på vei mot et tryggere samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "på vei mot et tryggere samfunn"

Transkript

1 Kalenderen Kurs og konferanser: desember i Florida Den andre globale HMS-konferansen om offshore-sikkerhet arrangeres av International Regulator s Forum under mottoet Improving Offshore Safety through International Cooperation. Se: IRF.htm desember i Oslo Første nordiske konferanse om vold og behandling. Innlegg om bl.a. erfaringer med behandling av voldsutøvende menn og om behandling av barn som har vært vitne til vold i familien. Se: 6. desember i Oslo Kurs om vold og trusler på arbeidsplassen. Innlegg om bl.a. hvordan arbeidsplassen kan bli så sikker som mulig og om håndtering, kommunisering og beskyttelse i voldelige situasjoner. Se: mars 2008 i Merida/Mexico 9. verdenskonferanse om skadeforebygging og sikkerhetsstyring. Bl.a. om risikoer ved globaliseringen. Se: april i Oslo Nasjonal konferanse på Soria Moria om trafikksikkerhet og rus arrangert av Trygg Trafikk i samarbeid med bl.a. TrygVesta Forsikring og Motorførernes avholdsforbund og med faglig støtte fra bl.a. Vegdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Se: eller direkte mai 2008 i Brunstad/Norge 7. Nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn. For info: Se mer om denne på side september 2008 i Torino/Italia 8. IUHPE Europeiske konferanse om nye grenser for helsefremmende arbeid. Se: Kontaktadresser for redaksjonen av Sikkert!: Johan Lund: tlf Peter Koren: tlf Utgitt: November 2007 ISSN x Layout og trykk: Lobo Media AS Opplag: 6000 S ikkert! I dette nummer: Nr 2 / 2007 >> 2 Leder >> 3 Å forebygge ulykkesskader >> 4 Møt de andre i Skandinavia >> 5 Desember - den brannfarlige måneden >> 5 Internkontroll for levende lys >> 6 Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper >> 6 Dødsulykker i vegtrafikken i 2006 >> 7 Forebygging av eldreulykker i lokalsamfunnet >> 11 Norge langt etter Sverige også på barnesikkerhet >> 12 Nasjonal strategi for barns og unges miljø og helse >> 12 Global oppvarming lokale konsekvenser >> 13 Ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr >> 13 Veileder i informasjonsberedskap >> 14 Nytt frå sjukdoms- og skaderegistra i Arbeidstilsynet >> 14 Farlige minimotorsykler >> 15 Må ta tak i kjemisk helsefare Foto: Reuters / SCANPIX på vei mot et tryggere samfunn 17 >> 15 Håndbok for innsatsmannskaper ved uhell med farlig gods >> 16 Kurs- og konferansekalender Om redaksjonsrådet: Redaksjonen av Sikkert! På vei mot et tryggere samfunn består av: Ansvarlig redaktør: Johan Lund, dr philos, daglig leder, Ska deforebyggende forum Redaktør: Peter Koren, koordinator, Skadeforebyggende fo rum sammen med et redaksjonsråd som består av: Odd Einar Johansen, direktør for kommunikasjon Direktora tet for Arbeidstilsynet Tore Kamfjord, informasjonsrådgiver, Direktoratet for sam funns sikkerhet og beredskap Inggard Lereim, professor, dr med, ass dir, Ullevål Universi tetssy kehus Jakob Linhave, rådgiver Sosial- og Helsedirektoratet Marianne E. Nordtømme, førstekonsulent, Statens vegve sen, Vegdirektoratet Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator, Fredrikstad kom mune Børge Ytterstad, professor dr med, Hålogalandssykehuset Neste nummer av Sikkert! kommer våren 2008 og vil inneholde mer om den nordiske konferansen. I tillegg til papirutgaven legges nyhetsbrevetet på hjemme sidene til Skadeforebyggende forum (www.skafor.org) og til etatene som deltar i samarbeidet. Om du vil varsles pr e-post når neste nummer legges ut, send en e-post til Skadeforebyggende forum gjennom kontaktlenken der. Sikkert! - på vei mot et tryggere samfunn utgis av Skadeforebyggende forum i sam arbeid med: Sosial- og helsedirektoratet Direktoratet for arbeidstilsynet Statens vegvesen, vegdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Med vinter kommer nye utfordringer, også for sikkerheten. Dette bildet, med Norge alt for langt etter Sverige får illustrere både vinterens sportsgleder og en undersøkelse som den europeiske barnesikkerhets alliansen har gjort. Som på mange andre sider av sikkerhetsområdet ligger Sverige, Europas sikreste land, godt foran oss. Hadde vi i Norge hatt samme sikkerhetsnivå som Sverige, kunne 35 barns og unges liv ha vært spart hvert år, viser undersøkelsen. På idrettsarenaen vil vi helst vinne. Vi bør vel ikke akseptere at Norge bare skal ligge midt i feltet med hensyn til sikkerhet for barn og unge heller? Tar noen utfordringen? Se mer på side 11.

2 Leder Kronikken: Samling for en ny strategi Det er ikke enkelt å drive forebygging, ikke engang av ulykker. Ulykkesforebygging er ikke et enhetlig område der prosessene nødvendigvis går i samme retning og med samme logikk. Alle gode intensjoner strekker seg i ulike retninger, basert på ulike visjoner, ulike interesser og ikke minst ulik forståelse av individer og forebyggingsverktøy. Det ser man av alle de ulike tanker og dokumenter om forebyggende virksomhet som offentlig sektor har produsert de siste 30 årene. Andre enkeltstående aksjoner ble gjennomført: Aksjon mot hjemmeulykker i perioden og Hold deg på beina, Olga! et nasjonalt prosjekt ( ) for å styrke det skadeforebyggende arbeidet overfor eldre. Også disse visnet fordi midlene til et kontinuerlig arbeid ikke ble bevilget. Høydepunktet i utviklingen kom vel med Stortingsmelding nr 37 ( ), Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, under Tove Strand Gerhardsens tid som sosialminister. Meldingen presenterte oss for et velkjent trekløver av utfordringer: - Lidelser i muskel- og skjellettsystemet - Ulykker og skader - Mentale lidelser og psykososiale problemer I tillegg tok man inn en ny og i stor grad forebyggbar sykdomsgruppe: astma og allergier. Denne meldingen ga uttrykk for et departementalt ønske om bred tilnærming i hele det forebyggende arbeidet, og til dels etisk nytenkning: - Helsefremmende og forebyggende arbeid som i stor grad må foregå i samarbeid med andre sektorer, kan ikke settes opp mot prioriteringene i den kurative del av helsetjenesten - Det er uetisk å fortsette med å la folk bli syke hvis vi kan bidra til å holde dem friske gjennom forebyggende tiltak - Vi må tilstrebe en mest mulig rettferdig fordeling av alle goder, så vel utdanning og arbeid som helse- og sosia l- tjenester, for å oppnå god folkehelse - Vi må primært søke å skape bedre folkehelse basert på frivillige tiltak, men virkemidler basert på tvang kan forsvares hvis en skader andre og i en del tilfeller hvis en skader seg selv Nå er 2007 snart over, og en ny strategiplan skal på plass. Nå er lokalleddene i stand til å arbeide etter modellen. Vi håper at man nå går enda lavere i hierarkiet og satser på å utvikle sikkerhet mot skader og ulykker gjennom lokal innsats, det vil si at direktoratene i fellesskap styrer aktiviteten mot lokale forebyggende elementer. Skal man nå få bedre forebyggende effekt må noen sentralt ta fatt i behovene for samordning på det nivået, egentlig ligger utfordringen hos statsministeren. Utfordringen er å koordinere fagdepartementene, der utvikles de store trekk i bildet. Først om dette nivået blir koordinert, vil man kunne styre direktoratsnivået og passe på at det lokale leddet ikke druknes i gode programmer, hensikter og ideer. Tiden er så full av gode ideer at tiden er inne for å tenke ressursøkonomi. Det er skadeforebyggerens tid som er den knappe ressursen. Trygge lokalsamfunnsmodellen har vist seg robust og vellykket. Den er et glimrende utgangspunkt for å trekke nye aktører inn i det forebyggende arbeidet. Men da må sentrale myndigheter legge den til grunn også i sin planlegging, at man sørger for at de lokale leddene får nok, ikke for meget og ikke for sprikende input. Vi venter i spenning. Johan Lund Daglig leder Skadeforebyggende Forum Ansvarlig redaktør Peter Koren Skadeforebyggende forum Redaktør Å forebygge ulykkesskader Hva virker godt og hva virker mindre godt? Da kan bruddet unngås, energien fra Hvordan forebygger man Johan Lund, dr. philos, støtet absorberes av hoftebeskytteren, lårbenet påvirkes ikke direkte. En Lund og Aarø (artikkel i Lund 2004) ulykker og skader? Skadeforebyggende forum/ Med denne meldingen kom nye tanker inn i det forebyggende Universitetet i Oslo arbeidet, man så hvor store utfordringer som lå i ulykkene, både dansk studie har vist en beskyttende har foreslått en modell for skadeforebygging Det begynte med en offentlig utredning om ulykker i hjem og i hjem, skole og fritid og at utfordringene faktisk vokste. Under effekt på 56 % for eldre på institusjon. (de to nederste skraverte boksene i figuren). Modellen viser fritid så tidlig som i Så har utviklingen gått via barneulykker i HUMBU ( ) som gikk over til AMBU fram til forsøk med å sette dem ut i livet, men det har vært vanskelig å få Ulykker kan hende overalt hvor sammenhengen mellom tre typer Sosial- og helsedirektoratets ledelse har det vært gjort ulike Fra fare til ulykkesskade I 1986 fikk SAMBA sekretariat i Helsedirektoratet og fortsatte arbeidet mot barneulykker til Skadeforebyggende forum overtok 2002 arbeidet man etter en handlingsplan der arbeidet skulle til den samlede innsatsen ovenfra som måtte til. I perioden 1997 mennesker oppholder seg og til alle Påvirkes kroppen av mer energi enn forebyggende tiltak, to prosessfaktorer: individets holdninger og døgnets tider. Daglig omgås og den tåler, vil det oppstå en skade. barnesikkerhetsarbeidet i perioden Da opphørte koordineres av en tverrdepartemental samarbeidsgruppe (SOG). mestrer vi vanlige farer: glatt Skaden kan variere i alvorlighet fra oppfatninger og samfunnets sosiale Statens bidrag til arbeidet. Nå er det opprettet et Ut av dette kom det gode målsetninger, men koordineringen Barnesikkerhetsråd i Skadeforebyggende forum for igjen å sette som skulle sikre at arbeidet ble en samlet framrykning mot felles fortau, bratt trapp, løst teppe på en liten rift i fingeren til alvorlige normer/(sikkerhets)kultur, og to dette arbeidet på dagsorden i Norge. mål sviktet. Med strategiplanen gikk man lenger gulvet, varmt vann i kranene, kjøring indre skader og kompliserte brudd. risikofaktorer: individets atferd og ned i hierarkiet og satset på samarbeid på direktoratsplan, der i tett trafikk, skarpt verktøy. Noen Avhengig av hvor alvorlig skaden er samfunnets fysiske og organisatoriske omgivelser. Analyser av 249 Etter at den nye kommunehelsetjenesteloven ble satt i verk fra det meste av arbeidet lokalt blir satt i gang og styrt. ganger må vi mestre farer som og avstanden til helsevesenet, vil 1984 med tillegg om miljørettet helsevern fra 1988, tok Sosialdepartementet i 1989 initiativ til et femårig nasjonalt forsøksprogram for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende Siden da er det også kommet en nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet som gjelder Den styrer Vegvesenets påføres oss, andre ganger oppsøker vi frivillig et relativt høyt farenivå som i risikoatferd som utforkjøring, den skadde oppsøke eller bli brakt til medisinsk behandling. intervensjoner fra hele verden viste at holdningsendrende tiltak brukt alene (brosjyrer, massemedia, filmer og helsefremmende arbeid (Samlet plan). I kommune- arbeid, og er av stor betydning for det totale ulykkesbildet i 2 fallskjermhopping, elvepadling etc. Å Skal du mestre farer, må du kjenne og liknende) ga liten forebyggende 3 ne ble det utløst mange kreative krefter og interessen for forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunene økte. Det var selvfølelse og å føle mestringsglede. mestre dem. Barn og eldre får flere trafikken. mestre farer er viktig for å utvikle dem og/eller ha ferdigheter for å imidlertid lite helhet og koordinering i arbeidet. De tusen blomster blomstret, men svært mange av dem visnet pga. manglende Ikke all fare skal eller kan elimineres. ulykkesskader enn andre på grunn av dårligere evne til å mestre. Eldre oppfølging og ressurser. kropper har også lavere toleranse for påkjenninger som for eksempel et fall. Når en person (eller et system) begynner å miste kontroll over situasjonen, men gjenvinner kontrollen, kaller vi hendelsen et ulykkestilløp (Se figuren). Et eksempel: På en arbeidsplass ser du ikke en oljeflekk på gulvet. Du begynner å gli i oljeflekken, men er rask nok til å ta deg inn igjen før du faller. Du stopper hendelsen fra å utvikle seg til en ulykke. Om du ikke klarer å ta deg inn igjen, skjer ulykken: du faller. Mange forhold vil medvirke til om du skades eller ikke, bl. a. din alder og muskelstyrke eller om du faller på en spiss gjenstand. Sikkerhetsutstyr du bruker vil kunne påvirke utfallet, enten ved at skaden blir mindre eller at den unngås helt. Et eksempel er en eldre person som faller iført hoftebeskytter, en truse med innlagte beskyttere mot hoftebrudd. Barn derimot behøver å ta risiko og oppleve eventyr og utfordringer. Barns oppvekst må tilpasses dette. Uten dette vil barnet miste viktige aspekter av livet. Å mestre farer man velger å utsette seg for belønnes med glede, lykke og å oppleve selvrealisering. Men baksiden av å ta en risiko er skade, tragedie, død. Denne dobbeltheten ved risiko er en utfordring i planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak. Det er ikke lett å sette grensen mellom utfoldelse og beskyttelse. Det er for eksempel tillatt å basehoppe i Kjerag i Ryfylke, men ikke i Trollveggen. Der utsettes mannskapet for uakseptabelt stor fare om man må reddes effekt. Effekten økte når kommunikasjonen var mer personlig, interaktiv og ble gjentatt. Bruk av belønninger (atferdsendrende tiltak) ga i mange tilfeller positiv effekt, mens trening og opplæring (også atferdsendrende tiltak) ga mindre positiv effekt. Det viste seg at man i flere tilfeller lærte opp tenåringer til falsk trygghet. De trodde de mestret bilen eller mopeden, men hadde flere ulykker enn kontrollgrupper som ikke fikk opplæring. En tilsvarende effekt ga de tidlige glattkjøringskursene i Norge. Strukturendrende tiltak som bruk av lover, endring av miljøet (for eksempel dumper i veien), økonomisk støtte til sikkerhetsutstyr etc. viste alle sterke positive effekter. Sterkest effekt fikk man ved en kombinasjon av to eller alle tre forebyggende tiltakstyper samtidig (orkestrering). Lokalsamfunnsbaserte intervensjoner (som nesten alltid er en slik kombinasjon av ulike typer tiltak) viste positiv effekt. I Norge er Værøy,

3 Harstad, Stovner og Os i Østerdalen eksempler på dette. Trinn 1 overvåking Skaderegistreringssystem datainnsamling og analyse Trinn2 medvirkende faktorer Desember - den brannfarlige måneden Strukturelle tiltak kalles også passive, mens holdnings- og atferdsendrende tiltak kalles aktive. Aktive intervensjoner har den svakhet at de i stor grad avhenger av individets medvirkning for å lykkes. Passive intervensjoner er mer uavhengig av om individet medvirker, og er mer effektive, som påvist i studien av Lund og Aarø (se over). Et eksempel kan illustrere dette: Skal sykkelhjelm påbys (passiv) eller kun anbefales (aktiv)? Etter at sykkelhjelm ble påbudt i delstaten Victoria i Australia økte hjelmbruken fra 31 % til 75 %. Også i New Zealand er sykkelhjelm blitt påbudt. Der er det enighet om at dette påbudet har vært effektivt. Det diskuteres i Norge om vi også skal påby bruk av sykkelhjelm. Ulike forebyggende tiltak brukt i kombinasjon, så lenge at de oppnår å påvirke sosiale normer og opinion, er sannsynlig mer effektive enn intervensjoner utelukkende rettet mot individer. Videre vil den oppsamlede effekten av langvarig bruk av orkestrete virkemidler kunne endre ulykkesrelaterte aspekter av kulturen. Å forandre slike aspekter av kulturen vil, i alle fall på lang sikt, kunne vise seg å være de mest effektive forebyggende tiltak. Hvordan kan forebyggende tiltak gjennomføres? Skadeforebyggere gjennomfører forebyggende tiltak. I figuren er tiltakene delt inn i tre grupper: endring av atferd, holdning og struktur. En skadeforebygger bør vite hvilke forebyggende tiltak som er mest effektive. Men forebyggeren må også ha administrativ vilje og/ eller politisk makt til å gjennomføre dem. I de nordiske landene er det stor kunnskap om effektive trafikksikkerhetstiltak. Ikke desto mindre konkluderte et seminar med nordiske forskere og beslutningstakere med at det synes som om det er vanskelig å få gjennomført disse tiltakene. Det ble etterlyst forskning Tilgjengelighet og bruk av sikkerhetsutstyr kan påvirke utfallet av ulykker Søker og mestrer et relativt høyt farenivå: muligheter realiseres, glede, lykke Individ Atferd Holdninger og oppfatninger om hvordan man får gjennomført skadeforebyggende tiltak. Skade Kroppens toleranseterskel overskrides Ulykke Kontroll mistes eller fare observeres for sent Tilløp I ferd med å miste kontroll, men gjenvinnes Forskjelig utfall når man eksponeres for Fare I ulykkesskadefeltet er det kort avstand mellom årsak og virkning. Vi vet mye om omfang og virkemidler, mange faktabaserte intervensjoner har vist å gi resultater. Denne kunnskapen er blitt formidlet til helsepolitiske beslutningstakere uten at noen nødvendigvis tar initiativ til å gjennomføre tiltak. Det er mange konkurrenter om knappe forebyggende midler. Om ingen handler i dag, kan det skje i morgen. Derfor er det hele tiden nødvendig å samle inn kunnskap om ulykkesomfang og -utvikling og komme med forslag til hvilke forebyggende tiltak som vil kunne være effektive. Faktorer som influerer eksponering og utfall Ingen skade Kroppens toleranseterskel overskrides ikke Mestrer «normale» eller påførte farer: Livet går som vanlig: rutiner, stress, gleder sorger Samfunn Fysiske og organisatoriske omgivelser Sosiale normer, (sikkerhets)kulturer 4 Atferdsendrende Holdningsendrende Strukturendrende 5 tiltak tiltak tiltak Skaderegistreringssystem: gjennomføring av forebyggende tiltak Figur 1. Viktige begrep i ulykkesanalyse og forebygging, og en modell av sammenhengene mellom dem (Lund J. Epidemiology, Registration and Prevention of Accidental Injuries. Doktorgradsavhandling, 2004, Universitetet i Oslo). Møt de andre i Skandinavia I mai 2008 vil Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn arrangere den 7 nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn i Brunstad Conference Centre på i Melsomvik ved Tønsberg. Temaene blir ulikheter i helse, hvordan man når de som virkelig behøver å omfattes av forebygging, universell utforming og modellen som Trygge lokalsamfunnsarbeidet er bygget over. Årlig omkommer mellom 50 og 70 personer i branner her i landet fire av fem i boliger. Statistikken viser at over halvparten av alle boligbranner har sammenheng med menneskelig atferd. De kan med andre ord unngås med større grad av aktsomhet. Vi går nå inn i den tiden på året da antall boligbranner øker fordi folk trekker innendørs, skrur på varme og belysning, tenner levende lys og fyrer i ovnen. Desember er årets mest brannfarlige måned og i juleog nyttårshelgen er det tre ganger flere boligbranner enn ellers i året. Derfor har den landsdekkende kampanjen Aksjon boligbrann et massivt fokus på brannsikkerhet i private hjem i denne perioden. Aksjon boligbrann innledes med Røykvarslerens dag 1. desember og fortsetter med en landsomfattende boligkontroll desember. Disse dagene er det lagt opp til at brann-/ feiervesen og lokale eltilsyn skal oppsøke cirka husstander over hele landet med tilbud om kontroll, veiledning og informasjon av brannsikkerheten i boligen. Det ventes stor deltakelse fra alle skandinaviske land, og det vil bli uvanlig god anledning til å diskutere viktige sider ved forebygging med teoretikere og praktikere med ulikt ståsted. Gå ikke glipp av denne muligheten til å utvide horisonten og bringe stedet du arbeider opp i toppnivået av forebygging. Programmet legges ut på Brannvernsjekk av hjemmet er frivillig. Kontrollen er begrenset og innebærer ingen godkjenning eller garanti for feilfrie forhold. Årets kampanje er den femte i rekken og i de tre første er over husstander besøkt med tilbud om en forenklet boligkontroll. I år samarbeider vi også med en del store bedrifter, som distribuerer kampanjemateriell til sine ansatte. Aksjon boligbrann tilrettelegges på sentralt hold av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige. Representanter fra brann-/feiervesen og lokale eltilsyn over hele landet står for den praktiske gjennomføringen. Røykvarslere redder liv Røykvarslere redder hvert år liv i Norge, likevel går cirka mennesker i Norge inn i denne måneden uten tilstrekkelig varsling i tilfelle brann. Montering og vedlikehold Alle boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler. Det er eieren av boligen som har ansvaret for å anskaffe og montere røykvarsler, mens brukeren av boligen har ansvaret for test, vedlikehold og bytte av batteri. Det anbefales minst en røykvarsler i hver etasje. Dersom boligen din er stor eller består av flere etasjer, bør du ha flere røykvarslere. Røykvarslerne bør være koblet sammen slik at de varsler samtidig, det finnes egne varslere beregnet for dette. Sammenkoblingen er enkel og du kan gjøre dette selv. Alternativt er trådløse røykvarslere en god løsning. Plassering Plassering av røykvarslere er svært viktig for hvor raskt de reagerer på røyk. De skal monteres på høyeste punkt i taket og minimum 50 centimeter fra vegg. I hus med flere etasjer bør varslerne monteres i nærheten av trappene. Varslerne bør monteres i rømningsveiene, for eksempel i gangen, og de skal kunne høres fra alle soverom med dørene lukket. Vedlikehold Røykvarslere bør testes minst en gang per måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Internkontroll for levende lys I Norge er det omlag 60 boligbranner hvert år med årsak levende lys. Sikkerheten ved levende lys med tilbehør reguleres av produktkontrolloven. Produsenter, importører og forhandlere er pålagt å vurdere sikkerheten ved levende lys som de omsetter og merke lysene tydelig med fare som kan oppstå og hvordan de skal brukes. Det er nylig vedtatt europeisk standarder for brannsikkerhet ved levende lys. Standardene vil være en hjelp for produsenter, importører og forhandlere når de skal vurdere brannsikkerheten ved levende lys og hvordan lysene skal merkes. Standardene omfatter testing av ulike faktorer som kan utgjøre en risiko for brann (stabilitet, flammehøyde, oppflamming mm) og retningslinjer for merking av lys.

4 6 Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper I 2005 begynte Statens vegvesen arbeidet med å analysere alle dødsulykker i vegtrafikken. Målet er først og fremst å få bedre kunnskap om hva som har ligget bak dødsulykkene og bedre grunnlag for tiltak mot de alvorligste ulykkene. Det er opprettet ulykkesanalysegrupper (UAG) i alle Statens vegvesens fem regioner. Informasjonen om hver enkelt ulykke gir bedre mulighet til å forstå sammenhenger og gjør det mulig å gripe inn for å hindre gjentakelser. Det er viktig at lærdommene fra dette arbeidet utnyttes i trafikksikkerhetsarbeid lokalt og sentralt. Hver regional UAG utarbeider en årlig rapport om hvilke forhold som har medvirket til dødsulykkene som inntraff og som bidro til at ulykkene fikk dødelig utgang. Videre inneholder rapportene forslag til tiltak med utgangspunkt i ulykkesanalysene. På grunnlag av rapportene utarbeider Vegdirektoratet en nasjonal årsrapport. Det er til nå utarbeidet to nasjonale årsrapporter. Den første omfattet dødsulykkene i 2005, og den andre dødsulykkene i Resultater så langt Noen lærdommer fra dette arbeidet så langt er blant annet - rus (påvirkning av alkohol eller Dødsulykker i vegtrafikken i 2006 I 2006 skjedde det 226 dødsulykker i vegtrafikken der 242 personer omkom. Bak de fleste ulykker ligger flere med virkende forhold. Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper har analysert dødsulykkene i 2006 med fokus på de forhold ved trafikanten, kjøretøyet eller vegen som har bidratt til ulykke og alvorlighetsgrad. Noen hovedfunn: Forhold ved fører/ trafikantene: - For høy fart, mer enn det forholdene skulle tilsi eller i forhold til fartsgrensen var medvirkende årsak til om lag halvparten (49 %) av ulykkene - Manglende førerdyktighet (manglende kjøreferdigheter, manglende informasjonsinnhenting, feil avgjørelser, liten kjøreerfaring, overdreven tro på egen dyktighet og manglende førerett) var medvirkende årsak til om lag 75 % av ulykkene - Ruspåvirkning (alkohol eller andre stoffer) var medvirkende årsak til 18 % av ulykkene - Trøtthet var medvirkende årsak til 18 % av ulykkene - Liten synlighet i trafikken (først og fremst fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister) var medvirkende årsak til 16 % av ulykkene Forhold ved vegen: - Vanskelige føreforhold på grunn av snø, is eller våt veg var medvirkende årsak til 16 % av ulykkene - Mangelfull skilting og oppmerking var medvirkende årsak til 11 % av ulykkene - Sikthindringer langs vegen var medvirkende årsak til 11 % av ulykkene - Dårlig linjeføring av vegen var medvirkende årsak til 11 % av ulykkene - Farlig sideterreng bidro til at 20 % av ulykkene fikk dødelig utgang - Manglende midtrekkverk bidro sannsynligvis til at 15 % av ulykkene fikk dødelig utgang, mens dårlig eller unødig monterte siderekkverk sannsynligvis bidro til at 9 % av ulykkene ble dødsulykker andre stoffer) er et større trafikksikkerhetsproblem enn man ser av offisiell ulykkesstatistikk - at dybdeanalysene i større grad enn politiets ulykkesrapporter har avklart om bilbelte eller annet sikkerhetsutstyr har vært brukt eller ikke I tillegg har analysene i større grad enn politiets ulykkesrapporter påvist forhold ved kjøretøy og veg som kan ha medvirket til at ulykkene inntraff eller fikk et alvorlig forløp. UAGenes analyser av dødsulykkene i 2006 framgår av artikkelen under. Manglende bruk av sikkerhetsutstyr: - 41 % av de omkomne i bil brukte ikke bilbelte - 16 % av de omkomne på moped eller motorsykkel brukte ikke hjelm eller brukte hjelmen galt - 6 av 8 omkomne syklister brukte ikke hjelm Andre forhold ved kjøretøyene: - Feil ved kjøretøyenes dekk-/ hjul utrustning, lysutstyr og bremser var medvirkende årsak til om lag 18 % av ulykkene. I tillegg var andre forhold ved kjøretøyene som sikthindringer, blindsoner medvirkende årsak til flere ulykker - Stor vektforskjell mellom kolliderende kjøretøy (personbil mot vogntog, motorsykkel mot personbil eller vogntog osv) bidro til at 30 % av ulykkene fikk dødelig utgang - Dårlig karosserisikkerhet bidro til at 13 % av ulykkene ble dødsulykker Forebygging av eldreulykker i lokalsamfunnet HÅNDBOK I SKADEFOREBYGGING, del 4 TIL Å NAPPES UT FRA HEFTET OG SAMLES I de tre foregående numrene av Sikkert! har vi sett på hvordan man kan organisere lokalt forebyggende arbeid. Vi skal nå ta for oss forskjellige ulykkestyper og beskrive tiltak som gir eller ser ut til å gi positiv effekt. Litt om omfang og typer av eldreulykker Basert på Folkehelsas skaderegister på begynnelsen av dette tiåret regner vi med at det i Norge er eldre over 65 år som hvert år oppsøker lege for en ulykkesskade. Av disse blir ca innlagt, derav for lårhalsbrudd. Det er høy dødelighet etter lårhalsbrudd, nærmere dør (ca. 10 %). Fordelingen av legebehandlede skader blant eldre viser at 80 % av dem skyldes fall. 3 % er trafikkulykker, 5 % forbrenninger og forgiftninger. 12 % er definert som annet. Når det gjelder eldre og skadearena, er det hjemmet som leder mer enn i noen annen aldersgruppe. Det er her man oppholder seg mest og daglig må bryne seg på et fysisk miljø som ikke av seg selv tilpasser seg endringer i kropp og sinn. Indre og ytre årsaker til skader blant eldre Årsaker til ulykker blant eldre deles grovt inn i halvparten indre og halvparten ytre årsaker. Indre årsaker til 50 % av ulykkene: dårlig balanse dårlig syn/ hørsel sykdom medisinering svimmelhet dårlig muskelstyrke, aldring, mindre bevegelighet i leddene inaktivitet og feilernæring Ytre årsaker til 50 % av ulykkene: glatt overflate (gulv, løst teppe, gate, trapp, plen) slitt, dårlig fottøy snublefeller: terskler, ujevn bakke, fall på ski kollisjon med bil bussulykker: fall ved på- og avstigning, rykk fall fra krakk, stige, seng, stol, sofa, tak, tre varmt vann, ild, brann bruk av verktøy, saks, øks, kniv, maskiner, spiker i fot klemt, - i dør, av stein Om man påvirker disse forholdene, helst både indre og ytre samtidig, påvirkes risikoen for skader blant eldre fra første stund. Kompenserende tiltak (ganghjelpemidler, støtteanordninger, briller, høreapparat m.v.), behandling av sykdom (og seponering av unødvendige medisiner) og ikke minst ytre miljøforbedringer vil til sammen gi et skikkelig løft for eldres sikkerhet i hjem og nærmiljø. Vi skal nå gjennomgå resultater fra

5 Forebygging av eldreulykker i lokalsamfunnet forebyggende prosjekter fra hele verden. De fleste av disse prosjektene har kontrollgrupper og resultatene ansees som rimelig pålitelige. Disse er offentliggjort i en policy manual som kan finnes på nettet (www.eupha.org): Priorities for Elderly Safety in Europe. Agenda for action. De deles inn i hovedtypene som er gjengitt i kronikken i dette nummeret av Sikkert! : holdningsendrende, atferdsendrende, strukturendrende og multifaktorielle eller orkestrerte tiltak (dvs. at man bruker tiltak fra to eller alle de tre førstnevnte gruppene). Forebygging av fallulykker for hjemmeboende eldre Adferdendrende tiltak mot indre årsaker: Et 15 ukers Thai Chi kurs for eldre med noe sviktende styrke og balanse medførte at antall fall i gruppen ble redusert med 49 % (studie fra USA). Ett års program med muskel- og balansetrening, individuelt tilpasset av helsepersonell for gjennomføring hjemme medførte en reduksjon på 33 % av fallskader (tre studier fra New Zealand). Progressiv motstands styrke trening hos eldre med en viss funksjonshemming ser ut til å øke muskelstyrken og har positiv effekt på noen funksjonshemminger. Progressiv gruppetrening i balanse og styrke i ni måneder for eldre over 65 år som hadde hyppige fall reduserte fall med 54 % (en studie fra UK). Strukturendrende tiltak mot indre årsaker: Reduksjon av psykotropisk medisin reduserte antall fall med 64 % (en studie fra New Zealand) Strukturendrende tiltak mot ytre årsaker: Hjemmebesøk der man fjernet fallfeller hos eldre som hadde falt En mer detaljert beskrivelse av Harstad-prosjektet hvor man i perioden reduserte brudd etter fall: a) i hjemmene for eldre 65+ med 26 %, b) ute om vinteren blant eldre år med 49 %. Tiltakene ble gjennomført ved hjelp av helsepersonell og ved en tverrfaglig skadeforebyggende gruppe med representanter fra både offentlige etater og frivillige organisasjoner. Prosjektet ble startet ved å invitere både offentlige og private organisasjoner til en helsemesse. Dette ble godt dekket av lokale medier. Eksempler på tiltak var: Hjemmebesøk til 80 % av alle 75 og 79-åringer i kommunen. Informasjon til helsepersonell og pensjonister Helsestasjon for eldre ble etablert, informasjon om skadeforebygging og sikkerhetsutstyr ble gitt Fysisk trening gjennomført av fysioterapeuter Pensjonister utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre Sikkerhetssko for glatt føre ble laget billig på en bensinstasjon, skoene ble pigget Pensjonisttjenesten leverte sand til eldre for å strø trapper og inngangsvei. en del reduserte fall med 34 % (tre studier fra henholdsvis Australia, Tyskland og Frankrike). Hoftebeskyttere (hoftetruser) gir positiv effekt for eldre som bor i institusjon. For hjemmeværende eldre ser det ikke ut til å være studier som viser positiv effekt. De er ennå ikke blitt så behagelige i bruk at de brukes mye. Dette arbeides det med slik at de skal bli tatt mer i bruk. Multifaktorielle tiltak: Befolkningsbaserte intervensjonsprosjekt reduserte fallskader med fra 6 til 50 % (to studier fra Sverige, en fra Australia, en fra Danmark og to fra Norge (Harstad og Stovner). Tiltakene i Harstad prosjektet er beskrevet i en egen boks. Multifaktorielle intervensjoner i en uselektert eldrebefolkning reduserte fall med 27 % (to studier i USA, en i Australia og en i Thailand). Samme type intervensjon mot eldre som hadde hyppige fall reduserte fall med 14 % (tre studier fra UK, en fra Nederland og en fra Canada). Forebygging av ulykker for eldre på sykehjem (særlig fall og brann) Ca. halvparten av de eldre som bor på sykehjem faller minst en gang i året, 40 % mer enn en gang. Bruddraten er 10 ganger høyere for eldre i sykehjem enn for de eldre som bor hjemme. For eldre over 85 år, skjer 20 % av dødsfall etter fallskader i sykehjem. Det er nå under utarbeidelse en brosjyre for planleggere av, administrasjon og personell på sykehjem. Den forventes å bli ferdig våren 2008 og kan fås ved kontakt til Skadeforebyggende forum skafor.org, eller sensewave.com ). Strukturelle eller multifaktorielle intervensjoner som gir eller synes å gi positive effekter: Grupper av eldre som fikk Vitamin D eller kalsium hadde færre fall enn en kontrollgruppe som ikke fikk. Noen studier indikerer at bruk av hoftebeskyttere for eldre i sykehjem reduserer antall lårhalsbrudd. Sprinkleranlegg bør installeres i sykehjem for å slukke brann. Alle beboere bør informeres om fallforebygging. Kontroll av medikamentene bør gjøres hvert år for å unngå bivirkninger, særlig om mange forskjellige medikamenter brukes samtidig. Beboere som bruker ganghjelpemidler bør tilbys treningsmuligheter for å holde deres funksjonsnivå ved like. Multifaktorielt intervensjonsprosjekt i sykehjem i Sverige reduserte fall med 40 % og lårhalsbrudd 75 %. Registreringssystem for ulykkesskader bør etableres i sykehjem og staben bør instrueres i skadeforebygging. Slike tiltak har medført at rutiner er blitt endret, det er blitt fokus på medisinering, bedre utstyr er installert og fysiske miljøer blitt forbedret. Forebygging av trafikkulykker Mange eldre er gode sjåfører, men en del overvurderer sine kjøreferdigheter. Syn, hørsel og kognitive ferdigheter reduseres med økende alder. Fra tilgjengelig forskning ser det ut til at eldre trafikanter kompenserer for minskende ferdigheter ved å gå over til sikrere måter å forflytte seg på. Det ser imidlertid ikke ut som om denne kompensasjonen holder tritt med den økende ulykkesrisikoen ved økende alder. Typiske trekk ved eldres trafikkulykker er: Eldre sjåfører er oftere skyld i trafikkulykker enn yngre. Eldre er overrepresentert i ulykker i kryss og ved skifte av fil. Eldre synes å ha mer problemer med å stoppe eller å vike enn yngre sjåfører. Strukturelle tiltak som gir eller synes å gi positive effekter: Bruk av setebelte reduserer dødelighet med 11 %. Bruk av sykkelhjelm reduserer dødelighet for syklister med 22 %. Fotgjengeroverganger som er laget som en dump i veien har redusert antallet skadde fotgjengere med 39 %. I mange fotgjengeroverganger med trafikklys bør tiden med grønn mann forlenges. Fortau og torg bør vedlikeholdes slik at fallrisikoer blir mindre, for eksempel ved å fjerne hull og ujevnheter man kan snuble i. Atferdsendrende tiltak som gir positive effekter: Trafikkursene som nå er satt i gang i Norge (bilfører 65+) medfører at de som tar kurset har en reduksjon i sin ulykkesrisiko på 43 % vurdert mot de som ikke tar kurs.

6 Forebygging av eldreulykker i lokalsamfunnet Norge langt etter Sverige også på barnesikkerhet gjelder for innvandrere som kommer fra kulturer der man ikke er kjent med vann og friluftsliv slik nordmenn er. Personer over 50 år bør ikke legger ut på lange svømmeturer alene. Sklisikring bør installeres på baderom for å unngå å gli og falle, for eksempel sklisikre matter eller overflater i badekar samt gripehåndtak for lett å komme opp og ned i badekaret. På en pressekonferanse i Brussel 20. november fikk vi det presentert svart på hvitt: Norge er ikke noe foregangsland i sikkerhetsspørsmål, heller ikke hva angår sikkerheten for barn og ungdom. I undersøkelsen som er gjort av The European Child Safety Alliance har man analysert 18 land i Europa på 9 innsatsområder og 3 strategiområder. Norges karakter i undersøkelsen blir ikke bedre enn Fair performance, det kan vel best oversettes med bestått. Hovedkarakter for sikkerhet for barn og unge i Norge: Karakterskala Topp resultat Godt resultat Bestått Dårlig resultat Ikke bestått Forebygging av brann Brann i hjemmet tar flest liv av eldre som dør i branner. Blant menn er ofte sigaretter og alkohol involvert. Feil i elektrisk anlegg og apparater er også en hyppig brannårsak. Brannsår skyldes oftest varmt vann i dusjer eller ved matlaging. Vi har funnet få evalueringsstudier av eldres brannskader i litteraturen. Nedenfor er derfor gjengitt mer generelle anbefalinger: Røykvarslere redder liv. Det er påbudt å ha røykvarslere i hytter og hus i Norge i tillegg til slukkeutstyr. Man bør installere røykvarslere i serie tilknyttet det elektriske anlegget eller bruke batterier med 10 års levetid. Et mobilt automatisk slukkeutstyr (med vanntåke) er nå under utvikling i Norge. Slikt utstyr kan slukke branner hos personer som er lite mobile. Kommunen bør ha system for å sjekke det elektriske anlegget hjemme hos eldre personer en gang i året. Det er anbefalt i bygningsforskriftene at varmtvannet som kommer ut av kranene skal maksimum være 55 º C, i institusjoner 38 º C. Termostatkraner bør brukes. Forebygging av drukning Drukning forekommer tre ganger oftere blant eldre menn enn blant eldre kvinner. Drukning blant eldre kan oftere bli knyttet sammen med underliggende medisinske faktorer som hjerte-/kar sykdommer, depresjoner eller epilepsi enn til manglende svømmeferdigheter. Alkohol er innblandet i mange drukninger. Det hender også at eldre drukner når de faller i badekaret. Det er ikke funnet noen evaluerte studier i litteraturen. Derfor gis det her mer generelle anbefalinger: Turister som kommer til Norge for å feriere i nærheten av vann, eller som drar ut på havet for å fiske bør informeres om hvordan man bør oppføre seg i en natur de ikke er vant til. Det samme Kommunale prosjekter for forebygging av eldreulykker Skadeforebyggende forum har nå i gang et forebyggende prosjekt i Norge. I 17 kommuner arbeides det med forskjellige forebyggende tiltak. Prosjektet vil vare i 3-4 år, og vil bli evaluert for å kunne fastslå hvilke nye tiltak som virker og for å bekrefte at tiltak som er nevnt ovenfor gir effekt også i disse kommunene. I hver kommune er dette forebyggende arbeidet en del av kommunens helseplan. I forrige nummer av Sikkert (2007-1) ble prosjektet beskrevet og de samarbeidende kommunene listet opp med navn og epostadresse til personene som deltar i prosjektet. Dersom du ønsker å få mer informasjon om dette prosjektet eller for å få hjelp til å sette i gang i din kommune, ta kontakt med Skadeforebyggende forum eller Målet med undersøkelsen er å vise: 1. Hvor mye hvert land gjør for å skape sikkerhet for barn og unge, 2. Hvilke områder hvert land skulle arbeide mer med 3. Hvilke typer tiltak og praksis som bør innføres for å øke sikkerheten I undersøkelsen har man studert 9 skadeområder og 3 områder innenfor hvordan man fra det offentliges side håndterer sikkerhetsspørsmål ene. Beste karakter er 5 stjerner: I oppsummeringen ser vi at ulykkesskader er den viktigste dødsårsak for barn og unge mellom 0 og 19 år i Norge. I 2001 døde 122 i denne aldersgruppen. Hadde Norge hatt like høyt sikkerhetsnivå som Sverige, ville 35 av disse livene vært spart. I rapporten får Norge ros for arbeidet med å forbedre trafikksikkerheten for denne gruppen, både som passasjer i kjøretøy, som motorsyklist, mopedist og som fotgjenger. Sikkerhet i hjem og fritid for øvrig har fått for liten oppmerksomhet. Spesielt pekes det på behov for å utvikle og sette i verk policy og tiltak for å forebygge skader ved fall, drukning, forgiftninger, kvelning og stryping samt forbrenning og skålding. Det er behov for offentlig finansiering og støtte til arbeidet med å utvikle virksomme tiltak ved orkestrerte tiltak, både opplæring, fysisk tilrettelegging og krav om standarder og forskrifter på de områdene vi er dårligst på. Spesielt understrekes de gode muligheter vi har i Norge for å arbeide med sikkerhet for barn og unge, men at arbeidet lider under manglende styring og handling fra statens side og manglende støtte til infrastrukturer som kan skape resultater. I rapporten slås det fast at det er behov for aktiv statlig styring for å utvikle en nasjonal strategi med definerte mål for forbedret sikkerhet, for prioriterte områder og for områder der man ser at forholdene må forbedres. Strategien må omfatte utvikling Norges karakterbok fra undersøkelsen: Passasjersikkerhet Sikkerhet på moped/motorsykkel Fotgjengersikkerhet Sykkelsikkerhet Vannsikkerhet/drukningsforebygging Forebygging av fallskader Forebygging av forgiftninger Forebygging av forbrenning og skålding Forebygging av kvelning og stryping Ledelse av sikkerhetsarbeid for barn/unge Infrastruktur for sikkerhet for barn/unge Utviklet kapasitet til sikkerhetsarbeid for barn/unge av teknisk ekspertise og nettverk for å sikre flyt av informasjon om resultater og vellykkede tiltak, hele veien fra statlig nivå og ned til lokale enheter som engasjerer seg i arbeidet. Staten kan også oppnå mye ved å engasjere seg med støtte til utviklingen av good practice ved å ta dette inn i nasjonale mål for folkehelse. Mer innsats i forebygging av barneog ungdomsulykker i slike programmer vil gjøre det mulig å drive en samordnet, evidensbasert utvikling for å sikre Norges mest dyrebare ressurs, landets barn og unge, i følge rapporten. Mer om Sosial- og Helsedirektoratets planer på dette området på neste side. 11

7 Nasjonal strategi for barns og unges miljø og helse Ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr Barn og unge er framtiden, men de er også nåtiden. Grunnlaget for god helse i oppveksten og senere i livet legges i barne- og ungdomsårene. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, kultur, språklig eller religiøs tilknytning, utdanning og geografisk tilhørighet. Dette er innledningen i forordet til det fellesdepartementale strategidokumentet Barnas framtid, Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Dokumentet er underskrevet av åtte statsråder. Ikke minst er det viktig å se at finansministeren er en av underskriverne. Dokumentet er en oppfølging av WHOs 4. ministerkonferanse om miljø og helse i Budapest 2004 der medlemslandene i Verdens helseorganisasjon WHO-Europa vedtok en felles erklæring og en europeisk handlingsplan for barns miljø og helse (CEHAPE). Siktemålet var å få søkelys på barns framtid og på utviklingen av bærekraftige samfunn i Europa. - Sikre trygg vannforsyning og gode sanitære forhold for alle barn og unge. - Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet bl.a. gjennom transportsystemer som fremmer sikkerhet og fremkommelighet. - Sikre at barn og unge har ren luft inne og ute. - Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoffer, støy og andre miljøfarer. - Redusere risiko for sykdom på grunn av sosiale miljøfaktorer Disse bakgrunnsmålene er sammenfattet i følgende hovedmål og satsingsområder: Hovedmål: - Synliggjøre utfordringene på miljø og helseområdet - Møte miljø- og helseutfordringene gjennom tverrsektoriell innsats - Bidra til best mulig miljø og helse for barn og ungdom i alderen 0 20 år - Beskytte barn og unge mot helse- og miljøfarlige stoffer og produkter - Større deltakelse og gjennomslag for barn og unge i offentlige beslutningsprosesser Satsningen skal foregå i tiden og ledes av Sosial- og helsedirektoratet. I møte med Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn presenterte direktoratet hva de vil oppnå slik: - Styrke barn og unges påvirkning i kommunale plansaker - Oppdatert faktagrunnlag, bedre kunnskap om hvordan miljøet påvirker barn og unge - Oppdaterte veiledere på området - Redusere sosialt betingede helseforskjeller - Økt fokus på betydningen av sosiale miljøfaktorer En del private aktører tilbyr kommuner og private barnehager kontroll av lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er positive til at markedet tilbyr kompetansetiltak og bistand tilknyttet internkontroll, men understreker at eieren av lekeplassutstyret uansett har ansvaret for at sikkerheten er ivaretatt. Mange kommuner og private barnehager har en oppfatning av at sertifiserte lekeplasskontrollører utfører en kontroll som innebærer at lekeplassutstyret er godkjent. Veileder i informasjonsberedskap - Dette er en frivillig ordning uten hjemmel i regelverket. Begreper som godkjenning, kontrollør, inspektør og sertifikat betyr ikke at det utøves offentlig myndighet. De som eier lekeplassutstyr må gjerne få ekstern bistand i sitt løpende sikkerhetsarbeid, men det endrer ikke virksomhetenes eget ansvar for internkontroll, sier avdelingsleder Gunnar Wold i DSB. Regelverket inneholder ingen bestemmelse om godkjenningsordning verken hos produsent eller eier. Ansvaret for sikkerheten ligger på den enkelte virksomhet og skal sikres ved etablering og oppfølging av et tilpasset system for løpende internkontroll. Det er den som anskaffer lekeplassutstyr og tilbyr dette for bruk som er ansvarlig for at tilstrekkelig sikkerhetsnivå opprettholdes. Det gjelder for eksempel kommuner, private barnehager, borettslag og sameier. Vi ser at arbeidsformen passer godt For å understøtte arbeidet med sentrale virkemidler. God informasjonshåndtering et nyttig hjelpe- 12 i en krisesituasjon er middel i arbeidet. inn i arbeidsformen til Trygge lokalsamfunn, med tverrsektorielle private virksomheter, har DSB avgjørende for hvordan interne og Den skal kunne krisehåndtering i offentlige og 13 grupper, ved at det planlegges og utarbeidet en veileder i informasjonsberedskap eksterne målgruppers opplever benyttes av gjennomføres lokalt og i samarbeid og strategisk situa sjonen, og for virksomhetens ledere i Satsingsområder: med talsmenn for den gruppen som krisekommunikasjon. Formålet er omdømme og troverdighet. Riktig virksomheter Målet skal nås gjennom følgende omhandles, i dette tilfelle barn og å gi råd og veiledning slik at informasjonshåndtering vil bidra til at som ikke har Den nasjonale strategien favner de fire prioriterte målområdene fra den europeiske handlingsplanen. I lys av de helse- og miljøutfordringer som betyr mest for barn og unge i Norge. I tillegg er et femte målområde tatt inn: satsninger: - Bedre overvåkning av miljøfaktorer som påvirker barns og unges helse - Forbedring av barn og unges bo- og nærmiljø - Forbedring av miljøet i skoler og barnehager unge. I tillegg ser vi at registreringen av skader og ulykker må legges til grunn for forebyggende arbeid for å beskytte barn og ungdom på ulykkesområdet. Nasjonalt råd for trygge lokalsamfunn hilser denne satsningen velkommen. virksomheter blir i stand til å lage en plan for informasjonsberedskap tilpasset egne behov for krisekommunikasjon. I arbeidet med sikkerhet og beredskap er informasjon og kommunikasjon de som skal løse den egentlige krisen får arbeidsro og handlingsrom til å gjøre sin jobb. DSB anbefaler alle virksomheter å utarbeide en plan for informasjonsberedskap, denne veilederen kan være egen informasjonsmedarbeider og som mangler kunnskap om informasjonsfaget. Den nye veilederen kan lastes ned eller bestilles fra Rambergveien 9 Postboks Tønsberg Tema Informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon Veileder 2007 Global oppvarming lokale konse kvenser Klimaet er i endring, og en global oppvarming er i gang. Klimaendringene vil berøre hele samfunnet. I tillegg til å kutte i utslipp av drivhusgasser, er det nødvendig å tilpasse seg de endringene som allerede har skjedd og de som kommer. - Ved planlegging av infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner må man ta hensyn også til klimaendringer som en faktor i sikkerhet og beredskap. Man må tenke på hvor man kan bygge, hva man bygger og hvordan bebyggelsen utformes. Å bygge ved vannkanten eller langs elver kan være å bygge inn klimasårbarhet for fremtiden, sier rådgiver Cathrine Andersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klimagassutslipp får den globale gjennomsnittstemperaturen til å stige, da øker også Jordas energinivå. Jorda får rett og slett mer energi som fordeles rundt i systemet. Dermed får de globale endringene lokale konsekvenser. Generelt betyr det for Norges del et varmere og våtere klima, men det kan også iblant gi tørrere klima. Det antas også at vi vil få en endring i lavtrykksbaner, noe som kan føre med seg uvær og sterkere vind til steder der dette blir nye utfordringer. Konsekvensene kan bli mer ekstremnedbør, skogbranner, flommer og skred. Men klimaendringer er mer enn ekstremvær. Mange endringer vil komme sakte og medføre en gradvis økende belastning på samfunnet, for eksempel økt nedbør og havnivåstigning. Klimasårbarheten kan ses på som en sum av naturlig sårbarhet, samfunnsøkonomiske og institusjonelle forhold. Det er altså ikke bare geo - grafiske forhold alene som avgjør tilpasningsevnen vår, men flere elementer satt sammen. Norge anses for å ha høy tilpasningskapasitet. - Ansvaret for å tilpasse seg til de nye utfordringene ligger til de enkelte sektorer og forvaltningsnivåer. De som har ansvaret for sikkerhet til vanlig har også ansvar for å kartlegge klimasårbarhet, planlegge for hvordan vi skal møte klimaendringer og hvilke tiltak som skal iverksettes og gjennom føres. Kommunene vil stå sentralt i arbeidet med klimatilpasning. Med klimaendringer er altså ikke ansvarsforholdene endret, men

8 Nytt frå sjukdoms- og skaderegistra i Arbeidstilsynet Etseskader på auget hyppigast meldt Meir enn 50 % av kjemikalieskadene som er melde til Arbeidstilsynet utifrå arbeidsgjevaren si meldeplikt, er etseskader. I 70 % av dei meldte tilfella av etseskader er den råka kroppsdelen auget. Industri, helse og sosial, samt bygg og anlegg er dominerande næringar når det gjeld augeskader grunna etsing. Arbeidstilsynet har gjennomført ei analyse av kjemikalieskader melde inn til Arbeidstilsynet sitt verksemd- og yrkesskaderegister basert på yrkesskader melde til NAV. Figur1: Utvikling av kjemikalieskader og etseskader meldt til AT ( ) Antall skader Etsesakder Alle kjemikalieskader Figur 1 viser at meir enn 50 % av kjemikalieskadene er etseskader, og analysa er såleis fokusert på etseskader. I 70 % av dei melde tilfella av kjemikalieskader er den råka kroppsdelen auget. Analysa syner at etseskader på auget er den største gruppa av meldte arbeidsskader grunna kjemisk eksponering. Etseskader på auget kan vere alvorlege og føre til tap av synsevna, og er såleis rekna som ei alvorleg arbeidsskade. Ei fordeling av etseskadane etter næring viser at industri, helse og sosial, samt bygg og anlegg er dominerande næringar når det gjeld augeskader grunna etsing (figur 2). Figur4: Fordeling av etseskader etter næring (topp 5 næringer inkludert) 6 % 8 % 6 % 11 % 20 % Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Helse- og sosialtjenester Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet Figur 4 syner utviklinga av etseskader spesielt og kjemikalieskader generelt, sett i forhold til tilsynsbesøk i verksemder kor tema for tilsynet var kjemiske tilhøve. Det er vanskeleg å seie om ei nedgang i talet meldte kjemikalieskader også er ein effekt av Arbeidstilsynet sin kjemikaliekam panje, ettersom vi ser ein gradvis nedgang i talet meldte kjemikalie skader frå slutten av 90-talet. Auken i talet tilsyn som ser spesielt på kjemiske tilhøve skyldast ei større kjemikaliekampanje. Kjemikalieskade og etseskader meldt til AT i forhold til antall tilsyn med tema kjemisk forhold ( ) Antall skader Etsing År Antall kjemiskader Tilsyn i unike bedrifter med kjemisk forhold Antall tilsyn med tema kjemisk forhold Arbeidstilsynet møtte kjemibransjene: Må ta tak i kjemisk helsefare Arbeidstilsynet inviterte 28. august til møte med flere bransjeorganisasjoner. Møtet var et ledd i oppfølgingen etter Arbeidstilsynets kjemikaliekampanje og etatens generelle oppfølging av kjemiområdet. Urovekkende funn i kjemikaliekampanjen Ansatte har i 1 av 3 tilfeller ikke fått opplæring i hvordan de kan beskytte seg mot kjemikalier. Da vet arbeidstakerne ikke hvilken risiko de utsetter seg for når de håndterer eller puster inn helsefarlige stoffer. Mange tar derfor ikke nødvendige forholdsregler. Det er gjort rundt 2100 tilsyn i utvalgte bransjer i perioden Virksomhetene var bilverksteder, verksted- og mekanisk industri, GUP-bransjen samt grafisk bransje. Alle disse bransjene benytter seg i svært stor grad av kjemiske substan- funnene i kampanjen og hvordan de ene av disse målingene ikke oppbe ser som utgjør en fare for mennesker på arbeidsplassen. Rundt tre av fire virksomheter har ikke gjennomført noen risikovurdering, de har da heller ikke laget noen handlingsplan basert på dette. Godt over halvparten har ikke målt luften i arbeidslokalene og har derfor heller ingen kunnskap om hvilke typer forurensinger de arbeider i, eller hvor omfattende disse er. Bruken av punktavsug og nødvendig verneutstyr er manglende. 1 av 3 virksomheter mangler også god nok ventilasjon. Ønsker kunnskap om bransjeforeningenes videre arbeid Bransjeorganisasjonene ble på møtet bedt om å redegjøre skriftlig til Arbeidstilsynet for hvordan de selv vil arbeide mer aktivt for å unngå at ansatte utsettes for kjemisk helsefare. Arbeidstilsynet ønsker med dette å få informasjon om hvordan bransjeforeningene vil påvirke sine enkelte medlemsbedrifter til å gjennomføre systematisk kartlegging og risikovurdering. Mye gjøres, men mange utfordringer Direktøren for Arbeidstilsynet ønsket å høre deltakernes synspunkter på oppfattet arbeidet med systematisk HMS-arbeid på kjemiområdet ute i sine medlemsbedrifter. De fleste av bransjene fortalte at mye gjøres i medlemsbedriftene, men at det samtidig er mange utfordringer. Behov for bedre kartlegging og mer kunnskap STAMI ved forskningsdirektør Pål Molander presenterte en oversikt over dagens kunnskapsgrunnlag. I hovedsak er dagens kunnskap om kjemisk eksponering bygget på forskningsprosjekter og utredninger i forskjellige bransjer og industrier, eksponeringsdatabasen EXPO på STAMI, levekårsundersøkelsene fra SSB som er basert på selvrapportering og omsetningstall fra Produktregisteret. - Det er begrenset kunnskap om kjemiske eksponeringsforhold i norsk arbeidsliv i dag, sa Molander. Bedriftene har store mangler i den risikovurdering de er pålagt ved lov å gjøre. Objektive eksponeringsmålinger blir utført i liten grad i norsk arbeidsliv. Fortsatt er en relativt stor andel av prøvene over norm, selv om forholdene er blitt bedre de senere tiår. Molander pekte også på at resultat- vares systematisk i dag og at det ville være fordelaktig og kostnadsbesparende både for bransjene og arbeidsmiljømyndighetene om de ble lagret sentralt. Han konkluderte med at det er behov for flere objektive yrkeshygieniske målinger i norsk arbeidsliv og mer Forsknings- og utviklingsinnsats på dette feltet i norsk arbeidsliv. Farlige minimotorsykler Håndbok for innsatsmannskaper ved uhell med farlig gods Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) advarer mot bruk av minimotorsykler, også kalt pocket bikes. I Norge er det forbudt å kjøre de populære kjøretøyene. Direktoratet er kjent med at bruken av minimotorsyklene likevel er utbredt, og at mange skader seg. Minimotorsykler har ofte en dårlig teknisk kvalitet og sikkerhetsmessige mangler. Det rapporteres blant annet om manglende avskjerming av kjeder, skarpe kanter, utett bensintank og dårlige bremsesystemer. I Norge føres det ikke statistikk på antall skadde, men direktoratet har gjennom EU-systemet om farlige produkter (Rapex) mottatt flere meldinger om slike som ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene. DSB har gjennom informasjon fra andre land fått rapporter om flere tilfeller hvor både voksne og barn har blitt skadet. Det rapporteres om kuttskader, brannskader, fallskader og klemskader. Ellers i Europa registreres mange skader hvert år som følge av bruk av pocket bikes. EU vil prioritere tiltak for å forbygge skader som følge av slike farlige produkter, herunder styrking av regelverk og økt markedskontroll. For forbrukerne er det viktig også å være klar over at de selv har aktsomhetsplikt. Farlig gods-håndboka er et operativt, kortfattet beslutningsstøtteverktøy for nødetatene ved innsats i uhell og ulykker der farlig gods inngår. Håndboka er distribuert til alle landets brannvesen, politidistrikter, AMK-sentraler og andre relevante aktører, og responsen er entydig positiv. Håndboka er utviklet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Farlig gods 2 Håndbok 8 (DSB) i nært samarbeid med en rekke brannvesen, og med innspill fra ressurspersoner innen politiet og ambulansetjenesten. DSB har mottatt god respons fra nødetatene, og det uttrykkes at den er et nyttig og nødvendig hjelpemiddel ved uhell, både for utrykningspersonell og alarmsentraloperatører. I tillegg brukes boka i forbindelse med opplæring, egentrening og øvelser. Håndboka ble utgitt i 2005 og trykket i 4000 eksemplarer, men på grunn av høy etterspørsel er den kommet i et nytt opplag på 8000 eksemplarer. Boka kan lastes ned fra eller bestilles ved e-post til

Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter

Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter Johan Lund, dr. philos, direktør, Skadeforebyggende forum, Norge Årsmøde 2006 Nyborg,

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Vegtrafikkloven Ansvar for sjåfør og arbeidsgiver Legger stor vekt på sjåførens ansvar Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver har

Detaljer

Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen

Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen Kan sikkerhet styres? I hvor stor grad? På hvilken måte? Åpent/lukket system Veg og transportsystemet

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Fakta. Trygghet i hjemmet for eldre

Fakta. Trygghet i hjemmet for eldre Fakta 2. opplag, desember 2007 Trygghet i hjemmet for eldre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring?

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? En orientering om arbeidet til SFs utredningsgruppe av Sverre Røed-Larsen Seminaret Barnesikkerhet trygg oppvekst, utfordringer

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet.

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. Sikkerhetsfakta / Januar 2003 Trygghet i hjemmet Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. I 2001 omkom 65 mennesker i branner i Norge. 23 av disse var

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2014 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 302 Statens vegvesen, Region

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker!

Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker! 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Du kan selv gjøre mye for å unngå fallulykker! UNNGÅ Å SNUBLE Syn og lys Synet endres med alderen, sjekk derfor synet ditt jevnlig.

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Brannvesenkonferansen 2013 1 2 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen. Årsrapport for KOMMUNENS NAVN Rapporteringsår Navn på TL-kontaktperson TELEFon e-post OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen 1. mars, utarbeide og avlevere en årsrapport i

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet?

Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Trygg i Nordland pilot Ofoten, Narvik 24. mars 2014 Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet,

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE HMS-PLAN FOR SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. BAKGRUNN 3 2. OM SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 4 3. LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SAMEIETS HMS-ARBEID

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

KRAV FOR SERTIFISERING

KRAV FOR SERTIFISERING Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten Oppstartsamtale i hjemmetjenesten KS-konferanse Oslo Plaza,, 27.11.08 Hans Leo Dagsvik Kvalitetsveileder Vefsn kommune Vefsn kommune Ca. 13.450 innbyggere Kommunesenter Mosjøen (ca. 10 000 innb.) Bakgrunn

Detaljer

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble

Detaljer