- Jeg har jo selv jobbet som brannmann siden 1983, og er jo selvsagt opptatt og bekymret for min egen helse, sier Anders Hansson.

Transkript

1 BRANN Anders Hansson (t.v) og Tommy 1000 rosa testhorn til Brannmenn mot kreft Gruppen Brannmenn mot kreft har fått 1000 rosa testhorn som skal selges til inntekt for arbeid som på ulike måter kan belyse temaet brannfolk og kreft. Dette betyr minst kroner til kreftsaken. Tekst: Synnøve Haram Det er BSP AS og Infoprodukter Sweden AB som har gitt testhornene til Brannmenn mot kreft. Det svenske selskapet Infoprodukter Sweden AB drives av den svenske brannmannen Anders Hansson, og han er mannen bak oppfinnelsen Testhornet. BRANN Jeg har jo selv jobbet som brannmann siden 1983, og er jo selvsagt opptatt og bekymret for min egen helse, sier Anders Hansson. Mange fronter Det er Tommy Kristoffersen som til daglig jobber i Bergen brannvesen og tillitsvalgt i Bergen Brannvesen Fagforening som er leder av Brannmenn mot kreft. Han sier at gruppen nå jobber med å etablere et fond som skal jobbe på mange ulike fronter når det gjelder teamet brannfolk og kreft. - Foreløpig er vi helt i startfasen. Men vi vil jobbe på mange plan med

2 å bidra til å øke kunnskapen blant brannfolk om hvilken risiko de faktisk er utsatt for i sitt daglige virke. Om vi får dem til å kjenne til mentene, så vil det også bli enklere faremo- å jobbe preventivt. For ved en del enkle tiltak vil man kunne sere eksponering en god redu- del. Vi ønsker også en kartlegging av hvilke metoder man kan jobbe preventivt på som er effektive. For eksempel hvor ren blir brannmannsbekledningen ved Foto: vask? Klarer man Torbjörn Larsson å kvitte seg med de farlige stoffene eller er blir disse værende igjen i bekledningen? Vi vil også ta tak i dette med retten en til å få erstatning når man etter et langt liv med eksponering av forskjellige kjemikalier som brannmann blir rammet av kreft. Det er mye internasjonal forskning som viser at det er en direkte sammenheng, og dette må norske myndigheter også anerkjenne i form av å gi brannfolkene yrkesskadeerstatning. Om en brannmann går inn i en brennende bygning og blir alvorlig skadet, så utløser det en yrkesskadeerstatning. Slik burde det også bli for en rekke kreftformer som innsatsmannskapene rammes av. Den dagen man blir alvorlig syk som en konsekvens av jobben sin skal man slippe å måtte slåss mot staten, forsikringsselskaper og andre, sier Tommy I dag må den enkelte bevise hvilken brann/hendelse man har blitt syk av for å få yrkesskadeerstatning. Noe som er en umulig oppgave da det er konsekvensen av røykeksponering gjennom de flere hundre brannene som resulterer i kreftsykdommer. - I blant annet USA, Canada og Australia er det annerledes. Der er det en omvendt bevisbyrde, slik at man får yrkesskadeerstatning basert på visse akseptkriterier om man får en av de spesifikke krefttypene etter et gitt antall år som brannmann. Akseptkriteriene er blant annet antall år operativt og at en person i nær familie ikke har fått samme sykdom, noe som sannsynliggjør at det kan være genetisk årsak og ikke yrket, sier Tommy Konkrete prosjekter Fondet vil også engasjere seg i mer konkrete prosjekter som vil skaffe til veie mer kunnskap og kompetanse om tiltak som vil kunne redusere sannsynligheten for å få kreft når man jobber i brannvesenet. - Vi har mange ideer om konk- rete emner som vi kunne tenke oss å få mer kunnskap om. Blant annet har islandske brannfolk en tradisjon for å gå i badstu etter en innsats for å svette ut farlige kjemikalier som absorberes i/gjennom huden. Men egentlig så vet vi for lite om dette er bra. Kanskje er det slik at de farlige stoffene går lengre inn i kroppen når man svetter, og at det derfor er uheldig å ta badstu rett etter en innsats? sier Et annet prosjekt kan være å undersøke hvorvidt det varmetransporterende undertøyet som man bruker i Norden fører til at man utsettes for mindre mengder farlige kjemikalier enn brannfolk i brannvesen som ikke bruker denne type undertøy. Et annet problem for brannfolk når det gjelder helsen er at bekledningen de bruker når de er i innsats er innsatt med flammehemmende stoffer som i seg selv er kreftfremkallende. Og hva skjer med dem når de blir varmet opp? Kan dette også påvirke helsen til brannmannskapene på en negativ måte? - Vi vil konsentrere oss om prosjekter som direkte er relevante for vår arbeidshverdag, og ta kontakt med ekspertise som kan hjelpe oss å finne ut av problemstillinger som dette. Vi tenker oss også at aktører som er involvert i prosjekter som direkte er relevante for vår hverdag kan søke fondet om midler, sier Tommy Testhornene skal selges i nærområdet til Bergen brannvesen til og begynne med. Også andre brannvesen som har lyst og anledning skal kunne få selge dem til inntekt for fondet etter hvert. På nettet Brannmenn mot kreft har en egen Facebookside, og om man søker dem opp på nettet finner man både en informasjonsbrosjyre og link til siden som ligger under Bergen Brannvesen Fagforening sine hjemmesider. Her er det mye nyttig informasjon om temaet brannfolk og kreft. Velkjent rosafarge på effektene som brukes i innsamlingen til kreftaksjonen. BRANN

3 BRANN Helse Brannmenn mot kreft Brannmenn mot kreft starter et fond som jobber for å finne ut mer av sammenhengen mellom det å jobbe i brannvesenet og sannsynligheten for å få kreft. I tillegg vil fondet se på hva som virker av ulike preventive tiltak, samt jobbe fo r at også myndighetene blir sitt ansvar bevisst når det gjelder denne problemstillingen. Tekst: Synnøve Haram Foto: Torbjörn Larsson Det er Tommy Kristoffersen som jobber i Bergen brannvesen som er leder av gruppen Brannmenn mot kreft som nå ønsker å starte et eget fond til formålet. Og selv om fondet ikke er opprettet enda, har Kristoffersen vært engasjert i Brannmenn mot kreft siden Allerede for flere år siden engasjerte vi oss for å få til bedre arbeidsvilkår for brannfolk når det gjelder kreft. Det var på et seminar i Helsinki i 2011 i regi av European Fire Fighter Unions jeg for første gang hørte om denne problemstillingen, og da var den lite kjent i Europa. I USA og Canada har dette temaet imidlertid vært aktuelt lenge. Etter Helsinki-seminaret bestemte vi oss raskt for ta temaet opp også i Norge, hvorpå vi var på en ukes globalt seminar i Canada med dette som tema. Der fikk vi utdypende innblikk i problemstillingene rundt brannmenns kreftrisiko, og hadde forelesninger fra både brannfolk, politikere og forskere. Nå når vi har satt fokus på dette i Norge er det i første omgang å få kunnskapen om risikoen opp på et bedre nivå, og rett og slett redusere kreftrisikoen best mulig. Arbeidet ble igangsatt i regi av Norsk maskinistforbund som er fagforbundet til mange ansatte i brannvesenet. Men dette er et så viktig område at vi ganske raskt ønsket å gjøre noe innenfor dette feltet uavhengig av fagorganisasjon. Vi ville ikke at det kun skulle linkes opp mot en enkelt organisasjon. Derfor er det nå opprettet en egen gruppe og nå blir det et eget fond, sier han. I årene som har gått siden 2011 har han fått mye kompetanse om sammenhengen mellom yrket som innsatspersonell i brannvesenet og forekomsten av kreft. - Og vi vet også at det er en vei å gå for å redusere risikoen. Men nå har vi fått en flott mulighet til å sette saken på dagsorden ved at vi fikk 1000 testhorn som skal selges til inntekt for fondet, sier han. Flinke med HMS Han sier videre at brannfolk stort sett er veldig flinke med HMS i det daglige. - Vi blir utsatt for akutte farer i arbeidsdagen, og fokuset er å bygge barrierer som er risikoreduserende, dette er brann- Norge god til. Men vi har ikke vært like flinke til å fokusere på langtidsvirkningene av å bli utsatt for sotpartikler, røyk og kjemikalier over tid. Det er liten gjennomtrekk i brannvesenet, og folk blir der gjerne hele yrkeslivet sitt. Det har sine positive sider, men også noen negative helsemessige sider. Noen av kreftformene som brannfolk i større grad enn andre yrkesgrupper rammes av tar år og utvikle, og da han man gjerne gått av med pensjon. Da er det ikke så nærliggende å sette diagnosen i sammenheng med jobben man har hatt i mange år, sier Tommy Et annet aspekt er at brannfolk generelt er flinke til å ta vare på helsen sin og trener mye sammenlignet med resten av befolkningen. Dette er fordi det stilles fysiske krav til å være røykdykker og alle mannskaper testes årlig om de er fysisk skikket til dette. - Derfor skulle man tro at de er friskere og lever lenger enn befolkningen for øvrig. Men slik er det ikke. Tvert i mot. De har en høyere risiko for å bli syke likevel sett i forhold til resten av befolkningen, sier Tommy Permanent risiko Problemet er at brannfolkene utsettes for kreftrisiko gjennom flere kilder, og flere av dem er det vanskelig å gjøre noe med. Helt kvitt risikoen for kreftsykdommer forårsaket av skadelige kjemikalier man blir eksponert for, vil brannfolk aldri bli med dagens utstyr. - Vi må for eksempel ha pustende bekledning for å slippe kroppsvarmen ut. Noe annet vil det være bortimot umulig å jobbe i. Røyk- og sotpartikler setter seg i stoffet på bekledningen, og røyk og gasser kommer inn på huden hvor mange kreftfremkallende kjemikalier absorberes videre inn i kroppen. I tillegg er det vanlige at man jo setter seg inn i BRANN

4 brannbilen med klærne fra innsatsen på, og ofte oser det fra klærne. Da sitter man og forurenser både seg selv og kollegaene sine. I tillegg er det ikke vanlig at klærne blir vasket etter en enkelt innsats. Som regel blir de bare hengt opp på stasjonen, og da sprer også de farlige stoffene seg rundt i arbeidsmiljøet. Det er svært få stasjoner som har klart avgrensede rene- og urene soner. Et annet problem er at mange brannvesen kun har ett sett med bekledning, og da har man ikke noe skifte. Og i det fleste brannvesen er det nok slik at bekledningen ikke blir vasket før den er veldig møkkete. Mannskapene blir dermed eksponert for røyk- og sotpartikler videre på stasjonen, ved øvelser og andre situasjoner hvor man bruker brannbekledning og annet eksponert utstyr, sier Tommy Men tiltak mulig Men enkle tiltak kunne ha redusert risikoen for å bli utsatt for farlige stoffer og kjemikalier en god del. - For eksempel bør man pakke ned bekledningen i lufttette poser på brannstedet før man setter seg inn i brannbilen og kjører tilbake til stasjonen. Dermed minsker omfanget av farlige stoffer i bilen etter innsatsen. I tillegg kan man prøve å begrense hvor på stasjonen skittent innsatstøy skal henge. De fleste vil rette seg etter slike ordninger hvis de bare blir klar over problematikken, sier Det er jo også en god ide å vaske bekledningen etter hver innsats i brannrøyk, selv om en undersøkelse fra Sverige faktisk viste at vask av innsatstøy kun halverte innholdet av de farlige stoffene i klærne. Det er kanskje ikke mulig å vaske stoffene helt bort? - Og det er denne type kunnskap og kompetanse fondet vil jobbe med å spre, sier Lite materiale Årsaken til at det er gjort lite forskning i Norge når det gjelder brannfolk og kreft tror Tommy Kristoffersen har å gjøre med at tallmaterialet er lavt. - Det er omkring 3500 som jobber i brannvesenet på heltid. Mange styrker er basert på deltidsmannskaper, så utvalget blir lite. Temaet har heller ikke vært på dagsorden på nasjonalt plan tidligere, sier Han sier videre at noen bestemmelser i lover og forskrifter allerede er på plass i Norge til å få til preventive tiltak som vil kunne redusere eksponeringen mot farlige stoffer og kjemikalier noe. Blant annet er det bestemmelser om at det skal være separate rene soner på en brannstasjon. - Men det er vel ofte i gjennomføringen i praksis som det svikter, sier han. Nytt fond Det håper han nå det skal bli en endring på i og med at det blir opprettet et eget uavhengig fond som skal fremme saken. - Vi er veldig glade for å ha fått testhornene som skal selges til inntekt for denne saken, og håper og tror at dette vil gjøre folk oppmerksomme på problemet med brannfolk og kreft, sier Tommy Produkter man kan stole på, Solid Sikkerhet KAMERA- OVERVÅKING GSM- VARSLING DØR CALLING/ PORTTELE FON BRANN- OG INNBRUDDS- VARSLING Kamerapakker Push videovarsling Utekamera med IR-lys Auto oppsett Varmestyring Teknisk varsling Trygghetsalarm Ring hytta varm GSM portåpner Lyd og bilde Kablet Trådløs, digital Via GSM-nett Røykvarslere Kombi anlegg Brannalarmanlegg Gassdetektorer / Telefon:

5 BRANN Helse Brannfolk rammes oftere av kreft enn andre Det er en rekke kreftdiagnoser som rammer brannfolk i større grad enn i resten av befolkningen. Det er gjort mye forskning på dette internasjonalt, og sammenhengen er klar. Tekst: Synnøve Haram - Det er ikke forsket så mye på forekomsten av kreft blant brannfolk i Norge. Men internasjonalt er det gjort mange studier på denne yrkesgruppen, blant annet i Canada, Europa, Australia og USA, sier Tommy Kristoffersen som leder gruppen Brannmenn mot kreft, og er til daglig ansatt i Bergen brannvesen. Blant annet ble det offentliggjort resultater fra en amerikansk undersøkelse utført av National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) i oktober i år i samarbeid med the National Cancer Institute og the Departement of Public Health Sciences. I forskningsstudien Mortality and cancer incidence in a pooled cohort of US firefighters from San Francisco, Chicago and Philadelphia, har forskere sett på brannfolk over tidsperioden 1950 til Denne viser at brannmannskaper fra de respektive brannvesen hadde en større frekvens av flere krefttyper enn den amerikanske befolkningen for øvrig. På nettsidene til NIOSH står det at funnene fra denne undersøkelsen stemmer overens med funn fra tidligere undersøkelser i mindre format, og at siden denne undersøkelsen er større og har fulgt brannmannskapene over et lengre tidsrom, så er den vitenskapelige sammen- BRANN hengen mellom økt kreftfare og jobb som innsatspersonell i brannvesenet i betydelig grad styrket. Undersøkelsen fant ut at brannfolk er spesielt utsatt når det gjelder kreft som rammer luftveiene og fordøyelsessystemet. Brannfolk har også hyppigere frekvens av blærekreft enn i resten av befolkningen. Denne studien avdekket også at brannfolk har dobbelt så hyppig sannsynlighet i forhold til resten av befolkningen til å bli rammet at såkalt ondartet mesoteliom. Dette er en kreftform som angriper vevet som dekker lungene og brystveggen som forårsakes ved eksponering av asbestfibre. Dette viser at i tillegg til eksponering av andre kjemikalier blir brannfolk også eksponert for asbest. Asbest ble brukt i hus frem til det ble forbudt i 1980 i Norge. Blant andre forskningsrapporter finner man en omfattende meta-analyse av forskeren Grace LeMasters og andre Cancer risk among firefighters. Analysen ser på flere studier i sammenheng for dermed å få bedre tallgrunnlag og dermed sikrere resultater. Den viser forhøyet kreftrisiko hos brannfolk av en rekke kreftformer. LeMasters studien viser resultater fra 32 ulike studier satt sammen ved hjelp av en meta-analyseteknikk sett opp mot 20 forskjellige krefttyper. Blant de 32 studiene er det også to nordiske studier, og denne viser at brannfolk har en signifikant økt risiko for 10 av dem, og betydelig økning i risiko for blant annet Multipelt Myelom, Non-Hodgkins lymfekreft, prostatakreft og testikkelkreft. Tallgrunnlaget for denne meta-analysen er basert fra studier fra hovedsakelig Nord- Amerika, men også Europa og andre deler av verden, og utgjør over brannfolk. Flere kilder Brannmenn eksponeres for kreftfremkallende stoffer på flere måter. Til sammen ligning kan nevnes at i en vanlig sigarett finner man flere tusen kjemikalier hvorav ca. 50 kreftfremkallende stoffer. Røyking kan forårsake opptil 12 forskjellige krefttyper. - Da kan man kanskje forestille seg røykens innhold ved en typisk hus- eller bilbrann. Den ene er hva brann- og redningsmannskaper direkte puster

6 inn på brannstedet av ulike uforbrente gasser, damper og kjemikalier. Det andre er røyk- og sotpartikler som setter seg i bekledningen, hansker, hjelmer og på utstyret ellers. Når utstyret og bekledningen tørker virvles disse opp og forurenser omgivelsene på stasjonen, i bilene og der brannfolkene arbeider og øver. Dette innåndes litt av hver gang man er på jobb og over tid gir dette konsekvenser, sier Tommy Videre må brannbekledningen være pustende for å slippe ut kroppsvarmen. Når man befinner seg i røykfulle omgivelser som røykdykker vil røyken dermed også komme inn på huden, og flere av de kreftfremkallende stoffene som for eksempel benzen og PAH absorberes i huden og videre inn i kroppen. Det kommer også inn stoffer via munnen ved bespisning på brannstedet. Dieseleksos fra brannbilene er også et problem. Ofte er det dårlig med avtrekk i vognhallene. - Bilene blir startet opp og står og går før de kjøres ut. Dieseleksos er kreftfremkallende, og over tid bidrar dette også til økt risiko. Det samme er tilfellet for dem som jobber med brannpumpene under en innsats eller øvelse. De står i dieseleksos over lengre tid. Dette er aspekter man kanskje ikke tenker over til daglig, sier Tommy Ofte går brannfolk ubeskyttet inn i bygninger på etterslokk eller inspeksjon etter en brann hvor det tilsynelatende ikke er røyk. - Skal man ta på seg røykdykkerapparater, så må det rengjøres i etterkant og om man dropper å bruke utstyret, så sparer man seg arbeid og tid. Men undersøkelser har vist at også sotpartikler som er så små at man ikke kan se dem er farlige for helsa. Og når man vet det, så tar man på seg beskyttelsesutstyr, sier Tommy Undersøkelsen fra USA viste at det spesielt er stoffene benzen og formaldehyd som er farlige når det gjelder å utvikle kreft, i tillegg til asbest som man finner i eldre bygninger. Brannfolk utsettes i tillegg for akrylamid, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), arsenikk og en rekke andre stoffer. Registrering I mai i år tok fondet Brannmenn mot kreft til orde for en bedre registrering av personell i brannvesenet som har fått kreft for å få en bedre oversikt over hvor stor kreftfaren kan være for de som er ansatt i brannvesenet. De begynte med en database på 30 stykker, og nå har 70 personer rapportert at de har fått kreft som følge av arbeidet sitt i brannvesenet. Dette er en uformell registering basert på henvendelser fra hele landet. Tommy Kristoffersen var også invitert inn for å informere om temaet på et befalskurs i regi av Norges Brannskole. - Der viste det seg at omkring halvparten av dem som deltok på kurset hos oss i Bergen hadde hørt om problemstillingen brannfolk og kreft. Men ikke mange hadde snakket om det på stasjonen, og nesten ingen hadde gjennomført noen tiltak med tanke på å gjøre noe med det. Men et sted må vi begynne, og nå er vi i gang. Og det å pakke ned bekledningen i lufttette poser etter en innsats før man setter seg inn i brannbilen er et viktig sted å starte, sier Myndighetene må på banen Også hos Arbeidstilsynet har dette teamet vært på bordet. Og i juni sa Monica Seem i Arbeidstilsynet til NRK.no: Vi sitter med mye kunnskap om brannmenn og hva de utsettes for. Basert på det så mener vi at brannmenns eksponering for kreftfremkallende stoffer bør registreres av arbeidsgiver. Men deretter har det ikke skjedd så mye fra statlig hold, og Tommy Kristoffersen mener at det er mye mer som bør gjøres. - For eksempel bør Arbeidstilsynet ta seg en tur rundt på brannstasjonene og se hvilke rutiner som gjelder, og informere brannfolkene om hvilke farer de utsetter seg for når det gjelder å få kreft. Vi kan ikke akseptere at noen jobber i miljø hvor de blir skadet av farlige stoffer og kjemikalier fordi de ikke kjenner til faremomentene, sier Tommy Det er også generelt lite kunnskap om hvordan de ulike kjemikaliene virker i forhold til hverandre, og kanskje skapes det andre farlige stoffer som trolig også har betydning for sannsynligheten for at man blir syk. - Men dette vet vi også altfor lite om, sier Han er ikke opptatt av at det skal forskes mer på brannfolk og kreft nasjonalt. - Vi vet allerede mer enn nok. Det er viktigere at myndighetene bruker ressursene på å finne tiltak for hvordan vi kan beskytte oss bedre mot de kreftfremkallende stoffene vi utsettes for, sier Tommy