Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet."

Transkript

1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK PROSJEKTOPPGAVE Kandidatens navn: Lars Christian Lindeberg Emne: TTM4715 TOS FORDYPNING Oppgavens tittel: Hensiktsmessig bruk av IKT-baserte kommunikasjonsløsninger i helsesektoren. Oppgavens tekst: Ved innføring av kommunikasjonsløsninger i helsesektoren samarbeider fagmiljø innen blant annet telekommunikasjon, datateknikk, industridesign og medisin. Pågående og avsluttede forskningsprosjekter innenfor forskjellige deler av helsevesenet belyser ulike problemstillinger og muligheter ved innføring av nye iktløsninger. Utfordringen ligger i å bruke teknologien på en hensiktsmessig måte slik at det kommer både pasientene og helsearbeiderne til gode. Oppgaven skal se på operativ personaladministrasjon og prioring av oppgaver ved hjelp av kommunikasjonsteknologi i helsesektoren. Oppgaven skal beskrive behovet og skissere tekniske løsninger. Det skal først og fremst sees på meldinger mellom de ansatte, og i mindre grad på meldinger mellom ansatt og pasient. Oppgaven skal fokusere på å tilføre en forståelse av hvilket behov teknologien kan tilfredstille på sykehuset. Oppgaven skal knyttes opp mot Hospital Ward-prosjektet. Kvalitativ metode skal benyttes ved informasjonsinnhenting. Besvarelsen leveres innen: 29. november 2004 Besvarelsen levert: Utført ved: Institutt for telematikk Veileder: Gro Underland Trondheim, 05/ Lill Kristiansen Faglærer Side 1

2 SAMMENDRAG I en verden der sykehus må tenke mer på effektivsering og prising av tjenester, har det vokst frem et behov for å se på hvordan en effektivisering på en avdeling best kan skje. Bruk av teleteknologi og informasjonsteknologi er blitt utpekt som verktøy for å oppnå dette. Institutt for telematikk ved NTNU i Trondheim har startet studentprosjekter som skal utvikle tjenester for helsevesenet. Ved studiet er det også en studieretning for telekommunikasjons, organisasjon og samfunn. Studenter ved denne studieretningen ble forelagt å se på behovet for IKT i helsevesenet og hvor det var mest hensiktsmessig å benytte slik teknologi. Denne oppgaven er et produkt av dette initiativet. En telematiker er ekspert innen sitt fagfelt, men sykehussektoren er et tverrfaglig miljø hvor flere fagmiljø møtes. Oppgaven gjør rede for aktuelle sosialteknologiske aspekter, samt at teknologiske aspekter blir fremlagt. For å undersøke hvordan en sykehusavdeling fungerte ble et kvalitativt studie utført med et kort hospiteringsopphold og intervjuer. Funn herfra blir fremlagt i oppgaven. Av behovene kartlagt i oppgaven er det spesielt behovet for en kontekstfølsom tjeneste som kan fortelle hvor en person er lokalisert og hvem denne personen er. Det argumenteres for at dette er en tjeneste som vil tilføre verdi til andre systemer, blant annet til oppgavefordeling og for å forhindre forstyrrelser. Behovet for en digitalisering av kommunikasjonen mellom avdelinger understrekes også. Oppgaven former en basis for en masteroppgave som vil bli utført våren Side 2

3 FORORD Denne prosjektoppgaven er skrevet ved Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet (NTNU) og er en del av en mastergrad. Arbeidet har blitt utført i perioden august 2004 til november Takk til faglærer Lill Kristiansen og veileder Gro Underland for veiledning underveis. Videre har miljøet ved Norsk senter for elektroniske pasientjournaler vært til stor hjelp. Trondheim november 2004 Side 3

4 INNHOLD INTRODUKSJON MÅLET MED OPPGAVEN DOMENEBESKRIVELSE ANTAGELSER OG BEGRENSNINGER OPPGAVENS OPPBYGNING TEKNOLOGISK BAKGRUNN MOBILITET KONTEKST ROLLER OG GRUPPER TILSTANDSTYPER SYNKRON OG ASYNKRON KOMMUNIKASJON KALENDER PUSH-TO-TALK, ELLER TRYKK-OG-SNAKK SESJONER SESSION INITIATION PROTOCOL (SIP) SERVICEFRAME SOSIALTEKNOLOGISK BAKGRUNN REMEDIERING SEMIOTIKK MEDIETS BETYDNING FOR MENINGSSKAPNING SCRIPT SYKEHUSHVERDAGEN AKTØRER BESLUTNINGSPROSESS OG KUNNSKAPSDANNING METODE KVALITATIV METODE INTERVJU OBSERVASJON UTVALG AV INFORMANTER GJENNOMFØRING AV INTERVJU OG OBSERVASJON GYLDIGHET TIL DATAMATRIALET/ REABILITET: FUNN VED BRUK AV KVALITATIV METODE EN AVDELINGS OPPBYGNING TILGJENGELIG MASKINVARE RINGEKNAPPEN OG STUDIER AV DEN PROGRAMVARE Doculive Kunrad RoS Rekvisisjon og svar (her for blodprøver) Ambulansebestilling på nett PortørCom...38 Side 4

5 6.4.6 PAS Cytodyse Prøvesvar Kilden Fastlegeregisteret STREKKODEBRUK EPIKRISESKRIVING LOVEN VERSUS NORMEN PAPIRLØSNINGENE Rekvisisjoner Dokumentasjon DISKUSJON BEHOVET RAMMEBETINGELSER FOR UTVIKLING KOMBINASJONSLØSNINGER OG FLEKSIBILITET EFFEKTIVISERING ELLER HØYERE KVALITET? SETTING AV KONTEKST OG TILSTAND ROLLER, GRUPPER, TILGANGSNIVÅ FORDELING AV OPPGAVER RIKTIG INFORMASJON TIL RIKTIG TID KVALIFISERT GJETTING MELDINGER MELLOM SYKEHUSANSATTE, ET UTVIDET MELDINGSBEGREP DIKTERING TIL JOURNALEN TRÅDLØS, UMIDDELBAR OG TIL RIKTIG JOURNAL REKVISISJONER KONKLUSJON BESKREVET BEHOV FORESLÅTTE TILTAK OG VALG REFERANSER APPENDIX A INTERVJUGUIDE N/A 11 APPENDIX B IKKE SOM PDF...N/A 12...N/A 12 APPENDIX C IKKE SOM PFD...N/A Side 5

6 FIGURLISTE Figur 2.1. Modell som forklarer rollers og gruppers relasjon med person og avdeling (min modell)...6 Figur 2.2. Forskjellen i utnyttelse av nettet mellom vanlig telefoni og trykk og snakk (min modell)...9 Figur 2.3. En SIP-til-SIP samtale med videresending av oppgallet (Schulzrinne og Wedlund Figur 3.1. En tidlig remediering av skriverbordet i et grafisk grensesnitt (Preece et al. 2002)...14 Figur 3.2. Remodellert skrivebord som er mer tilpasset mediet. Fra 2004 (min modell)...14 Figur 4.1. Lams fire kunnskapsformer (Lam 2000)...20 Figur 6.1. Lystavle i korridor (Haug et al. 2004)...27 Figur 7.1. Typer kunnskapsutveksling på et sykehus (etter Underland 2004)...38 Figur 7.2. IS prosesser og avhengigheter i en brukersentrert utvikling (min modell, etter ISO 13407)...40 Figur 7.3. Grader av kontekst, fra manuell til automatisk på en skala fra en til ni (min modell)...40 Figur 7.4. Et eksempel på hvordan en ansattoversikt kan se ut (min modell)...42 Figur 7.5. Diagram over hvordan grupper kan hjelpe til å sette tilgangsnivå og informasjonsbehov (min modell)...43 Side 6

7 1 INTRODUKSJON Denne oppgaven er en naturlig følge av en rekke tidligere student- og forskningsprosjekt. Prosjektet er en del av en gruppe på fire som dette semesteret har sett på bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet. To oppgaver med en tverrfaglig fokus, inkludert min, og to oppgaver med en fokus på systemutvikling. Videre har flere eksperter i team-grupper jobbet med kommunikasjonsløsninger i helsevesenet. Av disse er det verdt å nevne gruppen som så på ringeknappsystemet ved St. Olavs hospital (Haug et al. 2004). Forthun (2004) så også på aspekter som vedrører denne oppgaven, men fra et systemutviklings-ståsted. Det har i de siste årene blitt satset store ressurser på teknologi i helsevesenet. Sosialog helsedirektoratet peker i sin handlingsplan for ehelse (2004 til 2007) på at det i fremtiden blir flere pleietrengende,og et økt behov for samarbeid mellom spesialisthelsetjenester,allmennleger og pleie- og omsorgstjenester. 2007, 2004). Til nå har utvikling av IKT-løsninger for helsesektoren vært preget av mange lokale initiativ og mangel på samkjøring. Dette har ført til at det finnes mange forskjellige systemer, og at disse ikke alltid snakker sammen, eller er forskningsbasert utformet. De kommersielle aktørene er også på banen, og i den forbindelse er det interessant å se på vilket løsninger som er hensiktsmessig å bruke ressurser på. Flere forskningsprosjekt har understreket betydningen av kontekstinformasjon og tilstandssetting. Deeds et.al. (2001) brukte for eksempel automatisk lokalisering og en sentral oppgavebehandler som fordelte oppgaver. Murphy (1997, i Deeds et al. 2001) fant at 51% av alle oppgaver utført av en sykepleier kunne vært utført av en mindre kvalifisert helsearbeider. Underland og Melby(2003) undersøkte hvorfor ikke de elektroniske pasientjournalene ble brukt i større grad og Underland (2004) skriver om Kunnskap, formidling og informasjonsteknologi på sykehus. Mye forskning er gjort av sosiologer og etnografer. Dette prosjektet skal forsøke å knytte denne forskningen opp mot det teknologiske fagmiljøet. 1.1 Målet med oppgaven Oppgaven skal se på operativ personaladministrasjon og prioritering av oppgaver ved hjelp av kommunikasjonsteknologi i helsesektoren. Oppgaven skal beskrive behovet og skissere tekniske løsninger. Det skal først og fremst sees på meldinger mellom de ansatte, og i mindre grad på meldinger mellom ansatt og pasient. Oppgaven skal fokusere på å tilføre en forståelse av hvilket behov teknologien kan tilfredstille på sykehuset. Det er i tillegg et mål ved oppgaven å gi et helhetlig innblikk i bruk av telekommunikasjon i helsevesenet. Arbeidet skal også legge grobunn for en hovedoppgave våren Domenebeskrivelse Studiet ble utført på St.Olavs hospital i Trondheim. Sykehuset er regionsykehus for Midt-Norge og betjener personer fra hele regionen. Sykehuset er for tiden under stor ombygging. Trondheim som by har omtrent innbyggere pluss studenter. NTNU ligger i Trondheim. I tillegg har blant annet Sintef, DIPS, Tieto Enator og Siemens Side 7

8 virksomhet i byen. Norsk senter for elektronisk pasientjournal ble lagt til Trondheim i Antagelser og begrensninger Oppgavens mål har ikke vært å finne opp noe ny teknologi, ei heller nye samfunnsvitenskaplige metoder. Det er ikke i denne oppgaves intensjon å utrede de forskjellige leverandørers løsninger, men for oversiktens skyld, og fordi observasjon og intervju kom inn på tema, vil en del forskjellige løsninger kortfattet blir fremstilt i kapittel 6. Oppgaven er skrevet på norsk, fordi den er lokalt orientert mot forhold på norske sykehus, og da spesielt ved St.Olavs Hospital i Trondheim, og en internasjonalisering av språket kunne gjort den mer almenngyldig. Videre er norske sykehusuttrykk vanskelige å oversette uten spesiell sykehusfaglig bakgrunn. Dette har dog ført til at en del engelske uttrykk har blitt oversatt og da spesielt tekniske uttrykk. Alle oversettelsene er gjort etter beste evne. Oppgaven er begrenset til helsearbeiders og deres operative hverdag. Videre er det forsøkt å fokusere på telekommunikasjonsløsninger mer enn IT-løsninger. De stedene det har vært naturlig å nevne IT-systemer og IT-løsninger er dette gjort for helhetens del. 1.4 Oppgavens oppbygning. I kapittel to vil jeg gjennomgå en del tekniske aspekter som en teknologisk bakgrunn. I kapittel tre vil jeg gjøre rede for de sosialteknologiske aspektene jeg har funnet relevante for oppgaven. I kapittel fire ser jeg på hvordan sykehushverdagen arter seg og i kapittel fem redgjør jeg for aktuell metodeteori. I kapittel seks gjennomgås funnene i det kvalitative studiet. I kapittel syv diskuterer jeg behov og løsninger før det konkluderes i kapittel åtte. Kapittel ni inneholder en fullstendig referanseliste. Side 8

9 2 TEKNOLOGISK BAKGRUNN. I dette kapittelet vil aktuell teknologisk terminologi og teknologi bli beskrevet. Begrepene mobilitet, kontekst og kontekstfølsomhet, roller og grupper, tilstandstyper og sesjoner vil bli beskrevet. I tillegg vil elektronisk kalender, Push-to-talk og PoC, SIP og Service Frame bli beskrevet. For de av leserene uten data- eller telekommunikasjonsbakgrunn kan delkapittlene om SIP og Service Frame inneholde fagtermer som ikke er kjent, og heller ikke forklart inngående. Dette 2.1 Mobilitet Mobilitet er et mye brukt uttrykk; noen ganger er meningen selvsagt, andre ganger bør mobiliteten spesifiseres nærmere. Generelt kan mobilitet sies å være oppnådd når det er mulig å levere tjenester til en bruker når som helst og hvor som helst. Videre kan vi se på mobilitet ut i fra en brukers synspunkt, og dele opp i fem grupper(do, 2004): Terminalmobilitet det er mulig å flytte en mobil enhet (PDA, bærbar PC etc.) og opprettholde alle tjenestene. Personmobilitet det er mulig for en person å få tilgang til alle ressurser selv om han eller hun flytter seg til en annen terminal og et annet sted. Sesjonsmobilitet som et tillegg til de to overnevnte er det mulig å flytte terminal og person uten å avbryte en sesjon. Mer om sesjoner i delkapittel 2.8. Rollemobilitet gjør det mulig og enkelt skifte mellom roller og få tilgang til de rollespesifikke preferansene. Mer om roller i delkapittel 2.3. I tillegg kan mobilitet deles opp etter hvor tilgjengelig en tjeneste er. Da snakker man gjerne om diskret og kontinuerlig mobilitet. Kontinuerlig mobilitet tar i bruk sesjonsmobilitet slik at man til enhver tid har tilgang til tjenesten. GSM-telefoni er i utstrakt grad en slik tjeneste. Med diskret mobilitet vil en tjeneste for eksempel kun være tilgjengelig fra hjemmekontoret og fra kontoret. (Do, 2004) 2.2 Kontekst Etterhvert som databruken vår blir stadig mer mobil er konteksten vi befinner oss i når vi bruker datatjenester kommet i fokus. Kontekstfølsomme (context aware) datatjenester blir stadig nevnt i forbindelse med mobile løsninger. Context is any information that can be used to characterize the situation of an entity. An entity is a person, place, or object that is considered relevant to the interaction between a user and an application, including the user and applications themselves. Dey(2001) Kontekst blir av Dey (2001) definert som den informasjonen som kan bli brukt for å karakterisere situasjonen til en entitet. En entitet er en person, et sted eller et objekt som kan sies å være relevant for interaksjonen mellom en bruker og en applikasjon, inkludert brukeren og applikasjonen selv (min oversettelse). Side 9

10 Kontekst i en bestemt situasjon er vanskelig å definere og avgrense helt presist, og at definisjonen blir et produkt av den bakgrunnen du har. Dourish(2004) lister videre fire punkter han mener er beskrivende for deys definisjon av kontekst: 1. Kontekst er en form for informasjon. 2. Kontekst er troverdig. 3. Konteksten er stabil. 4. Kontekst og aktivitet er mulig å skille fra hverandre. Dourish(2004) på sin side ønsker å se bredere på dette, og endrer disse til at: 1. Kontekst er noe informasjonen har, mer enn at konteksten er informasjon i seg selv. 2. Kontekst blir definert dynamisk, og er ikke statisk og bestemt på forhånd. 3. Konteksten er ikke noe stabilt, men noe som blir tilordnet hver enkelt hendelse og til hver situasjon. 4. Kontekst kommer ut av aktiviteten, og må dannes og vedlikeholdes av aktiviteten den finnes med andre ord ikke uten å være skapt av aktiviteten. Kontekst kan sies å ha to sider. På den ene siden den teknologiske ikt-siden hvor kontekst har rollen som et verktøy for utvikleren. På den andre siden har vi den sosialvitenskapelige konteksten. Denne står det mer om i kapittel 3.5. Deys(2001) definisjon er noe mer spesifikk mot utviklingsmiljøer enn Dourish(2004) som skriver mer allment om kontekst, og får med konteksten som en sosialvitenskapelig sammenheng. Ved å også se på de samfunsvitenskaplige sidene ved kontekst er Dourish(2004) definisjon mer allmenngyldig. Samtidig blir det for mange vagere siden dette er enklere for utviklere å fastsette kontekster hvis de kan forhåndsbestemmes og sees på som informasjon. Det er med andre ord en motsetning mellom ønske om å beskrive enhver situasjon med enkle attributter, som i de fire første punktene, og ønske om å støtte enhver kompleks situasjon, som i den siste punktlisten. Kontekstuelt innhold er problematisk å ta hensyn til. Her er det snakk om den relevans forskjellige aspekter har til konteksten. Mening skapes på grunn av interaksjonen, som er et resultat av vårt engasjement. (Dourish 2001). Hvis to personer snakker sammen har deres tidligere historie og deres gjensidige forståelse av tema for diskusjonen noe å si for konteksten. Problemet oppstår i avgrensningen. Hvor mye skal man ta hensyn til? Har gårsdagens tap for favorittlaget i ligaen noe å si når samtalen er om et helt annet emne? Han kan være lettere å irritere og kanskje ha vanskelig å konsentrere seg? Fotballkampen er ikke direkte relevant for samtalen, men heller ikke fullstendig irrelevant. Hvis dette eksempelet overføres til en sykehushverdag kan vi si at hvor lenge en pleier har vært på avdelingen kan ha noe å si på konteksten, men skal også fakta som antall nye pasienter siste døgn eller uværet på vestlandet ha noe å si. Det er vanskelig å se hvor spesifikk slik informasjon kan være før arbeidsmengden ved å vedlikeholde den blir for stor, eller feilkildene som blir introdusert for mange. Et mulig kriterium kan for eksempel være at en portør ikke skal være tilgjengelig for et oppdrag angående sin egen familie, fordi portører blant annet henter mennesker som dør på sykehuset. Side 10

11 Når informasjon skal presenteres på små skjermer med penn, små knapper eller berøring som innput i stedet for tastatur og mus, er det viktig at den informasjonen som presenteres er relevant for brukerens kontekst. Det er dette som her kalles kontekstfølsomhet, fra det engelske uttrykket contect-awareness 1. I en ideell verden vil systemet ditt presentere de riktig data og utføre den riktige operasjonen til riktig tid. Selv med utviklere med domenekjennskap og tverrfaglige prosjekt er det likevel ingen grunn til å tro man kommer opp med alle aktuelle situasjoner og problemstillinger. Løsningen på dette er å ha systemer som lærer brukerens behov og dynamisk forandrer fremstillingen av informasjonen. Har kan vi si Dourish (2001) utvidede diskurs best dekker vårt behov. Vi kan snakke om forskjellige typer informasjon vi forholder oss til i arbeidet med en kontekstfølsom applikasjon. Vi har personene som skal benytte systemet, stedet eller lokasjonen hvor applikasjonen skal brukes og systemkomponentene, terminalene og gjenstandene som er i bruk. Videre syntes det hensiktsmessig å benytte Dey, Salber og Abowds (2001) fire-deling av typer kontekst: 1. Identifiserbarhet. Informasjonen må kunne tilordnes en unik identifikator, og informasjonen i seg selv må være identifiserbar. Dette kan for eksempel være at hver terminal har en MAC 2 -adresse eller at hver person har et unikt brukernavn. 2. Lokasjon. Her er det ønskelig med en så nøyaktig informasjon som mulig om entitetene i systemet. I tillegg til at det er interssant hvor entiteten er, i et todimensjonalt bilde. Også høyde over bakken, hvilken vei den er holdt i forhold til en annen entitet, hvor nærme den er en annen enhet etc. er interessant. Et eksempel kan være at en pleier er inne på hos en pasient og står rettet mot en pasients seng. Hvis du får informasjon på skjermen som skal verifiseres av pasienten vil det da være essensielt at du får opp informasjon om riktig pasient og at den kommer opp på en form pasienten forstår. 3. Status eller tilstand. For en person har vi her opptatt, til lunsj og andre tilstander slik en kjenner de fra øyeblikksmelding-programmer. For en applikasjon kan det være oppe eller nede. For en gjenstand eller plass kan temperatur være en statusbeskjed, men også hvorvidt gjenstanden er ledig slik at den kan brukes kan være en slik beskjed. For mer om tilstand se kapittel Tid. Særlig sammen med annen informasjon kan tid og tidsbruk gi mye informasjon vi er interessert i. Det å vite når enhver handling har skjedd er verdifullt. En økende avansert kombinering av disse forskjellige typene kontekst vil kunne gi oss en god indikator på tilstanden til personen eller gjenstanden, og dette kan videre brukes til å presentere riktig innhold til riktig tid og på riktig form. En forholdsvis ny faktor er muligheten til interaksjon over flere platformer samtidig. Kombinasjonen av forsjellige aktive enheter kan være med å beskrive enheten, 1 Andre engelske uttrykk som representerer nye former for interaksjon mellom teknologi og verden vi lever i er ubiquitous computing (Weiser, 1991), context-aware computing (Moran and Dourish, 2001), pervasive computing (Ark and Selker, 1999) og embodied interaction (Dourish, 2001) (i Dourish 2004). 2 MAC = Medium Access Control Side 11

12 samtidig som det introduserer kompleksitet i form av at det må avgjøres hvilket opplysninger som skal vektlegges. En annen ting som kjennetegner nyere mobile systemer er at mye av systemet er skjult for brukeren. Eksempelet ved at du setter tilstanden din i øyeblikksmeldingprogrammet ditt er således atypisk. Det vil være mer sannsynlig at tilstanden din bestemmes automatisk, for eksempel når du settes til å være borte hvis du ikke bruker datamaskinen din på ti minutter eller tar i bruk en annen terminal. I en sykehushverdag vil en fornuftig bruk av kontekstfølsomme applikasjoner og systemer kunne spare tid og krefter og kanskje også gjøre teknologien så åpenbart nyttig at helsepersonellet vil ha lavere terskel for å ta det i bruk. 2.3 Roller og grupper For å bestemme hvilken type informasjon en person skal ha tilgang til, og kanskje like viktig, hvilken informasjon personen til enhver tid har bruk for, kan roller være til hjelp. Elmasri og Navathe(2000:55) forklarer at hver entitiestype som deltar i en relasjonstype spiller en rolle i denne relasjonen. En rolle kan være en tilhørighet, en identitet eller en oppgave en person på avdelingen har, for eksempel evakueringsansvar eller medisinansvar, og denne rollen kan skifte flere ganger om dagen. Som en rolle kan også regnes stillingen din på avdelingen. En person fyller en stilling som tilhører en gruppe på posten. Siden en gruppe kan bestå av en rolle, som fylles av en person kan dette meget enkelt illusteres som i illustrasjon 2.1. Figur 2.1. Modell som forklarer rollers og gruppers relasjon med person og avdeling. 2.4 Tilstandstyper Et konsept mange kjenner fra å ha brukt øyeblikksmeldinger på internett er tilstand eller status. Denne sier stort sett noe om muligheten for å kontakte deg om du er logget av, borte, opptatt, ute til lunsj eller tilgjengelig. På samme måte kjenner vi tilstanden til en bok på biblioteket, det kan være utlånt, tapt eller tilgjengelig. I tillegg kan vi finne opplysninger om hvor lenge den er utlånt og om det er venteliste på boken. Hvis boken er tilgjengelig kan vi se hvor boken skal stå, og om vi kan bestille Side 12

13 den hvis den er på en annen avdeling enn den lokale filialen. Her bruker vi flere av kontekstelementene. Hvis boken hadde hatt en sensor på seg, og biblioteket hadde vært utstyrt med søkerøyer kunne man også bestemt hvor i lokale boken faktisk var, og ikke bare hvor den skulle være plassert. All denne informasjonen kunne med andre ord sagt om boken var tilgjengelig for meg eller ikke. På denne måten kan vi si at tilstanden til en person eller en gjenstand er produktet av all kontektsinformasjonen vi har samlet. Automatisk satt tilstand er å foretrekke i en sykehushverdag, men enkelte ganger kan en fysisk handling verifisere brukeren og dermed gjøre systemet sikrere. Hvis en lege for eksempel bruker strekkodeleser (innebygget i en del håndholdte terminaler) til å scanne seg selv, pasienten i sengen han er hos og sengen pasienten ligger i vil dette kunne verifisere systemets informasjon om pasienten, legen og sengen. Tilstanden til legen kunne således blitt satt til hos pasient Ole Olsen eller noe annet (diskusjon om hva som er mulig og hensiktsmessig følger i kapittel 7), sengen kunne fått oppdatert info om at den var i bruk og at det var Ole Olsen som brukte den. En fysisk handling som lesing av en strekkode kan være en fornuftig måte å gi beskjed til systemet om hvor du er og hva du vil, men dette forutsetter av alle objekt har strekkode, og at disse er på riktig plass (med objektet). Det er også mulig å sette en del informasjon automatisk ved hjelp av andre systemer. Enten ved å hente ut informasjon automatisk(for eksempel hvem som er på vakt) eller ved at systemet trekker ut informasjon fra personen eller gjenstanden uten at denne gjør en aktiv handling. For eksempel med sensorer og automatisk lokalisering. 2.5 Synkron og asynkron kommunikasjon. I en sykehussetting er det ikke alltid man har muligheten til å svare på en henvendelse med en gang. Asynkron kommunikasjon kan derfor bli brukt. Synkron kommunikasjon er for eksempel en telefonsamtale hvor du får svar med en gang, eller en samtale ansikt til ansikt. Fordelene med denne typen kommunikasjon er at den er umiddelbar, og at man får tilbakemelding med en gang. Det er større muligheter til å stille oppklarende spørsmål og finne ut om man har fortstått ting på samme måte. Dette er på den annen side tidkrevende, og hvis man ikke setter av tiden dette tar, kan synkron kommunikasjon lett lede til misforståelser. Asynkron kommunikasjon er for eksempel brev eller e-post. Brev er svært asynkron, i og med at terskelen for å sende et brev er høy, både i tidsbruk og kostnad. E-post på den annen side koster lite (når man først har en datamaskin tilkoblet internettet), og når frem til mottakeren nærmest umiddelbart. Likevel er både e-post og øyblikksmeldinger mer asynkron enn for eksempel en telefonsamtale, fordi mottakeren selv kan velge når han eller hun vil lese meldingen. 2.6 Kalender I disse dager er det ute et stort anbud på Helse Midt-Norges personalhåndteringssystem. Det er naturlig å forvente at denne leverandøren knytter Side 13

14 de ansatte opp mot en kalender, og at denne igjen kan fortelle hvem som er på jobb når, og hvilke ressurser som er ledige. 3 Det ble utført et kvalitativt studie og under det første intervjuet uttrykte pleieren et ønske om større mulighet til å bidra i forhold til arbeidsplanen og turnusen sin 4. Under observasjonen på sengeposten kom det også frem at de ikke visste stort om hvem som skulle komme på jobb, hvem som ikke var der og hvem som skulle på kurs. En interaktiv kalender som ga denne informasjonen virker derfor fornuftig, og kan også være et nyttig verktøy for administrasjonen på avdelingen. Videre kan informajon fra de ansattes kalender være informasjon tilgjengelig for tilstandsbestemmelse. 2.7 Push-to-talk, eller trykk-og-snakk Push-to-talk er navnet på halv duplex 5 og pakkebasert sanntids-talemeldings-system (walkie-talkie-type) som er gjort tilgjengelig via det mobile nettet. Push-to-talk over Cellular(PoC) er navnet på Ericsson, Motorola, Nokia og Siemens felles plattform som i stor grad er godtatt av Open Mobile Alliance (OMA) og som de håper skal bli det neste store på markedet.(nokia, 2003; Medman et al. 2004) Konseptet er at du kan ta kontakt med en eller flere av dine venner på en gang for å snakke inn en melding. Normalt vil du ikke besvare samtalen, den vil komme direkte ut på høretelefonen. Man kan snakke til en, eller til mange på en gang, gruppemedlemmene kan fortløpende, ved egen hjelp melde seg av og på grupper. (Northstream AB, 2004) Push-to-talk kommer på gsm-telefoner fra de fleste produsenter og tilbys som en tjeneste fra teleoperatøren. Å tilby tjenesten over GPRS, EGPRS eller EDGE gir god utnyttelse av båndbredden og er rimelig for teleoperatøren (og mulig også forbrukeren). Dette er vist i figur 2.2. En PoC-samtale sender data kun når noen trykker og sender. Sesjonen kan enten opprettes for hver gang eller opprettes en gang for flere meldinger med liten tid i mellom. Når noen snakker sendes det heller ikke data hele tiden fordi vi av og til er stille, men dette er likt for PoC og POTS 6, og utgjør ingen forskjell. 3 Samtale med Visma Business og Siemens på HelsIT 2004 i Trondheim bekreftet de at de satset på en slik løsning. 4 Dette blir ofte omtalt som interaktivitet i forhold til turnusen og arbeidsplanen. 5 Halv duplex betyr at du kan sende data i begge retninger, men ikke samtidig. 6 Plain Old Telephone System eller Service god gammeldags telefoni Side 14

15 Figur 2.2 Forskjellen i utnyttelse av nettet mellom vanlig telefoni og trykk og snakk. En slik tjeneste er ikke nødvendigvis interessant for bruk i helsesektoren, men den benytter tale over IP 7 og SIP 8, og er derfor en fin illustrasjon på hvordan teknologien kan brukes. For noen vil kanskje tjenesten som den er i dag være nyttig, men for andre vil den kunne være et utgangspunkt for tjenester som kan tas i bruk. Hvordan mottaket av meldingen håndteres er for eksempel uavhengig av teknologien i nettet. (Kan for eksempel skje med en meldingssentral) 2.8 Sesjoner Når uttrykket sesjon eller det engelske sessions brukes innenfor telekommunkasjon menes den perioden man opprettholder en forbindelse. Når to mennesker ringer hverandre starter man med andre ord en sesjon når mottakeren løfter av røret, og avslutter den når samtalen avbrytes. På samme måte settes det også opp en sesjon før man sender over en SMS 9 -melding. Denne sesjonen er mye kortere, men prinsippet er det samme. Når du sender en tekstmelding til mange mottakere begynner det å bli litt vanskeligere å holde oversikt over sesjonene. Sesjonshåndtering er derfor viktig. I denne oppgaven ser vi på Sesjonsinitialiseringsprotokollen (SIP) som samarbeider med Sesjonsbeskrivelsesprotokollen (SDP) 2.9 Session Initiation Protocol (SIP) Session Initiation Protocol (SIP) ble utviklet av Internet Engenering Task Force(IETF) som en del av internett multimediakonferanse-arkitekturen(imca 10 ). Den ble laget med ønske om å benytte seg av allerede eksisterende 7 her: Internet Protocol versjon fire 8 Session Initiation Protocol, se kapittel Short Messaging Service en melding er på 160 tegn. 10 Engelsk: The Internet Multimedia Conferencing Architecture Side 15

16 internettprotokoller som IP, UDP 11, TCP 12, DNS 13 med flere.(johnston, 2001). Ved hjelp av SIP kan man sette opp sesjoner over et IP-nettverk for enheter som ønsker å kommunisere. En sesjon er her enhver interaktiv kommunikasjon mellom to eller flere. Dette kan være det vi kjenner som en vanlig telefonsamtale, en samtale i et interaktivt praterom eller en multimediakonferanse med flere deltagere. SIP setter opp samtalen, og lar deg kommunisere over hvilken mediestrøm du måtte ønske, for eksempel med RTP 14, før SIP igjen avslutter samtalen. (Schulzrinne og Wedlund 2001) Noe av fordelen med SIP er at det er mulig å utvide den og tilpasse den til de fleste formål. Det kommer derfor stadig nye utvidelser. SIP brukes gjerne sammen med SDP 15 som karakteriserer mediestrømmen. SIP er valgt av 3GPP 16 som den foretrukne signaleringsprotokollen innenfor IMS 17 (Nortel Networks 2003), og det er derfor mulig SIP vil bli mer sentralt når UMTS 18 lanseres for fullt. Protokollen benytter seg av allerede utviklede løsninger som fungerer godt, og bruker blant annet samme adresseringsmetode som i HTTP 19 og SMTP 20. Fra HTTP låner SIP klient-tjener design og bruken av URLer 21 og fra SMTP brukes tekstkodingen og måten meldingen er bygget opp på. En SIP-melding har et hode med adressefelt og informasjon om innholdet slik en e-postmelding har, med to, from, date og subject som indikatorer. Adressen ser ut som en e-postadresse og ved hjelp av DNS rutes meldingen riktig. Det er mulig å fortelle hvordan request det dreier seg om og respondere i forhold til dette. Meldingen 180 betyr for eksempel ringing og 200 betyr OK. Vanligvis vil man sende 180 Ringing, men teksten kunne like gjerne vært Sonner eller noe annet. Meldingskodene følger, med noen tillegg, samme form som i HTTP. 404 Not Found er for eksempel en gyldig feilmelding både for HTTP og for SIP (Johnston 2001). Et eksempel på kommunikasjon mellom SIP-tilrettelagte enheter er vist i figur 2.3. Her ser vi at det først sendes en INVITE melding til en adresse som ligner en e-post adresse, men med "sip:" foran og SIP/2.0 bak. Proxyen ruter henvendelsen videre og den havner hos b.macrosoft hvor de leter etter Bob. Bob på sin side har gått bort til Carol. INVITEmeldingen sendes derfor til Carol, men To: er fortsatt til Bob. Når 200 OK meldingen sendes er det verdt å legge merke til at meldingen ikke "snus". To: er fortsatt til Bob, selv om det er Bob som svarer OK til Alice. Etter at samtalen så er satt opp kan de snakke sammen med en RTP-sesjon. Dette foregår mellom punkt 11 og 12. Når samtalen er slutt avslutter de det hele ved å sende en BYE-melding som bekreftes med en OK-melding. 11 UDP= User Datagram Protocol. 12 TCP = Transmission Control Protocol. 13 DNS = Domaine Name Server 14 RTP = Real-time Tranfer Protocol 15 SDP = Session Description Protocol 16 3GPP = Third Generation Partnership Project 17 IMS = IP Multimedia Subsystem 18 UMTS = tredje generasjon mobilsystem = Universal Mobile Telecommunications System 19 HTTP = HyperText Transfer Protocol 20 SMTP = Simple Mail Tranfer Protocol 21 URL = Uniform Resourse Locators Side 16

17 Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet. Figur 2.3. En SIP-til-SIP samtale med videresending av oppkallet. (Schulzrinne og Wedlund 2001) Det spiller ingen noen rolle hvor man logger seg på, man får tilgang til den samme informasjonen og kan nåes med samme adresse hele tiden. I tillegg ligger det muligheter i SIP-rammeverket for øyeblikksmelding, overføring til andre tjenester, callsenter-tjenester, push-to-talk og tilstandsoppdateringer. Det er med andre ord muligheter for å si at jeg er opptatt og vil kun ha samtaler som er svært viktige, resten av meldingene ønsker jeg at skal gå til telefonsvareren min. SIP er ikke bare IPtelefoni, selv om dette er en av tjenestene som er mulig. Det er for tiden to standarder for signalering og kontroll over internett-telefoni. I tillegg til SIP som er IETFs anbefaling har vi H.323 som er ITU-Ts 22 valg. Singh og Schulzrinne(2000) viser at disse kan snakke sammen, og at man dermed kan oppnå full interoptabilitet. Singh, Nambi og Schulzrinne(2002) har også vist hvordan standarden VoiceXML kan kombineres med SIP ServiceFrame PATS-laben ved Institutt for Telematikk23 ved NTNU, og mange av utviklingsprosjektene som går ved ITEM tar i bruk Service Frame. Service Frame er et rammeverk for å utvikle tjenester uten å være avhengig av et spesielt nettverk eller noen spesielle tjenester i serveren. Målet med Service Frame har vært å kunne utvikle tjenester ved hjelp av modellering, og da særlig ved bruk av UML 2.0 (Unified Modelling Lanugage) Utvikleren skal med andre ord bruke mer tid på å se på 22 International Telecommunication Union Telecom Standarisation Institutt for telematikk blir ofte forkortet ITEM. PATS-laben er en telekommunikasjonslab ved ITEM, og et samarbeid mellom NTNU, Telenor, Erickson og Hewlett-Packard. 23 Side 17

18 funksjonalitet i tjenesten, og benytte rammerverket i Service Frame for å aksesserer resursene i nettet.(bræk, Husa og Melby, 2002) Service Frame skal videre kunne tilby avanserte tjenester, som Bræk, Husa og Melby (2002) definerer som en kombinasjon av: tradisjonelle tjenester multimediatjenester web- og informasjonstjenester meldingstjenester individualiserte og lokasjon og kontekstfølsomme tjenester ServiceFrame tilbyr ikke sluttbrukertjenester, men et rammeverk som applikasjoner kan bygges på. Flere av studentprosjektene de siste årene har benyttet Service Frame. For eksempel benytter Forthun (2003) en User Agent og en Group Agent for å lage et rammeverk for tjenester som benytter gruppekommunikasjon på en sykehusavdeling og Alsnes (2003) oppgave tilbyr lokasjonsdata til Service Frame-komponenter. Side 18

19 3 SOSIALTEKNOLOGISK BAKGRUNN. I dette kapittelet vil aktuell sosialteknologisk terminologi bli beskrevet. Mediering og remediering, semiotikk og mediets betydning for meningsskapning vil bli fremlagt. Et produkts script vil bli forklart i siste del. Brukerenes forskjellige profesjoner,og de skiftene kravene fra avdeling til avdeling stiller store krav til IKT-systemer. Deres evne til å tilpasse seg de forkjellige konvensjonene som gjelder i hvert miljø er avgjørende for nytteverdien. En lege og en sykepleier har forskjellig ståsted i sin tolkning, og dette må tas hensyn til. Det syntes derfor fornuftig å se på en del aspekter som kan hjelpe oss å se mulighetene ved innføringen av mer IKT-verktøy i helsesektoren. 3.1 Remediering Remediering vil si at et medium blir representert i et annet medium. Bostad sier for eksempel at Det foregår en remediering når ytringer i et medium, f.eks skrift og tale, blir representert i et annet medium (2000). Språk, bilder, lyder, filmer kan være medier som skaper relasjoner mellom et uttrykk (f.eks et bilde) og innholdet i det uttrykket. Remediering er utvidelser og remodelleringer av slike medier. Medier som er innvevd i vårt daglige fysiske miljø, slik for eksempel tv, aviser og radio er for de fleste av oss i dag, kan ved remediering og remodellering utvide dette miljøet. (Bolter og Grusin:183). Som et eksempel kan vi se på e-post og øyeblikksmeldinger 24. Det befinner seg i en mellomstilling mellom skriftlige, muntlige og visuelle kommunikasjonsformer. De er skriftlige sjangere, men har i seg mange karakteristikker fra muntlig samtale. Umiddelbarheten kan en nesten simulere en ansikt-til-ansikt-samtale, eller en telefonsamtale. Bostad kaller e-post for asynkron dialog (1999). Dette reflekteres også gjennom konvensjonene som har utviklet seg rundt skriving av slike meldinger; en kan tillate seg å være mer uformell enn i et brev og bruke tegn som viser sinnstemning 25. På grunnlag av dette kan vi si at e-post og IM remedierer både skriftlige brev og muntlige samtaler, også mellom flere enn to personer gjennom bruk av e-postlister og virituelle samtalerom 26. En EPJ og en elektronisk epikrise kan sees på som en remediering av henholdsvis den gamle papirjournalen og den papirbaserte epikrisen. En EPJ er med andre ord ikke en enkel erstatning for papirjournalen, men en utnyttelse av de teknologiske mulighetene (Coiera 2003) Ved at medium remodelleres vil dette tilføre en tilleggsnytte for brukeren ved at man også utnytter mediumets egenskaper. Skrivebordet i vindusbaserte operativsystemer kan illustrere dette. I starten var det så likt det virkelige skrivebordet som mulig, mens det etterhvert har fått flere og flere nye egenskaper man ikke finner ved det fysiske skrivebordet. 24 Engelsk: instant messaging - IM 25 Smilefjes eller såkalte emoticons følelsesikoner. :-) = jeg smiler :-D = jeg -,--- = en rose etc. 26 Også kalt Chat-rom eller konferanser. Dette er vinduer der flere enn to personer kan kommunisere med skriftlige meldinger samtidig. Side 19

20 Figur 3.1. En tidlig remediering av skrivebordet i et grafisk grensesnitt (Preece et al.2002) 27 Figur 3.2. Remodellert skrivebord som er mer tilpasset mediet. Fra 2004 Figur 3.1 viser en av de første skrivebordene som ble presentert i et grafisk grensesnitt. Likhetene med skrivebordet hjemme er fremtredene. Figur 3.2 viser hvordan et skrivebord kan se ut i dag. I dette tilfelle er gule post-it-lapper remediert og klistret på skrivebordet. Videre ser vi at menyer og valgmuligheter er blitt flere, og de individuelle tilpasningene store. Bakgrunnen kan være et familiebilde og 27 Grensesnittet er General Magics forsøk på et 3D grensesnitt: Magic Cap Side 20

21 magene kan tilpasses etter brukerens ønske. Disken har fått et disk-ikon og usbminnebrikken som er satt inn har fått et ikon som likner en diskettstasjon. Mappen med rot henspeiler på det kjente arkivsystemet med mappestruktur. Det går også an å bytte skrivebord etter hvilken rolle brukeren har og hvilken modus han eller hun er i. Dette kan for eksempel være et skrivebord for jobbing med multimedia, et for spill og et siste for arbeid. Videre forandres skrivebordet etter hvilken bruker som er aktiv. Vår kultur ønsker både å øke bruken av mediene og samtidig fjerne alle spor av mediering (Bolter 2000:5); ideelt sett er det øverste målet å gjøre mediet transparent. Tolkeren av mediet skal ikke henge seg opp i tekniske detaljer, men bare sanse innholdet. Hvis mediet i seg selv tar oppmerksomheten fra innholdet som blir mediert hidrer dette kommunikasjonen. Dette er viktig å tenke på for systemutviklere; en håndholdt terminal eller en teknisk vidunderlig applikasjon har liten nytte i en sykehushverdag hvis brukeren ikke når inn til innholdet. 3.2 Semiotikk Semiotikk defineres kort som studiet av tegn (Chandler 1994). Et tegn er noe som viser til noe annet enn seg selv, og som tillegges mening ut fra konvensjoner og koder som er tillært. Tegn kan være ord, bilder, lyder, lukter, handlinger, objekter m.m., og må alltid tolkes for å få mening (Chandler 1995). Bostad forklarer semiotikk som det generelle studiet av meningsskaping, eller semiose, i diskurs (2000). Dette er hovedideen ved det semiotiske perspektivet: meningsskaping i kontekst. Et budskap må tolkes for å gi mening, og meningen skapes gjennom at tegnene tolkes ut fra kultur og kontekst i tid og rom. Akrich og Latour(1992) på sin side definerer semiotikk som studie av hvordan mening blir dannet, men mening er tatt i sin orginale ikke-tekstuale og ikkelingvistiske form; hvordan en særskilt betydning er bygget ut i fra et udefinert mengde muligheter. Slik sett er semiotikk læren om å stake ut en kurs og å bygge et rammeverk, og kan derfor brukes på flere områder enn på tekst. for eksempel maskiner, menneskekroppen, og programmeringsspråk. Konteksten eller situasjonen rundt meningsskapningen virker inn på betydningen vi tillegger et tegn. Det finnes mange typer kontekst, blant annet situasjonell, sosial, institusjonell, politisk, kulturell og historisk kontekst. (Chandler1995) Alle disse. Situasjonell kontekst er ofte omtalt som tilstand eller brukertilstand. Kontekst og spesielt tilstandsspesifikk kontekst er beskrevet nærmere i kapittel Mediets betydning for meningsskapning Vygotsky (i Bostad 1998) sammenligner valg av medium med valg av redskap for fysisk arbeid. Bostad utdyper videre at det er viktig å studere ( ) mediet for menneskelige handlinger dersom en vil forklare menneskelig handlemåte. Ulike redskap krever forskjellig adferd og det samme gjelder for valg av kommunikasjonskanal eller medium. Når vi for eksempel velger å kommunisere gjennom å bearbeide bloggen 28 vår, er det like mye bloggen som bearbeider oss, 28 Weblogg, eller blog(g) er en omvendt kronologisk, dynamisk nettside som kan knyttes sammen med andre nettsted eller blogger gjennom linker, trackbacks, pinger og rss-feeds m.m. En weblogg kan Side 21

22 akkurat som vi blir påvirket av redskapet vi benytter i fysisk arbeid. Å kommunisere via hypermedia medfører vesentlige tilpasningskrav til individet, og Bostad mener dette kan begrunnes i at potensialet for kommunikasjon utvides og kompliseres. Groth (1999) peker på menneskets fysiske begrensning som den viktigste begrensningen i forhold til informasjonsflyt og kunnskapsutvikling i moderne organisasjoner. Det er begrenset hvor mye informasjon vi kan motta og hvor mange forskjellige former for kommunikasjon vi kan håndtere samtidig. Vi har normalt to hender, et par øyne og et par ører, og potensialet for kommunikasjon i dag overstiger dette. En av de store fordelene med øye-til-øye kommunikasjon er muligheten til å holde en persons oppmerksomhet, eller i hvert fall kontrollerer hvorvidt personen følger med eller ikke. At flere elementer enn kun det budskapet vi ønsker å uttrykke er viktige i kommunikasjonsprosessen eksemplifiseres av Vagle, Sandvik og Svennevig(1993) og deres kommunikasjonsmodell. Her argumenterer forfatterne mot Shannon og Weavers lineære modell 29 (1949) ved å hevde at meningen ikke oppstår hos en person som overfører den til en annen meningen skapes i fellesskap i samtalen (Vagle, Sandvik og Svennevig, 1993: 58) og er avhengig av både en sender, en mottaker, en referent, et språk og en kontekst kommunikasjonen foregår innenfor. Dette kan kobles tilbake til Bostad og Vygotskys utsagn om hvordan mediet påvirker oss. Påvirkningen mellom sender og mottaker er med å forme innholdet, det samme er kontekst. Ved å innføre en terminal som medium i sykehussektoren påvirker terminalen personen på samme måte som personene påvirket hverandre tidligere. Dette bortfall av påvirkning må kompenseres. Ideelt sett ved at mediet blir transparent gjennom umiddelbarhet slik for eksempel videotelefoni forsøker å få til, ellers gjennom en tydeligere melding som er vanskelig å tolke annerledes enn senders intensjoner. For teknologer kan dette sees på som forskjellen mellom å sende data med og uten meta-data. Informasjonen blir kun til når meta-data og data kombineres. I en samtale mellom to personer gir metadataene seg ofte selv, og hvis mottakeren ikke forstår kan senderen sanse dette og sende mer meta-data. Asynkron kommunikasjon har ikke samme muligheten til å sanse, og derfor må det fokuseres på at meldinger er konsise og klare på alle måter. Coiera (2003: 35-41) skriver at fordi en melding som sendes ikke er den som blir mottatt (hviskeleken), er det best å automatisere og standarisere meldingen. Da vil man kunne være både på sender og mottakersiden, og dermed vite hva man skal lytte etter og på hvilken form meldingen kommer. Han advarer mot at strukturen på informasjonen som blir presentert helsearbeideren kan endre dennes oppfatning av den kliniske situasjonen. Det er derfor viktig å presentere sensitiv informasjon på en måte hvert og ett fagmiljø er familiær med. Dette kan for eksempel være et skjema som er kjent fra før, og når dette digitaliseres kan en ren remediering av dette gjøre at skjema fremdeles er familiært, selv om det er digitalt. være lukket eller offentlig og person- eller gruppebasert. For mer info om blogging er et greit utgangspunkt. 29 Shannon og Weavers modell er basispensum flere steder. I deres lineære modell overføres kunnskap èn vei gjennom mediumet og til mottakeren, før mottakeren responderer. Det er med andre ord ingen påvirkning fra mediet. Side 22

23 Tjora skriver i flere tilfeller at den uformelle kontakten mellom de forskjellige aktørene i kontakt med AMK 30 og legevaktsentralene bedrer samarbeid, koordinasjon og er viktig for at ting fungerer (Tjora, 2002) Dette er ikke direkte overførbart til en sykehusavdeling da AMK og akuttmottak kun stabiliserer pasienten før de sendes videre til avdelingene (Reddy, Dourich 2002). Arbeidsmetodene er derfor annerledes. Likevel kan vi generelt si at det er viktig å ikke putte en terminal eller dings mellom den menneskelige kommunikasjonen. Vi ønsker med andre ord i utgangspunktet ikke å effektivisere bort turene innom pauserom og andre steder sykepleiere og leger møtes. 3.4 Script A large part of the work of innovators is that of inscribing this vision of (or prediction about) the world in the technical content of the new object. I will call the end product of this work a script or a scenario Akrich (1992: 208) Script er hvordan brukeren tar i bruk teknologien, og forskerens oppgave er å finne dette skriptet. Da kalles det gjerne de-scripting. Når noe lages er valgene i designet inn-scriptingen. (Akrich, M., Latour,B. 1992) Hvis du lager et håndtak med et spesielt grep fordi det skal brukes av venstrehendte er det inn-scriptingen. Hvis håndtaket i tillegg viser seg å bli brukt av leger som driver med artoskopi er dette et brukerdefinert script. Feenberg (1999) bruker uttrykket teknologiens potensialitet og forklarer dette med at hver innretning kan konfigureres på flere måter, og hver måte får frem den potenselle velvære for den unike brukeren. Et script er med andre ord utviklerens forsøk på å styre brukerens domestisering. En bruker temmer teknologien sin egen måte, og denne fleksible tolkningen av bruksmuligheten blir det nye brukerdefinerte scriptet som kan de-scriptes. Akrich (1992) er opptatt av at vi ikke sier oss fornøyd med å kun ha brukerens eller utviklerens synsvinkel, men gå frem og tilbake mellom disse. Videre vil vi ha muligheten til å komme frem til et script samfunnet som helhet enes om. Dette mener Akrich(1992) er den politiske styrken i scripet. Når forskjellige fagmiljø og brukerene har samlet seg om et script blir objektet naturalisert som dette, og etterpå vil få tenke seg at det kunne vært på noen annen måte. For eksempel tar vi det i som selvsagt at det er trukket elektrisitet til enhver liten avkrok av landet, men dette er i første rekke et resultat av en politisk beslutning. Denne ble fattet tildels på bakgrunn av vitenskapelige uttalelser, men også på bakgrunn av en politisk agenda som sa at det var viktig med bosetning i utkanten. Feenberg (1991) ser på teknologien som samfunnspåvirker og bruker uttrykket teknologisk ambivalens; det vil si teknolgiens samfunnspolitiske vesen. Han mener teknologien har to aspekter: En demokratisk side som bygger opp under samfunnet slik det er i dag, men han mener også at teknologien har et revolusjonært potensiale til å bryte ned det eksisterende samfunnshierarkiet, eller til å presse gjennom saker som er blitt ignorert. 30 AkuttMedisinsk Kommunikasjonssentral Side 23

24 Gjøen og Hård (2002) har sett på innføringen av el-bilen i Norge som et eksempel på script. Utviklerens innscripting for bruk av denne bilen var først og fremst at den var miljøvennlig og ideel til nærdistansetransport. I tillegg solgte de seg etterhvert inn mot familier på vestkanten i Oslo, som kunne tenke seg en bil som var lett å parkere og en god bil nummer to. Studien viser at brukeren utviklet sitt eget script i tillegg til å bruke bilen slik utvikleren hadde tenkt. Brukerscriptet definerte bilen både som feminin og som et leketøy. I tillegg inneholdt ikke elbil-produsentens script alle fordeler eller ulemper, men mer de som ble sett på som gode salgsargumenter for gruppen de trodde skulle kjøpe bilen (statlige institusjoner og miljøaktivister). Det at elbilsjåfører tilegner seg en mer forsiktig og mindre agressiv kjørestil enn andre bilister er ikke trukket frem, mens et miljøvennlig alternativ til bensindrevede biler ble fremhevet. Det viste seg riktignok i studien at en elbil like ofte brukes som et alternativ til kollektivtransport. Dette siste viser at en produsents script ofte kan være farget av ønske om å selge flere enheter, samtidig som det kan være mangelfullt fordi utvikleren mangler domenekunnskap. Side 24

Hovedprofilen ToS Telematikk og Samfunn. Lill Kristiansen, Prof. Dr. Scient Inst. for Telematikk, NTNU lillk@item.ntnu.no www.item.ntnu.

Hovedprofilen ToS Telematikk og Samfunn. Lill Kristiansen, Prof. Dr. Scient Inst. for Telematikk, NTNU lillk@item.ntnu.no www.item.ntnu. Hovedprofilen ToS Telematikk og Samfunn Lill Kristiansen, Prof. Dr. Scient Inst. for Telematikk, NTNU lillk@item.ntnu.no www.item.ntnu.no/~lillk/ 1 Hva slags oppgaver gis i ToS? Ofte studier av en ekte,

Detaljer

Hovedprofilen ToS Telematikk og Samfunn. Lill Kristiansen, Prof. Dr. Scient Inst. for Telematikk, NTNU lillk@item.ntnu.no www.item.ntnu.

Hovedprofilen ToS Telematikk og Samfunn. Lill Kristiansen, Prof. Dr. Scient Inst. for Telematikk, NTNU lillk@item.ntnu.no www.item.ntnu. Hovedprofilen ToS Telematikk og Samfunn Lill Kristiansen, Prof. Dr. Scient Inst. for Telematikk, NTNU lillk@item.ntnu.no www.item.ntnu.no/~lillk/ 1 Hva slags oppgaver gis i ToS? Ofte studier av en ekte,

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no NHH tilbyr ansatte og studenter ekstern tilgang til NHH-interne ressurser slik som M-området, felles filområder, bibliotektjenester m.m. Tjenesten

Detaljer

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign

Detaljer

Velkommen til Pressis.

Velkommen til Pressis. 1 Velkommen til Pressis. Dette er et veiledende dokument med linker i innledningen. Veiledningene vil ta deg igjennom de forskjellige tilkoblings muligheter du har med oss. Hvis du bare har behov for en

Detaljer

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester KoKom IKT-forum 2015 Stig Solberg Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Nkom En slags oversikt 2 Tale over webplattformen Basert på webprotokollen HTTP Mest

Detaljer

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Sjur Larsen Studio Apertura NTNU Samfunnsforskning AS Virtuell en definisjon Veksten i virtuelle samarbeidsformer hvorfor? IKT

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Prosjekt. Bluetooth Messaging Service. Kristian Sporsheim, Rolf Erik Normann & Karsten Jansen

Prosjekt. Bluetooth Messaging Service. Kristian Sporsheim, Rolf Erik Normann & Karsten Jansen Prosjekt Bluetooth Messaging Service Kristian Sporsheim, Rolf Erik Normann & Karsten Jansen Kort om Blåtann - Harald Blåtann - Over 6000 produkter - Begrenset rekkevidde - Sikkerhet Hva er blitt gjort

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Mamut Open Services. Mamut Kunnskapsserie. Kom i gang med Mamut Online Survey

Mamut Open Services. Mamut Kunnskapsserie. Kom i gang med Mamut Online Survey Mamut Open Services Mamut Kunnskapsserie Kom i gang med Mamut Online Survey Kom i gang med Mamut Online Survey Innhold MAMUT ONLINE SURVEY... 1 KOM I GANG MED MAMUT ONLINE SURVEY... 3 MAMUT-BRUKERE: OPPRETT

Detaljer

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Introduksjon til. For studenter ved NTNU

Introduksjon til. For studenter ved NTNU Introduksjon til For studenter ved NTNU Oppdatert høsten 2012 Ansvarlig for dokumentet Berit Danielsen Løvås, NTNU Berit.d.lovas@ntnu.no Brukerstøtte og hjelp, itslearning: orakel@ntnu.no Introduksjon

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

XML og Mobilt Internett

XML og Mobilt Internett XML og Mobilt Internett Bjørn Nordlund forsker bjornno@nr.no www.nr.no Bakgrunn Cand Scient fra UIO Jobber med mobile tjenester Multimodale grensesnitt Kontekstavhengige tjenester Har også jobbet med en

Detaljer

Rollebasert tilgang til pasientjournaler på tvers av journalsystemene nødvendige forutsetninger. Lillian Røstad SINTEF IKT/NTNU 1.

Rollebasert tilgang til pasientjournaler på tvers av journalsystemene nødvendige forutsetninger. Lillian Røstad SINTEF IKT/NTNU 1. Rollebasert tilgang til pasientjournaler på tvers av journalsystemene nødvendige forutsetninger Lillian Røstad SINTEF IKT/NTNU 1. Juni 2006 1 Innhold iaccess-prosjektet Funn så langt Studie av tilgangslogger

Detaljer

Forprosjektrapport MetaView

Forprosjektrapport MetaView Forprosjektrapport MetaView BACHELOROPPGAVE VÅREN 2014 Presentasjon Tittel: MetaView Oppgave: Utvikle en Windows 8 applikasjon som skal forenkle en liten del av MetaVision. Et verktøy for sykehus, leger

Detaljer

Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter

Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter Oppsett av PC mot Linksys trådløsruter Skal du sette opp din PC mot en Linksys trådløsruter, kan du følge dette dokumentet for hjelp. Figur 1 Linksys trådløsruter Dette dokumentet forutsetter: Norsk versjon

Detaljer

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig?

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Sikkerhetskonferansen 2015 Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Martin Gilje Jaatun 1 SINTEF IKT Hvem er vi? SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsinstitusjon Anvendt forskning FoU-partner

Detaljer

MedAxess WinMed Brukermanual

MedAxess WinMed Brukermanual MedAxess WinMed Brukermanual Side 1 av 14 1 Innhold 1 INNHOLD... 2 2 VELKOMMEN... 3 2.1 KRAV... 3 2.1.1 Programvare... 3 2.1.2 Helsenett... 3 3 KOMME I GANG MED MEDAXESS... 3 3.1 HVA BESTÅR MEDAXESS AV?...

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Installasjonsmanual. Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN

Installasjonsmanual. Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN Installasjonsmanual Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN F03 18.02.2011 Mindre rettelser TKi F02 05.01.2011 Oppdateringer for versjon 5.02 TKi F01 09.08.2010 Første utgave for Updater

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Versjon Beskrivelse Dato Forfatter 1.0 Initial versjon 190209 Simone Wiezer

Brukerdokumentasjon. Versjon Beskrivelse Dato Forfatter 1.0 Initial versjon 190209 Simone Wiezer Communicator 2007 Brukerdokumentasjon Versjon Beskrivelse Dato Forfatter 1.0 Initial versjon 190209 Simone Wiezer Side 2 av 24 Innholdsfortegnelse Introduksjon Communicator 2007... 3 Installere programvaren...

Detaljer

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk Produktdokumentasjon Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Dokumentasjonen Dette er en teknisk dokumentasjon på produktet som er utviklet. Denne er tiltenkt personer med teknisk

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Introduksjon i bruk av Microsoft Outlook 2003 med Exchange for NHH

Introduksjon i bruk av Microsoft Outlook 2003 med Exchange for NHH Introduksjon i bruk av Microsoft Outlook 2003 med Exchange for NHH Innhold Introduksjon i bruk av Microsoft Outlook 2003 med Exchange for NHH... 1 Innhold... 1 Introduksjon... 2 Grensesnitt... 3 Sende

Detaljer

Lotus Traveler - Manual for installasjon

Lotus Traveler - Manual for installasjon Lotus Traveler - Manual for installasjon Innholdsliste Nedlasting...2 Installasjon...3 Konfigurering...4 Problemer...5 Nedlasting 1) Åpne nettleseren på mobilen din. På de fleste Nokia-telefoner har denne

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01)

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01) (12) SØKNAD (19) NO (21) 1728 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1728 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12. (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.12. () Prioritet.03.04,

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter.

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Denne manualen gjelder for følgende rutermodeller: AirLink 9150 v1, v, v og v4 AirLink

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Forprosjekt gruppe 13

Forprosjekt gruppe 13 Forprosjekt gruppe 13 Presentasjon Tittel: Oppgave: Periode: Gruppemedlemmer: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Mobilbillett i HTML5 Utvikle en mobil billettautomat innenfor kategorien dedikert web

Detaljer

Barn på smarttelefon og nettbrett

Barn på smarttelefon og nettbrett Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens

Detaljer

ZTE MF636 USB-modem Hurtigbrukerveiledning. NetCom Privat/Bedrift: 05050 / 05051

ZTE MF636 USB-modem Hurtigbrukerveiledning. NetCom Privat/Bedrift: 05050 / 05051 ZTE MF636 USB-modem Hurtigbrukerveiledning NetCom Privat/Bedrift: 05050 / 05051 1 Introduksjon ZTE MF636 USB-modemet er et flermodus 3G USB-modem, for Turbo3G/3G/EDGE/ GPRS/GSM-nettverk. USB-modemet bruker

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Design og dokumentasjon

Design og dokumentasjon Design og dokumentasjon Information Architecture Peter Morville& Louis Rosenfeld Kapittel 12 29.01.2015 Håkon Tolsby 1 Ny fase i prosjektet Fokusskifte: Fra planlegging til produksjon Fra overordnet arkitektur

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Innhold Teknisk tilrettelegging for digital dialog fastlege... 3 1 EPJ versjon... 4 2 Krav til IT infrastruktur... 4 3 Åpne for nødvendig kommunikasjon (brannmur)...

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Norsk e-helsebarometer 2016

Norsk e-helsebarometer 2016 Norsk e-helsebarometer 2016 Nasjonal befolkningsundersøkelse 15. april 2016 Gjennomført for DIPS ASA Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Kartlegge

Detaljer

Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie

Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie Tarjei Eriksen Ormestøyl Anders Kløvrud Rognstad Master i datateknikk Oppgaven levert: Juni 2010 Hovedveileder: Dag Svanæs,

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Kjernejournal. Pilotering - Javafri oppkobling

Kjernejournal. Pilotering - Javafri oppkobling Kjernejournal Pilotering - Javafri oppkobling 07-01-2016 Kolofon Publikasjonens tittel: Tilrettelegging mot kjernejournal med Commfides Utgitt: 16.03.16 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Direktoratet for

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Utvikle en prototype for en digital versjon av helsekort for gravide. Programvareleverandør av ehelse-løsninger for helsevesenet

Utvikle en prototype for en digital versjon av helsekort for gravide. Programvareleverandør av ehelse-løsninger for helsevesenet Kravspesifikasjon Hovedprosjekt 2014 Institutt for informasjonsteknologi, Høgskolen i Oslo og Akershus Presentasjon Tittel: Oppgave: Gruppemedlemmer: Digitalt Helsekort for Gravide Utvikle en prototype

Detaljer

Kontor i Stockholm, Oslo og København Lang erfaring fra produkt og sw. utvikling innenfor IT og Telecom segmentet

Kontor i Stockholm, Oslo og København Lang erfaring fra produkt og sw. utvikling innenfor IT og Telecom segmentet Selskap og Produkter Kontor i Stockholm, Oslo og København Lang erfaring fra produkt og sw. utvikling innenfor IT og Telecom segmentet Partnere har tidligere etablert selskapene Preseco og Netwise Selskapets

Detaljer

Trådløs Bedrift Sentralbord med Exchange - Brukermanual for sluttbrukere

Trådløs Bedrift Sentralbord med Exchange - Brukermanual for sluttbrukere Trådløs Bedrift Sentralbord med Exchange - Brukermanual for sluttbrukere Introduksjon Dette er en kort innføring i bruk av Exchange i Trådløs Bedrift Sentralbord, TBS, for sluttbrukere. Dokumentet beskriver

Detaljer

Hvordan lage en hjemmeside

Hvordan lage en hjemmeside Hvordan lage en hjemmeside En kort introduksjon til produksjon, editering og publisering av Torbjørn Meling Introduksjon Vi skal nå gå gjennom noen steg som forklarer med tekst hvordan man kan bruke Microsoft

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Motorola Phone Tools. Hurtigstart

Motorola Phone Tools. Hurtigstart Motorola Phone Tools Hurtigstart Innhold Minimumskrav... 2 Før du installerer Motorola Phone Tools... 3 Installere Motorola Phone Tools... 4 Installere og konfigurere den mobile enheten... 5 Elektronisk

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester... 1 Testrapport Wireframe... 2 1. INTRODUKSJON... 2 1.1 Systemoversikt... 2 1.2 Meningen med testen... 2 2 TESTPLAN... 2 2.1 Funksjoner som

Detaljer

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond

Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Riitta Hellman Karde AS Brukerundersøkelser for universell utforming av IKT fra forskning til praksis Metodeworkshop om brukerundersøkelser 21. mai

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Brukerveiledning e-postsystem

Brukerveiledning e-postsystem 1 Brukerveiledning e-postsystem Innholdsfortegnelse Pålogging:....... 2 Opprette e-post:..... 4 Vedlegg:.... 4 Kalender:... 7 Visning: 7 Ny avtale:.... 7 Invitere deltakere:.... 9 Bytte passord på konto

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 330271 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 330271 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3271 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 08 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.03.04 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.03.04 () Prioritet

Detaljer

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

METODESAMLING TJENESTEDESIGN METODESAMLING TJENESTEDESIGN Kontaktpunktkart Metodenavn Lar deg få oversikt over alle kontaktpunkter mellom brukeren og tjenesten, og hvordan de henger sammen. Metodens gevinst Kontaktpunktkart Sorteringssymbol

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Brukermanual. Studentevalueringssystem

Brukermanual. Studentevalueringssystem Brukermanual Studentevalueringssystem 1 Forord 1.1 Forord Denne brukermanualen innholder beskrivelse av systemets funksjonalitet og introduserer systemet for brukeren. Brukermanualen er delt inn i tre

Detaljer

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

Internett og pc Brukerveiledning

Internett og pc Brukerveiledning Internett og pc Brukerveiledning 1 Klar for internett fra Altibox? 2 Oppsett av trådløs router og brannmur i hjemmesentralen 3 Oppkobling av pc til internett med Windows Vista 4 Koble opp mot e-post/oppsett

Detaljer

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no Brukermanual for nettpublisering frivilligsentral.no Innholdsfortegnelse Introduksjon 3 1 - Innlogging 4 1.1 - Logge inn 4 1.1 - Logge ut 4 2 - Grensesnitt 5 2.1 - Menyfelt 5 2.2-3 - Opprette, lagre og

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Innhold RDP... 2 Oppkobling Kirkedata... 2 Flere brukerpålogginger til Kirkedata... 8

Innhold RDP... 2 Oppkobling Kirkedata... 2 Flere brukerpålogginger til Kirkedata... 8 Innhold RDP... 2 Oppkobling Kirkedata... 2 Flere brukerpålogginger til Kirkedata... 8 Endre passord på Kirkedata... 11 Dropbox på Kirkedata... 14 Apple Mac RDP... 20 Outlook og e-post... 30 Outlook Web

Detaljer

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den.

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den. SMS-modul Dokument Konsept Kategori Modell Programmeringsmanual HDL-BUS Pro Grensesnitt SB-DLP-SMS/IP Innledning SMS-modulen finnes i to utgaver, en som kun sender og mottar SMS og en som i tillegg kan

Detaljer

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Kom i gang Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Innholdsfortegnelse Introduksjon til Bedrift Online 4 Web-basert publiseringsverktøy 4 Hva du trenger 4

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Fra IP telefoni til IT telefoni. CallIT presentasjon 2009

Fra IP telefoni til IT telefoni. CallIT presentasjon 2009 Fra IP telefoni til IT telefoni K 1 Bli med meg på en liten reise på 76 år! POTS (Plain Old Telephony Services) ISDN ( Integrated Services Digital Network) IP Telefoni ( Internet Protocol) UC ( Unified

Detaljer

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Mange får spørsmål om å hjelpe noen med å bruke Hageselskapets portal. Enkle

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Før du starter, del 2

Før du starter, del 2 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Global støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

Opus Systemer AS 2013

Opus Systemer AS 2013 2013 2 Opus Dental 7.0 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 SMS - funksjonen 3 1.1... 3 Innstillinger for SMS i firmakortet 1.2... 4 Opus SMS Service Manager 1.3... 6 Personaliakortet til pasienten 1.4 7 SMS...

Detaljer

Brukerveiledning for SMS fra Outlook

Brukerveiledning for SMS fra Outlook Brukerveiledning for SMS fra Outlook Grunnleggende funksjonalitet Med SMS fra Outlook kan du enkelt sende både SMS og MMS fra Outlook. Programmet er integrert med din personlige Outlookkontaktliste og

Detaljer

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén INTERAKSJONSDESIGN Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén Interaksjonsdesign handler om dialog mellom mennesker, teknologi og tjenester. Hensikten er å lage efektive løsninger som er enkle

Detaljer

AirLink 1000AC avansert oppsett

AirLink 1000AC avansert oppsett AirLink 1000AC avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning om avansert oppsett av din Jensen AirLink 1000AC ruter....funksjoner....hvordan åpner jeg porter i brannmuren? 5...Tilkobling

Detaljer

- Java kan lastes ned gratis http://www.java.com. For installasjon, se punktet Hvordan laster jeg ned og installerer Java på min maskin?.

- Java kan lastes ned gratis http://www.java.com. For installasjon, se punktet Hvordan laster jeg ned og installerer Java på min maskin?. Innhold Hva er Java?... 2 Hvor finner jeg Java?... 2 Hvorfor må jeg ha Java for å bruke nettbanken?... 2 Hvordan installerer jeg Java på min maskin?... 2 Jeg får bare en feilmelding om "File is corrupt"

Detaljer

Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no

Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no EZ Publish Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no Gå til http://admin.fysio.no. OBS: Legg merke til at du ikke skal ha med www. Skriv inn brukernavn og passord. Nå er du klar til å redigere artiklene:

Detaljer