Hva handler journalistikkforskningen om?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva handler journalistikkforskningen om?"

Transkript

1 Hva handler journalistikkforskningen om? en bibliografisk studie av journalistikkforskningen i Skandinavia Paper at The 20th NordMedia Conference 2011, August in Akureyri, Iceland. Lisbeth Morlandstø Associated Professor, University of Nordland Norway 1

2 Journalistikkforskningen i Skandinavia har vokst betydelig de siste årene. Fra 1995 til 2009 er antall forskningspublikasjoner med journalistikk som forskningsobjekt mer enn fordoblet. Det samme gjelder avlagte doktorgradsavhandlinger (Morlandstø 2010). Journalistikk er et profesjonsfag hvor praksis tradisjonelt sett har fått stor oppmerksomhet. Etablering av journalistutdanninger og ulike medieinstitutter på høgskoler og universiteter har imidlertid ført til en langt sterkere teoretisering av journalistikkfaget. Det har skjedd en akademisering av faget 1, og journalistutdanningene er blitt forskningsbasert. Men hva handler denne journalistikkforskningen om? Er det de journalistiske produktene eller den journalistiske yrkespraksis som fanger forskernes interesser? Eller er det strukturene og rammebetingelsene som har størst oppmerksomhet? Er det forskjeller mellom de skandinaviske land? Og, ikke minst, har bildet endret seg over tid? I dette paperet vil jeg presentere deler av en bibliografisk studie som analyserer nærmere 1000 forskningspublikasjoner om journalistikk i Norge, Sverige og Danmark fra 1995 til og med Jeg har gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse av forskningspublikasjonene, og søker å gi svar på hva journalistikkforskningen har handlet om i denne femtenårsperioden. Jeg vil si noe om innholdet i forskningen, hvilke medier som har vært i fokus, hvilke metoder som er anvendt og hvilke forskjeller som eventuelt eksisterer mellom våre tre land. Denne studien går ikke lenger tilbake enn 1995, men journalistikkforskningen har en lenger historie. Det har stått strid om journalistikkforskningen er et eget forskningsområde eller er en del av medieforskningen. Om en går enda noen tiår tilbake var journalistikkforskning ensbetydende med presseforskning 2 (se bla Dørsjø 1983, Hvitfelt 1983 og 1989, Dahl 1989 og Asp 1992). Striden var også knyttet til om vi trengte en egen journalistikkforskning og hva denne journalistikkforskningen skulle og burde konsentrere seg om. Denne diskusjonen foregikk både mellom presseorganisasjonene og akademia (Nag 1996 og 1997 og Ottosen 2004) og den foregikk innad i akademia (Dahl 1989, Dahlgren 1989, Lund 1989 og Asp 1992), kanskje først og fremst mellom forskere tilknyttet journalistutdanningene og medieforskere på universitetene. I dag er det ikke uvanlig å se journalistikkforskning som en del av medieforskningen (Ytreberg 2008). Ei heller at journalistikkforskning er knyttet til mer avgrensede forskningsområder hvor journalistikken som produkt, praksis og fenomen er studieobjekt. Temaet journalistikkforskning er forsøkt beskrevet og diskutert ved flere anledninger. I 1983 utga Pressens Årbok - nordisk forum for forskning og debat om massemedier, en antologi med tema Journalistikkforskning. Utgangspunktet for antologien var forfatternes konstatering av at det var stor mangel på journalistikkforskning. Samtidig slår de fast at den etablerede massekommunikationsforskning kun har haft lidt at tilbyde (s.7). Antologien hadde to formål i følge forfatterne. Det ene var å slå fast at journalistikkforskning kan være 1 Se også Barbie Zelizer (2004) som beskriver denne akademiseringsprosessen. 2 Vi sier gjerne at journalistikkforskningen startet som presseforskning og var knyttet til etableringen av institutter for presseforskning ved noen av våre skandinaviske universiteter på og 1960-tallet. Denne forskningen tok slik jeg oppfatter den først og fremst utgangspunkt i avisen som medium og nyhetsformidling som fenomen. Den hadde også ofte en kvantitativ tilnærming hvor kartlegging av mengde og utbredelse var viktig og mange vil si at presseforskningen hadde flere samfunnsvitenskapelige enn humanistiske perspektiv. 2

3 med på å utvikle journalistikken. Det andre å presentere aktuelle forskningstemaer som kunne bidra til en slik utvikling. Noen av de tema som presenteres er redaksjonsstudier (Furhoff s. 72ff), språklige studier (Dørsjø s.24ff), publikumsstudier (Furhoff s.119ff) og historisk forskning (Hemánus s.49ff og Lund s.140ff). Videre har Nordicom gitt ut tre hefter med tema journalistikkforskning (Carlsson 1988, Nordicom Information 1989 og Carlsson & Lindblad 1992). Antologien fra 1988 er et forsøk på å beskrive noe av den forskning på journalistikk som faktisk foregikk på 1980-tallet. Artiklene omhandler problemstillinger knyttet til journalistikkens form, redaksjonelle prosesser, nyhetsvurderinger, etiske utfordringer og politisk opinionsbygging, for å nevne noen. Lars Hultén (1988) diskuterer i sin artikkel hva journalistikkforskning er og bør være og hevder bl.a. at journalistikkforskningens pre er dens tverrvitenskapelighet. Han sier videre at det sentrale i det en kaller journalistikkforskning må være en koncentration på sändarens/journalistens villkor og beteenden liksom den produkt som framställs som en konsekvens av villkoren kring sändaren (s. 96). Tidsskriftet Nordicom Information viet hele tidsskriftsutgaven nr. 1-2, 1989 til en diskusjon av hva journalistikkforskning er. Utgangspunktet for denne diskusjonen var at journalistikken som fag i sterkere grad ble flyttet inn i akademia. Den første professoren i journalistikk i Skandinavia var nå ansatt ved det humanistiske fakultet ved Stockholms universitet. I tillegg var et samarbeid mellom Norsk Journalisthøyskole og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo på gang, og ved Universitetet i Bergen ble det planlagt en journalistutdanning i tilknytning til Institutt for massekommunikasjon. Finland lå et godt stykke foran da de har utdannet både journalister og forskere innen journalistikk og massekommunikasjon helt siden 1960-tallet (Carlsson 1989: 1). De fire forfatterne i denne publikasjonen (Peter Dahlgren, Pertti Hemánus, Håkan Hvitfelt og Erik Lund) diskuterer journalstikkforskningens plass i akademia og synes enige om at en mångvetenskalig hållning er nødvendig (Dahlgren 1989: 6). Mye av diskusjonen går på forholdet mellom den praksisnære og normative journalistikkforskningen, som ofte journalistutdanningene gjerne forbindes med og den mer akademiske journalistikkforskningen ved universitetenes massekommunikasjonsinstitutt (Lund 1989: 21). I Nordicoms publikasjon av 1992 (Carlsson & Lindblad) gir Kent Asp et bidrag til diskusjonen om hva journalistikkforskning er i forhold til annen forskning. Han mener journalistikkforskningen må defineres ut fra sitt studieobjekt. Han går videre til angrep på de som mener at journalistikkforskningen først og fremst er til for å gjøre journalistikken og journalistutdanningene bedre. Han sier at Journalistikforskningen har, liksom all annen forskning, som främsta uppgift att producera vetenskapligt grundad kunskap, och som ett resultat av denna verksamhet rasera falsk kunskap och ta död på fördomar (s.68). Stig Hadenius gir i samme publikasjon en beskrivelse av hvordan journalistikkforskningen i Sverige har vokst frem og viser blant annet til det positive ved at journalistikkforskere i Sverige kommer från olika samhällsvetenskapliga och humanistiska ämnen (s. 71). Han avsluttet artikkelen med å liste opp en hel rekke ulike problemområder som journalistikkforskningen må ta tak i fremover, og hvordan ulike metoder kan nyttes. 3

4 Også Norsk Medieforskelag tematiserte journalistikkforskning. I 1993 gav de ut en publikasjon med tittelen Journalistikkforskning et felt på nye veier. I den tiårsperioden som hadde forløpt hadde journalistikkforskningen bredt om seg og endret karakter, ble det hevdet. Vi kan likevel se at flere av de samme diskusjonene berøres. Solum & Skogerbø (1993), som er redaktør for publikasjonen, hevder blant annet at det er de samfunnsvitenskapelige perspektivene, mer enn de humanistiske som har preget journalistikkforskningen så langt. Dørsjø tok i 1983 til orde for noe av det samme: Presseforskningen har hatt et slags negativt monopol på å vite hva som kunne være interessant å forske i når det gjelder presse og journalistikk (s.25). Dørsjø sa videre at journalistikk først og fremst er en språklig og litterær virksomhet og at basis for journalistikkforskningen må ligge i humaniora og ikke i samfunnsvitenskap (ibid). Solum & Skogerbø (1993) gir også uttrykk for en bekymring for at avismediet og avisjournalistikken skal bli glemt i journalistikkforskningen, i denne nye medienes tidsalder tidlig på 1990-tallet, hvor særlig tv fikk mye oppmerksomhet (s.12). Et annet manglende perspektiv som berøres både i Pressens Årbok i 1983, Carlsson & Lindblad i 1992 og nå i 1993 er aktørenes fravær i journalistikkforskningen. Dørsjø (1983) argumenterer for at det er presseforskningen som usynliggjør journalistene (s.24). Ti år senere nevner både Asp (1992) og Eide (1993) at forskning på aktørene i journalistikken er et av flere forsømte forskningsperspektiv i journalistikkforskningen. Hvordan ser så journalistikkforskningen ut etter 1995? Er aktørene i journalistikken blitt mer synlige? Og hva med avis er den fortsatt et interessant medium for forskningen eller har interessen dreid mot nye(re) medier? Og metodene er det fortsatt den kvantitative forskningen som dominerer? Før jeg presenterer funnene i analysen, skal jeg først kort gjøre rede for noen metodiske valg i studien. Metodisk tilnærming Jeg har som sagt valgt å avgrense perioden for søk av journalistikkforskning til de siste 15 årene, altså forskningspublikasjoner som er utgitt fra 1995 til og med Jeg avgrenser også søket til å gjelde publiserte vitenskapelige arbeider, inklusiv doktoravhandlinger. Vitenskapelige arbeider inkluderer vitenskapelige artikler og vitenskapelige monografier og antologier utgitt på forlag. Når det gjelder vitenskapelige artikler har inkluderingskriteriet vært at det finnes en referee-ordning i tidsskriftet. Her er det imidlertid ett unntak, nemlig Nordicom Information. Dette har vært et tidsskrift for nordisk medieforskning siden 1979, som har hatt en særstilling som publiseringskanal for nordiske medie- og journalistikkforskere. Selv om Nordicom Information ble et referee-tidsskrift først i 2009 har jeg likevel valgt å ta med de artiklene som ble publisert i tidsskriftet i den perioden jeg studerer. Når det gjelder avgrensning av journalistikkforskning har jeg inkludert forskning om journalistikkens innhold (uansett type medie), journalistikkens yrke og praksis (produksjon, aktører og aktivitet) og alt det som er relatert til det journalistiske fagfeltet (etikk, kilder, språk etc). I tillegg har jeg tatt med den forskningen som setter søkelyset på det jeg har valgt å kalle journalistikkens rammebetingelser (politikk, økonomi, teknologi, eierskap, juss etc.). 4

5 I søk etter publikasjoner har jeg valgt å forholde meg primært til to databaser. Den ene er Nordicom som er den mest oppdaterte databasen på nordisk medie- og journalistikkforskning. Den andre er NORART, som er en nordisk tidsskriftsdatabase. Det viser seg at det var disse to basene som fanget opp desidert mest av journalistikkforskningen, blant de baser som tillot så spesifikke søk. Jeg brukte søkeordet journali? for å fange opp artikler som på en eller annen måte omhandler journalistikk (både på norsk og engelsk). Noen få publikasjonstitler er likevel funnet på annet vis. Da jeg gikk gjennom de ulike artiklene og kapitelene som skulle registreres kom jeg over antologier og tidsskriftsutgivelser med relevante kapitler og artikler som viste seg å ikke være registrert verken i Nordicom eller i NORDART. De kapitler og artikler jeg kom over på denne måten har jeg lagt til datamaterialet. Jeg velger å se dette som en slags sikkerhetssjekk og forbedring av datamaterialet. Det totale datamaterialet omfatter til sammen 943 vitenskapelige publikasjoner. 3 Jeg har ingen illusjon om å ha fått med absolutt alt av det som kan kalles journalistikkforskning i Skandinavia mellom 1995 og Og det er nok heller ikke mulig. Målet med denne studien har heller ikke vært å representere hver enkelt publikasjon i denne perioden, men beskrive et mønster hva gjelder vitenskapelig journalistikkforskning som sådan. Dette mønsteret rokkes ikke ved at en og annen publikasjon faller ut. Jeg har også forsøkt å hindre at utvalget skulle bli påvirket av min lokalisering i Norge, ved nettopp å forholde meg til nordiske databaser. Empirisk forskning av journalistikkens innhold For å presentere et stort bilde av hva som karakteriserer journalistikkforskningen i disse femten årene har jeg først skilt mellom empirisk, teoretisk og historisk forskning. Den historiske forskningen har en noe annen tilnærming enn den øvrige forskningen både metodisk og med hensyn til formål. Jeg har derfor valgt å samle den historiske forskningen i en egen kategori. Som vi ser av tabellen under er det den empiriske forskningen som dominerer i perioden, og dominansen øker over tid. Den empiriske forskningens relative andel stiger fra 42 prosent i første femårsperiode til 62 prosent i den siste perioden. Den teorietiske forskningen utgjør ca 30 prosent av den totale mengden journalistikkforskning. Selv om antall teoretiske publikasjoner øker i denne perioden er den relative andelen så å si konstant. Omfanget av historisk forskning har derimot gått markert tilbake, både faktisk og relativt. Dette henger kanskje sammen med at denne type forskning er viktigere når faget er i en oppbyggings- og institusjonaliseringsfase, og at søkelyset etter hvert retter seg mot andre deler av faget. Det kan også nevnes at en stor satsing på pressehistorisk forskning i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, først i 2010 publiserte flere av sine arbeider, og er altså ikke med i denne studien. 4 Dette viser at interessen for forskning går i bølger, noe som kan bety at publikasjoner av historisk forskning kanskje kan komme til å øke igjen i årene som kommer. 3 For mer inngående beskrivelse av og begrunnelse for metode og utvalg, se Morlandstø Her har jeg også drøftet konsekvensene for utvalget (for eksempel at institusjonsinterne rapporter og lærebøker ikke er medregnet og at underholdningsmedier faller utenfor), hvilke andre databaser jeg har forkastet og hvorfor jeg valgte akkurat søkeordet journali. 4 Jeg tenker først og fremst på Norsk Presses Historie , som kom med fire bind i

