TEMA VULKANUTBRUDD NÅR OG HVOR KOMMER DET NESTE? EN NATURVITENSKAPELIG ANALYSE I ET NORSK PERSPEKTIV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA VULKANUTBRUDD NÅR OG HVOR KOMMER DET NESTE? EN NATURVITENSKAPELIG ANALYSE I ET NORSK PERSPEKTIV"

Transkript

1 TEMA 10 VULKANUTBRUDD NÅR OG HVOR KOMMER DET NESTE? EN NATURVITENSKAPELIG ANALYSE I ET NORSK PERSPEKTIV

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: Omslagsfoto: Eyjafjöllutbrudd 2010, Ágúst Gunnar Gylfason (foto). Grafisk produksjon: Capella Media AS Trykk: Allkopi

3 VULKANUTBRUDD NÅR OG HVOR KOMMER DET NESTE? EN NATURVITENSKAPELIG ANALYSE I ET NORSK PERSPEKTIV

4

5 FORORD Askeskyen fra vulkanutbruddet på Island i april 2010 rammet europeisk luftfart og grep direkte inn i hverdagen til mange mennesker. Store vulkanutbrudd er til dels uforutsette og sjeldne hendelser i våre nærområder. Vi hadde ikke i tilstrekkelig grad sett for oss de omfattende konsekvensene for Norge av et vulkanutbrudd. En rekke spørsmål dukket opp i kjølvannet av vulkanutbruddet. Vil et tilsvarende utbrudd kunne skje igjen? Hvilke vulkaner er det som kan medføre konsekvenser for oss og hvorfor? Hvor langvarig kan nye utbrudd være? På bakgrunn av hendelsen på Island ble det klart fra norske myndigheters side at det var behov for mer kunnskap. Derfor besluttet Justis- og politidepartementet å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvaret for å utarbeide en naturvitenskapelig analyse innenfor temaet Norge og vulkaner. Hensikten med rapporten er å gi aktører som jobber med samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål mer kunnskap om vulkaner, aske og askenedfall. Analysen skal også kunne brukes som et bakteppe for departementenes sektorvise risiko- og sårbarhetsanalyser. Jon Lea

6

7 INNHOLD FORORD INNLEDNING Eyjafjöllutbruddet 2010 alles øyne på Island Formål og problemstillinger Metode ANALYTISK RAMMEVERK Hva er vulkaner?...11 Vulkanisme under havet...11 Klassifisering av vulkaner...11 Kan vulkanutbrudd varsles? Hvorfor kan vulkaner gi oss problemer?...12 Hva er egentlig aske?...13 Askenedfall...13 Kan vulkanutbrudd gi global nedkjøling?...14 Tsunamier Hvilke vulkaner er det som kan gi oss problemer? Islands vulkaner...15 Ulike utbruddstyper på Island...15 Kjente vulkanutbrudd på Island...16 Risikovurderinger av vulkanutbrudd på Island...16 Vulkaner i Norge...17 Kan et utbrudd fra Beerenberg få konsekvenser for fastlands-norge?...17 Overvåking og varsling av vulkan utbrudd på Jan Mayen...18 Supervulkaner - vulkanenes Goliat...18 Når kommer neste supervulkanutbrudd?...18 Andre vulkaner...18 Global oppvarming - flere vulkanutbrudd? OPPSUMMERING...21 BIDRAGSYTERE OG SEMINARDELTAGERE...23 REFERANSER

8 8

9 1 INNLEDNING 1.1 EYJAFJÖLLUTBRUDDET 2010 ALLES ØYNE PÅ ISLAND Opptil 800 mennesker er evakuert etter et nytt vulkanutbrudd under isbreen Eyjafjallajökull på Island. Smeltevann fra is på vulkanen skaper akutt flomfare. Alle veier inn til området rundt 120 kilometer øst for hovedstaden Reykjavik er stengt, og et helikopter er satt inn for å overvåke vulkanen. NTB 14.april 2010 Natt til 21. mars kom de første meldingene om at et utbrudd fra Fimmvörðuháls (mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull) var i gang. Det hadde i månedene før vært en rekke jordskjelv (seismisk aktivitet) i grunnen og området omkring vulkanen Eyjafjöll hadde hevet seg. Dette tydet på at magma fra dypet hadde beveget seg opp i vulkanen. Utbruddet startet med ildfontener og mindre lavastrømmer øst for Eyjafjallajökull, og var forholdsvis rolig fram til 12. april. Den seismiske aktiviteten økte i løpet av 13.april og det eksplosive ut bruddet, som kom til å ramme hele Europa, startet sentralt under Eyjafjallajökull den 14.april. Vannstanden i flere elver i området steg med mellom en og to meter, og områder sør for isbreen ble evakuert. Den voldsomme skyen av vulkansk aske og røyk steg flere kilometer til værs fra den islandske vulkanen, og uvanlig stabile nordlige og nordvestlige vinder førte asken til Norge og Europa. Resultatet ble et stengt norsk, nordeuropeisk og transatlantisk luftrom i nærmere en uke. Til sammen medførte utbruddet at flyavganger i Europa ble kansellert. Dette har fått en foreløpig prislapp på nær 1,2 milliarder kroner. Hundrevis av norske borgere fant seg selv strandet rundt om på kontinentet. I media førte utbruddet til store overskrifter om faren ved å fly, og også om askens eventuelle skadelige effekt på mennesker og vegetasjon. Videre ble det spekulert mye i hvorvidt nabovulkanen Katla, en av Islands største vulkaner, også ville våkne til liv. Informasjonen som fremkom i media angående utbruddet og askeskyen var til dels svært sprikende. Noen av overskriftene i avisene i april var: Venter på utbrudd fra islandsk kjempevulkan, Full stopp for flytrafikken i Nord- Europa, Norge uten kornlagre kritisk ved et stort vulkanutbrudd og Vulkanforsker spår tiår med asketrøbbel. For islendingene betydde utbruddet, i tillegg til stor oppmerksomhet fra resten av Europa, opprydningsarbeid og dugnad. Varmen fra utbruddet smeltet store deler av den overliggende isbreen og flere tilfeller av flom og evakuering forekom. Samtidig ble hus og jord dekket av aske. Men for dem som er vant til å leve med faren for vulkanutbrudd tas dette inn i hverdagslivet på en helt annen måte enn hva dette utbruddet medførte i store deler av Europa. Askeskyen fra Island minnet oss i høy grad om hvor sårbare vi er overfor naturkrefter. Konsekvensene var store for europeisk luftfart og fikk også samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser for Norge ved at redningsberedskapen, luftambulansetjenesten og skogbrannberedskapen ble berørt. Vårt levesett i et stadig mer komplisert og høyteknologisk samfunn, innebærer nye sårbarheter som aktører må ta inn over seg og være i stand til å forebygge og håndtere. Denne gangen var det først og fremst våre reisevaner som ble rammet. Ved neste hendelse kan konse kvensene være annerledes. Vil et tilsvarende utbrudd kunne skje igjen? Kan et større og mer langvarig utbrudd skje? Hva kan vi forvente neste gang? Som et resultat av Eyjafjöllutbruddet ble det fra norske myndig heters side klart at det var behov for mer kunnskap. Derfor besluttet Justis- og politidepartementet i samråd med andre departementer, 12. mai 2010, å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvaret for å utarbeide en naturvitenskapelig analyse innenfor temaet Norge og vulkaner. Analysen skal kunne brukes som et bakteppe for departementenes sektorvise risiko- og sårbarhetsanalyser. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Vulkanutbrudd og askeskyer har siden Eyjafjöllutbruddet kommet inn i vår bevissthet på en ny måte. Denne rapporten forsøker å legge et naturvitenskapelig grunnlag for å kunne belyse spørsmålene om vulkaner, aske og askenedfall. Hensikten er å gi aktører som jobber med samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål mer kunnskap om disse temaene. Hva er det verste som kan skje i forbindelse med vulkanutbrudd? Hva må eventuelt myndighetene planlegge for? En start er å forstå hva vulkaner er, hvor de finnes og hvordan de opptrer. Det finnes ulike typer utbrudd, ulik intensitet, størrelse og 9

10 varighet. Det er en rekke forhold som har betydning for hvordan en vulkan eller et utbrudd utvikler seg. Om, og eventuelt hvor lang tid i forveien et utbrudd kan varsles kommer an på vulkantype, registrering og overvåkning av seismisk aktivitet. Hva er vulkaner? Hvor finnes det vulkaner? Hvilke typer vulkaner er det grunn til å bekymre seg for? På Island er det ca. 30 vulkanske systemer, og i årene fremover vil det komme flere utbrudd her. I Italia finnes det syv aktive vulkaner, med Etna som den mest aktive i siste århundre. Ikke mange vet at det også finnes vulkaner på norsk jord, nærmere bestemt på Jan Mayen i Nord-Atlanteren og på Bouvetøya i Sør- Atlanteren. Kan utbrudd fra vulkanen på Jan Mayen berøre fastlands-norge? Hvor farlig er aske? Har askenedfall betydning for folkehelse, dyreliv og natur? Hvor store mengder aske kan falle ned hos oss? Hva med store utbrudd som kan medføre global nedkjøling? Vet vi noe om konsekvensene av dette? Spørsmålene er mange, og formålet er ikke å besvare alle, men: å bidra til økt oversikt og kunnskap om vulkaner og askenedfall å danne et kunnskapsgrunnlag for å kunne drøfte konsekvensene og eventuell videre planlegging senere Analysen går ikke nærmere inn i vurdering av konsekvenser. I den grad konsekvenser omtales, er det i forhold til hva som bør brukes som planleggingsgrunnlag. Målet har vært å gjøre geologiske og meteorologiske fagtermer forståelig og anvendbare for norske myndigheter. Fra norsk side var Norges geologiske undersøkelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (Institutt for geologi og bergteknikk), Meteorologisk institutt (Flyværtjenesten) og Justis- og politidepartementet representert i tillegg til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i Sverige og Beredskapsstyrelsen i Danmark var med på samlingen. Seminaret ga stort faglig utbytte med blant annet presentasjoner av risikokartlegging og vulkanisme på Island, utbruddstyper og -hendelser i historisk og geologisk tid. Meteorologisk institutt på Island presenterte hvordan vulkansystemene blir overvåket og presiserte viktigheten av å måle mikroskjelv og ikke bare de store rystelsene. Vi fikk også en presentasjon av de dominerende værsystemene i Nord-Atlanteren og værsystemenes rolle i spredning av vulkansk aske. Førstehåndstilgang på eksperter på islandsk geologi og vulkanisme var uvurderlig for oss for å få avklart flere av de spørsmålene vi satt med. For å finne ut mer om askenedfall og askelag i Norge ble eksperter fra Universitetet i Bergen (UiB) brukt som diskusjonsgruppe. UiB har et ledende forskningsmiljø på fortidens askelag, og nettopp fortiden kan gi oss kunnskap om fremtiden. Tidligere utbrudd har etterlatt seg kraterarr, størknede lavastrømmer og askelag. Disse sporene kan vi kan bruke for å anslå hvor store og intense utbruddene har vært. I Norge og andre nærliggende områder finner man askelag fra tidligere utbrudd i myrer og sedimenter på bunnen av innsjøer og fjorder. UiB overvåker i tillegg den seismiske aktiviteten på Jan Mayen. Dermed fikk vi også diskutert mulige vulkanutbrudd på den norske øya. 1.3 METODE Analysen er en sammenstilling, tolkning og bearbeiding av informasjonen som har fremkommet fra aktuell og oppdatert litteratur, geofaglige miljøer i Norge og ekspertkompetanse på Island. Som et ledd i arbeidet med rapporten ble det gjennomført et vulkanseminar på Island juni. Hensikten var å samle relevant ekspertise for å lære av islandske myndigheter og forskere. Seminaret hadde fokus på geologiske og meteorologiske perspektiver ved et vulkanutbrudd. Planleggingen ble gjort i tett samarbeid med islandske myndigheter og forskere. 10

11 2 ANALYTISK RAMMEVERK 2.1 HVA ER VULKANER? Jorden er i konstant forandring ved at jordplatene forflytter seg i forhold til hverandre. Over lange tidsperioder på millioner år er prosessen med på å danne både høye fjellkjeder (der plater kolliderer) og havområder (der plater glir fra hverandre). Over kortere tidsperioder er vi vitne til at disse platebevegelsene forårsaker vulkanutbrudd og jordskjelv. Enkelt sagt kan vi si at vulkaner er jordens ventiler for å lette på trykket. De ca. 100 km tykke jordplatene, som består av jordskorpen og den øverste stive delen av mantelen, glir sakte over en fast, men mindre stiv sone som kalles astenosfæren. I bestemte områder der det finnes vulkaner på overflaten gjennom går steinen i astenosfæren delvis oppsmelting. Smelten (magmaet) er ofte lettere enn de omgivende stein massene og stiger oppover mot jordskorpen der den kan samles opp i magmakamre under aktive vulkaner. Slike magmakamre kan dannes på flere ulike dyp i skorpen. Et vulkanutbrudd kan oppstå når trykket i et magmareservoar på grunt dyp blir tilstrekkelig høyt i forhold til trykket fra steinmassene over, og når magmaet i seg selv har tilstrekkelig oppdrift til å kunne nå overflaten. Når magmaet kommer til overflaten endrer det navn til lava. Tyntflytende lava strømmer langt og gir slake skjoldvulkaner, mens tyktflytende lava gir bratte sider og høye kjegleformede stratovulkaner. Tyntflytende lava frigjør gasser lettere, noe som gir relativt rolige utbrudd. I tyktflytende lava har gassene vanskeligere med å slippe løs, og utbruddene kan bli langt mer eksplosive, som for eksempel Vesuv i Italia. VULKANISME UNDER HAVET Midt ute i Atlanterhavet revner jordskorpen. Europa og Amerika glir fra hverandre med omtrent to cm i året, noe som medfører at Atlanterhavet blir stadig større. Flydistansen til New York vil for eksempel være 20 cm lenger om 10 år. Revnen kalles den Midt-Altantiske rygg, og over denne befinner blant annet Jan Mayen og Island seg. I tillegg til at Island ligger midt på en plategrense, ligger det en søyle av uvanlig varm mantel direkte under Island. Dette er med på å mate vulkanene på sagaøya med magma. Slike søylestrømmer finnes flere andre steder og har blant annet dannet øyrekker som Kanariøyene, Hawaii og Azorene. Store magmasøyler kan også befinne seg midt under en kontinental jordplate, langt fra nærmeste plategrense. Et eksempel på dette er Yellowstone i USA, som kan gi opphav til noen av de mest dramatiske vulkanutbruddene som jorden har å by på. KLASSIFISERING AV VULKANER Vulkanutbrudd rangeres etter hvor eksplosive de er og etter hvor stort volum utbruddet har. Eksplosiviteten måles etter VEI-indeksen (Volcanic Eplosivity Index), som går fra 0 til 8. Akkurat som jordskjelvskalaen er også VEI-indeksen logaritmisk. Det vil si at et vulkanutbrudd av størrelse VEI 5 er 10 ganger så kraftig som et med indeks 4. Eyjafjöllutbruddet har blitt beregnet til et VEI 3-utbrudd, mens VEI 7 og 8 er forbeholdt superutbrudd. Volumet til lavaen og asken fra et utbrudd måles i DRE (Dense-Rock Equivalent). Små utbrudd har et volum på mindre enn 0,01 km 3. Det store utbruddet fra Katla i 1918 slapp ut et volum på 1-5 km 3, mens Lakiutbruddet i 1783 hadde utbrudd på mer enn 10 km 3. Eyjafjöllutbruddet i 2010 var til sammenligning på 0,25 km 3 og var det største askeutbruddet siden Katla i Noen av de største vulkanutbruddene i historisk tid: Vesuv (Italia) i 79 VEI 5 utbruddet dekket de romerske byene Pompei og Herculaneum med pimpstein og aske. Eldgjá (Island) i 934. Største lavautbruddet på jorda de siste 2000 år (20 km 3 ). Produserte mye svoveldioksid som dannet svovelsyreaerosoler i atmosfæren. Nedkjøling av den nordlige halvkule i ca. 6 år etterpå. Öræfajökull (Island) i 1362 VEI 6 det største askeutbruddet på Island i historisk tid (1-2 km 3 DRE). Laki (Island) i 1783 VEI 6 nest største lavautbrudd på jorda de siste 2000 år (15 km 3 ). Luftforurensningen (svovelsyreaerosol som ved Eldgjá-utbruddet samt hydrogenfluorid (flussyre)) førte til døde husdyr, dårlige avlinger og hungersnød på Island. Selv i Storbritannia døde mennesker av lungeskader fra svovelskyen. Det ble nedkjøling av den nordlige halvkule og avlingssvikt i Europa. Tambora (Indonesia) i 1815 VEI 7 et av de mest dødelige utbrudd i historisk tid med over som ble drept nær vulkanen. Utbruddet påvirket det globale klimaet i påfølgende år ble kalt året uten sommer og bare i Europa regner en med at mennesker døde av sult det påfølgende året. Askjautbruddet (Island) i 1875 VEI 5 store mengder aske ble spredd over Øst-Island og videre østover mot Norge og Sverige. 11

12 Mount St.Helens (USA) i 1980 VEI 5 aktiv vulkan med overraskende utbruddsform: likevel få dødsofre på grunn av god varsling og evakuering. Mount Pinatubo (Fillipinene) i 1991 VEI 6 utbrudd etter 500 år i dvale, men ble varslet i god tid og flere titalls tusen ble evakuert og reddet (likevel ca døde). KAN VULKANUTBRUDD VARSLES? De aller fleste vulkaner gir tegn på at et utbrudd nærmer seg. Når magma presser seg vei oppover, dannes det små jordskjelv. Disse jordskjelvene kan overvåkes ved hjelp av seismiske instrumenter, som måler rystelser i grunnen. Alle bekreftede vulkanutbrudd på Island siden 1996 har blitt varslet på bakgrunn av seismisk aktivitet og noen også ved måling av at vulkanen hever seg. Utbruddet på Fillipinene i 1991 startet med et kraftig jordskjelv og dampskyer som forvarsel året før. I månedene før utbruddet økte jordskjelvaktiviteten kraftig og det var tydelig at et stort utbrudd var i gang. Forskerne var opptatt av å advare på riktig tidspunkt, slik at man ikke måtte evakuere flere ganger før et utbrudd kom. Ulike evakueringssoner ble definert ut fra nærheten til vulkanen. Til sammen ble evakuert, og på riktig tidspunkt. Evakueringsplaner er også klare for områdene rundt Vesuv, blant annet for Napoli. Mer enn mennesker antas å måtte flyttes ved et stort utbrudd, noe som vil kreve flere dager. Varsling i god tid er essensielt, samtidig som man også her er opptatt av å unngå falske alarmer. Likevel er det slik at selv med gode målinger og eksperter til stede, er det ikke alltid lett å forutsi utfallet av en vulkans oppvåkning. Mount St. Helens (i staten Washington, USA) var kjent som en aktiv vulkan, men hadde ikke hatt utbrudd siden 1857 da den igjen viste tegn på å våkne til liv. To måneder med jordskjelv og små utbrudd gjorde området til et yndet sted for vulkanforskere. Jevnlige prøver ble tatt og rystelser ble målt, og alt lå til rette for å kunne varsle i god tid før et utbrudd. US Geological Survey (USGS) hadde gitt ut faresonekart og varslet fortløpende om at et større utbrudd var sannsynlig. Alle de 57 som ble drept var innenfor faresonene og visste, eller burde visst, om dette. Noen fastboende ble bedt om å flytte fra området, men nektet å følge oppfordringen. USGS-geologen Dave Johnston som var på den mest utsatt observasjonsposten var fullt klar over den faren dette innebar. Nordflanken av vulkanen este ut fordi magmaet fløt høyt opp og ut mot nordsiden. Til slutt raste den ustabile nordflanken ut slik at sprekker punkterte damptrykket i smeltemassen. Magamet begynte å koke og et stort eksplosivt utbrudd startet. Produktene blandet seg med is og vann, og enorme slamstrømmer flommet nedover langst vassdragene og ut i Columbia River. De berømte ordene Vancouver! Vancouver! This is it! ble de siste fra geologen David Johnston, som rapporterte til vulkansenteret i Vancouver (Washington) om at utbruddet var i gang. 2.2 HVORFOR KAN VULKANER GI OSS PROBLEMER? I kveld, mellom klokken 20 og 22, falt det fin, grå sand ned sammen med regnet og dannet et flere cm tykt lag som festet seg på vinduer og husvegger I rapporten til fyrvokteren på Ona Fyr, 29.mars 1875 Dagen etter at fyrvokteren på Ona Fyr beskrev den grå sanden, ble det rapportert om grå sand og støv som sved i øynene i både Trysil og Stockholm. Etter hvert ble det klart at dette var vulkansk aske som stammet fra Island og Askjautbruddet, som Figur 1. Spredning av asken fra Askjautbruddet mars Askeskyen ble transportert østover, og samme dag som utbruddet startet falt det aske på østkysten av Island, 80 km unna. Omtrent 15 timer sener, ble det observert aske på vestkysten av Norge, 1100 km unna. (fra Mohn 1878, i Lacasse 2001). 12

13 Figur 2. Foto av de største partiklene i Veddeasken som viser at vulkansk glass ville vært et mer passende begrep enn aske. Alt mindre enn 0,063 mm ble siktet bort og det utg jorde størstedelen i asken. Foto: Jan Mangerud. hadde startet om natten mellom den 28. og 29. mars To år senere ble dette askenedfallet illustrert på kart av den norske meteorologen Henrik Mohn. Dette var første gang noen beskrev mønsteret og spredningshastigheten til en askesky (figur 1). Hendelsen er ikke enestående i sitt slag. Gjentatte ganger i historisk og geologisk tid har flere vulkanutbrudd medført askenedfall i Norge og andre nærliggende land. HVA ER EGENTLIG ASKE? Ved et vulkanutbrudd blir vulkansk materiale, eller tefra, slynget ut i atmosfæren. De fineste av tefrapartiklene, mindre enn 2 mm i diameter, kalles aske. Aske er egentlig et misvisende begrep i vulkansammenheng, for det er lett å tenke på aske fra et bål eller en peis. Men askekorn fra et vulkanutbrudd er langt mer skadelig enn vanlig aske. Et riktigere begrep kunne kanskje vært vulkansk glass? Vulkansk aske er nemlig pulverisert stein og glass (figur 2). Asken frigjøres ofte ved freatomagmatiske utbrudd, som er utbrudd der vann kommer i kontakt med smeltet stein. Asken kan som kjent skape problemer for flymotorer, men også for økosystemer ved store mengder nedfall. Den mest finkornede asken kan skape pusteproblemer. ASKENEDFALL Vulkansk aske vil med vinden kunne spre seg over store områder under et vulkanutbrudd. Askelagene avtar i tykkelse og kornstørrelse med avstand fra utbruddet. Hvor omfattende askeutbredelsen blir, avhenger blant annet av intensiteten og størrelsen på vulkanutbruddet, høyden på askesøylen og meteorologiske faktorer som vindstyrke, vindretning og nedbørmønster. Aske som faller ned over land vil legge seg som et jevnt, men tynt teppe over landskapet. I løpet av bare ett år eller to, vil mye være vasket ut i bekker og elver, og ført ut i havet eller avsatt i innsjøer. For at vi skal bli rammet av en eventuell askesky må altså de meteorologiske forholdene ligge til rette for å transportere asken. Den vanligste vindretningen fra for eksempel Island og Jan Mayen er i den nedre delen av atmosfæren (troposfæren) hovedsakelig fra vest mot øst. I stratosfæren, laget over troposfæren, foregår det ofte et skifte mot mer østlige vinder (fra øst mot vest) fra april til august. Studier av kjente askelag fra historiske Katlautbrudd viser askespredning mot øst, nordøst og sørøst i åtte av 17 utbrudd, det vil si mot Skandinavia. Den uken Eyjafjallautbruddet var på sitt mest eksplosive var derimot vindretningen mellom Island og Europa av nordvestlig karakter. Selv om så stabile nordvestlige vinder anses som utypiske, kan vi igjen oppleve at aske fra utbrudd på Island får følger for fastlands-europa og Storbritannia. Mer sannsynlig er det at en eventuell askesky som blir transportert bort fra Island vil ramme Norge. Norge og områdene rundt Nord-Atlanteren har mottatt flere askenedfall fra vulkanske sentre som Island, Jan Mayen og Eifeldistriktet i Tyskland de siste år. Island står for brorparten av de historiske askelagene man finner i geologiske sedimenter. Dette skyldes størrelsen og hyppigheten av utbrudd på Island, og at den dominerende vindretningen går i retning Norge. Eifeldistriktet har ikke hatt utbrudd på flere tusen år og regnes nå som sovende. 13

14 Tabell 1. Et utvalg kjente askelag med opprinnelse fra Island (Lacasse, 2001). Utbrudd Tid Askenedfall Katla 1918 Island, Vest-Norge, Sverige Askja 1875 Vest-Norge, Sverige Katla 1625 Vest-Norge, Færøyene Öræfajökull 1362 Vest-Norge, Grønland Hekla 3 ~2900 år siden Færøyene, Vest-Norge, Sverige, Nordvest-Tyskland Hekla 4 ~4500 år siden Færøyene, Vest-Norge, Grønland, Nordvest-Tyskland Veddeasken (Katla) år siden Nordsjøen, Vest-Norge, Grønland, Vest-Russland Finkornet aske kan spres over store områder på relativt kort tid, og samme askelag kan finnes igjen flere steder. Askelag er derfor et nyttig hjelpemiddel for geologer. Lagene kan gi informasjon om historiske vulkanutbrudd og atmosfærisk sirkulasjon bakover i tid (tabell 1). En geolog kan også ved hjelp av askelag få god alderskontroll på sedimentene som hun jobber med. Askelaget som kalles Veddeasken er per i dag det best dokumenterte askelaget i vår region og det som har størst kjent utbredelse. Asken stammer fra et utbrudd fra Katla for år siden og er funnet i Sverige, Russland, Storbritannia, Nederland, Alpene og Grønland i tillegg til Norskehavet, Nord- Atlanteren og mange steder i Norge. I noen innsjøer i Norge har man funnet opptil 40 cm tykke Vedde-lag. Dette høres mye ut, men en innsjø virker som en trakt som asken blir vasket ut i. Beregninger anslår at Veddeasken dannet et 2-3 mm tykt askelag på bakken på Møre. Det er allikevel svært mye med tanke på hvor lite aske som falt ned fra Eyjafjöllutbruddet og hvor store problemer det skapte. KAN VULKANUTBRUDD GI GLOBAL NEDKJØLING? Svaret på dette spørsmålet er ja. Under høyt trykk i jordens skorpe er gass oppløst i smeltet stein. Ved et utbrudd stiger magmaet til overflaten og trykket avtar. Gassen danner små bobler som raskt øker i antall og størrelse, og gassen frigjøres til slutt. Vanndamp er den viktigste gasskomponenten, men svoveldioksid, karbondioksid og fluor kan også opptre i betydelige mengder. Svoveldioksid løses opp i små vanndråper og danner aerosoler av svovelsyre. Spredningen av slike aerosoler kan bli omfattende, spesielt dersom de når stratosfæren (~20-50 km over bakken). Aerosoler reflekterer solstrålingen tilbake til verdensrommet og gir derved mindre varmestråling til jorda. Stor spredning av vulkansk gass var tilfelle under Lakiutbruddet på Island i Utbruddet, som varte fra juni 1783 til februar 1784 er antatt å ha vært et VEI 6-utbrudd, og medførte store utslipp av lava og aske. Produksjonen av gass må ha vært enorm i dette utbruddet og hele sommeren 1783 ble Europa preget av en tåke og røyk som stengte for sola. Flere steder var tåken så tykk at båter ble liggende i havn. Her kunne vi bare lukte røyken, men likevel ble vi syke. ( ) Det er derfor, ikke rart at områder på Island ble ødelagt og ubrukelig som beitemarker for husdyr. Husdyrene ble så igjen ubrukelige for mennesker, og menneskene ble så rammet av hungersnød, sykdom og død. Presten Johan Nordahl Brun i forbindelse med en innsamlingsaksjon til islendingene i 1786 Det tette sløret som hang foran sola i Europa hele sommeren 1783 ble etterfulgt av ekstrem kulde den påfølgende vinteren og man begynte å tenke på sammenhengen mellom vulkansk aktivitet og lufttemperatur. Det er i dag kjent at kraftige utbrudd, der aerosoler spres i stratosfæren, kan være med på å kjøle ned jorden med flere grader. Denne effekten kan vare i to til ti år. Et av de kraftigste vulkanutbruddene på jorden i historisk tid er Tambora-utbruddet i Indonesia i Utbruddet, som var et VEI 7-utbrudd, sendte så mye aske og gass opp i stratosfæren at det globale klimaet ble påvirket. Det antas at den globale gjennomsnittstemperaturen falt med 0,4-0,7 C. Det påfølgende året ble kalt året uten sommer i Europa. Konsekvensene var betydelig avlingssvikt og hungersnød, spesielt i Sentral- Europa. Viktig i denne sammenhengen er at vulkaner nær ekvator vil ha større betydning for globalt klima enn vulkaner på høyere breddegrader, slik som Island. Dette skyldes særlig at varmeinnstrålingen er mye større ved ekvator, men også at luftsirkulasjonen gjør at aerosolene her sprer seg både mot nord og sør. TSUNAMIER Blant de langtrekkende skadeeffektene ved vulkanutbrudd er også faren for tsunamier. Ved flere av de kjente historiske vulkanutbruddene med høye dødstall er det tsunamier, som følge av et eksplosivt utbrudd, som tok liv av de fleste ofre. Dette var tilfelle for eksempel ved utbruddet av Unzen (Japan) i 1792 med døde, og Krakatoa-utbruddet (Indonesia) i 1883 med døde. 14

15 En tsunami er en flodbølge som oppstår enten ved topografiske forandringer av havbunnen eller ved at større fjellmasser sklir ut i havet. Tsunamier kan forplante seg på tvers av oseaner ved at hele vannmassen fra bunn til overflaten svinger; de kan forplante seg med hastigheter på opp til 1000 km/timen i åpent hav, men bremses ned mens bølgehøyde bygger seg opp når de nærmer seg land. Selv om bølgehøyden på det åpne hav vanligvis er liten (under én meter), kan den bygge seg opp til flere titalls meter når den treffer land. Noen av de norske fjordene vil være spesielt utsatt for store bølgehøyder på grunn av sin kanaliserende effekt, mens andre kan virke beskyttende. Et større vulkanutbrudd på en av vulkanøyene i Atlanterhavet, eller et stort undersjøisk utbrudd i Atlanterhavet kan i verste fall danne en tsunami som treffer Norge. En kjempetsunami, som var like stor som i Indonesia 2004, traff Norge i steinalderen (for 8200 år siden). Den var imidlertid forårsaket av et skred på kontinentalskråningen, og skyltes altså ikke vulkanutbrudd. 2.3 HVILKE VULKANER ER DET SOM KAN GI OSS PROBLEMER? ISLANDS VULKANER Island er en vulkansk øy som ligger rett over riften der den europeiske og den amerikanske platen glir fra hverandre. I tillegg ligger øya rett over en såkalt hot spot - en oppstigende søyle med varme steinmasser som kommer opp og delvis smelter øverst i mantelen. Dette gir vulkansk aktivitet på øya. Vulkanutbrudd, jordskjelv, varme kilder og geysirer preger landskapet. I løpet av de 1100 årene øya har vært bebodd har befolkningen med jevne og ujevne mellomrom blitt påvirket av ulike geologiske fenomen. Island, en ø i havet en ildø, hvis stræbsomme vulkaner tårnede deres lavamasser, størknede i lag på lag, så højt til vejr, at der til sidst lagde sig sne på dem. En ø, som i Vikingetiden, da Nordboerne mer og mer vandt herredømme over havene, nu og da er bleven set av søfarende, engang imellom med ilden, men vel oftest med isen som øverst. Gunnar Gunnarsson ULIKE UTBRUDDSTYPER PÅ ISLAND Til sammen har Island ca. 30 vulkansystemer, og det er stor variasjon i utbruddstypene. Dette skyldes platespredning med tilhørende sprekkesystemer, hot spotten under Island, og vulkaner med og uten isbreer over. De fleste vulkanutbrudd på Island skjer innen de vulkanske systemene til Grímsvötn, Hekla, Katla og Askja (figur 3). Disse systemene har både høyest utbruddsfrekvens, og også størst vulkansk produksjon. Som oftest er utbruddene små når de skjer i senter av vulkanene, mens de blir større når utbruddet skjer i sprekkesystemene rundt. Slike sprekkeutbrudd er vanlig der plater glir fra hverandre, noe som er tilfelle på Island. Noen av de største utbruddene på Island er av sprekketypen. Figur 3. Kart over Island med vulkansystemer, breer og geologiske lavastrømmer (Guðmundsson og andre, 2008). 15

16 De ulike utbruddstypene på Island er: sprekkeutbrudd med relativ kort varighet strombolianske utbrudd (oppkalt etter vulkanøya Stromboli i Sør-Italia) med kortvarige og eksplosive utbrudd av lava vulcanske utbrudd (oppkalt etter vulkanøya Vulcano i Sør-Italia), som kjennetegnes med en serie kortvarige eksplosjoner, askeskyer på 5-10 km høyde og rolige faser innimellom pliniske utbrudd (oppkalt etter Plinius som beskrev utbruddet av Vesuv i år 79 e.kr.), som er svært eksplosive og med askeskyer som kan nå opp i 45 km høyde Utbrudd der det foregår et samspill mellom vulkaner og isbreer kalles: freatomagmatiske utbrudd (phreato er det greske ord for grunnvann), der isen tilfører smeltevann som gir eksplosive utbrudd. Den første delen av utbruddet fra sentralområdet på Eyjafjöll var freatomagmatisk KJENTE VULKANUTBRUDD PÅ ISLAND Den store variasjonen i utbruddstyper på Island, gjør at utbruddene varierer i både hyppighet og konsekvens (tabell 2). Det mest eksplosive utbruddet på Island i historisk tid var Öræfajökull i Det er beregnet til å ha vært et VEI 6-utbrudd og det største pliniske utbruddet i Europa de siste 2000 år. Omtrent 10 km 3 (2 km 3 DRE) tefra ble produsert, og de befolkede områdene i nærheten ble hardt rammet av askenedfallet. Et annet og stort utbrudd på Island var sprekkeutbruddet i Laki (sør for Vatnajökull) i Luftforurensningen med flussyre- og svovelsyre-aerosol gjorde at husdyr døde, avlinger slo feil og hungersnød fulgte. Nesten en fjerdedel av innbyggerne på Island omkom som følge av utbruddet. Så ille var det at danskekongen ville evakuere hele øya og erklære den for ubeboelig. Man antar at også flere tusen døde i Europa som direkte følge av gass-skyen fra Island, og ikke minst av sult på grunn av avlingssvikt. En av de mest aktive vulkanene på Island er Grímsvötn, med nær ett utbrudd per tiår. Denne sentralvulkanen ligger under breen Vatnajökull. Vatnajökull dekker et område på over 8000 km 2, noe som gjør den til Europas nest største isbre etter Austfonna på Svalbard. Det siste utbruddet i Grímsvötn skjedde i 2004 og ble etterfulgt av store smeltevannsflommer. Bárðarbunga er en annen vulkan som også er lokalisert under Vatnajökull. Både Grímsvötn og Bárðarbunga er en del av sprekkesysemet som inkluderer Laki. RISIKOVURDERINGER AV VULKANUTBRUDD PÅ ISLAND Vulkanutbrudd på Island er altså vanlig, med små utbrudd hvert år, mens VEI 3-utbrudd, som for eksempel Eyjafjöll har gjentaksintervall på år. De største eksplosive utbruddene (VEI 6) skjer heldigvis gjennomsnittlig bare med års intervall. Det har ikke vært VEI 7- eller 8-utbrudd på Island i historisk tid. Ikke alle vulkanutbrudd på Island passer inn i VEI-indekssystemet. Siden flere vulkaner er dekket av is, kan spredningen av aske bli større enn VEIindeksen tilsier. En av de mest dramatiske vulkanhendelsene på Island vil være et nytt utbrudd lignende Öræfajökull-utbruddet i 1362, med 6 på VEI-skalaen, kombinert med sterk vind mot Europa. Det vil kunne spre aske og tefra over store deler av Island og Tabell 2. Kjente utbrudd på Island siden 870, og konsekvenser for Island (fra Gudmundsson og andre, 2008). Vulkansystem Antall utbrudd siden 870* Siste utbrudd etter 870 Største utbrudd etter 870 Viktigste konsekvenser på Island Katla Flom aske lava Grímsvötn, Laki ~ Flom aske lava Hekla Lava aske fluor Bárðarbunga, Veiðivötn ? Før 1100-tallet Aske flom lava Öræfajökull Pyroklastisk strøm flom aske Askja > Aske Krafla Lava Eyjafjallajökull Flom aske Vestmannaeyjar Aske lava Reykjanesskagi 4 ~1340? ~1227 Lava aske Prestahnukur 1 ~950 ~950 Lava Þeistareykir (i sjø) - Aske Snæfellsnes 1 ~900 ~900 Lava aske *870: Den første bosetningen av nordmenn på Island fra år

17 Europa, og medføre skade på avlinger, dyr og kommunikasjonslinjer og blokkere flytrafikk. Et annet fryktet scenario er et stort sprekkeutbrudd som Laki i , med store økonomiske og helsemessige konsekvenser på Island og i Europa, og klimaendringer over store deler av den nordlige halvkule. Et stort Katlautbrudd vil også være dramatisk. Det vil kunne medføre jökulhlaup og flommer som vil ramme nærliggende områder og infrastruktur, og asken kan spre seg over hele Europa. Disse verstefallsscenarioene har gjentakelsesintervall på år. Overraskende få har omkommet av vulkanutbrudd på Island, med tanke på hvor ofte det er utbrudd. Siden 1860 er det bare tre kjente dødsfall. Derimot kan de økonomiske konsekvensene av et utbrudd bli store, og noen steder ligger også utsatt til for mulige lavastrømmer. Den største faren knyttet til vulkanutbrudd på Island er katastrofetapping av bredemte sjøer som dannes ved vulkanutbrudd. Dette fenomenet er så typisk for Island at det har fått den islandske betegnelsen jökulhlaup. Dette skjer når varmen fra et vulkanutbrudd under en bre smelter omliggende is, noe som medfører at store menger smeltevann til slutt tappes ut. VULKANER I NORGE Norge har hatt geologisk flaks på mange måter. For eksempel har geologien gitt oss flotte fjell og dype fjorder, olje, gass og Golfstrømmen. Geologien har også sørget for trygg plassering langt inne på den eurasiske platen (Europa og Asia). Vi er dermed langt unna aktive plategrenser, og vi merker lite til platebevegelser på fastlandet. Men Norge har faktisk to vulkaner. De ligger riktignok ikke på fastlandet, men ute i havet. Begge er et resultat av pågående spredning av havbunnsplater. Bouvetøya ligger ved sørenden av den Midt-Atlantiske ryggen og Jan Mayen ligger nær den samme ryggen ved en bruddsone mellom Kolbeinsey- og Mohnsrygg-segmentene. Bouvetøya (med Olavtoppen på 780 moh.) ligger på 54,5 S og utgjør den isdekte toppen av en vulkan som stikker opp av havet. Vulkanaktiviteten på Bouvetøya er lav, og det finnes ingen historiske beretninger om vulkanutbrudd. Utslipp av vulkanske gasser har blitt registrert i nyere tid, men den nåværende aktiviteten er begrenset til fumaroler, som er små ventiler som avgir damp og gass. I den nordlige enden av den Midt-Atlantiske ryggen ligger Jan Mayen, hvor vulkanen Beerenberg hever seg 2277 moh. I motsetning til Bouvetøya er Beerenberg en aktiv vulkan, som har hatt flere utbrudd i nyere tid. Beregninger anslår at det har vært omtrent 75 utbrudd fra Beerenberg siden siste istid (de siste år). Det gir et gjennomsnittsintervall mellom utbruddene på år. De kjente utbruddene fra Beerenberg har vært flankeutbrudd med beskjedne lavamengder og ikke utbrudd fra selve kratersenteret. Beerenberg har ikke vært utpreget eksplosiv i de siste hundreårene, men den høye vulkankjeglen og utbrudd av silikarike smelter tyder på at den har hatt og vil ha større eksplosive utbrudd. Vulkanen er dessuten delvis dekket av is og dette kan medføre freatomagmatiske utbrudd og store askemengder. KAN ET UTBRUDD FRA BEERENBERG FÅ KONSEKVENSER FOR FASTLANDS-NORGE? 18. september 1970 startet en serie med vulkanske jordskjelv, som ble etterfulgt av et flankeutbrudd på nordøstsiden av Beerenberg. Utbruddet ble oppdaget av et Orionfly 20. september ved en askesky som strakk seg 11 km opp i atmosfæren. Lavaproduksjonen varte i over 3 uker og omtrent 0,5 km 3 tefra ble produsert. Overveiende vindretning fra vest gjorde at det meste av asken blåste bort fra Jan Mayen og kun 100 km 2 landoverflate ble dekket av aske. Til Stavanger Aftenblad (15. april 2010) forteller pilot Per Gram om den gangen han fløy inn i askeskyen fra utbruddet. På det tidspunktet var det ikke kjent at vulkanskyer kunne være farlig for lufttrafikken. Da det norske overvåkingsflyet landet på basen på Andøya viste det seg at skrog og vinger på den fire-motors store turbopropmaskinen var som sandblåst. ( ) Alle fire propeller var såpass ødelagt av asken at samtlige måtte skiftes etter toktet. Per Gram, pilot januar 1985 var det igjen jordskjelvaktivitet på Jan Mayen og et utbrudd ble oppdaget 6.januar fra den meteorologiske stasjonen på øya, og bekreftet fra et linjefly 7. januar. Fra flyet ble det observert lava og askefontener i opp til 3 km høyde. Utbruddsintervallene til Beerenberg ser nå ut til å være i en hyppigere fase enn gjennomsnittet, med de kjente utbruddene i 1732, 1818, 1970 og Men dette kan være en tilsyne latende økning, fordi det kan ha vært flere tidligere utbrudd som ikke er registrert. Det er uansett meget sannsynlig at vulkanaktiviteten fortsetter. Om det vil komme utbrudd fra sentralkrateret er ikke mulig å forutsi, men dersom det skulle komme et utbrudd fra krateret vil dette trolig bli større enn flankeutbruddene, og kan bli innledet med en kraftig eksplosjon der korken i krateret sprenges løs. For øvrig kan det virke som om gassutblåsninger langs foten av fjellet medfører redusert trykk i selve krateret, noe som minker risikoen for et kraterutbrudd. Et mest sannsynlig utbruddsscenario fra Beerenberg er et flankeutbrudd i nord eller nordøst. Dersom et utbrudd skulle skje, vil det først og fremst være stasjonen Olonkinbyen og flyplassen på øya som blir rammet av askenedfall. Ved tett askenedfall vil det bli problematisk å evakuere besetningen på stasjonen med fly. I tillegg kan man kan tenke seg 17

18 at høy askeproduksjon, som ved utbruddet i 1970, sammen med kraftige vestlige vinder vil kunne ramme store deler av Nord-Norge. OVERVÅKING OG VARSLING AV VULKAN- UTBRUDD PÅ JAN MAYEN Jordskjelv som følge av magmabevegelser omfatter både høyfrekvente og lavfrekvente skjelvinger. Høyfrekvente skjelv skyldes brudd-dannelse i bergartene som omgir smeltemassene og kan ligne vanlige forkastningsskjelv. Lavfrekvente skjelv skyldes harmoniske skjelvinger i selve magmastrømmen og gir svake signaler. Forstadiene til et vulkanutbrudd kan vanligvis registreres i form av relativt sterke høyfrekvente jordskjelvsvermer. Etter det store utbruddet på Jan Mayen i 1970 ble det installert seismiske målestasjoner for å måle posisjon, dybde og type av jordskjelv i øyas nære omgivelser. Fire seismiske stasjoner overvåker Beerenberg. Tre av dem tilhører Universitetet i Bergen, og én tilhører NORSAR (for atomsprengningsovervåkning). Installasjonen av de seismiske målestasjonene på Jan Mayen er først og fremst vitenskapelig initiert. Mandat og varslingsrutiner knyttet til overvåkningen kan synes noe uavklart. SUPERVULKANER - VULKANENES GOLIAT Supervulkaner er den populærvitenskapelige fellesbetegnelsen på ekstremt store og sjeldne vulkanutbrudd, som har bidratt til noen av de mest voldsomme geologiske hendelser jorden har vært med på. Rent teknisk er supervulkaner på det høyeste nivået på både DRE-skalaen (mer enn 10 km 3 ) og VEI-skalaen (indeks 7 og 8), og er flere hundre ganger større en de fleste historiske utbrudd vi kjenner. Supervulkaner skiller seg fra vanlige vulkaner ved at de ikke har noe kjegleformet fjell som utbruddet kommer ut fra. Ved et supervulkanutbrudd kollapser bakken over magmakammeret når enorme lava- og askemengder slynges ut. Resultatet er et massivt krater, ofte på flere tusen km 2. Et supervulkanutbrudd kan være så kraftig at det kan ødelegge hele kontinenter, og forårsake utdøing av dyre- og planteliv. På grunn av de store mengdene med aske som slynges ut i troposfæren (nedre del av atmosfæren, 0-20 km) og stratosfæren (20-50 km) reflekteres sollys og den globale gjennomsnittstemperaturen kan falle med flere grader. Det finnes flere supervulkaner på jorden, men på grunn av sjeldne utbrudd er de ikke så lett å identifisere. Supervulkanenes formasjoner er også så store at de er vanskelig å oppdage ute i felt, og man må ofte ta i bruk satellittbilder for å oppdage dem. Men ikke alle deler av jorden (inkludert havbunnen) er detaljkartlagt. Noen av dem som er kartlagt og kjent befinner seg i Indonesia, Russland, Fillipinene, Japan, Italia, New Zealand og USA. NÅR KOMMER NESTE SUPERVULKANUTBRUDD? Til vårt hell har det vært flere ti-tusen år mellom hvert utbrudd fra en supervulkan. Noen av de siste supervulkanene som hadde utbrudd var Toba, på den indonesiske øya Sumatra, for år siden, Campi Flegrei ved Napoli for år siden og Taupo på New Zealand for år siden. Å anslå konsekvensene av disse utbruddene er ikke enkelt, men utbruddene anses ikke å ha fått katastrofale følger for menneskeheten. En klar konsekvens ser ut til å være at den globale temperaturen faller med flere grader over en to til ti års periode. En av kandidatene til å få neste superutbrudd er i nasjonalparken Yellowstone i USA. Vulkansystemet er en av de mest kjente og mest undersøkte av supervulkanene. Her har det vært utbrudd tre ganger de siste 2 millioner år, med gjentaksintervall på år. Siste utbrudd var for år siden. ANDRE VULKANER Andre europeiske land som Italia, Kanariøyene, Azorene og Hellas har også aktive vulkaner. Av de italienske er Vesuv og Etna, på Sicila mest kjent. I Hellas er Santorini mest kjent. Det er viktig å presisere at vulkanutbrudd fra disse europeiske vulkanene først og fremst vil få konsekvenser for nærliggende områder. For eksempel hadde Santorini et utbrudd i 1638 som medførte en tsunami med bølgehøyder på 50 m, og forårsaket katastrofe på Kreta. Et lignende tsunamiscenario, som følge av et vulkanutbrudd eller kollaps av en vulkan, er også fryktet på øya La Palma i nærheten av Tenerife. Den italienske vulkanen som kan tenkes å skape mest problemer i europeisk sammenheng, er samtidig den minst kjente, nemlig Campi Flegrei. Dette er en kaldera (et innsynkningskrater) vest for Napoli som hadde sitt siste, riktignok mindre, utbrudd i I førhistorisk tid, for ca år siden, har den hatt et supervulkanutbrudd (VEI 7) og regnes fortsatt å være i stand til å produsere lignende utbrudd. Selv om faren for et stort utbrudd i nærmeste framtid ikke er overhengende, så er det interessant å vite at havbunnen i kalderaen har hevet seg med to meter siden 1970, noe som tyder på at det er stadige bevegelser i magmakammeret. De vulkanene med størst potensial til å forårsake konsekvenser for Norge utenom Island og Italia, er vulkaner langt unna. Store vulkanutbrudd i Mexico, Indonesia eller Japan kan virke fjernt. Likevel kan store utbrudd fra disse få innvirkning på oss, og det vil først og fremst være ved påvirkning på det globale klimaet. Et stort utbrudd med store mengder gass fra et utbrudd i Indonesia vil, på grunn av vindsirkulasjonen rundt ekvator, gi rask spredning av gass og aerosoler. 18

19 Varmeinnstrålingen fra sola er også sterkest her, og blokkering av denne får derfor mye større betydning enn tilsvarende aerosolmengder på høyere breddegrader. Slike effekter vil likevel bare ha en varighet på to til ti år. GLOBAL OPPVARMING - FLERE VULKANUTBRUDD? Global oppvarming kan medføre rask nedsmelting av isbreer. Der disse dekker vulkaner, kan det forårsake en klimaeffekt på hyppighet av utbrudd. Rask issmelting medfører vektavlastning, og kan føre til ustabilitet i magmakammeret under. På den måten antas det at klimaendringene kan medføre økt vulkanaktivitet. Dette stemmer med både teoretiske modeller og historiske arkiv. Blant annet var det økt vulkansk aktivitet i overgangen fra siste istid til dagens varme mellomistid. 19

20 20

TEMA VULKANUTBROT NÅR OG KVAR KJEM DET NESTE? Ein naturvitskapleg analyse i eit norsk perspektiv

TEMA VULKANUTBROT NÅR OG KVAR KJEM DET NESTE? Ein naturvitskapleg analyse i eit norsk perspektiv TEMA 10 VULKANUTBROT NÅR OG KVAR KJEM DET NESTE? Ein naturvitskapleg analyse i eit norsk perspektiv Utgitt av: Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) 2010 ISBN: Omslagsfoto: 978-82-7768-235-8

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

RÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN

RÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN RÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN ALMANNAVARNADEILD Erfaringer fra reelle hendelser: Vulkanutbrudd på Island NORDRED 7. september 2012 Guðrún Jóhannesdóttir Avdeling for beredskap og samfunnsikkerhet Store naturkatastrofer

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en

Detaljer

HEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG

HEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG HEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG Rune S. Selbekk, Erik Sturkell og Hannes Mattsson Hekla er en av Islands mest kjente og aktive vulkaner. Bare i historisk tid har den hatt minst 18 utbrudd. Hekla

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Tsunamier. This picture was taken on Sumatra Island, 26.Dec. 2004. It was found saved in a digital camera, 1 1/2 years after the disaster.

Tsunamier. This picture was taken on Sumatra Island, 26.Dec. 2004. It was found saved in a digital camera, 1 1/2 years after the disaster. This picture was taken on Sumatra Island, 26.Dec. 2004. It was found saved in a digital camera, 1 1/2 years after the disaster. From http://www.hoax-slayer.com/tsunami-wave-sumatra.shtml 1 TSUNAMI 津 波

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

UNIKT GEODYNAMISK LABORATORIUM

UNIKT GEODYNAMISK LABORATORIUM 4. årgang N r. 6-2 0 0 1 kr 48 B E R G V E R K S N Y T T GEOPROFILEN Kjell Pedersen 17. runde: Nye data gir håp om olje i Vøringbassenget Funn av istidsmennesker nord for Polarsirkelen vekker internasjonal

Detaljer

Snakke med eksperter. Nature s Fury 2013

Snakke med eksperter. Nature s Fury 2013 Snakke med eksperter Å snakke med eksperter er en kjempefin måte for laget deres å: Lære mer om temaet i årets oppdrag Finne oppdatert informasjon Oppdage potensielle problemer Lære hva som blir gjort

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Severdigheter på Island

Severdigheter på Island Severdigheter på Island Thingvellir 1 2 3 Gylne Sirkelen - Gullfoss, Geysir og Thingvellir En islandsk klassiker som fanger mange av naturens underverker som Island er velkjent for. Ved Geysirområdet finns

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Hva vet geologene om fortidens klima?

Hva vet geologene om fortidens klima? Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer

Detaljer

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013 Farlig godskonferansen Gry Haugsnes, EKS 20.05.2015 Mobil enhet for produksjon av sprengstoff Definisjon ADR kap. 1.2.1 MEMU betyr en enhet, eller ett kjøretøy

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Aktiviteter på Island 2014

Aktiviteter på Island 2014 Aktiviteter på Island 2014 Isbrevandring ~ 9 timer (ca. 3-3,5 på isbreen) Turen starter fra Reykjavik og vi kjører til isbreen Sólheimajökull i sør. Her opplever vi mange spennende naturfenomener på ca.

Detaljer

Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen

Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Undervisningstilbudet «SPOR - På sporet av fortidens klima» I forbindelse med Polarårprosjektet SciencePub er det utarbeidet

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer