TEMA VULKANUTBRUDD NÅR OG HVOR KOMMER DET NESTE? EN NATURVITENSKAPELIG ANALYSE I ET NORSK PERSPEKTIV

Transkript

1 TEMA 10 VULKANUTBRUDD NÅR OG HVOR KOMMER DET NESTE? EN NATURVITENSKAPELIG ANALYSE I ET NORSK PERSPEKTIV

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: Omslagsfoto: Eyjafjöllutbrudd 2010, Ágúst Gunnar Gylfason (foto). Grafisk produksjon: Capella Media AS Trykk: Allkopi

3 VULKANUTBRUDD NÅR OG HVOR KOMMER DET NESTE? EN NATURVITENSKAPELIG ANALYSE I ET NORSK PERSPEKTIV

4

5 FORORD Askeskyen fra vulkanutbruddet på Island i april 2010 rammet europeisk luftfart og grep direkte inn i hverdagen til mange mennesker. Store vulkanutbrudd er til dels uforutsette og sjeldne hendelser i våre nærområder. Vi hadde ikke i tilstrekkelig grad sett for oss de omfattende konsekvensene for Norge av et vulkanutbrudd. En rekke spørsmål dukket opp i kjølvannet av vulkanutbruddet. Vil et tilsvarende utbrudd kunne skje igjen? Hvilke vulkaner er det som kan medføre konsekvenser for oss og hvorfor? Hvor langvarig kan nye utbrudd være? På bakgrunn av hendelsen på Island ble det klart fra norske myndigheters side at det var behov for mer kunnskap. Derfor besluttet Justis- og politidepartementet å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvaret for å utarbeide en naturvitenskapelig analyse innenfor temaet Norge og vulkaner. Hensikten med rapporten er å gi aktører som jobber med samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål mer kunnskap om vulkaner, aske og askenedfall. Analysen skal også kunne brukes som et bakteppe for departementenes sektorvise risiko- og sårbarhetsanalyser. Jon Lea

6

7 INNHOLD FORORD INNLEDNING Eyjafjöllutbruddet 2010 alles øyne på Island Formål og problemstillinger Metode ANALYTISK RAMMEVERK Hva er vulkaner?...11 Vulkanisme under havet...11 Klassifisering av vulkaner...11 Kan vulkanutbrudd varsles? Hvorfor kan vulkaner gi oss problemer?...12 Hva er egentlig aske?...13 Askenedfall...13 Kan vulkanutbrudd gi global nedkjøling?...14 Tsunamier Hvilke vulkaner er det som kan gi oss problemer? Islands vulkaner...15 Ulike utbruddstyper på Island...15 Kjente vulkanutbrudd på Island...16 Risikovurderinger av vulkanutbrudd på Island...16 Vulkaner i Norge...17 Kan et utbrudd fra Beerenberg få konsekvenser for fastlands-norge?...17 Overvåking og varsling av vulkan utbrudd på Jan Mayen...18 Supervulkaner - vulkanenes Goliat...18 Når kommer neste supervulkanutbrudd?...18 Andre vulkaner...18 Global oppvarming - flere vulkanutbrudd? OPPSUMMERING...21 BIDRAGSYTERE OG SEMINARDELTAGERE...23 REFERANSER

8 8

9 1 INNLEDNING 1.1 EYJAFJÖLLUTBRUDDET 2010 ALLES ØYNE PÅ ISLAND Opptil 800 mennesker er evakuert etter et nytt vulkanutbrudd under isbreen Eyjafjallajökull på Island. Smeltevann fra is på vulkanen skaper akutt flomfare. Alle veier inn til området rundt 120 kilometer øst for hovedstaden Reykjavik er stengt, og et helikopter er satt inn for å overvåke vulkanen. NTB 14.april 2010 Natt til 21. mars kom de første meldingene om at et utbrudd fra Fimmvörðuháls (mellom Eyjafjallajökull og Mýrdalsjökull) var i gang. Det hadde i månedene før vært en rekke jordskjelv (seismisk aktivitet) i grunnen og området omkring vulkanen Eyjafjöll hadde hevet seg. Dette tydet på at magma fra dypet hadde beveget seg opp i vulkanen. Utbruddet startet med ildfontener og mindre lavastrømmer øst for Eyjafjallajökull, og var forholdsvis rolig fram til 12. april. Den seismiske aktiviteten økte i løpet av 13.april og det eksplosive ut bruddet, som kom til å ramme hele Europa, startet sentralt under Eyjafjallajökull den 14.april. Vannstanden i flere elver i området steg med mellom en og to meter, og områder sør for isbreen ble evakuert. Den voldsomme skyen av vulkansk aske og røyk steg flere kilometer til værs fra den islandske vulkanen, og uvanlig stabile nordlige og nordvestlige vinder førte asken til Norge og Europa. Resultatet ble et stengt norsk, nordeuropeisk og transatlantisk luftrom i nærmere en uke. Til sammen medførte utbruddet at flyavganger i Europa ble kansellert. Dette har fått en foreløpig prislapp på nær 1,2 milliarder kroner. Hundrevis av norske borgere fant seg selv strandet rundt om på kontinentet. I media førte utbruddet til store overskrifter om faren ved å fly, og også om askens eventuelle skadelige effekt på mennesker og vegetasjon. Videre ble det spekulert mye i hvorvidt nabovulkanen Katla, en av Islands største vulkaner, også ville våkne til liv. Informasjonen som fremkom i media angående utbruddet og askeskyen var til dels svært sprikende. Noen av overskriftene i avisene i april var: Venter på utbrudd fra islandsk kjempevulkan, Full stopp for flytrafikken i Nord- Europa, Norge uten kornlagre kritisk ved et stort vulkanutbrudd og Vulkanforsker spår tiår med asketrøbbel. For islendingene betydde utbruddet, i tillegg til stor oppmerksomhet fra resten av Europa, opprydningsarbeid og dugnad. Varmen fra utbruddet smeltet store deler av den overliggende isbreen og flere tilfeller av flom og evakuering forekom. Samtidig ble hus og jord dekket av aske. Men for dem som er vant til å leve med faren for vulkanutbrudd tas dette inn i hverdagslivet på en helt annen måte enn hva dette utbruddet medførte i store deler av Europa. Askeskyen fra Island minnet oss i høy grad om hvor sårbare vi er overfor naturkrefter. Konsekvensene var store for europeisk luftfart og fikk også samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser for Norge ved at redningsberedskapen, luftambulansetjenesten og skogbrannberedskapen ble berørt. Vårt levesett i et stadig mer komplisert og høyteknologisk samfunn, innebærer nye sårbarheter som aktører må ta inn over seg og være i stand til å forebygge og håndtere. Denne gangen var det først og fremst våre reisevaner som ble rammet. Ved neste hendelse kan konse kvensene være annerledes. Vil et tilsvarende utbrudd kunne skje igjen? Kan et større og mer langvarig utbrudd skje? Hva kan vi forvente neste gang? Som et resultat av Eyjafjöllutbruddet ble det fra norske myndig heters side klart at det var behov for mer kunnskap. Derfor besluttet Justis- og politidepartementet i samråd med andre departementer, 12. mai 2010, å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvaret for å utarbeide en naturvitenskapelig analyse innenfor temaet Norge og vulkaner. Analysen skal kunne brukes som et bakteppe for departementenes sektorvise risiko- og sårbarhetsanalyser. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Vulkanutbrudd og askeskyer har siden Eyjafjöllutbruddet kommet inn i vår bevissthet på en ny måte. Denne rapporten forsøker å legge et naturvitenskapelig grunnlag for å kunne belyse spørsmålene om vulkaner, aske og askenedfall. Hensikten er å gi aktører som jobber med samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål mer kunnskap om disse temaene. Hva er det verste som kan skje i forbindelse med vulkanutbrudd? Hva må eventuelt myndighetene planlegge for? En start er å forstå hva vulkaner er, hvor de finnes og hvordan de opptrer. Det finnes ulike typer utbrudd, ulik intensitet, størrelse og 9

10 varighet. Det er en rekke forhold som har betydning for hvordan en vulkan eller et utbrudd utvikler seg. Om, og eventuelt hvor lang tid i forveien et utbrudd kan varsles kommer an på vulkantype, registrering og overvåkning av seismisk aktivitet. Hva er vulkaner? Hvor finnes det vulkaner? Hvilke typer vulkaner er det grunn til å bekymre seg for? På Island er det ca. 30 vulkanske systemer, og i årene fremover vil det komme flere utbrudd her. I Italia finnes det syv aktive vulkaner, med Etna som den mest aktive i siste århundre. Ikke mange vet at det også finnes vulkaner på norsk jord, nærmere bestemt på Jan Mayen i Nord-Atlanteren og på Bouvetøya i Sør- Atlanteren. Kan utbrudd fra vulkanen på Jan Mayen berøre fastlands-norge? Hvor farlig er aske? Har askenedfall betydning for folkehelse, dyreliv og natur? Hvor store mengder aske kan falle ned hos oss? Hva med store utbrudd som kan medføre global nedkjøling? Vet vi noe om konsekvensene av dette? Spørsmålene er mange, og formålet er ikke å besvare alle, men: å bidra til økt oversikt og kunnskap om vulkaner og askenedfall å danne et kunnskapsgrunnlag for å kunne drøfte konsekvensene og eventuell videre planlegging senere Analysen går ikke nærmere inn i vurdering av konsekvenser. I den grad konsekvenser omtales, er det i forhold til hva som bør brukes som planleggingsgrunnlag. Målet har vært å gjøre geologiske og meteorologiske fagtermer forståelig og anvendbare for norske myndigheter. Fra norsk side var Norges geologiske undersøkelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (Institutt for geologi og bergteknikk), Meteorologisk institutt (Flyværtjenesten) og Justis- og politidepartementet representert i tillegg til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i Sverige og Beredskapsstyrelsen i Danmark var med på samlingen. Seminaret ga stort faglig utbytte med blant annet presentasjoner av risikokartlegging og vulkanisme på Island, utbruddstyper og -hendelser i historisk og geologisk tid. Meteorologisk institutt på Island presenterte hvordan vulkansystemene blir overvåket og presiserte viktigheten av å måle mikroskjelv og ikke bare de store rystelsene. Vi fikk også en presentasjon av de dominerende værsystemene i Nord-Atlanteren og værsystemenes rolle i spredning av vulkansk aske. Førstehåndstilgang på eksperter på islandsk geologi og vulkanisme var uvurderlig for oss for å få avklart flere av de spørsmålene vi satt med. For å finne ut mer om askenedfall og askelag i Norge ble eksperter fra Universitetet i Bergen (UiB) brukt som diskusjonsgruppe. UiB har et ledende forskningsmiljø på fortidens askelag, og nettopp fortiden kan gi oss kunnskap om fremtiden. Tidligere utbrudd har etterlatt seg kraterarr, størknede lavastrømmer og askelag. Disse sporene kan vi kan bruke for å anslå hvor store og intense utbruddene har vært. I Norge og andre nærliggende områder finner man askelag fra tidligere utbrudd i myrer og sedimenter på bunnen av innsjøer og fjorder. UiB overvåker i tillegg den seismiske aktiviteten på Jan Mayen. Dermed fikk vi også diskutert mulige vulkanutbrudd på den norske øya. 1.3 METODE Analysen er en sammenstilling, tolkning og bearbeiding av informasjonen som har fremkommet fra aktuell og oppdatert litteratur, geofaglige miljøer i Norge og ekspertkompetanse på Island. Som et ledd i arbeidet med rapporten ble det gjennomført et vulkanseminar på Island juni. Hensikten var å samle relevant ekspertise for å lære av islandske myndigheter og forskere. Seminaret hadde fokus på geologiske og meteorologiske perspektiver ved et vulkanutbrudd. Planleggingen ble gjort i tett samarbeid med islandske myndigheter og forskere. 10

11 2 ANALYTISK RAMMEVERK 2.1 HVA ER VULKANER? Jorden er i konstant forandring ved at jordplatene forflytter seg i forhold til hverandre. Over lange tidsperioder på millioner år er prosessen med på å danne både høye fjellkjeder (der plater kolliderer) og havområder (der plater glir fra hverandre). Over kortere tidsperioder er vi vitne til at disse platebevegelsene forårsaker vulkanutbrudd og jordskjelv. Enkelt sagt kan vi si at vulkaner er jordens ventiler for å lette på trykket. De ca. 100 km tykke jordplatene, som består av jordskorpen og den øverste stive delen av mantelen, glir sakte over en fast, men mindre stiv sone som kalles astenosfæren. I bestemte områder der det finnes vulkaner på overflaten gjennom går steinen i astenosfæren delvis oppsmelting. Smelten (magmaet) er ofte lettere enn de omgivende stein massene og stiger oppover mot jordskorpen der den kan samles opp i magmakamre under aktive vulkaner. Slike magmakamre kan dannes på flere ulike dyp i skorpen. Et vulkanutbrudd kan oppstå når trykket i et magmareservoar på grunt dyp blir tilstrekkelig høyt i forhold til trykket fra steinmassene over, og når magmaet i seg selv har tilstrekkelig oppdrift til å kunne nå overflaten. Når magmaet kommer til overflaten endrer det navn til lava. Tyntflytende lava strømmer langt og gir slake skjoldvulkaner, mens tyktflytende lava gir bratte sider og høye kjegleformede stratovulkaner. Tyntflytende lava frigjør gasser lettere, noe som gir relativt rolige utbrudd. I tyktflytende lava har gassene vanskeligere med å slippe løs, og utbruddene kan bli langt mer eksplosive, som for eksempel Vesuv i Italia. VULKANISME UNDER HAVET Midt ute i Atlanterhavet revner jordskorpen. Europa og Amerika glir fra hverandre med omtrent to cm i året, noe som medfører at Atlanterhavet blir stadig større. Flydistansen til New York vil for eksempel være 20 cm lenger om 10 år. Revnen kalles den Midt-Altantiske rygg, og over denne befinner blant annet Jan Mayen og Island seg. I tillegg til at Island ligger midt på en plategrense, ligger det en søyle av uvanlig varm mantel direkte under Island. Dette er med på å mate vulkanene på sagaøya med magma. Slike søylestrømmer finnes flere andre steder og har blant annet dannet øyrekker som Kanariøyene, Hawaii og Azorene. Store magmasøyler kan også befinne seg midt under en kontinental jordplate, langt fra nærmeste plategrense. Et eksempel på dette er Yellowstone i USA, som kan gi opphav til noen av de mest dramatiske vulkanutbruddene som jorden har å by på. KLASSIFISERING AV VULKANER Vulkanutbrudd rangeres etter hvor eksplosive de er og etter hvor stort volum utbruddet har. Eksplosiviteten måles etter VEI-indeksen (Volcanic Eplosivity Index), som går fra 0 til 8. Akkurat som jordskjelvskalaen er også VEI-indeksen logaritmisk. Det vil si at et vulkanutbrudd av størrelse VEI 5 er 10 ganger så kraftig som et med indeks 4. Eyjafjöllutbruddet har blitt beregnet til et VEI 3-utbrudd, mens VEI 7 og 8 er forbeholdt superutbrudd. Volumet til lavaen og asken fra et utbrudd måles i DRE (Dense-Rock Equivalent). Små utbrudd har et volum på mindre enn 0,01 km 3. Det store utbruddet fra Katla i 1918 slapp ut et volum på 1-5 km 3, mens Lakiutbruddet i 1783 hadde utbrudd på mer enn 10 km 3. Eyjafjöllutbruddet i 2010 var til sammenligning på 0,25 km 3 og var det største askeutbruddet siden Katla i Noen av de største vulkanutbruddene i historisk tid: Vesuv (Italia) i 79 VEI 5 utbruddet dekket de romerske byene Pompei og Herculaneum med pimpstein og aske. Eldgjá (Island) i 934. Største lavautbruddet på jorda de siste 2000 år (20 km 3 ). Produserte mye svoveldioksid som dannet svovelsyreaerosoler i atmosfæren. Nedkjøling av den nordlige halvkule i ca. 6 år etterpå. Öræfajökull (Island) i 1362 VEI 6 det største askeutbruddet på Island i historisk tid (1-2 km 3 DRE). Laki (Island) i 1783 VEI 6 nest største lavautbrudd på jorda de siste 2000 år (15 km 3 ). Luftforurensningen (svovelsyreaerosol som ved Eldgjá-utbruddet samt hydrogenfluorid (flussyre)) førte til døde husdyr, dårlige avlinger og hungersnød på Island. Selv i Storbritannia døde mennesker av lungeskader fra svovelskyen. Det ble nedkjøling av den nordlige halvkule og avlingssvikt i Europa. Tambora (Indonesia) i 1815 VEI 7 et av de mest dødelige utbrudd i historisk tid med over som ble drept nær vulkanen. Utbruddet påvirket det globale klimaet i påfølgende år ble kalt året uten sommer og bare i Europa regner en med at mennesker døde av sult det påfølgende året. Askjautbruddet (Island) i 1875 VEI 5 store mengder aske ble spredd over Øst-Island og videre østover mot Norge og Sverige. 11

12 Mount St.Helens (USA) i 1980 VEI 5 aktiv vulkan med overraskende utbruddsform: likevel få dødsofre på grunn av god varsling og evakuering. Mount Pinatubo (Fillipinene) i 1991 VEI 6 utbrudd etter 500 år i dvale, men ble varslet i god tid og flere titalls tusen ble evakuert og reddet (likevel ca døde). KAN VULKANUTBRUDD VARSLES? De aller fleste vulkaner gir tegn på at et utbrudd nærmer seg. Når magma presser seg vei oppover, dannes det små jordskjelv. Disse jordskjelvene kan overvåkes ved hjelp av seismiske instrumenter, som måler rystelser i grunnen. Alle bekreftede vulkanutbrudd på Island siden 1996 har blitt varslet på bakgrunn av seismisk aktivitet og noen også ved måling av at vulkanen hever seg. Utbruddet på Fillipinene i 1991 startet med et kraftig jordskjelv og dampskyer som forvarsel året før. I månedene før utbruddet økte jordskjelvaktiviteten kraftig og det var tydelig at et stort utbrudd var i gang. Forskerne var opptatt av å advare på riktig tidspunkt, slik at man ikke måtte evakuere flere ganger før et utbrudd kom. Ulike evakueringssoner ble definert ut fra nærheten til vulkanen. Til sammen ble evakuert, og på riktig tidspunkt. Evakueringsplaner er også klare for områdene rundt Vesuv, blant annet for Napoli. Mer enn mennesker antas å måtte flyttes ved et stort utbrudd, noe som vil kreve flere dager. Varsling i god tid er essensielt, samtidig som man også her er opptatt av å unngå falske alarmer. Likevel er det slik at selv med gode målinger og eksperter til stede, er det ikke alltid lett å forutsi utfallet av en vulkans oppvåkning. Mount St. Helens (i staten Washington, USA) var kjent som en aktiv vulkan, men hadde ikke hatt utbrudd siden 1857 da den igjen viste tegn på å våkne til liv. To måneder med jordskjelv og små utbrudd gjorde området til et yndet sted for vulkanforskere. Jevnlige prøver ble tatt og rystelser ble målt, og alt lå til rette for å kunne varsle i god tid før et utbrudd. US Geological Survey (USGS) hadde gitt ut faresonekart og varslet fortløpende om at et større utbrudd var sannsynlig. Alle de 57 som ble drept var innenfor faresonene og visste, eller burde visst, om dette. Noen fastboende ble bedt om å flytte fra området, men nektet å følge oppfordringen. USGS-geologen Dave Johnston som var på den mest utsatt observasjonsposten var fullt klar over den faren dette innebar. Nordflanken av vulkanen este ut fordi magmaet fløt høyt opp og ut mot nordsiden. Til slutt raste den ustabile nordflanken ut slik at sprekker punkterte damptrykket i smeltemassen. Magamet begynte å koke og et stort eksplosivt utbrudd startet. Produktene blandet seg med is og vann, og enorme slamstrømmer flommet nedover langst vassdragene og ut i Columbia River. De berømte ordene Vancouver! Vancouver! This is it! ble de siste fra geologen David Johnston, som rapporterte til vulkansenteret i Vancouver (Washington) om at utbruddet var i gang. 2.2 HVORFOR KAN VULKANER GI OSS PROBLEMER? I kveld, mellom klokken 20 og 22, falt det fin, grå sand ned sammen med regnet og dannet et flere cm tykt lag som festet seg på vinduer og husvegger I rapporten til fyrvokteren på Ona Fyr, 29.mars 1875 Dagen etter at fyrvokteren på Ona Fyr beskrev den grå sanden, ble det rapportert om grå sand og støv som sved i øynene i både Trysil og Stockholm. Etter hvert ble det klart at dette var vulkansk aske som stammet fra Island og Askjautbruddet, som Figur 1. Spredning av asken fra Askjautbruddet mars Askeskyen ble transportert østover, og samme dag som utbruddet startet falt det aske på østkysten av Island, 80 km unna. Omtrent 15 timer sener, ble det observert aske på vestkysten av Norge, 1100 km unna. (fra Mohn 1878, i Lacasse 2001). 12

13 Figur 2. Foto av de største partiklene i Veddeasken som viser at vulkansk glass ville vært et mer passende begrep enn aske. Alt mindre enn 0,063 mm ble siktet bort og det utg jorde størstedelen i asken. Foto: Jan Mangerud. hadde startet om natten mellom den 28. og 29. mars To år senere ble dette askenedfallet illustrert på kart av den norske meteorologen Henrik Mohn. Dette var første gang noen beskrev mønsteret og spredningshastigheten til en askesky (figur 1). Hendelsen er ikke enestående i sitt slag. Gjentatte ganger i historisk og geologisk tid har flere vulkanutbrudd medført askenedfall i Norge og andre nærliggende land. HVA ER EGENTLIG ASKE? Ved et vulkanutbrudd blir vulkansk materiale, eller tefra, slynget ut i atmosfæren. De fineste av tefrapartiklene, mindre enn 2 mm i diameter, kalles aske. Aske er egentlig et misvisende begrep i vulkansammenheng, for det er lett å tenke på aske fra et bål eller en peis. Men askekorn fra et vulkanutbrudd er langt mer skadelig enn vanlig aske. Et riktigere begrep kunne kanskje vært vulkansk glass? Vulkansk aske er nemlig pulverisert stein og glass (figur 2). Asken frigjøres ofte ved freatomagmatiske utbrudd, som er utbrudd der vann kommer i kontakt med smeltet stein. Asken kan som kjent skape problemer for flymotorer, men også for økosystemer ved store mengder nedfall. Den mest finkornede asken kan skape pusteproblemer. ASKENEDFALL Vulkansk aske vil med vinden kunne spre seg over store områder under et vulkanutbrudd. Askelagene avtar i tykkelse og kornstørrelse med avstand fra utbruddet. Hvor omfattende askeutbredelsen blir, avhenger blant annet av intensiteten og størrelsen på vulkanutbruddet, høyden på askesøylen og meteorologiske faktorer som vindstyrke, vindretning og nedbørmønster. Aske som faller ned over land vil legge seg som et jevnt, men tynt teppe over landskapet. I løpet av bare ett år eller to, vil mye være vasket ut i bekker og elver, og ført ut i havet eller avsatt i innsjøer. For at vi skal bli rammet av en eventuell askesky må altså de meteorologiske forholdene ligge til rette for å transportere asken. Den vanligste vindretningen fra for eksempel Island og Jan Mayen er i den nedre delen av atmosfæren (troposfæren) hovedsakelig fra vest mot øst. I stratosfæren, laget over troposfæren, foregår det ofte et skifte mot mer østlige vinder (fra øst mot vest) fra april til august. Studier av kjente askelag fra historiske Katlautbrudd viser askespredning mot øst, nordøst og sørøst i åtte av 17 utbrudd, det vil si mot Skandinavia. Den uken Eyjafjallautbruddet var på sitt mest eksplosive var derimot vindretningen mellom Island og Europa av nordvestlig karakter. Selv om så stabile nordvestlige vinder anses som utypiske, kan vi igjen oppleve at aske fra utbrudd på Island får følger for fastlands-europa og Storbritannia. Mer sannsynlig er det at en eventuell askesky som blir transportert bort fra Island vil ramme Norge. Norge og områdene rundt Nord-Atlanteren har mottatt flere askenedfall fra vulkanske sentre som Island, Jan Mayen og Eifeldistriktet i Tyskland de siste år. Island står for brorparten av de historiske askelagene man finner i geologiske sedimenter. Dette skyldes størrelsen og hyppigheten av utbrudd på Island, og at den dominerende vindretningen går i retning Norge. Eifeldistriktet har ikke hatt utbrudd på flere tusen år og regnes nå som sovende. 13

14 Tabell 1. Et utvalg kjente askelag med opprinnelse fra Island (Lacasse, 2001). Utbrudd Tid Askenedfall Katla 1918 Island, Vest-Norge, Sverige Askja 1875 Vest-Norge, Sverige Katla 1625 Vest-Norge, Færøyene Öræfajökull 1362 Vest-Norge, Grønland Hekla 3 ~2900 år siden Færøyene, Vest-Norge, Sverige, Nordvest-Tyskland Hekla 4 ~4500 år siden Færøyene, Vest-Norge, Grønland, Nordvest-Tyskland Veddeasken (Katla) år siden Nordsjøen, Vest-Norge, Grønland, Vest-Russland Finkornet aske kan spres over store områder på relativt kort tid, og samme askelag kan finnes igjen flere steder. Askelag er derfor et nyttig hjelpemiddel for geologer. Lagene kan gi informasjon om historiske vulkanutbrudd og atmosfærisk sirkulasjon bakover i tid (tabell 1). En geolog kan også ved hjelp av askelag få god alderskontroll på sedimentene som hun jobber med. Askelaget som kalles Veddeasken er per i dag det best dokumenterte askelaget i vår region og det som har størst kjent utbredelse. Asken stammer fra et utbrudd fra Katla for år siden og er funnet i Sverige, Russland, Storbritannia, Nederland, Alpene og Grønland i tillegg til Norskehavet, Nord- Atlanteren og mange steder i Norge. I noen innsjøer i Norge har man funnet opptil 40 cm tykke Vedde-lag. Dette høres mye ut, men en innsjø virker som en trakt som asken blir vasket ut i. Beregninger anslår at Veddeasken dannet et 2-3 mm tykt askelag på bakken på Møre. Det er allikevel svært mye med tanke på hvor lite aske som falt ned fra Eyjafjöllutbruddet og hvor store problemer det skapte. KAN VULKANUTBRUDD GI GLOBAL NEDKJØLING? Svaret på dette spørsmålet er ja. Under høyt trykk i jordens skorpe er gass oppløst i smeltet stein. Ved et utbrudd stiger magmaet til overflaten og trykket avtar. Gassen danner små bobler som raskt øker i antall og størrelse, og gassen frigjøres til slutt. Vanndamp er den viktigste gasskomponenten, men svoveldioksid, karbondioksid og fluor kan også opptre i betydelige mengder. Svoveldioksid løses opp i små vanndråper og danner aerosoler av svovelsyre. Spredningen av slike aerosoler kan bli omfattende, spesielt dersom de når stratosfæren (~20-50 km over bakken). Aerosoler reflekterer solstrålingen tilbake til verdensrommet og gir derved mindre varmestråling til jorda. Stor spredning av vulkansk gass var tilfelle under Lakiutbruddet på Island i Utbruddet, som varte fra juni 1783 til februar 1784 er antatt å ha vært et VEI 6-utbrudd, og medførte store utslipp av lava og aske. Produksjonen av gass må ha vært enorm i dette utbruddet og hele sommeren 1783 ble Europa preget av en tåke og røyk som stengte for sola. Flere steder var tåken så tykk at båter ble liggende i havn. Her kunne vi bare lukte røyken, men likevel ble vi syke. ( ) Det er derfor, ikke rart at områder på Island ble ødelagt og ubrukelig som beitemarker for husdyr. Husdyrene ble så igjen ubrukelige for mennesker, og menneskene ble så rammet av hungersnød, sykdom og død. Presten Johan Nordahl Brun i forbindelse med en innsamlingsaksjon til islendingene i 1786 Det tette sløret som hang foran sola i Europa hele sommeren 1783 ble etterfulgt av ekstrem kulde den påfølgende vinteren og man begynte å tenke på sammenhengen mellom vulkansk aktivitet og lufttemperatur. Det er i dag kjent at kraftige utbrudd, der aerosoler spres i stratosfæren, kan være med på å kjøle ned jorden med flere grader. Denne effekten kan vare i to til ti år. Et av de kraftigste vulkanutbruddene på jorden i historisk tid er Tambora-utbruddet i Indonesia i Utbruddet, som var et VEI 7-utbrudd, sendte så mye aske og gass opp i stratosfæren at det globale klimaet ble påvirket. Det antas at den globale gjennomsnittstemperaturen falt med 0,4-0,7 C. Det påfølgende året ble kalt året uten sommer i Europa. Konsekvensene var betydelig avlingssvikt og hungersnød, spesielt i Sentral- Europa. Viktig i denne sammenhengen er at vulkaner nær ekvator vil ha større betydning for globalt klima enn vulkaner på høyere breddegrader, slik som Island. Dette skyldes særlig at varmeinnstrålingen er mye større ved ekvator, men også at luftsirkulasjonen gjør at aerosolene her sprer seg både mot nord og sør. TSUNAMIER Blant de langtrekkende skadeeffektene ved vulkanutbrudd er også faren for tsunamier. Ved flere av de kjente historiske vulkanutbruddene med høye dødstall er det tsunamier, som følge av et eksplosivt utbrudd, som tok liv av de fleste ofre. Dette var tilfelle for eksempel ved utbruddet av Unzen (Japan) i 1792 med døde, og Krakatoa-utbruddet (Indonesia) i 1883 med døde. 14

15 En tsunami er en flodbølge som oppstår enten ved topografiske forandringer av havbunnen eller ved at større fjellmasser sklir ut i havet. Tsunamier kan forplante seg på tvers av oseaner ved at hele vannmassen fra bunn til overflaten svinger; de kan forplante seg med hastigheter på opp til 1000 km/timen i åpent hav, men bremses ned mens bølgehøyde bygger seg opp når de nærmer seg land. Selv om bølgehøyden på det åpne hav vanligvis er liten (under én meter), kan den bygge seg opp til flere titalls meter når den treffer land. Noen av de norske fjordene vil være spesielt utsatt for store bølgehøyder på grunn av sin kanaliserende effekt, mens andre kan virke beskyttende. Et større vulkanutbrudd på en av vulkanøyene i Atlanterhavet, eller et stort undersjøisk utbrudd i Atlanterhavet kan i verste fall danne en tsunami som treffer Norge. En kjempetsunami, som var like stor som i Indonesia 2004, traff Norge i steinalderen (for 8200 år siden). Den var imidlertid forårsaket av et skred på kontinentalskråningen, og skyltes altså ikke vulkanutbrudd. 2.3 HVILKE VULKANER ER DET SOM KAN GI OSS PROBLEMER? ISLANDS VULKANER Island er en vulkansk øy som ligger rett over riften der den europeiske og den amerikanske platen glir fra hverandre. I tillegg ligger øya rett over en såkalt hot spot - en oppstigende søyle med varme steinmasser som kommer opp og delvis smelter øverst i mantelen. Dette gir vulkansk aktivitet på øya. Vulkanutbrudd, jordskjelv, varme kilder og geysirer preger landskapet. I løpet av de 1100 årene øya har vært bebodd har befolkningen med jevne og ujevne mellomrom blitt påvirket av ulike geologiske fenomen. Island, en ø i havet en ildø, hvis stræbsomme vulkaner tårnede deres lavamasser, størknede i lag på lag, så højt til vejr, at der til sidst lagde sig sne på dem. En ø, som i Vikingetiden, da Nordboerne mer og mer vandt herredømme over havene, nu og da er bleven set av søfarende, engang imellom med ilden, men vel oftest med isen som øverst. Gunnar Gunnarsson ULIKE UTBRUDDSTYPER PÅ ISLAND Til sammen har Island ca. 30 vulkansystemer, og det er stor variasjon i utbruddstypene. Dette skyldes platespredning med tilhørende sprekkesystemer, hot spotten under Island, og vulkaner med og uten isbreer over. De fleste vulkanutbrudd på Island skjer innen de vulkanske systemene til Grímsvötn, Hekla, Katla og Askja (figur 3). Disse systemene har både høyest utbruddsfrekvens, og også størst vulkansk produksjon. Som oftest er utbruddene små når de skjer i senter av vulkanene, mens de blir større når utbruddet skjer i sprekkesystemene rundt. Slike sprekkeutbrudd er vanlig der plater glir fra hverandre, noe som er tilfelle på Island. Noen av de største utbruddene på Island er av sprekketypen. Figur 3. Kart over Island med vulkansystemer, breer og geologiske lavastrømmer (Guðmundsson og andre, 2008). 15

16 De ulike utbruddstypene på Island er: sprekkeutbrudd med relativ kort varighet strombolianske utbrudd (oppkalt etter vulkanøya Stromboli i Sør-Italia) med kortvarige og eksplosive utbrudd av lava vulcanske utbrudd (oppkalt etter vulkanøya Vulcano i Sør-Italia), som kjennetegnes med en serie kortvarige eksplosjoner, askeskyer på 5-10 km høyde og rolige faser innimellom pliniske utbrudd (oppkalt etter Plinius som beskrev utbruddet av Vesuv i år 79 e.kr.), som er svært eksplosive og med askeskyer som kan nå opp i 45 km høyde Utbrudd der det foregår et samspill mellom vulkaner og isbreer kalles: freatomagmatiske utbrudd (phreato er det greske ord for grunnvann), der isen tilfører smeltevann som gir eksplosive utbrudd. Den første delen av utbruddet fra sentralområdet på Eyjafjöll var freatomagmatisk KJENTE VULKANUTBRUDD PÅ ISLAND Den store variasjonen i utbruddstyper på Island, gjør at utbruddene varierer i både hyppighet og konsekvens (tabell 2). Det mest eksplosive utbruddet på Island i historisk tid var Öræfajökull i Det er beregnet til å ha vært et VEI 6-utbrudd og det største pliniske utbruddet i Europa de siste 2000 år. Omtrent 10 km 3 (2 km 3 DRE) tefra ble produsert, og de befolkede områdene i nærheten ble hardt rammet av askenedfallet. Et annet og stort utbrudd på Island var sprekkeutbruddet i Laki (sør for Vatnajökull) i Luftforurensningen med flussyre- og svovelsyre-aerosol gjorde at husdyr døde, avlinger slo feil og hungersnød fulgte. Nesten en fjerdedel av innbyggerne på Island omkom som følge av utbruddet. Så ille var det at danskekongen ville evakuere hele øya og erklære den for ubeboelig. Man antar at også flere tusen døde i Europa som direkte følge av gass-skyen fra Island, og ikke minst av sult på grunn av avlingssvikt. En av de mest aktive vulkanene på Island er Grímsvötn, med nær ett utbrudd per tiår. Denne sentralvulkanen ligger under breen Vatnajökull. Vatnajökull dekker et område på over 8000 km 2, noe som gjør den til Europas nest største isbre etter Austfonna på Svalbard. Det siste utbruddet i Grímsvötn skjedde i 2004 og ble etterfulgt av store smeltevannsflommer. Bárðarbunga er en annen vulkan som også er lokalisert under Vatnajökull. Både Grímsvötn og Bárðarbunga er en del av sprekkesysemet som inkluderer Laki. RISIKOVURDERINGER AV VULKANUTBRUDD PÅ ISLAND Vulkanutbrudd på Island er altså vanlig, med små utbrudd hvert år, mens VEI 3-utbrudd, som for eksempel Eyjafjöll har gjentaksintervall på år. De største eksplosive utbruddene (VEI 6) skjer heldigvis gjennomsnittlig bare med års intervall. Det har ikke vært VEI 7- eller 8-utbrudd på Island i historisk tid. Ikke alle vulkanutbrudd på Island passer inn i VEI-indekssystemet. Siden flere vulkaner er dekket av is, kan spredningen av aske bli større enn VEIindeksen tilsier. En av de mest dramatiske vulkanhendelsene på Island vil være et nytt utbrudd lignende Öræfajökull-utbruddet i 1362, med 6 på VEI-skalaen, kombinert med sterk vind mot Europa. Det vil kunne spre aske og tefra over store deler av Island og Tabell 2. Kjente utbrudd på Island siden 870, og konsekvenser for Island (fra Gudmundsson og andre, 2008). Vulkansystem Antall utbrudd siden 870* Siste utbrudd etter 870 Største utbrudd etter 870 Viktigste konsekvenser på Island Katla Flom aske lava Grímsvötn, Laki ~ Flom aske lava Hekla Lava aske fluor Bárðarbunga, Veiðivötn ? Før 1100-tallet Aske flom lava Öræfajökull Pyroklastisk strøm flom aske Askja > Aske Krafla Lava Eyjafjallajökull Flom aske Vestmannaeyjar Aske lava Reykjanesskagi 4 ~1340? ~1227 Lava aske Prestahnukur 1 ~950 ~950 Lava Þeistareykir (i sjø) - Aske Snæfellsnes 1 ~900 ~900 Lava aske *870: Den første bosetningen av nordmenn på Island fra år

17 Europa, og medføre skade på avlinger, dyr og kommunikasjonslinjer og blokkere flytrafikk. Et annet fryktet scenario er et stort sprekkeutbrudd som Laki i , med store økonomiske og helsemessige konsekvenser på Island og i Europa, og klimaendringer over store deler av den nordlige halvkule. Et stort Katlautbrudd vil også være dramatisk. Det vil kunne medføre jökulhlaup og flommer som vil ramme nærliggende områder og infrastruktur, og asken kan spre seg over hele Europa. Disse verstefallsscenarioene har gjentakelsesintervall på år. Overraskende få har omkommet av vulkanutbrudd på Island, med tanke på hvor ofte det er utbrudd. Siden 1860 er det bare tre kjente dødsfall. Derimot kan de økonomiske konsekvensene av et utbrudd bli store, og noen steder ligger også utsatt til for mulige lavastrømmer. Den største faren knyttet til vulkanutbrudd på Island er katastrofetapping av bredemte sjøer som dannes ved vulkanutbrudd. Dette fenomenet er så typisk for Island at det har fått den islandske betegnelsen jökulhlaup. Dette skjer når varmen fra et vulkanutbrudd under en bre smelter omliggende is, noe som medfører at store menger smeltevann til slutt tappes ut. VULKANER I NORGE Norge har hatt geologisk flaks på mange måter. For eksempel har geologien gitt oss flotte fjell og dype fjorder, olje, gass og Golfstrømmen. Geologien har også sørget for trygg plassering langt inne på den eurasiske platen (Europa og Asia). Vi er dermed langt unna aktive plategrenser, og vi merker lite til platebevegelser på fastlandet. Men Norge har faktisk to vulkaner. De ligger riktignok ikke på fastlandet, men ute i havet. Begge er et resultat av pågående spredning av havbunnsplater. Bouvetøya ligger ved sørenden av den Midt-Atlantiske ryggen og Jan Mayen ligger nær den samme ryggen ved en bruddsone mellom Kolbeinsey- og Mohnsrygg-segmentene. Bouvetøya (med Olavtoppen på 780 moh.) ligger på 54,5 S og utgjør den isdekte toppen av en vulkan som stikker opp av havet. Vulkanaktiviteten på Bouvetøya er lav, og det finnes ingen historiske beretninger om vulkanutbrudd. Utslipp av vulkanske gasser har blitt registrert i nyere tid, men den nåværende aktiviteten er begrenset til fumaroler, som er små ventiler som avgir damp og gass. I den nordlige enden av den Midt-Atlantiske ryggen ligger Jan Mayen, hvor vulkanen Beerenberg hever seg 2277 moh. I motsetning til Bouvetøya er Beerenberg en aktiv vulkan, som har hatt flere utbrudd i nyere tid. Beregninger anslår at det har vært omtrent 75 utbrudd fra Beerenberg siden siste istid (de siste år). Det gir et gjennomsnittsintervall mellom utbruddene på år. De kjente utbruddene fra Beerenberg har vært flankeutbrudd med beskjedne lavamengder og ikke utbrudd fra selve kratersenteret. Beerenberg har ikke vært utpreget eksplosiv i de siste hundreårene, men den høye vulkankjeglen og utbrudd av silikarike smelter tyder på at den har hatt og vil ha større eksplosive utbrudd. Vulkanen er dessuten delvis dekket av is og dette kan medføre freatomagmatiske utbrudd og store askemengder. KAN ET UTBRUDD FRA BEERENBERG FÅ KONSEKVENSER FOR FASTLANDS-NORGE? 18. september 1970 startet en serie med vulkanske jordskjelv, som ble etterfulgt av et flankeutbrudd på nordøstsiden av Beerenberg. Utbruddet ble oppdaget av et Orionfly 20. september ved en askesky som strakk seg 11 km opp i atmosfæren. Lavaproduksjonen varte i over 3 uker og omtrent 0,5 km 3 tefra ble produsert. Overveiende vindretning fra vest gjorde at det meste av asken blåste bort fra Jan Mayen og kun 100 km 2 landoverflate ble dekket av aske. Til Stavanger Aftenblad (15. april 2010) forteller pilot Per Gram om den gangen han fløy inn i askeskyen fra utbruddet. På det tidspunktet var det ikke kjent at vulkanskyer kunne være farlig for lufttrafikken. Da det norske overvåkingsflyet landet på basen på Andøya viste det seg at skrog og vinger på den fire-motors store turbopropmaskinen var som sandblåst. ( ) Alle fire propeller var såpass ødelagt av asken at samtlige måtte skiftes etter toktet. Per Gram, pilot januar 1985 var det igjen jordskjelvaktivitet på Jan Mayen og et utbrudd ble oppdaget 6.januar fra den meteorologiske stasjonen på øya, og bekreftet fra et linjefly 7. januar. Fra flyet ble det observert lava og askefontener i opp til 3 km høyde. Utbruddsintervallene til Beerenberg ser nå ut til å være i en hyppigere fase enn gjennomsnittet, med de kjente utbruddene i 1732, 1818, 1970 og Men dette kan være en tilsyne latende økning, fordi det kan ha vært flere tidligere utbrudd som ikke er registrert. Det er uansett meget sannsynlig at vulkanaktiviteten fortsetter. Om det vil komme utbrudd fra sentralkrateret er ikke mulig å forutsi, men dersom det skulle komme et utbrudd fra krateret vil dette trolig bli større enn flankeutbruddene, og kan bli innledet med en kraftig eksplosjon der korken i krateret sprenges løs. For øvrig kan det virke som om gassutblåsninger langs foten av fjellet medfører redusert trykk i selve krateret, noe som minker risikoen for et kraterutbrudd. Et mest sannsynlig utbruddsscenario fra Beerenberg er et flankeutbrudd i nord eller nordøst. Dersom et utbrudd skulle skje, vil det først og fremst være stasjonen Olonkinbyen og flyplassen på øya som blir rammet av askenedfall. Ved tett askenedfall vil det bli problematisk å evakuere besetningen på stasjonen med fly. I tillegg kan man kan tenke seg 17

18 at høy askeproduksjon, som ved utbruddet i 1970, sammen med kraftige vestlige vinder vil kunne ramme store deler av Nord-Norge. OVERVÅKING OG VARSLING AV VULKAN- UTBRUDD PÅ JAN MAYEN Jordskjelv som følge av magmabevegelser omfatter både høyfrekvente og lavfrekvente skjelvinger. Høyfrekvente skjelv skyldes brudd-dannelse i bergartene som omgir smeltemassene og kan ligne vanlige forkastningsskjelv. Lavfrekvente skjelv skyldes harmoniske skjelvinger i selve magmastrømmen og gir svake signaler. Forstadiene til et vulkanutbrudd kan vanligvis registreres i form av relativt sterke høyfrekvente jordskjelvsvermer. Etter det store utbruddet på Jan Mayen i 1970 ble det installert seismiske målestasjoner for å måle posisjon, dybde og type av jordskjelv i øyas nære omgivelser. Fire seismiske stasjoner overvåker Beerenberg. Tre av dem tilhører Universitetet i Bergen, og én tilhører NORSAR (for atomsprengningsovervåkning). Installasjonen av de seismiske målestasjonene på Jan Mayen er først og fremst vitenskapelig initiert. Mandat og varslingsrutiner knyttet til overvåkningen kan synes noe uavklart. SUPERVULKANER - VULKANENES GOLIAT Supervulkaner er den populærvitenskapelige fellesbetegnelsen på ekstremt store og sjeldne vulkanutbrudd, som har bidratt til noen av de mest voldsomme geologiske hendelser jorden har vært med på. Rent teknisk er supervulkaner på det høyeste nivået på både DRE-skalaen (mer enn 10 km 3 ) og VEI-skalaen (indeks 7 og 8), og er flere hundre ganger større en de fleste historiske utbrudd vi kjenner. Supervulkaner skiller seg fra vanlige vulkaner ved at de ikke har noe kjegleformet fjell som utbruddet kommer ut fra. Ved et supervulkanutbrudd kollapser bakken over magmakammeret når enorme lava- og askemengder slynges ut. Resultatet er et massivt krater, ofte på flere tusen km 2. Et supervulkanutbrudd kan være så kraftig at det kan ødelegge hele kontinenter, og forårsake utdøing av dyre- og planteliv. På grunn av de store mengdene med aske som slynges ut i troposfæren (nedre del av atmosfæren, 0-20 km) og stratosfæren (20-50 km) reflekteres sollys og den globale gjennomsnittstemperaturen kan falle med flere grader. Det finnes flere supervulkaner på jorden, men på grunn av sjeldne utbrudd er de ikke så lett å identifisere. Supervulkanenes formasjoner er også så store at de er vanskelig å oppdage ute i felt, og man må ofte ta i bruk satellittbilder for å oppdage dem. Men ikke alle deler av jorden (inkludert havbunnen) er detaljkartlagt. Noen av dem som er kartlagt og kjent befinner seg i Indonesia, Russland, Fillipinene, Japan, Italia, New Zealand og USA. NÅR KOMMER NESTE SUPERVULKANUTBRUDD? Til vårt hell har det vært flere ti-tusen år mellom hvert utbrudd fra en supervulkan. Noen av de siste supervulkanene som hadde utbrudd var Toba, på den indonesiske øya Sumatra, for år siden, Campi Flegrei ved Napoli for år siden og Taupo på New Zealand for år siden. Å anslå konsekvensene av disse utbruddene er ikke enkelt, men utbruddene anses ikke å ha fått katastrofale følger for menneskeheten. En klar konsekvens ser ut til å være at den globale temperaturen faller med flere grader over en to til ti års periode. En av kandidatene til å få neste superutbrudd er i nasjonalparken Yellowstone i USA. Vulkansystemet er en av de mest kjente og mest undersøkte av supervulkanene. Her har det vært utbrudd tre ganger de siste 2 millioner år, med gjentaksintervall på år. Siste utbrudd var for år siden. ANDRE VULKANER Andre europeiske land som Italia, Kanariøyene, Azorene og Hellas har også aktive vulkaner. Av de italienske er Vesuv og Etna, på Sicila mest kjent. I Hellas er Santorini mest kjent. Det er viktig å presisere at vulkanutbrudd fra disse europeiske vulkanene først og fremst vil få konsekvenser for nærliggende områder. For eksempel hadde Santorini et utbrudd i 1638 som medførte en tsunami med bølgehøyder på 50 m, og forårsaket katastrofe på Kreta. Et lignende tsunamiscenario, som følge av et vulkanutbrudd eller kollaps av en vulkan, er også fryktet på øya La Palma i nærheten av Tenerife. Den italienske vulkanen som kan tenkes å skape mest problemer i europeisk sammenheng, er samtidig den minst kjente, nemlig Campi Flegrei. Dette er en kaldera (et innsynkningskrater) vest for Napoli som hadde sitt siste, riktignok mindre, utbrudd i I førhistorisk tid, for ca år siden, har den hatt et supervulkanutbrudd (VEI 7) og regnes fortsatt å være i stand til å produsere lignende utbrudd. Selv om faren for et stort utbrudd i nærmeste framtid ikke er overhengende, så er det interessant å vite at havbunnen i kalderaen har hevet seg med to meter siden 1970, noe som tyder på at det er stadige bevegelser i magmakammeret. De vulkanene med størst potensial til å forårsake konsekvenser for Norge utenom Island og Italia, er vulkaner langt unna. Store vulkanutbrudd i Mexico, Indonesia eller Japan kan virke fjernt. Likevel kan store utbrudd fra disse få innvirkning på oss, og det vil først og fremst være ved påvirkning på det globale klimaet. Et stort utbrudd med store mengder gass fra et utbrudd i Indonesia vil, på grunn av vindsirkulasjonen rundt ekvator, gi rask spredning av gass og aerosoler. 18

19 Varmeinnstrålingen fra sola er også sterkest her, og blokkering av denne får derfor mye større betydning enn tilsvarende aerosolmengder på høyere breddegrader. Slike effekter vil likevel bare ha en varighet på to til ti år. GLOBAL OPPVARMING - FLERE VULKANUTBRUDD? Global oppvarming kan medføre rask nedsmelting av isbreer. Der disse dekker vulkaner, kan det forårsake en klimaeffekt på hyppighet av utbrudd. Rask issmelting medfører vektavlastning, og kan føre til ustabilitet i magmakammeret under. På den måten antas det at klimaendringene kan medføre økt vulkanaktivitet. Dette stemmer med både teoretiske modeller og historiske arkiv. Blant annet var det økt vulkansk aktivitet i overgangen fra siste istid til dagens varme mellomistid. 19

20 20