TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN. Helse. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 2013 SAMFUNNSVITEREN. Helse. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4-2013 Side 1"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Helse TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK HELSE Gunn Kvalsvik - Helse? Medlemmane i redaksjonsrådet ser på kvarandre og nikker fyrst litt skeptisk, men etterkvart ivrig anerkjennande. Sjølvsagt må vi skrive eit temanummer om helse. Etter ei veke med undring, googling og lesing konkluderer eg med at helse er meir enn celler og biologi. Eg vel å fylje WHO sin definisjon, som seier at helse er ein tilstand av fullkommen lekamleg, sjeleleg og sosial velvære. Panikken tek over. Er det mogeleg å skrive noko fornuftig og klargjerande om helse på nokre få sider? Definisjonen, som ein augneblunk gjorde meg yr og glad, har nemleg ein bismak. Ja, den opnar opp, men med ein slik definisjon handlar helse brått om nesten alt. I eit samfunnsperspektiv kan vi seie at helse er viktig for kvar einskild av oss, men også for samfunnet. God helse skaper gode samfunn, og dårlig helse skaper det motsatte. Det seier seg altså sjølv at god helse gir store samfunnsgevinstar. Også økonomisk. Eit dykk i SSBtall fortel at dei totale helseutgiftene pr. år i Norge beløper seg til om lag kroner pr. innbyggar. I 2012 var det 9,4 prosent av BNP. Når vi i tillegg måler den effekten helse har på lykkekjensla til innbyggjarane, er kostanden enorm. I Noreg har vi ein velferdsstat som forvaltar helsetenestene og har som mål at alle skal ha lik tilgang på helsetenester. Likevel ser vi at god helse og levelengde varierer mellom grupper. Variablar som påverkar helse er utdanning, kvar ein bur og korleis det sosiale livet er. For å forstå slike samband kjem vår ikkjemedisinske kompetanse til nytte. For korleis skal ein måle effekt av sosiale og kulturelle rammer utan å dra nytte på våre vitskapar, metoder og kunnskap? Det same gjeld forståinga av korleis samfunnsformer forsterkar og skaper psykiske lidingar blant ungdom, eller analysar av effekta av reformer, nye måtar å definere helse på, politikkutforming og helseutvikling. Med dagens helsekunnskap er det ikkje rart at ein finn samfunnsvitarar og humanistar mange stadar i helseverda. I vårt medlemsregister har om lag 500 medlemmer kryssa av at dei er tilsette i sektoren Spekter Helse. Vi jobbar ved regionale helseforetak, på sjukehus og i psykiatrien. I tilegg held vi skottet i Helsedirektoratet og i Helsedepartementet. Og ja, sjølvsagt også i forskinga. Mange har fagbakgrunn innan pedagogikk eller spesialpedagogikk, andre har helse- og sosialfag, statsvitskap, sosiologi, psykologi eller administrative fag. Sånn heilt til slutt; Samanlikna med andre land står det slett ikkje så helsegale til her til lands. Ein forskingsrapport basert på Den europeiske levekårsundersøkelsen (EU-SILC) fortel at vi nordmenn ligg høgt oppe på statistikken i opplevinga av ha god helse. God jul - og god helse! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Illustrasjon Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - ca. uke 12 (mars) 02/ jun - ca. uke 25 (juni) 03/ september - ca. uke 38 (september) 04/ november - ca. uke 48 (desember) Forbehold om endringer MILJØMERKET 07 AURSKOG Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: HELSE Hallo samfunnsviter 04 Knuts hjørne 05 Sosiale ulikheter i helse-norge 06 Norge blant de beste på helse og helsetjenester 09 Komplisert helsereform 10 Psykisk helse og samfunnsvitenskap 12 Vi lever ikke lengst lenger 14 - Vi må skape sunne og robuste barn 15 Helse og skam 16 Vår kompetanse trengs i helsevesenet 19 Annet Vil du endre verden? Bruk humor! 21 Landsmøte Juss: Særskilt oppsigelsesvern ved sykdom 24 Bøker som ikke må glemmes 26 Min Ph.D. 27 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 HALLO SAMFUNNSVITER I disse dager runder medlemstallet for Samfunnsviterne Sverre Gjone Helseth (26) fra Bærum fikk den ærefulle statusen medlem nr Det blir spennende å se hvor mange vi er om 40 år, når Helset runder 66. Er du en slik som vanligvis vinner i konkurranser, eller kom medlem nummer telefonen overraskende? Sist jeg vant noe i en konkurranse må være da jeg vant en fotball-vhs-film i en kryssordkonkurranse i Boing-klubben i Så, nei. Hva skal du bruke gavekortet du mottok i denne anledningen på? Jeg skal snart flytte, og i og med at dette var ubudsjetterte penger, blir det kanskje noe unyttig, men gøy til leiligheten. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har en bachelorgrad i internasjonale studier fra Universitetet i Oslo, samt en mastergrad i Peace and Conflict Studies fra samme institusjon. I begge gradene har jeg spesialisering i statsvitenskap. Jeg har også fullført et årsstudium i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, nå Høgskolen i Oslo og Akershus. I studietiden har jeg hatt en særlig interesse for radikalisering og for marginaliserte grupper. Hvor jobber du, og hva er din tittel? Jeg jobber som rådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? Jeg er fremdeles forholdsvis ny i jobben, så nye og interessante oppgaver dukker stadig opp. Men jeg arbeider foreløpig mye med FoU-prosjekter, og da hovedsakelig tilknyttet et veldig viktig samfunnsområde, nemlig levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne. Ellers er direktoratet veldig flinke til å involvere de ansatte i prosjekter på tvers av avdelinger og i å avholde seminarer og faglige møter om hele Bufdirs arbeidsfelt. Dette gjør at man får arbeidsoppgaver på flere ulike felter, og at arbeidsdagene blir varierte og spennende. Føler du at du får brukt faget ditt i din jobb? Ja, absolutt. Fra min statsvitenskapelige bakgrunn får jeg brukt metode-, statistikk- og analysekompetanse. Jeg føler også at forståelsen for offentlig forvaltning og politiske prosesser som jeg har fått gjennom studiene har stor relevans for jobben jeg gjør. Hvor i arbeidslivet finner vi deg om 20 år? 20 år er lang tid for en som bare er 26 år, så det er vanskelig å si. Men jeg håper og tror at jeg fremdeles jobber i offentlig forvaltning, og gjerne fremdeles i Bufdir. Et viktig mål for meg er å kunne jobbe med oppvekst- og levekårsproblematikk for å bedre forstå radikalisering og ekstreme holdninger blant unge i dagens Norge. Hvem er ditt faglige forbilde? Mitt faglige forbilde må være Per Fugelli. Han tør å bruke sin faglige, men også personlige stemme for å løfte store verdispørsmål i dagens samfunn som ofte ikke løftes av andre. Han har i kraft av sin faglige tyngde bidratt mye til at marginaliserte grupper i Norge ikke glemmes. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Knuts hjørne Bry deg! Om god helse og godt arbeidsliv Begrepet helse er mangslungent og vanskelig å definere. Ifølge Wikipedia er helse..et kulturelt betinget begrep som varierer med kultur, oppfatninger og historie. Medisinsk er helse definert som organismens evne til å effektivt svare på stressfaktorer og effektivt restituere og vedlikeholde en likevektsbalanse. Fra et samfunnsvitenskapelig ståsted brukes gjerne helse som en funksjon av sosioøkonomisk ulikhet, der de klassiske skillene i faktisk og opplevd helsesituasjon varierer ganske kraftig etter sosial bakgrunn. Blant annet vet vi at folk med lang utdanning jevnt over har bedre helse enn dem med kort eller ingen utdanning utover grunnivå. Dette ser vi blant annet uttrykt i variasjoner i levealder, som bare mellom bydeler i Oslo varierer med så mye som ti år og som samvarierer ganske godt med ulikhet i utdanningsnivå. Men helse er selvsagt mye mer enn alt dette. Helsen vår er grunnlaget for det livet vi kan og vil leve, og dårlig helse er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren for begrensninger i menneskers livsutfoldelse. Når man stoppes av helsen, er det liksom ikke så mye å få gjort, i alle fall ikke før man eventuelt får bedret helsesituasjonen sin. I den moderne verden er det derfor ikke overraskende at helsebudsjettene øker mer enn mange andre budsjetter. Likeledes ser vi at helseindustrien er blant de raskest voksende industrier i hele verden. Fellesnevneren er at vi som individer stadig blir mer opptatt av helse, sannsynligvis fordi uhelse oppleves å være noe av det verste som kan ramme oss. Som en arbeidstakerorganisasjon er Samfunnsviterne selvsagt opptatt av at arbeidslivet ikke skal gi unødig helserisiko og helseplage. Jobbing for et inkluderende arbeidsliv er en viktig del av dette, og i disse dager reforhandles IA-avtalen mellom partene i arbeidslivet. Hvis vi skal lykkes i IA-arbeidet - altså redusere sykefraværet, øke inkluderingen av folk med annen funksjonsevne og hindre for tidlig avgang til uførhet og pensjon - er det viktig å bygge på den kunnskap som finnes. De to store fraværsgrunnene i norsk arbeidsliv heter muskel- og skjelettplager og lette psykiske lidelser. Begge disse sykdomsgruppene har det til felles at de ofte er tidkrevende å lege samtidig som de ganske klart kan forebygges mye bedre enn det vi klarer i dag. For å ta muskel- og skjelettplager først: Tunge løft, skadelige arbeidsposisjoner og mye stillesitting kan relativt enkelt forebygges for de fleste. Tilrettelegging for trening og fysisk aktivitet vet vi gir resultater, noe som gjør at det sannsynligvis er god økonomi i å la ansatte trene i arbeidstiden eller sponse treningskort som gjør at flere trener i fritiden. Samtidig må vi være edruelige nok til å innse at muskel- og skjelettplager uansett vil være en stor diagnosegruppe, rett og slett fordi muskler og skjelett slites i løpet av et liv. Men med god og riktig forebygging er det ganske mye å hente. Lette psykiske lidelser er muligens noe mer diffust å forholde seg til, men også her vet vi at forebygging på arbeidsplassen nytter. For det første vet vi at gode, inkluderende arbeidsmiljøer preges av langt færre slike sykemeldinger enn arbeidsmiljøer som oppleves ekskluderende og utstøtende. Mobbing, i alle avskygninger og uttrykksformer, er et større problem enn vi liker å tro, selv om de aller fleste av oss gir uttrykk for at vi trives på jobb. Samfunnsviterne får jevnlig inn saker som handler om mobbing og trakassering, saker som ofte er tunge og tidkrevende å jobbe med. Løsningen blir mange ganger omplassering eller avgangspakker, noe som i beste fall bare løser et akutt problem. Det som kanskje er den vanskeligste jobben, er å utvikle arbeidsmiljøer der alle blir sett og satt pris på for hvem de er og hvordan de bidrar. Her har vi alle, absolutt alle, et ansvar. Det handler i bunn og grunn om noe så enkelt, og vanskelig, som å bry seg: Høre med folk hvordan de har det, spørre om hvordan det går, interessere seg for andres liv. Det springer mye god helse ut av medmenneskelighet og empati, så min viktigste oppfordringer er ganske enkel: Bry deg! Knut Aarbakke, leder TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 HELSE En får ikke god helse og et langt liv, bare ved å bo i velferds-norge: Sosiale ulikheter i helse-norge Var du klar over at forskjellen i forventet levealder mellom en person med lav utdannelse og en med høy utdanning er syv år og at en kvinne født i Finnmark kan forvente seg å leve trefire år kortere enn en kvinne som er født i Sogn- og Fjordane? Av Gunn Kvalsvik Sosial ulikhet i sykelighet og dødelighet ble virkelig satt på kartet i Norge i Internasjonale analyser publisert i The Lancet, et av verdens ledende medisinske tidsskrift, viste da den store helseforskjeller internt i både Norge og Sverige. - I Lancet-artikkelen ble det dokumentert at helseforskjellene blant innbyggerne i Norge og Sverige var større enn i andre vesteuropeiske land. Tallene var såpass urovekkende at Folkehelseinstituttet fikk besøk av en departementsdelegasjon som ønsket å høre validiteten av rapporten, forteller Bjørn Heine Strand, forsker og epidemiolog ved Folkehelseinstituttet. Velferdsstaten skaper ikke automatisk lik helse Mens land som England lenge hadde forsket på og kartlagt sosial ulikhet i helse, var forskningen på dette her hjemme lite utbredt for artikkelen i The Lancet. Kanskje var det likhetssamfunnet, homogeniteten og velferdsmodellen som dannet en forførerisk ramme som gjorde at en ikke så forbindelsen? Bjørn Heine Strand, ansatt ved Folkehelseinstituttet siden 1999, ble tidlig interessert i temaet og har siden jobbet med ulike områder innenfor helse og sosial ulikhet. - Lancet-artikkelen har fått en del kritikk, blant annet for metodebruken og relativitetsbruken, men tallene holder fremdeles mål og jeg har ved flere anledninger jobbet tett med folkene i Rotterdam som i sin tid skrev den, sier Stand. Han understreker at det fremdeles er interessant at et land med så mye fokus på fordelingspolitikk og likhetsideologi, produserer så store forskjeller i helse. Helsehistorie, kort fortalt Tilbake i tid, og før etablering av velferdsmodellen, var den vanligste dødsårsaken her til lands epidemier. Vi snakker om smittsomme sykdommer, lungebetennelse, kopper og tuberkulose. Herfra har vi tatt et kvantesprang. Forventet gjennomsnittlig levealder for en kvinne har økt fra om lag 45 år til 80 år i løpet av de siste 200 år. Årsakene til økningen var de tidligste årene på grunn av bedre levekår, kosthold, og bedret hygiene. Dernest kom bedre helsetjenester, vaksiner og medisinsk teknologi. Og de senere årene har endret livsstil vært spesielt viktig for den fortsatte økningen i levealder. - I dag er det ikke epidemier, men kroniske sykdommer som tar flest leveår i Norge. De to store, hjerte- og karsykdommer og kreft, står for majoriteten, forteller Strand. Vi lever snart til vi er 100 Det er vanskelig å spå fremtiden, men mye tyder på at levealderen vil fortsette å stige de kommende årene, særlig fordi stadig færre røyker. Projeksjoner viser at de fleste millenniumsbabyene kan forvente å bli over 90 år gamle, og mange vil også bli til over 100 år gamle. Et interessant spørsmål er om vi også lever disse lange livene våre med god helse. Og hvor mange helsekroner kommer en stadig eldre befolkning til å koste? - Det er ikke sikkert at aldring betyr kostnader. Høyere kronologisk alder betyr ikke nødvendigvis økt biologisk alder. Kanskje er det slik at en 80-åring i dag er friskere enn en 80-åring for ti eller 20 år siden? Med god helse er eldre gode bidragsytere i samfunnet og kan også bidra samfunnsøkonomisk ved for eksempel å stå lenger i arbeid, forklarer epidemiologen. Folkehelseinstituttet og Bjørn Heine Strand Folkehelseinstituttet skal bidra til bedre helse, livskvalitet og rettssikkerhet i befolkningen. Instituttet driver med helseovervåking for å følge befolkningens helsetilstand. Forskning og annen kunnskapsutvikling gir instituttet innsikt i hvilke forhold som påvirker folks helse og hvordan den kan forbedres. Bjørn Heine Strand jobber primært med sosial ulikhet i helse ved Folkehelseinstituttet. Strand har sin PhD i epidemiologi fra UiO og post-doc i livsløpsepidemiologi og aldring fra NIH i USA. Hans hovedfag var i biostatistikk fra NTNU i Trondheim. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 HELSE Det nordiske paradokset Men altså, tilbake til sosiale ulikheter i helse. Generelt sett er det slik at jo lenger ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, desto kortere levealder og dårligere helse har man. Så langt har ikke velferdssamfunnet klart å slette ut eller redusere denne forskjellen. Og statistikk og forskning viser at de sosiale ulikhetene holder stand, selv om levestandarden øker. - De store helseforskjellene i Norden blir i forskningssamenhenger omtalt som det nordiske paradokset. Går vi dypere inn i materien finner vi at en av de viktigste markørene på sosioøkonomisk posisjon er utdanning. Forskjellen i forventet levealder mellom de med universitets- eller høgskoleutdanning versus de med ungdomsskoleutdanning er hele syv år, sier forskeren. Strand leter frem en side på PC-en og peker på en kurve som illustrerer disse forskjellene i levealder. Statistikk kurven viser at forventet levealder øker for hvert ekstra utdanningsår en har, nesten helt proporsjonalt. En person med doktorgrad lever lenger enn en som bare har et hovedfag, og en med videregående lever lenger enn en med ungdomsskole. Endrer vaner på grunn av kunnskap Det er selvsagt ikke utdanningen i seg selv om øker levelengden, men livsstilen og kulturen utdanning fører med seg. Overvekt, treningsgrad og røyking påvirker, variabler som henger tett sammen med utdanningsnivå. Mens under ti prosent av de med høyere utdanning røyker, gjør over 40 prosent av de med lavere utdanning det. - Det er ingen europeiske land som kan vise til så store forskjeller på røykevaner som i Norge, sier Bjørn Heine Strand. Det samme mønsteret ser vi når det gjelder matvaner og fysisk aktivitet. Lavere utdannede sliter generelt mer med overvekt, de trener mindre og er generelt i dårligere fysisk form. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 HELSE I øvre sosiale lag er forbruket av frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosiale lag. Når det gjelder fysisk aktivitet er det mer enn en av fire blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten av dette blant dem som ikke har videregående utdanning. I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent, forklarer Bjørn Heine Strand. - Men hva med alle oss som har gjort en klassereise; altså som har ett kulturelt ben med en oppvekst i en ikke utdannet familie og ett ben i en verden med høy utdanning? Hvordan er våre helsesjanser? - Det finnes noen studier som viser at det er noen forskjeller her, men dette vet vi ikke nok om. Det vi kan si, er at de som foretar klassereiser oppover, generelt har bedre helse enn de som ikke foretar slik reise, forklarer forskeren. Geografi, fattigdom og sosial støtte En annen faktor som ser ut til å være viktig for folks helse og levealder, er bosted. På Folkehelseinstituttets hjemmesider er disse tallene samlet, slik at folk kan gå inn på sine hjemstedskommuner og se hvordan helsetilstanden der er sammenlignet med resten av landet. - Ja, plassen du bor på kan gi ideer om helsetilstand og forventet levealder. De geografiske forskjellene er faktisk signifikante og klare. Konkret betyr det for eksempel at kvinner i Finnmark kan forvente å leve til de er 81,6 år mens kvinner som er født samtidig i Sogn- og Fjordane vil leve til de er 84,2 år. Dette er basert på dødelighetsalder i perioden , sier forskeren mens han blar i Folkehelseinstituttets database. Det finnes også noen tall som peker på grad av sosialt samvær og støtte som viktige bæreklosser for helse. Bjørn Heine Strand har selv ikke sett på dette, men mener det finnes flere arbeider som viser en klar sammenheng mellom et godt sosialt liv og god helse. - Hva med nordmenn med innvandringsbakgrunn. Hvordan ser deres helsesituasjon ut? - Det er gjort noen studier av nordmenn med innvandrerbakgrunn, men det er vanskelig å si noe generelt, da forskjellene mellom innvandrergrupper ofte er større enn mellom innvandrere og etnisk norske nordmenn. Grunnen er at ulike lands kulturer og levemåte er svært ulik, og ofte skiller en også mellom kjønn. Noen kvinner er inaktive og sliter med overvekt, og i noen kulturer røyker bare mennene. I Asia er det mye sunn mat og grønnsaker, mens andre steder flyter det med usunn matolje. Det interessante er at etnisk norske ikke kommer så godt ut som vi gjerne tror, sammenlignet med mange i disse gruppene, sier forskeren. Helsepolitikk Etter den økede interessen, som ble utløst blant annet av artikkelen i The Lancet, har både politikere og forskere blitt mer klar over at helsepolitikk i tillegg til klassisk medisinsk ivaretakelse handler om utdanning, geografi og hvilken sosial gren du vokser opp på. Dette setter spor i handlingsplaner, stortingsmeldinger og forskningen vi sysler med i dag. - En av de største helseutfordringene handler faktisk om sosial ulikhet. Dette har også myndighetene tatt på alvor. Særlig finner vi gode formuleringer og planer i Stortingsmelding nr. 20/ og i den nye Folkehelsemeldingen som ble lagt frem av tidligere helseminister Jonas Gahr Støre i år. Det samme gjelder i den nye Folkehelseloven, som eksplisitt definerer dette, avslutter Strand. SOSIAL ULIKHET I HELSE Regjeringen presenterte i Stortingsmelding nr 20 fire hovedgrep for å komme helseforskjellene til livs: 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Rettferdig fordeling av inntekt, gode og trygge oppvekstsvilkår for alle og like muligheter til utdanning og arbeid er samfunnets beste investering for å redusere sosiale helseforskjeller. 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Helseatferd varierer systematisk med sosial bakgrunn og har stor betydning for helsen. Regjeringen ønsker i sterkere grad å rette innsatsen mot de bakenforliggende og strukturelle årsakene til atferden. I tillegg vil regjeringen kartlegge eventuelle sosiale forskjeller i helsetjeneste bruk og om nødvendig sette inn tiltak mot slike forskjeller. 3) Målrettet innsats for sosial inkludering Regjeringen vil bygge videre på den nordiske tradisjonen med generelle velferdsordninger. Samtidig har myndighetene et særskilt ansvar for å inkludere mennesker av som ulike årsaker står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. Brukerrettede og tilpassede offentlige tjenester er nødvendig for at alle, uansett bakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenester. 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy Sosiale helseforskjeller henger nært sammen med andre sosiale forskjeller. Arbeidet for å redusere de sosiale helseforskjellene må derfor følges opp i de fleste sektorer, og til det trengs egnede verktøy og bedre kunnskap. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 HELSE Norge blant de beste på helse og helsetjenester Norge gjør det bedre enn gjennomsnittet for EU-landene i OECD på alle indikatorer om befolkningens helsetilstand og på overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft. I en kommentarrapport til OECD Health at a Glance: Europe 2012, belyser Kunnskapssenteret trekk ved helse og helsetjenester i Norge sett i forhold til de øvrige europeiske OECD-landene. OECD-rapporten inneholder sammenliknbare data fra 35 europeiske land. - Vi kommer godt ut av sammenlikninger med andre land, men vi mangler fortsatt sammenliknbare data om kvalitet og resultater for deler av helsetjenesten, både i Norge og internasjonalt, sier Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret. Bedre enn sitt rykte? - Med helseutgifter per innbygger godt over gjennomsnittet for alle europeiske OECD-land, er det rimelig å spørre seg om den norske helsetjenesten yter tilsvarende mer, mener Lindahl. Kunnskapssenterets kommentarrapport viser at Norge gjør det bedre på alle indikatorer om befolkningens helsetilstand. Det gjelder forventet levealder, selvoppfattet helsetilstand, forekomst av diabetes og aids og dødelighet på grunn av hjertesykdom, hjerneslag, kreft og trafikkulykker. I tillegg har Norge størst reduksjon i sykehusdødelighet på grunn av hjerneslag, sammenliknet med alle europeiske OECD-land. Også overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft er i Norge godt over det europeiske OECDgjennomsnittet. Når det gjelder fødselsskader, skårer Norge litt dårligere enn gjennomsnittet av alle europeiske OECD-land for normalfødsler, men bedre enn snittet for kvinner som har kompliserte fødsler. Norske foreldres oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet er lik det europeiske gjennomsnittet, men dårligere enn i Sverige og Finland. Mest penger, middels prioritert og liten vekst Norge og Sveits er de to europeiske OECD-landene som bruker mest penger på helsetjenester når man justerer for kjøpekraft. Norge plasserer seg litt over gjennomsnittet for helsetjenestenes prosentvise andel av den totale verdiskapningen (brutto nasjonalprodukt) med sine 9,4 prosent mot 9,0 prosent for EU-landene i OECD. I perioden har norske helseutgifter hatt lavere årlig vekst enn gjennomsnittet for alle europeiske OECDland. Veksten har vært på henholdsvis 2,9 og 4,6 prosent. Når helseutgiftene fordeles mellom ulike typer tjenester, skiller Norge seg ut fra andre europeiske OECD-land på to områder: Norge har høyest andel av helseutgifter til langtidsbehandling, og den laveste andelen til legemidler og medisinsktekniske hjelpemidler. Norge, Sverige og Danmark har få sengeplasser, og klart færre enn det europeiske OECD-gjennomsnittet. Liggetiden i de skandinaviske landene er også blant de korteste i Europa. Nordmenn går sjeldnere til lege Nordmenn går sjeldnere til lege enn hva som er vanlig ellers i Europa, og Norge er under gjennomsnittet med 5,2 konsultasjoner per person per år. Snittet var 6,3 konsultasjoner per person i de andre europeiske OECD-landene. - Sverige og Finland har riktignok færre konsultasjoner enn oss, men det skyldes sannsynligvis at sykepleiere i disse landene tar seg av flere av konsultasjoner i primærhelsetjenesten enn det som er vanlig i de andre europeiske OECDlandene, sier Lindahl. Health at a Glance er en rapportserie fra OECD som utgis annethvert år for samtlige OECD- land. Rapporten fra 2012 sammenlikner helsetilstand, helsevaner og helsesystemenes struktur, prosesser og resultater i de europeiske OECDlandene. Hensikten er å gi de ulike landenes beslutningstakere kunnskap om resultatene av helsesystemet i deres land sammenliknet med resultatene for andre land. Ved å synliggjøre virkningen av helsepolitikken som er ført, gir det mulighet for å gjøre justeringer for å forbedre resultatene. Kilde: Kunnskapssenteret.no TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 helse Komplisert helsereform 1. januar 2012 trådte Samhandlingsreformen i kraft. Norges største helsereform lover at pasienter og brukere skal få bedre tjenester der de bor, og sykdom skal forebygges. Reformen krever først og fremst en holdningsendring blant helsetjenesten. Av Gunn Kvalsvik På regjeringens nettsider står det at målet til Samhandlingsreformen er at folk lettere skal få helsehjelp lokalt og at vi skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Det loves også at tilbudet i kommunene vil bli bredere og at oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Reformen legger stor vekt på helsefremmende tiltak, altså forebygging av sykdom, og det skal i følge reformen komme flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Hvorfor reformere helse? Vi skriver straks 2014, og det er nesten to år siden Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen, trådte i kraft. Vi hører stadig om utfordringer, ressursmangler og forskjellsbehandling. Kanskje ikke så rart at en så dyptgripende reform har startproblemer, men hvorfor må vi reformere helse-norge så grundig? - Helsereformen var uunngåelig fordi måten vi drev helse på, ikke var bærekraftig. En enorm vekst i spesialisthelsetjenesten med tilsvarende finansiering tvang frem et ønske om å forskyve og fordele mer ansvar til primærhelsetjenesten, sier Anders Grimsmo, professor i samfunnsmedisin ved NTNU. Professor Grimsmo, som kan skilte med mange år som fastlege og kommuneoverlege, og vært aktiv i debatten rundt blant annet reformen, forteller at Norge ikke er alene om å gå i denne retningen. De fleste vestlige land har samme erfaring og går derfor gjennom liknende forskyving av oppgaver. Utfordringene og endringene i helsemønsteret er i stor grad et resultat av at vi stadig blir eldre og at mange pasienter sliter med et sammensatt sykdomsbilde, gjerne flere kroniske lidelser. - To tredjedeler av vårt helsebudsjett går til pasienter med sammensatte sykdommer, mennesker som sliter med kroniske sykdommer. I møte med spesialisthelsetjenesten, som operer med fokus på diagnose og behandling av én og én sykdom, blir summen et problem og en stor belastning for de som har flere kroniske sykdommer. Vi må altså tenke helt nytt i vår tilnærming til denne store gruppen pasienter både når det gjelder forskning og behandling, understreker Grimsmo. Kunnskap og nye tanker Professoren mener ideen bak samhandlingsreformen både er rett og god, men at Hva er Samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning den begynner i feil ende ved å starte med økonomiske insentiver og endringer av regelverk, for deretter å se på kompetanse og hva som er faglig dokumentert effektivt og det beste for pasientene, slik for eksempel Skottland har gjort. - Jeg tror at dette fokuset som både kommuner og sykehusene kastet seg over, har gjort at reformen har kommet feil ut. En bør heller starte med å endre perspektiv fra én og én sykdom til å se hele pasienten. Altså en forflytting fra å tenke på sykdom til å tenke på mennesket eller pasienten, sier han. Sykdomsperspektivet kommer til uttrykk når en leter etter gode retningslinjer på hvordan en følger pasienter med mange diagnoser, altså to tredjedeler av alle pasienter. Der finnes det ingen gode retningslinjer som kan guide. Pasientforløp, det å leve med Et av poengene i helsereformen er at pasientforløpet skal bli mer gjennomgående Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 Helse og forutsigbart. Så langt viser evalueringene at det ikke har gått rett vei. - Vi er tidlig i reformen ennå, men de evalueringene som er gjort viser at pasientforløpet for noen pasienter er blitt mer oppstykket etter reformen trådte i kraft. Det vanligste forløpet har vært fra hjem til sykehus og hjem igjen. Mange kommuner etablerer nå institusjonstilbud både før og etter sykehusopphold. I praksis betyr det flere overganger, som representerer en risiko i seg selv, og det blir mer helsepersonell å forholde seg til. Overganger er ressurskrevende og medfører mer byråkrati. Selv om dette gjelder et mindretall av pasienter, er det likevel den gruppen av eldre og kronisk syke som tåler det minst, forklarer Grimsmo. - Ett av hovedpunktene i reformen handler om å styrke å leve med -delen av helsetilbudene. Hva er status her? - Dette ble dessverre ikke med i den delen av Samhandlingsreformen jeg ser på, så her kan jeg bare svare på evalueringer jeg har lest. Den største gevinsten ligger i rehabiliteringen. God rehabilitering sparer både penger og liv, men pr i dag er det ikke laget gode nok intensiver for å ivareta dette, sier han. Lik rett til helse Ett av punktene som er blitt sett på som kritisk for reformen, har vært at de mindre kommunene ikke har ressurser og kompetanse til å tilby de helsetjenestene som vil bli nødvendige. Det interessante er at det så langt viser seg at entusiasmen og omstillingsevnen har vært størst i små kommuner og at de faktisk har kommet lengst i å bygge ut nye tilbud. - Vi ser at nærhet virker positivt på tilbudene. Denne erfaringen håper jeg blir tatt med ved eventuelle kommunesammenslåinger, sier Grimsmo og understreker Augue, at viverra Augue, viverra retningslinjer augue finnes knapt per i dag. augue han ikke tror at regjeringsskiftet vil gjøre at samhandlingsreformen vil havarere. - Andre land som har kommet lenger i lignende reformer, har også hatt regjeringsskifter uten at kursen har endret seg vesentlig. Det er rett og slett fordi endringene er nødvendige og at økonomien ikke klarer å drive helse slik vi har gjort det til nå, sier han. Propper i systemet Grimsmo, som flere gangen understreker at han er positivt til Samhandlingsreformen, ser flere skjær i sjøen for at reformen skal bli en suksess. - Jeg tror ikke reformen har vært radikal nok i forhold til kommunene, og i tillegg ser jeg at det ikke er så lett å få spesialisthelsetjenesten til å endre kurs. Kommunene trenger mer kompetanse, ikke spesialistkompetanse, men kunnskaper og forskningsbaserte faglige retningslinjer for behandling og oppfølging av pasienter med flere kroniske sykdommer. Slike - Så mener jeg at pasientene selv må få bestemme mer. De er mer konservative til behandling og undersøkelser enn det legene er, og det vil føre til mindre press på helsetjenestene. Dette vil selvsagt kreve endringer i holdninger og verdisyn i helsetjenesten, avslutter professor Anders Grimsmo. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 HELSE Psykisk helse og samfunnsvitenskap Samfunnsvitenskapelig kunnskap har mye å bidra med innenfor feltet psykisk helse. Her får du svar på hvorfor, hva og hvordan. Av Gunn Kvalsvik Psykisk velbefinnende og psykisk smerte har vært en del av mennesket til alle tider. Det er derfor ikke spesielt rart at samfunnsvitenskapen lenge har vært opptatt av temaet. Mens sosiologien har vært opptatt av sammenhengen mellom sosial ulikhet og psykisk helse, har antropologien konsentrert seg om sammenhengen mellom kultur og psykisk helse. Etter en laber periode har det fra 2000-tallet vært en ny oppblomstring av samfunnsvitenskapelige interesse for psykisk helse og psykiske helsetjenester, forteller Reidun Norvoll. Som sykepleier og doktor i sosiologi, samt redaktør for fagboka Samfunn og psykisk helse, går psykisk helse og samfunnsvitenskap som en rød tråd gjennom Reidun Norvolls yrkeskarriere. Hun synes derfor å være rett person til å trekke noen linjer mellom samfunnskunnskapen og psykisk helse. - Som sykepleier erfarte jeg at sosiologien gav meg nyttig kunnskap, ikke minst fordi jeg fikk en større forståelse for de organisatoriske rammene for praksisen. Mens de kliniske fagene er individorienterte gir samfunnsvitenskapen god komplementær kunnskap til klinikken, sier Reidun Norvoll. Helsefiseringen av samfunnet Det er ikke bare samfunnsvitenskapene som de siste årene har fått en økt interesse for psykisk helse, trenden følger en generell helsefisering av samfunnet vårt der sosiale problemer i økende grad forstås som et helseproblem. - Helsefiseringen avspeiler seg blant annet ved at vi ikke lenger har et særeget sosialdepartement, men at sosiale tjenester inngår enten i arbeid- og velferdstjenester eller helse. I tillegg har opptrappingsplanen for psykisk helse ført til mer fokus på psykisk helse og flere psykiske helsetjenester, samt flere ansatte innenfor disse tjenestene, forklarer sosiologen. Boka Samfunn og psykisk helse oppsummerer med at samfunnsvitenskapelig kunnskap har mye å bidra med innenfor det psykiske helsefeltet, fordi den gir bredde og sosiale forståelse av helse. Det handler om å forstå helsetjenestene i en større samfunns- og kulturell sammenheng. - Vår kunnskap og vårt fokus har for eksempel mye å bidra med på relasjonsog system- eller strukturforklaringer, og ved å inkludere kontekstuelle faktorer. Det kan være svært nyttig med en samfunnsvitenskapelig forståelse i debatten rundt psykiatri, psykisk helse og politiske implikasjoner. Sist, og ikke minst, vil jeg Reidun Norvoll Reidun Norvoll er sykepleier og dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som forsker/ seniorforsker på det psykiske helsefeltet ved SINTEF Helsetjenesteforskning og Arbeidsforskningsinstituttet i mange år. I de senere årene har forskningen særlig omhandlet tvang og brukermedvirkning. Hun er nå i en postdoktorstilling ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Der er hun tilknyttet prosjektet «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang». Kilde Gyldendal. nevne er at vi fremdeles har endel upløyd mark når det gjelder konkret fagutvikling og kvalitetsutvikling av de psykiske helsetjenestene, sier Reidun Norvoll. Samfunnsvitenskapelige avtrykk Norvoll forteller at samfunnsvitenskapen har påvirket hvordan vi arbeider innenfor feltet psykisk helse. Særlig peker hun på klargjøringen av sammenhengen mellom sosial ulikhet og psykisk helse. Et annet område er hvordan en i dag ser på psykisk lidelse som en sosial rolle, altså som et sosialt avvik inkludert stigma, selvstempling og diskriminering. Stemplingsteoriene er fortsatt gyldige, og i de senere årene har en i større grad fokusert på flerfaktorielle årsaker til stempling samt påpekt viktigheten av strukturelle forhold. - Andre områder det forskes på er psykiske lidelser og diagnoser som sosial og kulturell konstruksjon. Psykiske lidelser er ikke universelle gitte biologiske størrelser, men konstrueres ulikt sosialt og kulturelt til ulike tider. Den psykiske Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 helse lidelsen er sosial i sin natur, og i praksis betyr det at psykiske problemer griper inn i den enkeltes samhandlingsrelasjoner på en særegen måte for deretter å utformes i samhandling med andre, forklarer forskeren. I tillegg er det ifølge Norvoll svært mange områder samfunnsvitenskapen befatter seg med menneskers psyke. For eksempel i makt- og kontrollperspektiv, individualisering og detradisjonalisering av samfunnet - og innenfor forståelsen av kultur, migrasjon og funksjonshemming. Andre områder er sammenhengen mellom arbeid og psykisk helse, innenfor tjenesteutviklingen og bruk av tvang. Samfunnsvitenskapen kan i følge sosiologen bidra med økt forståelse av faktorer som påvirker tvangsbruk, redusere tvang, samt alternativer til tvang. - Recovery-tradisjonen bør kanskje nevnes spesielt. Vi snakker om et bredt tverrfaglig bedringsperspektiv hvor sosiale faktorer inngår som en viktig del av behandlings- og rehabiliteringsarbeidet. Dette innebærer at sosiologien for eksempel ikke bare kan gi økt forståelse av kontroll og makt, men også påvirke behandlingssituasjoner, sier forskeren. Sorte kunnskapshull Det skjer mye i de psykiske helsetjenestene, ressurssituasjonen er vesentlig forbedret, og mange fagutviklingsprosjekter tar fatt i svakheter, mener Norvoll. Et nytt og kritisk område er den omfattende medikaliseringen av barn og unge. Her er det samfunnsinstitusjoner som barnevern, skole og psykiske helsetjenester som presser på. En vet lite om hvordan dette påvirker barn- og unges selvforståelse, fremtidsforståelse, bivirkninger av medisiner, omfattende medisinbruk og medisinpress samt diagnostisering på BUP uten videre oppfølging. - Den økte detaljerte kartleggingen av barn og unge fra de er bittesmå, gjennom mange kartleggingsinstrumenter, skaper - Det er fortsatt mye unødig bruk av tvang også et veldig snevert normalitets- og som skader pasienter og pårørende, Augue, og viverra utviklingsrom. augue Dette kan igjen gi uheldige Augue, viverra augue som sprer seg ut i kommunene i form av utslag for den psykiske helsen. Det var tvang uten døgnopphold. Mange klager og er gode intensjoner bak satsingen på over en for ensidig vekt på medisiner og barn og unge, og mange har sikkert fått peker på at det er behov for mer varierte god hjelp. Det synes likevel som man og valgfrie tilbud som passer den enkelte. nå bør evaluere effektene av et såpass Det snakkes også om å i større grad ensidig fokus på problemer til en bredere involvere pårørende i det psykisk helsefeltet, forståelse og dertil tiltak, sier hun. sier hun. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 helse Psykisk helse og Samhandlingsreformen Sosiologen mener Samhandlingsreformen så langt har vært preget av lite operasjonalisering. Hvordan den vil slå ut på det psykiske helsefeltet er derfor vanskelig å svare på nå. Det vil blant annet påvirkes av hvordan reformen konkretiseres og hvilke konkrete tjenestetilbud som utvikles. Effekten vil også avhenge av hvordan man politisk prioriterer de psykiske helsetjenestene innenfor somatiske samt pleie- og omsorgstjenester. Og selvsagt av den forståelsen man legger til grunn for psykisk helsearbeid. - Det synes å være en utfordring å utvikle offensive forebyggende tilbud selv om det er viktig. Det hadde vært flott å få til noe her, sier hun. - Det har skjedd mye innenfor psykisk helseforståelse de siste årene. Hvordan tror du psykisk helse blir forstått om 20 år? - Det er vanskelig å si. Her tror jeg ikke at jeg tørr prøve meg på en spådom. Forhåpentligvis er den preget av en god balansert forståelse. Ingen fag kan ikke ha feltet alene. Tverrfaglighet er nødvendig. - Feltet er preget av både stor stabilitet og av endring. Men at det vil endre seg med samfunnsutviklingen, det tror jeg. Det har skjedd mye bare de senere årene i befolkningens syn på psykisk helse på ulike vis. Det viser hvor samfunnspreget det psykiske helsefeltet er, sier sosiolog Reidun Norvoll. Vi lever ikke lengst lenger Helsedirektoratet er bekymret for at mange nordmenn trener for lite. En 15-åring bruker i dag mer tid foran en skjerm enn en voksen person er på jobb: 45 timer per uke. På 60-tallet levde norske kvinner lengst av alle i hele verden. Nå har ni land gått forbi oss. Vi taper nok mange gode leveår på grunn av det vi spiser, sier helsedirektøren. Vi er ikke lenger på topp i verden. På 60-tallet var vi helt på topp for kvinner, og nummer to for menn. Nå har en rekke land gått forbi oss, forteller helsedirektør Bjørn Guldvog. Og tallenes tale er klare. Selv om Norge ifølge FN er verdens beste land å bo i, og vi har ett av verdens beste helsevesen, lever vi ikke lengst lenger. Norge ligger faktisk bare på tiendeplass på lista over lengst levealder. Japan kuttet salt mat Vi taper nok mange gode leveår på grunn av det vi spiser, sier helsedirektøren. Røyking Høyt blodtrykk Fedme Jeg tror andre land har jobbet mer sys- Alkoholbruk Deltakere under valgvake i Bodø. Foto: Lars Røed Hansen. tematisk med tobakk, overvekt og høyt blodtrykk. Norge må intensivere folkehelsearbeidet, konkluderer Guldvog. Hva kan vi lære av Japan, hvor folk lever aller lengst? Japan har hatt en nedgang i hjerte- og karsykdommer. De spiser mindre salt enn før, og mer sjømat. Dessuten røyker de mindre, sier Guldvog. Røyking, salt og fett Han viser også fram en detaljert liste over hvilke sykdommer vi dør av, og hvilke risikofaktorer som utløser dem. For Norges del er det fire risikofaktorer som skiller seg ut: I tillegg viser oversikten at nordmenn spiser altfor lite frukt, nøtter og sjømat. Høyt blodtrykk er en svært viktig risikofaktor i Norge. Blodtrykket henger tett sammen med hvor mye salt vi spiser. Det henger også sammen med fedme, advarer Guldvog. Kilde: Helsedirektoratet.no Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 helse - Vi må skape sunne og robuste barn Én av Samfunnsviternes mange medlemsgrupper er kliniske pedagoger. Kliniske pedagoger arbeider ofte innenfor psykisk helsevern for barn og unge, for eksempel i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, i PP-tjenesten og i andre kommunale tjenester for barn og unge. Deres oppgaver omfatter utredninger, individual- og familieterapi, foreldreveiledning og samarbeid med skole, barnevern og andre aktører som arbeider med barn og unge. Vi har snakket med to av foreningens kliniske pedagoger om forebygging av psykiske helseproble- Psykisk helse var ett av temaene i valgkampen Dårlig psykisk helse får alvorlige konsekvenser for samfunnet og for livskvaliteten til den enkelte som rammes. De siste årene har vi blant annet sett en urovekkende vekst i antallet unge voksne som på grunn psykiske helseplager blir stående utenfor arbeidslivet. Er flere psykologer den eneste løsningen? - Vi trenger absolutt flere psykologer, men vi må også få mer fokus på forebygging av psykiske helseproblemer, sier Linda Finholt Sigvaldsen og Stine Løvereide. Begge er spesialister i klinisk pedagogikk og medlemmer av Samfunnsviterne. De er også henholdsvis leder og styremedlem i Forening for klinisk pedagogikk, en interesseforening for spesialister i klinisk pedagogikk. - Forebygg! - Vi må sørge for å skape sunne og robuste barn. Da må det forebyggende arbeidet starte tidlig, og det må skje der barn og unge er, nemlig i barnehagene og på skolene. Her settes jo svært mye av rammen for barnas livsvilkår, sier Sigvaldsen. Sigvaldsen forklarer at det har vært en økende tendens til at man ser barn og unges problemer i et individuelt perspektiv med fokus på sykdom og diagnoser. - Noen ganger er dette riktig og nødvendig for å gi god behandlende og helsefremmende hjelp. Men det er viktig at man også anerkjenner den rollen og det ansvaret barnehager og skoler har for å forebygge at psykiske helseproblemer oppstår, repliserer Løvereide. Økt ansvar på kommunene Sigvaldsen og Løvereide forklarer at med samhandlingsreformen og den nye folkehelsemeldingen har norske kommuner fått et økt ansvar for forebyggende, helsefremmende og behandlende aktivitet for barn og unge. - For å oppnå resultater må myndighetene i langt større grad enn i dag anerkjenne sammenhengen mellom psykisk helse og barn og unges livsvilkår og oppvekst, mener hun, og her kan kliniske pedagoger bidra, sier Løvereide. - For å kunne drive forebyggende og lavterskelorientert arbeid, må samfunnsvitenskapelige forståelsesmodeller komplettere den individualpsykologiske og biologiske forståelsen. Pedagogiske prosesser er nært knyttet til psykisk helse, og det er først når viktigheten av lek- og læringsprosesser gis innpass i helsetjenesten at forebygging virkelig kan skje, mener Sigvaldsen. Hun mener at for å nå målet om bedre psykisk helse i befolkningen, må kommunene i større grad enn tidligere nyttiggjøre seg den fagkompetansen som finnes og se ut over tradisjonelle profesjoner som for eksempel leger, psykologer og pedagoger. - Kliniske pedagoger innehar den nødvendige kunnskapen om sammenhengen mellom utvikling, læring og psykisk helse. Kliniske pedagoger vil dermed kunne bidra med utfyllende kompetanse til andre fagretninger. Klinisk-pedagogisk kompetanse må få en mer framtredende plass i kommunale støttesystemer som skolehelsetjeneste og tverrfaglige team for psykisk helse. Slik kan man bidra til å sikre at barn og unge får riktig hjelp til riktig tid, avslutter Sigvaldsen og Løvereide. Linda Finholt Sigvaldsen Stine Løvereide TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 Helse Det er smertefullt å falle utenfor Helse og skam I et moderne samfunn forventes det at individer mestrer og har kontroll. Under ligger det en forståelse om at ingenting er umulig, ikke engang å oppnå god helse. Av Gunn Kvalsvik Professor Trygve Wyller ved Det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo starter ofte sine foredrag med å si målet ikke er å avskaffe fenomenet skam. Skam har eksistert til alle tider og i alle samfunn. Skam er noe som er og som vi behøver! Tilhørerne blir tause, gjerne småirriterte, og inntar en avventende kroppsholdning. De vil så gjerne avskaffe skammen. - Jeg starter slik fordi dette er en svært viktig variabel når en skal snakke om skam. Det er hypotetisk, svermerisk utopisk, og kanskje heller ikke ønskelig, å avskaffe skam som fenomen. Dessuten er det viktig å avfeie myten om at skammen har forsvunnet i vår moderne sekulariserte verden og erstattet med frie uavhengige mennesker. Skammen lever i beste velgående, bare i ny drakt, sier Wyller. Skaminteressert Wyllers akademiske interesse og karriere har i lang tid sentrert seg rundt begrepet og fenomenet skam. Hans anliggende er både hvordan skam oppleves på individnivå og som samfunnsorganiserende element. Interessen resulterte i at han i 2001 gav ut boken Skam - perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne. I boken blir ti norske samfunnsforskere, teologer og filosofer utfordret til å tolke skammen i det moderne fra et faglig perspektiv. - I boken jeg redigerte stilles det blant annet spørsmål om hvilken rolle skammen spiller i vår tid, og samlet gis det en bred innføring i hvordan samfunnsforskning og humaniora i dag nærmer seg skammen. Et samlende synspunkt er at det moderne inneholder mer skam enn man hittil har tenkt seg. Mange kjenner seg små og skammer seg for det. Den som ikke klarer å leve opp til omgivelsenes krav, mister ære og skammer seg, forklarer teologiprofessoren. - Før skammet folk seg fordi de brøt de kjente reglene som gjaldt i samfunnet. I dag skammer mange seg fordi de ikke er selvstendige og selvrealiserende nok. En viktig etisk utfordring er hvordan man i dag kan fastholde den skammen som utløses når et medmenneske ikke blir møtt med tillit og respekt, sier Wyller. Helse og skam Det var først i sitt artikkelbidrag i boken Skam (redigert av Guldbransen) Wyller knytter skambegrepet opp mot helsetemaet. Under tittelen Skammen når kroppen blir en ting forteller han hvordan distansen mellom det ytre og indre gjør Trygve Wyller Trygve Wyllers forskning spenner over et bredt register fra vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer for teologisk forskning, via arbeider om ulike sider av den kristne omsorgstradisjonen, til filosofisk-teologiske analyser om helse- og sosial faglig arbeid. Wyllers publisering, undervisning og forskningsformidling har blitt møtt med stor interesse i både klassisk teologi og ulike praktiske profesjonsutdannelser. Et annet bidrag i samme retning er antologien Skam (Oslo 2001) som har kommet til å spille en viktig rolle for den norske og nordiske fagdiskusjonen på feltet. Kilde: Wikipedia. folk sårbare og skammer seg. - Jeg starter artikkelen med en personlig opplevelse hos min daværende fastlege. Et svært godt case, om jeg skal si det selv. Legen kalte meg inn for å fjerne et merke på nesen. Det var i alle fall det jeg ble fortalt. Da jeg kom dit visste det seg at jeg skulle operer bort flekken, ble lagt på en benk og legen, som jeg kjente fra tidligere, begynte å stikke bedøvelsessprøyter rundt nesen, forteller professoren. Samtidig som han satte sprøyter snakket legen med teologen Wyller. Om innsettelsen av biskop Kvarme og om holdningen til homofili. Trygve Wyller fikk en opplevelse at han gjorde kroppen hans om til et objekt som han stakk nåler i og omgjorde det til noe helt adskilt fra personen. - Det var en svært sårbar situasjon, og Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13 Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Samhandling i helsesektoren

Samhandling i helsesektoren Semicolon Samhandlingsarena, møte nr 6 Helsedirektoratet i Oslo 24. januar 2013 Hvorfor Semicolon Hovedmål: Bedre samhandling i offentlig sektor Begrunnelse: Bedre samhandling skaper bedre og mer treffsikre

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer