- Jeg har jo selv jobbet som brannmann siden 1983, og er jo selvsagt opptatt og bekymret for min egen helse, sier Anders Hansson.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Jeg har jo selv jobbet som brannmann siden 1983, og er jo selvsagt opptatt og bekymret for min egen helse, sier Anders Hansson."

Transkript

1 BRANN Anders Hansson (t.v) og Tommy 1000 rosa testhorn til Brannmenn mot kreft Gruppen Brannmenn mot kreft har fått 1000 rosa testhorn som skal selges til inntekt for arbeid som på ulike måter kan belyse temaet brannfolk og kreft. Dette betyr minst kroner til kreftsaken. Tekst: Synnøve Haram Det er BSP AS og Infoprodukter Sweden AB som har gitt testhornene til Brannmenn mot kreft. Det svenske selskapet Infoprodukter Sweden AB drives av den svenske brannmannen Anders Hansson, og han er mannen bak oppfinnelsen Testhornet. BRANN Jeg har jo selv jobbet som brannmann siden 1983, og er jo selvsagt opptatt og bekymret for min egen helse, sier Anders Hansson. Mange fronter Det er Tommy Kristoffersen som til daglig jobber i Bergen brannvesen og tillitsvalgt i Bergen Brannvesen Fagforening som er leder av Brannmenn mot kreft. Han sier at gruppen nå jobber med å etablere et fond som skal jobbe på mange ulike fronter når det gjelder teamet brannfolk og kreft. - Foreløpig er vi helt i startfasen. Men vi vil jobbe på mange plan med

2 å bidra til å øke kunnskapen blant brannfolk om hvilken risiko de faktisk er utsatt for i sitt daglige virke. Om vi får dem til å kjenne til mentene, så vil det også bli enklere faremo- å jobbe preventivt. For ved en del enkle tiltak vil man kunne sere eksponering en god redu- del. Vi ønsker også en kartlegging av hvilke metoder man kan jobbe preventivt på som er effektive. For eksempel hvor ren blir brannmannsbekledningen ved Foto: vask? Klarer man Torbjörn Larsson å kvitte seg med de farlige stoffene eller er blir disse værende igjen i bekledningen? Vi vil også ta tak i dette med retten en til å få erstatning når man etter et langt liv med eksponering av forskjellige kjemikalier som brannmann blir rammet av kreft. Det er mye internasjonal forskning som viser at det er en direkte sammenheng, og dette må norske myndigheter også anerkjenne i form av å gi brannfolkene yrkesskadeerstatning. Om en brannmann går inn i en brennende bygning og blir alvorlig skadet, så utløser det en yrkesskadeerstatning. Slik burde det også bli for en rekke kreftformer som innsatsmannskapene rammes av. Den dagen man blir alvorlig syk som en konsekvens av jobben sin skal man slippe å måtte slåss mot staten, forsikringsselskaper og andre, sier Tommy I dag må den enkelte bevise hvilken brann/hendelse man har blitt syk av for å få yrkesskadeerstatning. Noe som er en umulig oppgave da det er konsekvensen av røykeksponering gjennom de flere hundre brannene som resulterer i kreftsykdommer. - I blant annet USA, Canada og Australia er det annerledes. Der er det en omvendt bevisbyrde, slik at man får yrkesskadeerstatning basert på visse akseptkriterier om man får en av de spesifikke krefttypene etter et gitt antall år som brannmann. Akseptkriteriene er blant annet antall år operativt og at en person i nær familie ikke har fått samme sykdom, noe som sannsynliggjør at det kan være genetisk årsak og ikke yrket, sier Tommy Konkrete prosjekter Fondet vil også engasjere seg i mer konkrete prosjekter som vil skaffe til veie mer kunnskap og kompetanse om tiltak som vil kunne redusere sannsynligheten for å få kreft når man jobber i brannvesenet. - Vi har mange ideer om konk- rete emner som vi kunne tenke oss å få mer kunnskap om. Blant annet har islandske brannfolk en tradisjon for å gå i badstu etter en innsats for å svette ut farlige kjemikalier som absorberes i/gjennom huden. Men egentlig så vet vi for lite om dette er bra. Kanskje er det slik at de farlige stoffene går lengre inn i kroppen når man svetter, og at det derfor er uheldig å ta badstu rett etter en innsats? sier Et annet prosjekt kan være å undersøke hvorvidt det varmetransporterende undertøyet som man bruker i Norden fører til at man utsettes for mindre mengder farlige kjemikalier enn brannfolk i brannvesen som ikke bruker denne type undertøy. Et annet problem for brannfolk når det gjelder helsen er at bekledningen de bruker når de er i innsats er innsatt med flammehemmende stoffer som i seg selv er kreftfremkallende. Og hva skjer med dem når de blir varmet opp? Kan dette også påvirke helsen til brannmannskapene på en negativ måte? - Vi vil konsentrere oss om prosjekter som direkte er relevante for vår arbeidshverdag, og ta kontakt med ekspertise som kan hjelpe oss å finne ut av problemstillinger som dette. Vi tenker oss også at aktører som er involvert i prosjekter som direkte er relevante for vår hverdag kan søke fondet om midler, sier Tommy Testhornene skal selges i nærområdet til Bergen brannvesen til og begynne med. Også andre brannvesen som har lyst og anledning skal kunne få selge dem til inntekt for fondet etter hvert. På nettet Brannmenn mot kreft har en egen Facebookside, og om man søker dem opp på nettet finner man både en informasjonsbrosjyre og link til siden som ligger under Bergen Brannvesen Fagforening sine hjemmesider. Her er det mye nyttig informasjon om temaet brannfolk og kreft. Velkjent rosafarge på effektene som brukes i innsamlingen til kreftaksjonen. BRANN

3 BRANN Helse Brannmenn mot kreft Brannmenn mot kreft starter et fond som jobber for å finne ut mer av sammenhengen mellom det å jobbe i brannvesenet og sannsynligheten for å få kreft. I tillegg vil fondet se på hva som virker av ulike preventive tiltak, samt jobbe fo r at også myndighetene blir sitt ansvar bevisst når det gjelder denne problemstillingen. Tekst: Synnøve Haram Foto: Torbjörn Larsson Det er Tommy Kristoffersen som jobber i Bergen brannvesen som er leder av gruppen Brannmenn mot kreft som nå ønsker å starte et eget fond til formålet. Og selv om fondet ikke er opprettet enda, har Kristoffersen vært engasjert i Brannmenn mot kreft siden Allerede for flere år siden engasjerte vi oss for å få til bedre arbeidsvilkår for brannfolk når det gjelder kreft. Det var på et seminar i Helsinki i 2011 i regi av European Fire Fighter Unions jeg for første gang hørte om denne problemstillingen, og da var den lite kjent i Europa. I USA og Canada har dette temaet imidlertid vært aktuelt lenge. Etter Helsinki-seminaret bestemte vi oss raskt for ta temaet opp også i Norge, hvorpå vi var på en ukes globalt seminar i Canada med dette som tema. Der fikk vi utdypende innblikk i problemstillingene rundt brannmenns kreftrisiko, og hadde forelesninger fra både brannfolk, politikere og forskere. Nå når vi har satt fokus på dette i Norge er det i første omgang å få kunnskapen om risikoen opp på et bedre nivå, og rett og slett redusere kreftrisikoen best mulig. Arbeidet ble igangsatt i regi av Norsk maskinistforbund som er fagforbundet til mange ansatte i brannvesenet. Men dette er et så viktig område at vi ganske raskt ønsket å gjøre noe innenfor dette feltet uavhengig av fagorganisasjon. Vi ville ikke at det kun skulle linkes opp mot en enkelt organisasjon. Derfor er det nå opprettet en egen gruppe og nå blir det et eget fond, sier han. I årene som har gått siden 2011 har han fått mye kompetanse om sammenhengen mellom yrket som innsatspersonell i brannvesenet og forekomsten av kreft. - Og vi vet også at det er en vei å gå for å redusere risikoen. Men nå har vi fått en flott mulighet til å sette saken på dagsorden ved at vi fikk 1000 testhorn som skal selges til inntekt for fondet, sier han. Flinke med HMS Han sier videre at brannfolk stort sett er veldig flinke med HMS i det daglige. - Vi blir utsatt for akutte farer i arbeidsdagen, og fokuset er å bygge barrierer som er risikoreduserende, dette er brann- Norge god til. Men vi har ikke vært like flinke til å fokusere på langtidsvirkningene av å bli utsatt for sotpartikler, røyk og kjemikalier over tid. Det er liten gjennomtrekk i brannvesenet, og folk blir der gjerne hele yrkeslivet sitt. Det har sine positive sider, men også noen negative helsemessige sider. Noen av kreftformene som brannfolk i større grad enn andre yrkesgrupper rammes av tar år og utvikle, og da han man gjerne gått av med pensjon. Da er det ikke så nærliggende å sette diagnosen i sammenheng med jobben man har hatt i mange år, sier Tommy Et annet aspekt er at brannfolk generelt er flinke til å ta vare på helsen sin og trener mye sammenlignet med resten av befolkningen. Dette er fordi det stilles fysiske krav til å være røykdykker og alle mannskaper testes årlig om de er fysisk skikket til dette. - Derfor skulle man tro at de er friskere og lever lenger enn befolkningen for øvrig. Men slik er det ikke. Tvert i mot. De har en høyere risiko for å bli syke likevel sett i forhold til resten av befolkningen, sier Tommy Permanent risiko Problemet er at brannfolkene utsettes for kreftrisiko gjennom flere kilder, og flere av dem er det vanskelig å gjøre noe med. Helt kvitt risikoen for kreftsykdommer forårsaket av skadelige kjemikalier man blir eksponert for, vil brannfolk aldri bli med dagens utstyr. - Vi må for eksempel ha pustende bekledning for å slippe kroppsvarmen ut. Noe annet vil det være bortimot umulig å jobbe i. Røyk- og sotpartikler setter seg i stoffet på bekledningen, og røyk og gasser kommer inn på huden hvor mange kreftfremkallende kjemikalier absorberes videre inn i kroppen. I tillegg er det vanlige at man jo setter seg inn i BRANN

4 brannbilen med klærne fra innsatsen på, og ofte oser det fra klærne. Da sitter man og forurenser både seg selv og kollegaene sine. I tillegg er det ikke vanlig at klærne blir vasket etter en enkelt innsats. Som regel blir de bare hengt opp på stasjonen, og da sprer også de farlige stoffene seg rundt i arbeidsmiljøet. Det er svært få stasjoner som har klart avgrensede rene- og urene soner. Et annet problem er at mange brannvesen kun har ett sett med bekledning, og da har man ikke noe skifte. Og i det fleste brannvesen er det nok slik at bekledningen ikke blir vasket før den er veldig møkkete. Mannskapene blir dermed eksponert for røyk- og sotpartikler videre på stasjonen, ved øvelser og andre situasjoner hvor man bruker brannbekledning og annet eksponert utstyr, sier Tommy Men tiltak mulig Men enkle tiltak kunne ha redusert risikoen for å bli utsatt for farlige stoffer og kjemikalier en god del. - For eksempel bør man pakke ned bekledningen i lufttette poser på brannstedet før man setter seg inn i brannbilen og kjører tilbake til stasjonen. Dermed minsker omfanget av farlige stoffer i bilen etter innsatsen. I tillegg kan man prøve å begrense hvor på stasjonen skittent innsatstøy skal henge. De fleste vil rette seg etter slike ordninger hvis de bare blir klar over problematikken, sier Det er jo også en god ide å vaske bekledningen etter hver innsats i brannrøyk, selv om en undersøkelse fra Sverige faktisk viste at vask av innsatstøy kun halverte innholdet av de farlige stoffene i klærne. Det er kanskje ikke mulig å vaske stoffene helt bort? - Og det er denne type kunnskap og kompetanse fondet vil jobbe med å spre, sier Lite materiale Årsaken til at det er gjort lite forskning i Norge når det gjelder brannfolk og kreft tror Tommy Kristoffersen har å gjøre med at tallmaterialet er lavt. - Det er omkring 3500 som jobber i brannvesenet på heltid. Mange styrker er basert på deltidsmannskaper, så utvalget blir lite. Temaet har heller ikke vært på dagsorden på nasjonalt plan tidligere, sier Han sier videre at noen bestemmelser i lover og forskrifter allerede er på plass i Norge til å få til preventive tiltak som vil kunne redusere eksponeringen mot farlige stoffer og kjemikalier noe. Blant annet er det bestemmelser om at det skal være separate rene soner på en brannstasjon. - Men det er vel ofte i gjennomføringen i praksis som det svikter, sier han. Nytt fond Det håper han nå det skal bli en endring på i og med at det blir opprettet et eget uavhengig fond som skal fremme saken. - Vi er veldig glade for å ha fått testhornene som skal selges til inntekt for denne saken, og håper og tror at dette vil gjøre folk oppmerksomme på problemet med brannfolk og kreft, sier Tommy Produkter man kan stole på, Solid Sikkerhet KAMERA- OVERVÅKING GSM- VARSLING DØR CALLING/ PORTTELE FON BRANN- OG INNBRUDDS- VARSLING Kamerapakker Push videovarsling Utekamera med IR-lys Auto oppsett Varmestyring Teknisk varsling Trygghetsalarm Ring hytta varm GSM portåpner Lyd og bilde Kablet Trådløs, digital Via GSM-nett Røykvarslere Kombi anlegg Brannalarmanlegg Gassdetektorer / Telefon:

5 BRANN Helse Brannfolk rammes oftere av kreft enn andre Det er en rekke kreftdiagnoser som rammer brannfolk i større grad enn i resten av befolkningen. Det er gjort mye forskning på dette internasjonalt, og sammenhengen er klar. Tekst: Synnøve Haram - Det er ikke forsket så mye på forekomsten av kreft blant brannfolk i Norge. Men internasjonalt er det gjort mange studier på denne yrkesgruppen, blant annet i Canada, Europa, Australia og USA, sier Tommy Kristoffersen som leder gruppen Brannmenn mot kreft, og er til daglig ansatt i Bergen brannvesen. Blant annet ble det offentliggjort resultater fra en amerikansk undersøkelse utført av National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) i oktober i år i samarbeid med the National Cancer Institute og the Departement of Public Health Sciences. I forskningsstudien Mortality and cancer incidence in a pooled cohort of US firefighters from San Francisco, Chicago and Philadelphia, har forskere sett på brannfolk over tidsperioden 1950 til Denne viser at brannmannskaper fra de respektive brannvesen hadde en større frekvens av flere krefttyper enn den amerikanske befolkningen for øvrig. På nettsidene til NIOSH står det at funnene fra denne undersøkelsen stemmer overens med funn fra tidligere undersøkelser i mindre format, og at siden denne undersøkelsen er større og har fulgt brannmannskapene over et lengre tidsrom, så er den vitenskapelige sammen- BRANN hengen mellom økt kreftfare og jobb som innsatspersonell i brannvesenet i betydelig grad styrket. Undersøkelsen fant ut at brannfolk er spesielt utsatt når det gjelder kreft som rammer luftveiene og fordøyelsessystemet. Brannfolk har også hyppigere frekvens av blærekreft enn i resten av befolkningen. Denne studien avdekket også at brannfolk har dobbelt så hyppig sannsynlighet i forhold til resten av befolkningen til å bli rammet at såkalt ondartet mesoteliom. Dette er en kreftform som angriper vevet som dekker lungene og brystveggen som forårsakes ved eksponering av asbestfibre. Dette viser at i tillegg til eksponering av andre kjemikalier blir brannfolk også eksponert for asbest. Asbest ble brukt i hus frem til det ble forbudt i 1980 i Norge. Blant andre forskningsrapporter finner man en omfattende meta-analyse av forskeren Grace LeMasters og andre Cancer risk among firefighters. Analysen ser på flere studier i sammenheng for dermed å få bedre tallgrunnlag og dermed sikrere resultater. Den viser forhøyet kreftrisiko hos brannfolk av en rekke kreftformer. LeMasters studien viser resultater fra 32 ulike studier satt sammen ved hjelp av en meta-analyseteknikk sett opp mot 20 forskjellige krefttyper. Blant de 32 studiene er det også to nordiske studier, og denne viser at brannfolk har en signifikant økt risiko for 10 av dem, og betydelig økning i risiko for blant annet Multipelt Myelom, Non-Hodgkins lymfekreft, prostatakreft og testikkelkreft. Tallgrunnlaget for denne meta-analysen er basert fra studier fra hovedsakelig Nord- Amerika, men også Europa og andre deler av verden, og utgjør over brannfolk. Flere kilder Brannmenn eksponeres for kreftfremkallende stoffer på flere måter. Til sammen ligning kan nevnes at i en vanlig sigarett finner man flere tusen kjemikalier hvorav ca. 50 kreftfremkallende stoffer. Røyking kan forårsake opptil 12 forskjellige krefttyper. - Da kan man kanskje forestille seg røykens innhold ved en typisk hus- eller bilbrann. Den ene er hva brann- og redningsmannskaper direkte puster

6 inn på brannstedet av ulike uforbrente gasser, damper og kjemikalier. Det andre er røyk- og sotpartikler som setter seg i bekledningen, hansker, hjelmer og på utstyret ellers. Når utstyret og bekledningen tørker virvles disse opp og forurenser omgivelsene på stasjonen, i bilene og der brannfolkene arbeider og øver. Dette innåndes litt av hver gang man er på jobb og over tid gir dette konsekvenser, sier Tommy Videre må brannbekledningen være pustende for å slippe ut kroppsvarmen. Når man befinner seg i røykfulle omgivelser som røykdykker vil røyken dermed også komme inn på huden, og flere av de kreftfremkallende stoffene som for eksempel benzen og PAH absorberes i huden og videre inn i kroppen. Det kommer også inn stoffer via munnen ved bespisning på brannstedet. Dieseleksos fra brannbilene er også et problem. Ofte er det dårlig med avtrekk i vognhallene. - Bilene blir startet opp og står og går før de kjøres ut. Dieseleksos er kreftfremkallende, og over tid bidrar dette også til økt risiko. Det samme er tilfellet for dem som jobber med brannpumpene under en innsats eller øvelse. De står i dieseleksos over lengre tid. Dette er aspekter man kanskje ikke tenker over til daglig, sier Tommy Ofte går brannfolk ubeskyttet inn i bygninger på etterslokk eller inspeksjon etter en brann hvor det tilsynelatende ikke er røyk. - Skal man ta på seg røykdykkerapparater, så må det rengjøres i etterkant og om man dropper å bruke utstyret, så sparer man seg arbeid og tid. Men undersøkelser har vist at også sotpartikler som er så små at man ikke kan se dem er farlige for helsa. Og når man vet det, så tar man på seg beskyttelsesutstyr, sier Tommy Undersøkelsen fra USA viste at det spesielt er stoffene benzen og formaldehyd som er farlige når det gjelder å utvikle kreft, i tillegg til asbest som man finner i eldre bygninger. Brannfolk utsettes i tillegg for akrylamid, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), arsenikk og en rekke andre stoffer. Registrering I mai i år tok fondet Brannmenn mot kreft til orde for en bedre registrering av personell i brannvesenet som har fått kreft for å få en bedre oversikt over hvor stor kreftfaren kan være for de som er ansatt i brannvesenet. De begynte med en database på 30 stykker, og nå har 70 personer rapportert at de har fått kreft som følge av arbeidet sitt i brannvesenet. Dette er en uformell registering basert på henvendelser fra hele landet. Tommy Kristoffersen var også invitert inn for å informere om temaet på et befalskurs i regi av Norges Brannskole. - Der viste det seg at omkring halvparten av dem som deltok på kurset hos oss i Bergen hadde hørt om problemstillingen brannfolk og kreft. Men ikke mange hadde snakket om det på stasjonen, og nesten ingen hadde gjennomført noen tiltak med tanke på å gjøre noe med det. Men et sted må vi begynne, og nå er vi i gang. Og det å pakke ned bekledningen i lufttette poser etter en innsats før man setter seg inn i brannbilen er et viktig sted å starte, sier Myndighetene må på banen Også hos Arbeidstilsynet har dette teamet vært på bordet. Og i juni sa Monica Seem i Arbeidstilsynet til NRK.no: Vi sitter med mye kunnskap om brannmenn og hva de utsettes for. Basert på det så mener vi at brannmenns eksponering for kreftfremkallende stoffer bør registreres av arbeidsgiver. Men deretter har det ikke skjedd så mye fra statlig hold, og Tommy Kristoffersen mener at det er mye mer som bør gjøres. - For eksempel bør Arbeidstilsynet ta seg en tur rundt på brannstasjonene og se hvilke rutiner som gjelder, og informere brannfolkene om hvilke farer de utsetter seg for når det gjelder å få kreft. Vi kan ikke akseptere at noen jobber i miljø hvor de blir skadet av farlige stoffer og kjemikalier fordi de ikke kjenner til faremomentene, sier Tommy Det er også generelt lite kunnskap om hvordan de ulike kjemikaliene virker i forhold til hverandre, og kanskje skapes det andre farlige stoffer som trolig også har betydning for sannsynligheten for at man blir syk. - Men dette vet vi også altfor lite om, sier Han er ikke opptatt av at det skal forskes mer på brannfolk og kreft nasjonalt. - Vi vet allerede mer enn nok. Det er viktigere at myndighetene bruker ressursene på å finne tiltak for hvordan vi kan beskytte oss bedre mot de kreftfremkallende stoffene vi utsettes for, sier Tommy

Isluno. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep.

Isluno. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep. Isluno Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite Arve

Detaljer

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer

Detaljer

Jobbe i farlig røyk. omtanke solidaritet samhold HÅNDBOK

Jobbe i farlig røyk. omtanke solidaritet samhold HÅNDBOK Jobbe i farlig røyk omtanke solidaritet samhold HÅNDBOK Tekst: Dag Skaseth Illustrasjoner: Sven Tveit Innhold Innledning... 5 Forskning... 5 Forebygge på brannstasjonen og skadested... 6 Skadested... 6

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

Håndtering av risiko! Barriærebygging

Håndtering av risiko! Barriærebygging Håndtering av risiko! Barriærebygging Cancer risk - building barriers! Vegard Aslaksen Norwegian Firefighters Fight Cancer Et av verdens farligste yrker! Risiko begrenser seg ikke bare til umiddelbare

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

10.08.14. Kreftrisiko blant nordiske brannmenn

10.08.14. Kreftrisiko blant nordiske brannmenn Kreftrisiko blant nordiske brannmenn IARC Gruppe 1 evaluering av kjemikalier i en brann Kjemikalie Basert på forskning på mennesker Basert på forskning på dyr Arsen Tilstrekkelig Begrenset Hud, lunge,

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

5470 ROSENDAL lfa >*f='= ~];glfi _L!L,

5470 ROSENDAL lfa >*f='= ~];glfi _L!L, 305#186 1.c2ee49d2-8Cb4 4eb8 9C14-e7265f3bc3fd 1 PB 4720 Sluppen 7468 Trondheim TEKNISK ETAT VAKTMESTERE OG RENHOLDERE,/ «~- -*. " f L:L.: N??? 27 ( N! y(d!v1ih.:j\

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS MØTEPROTOKOLL Styret for BVSR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 19.05.2014 Tid: 08:30-12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Per-Endre Bjørnevik, leder

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det er de svake punktene som

Detaljer

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE

UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE MØTE UMB ÅS 24.10.11 BAKGRUNN Jobbet på VAR-avdelingen med kommunalt avløp fra 1976 Godt

Detaljer

5.4 Beskyttelse for røykdykker

5.4 Beskyttelse for røykdykker 5.4 Beskyttelse for røykdykker Kravene til brannmannsbekledning er beskrevet i standarden EN 469. Det er ulike symboler eller piktogrammer på det innsydde merket som symboliserer hva bekledningen beskytter

Detaljer

Tilsyn - FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS

Tilsyn - FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 12 14.12.2016 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER ANNE MARIT KJELBERGNES, TLF. 95164428 FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD Orgnr 997104552

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn 1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg

Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg Moen, Universitetet i Bergen, 2006 1 Oppgave for K4: Å etablere forskningsaktivitet

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Hvordan unngå brann i hjemmet:

Hvordan unngå brann i hjemmet: Hvordan unngå brann i hjemmet: 1. Gå aldri fra levende lys eller peis Gjenglemte lys og åpen peis er hvert år årsaken til et stort antall branner. En gnist fra peisen eller et nedbrent lys kan overtenne

Detaljer

Safer Births. Om prosjektet

Safer Births. Om prosjektet DEFINERE FOKUS Om prosjektet Laerdal Global Health deltar i Safer Births - et internasjonalt forskningsprogram som er støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra med ny kunnskap og nye produkter

Detaljer

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05.

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2012 Diagnose på min avdøde mor Opplysnings-

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Vår erfaring - din trygghet

Vår erfaring - din trygghet Vår erfaring - din trygghet Anved Aarbakke Sr Solid Vedlikehold AS ble etablert i 1973 En av Nordens eldste korrosjonsentreprenør Vi har overflatebehandlet over 2.000.000 m2 innen kraftverk i Norden og

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE

Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 12.12.2016 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER FRID MIKKOLA, TLF. 41543255 BALSFJORD KOMMUNE Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Orgnr 940208580 Tilsyn - BALSFJORD KOMMUNE

Detaljer

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen Fra Mannskapet i Skaun brann- og redningstjeneste ved tillitsvalgt og verneombud Til Brannsjef Leif Harald Bremnes Børsa, 9. november 2016 Teknisk sjef Frøydis Aarnseth Aalbu Rådmann Jan-Yngvar Kiel Kopi:

Detaljer

Vi tar det ekstra skrittet. Casco og miljøet

Vi tar det ekstra skrittet. Casco og miljøet Vi tar det ekstra skrittet Casco og miljøet Ansvarlige valg hele veien Hos Casco er helse- og miljøspørsmål ikke bare flotte ord det er en viktig del av det vi arbeider med og har store konsekvenser for

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr

5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr 5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 skal blant annet sikre arbeidstagerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og en verneteknisk,

Detaljer

VAR SAKSBEHANDLER Roar Wulff Førde tlf 906 '17 680. Kent Andreassen, brannsj ef Bård Fagerbakk, enhetsleder Bjøm Anton Larsen, hovedverneombud

VAR SAKSBEHANDLER Roar Wulff Førde tlf 906 '17 680. Kent Andreassen, brannsj ef Bård Fagerbakk, enhetsleder Bjøm Anton Larsen, hovedverneombud VAR DATO 19,03,2012 DERES DATO VAR REFERANSE 2012t3542 34041t2012 DERES REFERANSE Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER Roar Wulff Førde tlf 906 '17 680 8646 KORGEN Att. Rådmannen RAPPORT ETTER TILSYNSBESØK

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Grønnposten FEBRUAR 2016

Grønnposten FEBRUAR 2016 Grønnposten FEBRUAR 2016 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT Januar kom til oss med vinter og snø, og tenk: den ble til og med liggende i flere dager! For de minste var dette noe ganske uvant; det ble en del famlende

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Etablering av skadested Farlige stoffer

Etablering av skadested Farlige stoffer Etablering av skadested Farlige stoffer Fareklasser og bekledning 8. Etsende 9. Andre 1. Eksplosiver 6.2 Infeksjon 6.1 Giftig 7. Radioaktiv 5.2 organiske peroksider 6. Helseskadelig 5. Brannfrem mende

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift. HMS-risikovurderinger i driftskontrakter. HMS/SHA-planer. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Vegdrift 2014 - sommerdrift. HMS-risikovurderinger i driftskontrakter. HMS/SHA-planer. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Vegdrift 2014 - sommerdrift HMS-risikovurderinger i driftskontrakter nye retningslinjer for HMS/SHA-planer Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Disposisjon: SHA og HMS Byggherreforskriften Innhold i SHA-planen

Detaljer

Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB

Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB Kan dine forskningsresultater patenteres? Vegard Arnhoff, jurist Næringslivskontoret UMB Fire vilkår for patentering 1. Nyhet 2. Oppfinnelse 3. Oppfinnelseshøyde 4. Industriell utnyttelsesgrad 2 NYHETSKRAVET

Detaljer

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg!

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg! Afumex halogenfrie kabler Et trygt og sikkert valg! Fokuserer du på brannsikkerhet er halogenfrie kabler det beste og eneste fornuftige valget. Halogenfrie kabler redder liv når uhellet er ute. Andre

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II)

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II) Hvorfor? Hindre at skadelige agens fortseler å skade pasienten Hindre at skadelige agens fra pasienten forårsaker sekundær skade av andre Når skal man rense? Pasienter som er kontaminerte med Væske aerosoler

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for RBR IKS. Møtested : Møtedato : Kronen Gård. 12.12.2014 Tid: 10:00-12:30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Styret for RBR IKS. Møtested : Møtedato : Kronen Gård. 12.12.2014 Tid: 10:00-12:30. Til stede på møtet MØTEPROTOKOLL Styret for RBR IKS Møtested : Møtedato : Kronen Gård 12.12.2014 Tid: 10:00-12:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Per-Endre Bjørnevik Mangor Malmin Frode

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

års Jubileum Nordiske Brannmenns studierdager 7-10. mai 2012

års Jubileum Nordiske Brannmenns studierdager 7-10. mai 2012 75 års Jubileum Nordiske Brannmenns studierdager 7-10. mai 2012 Nordiske Brannmenns studierdager 75 års jubileum 7-10. mai 2012 For 75. gang arrangeres det i 2012 NBS. NBS er en årlig samling av brannmenn

Detaljer

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Lede innsatsen i tildelt område fra IUA. Innsatsen kan flyttes til andre områder. Et innsatsområde kan være en kommune. Innsatsleder rapporterer til skadestedsleder

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Tom Eriksen Tlf 932 32 932 Mail: tom@eriksenhms.no

Tom Eriksen Tlf 932 32 932 Mail: tom@eriksenhms.no Tom Eriksen Tlf 932 32 932 Mail: tom@eriksenhms.no Etablert i 1987 (enkeltmannsforetak endret til AS i 2007) Tom Eriksen: 27 år innen inneklima og arbeidsmiljø Bakgrunn fra bl.a. England Rådgiver og kursholder

Detaljer

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe? Sikkerhetsforums årskonferanse 12.6.2008 Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Farer Risiko for skade og sykdom? Overflatebehandlere

Detaljer

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014 Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke?

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Suksesskvadranten er laget for deg som har kommet til et veiskille i livet. Hvis du vil ta styringen over livet og helsen din, vil diagrammet under

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 14/5085-10 Arkiv: M74 &58 Saksbehandler: Knut Evald Suhr

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 14/5085-10 Arkiv: M74 &58 Saksbehandler: Knut Evald Suhr SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/5085-10 Arkiv: M74 &58 Saksbehandler: Knut Evald Suhr Sakstittel: TILSYN - ALTA BRANNVESEN Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for næring,drift og miljø

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige.

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. HOUSE OF MERCY Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. Bilder og rapport fra juleaksjonen som var i desember 2013. Fra aksjon barnevotter Takk til Gosh Respons. Flere barn har fått

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Lyst brosjyre 15x15.indd 1 09.01.12 16:23 2 Lyst brosjyre 15x15.indd 2 09.01.12 16:23 Jeg har blitt mer bevisst på hva som gir meg lyst på livet

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Disposisjon. Arbeidsrelatert kreft blant kvinner hva vi vet og ikke vet. Historisk tilbakeblikk

Disposisjon. Arbeidsrelatert kreft blant kvinner hva vi vet og ikke vet. Historisk tilbakeblikk Disposisjon Arbeidsrelatert kreft blant kvinner hva vi vet og ikke vet Hilde Langseth Phd Kreftregisteret Institutt for populasjons-basert kreftforskning Avdeling for årsaks- og kasinogeneseforskning historisk

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer