst fire års høyskole eller universitetsutdanning. 7 Deltakerne bar et akselerometer som gir data på totalt fysisk aktivitetsnivå og tid brukt på aktiviteter av ulik intensitet. 28

30 Amming Mødre anbefales å fullamme sine barn de første seks månedene og å opprettholde ammingen ut det første leveåret. I alt 97 prosent av barna fikk morsmelk på føde-/barselavdelingen i 213. Andelen som ble fullammet ved tre måneders alder var 65 prosent og ved 5,5 måneders alder 17 prosent av barna. Andelen fullammede sank fra fire måneders alder. Dette samsvarer med at 3 prosent starter med fast føde ved fire måneders alder. Andelen som ble fullammet første levehalvår i 213 var tilnærmet lik andelen i 26. Det er færre som ammes i andre levehalvår i 213 enn i 26. Figur 5: Andelen barn som ammes og fullammes etter levemåned. 26 og 213. Ammede ved 12 måneders alder Ammede ved 11 måneders alder Ammede ved 9 måneders alder Ammede ved 6 måneders alder Fullammede ved 5,5 måneders alder Fullammede ved 2 måneders alder Fullammede ved,5 måneds alder Prosent Kilde: Helsedirektoratet. IS-2239,

31 1. Tilrettelegging for sunne valg Myndighetene skal legge til rette for at befolkningen selv skal kunne ta sunne valg. Dette kan gjøres blant annet ved å øke prisene på varer en ønsker redusert forbruk av, samt ved å merke de sunneste varene innen for utvalgte varegrupper; nøkkelhullsmerking. Ved å bygge flere gang- og sykkelveier kan myndighetene tilrettelegge for fysisk aktivitet. Prisutvikling på tobakk, alkohol og sukkerholdig drikke Konsumprisutviklingen gir et bilde av hvordan prisene på alkohol, tobakk og mineralvann, leskedrikker og juice har utviklet seg sett opp mot den generelle prisutviklingen på varer og tjenester. Prisutviklingen på alkoholholdig drikkevarer har i perioden 1998 til 214 fulgt den generelle prisutviklingen i samfunnet. Målt i 1998-kroner har prisene på tobakk, mineralvann, leskedrikker og juice økt mer enn prisutviklingen ellers. Figur 1: Konsumprisindeks (KPI) og prisutviklingen for alkohol, for tobakk og for mineralvann/leskedrikker og juice = Mineralvann, leskedrikker og juice Tobakk Alkoholholdige drikkevarer KPI TOTALT Kilde: Statistisk sentralbyrå. Antall nøkkelhullsprodukt Nøkkelhullet ble i 29 innført som en frivillig merkeordning for matvarer. Formålet er å tilrettelegge for at forbrukerne skal kunne velge de sunneste produktene innen ulike matvaregrupper. Det er derfor viktig at det er et stort og bredt utvalg av nøkkelhullsprodukt i alle butikker. Antall matvarer merket med Nøkkelhullet er nesten femdoblet fra 29 til 213, fra 49 til 2 1 varegrupper. 3

32 Antall kilometer per 1 innbygger Antall Figur 2: Utviklingen i antall nøkkelhullsprodukt Kilde: Nøkkelhullsrapport, Nielsen 214. Gang- og sykkelvei En måte å øke aktivitetsnivået i befolkningen på er å legge til rette for aktivitet ved utbygging av gang- og sykkelveier. I perioden 212 til 214 har det vært en økning i antall kilometer med gang- og sykkelveier i alle fylker. Variasjon i antall kilometer gang- og sykkelvei mellom fylkene henger til dels sammen med ulik arealstørrelse og ulikt antall innbyggere. Oppland har flest kilometer gang- og sykkelveier per 1 innbygger, mens Oslo har færrest. Figur 3: Antall km gang- og sykkelvei per 1 innbyggere. Fylkesvis Kilde: Statens veivesen og Statistisk sentralbyrå. 31

33 Prosent Prosent 11. Lokalt folkehelsearbeid Med folkehelseloven og samhandlingsreformen har kommunene fått et mer helhetlig ansvar for tverrsektorielt folkehelsearbeid. Sentrale virkemidler er oversiktsarbeid, planarbeid, tilsetting av folkehelsekoordinator og etablering av frisklivssentraler. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Etter folkehelseloven skal kommunene ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Basert på en slik oversikt skal kommunene iverksette tiltak for å bedre befolkningens helse. I 211 og 214 ble det kartlagt hvor mange kommuner som har utarbeidet oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer for denne. I 211 hadde 18 prosent av kommunene en slik oversikt. Andelen var økt til 38 prosent i 214. I tillegg oppga 48 prosent av kommunene at de var i gang med arbeidet i 214. Figur 1: Andelen kommuner med oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. 211 og Ja Nei I ferd med å utvikle Vet ikke Kilde: Norsk institutt for by- og regionforskning. Rapport 214:21. Folkehelsekoordinator I Meld. St.34 ( ) God helse-felles ansvar, anbefales det at kommuner etablerer en koordinatorfunksjon for å ivareta det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Om kommunene har ansatt en egen folkehelsekoordinator kan være en indikasjon på om folkehelsearbeidet er satt på den lokalpolitiske dagsorden. Figur 2: Folkehelsekoordinator ansatt i kommunen. 28 (N=255), 211 (N=347) og 214 (N=285) Vet ikke Har ikke Har Kilde: Norsk institutt for by- og regionforskning. Rapport 214:21. 32

34 Andelen kommuner som har egen koordinator har økt fra 61 prosent i 28 til 85 prosent i 214. Hvor stor stillingsandel koordinatoren har varierer fra kommune til kommune. Frisklivsentral Frisklivsentralen er en kommunal, forebyggende helse- og omsorgstjeneste. Målgruppene er personer som har behov for støtte til å endre levevaner for å forebygge sykdom, eller leve bedre med sykdom de allerede har fått. Frisklivsentralen gir tilbud om hjelp til mestring av egen helse. Antallet kommuner med frisklivssentraler har økt fra 42 i 28 til 2 ved utgangen av 213. Antallet er fordoblet fra 211 til 213. Det er flere kommuner som samarbeider om en frisklivsentral. I alt 64 prosent av kommunene samarbeider om organisering av frisklivssentraler. Samarbeid mellom kommuner om frisklivsentraler er mest utbredt i Akershus, Buskerud og Nord-Trøndelag. I 213 brukte personer frisklivsentralene. Av disse ble om lag 2 av 3 henvist av fastleger, helsestasjon, andre kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten og Nav. Fordelingen mellom de henvisende instanser er jevn. Øvrige brukere oppsøkte sentralene på eget initiativ. Tabell 1: Tilbudene ved frisklivsentraler. Antall kommuner som har tilbudet og antall brukere.* 213. Tilbud Antall kommuner Antall brukere Frisklivsresept Bra mat kurs Snus eller røykesluttkurs Mestring av depresjon Mestring av belastning Søvnkurs 1 Gruppetilbud fysisk aktivitet Temabaserte samlinger Tilbud tilrettelagt for barn, unge og deres familier Tilbud tilrettelagt for eldre Likemannstilbud * Enkelte brukere kan ha mer enn ett tilbud. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Basistilbudet ved frisklivsentralen er et tidsbegrenset, strukturert veilednings- og oppfølgingstilbud over 12 uker, kalt Frisklivsresept. Frisklivsreseptperioden starter og avsluttes med en helsestamtale. På bakgrunn av helsesamtalen gis tilbud om individuell veiledning og/eller deltakelse i kurs og grupper. Dette kan være grupperettede kurs for fysisk aktivitet og bra mat, og snus- og røykeslutt. Noen sentraler har også tilbud om hjelp til mestring av utfordringer knyttet til psykisk helse. Det kan være mestring av depresjon og mestring av belastning. Det tilbys også hjelp til mestring av alkoholproblemer og søvnvansker. Flere frisklivsentraler har tilbud til barn, unge og deres familier. 33

35 Plan for arbeid mot vold i nære relasjoner I 214 ble det gjennomført en nasjonal undersøkelse på omfanget av vold og voldtekt som viser at vold og overgrep har et betydelig omfang og rammer mange. 8 Vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem som vil kreve betydelig innsats å bekjempe. Det er manglende kunnskap om vold i nære relasjoner; herunder omfang, risikofaktorer og konsekvenser av volden. Utarbeidelse av kommunale/interkommunale handlingsplaner for arbeidet mot vold i nære relasjoner er et viktig verktøy i innstasen for å bekjempe volden. Figur 3: Kommunene/bydelenes arbeid med vold i nære relasjoner. Andeler Har handlingsplan Har oversikt over antall henvendelse Har kompetanseplan for ansatte Kilde: Helsedirektoratet IS Prosent Ja Nei Ikke besvart Kommunenes arbeid med vold i nære relasjoner ble i 213 kartlagt gjennom nasjonal rapportering på kommunalt psykisk helsearbeid (IS-24). I overkant av 9 prosent av landets kommuner/bydeler besvarte undersøkelsen, 428 kommuner og 23 bydeler. 21 prosent av kommunene/bydelene oppga at de har utarbeidet en handlingsplan for håndtering av vold i nære relasjoner, mens 71 prosent oppga at de ikke har det. 15 prosent av kommunene/bydelene oppga å ha en oversikt over antall personer som henvendte seg til helse- og omsorgspersonell om vold i nære relasjoner i løpet av et år, mens 76 prosent oppga at de ikke har en slik oversikt. 11 prosent av kommunene/bydelene oppga å ha utviklet kompetanseplan for ansatte som i sitt arbeid møter personer som kan ha blitt utsatt for vold i nære relasjoner, mens 82 prosent av kommunene/bydelene oppga og ikke ha en kompetanseplan. 8 «Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv». Thoresen & Hjemdal. Rapport nr.1/214. NKTVS. 34

36 Primærhelsetjenesten Primærhelsetjenesten består av en rekke kommunale tjenester som helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fastlege, psykisk helsearbeid, hjemmetjenester og sykehjem. Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått økt ansvar og flere oppgaver, slik at innbyggerne lettere skal få helsehjelp lokalt. Kommunene har blant annet fått et økt ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid. I tillegg har kommunene fått i oppgave å bygge opp et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Her er noen nøkkeltall som viser utviklingen i primærhelsetjenesten. Nina Elisabeth Strand 35

37 12. Fastleger og legevakt Fastlegeordningen og kommunal legevakt utgjør en betydelig del av primærhelsetjenesten. Fastlegen kan benyttes ved helseproblemer både kroniske og akutte. Legevakten skal ta i mot pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp, det vil si behandling av sykdom og skade som ikke kan vente til neste dag. Bruk av fastlege og fastlegevakt Fastlegeordningen ble innført i 21. Alle som ønsker det skal få en fast allmennlege. Per deltok nesten 1 prosent av befolkningen i ordningen. I 213 hadde hver innbygger gjennomsnittlig 2,6 konsultasjoner hos fastlegen og,26 konsultasjoner hos legevakt. Fastlege brukes oftest i aldersgruppen år, hvor over 8 av 1 var i kontakt med fastlegen i 213. Bruken av legevakt er høyest i aldersgruppen -5 år, hvor nesten 1 av 3 var i kontakt. Kontaktårsak og kontaktform prosent av kontaktårsakene hos fastlege knytter seg til muskel- og skjelettsystemet. Deretter følger allmenne og uspesifiserte helseproblemer, hjerte- og karsystemet og psykiske problemer med mellom prosent hver. Både frekvens og rekkefølge for disse diagnosegruppene har holdt seg konstant de tre siste årene. De hyppigste årsakene til kontakt med legevakt er allmenne og uspesifiserte helseproblemer, luftveier og muskel- og skjelett systemet. Dette bildet har vært stabilt de siste tre årene. Både hos fastlege og legevakt er konsultasjoner den vanligste kontaktform mellom lege og pasient, med henholdsvis 63 og 7 prosent av kontaktene. I 213 var enkel kontakt per brev eller telefon de hyppigste kontaktformene med fastlegen i aldersgruppen over 8 år. Én prosent av fastlegenes pasientkontakter er sykebesøk. Figur 1: Type pasientkontakt hos fastlege og legevakt. Prosent Konsultasjoner 63 7 Telefonkontakt Fastlege Legevakt Sykebesøk 1 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå

38 Tilgjengelighet og stabilitet i fastlegeordningen Da fastlegeordningen startet var antallet fastleger Ved utgangen av 214 var antallet For å bytte fastlege må det være tilgjengelige plasser hos andre fastleger, det vil si åpne lister. Andelen åpne lister var per på 44,5 prosent, og er en økning fra 213 da andelen var 42,4 prosent. Her er det relativt store fylkesvise variasjoner. Andelen åpne lister var høyest i Sogn og Fjordane med rundt 61 prosent og lavest i Rogaland og Hordaland med rundt 36 prosent. Antall ledige plasser på de åpne listene har gått kraftig ned fra 21 til i dag. Ved utgangen av 214 var det lister, med i gjennomsnitt innbyggere per liste. 67 av listene var registrert uten lege, det vil si at stillingene ikke var besatt. Dette er uendret fra utgangen av 213. Andelen lister uten lege var høyest i Finnmark med 8,5 prosent. Tabell 1: Utviklingen i antall lister (fastlegepraksiser og lister uten lege) mv. Ved utgangen av 21, 213 og 214. Gjennomsnittlig antall innbyggere på listene Andel åpne Antall ledige Antall lister lister plasser på listene , , , Kilde: Helsedirektoratet. Antall lister uten lege Organisering av legevakt Per mai 214 er det registrert 191 legevakter i Norge, mens det i 29 var 22. Av de 191 legevaktene er 58 prosent drevet i samarbeid mellom flere kommuner, det vil si interkommunale. Antallet legevakter som kun dekker én kommune er redusert fra 12 i 29 til 8 i 214. Rundt 1/3 av legevaktslokalene er plassert i tilknytning til et fastlegekontor. En av fire legevakter har eget legevaktlokale med legevaktsentral, mens en av fem legevakter er samlokalisert med sykehus. Tabell 2: Plassering av legevaktslokalet * (N=191)** Plassering av legevaktlokalet Felles med et fast legekontor 66 Eget legevaktlokale med legevaktsentral 48 Samlokalisert med sykehus 32 Egen legevakt uten legevaktssentral 16 Felles med varierende legekontor 16 Samlokalisert med ambulansestasjon 15 Båt 6 FAM (felles akuttmottak) 5 Kun kjørende lege 5 Annet 32 * Hver legevakt kunne oppgi flere alternativer for plassering av vaktlokalet. ** Det mangler svar fra en legevakt. Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, rapport nr Antall I en undersøkelse utført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin svarte 65 prosent av legevaktene at legevaktlege alltid/som oftest rykker ut ved akutt skade/sykdom (rød respons), 29 prosent oppga at de rykker ut av og til, men fem prosent oppga at de aldri rykket ut. 37

39 13. Mottakere av hjemmetjenester Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Utviklingen de siste tiårene er at flere mottakere så langt som det er mulig bor hjemme og mottar tjenester utenfor institusjon. Kommunale hjemmetjenester omfatter blant annet hjemmesykepleie, praktisk bistand, trygghetsalarm, matombringing og dagaktivitetstilbud. Utvikling i antall mottakere I 213 mottok mer enn 28 personer hjemmesykepleie. Det er en vekst på 1,7 prosent fra 212. I 213 var 43 prosent av mottakerne av hjemmesykepleie 8 år og eldre. Det tilsvarer 48 mottakere per 1 innbygger for denne aldersgruppen. 9 Tallet på mottakere er ikke gjensidig utelukkende, en tjenestemottaker kan ha vedtak om flere tjenestetyper på samme tid. Tabell 1: Antall mottakere av hjemmetjenester gjennom året, etter tjenestetype * Prosentvis endring Hjemmesykepleie ,7 Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent , , ,8 Dagsenter/dagaktivitetstilbud ,2 Matombringing Trygghetsalarm ,5 * Foreløpige tall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, IPLOS-registeret. Antallet mottakere av hjemmetjenester har i perioden 29 til 213 økt for alle typer tjenester med unntak av for «praktisk bistand daglige gjøremål», som har sunket med seks prosent. Fra 212 til 213 har økningen vært størst for dagsenter/dagaktivitetstilbud, med en økning på 5,2 prosent. 9 Helsedirektoratet 215, IS-2245: Samhandlingsstatistikk

40 Prosent Prosent Figur 1: Prosentvis endring i antall mottakere av hjemmetjenester, etter tjenestetype. Mottakere gjennom året Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt - personlig assistent Matombringing 1 Dagsenter/dagtilbud * Helsetjenester i hjemmet Trygghetsalarm Praktisk bistand - daglige gjøremål * Foreløpige tall Kilde: Statistisk sentralbyrå, IPLOS-registeret. Alder på mottakerne De siste 2 årene har det vært en økende andel yngre mottakere av hjemmetjenester. Mens andelen mottakere av hjemmetjenester under 67 år var rundt 19 prosent i 1994 var den i overkant av 4 prosent i 213. Den økende andelen yngre brukere kan til dels henge sammen med at ansvaret for flere pasienter er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten som følge av ulike statlige reformer. Kommunene har hatt en relativt sterk vekst i tilbudet til utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, pasienter som skrives ut fra sykehus, og etter hvert også brukere innen rus og psykisk helse. Figur 2: Andel mottakere av hjemmetjenester etter alder Under 67 år år 8-89 år 9 år og over * Foreløpige tall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, IPLOS-registeret. 39

41 Timer hjemmesykepleie I gjennomsnitt har hver mottaker av hjemmesykepleie 4,6 timer bistand per uke. 1 Timeantallet varierer blant annet med brukernes alder. De over 8 år har i gjennomsnitt 4,4 timer i uka, noe som er litt lavere enn gjennomsnittet. Antall timer hjemmesykepleie til de eldste må ses i sammenheng med dekningsgraden av langtidsopphold i institusjon for aldersgruppen. I kommuner hvor få av befolkningen over 8 år bor på institusjon gis i gjennomsnitt 5,8 timer hjemmesykepleie i uka, mens kommuner med en høy andel av befolkningen over 8 år på langtidsopphold på institusjon gir i gjennomsnitt 3,1 timer i uka Det som registreres i IPLOS-registeret er antall timer i vedtaket. Den reelle ressursinnsatsen fra kommunen kan være større for eksempel i tilfeller hvor flere ansatte er hos mottakeren samtidig. 11 Helsedirektoratet 215, IS-2245: Samhandlingsstatistikk

42 Prosent 14. Mottakere av institusjonstjenester Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Utviklingen de siste tiårene er at flere mottakere så lenge som mulig bor hjemme og mottar tjenester utenfor institusjon. Institusjonstjenester inkluderer her både langtidsopphold og tidsbegrenset opphold på institusjon. Tidsbegrensede opphold/korttidsplasser er alle midlertidige opphold der hovedhensikten er utredning, behandling eller rehabilitering. Langtidsopphold gjelder for institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år (barnebolig) inkludert avlastningsbolig, institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, alders og sykehjem. Utvikling i antall mottakere Mottakere av langtidsopphold i institusjon har vært stabil på rundt 34 i perioden I samme periode har det vært en markant økning av mottakere av tidsbegrenset opphold i institusjon, både knyttet til utredning/behandling og til rehabilitering. Antall mottakere av tidsbegrenset opphold i institusjon - utredning/behandling har økt med 36 prosent fra 29 til 213. Fra 21 til 213 har antallet plasser for tidsbegrenset opphold økt med 12 prosent, mens antall mottakere av tidsbegrenset opphold totalt har økt med 14,5 prosent. 13 Figur 1: Prosentvis endring i antall mottakere av institusjonstjenester, etter tjenestetype * *213 - foreløpige tall. Kilde: Statistisk sentralbyrå * Tidsbegrenset opphold i institusjon - utredning/behandling Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering Avlastning - i institusjon Tidsbegrenset opphold i institusjon - annet Avlastning utenfor institusjon Langtidsopphold i institusjon 12 Pleie- og omsorgstjenesten 213. Rapport 214/33. Statistisk sentralbyrå. 13 Helsedirektoratet 215, IS-2245: Samhandlingsstatistikk

43 Bort i mot 8 prosent av tjenestemottakeren av langtidsopphold på institusjon er 8 år og eldre. Tidsbegrenset opphold brukes i større utstrekning av yngre tjenestemottakere. Hver femte mottaker av tidsbegrenset opphold i institusjon er under 5 år. 1 Utvikling i bistandsbehov Fire av fem mottakere av langtidsopphold i institusjon hadde omfattende bistandsbehov i 213. Andelen med omfattende bistandsbehov blant mottakere av tidsbegrenset opphold i institusjon var i overkant av 4 prosent. Figur 2: Bistandsbehovet hos mottakere av institusjonstjenester per *. Prosent. Omfattende bistandsbehov 41,4 81, Middels til stort bistansbehov Noe/avgrenset bistandsbehov 1,8 16,8 13, 41,2 Tidsbegrenset opphold i institusjon Langtidsopphold i institusjon Uoppgitt bistandsbehov 4,3,4 *Foreløpige tall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, IPLOS-registeret Prosent Andel med omfattende bistandsbehov hos mottakere av langtidsopphold i institusjon har økt med 12 prosentpoeng i perioden I perioden har andelen med omfattende bistandsbehov hos mottakere av tidsbegrenset opphold i institusjon økt med fire prosentpoeng Pleie- og omsorgstjenesten 213. Rapport 214/33. Statistisk sentralbyrå. 42

44 Prosent 15. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommune Fra får kommunene en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Plikten omfatter pasienter som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Tilbudet skal etableres i alle landets kommuner i løpet av perioden Kommunene mottar øremerkede tilskudd til etablering og drift fra det året tilbudet starter opp. De årlige tilskuddene fra henholdsvis Helsedirektoratet og helseforetakene skal inn i rammetilskuddet til kommunene fra 216. Ved utgangen av 214 har 275 kommuner etablert et tilbud. I 213 var antallet 26. Brukere av tilbudet Tilbudet blir i hovedsak brukt av eldre pasienter. I 214 var 76 prosent av innlagte pasienter over 67 år og over halvparten var 8 år eller eldre. Det er små endringer sammenlignet med 213. Figur 1: Aldersfordeling innlagte pasienter. Prosent * Under 18 år år 5-66 år år 8-89 år 9 år * Rapporteringsperiode september-august. Kilde: Helsedirektoratet. Inn- og utskrivning av pasienter 63 prosent av pasientene ble henvist fra legevakt og 26 prosent fra fastlegen. Siden legevakten er den som oftest henviser pasienter til øyeblikkelig hjelp døgntilbudet, så skjer de fleste innleggelser utenom ordinær arbeidstid. 87 prosent av henviste pasienter kom fra hjemmet, fire prosent fra kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorg, mens tre prosent ble henvist fra spesialisthelsetjenesten. Etter oppholdet ble 66 prosent skrevet ut til hjemmet, 18 prosent til kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorg mens 15 prosent ble henvist til spesialisthelsetjenesten. 43

45 Prosent Årsak til innleggelse De hyppigste årsaker til innleggelse i øyeblikkelig hjelp døgntilbudet er muskel- og skjelettlidelser med 2 prosent, luftveier med 17 prosent) og allment og uspesifisert med 16 prosent. Fra 213 til 214 er det en tydelig økning i antall innleggelser knyttet til muskel- og skjelettlidelser, ellers er det relativt små endringer. Figur 2: De seks hyppigste årsaker til innleggelse (ICPC-2 hovedkapitler). Prosent * T Endokrine, metabolske, ernæringsforhold U Urinveier D Fordøyelsessystemet L Muskel-skjelett-systemet A Allmenn og uspefisert R Luftveier Prosent * Rapporteringsperiode september-august. Kilde: Helsedirektoratet. Liggetid Tallene fra 214 viser at 76 prosent av alle innlagte pasienter lå inntil tre dager. Gjennomsnittlig oppholdstid var 2,6 døgn. Det er noen flere med lenger liggetid i 214 enn 213. Det er viktig at plassene forbeholdes øyeblikkelig hjelp. Helsedirektoratet anbefaler at det settes en veiledende maksimumstid for liggetid. Det er viktig at denne ikke brukes som absolutt norm, men at behandlingsplan og medisinskfaglige vurderinger styrer liggetiden, slik at pasienten ikke skrives ut eller henvises videre før det er faglig forsvarlig. Figur 3: Liggetid i døgn. Prosent * Mindre enn ett døgn Ett døgn To døgn Tre døgn Fire døgn Fem døgn Mer enn fem døgn * Rapporteringsperiode september-august. Kilde: Helsedirektoratet. 44

46 Prosent Prosent 16. Tannhelse Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten som yter tjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten. Barn og unge fra -18 år har rett til gratis tilsyn og behandling. Om lag tre fjerdedeler av 5-, 12- og 18-åringene ble undersøkt, behandlet eller registrert i den offentlige tannhelsetjenesten i 213. Trenden de siste ti årene er at andelen barn uten karieserfaring er økende. Dette gjelder både for 5- åringer, 12- åringer og 18-åringer. Figur 1: Andel undersøkte 5-åringer, 12-åringer og 18-åringer uten karieserfaring år 12 år 18 år Kilde: Statistisk sentralbyrå. Det er store geografiske forskjeller når det gjelder forekomst av karies hos barn og unge. Mens for eksempel 26,6 prosent av 18-åringer i Hedmark fylke er kariesfrie, er andelen i Finnmark 12,5 prosent. Figur 2: Andel 18-åringer uten karieserfaring. Landet og fylker Kilde: Statistisk sentralbyrå. 45

47 Undersøkelser i Oslo viser at det er store forskjeller mellom bydelene i andelen 5-åringer uten karieserfaring. Disse forskjellene er til dels sammenfallende med tilsvarende sosioøkonomiske forskjeller mellom bydelene. Studier viser også at tannhelsen er dårligere blant barn av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn enn blant barn ellers

48 17. Inndragning av førerkort grunnet helse Førerkort kan inndras av helsemessige årsaker. Fylkesmennene behandler søknader om dispensasjon fra helsekrav, og tilrår politiet at førerkortet blir inndratt når helsekravene ikke er oppfylt på langvarig basis. Antall tilrådinger fra fylkesmannen til politiet om inndragninger av førerkort har økt med 55 prosent i løpet av fem år. De hyppigste årsakene til inndragninger skyldes anfall, psykiske lidelser, demens og rus/medikamentbruk. Størst økning de siste 5 årene har det vært i saker knyttet til rus/medikamenter, som er mer enn tredoblet. Økningen henger trolig sammen med større oppmerksomhet på problemstillingen, og at legene har blitt flinkere til å melde fra til fylkesmannen når pasientens helse er varig svekket av rusmidler og/eller medikamenter som svekker kjøreevnen. Tabell 1: Inndragninger av førerkort av helsemessige årsaker. Totalt og for de hyppigste årsakene Prosent økning Inndragninger totalt Årsak: Anfall Årsak: Psykiske lidelser og demens Årsak: Rus/Medikamenter Kilde: Fylkesmannen i Buskerud. Fra januar 213 må alle fornye førerkortet når de fyller 75 år. Det er påbudt med legeundersøkelse og førerkortet kan bare gis inntil 3 års gyldighet, fra fylte 78 år bare inntil 2 år om gangen. I 213 omfattet om lag 25 prosent av inndragningene personer i aldersgruppen år. For denne aldersgruppen utgjorde psykisk lidelse, særlig kognitiv svikt og demens, over halvparten av meldingene. Rundt 2 prosent av meldingene knyttet seg til anfall/bevissthetsforstyrrelser. Tabell 2: Totalt antall inndragninger av førerkort blant eldre år Prosent økning år år år Totalt Kilde: Fylkesmannen i Buskerud. Antallet ulykker med død eller alvorlig personskade hos eldre utgjør ikke så stor andel av det totale antall ulykker. Bildet endres imidlertid dersom det korrigeres for antall årlig kjørte kilometer. Dette tyder på at de eldre ikke er så trafikksikre, og antakelig også at de lettere blir alvorlig skadet ved uhell. Den nedsatte trafikksikkerheten antas dels å skyldes helsemessige forhold, dels at mange eldre kjører ganske lite. 47

49 Antall ulykker per mill. kjørte km Figur 1: Antall ulykker per mill. kjørte km i personbil. Ulykkestall, årsgjennomsnitt, Trafikkarbeidstall, årsgjennomsnitt ,8,7,6,5,4,3,2, år år år år år år 75 år+ Kilde: Statens vegvesens rapporter Nr.19,

50 Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenester krever tilgang til spesialisert kompetanse og ressurser. Den består av somatisk pasientbehandling, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Spesialisthelsetjenesten skal samarbeide med kommunene om et godt tilbud gjennom diagnostisering, behandling, oppfølging og rehabilitering samt ambulanser og syketransport. Her er noen nøkkeltall knyttet til spesialisthelsetjenesten. 49

51 Prosent 18. Kreft Det finnes rundt 2 ulike kreftformer. I 212 fikk i overkant av 3 nordmenn en kreftdiagnose og i underkant av 225 nordmenn hadde én eller flere kreftdiagnoser. Etter hjerte- og karsykdommer er kreft den vanligste dødsårsaken i Norge. Hvert år dør rundt 11 mennesker av kreft i Norge, mens antallet på verdensbasis er cirka 8,2 millioner. Forløpstider kreft Pasienter med kreft skal ikke vente unødvendig lenge på utredning og behandling og risikere at sykdommen utvikler seg. I de nasjonale faglige retningslinjene for kreft anbefales det at henvisningen vurderes innen 5 virkedager, utredningen starter innen 1 dager og første behandling innen 2 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen. Det er et mål at 8 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 2 dager. Fra 215 vil imidlertid denne målsetningen erstattes av pakkeforløp på kreft. 16 Andel pasienter med oppstart av behandlingen innen 2 dager for brystkreft og lungekreft er lavere i 214 enn i 21. Mens 65,7 prosent av pasientene hadde startet behandlingen innen 2 dager i 21 var andelen i 214 på 52,1. For lungekreft var andelen gått ned fra 42,7 til 38,9 prosent. For tykktarmskreft har andelen som har fått startet opp behandling ligget jevn på rundt prosent i perioden Figur 1: Andel pasienter med oppstart av behandling for bryst-, tykktarm-, og lungekreft innen 2 dager. Landet ,7 65,7 66,8 61,3 59, 59,1 62,7 55,7 59, 59, ,7 35,2 36,2 38,8 53,7 52,1 37,3 38, tertial tertial 214 Kilde: Helsedirektoratet, Norsk pasientregister. Brystkreft Lungekreft Tykktarmskreft %2Nasjonal%2plan%2for%2implementering%2av%2pakkeforl%c3%b8p%2for%2kreft%2pdf.pdf 5

52 Prosent 5 års overlevelse etter kreft Overlevelse måles som sannsynlighet for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnosetidspunktet, sett bort fra andre dødsårsaker. Det er høyest overlevelse blant pasienter med prostatakreft, etterfulgt av brystkreft. I var overlevelse etter prostatakreft 91,3 prosent, en økning fra 89,5 prosent i perioden før. Lungekreft er den kreftdiagnosen med lavest relativ overlevelse. Figur 2: Fem års relativ overlevelse etter diagnose for ulike krefttyper på landsbasis. Prosent og Kilde: Kreftregisteret. 91,3 89,2 59,6 63, 65,3 67,8 89,5 88,8 6,6 62,1 64,8 67,9 12,1 16,8 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Prostatakreft Brystkreft Tykktarmskreft Endetarmskreft Lungekreft Dødelighet av kreft Dødelighet angir hvor mange som dør av ulike sykdommer, sykdomsspesifikk mortalitet, per 1 innbyggere. Blant OECD-landene har Ungarn høyest aldersjustert kreftdødelighet per 1 innbyggere med 291, mens Mexico har lavest med 121. Gjennomsnittet for OECD-landene er 21,5. Den aldersjusterte kreftdødeligheten i Norge er på 262 per 1 innbyggere. I alle landene er det høyere dødelighet blant menn enn kvinner. I Frankrike og Slovakia er dødeligheten dobbel så høy hos menn som hos kvinner. 12,4 18, 51

53 Antall Figur 3: Aldersjustert dødelighet for kreft per 1 innbyggere. Totalt og kjønn. 211 (eller nærmeste år). 45 Menn Kvinner Totalt Kilde: OECD Health Statistics 213. Kreftdødeligheten har sunket i alle land fra 199 til 211, med unntak av i Slovakia, Sør-Afrika, Korea og Brasil. Finland, Danmark og Sverige har i samme periode hatt en større nedgang enn Norge. Figur 4: Endring i alle dødelighetsrater for kreft (eller nærmeste år) Kilde: OECD Health Statistics

54 Prosent 19. Akuttmedisinske tjenester Når akutt sykdom eller skade oppstår, skal hjelpen komme raskt uavhengig av bo- og oppholdssted. Akuttmedisinske tjenester omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, legevakt og ambulansetjenesten. Medisinsk nødnummer 113 Medisinsk nødnummer 113 er viktigste vei til helsetjenesten i akuttmedisinske situasjoner, og besvares av helsepersonell ved en av landets 19 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler, AMKsentraler. Responstid Statens helsetilsyn har fremmet et pålegg om at minst 9 prosent av henvendelsene til medisinsk nødnummer 113 og andre prioriterte nødtelefonlinjer, for eksempel politisentraler, brannfagsentraler og legevakter, skal besvares innen 1 sekunder. Dette måles som tiden det tar fra det ringer til telefonen besvares. I 214 ble 77,5 prosent av samtalene besvart i løpet av 1 sekunder. Det er en nedgang fra 213 hvor andelen var 82,1 prosent. Helse Nord skiller seg fra de andre regionene ved å ligge relativt langt under landssnittet. Figur 1: Andel av samtaler som besvares innen 1 sekunder, mellom 11-2 sekunder og over 2 sekunder. Landet og regionsvis * 1 1,8,7,4,4,6,6 1,5 1,3 1,3,6 9 11,2 19,8 18,3 15,5 14,3 16,6 21,8 27,1 8 4, 36, , 72,2 79,8 81,3 83,9 85,1 58,5 62, Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet 82,1 77,5-1 sekunder 11-2 sekunder >2 sekunder *Telefonanrop som avbrytes før AMK svarer er ikke med i beregningen. AMK-sentralene i Fredrikstad, Oslo, Drammen og Gjøvik er utelatt fra statistikken pga. feil svartidsregistrering. Tall for 214 gjelder tom Kilde: Tallene er hentet fra registreringer gjort av Telenor på oppdrag fra Helsedirektoratet. Antall og hastegrad på henvendelsene AMK-sentralene mottok i 214 om lag henvendelser, en økning på 2,4 prosent fra 213. Henvendelsene medførte mer enn 651 ambulanseoppdrag med bil, båt og luftambulanse, en økning på 2,7 prosent fra

55 Antall minutter 96 prosent av alle henvendelser til AMK-sentralene gjaldt utelukkende helserelaterte problemstillinger, mens fire prosent krevde samarbeid og koordinering med brann og/eller politi. Hver henvendelse prioriteres etter hastegrad. Om lag 28 prosent kategoriseres som akutt, 36 prosent som haster og 36 prosent som vanlig. Henvendelsene blir prioritert etter følgende kategorier: Rød Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest (akutt) forstyrret Gul Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er (haster) behov for umiddelbar situasjonsvurdering Grønn Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet medisinsk sett ikke er (vanlig) avgjørende. Responstid for ambulanse I NOU 1998:9 «Hvis det haster», ble det gitt anbefalinger om at responstiden i byer og tettsteder bør være raskere enn 12 minutter for 9 prosent av akutte hendelser, mens responstiden bør være raskere enn 25 minutter for 9 prosent av akutte hendelser i spredtbygde strøk. Ved utgangen av 214 var ambulanse fremme på hendelsesstedet innen ca. 18 minutter i 9 prosent av alle akutte oppdrag i sentrale strøk, og innen ca. 3 minutter i spredtbygde strøk. Utviklingen fra januar 21 til desember 214 viser at det er relativt liten endring i tallene. Figur 2: 9 percentilen av responstid for ambulanse, tettbygde og spredtbygde strøk Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Inklusjonskriterier: Nødtelefon 113 prioritet akutt: bilambulanser, oppdrag med responstid varighet ><6 min Eksklusjonskriterier: Andre linjer enn nødtelefon 113: prioritet haster eller vanlig ambulansebåt, helikopter og fly, oppdrag med responstid <>6 min. Kilde: Helsedirektoratet, Norsk pasientregister. 54

56 Prosent 2. Fristbrudd Alle pasienter som har rett til prioritert helsehjelp skal ha fastsatt en dato for oppstart. Fristbrudd oppstår når helsehjelpen er startet etter den oppsatte fristen. Behandlingsfristen er en del av pasientrettighetene, og sikrer prioritet for pasienter med de mest alvorlige sykdomstilstandene. Fra 211 til 214 er andelen fristbrudd totalt sett halvert, fra rundt 12 prosent til i underkant av seks prosent. I samme periode er også variasjonene i andelen fristbrudd mellom helseregionene redusert. Andelen fristbrudd ligger mellom 4-7 prosent i regionene i 2. tertial 214. Figur 1: Andel fristbrudd uavhengig av sektor. Landet og helseregion. 2. tertial tertial tertial tertial tertial 214 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt N Helse Nord Totalt Kilde: Helsedirektoratet, Norsk Pasientregister. Andelen fristbrudd er nedadgående i alle sektorer. I 2. tertial 214 var den høyest i somatisk helse med seks prosent. Innen psykisk helsevern for voksne (PHV-V), psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var andelen fristbrudd på 3-4 prosent. 55

57 Prosent Figur 2: Andel fristbrudd per sektor. Landet. 2. tertial tertial tertial tertial tertial 214 Kilde: Helsedirektoratet, Norsk Pasientregister. Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Totalt Andel fristbrudd innen somatisk helse var høyest innen fagområdene fordøyelsessykdommer, urologi og plastikkirurgi i 2. tertial 214. Områdene med størst reduksjon i andel fristbrudd fra 213 til 214 var hjertesykdommer og nevrologi. Figur 3: Andel fristbrudd - pasienter med igangsatt helsehjelp etter fagområde. 2. tertial Kilde: Helsedirektoratet IS-2217: Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial

58 21. 3-dagers overlevelse etter innleggelse Resultatene av pasientbehandlingen er et mål på kvalitet i helsetjenesten. En måte å måle behandlingsresultat på, er å måle graden av overlevelse en fast tidsperiode etter sykehusinnleggelse. På Helsenorge.no publiseres det tre nasjonale kvalitetsindikatorer som viser sannsynligheten for overlevelse 3 dager etter sykehusinnleggelse for hoftebrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag. I tillegg publiseres det en indikator for totaloverlevelse, det vil si alle diagnoser. Tallene er beregnet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Figur 1: Sannsynligheten for overlevelse 3 dager etter innleggelse for hoftebrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt totaloverlevelse (alle diagnoser). Prosent. Landet og regionsvis ,1 95, 95, ,5 91,1 92, ,3 95,3 88,1 87,5 88,4 86,8 87,1 86, , 91, ,4 86,8 87,4 85,4 8 Alle diagnoser Hoftebrudd Hjerteinfarkt Hjerneslag Hele landet Helse Midt-Norge Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest Kilde: Helsedirektoratet, Helsenorge.no. På landsbasis er sannsynligheten for overlevelse 3 dager etter innleggelse 91,5 prosent for hoftebrudd, 88,1 prosent for hjerteinfarkt og 86,8 prosent for hjerneslag. Sannsynligheten for overlevelse totalt sett, det vil si uavhengig av diagnose, er på 95,1 prosent. Det er størst forskjeller i sannsynlighet for overlevelse mellom helseregionene for hjerneslag og hjerteinfarkt. Sannsynligheten for overlevelsen etter innleggelse er relativt stabil fra 21 til 213. Størst endring i sannsynligheten for overlevelse er for hjerteinfarkt, hvor det har vært en økning fra 87,3 prosent i 21 til 88,6 prosent i

59 Prosent Figur 2: Sannsynligheten for overlevelse 3 dager etter innleggelse for hoftebrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt totaloverlevelse (alle diagnoser). Prosent. Landet Kilde: Helsedirektoratet, Helsenorge.no. 94,6 94,6 94,7 95, 91,5 91,6 91,4 91,6 88,6 87,3 87,6 87,1 86,3 86,5 86,6 86, Alle diagnoser Hoftebrudd Hjerteinfarkt Hjerneslag 58

60 22. Fosterdiagnostikk Fosterdiagnostikk er ulike typer undersøkelser av et foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper, eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Alle kvinner som er over 38 år ved termin, eller som tilhører risikogrupper, får informasjon og tilbud om fosterdiagnostikk. Tidlig ultralyd er den mest brukte undersøkelsesmetoden og utgjorde i 213 om lag 55 prosent av all fosterdiagnostikk. Om lag 54 prosent av de undersøkte kvinnene var yngre enn 38 år. I 213 ble det foretatt fosterdiagnostikk av gravide. Det utgjorde ca. 11 prosent av alle svangerskap det året. Det ble det gjort funn i 973 svangerskap, noe som tilsvarer i 15,2 prosent av svangerskapene. Rundt 1 av 3 svangerskap hvor det ble påvist funn ble avbrutt. Dette er litt høyere enn i 212, hvor andelen var 28,5 prosent. Flest funn ble gjort rundt urogenitalt, hjerte og CNS (sentralnervesystemet). Flest antall svangerskapsavbrudd skjedde ved funn av Trisomi 21 (Downs syndrom), hvor 69 av 84 svangerskap ble avbrutt i 213. I 212 var antallet 67 av 97. Figur 1: Antall svangerskap med påviste funn etter fosterdiagnostikk Urogenialt Trisomi 21 Trisomi 18 Trisomi 13 Thorax Multiple avvik Monogen tilstand Hydrops Hjerte GI-traktus Ekstremiteter Cystisk hygrom Coloumna CNS Bukvegg Ansikt Annet kromosomavvik Annet Annet 45, X, Turner/Turner Kjente svangerskapsavbrudd Antall svangerskap med påviste funn Kilde: Helsedirektoratet. Rapport om fosterdiagnostikk

61 Antall perosner undersøkt Andel funn 23. Genetiske undersøkelser Genetiske undersøkelser brukes for å finne genvarianter som kan forklare symptomer hos syke pasienter, samt for å identifisere genetisk predisposisjon for fremtidig sykdom hos friske. I 213 ble det utført genetiske undersøkelser av rundt 38 personer ved norske sykehus, hvorav var friske ved undersøkelsestidspunktet. Dette er en økning fra 212, da antallet var Økningen skyldes særlig for testing av brystkreftgener (BRCA1 og BRCA2) hos kvinner og testing for Lynch syndrom (tarmkreft). I overkant av halvparten av undersøkelser av friske ble foretatt for å identifisere mulig predisposisjon for kreft. Hos de friske personene ble det identifisert sykdomsgivende eller antatt sykdomsgivende genvarianter ved om lag hver fjerde undersøkelse i 213. Figur 1: Genetiske undersøkelser av friske pasienter. Antall undersøkt og andel funn.* Antall pers. undersøkt 213 Antall pers. undersøkt 212 Andel funn 213 Andel funn *Funn; identifisert sykdomsgivende eller antatt sykdomsgivende mutasjon Kilde: Helsedirektoratet. Rapport om genetiske undersøkelser 213. I noen tilfeller vil en genetisk undersøkelse innebære at alle genene hos pasienten blir analysert, såkalt genomvide undersøkelser. Denne type undersøkelser øker muligheten for funn av sykdomsgivende genvarianter som ikke er relatert til den kliniske problemstillingen som utredes, det vil si til utilsiktede funn. Det ble i 212 utført genomvide undersøkelser av pasienter, i 213 var dette tallet I 213 ble ingen utilsiktede funn gjort, mot 2 utilsiktede funn i

62 Antall 24. Assistert befruktning Hvert år fødes det rundt 6 barn i Norge, hvorav mellom tre og fire prosent ved hjelp av assistert befruktning. I 212 ble det født 2 84 barn ved hjelp av assistert befruktning. De fleste av disse barna blir til ved hjelp av befruktning utenfor kroppen; «prøverørsbehandling», eller in vitro fertilisering (IVF). De øvrige blir til ved inseminasjonsbehandling. Rundt 6 7 prosent av parene som gjennomgår behandling, får barn etter ett eller flere forsøk. I årene før 24 var 2-25 prosent av svangerskapene etter assistert befruktning et tvillingsvangerskap, mens andelen i 212 er mer enn halvert. Nedgangen skyldes en ny praksis hvor bare et befruktet egg (embryo) settes tilbake når det er mulig, mens resterende «gode embryo» fryses ned til eventuell senere bruk. I 211 og 212 ble nedfrosne embryo benyttet ved 2-21 prosent svangerskapene som følge av assistert befruktning. Et økende antall barn blir født etter behandling med bruk av donorsæd. Dette skyldes blant annet at assistert befruktning også tilbys til likekjønnede (lesbiske) par. I 212 ble 166 barn til ved behandlinger med donorsæd, mens antallet i 211 var 154. Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. Stadig flere trenger hjelp for å bli gravide. En av årsakene er at flere kvinner er eldre når de prøver å få barn. Figur 1: Antall barn født etter behandlinger utført i , fordelt på behandlingsmetode IVF (+ naturlig syklus) ICSI (+ naturlig syklus) tint embryo IVF/ICSI/PESA/TESA AIH ABD PESA/TESA IVM IVM = In Vitro modning som innebærer å hente ut umodne egg som modnes i laboratoriet for så å bli behandlet med ICSI eller IVF. PESA/TESA = uthenting av sæd fra testikkel eller bitestikkel kombinert med ICSI ABD = IVF, ICSI eller inseminasjonsbehandlingene hvor det er brukt donorsæd AIH = Inseminasjon med partnerens sæd i kvinnens livmor Tint embryo = behandling der man setter tilbake embryo som ble fryst ned i forbindelse med IVF, ICSI eller PESA/TESA ICSI = intracytoplasmatisk spermieinjeksjon. En enkelt sædcelle sprøytes inn i egget. (Tallene dekker ikke tilbakeføring av embryo som har vært lagret (fryst ned)). IVF = vanlig prøverørsbehandling. (Tallene dekker ikke tilbakeføring av embryo som har vært lagret; det framgår under tint embryo IVF). Kilde: Rapporter om assistert befruktning som Helsedirektoratet mottar årlig fra godkjente virksomheter, jf. bioteknologilovens

63 Antall 25. Organdonasjon/transplantasjon Det er et overordnet mål at flest mulig med behov for organtransplantasjon skal få tilbud om dette så raskt som mulig og forhindre at pasienter dør på venteliste. Behandlingstjenesten for organtransplantasjon omfatter transplantasjon av nyre, hjerte, lunge, lever og bukspyttkjertel/øyceller, inkludert uttak av organer. Alle transplantasjoner utføres ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, og organer hentes fra 26 godkjente donorsykehus. Antall transplantasjoner Antall organtransplantasjoner har økt med rundt 3 prosent fra 24 til 213, fra henholdsvis 361 til 469 transplantasjoner. Det er størst økning i lunge-, lever-, og bukspyttkjerteltransplantasjoner. Antall nyretransplantasjoner har hatt en svak øking, til tross for en reduksjon i antall transplantasjoner med nyre fra levende giver. Figur 1: Totalt antall organer transplantert Hjerter Nyrer Lever Lunger Bukspyttkjertel Kilde: Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Avdeling for organtransplantasjon. Meldte potensielle og realiserte organdonasjoner I 213 ble det meldt inn 271 potensielle donorer hvorav 111 ble benyttet, det vil si 41 prosent. Andelen realiserte donorer av meldte donorer har vært stabil på 4-5 prosent de siste 1 år. Det er en rekke faktorer som påvirker reduksjon fra antallet potensielle til realiserte donorer. Noen av disse kan påvirkes, andre ikke. I 213 skyldes ett frafall systemsvikt, i 43 tilfeller ble donasjon avslått av pårørende mens de øvrige falt bort grunnet medisinske forhold. Avslagsprosenten knyttet til pårørende har ligget jevnt mellom 2-3 prosent de siste 1 år, med unntak av i 212 da andelen var på 17 prosent. Økningen av donorer siste 1 års periode antyder en intensivert identifisering av potensielle donorer. 62

64 Prosent Figur 2: Andel realiserte donasjoner av meldte Kilde: Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Avdeling for organtransplantasjon. Pasienter på venteliste Selv om transplantasjonsaktiviteten øker, står stadig flere på venteliste. Antall pasienter på venteliste har økt med over 5 prosent de siste 1 år. Behovet for donororganer til transplantasjon øker derfor mer enn tilbudet. Figur 3: Antall pasienter på venteliste for organdonasjon per Hjerte Lunge Lever Bukspyttkjertel Øy-celler Nyrer Kilde: Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Avdeling for organtransplantasjon. Norge i internasjonal sammenheng I 213 lå Norge på topp i Europa med 92,8 pasienter transplantert per million innbyggere, etterfulgt av Spania og Belgia, med henholdsvis 88,8 og 87,9 pasienter. Sverige transplanterte 72,4 pasienter per million innbyggere og Danmark 53,8. De ligger dermed på 9. og 15. plass i Europa. 63

65 Figur 4: Antall transplanterte pasienter totalt. Årlig andel per million innbyggere. Europeiske land Norge Spania Belgia Østerrike Kroatia Frankrike Storbritannia Nederland Sverige Portugal Irland Tsjekkia Sveits Tyrkia Danmark Slovenia Finland Italia Tyskland Estland Hviterussland Polen Ungarn Latvia Litauen Malta Slovakia Kypros Island Romania Makedonia Hellas Montenegro Serbia Russland Bulgaria Bosnia-Hercegovina Ukraina Moldova Per mill innbygger Kilde: Council of Europe - Newsletter Transplant

66 Døgndose 26. Bruk av antibiotika Effektive antibiotika er en forutsetning for moderne medisinsk behandling, men resistens er et økende problem både i Norge og internasjonalt. WHO advarer mot en potensiell «postantibiotisk æra». Ifølge det europeiske smittevernbyrået, ECDC, dør 25 mennesker i Europa hvert år som en konsekvens av antibiotikaresistens. Det har vært svært liten kommersiell interesse for og evne til utvikling av antibiotika i nyere tid. Dette har ført til at tilgang til nye typer antibiotika har stoppet opp, samtidig som forekomst av resistens mot tilgjengelig antibiotika øker. Riktig og tilbakeholden bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å sikre tilgang på virksomme antibiotika også i fremtiden. Forbruket av antibiotika i primær- og spesialisthelsetjenesten og til veterinærmedisinsk bruk har i hovedtrekk økt i Norge de senere år. Det var imidlertid en svak tilbakegang i forbruket fra 212 til 213. I 213 var forbruket av antibiotika 19,91 døgndoser per innbygger, en nedgang fra 2,93 i 212. I perioden var forbruket høyest i årene 211 og 212, noe som kan være knyttet til en stor økning i antall diagnostiserte tilfeller av infeksjoner med Mycoplasma pneumoniae. Figur 1: Forbruk av antibiotika til systemisk bruk (ATC-kode J1). Døgndoser per 1 innbygger ,22 18,16 18,99 19,63 19,72 19,3 19,59 2,48 2,93 19, Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Antall brukere per 1 innbyggere har økt i perioden 24 til 213, men det har ikke vært en jevn økning. I 213 var antallet brukere av antibiotika 235 per 1 innbyggere. 9 prosent av antibiotika rekvireres i primærhelsetjenesten. Tiltak for reduksjon av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten vil derfor være essensielt for å få ned det samlede forbruket. 65

67 Døgndoser per 1 liggedøgn Brukere per 1 innbyggere Figur 2: Antall brukere av antibiotika til systemisk bruk (ATC-kode J1). Per 1 innbyggere per år Kilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Forbruk av bredspektret antibiotika i sykehus Et viktig tiltak for å bremse resistensutvikling er å begrense den relative bruken av særlig resistensdrivende bredspektret antibiotika. Mens bruk av andre generasjon cefalosporiner i norske sykehus har gått ned, har bruk av tredje generasjon cefalosporiner, karbapenemer og kombinasjoner med betalaktamasehemmer økt hvert år siden 26. Figur 3: Forbruk av bredspektret antibiotika i norske sykehus. Døgndoser per 1 liggedøgn gen. Cefalosporiner 3. gen. Cefalosporiner Fluorokinoloner Karbapenemer Penicilllin m/enzymhemmer Kilde: Sykehusapotekene HF, KAS, NFIM Fagnett. 66

68 Døgndoser per 1 innbyggere Forbruk av antibiotika i europeiske land Norge har hatt relativt lavere forekomst av antibiotikaresistens enn i mange andre europeiske land, mye takket en mer restriktiv bruk. Likevel er forbruket av antibiotika i Norge høyere enn i for eksempel Sverige og Nederland som har arbeidet målrettet med reduksjon. I Norge er forbruket 16,2 døgndoser per 1 innbygger per dag, mens Sverige og Nederland forbruker henholdsvis 13, og 1,8 døgndoser. Figur 4: Forbruk av antibiotika til systemisk bruk (ATC-gruppe J1) i primærhelsetjenesten i europeiske land. Døgndose Kilde: European Center for Disease Control, ECDC. 67

69 Antall 27. Rusmiddelutløste dødsfall Rusmiddelutløste dødsfall omfatter dødsfall hvor inntak av alkohol eller narkotika regnes som underliggende dødsårsak i henhold til diagnosesystemet ICD-1 (WHO). Alkoholutløste dødsfall Definisjonen av alkoholutløste dødsfall omfatter i hovedsak sykdommer knyttet til langvarig og høyt alkoholinntak. Antallet alkoholutløste dødsfall har sunket med om lag 13 prosent fra 1996 til 213. Det har ikke vært en jevn nedgang, men perioder med stagnasjon og perioder med økning. I 213 ble det registrert 384 alkoholutløste dødsfall i Norge, hvorav 71 prosent var menn. 74 prosent av de døde var over 55 år og 12 prosent over 75 år. Gjennomsnittsalderen var 62 år. Figur 1: Antall alkoholutløste dødsfall. Totalt og kjønn Kilde: Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Totalt Menn Kvinner De vanligste dødsårsakene ved alkoholutløste dødsfall i 213 var kronisk leversykdom og avhengighet (mental lidelse og atferdsforstyrrelse), med henholdsvis 41 og 38 prosent. Disse to dødsårsakene har siden 1996 vekslet på å forekomme hyppigst. Forgiftning av alkohol var dødsårsak i 16 prosent av tilfellene i 213. Narkotikautløste dødsfall Et narkotikadødsfall skjer kort tid etter inntak av ett eller flere medikamenter eller stoffer der en antar at inntaket har utløst prosessen som førte til dødsfallet. Dette omfatter også selvmord. Definisjonen av narkotikautløste dødsfall er satt av EUs narkotikabyrå, EMCDDA, og ligger til grunn for europeiske sammenligninger av slike dødsfall. I 213 ble det registrert 234 narkotikautløste dødsfall i Norge, hvorav om lag 76 prosent var menn. I tillegg ble det registrert seks narkotikautløste dødsfall blant norske statsborgere bosatt utenfor Norge. 68

70 Antall Antall Figur 2: Antall narkotikautløste dødsfall. Totalt og kjønn Kilde: Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Totalt Menn Kvinner 12 prosent av de som døde etter narkotikainntak i 213 var mellom år, en andel som har vært stabil de siste fem årene. Gjennomsnittsalderen på de som døde steg fra 35 år i perioden til 41 år i 213. Blant bosatte i Oslo ble det registrert 48 narkotikautløste dødsfall i 213, omtrent på samme nivå som tidligere år. I tillegg døde 13 personer i Oslo som var bosatt utenfor byen. I Hordaland døde 38 personer med narkotika som utløsende årsak, hvorav 33 i Bergen. I Akershus døde 21 personer, mens antallet døde i andre fylker var 15 eller færre. Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: Overdoser (forgiftning uten intensjon), selvmord (forgiftning med intensjon) og avhengighet (mentale lidelser og atferdsforstyrrelser). Om lag 8 prosent av dødsfallene i 213 skyldes overdoser, ca. 1 prosent skyldes henholdsvis selvmord og avhengighet. Denne fordelingen har holdt seg stabil de siste fem årene. Figur 3: Antall narkotikautløste dødsfall. Dødsårsak etter type stoff Avhengighet Heroin Morfin, kodein og andre opiater Metadon Andre syntetisk opioider Stimulanter Andre Kilde: Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 69

71 De fleste som dør av forgiftninger blir obdusert. Som hovedregel påvises flere narkotiske stoffer og legemidler. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av ett enkelt stoff eller kombinasjonsbruk av flere stoffer. Likevel registreres inntak av ett stoff som viktigste dødsårsak, men de andre stoffene registreres som medvirkende dødsårsak. I underkant av 8 prosent av dødsfallene i 213 skyldtes inntak av opioider; omtrent uendret de siste ti årene. Etter 29 har det imidlertid vært en halvering av dødsfall med heroinbruk som utløsende årsak. Antall metadondødsfall økte sterkt fra 23 til 212, og sank til 2 prosent i 213. Estland er det europeiske landet med flest narkotikautløste dødsfall per million innbyggere. Norge rangerer som nummer to med 81,1 overdosedødsfall per million innbyggere, etterfulgt av Sverige, Finland og Danmark. Det europeiske gjennomsnittet er 17 dødsfall per million. De aller fleste narkotikautløste dødsfall i Europa skyldes inntak av opioider. En økende andel dødsfall skjer etter inntak av forskrevne legemidler, deriblant substitusjonslegemidler, særlig metadon. Figur 4: Overdosedødsfall blant de 1 land som ligger høyest i Europa. Antall per 1 innbygger i alderen år Kilde: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, EMCDDA.214. Inntak av opioider er årsak til flest dødsfall også i Norden (med Estland), og sprøytebruk er den viktigste inntaksmåten. Hvilke opioider som tar liv, varierer imidlertid fra land til land. Estland, Finland og Sverige har registrert en kraftig øking i antallet narkotikauløste dødsfall de siste ti årene, mens Danmark og Norge har registrert en nedgang. Registreringsrutiner og obduksjonshyppighet varierer i ulike land, og tallene er derfor ikke nødvendigvis sammenlignbare. Helsedirektoratet antar at Norge fanger opp en større andel av faktiske dødsfall enn en del andre land i Europa. Narkotikadødsfall registreres imidlertid noenlunde likt i de nordiske landene og en antar at en sammenligning mellom disse landene avspeiler reelle ulikheter i situasjonen. 7

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

28. Fødsler Hjerteinfarkt Nyresvikt Bruk av antibiotika Rusmiddelutløste dødsfall Ressursinnsats og

28. Fødsler Hjerteinfarkt Nyresvikt Bruk av antibiotika Rusmiddelutløste dødsfall Ressursinnsats og NØKKELTALL FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN 11.4.216 Innhold Norge i et internasjonalt perspektiv... 3 1. Eldres levekår... 4 2. Norge sammenlignet med andre OECD land... 7 3. Ikke smittsomme sykdommer...

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Helsefakta Norge i verden Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Oversikt over fylker og helseregioner Region Nord: Nordland, Troms Romsa, Finnmark Finnmárku Region Midt-Norge: Møre og Romsdal,

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE MOLDE / APRIL 2016 / / SIDE 1 Bedriftshelsetjenestene i Møre og Romsdal i 2016: TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009)

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009) Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009) 100 % 80 % 60 % 40 % 13 30 31 55 57 70 Skader Ikke-smittsomme Smittsomme 20 % 0 % AFR EMR SEAR AMR WPR EUR 30.04.2012 1

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Ingrid Øvsteng, region øst, SVV Foto: Knut Opeide Jada, vi vet at sykling er sunt Foto: Knut Opeide Fysisk aktivitet hva gjør det med oss? 07.05.2015

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer