Pårørende og ACT-team

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pårørende og ACT-team"

Transkript

1 Bente Weimand, Pravin Israel, Torleif Ruud Foto: Gualberto107, FreeDigitalPhotos.net En undersøkelse om pårørendes erfaringer med ACTteam, og ACT-teamlederes erfaringer med samarbeid med pårørende Desember 2014

2 INNHOLD 1. Sammendrag Formål og arbeid med rapporten Bakgrunn Assertive Community Treatment (ACT) ACT og pårørendes rolle Pårørendes erfaringer med ACT team Etablering og forskningsbasert evaluering av ACT team i Norge Pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team Metode Utforming av delstudien Utforming av spørreskjemaet Utvalg og rekruttering Datainnsamling Analyser Organisering, samarbeid og medforskning Etikk Resultat Bakgrunnsinformasjon om informantene Pårørendes vurdering av ACT-team når det gjelder nytte for brukeren Pårørendes vurdering av ulike sider ved ACT-team Pårørendes vurdering av bedring hos brukeren etter inntak i ACT Pårørendes vurdering av ACT modellen for egen del Teamlederes erfaringer med å samarbeide med pårørende Metode Utforming Utvalg Datasamling Intervju Analyse Etikk Resultat Pårørende inkluderes langt mer i ACT-team enn det som er vanlig En kontinuerlig prosess over tid Fremmende og hemmende faktorer Møter brukere og pårørende i deres hverdagsliv Helhetlig forståelse om sammenhenger Erkjennelse om at pårørende er en viktig samarbeidspart Diskusjon og vurderinger Pårørendes vurdering av ACT-team for brukerens del Pårørendes vurdering av ACT-team for egen del Teamlederes vurdering av ACT-teamenes samarbeid med pårørende Metodediskusjon Referanser Side 2 av 38

3 1. Sammendrag Bakgrunn og gjennomføring ACT (Assertive Community Treatment) er en behandlingsform som skal sørge for at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte hjelpebehov får alle nødvendige tjenester ved at tverrfaglige team oppsøker brukerne aktivt der de er. Det har vært en nasjonal utprøving av ACT i Norge i Som en del av evalueringen har det vært gjennomført en delstudie om pårørende og ACT. Denne delstudien har undersøkt pårørendes erfaringer med hvordan brukerne og de selv er blitt ivaretatt, samt teamenes erfaringer med å samarbeide med pårørende. Delstudiens to datasamlinger er gjennomført med henholdsvis 38 pårørende til brukere av ACT-team i Norge og 13 teamledere fra norske ACT-team. Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom FOU-avdeling psykisk helsevern ved Ahus, og Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) Pårørendes vurdering av ACT-team når det gjelder nytte for brukeren Pårørende rapporterte høy tilfredshet med ACT team for brukernes del og mente at tjenesten var etter brukerens ønske. De vurderer videre at ACT-teamet møtte nesten alle behov som brukeren hadde og hjalp brukeren til å håndtere problemene sine på en bedre måte. En liten gruppe pårørende var ikke fornøyd med omfang av hjelp brukeren hadde mottatt. Totalt sett var pårørende fornøyd med ACT-team for brukerens del, og ville anbefale ACT til en venn der det ble aktuelt. Pårørendes vurdering av bedring hos brukeren etter inntak i ACT-team Nesten halvparten av de pårørende vurderte at brukerens helse er blitt bedre etter at de fikk kontakt med ACT-team, mens en fjerdedel opplevde at brukeren har blitt dårligere. De resterende mener at det ikke har vært noen forandring i brukerens helsetilstand før og etter kontakt med ACT-team. Pårørendes vurdering av ACT-team for egen del Pårørendes vurdering av kontakten med ACT-team for egen del var blandet. En tredjedel opplevde at deres mening om behandlingen ble vektlagt, halvparten at den ble lite vektlagt, og resten var usikre. Nesten halvparten opplevde å få lite gehør for sine erfaringer og meninger om medisinering. Likevel rapporterte halvparten at målene som var satt for brukerens tilbud var i tråd med deres egne mål for ham/ henne. Sammenlignet med tidligere psykiske helsetjenester var pårørende fornøyd med ACTteam. De opplevd ACT team i langt større grad enn andre tjenester inkluderte pårørende. Teamlederes vurdering av ACT-teamenes samarbeid med pårørende Teamlederne mente at ACT-team var bedre til å inkludere pårørende enn ordinære psykiske helsetjenester er. De jobbet med brukerne i kontinuerlige prosesser over tid og kunne derfor bedre forstå det komplekse samspillet mellom pårørende og brukere. Det har vært viktig å anerkjenne de pårørende som ressurs og samarbeidspartnere, og bidra med avlastning og praktisk og emosjonell støtte, samt informere om samtalegrupper der pårørende kunne dele erfaringer. Taushetsplikt ble et mindre problem om en ga generell informasjon og prøvde å møte de pårørendes egne behov på en respektfull måte. Fordi teamene ved sin oppsøkende virksomhet så både brukerens og pårørendes livssituasjon, kunne de også bidra direkte og indirekte til ivaretakelse av pårørende. Side 3 av 38

4 2. Formål og arbeid med rapporten Formålet med prosjektet har vært todelt. For det første har det vært å kartlegge pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team i Norge når det gjelder nytte for brukeren og for sin egen del. For det andre har det vært å undersøke ACT- teamenes erfaringer med samarbeid med brukernes pårørende. Undersøkelsen inngår i den nasjonale forskningsbaserte evalueringen av ACT-team som er finansiert av Helsedirektoratet. Evalueringen er gjennomført av KoRus Øst/Nasjonal kompetansetjeneste ROP ved Sykehuset Innlandet i samarbeid med FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus. Dette delprosjektet om pårørende er gjennomført i et samarbeid mellom Ahus FOU-avdeling psykisk helsevern og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), som begge har bidratt med delfinansiering i form av arbeidstid for forskere og medforskere. Prosjektet har etablert et samarbeid med pårørende som medforskere. Prosjektgruppen har bestått av Pravin Israel, Bente Weimand, Torleif Ruud og Bodil Skiaker fra Ahus, og Anita Olsen, Anna Margrethe Andersen, Ann Kirsti Brustad, Arnhild Litleré, Borghild Spiten Mathisen, Ellfrid Schei, Hanne Bjørn og Åge Skaug fra LPP. Anne Grethe Terjesen, leder i LPP, har deltatt i oppstarts- og avslutningsseminar. I denne rapporten presenteres de to delstudiene om pårørende i ACT-team som følger: kapitel 4 omhandler pårørendes erfaring og tilfredshet med ACT-team, herunder metode og resultat. kapitel 5 omhandler teamlederes erfaringer med å samarbeide med pårørende, herunder metode og resultat. Avslutningsvis følger en oppsummerende diskusjon og vurdering om begge delstudiers resultat. Side 4 av 38

5 3. Bakgrunn 3.1. Assertive Community Treatment (ACT) Assertive Community Treatment (ACT) er oppsøkende behandlingsform med tverrfaglige team som skal gi brukerne helhetlig hjelp innen flere områder. Team og bruker møtes hjemme hos brukeren eller der han eller hun ønsker. Målgruppen for ACT-team er mennesker med alvorlige psykiske lidelser (schizofreni-spektrum og alvorlig bipolar lidelse), enten alene eller i kombinasjon med rusmiddelbruk, kognitiv svikt og/ eller betydelig funksjonsnedsettelse. Dette er brukere som har behov for sammensatt og langvarig hjelpebehov fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, og som har problemer med å nyttiggjøre seg det ordinære hjelpeapparatet. Videre trenger disse brukerne behandling og rehabilitering, samt psykososial og medisinsk utredning. Mange av brukerne vil samtidig ha behov for hjelp til å få dekket grunnleggende behov. Det kan for eksempel være hjelp til å skaffe og opprettholde bolig, annen praktisk hjelp, samt sosial støtte og hjelp til å ivareta sine økonomiske rettigheter. Mange kan også trenge hjelp og støtte til meningsfulle aktiviteter, som utdanning eller arbeid. Erfaring fra de ordinære helse-og omsorgstjenestene har vist at dette er en brukergruppe som det kan være vanskelig å nå og opprettholde kontakte med. Pårørende er ofte viktige støttepersoner for brukeren, og de har mye erfaring og kunnskap om hans eller hennes situasjon. Inklusjon av pårørende er viktig for brukerens recovery (tilfriskning) (Pharoah et al. 2006). Samtidig er pårørendes situasjon nøye forbundet med hvordan brukeren har det, og den hjelpen han eller hun mottar (Weimand 2012). Studier har vist at oppfølgingen som brukeren får av helsetjenestene har betydning for type tiltak som er nødvendige for å støtte pårørende (Magliano et al. 1998; Roick et al. 2007; Macleod et al. 2011). Til tross for at pårørende ofte ønsker samarbeid med psykiske helsetjenester for brukerens skyld, viser internasjonal og nasjonal forskning at de ofte føler seg utestengt (Engmark et al. 2006; Schröder et al. 2007; Ewertzon et al. 2011). Pårørende kan selv være utsatt for påkjenninger og helseplager, og de kan derfor ha behov for samarbeid også for sin egen del (Lowyck et al. 2004; Weimand 2010). De norske ACT-teamene etableres som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved distriktpsykiatriske sentre (DPS) i psykisk helsevern og kommunens helse-og omsorgstjeneste. Teamet skal være tverrfaglig, og bestå av helse-og sosialfaglig personell som psykiater/lege, psykolog, sykepleier, vernepleier, sosionom, ergoterapeut og/ eller andre. I beskrivelsen av ACTmodellen er det definert en kjernebemanning. Denne består av teamleder, psykiater og sykepleier/ vernepleier, - og en spesialistbemanning innen ulike områder med brukerspesialist, arbeidsspesialist og russpesialist. Et ACT-team skal være godt bemannet med egen teamleder og en merkantil medarbeider. Det skal ikke være mer enn 10 brukere per behandler. Til forskjell fra ordinære helse- og omsorgstjenestene driver ACT-team aktivt oppsøkende virksomhet, ved at de for det meste møter brukerne der de bor eller oppholder seg, og i liten grad i teamets egne lokaler. Teamet skal ha kompetanse i å gi brukerne ulike typer tjenester, som medikamentforskrivning, kognitiv terapi, rehabiliteringstjenester, integrert behandling av ruslidelse Side 5 av 38

6 og psykisk lidelse og tjenester rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig (Heiervang, Westerlund, Bjørgen, Lofthus, Lauveng, Ruud 2014) ACT og pårørendes rolle Familieperspektiv har fått et større fokus innenfor helsetjenestene de siste tiårene. Fra et relasjonelt ståsted spiller familien en viktig rolle ved psykiske lidelser (Doane & Varcoe 2005). Det stilles krav fra myndighetene om at psykiske helsetjenester vurderer hvorvidt pårørende får nødvendig støtte (Helse- og omsorgsdepartementet 2006; Helsedirektoratet 2008). For å sikre et samlet kunnskapsgrunnlag om ACT som behandlingsopplegg, må både brukeres og pårørendes erfaringer med modellen inkluderes og tillegges vekt. Pårørende har både formelle og uformelle roller i beslutningstaking, og de er viktige informanter og samarbeidspartnere i forbindelse med brukerens helsetjenestetilbud. Pårørende har gjerne kjent brukeren i lang tid, noen hele livet. Det betyr at pårørende kjenner ham eller henne fra perioder med god funksjon, fra flere sider enn helsepersonell ofte gjør, og de kan ha et helhetlig bilde av brukerens liv og situasjon. Samtidig kan det være motstridende oppfatninger mellom brukere og pårørende om hva brukeren og familien trenger, og det kan være familier hvor det er vanskelige konflikter mellom brukere og pårørende. At det er sammenheng mellom pårørendes og brukeres prosess og utfall viser uansett nødvendigheten av å undersøke hvordan pårørende inkluderes av ACT teamene. Pårørende til mennesker med psykiske lidelser beskrives som ressurs både for brukeren og for psykiske helsetjenester. På den ene siden har pårørende ofte mye kunnskap og erfaringer om brukeren gjennom å ha levd sammen med vedkommende i gode og dårlige perioder. Samtidig opplever mange pårørende både stort ansvar og emosjonelle og praktiske påkjenninger knyttet til situasjonen (Doornbos, 2002; Engmark et al., 2006; Møller et al. 2009). Faktorer som kontakthyppighet, omfang av ansvars- og omsorgsoppgaver, relasjonen til brukeren, kunnskap om den psykiske lidelsen og helsetjenestene, grad av sosial støtte, og om man blir inkludert eller ekskludert av helsetjenestene, har betydning for graden av opplevde påkjenninger og negativ innvirkning på pårørendes egen helse. Til tross for at pårørendes egen helse kan være utsatt på grunn av situasjonen, mangler mange nødvendig støtte fra helsetjenestene, eller opplever til og med å bli stengt ute av psykiske helsetjenester i forbindelse med behandling og oppfølging av brukeren (Ewertzon et al. 2010; Hadrýs, Adamowski, Kiejna 2010; Weimand 2012). Myndighetene ber helsetjenestene om å vurdere om pårørende får nødvendig støtte til å håndtere sin situasjon og forebygge egen helsesvikt (Helse- og omsorgsdepartementet, 2006). Mange pårørende vektlegger at dersom brukeren mottar nødvendig helsehjelp, vil dette også ha positiv innvirkning på deres egen situasjon. Samtidig er det også positive sider ved omsorgsoppgaver som pårørende har (Greenberg et al. 1994; Schwartz & Gidron 2002). Om pårørende skal involveres i forbindelse med behandling og oppfølging av brukeren kan avhenge av flere faktorer (Williams et al., 2011). Blant annet kan organisering av tjenestene, faglig syn, helsepersonells taushetsplikt, at brukeren ikke ønsker å involvere familien, samt konflikter i familiene, virke inn på slikt samarbeid (Marshall& Solomon 2003; Sjöblom et al. 2005; Weimand et al. 2013). Side 6 av 38

7 3.3. Pårørendes erfaringer med ACT team Kunnskapsbasert praksis (KBP) er et grunnleggende premiss for helsetjenestene. Studier av samhandling og samarbeid mellom behandler og pasient inngår i KBP, likeså nevnes også pårørende som kunnskapskilder (Vandvik& Eiring 2011). Pårørende er viktige kilder til kunnskap om bruker, behandling og oppfølging, men også om hvordan de selv blir møtt og ivaretatt som pårørende. Dette innebærer at pårørendes erfaringer med nye behandlingsformer, som ACT, må inkluderes i evalueringer av disse. Recovery, eller tilfriskning, er et mål for behandling og oppfølging av brukere av psykiske helsetjenester. Recovery handler om at brukeren får mest mulig ut av sitt potensiale, til tross for sin psykiske lidelse (NIMHE 2005). Det innebærer en integrering av indre prosesser som det å ha en positiv holdning, en følelse av autonomi, å ha mot til å ta sjanser i livet, og ytre prosesser som sosial inklusjon (Jacobson& Greenly 2001). Det er viktig at helsetjenestene er organisert slik at dette blir mulig for brukeren (NIMHE 2005). Pårørende har gjerne nær og langvarig kontakt med brukeren, og kan gi sitt syn på brukerens indre og ytre recovery prosess. Om pårørende opplever at brukeren har det bedre, er det dessuten også positivt for dem selv (Weimand 2012). Forskning om ACT har for det meste fokusert på brukerne. Dette er forståelig ut fra at ACT-modellen opprinnelig var rettet mot brukere som ikke hadde familie (Lefley 2009), slik at ACT-teamet skulle møte en rekke av brukerens behov. En dansk studie viste at pårørendes påkjenninger ble redusert når de deltok i en type utvidet ACT, hvor familiene var inkludert (Jeppesen et al. 2005). Selv om undersøkelser i andre land har vist at mange brukere av ACT har lite familie og nettverk, kan det være at brukere av ACT-team i Norge i større grad har kontakt med familie og nettverk. På denne bakgrunn var hovedhensikten med denne delstudien å undersøke erfaringer og tilfredshet med ACT-team hos pårørende til brukerne av tjenesten. I tillegg var hensikten å undersøke teamenes erfaringer med å samarbeide med pårørende Etablering og forskningsbasert evaluering av ACT team i Norge Helsedirektoratet har gitt støtte til 14 ACT-team som startet opp klinisk drift fra slutten av 2009 til og med Dette har vært en stor satsing og utprøving av en modell som blant annet bryter med inndelingen i primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste ved at teamene skal gi tjenester fra begge forvaltningsnivå. Kommuner og helseforetak (ved DPS) har samarbeidet om etablering og drift av ACT-teamene økonomisk og faglig gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Flere team har også vært etablert som et organisatorisk samarbeid med ansatte fra både kommune og HF. Det har derfor vært viktig å få en grundig evaluering av utprøvingen av ACT-team som en helhetlig tjenestemodell, inkludert hvilke erfaringer brukere og pårørende har med dette tilbudet og det å skulle motta ulike tjenester fra en instans. De første 12 ACT-teamene i Norge har inngått i den forskningsbaserte evalueringen som Helsedirektoratet ga i oppdrag til KoRus Øst i samarbeid med FOU-avdeling psykisk helsevern ved Ahus. Prosjektet har vært finansiert av Helsedirektoratet og godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning (reg nr 2010/ 1196a). Side 7 av 38

8 Disse 12 ACT-teamene hadde i løpet av sitt første år (inklusjonsperioden i studien) rekruttert 337 brukere som hadde hatt kontakt med teamene i minimum ett år. Av disse har 178 (53%) gitt skriftlig informert samtykke til at data om dem kan inkluderes i den forskningsbaserte evalueringen. ACTteamene har brukt en utredningspakke for pasienter de har tatt inn, og de samme instrumentene har også blitt brukt 24 måneder etter inntak for måling av ny status og endringer. Teamets troskap (fidelity) mot den reviderte ACT-modellen har blitt skåret av forskergruppen ved et 2-3 dagers besøk 12 og 30 måneder etter oppstart av teamet. En del av evalueringen har bestått av en delstudie kalt Bruker spør bruker om ACT, en undersøkelse om brukeres erfaringer med tilbudet fra ACT-team, hvor medforskere med brukererfaringer gjennomførte strukturerte intervju (spørreskjema) med brukere av ACT-team. Spørreskjemaene inkluderte blant annet hele eller deler av validerte måleinstrument. Delstudien om pårørende i ACT-team ble også gjennomført ved strukturerte intervju (spørreskjema) med pårørende til brukere av ACT-team. Spørreskjemaene ble satt sammen for å undersøke pårørendes erfaringer med ACT-teamene for brukerens og egen del. Derfor ble noen av måleinstrumentene fra bruker spør bruker-undersøkelsen benyttet, men også egne måleinstrument om pårørendes erfaringer med ACT-teamene for egen del ble inkludert (se tabell 1 for oversikt over innhold i spørreskjemaet). Intervjuene er gjennomført av medforskere med pårørendeerfaringer. I tillegg har delstudiens forskere gjennomført en intervjuundersøkelse med teamledere av ACT-team, for å få innsikt i hvordan teamene erfarer samarbeid med pårørende. Side 8 av 38

9 4. Pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team Som beskrevet i rapportens innledning, har pårørende ofte en viktig rolle overfor brukeren og helsetjenestene han eller hun benytter. Pårørendes kunnskap om brukeren kan gi viktig innspill i vurderingen av ulike behandlingstilbud. Samtidig er det viktig å undersøke hvordan ACT-team klarer å møte pårørende for deres egen skyld, slik helsemyndighetene ber om. På bakgrunn av dette ble følgende forskningsspørsmål formulert: Hvordan er pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team når det gjelder nytte for brukeren? Har pårørende merket bedring hos brukeren etter at han eller hun ble inkludert i ACT-team? Hvordan er pårørendes erfaring og tilfredshet med ACT-team for egen del, og sett i forhold til andre psykiske helsetjenester? 4.1. Metode Utforming av delstudien Delstudien om pårørendes erfaringer med ACT-team er en tverrsnittstudie med bruk av spørreskjema som grunnlag for intervju Utforming av spørreskjemaet Sammensetningen av spørreskjemaet ble gjort ut fra studiens forskningsspørsmål. Et mål var å kunne sammenlikne erfaringene som pårørende og brukere hadde med ulike deler av ACT. Noen deler av spørreskjemaet fra Bruker spør bruker-studien ble derfor inkludert og tilpasset for å kunne muliggjøre sammenlikninger. Medforskerne bidro med pilottesting, samt med forslag til tilføyelser og endringer i to omganger, før endelig versjon av spørreskjemaet forelå. Endringene besto i at flere bakgrunnsvariabler ble tatt inn. For eksempel mente pårørende at det har betydning å vite om brukeren var under tvangsbehandling eller ikke, og om brukeren hadde rusproblemer. Spørsmålene om recovery (tilfriskning) fra Bruker spør bruker-undersøkelsen ble ansett som essensielle av medforskerne. Disse ble derfor beholdt, med noen språklige modifiseringer fordi pårørende skulle besvare spørsmål om brukerens recovery. Spesifikke spørsmål om familieinvolvering i ACT, FIA-Q (Family Involvement and Alienation Questionnaire), ble vurdert som meget viktige av medforskerne, og de ønsket derfor å legge til eksplisitte spørsmål fra sub-skalaer i FIA-Q om hvordan pårørende opplevde ACT-team i forhold til andre tjenester. Pilottestingen av spørreskjemaet som helhet viste at det var nødvendig med noen språklige endringer, og lay-out ble gjort mer brukervennlig etter råd fra medforskerne. Medforskerne bidro også til at det ble lagt inn åpne felt for egne kommentarer. Det endelige innholdet i spørreskjemaet var bakgrunnsspørsmål om pårørende og deres relasjon til brukeren, og pårørendes erfaringer med ulike psykiske helsetjenester. Pårørendes oppfatning av brukerens erfaringer med ACT teamet ble inkludert, ved modifiserte spørsmål fra Client Satisfaction Questionnaire (CSQ),(Larson et al. 1979). Pårørendes opplevelse av brukerens tilfriskningsprosess ble inkludert, ved modifiserte spørsmål fra Questionnaire about the Process of Recovery (QPR),(Neil et al. 2009). I tillegg kom spesifikke ACT-spørsmål om brukerens og pårørendes innflytelse på Side 9 av 38

10 behandling og oppfølging av brukeren. Videre var det spørsmål om pårørendes opplevelse av å bli møtt av ACT-team for egen del; Family Involvement and Alienation Questionnaire (FIA-Q) (Ewertzon et al. 2008), og sammenliknet med andre psykiske helsetjenester (utarbeidet med utgangspunkt i Fia- Q for denne studien). Tabell 1: Oversikt over innhold i spørreskjemaet Type spørsmål Antall Omhandler Modifisert Bakgrunnsspørsmål Pårørendes erfaringer med kontakten med ACT teamet Hvordan har ACT team møtt pårørende, sammenliknet med andre psykiske helsetjenester Måleverktøy Åpne spørsmål Et utvalg spørsmål av i alt 26 spesifikke ACTspørsmål som ble brukt i Bruker spør brukerstudien FIA-Q Family Involvement and Alienation Questionnaire CSQ (Client Satisfaction Questionnaire) QPR (the Questionnaire about the Process of Recovery) SUM, antall spørsmål demografi (8), relasjon til bruker (1), familie/ boligsituasjon (5), kontakt med bruker (2), spørsmål om psykiske helsetjenester (2), omsorg/ ansvar (2) 13 Spørsmålene omhandler i hvilken grad pårørende vurderer at brukeren (6) og pårørende (7) har hatt innflytelse på behandling og oppfølging av bruker (empowerment) 6 1 spørsmål hver om hhv: åpenhet, bekreftelse, samarbeid, ekskludering, maktesløshet, alene om ansvar og oppfølging 28 Pårørendes opplevelse av å bli møtt ACT for egen del. Det er delt i to hoveddeler: A) pårørendes opplevelse av å bli møtt respektfullt: delt inn i åpenhet (5), bekreftelse (4) og samarbeid (6), og B) pårørendes opplevelse av utenforskap (alienation) fra behandlingen: delt inn i maktesløshet (6) og sosial isolasjon fra behandlingen(7) 8 pårørendes oppfatning av brukerens erfaringer med ACT teamet 22 Pårørendes opplevelse av brukerens bedringsprosess (recovery). Intrapersonlige forhold (17) og interpersonlige forhold (5) 1 Informanten bes om å skrive egne kommentarer Konstruert for denne studien Ordlyden i spørsmålene endret til pårørendes vurdering Konstruert for denne studien, med utgangspunkt i FIA-Q (se nedenfor) Instrumentet er utviklet i Sverige av Ewertzon et al (2008). Det er konstruert og validert for pårørende til mennesker med psykisk lidelse, og måler deres opplevelser i møte med psykiske helsetjenester. Instrumentforfatteren samtykket til at instrumentet ble oversatt til norsk og tilpasset ACT team. Oversettelsen ble gjort i henhold til anerkjent metode; backtranslation (Brislin 1970) modifisert til å gjelde pårørendes oppfatninger Ordlyden i spørsmålene endret til at pårørende bes om å vurdere brukerens situasjon/ bedringsprosess Side 10 av 38

11 Utvalg og rekruttering Brukere av ACT-team som samtykket til deltakelse i ACT-evalueringen ble samtidig spurt om å gi samtykke til at deres pårørende kunne spørres om deltakelse i en undersøkelse om sine erfaringer med ACT-team. De brukerne som samtykket, navnga hvilken pårørende det gjaldt. Forskerne i prosjektet fikk lister fra ACT teamene over aktuelle pårørende. Prosjektmedarbeider på Ahus sendte så ut informasjon og samtykkeskjema til de pårørende som brukerne hadde gitt tillatelse til å kontakte. Av de 178 brukerne som samtykket til deltakelse i ACT-evalueringen, var det 85 som ga samtykke til at deres pårørende kunne kontaktes. Til sammen 43 (50,5 %) av disse pårørende ga skriftlig, informert samtykke til deltakelse. Deretter fikk den aktuelle medforskeren opplysning om informantens navn og kontaktinformasjon, og kontaktet vedkommende for å avtale tid og sted for intervju. I perioden mars- august 2014 ble det gjennomført intervju med 38 (88 % av de pårørende som ga samtykke) pårørende Datainnsamling Data ble samlet inn ved at medforskerne gjennomførte intervju ut fra spørreskjema. Intervjuene foregikk der informantene ønsket, de fleste ble gjennomført i informantens hjem, mens noen ble gjennomført på kafé eller offentlig lokale/ kontor Analyser Informantenes svar på spørreskjemaene er analysert ved hjelp av Statistical Package for the Social Sciences (SPSS ), versjon 21, IBM Corporation and others 1989, Det er brukt deskriptiv statistikk Organisering, samarbeid og medforskning Seniorforsker Pravin Israel har utviklet og ledet delprosjektet om pårørendes erfaringer med ACT, og forsker Bente Weimand har vært med i planlegging og gjennomføring av undersøkelsen. Prosjektkoordinator for datasamlingen har vært Bodil Skiaker, som har hatt løpende kontakt med pårørende og medforskere. Torleif Ruud, prosjektleder for ACT-evalueringen, har vært med på beslutninger om utformingen av undersøkelsen. Landsstyret i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) ble forespurt om å samarbeide om delstudie A. Samarbeidet dreide seg om å rekruttere medforskere fra LPP. Medforskerne skulle gjennomføre datasamlingen ved å intervjue pårørende som hadde gitt samtykke til deltakelse ved å gå gjennom et spørreskjema med dem. I tillegg skal medforskerne delta i diskusjoner om studiens resultater. Til sammen ble det opprettet samarbeid med åtte medforskere fra LPP, som var bosatt i områder av landet hvor ACT teamene var lokalisert. Teamet av medforskere fra LPP har bestått av Anita Olsen, Anna Margrethe Andersen, Ann Kirsti Brustad, Arnhild Litleré, Borghild Spiten Mathisen, Ellfrid Schei, Hanne Bjørn og Åge Skaug. Pravin Israel og Bente Weimand holdt et kurs i datasamling for medforskerne på et to-dagers seminar i februar Følgende ble gjennomgått: ACT team i Norge og den den helhetlige forskningsevalueringen av modellen, vitenskapelig metode med vekt på kartleggingsmetoder ved datasamling, hvordan få valide og reliable data ved intervjuundersøkelser, samt mulige feilkilder og hvordan håndtere ulike situasjoner som kan oppstå i intervjusituasjoner. Det ble også gjort utprøving av spørreskjemaet med påfølgende diskusjoner. Medforskerne fikk også informasjon om praktiske prosedyrer og administrasjon. Videre har de to forskerne hatt den faglige oppfølgingen av Side 11 av 38

12 medforskerne underveis i datasamlingen. Bente Weimand har hatt oppfølging av medforskerne vedrørende logistikk og oppfriskning av kursinnholdet fra kurset ble holdt til man startet intervjuene. I oktober/november 2014 ble det gjennomført en oppfølgende workshop mellom forskere og medforskere, hvor hensikten var å dele erfaringer og diskutere studiens resultat. Følgende tema ble drøftet: i) erfaringer og tanker omkring bruk av metoden pårørende spør pårørende ii) noen spesielle erfaringer som intervjuere iii) inntrykk av selve intervjuet/spørreskjemaet og iv) respons på resultater Etikk Delprosjektet er godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning som en utvidelse av den forskningsbaserte evalueringen av ACT-team i Norge (reg nr 2010/ 1196a). At informantene kjente til at medforskerne selv hadde pårørendeerfaringer, kan ha bidratt til å skape trygghet i intervjusituasjonen. Medforskerne tok seg god tid etter intervjuene til samtale og sjekke ut om noen av spørsmålene opplevdes som vanskelige å håndtere Resultat I dette kapitlet presenteres først bakgrunnsinformasjon om informantene og brukerne, deretter pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team når det gjelder nytte for brukeren, og om pårørende har merket bedring hos brukeren etter at han eller hun ble inkludert i ACT-team. Til slutt presenteres pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team for egen del, og sett i forhold til andre psykiske helsetjenester som de har møtt som pårørende. Når det gjelder resultatene om pårørendes erfaringer og tilfredshet med ACT-team om nytte for brukeren, og om pårørende har merket bedring hos brukeren etter at han eller hun ble inkludert i ACT-team, kan disse gjerne leses i sammenheng med rapporten Bruker spør bruker om ACT som tar opp flere sammenfallende tema Bakgrunnsinformasjon om informantene Av de 38 informantene var det 30 kvinner og 8 menn. Alderen var år, gjennomsnittsalderen var 60 år. Tjuesju var foreldre til brukeren, 8 var søsken, 1 var fosterforelder, 1 var ektefelle/partner, og 1 var brukerens barn (over 18 år). Trettitre var født og oppvokst i Norge, 5 var født i utlandet. Tre hadde folkeskole/grunnskole, 17 hadde videregående skole, mens 17 hadde høgskole/ universitetet (1 ubesvart). Sytten av informantene var i lønnet arbeid, 13 var alderspensjonister, 1 var under utdanning, 1 oppga annet. Seks var uføretrygdet/ i rehabilitering/ sykemeldt. Gjennomsnittlig antall år som pårørende var 17 (4-40). Det var 12 pårørende som hadde personlig kontakt med brukeren daglig eller flere ganger daglig, 8 hadde kontakt 2-3 ganger per uke, 14 hadde kontakt 2-4 ganger per måned, og 4 hadde kontakt 1 gang per måned eller sjeldnere. Kontakt i form av telefonsamtale, tekstmelding eller epost var fordelt slik: 17 pårørende hadde slik kontakt daglig eller flere ganger daglig, 11 hadde slik kontakt 2-3 ganger per uke, mens 5 hadde 2-4 ganger per måned. 3 pårørende hadde slik kontakt 1 gang per måned eller sjeldnere. 24 pårørende rapporterte at de hadde noen å dele omsorg for brukeren med, 14 hadde ikke. Fem av de 38 delte bosted med brukeren, og fire rapporterte å ha ansvar i forbindelse med aktiviteter som Side 12 av 38

13 brukeren deltar i. Det var 10 av 38 som var pårørende til flere med psykisk lidelse enn brukeren av ACT-team. Pårørendes opplysninger om den de var pårørende til: Nitten pårørende rapporterte at brukeren hadde rusproblemer, 19 at brukeren ikke hadde. Av de 19 fordelte det seg mellom alkohol/ andre legale rusmidler og illegale rusmidler, samt ulike blandingsbruk av alkohol og legale/ illegale rusmidler. Når det gjelder tvangsbehandling, rapporterte 13 av 38 at brukeren var underlagt tvangsbehandling Pårørendes vurdering av ACT-team når det gjelder nytte for brukeren Nedenfor følger informantenes svar på modifiserte spørsmål fra the Client Satisfaction Questionnaire (CSQ) Side 13 av 38

14 Side 14 av 38

15 De fleste pårørende rapporterer høy tilfredshet med ACT team for brukerens del og mener at tjenesten var etter brukerens ønske. De vurderer videre at ACT-teamet møtte nesten alle behov som brukeren hadde og hjalp brukeren til å håndtere problemene sine på en bedre måte. Alt i alt var de fornøyd med ACT-team for brukerens del, og ville anbefale ACT til en venn dersom det ble aktuelt Pårørendes vurdering av ulike sider ved ACT-team Først presenteres seks spørsmål hvor pårørende vurderer ACT-team i forhold til brukeren, deretter følger sju spørsmål hvor pårørende vurderer teamene i forhold til seg selv. Pårørendes vurdering av ACT-team i forhold til brukeren Åpningstid De pårørende rapporterer at brukerne får lite hjelp utenom teamenes åpningstid. Side 15 av 38

16 Særegne sider ved ACT De pårørende gir uttrykk for å være godt fornøyd med særegne sider ved ACT, som den oppsøkende måten teamene arbeider på overfor brukeren, og at det er mange tjenester integrert i hvert team. De pårørende rapporterer at de er meget godt fornøyd med teamenes oppsøkende virksomhet. De fleste er også godt fornøyd med at teamene integrerer tilbud om flere former for hjelp. Pårørende er også meget fornøyde med at brukeren mottar tjenester fra flere behandlere. Side 16 av 38

17 Teamenes forståelse av brukerens problemer De pårørende rapporterer noe ulikt om hvor godt de mener at behandlerne i ACT-team forstår brukerens problemer. Det er nesten 53 % som svarer ganske bra eller verken bra eller dårlig, mens nesten 40 % svarer bra eller veldig bra. Det er i nesten 8 % som svarer at behandlerne forstår brukerens problemer dårlig. Helse før og nå Nesten halvparten (46 %) av de pårørende vurderer at brukerens helse er blitt bedre etter at de fikk kontakt med ACT-team, mens 21 % oppgir at brukeren har blitt dårligere. De resterende mener at det ikke har vært noen forandring i brukerens helsetilstand. Side 17 av 38

18 Pårørendes vurdering av teamene i forhold til seg selv Involvering i brukerens behandling Pårørende rapporterer forskjellig om i hvor stor grad de er blitt involvert i beslutninger rundt brukerens behandling. Nesten 45 % av de pårørende opplevde at det ble lite vektlagt hva de mente da behandlingen av brukeren ble bestemt, mens 37 % opplevde at deres mening ble vektlagt. De resterende svarte nøytralt på dette. På spørsmålet om hvordan de opplevde at deres erfaringer og meninger om medisinering ble vektlagt, svarte 45 % benektende, mens nesten 30 % svarte bekreftende. Her var det 26 % som svarte nøytralt. De fleste, nesten 66 %, svarte at målene som var satt for brukerens tilbud var i tråd med deres egne mål for ham/ henne. Her svarte 21 % benektende, mens 13 % svarte nøytralt. Side 18 av 38

19 De fleste pårørende, 68 %, oppgir at familie og venner i liten grad har vært med i behandlingen av brukeren, 24 % oppgir at de har vært med, mens nesten 8 % svarer nøytralt på dette. Ser vi på hva pårørende mener at brukeren har ønsket om familie- og venne-involvering, finner vi at 50 % mener at brukerne ikke ønsker det, nesten 27 % mener at brukeren stiller seg nøytral til spørsmålet, og nesten 24 % mener at brukeren ønsker at familie og venner var involvert i behandlingen. Side 19 av 38

20 Informasjon De to diagrammene som følger, viser hvordan de pårørendes svar fordeler seg i spørsmål om informasjon. I spørsmålet om brukerens mål har blitt tatt opp med dem av ACT-teamet, svarer 34 % at det har skjedd lite, 21 % svarer nøytralt, mens nesten 45 % svarer at brukerens mål er tatt opp med dem. Det er 71 % som oppgir at taushetsplikt ikke har vært til hinder for samarbeid med ACTteamet, 18 % svarer at det har vært til hinder, mens 11 % svarer nøytralt Pårørendes vurdering av bedring hos brukeren etter inntak i ACT Nedenfor presenteres resultat om pårørendes vurdering av brukerens recovery (tilfriskning) ut fra svar på måleinstrumentet The Questionnaire about the Process of Recovery (QPR), også dette modifisert for å passe for pårørende. Først presenteres noen av resultatene fra den intrapersonlige (om personlige egenskaper) skalaen i QPR, deretter fra den interpersonlige (om mellommenneskelige forhold) skalaen. Intrapersonlige forhold hos brukeren Når det gjelder recovery (tilfriskning) av sider ved personen selv; intrapersonlige forhold, er det noen områder som peker seg positivt ut, i følge de pårørende. Det er 68 % av de pårørende som mener at brukeren har det bedre med seg selv, 61 % mener at brukeren kan verdsette de positive tingene han/hun har gjort, og 47 % svarer at brukeren er i stand til å forstå seg selv bedre. Videre er det 53 % av de pårørende som oppgir at brukeren kan hevde seg selv, og 61 % oppfatter at brukeren Side 20 av 38

21 kan ta kontroll over deler av livet sitt. Det er også 61 % som oppgir at brukeren finner tid til det han eller hun liker, mens 50 % svarer at brukeren er i stand til å forstå sine vanskelige opplevelser. I følge de pårørende er det også noen områder som peker seg ut som negative: Det er 47 % som vurderer også at brukeren ikke føler seg som en del av samfunnet, men er isolert, og 58 % av de pårørende er uenige i at brukeren kan ta ansvar for livet sitt. Videre svarer 74 % at de er uenige i at brukeren er i stand til å skaffe seg støtte på egen hånd, og 47 % er uenige i at brukeren kan engasjere seg aktivt i livet sitt. Interpersonlige forhold hos brukeren Når det gjelder mellommenneskelige (interpersonlige) forhold, vurderer 50 % av de pårørende at brukerne både kan se fordeler og ulemper ved psykiatrisk behandling, 21 % er uenige i dette, mens 29 % er nøytrale. Det er 58 % av de pårørende som oppgir at brukeren innser at de synspunktene enkelte helsearbeidere har ikke er den eneste måten å se ting på, 18 % er uenige i dette, mens 21 % svarer nøytralt. Førti % oppgir at brukeren føler at erfaringen hans eller hennes har gjort ham/ henne mer forståelsesfull mot andre, 34 % er uenige, mens 24 % svarer nøytralt. Det er 66 % som mener at det å møte andre som har gjort liknende erfaringer får ham/ henne til å føle seg bedre, 34 % er uenige i dette, mens 24 % verken er enige eller uenige Pårørendes vurdering av ACT modellen for egen del Nedenfor presenteres pårørendes vurderinger av ACT-teamenes imøtekommelse og ivaretakelse av dem som pårørende. Å komme i kontakt med ACT-teamene som pårørende Det var 20 pårørende som rapporterte at det var teamet som hadde kontaktet dem, 10 oppga at de tok kontakt selv, og 7 rapporterte at det var brukeren som hadde invitert dem med (1 ubesvart). Pårørendes opplevelser i møte med ACT-team Diagrammene nedenfor viser pårørendes vurderinger av hvordan ACT-teamet har møtt dem på noen områder som forskning har vist å være av stor betydning for pårørende. De seks områdene det spørres om, er subskalaer fra måleinstrumentet FIA-Q (Ewertzon et al. 2008). Pårørende har vurdert hvordan disse områdene erfares i møte med ACT-teamet, sett i forhold til hva de tidligere har opplevd som pårørende i møte med behandling og oppfølging av brukeren i psykiske helsetjenester. Side 21 av 38

22 Side 22 av 38

23 Samlet sett beskriver pårørende at ACT team i langt større grad enn tidligere psykiske helsetjenester møter pårørende på områder av betydning. Spørsmålene om åpenhet, bekreftelse, samarbeid og å være alene om ansvar, viser at AC team i langt større grad enn andre tjenester inkluderer pårørende. Spørsmålene om følelse av å være ekskludert og maktesløshet viser en jevn fordeling mellom bedring og ingen endring eller dårligere. Side 23 av 38

24 5. Teamlederes erfaringer med å samarbeide med pårørende Hensikten med denne studien var å belyse ACT-teamlederes erfaringer med hvordan pårørende involveres for brukerens del og inkluderes for egen del av ACT-team i Norge, samt hva som eventuelt kan fremme eller være til hinder for inklusjon og involvering. Studier om samarbeid mellom pårørende og psykiske helsetjenester har vist at det er en rekke hindre for dette, til tross for at det er ønske om, behov for og vilje til dette fra helsepolitisk hold så vel som fra pårørende og helsepersonell. I ACT-manualen (Akerholt 2010) beskrives samarbeidet med pårørende svært knapt, noe som kan forklares med modellens opprinnelige målgruppe, som ofte var uten familie eller nettverk. Dette ledet til følgende forskningsspørsmål: Hvordan vurderer teamledere i ACT-teamene samarbeidet med pårørende, også sammenliknet med tidligere erfaringer fra ordinære psykiske helsetjenester? 5.1. Metode Utforming Studien hadde en kvalitativ design og datasamlingen ble gjennomført ved fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervju kan stimulere informantenes refleksjoner (Wibeck 2000), og egner seg godt når temaene ikke nødvendigvis er tenkt nøye gjennom på forhånd (Morgan 1997). Fokusgruppeintervju egner seg dessuten til å undersøke komplekse fenomen som i helsetjenester (Barbour& Kissinger1999). Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide, utformet ut fra relevant forskning om temaet Utvalg Ledere ved samtlige ACT team ble forespurt om å delta, og 13 ga skriftlig, informert samtykke til deltakelse. Utvalget besto av 7 menn og 6 kvinner. Gjennomsnittsalderen var 38 år (fra år). Antall år med samlet erfaring fra psykiske helsetjenester var 3,5 år 25 år, i gjennomsnitt 15 år. Antall år med erfaringen fra ACT var 3 mnd 4 år, i gjennomsnitt 3 år Datasamling Den semistrukturerte intervjuguiden dreide seg om hvordan man snakker om samarbeid med pårørende i ACT-teamene, hva teamene forstår med å involvere eller inkludere pårørende, og hvordan man vurderer muligheten for å samarbeide med brukernes pårørende. Informantene ble også bedt om å gi eksempler på hva som kan fremme eller hemme samarbeid i ACT-teamene, samt hva de eventuelt vurderte som fordeler og ulemper ved slikt samarbeid. Informantene ble også bedt om å diskutere hvordan samarbeid med pårørende i ACT-team eventuelt var forskjellig fra hva de hadde erfart fra arbeid i andre psykiske helsetjenester. For å få utdypende diskusjoner, ble informantene bedt om reflektere rundt hverandres utsagn, og komme med ulike måter å forstå på. Når intervjuet nærmet seg avslutning, fikk alle muligheter til å oppsummere diskusjonen og legge til ting de anså som viktige, men ikke hadde fått sagt noe om. Side 24 av 38

25 Intervju Ett fokusgruppeintervju ble gjennomført med ACT teamledere i desember Intervjuet varte i ca. 1,5 time. Bente Weimand ledet intervjuet, Pravin Israel deltok som observatør. Det ble gjort lydopptak av intervjuet, som ble transkribert ordrett Analyse En manifest innholdsanalyse, inspirert av Elo og Kyngäs (2008), ble brukt for å beskrive teamledernes erfaringer. Elo og Kyngäs (ibid.) beskriver tre analysefaser, som ble fulgt. Forberedelsesfasen gikk ut på at analyseenheten; informantenes diskusjon i fokusgruppen, ble transkribert ordrett, og deretter lest gjentatte ganger av forskeren (BW). Organiseringsfasen besto av åpen koding av utsagn som var relevante for forskningsspørsmålet. Deretter ble det satt opp gjensidig ekskluderende, generiske kategorier. Både kategorier og underkategorier ble prøvd ut og deretter navngitt. For å sikre at innholdet stemte med kategoriene, var det nødvendig og jevnlig gå tilbake til intervjuteksten. I rapporteringsfasen ble sammenhengene mellom de ulike kategoriene beskrevet, samt noen variasjoner innenfor de ulike kategoriene. For å sikre troverdighet av resultatet, er det lagt til sitat fra informantene Etikk Det å delta i fokusgruppeintervju innebærer å gi til kjenne erfaringer og oppfatninger som gjør at en kan kjenne seg sårbar. Det ble lagt vekt på at ingen svar eller argumenter var riktige eller gale, men at det nettopp var variasjoner i erfaringer og refleksjoner som var hensikten med intervjuet. Det var enighet om konfidensialitet om hvem som ga til kjenne hva under intervjuet. Dette har også vært et viktig premiss i rapporteringen fra intervjuet, siden det er en liten, og dermed gjenkjennbar gruppe personer, som er teamledere i ACT-team i Norge Resultat Pårørende inkluderes langt mer i ACT-team enn det som er vanlig Teamlederne beskriver at pårørende inkluderes og involveres i ACT-team i langt større grad enn hva de har erfart fra sitt tidligere arbeid i ordinære psykiske helsetjenester. Dette forklares særlig med ACT-teamenes arbeidsmåte, hvor møtene mellom team og brukere skjer i en kontinuerlig prosess, og hvor man ofte får naturlige møter med pårørende i forbindelse med besøk hos brukeren. Teamlederne utdyper og forklarer noen forskjeller mellom ACT-team og andre psykiske helsetjenester slik: Altså når noen flyttes inn på en sengepost ( ) og der blir de ivaretatt etter alle kunstens regler. Mens når du da som ambulant team kommer inn ( ) på en hjemmearena der det ser akkurat like forferdelig ut og de lever akkurat like kaotisk når du går ut igjen derfra. Og du prøver å fortelle pårørende at, jammen vi tror kanskje vi skal kunne gjøre en forandring, men det vil jo ta år da, så gir det ihvertfall ingen umiddelbar lindring i den prosessen som de er inne i. Og den, altså de vil fortsette å leve den veldig traumatiske tilværelsen også i morgen. Så det også helle litt is i årene på ( ), man må ha tålmodighet i mye større grad når man har med et ambulant team å gjøre enn når du må forholde deg til en sengepost Side 25 av 38

26 ( ) pårørende gir tilbakemelding på det er jo at arbeidsformen ( ) alle som jobber i teamet kjenner klienten veldig godt, så vi er uavhengig av hvem dem tar kontakt med. ( ) Så er tilbakemelding på at de trenger bare å ta den ene telefonen, så får dem hjelp, eller at pasienten blir ivaretatt. Kontra tidligere for eksempel, hvis dem hadde oppfølging i kommunen, så ble dem sendt fra den ene telefonen til den andre. Det var ingen som hadde noen fullstendig oversikt. Så det tenker jeg er en veldig stor forskjell. I akuttpost så ble det fokus på å ha kontakt med de man måtte ha kontakt med, på grunn av tvangsvedtak og sånne ting. Veldig sånn formelt, kaldt, lang distanse, holdt jeg på å si. Mens i ACT så blir det veldig mye av den her uformelle kontakten, veldig mye av den her telefonkontakten som på en måte liksom- veiledning underveis, spørsmål, småting som kan hjelpes til med. Slik at jeg opplever at vi blir mye mer kjent med familien og ( ) familien sitt mønster gjennom ACT. Der en før utløste mer frustrasjon og villfarelse er min erfaring nå at vi lettere rommer og konteiner det som blir meldt inn av pårørende. Det er ikke så mye tenners gnissel og lurer på hva i all verdens rike skal vi gjøre. Vi vet hva vi kan etter hvert. ( ) jeg vet at for min egen del, så har jeg aldri jobbet noe sted innen psykisk helsevern der engasjementet i pårørendearbeidet er så stort som det er i ACT team En kontinuerlig prosess over tid Det er flere faktorer som bidrar til at ACT-teamene kommer fram til en erkjennelse om at pårørende er en viktig samarbeidspart. Det overordnete er at faktorene som har betydning, virker inn på hverandre i den kontinuerlige prosessen som pågår over tid mellom team og brukere. Disse faktorene erkjennes i møtene med brukere og pårørende i en naturlig setting i et usensurert hverdagsliv, som gjør at det vokser fram en helhetlig forståelse for hvordan den psykiske lidelsen virker på livet til bruker og pårørende, og om sammenhengene mellom partene. Teamene erfarer faktorer som fremmer samarbeid med pårørende, men også faktorer som er til hinder. Imidlertid kan hindrene overkommes ved at teamene har fått denne helhetlige forståelsen av sammenhengene mellom brukere, pårørende og helsetjenestene. Kontinuiteten som ACT-team står for i oppfølging av brukeren, kan dessuten bidra til at det oppstår tillit i de ulike relasjonene mellom bruker, pårørende og ACT-team. Samtidig bidrar kontinuiteten og den helhetlige forståelsen om sammenhenger mellom bruker/ pårørende/ helsetjeneste, til at teamene i neste omgang ønsker å trekke inn pårørende i arbeidet Fremmende og hemmende faktorer Av fremmende faktorer beskriver teamlederne betydningen av at teamene anerkjenner pårørende som ressurs. De kan være ressurser på ulike måter: for det første i form av den kunnskapen de har om brukeren, som teamene kan ha nytte av. For det andre som støtte og omsorgspersoner for brukeren. Kontakt med pårørende ( ) selvfølgelig gir oss god informasjon som vi ville brukt mange, mange år på å få, kanskje heller aldri fått det. Når du da på ett eller annet tidspunkt ( ) kontakten etableres, så får du så mye opplysninger. Du får vite så mange ting som du ikke har visst om tidligere, som er gull verdt, og som kan brukes i den Side 26 av 38

27 videre oppfølgingen og behandlingen, og det har hjulpet oss. Det har vært en katalysator for å komme videre i et arbeid som vi føler ofte har stoppet helt opp, da. Ivaretakelse av pårørende har betydning for brukeren, og omvendt. Samarbeid med pårørende hører derfor naturlig inn i samarbeidet med brukeren. Denne erfaringen bidrar til at teamene kan bruke tid på prosessen med å inkludere pårørende, også der hvor brukeren først er uvillig til dette. Selv om man kanskje ikke er så veldig lyst til å ha kontakt, og det blir ugreie ting når de startet opp, så ser en det at når man holder på og bruker tid så, så gir pasienten og pårørende tilbakemeldinger om at det har stor betydning for livskvaliteten deres. Jeg tenker begge deler. Både for pasienten sin del ( ), men også noen ganger ( ) for å hjelpe de pårørende i forhold til den situasjonen dem står i. Og mange ganger så er det jo også for vår del. Av hemmende faktorer for samarbeid mellom ACT-team og pårørende, nevner informantene faktorer som kan forstås som strukturelle og relasjonelle. Når det gjelder strukturelle faktorer, peker de særlig på taushetsplikt og ivaretakelse av konfidensialitet, i de tilfellene hvor brukeren ikke ønsker at pårørende inkluderes eller i det hele tatt kan motta informasjon. Dette beskrives videre som dilemma for teamene, ved at hensynet til brukeren kan være i strid med pårørendes behov for informasjon og støtte. Vi har hatt noen, ikke bare noen, men en del sånne tilfeller der pårørende har lyst til å treffe oss, mens pasienten sier nei. Men klart vi har også pårørende som vi ikke har så mye kontakt med, blant annet fordi at klientene ikke ønsker det. Dem ønsker ikke at vi skal involvere pårørende. Og der synes vi det kan bli vanskelig, der dem sier at dere får ikke informere, når dem ringer så får dere ikke informere om noe. Og den mange ganger synes vi er et dilemma. Hva kan vi si og hva kan vi ikke I de tilfellene der vi har problemer med å få kontakt med pårørende så er det ofte der det er ( ) barn, og spesielt sånn unge voksne barn, og da er det som regel samtykke det strander på, at det er en helt klar instruks ifra vår pasient om at det, dere får ikke lov til å kontakte mine barn og si at dere har noe som helst med meg å gjøre. Det kan også være et hinder at teamene er usikre på hvordan de kan ivareta både bruker og pårørende, spesielt ved motstridende interesser. Det pekes på manglende kunnskap og rutiner som kunne være til hjelp i disse situasjonene. Det fungerer definitivt best der pasienten selv ønsker at det skal være mye og helt åpen kontakt med pårørende. Så har vi jo noen pasienter som begrenser hva vi skal, hva vi kan si, og da blir det veldig sånn vanskelig fordi da lyver dem litt til foreldrene og så ringer foreldrene til oss og så skal vi prøve å balansere da, mellom å holde noe skjult og ha åpenhet om noe. Så det blir litt sånn, føler at vi har lite standardisert og så er det mye som er sånn- ja fra pasient til pasient da. Det er vanskelig å liksom banke at vi skal gjøre sånn med alle eller sånn med ingen. Side 27 av 38

Bruker spør bruker om ACT-team

Bruker spør bruker om ACT-team Bruker spør bruker om ACT-team Presentasjon av et samarbeidsprosjekt mellom Ahus og Erfaringskompetanse på oppdrag fra Helsedirektoratet Trondheim, 22.10.14 Ann-Mari Lofthus, stipendiat Divisjon for psykisk

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Bruker spør bruker om ACT

Bruker spør bruker om ACT Kristin Sverdvik Heiervang, Heidi Westerlund, Dagfinn Bjørgen, Ann-Mari Lofthus, Arnhild Lauveng, Torleif Ruud Bruker spør bruker om ACT En undersøkelse om brukeres erfaringer med tilbudet fra ACT-team

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen

TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Samling for ACT-ledere 26.01.10 TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. januar 2013 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Innhold i presentasjonen OM ACT-satsningen

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse:

Pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse: Pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse: Hvorfor samarbeider ikke psykiske helsetjenester (godt nok), og hvorfor bør vi gjøre det? Bente Weimand Forsker, fou-avdelingen, psykisk helsevern

Detaljer

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015)

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) ROMERIKSPROSJEKTET Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) Opplæringsprogram ROP. KoRus-Øst 2014 1 Romeriksprosjektet Omfattar

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

akuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015

akuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015 akuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015 Nettverkssamlingen 20.april 2015 - Torleif Ruud akuttnettverket Akuttnettverket

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer

Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer akuttnettverket.no Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer Foreløpige resultater Nettverkssamling 30.04.13 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II, Klinikk

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen?

ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen? ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Hva viser den norske evalueringen? Anne Landheim, Forskningsleder, Dr.philos Nasjonal kompetansetjeneste ROP www.rop.no Dagsorden

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

Riv ned gjerdene - sammen om ROP

Riv ned gjerdene - sammen om ROP PROGRAM u ROP-dagen Riv ned gjerdene - sammen om ROP 27. november 2013 ved Oslo Kongresssenter Nasjonal for samtidig Nasjonal kompetansetjeneste rusmisbruk og psykisk lidelse Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Det blåser en retningslinjevind over helsenorge. Helsedirektoratet utvikler Nasjonale retningslinjer og veiledere på løpende bånd, som et virkemiddel for å bringe

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Akuttnettverket pr april 2013

Akuttnettverket pr april 2013 Akuttnettverket pr april 2013 Nettverkssamling 29-30 april 2013 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Akuttnettverket Nasjonalt nettverk for evaluering,

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

Velkommen til Enhet for personlighetspsykiatri

Velkommen til Enhet for personlighetspsykiatri INFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET: Velkommen til Enhet for personlighetspsykiatri Enhet for personlighetspsykiatri- Gruppepoliklinikk SI Sanderud } DPS Hamar Per august 2013 Enhet for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget

Detaljer

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling Kristin Heiervang, Karina Egeland, Hanne Clausen, Torleif Ruud Akershus universitetssykehus 2016 Referanse for

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer