Tiltak i vassdrag. Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundbekken i Amunddalen Detaljplan. Plandato: Saksnr.

Transkript

1 Tiltak i vassdrag Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundbekken i Amunddalen Detaljplan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 123. A6 Kommune: Klæbu NVE Region Midt-Norge Fylke: Sør-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Inngrepsnr.: Tlf.: Faks:

2 Tiltaksnr: Vassdragsnr.: Beskrivelsee: A6 Sikring mot kvikkleire i Amunddalen, Klæbu Saksbehandler: Per Olav Fremo Adm.enhet: RM Sign.: Kalvå Ansvarlig: Mads Johnsen Adm.enhet: RM Sign.: Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Klæbu Sør-Trøndelag Sammendrag: Siden 2009 har det gått flere utglidninger i Amunddalen. Statens Vegvesen har utført sikringstiltak i årene I mars 2012 gikk det en utglidning ved Nordsetrønningen. NVE og Statens Vegvesen har etter denne hendelsen besluttet å inngå samarbeid om sikring av den gjenstående strekningen på 1400 m.. Tiltak vil bestå av sikringstiltak mot kvikkleirskred i form av steinfyllinger langs den gjenstående strekningen. Amundbekken renner gjennom flere kvikkleiresoner, deriblant Rønningen og Storugla. Tiltaket vil i hovedsak innebære erosjonssikring i bunn og sider. Massebehov: lm3 samfengt sprengt stein. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet Tiltakets hensikt: Tiltaket vil virke forebyggende mot fluvial erosjon i bekken og dermed minske risikoen for kvikkleireskred i området som kan sette infrastruktur, bebyggelse og landbruksområder i fare. Tiltaket vil også sikre fundament mot vegbanen. Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: ,- Lengde totalt: 1400 m Inngrepstype: Erosjonssikring Antall parseller: 1 Elveside: Bunn og sider Sikkerhetsklasse: S2

3 Stedfesting Punkt Sone UTM Ø UTM N Vassdragsnr. Kommunenr. Øvre 33N A Midtre 33N A Nedre 33N A Tegninger Tegningstype: Oversiktskart 1: Oversiktskart, tiltak utført av SVV Oversiktskart, kvikkleire, skredrisiko Oversiktskart, kvikkleire, faregrad Lengdeprofil 1:2000 Tverrprofiler 1:100 Tegningsnr : Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E I-IV Vedlegg F I- Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunnen for planen Grunnlagsdata Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Geologi og terreng Naturforhold og arealbruk 8 3. Beskrivelse av tiltaket Omfang av tiltak og virkninger Forberedende arbeider Massetak / steinbrudd Erosjonsvern, teknisk beskrivelse Avbøtende og biotopjusterende tiltak Avsluttende arbeider Virkninger Hydrauliske og hydrologiske forhold Vannkvalitet Flora, fauna Landskap, kulturminner Friluftsliv, rekreasjon Kostnadsoverslag Gjennomføring Oppfølging og vedlikehold Kart og tegninger 16 4

5 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Amundbekken renner gjennom Amunddalen i Klæbu, Klæbu kommune. Parsellen som skal erosjonssikres renner langs FV 885. Stedvis langs bekken ligger spredt bebyggelse. Bekken renner igjennom flere kvikkleiresoner, deriblant Rønningen og Storugla. Trondheim 1.2. Bakgrunnen for planen I 2009 gikk det et skred i kvikkleiresonen Storugla i Amunddal. Skredet stengte fylkesveien og som sikringstiltak ble det nødvendig å legge bekken i kulvert over en kortere strekning. I 2012 gikk det et nytt skred i Amunddalen, denne gangen i en nyoppdaget sone ved Nordsetrønningen. Planen har grunnlag i skredaktiviteten i området ved Nordsetrønningen. NVE og Statens Vegvesen har med bakgrunn i dette inngått et samarbeid om erosjonssikring og utarbeiding av plan for tiltaket. For begge hendelsene har Statens Vegvesen måtte gått inn med krisetiltak for å sikre trygg ferdsel på vegen. Amundbekken eroderer fortsatt langs en større strekning i området. Planen omfatter rent 5

6 teknisk alle tiltakene på strekningen, men kostnadene tar høyde for kun den strekningen som står usikret jfr. kart. 2. Grunnlagsdata 2.1. Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Det foreligger etter NVEs kjennskap ingen tiltaksplaner eller arealbruksplaner for området. Området rundt Amundbekken er regulert til landbruk, natur og friluftsaktiviteter Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Grunnundersøkelser er tidligere blitt gjort av Statens Vegvesen og Rambøll. Undersøkelsene konkluderer med at det er sensitiv kvikkleire i alle borepunktene. Oppmålinger av lengdeprofil og tverrprofiler er blitt gjort av NVE. Det er også foretatt flere befaringer av NVE Geologi og terreng Geomorfologisk er området preget av ravinering og skred som følge av rike leirforekomster i området. Det kvartærgeologiske kartet viser tykke marine avsetninger med enkelte fjellblotninger. Stedvis er skråningene ned mot bekken preget av sig. Dette gjelder også for kulvert ved P0 (se oversiktskart A) som viser tegn til sig. Grunnundersøkelser gjort av Rambøll viser at fjellet ligger dypt med større forekomster av leire og silt over fjellet. 6

7 Etter befaring fremgår det at bunnen består av stedvis meget bløt leire. Det har også forekommet mindre utglidninger. På den aktuelle tiltaksstrekningen viser de geotekniske utredningene at kvikkleirelagene ligger både under og over elvebunnen. I tillegg til de kjente kvikkleiresoner som er angitt av NGI, har Statens Vegvesen utredet en ny kvikkleiresone ved Nordsetrønningen jfr. Statens Vegvesens rapport nr /5. Figur 1: Mindre utglidning ved kulvert ved skilt om ridesenter 7

8 Figur 2: Bløt leire ved dyretråkk/krøttersti Naturforhold og arealbruk Området rundt består av jordbruksomland. Som det fremgår i Klæbus arealbruksplaner er området regulert som LNF-sone. Det forekommer dyretråkk flere steder langs parsellen. 8

9 Som det fremgår i figuren ovenfor finnes ikke vernede områder etc. etter Direktoratet for Naturforvaltnings registreringer på stedet. Bratsbergåsen er et beiteområde for elg. 3. Beskrivelse av tiltaket 3.1. Omfang av tiltak og virkninger Arbeidet vil foregå i en trang ravinedal som går igjennom flere kvikkleiresoner. Tiltaket vil bestå av å steinsette bunn og sider i Amundbekken og redusere faren for videre utglidninger i området. Sikringstiltaket vil også direkte stabilisere vegen langs strekningen. Strekningen som skal erosjonssikres er totalt på 1400 m, der Statens Vegvesen allerede har sikret noe av strekningen jfr. oversiktskart B). Omfanget av tiltaket omfatter avsluttende arbeider på strekningen samt noen utbedringer av tidligere utført erosjonssikring, der deler av sikringen trenger å påføres et tykkere vekstlag. Bunnen utformes med varierert substrat og med mindre stryk og kulper til fordel for naturmiljøet i bekken. Strekningen som tilføres ny erosjonssikring i henhold til planen er på 1400 m. Det er behov for lm3 med samfengt sprengt stein til tiltaket Forberedende arbeider Området ryddes med skog der det er nødvendig. Om det blir aktuelt å tippe masser ut i fra fylkesvegen må autovernet skrues ned og legges i midlertidig deponi. Statens Vegvesen må vurdere om vegen kan stenges om nødvendig. Kulverter, rør etc. kartlegges før arbeidets start. Stedvis har det bygget seg opp demninger med flomved som må ryddes. Figur 3: Lokal "demning" 9

10 3.3. Massetak / steinbrudd Stein hentes i fra etablert steinbrudd, vekstmasser kan tas ut i fra skråning der det er hensiktsmessig ut i fra stabilitetshensyn. Må ellers tilkjøres. Steinbehov: lm3 Vekstmasser: 2600 lm Krav til sikringsmassene Stein- og drensmassene skal hentes fra etablerte steinbrudd og grustak. Det skal leveres velgraderte samfengte sprengte masser med fraksjoner fra 0 mm til maksimal steinstørrelse (d 100 ) under 700 mm og midlere steinstørrelse (d mid ) omkring 400 mm. Godt samfengte masser vil redusere porøsiteten i steinfyllingen slik at vannet i bekkene lettere vil komme til overflaten av den nye bunnen. Leire benyttes som bakfylling. Kun tørrskorpeleire skal benyttes. Leiren skal ikke være bløt når den tas ut og legges i. Legging av leire bør fortrinnsvis utføres ved oppholdsvær. Dette vurderes fortløpende av anleggsleder Erosjonsvern, teknisk beskrivelse Erosjonssikring utføres i henhold til tverrprofiltegninger i vedlegg. Utførelsen av arbeidet vil foregå ved at man først kjører ut stein som en midlertidig vegfylling langs foten av skråningen evt. at man begynner i nedstrøms ende av parsellen og jobber seg oppover. Steinen plasseres slik som både erosjonssikring og stabiliserende fotfylling. Filtervirkningen i steinfyllingen ivaretas ved å bruke godt samfengte masser med en maksimal steinstørrelse på (d100) under 700 mm og midlere steinstørrelse (dmid) omkring 400 mm. Bekkebunn og sider skal erosjonssikres med samfengt sprengt stein i en gjennomsnittlig tykkelse på 1 m. Høyden på bunnen skal være den samme som i dag. For å få til dette må man kompensasjonsgrave jfr. vedlagte profiler. Når man utformer bekkebunnen kan man legge til rette for små kulper og stryk slik bekken er i dag. Dette for å bevare bekkens naturlige tilstand og legge til rette naturmiljøet i bekken. Kompensasjonsgravingen skal gjøres i korte sekvenser på 6-7 lengdemeter før det etterfylles med stein og komprimeres. Noe av overskuddmassene etter kompensasjonsgravingen skal legges i profilet. Massene legges inn mot skråningene for å bidra til økt stabilitet. (Dette avsnittet er ikke avgjort enda) Massene som graves ut for å fylle inn steinmassene legges til siden. Massene må plasseres så langt fra gravegropa som mulig for å unngå å initiere initialras inn mot byggegropa. Det er viktig at disse massene alltid plasseres nedstrøms for hvor de blir tatt ut, dette for å unngå overbelastning på terrenget. 10

11 Røtter, frø, etc. tas vare på og lagres i midlertidige deponi. Når anleggsarbeidet avsluttes legges dette oppå som et vekstlag som biotopjusterende tiltak. I en anleggsfase med transport, graving og fylling må all aktivitet være grundig vurdert/beregnet for å unngå situasjoner som øker rasfaren. Dette gjelder bl.a. adkomstveier/nedkjøringer og kompensasjonsgraving i bekken. Kompensasjonsgravingen som skal foregå i bekken skal gjøres i korte sekvenser etter beskrivelse i planen og etter orientering av fagansvarlig. De fyllinger som gjøres må ikke være så høye at de i seg selv kan gli ut og dermed utløse et større ras. Hvis det er nødvendig å skape høydeforskjeller i tverrprofil må disse ikke være høyere enn 1,5 meter uten at fagansvarlig godkjenner dette. Fyllinger må ikke plasseres slik i profilet at de skaper erosjon og dermed øker rasfaren Figur 4: Statens Vegvesens utførelse. Steinmasser på vinterstid tippes over autovernet. 11

12 Figur 5: Massene anlegges deretter av gravemaskin som står i skråning Avbøtende og biotopjusterende tiltak Det skal anlegges et 10 cm tykt vekstlag oppå steinmassene for å tilbakeføre vegetasjonen som den var før arbeidets start. Når steinmassene legges ut langs bekkebunnen bør det legges til rette for forskjeller i fall, kulper og stryk etc. for å få et mest mulig naturlig utseende og fungerende elveløp. Kulpene bør være dype nok til at det kan stå voksen fisk i dem, gjerne centimeters dybde. Røtter, frø, greiner etc. tas vare på i midlertidige deponi og legges på vekstlaget. Greiner kan godt ligge litt ut i vannet for å lage skjul for fisk Avsluttende arbeider Anlegget ryddes og føres tilbake til tilstanden det var før arbeidet ble påbegynt. Statens Vegvesens utførte tiltak langs strekningen befares underveis, der planlegger henviser hvor justerende arbeid skal gjøres. Utbedringene vil skje i form av utlegging av vekstmasser og eventuelle fyllinger for å tette brudd eller hull i plastringen. Vekstmasser skal anlegges som beskrevet i 3.5 Teknisk beskrivelse jfr. tiltak på tverrprofiltegninger. 12

13 4. Virkninger 4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold Det er ikke forventet noen nevneverdige forandringer i hydrauliske forhold etter tiltaket. Bekkens tverrsnitt vil ikke bli redusert etter tiltaket slik at kapasiteten forblir den samme. Bunngradienten for i bekken skal i så høy grad det er mulig bevares. Eksisterende kulper og stryk skal gjenskapes Vannkvalitet Det kan forventes noe blakking av vannet under anleggsarbeidet, dette er dog midlertidig og vannkvaliteten vil bli bedre etter at finstoff er vasket ut Flora, fauna Midlertidig virkning på flora og fauna. Vekstlaget søker å gjenopprette flora og fauna i området Landskap, kulturminner Det er ikke kjennskap til spesielle landskap eller kulturminner langs området som skal erosjonssikres Friluftsliv, rekreasjon Området er regulert som LNF-sone (landbruk, natur, friluftsliv). NVE kan ikke se at noen av aktivitetene vil bli redusert som følge av tiltaket. 13

14 5. Kostnadsoverslag B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kr Rigging/nedrigging av byggeplass, inkl. adkomstveier; ,- Drift av byggeplass; ,- Administrasjon av byggherre; ,- Montering/demontering rekkverk; ,- (500,- kr løpemeteren) Materiell (varslingslys); ,- F - Markrydding, grunnforsterking, graving og fylling kr Markrydding/ forhåndsplanering, kr ,- Mottak av samfengt sprengt stein à kr. 20,- (20 * = ) Legging av samfengt sprengt stein à kr. 20,- (20 * = ) Håndtering av leire, kr ,- G - Berg (kr. 90,- lm3) * 90 = ,- kr ,- K - Terrengarbeider kr Tilgroingsmasser Diverse uforutsett (10 %) kr Sum eks. mva. kr ,- + 25% mva. kr ,- Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr ,- Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg. 14

15 6. Gjennomføring Ved oppstart av anlegget skal planlegger og anleggsleder gjennomgå planene med det utførende ledd, slik at en sikrer at resultatet blir i samsvar med planen. Steinstørrelsene beskrevet i kapittel 3.4 Teknisk beskrivelse skal kontrolleres og godkjennes i steinbrudd av anleggsleder før utkjøring av stein til anleggsområdet blir gjennomført. Blir det brukt feil steinstørrelse til bygging av sikringstiltaket kan det i verste fall føre til et svakt anlegg som ikke står i mot de kreftene det er dimensjonert til å tåle. I samarbeid med kommunen skal berørte grunneier varsles og orienteres om oppstart av arbeidene. Det kan bli nødvendig med noen mindre justeringer av planen for å tilpasse anlegget til evt. endringer fram til anleggstart. 7. Oppfølging og vedlikehold Det er viktig at utførte tiltak blir holdt under tilsyn og vedlikeholdt slik at deres stabiliserende effekt ikke forringes i fremtiden. Strekningene med erosjonssikring skal etterses og eventuelle svakheter skal utbedres med tilførsel av nye steinmasser. Etter hvert som vegetasjon etablerer seg på forbyggingen må den skjøttes. For å hindre utilsiktet oppdemming av bekken er det viktig å fjerne store trær dersom de velter ut i elveløpet. Etter en prøveperiode er det normalt kommunen og Statens Vegvesen som har det daglige ansvaret for tilsynet med at anlegget er i forsvarlig stand. Overdragelsen av anlegget etter prøveperioden vil skje etter at anlegget er befart og funnet i orden. 15

16 8. Kart og tegninger Vedlegg A) Oversiktskart 1: Vedlegg B) Oversiktskart over SVVs tiltak Vedlegg C) Lokalisering av kvikkleiresoner. Risikokart. Vedlegg D) Lokalisering av kvikkleiresoner. Faregradskart. Vedlegg E) I-III Lengdeprofil (1:2000) Vedlegg F) I- Tverrprofil med tiltak inntegnet (1:100) 16

17 17

18 18

19 Kvikkleirekart, skredrisiko, Amunddalen. Skred 30. mars Foreslått ny kvikkleiresone av SVV 19

20 Kvikkleire faregrad 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40