6 Tabell 1: Type forskning 5 etter årstall Totalt Empirisk 42 (84) 56 (186) 62 (257) 56 (527) Teoretisk 31 (62) 31 (103) 31 (126) 31 (291) Historisk 26 (52) 13 (44) 7 (29) 13 (125) SUM 100 (198) 100 (333) 100 (412) 100 (943) Når det gjelder hvilke tema journalistikkforskningen retter seg mot har jeg skilt mellom seks ulike hovedområder. Som vi ser av tabellen under er det noen hovedområder som dominerer. Det ene er journalistikkens innhold. Studier av journalistikkens innhold er studier som retter seg mot avgrensede journalistiske felt som politisk journalistikk, sportsjournalistikk og kriminaljournalistikk, for å nevne noen. Det andre er det jeg har kalt journalistiske fagområder, som gjelder forskning av kilder etikk, valg av sjangrer etc. Det tredje hovedområde er journalistikkens praksis som for eksempel inkluderer redaksjonsstudier, studier av yrkesrollen og arbeidsforhold. Tabell 2: Hovedområder fordelt på type forskning Teoretisk Empirisk Historisk Totalt Journalistikkens innhold 19 (56) 44 (231) 11 (14) 32 (301) Journalistiske fagområder 35 (101) 26 (135) 9 (12) 26 (248) Journalistikkens praksis 20 (58) 21 (115) 9 (12) 19 (185) Rammebetingelser 15 (45) 7 (38) 7 (8) 10 (91) Institusjonsstudier/biografier - 1 (5) 62 (77) 9 (82) Forskning 11 (31) 1 (3) 2 (2) 4 (36) SUM 100 (291) 100 (527) 100 (125) 100 (943) For den empiriske forskningen ser vi av tabellen over at de fleste av disse er studier av journalistikkens innhold. Tabellen viser videre at de teoretiske studiene oftest konsentrerer seg om journalistiske fagområder, mens den historiske forskningen først og fremst er opptatt av institusjoner og personer. 5 Enheten er forskningspublikasjoner som omfatter; vitenskapelige monografier, artikler i antologier, artikler i vitenskapelige tidsskrift og avhandlinger. 6

7 Tabell 3: Hovedområder fordelt på år Journalistikkens innhold 19 (37) 37 (122) 35 (142) Journalistiske fagområder 29 (57) 25 (84) 26 (107) Journalistikkens praksis 21 (41) 19 (63) 20 (81) Rammebetingelser 3 (7) 7 (25) 14 (59) Institusjonsstudier/biografier 21 (42) 8 (26) 3 (14) Forskning 7 (14) 4 (13) 2 (9) SUM 100 (198) 100 (333) 100 (412) Selv om forskning på journalistikkens innhold dominerer journalistikkforskningen totalt sett, og sammen med rammebetingelser er det forskningsfeltet som stadig får sterkere oppmerksomhet utover i denne perioden, viser tabellen over at studier av innhold ikke var det dominerende forskningsfeltet før år I den første perioden var det en langt jevnere fordeling mellom de områder det ble forsket på, og det var en sterkere forskningsoppmerksomhet både mot journalistiske fagområder, journalistikkens praksis og institusjonsstudier. Institusjonsstudier og studier av forskningen selv er de to forskningsområdene som også har gått mest drastisk tilbake i den perioden studien omfatter. Forskning på journalistikkens fagområder og praksis har vært viktige tema i hele perioden, det vil si at den har vokst i takt med journalistikkforskningen samlet sett. Det at forskning på rammebetingelsene i journalistikken har hatt et så kraftig løft har sannsynligvis sammenheng med de endringer mediene har vært utsatt for i denne perioden, både med hensyn til eierkonsentrasjon, nye teknologiske utfordringer og krav til effektivisering innad i mediene. Forskning på rammebetingelser var, som tabellen viser, nesten ikke til stede i den første perioden. Studien viser også at den forskningen som eksisterte da i hovedsak var ensbetydende med forskning på politiske rammebetingelser, mens i de andre to periodene var det mer forskning på eierskap og teknologi. Disse resultatene kan tolkes som uttrykk for at journalistikkforskningen har fått en mer etablert form, i takt med at journalistikken som fag er blitt mer institusjonalisert/akademisert. Fokus på institusjonsstudier/biografier var trolig viktig i en institusjonaliseringsfase - et forsøk på å se hva vi er eller hvem vi er. Det samme er kanskje tilfelle for kategorien forskning ( hva vi har gjort ). Studier av selve forskningen reflekterer kanskje også den striden som har vært knyttet til hva journalistikkforskning er og bør være. I dag er dette kanskje mer avklart. Den sterke veksten i forskning om journalistikkens innhold kan tolkes som uttrykk for en modning av forskningsfeltet, et felt som er mer opptatt av journalistikken som sådan, dens vesen og karakter, og mindre av institusjonene. Veksten i journalistikkforskningen må også sees som uttrykk for den akademisering som skjer i journalistikkfaget, med økende krav om at undervisningen i journalistikk skal være forskningsbasert. Eller det kan være et uttrykk for at journalistikken har fått en stadig 7

8 viktigere betydning for flere andre institusjoner i samfunnet 6, og dermed viktig å forske på for å forstå. Tabell 4: Hovedområder fordelt på land (førsteforfatter på publikasjonen) Norge Sverige Danmark Journalistikkens innhold 28 (101) 31 (95) 39 (101) Journalistiske fagområder 33 (119) 15 (46) 32 (79) Journalistikkens praksis 22 (81) 20 (62) 15 (40) Rammebetingelser 8 (31) 10 (32) 10 (25) Institusjonsstudier/biografier 7 (24) 17 (54) 1 (4) Forskning 2 (6) 7 (21) 3 (9) SUM 100 (362) 100 (310) 100 (258) *13 publikasjoner hadde ikke-skandinavisk førsteforfatter, og er derfor ikke med her (N= 930). Forskning på journalistikkens innhold utgjør en viktig del av forskningen i alle våre tre land, og spesielt i Danmark der denne type forskning utgjør hele 39 prosent av det totale antall forskningspublikasjoner. Det interessante i denne tabellen er imidlertid at det er i Sverige vi finner det meste av institusjonsstudiene. De har flere institusjonsstudier enn for eksempel studier av journalistiske fagområder. I Norge utgjør institusjonsstudier bare 7 prosent av den totale journalistikkforskningen, og i Danmark er dette forskningsfeltet nesten fraværende. Når vi ser nærmere på institusjonsstudiene i Sverige, så viser det seg at over halvparten av disse tilhører den første femårsperioden, noe som kan være et uttrykk for den rollen Sverige har hatt i institusjonaliseringen og akademiseringen av faget. I Sverige ble de første utdanningene etablert i tilknytning til universitetene og de ansatte de første professorene i journalistikk. Publikasjoner som tar for seg selve forskningen er det også i hovedsak de svenske forskerne som har tematisert, også de fleste av disse publisert før Innholdsstudiene har fokus rettet mot politikk Det er den empiriske forskningen som dominerer i journalistikkforskningen, og det er studier av journalistikkens innhold som har blitt det dominerende tema for denne forskningen, fulgt av det jeg har kalt journalistiske fagområder og studier av journalistikkens praksis. Vi skal i det videre se nærmere på disse temaene og starte med innhold. Studier av journalistikkens innhold omfatter som nevnt studier av spesifikke journalistiske felt, som politisk journalistikk, sportsjournalistikk etc. Det kan derfor være interessant å se på hvilke av disse journalistiske felt som har vært sterkest gjenstand for forskningens interesser. Av de 301 forskningspublikasjonene om journalistikkens innhold ser vi av tabellen under at det er journalistikken om politikk og internasjonale forhold som dominerer. Disse to forhold representerer hver 22 prosent av publikasjonene som setter søkelyset på innhold. Det er ikke store forskjeller mellom våre tre land når det gjelder dette, men i både Sverige og Danmark utgjør politikk og internasjonale forhold en enda større andel av de totale 6 For eksempel knyttet til begrepet Mediatisering av samfunnet (se for eksempel Hjarvard 2008). 8

9 forskningspublikasjonene enn i Norge. Norge skiller seg derimot ut ved å lede an på forskning om kriminalitet. Tabell 5: Journalistikkens innhold som forskningsobjekt fordelt på land Norge % Sverige % Danmark % Totalt Politikk (66) Internasjonale forhold (64) Minoriteter (22) Forskning (18) Kriminalitet (17) Helse (16) Sport (16) Økonomi/næringsliv (15) Kjendis (12) Andre tema* (51) SUM 100 (101) 100 (95) 100 (101) 100 (397) 7 * Andre tema er en oppsamlingskategori av innhold som omhandler kunst/kultur, miljø, skole/undervisning, forbrukerstoff, sex og forsvar for å nevne noen. Alle disse temaene representerer så få publikasjoner hver at jeg valgte å samle de i en felleskategori (ingen av disse temaene utgjør mer enn 3 %). Journalistikk om internasjonale forhold handler mye om krig og terror, for eksempel knyttet til 11. september og Afghanistan. En dansk kartlegging av journalistikkforskning fra (Kabel 2008: 28) konkluderer også med at mye av journalistikkforskningen i Danmark nettopp handler om krig. Et annet forhold som kan nevnes i forbindelse med krig og terror som tema er at forskerne på dette feltet synes svært aktive i formidling av sin forskning. Denne forskningen finnes ofte som sampublikasjoner, ofte som komparative studier gjennomført på tvers av ulike land. Det finnes ofte mange publikasjoner fra samme studie, formidlet i ulike kanaler. I de tilfellene hvor det går frem at artiklene/kapitlene mer og mindre er direkte oversatt til eller fra engelsk, så har jeg ikke registrert dem to ganger, men valgte i slike tilfeller å registrere den engelskspråklige versjonen. Dette forekom imidlertid ikke særlig ofte. Hovedinntrykket er at forskerne på området krig og internasjonale forhold har vært særlig kreative og aktive i formidlingen av forskning. I tabellen over har jeg bare tatt med de publikasjonene hvor hovedområdet er journalistikkens innhold (altså 301 av 943 publikasjoner). Dersom vi derimot tar med alle de 943 publikasjonene, også de som setter søkelyset på andre hovedområder, så øker andelen publikasjoner med fokuset på politikk. Dette skyldes først og fremst at også studier som har hatt et annet hovedfokus enn innhold, som rammebetingelser, journalistikkens praksis el.l. kan ha benyttet den politiske journalistikken som empiri eller referanse. Jeg har altså registrert hvilket journalistisk område forskeren eventuelt har hentet sin empiri fra selv om 7 4 av publikasjonene om journalistikkens innhold har en førsteforfatter fra et annet land enn de skandinaviske, og er derfor ikke med her. 9

10 det ikke er innhold som er hovedfokus for studien. Når vi innlemmer alle publikasjonene i materialet tar hele 27 % av publikasjonene på en eller annen måte utgangspunkt i den politiske journalistikken (og hele 30 prosent i Danmark). Det kan for eksempel være en publikasjon hvor forskningsobjektet er de økonomiske rammebetingelsene for journalistikken, men hvor den politiske journalistikken brukes som empiri for å eksemplifisere de konsekvenser de økonomiske rammene gir. Eller det kan være forskning hvor fagområdet kilder er forskningsobjekt, og den politiske journalistikken brukes som empiri for kildeundersøkelsen. På denne måten kan vi si at fokuset på den politiske journalistikken er ganske omfattende i journalistikkforskningen som sådan. Politisk journalistikk er tema i mer enn en fjerdedel av den totale forskningsinnsatsen. Det andre hovedområdet som får mye oppmerksomhet i journalistikkforskningen er det jeg har kalt journalistiske fagområder. En fjerdedel av journalistikkforskningen har (i følge tabell 2) søkelyset rettet mot tema innfor dette hovedområdet. Tabell 6: Journalistiske fagområder som forskningsobjekt fordelt på land Norge Sverige Danmark Totalt Sjanger 35 (41) 44 (20) 33 (26) 36 (87) Etikk 22 (26) 6 (3) 8 (6) 14 (35) Samfunnsoppdraget 17 (20) 9 (4) 11 (9) 14 (33) Kilder 8 (10) 2 (1) 19 (15) 11 (26) Journalistisk metode 6 (7) 11 (5) 6 (5) 7 (17) Språk 4 (5) 6 (3) 10 (8) 6 (16) Foto/bilder 3 (4) 11 (5) 3 (2) 4 (11) Andre fagområder* 5 (6) 11 (5) 10 (8) 8 (19) SUM 100 (119) 100 (46) 100 (79) 100 (244) 8 * Andre fagområder er en oppsamlingskategori av journalistiske fagområder som layout, kritisk journalistikk, juss, musikk/lyd og lenking på nett (ingen av disse kategoriene overstiger 2 % av publikasjonene). Journalistikk er mer enn nyheter, selv om det ofte ikke virker slik i verken forskningsmessige- eller journalistfaglige sammenhenger, sier Martin Eide i 1993 (s.21ff). Hvis vi sier at journalistikkforskningen startet som presseforskning og at mye av denne forskningen handlet om nyheter, så kan vi på mange måter si at slik er det fortsatt i 2009, tross Eides påminning. Sjanger er det fagområdet innenfor journalistikken det forskes mest på, og dette gjelder i særlig grad nyhetssjangeren. Det er selvsagt andre sjangre som også blir utforsket i dag, ikke minst kommentarsjangeren som synes å ha fått en økt interesse knyttet til seg. En analyse over tid viser imidlertid at sjangerens relative posisjon som forskningsobjekt blir noe nedtonet i siste femårsperioden til fordel for forskning på andre fagområder, som kildebruk, journalistisk metode etc. Vi ser videre av tabellen over at fagområder som etikk og kildebruk er populære forskningstema, og at det finnes en god del publikasjoner som på ulike måter setter søkelyset på pressens samfunnsoppdrag. Språk, som et av de forskningsområdene Dørsjø (1983: 25) savnet i journalistikkforskningen på begynnelsen av 8 4 av publikasjonene om journalistiske fagområder har en førsteforfatter fra et annet land enn de skandinaviske, og er derfor ikke med her. 10

11 1980-tallet, har fremdeles liten oppmerksomhet rettet mot seg. Danmark skiller seg imidlertid noe ut med en andel av 10 prosent forskning på språk mot 4 og 6 i Norge og Sverige. Det sterke forskningsfokus rettet mot sjanger gjelder for alle de tre skandinaviske land, men som vi ser i særlig grad for Sverige. Danmark har mer av sin forskning rettet mot kilder enn tilfellet er både i Norge og Sverige, mens Norge har et tilsvarende sterkere fokus på etikk, og i noen grad på samfunnsoppdraget. Det at vi ser en ulikhet med tanke på forskningsinnretning i de tre land, kan selvsagt være tilfeldig. Forskningsoppmerksomhet er ofte styrt av personlige interesser sammen med tilgjengelige forskningsmidler på ulike områder. Vi ser også at antallet publikasjoner (N) blir relativt lite (særlig i Sverige) når det brytes ned både på fagområder og land. Likevel er det kanskje noe overraskende at norske forskere i denne perioden synes å gi så mye større oppmerksomhet mot etiske problemstillinger enn sine svenske og danske kollegaer. Mange vil kanskje si at to av de store skandinaviske bidragene til etikkforskningen på dette feltet kommer fra Sverige, henholdsvis Weibull & Börjesson (1995) og Ekström & Nohrstedt (1996). Samtidig finnes det kanskje trekk som kan forklare det sterke fokuset på etikk i Norge. Rådet for anvendt medieforskning (underlagt Kulturdepartementet i Norge) hadde i mange år, både før og etter tusenårsskiftet, etikk som et prioritert tema i utlysningen av forskningsmidler. Penger på feltet gir som vi vet ofte stor oppmerksomhet mot de prioriterte problemstillinger. Norge har også en særegen selvdømmeordning Pressens Faglige Utvalg (PFU), og som gjerne omtales internt i presseorganisasjonene som verdens beste selvdømmeordning. 9 Denne selvdømmeordningen får til tider mye oppmerksomhet i offentligheten når PFU kommer med sine uttalelser om medienes etiske praksis. En av premissene i denne ordningen er at uttalelser fra PFU (om hvor vidt god presseskikk er brutt eller ikke og om mediet har opptrådt kritikkverdig) alltid skal publiseres på sentral plass i det mediet som er blitt innklaget. En studie blant journaliststudenter i Norden tyder i tillegg på at norske studenter setter kunnskap om presseetikk høyere som norm for den gode journalist enn studenter i de andre nordiske land (Hovden, Bjørnsen, Ottosen, Schultz & Zilliacus- Tikkanen 2009). Når vi innlemmer alle de 943 publikasjonene, også de som ikke har hovedfokus på det jeg har kalt journalistiske fagområdene, har sjanger derimot ikke en like fremtredende plass som vi ser i tabellen over. Sjanger er fortsatt det fagområdet som har størst oppmerksomhet, men andelen synker fra 36 til 28 prosent, mens andelen publikasjoner som har et fokus på samfunnsoppdraget øker til 22 prosent. 9 Odd Raaum (2003: 145) viser til tre personer som har brukt dette begrepet; mangeårig sekretær i utvalget Gunnar Bodahl-Johansen, Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold og tidligere PFU-leder Sven Egil Omdal. 11

12 Tabell 7: Journalistikkens praksis som forskningsobjekt fordelt på land Norge Sverige Danmark Totalt Redaksjonelle rutiner 63 (51) 58 (36) 60 (24) 61 (111) og arbeidsformer Journalistrollen 20 (16) 26 (16) 20 (8) 22 (40) Refleksjon 6 (5) 7 (4) 13 (5) 8 (14) Arbeidsforhold 6 (5) 8 (5) 5 (2) 7 (12) Annet 5 (4) 1 (1) 2 (1) 3 (6) SUM 100 (81) 100 (62) 100 (40) 100 (183) 10 Journalistikkens praksis er som vi så i tabell 2 hovedfokus i 19 prosent av publikasjonene. I hele 61 prosent av forskningspublikasjonene omhandles journalistenes redaksjonelle rutiner og arbeidsformer. Dette inkluderer alt fra studier av konkrete arbeidsformer på avgrensede temaområder og hvordan nyhetsarbeid rutiniseres, til studier av hvordan virkeligheten konstrueres gjennom journalistiske rutiner og arbeidsformer. Journalistrollen er forskningstema i 22 prosent av arbeidene, mens bare 8 prosent av publikasjonene som har hovedfokus på journalistikkens praksis har utgangspunkt i journalistenes egne tanker og refleksjoner om sin praksis. Det siste kan tyde på at det er utenfraperspektivet som dominerer forskningen om journalistikkens praksis, noe som støtter det inntrykk som bla. formidles av at aktørene er fraværende i forskningen (Eide 1993: 26). Det er små forskjeller å spore i dette bildet mellom de tre land, med unntak av at journalistenes egne refleksjoner kommer noe tydeligere frem i danske publikasjoner (13%) enn i svenske (7%) og norske (6%) publikasjoner. Når vi tar med alle de 943 publikasjonene, også de som ikke først og fremst har sin oppmerksomhet rettet mot den journalistiske praksis, så forsterkes fokuset på redaksjonelle rutiner og arbeidsformer. Hele 83 prosent av publikasjonene i mitt materiale omhandler rutiner og journalistiske arbeidsformer på en eller annen måte. Dette betyr at selv om hovedtemaet for forskningen er rettet mot et bestemt journalistisk innhold eller mot et spesifisert fagområde innenfor journalistikken, så blir de redaksjonelle arbeidsformene og rutinene ofte innlemmet i forskningen. Journalistrollen, som vi så var gjenstand for oppmerksomhet i 20 prosent av publikasjonene med hovedfokus på praksis, får derimot redusert sin andel til det halve. Innholdsanalyser av avistekster fortsatt mest vanlig Hva så med de mediale forskningsobjektene i journalistikken? Hvilke medier er det som utforskes? Var Solum og Skogerbøs (1993) bekymring for manglende forskning på avismediet på begynnelsen av 1990-tallet begrunnet, eller kan den nå endelig tilbakevises. Har de nye mediene, som (først) tv, senere nettet og de sosiale medier, tatt over fokuset i forskningen? 10 2 av publikasjonene om journalistikkens praksis har en førsteforfatter fra et annet land enn de skandinaviske, og er derfor ikke med her. 12

13 Tabell 9: Type medium som forskningsobjektet. Norge Sverige Danmark Totalt Avis 32 (115) 51 (151) 29 (73) 37 (339) Etermedier (tv og 13 (46) 15 (43) 18 (45) 15 (134) radio) Nye medier 7 (26) 3 (7) 1 (3) 4 (36) Flere enn ett 13 (45) 14 (42) 19 (48) 15 (135) medium Medier generelt 35 (122) 18 (54) 32 (81) 29 (257) SUM 100 (354) 100 (297) 100 (250) 100 (901) 11 Det er ingen tvil om at avismediet fortsatt fanger forskningens oppmerksomhet. Vi har allerede sett at presseforskningens fokus på nyhetssjangeren fortsatt er fremtredende (jfr tabell 6), det samme gjelder avisen som medium. I tabellen over ser vi at avisen er det mediet forskerne lettest tyr til når de skal forske på journalistikk. Forskere bruker ofte argumenter som at avismediet er det enkleste mediet å få tilgang til, og enklest å tilrettelegge for forskningsformål. Andre medier, som tv og radio, og kanskje særlig internett og sosiale medier, er mer komplekse og stiller andre og større krav, både til tilrettelegging og analyse. Samtidig kan det argumenteres for at avisen helt opp til nå har hatt en fremtredende plass som politiske arena og som sentral nyhetskilde for de fleste av oss 12, og dermed kanskje ansett som et viktigere medium for den forskning som har vært dominerende, med særlig interesse for politisk journalistikk. En analyse over tid viser imidlertid en svak nedgang i publikasjoner som rapporterer fra studier av avismediet. Vi ser også av tabellen over at 29 prosent av publikasjonene ikke tar utgangspunkt i et spesifikt medium, men at forskningen retter seg mer mot mediene generelt. Dette gjelder ofte den teoretiske forskningen, men også forskning som retter søkelyset mot journalistiske fagområder eller rammebetingelser for journalistikk. En slik forskning forholder seg ofte til journalistikken og mediene mer generelt. Det er også en god del studier som ikke bare henter data fra en type medium, men fra flere. Dette er ofte vanlig når intervju brukes som forskningsmetode, hvor det ofte velges informanter fra flere typer medier. Når det gjelder etermedier så er det i all hovedsak tv det forskes på. Det er fortsatt ytterst få publikasjoner som har radioen som medium for forskning. Radioen er medium for forskning alene i bare 8 av publikasjonene, noe som utgjør mindre enn 1 prosent av det totale antall forskningspublikasjoner i materialet. I så måte er det ingenting nytt under solen. Det mest iøynefallende er derimot at bare 4 prosent av forskningspublikasjonene har hovedfokus rettet mot nye medier, og da er det nettet og nettjournalistikken det i hovedsak er snakk om. Nye medier er derimot ikke bare nettaviser, men også sosiale arenaer som 11 I 29 publikasjoner var det ikke oppgitt noe medium som utgangspunkt for forskningen og 13 publikasjoner hadde annen førsteforfatter enn en skandinavisk. 12 Jfr. Ulike statistikker for medievaner (nordicom.gu.se/mediestatistikk). 13

14 facebook, twitter, blogging etc og andre nye medier som mobiltelefon, ipad etc. Etter tusenårsskiftet har mye av oppmerksomheten i bransjen og ved utdanningsinstitusjonene vært rettet mot nettets inntog i medieverdenen og de endringer det skaper og har skapt både for journalister og for journalistikken. Likevel er det altså forbausende lite forskning som tar utgangspunkt i dette nye mediet. Noe kan selvsagt ligge skjult i at det forskes på nye medier sammen med andre medier (kategorien Flere medier), men det utgjør likevel ikke så stor andel av den totale forskningsmengden. En annen forklaring kan være at mye av forskning på nye medier ikke har søkelyset rettet mot journalistikk, men mot publikum 13 eller andre og mer underholdningspregede sider av de nye mediene. Blogging kan være ett eksempel. Jeg velger å ikke betrakte blogging som journalistikk, men som kan brukes i journalistikken. Jeg fant en eller to publikasjoner hvor blogging var temaet, men hvor søkelyset ikke var rettet mot bloggingens utfordring for journalistikken. Fokuset var rettet mot blogging som fenomen og utbredelse, og mot ungdoms forhold til blogging. En tredje forklaring kan være at journalistikkens bruk av sosiale medier og tilrettelegging for nye medieformater som ipad for eksempel, først har tatt skikkelig av de aller siste årene. En analyse over tid viser også at forskning på nye medier utgjør en stadig større andel av forskningen utover i denne perioden. Vi vil derfor sannsynligvis se en økning i denne type forskning i årene som kommer. Uansett må vi kunne si at det er overraksende lite forskning på journalistikken og de journalistiske utfordringene knyttet til nettet og til nye medier. Sverige er det landet hvor det oftest forskes på avismediet. Over halvparten av deres forskning er knyttet til aviser. I Norge og Danmark er ikke denne tendensen like sterk. Her er det like ofte at mediene generelt er objekt for forskningen. I tabell 1 viste jeg hvordan den empiriske, teoretiske og historiske forskningen hadde utviklet seg i denne femtenårsperioden. Fordelt på land viste det seg også at den teoretiske forskningen var mye mer utbredt i Norge og Danmark (om lag 35 %) enn i Sverige (22 %). I Sverige dominerer den empiriske forskningen og der finnes det meste av den historiske forskningen. Dette kan forklare den svenske forskningens konsentrasjon om avismediet, ikke minst med tanke på den historiske forskningen hvor det er mye avishistorie fortalt. Det kan også forklare den norske og danske forskningen på medier generelt, da den teoretiske forskningen utgjør en mye større del av forskningen der. Med unntak av nye medier er det utover dette ikke så stor forskjell på andel forskning på ulike typer medier i de tre land. For nye medier derimot synes det lille som finnes av forskning på dette feltet i Skandinavia å utføres av norske forskere. Kvalitativ metode prioriteres Kent Asp og Stig Hadenius legger i en antologi fra 1992 vekt på at både kvalitativ og kvantitativ innholdsanalyse spiller en viktig rolle i journalistikkforskningen. Likevel synes de å være uenig om hvilken innholdsanalytisk tilnærming de vil anbefale. Asp holder en knapp på den kvantitative innholdsanalysen som han mener er den viktigaste analysinstrumentet innom journalistikforslkningen (s.64). Han begrunner det slik: I den kvantitativa 13 Ofte resepsjonsstudier, som jeg har utelatt av den grunn at det ikke er journalistikkens som da er forskningsobjekt. Se nærmere diskusjon av dette i Morlandstø (2010: 3f). 14

15 innehållsanalysen skiljer man på forskaren och själva mätinstrumentet i så måtto att forskaren beskriver tillvägagångsättet och sätter upp klara tolkningsregler för hur analysen går till (op.cit). Hadenius anbefaler på sin side den kvalitative metoden ved å si: Olika kvalitativa metoder kan många gånger bättre fånga nyanser i texterna (s.77). Hvilke metoder er det så som er brukt i journalistikkforskningen disse årene? Tabell 10: Type metode anvendt i journalistikkforskning Totalt Kvalitativ metode 55 (46) 50 (92) 53 (136) 52 (274) Kvantitativ metode 25 (21) 25 (47) 26 (67) 26 (135) Begge deler 20 (17) 25 (47) 21 (54) 22 (118) SUM 100 (84) 100 (186) 100 (257) 100 (527) 14 Tabellen over viser at det er den kvalitative metoden som har vært mest fremtredende i journalistikkforskningen de siste 15 årene. Det er altså Hadenius (1992) sin anbefaling som i flest tilfeller kan synes etterfulgt. I følge Hvitfelts redegjørelse for journalistikkforskningen anno 1983 så var det derimot den kvantitative forskningen som var mest vanlig, og spesielt i innholdsanalyser av nyheter. Samtidig mener han at den kvantitative innholdsanalysen har betydelige metodisk problemer knyttet til seg. Han sier: att entydig kategorisera olika typer av innehåll, [ ] har medfört ytlighet och begränsat värde för förståelse av journalistikens villkor (s.114). Dørsjø (1983) argumenterer for noe av det samme og etterlyser et større fokus på, og bruk av kvalitative metoder i journalistikkforskningen. Så selv om journalistikkforskningen på flere måter kan si å henge igjen i presseforskningen, både hva gjelder valg av avis som medium for forskning og valg av nyhetssjangeren som forskningstema, så har altså valg av tilnærmingsmåte endret seg fra bruk av kvantitativ metode, som gjerne var vanligst i presseforskningen til kvalitativ metode, som flere teoretikere har etterlyst. Av tabellen kan vi se den kvalitative forskningen ledet an allerede fra 1995, og har vært anvendt i rundt halvparten av forskningspublikasjonene gjennom hele perioden. Det er videre den kvalitative innholdsanalysen som er mest fremtredende når kvalitativ metode velges. Bortimot halvparten av publikasjonene har anvendt kvalitativ innholdsanalyse. Intervju brukes i en fjerdedel av den kvalitative forskningen, mens feltobservasjon, casestudier og dokumentanalyser anvendes i langt mindre grad (mellom 9 og 14 % av de kvalitative forskningsprosjektene). For den kvantitative forskningen er det også innholdsanalysen som regjerer (gjelder 82 prosent av den kvantitativt orienterte forskningen). I underkant av 20 % av den kvantitative forskningen er basert på surveys. I tillegg kan vi se i tabell 10 at i 22 prosent av publikasjonene er det brukt flere enn en metode. Dette betyr at metodetriangulering også er rett vanlig når det forskes på journalistikk. 14 Teoretiske og historiske arbeider er her holdt utenfor. 15

16 Tabell 11: Type metoder anvendt i journalistikkforskningen etter land. 15 Norge Sverige Danmark Kvalitativ metode 53 (105) 52 (85) 50 (80) Kvantitativ metode 29 (56) 20 (33) 27 (43) Begge deler 20 (17) 25 (47) 23 (36) SUM 100 (197) 100 (163) 100 (159) Forholdet mellom hvilke metoder forskere i Norge, Sverige og Danmark anvender, er ganske likt, med noen små nyanser. Det ene er at svenske forfattere synes å anvende flere metoder i samme prosjekt oftere enn forskere fra Norge og Danmark. Det andre er at det relativt sett er flere publikasjoner bygd på rent kvantitative metoder i Danmark og Norge enn i Sverige. Oppsummering Vi har i dette paperet sett at journalistikkforskningen i Skandinavia har hatt en betydelig vekst de siste femten årene. Det er den empiriske forskningen som dominerer, i økende grad, mens det jeg har definert som historisk forskning, som hadde stor plass i første del av perioden, særlig i form av institusjonsstudier og biografier, har gått sterkt tilbake. Dette kan kanskje sees som uttrykk for en modning av forskningsfeltet, hvor den noe selvbetraktende forskningen har veket plassen for en sterkere interesse for mer spesifikke fenomener og utfordringer i journalistikken. Det er journalistikkens innhold som i størst grad har fanget forskningens oppmerksomhet, mer enn dens praksis og spesifikke fagområder, med en særlig interesse for den politiske og den internasjonalt orienterte journalistikken. Dette er særlig tydelig i siste del av femtenårsperioden. Interessen for den internasjonalt orienterte journalistikken handler mye om rapporteringen av krig og terror, en forskning som hadde et kraftig oppsving etter tusenårsskiftet, i kjølvannet av 11.september Dette betyr at hendelser i samfunnet som får stor oppmerksomhet i mediene også påvirker journalistikkforskningen. Journalistikkens fagområder har blitt viet noe større oppmerksomhet i den norske forskningen sammenlignet med de to andre land, og det er spesielt den etiske forskningen som skiller seg ut. I Sverige er det derimot forskning på sjanger som har fått størst oppmerksomhet og kildebruk i Danmark. Noe av det mest overraskende er kanskje at det fortsatt er mest forskning på avismediet og lite forskning rettet mot nye medier, selv om det kan spores en viss utjevning over tid. Det andre som er verdt å merke seg er at det er den kvalitative forskningen som dominerer journalistikkforskningen. Dersom det er slik som noen hevder at journalistikkforskningen tidligere har vært preget av kvantitativ forskning, så ligger dette relativt langt tilbake i tid. 15 Teoretiske og historiske arbeider er her holdt utenfor og åtte publikasjoner har førsteforfatter fra andre land enn de skandinaviske, og er dermed ikke tatt med her. 16

17 Den kvalitative forskningen har vært dominerende i journalistikkforskningen i hele den undersøkte perioden, i alle tre skandinaviske land. Et tredje moment er at aktørene synes å være i ferd med å få noe større plass i forskningen. Forskning rettet mot journalistikkens praksis utgjør riktig nok bare 20 prosent av den totale forskningen på journalistikk, men studier hvor journalistene selv får reflektere over egen praksis synes å få et økende omfang. 17

18 Referanser Asp, Kent (1992). Journalistik som forskningsområde, i Carlsson, Ulla & Anders Lindblad (red.). Forskning om journalistik, medier & kommunikation. Ämnesområdet idag och i framtiden. Göteborg: Nordicom. Carlsson, Ulla (red.) (1989). Journalistikforskning. Nordicom Information. Nr 1-2. Göteborg: Nordicom. Carlsson, Ulla (red.) (1988). Forskning om journalistik. Nordicom-nytt nr. 4.Göteborg: Nordicom. Carlsson, Ulla & Anders Lindblad (red.) (1992). Forskning om journalistik, medier & kommunikation. Ämnesområdet idag och i framtiden. Göteborg: Nordicom. Dahl, Hans Fredrik (1989). Hva innebærer forsking om journalistikk?, i Nytelevisjonens tid. Pressens Årbok. Institutt for presseforskning. Dahlgren, Peter (1989). Journalistikforskning: tendenser och perspektiv, i Nordicom Information, Nr 1-2. Göteborg: Nordicom. Dørsjø, Jon (1983). Journalistikk faget som ikke har funnet sin forskning, i Pressens årbok. Nordisk forum for forskning og debat om massemedier. Nr.2. Odense: Pressehistorisk Selskab. Eide, Martin (1993). Den sosiologiske fantasi og journalistikkforskningen eller den journalistiske fantasi og sosiologien, i Journalistikkforskning, NML-rapport. Oslo: Norsk Medieforskerlag. Ekström, Mats og Stig Arne Nohrstedt (1996): Journalistikens etiska problem. Rabèn Prisma og Svenska Journalistförbundet, Stockholm. Furhoff, Lars (1983). Att læra känna sin publik, i Pressens årbok. Nordisk forum for forskning og debat om massemedier. Nr.2. Odense: Pressehistorisk Selskab. Furhoff, Lars (1983). Redaktionsstudier, i Pressens årbok. Nordisk forum for forskning og debat om massemedier. Nr.2. Odense: Pressehistorisk Selskab. Hadenius, Stig (1992). Den nödvendiga journalistikforskningen i Carlsson, Ulla & Anders Lindblad: Forskning om journalistik, medier & kommunikation. Göteborg: Nordicom. Hemánus, Pertti (1989). Journalistikens kärna och journalistikforskning, i Nordicom Information, Nr 1-2. Göteborg: Nordicom. Hemánus, Pertti (1983). Från historien till dagsläget, i Pressens årbok. Nordisk forum for forskning og debat om massemedier. Nr.2. Odense: Pressehistorisk Selskab. Hjarvard, Stig (2008). The Mediatization of Society. A Theory of the Media as Agents of Social and Cultural Change, in Nordicom Review, Vol 29. Nr 2, pp

19 Hovden, J. F., G. Bjørnsen, R. Ottosen, I. Schultz, H. Zilliacus-Tikkanen. (2009). The Nordic Journalists of tomorrow. An Exploration of First Year Journalism Students in Denmark, Finland, Norway and Sweden, in Nordicom Review 30(1): Hultén, Britt (1995). Från litteraturvetare till journalistikforskare. En diskussion om möjliga utgångspunkter, i Carlsson, Ulla (red.). Medierna i samhället. I går, i dag, i morgon. Göteborg: Nordicom. Hultén, Lars J. (1988). Forskarfält för journalistikforskningen. Textproduktionen och den redaktionella texten, i Carlsson, Ulla (red.). Forskning om journalistik. Nordicom-nytt nr. 4.Göteborg: Nordicom. Hvitfelt, Håkan (1989). Vad är journalistikforskning?, i Nordicom Information, Nr 1-2. Göteborg: Nordicom. Hvitfelt, Håkan (1893). Massekommunikationsforskning och journalistikforskning, i Pressens årbok. Nordisk forum for forskning og debat om massemedier. Nr.2. Odense: Pressehistorisk Selskab. Kabel, Lars (2008). Dansk journalistikkforskning En kortlægning at forskningen og dens resultater. København: Dagspressens Fond. Lund, Erik (1989). Journalistikforskning kan videreutvikle journalistik, i Nordicom Information, Nr 1-2. Göteborg: Nordicom. Lund, Erik (1983). Historie og journalistik, i Pressens årbok. Nordisk forum for forskning og debat om massemedier. Nr.2. Odense: Pressehistorisk Selskab. Morlandstø, Lisbeth (2010). Journalistikkforskning i Skandinavia. Paper på Norsk Medieforkerlags 14. konferanse i Ålesund oktober Nag, Wenche (1996). Medieforskningens hvem vet best. En studie av møtet mellom Akademia og Pressen. Universitetet i Bergen: IMKs rapportserie nr. 28. Nag, Wenche (1997). Medieforskning som kamparena. En analyse av møtet mellom Akademia og Pressen, i Norsk Medietidsskrift nr.2. Oslo: Novus Forlag AS. Nordicom Information (1989). Journalistikforskning. Nordicom Information. Nr 1-2. Göteborg: Nordicom. Norsk Medietidsskrift (1993). Journalistikkforskning et felt på nye veier? Oslo: Universitetsforlaget. Norsk Medietidsskrift (1995). Journalistikk. Nr.1. Oslo: Novus Forlag. Ottosen, Rune (2004). I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer. Kristiansand: IJ-forlaget AS. 19

20 Poteri, Eija (2010). Publishing of media and communication research in Finland and in other Nordic countries, in Broddason, Thorbjørn, Ullamaija Kivikuru, Birgitte Tufte, Lennart Weibull og Helge Østbye (red.). Norden och Världen. Perspektiv från forskningen om medier och kommunikation. Göteborg: Göteborgs Universitet. Pressens Årbok (1983). Pressens årbok. Nordisk forum for forskning og debat om massemedier. Nr.2. Odense: Pressehistorisk Selskab. Raaum, Odd (2003). Dressur i pressen. Selvjustis i internasjonalt perspektiv. Oslo; Universitetsforlaget. Solum, Ove og Eli Skogerbø (1993). Journalistikkforskningen et felt på nye veier?, i Journalistikkforskning, NML-rapport. Oslo: Norsk Medieforskerlag. Weibull, Lennart og Britt Börjesson (1995): Publicistiska seder. Svensk pressetik i teori och praktik Tiden, Stockholm. Ytreberg, Espen (2008). Hva er medievitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Zelizer, Barbie (2004). Taking journalism seriously. News and Academy. California: Sage Publications Inc. 20

Institusjonalisering og vekst

Institusjonalisering og vekst Nordicom-Information 34 (2012) 3-4, pp. 3-17 Institusjonalisering og vekst En studie av journalistikkforskningen i Skandinavia Lisbeth Morlandstø Abstract Basert på en bred bibliografisk studie av journalistikkforskningen

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser 30 OCTOBER 2015 Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser Superbrukeren - i spenn mellom forskere, kvalifiserte bokutgivere, UHR (NPU og Lærebokutvalget), rapporteringsinstruks og egne ledere Andre

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Personlighet viktigere enn penger

Personlighet viktigere enn penger VINTER 2011 Dystre naboer i Sverige og Danmark Personlighet viktigere enn penger Nordens største undersøkelse om boligmarkedet Dystre naboer i Sverige og Danmark I denne utgaven av Nordic Housing Insight

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Panelsesjon. Vitenskapelig bokutgivelse. CRIStin Tvisteutvalg. Institusjon. Publiserings -utvalget. Forsker. Forlag

Panelsesjon. Vitenskapelig bokutgivelse. CRIStin Tvisteutvalg. Institusjon. Publiserings -utvalget. Forsker. Forlag Panelsesjon Institusjon CRIStin Tvisteutvalg Forsker Vitenskapelig bokutgivelse Publiserings -utvalget Forlag Current Research Information SysTem In Norway Retningslinjer og problemstillinger i forbindelse

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning Pedagogisk Forskning i Sverige 2006 årg 11 nr 1 s 59 63 issn 1401-6788 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning PETTER AASEN Norsk institutt for studier

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Studieprogram B-JOURNAL, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i journalistikk Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Universitetet i Stavanger tilbyr både journalistutdanning og utdanning

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i journalistikk Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Journaliststudiet ved Universitetet

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Dato: 3. juni 2011 Undersøkelse av praktiske masteroppgaver i journalistikk og medievitenskap På bestilling fra programrådet i journalistikk

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for mediestudier 30. mai 2006

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for mediestudier 30. mai 2006 Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for mediestudier 30. mai 2006 Sted: Møterom 418, Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Oslo Adresse: Bygg 4, Forskningsparken, Gaustadalléen 21 Tid. Kl. 11:00-14:00

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks Marit Henningsen, Fagleder CRIStin-sekretariatet Oppstartseminar for NVI-rapportering 22. oktober 2013 Endringer i rutine

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress

Detaljer

Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan?

Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Kungliga biblioteket, Stockholm 24. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg og UiT

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon:

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: Strategi Norsk Meieriteknisk Forening 2012 2017 På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: 1 Øke oppmerksomheten

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Vit publisering 53816 publikasjoner 2005-2010 Humaniora Medisin og helse Samfunnsfag Naturvitenskap Teknologi Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Gunnar Sivertsen Oversikt

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling 29.05.2006 Kravspesifikasjon Teknisk utvalg I forbindelse med

Detaljer