Tore Schei. Portrett: side Ressursgruppedommere side Kronikk: Rettsvesenets tillitskapital side 26 29

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tore Schei. Portrett: side 21 23 Ressursgruppedommere side 10 14. Kronikk: Rettsvesenets tillitskapital side 26 29"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrett: Tore Schei side Ressursgruppedommere side Kronikk: Rettsvesenets tillitskapital side 26 29

2 I riktig retning Dommerforeningens medieutvalg og Domstoladministrasjonen (DA) var blant de nominerte til årets Flavius-pris, som ble vunnet av Sivilombudsmannen. Flaviusprisen deles ut av Norsk Presseforbund. I statuttene for prisen står det blant annet: Leder Norsk Presseforbunds åpenhetspris (Flaviusprisen) kan deles ut til enkeltpersoner, organisasjoner, forvaltningsorganer, institusjoner, bedrifter, journalister, redaktører eller redaksjoner som gjennom sitt arbeid eller frivillige innsats har bidratt til å fremme eller synliggjøre betydningen av åpenhet og innsyn og/eller bidratt til endring eller utvikling av regelverk eller praksis for åpenhet og innsyn i det norske samfunnet. Bakgrunnen for at Dommerforeningens medieutvalg var nominert var blant annet den utmerkede mediehåndboken som utvalget har utarbeidet, og som alle dommere har mottatt. Vi vet at pressen også bruker håndboken, og at den blir sett på som et svært viktig tiltak i å styrke domstolenes forhold til offentlighet og offentligheten. Domstoladministrasjonen var nominert for organisasjonens holdning til åpenhet. DA la allerede i starten opp en policy basert påstor grad av åpenhet og stor grad av service. Det heter i DAs mediestrategi blant annet: Henvendelser fra medier besvares innen en time Innsynsbegjæring mottatt før kl. 12 skal besvares samme dag, ellers senest neste arbeidsdag. Prisnominasjonen er en tilbakemelding på at vår praksis er i samsvar med vår policy. Det er en tillitserklæring til DA. Men det viktigste er at det er til det beste for samfunnet. Offentlig forvaltning er til for borgerne. Pressen arbeider på vegne av borgerne. Vi som er så heldige å arbeide for viktige samfunnsinstitusjoner bør respektere dette. Redaktørforeningen viser til at i de siste årene er det færre konflikter mellom pressen og domstolene når det gjelder offentlighet. Det er en tillitserklæring til domstolene. Både domstolene og DA kan fortsatt bli bedre, men holdninger til og kunnskap om pressens rolle har forandret seg. I tillegg til at dette er til gunst for samfunnet er det også til gunst for domstolene. Kunnskap om domstolene og domstolenes virksomhet styrker denne delen av våre demokratiske institusjoner blant borgerne. Tillit til demokratiet krever kunnskap om demokratiet. PORTRETT: Tore Schei side Ressursgruppedommere side Kronikk: Rettsvesenets tillitskapital side Aktualitetsmagasin for domstolene nr årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskiftedomstoler og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Innhold 2 Leder 4 5 Videokonferanser i domstolene 6 7 Erfaringskonferanse: Erfaringer etter seks år med DA 8 9 Nå er det Finnmark sin tur Ressursgruppedommere Klare til å avlaste, bidra eller styrke 15 Utsyn: Tvangsfullbyrdelse i Bosnia 16 DNA-bevis bare en del av helheten Kronikk: Rettsvesenets tillitskapital av direktør Tor Langbach, DA 30 Dommere som snekrer og kopierer Norsk president i Den europeiske Dommerunionen 31 Regelutvalget Justisnett gir større effektivitet Kronikk: juryordningen en styrke for demokratiet? av lagdommer Lars-Jonas Nygård Med lov skal landet Erling Moe S tat i s t i k k Antall anmeldte lovbrudd i Norge Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud 17 Barneloven 18 Vitnestøtte i krigsforbrytersak Hvordan håndtere mobbing? 19 Tvister behandles raskere 20 Ny runde med etisk regelverk 36 Nytt fra Tilsynsutvalget for dommere Vitnestøtte i krigsforbrytersak 37 Nytt om navn Direktøren skriver 38 Rett på: Lagdommer Carl August Heilmann Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Portrettet: Tore Schei 39 Anbefalingen Terje Mowatt om bøker, film og musikk År 1998 År 1999 År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Tore Schei fotografert av Kristin Svorte 24 Ut av historien etter mer enn 400 år 40 Til ettertanke Forbrytelse Forseelse Antall anmeldte lovbrudd er på vei ned i følge SSB. Det er i hovedsak vinningskriminaliteten som går ned. 25 Dommeretikk i Gulating: Hverdagens dramatikk

3 v i d e o k o n f e r a n s e r Mer videokonferanseutstyr til domstolene I høst starter arbeidet med å anskaffe videokonferanseutstyr til flere domstoler i tråd med intensjonene i tvisteloven. Manglende satsning i statsbudsjettet innebærer imidlertid at det er langt fram til lovens forutsetning om utstyr i alle domstoler. Av Tage Borøchstein I oktober ble det klart at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke følger opp fjorårets satsning på teknisk utstyr. Det innebærer at Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene har langt igjen til målet om at hver domstol skal ha videokonferanseutstyr til å avvikle fjernmøter og fjernavhør. Et slikt mål innebærer i realiteten at hver domstol har to sett utstyr, et sett i et møterom og et annet i en rettssal. Bare da kan man kjøre videokonferanse i egne saker, tilby utstyret til deltakere i rettsmøter for andre domstoler og ha et tilbud til sårbare vitner som frykter å være i samme sal som tiltalte. Styringspanel i Oslo tingretts sal 828. Når DA i høst går i gang med å anskaffe utstyr til flere domstoler, vil den knappe ressurssituasjonen gjøre domstolenes egen vurdering av sitt potensial for bruk av møteformen avgjørende. Pilotprosjektet videokonferanse i justissektoren ( ) viste at domstolene selv må være pådrivere og ha en strategi for i hvilke saker møteformen skal benyttes. Utstyret er lite utbredt hos andre aktører i justissektoren, derfor vil det i liten grad være eksterne forventninger og initiativ som bidrar til flere videokonferanser. Heller ikke politi eller fengsler fikk midler til videokonferanseutstyr i Dermed vil staten gå glipp av de reduserte kostnader og kvalitative fortrinn (se egen sak) som bruk av videokonferanseutstyr i stor skala vil innebære. Økte bevilgninger må til om alle domstoler skal få videokonferanseutstyr. Presentasjonsmåten påvirker En svensk studie har sammenlignet hvordan retten bedømmer vitner forskjellig ut i fra hvordan de møter for retten. Konklusjonen er at fysisk oppmøte, videokonferanse eller bevisopptak gir ulikt inntrykk. Vitner som møter i rettssalen blir i større grad vurdert på en positiv måte sammenlignet med vitnemål i form av videoopptak. Et botemiddel for dette kan være bruk av videokonferanse. Det gir en mer direkte opplevelse av vitnet uten at det behøver å møte fysisk i rettssalen. Det sier forsker Sara Landstrøm til Universitetet i Gøteborgs nettside. En del av studien tok spesielt for seg hvordan presentasjonsformen påvirker oppfattelsen av barns vitnemål. Resultatene viser at de som møtte fysisk ga et mer positivt inntrykk enn videokonferansedeltakerne og vitnene som ble sett som opptak. Satte man de to sistnevnte gruppene opp mot hverandre, gjorde deltakerne per videokonferanse et mest positivt inntrykk. Man fant derimot ingen signifikante forskjeller på presentasjonsformene når det gjaldt rettens evne til å skille mellom løgn og sannhet. Observatørenes evne til å avsløre vitnene var generelt veldig lav. Positiv brukerundersøkelse En brukerundersøkelse fra pilotprosjektet for videokonferanse i justissektoren viser at deltakerne i rettsmøtet gjerne vil benytte møteformen igjen. Undersøkelsen avslører imidlertid at forsvarerne er den mest tilbakeholdne gruppen. Blant disse er en tredjedel negativ til å benytte møteformen ved en senere anledning. Brukerundersøkelsen var et tiltak for få oversikt over motivasjon og erfaringer rundt bruk av videokonferanse fra alle aktører i retten. Undersøkelsen dokumenterer videre kvaliteten på videokonferanser i lys av typiske innvendinger som rammen rundt rettssaken og ønske om personlig oppmøte. Rapporten er oversendt Justisdepartementet, hvor man nå vurderer om regelverket rundt bruk av videokonferanse i straffesaker skal endres. Både humant og effektivt I krigsforbryter-saken som i høst har gått i Oslo tingrett har videokonferanse blitt brukt i stor skala. 25 vitner har møtt fra eksempelvis USA, Australia, Serbia og Bosnia. Årsaken er at mange av de sentrale vitnene ellers ikke ville blitt ført for retten idet de av helsemessige årsaker ville bedt om fritak og ikke har møteplikt i Norge. Det sier politiadvokat Jan Eirik Thomassen. Utstyret har foreløpig fungert meget godt. Det har vært litt problemer med overføringer fra domstol i Beograd idet myndighetene der har krevd at det skjer i rettssal der nede og da ved bruk av en telefonlinje med liten kapasitet, men det har løst seg slik at vi har hatt bilde. Det sier Finn Haugen, dommer i saken. Politiadvokat Thomassen mener videokonferanse nå har vist seg så fordelaktig at regelverket for møteformen bør konsolideres også i straffesaker. Det ville vært en stor fordel å få etablert et permanent lovverk. Regelverket slik det nå framstår, er tilpasset et prøvestadie og fungerer ikke hensiktsmessig. Videolink åpner for at flere vitner som ikke har møteplikt og ellers ikke ville møtt sier seg villig til å avgi forklaring, rett og slett fordi løsningen er lettvint og hensiktsmessig. Det er klart best om vitnet møter fysisk, men for mindre sentrale vitner er løsningen meget god, sier han. Vi kan nå tilby en møteform som gjør at vitner som før ville sluppet å møte, likevel kan delta. Vi hadde for eksempel et vitne i Australia som var meget skeptisk til å måtte reise til Oslo, fordi fravær fra jobb sannsynligvis medført oppsigelse, sier Thomassen. Han har erfaring i å bruke videokonferanse både i bevisopptak og vitneavhør mot andre lands domstoler. Dette siste er et viktig bidrag man får som bieffekt ved den norske satsningen, sier han. Thomassen sier besparelsene ved all reisevirksomheten som er unngått er betydelige. For flere av disse avhørene ville det vært naturlig at to tjenestemenn reiser ned henter vitnet, følger det til Norge og ned igjen når saken er ferdig. Det gir i snitt seks hotellovernattinger og til flyreiser spart per vitne. I tillegg kommer tapt arbeidstid og reisetillegg for politimennene, totalt kanskje ca ,- kr for hvert avhør. Det vil gi en samlet besparelse på flere hundre tusen kroner for hele saken, sier han. Mer informasjon: og domstolenes intranett: Aktuelt prosjekter videokonferanse

4 E r fa r i n g s k o n f e r a n s e Erfaringer etter seks år med DA: Ros og utfordringer Mye av det vi tenkte da Domstoladministrasjonen (DA) ble opprettet er innfridd. Utviklingen viser at tilhengerne av en uavhengig domstoladministrasjon fikk rett. Det sa justisminister Knut Storberget på DAs erfaringskonferanse. Det var mye ros å få for DA, men også mange utfordringer for saker som det bør tas fatt i. Det ble i tillegg debatt om hvorvidt DAs uavhengighet tjenes best med økt dommerinnflytelse i DAs organer. Av Iwar Arnstad Justisminister Knut Storberget, førstelagmann Nils Erik Lie, generalsekretær i Advokatforeningen Merethe Smith og styreleder Karl Arne Utgård på DAs erfaringsseminar. DA arrangerte i slutten av september en erfaringskonferanse om seg selv, snart seks år etter at de overtok de administrative ansvaret for Norges domstoler. Med på konferansen var blant annet en rekke domstolledere, Riksadvokaten samt statsråden og embetsverket i Justisdepartementet og andre sentrale personer i justissektoren. Mange var opptatt av hva som ville bli viktig framover. DAs første styreleder, advokat Ingeborg Moen Borgerud, startet med å si hva DA gjorde bra og mindre bra ved oppstarten. Hun fortalte om hvordan styret ved etableringen av DA la vekt på dialog med både domstoler og politiske miljøer,samtidig som de skulle ivareta uavhengigheten. Hun mente at mye viktig var gjort riktig, men at noen ting kunne ha blitt gjort annerledes: DA var alt for lite synlige i det offentlige rom. DA var alt for tafatte i strukturendringene hvilket gjør at vi har for mange tingretter i dag. Det gjenstår fortsatt mye innen moderniseringen. Må arbeide med rekruttering Justisminister Storberget mente at DA har tre utfordringer: Rekrutteringen til domstolene. Åpenhet og kommunikasjon om domstolene i det offentlige rom. Formulere DAs ønsker og ambisjoner inn i det politiske miljøet. Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett sa at han var glad for at DA er til. Han pekte på tre forventninger til DA som han mener er felles for all ledelse. Vær aktiv utviklingsorientert, selv om hverdagen er fylt opp av driftsoppgaver. Evne til å formulere og kommunisere mål og skape begeistring. Se, bruk kompetanse og gi anerkjennelse. Engebretsen sa at DA i starten var nysjerring og søkte dialog med, og kompetanse hos, domstolene. I dag er DA mer etablert og stoler på egne krefter. DA bør beholde utviklingskraften og vise vilje til fornying. Men det er behov for å utvikle arbeidsformen for samspill med domstolene. Det er en fare for at nærheten forsvinner til de DA skal administrere. Han ga to konkrete råd: Vi forventer at Lovisa utvikler seg over tid, selv om det koster. Det er det viktigste verktøyet for det daglige arbeidet i domstolene. Sett nye mål for domstolene. Vi opererer med gamle tidsmål fra 1990-tallet. Vi må få inn mål for rettsmekling, brukertilfredshet og mål for saker etter tvisteloven. Kvalitetsarbeid må konkretiseres og implementeres i målene, sa Engebretsen. Flytt fokus til kvalitet Dommerforeningens leder Nils Asbjørn Engstad var inne på det samme, da han ønsket fokus på annet enn saksavviklingstiden. Vi skal ikke presse dommerne til å skrive dommene raskere enn i dag. Isteden bør vi flytte fokus til kvaliteten i avgjørelsene, måten vi tar imot og behandler våre brukere på og på kvalitetssikring av rettstolker. Engstad var en av flere som tok opp DAs rolle og dommernes innflytelse. Han er opptatt av at et flertall av medlemmene i DAs styre bør være dommere. Dagens praksis For å sikre uavhengighet skal dommerne i organet velges av dommere. Dette gjøres for eksempel i Danmark. Lederen bør velges av organet selv og DAs styre bør ledes av en dommer. Det er også problematisk at utøvende makt fastsetter dommernes lønn, sa Engstad. Førstelagmann Bjørn Solbakken var enig og viste til et intervju med tidligere DA-direktør Knut Sæther i Rett på sak. Blant annet et sitat der Sæther peker på risikoen med at dommere får for stor innflytelse over DA. Det er ingen grunn til å mistenke dommere for å ikke ta samfunnsansvar, sa Bjørn Solbakken. Skal være uavhengig av alle statsmakter Arild O. Eidesen, førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett, var et av medlemmene i Domstolkommisjonen. Han pekte på at reformen bak DA var riktig og at det var nødvendig å synliggjøre uavhengigheten også administrativt. Jeg ønsker heller ikke å ha en dommerstyrt domstoladministrasjon. DA skal være uavhengig av alle statsmakter, også domstolene. Ole Henrik Magga, medlem av DAs styre ga utttrykk for at legitimiteten til DA skal bare ikke komme fra innsiden hos domstolene, men også utenfra. Det gjorde også ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer i Justisdepartementet. Jeg er uenig i at dommere i større grad skal styre Domstoladministrasjonen. Mer aktiv prosessledelse Mer aktiv prosessledelse i straffesaker. Det ble etterlyst fra både Riksadvokaten og advokater på DAs erfaringskonferanse. Når vi har spurt aktorer om store utfordringene i rettssaker er de entydige. Vi ønsker oss tydeligere og mer aktiv prosessledelse. Det er for mye utenomsnakk og for omfattende bevisføring, sa assisterende riksadvokat Knut Kallerud. Det er dommerne som har makt til å gjøre noe med det og den beste måten å få til forandring er at dommerne er trygge i straffeprosess. Advokat Harald Stabell ga også uttrykk for at det er et klart behov for mer aktiv saksstyring i hovedforhandling er det fra dommerne. Sakene tar for lang tid og det er for mange vitner. Det blir stilt ledende og argumenterende spørsmål. Selv om dommerne er blitt bedre på dette er det fortsatt ikke en åpen utspørring. Advokat Harald Stabell mente også at domstolene har en jobb å gjøre for avklaring og rettsenhet. Han gav noen konkrete eksempler: Bostedsforbehold ved valg av forsvarer praktiseres veldig ulikt. Det er ulik praksis ved begjæring av å få to forsvarere i mer omfattende straffesaker. Det er enorm omkostning for det offentlige. Jeg mener at det bør skje helt unntaksvis, for eksempel i saker som krever spesiell kompetanse som økonomisk kriminalitet. Selv i saker som pågår øver lang tid, med risiko for sykdom, kan det løses gjennom at andre på et advokatkontor er orientert om saken. Også ved motstrid er det ulik praksis og det kan gå galt. Det finnes saker der tiltalte åpenbart ikke har fått nok bistand. Normalt blir det ikke skifte av forsvarer. Jeg har sansen for forslaget fra Nils Erik Lie om et generelt forbud mot å oppnevne to eller flere fra samme advokatkontor i en sak. Sagt på e r fa r i n g s k o n f e r a n s e n: DA har på mange måter gjort en god jobb og vært et kvalitetsmessig løft for domstolene, men som i alle organisasjoner er det potensial for forbedringer. Tore Schei, Høyesterettsjustitiarius DA har fått til mye på kort tid og gjort det morsommere å jobbe i domstolene. Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo tingrett DA ble organisert godt fra starten med en overraskende flat struktur. Bjørn Solbakken, førstelagmann i Gulating lagmannsrett DA har fire forskjellige roller: - styringsrolle, tjenesterolle, utviklingsrolle og rettspolitisk rolle. Karl Arne Utgård, styreleder i DA Dialogen mellom DA og domstolene bør utvikles. I Nederland har de rundebordskonferanser med domstolene hver 4. måned. Domstoladministrasjonen møter også i domstolene tre ganger per år. Det forutsetter færre domstoler og det er jeg nå mere for. Norge er en sinke i europeisk kvalitetsarbeid. DA bør støtte og ta initiativ til dette. Kari Johanne Bjørnøy, sorenskriver i Aust-Agder tingrett DA har nå begynt å stille krav til jordskiftedomstolene og det er et fremskritt. Magne Reiten, jordskifteoverdommer i Frostating jordskifteoverrett Etter at regelverket om Offentlighet i rettspleien kom i 2001 økte antallet konfliktsaker mellom domstoler og media. Nå opplever vi at det er langt færre henvendelser. Dommerforeningens mediehåndbok har bidratt vesentlig til å forbedre situasjonen for åpenhet og DA fungerer til dels meget bra når det gjelder åpenhet. Nils Øy, generalsekretær i Redaktørforeningen. DA bør få til bedre statistikk/benchmarking på europeisk nivå. Norske domstoler er hurtigarbeidende, men det er vanskelig å dokumentere. I hvert fall er det slik at vi normalt har behandlet en sak i tre instanser raskere enn hva EMD har anført som kritisk saksbehandlingstid. For sivile saker fire ganger raskere og for straffesaker åtte ganger raskere. Nils Asbjørn Engstad, leder av Den norske Dommerforening. Instillingsrådet skal være selvstendig overfor JD, DA og domstolene. Gunnar Lind, leder av Innstillingsrådet for dommere Grensen mot vår dømmende frihet er i ferd med å bli berørt. Jeg er bekymret for at økonomiske modeller legges til grunn for ressursfordelingen. Helge Bjørnestad, sorenskriver i Stavanger tingrett Jeg tror det er uunngåelig at rettsvesenet kommer til å bli målt i fremtiden. DA og domstolene må finne måleparametre som passer. Knut Kallerud, assisterende riksadvokat. Når vi har mast om å få bygget tinghus så har Storberget sagt at hvis du ordner en lavkonjunktur så skal dere få byggene. Nå har vi gjort jobben! Tor Langbach, direktør i DA.

5 F I N N M A R K S K O M M I S J O N E N Nå er det Finnmark sin tur Nå skal den samiske befolkningen, kvener og andre som har nyttet seg av land og vann i Finnmark få avklart sine rettigheter. Fra lokaler i tinghuset i Tana, der Finnmarkskommisjonen har fått sitt sekretariat, starter snart arbeidet med å kartlegge rettigheter befolkningen kan ha fått gjennom langvarig bruk av utmarksressursene. Av Åste R. Ruud Fra venstre Ole Henrik Magga, Jon Gauslaa, Anne Marit Pedersen, Kjell Næss og Hilde Agathe Heggelund. Spørsmålene er mange før Finnmarkskommisjonen med leder Jon Gauslaa starter opp arbeidet med å kartlegge bruks- og eierrettigheter i Finnmark. Spørsmål knyttet til privatisering, samenes rettigheter, reindrift, jakt og fiske for å nevne noen. Finnmarkskommisjonens oppgave vil blant annet omfatte kartlegging av bruksrettigheter til ulike former for utmarksbruk for enkeltpersoner og for grupper, sier Gauslaa. Den som tier samtykker ikke alltid Dagens norske rettstenkning som en del av europeisk rett, skriver seg tilbake til romertiden og rettsanvendelsen er i ikke liten grad basert på skriftlige kilder. Vi vil nok møte en annen rettstenkning enn den norske når kommisjonen starter sitt arbeid, mener Gauslaa. Samisk rettsoppfatning kan også avvike en del fra den norske tilnærmingen da det er kulturelle forskjeller. For eksempel vil oftest en uenig nordmann si i fra. En same forholder seg som oftest taus. Uttrykket den som tier samtykker har med andre ord ikke like stor støtte i samisk kultur som i den norske kulturen, forklarer Gauslaa. Ivaretakelse av hele befolkningen I tillegg til den samiske og den norske befolkningen, er en stor del av befolkningen i Finnmark kvener. De er finsktalende med røtter til Finland. Fokus har ofte vært rettet mot den samiske befolkningen både når det gjelder land og vann, og også i andre sammenhenger. Dette blir en ekstra dimensjon for kommisjonen. Det er viktig at alle deler av befolkningen i Finnmark blir ivaretatt i dette arbeidet, slår Gauslaa fast. I saker for de alminnelige domstolene og for jordskifterettene skal partene selv fremskaffe dokumentasjon. Slik er det ikke for Finnmarkskommisjonen. En av de store utfordringene for kommisjonen er at vi har ansvar for å fremskaffe materialet for å opplyse saken. Lite er nedtegnet og det kan tidvis bli krevende å fremskaffe riktig grunnlag for å trekke sikre konklusjoner, sier Gauslaa. Grensegang mot jordskifte Vi skal ta de alminnelige domstolenes plass i forhold til å avklare omfanget av og innholdet i de rettighetene som folk i Finnmark kan ha ervervet gjennom langvarig bruk. Dersom kommisjonens avgjørelse ikke blir brakt videre til Utmarksdomstolen, får avgjørelsene samme virkning som en dom. Da kan oppgaven for jordskifteretten være å sørge for grensemerking, koordinatorfesting og kartlegging av grenser i samsvar med kommisjonens avgjørelser. Vidda på norske hender Ett tema som skapte diskusjon når Finnmarksloven ble vedtatt var frykt for oppstykking, privatisering og at deler av vidda skulle havne på utenlandske hender. Om dette sier Gauslaa: Finnmarkskommisjonen skal foreta kartlegging med utgangspunkt i gjeldende rett. Forutsetningen er at det er utøvd en eksklusiv bruk i lang tid, samtidig som grunneier har vært passiv i denne perioden. Noen har forventning til at det blir en stor omstykking. Andre ikke. Gauslaa understreker imidlertid at kommisjonen ikke skal tildeles rettigheter på politisk grunnlag, men basere sine avgjørelser på gjeldende rett. Det ligger dessuten en klar garanti i systemet for at man ikke vil dele ut rettigheter uten at det er reelt rettslig grunnlag for det; Blir våre avgjørelser omstridt går vurderingen videre til Utmarksdomstolen og Høyesterett. Gjennom retts- og kartleggingsprosesser har rettighetsforholdene i fjell- og utmarksområdene i resten av Norge blitt avklart. En tilsvarende kartlegging i Finnmark har ennå ikke skjedd. Det er på ett vis diskriminerende at denne kartleggingen ikke har vært gjennomført tidligere, påpeker Gauslaa. Kildene varer ikke evig Gauslaa ser for seg at kommisjonen kommer til bruke rundt 10 år. Da skal vi ha kommet ganske langt, mener han. Og når vi først har kommet i gang vil vi vinne erfaringer som gjør at vi kan jobbe mer effektivt. Spørsmål av mer prinsipiell art vil finne sin løsning og vi vil få stor nytte av dette i fortsettelsen. Høyfjellskommisjonen brukte rundt 45 år på sitt arbeid, og arbeidet med å avklare grensene mellom statsgrunn og privat grunn i Nordland og Troms tok 20 år. Vi har imidlertid mer ressurser enn disse organene hadde og bør derfor kunne arbeide mer effektivt, sier Gauslaa. Vi er blant annet avhengige av muntlige kilder. De som kan fortelle noe om bruken i Finnmark før krigen er tilgjengelige nå. Det er med andre ord nå vi må jobbe, fastslår han. Ressurser og organisering Gauslaa mener tiden kommisjonen kommer til å bruke dels ressurser dels hvordan kommisjonen organiserer arbeidet sitt. Kommisjonens arbeid vil komme i gang rundt årsskiftet og hvor det kan være fornuftig å starte opp har vi nok allerede en oppfatning om. Vår jobb er å kartlegge historiske rettigheter i et område som er kvadratkilometer stort. Dette arbeidet er ikke gjort i en håndvending, sier Gauslaa. I forhold til tidsrammen, håper han samtidig også at de får etablert et apparat som er effektivt nok til at de kan jobbe i flere områder parallelt. Ikke bare finnmarkinger, norske politikere og DA er interessert i arbeidet som snart starter opp i landets nordligste fylke. Kartlegging av urfolksrettigheter er også tema i New Zealand Canada og Australia. Norge har ry på seg for å være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter, så hvilke løsninger vi finner er også interessante utenfor landets grenser, avslutter Jon Gauslaa, som ser fram til å komme i gang med arbeidet. Fakta Finnmarksloven Finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget 17. juni Loven etablerte en ny forvaltningsordning for grunnen i Finnmark, og skal være et ledd i prosessen frem mot en endelig avklaring av rettighetsforholdene i fylket. Finnmarkseiendommen Finnmarkslovens kapittel 2 trådte i kraft 1. juli Som følge av dette ble om lag 95% av arealene i Finnmark overført fra Statskog til Finnmarkseiendommen, hvor Finnmark fylkesting og Sametinget hver oppnevner tre styremedlemmer. Finnmarkskommisjonen 14. mars 2008 ble Finnmarkskommisjonen oppnevnt for å kartlegge eksisterende rettigheter som folk i Finnmark gjennom langvarig bruk har opparbeidet til den grunnen Finnmarkseiendommen overtok 1. juli Utmarksdomstolen Særdomstolen skal pådømme tvister i forbindelse med Finnmarkskommisjonens avgjørelser vil ventelig bli etablert i Finnmarkskommisjonens medlemmer Jon Gauslaa, Oslo, leder Hilde Agathe Heggelund, Drammen Ole Henrik Magga, Kautokeino Kjell Næss, Sør-Varanger Anne Marit Pedersen, Tana Kommisjonens sekretariat er samlokalisert med Indre Finnmark tingrett i Tana Bru. Domstoladministrasjonen (DA) har det overordnede, administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen.

6 R e s s u r s g r u p p e d o m m e r e Avlaster, bidrar og styrker Ressursgruppen ble opprettet i 2003, som et resultat av strukturendringene i førsteinstansdomstolene. Oppdragene de i dag 19 dommerne i gruppen utfører er mange, og høsten 2008 er kalenderne så godt som fulle. Av Åste R. Ruud Gruppen skal tilby sin dommerkompetanse til domstoler som har behov. Ressursgruppe-dommerne skal kunne ta kortere og lengre oppdrag i domstolene i forbindelse ulike former for fravær, inhabilitetssituasjoner, ved topper i saksinngangen eller der andre forhold gjør at domstolen har behov for en midlertidig styrking av dommerressursene. I tillegg vil dommerne kunne påta seg tilkallinger, både til lagmannsrettene og til mindre domstoler som skal gjennomføre saker med forsterket rett, sier Klaus R. Kristiansen i Domstoladministrasjonen (DA). Dommerne har i utgangspunktet stor frihet til å velge hvilke oppdrag de vil påta seg, så lenge de oppfyller sine forpliktelser når det gjelder arbeidsplikt. Enkelte av dommerne foretrekker å være lengre perioder i en enkelt domstol, mens andre foretrekker kortere perioder eller langvarige enkeltsaker. Vi oppfordrer allikevel ressursgruppedommerne til å ta oppdrag ved de domstolene som har størst behov, sier Kristiansen. I tillegg til de mer tradisjonelle dommeroppgavene, er også noen former for utvalgsarbeid, utredninger, prosjektarbeid i Domstoladministrasjonens regi og internasjonale oppdrag aktuelle arbeidsfelter for ressursgruppedommerne. Stor etterspørsel fulle kalendere Ordningen med ressursdommere har i praksis fungert siden Fra den spede begynnelsen har ressursgruppen blitt stadig større. Gruppen har gått fra å levere noen spredte ukers arbeidsinnsats til å ha blitt en stabil kilde til dommerkompetanse for domstolene. Gruppens 19 medlemmer har i all hovedsak fulle kalendre for høsten Årsstatistikken for 2007 viste en jevnt god innsats, og resultatene for 2008 ser ut til å bli minst like gode. DA har oversikt over oppdragene den enkelte ressursgruppedommer har påtatt seg, og med det informasjon om hvilke dommere som er ledige for nye oppdrag, forteller Heidi Mesteig i DA. I høst har gruppen fått svært mange forespørsler om å bistå domstoler og etterspørselen har vært så stor at det har vært vanskelig å finne plass til nye oppdrag, sier hun og legger til at dette skuffer de domstolene som ikke får bistand. Samtidig gir dette både DA og ressursdommerne selv en bekreftelse på at behovet for deres kompetanse er etterspurt, mener Mesteig. Smidighet er viktig DA organiserer arbeidet og mottar forespørsler fra domstoler som har behov for ekstra ressurser. Domstolene kan også avtale oppdrag direkte med sorenskriverne i ressursgruppen, og ressursgruppens sorenskrivere kan selv kontakte aktuelle domstoler. Klaus R. Kristiansen påpeker at det er viktig for alle berørte parter at utnyttelsen av ressursgruppen er fornuftig og at gjennomføringen av oppdragene er smidig. Dette forutsetter at DA har god oversikt over ressursgruppens virksomhet, og at ressursgruppedommerne og oppdragsdomstolen samarbeider Klaus Kristiansen godt i forkant av oppdragene. Kommunikasjon er et viktig nøkkelord også mellom DA og ressursgruppens dommere. Utover høsten gjennomfører DA medarbeidersamtaler med ressursgruppedommere etter ønske fra gruppen selv. Vi ser at dette gir resultater både når det gjelder motivasjon og samhandling. Rapportering satt i system Ressursdommer rapporterer til DA om løpende oppdrag og status for arbeidet. I 2006 ble også årsmelding satt i system. Mer effektiv oppdragsformidling, bedre kommunikasjon og bedre rapportering har gitt en positiv utvikling i ressursgruppen. dialog mellom Kontaktutvalget som representerer ressursdommerne og DA. Vi skal ikke legge skjul på at det har vært og er interessemotsetninger mellom DA og ressursgruppen på enkelte punkter, men i de fleste spørsmål har vi klart å finne praktiske løsninger, sier Kristiansen. Han legger til at selv om avtale-forhandlingene stort sett er avsluttet, mener begge parter at det er naturlig å videreføre det kollektive overbygget også etter at gruppen kom inn i en driftsfase. Delte meninger Domstoler som har fått bistand fra ressursdommere er godt fornøyde, men ordningen er likevel omdiskutert. Det er delte meninger om ordningen i domstolene og kanskje har ikke DA som arbeidsgiver vært flink nok til å opplyse om ordningen og bakgrunnen for den. Ressursgruppen oppstod som resultat av en situasjon ingen ønsket å havne i, men har likevel blitt en ressurs som domstolene bør ta godt imot og benytte seg av, sier Kristiansen. Bakgrunn for ordningen I 2001 besluttet Stortinget strukturendringene i førsteinstans, som medførte at en rekke domstolledere ble overtallige i sin leder-funksjon. Domstolledernes særlige embetsvern etter Grunnloven var en problemstilling Justisdepartementet startet arbeidet med, og departementet engasjerte professor Henning Jakhelln for å utrede de konstitusjonelle spørsmålene. Departementet ga uttrykk for at man ville legge professor Jakhellns konklusjoner til grunn, og dette ble rammen for de videre forhandlingene mellom staten og de berørte embetslederne. I 2002 ble DA opprettet, og det ble det nye forvaltningsorganets oppgave å forhandle fram den konkrete avtalen. Enighet om rammeavtalen ble oppnådd i Etter at rammeavtalen kom på plass, har DA brukt store ressurser på å framforhandle individuelle avtaler med den enkelte embetsleder, samt å få ressursgruppen til å fungere godt i praksis. Fra venstre: Tor Gjone, Arne A. Rasmussen, Morten Gunnes, Trond Våpenstad, Ingrid Røstad Fløtten, Hans Hugo Kristoffersen, Eva Nygaard Ottesen og Gunnar Steintveit. Et utvalg ressursgruppedommere på møte i Domstoladministrasjonen. Arbeidsplikten som følger av den enkelte dommers arbeidsavtale varierer noe, men ligger som hovedregel på 70 prosent av fullt årsverk. Reduksjonen på 30 prosent er en følge av at ressursgruppedommerne har mistet sine lederoppgaver. Tydeligere arbeidsgiverrolle Våre ressursdommere er uavhengige i embetene sine, på samme måte som andre dommere. Samtidig er de avhengige av et nært og godt samarbeid med både oppdragsdomstolene og DA for både å kunne oppfylle sine embetsplikter og å ha et godt arbeidsforhold; dommere, som andre i arbeidslivet, er avhengige av god kommunikasjon med arbeidsgiveren sin. DA har kanskje hatt en utydelig arbeidsgiverrolle, men dette er noe vi arbeider for å bli bedre på, forteller Kristiansen. Ressursdommerne og DA samles årlig, i tillegg til at det er løpende Stor innsats fra begge sider Forutsetningene har ikke alltid vært de enkleste, og forhandlingene har til tider vært utfordrende. Vi føler likevel at vi har funnet løsninger som er akseptable både for dommerne, domstolene og staten, uttaler Kristiansen. Strukturendringene var allerede i gang da det ble oppnådd enighet om rammeavtalen, og både rettslig og administrativt sett var dette upløyd mark. I tiden som har gått siden rammeavtalen ble inngått, har DA i samarbeid med ressursgruppen også fått til gode, praktiske løsninger. Dette har skjedd etter mye innsats fra begge sider, forteller Kristiansen. Fram til i dag har oppfyllelsen av både de administrative pliktene, kommunikasjonen og selve arbeidsinnsatsen blitt bedre og bedre. Det langsiktige arbeidet har gitt resultater

7 R e s s u r s g r u p p e d o m m e r e Gunnar Steintveit Jon Høyland Trond Våpenstad Tor Gjone Ingrid Røstad Fløtten Sorenskrivere blir ressursdommere: Fra rettens midtpunkt til fri fugl Av Åste R. Ruud Det er en ganske stor overgang å gå fra å være domstolleder og midtpunkt i tingretten, til å bli en fri fugl uten klar tilhørighet noe sted, og jeg var opprinnelig noe tvilende til om dette ville bli sosialt og faglig tilfredsstillende. Det gikk imidlertid forbausende lett, og jeg har blitt godt mottatt og integrert i Stavanger tingrett hvor jeg har fast kontor. Dette sier Jon Høyland, tidligere sorenskriver i Jæren tingrett og nå ressursdommer. Høyland sier at det etter 24 år som domstolleder nok også passet godt å gjøre noe annet. Jeg har opplevd det som en betydelig lettelse å slippe lederens daglige utfordringer i tillegg til arbeidetsom dommer, sier han. Jeg må nok medgi at det oppleves som et privilegium å være i ressursgruppen. Arbeidet gir i noen grad frihet til å velge både sak sfelt, arbeidssted og omfang. Jeg har deltatt i tingrett og lagmannsrett i flere landsdeler, og det er spennende å se hvordan de forskjellige domstoler innretter seg, sier Jon Høyland. Han sier at det ikke har vært store utfordringer i forhold til arbeidsavtalen. Det eneste måtte være at jeg har litt vanskelig for å si nei til oppdrag. Foreløpig har jeg nok overoppfylt forpliktelsene etter avtalen, samt hatt en del utvalgsarbeid utenom, sier Høyland. Helst sorenskriver For min del kunne jeg tenke meg å fortsatt som sorenskriver. Det er ikke bare bare med all reisingen. Alternativet til å være ressursdommer er å være tingrettsdommer på Lillestrøm. De har et veldig hyggelig arbeidsmiljø, men det ville allikevel vært veldig annerledes enn å være sorenskriver på Sørumsand. Dette sier Trond Våpenstad, som nå er ressursdommer etter å ha vært sorenskriver ved Nes tingrett. Han sier at det er både/og å være ressursdommer. Det er frihet på den ene siden, ustrukturert og uforutsigbart på den andre, sier han. For en gammel sorenskriver er det uvant å forholde seg til DA som gjerne vil styre min kalender. Jeg er vant til å gjøre dette selv, og så lenge jeg oppfyller arbeidsplikten mener jeg dette skulle være greit. Dette er vanskelig å venne seg til. Vi får se. Det er jo ganske nytt så det går seg vel til, sier han. Også Gunnar Steintveit, tidligere sorenskriver ved Fjordane tingrett, synes det har vært en stor overgang å bli ressursdommer: Etter å ha vært leder for samme domstol i 18 år sier det seg selv at overgangen var stor, sier han. Jeg hadde i disse årene gleden av å samarbeide tett med fire-fem personer som hadde vært minst like lenge ved domstolen som meg. Jeg hadde vært en del av et lite velfungerende fellesskap. Dette ble det brått slutt på, og jeg skulle ikke lenger administrere andre enn meg selv. Det var uvant ikke lenger å skulle ha fokus på saksavvikling og budsjett, og det var uvant at den ledelsesfunksjonen som vi stadig var blitt minnet om betydningen av, ikke lenger skulle være en del av min hverdag. På den annen side har det vært gledelig å registrere at den nye sammenslåtte domstolen også er blitt en velfungerende enhet, og det har bidratt til å lette overgangen at nye Fjordane tingrett er blitt den gode samarbeidspartner som sorenskriveravtalen legger opp til, sier Steintveit. Alltid velkommen Etter å ha praktisert ordningen i snart fire år har jeg også fått erfare at det er ganske krevende, med hyppige fravær fra familie og hjemmemiljø. Som ressursdommer er man også uten tilhørighet til egen arbeidsplass, og må stadig forholde seg til nye kollegaer og nye lokaliteter. Men overalt møter jeg engasjerte mennesker som er opptatt av å gjøre en god jobb. Det er også kjekt å alltid føle seg velkommen, og at alle gjør sitt beste for at mitt opphold ved deres domstol skal bli så vellykket som mulig, sier Gunnar Steintveit. Steintveit mener at det er en ulempe at han som ressursdommer uten daglig virke i en domstol er avskåret fra den daglige meningsutveksling og kompetanseoppbygging som daglig finner sted i norske domstoler. Dette er spesielt utfordrende i en tid som preges av ny sentral lovgivning, sier han. Grei overgang Overgangen fra domstolleder til ressursdommer bød ikke på problemer. Jeg kom fra en liten domstol med sorenskriver, to dommerfullmektiger og seks funksjonærer. Med et lite budsjett og ingen personalproblemer var det ikke vanskelig å klare de administrative oppgaver. Men når man er godt over seksti år, er det bare godt å slippe administrative gjøremål. Det sier Tor Gjone, tidligere sorenskriver ved Holmestrand tingrett. Han har som ressursdommer tjenestegjort i åtte tingretter og en lagmannsrett. Det betyr mye reising, men foreløpig synes jeg det er greit selv om det er vanskeligere å planlegge fritidsaktiviteter, sier han. Gjone er imponert over serviceinnstilling og kompetanse hos funksjonærene. Arbeidsavtalen er, slik jeg ser det, såpass fleksibel at den ikke er så vanskelig å oppfylle. Utfordringen blir jo å oppfylle arbeidsplikten. Etter hvert som jeg blir eldre vil jeg kanskje prøve å få lengre oppdrag i en tingrett for å slippe reising, men det får tiden vise, sier Gjone. Fleksibilitet Også Ingrid Røstad Fløtten, tidligere sorenskriver ved Vardø tingrett framhever all reisingen som et minus ved det å være ressursdommer. Det er vanskelig å finne en god balanse mellom reiser og livet hjemme i Vardø. Heldigvis er arbeidsavtalen fleksibel, slik at man har mulighet til begge deler. Hun synes det var trist da Vardø tingrett ble nedlagt. Det tok lang tid å venne seg til den nye situasjonen. Jeg hadde hatt lederansvar i 17 år, og hadde trivdes med det. Det er en flott jobb å være embetsleder! Det er ikke helt det samme å være ensom svale med kofferten som nærmeste venn. bakgrunn for ordningen I 2001 besluttet Stortinget å redusere antall førsteinstansdomstoler i Norge. Målet var i første omgang å redusere antall domstoler fra 92 til 66. Et resultat av sammenslåingene var at en del domstolledere ble overtallige i sin lederfunksjon. Sorenskriver blir utnevnt av Kongen i statsråd og er etter Grunnloven uavsettelige embetsmenn. Sorenskriver forblir sorenskriver dersom domstolen blir sammenslått med en annen. Justisdepartementet engasjerte professor Henning Jakhelln for å utrede de konstitusjonelle spørsmålene rundt domstolledernes særlige embetsvern. Departementet ga uttrykk for at man ville legge professor Jakhellns konklusjoner til grunn, og dette ble rammen for de videre forhandlingene mellom staten og de berørte embetslederne. De viktigste konklusjoner i Jakhellns utredning er at de overtallige sorenskrivere har rett til å beholde embetstittel og lønn, Fra nødløsning til god løsning Som et resultat av strukturendringene Grunnlovens særregler for embetsmenn, var opprettelsen av ressursgruppen egentlig en nødløsning i en vanskelig situasjon, mener advokat Jan Fougner. Han legger til at lovens regler for embetsmenn i dag ikke har den nødvendige fleksibilitet ved endringer. Det finnes flere eksempler på at ordningen er for stiv og at det derfor er et generelt behov for å se på om reglene fungerer godt i en ny tid. Fougner satt i Domstoladministrasjonens styre i perioden da ressursgruppedommerne ble etablert. Det spennende ved opprettelsen av gruppen av ressursdommere var om det kom til å virke som en fallskjerm for de overtallige sorenskriverne, og om det ble en utfordring å få noe ut av gruppen. Ordningen kunne ha blitt t en belastning både for domstolene og Jan Fougner for staten, sier Fougner. Når vi erfarer at gruppen stort sett har fulle bøker er det strålende. Dette sier noe om norske dommeres mentalitet; de er glad i jobben sin og glad i å jobbe. En ressurspool i seg selv er en god ide, mener Fougner. Vi vet ikke alltid hvor toppene kommer, men vi vet at det kommer svære saker som binder opp store ressurser i domstolene. Det å ha en slik gruppe som kan utføre ambulerende arbeide er et gode. Det er heller ikke utenkelig at man kunne lage slike ordninger permanent også for andre dommere som ønsker å jobbe slik. I så fall ville gruppen ikke jobbet ut fra en overtallighetsløsning, men som en pool for å ta unna topper, sier Fougner. samt at grunnlovsvernet også omfatter lederfunksjonen. Dette er ikke omstridt. Utredningen konkluderte imidlertid også med at overtallige sorenskrivere hadde rett til å be seg entlediget, dvs å motta lønn uten å ha noen arbeidsplikt. I utgangspunktet godtok Justisdepartementet også dette, men med noen innvendinger. Avtalen som ble inngått mellom staten og de overtallige embetslederne, innebærer at den enkelte embetsleder kan velge mellom å tiltre den sammenslåtte tingretten eller å tiltre ressursgruppen. De aller fleste som berøres av strukturendringene har valgt ressursgruppen. Strukturendringene startet i 2003 og er mest sannsynlig gjennomført våren I oktober 2008 er det 19 ressursgruppedommere. Totalt kan det bli inntil 24 dommere i ressursgruppen

8 R e s s u r s g r u p p e d o m m e r e Tilstrekkelig styring av ressursdommerne? Av Åste R. Ruud u t s y n Tvangsfullbyrdelse i Bosnia Av Anne Vinje, Oslo Byfogdembete Vi ønsker å bruke dommerne i konstitusjoner av en viss varighet, slik at de kan inngå som fullverdige dommere blant de to faste lagdommere som skal gjøre tjeneste i hver sak. Med ett hederlig unntak har det imidlertid ikke lykkes oss å få tak i noen. Dette sier Dag Bugge Nordèn, konstituert førstelagmann ved Agder lagmannsrett. Han viser til at domstolen har hatt én ressursdommer som konstituert lagdommer i vel tre måneder våren 2008, og bruker for tiden ingen ressursgruppedommere. Jeg reiser spørsmål om det fra DAs side er tilstrekkelig styring med utnyttelsen av denne dommerressursen, eller om det blir for mye overlatt til arrangementer mellom enkelte dommere og domstoler. På den annen side vil vi ikke ha dommere på tvangsarbeid hos oss, sier Bugge Nordèn. Ønsker konstitusjon Bugge Nordèn mener at økonomiske incentiver kan motvirke en optimal utnyttelse av ressursgruppedommerne. Flere er velkvalifiserte og ønskes velkommen som dommere i lagmannsretten. - Jeg ville trodd at dette var attraktivt, men har fått forståelsen av at utbyttet er høyere ved å være tilkalt dommer andre steder. Da kan man i tillegg til sin faste lønn som sorenskriver, motta tilkallingsgodtgjørelse etter samme regler som dommere i ordinær tjeneste i tingrettene. Det er prisverdig at staten behandler medarbeidere med raushet, men det er kanskje for mye av det gode når dette blir konsekvensen, mener Bugge Nordèn. En annen grunn til at vi ønsker konstitusjon, ikke tilkalling, er motforstillinger mot en praktisering av ordningen som innebærer at ressursdommerne fungerer som en pool av dommere som gjør tjeneste ad hoc snart i tingretten, snart i lagmannsretten. En slik sammenblanding mellom instansene er prinsipielt mindre heldig og er i realiteten noe ganske annet enn det tilkallingsordningen har fungert som. Brukt fornuftig antar jeg at ressursdommerordningen kan fungere fleksibelt og utjevne forskjeller i arbeidsbyrde mellom domstolene, sier Dag Bugge Nordèn. Bør styres av DA og Innstillingsrådet Lagmannsretten ønsker å bruke slike dommere i konstitusjoner av et par måneders varighet, slik at dommerne går inn i domstolens arbeid som ordinære dommere. Dette har hittil ikke latt seg arrangere sier Arild O. Eidesen, førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett. Han legger til at Hålogaland lagmannsrett ikke har brukt ressursgruppedommere. Eidesen mener ordningen er gunstig for dommere som deltar i den, men bør etter hans vurdering samordnes og styres av Domstoladministrasjonen og Innstillingsrådet. - Slik det nå er, er for mye overlatt til tosidige avtaler mellom den enkelte dommer og domstolene. I lagmannsrettene kan dette føre til at dommere velger å være tilkalte for korte perioder, uten skriveplikt og med tilkallingsgodtgjørelse. - Dommerne veksler også mer eller mindre tilfeldig mellom domstoler i første og annen instans. Vanlige konstitusjoner ville skape klarere linjer og bedre samlet utnyttelse av ressursgruppen, mener Eidesen. Medlemmer av dommerkollegiet Nils Erik Lie, førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, forteller at erfaringene deres er positive og at de særlig i inneværende år har benyttet og benytter ressursgruppedommere i en viss utstrekning etter nærmere avtale med DA. - De som har vært her, er engasjerte og gjør gagns arbeid som medlem av dommerkollegiet. Vi har særlig hatt glede og nytte av å få med ressursgruppedommere i enkelte lange jurysaker og andre saker, saker av et slikt omfang at det ikke nytter å få med en ekstraordinær eller å tilkalle en dommer fra første instans, sier Lie. - Gunstig har det også vært å få ressursgruppedommerne konstituert, slik at vi om nødvendig kan bruke en ekstraordinær eller tilkalt sammen med en fast dommer og ressursgruppedommeren. Innbeordrer ikke tingrettsdommere Etter avtale med DA bruker vi en ressursdommer fem måneder i vårsemesteret og en dommer fire måneder i høstsemesteret. Som motydelse innbeordrer vi ikke tingrettsdommere fra lagsognet til å gjøre tjeneste i Frostating. Før denne ordning ble avtalt, innbeordret vi en tingrettsdommer hver uke i ti måneder av produksjonsåret. Dette sier Kjell Buer, førstelagmann i Frostating lagmannsrett. Han mener ordningen med ressursdommere fungerer utmerket. Odd Jarl Pedersen, førstelagmann i Eidsivating lagmannsrett, forteller at de i liten grad bruker dommere fra ressursgruppen. Det skyldes først og fremst at de er vanskelig å få tak i fordi de er opptatt med andre oppgaver, sier han. sorenskriveravtalen Avtalen Domstoladministrasjonen (DA) har med de overtallige embetslederne innebærer i korte trekk: De overtallige embetslederne stiller sin arbeidskraft til rådighet enten som faste dommere i den sammenslåtte tingretten, eller ved å tiltre en ressursgruppe for dommere. Sorenskrivere som fortsetter dommergjerning beholder lønn og embetstittel. De overtallige embetslederne som tiltrer ressursgruppen har en arbeidsplikt som svarer til den dømmende delen av embetet før sammenslåingen. For de fleste utgjør dette 70 prosents årsverk. Sorenskriver kan oppfyllearbeidsplikten som dommer i den sammenslåtte domstolen eller ved å ta oppdrag gjennom ressursgruppen i andre tingretter eller i lagmannsrettene. Ressursgruppedommerne har kontor i den sammenslåtte domstolen, men er administrativt tilknyttet Domstoladministrasjonen. Ressursgruppedommeren kan få formidlet oppdrag gjennom DA, eller selv inngå avtale om oppdrag direkte med oppdragsdomstolen. DA kan ikke pålegge dommeren å påta seg et bestemt oppdrag. Ressursgruppedommerne rapporterer årlig til DA, samt orienterer om løpende oppdrag. DA skal ha løpende oversikt over status i ressursgruppen, og skal derfor kunne formidle domstolenes behov til dommerne i ressursgruppen. Anne Vinje og Sven Marius Urke. Norge har gjennom årene gitt betydelig støtte til utviklingen og driften av rettsvesen og domstoler i Bosnia og Herzegovina (BiH). Fra domstolenes side har nåværende lagdommere Rakel Surlien og Anne Austbø samt administrasjonssjef Steinar Weseth deltatt i dette arbeidet med arbeidssted i Sarajevo. I tillegg må nevnes advokat Sven Marius Urke som etter først a ha arbeidet i IJC (Independent Judicial Commision) har vært internasjonalt medlem i styret i HJPC (High Judicial and Prosecutorial Council som er tilsvarende DA i Norge) siden etableringen i I BiH utføres tvangsfullbyrdelsen av domstolene, og alle innkomne begjæringer gjennomgås av dommere. Problemet er at antallet ubehandlede saker har økt fra år til år slik at de i 2007 var kommet opp i ca 1,1 million. En vesentlig del av kravene gjelder betaling av krav på under kr ikke sjelden på under 500 norske kroner for leveranser av vann og fjernvarme, renholdsavgifter og ubetalte fjernsynslisenser. Utestående krav utgjør imidlertid totalt store beløp for den enkelte kreditor fjernvarmeselskapet Toplane i Sarajevo oppgir alene å ha utestående totalt over 200 millioner norske kroner. Problemet er størst i de større byene og da særlig i Sarajevo, som har ca av det totale antallet saker. Hvert år får førsteinstansdomstolen i Sarajevo en tilvekst på mellom og saker på papir fra leverandører av slike fellestjenester, og alene registrering og arkivering av sakene utgjør et betydelig problem. The Backlog Reduction Project hvis hovedsiktemål er å er få løst opp i restanseproblemene særlig innenfor tvangsfullbyrdelse og småkrav er initiert av og administreres av HJPC, med økonomisk støtte fra Norge. DA har gitt meg anledning til å delta i prosjektet i inntil 6 måneder i 2008 samt i inntil 3 måneder hvert av de neste to årene. Fram til 1. juli i år ledet jeg prosjektet, men jeg vil heretter være assosiert medlem. Prosjektet har en fast lokal prosjektorganisasjon bestående av en prosjektleder, en sekretær og to lokale jurister, og det har en tidsramme på tre år. I første fase av prosjektet er det lagt ned et betydelig arbeid rettet mot de større kreditorene for å få en forståelse for at de ikke bare kan dumpe kravene over til domstolene når de ikke blir betalt, men selv har et ansvar for innkrevingen. Dette innebærer blant annet bistand fra prosjektets side til å bedre kvaliteten på kundeopplysninger og rutinene for kravsinndrivelse samt å se på mulighetene for alternative meklings- og tvisteløsningsmodeller i de tilfellene hvor det er uenighet om kravet. Innføring av elektroniske løsninger for de sakene som alt ligger i domstolene, men også ved innsendelse av nye er en vesentlig faktor for å kunne håndtere sakene på en effektiv måte, det samme er opprustning av domstolenes namsmenn. Prosjektet skal videre se på selve tvangsinndrivelsen. Det enkleste vil være å gjøre tilpasninger i dagens system som kan effektivisere innkrevingen uten lovendringer, men det synes klart at det også vil være nødvendig å foreslå endringer i så vel prosesslovene som i enkelte andre lover for å nå de ønskede mål. Den kompliserte organiseringen av staten BiH gjør at vi må regne med at lovendringer vil kreve behandling i 13 ulike justisdepartementer og av denne grunn bør begrenses til det aller nødvendigste. Som en del av prosjektet er også nevnt en gjennomgang av småkravsprosessen. Et problem for meg i prosjektarbeidet har vært at det er lite engelsk oversettelse av norsk faglitteratur eller lover innenfor området tvangsfullbyrdelse. Dersom vi ønsker at vår kunnskap og våre erfaringer skal kunne leses og bli anvendt også utenfor Norges grenser må vi gjøre flere lover og mer faglitterautur tilgjengelig på engelsk. Det å skulle tilpasse seg et nytt arbeidssted hvor arbeidsspråket er engelsk, dagligspråket er fremmed, og hvor også kulturen er ganske forskjellig fra det en er vant med har vært utfordrende, men på samme tid interessant og spennende

9 DNA-bevis bare en del av helheten 1.september 2008 trådte de nye reglene for bruk av DNA under etterforskning og i straffesaker i kraft. Randi Rosenqvist, leder av Den rettsmedisinske kommisjon, advarer både dommere og sakkyndige mot overdrevne konklusjoner fra DNA-bevis. Av Tage Borøchstein Den utvidete adgangen til bruk av DNA under etterforskningen vil innebære at dommerne i større grad får befatning med DNA-materiale. Dermed blir vurderingen av rettsmedisinske bevis i straffesaker stadig viktigere. Rosenqvist viser til at få rettsmedisinske bevis er 100 prosent sikre, de fleste har ulike grader av medisinsk sikkerhet. Dette vil imidlertid ikke tilsi at de ikke er basert på kritisk vitenskapelig analyse. - Rettsmedisinske bevis som regel bare er en liten del av den samlete bevisvurdering, og sakkyndig rapportene alene kan vanligvis ikke avgjøre utfallet av straffesaken. Randi Rosenqvist mener DA ikke Sakkyndige bør heller ikke ha noen må overvurderes som bevis. formening om dette, men må presisere sikkerheten konklusjonene slik at retten kan avgjøre hvordan beviset bør vektes, sier hun. Kommisjonslederen sier det er synd at sakkyndige i noen saker har overdrevet hvor sikre deres konklusjoner har vært og presentert usikre svar som meget sannsynlige eller sikre. I rettens vurdering av de samlete bevis må den identifisere det de sakkyndige sier at ikke er mulig. De andre bevisene må vurderes med ulik tyngde. Flere sakkyndigbevis kan ikke i seg selv tilsi en fellende dom, men i sammenheng med andre underbygge en slik konklusjon. Medisinere og naturvitenskapsmenn må ikke tro at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, det er en samlet vurdering av momentene som gjelder. Fagdommere og legdommere må sette seg nøye inn i hvilken grad av sikkerhet de sakkyndige har under sin bevisvurdering. Da må de sakkyndige ha formidlet sine konklusjoner på et forståelig vis. Domstolen vil neppe forstå vitenskapelige og statistiske begrep som noen ganger minner om en doktoravhandling uten noen nærmere forklaring. Men selv et sikkert biologisk spor, for eksempel hudceller avsatt på en sigarettsneip er imidlertid ikke noe sikkert bevis for at personen var der sneipen ble funnet. Planting av bevis kan nok forekomme, og må være gjenstand for annen bevisvurdering. Det er viktig at man ved innføring av ny DNA-registerlov 1. september i år, ikke tror at det er automatikk mellom DNA-funn og gjerningsmannens identitet, sier Rosenqvist. Nødvendig å utøve skjønn Andre DNA-prøver er mer usikre, og fordrer skjønn fra den sakkyndige. Ved sammenligning av ufullstendige funn skal dette vurderes både kvalitativt og kvantitativt, og valg av analysemetode er ofte et skjønnstema. I Norge er heller ikke valg av ord for å beskrive resultatet standardisert, men dermed basert på skjønn. Det er viktig at den sakkyndiges formulering om sjansen for identifikasjon uttrykkes vitenskapelig, men samtidig formidles slik at det kan oppfattes som den er ment av retten, sier Rosenqvist. Hun viser til at dersom det for eksempel bare er en sjanse på en million for at vedkommende har avsatt dette sporet, vil det være vesentlig for retten hvordan denne sannsynlighet formuleres. Formuleringer som lite sannsynlig, mulig, ikke utelukket, kan være i overensstemmelse er alle vage og vil gi ulike personer ulike assosiasjoner. Den korrekte statistiske angivelsen er heller ikke uten videre lett å forholde seg til. En sannsynlighet på 0,0001 prosent virker nærmest neglisjerbar. Det er likevel en mulighet som retten ikke kan se helt bort i fra så lenge sporet ikke utelukker at det kan ha vært avsatt av vedkommende. Andre bevis i saken må da være utslagsgivende. - Man kan spørre om det er noen vits i å legge frem en slik analyse som verken identifiserer eller avviser identifikasjon fullstendig. Men både påtalemyndighet og forsvarer kan nok ha interesse for et slikt bevis. Lekmannen vil nok si at et slikt bevis tilsier at det ikke kan være siktede som har avsatt beviset. Men det er ikke helt riktig. Sjansen en på en million gir mulig gevinst under lottotrekningen. Selv om ingen forstandig person tror at man er sikret gevinst ved å spille, vet man at det er en mulighet, sier Rosenqvist. Hun publiserer en artikkel om temaet i Tidsskrift for strafferett senere i år. b a r n e l o v e n Ny barnelov vil gi flere saker for domstolene Av Tage Borøchstein Professor Trude Haugli er skeptisk til flere av forslagene til ny barnelov som nå har vært på høring. Forslagene om samtykke til flytting, delt bosted og samvær etter samlivsbrudd er sentrale for domstolene, men må endres for ikke å gi uheldige konsekvenser for barna. Høringsrunden om forslag til ny barnelov (NOU 2008:9 Med barnet i sentrum) er over. Da utvalget presenterte sine forslag i april 2008, ble det særlig mye debatt rundt forslaget om at foreldrene må være enige før en av dem flytter. Kriteriet er at flyttingen vil gjøre det vesentlig vanskeligere å gjennomføre samvær. Professor Trude Haugli mener utvalgets formulering om enighet åpner for skjønn og kan føre til flere saker for domstolene. Hun mener også at det for barnet spiller mindre rolle hvem som flytter, det er som regel uansett barnet som må reise til samvær. Men en regel om samtykke til at samværsforelderen flytter, vil være vanskelig i forhold til andre grunnleggende rettigheter, påpeker hun. Trondheim tingrett er i sitt høringssvar et stykke på vei enig med utvalgets mindretall i at en varslingsplikt før flytting er tilstrekkelig. Tingretten vil at varslet skal gis tre måneder på forhånd for å gi tid til å løse saken utenfor domstolene. Pålagt delt bosted Utvalgets flertall har foreslått at domstolene kan avsi dom om felles bosted selv om partene ikke har foreslått dette, noe som ikke kan gjøres etter dagens regler. Haugli mener at mindretallet har et poeng i å gå mot dette, særlig i forhold til de små barna. Det finnes ingen forskning på hvordan disse tilpasser seg delt bosted, sier professoren somtidligere har vært konstiuert lagdommer i Hålogaland. Hun tror uansett at det vil være vanskelig å gjennomføre vedtaket i praksis når en av foreldrene er imot det. Trondheim tingrett påpeker at idømmelse av delt bosted sjelden vil forekomme, men at noen foreldre vil benytte seg av muligheten til å kreve dom for dette. Dette vil gi flere saker for domstolene, og et slikt regelverk er uheldig når man vet hvilken betydning konflikter mellom foreldrene har som risikofaktor for problemutvikling hos barn. Tingretten erfarer at det at man i dag ikke kan idømme delt bosted fører til at sannsynligvis flere saker løses ved mekling. Domstolenes adgang til å idømme opptil 50 prosent samvær er tilstrekkelig, konkluderer domstolen. Tvangsfullbyrdelse av samvær Etter dagens regler er tvangsbot eneste virkemiddel ved tvangsfullbyrdelse i samværsavgjørelser, mens flertallet i utvalget vil innføre fysisk avhenting. Mindretallet går i mot, noe Haugli er enig i. Satt på spissen kan resultatet bli tvungen avhenting til samvær annen hver helg og samvær. Da snakker vi mer om traumatisering av barn enn samværskvalitet, sier professoren. Hun viser til at Høyesterett i flere avgjørelser har vist til at man kan ta opp sak om barnets bosted dersom samværet ikke gjennomføres. Dette skulle være tilstrekkelig ris bak speilet overfor foreldre som ikke retter seg etter avgjørelsen. Samtidig vet vi lite om foreldrene faktisk samarbeider til barnas beste etter at retten har avgjort saken. En sak omtalt i Aftenposten 30. juni 2008, hvor en mor saboterte en avgjørelse fra Høyesterett om fars samværsrett, tyder på at så ikke alltid er tilfelle. Det er store forskningsmessige utfordringer å få kunnskap om dette, sier Haugli. Trude Haugli frykter at endringer i barneloven vil være uheldig for barna. Mer opplæring Rosenqvist peker på at Justisdepartementet i etterkant av Fritz Moensaken har foreslått forbedringer i det rettsmedisinske arbeidet blant annet gjennom mer opplæring. Det er jeg enig i, det er alltid forbedringspotensialer. Opplæring i de ulike vitenskapstradisjonene i juss og medisin er viktig både for rettsmedisinere og domstolen. Jeg ønsker at universitetene også tar inn mer om bevisvurderinger og vurderinger av rettsmedisinske bevis i jussutdannelsen. DNA-analyser er en meget presis vitenskapelige metode hvor analyser kan utføres på meget små mengder humanbiologisk materiale med stor presisjon. Dersom man klarer å analysere et DNA-spor fullstendig med en fullstendig prøve fra en referanseperson, vil man, under forutsetning av at personen ikke er enegget tvilling, kunne si med sikkerhet om det biologiske sporet stammer fra vedkommende. fakta Fra 1. september gjelder nye regler for bruk av DNA under etterforskning og i straffesaker. Formålet er å oppklare mer og forebygge bedre. Sentral finansiering skal fra samme tidspunkt sørge for at politidistriktene ikke betaler for analysene av DNA-prøver. Hittil har politiet kun registrert DNA-profilene til dem som er dømt for de alvorligste forbrytelsene her i landet for eksempel drap og de groveste volds-, narkotika- og seksualforbrytelsene. Fra 1. september i år skal også hverdagskriminaliteten inn i DNA-banken. Samtidig opprettes et eget Etterforskningsregister for registrering av mistenkte. Endringen vil bringe de norske reglene mer på nivå med reglene i våre naboland

10 Vitnestøtte i krigsforbrytersak Tvister behandles raskere I den mye omtalte krigsforbrytersaken i Oslo tingrett har mange vitner fryktet for at deres deltakelse i saken skal rippe opp i traumer fra krigen på Balkan. Derfor sørget dommer og aktor i saken for å tilby et utvidet tilbud med vitnestøtter. Vi plukket ut vitnestøtter som fikk denne spesielt opprivende saken som spesialoppgave, sier konsulent Christine Skøyum i Oslo tingrett. Christine Skøyum Det har åpenbart vært et spesielt behov for å gjøre vitnene trygge i denne saken. Så har Røde Kors hatt en tolk til stede for å lette kontakten med vitnestøttene. Tiltaket må også ses i lys av en mulig ankesak, det er viktig at vitnene føler at de har blitt tatt hånd om og vært trygge Flere tiltak rundt barneloven Barne og familiedepartementet følger opp en evaluering av saksbehandlingsreglene i barneloven (Rett på sak 2/08) med flere tiltak. Departementet utarbeidet i forbindelse med ikrafttredelsen av reglene en veileder (Q-15/2004) som tar opp sentrale temaer knyttet til virkemiddelbruk, rolleforståelse og fagetikk. Det sier seniorrådgiver Ingvild Vesterdal i Barne- og familiedepartementet. Vi har nylig fått utarbeidet et informasjonshefte Barnefordelingssaker der det er påstander om vold. Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige.(q-1144b). Heftet omhandler utfordringer ved rettsprosessen i disse sakene og gir bl.a. informasjon om valg av sakkyndig, utforming av mandat og nærmere gjennomføring av den sakkyndige utredningen, sier Vesterdal. Materialet er tilgjengelig på under Barne- og likestillingsdepartementet. Departementet vil initiere videre utvikling av fagetikk og rolleutøvelse hos rettsaktørene og samarbeide med berørte instanser om ytterligere kompetanseheving og informasjonstiltak. Vi tar i løpet av høsten sikte på å utarbeide et rundbrev til rettsaktørene knyttet til saksbehandlingen av barnefordelingssaker. Rundbrevet vil peke på viktige utfordringer og komme med enkelte anbefalinger, avslutter seniorrådgiveren. nok til å få bidratt til sakens opplysning på en fullverdig måte. Da er sjansene større for at de stiller en gang til i lagmannsretten om det blir nødvendig, sier Skøyum. Vitnestøtte Helen Sverdrup-Thygeson er enig i at vitnene absolutt trengte en samtalepartner. En av dem sa til meg før han skulle inn å vitne at han var engstelig for å være i samme rom som tiltalte. Han klarte heller ikke gå noe i særlig i dybden på spørsmål om overgrepene han ifølge aktor var utsatt for og forklarte meg at dette er vanskelig å snakke om i ettertid. Jeg opplevde imidlertid helt klart at vitnet roet seg da jeg på forhånd snakket med ham om hverdagslige ting, deretter forklarte hva som skulle skje i rettssalen og til sist sa at jeg godt kunne være til stede under hans vitneprov. Det var også en ryddig prosess i rettssalen, han ble ønsket velkommen og både forsvarer og aktor var hensynsfulle i sin utspørring, sier Thygeson. Hvordan håndtere mobbing? Av Åste R. Ruud Domstoladministrasjonen (DA) utarbeider nå rutiner for håndtering av melding om trakassering og mobbing. Etablering av rutinene er en oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført høsten Undersøkelsen DA gjennomførte viste at også domstolene og DA har medarbeidere som opplever at de har blitt utsatt for mobbing. Det er uakseptabelt med denne type handlinger i vår organisasjon, sier Anne Mari Borgersen, avdelingsdirektør i DA. Det er derfor svært viktig at vi etablerer rutiner for hvordan eventuelle meldinger om trakassering og mobbing eller annen utilbørlig opptreden skal håndteres, og i neste omgang hvordan vi kan forbebygge denne type adferd, sier hun. Rutinen skal bidra til en profesjonell håndtering og behandling av slike meldinger, gjennom blant annet en tydeliggjøring av hvilke ulike aktører som skal involveres og hvilket ansvar disse har. Rutinen har også en veiledningsdel som gir utfyllende informasjon og råd om hvordan det bør arbeides i tilknytning til både håndtering av uønsket adferd og om hvordan å forebygge. I tillegg vil brukerne finne forslag til lenker til aktuelle nettsteder som omhandler dette temaet, sier Borgersen. Utkast til rutine er forelagt HAMU for uttalelse. Borgersen forteller at rutinen vil foreligge tidlig i november. Den vil bli gjort kjent gjennom oversendelse til domstollederne, hovedverneombudene og hovedtillitsvalgte, samt at den vil være tilgjengelig på domstolenes intranett. Nå avgjøres sivile tvister mye raskere i domstolene. Tiden for å avgjøre en tvist i domstolen har på tre år blitt redusert med ca. to måneder i både tingretter og lagmannsretter. Det viser domstolenes statistikk for første halvår Av Erling Moe Domstolene har i flere år hatt en positiv utvikling for å korte ned behandlingstiden for straffesaker. En straffesak med meddommere avgjøres innen tre måneder fra de saken er kommet inn til tingretten. Straffesaker uten meddommere går på under en måned. Lagmannsrettene har fortsatt ikke nådd målet om at straffesakene i gjennomsnitt skal være avsluttet etter tre måneder. Saksbehandlingstiden for sivile tvistemål er også betydelig redusert. I gjennomsnitt ble en sivil tvist i tingretten avgjort innen 5,4 måneder under første halvår Også i lagmannsrettene behandles sivile saker raskere. De tar nå i gjennomsnitt 7,2 måneder, som er en reduksjon med 2,5 måneder på tre år. Lagmannsrettene har redusert saksbehandlingstiden betydelig. Det gjelder først og fremst Borgarting lagmannsrett der ca. 40 prosent av alle ankesaker går. Dette viser at målrettede tiltak har effekt, sier Langbach, som sier at det er et viktig signal at Borgarting er på rett vei. Førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting trekker blant annet fram den gode dugnadsånden i domstolen som en viktig forklaring på at saksbehandlingstiden går ned. Tor Langbach sier at i alle typer saker har domstolene nå færre antall uavklarte saker (restanser) enn for et år siden. Dermed er de lagt et grunnlag for at saksbehandlingstiden også kan gå ned for resten av På noen år har det skjedd et temposkifte. Og det finnes ikke noe som tyder på at det skal ha gått ut over kvaliteten på avgjørelsene, sier Langbach. Mette Cecilie Greve Sorenskriver Mette Cecilie Greve døde nylig etter en tids sykdom. Mette Cecilie Greve var født i 1956, og hadde en lang og betydningsfull karriere både som advokat og dommer. Da hun døde var hun sorenskriver i Nordhordland tingrett. Hun har også vært lagdommer i Gulating lagmannsrett i en tiårsperiode. Som sorenskriver gjorde Greve en innsats det står respekt av. Hun ble først konstituert som sorenskriver ved Midhordland tingrett i 2003, og så utnevnt til sorenskriver ved Nordhordland tingrett i Hun hadde ansvar for å gjennomføre Stortingets beslutning om sammenslåing av de to tingrettene. Denne prosessen ble gjennomført i 2006, og at den ble svært vellykket er ikke minst Mette Cecilie Greves fortjeneste. Sorenskriver Mette Cecilie Greve var faglig svært dyktig, og nøt derfor stor respekt i domstolene. Hun hadde et stort nettverk, og hennes menneskelige egenskaper gjorde hun enkel å samarbeide med. Måneder Måneder Saksbehandlingstid i lagmannsrettene, første halvår: 1 2,0 1 0,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Sivile ankesaker Meddomsrettssaker Lagrettesaker Fagdommersaker Saksbehandlingstid i tingrettene, første halvår: Sivile tvistemål Meddomsrettssaker Enedommersaker Hun var en fleksibel, lojal og omgjengelig person med humoristisk sans. For Domstoladministrasjonen var Mette Cecilie Greve en meget viktig samarbeidspartner. Vi hadde en felles interesse av å bringe sammenslåingen av de to tingrettene i havn på en vellykket måte. Hun hadde også faglig ballast og samarbeidsevner som gjorde at hun ble brukt som samtalepartner, rådgiver og premissleverandør i arbeidet med å utvikle domstolene i Norge. Hun ble også brukt som møteleder og kursholder. Selv om savnet er sterkest for Mette Cecilie Greves nærmeste familie, er dødsbudskapet mottatt med stor sorg også i landets domstoler. Vi har mistet en ressursperson, humørspreder og dyktig domstolleder. Minnet om Mette Cecilie Greve vil leve videre. Tor Langbach Direktør Domstoladministrasjonen 18 19

11 Foto: Kristin Svorte Ny runde med etisk regelverk Utkastet til etisk regelverk for dommere fikk mange innspill på både form og innhold i høringsrunden. Nå skal et utvalg se på hvordan arbeidet skal føres videre. Av Tage Borøchstein Domstoladministrasjonens styre har bestemt at Dommerforeningen og Tekna i samarbeid med DA etablerer et utvalg som skal videreføre arbeidet med å etablere et etisk regelverk for dommere. Engasjerte høringssvar DA mottok 25 høringsuttalelser i saken. Felles for de fleste uttalelsene var en positiv holdning til etableringen av et etisk regelverk for dommere. Det kom imidlertid til dels betydelige innvendinger mot utkastets form og innhold, samt prosessen som hadde ledet fram til utkastet. Det var en utbredt oppfatning at regelverket var for omfattende og detaljert, og hadde et for sterkt preg av å være disiplinærstrafferett for Tilsynsutvalget for dommere. Arbeidsgruppens forslag om å vedta det etiske regelverk i forskrifts form, møtte også betydelig motbør. Karl Arne Utgård Topptung involvering DAs styre har nå tatt stilling til hvordan arbeidet med et etisk regelverk skal følges opp. DA har i samarbeid med Dommerforeningen og Tekna etablert et utvalg som skal videreføre arbeidet. Fra DAs side deltar styreleder og høyesterettsdommer Karl Arne Utgård, styremedlem og jordskifteoverdommer Magne Reiten, og rådgiver Ingvild Skaar. Dommerforeningen er representert av den nye leder og lagdommer Nils Asbjørn Engstad, samt nestleder og tingrettsdommer Nina Mår, og dessuten av høyesterettsdommer Ingse Stabel. Tekna møter ved styrets leder, jordskiftedommer Knut Klev. Det tas ikke sikte på at regelverket skal vedtas i forskrifts form. I et brev til fagforeningene sier DA at det etiske regelverket formelt forankres ved at DA, Dommerforeningen og Tekna gjensidig tiltrer det endelige utkastet. Formen på reglene ikke avgjørende Pensjonert høyesterettsdommer Gunnar Aasland mener det ikke er noen stor overraskelse at et utvalg nå er nedsatt for å følge opp arbeidet med etiske regler. Høringssvarene var ulike, noen var fullstendig enig i forslaget, mens andre ville legge det i skuffen. Vi har ikke behandlet DAs vedtak i utvalget, men for min egen del vil jeg bare konkludere med at sånn må det også være. Det var ingen som kunne forvente at utvalget skulle treffe spikeren på hodet i enhver henseende på et så stort og komplekst felt, sier han. Uenigheten i høringsrunden gikk særlig på generelle spørsmål, blant annet hvorvidt reglene er for detaljerte og i hvilken form regelverket skal vedtas. Jeg ser at DA allerede har bestemt å ikke gå for å nedfelle dette som en forskrift, og det er for så vidt greit nok. Utvalgets poeng med å konkludere motsatt var imidlertid å se etableringen av regelverket i sammenheng med erfaringene til Tilsynsutvalget for dommere (TU). TU har følt behov for mer presise og detaljerte regler å arbeide ut fra enn domstollovens 236 om god dommerskikk. Uavhengig av hvordan reglene nedfelles, vil imidlertid reglene være nyttige for TU i sitt arbeid. Samtidig vil skrevne regler både bevisstgjøre dommerne og være viktig overfor publikum. Dette skaper tillit og er også vanlig for mange andre profesjoner, avslutter Aasland. Utvalget har avholdt sitt første møtet Det nye utvalget, med representanter fra DA, DnD og Tekna, har avholdt sitt første møte. Det tas sikte på å komme fram til et utkast som skal godkjennes av styret i DA og av årsmøtene i de to organisasjonene. Forutsetningen er også at det skal være anledning til å komme med synspunkter fra interesserte underveis, før et endelig utkast framlegges til vedtak. Representantene fra DnD og Tekna vil da ha ansvaret for behandlingen i sine respektive organisasjoner, sier arbeidsgruppens leder, Karl Arne Utgård. Etisk regelverk for dommere Det ble i 2006 nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide et forslag til etiske regler. Arbeidet ble ledet av pensjonert høyesterettsdommer Gunnar Aasland. Arbeidsgruppens utkast ble i 2008 sendt på høring. tore Schei Urnorsk med internasjonalt blikk 20 21

12 p o r t r e t t e t Mannen som har en av landets lengste titler virker å være helt uten nykker. På mange måter er høyesterettsjustitiarius Tore Schei urnorsk. Han sykler til jobben, har med seg matpakke og nyter livet best i kombinasjonen arbeid og friluftsliv. Av Iwar Arnstad Det er trolig at majoriteten av hans kollegaer verden rundt isteden ofte ses i limousiner og med lunsjer på luksuriøse restauranter. Hele poenget med å være nordmann er å gå på ski, sier han. For oss som ikke helt har forstått det poenget forklarer han: Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn en kald februardag med godt skiføre. Når jeg ikke arbeider, liker jeg best å være ute og bruke kroppen. Det gjør han gjennom å gå, løpe, gå på ski eller sykle. Eller å hugge ved. Gjerne på hytta. Fysisk aktivitet kan kombineres med tankevirksomhet rundt det som opptar ham. Som fremste representant for den tredje statsmakt er det nok å tenke på. I seks år har han ledet Norges Høyesterett. Tore Schei liker at jobben kombinerer dømmende virksomhet med ledelse. Han innrømmer at det var en overgang å bli justitiarius. Arbeidsmessig var det en stor forandring å få det overordnete ansvaret for hele Høyesteretts virksomhet. Men jeg er opptatt av policyspørsmål og synes det er utfordrende å få arbeide med å utvikle Høyesterett. Utøvende dommer Han er snar med å fremheve den gode hjelpen han får av medarbeiderne rundt seg. Flere ganger roses samspillet med direktør, assisterende direktør, leder og nestleder for utrederne. Dette gir ham muligheten til også å sitte i retten. Jeg synes det er prinsipielt riktig å være utøvende dommer. Derfor prøver jeg å være det tilnærmet like mye som de andre dommerne. Hvis en ikke er mye med i rettssaker, er det risiko for å bli hektet av faglig. Jeg registrerer at en del domstolledere nesten ikke er med som dommere og stiller meg undrende til det. Da han startet som domstolleder hadde han som utvalgsleder nettopp levert utredningen med forslag til ny tvistelov. I utredningen var det sterkt fokus på saksbehandlingstid, og det ble naturlig for ham å arbeide med å korte ned saksbehandlingstiden for Høyesterett. Det har de klart. Sakene som var til avgjørelse i Høyesterett i fjor, ble ferdigbehandlet vesentlig raskere sammenlignet med For straffesaker 3,2 måneder i fjor mot 6,3 i 2002, og for sivile saker 6,9 måneder i fjor mot 11 måneder i 2002 regnet fra sakene kom inn til Høyesterett til dom var avsagt. Det startet med et omfattende arbeid for å få ned restansene, et arbeid som kan beskrives som en dugnad i Høyesterett. Det står ikke på Høyesterett Nå står det ikke på oss om vi ikke kan avklare hver enkelt sak i løpet av tre, respektive seks, måneder. Ofte må vi ta hensyn til advokatenes kalender. Første halvår 2008 ligger vi for sakene som behandles etter tvisteloven, godt innenfor tidskravet her. Det er viktig. Å ha en uavklart tvist er en belastning for partene, og jeg ser ingen konflikt mellom rask saksbehandling og høy kvalitet. Tore Schei mener at internasjonaliseringen er den viktigste forandringen for domstolene under senere år. Det gjelder først og fremst den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og tilpassingen til EØS-avtalen. EMK er gjort til norsk lov og skal gå foran andre norske lover. Derfor er det viktig å følge med på praksis fra Strasbourg-domstolen. Gjennom internasjonaliseringen har rettskildebildet blitt mer komplisert, ikke minst på EØS-området. Vi må følge med på hva EF- og EFTA-domstolene sier, men også på praksis i andre EØS-land. Høyesterett har en sterk internasjonal orientering, ikke bare for å følge rettspraksis. Vi har en utstrakt kontakt med domstoler i andre land. Det er viktig for oss med denne kompetansebyggingen og det er viktig at vi er åpne overfor andre. Vi har mye besøk fra utlandet, og vi deltar i nordisk og europeisk samarbeid. Vi er involvert i menneskerettighetsdialog med Indonesia, Kina og Vietnam. Fra Vietnam hadde vi for eksempel besøk av landets president som var meget engasjert i domstolsreformer i hjemlandet, sier Schei. I siste instans Schei mener at det fortsatt er treffende å si at Høyesterett dømmer i siste instans. Det er realiteten i de fleste sakene vi får til avgjørelse. Men i saker med spørsmål om det foreligger brudd på EMK, er det individuell klagerett med mulighet for prøving av EMD. Jeg ser dette som en prinsipielt meget viktig ordning som bidrar til styrking av internasjonale menneskerettigheter. Den avståelse av nasjonal myndighet på domstolenes område som her har skjedd, er for øvrig beskjeden sammenlignet med den myndighetsavståelse som har skjedd fra Stortinget og Regjeringen til overnasjonale organer. Hvis det er blitt flere saker som berører menneskerettigheter og EØS så er det blitt færre saker om odelsrett og tvister om rettigheter i fjell og utmark. Generelt er sakstypene mye mer variert. Et eksempel er at vi får inn entreprisesaker som tidligere nesten alltid ble avgjort ved voldgift. Mitt inntrykk er at parter nå i større grad går til alminnelige domstoler på områder der voldgift tidligere nærmest var enerådende. Det er en positiv utvikling, slår Schei fast. Strenge på voldgift Høyesterett har lagt seg på en streng praksis for å godkjenne sidegjøremål. Selv om alle dommerne ikke er enige i alle punkter i praksisen så har det vært lite motbør. Vi har vært strenge på å godkjenne voldgiftsoppdrag. Jeg mener at det å ta på seg slike oppdrag gir uheldige signaler. De gir gode inntekter, men det i seg kan lett oppfattes slik at den enkelte, og dommere generelt, har fokus på annet enn sin jobb. Det gjelder særlig for domstoler som sliter med saksavviklingen, men ikke bare for disse. Hensynet til tilliten til domstolene tilsier at embetsdommere ikke bør påta seg voldgiftsoppdrag. - Jeg er generelt ikke imot sidegjøremål, men det skal ikke være i konflikt med hva domstolene gjør. Det er positivt at dommere deltar i lovutvalg, undervisning på universitetene, i humanitære og kulturelle organisasjoner mv. I vår ble det stor oppmerksomhet rundt privatetterforsker Tore Sandbergs ønske om å stille tre høyesterettsdommere for riksrett. Riksrettssaken var problematisk av flere grunner. Vår riksrettsordning er slik at hvis det kommer til riksrettssak, skal de fem eldste dommerne etter ansiennitet i Høyesterett være med i riksretten. Det medførte at Høyesterett overhodet ikke kunne engasjere seg i debatten eller på annen måte. Det er en ganske spesiell situasjon for en arbeidsgiver. Advokatforeningens leder og aviskommentarer har sagt at Høyesterett favoriserer staten i saker der staten er en part. Schei mener at den kritikken er ufundert. For det første bør man her se på hvilke tap staten har hatt i Høyesterett. Det er til dels i saker som det åpenbart har vært av meget stor betydning for staten å vinne blant annet en del prinsipielt og økonomisk meget viktige saker om oljebeskatning. Et annet viktig forhold er at man må ta i betraktning at regjeringsadvokaten må gjøre et utvalg av de saker som er avgjort i lagmannsrettene og som skal bringes videre til Høyesterett. At et viktig hensyn ved denne utvelgelsen vil være å få frem saker hvor staten står sterkt, er for meg innlysende. En helt annen sak er at debatten om Høyesterett er statsvennlig, illustrerer behovet for at Høyesterett må rekruttere bredt, og at det er viktig også å få inn dommere som ikke har det offentlige som sin hovedbakgrunn yrkesmessig sett. Politiske signaler Et annet tilbakevendende tema er straffeutmålingen og i hvilken grad domstolene skal ta høyde for politiske signaler. Det går et fundamentalt skille mellom lovarbeid og andre uttalelser. Når Stortinget uttaler noe i forbindelse med et lovarbeid, skal dom stolene ikke bare lytte, men også følge dette. Politiske uttalelser ellers har ikke vekt ved straffutmålingen. Nå kommer det en ny straffelov. Ved behandlingen har Stortinget gode muligheter til å gi retningslinjer for straffenivået. Tore Schei har, som leder for Tvistelovutvalget, sagt så mye om tvisteloven at vi skal la han slippe det nå. Nesten. I hvilken grad påvirkes Høyesterett av endringene? Mye er innført fra før, for eksempel når det gjelder aktiv saksstyring og saksforberedende møter. Selv om det praktisk sett ikke er nytt, er det likevel viktig at det nå kreves samtykke også i sivile saker for å få inn saken for Høyesterett. Samtykkeordningen peker mot det prinsipielt viktige i Høyesteretts virksomhet: Å virke for rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling. Vi har også fått systemet med storkammer, der vår første sak gikk 7. oktober. Den gjelder krav til bevisstyrke for å ilegge tilleggsskatt. Tvisteloven åpner også for et innslag av skriftlige fremstillinger i saker som ellers avgjøres etter muntlig ankeforhandling Hvordan kan en stoppe en stadig større arbeidsbelastning med høyere tempo og mer kompliserte saker? Det opptar meg for tiden. Andre domstoler kan be om å få flere dommerstillinger. Det er ikke aktuelt her fordi Høyesterett som en prejudikatdomstol, ikke må bli for stor. Han ser det heller ikke som aktuelt å redusere antallet dommere i sakene. Med et smil sier han at marerittet er at dette med seniortiltak skal drives for langt. I en domstol der en minoritet er under 60 år er det grenser for hvilke seniortiltak man kan tåle Åpenhet og tilgjengelighet Vi har trimmet organisasjonen. Saksgangen fungerer. Vi har utført viktig forbedringsarbeid innen IKT. Høyesterett har arbeidet mye med åpenhet og tilgjengelighet som er viktig for å bygge tillit. Vi er opptatt av å legge ut avgjørelser og saklister med beskrivelse av sakene på hjemmesiden. To saker er direkteoverført på TV. Vi arrangerer årlig pressefrokost hvor vi forteller om enkeltsaker, prinsipielle spørsmål og får innspill på hva vi kan gjøre bedre. Vi legger også stor vekt på å ta imot besøkende. Skoler, ulike foreninger og studenter er alle på gjestelisten. Navn: Tore Schei Alder: 62 år Bor: Oslo Familie: Kone, sønn og datter som alle er jurister Aktuell: Har i seks år vært høyesterettsjustitiarius Tore Schei har nok sterke meninger om mye i samfunnet, men det er ikke så mye han vil lufte offentlig. Så vi kommer tilbake til domstolene: Kvaliteten på avgjørelsene i norske domstoler står i hvert fall ikke tilbake for kvaliteten for 20 år siden. Det gjøres veldig mye godt dommerarbeid i alle instanser og det ser vi på de avgjørelser som kommer hit. Jeg er opptatt av juryordningen. Det er for meg uforståelig at vi kan leve med et system der de mest inngripende avgjørelser overfor enkeltpersoner ikke begrunnes. Omgis av jurister Det var ingen bombe at Schei ble jurist. Hans far var høyesterettsdommer og Norges første sivilombudsmann. Svigerfaren var førstelagmann i Eidsivating lagmannsrett. Hans kone og barn er jurister. Til studentavisen Universitas forklarte han valget slik: Man har jo lett for å velge ting en kjenner til, og jeg hadde vokst opp i en familie med jurister. Konfliktløsning interesserte meg, og jeg visste at det var en utdanning med gode jobbmuligheter. Men jeg vurderte også sosialøkonomi og Norges tekniske høgskole da mine beste fag på gymnaset var realfag. Så kan man spørre seg om han vet at det finnes mennesker der ute som ikke er jurister, og om han noen gang møter dem? For meg som alle andre påvirkes vennekretsen av tidligere studiekollegaer og arbeidskamerater. Men jeg omgås også mange andre, blant andre venner jeg har hatt helt siden barndommen. Hva Tore Schei savner mest, etter å ha blitt leder, er tid til å lese mer av gode bøker. Han er glad i god skjønnlitteratur, spesielt de gamle klassikerne. Selv skriver han jo mest tørr juss, men de som tviler på at han har humor kan jo ta en titt i de to siste vedleggene til tvistelovutvalgets innstilling. Det er nok ikke mange andre som ville funnet på å ta inn noe slikt i et offentlig dokument

13 Hadeland og Land tingrett: Ut av historien etter mer enn 400 år Av kst. tingrettsdommer Lise Bogen Behrens Nåværende og tidligere ansatte i Hadeland og Land tingrett. Eksistensen for Hadeland og Land tingrett nærmer seg nå slutten. Fra årsskiftet slås størstedelen av embetet sammen med Toten tingrett, mens Jevnaker kommune vil bli tilhørende Ringerike tingrett. Selv om størstedelen av de ansatte følger med til Gjøvik og den nye tingretten blir ledet av Ingjerd Thune, som har vært dommer på Hadeland siden 1991, slik at ansatte fra Hadeland utvilsomt vil prege den nye domstolen, fant man det riktig å markere avslutningen på det som for de fleste har vært en meget god arbeidsplass og en viktig institusjon i distriktet. I forbindelse med avslutningen ble nåværende og tidligere ansatte invitert til et avslutningsarrangement den 30. august med fokus på tingrettens formelle og uformelle historie, samt Hadeland som region. Det som i utgangspunktet var en sorgens dag for domstolen ble samtidig en oppvisning av Hadeland på sitt vakreste. Gamle og nåværende ansatte besøkte tidligere sorenskrivergårder og rettslokaler og fikk en guidet rundtur i distriktet i nydelig høstvær og strålende sol. Gunnar Hanssen, som har vært Hadeland og Land tingretts sorenskriver siste 11 år, påpekte at de vakre gule kornåkrene som preget distriktet denne dagen, utgjorde et symbol på høst, og dermed avspeilet vemdet ved anledningen. Et særlig inntrykk gjorde besøket på sorenskrivergården i Røykenvik som frem til 1973 fungerte både som bolig for sorenskriveren og rettslokale. Gården fremsto som et paradis på jord beliggende i solhellinga ned mot Randsfjorden omkranset av frukttrær. Det ble opplyst av de som den gang jobbet der at de gjerne hadde lunsj i hagen og at rettslokalet hadde et hvelv som inneholdt en badebukse i tilfelle noen ville bade i Randsfjorden. Både besøket i Røykenvik og besøket på Velo, den første statseide embetsgården i Norge, ble et symbol for en svunnen tid for Hadeland og Land tingrett og for en tid da domstolene i Norge utvilsomt hadde en annen status i samfunnet enn det som er tilfellet i dag. Under lunsjen på Sanner Hotell holdt tidligere sorenskriver Jørgen Bull et fordrag omhadeland og Land tingretts historie og tingrettenes historie for øvrig. Han tok deltakerne med på en reise år tilbake i tid og fortalte bl.a. at sorenskriveren opprinnelig kun var en sekretær for de lokale dommere i bygderettene fordi de aller fleste ikke kunne lese og skrive. Fra 1639 ble sorenskriverne gjort til dommere og embetsmenn etter selv sterkt å ha medvirket til det. Jørgen Bull fortalte også om perioder på tallet da domstolsledere i Hadelandsdistriktet hadde betydelig mer handlefrihet enn det som er tilfellet i dag. Han viste til eksempler der sorenskriveren overlot vervet til svigersønnen etter først å ha kommandert frieren til å ta juridisk utdannelse for å være god nok for datteren, og til situasjoner hvor domstolsledere både byttet embeter seg i mellom og regelrett solgte embeter. Fra 1. januar 2009 leier nye Gjøvik tingrett lokaler av skikongen Bjørn Dæhlie i Gjøvik sentrum. En era er således over. Fra deltakerne på avslutningsarrangementet ble det ytret et ønske om at noe av kompetansen som ennå ligger til embetsleder benyttes til å skape en vakker tingrett slik at den eldre tradisjonen fra Hadeland igjen kommer frem. Teatergruppen Vardagens dramatikk på besøk i Gulating lagmannsrett. Seminar om dommeretikk i Gulating: Hverdagens dramatikk Av rådgiver Anne Vedvik, Gulating lagmannsrett Fredag den 13. juni dommere og saksbehandlere i Gulating lagmannsrett forlater tinghuset straks dagen har begynt. Overtro? Nei, det er berammingsfri dag, Gulatings månedlige satsing på kompetanseheving. Vi haster over Bryggen, tar en rask kopp kaffe og et wienerbrød før vi benker oss i Kongesalen på SAS-hotellet. Lagmann Martin Tenold ønsker velkommen til seminar i dommeretikk. Vardagens Dramatik er kommet fra Stockholm med sin interaktive teatermetode, som skal omskape oss fra passive tilskuere til aktive deltakere. Catharina Nasenius som startet Vardagens Dramatik i 1989, forteller at de jobber med den grunnforutsetning at mennesker kan endre seg. Med ett er vi midt i et familievoldsdrama. En mann manipulerer, kontrollerer, ydmyker og slår sin fraseparerte kone. Det hele ender med voldtekt. Påtrengende og sterkt, ubehagelig sterkt. Scenen skifter og vi er på dommerens kontor. En kvinnelig notarie kommer til samtale med sin mentor, en erfaren mannlig dommer. Han lar henne vente mens han snakker i telefonen, ber henne vennlig begynne å snakke, for i samme øyeblikk å gripe telefonen på ny. Han avbryter henne når hun igjen prøver å frembringe sitt budskap. Han lar henne skjønne at hun er ung og søt, men har mye å lære. Så er vi i utenfor rettssalen der den fraseparerte kvinnen venter på at familievoldssaken skal opp. Aktor og forsvarer kommer. Ingen tar notis av kvinnen. De prater om ferieturer og felles kjente. Rettssaken starter. Notarien gjør notater, mens hennes mentor leder hovedforhandlingen. Fornærmede er første vitne. Aktor er uengasjert og dårlig forberedt. For henne er saken ren rutine. Idet forsvareren overtar utspørringen, får vi demonstrert hvordan alt ved den fornærmede, fra ordvalg til trusen, kan være suspekt når dommeren ikke stopper irrelevante spørsmål. I de følgende scenene blir vi kjent med domstolens leder og andre dommere ved domstolen. De diskuterer hvordan domstolen kan møte pressen på en enhetlig måte. Pressen har fremsatt påstander om at domstolen har lik i garderoben. Hvem er liket? Er det dommeren som drikker for mye og sjekker damer på det lokale utestedet? Er det domstollederens ektefelle som har betalt for svart arbeid? Er det uheldig at en av dommerne er kvinnepolitisk aktiv og avbildet i lokalpressen der hun målbærer sine verdistandpunkt? Dommeren fra familievoldssaken har et puristisk syn på dommergjerningen. Han kritiserer sin kollega for hennes politiske engasjement og offentlige opptreden. Hun angriper hans hemmelige medlemskap i Rotary, mens han parerer ved å hevde at personlige verdier og moralske standarder ikke har innvirkning på dommene som avsies. I følge ham tenker dommeren utelukkende med loven i rettssalen. Dette er en forutsetning som alltid må legges til grunn. Offentligheten har derfor ikke noe med hva dommere bruker fritiden til eller hvilke verdier de har. Spillet stoppes, men skuespillerne forblir i karakterene. En etter en trer de frem og går i dialog med oss. Vi har mange spørsmål. Karakterene svarer, forsvarer seg, viker unna, bortforklarer og spør tilbake. Teaterforestillingen reiser mange problemstillinger, alt for mange problemstillinger mener noen. Her er det ikke mulig å skrelle bort det som ikke er rettslig relevant og kun forholde seg til rettskildene og sakens faktum. For hva er sakens faktum, ja hva er saken? Etikk og moral er ikke en sak, men et aspekt ved handlinger, i eller uten for rettssalen. Enhver handling betinges av valg, og ethvert valg er moralsk ladet. Ofte handler vi på autopilot etter nedarvede, men uklare moralske standarder. Vardagens Dramatik viste oss en lang sammenstilling av valg. Lignende valg gjør vi alle hver dag, i en eneste lang sammenstilling. Etisk tenkning bidrar til større bevissthet når vi velger. Men ofte reiser vi oss og går, vender ryggen til etisk debatt og sier at vi har viktigere ting å bruke tiden på. Vardagens Dramatik fikk oss til å bli sittende, også etter lunsj! Da er skuespillerne seg selv. De leder ulike øvelser, bl.a. skal vi sette ord på følelsene forestillingen vekket i oss, og reflektere over hvilke problemstillinger som har gjort mest inntrykk. Følelser er vanskelige å berøre, kanskje særlig for dommerne, til tross for at dagen er berammingsfri og vi befinner oss utenfor rettssalen! Det er dermed verd å stille spørsmåltegn ved påstanden om dommerens evne til å være ett menneske privat, et annet som dommer: Hvis personlige verdier og det man bruker fritiden på, er uten betydning for hvordan dommeren tenker i rettssalen, må det også være uten betydning om dommeren er politisk aktiv eller figurerer i offentligheten. Det gode gamle spørsmålet om hva som gir retten legitimitet spøker i kulissene. Er det forestillingen om den objektive og dermed kjønnsløse dommeren som utelukkende anvender loven, rettskildene og den rene fornuft som gir legitimitet? Lar det seg gjøre å tro på ukjønnet, objektiv tenkning i vår tid? Er det nødvendig å erkjenne av at dommere er mennesker med moralske brister som alle andre? Betinger slik erkjennelse også åpenhet og debatt rundt verdiene deres? Vardagens Dramatik ga oss en tankevekkende og engasjerende fredag den trettende med sin profesjonalitet, sin innsikt og ikke minst sitt skuespilleri. Seminaret har tidligere inspirert bla. Domstolverket, Domarförbundet og en rekke domstoler i Sverige og Oslo tingrett m.fl. i Norge. Nå har de også vært i Gulating

14 k r o n i k k Rettsvesenets tillitskapital Av direktør Tor Langbach, Domstoladministrasjonen Har domstolene en tillitskapital? Svaret er ja. Domstolene nyter høy anseelse i alle de nordiske land. I Norge viser årlige undersøkelser at tilliten til domstolene har vært stigende siden 2003, for øvrig, og sikkert tilfeldig, det samme år som Domstoladministrasjonen startet sitt arbeid. Hvem er aktører i rettsvesenet? Dommeren er rettsvesenets viktigste aktør. Men i forhold til tillitsproblematikken er det viktig å ikke glemme et par andre perspektiver. For det første består en domstol ikke bare av dommere, men også av andre ansatte. Tilliten påvirkes ikke bare av hva dommeren gjør eller ikke gjør; i mange sammenhenger er det hva domstolen som sådan gjør eller ikke gjør som har betydning. Hvordan tar vi imot vitner, hvordan tilrettelegger vi forholdene for den fornærmede i saken, hvordan ivaretar vi våre lekdommere, hvor mye arbeid legger domstolen i å gi media gode arbeidsforhold, hvilken informasjon gir vi via Tor Langbach holdt foredrag på Nordisk Juristmøte i København i september. Rett på sak trykker her et utdrag. Jeg tror ikke folk flest skiller så alt for mye mellom dommere og advokater. En negativ holdning til advokater kan smitte over på domstolene. hjemmesider og internett? En utvikling av serviceholdningen i domstolene står på agendaen i Norge, og jeg tror dette er et grep av stor betydning for folks tillit til domstolene. De som møter i domstolene og opplever å bli godt ivaretatt, er de beste påvirkningsagenter. For det andre tror jeg advokatenes rolle har atskillig betydning, og det på flere måter. Folks kunnskap om selve rettsvesenet, altså domstolene, er ikke så altfor høy. Jeg tror ikke folk flest skiller så alt for mye mellom dommere og advokater. En negativ holdning til advokater kan smitte over på domstolene. Det må være lov å si at det er noen advokater som sliter med etikken eller som på ulike måter opptrer slik at advokatstandens omdømme settes i fare. Men dette er et lite mindretall, som likevel lett kommer i fokus i media. I Danmark har de fire største advokatfirmaene nylig opplyst at de ikke vil gjøre sine etiske regler kjent for offentligheten. Dette er ikke egnet til å styrke allmennhetens tillit til advokatene. Og som dommere kan vi lett komme til å irritere oss over enkelte advokater, og la dette prege hvordan vi omtaler advokater generelt; vi glemmer at det er advokatene som bidrar til at vi kan avsi korrekte dommer. Dommere og advokater har imidlertid en felles og gjensidig interesse, nemlig å styrke tilliten til den andre yrkesgruppen. Dette styrker tilliten til rettsvesenet som system. Dommeres forhold til allmennhetens rettsoppfatning og til lovgiver Det ville være forkastelig om domstolene forsøker å skaffe seg samfunnsmessig tillit ved å la seg påvirke mer av allmennhetens rettsoppfatning enn av lovgivningen; målet er ikke å være populære i tabloid forstand. Men her ligger det likevel noen problemer. Hva er egentlig allmennhetens rettsoppfatning? Og allmennheten er i dag mer mangfoldig og mer høylydt enn tidligere. Det er lett å tenke på allmennhetens rettsoppfatning som det som kommer til uttrykk i avisenes leserbrevspalter. Der lever kravet på strengere straffer et godt liv. Jeg vil ikke tro at dommere lar seg påvirke av slike ting. I domstolene møter vi konkret allmennhetens rettsoppfatning gjennom våre lekdommere. Men det som preger rettsoppfatninger i det offentlige rom i dagens samfunn, er i større grad enn tidligere ulike organiserte interessegrupper. Krisesenter-bevegelsen mener noe om samfunnets og domstolenes holdning til familievold, ulike foreninger som organiserer voldsofre og ofre for seksuelle overgrep mener noe om politiets og rettsapparatets håndtering av slike saker, innvandrer-organisasjoner har sine meninger og whiplashskadde mener noe om erstatningsrett. Meningstrykket er derfor mye sterkere og mer nyansert enn tidligere, og meningsbærerne har i kraft av sine posisjoner, gjerne da som ofre, en høy legitimitet, og de kommer lett til orde i media. Dels kommer dette trykket mot domstolene, men dels kommer det også mot politikerne. Jeg tror ikke vi kan komme fra at dette påvirker oss; om ikke annet tror jeg vi må erkjenne at det i noen grad påvirker våre holdninger og verdier, og dette kan igjen få følger for vår utøvelse av dommeryrket. Selv om domstoler ikke skal bøye seg som siv i populistiske vinder, tror jeg ikke vi skal være så redde for å ta innover oss slike strømninger i tiden. I mye av det som kommer fram fra slike interessegrupper ligger det en kritikk av domstolene fra grupper som tidligere ikke har blitt hørt, og kritikk skal vi motta med interesse og lytte til. Nå kan man si at det er politikerne som primært bør lytte til slike innspill, og vurdere om kritikken bør lede til regelendringer. Det er lovgivers rettsoppfatning domstolene skal lytte til. Men så enkelt er det ikke. Følgende eksempel viser det: I et folkevalgt demokrati er de strafferammene lovgiver fastsetter et uttrykk for en rettsoppfatning på samfunnets vegne, nemlig en generell oppfatning om hvilken straffverdighet ulike typer forbrytelser har. Og da blir domstolenes rolle noe problematisk. Strafferammen i Norge for en samleievoldtekt er fra to til 15 år. Likevel ligger den typiske straffen i disse sakene på knapt tre år. Minstestraffen ble økt fra ett til to år for få år siden, og dette har over tid ledet til en viss, men beskjeden økning i straffenivået. Selv om domstoler ikke skal bøye seg som siv i populistiske vinder, tror jeg ikke vi skal være så redde for å ta innover oss slike strømninger i tiden. Dette nivået er det domstolene som har etablert, og ikke lovgiver. Vi har altså, f.eks. i disse sakstypene, ikke benyttet den vide fullmakten lovgiver har gitt oss til å straffe, og som uttrykker en lovbestemt rettsoppfatning om slike forbrytelsers alvor og straffverdighet. Kan vi da si at vi har lyttet til lovgivers rettsoppfatning, eller har vi tiltatt oss en rettspolitisk diskutabel rolle, ved å holde straffenivået på et absolutt minimum i strid med den lovformaliserte folkevilje? Vel skal vi ikke lytte til innsendere av leserbrev, men hvorfor lytter vi ikke til lovgiver på et så sentralt punkt i strafferettspleien? Dette er et dilemma som det ikke finnes noe enkelt svar på, men som anskueliggjør et demokratisk problem innen strafferettspleien. Og i dette skjæringspunktet mellom en folkevalgt, demokratisk lovgiver og domstolenes uavhengighet er det fare for at vi kan få problemer etter hvert. Vi vet at en del amerikanske stater har fått straffetabeller som gir retten svært lite slingringsmonn ved utmålingen av straffen. Om vi blir for lite lydhøre i forhold til samfunnets rettsoppfatning, risikerer vi på sikt en utvikling i samme retning også i Norden. Dette er ganske langt fra Montesquieus litt ekstreme dommerideal, om at dommeren bare er den munn gjennom hvilken lovgiver taler. Her overdøver domstolenes røst lovgivers stemme. Vi bør være varsomme med å tro for mye på dommeryrket som noe som alene handler om den rendyrkede juss. Er dommeryrket utøvelse av den rene juss? Det hevdes fra enkelte at når lovgiver fullt ut anvender sitt mandat til å styre gjennom lov, gjenstår for domstolene de rene juridiske oppgaver. Jeg er skeptisk til dette som et absolutt utgangspunkt for hva dommere gjør. Da kunne vi alltid skylde på lovgiver om noen var misfornøyd. Eksempelet med voldtektsstraffene i Norge viser at domstolene, in casu Norges Høyesterett, i betydelig grad har drevet rettspolitikk. Å etablere et straffenivå på tre år i saker om samleievoldtekt er rettspolitikk, og knapt nok juss. Og i dette ligger også at domstolene har tatt et slags verdistandpunkt straffverdigheten er vanligvis tre år for slike overgrep. Nå kan man hevde at siden Norges Høyesterett gjennom sin praksis har vist at cirka tre år er den vanlige straffen, så har dette straffutmålingsnivået blitt ren juss. Men det blir et kunstgrep som sperrer for det grunnleggende spørsmålet om forholdet mellom lovgiver og domstolenes rettshåndhevelse, og som prøver å lage ren juss av domstolenes verdistandpunkter. Slik verdiinfluert rettshåndhevelse møter man ikke sjelden i domstolens virke. Siden lover er generelle, kan handlingsrommet bli stort når loven skal anvendes i den enkelte sak. Vi bør være varsomme med å tro for mye på dommeryrket som noe som alene handler om den rendyrkede juss. Det er alle de andre sidene ved dommerarbeidet som skaper utfordringer når det gjelder hvilken tillit vi får

15 k r o n i k k Den internasjonale utfordringen En annen utfordring er forholdet til de internasjonale aktører, med utgangspunkt i de konvensjonene man slutter seg til. Dette er en omfattende problemstilling. Her er det særlig to utviklingstrekk som har problematiske sider. I Norge har avgjørelser i Menneskerettsdomstolen (EMD) på grunnlag av Menneskerettskonvensjonen (EMK) gitt grunnlag for en omfattende nasjonal rettspraksis de siste 20 år. Mens man tidligere vel oppfattet EMK som en konvensjon som regulerte de mer overordnede menneskerettigheter, har man endt opp med at konvensjonen anses også å regulere hva jeg vil kalle prosessuelle og formelle spissfindigheter. Et eksempel kan være de straffedommer hvor vi frifinner for straff, men likevel dømmer tiltalte til å betale erstatning til fornærmede. Dette har i stor grad endt opp som en skriveøvelse for dommere, hvor man må huske å veie sine ord på gullvekt om dommen skal være holdbar i forhold til konvensjonen. Egentlig er dette en utvikling hvor EMD og ikke den nasjonale lovgiver styrer deler av den nasjonale regelutviklingen på prosessområdet. Her ligger det en utfordring for domstolene, som på det nasjonale plan nærmest trer i lovgivers sted. ganske gamle, er det selvsagt at dette skader tilliten også til dagens dommere og domstoler. Riktignok burde vel det forhold at sakene faktisk blir gjenopptatt underbygge tilliten til dagens rettssamfunn, men det er nok ikke slik det fungerer. Men i straffesakene ligger det her et problem: vi skal frifinne hvis ikke bevisene for skyld er helt sikre. Mange av de frifinnende dommene vi avsier er følgelig ikke korrekte i objektiv forstand; de samsvarer ikke med virkeligheten, men de er korrekte ut fra bevisene i saken, som ikke holdt til domfellelse. Slik skal det selvsagt være, og det er påtalemyndighetens primæransvar å legge fram tilstrekkelige bevis. Jeg ble for noen år siden ble ganske sjokkert over det svenske rettssystemets grenseløse åpenhet når det gjaldt saksdokumentene i straffesaker. i Norge, hvor dette bare skjer gjennom mer eller mindre ulovlige lekkasjer fra politi eller forsvarer. At journalister og andre skal kunne grave seg ned i bilder fra åstedet og alle slags avhørsrapporter og utredninger, var uforståelig for min del. Jeg tror de fleste dommere og påtalejurister i Norge synes dette er helt ubegripelig. Jeg er tilhenger av at et domstolsystem i noen grad er konservativt og har en klar kurs. Men vi må også ha en åpen, bevisst og aktiv holdning til hva som rører seg i et samfunn hvor endringstakten er en annen enn tidligere. Avgjørelser i rett tid For noen år siden var jeg i Sverige sammen med et par andre jurister på oppdrag fra justisministeren, for å se på hvordan svenske domstoler klarte å behandle en bestemt drapssak så raskt, dette gjaldt den såkalte Fadimesaken i Uppsala. Det tok under et halvt år fra drapet skjedde til saken hadde passert tingsrett, hovrett og Høgsta domstolen. Forklaringen lå særlig i organiseringen av politi og åklagermyndighet, frister, klare prioriteringer og en annen forsvarerkultur enn den vi kjenner i Norge. Men dette var imponerende, og jeg har sett at det samme skjer i andre store, mediafokuserte saker i Sverige. Et annet utviklingstrekk er knyttet til de konvensjoner som ikke er voktet av et tilsvarende organ som EMD. I Norge har det i år vært en debatt om inkorporeringen av Kvinnekonvensjonen i norsk rett. Det er tre problematiske trekk ved slike konvensjoner: - de er gjerne svært generelle og upresise - de kan inneholde motstridende rettigheter - de mangler klargjørende forarbeider. I sum innebærer dette at domstolene står ganske fritt i sitt fortolkningsarbeid når strid oppstår. Følgen kan bli at spørsmål som i sin natur er politiske, legges i domstolenes hender utenfor de politiske organers kontroll. De uavhengige domstoler blir da politiske organer, som ikke står til ansvar ved valg og som ikke kan fjernes gjennom mistillitsvedtak. Dette er et demokratisk paradoks. Måten vi løser dette på kan få betydning for vår videre tillit i befolkningen. I Norge er frifinnelsesprosenten i voldtektssaker høy, tre ganger høyere enn for andre typer forbrytelser. Noen utfordringer Dette er de tre viktigste konkrete utfordringer for å bevare folks tillit til domstolene, etter min oppfatning: Riktige avgjørelser Det er avgjørende for tilliten til domstolene er at de avgjørelsene som treffes faktisk er korrekte. Vi har i Norge de siste årene hatt flere alvorlige straffesaker som er gjenopptatt, med frifinnelse som resultat, til dels etter at domfelte har avgått ved døden. Dette har vært saker med stor mediadekning. Selv om en del av disse sakene er I Norge er frifinnelsesprosenten i voldtektssaker høy, tre ganger høyere enn for andre typer forbrytelser. Kun én prosent av alle faktiske voldtektsmenn blir domfelt. I en tid hvor de fornærmede kommer stadig mer i fokus, er dette et problem når det gjelder folks tillit til rettssamfunnet og til domstolene. Det skal ikke være slik at det er om å gjøre for rettens del å få domfelt de tiltalte, uskyldspresumsjonen skal vi alltid ha med oss. Men i saker om personlige krenkelser innebærer en objektivt uriktig frifinnelse at den krenkede ikke får den oppreisning fra samfunnet som en fellende dom ville gitt, vi får det jeg vil kalle de objektive eller negative justismord. En frifinnelse som objektivt sett er uriktig ivaretar tiltaltes rettssikkerhet, noe som er sentralt i et rettssamfunn, men enhver slik dom er likevel et lite skudd i foten i forhold til det samme rettssamfunns evne til å reagere på straffbare handlinger. I Norge avgjøres voldtektssaker i anneninstans av en jury. Riksadvokaten har nylig gått ut og sagt at han vil vurdere å heve terskelen for å ta ut tiltale, hvis ikke juryordningen oppheves. Det finnes nok også andre argumenter for å fjerne jurysystemet, men dette er et signal om et rettssamfunn som har en kritisk utfordring. Domstolene og media Domstolene har vært, og er delvis fortsatt, alt for passive i forhold til media. Vi må være aktive i å gjøre avgjørelsene kjent, utnytte internett for alt det er verd, og informere om rettsvesenet, sakene og saksbehandlingen. I Norge har vi etter inspirasjon fra Sverige etablert en gruppe mediadommere, som har tatt på seg et særskilt ansvar for å stille opp når media ønsker kommentarer. Men holdningene til åpenhet overfor media er åpenbart ulike i de nordiske land. Jeg ble for noen år siden ble ganske sjokkert over det svenske rettssystemets grenseløse åpenhet når det gjaldt saksdokumentene i straffesaker. Der kan hvem som helst når tiltale er tatt ut skaffe seg tilgang til etterforskningsmaterialet, noe som er helt ukjent Men jeg har vel kommet til at dette kanskje er en reaksjon som nok bygget på en typisk dommerholdning til media, vi skal ikke danse etter medias pipe. I ettertid har jeg begynt å få forståelse for at dette gir media et bedre grunnlag for å forstå sakene, og for å kunne bedrive en bedre underbygd kritisk journalistikk. Vi skal ikke være redde for innsyn. På dette punktet vil presset fra media bli stadig sterkere i de øvrige nordiske land, det har allerede kommet i Norge. Vi ser i Norge en utvikling i retning av å gi media større adgang til å filme eller overføre lyd/bilder direkte fra store rettssaker. Her er presset fra mediebedriftene sterkt, og denne utviklingen vil nok fortsette. Jeg støtter en slik utvikling. Dette vil gi allmennheten et bedre bilde av hva vi driver med, og jeg tviler ikke på at dette vil styrke befolkningens tillit til domstolene og rettssamfunnet. Vi ser i Norge en utvikling i retning av å gi media større adgang til å filme eller overføre lyd/bilder direkte fra store rettssaker. Her er presset fra mediebedriftene sterkt, og denne utviklingen vil nok fortsette. Jeg støtter en slik utvikling. Det finnes helt sikkert motforestillinger og motargumenter mot et slikt tempo. Men den svenske allmennheten får om ikke annet se at domstolene er effektive, i hvert fall i disse alvorlige sakene som også er mediasaker, og jeg kan ikke forstå annet enn at dette må være viktig for befolkningens tillit til domstolene, justice is seen to be done. Her har vi andre noe å lære av Sverige. I Norge er tidsbruken en problemstilling det har vært arbeidet intensivt med de siste årene, og følgen er at saksbehandlingstiden har gått dramatisk ned både i straffesaker og i sivile saker. Stort sett ligger vi nå innenfor disse fristene for saksbehandlingstid som Stortinget har bestemt, og jeg vil hevde at Norge nå har de raskeste domstolene i Norden. I Norge, i motsetning til noen av de øvrige nordiske land, har vi de såkalte tilståelsessakene. Hvis den siktede har tilstått, og det ikke er en svært alvorlig sak, kan saken da bli pådømt av én dommer, uten at det skjer bevisførsel om skyldspørsmålet. En vanlig sak kan da være ferdigbehandlet, inkludert utforming og forkynnelse av dommen, i løpet av halv til en time. Det må være klart at når gjerningsmannen pådømmes et par timer, dager eller uker etter hendelsen, så styrker dette både offerets og allmennhetens tiltro til domstolene og rettssamfunnet. Konservativ og endringsvillig Min største bekymring for vår videre håndtering av vår tillitskapital gjelder om vi er godt nok forberedt på de nye utfordringer vi i dag har, og de som kommer. Jeg er tilhenger av at et domstolsystem i noen grad er konservativt og har en klar kurs. Men vi må også ha en åpen, bevisst og aktiv holdning til hva som rører seg i et samfunn hvor endringstakten er en annen enn tidligere

16 i n n l e g g r e g e l u t va l g e t Av lagdommer Arne K. Uggerud Faksimile fra Asker og Bærums budstikke. Dommere som snekrer og kopierer Domstoladministrasjonens regelutvalg, som ble presentert i forrige nummer av Rett på Sak, hadde sitt første ordinære møte 24. september På møtet drøftet utvalget en rekke innspill til regelendringer og behov for lovarbeid. Utvalget drøftet blant annet forslag om: Forenkling og forbedring av regelverket omsalærer og stykkpris Arne K. Uggerud En totalgjennomgang og modernisering av domstolloven Ankeordningen for domstolenes forvaltningsmessige beslutninger, jf. domstolloven 29-3 tredje ledd Lovfesting av ordningen med støtteskriv til anker i straffesaker Endringer i rettsgebyrloven som følge av tvisteloven Ankefristens løp i rettsferien, jf. domstolloven 140 annet ledd Regelutvalget vil bearbeide innspillene og presentere dem i en rapport til DA. I det årlige rettspleiemøtet med Justisdepartementet, som i år finner sted 30. oktober, vil DA på grunnlag av rapporten spille inn behovene. Regelutvalget trenger å få innspill og forslag fra dommere og domstoler til hvordan regelverket kan gjøres bedre og enklere. Ved opprettelsen av utvalget er det etablert en kanal hvor dommerne kan påvirke regelverksutviklingen på en langt bedre måte enn tidligere. Nærmere informasjon om regelutvalget finnes på intranett, se henvisningen på den sentrale oppslagstavlen. Innspill, som ikke trenger å være omfattende, sendes til regelutvalgets e-postadresse: Det kan naturligvis også tas direkte kontakt med utvalgets medlemmer. DAs regelutvalg består av: Marianne Berg, Trondheim tingrett Liv Synnøve Taraldsrud, Eiker, Modum og Sigdal tingrett Ingvild Skaar, Domstoladministrasjonen Christofer Eriksen, Domstoladministrasjonen Bjørnar Stokkan, Hålogaland lagmannsrett Arne K. Uggerud, Frostating lagmannsrett (leder) Asker og Bærums budstikke hadde lørdag 31. august et stort oppslag om korrupsjonssaken i Bærum kommune som er berammet over 110 dager fra 1. september. Tingretten har leid Folkets hus og Budstikka gjør et nummer av at dommerne i saken, Jarle Amundsen og Jens Sveinung Wegner, har snekret dommerpodiet. De kan mer enn å svinge klubba. Historien fikk meg til å tenke på et studieopphold jeg hadde i Edinburgh Sheriff Court for en del år siden. Jeg hadde på forhånd kontaktet domstolen, og en av de ledende funksjonærer hadde fått oppgaven å hjelpe meg med alt det praktiske. Han var vennligheten selv. Jeg tilbrakte mye tid i retten med dommere (sheriffs), og gikk også gjennom mye litteratur. På slutten av oppholdet, som varte noen uker, satt jeg en ettermiddag på kontoret til min hjelper. Jeg hadde kjøpt en del bøker mens jeg var der, men det var jo grenser for hvor mye jeg kunne kjøpe. Bjørn Solbakken, førstelagmann i Gulating lagmannsrett ble valgt til president i Den europeiske Dommerunionen på det internasjonale dommermøtet i Armenia. Derble han også gjenvalgt som visepresident i Den Internasjonale Dommerunionen. Norge er dermed sentralt plassert i dommernes internasjonale arbeid for retts-sikkerhet og uavhengige domstoler. For uavhengige domstoler Den europeiske Dommerunion arbeider for tiden med flere spørsmål om dommeres uavhengighet og lønnsforhold. I flere europeiske land opplever dommere at deres strukturelle uavhengighet og lønn er under press fra andre statsmakter. Bjørn Solbakken skal selv lede en delegasjon fra Den europeiske Dommerunion som skal se nærmere på situasjonen i Polen. Derfor spurte jeg om jeg kunne låne kopimaskinen på biblioteket for å kopiere en del kapitler fra bøker jeg var interessert i. Jeg glemmer aldri det ansiktsuttrykket. Han ble bare sittende og måpe. Jeg forsto ikke reaksjonen med en gang. Det var da ikke så mye å be om tenkte jeg. Etter at han fikk taleevnen tilbake, ba han meg lage en liste over det jeg ville ha kopiert og hente det neste morgen. For ham var det fullstendig utenkelig at en dommer skulle stå ved en kopimaskin. Derfor hakesleppet. Neste morgen hentet jeg en stor og sirlig ordnet bunke med kopier. Den lørdagen med Budstikka, ble plutselig kulturforskjellene tydeligere for meg enn noen gang. Takk til mine hammersvingende kolleger i Asker og Bærum. Tingrettsdommer Knut Petterson Oslo tingrett Norsk president i Den europeiske Dommerunionen Polske dommere er avhengige av regjeringens velvilje ved lønnsfastsettelsen, og dommerne opplever en stadig og reell nedgang i lønnsnivået. Svenske dommere protesterer Leder av Den norske Dommerforening, Nils Asbjørn Engstad har fått i oppdrag å vurdere den svenske ordningen med individuell avlønning av dommere. En slik form for avlønning kan true dommernes uavhengighet, mener Den svenske Dommerforeningen. Den Internasjonale Dommerunionen har medlemmer i mer enn 70 land over hele verden, hvorav 38 ligger i Europa. Nyvalgt president i organisasjonen er den spanske dommeren José Maria Bento Company. Justisnett gir større effektivitet Av Kai Roger Thorsen Som ledd i arbeidet med å realisere sikker elektronisk samhandling i justissektoren ble det i juni 2007 lagt fram en rapport om Ny nettverk arkitektur for justissektoren. Her anbefales det å etablere Justisnett med formål om å oppnå mer effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden. Justissektorens virksomhetsområder har egne selvstendige nettverksløsninger og sikkerhetsansvaret for løsningene ligger i hvert virksomhetsområde. Ny nettverksarkitektur endrer ikke på dette. Justisnett vil erstatte IT-motorvei som kobler sammen dagens nettverk i justissektoren. Til forskjell fra dagens løsning vil den nye løsningen Justisnett kunne bygges ut til også å ivareta ekstern kommunikasjon med samarbeidsparter og eksterne brukere for hele justissektoren hvis det er ønskelig. Det anbefales en trinnvis etablering av Justisnett hvor et såkalt Justisnett-indre, som erstatning for dagens IT-motorvei, etableres så snart som mulig. Dette gir umiddelbar gevinst i form av økt hastighet på linjene mellom delsektorene. Det er enighet om at Justisnett-ytre, for kommunikasjon med eksterne, avventes. Dette må evt. planlegges og etableres i nært samarbeid med virksomhetsområdene. Overordnete krav til en felles infrastruktur er: Tilstrekkelig sikkerhet i nettet Modulær og fleksibel design av nettet Høye krav til tilgjengelighet Domstolenes uavhengighet skal ivaretas Prinsippene for inndeling i sikkerhetssoner danner grunnmuren i den nye nettverksarkitekturen. En forutsetning for elektronisk samhandling og utstrakt bruk av fellesressurser i justissektoren, er at sikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt. Designet av Justisnett legger til grunn skalerbarhet og fleksibilitet for å kunne tilfredsstille fremtidige behov for funksjonalitet og ytelse. Justisnett indre tilbyr en effektiv og sikker kommunikasjonskanal mellom delsektorene innenfor Justissektoren. Kai Roger Thorsen En slik kanal er nødvendig når vi skal utveksle data og tilby tjenester på tvers av sektorene. En annen viktig brikke i arbeidet for å få til økt elektronisk samhandling er muligheten for å styre tilgangsrettighetene for de tjenestene som vil etter hvert vil dukke opp i justisnett. Dette er et felles sektorarbeid som kriminalomsorgen for tiden har prosjektledelsen for. Når både nett og tilgangsstyring er på plass vil tjenestene i justisnett helt sikkert dukke opp. Eksempel på aktuelle tjenester er vandelskontroll, soningskalkulator, strukturert påtale og strukturerte avgjørelser fra domstolene

17 k r o n i k k Juryordningen en styrke for demokratiet? Av lagdommer Lars-Jonas Nygard Med alle sine svakheter holder juryordningen fortsatt stand i Norge. Men vi blir mer og mer alene om en ren juryordning: Alle straffesaker med strafferamme over et visst og ikke svært høyt nivå skal behandles med lagrette, gå for jury. Mens andre land enten avskaffer juryordningen, som Frankrike, Tyskland og Danmark, aldri har hatt den: Italia, Nederland, Finland og Sverige, eller beskjærer den kraftig som USA og Storbritannia, så synes ordningen å ha nesten grunnlovsvern hos oss. Faglig sett er juryordningen problematisk fordi den trekker så snevre grenser for samvirke mellom fag- og lekdommere. Men de faglige angrep har vært møtt med et politisk motargument: juryordningen er et nødvendig innslag i vår demokratiske forfatning. Men hvor demokratisk er nå ordningen egentlig? Første spørsmål er da hva vi legger i forestillingen om at tiltalte dømmes av sine likemenn? Vi har en forestilling om at likemanns-prinsippet har lang historisk tradisjon, det vises gjerne til Magna Carta av 1215, der King John skrev judged by his peers. Slår vi opp i ordbøker, ser vi at peers oversettes med likemenn. Men peers da, det var adelen, den skulle få selvdømme. Først mye senere møter vi i England jury-kjennelser, og jurymedlem kunne du ikke bli uten status som huseier; det var middelklassen man ønsket representert. En helt fersk reform satte en strek over økonomi-kravet, men dermed sank også den allmenne tillit til juryprinsippet i England. Hvis vi har et likemanns- prinsipp, må det bygge på et krav om demokratisk representativitet. En ting er at lekdommere ikke skal håndplukkes til den enkelte sak, men lekdommerutvalget bør gi et speilbilde av folket i vid forstand. Den anglo-amerikanske juryordning er basert på trekning fra valgmanntallet eller andre offentlige registre, mens våre lekdommere er valgt av politiske organer - sammensetningen av lekdommerutvalgene bestemmes av kommunestyrene. Fjeldutvalget foreslo i NOU 2002:11 at våre utvalg skulle trekkes fra folkeregisteret, men forslaget vant ikke frem på Stortinget. Valget sto der mellom den demokratiske verdi, en viss representativitet i utvalgene som jurymedlemmene trekkes fra, og ønsket om velkvalifiserte lekdommere. Hensynet til rettssikkerheten veide tyngre enn demokrati-hensynet. Mens bevisførselen i anglo-amerikansk prosess er strengt kontrollert, treffer vår lagrette sin avgjørelse etter fri, samlet bevisvurderingog med minimal veiledning om bevisbedømmelse, for eksempel vitnepsykologi. Vi får da lekdommerutvalg av meget høy standard. Listene viser en imponerende utdannings- og yrkessammensetning, langt fra noe speilbilde av folket. Så representativiteten forsvant og demokratiet tapte. Men da er vel de faglige innvendinger mot vår juryordning bortfalt - lekdommerne er samfunnsstøtter på minst samme nivå som fagdommere? Dessverre, her dukker andre fagproblemer opp. Den høye standard er betryggende når lagretten fungerer! Men dét gjør den ikke alltid. Og da ser vi at lagretten nyter for stor tillit i systemet. Mens bevisførselen i anglo-amerikansk prosess er strengt kontrollert, treffer vår lagrette sin avgjørelse etter fri, samlet bevisvurderingog med minimal veiledning om bevisbedømmelse, for eksempel vitnepsykologi. I forhold til rettsbelæringen i England og USA er våre lagmenn også meget kortfattet når de redegjør for lovforståelsen, noe som er særlig betenkelig fordi redegjørelsen kommer så sent at lagrettemedlemmene kan ha bestemt seg før de har fått den veiledning de trenger. I et demokrati må loven overholdes, også i strafferettspleien. Det faktum at kjennelsen ikke begrunnes, gjør kontroll vanskelig. må ligge i bunn når lagrettemedlemmene velger sitt standpunkt til hendelsesforløpet i saken. Men mye tyder på at mange av dem tidlig i saken fikk en slags magefølelse. Blir den sterk nok, virker den som en sil: Man merker seg de beviselementer som bekrefter følelsen og undervurderer andre. Lagretteordningen etablerer en barriere mellom fagdommere og lekdommere som gjennomgående resulterer i svak faglig kontroll med beslutningsprosessen. Selv åpenbare feilslutninger og misforståelser kan slippe igjennom. Det samme gjelder innslag av fordommer og diskriminering. Rådslagningen lider under manglende grundighet fordi drøftelsen av tvilssidene ved saken tas for lettvint. I et demokrati må loven overholdes, også i strafferettspleien. Det faktum at kjennelsen ikke begrunnes, gjør kontroll vanskelig. Begrunnelser viser om loven er riktig anvendt og kan gi grunnlag for overprøving og gjenopptakelse. Dessuten kan en begrunnelse tjene som tilbakemelding til lovgiveren. Begrunnelsesproblemet blir mer og mer påtrengende. Selv de minste forvaltningsinngrep skal begrunnes, men ikke avgjørelser som kan føre til lovens strengeste straff. Dette er én side av demokratiet. En annen gjelder folkets ansvar for strafferettspleien. Skulle fagdommere alene stå for avgjørelse av skyld og straff, ville beskyldninger om klasse-jus fort dukke opp. Derfor finner vi i England og USA, der alternativet er skyldavgjørelse ved enedommer, et meget bredt jurykrav som er sterkt forankret, i England ved Common law, i USA ved grunnloven. Men her kommer paradokset! Fordi prinsippet helligholdes, er det i praksis nesten fullstendig gjennomhullet av forhandlingsordninger - plea bargaining. Bare et fåtall straffesaker kommer opp for en jury! Slik er jo ikke situasjonen i Norge. Vårt jurykrav er smalere bare saker med strafferamme over seks års fengsel kommer opp for lagretten. De øvrige skyldankesaker går for meddomsrett. Jurydebatten i Norge gjelder altså ikke spørsmålet om lekdommere skal være med, men hvordan de skal medvirke. en domsmannsrett med fire lekdommere som hovedspor. Resultatet ble litt mer jurybehandling og færre meddommere, men dét skyldtes prosessøkonomiske hensyn. Nå legges det i debatten om juryordningen stor vekt på demokratiaspektet. Det slo igjennom både i etter Straffeprosesslovkomiteens innstilling i 1969 og To-instansutvalgets utredning i Inntrykket er at Stortingets flertall ser på lekdommerne som lovgiverens utsendte kontrollører, og vurderer juryordningen som et folkestyre-instrument fordi fagdommerne holdes utenfor skyldavgjørelsen. I et ekstremt antielitært samfunn kan det å begrense fagdommernes medvirkning være et hovedargument for juryprinsippet. Men den tankegangen er vel noe konservativ: Verken sakene, dommerne eller lekdommerne er slik de var i 1880-årene. Jurydebatten i Norge gjelder altså ikke spørsmålet om lekdommere skal være med, men hvordan de skal medvirke. En tredje side er juryens frihet. Både i England og USA er juryen fristilt i den forstand at den kan se bort fra bevismaterialet og den lovforståelse dommeren har redegjort for, såkalt jury nullification. Juryen kan da bli et ekte talerør for folket overfor maktsystemet. Hos oss ville dette være i strid med den forsikring lagrettemedlemmene i samsvar med straffeprosessloven 360 avlegger å bygge på loven og bevisene i saken. Er juryordningen i Norge da noe mer enn et politisk symbol? Danmark har nettopp innført et system med stor meddomsrett og kraftige kauteler mot fagdommerdominans. I landsrettens nævningesaker, saker av samme alvorsgrad som våre lagrettesaker, sitter nå ni lekdommere i sammen med de tre fagdommere. Det er strenge flertallskrav, seks lekdommerstemmer og to fagdommerstemmer. Begrunnede dommer gir lovgiveren klare meldinger om endringer i den alminnelige rettsbevissthet. Samfunnsdebatten tilføres innsikt i strafferettspleien og domstolene kommer under reell samfunnskontroll. Mindre demokratisk? Juryen i Nokas-saken i Gulating lagmannsrett. Dette er et problem for rettssikkerheten. Både veiledningen om bevisvekting og forklaringen av beviskravet hva som ligger i rimelig tvil Da vi innførte lekdommermedvirkning i 1887 var det for Johan Sverdrup et spørsmål om folkestyre i domstolene. Som praktiker valgte han 32 33

18 m e d l o v s k a l l a n d e t Desertio som grunnlag for skilsmisse Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer rettssaker fra tidligere tider i Rett på sak. Det sier seg selv at det må ha vært lett å unnvike fra ubehagelige forhold og situasjoner i tidligere tider med dårlige kommunikasjoner og usikker registrering av befolkning. Det må også ha vært lett å forsvinne ufrivillig. Byen St. Petersburg ble anlagt på begynnelsen av 1700-tallet og var ment bygget ut som en europeisk residensby. Byggearbeidene og behovet for alle slags håndverkere må ha vært så stort at det må ha ført til efterspørselspress i Europa gjennom hele byggeperioden, og antagelig i lang tid efter. Selv i Norge ser vi spor av dette. Den 2. november 1796 ble mesterskredder Gunner Echle og Hanna Sophia Lose gift i Korskirken i Bergen. Han var født i 1771 og hun i Vi finner dem igjen i folketellingen i Bergen i 1801 som vel tilpassede håndverksborgere. De hadde to sønner i tillegg til at han hadde en lærling i virksomheten og hustruen en tjenestejente. Allikevel kan de ikke ha vært helt fornøyd med forholdene. Tidligere var det ikke uvanlig for håndverkere å reise på sin profesjon inntil de fant et gunstig sted for utkomme. Men dette gjaldt mest for svenner. Uansett reiste Gunner Echle kort tid efter til København for å prøve å bedre sine inntekter. Han beholdt kontakten med hustruen, inntil han i brev av 15. august 1805 opplyste at han ville prøve seg i St. Petersburg. Efter det hørte ikke hustruen noe mer fra ham. I 1813 gav hun opp, og fremmet krav om skilsmisse. Kravet om skilsmisse hadde hjemmel i Chr. V Norske Lov av 1687 nr , hvor det var hjemlet tre hovedgrunnlag for skilsmisse, nr. 1 om horeri, som er lett å forstå, nr. 2 om desertio, naar den ene Egte Person foruden nogen skiellig Aarsag, eller den andens Samtykke, forlader den anden og drager bort, og nr. 3 om impotentia, naar nogen er Ubeqvem til Egteskab. Av skilsmissehjemlene synes ifølge registrerte dommer regelen i nr. 2 om desertio mest brukt. I bestemmelsen var uttalt at man normalt skulle vente i tre år før man kunne stevne den forsvunne til ekteskapets oppløsning. Men hvis en Mand drager hen i Krig, eller paa sit Kiøbmandskab, og af saadan Aarsag bliver længre borte, da skal hand ikke holdis pro Desertore, men hans Hustru skal fortøve hannem efter i det minste i syv Aar. Unntak gjaldt hvis det kunne bevises at den forsvunne hadde innledet nytt forhold. I alle tilfeller måtte den forlatte føre bevis for å ha levet og holdet sig ærlig og vel. Ellers ville den forlatte opprinnelig kunne straffes for utroskap, se de meget alvorlige strafferegler i NL og 26 samt sak mot Sigut Jensen og Lisbet Christensdatter nr. 67 for 1699 i bytingsdommer for Bergen. Reglene ble efter hvert formildet. Ekteskapssaker ble efter Chr. V NL pådømt av en egen domstol bestående av stiftsamtmannen og teologer, tamperretten, frem til den ble opphevet ved forordning av 1. desember Fra da av ble sakene pådømt ved de vanlige domstoler. Ved provisorisk anordning av 15. april 1942 ble bestemmelsen i ekteskapslovens 43 endret. I et nytt tredje ledd ble bestemt at departementet også skulle kunne avgjøre krav om skilsmisse når en av ektefellene søker om det og det på grunn av krigstilstand eller andre særlige forhold ikke er mulig å få forbindelse med den annen ektefelle. I den første tiden fikk de vanlige domstoler derfor befatning med ekteskapssaker kun i forbindelse med bevissikring, tingsvidner, om den forsvunne hadde rømt for å innlede nytt forhold, og om den forlatte hadde vist tilstrekkelig troskap. Eksempel er at Mallene Hansdatter den 26. januar 1701 fikk avholdt tingsvidne i Bergen for edfestede forklaringer fra sjøfarende om at hennes forsvunne mann Joen Selgelsen var påtruffet i Amsterdam hvor han var gift med en annen kvinne, og også forklaringer om egen livsførsel, sak 12/01 i digitalarkivet.no. Et annet eksempel er at Guri Erichsdatter den 13. juni 1701 fikk protokollert forklaringer fra tidligere arbeidsgivere og naboer både om at hennes mann åtte år tidligere hadde skrevet til henne og fortalt at han var syk og antagelig ikke vil treffe henne igjen i denne verden, og om hennes egen livsførsel, sak 92/01 i digitalarkivet.no. Bestemmelsen om desertio kunne gi parter i ulykkelige ekteskap relativt enkle måter å få skilsmisse på. Reglene ser også ut til å ha vært misbrukt. I hvert fall ble det ved forordning av 29. mai 1750 foretatt innstramning for å unngå misbruk ved at parter oppgav at den andre hadde ukjent oppholdssted selv når de visste hvor parten var. Man skulle ved prøving av slike saker undersøke om den fraværende reelt var på ukjent sted. I dette lå erkjennelsen av et skille mellom tilfeller hvor en person er forsvunnet, og tilfeller hvor en person unndrar seg samliv. Vi finner begge tilfeller i senere rettspraksis. Gunner Echle kan synes å ha vært forsvunnet, mens en sak som ble behandlet i Bergen den 31. januar 1815 gjaldt Birthe Kirstine Olsdatters søksmål mot fraværende mann Nicolay Hansen Dybogne som var utskrevet til krigstjeneste og hadde desertert for åtte år siden. Han hadde gjerne unndratt seg samlivet også. Ved lov av 12. oktober 1857 om forsvunne personer ble det i 28 bestemt at når arvinger kunne kreve dødsformodningsdom, skulle en ektefelle også kunne kreve dom for oppløsning av ekteskapet. Fristene var efter lovens 4 tre år ved bestemt begivenhet og efter 5 syv år ved ubestemt årsak til forsvinningen. Vi ser efter hvert et mer prinsipielt skille mellom å unndra seg samliv og å være forsvunnet. Lov av 20. august 1909 nr. 1 om adgang til oppløsning av ekteskap erstattet de gamle reglene og lovfestet også utviklet administrativ separasjonspraksis. I lovens 6 ble det bestemt at en ektefelle kunne kreve ekteskapet oppløst når den annen i 2 aar mot den førstes vilje retsstridig har unddrat sig samlivet. For de rene forsvinningstilfeller ble regelen fra 1857 stående efter henvisning i 1909-lovens 16. I tillegg gjaldt efter lovens 8 hjemmel for oppløsning ved bevilling efter ett års separasjon ved enighet og to års separasjon efter den enes krav, eller efter tre års faktisk separasjon, og ellers regler om skilsmisse ved utroskap og andre alvorlige forhold, se særlig lovens 4 med henvisninger til straffeloven om bl.a. straff for utroskap. Disse reglene ble videreført i ekteskapsloven av 31. mai 1918 nr om tre år efter ren forsvinning, og 45 om to år efter unddrat sig samlivet mot saksøkerens vilje og uten fyldestgjørende grund. I begge tilfeller skulle oppløsning av ekteskapet skje ved dom. Reglene om skilsmisse efter separasjon ble også videreført i lovens 43 og 44 som senere ble inkorporert i 42, med skilsmisse efter ett års innvilget separasjon ved enighet og efter to år ved kun den enes krav, og krav på skilsmisse efter tre års faktisk separasjon. Også reglene om skilsmisse ved utroskap m.v. ble videreført, se særlig lovens 48. Disse reglene ble stående lenge, og de er tema for et mindre ærerikt men nødvendig innslag i London-regjeringens arbeid under 2. verdenskrig. Det var naturligvis mange tilfeller av forhold mellom norske soldater og engelske kvinner. Ved provisorisk anordning av 15. april 1942 ble bestemmelsen i ekteskapslovens 43 endret. I et nytt tredje ledd ble bestemt at departementet også skulle kunne avgjøre krav om skilsmisse når en av ektefellene søker om det og det på grunn av krigstilstand eller andre særlige forhold ikke er mulig å få forbindelse med den annen ektefelle. Det var en del norske kvinner som fikk sjokk da de norske soldater og krigsseilere kom hjem. Ved regelen snudde man om på de eldre regler. Nå kunne den skyldige bruke sin egen skyld som grunnlag for oppløsning av ekteskapet. På den annen side var det langt fra sikkert at alle hjemmeværende ektefeller var like lojale. Det kjente man også fra historien, eksempelvis dom av 11. juli 1815 efter krav fra Simon Rasmussen Strøm som kom hjem efter flere års krigsfangenskap i England, og fant hustruen Birgithe Frideriche Mathiasdatter gravid og afklædt i Sæng med et andet Mandfolk. Det var tre hovedgrunnlag for skilsmisse; horeri, desertio, og impotentia Nå er ekteskapets oppløsning et biprodukt av dødsformodning uten hensyn til den gjenværende ektefelles livsførsel, jfr. lov om forsvunne personer 17, selv om dødsformodningskjennelse gies umiddelbart efter lovens 1. Prosessen fra et syn på ekteskapsmoral som et offentlig anliggende til en ren privatisering av ekteskapsmoral ble fullbyrdet ved ekteskapsloven av Nå er det generell adgang til å kreve skilsmisse efter to års faktisk samlivsbrudd uten hensyn til skyld eller troskap i fraværsperioden, lovens 22. Avgjørelsen treffes ved dom eller bevilling ved enighet, lovens 27. Utroskap er ikke engang nevnt i lovteksten

19 N y t t f r a t i l s y n s u t va l g e t Grenser for bistand til selvprosederende parter Det finnes grenser for mye hjelp en selvprosederende part kan begjære i følge en avgjørelse fra Tilsynsutvalget for dommere (TU). En annen sak som omtales gjelder hvordan dommere bør agere når de i en meget travel hverdag ikke får avgjort saker som egentlig haster. Av Iwar Arnstad Hvor mye hjelp skal selvprosederende parter få? En sorenskriver er blitt innklaget for TU (Sak nr 31/08) for en rekke forhold. Et av dem gjelder manglende besvarelse av spørsmål til tross for gjentatte purringer, samt sorenskriverens opplysning om at fremtidige brev må påregnes returnert ubesvart. Klagen har sitt utspring i en erstatningssak der klageren var selvprosederende part i august I en periode fram til medio april har klageren en rekke ganger rettet skriftlige henvendelser til tingretten med ulike spørsmål i anledning saken. Sorenskriveren har besvart henvendelsene. Det vises i flere av brevene til at tingretten ikke kan fortsette denne korrespondansen med klageren og at fremtidige henvendelser ikke kan påregnes besvart. Også forut for den angjeldende erstatningssak har A gjentatte ganger henvendt seg til retten med ønske om generell juridisk veiledning og med spørsmål relatert til konkrete saker. Sorenskriveren mener at klageren har fått en ganske enestående behandling ved tingretten: Det er skrevet en lang og utførlig dom i saken. Se disse og andre avgjørelser fra Tilsynsutvalget på Dersom saken hadde blitt behandlet etter reglene i ny tvistelov, ville den angjeldende sak kun ha vært begrunnet med et par linjer. Når han har fått en rekke spørsmål fra klageren har han forsøkt å besvare disse. Det er imidlertid grenser for hvor lang tid han kan bruke på denne saken. TU sier at de ikke kan se at det er grunnlag for påstander om manglende svar på henvendelser. For utvalget ser det tvert om ut som om sorenskriveren har svart klageren på hans mange henvendelser, om enn ikke besvart alle spørsmål i sin fulle bredde. Med tanke på det store antall henvendelser, og de mange spørsmål som reises i den enkelte henvendelse, har utvalget forståelse for at sorenskriveren ikke kan gå inn i enkeltheter, og at sorenskriveren anbefaler klageren å kontakte en advokat med sine spørsmål. Av samme grunn mener utvalget at det også må være godt innenfor normene for god dommerskikk å på et tidspunkt avskjære videre korrespondanse ved å vise til at fremtidige henvendelser i samme sakskompleks ikke kan påregnes besvart. Fire lagdommere innklaget for sen saksbehandlingstid Et selskap har til TU klaget på fire lagdommere for sen saksbehandlingstid i en sak om midlertidig forføyning. Klageren peker i sak 03/08 på at slike saker må oppfattes som prioriterte saker og denne gang i særdeleshet, fordi det dreier seg om betydelige verdier. Klageren viser til at det under rettsmøtet 28. august 2007 ble opplyst at kjennelse ville foreligge i løpet av 4-5 uker. Etter at det nevnte tidsforløp var gått, ble saken purret overfor førstelagmann og først 1. desember 2007 ble kjennelsen kjent for klageren. Lagdommeren som hadde ansvaret for fremdrift i saken peker på at den daglige arbeidsbelastningen i kjæremålsperioden var så stor i forhold til andre prioriterte saker, at det ikke ble tid til behandling av aktuelle sak. Dette selv om det ble arbeidet lange dager i den perioden. Han mener å ha gitt uttrykk for at det ville kunne gå et par måneder før avgjørelsen ville foreligge og dokumenterer at kjennelsen forelå 15. november 2007, ikke 1. desember. TU legger til grunn at lagdommeren hadde et tett program i ukene etter de muntlige forhandlingene, både med kjæremålssaker og som følge av omdisponeringer grunnet dommermangel i andre saker i lagmannsretten. Etter TU syn må et tidsforløp på i overkant av 2 ½ måned fra muntlige forhandlinger til kjennelse foreligger, karakteriseres som lang saksbehandlingstid. Dette gjelder ikke minst fordi det dreier seg om en midlertidig forføyning, som vanligvis bør prioriteres. Saksbehandlingstiden er imidlertid ikke så lang at den i seg selv representerer brudd på god dommerskikk. Slik saken er opplyst, mener TU at lagdommeren, i tråd med interne retningslinjer i lagmannsretten, på et noe tidligere tidspunkt enn det som ble gjort, burde ha orientert ledelsen i lagmannsretten om problemene med å få avsatt tid til å skrive utkastet. TU vil også tilføye at når det er angitt et tidspunkt for når avgjørelse skal foreligge, bør dommeren tilstrebe å overholde dette tidspunkt, og i hvert fall orientere partene dersom det blir vesentlig avvik i forhold til det som tidligere er opplyst. I denne saken var det imidlertid kontakt mellom lagmannsrettens ledelse og klageren underveis, og det var da ikke like nødvendig at lagdommer C også kontaktet klageren. Tilsynsutvalget har etter en samlet vurdering ikke funnet grunnlag for å reagere med kritikk. n y t t o m n av n Avdelingsleder/dommer Kristian Jahr er utnevnt til dommer ved Oslo tingrett. Jordskifterettsleder Jakup Skjedsvoll er utnevnt til jordskiftedommer ved Nord-Gudbrandsdal jordskifterett. Tingrettsdommer Helle Rolstad er utnevnt til tingrettsdommer ved Gjøvik tingrett. Konstituert lagmann Gunnar Greger Hagen utnevnes til lagmann ved Frostating lagmannsrett. Jordskiftedommer Magnar Often er utnevnt til jordskifterettsleder ved Nord-Østerdal jordskifterett. Lagdommer Tonje Fisknes, Tromsø er oppnevnt til et lovutvalg (personskadeerstatningsutvalget) til å utarbeide lovforslag om nye regler om utmåling av personskadeerstatninger med sikte på en større standardisering av utmålingen. Sorenskriver Randi Haukebø, Eidsvoll og Sorenskriver Marit Nervik, Hønefoss er utnevnte til varamedlemmer til Pasientskadenemnda. Følgende varamedlemmer er oppnevnt til Arbeidsretten for perioden 1. september 2008 til 31. august 2011: 1. Lagdommer Hedda Remen, Bærum 2.Lagdommer Eirik Akerlie, Oslo (ny) 3. Pensjonert lagdommer Gunvald Gussgard, Bærum 4.Pensjonert høyesterettsdommer Magnus Aarbakke, Asker 5. Seniorrådgiver Hanne Inger Bjurstrøm, Oslo 6. Pensjonert høyesterettsdommer Trond Dolva, Asker 7. Høyesterettsdommer Gunnar Aasland, Bærum 8. Spesialrådgiver Georg Fredrik Rieber-Mohn, Ringerike (ny) 9. Lagdommer Sveinung Koslung, Ski 10. Professor Asbjørn Kjønstad, Oslo Høyesterettsdommer Lars Oftedal Broch er innvilget avskjed i nåde etter søknad, med virkning fra og med 1. februar Jordskiftedommer Arnulf Oleif Prestbakmo er utnevnt til jordskifterettsleder ved Ofoten og Sør-Troms jordskifterett. Advokat Leif Egil Holstad er utnevnt til tingrettsdommer ved Haugaland tingrett. Konstituert tingrettsdommer Ida Kristin Bøen er utnevnt til tingrettsdommer ved Fjordane tingrett. Fylkesnemndleder Gunn Elin Lode er utnevnt til tingrettsdommer ved Jæren tingrett. Advokat Per Racin Fosmark er utnevnt til lagdommer ved Borgarting lagmannsrett. Konstituert lagdommer Ole Nyfløt er konstituert som lagdommer ved Borgarting lagmannsrett. Pensjonert sorenskriver Erik Dagfinn Elstad er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Borgarting lagmannsrett med tiltredelse fra 1. november 2008 til og med 31. august Pensjonert sorenskriver Anne Marie Stoltz er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett med tiltredelse fra 1. november 2008 til og med 30. juni Elisabeth Marie Bendixens konstitusjon som tingrettsdommer ved Toten tingrett er forlenget fra 16. oktober 2008 til og med 16. november Forlenget konstitusjon av konstituert lagdommer Sven-Jørgen Lindsetmo som lagdommer ved Frostating lagmannsrett med tiltredelse fra 1. oktober 2008 til og med 31. januar Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen er utnevnt til lagdommer ved Agder lagmannsrett. d i r e k t ø r e n Lagmannsrettenes silingssaker FNs menneskerettskomité i Geneve kom i august 2008 med en uttalelse i en sak hvor Norge var part restauratørsaken. I all korthet var anførselen fra den klagende part at lagmannsrettens silingbeslutning i hans sak ikke var begrunnet. Dette ble hevdet å stride mot artikkel Direktør i Domstoladministrasjonen Tor Langbach 14 paragraf 5 i FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter, hvoretter Enhver som er domfelt for en forbrytelse skal ha rett til å få domfellelsen og straffutmålingen overprøvet av en høyere instans i overensstemmelse med lov. Manglende begrunnelse ble hevdet å innebære at man ikke kunne være tilstrekkelig sikker på at det faktisk hadde skjedd en reell overprøving ved vurderingen av hvorvidt anken burde fremmes. Klagen førte fram. Komiteen fant at det forelå brudd på konvensjonens regel, og uttalte at in the circumstances of the case, the lack of a duly reasoned judgment, even if in brief form, providing a justification for the court s decision that the appeal would be unsuccessfull, impairs the effective exercise of the right to have one s conviction reviewed i henhold til konvensjonen. Høyesterett har i noen saker etterlyst nærmere begrunnelse for rettslige beslutninger, herunder i silingsavgjørelser. Et eksempel er Rt , hvor Høyesterett opphevet en slik avgjørelse fordi lagmannsretten ikke hadde gitt noen nærmere begrunnelse for om tidsforbruket i saken kunne anses å være forenlig med kravet i EMK artikkel 6 (1) om rettergang innen rimelig tid. Men dette har vært konkrete avgjørelser, som ikke i seg selv har hatt generelle konsekvenser for lagmannsrettenes arbeidsform. Begrunnelsen i Menneskerettskomiteens uttalelse er tynn, og det er ikke lett å se hvor omfattende følger dette kan få. I verste fall kan avgjørelsen innebære at alle silingsbeslutninger må begrunnes. Det kan i tilfelle neppe kreves noen omfattende begrunnelse, jf. uttalelsens formulering om brief form. Samtidig innebærer Rt at en slik begrunnelse ikke kan være et rent standardformular; de mer spesielle sider ved saken må berøres i avgjørelsen. Hvor langt denne rettslige forpliktelsen strekker seg, vil bli behandlet av Høyesterett i storkammer i tre saker som kommer til behandling allerede 27. november i år. I Domstoladministrasjonen har vi begynt på å se på hvilke administrative og økonomiske konsekvenser dette kan få, men de nærmere beregninger kan vi ikke foreta før vi har fått Høyesteretts avgjørelser i de tre sakene

20 r e t t på a n b e fa l i n g e n Av sorenskriver Terje Mowatt, Fjordane tingrett. Carl August Heilmann: Hvordan skal du legge opp kompetansearbeidet i domstolene? Med DA-styrets mandat i ryggen må vi kartlegge det erfaringsmateriale vi har. Så må vi innhente brukernes syn og avklare de enkelte grupperingers behov. For meg fremstår det umiddelbart viktig å få til et nært samarbeid med den enkelte domstol. Jeg vil tro at en kombinasjon av sentralisert og desentralisert satsing blir viktig. Hvilken erfaring har du fra kompetensearbeid? I flere år underviste jeg på friundervisningens universitetskurs. Som mangeårig medlem i advokatforeningens disiplinærutvalg deltok jeg i holdningsarbeid og formidling. Samtidig har jeg holdt mange foredrag om aktøradferd og etikk, menneskerettigheter og annet. De senere årene har jeg vært aktivt med i DA s Justinaprosjekt, og sist høst var jeg en av foredragholderne for tvistelovsprosjektet. Hva er det som får deg å la dommerjobben hvile for å ta jobb i DA? Carl August Heilmann slutter som lagdommer i Borgarting lagmannsrett for å bli leder av en ny kompetanseenhet i Domstoladministrasjonen. Det er definitivt ikke fordi jeg mistrives som dommer. Tvert om. Både Borgarting og Oslo tingrett har vært fremragende steder å utøve dommergjerningen. Men kompetanse og kunnskapsformidling ligger mitt hjerte nær. Det er jo spesielt spennende når styret vil satse og det virker som om motivasjonen er på topp i alle ledd. En kombinasjon av erfaring og nytenkning gir rom for initiativ og kreativitet og det har jeg tro på at jeg vil trives med. I utlysningsteksten for stillingen sto blant annet at man ønsket kommunikasjon, samarbeid med domstolene og strategisk orientering. Dette hørtes forlokkende! Jeg skal heller ikke legge skjul på at det finnes en annen hjertenær begrunnelse for mitt ønske om å flytte til Trondheim! Hvordan tror du ansatte i domstolene vil merke forskjellen på at de tidligere kompetanseutvalgene legges ned og DA nå har opprettet en kompetanseenhet? Det arbeid som er gjort danner en solid basis for den videre satsing. Det første året vil i stor grad bygge på det som allerede er planlagt. Ellers avventer jeg med å gi en programerklæring. Nå er det tid for meg å lytte, kartlegge og drøfte før vi iverksetter. Men jeg mener at kompetanseavdelingen skal være en samstemt enhet hvor det arbeides mot avklarte mål med effektive midler. Kan vi forvente oss nye typer opplæring? - Også her er det mye å bygge på. Kan hende tradisjonell sentralisert kursing blant annet må vike for enda mer nettbaserte læring, learning by doing, reising, befaring og erfaringsutveksling gjennom sosial tilnærming. Men her bør det også satses på lokale sentralstøttede initiativ tilpasset den enkelte enhet. Engasjementet har nok bare sin begrensning i de midler vi blir tildelt... Kan du beskrive deg selv? Uffda, trodde jeg hadde vært i mitt siste intervju i forbindelse med denne jobben. Har hørt andre si at jeg er humørfylt og sosial, målrettet og beslutningsdyktig. Selv vil jeg vel tilføye utålmodig og at jeg har ambisjoner om å lykkes. Ofte føles det viktig at det treffes avgjørelser innen rimelig tid. Det sikrer framdrift, og eventuelle feil kan korrigeres. Beslutningsvegring er tidvis hemmende for progresjon! Hva opptar deg mest nå? Nå burde jeg vel ha sagt at det er å komme i gang med den nye jobben. Men sannheten er at akkurat nå gleder jeg meg barnlig til å reise til høstfjellet for vedhogst, fiske, tur og frisk luft. Men det er ikke til å underslå at tanker om den nye utfordringen svirrer konstant i hodet. Og det er moro! s o r e n s k r i v e r e n Avgjerande for kva ein ser, er kvar ein står. Derfor er mine anbefalingar prega av at eg er vestlending og at eg er stolt av det. Når det faktisk er utvikla mange lokale bokprosjekt i Sogn og Fjordane dei siste åra, skuldast det først og fremst at vi i det seinare har fått tre forlag i dette vesle fylket, Selja Forlag, Skald Forlag, og seinare Penna Forlag. Mange av bøkene skildrar den vakre vestlandsnaturen i tekst og bilete. Lesarar som interesserer seg Terje Mowatt. for fotturar på fjell og brear eller som er knytt til havet, vil finne mange skattar hos desse forlaga. Mi anbefaling: Søk opp bøkene hos forlaga, og ta dei med på turar her vest. Så til forfattaren Rune Timberlid. Rune Timberlid var journalist og redaktør før han vart informasjonssjef i Lotteritilsynet i Førde. Timberlid debuterte som forfattar i Sidan 2003 har han gitt ut til saman fem krimbøker om politibetjent Randen. Den så langt siste boka, Operasjon Siskin, kom ut i Når sant skal seiast har ikkje kritikkane av tidlegare bøker vore dei beste. Men i omtalen av Operasjon Siskin har pipa fått ein annan lyd og Riverton-prisen har vore nemnt. Rune Timberlid kommenterte bokprosjektet under krimdagene i Førde nå i oktober: Noko av det mest krevjande for meg som forfattar er å gje liv til karakterane mine. Med den siste boka har eg jobba spesielt med Randen, for eg har forstått at lesarane gjerne vil vite meir om kven han er. Difor drog eg inn mykje historie frå Høyanger, og arbeidarstrøket Sæbøtangen der Rolf Randen voks opp. Med mitt utgangspunkt er eg særleg fornøgd med at Timberlid skildrar autentiske stadar i bøkene sine, og håpar siste boka hans får mange lesarar. På ein tur til lagmannsretten i Bergen i 2007 kjøpte eg boka Tyl medan rettsformannen skreiv ferdig dommen i ei straffeutmålingsanke. Boka rommar ikkje meir enn om lag 200 sider i pocketutgåve, og er skriven av Halvor Folgerø og Finn Tokvam, også dei journalistar med ein fabelaktig humor. Dette er ei underfundig bok. Lesaren får små innblikk i livet til ein godt vaksen ungdom på 30, busett i ei Sognebygd som han ikkje heilt maktar å lausrive seg frå. Eg lo mykje under lesing av denne boka. Men det låg ei sårheit i skildringane som vart hengande igjen etter at latteren hadde lagt seg. Det høyrer med til historia at boka vart sterkt anbefalt til min betre halvdel då eg kom heim. Også ho fann boka latterleg, men då diverre i negativ forstand. Eg les i avisa at forfattarane nå turnerer Vestlandet saman med trubaduren Olav Stedje- mykje omtalt i nemnde bok. Kanskje ville eg, og fleire med meg, også like revyen? Anbefalinga skulle også femne om ein film ein cd. Den siste filmen som gjorde inntrykk var Så som i himmelen med Michael Nyqvist i hovudrolla. Inntrykk gjorde også Gabriellas sang i filmen. Men ettersom filmen kom ut i 2004, får det bli med det

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver, Turid Moldenæs og Anne S. Nordmo Styrets

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av juridisk bistand Konkurransegrunnlag for for kjøp av juridisk bistand vedrørende interne rettighetsspørsmål i reindriften For levering til Finnmarkskommisjonen Konkurransegrunnlag anskaffelser under kr 500 000 ekskl. mva.

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 INNHOLD 3 Forord 4 Samfunnsoppdraget 5 Målsettinger 6 Strategiområder 6 A. Saksvekst og kompleksitet 7 B. Rettspolitiske utfordringer 7 C. Digital fornying 7 D. Kvalitet og

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Ole H Magga, Torjus Gard og Ragna B Jørgensen. Følgende deltok

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll

STYREPROTOKOLL. Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll 200800011-8 STYREPROTOKOLL Styremøte 16. juni 2008 Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll Til stede: Forfall: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Ove Einar

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/52-1 Sammenslåing av Bergen og Nordhordland tingretter og Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg tingretter

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID ÅRSMELDING 2015 INNSTILLINGSRÅDET Innstillingsrådet for dommere (Innstillingsrådet) ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolsreformen, som overførte det administrative ansvar for

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Styreprotokoll Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Program kl 1000 Møtestart kl 1200 Lunsj i møte kl 1430 Omvisning i Drammen Tingrett kl 1500 Møte med

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 Etternavn Fornavn Tittel 1 Anundsen Anders Statsråd Justisdepartementet 2 Brein-Karlsen Vidar Statssekretær Justisdepartementet

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 4. juni 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 4. juni 2012 201200012-8 STYREPROTOKOLL Styremøte 4. juni 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne Reiten

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø 200600079-9 STYREPROTOKOLL Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø Til stede: Forfall: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Molde, 01.02.13 REFERAT FRA STYREMØTE ROR 01.02.13 Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Sted: Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Forfall: Liv Husby

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Harald S. Haraldstad. Portrett: side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18. Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30

Harald S. Haraldstad. Portrett: side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18. Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30 Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2008 Portrett: Harald S. Haraldstad side 21-23 Menneskerettighetsdomstolen side 18 Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30 Hvite domstoler Også i kommende fireårsperiode

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 18.02.2015 Ref. nr.: 14/98387 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-064 (arkivnr: 15/912) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A kommune, ved personalrådgiver B, på førstelagmann

Detaljer

Etiske prinsipper for dommeratferd

Etiske prinsipper for dommeratferd Etiske prinsipper for dommeratferd De etiske prinsippene for dommeratferd har som formål å fremme at dommerne opptrer på en måte som skaper tillit til domstolene og deres avgjørelser. Prinsippene skal

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Bruk av videokonferanse i justissektoren

Bruk av videokonferanse i justissektoren Brukavijustissektoren Analyseavbrukeroppfatninger JørnFenstad HansDonaliTilset NTNUSamfunnsforskningAS 2.juli2008 1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...4 3 Ombrukavnyteknologiiorganisasjoner...6 3.1 Videokonferansesomsamarbeidsverktøy...

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID

INNSTILLINGSRÅDET INNSTILLINGSRÅDETS SAMMENSETNING OG MEDLEMMENES FUNKSJONSTID ÅRSMELDING 2012 INNSTILLINGSRÅDET Innstillingsrådet for dommere (Innstillingsrådet) ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolsreformen, som overførte det administrative ansvar

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård 201100012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 19. 20. september 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby deltok på sak 48-49, 51-57 Styremedlem

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859)

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Klage fra A på lagdommer B, lagdommer C og ekstraordinær

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Jan Fougner, Ole H Magga, Turid Moldenæs og Anne S Nordmo.

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar» KS Landsting 2012 «Kommunens rolle

Detaljer

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim

Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 1 2 Effektiv bruk av frivillige i Juvente Landsmøteforslag fra Juvente Trondheim 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Formål Formålet med dette forslaget er å: Gjøre

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. februar 2006 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. februar 2006 Trondheim 200600079-2 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. februar 2006 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik Magga Styremedlem

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Videokonferanseprosjektet

Videokonferanseprosjektet Videokonferanseprosjektet i justissektoren Evalueringsrapport Domstoladministrasjonen november 2007 1 Sammendrag Reduserte kostnader og økt rettssikkerhet Videokonferanseprosjektet i justissektoren hadde

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer