Kultursensitivt helsearbeid

Transkript

1 Kultursensitivt helsearbeid v/ Beate Lie Sverre Sosialantropolog / sykepleier / PhD-student Innhold Demografi Utviklingstrekk i Helse- Norge Migrasjon og immigrasjonsprosess Sykdom blant innvandrere og perspektiver på sykdom Hvem er den gamle migranten? Kultursensitivt helsearbeid Metoder Forelesning Gruppe-og plenumsdiskusjoner Film Norge et flerkulturelt samfunn 12,2 % immigranter ( ) i 1/1-11: => innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Prognose % i 2060 (SSB, 2011) Pakistanere vil være den største gruppen som først blir eldre i Norge 1

2 Utviklingstrekk i Helse-Norge Norge beste land å bo i (FN-rapport 2007), en solid velferdsstat, men: økende sosial ulikhet i helse ift utdanning, yrke og inntekt (NoU 7/2011: Velferd og migrasjon ) Ageism negative holdninger og manglende respekt for eldre 2

3 Utviklingstrekk i Helse-Norge Økende behov for helsetjenester p.g.a. økende eldrebefolkning flere pasienter m/ annen etnisk bakgrunn mer sammensatte og kroniske lidelser flere levekårslidelser økende kunnskap og forventninger til medisinsk viten og teknologi bedre helsevesen medikalisering (Lian, 2007; Stamsø, 2009) Utviklingstrekk i Helse-Norge Behov for helsetjenester Helsegapet Tilgjengelige ressurser (Økonomisk og etisk forsvarlighet, kvalifisert omsorgspersonale) Ca 1970 Nå Årsaker: Demografisk utvikling Sykdomspanorama Pasient kunnskap / krav Medisinsk / teknologisk utvikling Helsegapet =Velferdsstatens kapasitetsproblem (Lian,2007;Stamsø, 2009; Vike, 2002) Migrasjon en helserisiko! Migrasjon Å bryte opp med hjemlandet, uansett årsak Å flytte fra en kulturell kontekst til en annen (Helman, 2007; Magelssen, 2008 Konsekvenser Tapsfølelse av identitet, det kjente, rutiner, religiøse ritualer, landskap, klima, sosiale relasjoner/roller, evttap av autonomi (flyktninger) Gir sorg-og til dels sterke stressreaksjoner Pluss evtrasisme, diskriminering i nytt land 3

4 Immigrasjonsprosessen Den prosess et menneske gjennomlever i tilpasningen til å leve i en annen kultur Kan beskrives som et kriseforløp: 1. Turistfasen 2. Sjokk- og reaksjonsfasen 3. Bearbeiding / nyorienteringsfasen (Hiebert, 1976 I: Hanssen, 2005) Voksne EKSILKRISE honeymoon flukt Trist,deprimert heimlengsel smerter, sinne Barn Sykdom blant innvandrere Sykdomsmønster varierer mht ulike nasjonalgrupper, steder, tidspunkt og årsak for innvandring/flukt, alder, kjønn, livsfaser Flere med innvandrerbakgrunn med diabetes type 2, psykiske lidelser (depresjon, angst 17%/5% ),angina, kroniske muskel-leddsmerter, sjeldne sykdomstilstander Westernization -> livstilssykdommer, sosiale problemer Grad av kontroll over egen situasjon påvirker helsetilstanden (Rapport Migrasjon og helse, 2009; Levekår blant innvandrere 2005/2006, SSB; Helman, 2007) 4

5 Perspektiver på sykdom Samfunnsperspektiv Sickness Medisinsk perspektiv Disease Psykologisk perspektiv Illness Kleinman, 1988 ILLNESS Pasientens egen opplevelse av sykdommen og dens konsekvenser Kjernen i helsearbeid og en forutsetning for kultursensitivt helsearbeid Våre forestillinger om helse og sykdom skapes gjennom dynamisk samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er kulturelt betinget; noe vi lærer 5

6 Ulike måter å tenke om helse og sykdom HELSE Balanse Bevegelse Overskudd Renhet Fysisk, psykisk, sosialt velvære (WHO) SYKDOM Ubalanse Staff fra gudene Det onde øyet Trolldom Djevelbesettelse Avdøde forfedreånder Bakterier/virus Sykdom / skam og tabuisering Psykiske lidelser Kognitiv svikt og demens er i mange kulturer forbundet med stor skamfølelse (Valen-Stenstad, 2009) Medfødte misdannelser / funksjonshemmede er ofte mer skambelagt enn Fysiske lidelser Ervervede lidelser (eks livstilsykdommer ) (A. Raja, 2008) Funksjonshemninger i muslimsk kultur Forklaringer Skjebnen / Guds plan Guds straff Ens egne handlingers skyld Erfaringer Skyldfølelse Styrker troen og forholdet til Gud Ensomhet Fysiske belastningsskader (ArntsenSørheim, 2008) 6

7 Hvem er den gamle med annen etnisk bakgrunn? Kan slite med ensomhet Behov for å være sammen med landsmenn Transnasjonal tilpasning: opprettholder nettverk både i Norge og i hjemlandet The myth of return -> lengsel etter hjemlandet, realiseres oftest ved død; begraves på hjemstedet (begravelsesfond) (Moen, 2005) Eldre pakistanske kvinner i Norge (PhD-prosjekt, Sverre) Det pakistanske miljøet i Norge: Kravstore religiøse praksiser Patrialkalsk storfamilie Kollektiv moralitet/ Grønlandspolitiet Tabuisering av sykdom, smerter Familie: Ektemann, barn, barnebarn, søsken, foreldre, søskenbarn II V Kvinnens rolle Eldre pakistansk kvinne: Smerter i TRANGT kroppen Smerter i hele kroppen Norge : Sekularisert samfunn Kjernefam. / oppløst familiestruktur Integrasjonspolitikk Likestilling / likeverd Individuell moralitet Media om muslimer Pakistan i 1975: Ung kvinne m/ liten erfaring og kunnskap om pakistansk kultur/ tradisjoner. Pakistan nåtid: krig, korrupsjon, naturkatastrofer, fattigdom Alderdom for immigranten avhengig av faktorer som: sosiokulturell og økonomisk kontekst kjønn grad av integrasjon hvordan og hvorfor migrasjonen skjedde (Abebe, 2010) 7

8 Migrant-livsløp Er IKKE karakterisert av kontinuitet og stabilitet -ofte forstått som en negativ og desorienterende erfaring, MEN empiriske studier viser tvert om: positiv erfaring og utvidelse av roller for den gamle i det nye hjemlandet (Daatland, Biggs, 2006; Torres, 2001; 2002; 2006) Positive erfaringer: eldre iranere i Sverige, pakistanere i Norge Nye mestrings-strategier ift fysisk forfall Fortsatt fokus på aktivitet Fortsatt planer for framtiden Autonomi ift den yngre generasjon (Torres I: Daatland, Biggs, 2006: Making sense of the construct of successful ageing: the migrant experience ) Om barna har det bra, da er alderdommen god Nå har jeg tid til å lese Koranen, da har jeg det bra. (Pakistanske kvinner I: Ph.D. prosjekt, Sverre, 2009) Gruppediskusjon Hvordan bli kjent med den gamle pasienten med annen etnisk bakgrunn? 8

9 Prinsipper for kultursensitivt helsearbeid Vilje til dialog, aktiv lytting Hvem er jeg? Kultur-relativisme og respekt Tilegne seg kunnskap om kulturelle preferanser Fokus illness Tolk Hva har vi felles? Grensesetting Tid Kreativitet Kulturell datainnsamling: OBS tolkninger Non-verbal kommunikasjon Tydelighet Kultursensitivitet følsomhet for kulturelle preferanser både egne og andres skille mellom det kulturspesifikke, det allmennmenneskelige og det individuelle - en reflekterende praksis (Qureshi, 2009 s.209) Hvordan bli kjent med den gamle pasienten med annen etnisk bakgrunn? Kulturell datainnsamling * Etnisk tilhørighet * Språk * Religion og religiøse ritualer * Familiære/sosiale forhold * Hvor i immigrasjonsprosessen? * Tradisjoner og syn på helse/sykdom/smerte * Spesielle kulturelle preferanser (kost, kjønn ) (Hanssen, 2005; Qureshi, 2009) 9

10 Vi er alle kulturelle individer Individet representerer kun seg selv - ikke en kultur Når du ikke forstår; ikke forklar med kultur, men SPØR Plenumsdiskusjon KULTUR? Helsearbeider hvem er du? Hva er min `kultur`? Mine tanker om god helse og normalitet? Mine tanker hvordan `være pasient`? Mine tanker og holdninger om god alderdom, om gamle, om innvandrere og flyktninger? (Bevisstgjøre egne for-dommer ) 10

11 Møtet helsefagarbeider og pasient Kunnskaper (fag, struktur etc), erfaringer Forhåndsinformasjon Kulturelt betingede verdier, holdninger forventninger Møtet med bruker => Sanseinntrykk Tolkning gjennom kulturelle briller = Personlig inntrykk av virkeligheten Riktig tolkning?? Handling Kulturrelativisme og respekt Kulturrelativisme:Å forstå de andre ut fra de andres premisser, uten at vi føler oss provosert eller truet av deres virkelighetsoppfatning Unngå etnosentrisme: Å forstå og måle de andre ut fra egne premisser og egen virkelighetsoppfatning (Magelssen, 2008; Qureshi, 2009) Gruppediskusjon Respekt er grunnsteinen i helsevesenet (Kjersti Børsum ) Hvordan vise respekt gjennom det du gjør? 11

12 Film: Tro, håp og alderdom Ved Anita Uberoi og Hanne Erøy (2007) Mulige utfordringer? Uforståelige smerteuttrykk? Språkbarriere? Kulturrelativisme (uttrykk for smerte er tillært. Mangel på språk? Sosiokulturell smerte?) Samle data = SPØR OBS skille mellom data og tolkning Manglende felles språk? Ukjente reaksjoner og nonverbale uttrykk? Tolk Vilje til dialog Bruk kroppspråk og små-ord Mulige utfordringer? Kjønns-problematikk? Unngå berøring mellom mann/kvinne? Kvinnelig helsearbeider manglende autoritet? Kulturrelativisme Overføre autoritet Grensesetting Tydelighet Kreativitet Mange besøkende / pårørende? Kulturrelativisme (kollektivitet, plikt, trygghet) Grensesetting Tydelighet Kreativitet 12

13 Migrasjonshelse eget fagfelt Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse NAKMI ( ) Internasjonal helse og sosial-gruppe (IHSG) på Grønland nettverk for psykisk helse i innvandrer og flyktningmiljøer i Norge NOVA-rapporter, Samfunnsspeilet (ssb), Mangfoldspeilet ( ) Noen referanser Ayub, Hopen 2008: Minoritetsbakgrunn og pasientopplæring Brodtkorb, Norvoll, Rugkåsa (red.) 2008: Mellom mennesker og samfunn Eide, Qureshi, Rugkåsa, Vike (red) 2009: Over profesjonelle barrierer et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge Grimen & Ingstad, 2006: Kulturelle perspektiver på helse og sykdom. Hanssen, I. 2005: Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn Helman, C. 2007: Culture, Health and Illness Helsedirektoratet 2009: Migrasjon og helse Utfordringer og utviklingstrekk Kleinman, A. 1988: The illness narratives Suffering, healing & the human condition Magelssen, R. 2008: Kultursensitivitet Om å finne likhetene i forskjellene 13