hva med barna? VOKSNE FOR BARN sammen MAGASINET om barnet Temaskilsmisse som må fortelle dem hva det gjør med barna

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "hva med barna? VOKSNE FOR BARN sammen MAGASINET om barnet Temaskilsmisse som må fortelle dem hva det gjør med barna"

Transkript

1 for barn og unges psykiske helse Nr. 2 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Familievernkontoret i Søndre Vestfold: Det er ofte vi som må fortelle dem hva det gjør med barna Hvordan opplever 4-5-åringer foreldrenes samlivsbrudd? Delt omsorg sammen om barnet PIS-grupper: et samtaletilbud til barn av skilte eller separerte foreldre Skilsmissekonferansen 2013: Barnas egne erfaringer legges frem Temaskilsmisse hva med barna? Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

2 Innhold nr 2 // PIS-GRUPPER innspill kronikk leder randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn aktuelt SKILSMISSE SOM BARNA OPPLEVER DET Nå kommer heftet hvor barn selv forteller sterkt og ærlig om sine erfaringer med å være skilsmissebarn. PIS SKILSMISSEGRUPPER I SKOLEN Stadig flere elever får tilbud om samtalegrupper etter foreldrenes samlivsbrudd. PROFILEN Elisabeth Backe-Hansen har mottatt Den store Psykologprisen POLITIKK I NORGE Til høsten er det Stortingsvalg. De 5 største partiene om SAMLIVSBRUDD. SAMMEN OM BARNET Daniel Berget Nilsen og Sylvi Ibs Hansen har delt omsorg for datteren Stella (8) SMÅ BARN OG SAMLIVSBRUDD Hvordan opplever 4-5 åringer foreldrenes samlivsbrudd? 26 Magasinet voksne for barn 22 familievernkontor ville høre barnas tanker innspill Birgits spalte Ikke helt A4. FRIVILLIG Vi snakker med en frivillig i Voksne for Barn: Hilde Wiese i Bekymringstjenesten. BØKER Omtaler og anmeldelser av aktuelle bøker. BEKYMRING Bonusmammaen er bekymret for hvordan barnets mor styrer fars samværsmuligheter. STRØMNINGER De som kan ta i mot hemmeligheter. Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post Internett vfb.no Bankgiro Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Birthe Bratvold I redaksjonen Irene Bergwitz-Larsen, Hilde Randgaard, Nina Grindheim, Ingeborg Wiese, Marie Laland Ekeli, Nicki Twang, Bo Mathisen, Sidsel Skotland og Heidi Kristiansen Forsidefoto Bo Mathisen Design Grafisk Form as, Trykk UnitedPress Abonnement Kr. 300,- pr. år for 4 nummer medlemskap Kr. 390,- pr. år Løssalg Kr. 90,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2 Delt om sorg sammen om barnet mamma og pappa ER NØKKELEN Det er veldig vanlig å ha skilte foreldre i dag, men det er like vondt for den enkelte uansett, både voksne og barn. Etter å ha fulgt med barns situasjon under samlivsbrudd de siste tiårene så ser vi i Voksne for Barn at det endelig skjer en endring nå. Fra en politisk korrekthet knyttet til å fremstille et samlivsbrudd som vellykket for barna, til nå å la barna selv komme til orde. Det er først når barna selv beskriver hvordan de har det at vi må la voksnes skjønnmaling fare. Akkurat nå skjer det også en oppvåkning i tjenestene som for eksempel familievernet som har mekling og paroppfølging, skolene som ser barna, barnehagene som også ser barna. De uttaler nå at de vil la barna komme til orde og få frem deres stemme. Flott! Vi må få en praksisendring! Voksne for Barn har flere kontaktpunkter med barn under og etter samlivsbrudd. Vi tilbyr skilsmissegrupper for barn i skolen (PIS-grupper) og har også hatt høringer med barn og unge. Det er tankevekkende budskap de kommer med: De er opptatt av hvorfor hva har skjedd? Som oftest tror vi voksne at det beste er å beskytte barna, og vi tror at vi klarer det. Barnas opplevelse er at de ikke får tak i hvorfor og tror de kan være skylden, særlig når barneoppdragelse har vært et konfliktområde for foreldrene. Barna opplever at de ikke har noen mulighet til å påvirke hva som skjer, fordi foreldre stort sett kommer med informasjonen når beslutningen er tatt. Som en gutt sa «jeg har lært at når man ikke lytter, kjenner man seg ikke viktig». De ber derfor om å bli fortalt hva som har skjedd, slik at det blir begripelig og de kan slippe å kjenne på skyldfølelsen som veldig mange barn beskriver. Barna er lojale og i tillegg til å ha det vondt selv så ser de at de voksne også har det vondt. De føler og tar fort ansvar, for mye ansvar, som barn ikke skal ha. De ber derfor om at voksne forteller dem at de kan ta vare på seg selv. Voksne overser dette og forstår ikke hvor viktig slike forsikringer er for barna. «Barn føler og tar fort ansvar, for mye ansvar, som barn ikke skal ha.» Også er det livet etter at bruddet er et faktum man skal tilpasse seg en ny hverdag. Flytte med en av foreldrene og deretter skifte mellom å bo to steder. Det virker som at selve flyttingen kan man leve med, særlig dersom en kan fortsette i samme barnehage, skole og ha samme kamerater etc. Dette er særlig viktig i slike faser av livet. Der vi voksne virkelig ofte bommer er etablering av ny familie. Det er egentlig hårreisende lesning å se hva mange av barna beskriver de må finne seg i. Antakelig er vi voksne så opptatt av reetablering og kanskje også midt oppe i en forelskelse at vi ikke ser våre barns behov. Andre barn flytter inn og tar over rommene, det praktiseres ulike regler for de ulike «kullene» i den nye familien og alt handler om mange nye mennesker og nytt levesett, uten at man har bedt om det. En forteller at han fikk 7 nye søsken i sin nye storfamilie på ett år! Dette er mye å takle, og en helt uakseptabel situasjon å sette et barn i på kort tid. Likevel sier barna Vær lei deg du det ordner seg! Men det kunne blitt mye lettere om voksne lyttet til barnas behov, tonet ned nyetablering og ikke minst opprettholdt alenetid med egne unger. Voksne for Barn skal bistå barna i å få frem disse budskapene. Og vi skal gi de informasjon om hvilke rettigheter de har ved samlivsbrudd. Også har alle vi som arbeider med og for barn i det daglige og under samlivsbrudd en stor oppgave med å få foreldre til å forstå sine barn. Foto: Christopher Olssøn 3

3 aktuelt skilsmissekonferanse SKILSMISSEKONFERANSEN 2013: hva med barna? Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkhildsen kommer for å ta i mot «Kjære mamma og pappa». skilsmisse som barna opplever det I «Kjære mamma og pappa» forteller barn hvordan skilsmisse oppleves for dem. Heftet overrekkes barneminister Inga Marte Thorkhildsen på Skilsmissekonferansen 2013 den 13. juni. tekst Heidi Kristiansen faksimile Heftet «Kjære mamma og pappa» Mange barn i Norge opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Vi vet at det er en belastning. Barn rives ut av sin vante hverdag og må forholde seg til en helt ny livssituasjon. Hvordan kan vi best ivareta barna når familien går i oppløsning? Vi trenger å lytte til barnas egne erfaringer og deres råd til voksne. Vi må være oppmerksomme på hva som er naturlige følelser og reaksjoner. Vi må vite hvilke spørsmål som bør stilles både til barna selv, til deres foreldre, til barnehagepersonalet, til læreren og til andre. Vi bør lytte til hva forskningen forteller oss og benytte gode verktøy for å møte barn og deres familie i denne situasjonen. Vi må sørge for at barnets perspektiv ivaretas på alle arenaer, også i rettssystemet. På Skilsmissekonferansen 2013 får vi høre hva barna selv mener. Vi får høre hva forskn ingen sier og får presentert noen gode verktøy for å gi barn og familier i denne situasjonen hjelp og støtte. INNHOLD Ungdom snakker om opplevelse og erfaringer med sine foreldres skilsmisse. Barnepsykolog Magne Raundalen snakker om hvilke signaler vi må være oppmerksomme på når barn opplever skilsmisse, og om hvordan vi best snakker med og lytter til barna i den akutte fasen og i årene som kommer. Psykolog Klara Øverland har nylig disputert med doktorgradavhandlingen «Children of divorce in daycare. Exploring subjective experiences among daycare staff and Q methodology». Avhandlingen er basert på tema fra BAMBI-prosjektet. PIS skilsmissegrupper i skolen er et tilbud til barn i barnehage og skole. PIS gir barna mulighet til å snakke om skilsmissen med andre barn og unge som opplever det samme, under ledelse av helsesøster og andre ressurspersoner fra skolen. Evaluering av PIS viser at barna som deltar i skilsmissegrupper evner å sette ord på det de opplever som vanskelig. Hva: Skilsmissekonferansen 2013 Hvor: Litteraturhuset i Oslo Når: Torsdag 13. juni 2013 kl Pris: 1 200,- inkl. konferanse, aktuelt materiell og lunsj Det var overraskende hvor vond og «levende» skilsmissen fortsatt er for noen av barna. Også mange år senere, sier fagkoordinator Karin Källsmyr i Voksne for Barn. Hun har sammen med fagkoordinator Ina Nergård gjennomført en medvirk - n ingsprosess med barne- og ungdomsskoleelever, med skilsmisse som tema. Alle barna er deltakere i PISgrupper (program for skilsmissegrupper i skolen) som Voksne for Barn overtok driften av fra januar i år. Vi fikk høre hvor kloke barn og unge er, hvor mye de ser og forstår. Og ikke minst, hvor mye ansvar de tar når vi foreldre går gjennom tøffe tider, sier Karin. Barnas perspektiv Voksne for Barn synes det er viktig å ha barnas perspektiv i alt organisasjonen gjør. For å kunne jobbe treffsikkert og godt med barn og unge, så må vi spørre dem selv om hva de ser som utfordringer og hva som kan være til hjelp, sier Karin. Målet med en medvirkningsprosess er å hente frem barns og unge menneskers tanker, erfaringer og meninger om et spesifikt tema eller spørsmål. Karin og Ina har lang erfaring i å bruke metoder og verktøy som bidrar til å gjøre det trygt, og mulig å snakke om ting som kan være vanskelige å sette ord på til vanlig. Utgangspunktet denne gang var hva voksne må tenke på ved samlivsbrudd, for at barnets behov og interesser skal ivaretas på best Kjære mamma og pappa Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror mulig måte. Vi hadde noen konkrete spørsmål som vi ville lære mer om, ut fra de unges perspektiv, sier Ina. Tar ansvar for de voksne I en slik prosess kommer det alltid også frem mange synspunkter som vi som voksne tilretteleggere ikke har sett for oss på forhånd. Hva var de unge mest opptatt av at skal nå frem til voksne som skiller seg? Kanskje er det min tolkning, men jeg har tenkt mye på en ting etterpå. Det at barnet må slippe å ta så mye ansvar. Ansvar for å slippe å bære foreldrenes sorg, sinne, ensomhet eller andre vanskelige følelser de måtte ha, sier Karin. Ina og Karin vil også trekke frem at barna selv understreket styrken de har og alt det de har lært seg å mestre ved å gjennomgå denne situasjonen i livet. «Kjære mamma og pappa» kan forhåpentligvis bidra til å hjelpe voksne til å sette oss inn i barnets situasjon, enda mer enn vi gjør i dag. Foreldre gjør jo det beste vi kan for våre barn, men det er jo ikke gitt at vi alltid greier å ta barnets perspektiv. Man kan trenge en påminnelse. Det er ikke alltid så lett å snakke om alt som skjer i forbindelse med en skilsmisse. Kanskje er man som barn redd for å såre foreldrene, eller legge ekstra sten til byrden, om man tar opp sine egne behov. Håpet er at dette heftet skal gjøre det litt enklere å ta opp det som er vanskelig, både for barn og voksne, avslutter Karin Källsmyr. l 4 5

4 små stoff Hjelper fastleger med å se barna Hvordan kan fastlegen motivere en enslig mor med depresjon til å se at det å takke ja til hjelp for barnet hennes ikke betyr at hun er en dårlig mor? Et nytt verktøy skal bidra til at fastlegene ivaretar barn som pårørende. Uavhengig av om det er psykiske lidelser, eller om det er en alvorlig somatisk sykdom som kreft, så kan fastlegene utgjøre en viktig forskjell ved å fange opp barna på et tidlig stadie og følge dem over tid, sier fagrådgiver Signegun Romedal i BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. I samarbeid med Allmennlegeforeningen har hun og kollega Eivind Thorsen tilrettelagt informasjon, råd og samtaleguider om barn som pårørende, som nå er tatt inn i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). NEL har mange ulike kliniske kapitler. Verktøypakken rettet mot barn som pårørende er blant annet lagt inn under kapitlene akutt, psykiatri, fysmed og rehabilitering, kreft, nevrologi og revmatologi. NEL er et medisinsk oppslagverk som har rundt 4000 treff daglig. Det driftes av Norsk Helseinformatikk. (Kilde: napha.no) Skal stå på side 4 i bladet Konfliktfylte brudd i fire av ti barnehager I en undersøkelse barnehage.no har gjennomført i 817 private barnehager, svarer 69 prosent av barnehagene at de har opplevd samlivsbrudd mellom foreldre i Det går åpenbart ikke like smertefritt for alle når bruddet er et faktum. 42 prosent av barnehagene i undersøkelsen har nemlig opplevd samlivsbrudd som har ført til konflikt mellom foreldrene i år og blant disse har halvparten opplevd at konflikten har vært så alvorlig at tredjepart, som for eksempel politi eller barnevern, har vært koblet inn. 78 prosent mener konflikten har påvirket barnet i negativ retning. (Kilde: barnehage.no) Lærer tastatur før håndskrift Førsteklassinger skriver og diskuterer seg fram til kunnskap, leseferdigheter og nettvett i svensk pilotprosjekt. To førsteklasser ved Sollentuna skole utenfor Stockholm har prøvet ut opplegget der de har lært seg å lese ved å skrive på data før de lærte håndskrift. Tanken er at håndskrift krever en fingerferdighet, en motorikk som mange førsteklassinger ennå ikke har. Derfor utsettes trening i håndskrift til andre klasse, slik at elevene ikke får for mye å streve med på en gang. Funn viser at barna som fulgte det nye opplegget, kunne skrive og lese bedre enn jevnaldrende med vanlig undervisning. Tekstene var lengre, hadde klarere historiefortelling med en mer logisk flyt. Allerede mot slutten av første skoleår skrev elevene som tredjeklassinger, ifølge lærerne. Også leseferdighetene økte. Andelen av hurtiglesere gikk spesielt kraftig opp. Metoden er ikke ny. Den kalles Write to Read, WTR. Helt siden tallet har datamaskiner og WTR blitt kombinert i klasserommet. Før stod maskinene ofte i spesielle datarom. Nå har datamaskinene flyttet inn i det vanlige klasserommet. Det gir nye muligheter. (Kilde: forskning.no) Ikke helt A4 «Mamma, er det hjertet som styrer oss?» Min yngste datter Lise på fire år stiller spørsmålet idet hun rusler ut av soverommet en tidlig morgen. Dette har hun tydeligvis ligget og grublet på og ser vitebegjærlig på meg. «Nei, det er hjernen som styrer oss» sier jeg og er i ferd med å gå inn i en lengre forklaring om våre evner til å fatte beslutninger og handle logisk. Men så ombestemmer jeg meg. «Eller, hjernen styrer oss en del, men hjertet styrer oss også, spesielt når vi er glad i noen». «Åja» sier Lise, fornøyd med det svaret. Senere ved frokostbordet informerer hun pappa viktig «Det er hjernen som styrer oss altså, pappa, men når man er venner, så er det hjertet». Det har blitt mye hjerne i synet på barn i vår tid. Fra barna blir født blir de kartlagt, målt og undersøkt med den hensikt å finne ut om de er «innenfor normalen». Ligger de innenfor er alt såre vel. Skulle man derimot ligge utenfor på noen områder blir det straks viktig å finne riktige tiltak slik at de kan komme seg innenfor. Eller i det minste så nærme som mulig. Og da kommer rådene. En mamma fortalte meg oppgitt at selv hadde hun mange tanker om hva som var best for barnet sitt, men dette ble ikke sett på som riktig av «ekspertene». Og de rådene hun fikk opplevde hun selv som helt feil, men gjorde det likevel for ikke å fremstå som en dårlig mamma. Jeg er en del ute i barnehager og kikker på unger. Som regel er det fordi en av barna på avdelingen har spesielle utfordringer. Da kommer jeg, som er ekspert på barn, for å ta en titt. Barnehagebarna er vidunderlige. De er så veldig seg selv. De har som regel ikke begynt å legge bånd på seg, tilpasse seg eller prøve å være noen andre enn de er. Noen av dem strever nok, men da viser de det også. Følelsene deres er så rene. Hvis de er sinte, så er de veldig sinte, og er de lei seg, så viser de det. Glede kommer uten forbehold og nysgjerrigheten blomstrer. Noen Birgit Valla er kommunepsykolog og jobber med barn og unge i Familiehjelpa i Stange kommune i Hedmark. Med fem års erfaring fra spesialisthelsetjenesten i bagasjen, deler hun i denne spalten sine personlige tanker om hverdagen som kommunepsykolog. Holdninger og meninger som uttrykkes i spalten er ikke nødvendigvis sammenfallende med Voksne for Barns synspunkter. kronikk Birgits spalte er rare og noen er vanskelige. Noen er sosialt klønete og noen vil ikke gjøre noe av det de voksne vil. Men de er seg selv. Problemene begynner når vi voksne vil endre på barna. Presse dem mot normalen. Sørge for at de passer inn, fordi vi er så redde for at de skal få problemer hvis de er litt annerledes. Så begynner vi å beskrive feil. Finne avvik. Kanskje barnet trenger ressurser når det begynner på skolen, da er det viktig å beskrive problemene til barnet. Men barnet ser ikke nødvendigvis på seg selv som et problem. Det er det de voksne som gjør. Er det egentlig viktig at alle barn er A4? Blir de mer lykkelige da? Noen barn er mer kompliserte enn andre, og de krever rett og slett mer av de voksne rundt seg. Disse barna trenger at vi voksne styres mye med hjertet, og ikke bare hjernen. Vi trenger mer hjertespråk og mindre hjernespråk når vi snakker om barn. Nylig ba jeg en ped.leder i en barnehage om å beskrive en av skolestarterne sine, fordi vi ville forberede skolen på hva barnet hadde behov for. Da jeg leste det hun hadde skrevet ble jeg dypt rørt. Jeg har lest mange utredningsrapporter om barn, men ingen har vært så nyttige og godt skrevet som denne. Dette var ikke en problemrapport, det var en kjærlig beskrivelse av en unge som krevde endel ekstra av de voksne rundt seg. Barn trenger å utvikle seg til å bli selvstendige vesener med tro på at de er verdifulle uansett hvordan de er skrudd sammen. Det er viktigere for barn å finne seg selv, og være stolte av det, enn å prøve å finne normalen som de uansett aldri vil passe inn i. La oss bruke hjertet og gi dem en sjanse til det. Illustrasjon: Marie Laland Ekeli 6 7

5 aktuelt PIS-grupper PIS-grupper etter samlivsbrudd: støtte i sorgen Vi har blitt kjent med hverandre og har fått snakket med mamma og pappa om det som er vanskelig, forteller de seks barna i pis-gruppa på Lovisenberg skole i Hamar. Voksne for Barn sørger for at stadig flere elever får tilbud om samtalegrupper etter samlivsbrudd. tekst Irene Bergwitz-Larsen foto Bo Mathisen Klokt hode: Aron har mange kloke tanker. Litt som Einstein, bare uten det gale håret, ifølge han selv. 8 Sammen om sorgen: De seks barna i PIS-gruppa på Lovisenberg skole får mye støtte fra hverandre når det gjelder å bearbeide foreldrenes samlivsbrudd. Seks forventningsfulle barn setter seg rundt et bord med bugnende fruktfat og en saftmugge. De er på det sjette gruppemøtet i PIS-gruppa på Lovisenberg skole i Hamar, og ingen av dem ønsker at dette skal være siste gang. Vi burde være her fem ganger til! Kan dere ikke komme neste måned eller neste uke, da, undrer Aron (9). PIS-gruppene er et samtaletilbud til barn av skilte eller separerte foreldre. Gruppene møtes hver uke over seks ganger, i tillegg til et oppfølgingsmøte. Råd til foreldre Det sjette møtet skal gruppa oppsummere hva de vil si til foreldrene sine. I dag skal vi lage en liste med gode råd til skilte foreldre, og den lista skal mamma og pappa få, sier Mette Marit F. Jenssen og tar fram tusj og en flipover-tavle. Hun er rådgiver i psykisk helse i skolehelsetjenesten og en av de ansvarlige for PIS-gruppene i Hamar kommune. Vi er på besøk i en PIS-gruppe på Lovisenberg skole i Hamar, hvor det sitter seks ivrige barn som mer enn gjerne bidrar med råd. Marte (10) rekker opp hånda: At mamma og pappa skal bli sammen igjen, foreslår hun og smiler. Mette Marit ser vennlig på henne. Jeg skjønner godt at du vil det, men nå skal vi gi noen gode råd til skilte foreldre. Selv om jeg ikke tar med ditt råd, Marte, er ditt ønske like sterkt, understreker hun. Thorbjørn (10) blir litt engstelig for hva rådene skal brukes til. Mamma og pappa vil jo at dere skal ha det bra. Jeg tror de synes det er positivt å få noen gode råd, trøster Mette Marit. Thorbjørns ansikt lyser opp. Ta meg med på gøye ting, foreslår han. Mette Marit noterer, og flere av barna sitter med hendene i været: Hva som er viktig for meg? At begge to er snille mot meg, sier Aron. Et barn ytrer et spesifikt ønske: Jeg synes at begge to kan feire bursdagen min sammen, i stedet for at den ene skal feire det ene året og den andre det andre året. De må tåle å være i samme rom. Thorbjørn peker på lista og spør forundret: Hvordan kan du får gjort sånn at alle får akkurat det der? Mette Marit forklarer at det er en ønskeliste og ikke en garanti for at det er akkurat slik det blir. Hvis mamma og pappa ikke får vite noe av det dere tenker, tror dere de kan forandre noe da? Dere må si det, hvis det er noe dere vil forandre, understreker hun. Mette Marit leser lista høyt. Det er en viftende hånd i været. Kanskje du kan ta med at de ikke må si stygge ting til hverandre? Bra! Det var lurt, roser Mette Marit. PIS er populært Hamar kommune er en av de fire heldige kommunene som fikk tilbud om å være med i prosjektet «Ser du meg?». Nå er prosjektet over, og Hamar kommune har fått støtte fra Fagrådet for psykisk helse til å fortsette gruppene. Mette Marit forteller at det har vært stor pågang på PIS-gruppene den siste tiden. Ungene vil alltid fortsette. Det tar jo litt tid å varme opp, men målet vårt er å gi dem noen verktøy til å klare hverdagen. Vi hjelper dem til selvhjelp, forteller Mette Marit, som er en av flere gruppeledere i kommunen. Det hender gruppelederne oppdager at noen har det ekstra vanskelig. Enkelte får tilbud om individuelle samtaler i ettertid. Andre ganger må de koble de inn Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), barnevernet eller familiekontoret. Det er viktig at barna blir fulgt opp. I tillegg er en fra personalet med som co-leder i gruppa det gir barna en ekstra trygghet. Vi har fått midler til å kjøpe fri personalet fra skolen. Det har vært veldig positivt å ha med en fra personalet, så barna har en de kan få tak i på skolen, sier gruppelederen. Hun forteller om positive tilbakemeldinger fra både lærere, barn og foreldre. Lærere gir tilbakemeldinger på at barna kommer tilbake i timene med senkede skuldre, og foreldrene forteller om unger som har blitt mer åpne hjemme, som sier fra om egne behov og setter grenser. Mange foreldre blir overrasket over hvor pregede barna egentlig er av bruddet. Unger er så lojale, at de nesten blir selvutslettende. Mange foreldre har trodd at alt var helt greit uten at det er det, forteller rådgiveren. Hun har møtt barn som har vært lei seg fra de var tre år. Foreldrene har ikke vært klar over hvordan de slet. Ungene har ofte bearbeida en sorg alene, fordi de har vært redde for å belaste mamma og pappa som har hatt det tungt nok med seg selv, forteller gruppelederen. Når barna lærer å ta opp det som plager dem med foreldrene, blir mange mer bevisste på at barna påvirkes. Det styrker kommunikasjonen på hjemmebane. Det er veldig vanlig å ha skilte foreldre i dag, men det er like vondt. Faren er stor for at barna blir oversett. De fleste klarer seg godt, men hvis vi få løst opp noen knuter, kan det hjelpe dem seinere, forklarer Mette Marit. Et viktig tiltak Det var helsesøstre i Bærum kommune som utarbeidet PIS og startet opp de første gruppene. Da prosjektet var ferdig, ønsket Bærum kommune at noen andre overtok. Organisasjonen Voksne for Barn overtok driften, slik at flest mulig 9 v

6 aktuelt pis-grupper Råd til foreldre: Marte vil gjerne komme med noen kloke råd til skilte foreldre, men aller best er det om mamma og pappa blir sammen igjen. Hva er PIS? PIS står for «Program for skilsmissegrupper i skolen». Det er helsesøster Tordis Labråten i Bærum kommune som utarbeidet PIS. Hun møtte barn på skolen som på ulike måter strevde med å være barn av foreldre som gikk fra hverandre. Noen helsesøstre i Bærum gikk sammen om starte samtalegrupper for disse barna. Ved hjelp av midler fra «Opptrappingsplanen for psykisk helse » kunne prosjektet realiseres. Fra 1. januar 2013 har Voksne for Barn overtatt driften og søker å nå ut med PIS til flest mulig barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. I første omgang satses det på barneskoler og ungdomsskoler. Det er lagt opp til seks gruppesamtaler og ett oppfølgingsmøte med mellom fire og åtte barn. Helsesøster følger opp barn med behov for ekstra støtte. Voksne for Barns mål er i første omgang å implementere PIS-gruppene i Oslo, Akershus, Hedmark, Nord- og Sør-Trøndelag og Vestfold. Oslo kommune har allerede kjøpt opp PIS til alle barneskolene og noen ungdomsskoler i Oslo. Kilde: Hanne Cook Hope, fagansvarlig i Organisasjonen Voksne for Barn og PIS-veiledningshefter, utarbeidet av Bærum kommune Pedagogisk sol: Barna har kommet med mange gode forslag til hvordan en ny kjæreste kan gjøre det lettere for dem i en pedagogisk sol. Hvorfor jobbe i grupper? Grupper gir bearbeiding av egne vansker sammen med andre som har erfart det samme. Det bidrar til mulighet til selvhjelp og gjensidig hjelp Gruppene gir inngående forståelse og identifikasjon med hverandres livssituasjon. De styrker barnas nettverk. Det er ofte lettere å prate med jevnaldrende enn voksne, siden de snakker samme språk. Kilde: Mette Marit F. Jenssen Lek og alvor: Både lek og alvor hører hjemme i PIS-gruppene. Mette Marit og ungene spretter ivrig rundt når de avslutter med leken «Sola skinner på». Hva er «Ser du meg?» «Ser du meg?» skulle ivareta familier som hadde opplevd samlivsbrudd på best mulig måte, og en del av dette pilotprosjektet var PIS-grupper på barne- og ungdomsskoler i utvalgte kommuner. I 2010 ble det satt av av statsbudsjettet til Ser du meg?, etter ønske fra Anniken Huitfeldt. Prosjektet skulle ivareta familier som hadde opplevd samlivsbrudd på best mulig måte. Det ble opprettet fire pilotkommuner som skulle utarbeide en modell for samarbeid mellom kommunenes primærhelsetjeneste og familievernkontor. Pilotkommunene var Hamar, Levanger, Larvik og Bærum. Prosjektet driftes av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, og to representanter fra hver av kommunene sitter i styringsgruppen. Kilde: Pis.no Bok om skilsmisse: Mette Marit F. Jenssen viser fram boka om «Even og skilsmissen». Den har vært et utgangspunkt for mange gode samtaler i PIS-gruppa. Hvorfor trenger vi PIS-grupper? I Norge opplever hvert år barn at foreldrene går fra hverandre. Barn og ungdom med skilte foreldre har, sammenlignet med andre barn og ungdommer, en høyere risiko for å oppleve angst, depresjon, dårligere selvbilde og problemer på skolen når de kommer i tenårene. (Ingunn Størksen 2006) Et samlivsbrudd er en av de mest belastende livshendelser som kan ramme en familie. Det fører til flere psykosomatiske lidelser hos både barn og voksne. (Sommerchild og Grøholt 1989) PIS-gruppene er en hjelp til barn i en sårbar situasjon og et forebyggende tiltak. Det handler om hjelp til selvhjelp og hjelp til mestring. Samlivsbrudd er fortsatt vondt, selv om det er vanlig. Det er en fare for at samlivsbrudd normaliseres slik at vi fortrenger barnas opplevelse. Kilde: Mette Marit F. Jenssen, Forskningsradet.no barn over hele landet får mulighet til å gå i PIS-grupper. Hanne Cook Hope er fagansvarlig i organisasjonen og mener gruppene er et viktig tiltak for barn etter samlivsbrudd. Barn har ofte vanskelig for å snakke med foreldre om hvordan de har det i forbindelse med skilsmisser. De er så lojale og redde for å såre foreldrene. Formålet er at barna skal få bearbeidet sine opplevelser av skilsmisse, forteller hun. Hvert barn reagerer ulikt på at foreldrene går fra hverandre, og i PIS-gruppene tar de utgangspunkt i den enkeltes perspektiv. Det handler om å ta barna på alvor. Målet er at barna skal få bearbeidet følelser, tanker og opplevelser rundt skilsmissen, sier Hope. Det er ikke bare gruppelederne som støtter barna. De er også oppmerksomme og støttende overfor hverandre. For noen er det en stund siden foreldrene ble skilt, og mens andre har foreldre som nettopp gikk fra hverandre. De har forskjellig erfaring og kan hjelpe hverandre, forteller Hope. Barna får med seg brev hjem til både mor og far, slik at begge får informasjon om tiltaket. De fleste foreldrene sier ja, men det er noen få unntak. Det hender barn som ønsker å gå i grupper, ikke får lov av foreldrene sine. Det er synd, fordi barn som har gått i PIS-grupper sier at alle bør få mulighet til det, sier fagansvarlig. Likevel PIS-gruppene er populære, og de fleste som får muligheten vil være med. Det har vært stor støtte på skolene. Det er veldig populært. Det blir ventelister, og noen må vente på de neste gruppene, forteller Hope. Enden er god Skoleassistent Eva Nordvold kommer med kanelboller som en liten overraskelse på det siste møtet på Lovisenberg skole. Dette var en god slutt. Enden på visa er god. Det sier moren min også, forteller Aron fornøyd. Barna skal treffes igjen en aller siste gang tre uker senere for å snakke om hvordan de har det. Har dere opplevd at vi har hatt et godt fellesskap her i gruppa? Aron tar ordet igjen: Det er to ting jeg vil si. Ja, jeg synes det har vært skikkelig bra, og det er bra at andre følger med når vi snakker, sier han. Aron forteller at han og Thorbjørn egentlig har vært venner veldig lenge. Bestevenner, korrigerer Thorbjørn. Ja, bestevenner, da, sier Aron og smiler. Men jeg hadde helt glemt at foreldrene hans var skilt, og nå har jeg fått vite mye mer om han, forteller Aron. Hva har vært bra med å gå i gruppa, spør Mette Marit. Barna er nokså samstemte: At vi har blitt kjent med de fleste og at vi har fått snakka med mamma og pappa om ting. Aron har også lært om betydningen av å lytte til andre. Jeg har lært at når man ikke lytter, kjenner man seg ikke så viktig, forteller han. Det var klokt sagt, sier Mette Marit, tydelig imponert. Jeg er som Einstein, bare uten det gale håret, svarer Aron med et smil. Til slutt kommer høydepunktet. Det er tid for lek, og de skal avslutte med «Sola skinner på» i gymsalen. Sola skinner på alle som har noe hvitt på seg, roper Mette Marit. Og de som ikke har noe hvitt på seg, må stå på plassen sin. Silje (11) er sist ute, og den neste som må være sola. Sola skinner på dem som har en mor som er glad i dem, roper Silje. Og alle barna løper umiddelbart fra plassene sine. Tross bekymringer etter brudd; ingen er i tvil om at de er elsket. l 10 11

7 nettbutikk Foto: Stockexpert.com Jeg er unik! Ny plakat i nettbutikken kr 95,vfb.no/nettbutikk Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme. Ingen har min håndskrift. Gjennom hele evigheten kommer aldri noen til å se ut, tenke, snakke eller gjøre det samme som meg. Jeg er meg, har egen verdi og trenger ikke kopiere andre. Jeg er unik! Tjen penger til klasseturen, idrettslaget eller koret! Kjenner du en skoleklasse, et kor, idrettslag eller lignende som ønsker å tjene penger? Voksne for Barn trenger selgere til årets julekalender. Kalenderen er lett å selge, gir spenning i adventstiden og støtter i tillegg Voksne for Barns arbeid. Julekalenderen er et skrapelodd med 24 luker. Vi deler ut rundt 1000 gevinster til en samlet verdi av cirka kroner. Pris per kalender er kr. 50, Provisjonssatsen er 30%, dvs. kr. 15,- pr. kalender Salgsperiode: Eksempel: dere selger 200 kalendere og tjener 3000 kroner. Se for mer informasjon. Vi har begrenset opplag med kalendre ta snarest kontakt med Cecilie Palmstrøm for mer informasjon, eller Julekalendersalget 2013 Alle Voksne for Barns medlemmer og trofaste støttespillere vil få 5 julekalendere á 50 kroner i posten i november. Disse kan du kjøpe selv eller selge videre for å støtte vårt arbeid for barn og unge. Dette er vår viktigste årlige inntekts bringende aktivitet! Vi håper derfor flest mulig ser seg i stand til å kjøpe kalenderne eller selge dem videre på vegne av oss. Dersom du ikke ønsker å få tilsendt julekalendere kan du reservere deg før Kontakt oss direkte eller gå inn på våre nett sider under «Støtt oss». Har du spørsmål vedrørende julekalenderen, ta kontakt med oss på telefon eller Det nytter! Julekalendersalget i 2012 innbrakte kroner som kommer til god hjelp i vårt arbeid for barn og unge. Ii tillegg til hovedgevinstene som ble delt ut, vant den heldige vinner av etterhåndstrekningen et reisegavekort til en verdi av kroner! 13

8 aktuelt profilen Endelig anerkjent! «Barnevernet griper så sterkt inn i folks liv, så dypt inn i det private. Det må bli hardt vær av sånt.» Endelig har barnevern blitt anerkjent som fagfelt for psykologer! Det er en prosess Norsk psykologforening har brukt veldig lang tid på, sier Elisabeth Backe-Hansen. I mars mottok Nova-forsker og psykolog Elisabeth Backe-Hansen Den store psykologprisen for lang og tro tjeneste for barnevernet. Hun er glad både på vegne av seg selv og feltet, som hun opplever at har blitt tatt inn i varmen. Da hun begynte som psykolog i 1974 var det bare to av hennes fagfeller i hele Norge, som jobbet i barnevernet. Hvorfor i all verden lurer vi. Det var, og til dels er, et sterkt hierarki i psykologifaget. Voksenpsykiatrien var på topp, mens førstelinjetjenester som PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) var et sted en jobbet til en fikk noe annet, forklarer hun. Barnevernet hadde lavere status enn PPT igjen dit søkte ingen seg. Arbeid med barn ga ikke status. Holdt fast i tykt og tynt Men mye har endret seg. Barn blir i stadig større grad sett, stemmene deres i stadig sterkere grad hørt, og barndommens betydning mer anerkjent. Dermed blir også de som jobber med barn i større grad anerkjent. Så anerkjent at det blir pris av det. Den store psykologprisen er et samarbeid mellom Norsk psykologforening og Pearson Assessment, en virksomhet som utvikler og publiserer internasjonale psykologiske tester og metoder for yrkesaktive psykologer, spesialpedagoger og tilsvarende yrkesgrupper. Prisen er ment for å «synliggjøre psykologers innsats for å forbedre menneskers livskvalitet og ivareta menneskelige ressurser». tekst Sidsel Skotland foto bo mathisen Her mener de altså at Backe-Hansen har utmerket seg. I begrunnelsen heter det: «Årets vinner av Den Store Psykologprisen har hatt stor og avgjørende betydning for profesjonalisering av barnevernfeltet gjennom mange år. Dette har hun gjort gjennom omfattende forskning, fagbøker og påvirknings- og utviklingsarbeid. Hun har bidratt til styrking av psykologers rolle i barnevernet, og alltid delt sjenerøst av sin kunnskap. Ved å stimulere og inspirere til utvikling av psykologisk kunnskap i en virksomhet som har hatt lav status i samfunnet og tidvis vært utskjelt i den offentlige debatt, har hun gitt et tydelig bidrag til at barnevernets barn får den beskyttelsen og hjelpen de har krav på. Få psykologer har betydd så mye for barnevernet, for barneverns- og fosterbarn i Norge.» Det er ikke lite gjennom et helt yrkesliv å ha holdt fast ved dette turbulente feltet. Uunngåelig med hardt vær Hva tenker hun om at barnevernet alltid har vært og fortsatt stadig er, i så hardt vær? Det er rett og slett helt uunngåelig, svarer hun. Barnevernet griper så sterkt inn i folks liv, så dypt inn i det private. Det må bli hardt vær av sånt. Hun opplever ikke disse stormene som særlig belastende. Backe-Hansen så fra første stund dette feltet som en faglig utfordring, klekket ut som hun var av det svært politiserte Oslo-universitetet på 70-tallet. v 15

9 aktuelt profilen Barnevernet var et sted å brette opp ermene. Ut å jobbe for de som var ute å kjøre. Der kunne jeg bruke fagkompetansen min for å gjøre en forskjell for unger. Enten blir du fascinert av barnevernet eller så blir du det ikke, sier hun. Hun ble det og ble der. Det begynte ved Oslo barnevernkontor, der hun var fra endt psykologieksamen i 1974 til Da hadde hun fått lyst til å gjøre noe annet enn bare å jobbe klinisk, fikk forskningsmidler og søkte seg til Barnevernets utviklingssenter. Jeg begynte å forske på beslutningsprosesser i barnevernet. Lurte på hva som egentlig ligger til grunn for beslutninger om omsorgsovertakelse av små barn, forteller hun. Forskningsprosjektet ble en doktorgrad i 2001, og i 2002 fikk hun forsker I-kompetanse, tilsvarende professor. Hun jobbet fortsatt i feltet mens hun forseta: I nesten 20 år var hun sakkyndig for barnevernet i rettssaker som handlet om omsorgsovertakelse. Hun har også undervist mye, hatt studenter i veiledning og sittet i Den nasjonale forskningsetiske komiteen for samfunnsvitenskap og humaniora i mange år. Det gode barnet I 1996 ble Barnevernets utviklingssenter, Institutt for anvendt sosialforsking (Inas), Norsk gerontologisk institutt (NGI), og Program for ungdomsforskning TIDLIG UTE: Da Elisabeth Backe- Hansen begynte som psykolog i 1974 var det bare to av hennes fagfeller i hele Norge som jobbet i barnevernet. 16 M (Ung-forsk) slått sammen til Nova Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Backe-Hansen var med på lasset og har vært på Nova siden. Der har hun tenkt å fortsette å være. Det 63-åringen har lyst til å gi seg i kast med nå er å utforske konstruksjonen av dagens norske barndom. Hva er det gode barnet for oss? spør jeg meg. Vi bruker den flinke, taleføre middelklassejenta som referanse. Hva da med de andre? Med dem som vimser, bråker og herjer? Skal vi sette ADHDdiagnose på alle? Hva slags barnebilder er det vi opererer med? Hun mener vi er i ferd med å snevre inn normalitetsrommet for barn og unge, og at det er livsfarlig. Særlig i et flerkulturelt samfunn. Barndommen er i ferd med å bli ekspert- og middelklassebundet. Hvor blir det av variasjonene? Hvorfor er det så mange ADHD-diagnoser i Norge? spør hun, og mer enn antyder at det vi for tiden driver med her til lands er en unødvendig patologisering av barn. iddelklassen som målestokk Innbakt i alle disse spørsmålene ligger spørsmålet om hva som er en god barndom. De fleste psykologer og andre fagpersoner som har med barn å gjøre, er fra middelklassen. Det er i seg selv et problem sånn Backe-Hansen ser det. Du som middelklasseperson skal forholde deg til «saksdokumentene burde skrives sånn at barna kan lese dem selv. Sånn det er nå oppleves ofte journalene krenkende.» folk som er meget langt derifra. Som har et helt annet liv. Det kan bli veldig galt. Det finnes andre måter å oppdra barn på. Middelklasseverdier skal ikke brukes som målestokk for alle! Hun er glad for at Nova lagde en høringsuttalelse til Raundalenutvalget (NOU 2012:5) der de var kritiske til at såkalt utviklingsstøttende omsorg skal bli et vurderingsprinsipp i barnevernet, til fortrengsel for det biologiske prinsippet. Vi mener at barnets beste må være det viktigste prinsippet. At utviklingsstøtte og andre ting kan være «huskeregler» uten å være overordnede prinsipper. Hun er opptatt av at barn fra alle samfunnslag må få føle at de er verd noe, og trekker frem hvordan barns sakspapirer er formulert hvordan barna beskrives der. Står det om det som er bra med dem også? Saksdokumentene burde skrives sånn at barna kan lese dem selv. Sånn det er nå oppleves ofte journalene krenkende. Vi bør formulere oss sånn at barn og unges verdighet opprettholdes, understreker hun. Rett ikke det viktigste I forlengelse av dette med middelklasseverdier kommer Bache-Hansens opptatthet av medvirkning. Hun er klar på at medvirkning er viktig og et viktig prinsipp som er knyttet til Barnekonvensjonen. Men... det er et «men» her også. For hun mener dette er et begrep som blir brukt veldig ideologisk. Vi må finne ut hva barn selv mener om medvirkning. Det er stort sett snakk om individets rettigheter. Jeg mener det er for mye søkelys på rettighetsmodellen. Barn, og særlig små barn, er ikke så opptatt av rett. De er veldig relasjonelle de er opptatt av at alle skal gi. Derfor er det viktigere å finne løsninger heller enn å oppfylle rettigheter. Barn forventer, og skal faktisk også kunne forvente, at voksne bestemmer. For eksempel kan barnevernsbarn som har blitt lært opp i r ettighetstenkning og er opptatt av paragrafer, få problemer når de kommer som fosterbarn inn i en vanlig familie med vanlig medvirkningspraksis. Der bestemmer foreldre både det ene og det andre, gir medvirkning der de mener barnet er modent til det og strammer inn på medvirkning der de mener det er riktig. Da handler det ikke om rett. Sånt kan det bli misforståelser av. Det er ubestridt at medvirkning er viktig, men spørsmålet er hvordan. Her er det mye å reflektere over. Det kunne jeg tenke meg å bruke mye av tiden min på fram til pensjonsalder. Treffsikre nok? Mye positivt har skjedd i barnevernet gjennom de årene Backe-Hansen har vært med. Hun trekker blant annet frem at mange statlige satsinger på barnevernet har tilført feltet mer ressurser, at det har vært solid kunnskapsheving, og så Barnekonvensjonen. Et dokument med stor betydning. Men en ting bekymrer henne: oppbyggingen av tjenestesystemet. Vi ser nå at 80 prosent av tjenestene barnevernet utfører i dag er hjelpetjenester mens barn og unge bor hjemme. Bare 20 prosent er omsorgstjenester. Vi må spørre oss om det er nødvendig at antallet barnevernsbarn skal øke med flere prosent hvert år, eller om flere kunne fått hjelp andre steder. Hun mener også barnevernet må spørre seg om de er treffsikre nok i satsingen. I forfjor ble gjennomsnittlig 100 undersøkelsessaker avsluttet hver dag. Det eneste som skjer da er at færre undersøkelser fører til tiltak. Systemet blir overbelastet. Jeg tror vi bør sanere barnevernet og fordele sakene bedre i hjelpesystemet. Det burde for eksempel vært en egen barneseksjon under Nav. Det er behov for at Nav ser at foreldre i deres systemer har barn, og setter inn tiltak rettet direkte mot dem. Mange Nav-ansatte gjør det, men det er ikke syste matisert, avslutter prisvinner Elisabeth Backe-Hansen. l 17

10 små stoff frivillig derfor blir tvillinger forskjellige Eneggede tvillinger har akkurat samme gener, og de vokser ofte opp i nøyaktig samme miljø. Hvorfor får de forskjellig personlighet? Hvorfor er du den du er? Enten du mener det skyldes arv eller miljø, blir det litt vanskelig når det kommer til eneggede tvillinger som vokser opp sammen. De har jo nettopp like arveanlegg og likt oppvekstmiljø. Likevel kan de ha ganske forskjellig personlighet. Nå har en studie av genetisk like mus kastet en strime lys over hvorfor. Når musene får leve i et variert miljø, får de litt ulike opplevelser. Musenes hjerner ser ut til å svare på erfaringene ved å lage nye hjerneceller og koblinger i hjerneområdet hippokampus. Dette gjør individene litt mer ulike, noe som igjen leder til at de oppfører seg på forskjellige måter, slik at de får enda flere personlige erfaringer som skiller dem fra hverandre. Kilde: forskning.no hvem: Hilde Wiese hva: Frivillig rådgiver i Bekymringstjenesten i Voksne for Barn hvor: oslo kursoversikt 2013 Dato Sted Kurs/konferanse kursledere 27. mai Oslo Gruppelederkurs: SMARTE foreldre Simon Peter Neumer, RBUP øst sør, Gro Kristiansen, fagkoordinator i VfB 13. juni Oslo Skilsmissekonferansen 2013 Hva med barna? Ålesund Når Barn er pårørende Jan Steneby, Gunnar Eide sept. samtaler i et barneperspektiv 10. sept. Oslo Hvordan bruke Psykologisk Førstehjelpskrin Solfrid Raknes 11. sept. Tønsberg Hvordan bruke Psykologisk Førstehjelpskrin Solfrid Raknes Oslo Gruppelederkurs: Mia Börjesson sept. helsefremmende ungdomsgrupper 26. sept. Bergen Motiverende samtaler med ungdom Mia Börjesson 16. okt. Tromsø Hvordan bruke Psykologisk Førstehjelpskrin Solfrid Raknes 17. okt. Bodø Hvordan bruke Psykologisk Førstehjelpskrin Solfrid Raknes Stavanger Når Barn er pårørende Jan Steneby, Gunnar Eide okt. samtaler i et barneperspektiv 12. nov. Bergen Hvordan bruke Psykologisk Førstehjelpskrin Solfrid Raknes 13. nov. Trondheim Hvordan bruke Psykologisk Førstehjelpskrin Solfrid Raknes Oslo Gruppelederkurs: SMARTE foreldre Simon Peter Neumer, RBUP øst sør, nov Gro Kristiansen, fagkoordinator i VfB 27. nov. Oslo Barn i Norge-konferansen, Barnefattigdom 3. des. Lillehammer Motiverende samtaler med ungdom Mia Börjesson Oslo Gruppelederkurs: SMARTE foreldre Simon Peter Neumer, RBUP øst sør, des Gro Kristiansen, fagkoordinator i VfB Kurset LØFT for foreldre LØFT for foreldre er et inspirerende foreldrekurs på fem samlinger à 2 timer som er basert på samme pedagogiske prinsipper som Jeg kan!-metoden. Kurset passer for foreldre med barn som er tre år eller eldre. Det passer like godt for enslige foreldre som for par. Dato Sted Kursledere Onsdagene: 04. sept., 18. sept., 9. okt., 30. okt., og 14. nov. Oslo Hanne Hope, Gro Kristiansen Meld deg på våre kurs via Foto: PhotoAlto Frivillig Hvorfor har du engasjert deg i «Voksne for barn» (VFB)? Jeg hørte om Voksne for Barn lenge før jeg begynte som frivillig, og jeg leste jevnlig Magasinet. Jeg er opptatt av barn og de utford ringer de kan møte i oppveksten. Jeg tenker på mobbing, skilsmisse, dødsfall, manglende omsorg i hjemmet, rus, psykiske lidelser osv. Dette er jo forhold som Voksne for Barn er opptatt av, så da anledningen bød seg, begynte jeg som frivillig i Bekymringstjenesten Voksne for Barn. Hvilke saker er du spesielt opptatt av? Jeg er spesielt opptatt av alt det barn opplever hjemme eller andre steder som holdes skjult, alt det vi ikke får vite noe om. Det være seg manglende omsorg, vold, misbruk, rusmisbruk og psykisk syke foreldre, forhold som det ofte er viktig for familien å skjule for omverdenen. Jeg er opptatt av å ha fokus på barnet i slike situasjoner, og samtidig opplyse om, og ufarliggjøre hjelp fra barnevernet. Alt for mange tror at barnevernet er ute etter å «ta» barnet, og at kontakt med barnevernet er det samme som at barnet vil bli fjernet fra familien. Slik er det ikke. Barnevernet satser i størst mulig grad på å hjelpe barnet og familien i hjemmet, men av og til har barnet det best ved å flytte hjemmefra for kortere eller lengre tid. Dersom innringer er i tvil om han eller hun skal kontakte barnevernet gir vi det rådet at det er bedre å ta kontakt en gang for mye enn en gang for lite. Barnevernet er den instans som har rett og plikt til å undersøke hvordan barn har det hjemme. Hva gir det deg å være frivillig i Voksne for Barn? Jeg jobber som rådgiver i Bekymringstjenesten Voksne for Barn, og når innringer avslutter telefonsamtalen med «Takk for at dere finnes» tenker jeg at jeg har gjort en forskjell. Samtidig opplever jeg miljøet i Voksne for Barn som lærerikt og hyggelig. Kan du fortelle om noe du har gjort i din rolle som frivillig? Som rådgiver i Bekymringstjenesten svarer vi på telefoner og eposter fra voksne som har spørsmål/ bekymringer i forhold til barn og ungdom. De fleste som henvender seg er foreldre, men også besteforeldre, naboer, slektninger og fagpersoner tar kontakt. Innringer er anonym. Vi får mange forskjellige spørsmål, og har ofte lange interessante diskusjoner med innringer. Andre spørsmål kan det svares kort på, men de er ikke mindre viktige av den grunn. Hva vil du si til andre som lurer på å bli frivillig? Som rådgiver i Bekymringstjenesten må du ha sosialfaglig utdanning, og jeg oppfordrer alle som har det, og samtidig litt tid til overs, til å kontakte oss

11 politikk i norge TEMA: Til høsten er det Stortingsvalg. Vi lager en føljetong i årets nummere av Magasinet Voksne for Barn hvor vi spør partilederne for de fem største partiene, Kristelig folkeparti (KrF), Sosialistisk Venstreparti (SV), Fremskrittspartiet (FrP), Høyre (H) og Arbeiderpartiet (Ap) spørsmål om saker vi er opptatt av: Frivillighet, samlivsbrudd, psykososialt miljø i barnehage/skole og fattigdom. Samlivsbrudd I vårt land vil annethvert ekteskap som inngås oppløses dersom dagens trender fortsetter; 50,4 prosent er siste tallet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Hvert år opplever mellom og barn i Norge at foreldrene får formell skilsmisse. Vi vet at samlivsbrudd er en belastning for barn. Vi vet også at det finnes gode verktøy for å hjelpe barn å mestre denne situasjonen. Hva vil ditt parti gjøre for å forebygge samlivsbrudd? sikre at barn som opplever samlivsbrudd vil få den hjelp og støtte de trenger? Audun Lysbakken: Erna Solberg: Knut Arild Hareide: For samfunnet er det et ansvar å legge til rette for familien. Det er enorme gevinster i det å støtte familier slik at de har hjelp til å fungere best mulig. Barna trenger det, og de voksne trenger det. Det gjelder både i samlivet og i samarbeid etter at samlivet brytes. Familievernet er et av samfunnets viktigste hjelpetilbud til familiene. Det statlige og det ideelle familievernet gir et tilbud om behandling og rådgivning der det oppleves vansker, konflikter eller kriser i familien, bestående av parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. De skal også drive forebyggende arbeid, i form av ulike grupper og kurstilbud. For at familievernet skal kunne håndtere utfordringene de står overfor, er det behov for en betydelig styrking. Dette inkluderer et økt antall stillinger i familievernet, for å sikre styrking av både det lovpålagte og det forebyggende arbeidet familievernet tilbyr. KrF har nylig bedt regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for familievernet. 20 For å forebygge samlivsbrudd vil KrF altså styrke familievernet. Vi arbeider også for å øke bevilgninger til samlivskurs, vi tror en kraftig satsing på samlivskurs kan ha stor effekt. Det finnes allerede mange gode tiltak som bør spres ytterligere. For å nevne noen: Modum bads prep-kurs, Level sine parkurs, familiestøtteprogrammet til Homestart, «Hva med oss?» - et samlivskurs for foreldre med funksjonshemmede barn, kurset «Fortsatt Foreldre» som er for å bidra til et best mulig foreldresamarbeid om barna etter samlivsbrudd, og kurs rettet mot barn som opplever samlivsbrudd som PISgrupper og kurset «Ser du meg?» Det er dokumentert at denne typen tilbud virker, at det er nyttige tilbud som når fram til dem som trenger det mest. Alt dette er tilbud som er veldig viktige og som etter KrFs mening bør styrkes ytterligere og brukes enda mer enn i dag. SV jobber for at foreldre skal få en mindre stressende og hektisk hverdag, der det er mulig for alle å kombinere jobb med familieliv. De siste årene har vi bygget mer enn nye barnehageplasser, og vi har økt fars andel av pappapermen. Det gjør at begge foreldrene nå har rett til lange dager sammen med barna når de er små. Vi mener disse tiltakene vil kunne bidra til å redusere sannsynligheten for samlivsbrudd. Samtidig må det i første rekke være opp til foreldrene selv å bestemme om det er best å fortsette eller bryte et samliv. Det vi politikere kan gjøre, er å sørge for at barna får best mulig oppfølging dersom et samlivsbrudd skulle skje. Staten gir i dag mekling til ektefeller og samboere med barn under 16 år før sak om separasjon eller skilsmisse kan behandles. Det gir tryggere rammer rundt samlivsbruddet og er med på å sørge for at man tar hensyn til barnas beste i det som kan være en vanskelig prosess for hele familien. Vi vet at kompetansen på barn og samlivsbrudd kan være lav i enkelte barnehager. Det må være tid i barnehagene til at hvert barn blir sett, hørt og snakket med av trygge voksne. SV vil at barnehagene skal være et sted hvor barna føler de blir hørt på og lyttet til når de trenger det. Siv Jensen: Et vesentlig enkelttiltak for å forebygge samlivsbrudd er å styrke familievernkontorene, hvilket vi foreslår i de årlige budsjettbehandlingene. Samtidig er det viktig å sørge for at rammene omkring familielivet er tryggest mulig, uten at vi som politikere skal gripe inn i den private sfæren. Bl.a. vet vi at økonomi er en kilde til problemer hos en rekke familier, og å legge opp til en politikk som sikrer sysselsetting og at familiene sitter igjen med nok penger til å forsørge seg selv er derfor viktig. I tillegg må barnevernet styrkes i førstelinjen, slik at hele familien kan dra nytte av støtte og veiledning dersom det er problemer i foreldrenes forhold til barna. Derfor foreslår FrP å styrke det kommunale barnevernet. Å sikre barn hjelp og støtte etter samlivsbrudd er foreldrenes ansvar, det er ikke til å komme bort i fra. Å ikke ta dette ansvaret på fullt alvor er ikke forenelig med et ansvarlig foreldreskap. Samtidig ser vi at det forekommer til dels vesentlig støy i forbindelse med enkelte samlivsbrudd. Ved å endre barneloven, slik at foreldre i utgangspunktet likestilles etter et brudd, vil en sikre et samarbeidsklima også for par som i dag ville skapt «støy og spetakkel» i kampen om foreldreansvaret. Det å bidra til at alle barn får en trygg og god oppvekst er en av samfunnets aller mest grunnleggende oppgaver. Barn er sårbare og har et særlig behov for beskyttelse, omsorg og stimulering. For Høyre er familien det aller viktigste av samfunnets fellesskap. Gode familier gir trygghet og tilhørighet, skaper rom for utvikling, og er den trygge rammen rundt barns oppvekst. For samfunnet er det derfor et viktig ansvar å legge til rette for familien. Høyres familiepolitikk vektlegger derfor fleksibilitet og valg frihet for barnefamilier. For familier med problemer er familievernet et av samfunnets viktigste hjelpetilbud. Familievernet tilbyr behandling og rådgivning ved konflikter eller kriser i familien, og er den eneste delen av hjelpeapparatet som har familien som hovedarbeidsområde. Høyre mener barnets beste alltid må legges til grunn i barnefordelingssaker, og ser at familievernets viktige rolle dessverre er ned prioritert. Høyre vil derfor styrke familievernet og foreslår å gjeninnføre ordningen med tre obligatoriske meglingstimer. Helga Pedersen: Det er viktig å rette innsatsen både mot forebygging og på tiltak i det krisen oppstår. «Godt samliv» er et parkurs for førstegangsforeldre. Kurset skal gi inspirasjon og støtte til nybakte foreldre i en periode med store utfordringer i parforholdet. Hensikten med tiltaket er å redusere samlivskonflikter og å unngå samlivsbrudd. Det er helsestasjonene i kommunene som er ansvarlige for å organisere tilbudet. Regjeringen gir støtte til ulike samlivstiltak som skal støtte opp om samlivet i parforhold, både for samboere og ektepar. Dette skal bidra til å skape en trygg og stabil oppvekstsituasjon for barn. Lokale samlivskurs for par og faglig utviklingsarbeid kan få støtte gjennom tilskuddsordningen til samlivstiltak. Lokale samlivskurs arrangeres av frivillige organisasjoner som humanitære og religiøse organisasjoner, organisasjoner innen helse- og sosialsektoren, menigheter, kommuner, helsestasjoner, familievernkontorer og lignende. Familievernkontorene tilbyr hjelp til alle som trenger å prate om vanskelige forhold i familien. Tilbudet er gratis og lett tilgjengelig. Familievernkontorene gir råd og veiledning om samlivsproblemer, enten til hele familien, til paret eller til enkeltpersoner. En kan få hjelp til å fortsette i et parforhold, eller hjelp i forbindelse med samlivsbrudd og separasjon/skilsmisse. Tjenesten oppfordrer klienter til å søke hjelp på et tidlig stadium for å unngå at konfliktene blir fastlåste. Det finnes familievernkontorer i alle fylker. I tillegg vet vi at noen barn får problemer med å få vært med på fritidsaktiviteter, ferier osv. på grunn av dårlig økonomi hos foreldrene. Det gis derfor aktivitetsstøtte gjennom barnevernet, slik at ungene kan være med på blant annet fritidsaktiviteter. Det er også gitt tilskudd til «Ferie for alle» i regi av Røde Kors. 21

12 aktuelt barnas historie Familievernkontor ville høre barnas tanker Stor konflikt mellom mor og far i brudd kan gi barna alvorlige vansker. Det har de tatt tak i ved Søndre Vestfold Familievernkontor. «Vi opplever at de viser glede over dette at de er fornøyd over å få snakke.» Merete Grasmo tekst Sidsel Skotland foto privat, Colourbox Det er mye «i sving» hos voksne i skilsmisse. De færreste kommer til oss fordi de ser at de river barna i filler, de kommer på grunn av anklager mot hverandre. Det er ofte vi som må fortelle dem hva det gjør med barna, forteller Merete Grasmo ved familievernkontoret i Søndre Vestfold. Det er ikke skilsmissen i betydningen omstrukturering av familien, som skader barnet. Det klarer de fleste barn seg greit igjennom. Det er de store konfliktene mellom mor og far som skader, noen barn får alvorlige vansker. Det kan være posttraumatisk syndrom, regresjon, konsentrasjonssvikt, dårligere karakterer på skolen, sinne og uro. Grasmo har erfart at barn utredet for ADHD har vist seg heller å lide av relasjonsbrudd. Flere av barna er parentifiserte (tar en voksenrolle) i stor grad. Mange er triste og redde. På leting etter en metode Familievernkontoret i Søndre Vestfold var på fortvilet leting etter metoder som kunne ha en konfliktdempende effekt. De hadde ved flere anledninger erfart at barnets historie og tanker om familiens situasjon kunne virke konfliktdempende på foreldre i brudd. I 2008 fikk de ideen til prosjektet «Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt. Utviklingsstøttende samtaler med den brutte familie.» De fikk penger av Barne- og familiedirektoratet til et to års prosjekt som ble avsluttet høsten Prosjektet gikk ut på å utvikle en modell for hvordan familievernkontorene kan arbeide i møte med brutte familier i konflikt, der barnas medvirkning og deltakelse i samtalene skulle være sentralt. Familiene som har vært med i prosjektet har vært familier som har henvendt seg til familievernkontoret der konflikten mellom foreldrene har vært tema. Alle på kontoret deltok i prosjektet også de i administrasjonen. Styrker foreldrefunksjonen Modellen forutsetter seks til åtte samtaler og består av tre faser. Den første fasen består i å etablere allianse og tillit mellom terapeut og foreldre med utgangspunkt i det problemet foreldrene presenterer. Terapeuten kartlegger konflikten og forsøker å finne et felles foreldreprosjekt og å styrke foreldrefunksjonen ved å gjøre barnas behov tydelig. Og motiverer for konfliktdempende væremåte. I andre fase har terapeuten samtaler med barnet. Barnets historie og stemme snakkes frem blant annet ved hjelp av barneintervju, genogram (familietre) og tegning. Barnet er med på å bestemme hva som skal formidles til foreldrene og hva som bør arbeides med videre i familien. Fase tre er tilbakemelding til foreldrene fra barnesamtalene med søkelys på barnets stemme og barnets behov. Foreldrefunksjoner styrkes og anerkjennes. Foreldrenes opptatthet av egen konflikt kan dempes og relasjoner mellom voksne og barn kan bedres, understreker Grasmo. I prosjektperioden har terapeutene fått prøvd ut intervensjoner, identifisert problemstillinger og fått økt forståelse av konfliktfylte samlivsbrudd og for barns håndtering av situasjonen, forteller Grasmo. Metoden ikke har noen rigid manual. Den er tvert i mot enkel og fleksibel, men gir ramme og struktur for arbeidet med konfliktfylte samlivsbrudd. I tillegg til at barnas versjon virker konfliktdempende på foreldrene, erfarer familieterapeutene at det å få snakke om situasjonen sin også har en resilienseffekt (psykologisk motstandskraft) på barnet. Vi opplever at de viser glede over dette at de er fornøyd over å få snakke, forteller hun. Flere roller Men hva om det kommer et foreldrepar i brudd for å få hjelp med konflikten, men ikke vil være med på at barna skal delta. Hva gjør terapeuten da? Har de mulighet til å øve et mildt press på familier som ikke vil, men som de ser at burde? Vi går aldri inn i dette hvis ikke begge foreldrene gir aksept. Det vil kunne øke barnets lojalitetskonflikt og opplevelse av press. Men vi kan, rent psykoedukativt, informere og peke på, den gode erfaringen vi har med at barnets stemme blir hørt, hva forskning viser og så videre, forteller familieterapeuten. Da inntar de en litt annen rolle enn de gjør i par- og familieterapisituasjonen, der de er mer tilbakelent, lyttende og har søkelys på at de involverte skal snakke med hverandre. Når foreldre vegrer seg blir jeg mer aktiv og overtalende. Hensikten er jo å forebygge skadevirkninger som vi rent faktisk vet kan komme. Etterpå lener hun seg tilbake igjen til den andre rollen. Denne vekslingen opplever hun som ukomplisert. v 22 23

13 aktuelt barnas historie Grasmos erfaring er at de aller fleste familier aksepterer at barna også skal delta i samtalene. Da de startet opp prosjektet trodde de at de oftere ville få nei fra foreldre når det gjelder å involvere barna. På barnets premisser Men hva dersom barna ikke vil snakke og terapeutene forstår at de egentlig trenger det? Det hender det skjer, men det er også sjelden. Når de kvier seg for å bli alene med terapeuten, kan det være et symptom på noe, for eksempel sterk mistillit til voksne eller redsel for å bli invadert. Da lar vi dem være, men anbefaler barnepsykolog. Terapeuten presenterer seg alltid med de voksne til stede og samtalen foregår veldig på barnets premisser. De oppfordrer dem også til å sette grenser, som å si i fra hvis de må på do, hvis de trenger pause eller å si stopp når noe blir for vanskelig å snakke om. Hensikten og formålet med samtalen blir nøye forklart, og barnet blir møtt med respekt og interesse, forteller Grasmo. Midt oppi de store, tunge konfliktene leter terapeutene også etter de små tingene som kan lette situasjonen litt for barna. Barna ber oss om vi ikke kan hjelpe foreldrene til bare å være litt mer venner til å ta seg sammen, oppføre seg ordentlig. Om ikke annet bare si hei til hverandre. Trenger tillegskompetanse Merete Grasmo er klinisk sosionom, og har 12 års erfaring fra barne- og ungdomspsykiatrien. Hun har jobbet som familieterapeut ved familievernkontoret i Søndre Vestfold siden Håpet er at flere skal adoptere modellen de har utviklet. I utgangspunktet må vi ha en modell som kan brukes av hver enkelt med sin kunnskaps-bakgrunn. Familievernet har mye kunnskap om konfliktmekling og folk i kriser, men flere av fagpersonene som jobber på familievernkontorer har lite erfaring med å snakke med barn, så tilleggskompetanse er nødvendig. Vi lærte mye i prosjektperioden, særlig om det med å møte barn som agenter og subjekter i egne liv. Samtidig har vi erfart at barna ønsker seg voksne som kan støtte og rettlede dem gjennom en vanskelig tid. Foreldrene må ikke være så opptatt av sin voksenkonflikt! Dere har et kriterium for å gjennomføre barnesamtalene at barnet er over 7 år. Hvorfor det? Rett og slett fordi da prosjektet ble startet var aldersgrensa for når barn skulle høres sju år. Det ble endret i år. Nå skal yngre barn også bli hørt. Grasmo innrømmer at de strever litt med familier med småbarn det er vanskeligere, og krever litt annen kompetanse. Foreløpig har de lite erfaring med det. 24 familievern Familievernet er et tilbud til mennesker med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning til familievernkontoret. På kontorene arbeider blant annet psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. De ansatte i familievernet har taushetsplikt. Kilde: Bufetat Klarer ikke å hjelpe alle Det er ikke alle familier de klarer å hjelpe. Noen ganger må de kaste inn håndkleet. Det skjer når situasjonen og konfliktnivået er svært komplisert og sammensatt, for eksempel når rusbruk er involvert, eller der det er alvorlige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser. Flere disse sakene blir meldt til barnevernet. Men det går også den andre veien. Barnevernet har fått en større bevissthet om familievernkontoret det hender stadig oftere at de der insisterer på at familier de har i sitt system må gå til timer hos oss. Vi har også et tettere samarbeid med tingrettene i aktuelle kommuner. Det kommer et økende antall saker til oss som er under rettsmekling med sterk oppfordring fra dommerne om å bedre foreldresamarbeidet, avslutter Merete Grasmo. Hele rapporten kan leses på: l Konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn Det viser en rapport fra Divisjon for psykisk helse ved FolkehelsEinstituttet, som på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har oppsummert hva vi vet om negative konsekvenser av foreldrekonflikt og samlivsbrudd for barn og ungdom, og i hvilken grad MEKLing kan bidra til å hindre slike konsekvenser. Rapporten ble utgitt i august Hensikten med den er å få en indikasjon på hva vi vet for lite om og dermed hvilke problemstillinger som bør være i fokus i fremtidig forskning. Forfatterne har gjennomgått en betydelig mengde relevant litteratur om norsk og internasjonal forskning på dette området, inkludert vitenskapelige artikler, rapporter, oppsummeringsartikler og oversiktsana lyser. Siden antallet studier internasjonalt er så stort, har en med noen unntak begrenset gjennomgangen av ikkenordisk forskning til de to siste kategoriene. Foreldrekonflikt og samlivsbrudd Omtrent ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre, og barn opplever skilsmisse årlig. De fleste av studiene om konsekvensene av foreldrekonflikt for barn og ungdom er fra Nord-Amerika, og kun et fåtall fra Norge og Norden. Studiene tyder på at foreldrekonflikt har negative konse kvenser for barn og ungdom på en rekke områder, sier divisjons direktør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse og prosjektleder for arbeidet med rapporten. Foreldrekonflikt er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner og mellommenneskelige relasjoner, og rusproblemer, sier hun. Det er likevel viktig å huske at foreldrekonflikt og samlivsbrudd sannsynligvis har ulik effekt på barn avhengig av deres alder og utvikling. Forskjeller på barns mestringsstrategier og emosjonelle regulering gjør at noen barn er mer motstandsdyktige enn andre, sier Ellinor F. Major. Mulige forklaringer på negative konsekvenser Foreldrekonflikt og samlivsbrudd kan virke negativt på barn og unge gjennom en rekke ulike mekanismer som for eksempel redusert evne til ivaretakelse av barnet, forhøyet fysiologisk aktivering hos barnet og ved at barnet tar på seg skyld for foreldrenes konflikt. Studienes design gjør det likevel vanskelig å vite hvorvidt det er tekst Folkehelseinstituttet foto colourbox snakk om årsakssammenhenger eller ikke, og hvordan sammenhengene eventuelt kan forklares. Hjelper mekling? Mekling er et virkemiddel som brukes for å løse omsorgsfordeling og lage samværsavtaler når foreldre med felles barn under 16 år velger å gå fra hverandre. Hensikten er at en nøytral tredjepart skal hjelpe partnere å finne løsninger som ivaretar både foreldrenes og barnas interesser. Norge er det eneste landet i verden hvor mekling er en obligatorisk offentlig ordning. Funnene fra studiene i rapporten tyder på at mekling kan bidra til bedret kommunikasjon mellom foreldre. Det er derimot for få studier som ser på meklingens effekt på barnets tilpasning for å kunne si noe konkret om dette. Manglende forskning Rapporten avdekker flere områder der det er behov for nye studier. Generelt sett trenger vi flere norske og nordiske studier på feltet, men vi trenger spesielt mer forskning på: Effekten av samlivsbrudd på de minste barna Konsekvenser for barna av nye familiestrukturer (for eksempel delt bosted) Effekter av langvarig konflikt i intakte parforhold Kroppslige effekter av foreldrekonflikt Effekten av mekling på barns adferd, livskvalitet og helse Relasjonen mellom mekler og foreldre Hvordan barn kan bli hørt på best mulig måte i meklingsprosessen Betydning av rapporten Vi håper at vi med denne rapporten kan bidra til å rette søkelyset mot både det vi vet og det vi ikke vet når det gjelder å forebygge negative effekter for barn og unge av samlivsbrudd og konflikter. Særlig håper vi at rapporten kan stimulere til mer forskning som med større sikkerhet kan vise om mekling kan ha positiv effekt på barn og unges atferd, livskvalitet og helse, sier Ellinor F. Major. l 25 1/2013

14 aktuelt delt omsorg På deling: Stella Berget Hansen (8) trives på barnerommet hos mor. Hun er hos mamma og pappa annenhver uke. sammen om barnet Vi har alle fordeler av et godt samarbeid, sier Daniel Berget Nilsen og Sylvi Ibs Hansen som har delt omsorg for datteren Stella (8). Ifølge forskningen kan delt omsorg fungere bra, hvis foreldrene samarbeider godt, bor nær hverandre og lytter til barnets behov. tekst Irene Bergwitz-Larsen foto bo mathisen Dere er ikke sure på hverandre, sier Stella Berget Hansen. Hun ligger ved siden av moren i sofaen og smiler. Moren stryker på henne og svarer: Nei, det er vi ikke. Stella setter opp et spørrende ansiktsuttrykk. Hvorfor vil dere ikke være kjærester, da? Jeg vil ha en mamma og pappa som er sammen. Foreldrene som har valgt en omsorgsdeling på 50/50, forsøker å forklare: Ja, de fleste vil det, men vi vil heller være venner. Daniel Berget Nilsen og Sylvi Ibs Hansen gikk fra hverandre da Stella bare var halvannet år. I begynnelsen bodde hun litt mer hos moren enn hos faren, men fra hun var fire år har hun vært annenhver uke hos foreldrene. Det var gunstig med en uke for seg selv og en uke med barnet. Vi ville jo begge ha tid med henne, sier faren Daniel. Det omsorg fungerer Mai Heide Ottosen, seniorforsker på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd i Danmark, har gjort flere undersøkelser på skilsmisse, med hovedfokus på lik deling. Hun har gjort dyptgående intervjuer og kvantitative undersøkelser som har fulgt barn fra fødselen og fram til de er 15 år. Det viser seg at de som velger 50/50-løsningen i hovedsak er de mest ressurssterke foreldrene som samarbeider godt. Det er ingenting som tyder på at det er samværsordningen som styrer hvordan barnet har det. 50/50-deling kan fungere godt for barnet, men foreldrene bør bo i nærheten av hverandre, så barnet er i samme lokalsamfunn, sier forskeren. Likevel ber hun foreldre være oppmerksomme på at barn er ulike. Selv om delt bosted fungerer bra for mange, gjør det ikke nødvendigvis det for alle. Vær oppmerksomme på det enkelte barns psykiske konstitusjon. Det er ikke alle barn som er egnet for deleordninger. Noen barn er godt rustet til å tåle en 50/50-ordning, mens andre synes tilværelsen blir urolig, sier Ottosen. Søsken kan bidra til å opprettholde en stabilitet, hvis de er hos foreldrene til samme tid. 26 Søsknene er det eneste faste forankringspunktet i tilværelsen. Det å ha søsken å dele skjebnefellesskap med ser ut til å være en beskyttelsesfaktor, opplyser Ottosen. Bor nær hverandre Sylvi og Daniel har valgt å gjøre som «ekspertene» råder til; de har bosatt seg i samme område, og det fungerer godt for datteren. Stella bruker bare fem minutter på å gå mellom foreldrene, og begge bor i nærheten av skolen hun går på. Nå har Stella blitt så stor at hun forteller hvor hun har lyst til å være, og foreldrene prøver å være lydhøre for hennes behov. Jeg har ikke tviholdt på mine 50 prosent, hvis hun vil være en dag ekstra hos mor. Hun bestemmer mer og mer selv, sier Daniel. Det går stort sett av seg selv. Etter en uke hos den ene, savner hun den andre. Noen ganger vil hun være en ekstra dag hos mamma, og det er helt greit. Stella blir hørt, så lenge det er fornuftig det hun sier, men foreldrene har noen regler hun må følge. Hun er for liten til å bestemme alt, understreker Sylvi. Sylvi og Daniel forsøker også å ta hensyn til hverandres behov. Daniel har en jobb som innebærer mye reising. Derfor blir det innimellom en dag ekstra for Sylvi. Andre ganger er det hun som trenger hjelp. Vi prøver å gjøre det så naturlig som mulig. Vi forsøker å ha faste rammer og samtidig være fleksible. Hvis vi skal noe, prater vi sammen i god tid. Da pleier det å gå i orden, forteller de. De to ekssamboerne snakker sammen noen dager i uka, slik at begge holder seg orientert om Stella, og de unngår å lage hindringer for hverandre. Har motparten det bra, har som regel barnet det bra. Vi har alle fordeler av et godt samarbeid, sier Daniel. Ingen fasitsvar Til tross for all skremselspropaganda om rastløse og frustrerte koffertbarn, er ikke delingen verre for barna enn andre inndelinger. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er best. Foreldre kjenner ungene sine best og er stort sett i stand til å ivareta behovene, mener Gry Mette D. Haugen, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning. Hun avsluttet i 2007 en doktorgrad med fokus på barn med Trives hos mamma: Stella trives godt hos mammaen som fortsatt bor alene. Der blir det litt mer oppmerksomhet, enn hos pappaen hvor det er en ny samboer og en liten halvsøster. Kort avstand: Stella har bare fem minutter å gå mellom foreldrene på Oppsal i Oslo helt i tråd med forskernes anbefalinger. delt omsorg Fakta om omsorgsdeling: Ifølge Statistisk Sentralbyrå var det i Norge barn med separerte foreldre i I 2005 var det barn som var i samme situasjon. Det er flest barn som bor hos mor etter samlivsbrudd. I Norge velger en av fire lik deling av samvær ved brudd. Etter barneloven paragraf 33 skal barnet få ha best mulig kontakt med begge foreldrene, men det må tas hensyn til barnets alder og barnets tilknytning til blant annet nærmiljøet og reiseavstand. Ifølge barneloven har barnet rett til å uttale seg om bosted og samvær fra barnet er sju år, men det er ikke et krav eller plikt til at de skal si noe. De kan velge å la være. Barnets synspunkter skal vurderes ut fra modenhet og alder. Fra barnet er 12 år skal det være tungtveiende grunner for at barnet ikke får innflytelse på valg av bosted og samvær. Vi vet at store foreldrekonflikter er skadelig for barn, og utover det kan ulike løsninger være bra. Det kan være behov for å endre valg av løsninger underveis. Statistisk sett er foreldre som har 50/50-ordninger ressurssterke familier som samarbeider godt. De er den ressurssterke delen av skilsmissebefolkningen. Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Kristin Skjørten, forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og An-Magritt Jensen, professor i statsvitenskap ved NTNU Samarbeider fint: Daniel Berget Nilsen og Sylvi Ibs Hansen gikk fra hverandre da Stella var halvannet år, men de samarbeider likevel fint om datteren. v

15 aktuelt delt omsorg 50/50-deling og barn som bor alene med mor. Undersøkelsen bestod av dybdeintervjuer med 25 barn mellom 9 til 17 år. Delt bosted fungerer best for dem som har foreldre som holder konfliktnivået nede, bor i samme skolekrets og som klarer å samarbeide om praktiske ting, sier forskeren. Sylvi og Daniel følger forskernes oppskrift til punkt og prikke. De gjør det de kan for å samarbeide og unngå konflikter. Livet er for kort til å være uvenner og krangle som småting. Det handler om barnets beste, og du får det mye bedre selv hvis barnet har det bra, sier Daniel. Daniel og Sylvi feirer både barnebursdager og familiebursdager sammen. Sylvi drar til og med på ferie med datteren og sin ekssvigerfar. Har dere ikke hatt noen utfordringer? Enkelt har det ikke vært. Det er noen kameler man må svelge. Det er jo en grunn til at vi gikk fra hverandre. Vi kan kjefte litt, men vi blir venner igjen, og vi blander oss ikke i hverandres liv, forteller Sylvi. De har sine diskusjoner, og i begynnelsen var det vanskelig å bli enige om hvem som skulle betale hva. Men etter hvert har de funnet en ordning som fungerer. De spleiser på klær og sportsutstyr og Er fornøyd: Stella hadde helst sett at foreldrene fortsatt var kjærester, men er fornøyd med å være hos begge foreldrene på tur. sørger for at Stella har nok klær begge steder. Det viktigste er å snakke sammen, kommunisere og ha en god dialog. Vi må prøve å få hverdagen til å gå opp. Det var litt småturbulent i starten, men vi fungerer bedre som venner enn som kjærester, og vi har ikke vært ute etter å ødelegge for hverandre, sier foreldrene. Fleksible foreldre Både Ottosen og Haugen legger stor vekt på fleksibilitet overfor barna. Det bør være mulighet for å justere opp eller ned på hvor barnet skal være. Som forelder bør man være sjenerøs overfor sine barn. Er det en fest hos den andre familien, bør barnet få delta, understreker Ottosen. Haugen forteller at barns behov kan endre seg over tid og at det er viktig at foreldre er åpne for forandringer. Ungene har kompetente meninger om eget familieliv, så foreldrene må være fleksible, vektlegger hun. Det gikk bra med de fleste barna i hennes undersøkelse. De hadde alle tilnærmet like mye tid hos mor og far, og etter hvert forstod barna at det var en grunn til at foreldrene gikk fra hverandre. På den positive siden følte de at de ble bedre kjent med foreldrene etter skilsmissen, fordi foreldrene satte av mer tid til dem når de var sammen. Foreldre har blitt flinkere til å organisere etter barnas behov etter hvert som skilsmisse har blitt mer vanlig. Vi trenger ikke glorifisere, men skilsmisse behøver ikke være rota til alt ondt, sier hun. Kristin Skjørten, forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, er en av forfatterne av boka «Delt bosted for barn» fra I «Delt bosted»-undersøkelsen intervjuet de 42 barn i alderen 8-18 år. De sendte også ut et spørreskjema til nærmere 1000 foreldre. En del av foreldrene hadde foretatt justeringer i samværsordningen, og det var ofte begrunnet med barnas ønsker. Mye tyder på at foreldre utøver en fleksibilitet og endrer etter barnas behov, forteller Skjørten, Hun vektlegger på samme måte som de andre forskerne at det kan være behov for justeringer, endringer og tilpasninger underveis. Flere foreldre rapporterte at en ordning som fungerte utmerket for et barn, ikke passet for et søsken. Det enkelte barns behov kan endre seg over tid. Det kan handle om venner og skole, men også om at familiesituasjonene kan endre seg i de to hjem, sier Skjørten. Hun bekrefter at det ikke er én omsorgsdeling som peker seg ut som ideell for alle barn. Det er ganske entydig også i den internasjonale forskningen og i kunnskapsoppsummeringer. De aller viktigste for barn er at det ikke er store konflikter mellom foreldrene. En løsning som er utmerket for ett barn, passer ikke nødvendigvis så bra for et annet barn. Det gjelder også søsken som har ulike behov, sier hun De fleste i Skjørtens undersøkelse var positive til lik deling av bosted. Det gjaldt både voksne og barn, men noen få meldte om store problemer. Det var noen få triste stemmer blant barna som ikke fant seg tilpass, forteller forskeren. Viktig å samarbeide Det er mange måter å dele omsorgen på. Mange velger annen hver uke, mens andre supplerer med én middag eller overnatting hos den andre i den uka. Gry Mette D. Haugen undersøkte hvordan det er for barna å måtte flytte mellom to steder. Hun mener bird nest-modellen er den mest optimale fra et barneperspektiv. Den gjør prosessen mer skånsom for barna, siden den innebærer at det er foreldrene som bytter på, mens barna bor samme sted. Dette er gunstig, hvis man ikke tenker på praktiske forhold og hvor dyrt det er, sier forskeren. I Haugens avhandling ba hun barna tegne kart over hvordan de helst ville ha det. Flere av barna tegnet en tomannsbolig med et barnerom i midten, men hvis det var store konflikter mellom foreldrene, ville barna helst ha stor avstand. Det er viktig at barna blir tatt med på råd og at det blir tatt hensyn til hva som passer dem. De bør bli hørt, oppfordrer Tonje Lauritzen, samfunnsforsker og sosiolog, ved Østlandsforskning. Hun har gjort dybdeintervjuer med ni barn mellom åtte og fjorten år som har tilholdssted i to hushold. De fleste av barna i hennes undersøkelse følte seg hjemme hos begge foreldrene, hvis de bodde i nærheten av hverandre. Avstanden kan ha større betydning enn hvor mye tid de er i hvert av husene. Det er viktig at avstanden ikke er for stor og at barnet får opprettholde sine aktiviteter og sine rutiner, sier hun. Hva er lang avstand? Det er et skjønnsspørsmål, men det er viktig at de i det minste bor i samme skolekrets. Da kan begge foreldrene stille opp på fritidsaktiviteter og er tilgjengelige, selv om de ikke har uka si, sier Lauritzen. Det er av stor betydning hvordan overlevering mellom foreldrene skjer. Noen foreldre klarer ikke å snakke sammen og sette bagasje og barn utenfor. Det gir en meget oppsplittet tilværelse for barnet, og det blir sønnens eller datterens eget ansvar å lage en forbindelse med sine to familieliv, advarer Mai Heide Ottosen. Flere deler likt An-Magritt Jensen, professor i sosiologi ved Institutt for statsvitenskap på NTNU, mener kort avstand ikke er det beste for alle. Jeg ser ofte i debatten at bare foreldrene bor tett sammen har man løst behovet for stedstilknytning, men det kan være barn som blir utsatt for dobbelt press. Det finnes ingen lette løsninger. Det er problemer uansett fra barnas side. Er det lang reise, har de ikke kameratene nærme. Men bor de veldig nær hverandre, kan barna føle seg pressa på å skulle være med på alt i to hushold, sier hun. Jensen har sett på hvilke familier barn i ulike aldergrupper blir født inn i og hvordan de har endret seg over tid. Første undersøkelsen ble utført i 1988, og den andre i I begge undersøkelsene var barna i aldrene 4, 10 og 16 år. Dette ga et bilde av hvordan barns familier har endret seg. Det er særlig de barna som fødes i samboerskap som har foreldre som går fra hverandre. Selv om samboerskapet blir mer og mer utbredt, er det ofte de minst ressurssterke som velger samboerskap. Det blir dyrere å gifte seg, og de unge som velger det må oftere betale det selv, forteller forskeren. Hun opplyser at det særlig er samboermødre som har hatt hovedansvar for barna og at små barn som regel bor mest hos mor. Samtidig er det er en sterk økning i barn som har delt bosted. Det har gått fra fire prosent i 1994 til 25 prosent i dag. Ideologisk sett er det sterk støtte til at begge foreldre har rett på lik tid med barna, sier Jensen. Hun ser med stor interesse at det er en utflating i skilsmissehyppigheten i barnefamilier. delt omsorg Gode råd til barnas beste: Husk at et godt samarbeid er viktig! Det er foreldrenes evne til å samarbeide og skape en sammenhengende ramme omkring barnets tilværelse som betyr noe for barnets velbefinnende. Forsøk i den grad dere klarer å bo i nærheten av hverandre. Innenfor samme skolekrets er en god pekepinn, siden noen kilometer blir for mye for et barn å gå til kameratene. Bli enige om hva barnet får lov til og ikke, og hvilke fritidsaktiviteter det får gå på. Det fungerer dårlig for barnet, hvis det går på taekwondo den ene uken og dans den neste. Når dere velger bosted; husk at barn trives best der har de sine hverdagsrutiner, fritidsaktiviteter, skole og venner. Det er viktig at begge foreldre følger opp når det gjelder både skole og fritidsaktiviteter. Lytt til barnet, og vær fleksible! Barn bør få ytre sin mening og bli tatt hensyn til. Hvis barnet savner den ene veldig, går det an for eksempel å legge inn en ekstra middag i uka. Vær forsiktig med å be små barn om å velge hvor de vil bo mest. Det er et stort spørsmål, og de kan havne i et krysspress, der de føler ansvar for at både mor og barn har det godt. Vær oppmerksom på at barn også har behov for egen tid. Begge foreldre vil kanskje være mest mulig med barnet når det er hos dem, men la det også få tid nok til venner og fritidsaktiviteter. Ha alt barnet trenger av klær og utstyr hos begge foreldrene, slik at barnet slipper å dra med seg et flyttelass hver gang ved hver overlevering. Vær vennlige mot hverandre ved overlevering. Det er vondt for barnet, hvis foreldre ikke kan snakke sammen. Det fører til en oppsplitting av tilværelsen. Unngå å krangle foran barna, selv om det oppstår konflikter. Et lavt konfliktnivå er det aller viktigste for at barnet skal ha det godt etter en separasjon eller skilsmisse. Si aldri noe stygt om hverandre når barnet hører det. Husk at barnet er glad i begge foreldrene. Gjør det dere kan for at barnet for opprettholde kontakten med venner og lokalmiljø. La ikke barn bli budbringere. Gjør det dere kan for å ha en aktiv og tett kommunikasjon. Se an ditt barn! Barn er svært ulike. Selv om lik deling fungerer godt for de fleste barn, er noen mer sårbare for dette enn andre. Så sant det ikke er snakk om vold eller omsorgssvikt, er det fint for barnet med en tettest mulig kontakt med begge foreldrene. Gi rom for den andre! Barns behov endrer seg etter hvert som de blir større, så vær åpen for å gjøre forandringer underveis. Noen velger å bo både to, tre og fire uker ett sted om gangen når de blir eldre, mens andre liker å bytte annen hver uke. Pass på at barnet ikke føler seg presset til å komme ofte til begge foreldrene hvis dere bor nær hverandre. Barn tar mye ansvar for foreldrenes følelser. Det bør være barnets beste som er i fokus. Det kan i noen tilfeller være å bo mest hos mor, i andre hos far eller det kan være delt løsning. Foreldrenes interesser bør komme i andre rekke. Kilder: Kristin Skjørten, forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, An-Magritt Jensen, professor i statsvitenskap ved NTNU, Gry Mette D. Haugen, seniorforsker ved NTNU, Mai Heide Ottosen, seniorforsker på Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, og Tonje Lauritzen, samfunnsforsker og sosiolog, ved Østlandsforskning. Det er en god utvikling. Vi kan håpe at det betyr at vi har nådd et slags tak på hvor mange som går fra hverandre, sier forskeren. l 28 29

16 aktuelt bøker Bokomtaler Bokanmeldelse FORFATTER: Thierry lenain, delphine durand UTGIVELSESÅR: 2012 Ingelise Nordenhof Pårørendesamtaler med barn og unge FORFATTER: Ingerlise Nordenhof UTGIVELSESÅR: 2012 Emma i barnehagen Emma gleder seg til hver dag hun skal i barnehagen, for der gjør de mye morsomt. FORFATTER: Gunilla Wolde UTGIVELSESÅR: 2002 Barnehagen hus og hage fra 1630 til 2010 Boka gir et forfriskende syn på pedagogisk idéhistorie i barnehagen. Barnehagen hus og hage: 1630 til 2010 er ikke bare opptatt av ideene, men også av rommet som var og er til stede for å realisere de pedagogiske ideene, både inne og ute. Forfatteren vier særlig etterkrigstidas utbygging av barnehagen stor oppmerksomhet, og hun ser utviklingen gjennom en arkitekts kritiske blikk uten å miste fokuset på at barnehagen skal være barnas verden. Barnehagen hus og hage: 1630 til 2010 henvender seg til alle som er opptatt av barnehagens historiske røtter og til studenter i barnehageutdanning, til de som planlegger barnehager og til arkitekter og andre som arbeider med barnehagens fysiske rom. FORFATTER: Hanne Wilhjelm UTGIVELSESÅR: 2013 Barns møte med psykisk lidelse en datters historie Barns møte med psykisk lidelse er en bok skrevet for alle som skal jobbe med barn som har pårørende med psykisk lidelse. Den egner seg for videreutdanninger innen psykisk helse, barnevernspedagogutdanningen, helsesøsterutdanningene og for lærere som har elever med psykisk syke pårørende. Denne 2. utgaven inneholder mer teori og forankring til utdanningene. «Jeg ser på mamma. Hun ber om en klem. Ber forsiktig om at jeg må gjøre henne frisk. Jeg kjenner blodet fryse i kroppen. Jeg blir kald og stiv. Vil ikke. Klarer ikke gi mamma klemmen hun ber om. Kan ikke gjøre henne frisk. Svarer at jeg er på vei ut. I døren hører jeg mammas venninne si at de unge forstår så lite.» Hvordan er det å vokse opp med psykisk lidelse hos en forelder? Hvordan er det ikke å bli sett i møte med hjelpeapparatet, å oppleve å være usynlig? Forfatterens ønske er å gjøre de usynlige barna synlige ved å fortelle sin historie og gjennom den vise hva fagfolk kan gjøre i møte med barn som vokser opp med psykisk syke foreldre. Forfatter: Grete Lillian Moen Utgivelsesår: 2012 Fordelene ved å være veggpryd En moderne ungdomsklassiker om berusende tenåringstid. Dette er historien om Charlie. Charlie skriver brev. Enestående, unike, hysterisk morsomme og samtidig totalt knusende brev. Han er en femten år gammel outsider, som ikke ser spesielt frem til å begynne på high school. Men ting forandrer seg når de eksentriske stesøsknene Samantha og Patrick tar ham under sine vinger, og innlemmer ham i sin lille sammensveisede vennegjeng. Sammen med Patrick og Sam innser den naivt godtroende Charlie at det faktisk foregår en verden utenom ham selv. En verden full av uventede veier og intense overraskelser! Gjennom Charlie, har Stephen Chbosky skrevet en reflektert roman om oppvekst, familieforhold og sterke vennskap en herlig reise gjennom de bittersøte årene som tenåring. Stephen Chboskys magnetiske debutroman har fått strålende kritikker. Boken har provosert og oppfordret til debatt, og med sine nesten to millioner solgte eksemplarer, har Fordelene ved å være veggpryd oppnådd kultstatus. Boken ligger på førsteplass på The New York Times Bestseller list. Sitater: «Gripende og inspirerende om det å vokse opp. En klassiker på linje med The catcher in the rye. Vakkert skrevet!» USA Today «En troverdig sidevender!» The New York Times «En kanon av en klassiker!» NPR S Monkey See «Smakfullt og ekte» School Library Journal «Realistisk og gledelig!» Kirkus Reviews «Nostalgisk, morsom, hjertevarm og utrolig levende beskrevet» Tim Martain, The Mercury. Prinsessekjolen Prinsessekjolen er en barnebok som henvender seg til barn fra 4-8 års alder. Den er humoristisk, samtidig som den har et alvor i seg. Hovedpersonene i boken er Milla og Max. De er to barn som oppfører seg litt annerledes enn det som forentes av en jente og en gutt. Milla er en typisk guttejente som ikke liker kjoler og heller vil spille fotball. Hun har mye energi og finner stadig på nye ting. Max beundrer Milla og kunne godt tenke seg å vært jente. For Max ville gjerne gått i kjoler sånn de fleste jenter gjør, unntatt Milla da. Forfatteren tar oss med inn i Milla og Max sin verden, en verden som handler om mer enn lek og moro. Den handler også om å finne identitet. I Prinsessekjolen møter vi Milla og Max på et kjøpesenter. Max finner en kjole som han forelsker seg i, mens Milla heller vil ha en fotball. Milla får ved en senere anledning kjolen Max forelsket seg i av mormoren sin. Milla blir ikke glad for gaven. Hun overtaler i stedet Max til å ta på seg kjolen. Så lover hun å ta den på etterpå. De får seg begge en overraskelse. For det er Max som kler kjolen, han føler seg fin når han får den på. Kjolen får Max til å skinne. Prinsessekjolen er en bok som er vakker, humoristisk og alvorlig på en gang. De fargerike illustrasjonene gjør boken levende. Boken setter fokus på kjønnsroller og våre oppfatninger av disse. Har vi foreldre stereotype holdninger til barna våre? Er det lettere å akseptere en jente som oppfører seg som en gutt, enn en gutt som gjerne skulle vært jente? Jeg mener Prinsessekjolen er en viktig bok både for barn og voksne. Den skaper rom for å snakke med barna våre om et viktig tema. Det er fint både for voksne og barn å lese en bok sammen og kunne snakke sammen om innholdet etterpå. Barn er nysgjerrige og de spør mye. Det er sånn de utvikler seg og lærer. Barn i den aldersgruppen Prinsessekjolen henvender seg til er kanskje i den aller mest vitebegjærlige alderen. Barn i 4-8 års alder spør mye. La dem ta del i boken og få spørre. Jeg tror det gjør barn trygge. Trygge barn får lov til å utforske. Jeg tror personlig at noe av det aller viktigste vi i foreldre kan formidle til barna våre er å gi dem følelsen av å være elsket for den de er. Det er helt normalt at gutter i perioder kan få lyst til å ta på seg kjole. Like normalt som at det er normalt at ikke alle jenter vil leke med dokker eller ha på kjoler. Mange synes det er mye mer spennende med fotball og er mer guttejenter. Det er helt normalt at barn i en periode ønsker å prøve ut ting som er tiltenkt det motsatte kjenn. Som oftest er dette noe som går over. La dem få være den de er. Det gir dem trygghet og bygger opp selvfølelsen. Prinsessekjolen er en nydelig bok. Les den sammen med barnet ditt og snakk om det dere leser etterpå. Det kommer til å bli en hyggestund for både liten og stor. Mette Sømoe Pårørendesamtaler med barn og unge. En god fagbok om å snakke med barn og unge når en eller begge foreldrene lider av psykisk eller fysisk sykdom, eller sliter med misbruk. Temaet i denne boken er i vinden som aldri før, og det er et viktig tema som har som utgangspunkt å ivareta barn som har det vanskelig på denne måten. Dette er likevel en komplisert oppgave og mange fagfolk kvier seg både til å ta opp temaet med de voksne, og til å snakke med barna om det. Denne boken er en god teoretisk og metodisk veileder i hvordan man kan gjøre dette, og den er både til inspirasjon og motivasjon gjennom sine forskjellige eksempler fra virkeligheten. Boken tar i hovedsak for seg to typer samtaler; foreldresamtaler der man snakker om å snakke med barn i forhold til barn og unges behov for å vite og å skape mening, og familiesamtaler der barn og foreldre snakker sammen om det som foregår. Den viser i tillegg også til eksempler der man snakker med barnet alene fordi den voksne grunnet sin sykdom eller vanske ikke kan delta. Utgangspunktet for boken ansees å ha til hensikt å veilede voksne til å hjelpe barn og unge finne mening og handlingsmuligheter i de opplevelsene de står i. Dette kan være starten på å klare å forholde seg til det som skjer i livene deres og samtidig få en forebyggende effekt i forhold til sykdom og misbruk. Som forfatteren sier: «Barn som bare har lite livserfaring og en begrenset forståelsesramme, er mer utsatt og kan få problemer med å adskille seg fra problemet, hvis de ikke får hjelp fra voksne». Til tross for alvorligheten, kompleksiteten og tabuen i forhold til en del av dette arbeidet får forfatteren det nesten til å virke som en enkel oppgave. Bokens innhold formidles på en oversiktlig og godt håndterbar måte, og får frem betydningen av god, tydelig og åpen kommunikasjon. Det eneste som mulig kan ansees som en mangelvare er eksempler på hvor vanskelig dette arbeidet faktisk kan være. Line Johannessen 30 FORFATTER: Stephen Chbosky UTGIVELSESÅR:

17 aktuelt skilsmisse Små barn og samlivsbrudd Hvordan opplever 4-5-åringer foreldrenes samlivsbrudd? Stort sett all forskning på området har dreid seg om større barn og ungdom. En ny doktoravhandling forsøker å avdekke femåringenes reaksjoner i barnehagen etter at mor og far har skilt lag. tekst Ingeborg Wiese foto Universitetet i Stavanger, colourbox «Følelseskort som uttrykte konflikt mellom foreldrene ble sjelden valgt, mens tristhet og trøst gikk igjen.» Klara Øverland Psykolog Klara Øverland disputerte 1. februar i år med avhandlingen «Barn som har opplevd samlivsbrudd i barnehagen.» Hun er tilknyttet Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Både barnehagebarn og ansatte er med i studien, til sammen 37 barn hvor rundt halvparten hadde foreldre som bodde sammen og den andre halvparten ikke. I tillegg deltok 33 barnehageansatte fra sju ulike barnehager i Sør-Norge. Til sammen hadde disse jobbet med rundt 250 barn med samlivsbrudd i sine yrkesliv. Billedkort representerte følelsene I følge Klara Øverland er det generelt vanskelig å forske på barn, blant annet fordi de har problemer med å uttrykke seg verbalt. Derfor utviklet prosjektet billedkort som representerte ulike følelser barn har, både glade og triste følelser, og som skulle fortelle blant annet om hvordan de forholdt seg til andre barn og til foreldrene. Sammen med voksne gikk man gjennom ett og ett kort og hvilke følelser de representerte. Etterpå fikk barna velge de kortene som liknet mest på hvordan de hadde det inni seg. Hovedfunnene hos barna viser at i den gruppen barn som var godt tilpasset og klarte seg bra, var det flere som ikke hadde opplevd samlivsbrudd enn omvendt. Noen barn hadde blandete følelser og noen var ikke så godt tilpasset. Enkelte av disse kunne uttrykke at en eller begge foreldrene var lei seg, og at de måtte trøste mor eller far. Ett barn sa at «ingen kunne trøste meg, for de var for opptatte». Dette er en kvalitativ studie med relativt få deltakere, hvor vi var opptatt av å vise barnas subjektive oppfatning. På grunn av få deltakere var kravene til anonymitet strenge og vi fikk ikke lov til å skille mellom dem som hadde opplevd samlivsbrudd og dem som levde med begge foreldrene, forklarer Klara Øverland. DOKTORGRAD: Klara Øverland har tatt doktorgrad på barnehagebarn som har opplevd samlivsbrudd. «Ett barn to hjem» Barna som ikke var så godt tilpasset viste gjennomgående at noen voksne rundt dem var lei seg. Når barna valgte et kort som uttrykte tristhet, var det ikke så meget på egne vegne som på foreldrenes. Følelseskort som uttrykte konflikt mellom foreldrene ble sjelden valgt, mens tristhet og trøst gikk igjen. Klara Øverland kaller det et metodologisk gjennombrudd at de fant en metode som egnet seg for så små barn. I etterkant av studien har man laget en veiledningspakke kalt «Ett barn to hjem», som formidles via Den inneholder en bok egnet å lese for barn, de såkalte følelseskortene beskrevet over og veiledningsmateriell for både foreldre og barnehageansatte. Etter hvert som studien skred fram så vi behovet for opplæring og veiledning av de ansatte rundt temaet samlivsbrudd, men vi tror foreldre også kan ha stor nytte av materialet vi har utarbeidet, sier hun. Tre ulike artikler til doktorgraden omhandler henholdsvis hvilke reaksjoner de ansatte opplevde hos barnehagebarn som hadde vært gjennom samlivsbrudd, tiltak i barnehagen for barn i en slik situasjon og de ansattes følelser og mestringsopplevelse når de forholdt seg til barn og foreldre med samlivsbrudd. Ansatte delte seg Også de ansatte i barnehagene fikk utdelt kort med ulike utsagn som omhandler samlivsbrudd. De ulike meningene som hvert av de 40 kortene uttrykte var hentet fra en stor gruppe barnehageansatte og litteratur på feltet, og deltakerne skulle på samme måte som barna si om de var mest enige eller mest uenige det kortet hevdet. På kortene kunne det for eksempel stå: Barn tar ikke skade av samlivsbrudd, barn klenger mer når mor og far flytter fra hverandre, barn kan bli usikre og lei seg når det er krise i hjemmet. v 32 33

18 aktuelt skilsmisse bekymringstjenesten kronikk I Bekymringstjenesten Voksne for Barn tilbyr vi en samtale med kvalifiserte fagper soner som har lang erfaring med barn og unge, og som har taushetsplikt. Vi har også kompetanse på rettig heter og regler som berører barn og unges oppvekst og psykiske helse. Du kan henvende deg skriftlig om du foretrekker det, via bekymring.no. Statistikken i etterkant viste at de ansatte havnet i to hovedgrupper av meninger rundt barns reaksjoner rundt samlivsbrudd: Den ene gruppen så mange variasjoner av problemet, mens den andre gruppen så færre variasjoner. Den siste gruppen mente at så lenge det var en god struktur i barnehagen og foreldrene samarbeidet, oppsto det få problemer for barn som opplevde samlivsbrudd. Den første gruppen derimot så både emosjonelle reaksjoner og atferdsproblemer hos barna. Men i begge gruppene erfarte de ansatte at barna kunne bli triste og lei seg fordi mor og far ikke lenger ville bo sammen. Det viktige spørsmålet for Klara Øverland ble derfor: Hvorfor ser de ansatte i barnehagen så forskjellige reaksjoner hos barna? Det viste seg at ingen av barnehagene hadde spesiell opplæring til å håndtere samlivsbrudd, og heller ingen faste rutiner rundt barna det gjaldt. Det var heller ikke sånn at de som mente at god struktur i barnehagen var viktig for å håndtere samlivsbrudd arbeidet i barnehager med spesielt god struktur. Overser de ansatte problemet? Konklusjonen ble at tilfeldighetene så ut til å råde, og at den enkelte ansatte så barna ut fra sin egen personlige bakgrunn og erfaring. Forskning på litt større barn viser at de fleste får emosjonelle problemer ved samlivsbrudd. Derfor måtte vi i prosjektet spørre om ikke overraskende mange ansatte i barnehager løper en risiko for å overse barns problemer når mor eller far flytter fra hjemmet. Klara Øverland er klar på at det trengs mer opplæring i hvordan ansatte i barnehager skal håndtere samlivsbrudd, både i den treårige grunnutdanningen og som en del av etterutdanningen. Når opp mot halvparten av alle barn i barnehage opplever samlivsbrudd, må de ansatte vite hva de skal gjøre for å hjelpe barna. De må i tillegg få mer informasjon fra foreldrene. Flere av våre informanter ga uttrykk for at de gjorde ingenting fordi de ikke visste noen ting. Det ligger i barnehagens mandat å veilede hjemmet og passe på at barn har det trygt og godt. Våre anbefalinger går både 34 STUDIEN: Både barnehagebarn og ansatte er med i studien, tilsammen 37 barn hvor halvparten hadde foreldre som bodde sammen, den andre halvparten ikke. på at foreldre må orientere bedre, og at de ansatte må få trygghet til å bry seg og veilede foreldrene bedre. Ser til forskning i USA Fra forskningsmaterialet nevner Klara Øverland ett eksempel: Barnets skittentøy blir hengende i barnehagen fordi foreldrene er i konflikt rundt hvem sitt ansvar det er å vaske til enhver tid. Ansatte forstår tegningen, men tør ikke å intervenere. Hadde barnehagens ansatte hatt tilstrekkelig trygghet og gode rutiner for barn og foreldre ved samlivsbrudd, hadde ikke slike situasjoner vedvart. Den siste artikkelen går på de ansattes egen mestring, og her delte de seg i fire grupper. Det var de barne sensitive hjelperne, som er flinke til å trøste barnet, men som har få konkrete tiltak og blir usikre i kontakt med foreldrene. Gruppe to kalte vi de usikre hjelperne. De føler seg usikre og vet ikke hvordan de skal håndtere situasjonen, verken overfor barnet eller foreldrene. Hun sier videre at den tredje gruppen pekte seg ut som de selvsikre hjelperne, som har tiltak og viser barn og foreldre omsorg i en vanskelig fase. Til tross for god mestring ønsker også denne gruppen seg mer opplæring. Den fjerde og siste gruppen var liten og besto av det Klara Øverland kaller distanserte hjelpere. De kan ha hatt liten motivasjon for å arbeide i barnehage, og hadde heller ikke formell kompetanse. De ansattes ønsker om mer kompetanse rundt barn og samlivsbrudd er det viktig at blir fulgt opp. Initiativtaker til prosjektet, Ingun Størkersen, har i sitt doktorgradsarbeid sett på store såkalte metaanalyser fra USA som vil si å se på hovedtrekk blant store grupper. Den fremste på dette området er amerikaneren Paul Amato, og hans studier viser blant annet at jenter har en tendens til å bli depressive og at barn av fraskilte som gruppe gjør det dårligere akademisk enn barn og unge som ikke har skilte foreldre. Det er viktig at barnehageansatte både lærer fakta om samlivsbrudd og barns reaksjoner og hvordan de praktisk kan jobbe med ungene. Nå blir det for personlig og tilfeldig, avslutter Klara Øverland. l Stor makt Bonusmammaen er bekymret for hvordan barnets mor styrer fars samværsmuligheter. Jeg er bonusmamma til en jente på 4 år. Far til barnet har kjempet for å få se barnet sitt så mye som mulig siden barnet var 1 år, før dette hadde han henne 1-3 dager i uken. Moren nekter han å ha datteren mer enn 10 netter i måneden på papiret, men når hun finner det for godt så får han ha henne mer. Hun flyttet fra barnets barndomshjem og bosatte seg og valgte barnehage i en annen by, som medfører at om far kjører og henter i barnehagen samt skal på jobb så har han minimum 4 timers kjøring foran seg totalt sett. Mor lover at vi skal over til en løsning, men skyver på dette hele tiden, og i mekling nekter hun for å ha sagt noe slikt. Hun står uten jobb og leier en leilighet. Vi har kjempet for at hun skal flytte nærmere barnets barndomshjem alle de 3 gangene hun allerede har flyttet, uten hell. Hun sier hun er enig i at barnet bør ha ett nærområde, men hun vil ikke begynne å tenke på dette før hun har fått seg jobb og kan kjøpe leilighet. Og forventer da at vi skal selge huset og flytte etter, og hun sier også at hun føler hun har god tid siden det viktigste for henne er at barnet går i samme barnehage som de hun skal begynne på skolen sammen med siste året før skolestart. Jeg vet ikke lenger hva vi skal gjøre, mekling fører ingen vei og nå venter vi et barn, er eneste utvei uten om rettsak å sitte på gjerdet og vente? Jeg har så utrolig lite lyst til at det nye barnet må bytte barnehage fordi moren til storesøster kjører et singelløp. Har vi ingen rettigheter? Og er det ingen ting vi kan gjøre? Flytter mor dit hun vil, så må far til barnet slutte i jobben og selge huset Har hun virkelig så stor makt? Jeg skjønner godt at du er bekymret for bonusdatteren din og det vanskelige samarbeidet mellom foreldrene hennes. I henhold til Barneloven skal barn sikres god kontakt med begge foreldrene. Det innebærer at foreldrene må samarbeide. At foreldrene bor i nærheten av hverandre er ofte avgjørende for å sikre barnet samvær. Det er videre positivt for barnet om hun kan ha ett nærområde slik at hverdagen hos mor og far ikke blir så oppstykket. Lang reisevei kan ofte oppleves som belastende for et lite barn. Jeg vil anbefale at foreldrene søker hjelp hos et familievernkontor for å komme fram til en forpliktende avtale på nytt. Hovedfokus i ny avtale må være barnets beste. Det finnes oversikt over famillievernkontor på Dersom dette ikke fører fram, kan det være aktuelt å trekke inn juridisk bistand. Det er flott at du bryr deg og vil hjelpe. Som bonusmamma er du i en mellomposisjon som kan være krevende. Du kan gi innspillet videre til mannen din og håpe på at han kommer til enighet med barnets mor. Jeg håper de lykkes med å gi barnet et mest mulig stabil og trygg oppvekst. 35

19 innspill strømninger Mona-Iren Hauge har en doktorgrad i psykologi, og har i mange år forsket på barn og ungdom, med et særlig fokus på utviklingspsykologiske og kulturpsykologiske aspekter. Hun har skrevet flere vitenskaplige artikler om betydningen av etnisitet, kjønn og alder i unges utviklingsforløp. Jon-Håkon Schultz er utdannet allmennlærer og har en doktorgrad i spesialpedagogikk. Han arbeider som forsker med temaer som ungdom og rusmidler, kjønnslemlestelse og barn som er påvirket av krig. Han har skrevet flere fagbøker om barn og ungdom i krise. Begge er ansatt som forskere i barneseksjonen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). Senteret skal bidra til økt kunnskap om de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatiske hendelser kan medføre for barn, ungdom og voksne. De som kan ta imot hemmeligheter Ensomheten er tung når en bør bæres i ordløs hemmelighet. Å stå alene uten noen å vende seg til. Og ikke vite hvor en kan gå for å få hjelp. Hvem skal barn og unge gå til når de trenger noen å snakke med? illustrasjon Meese illustrasjon & design «Hemmeligheter kan være så hemmelige at de ikke har ord.» Mange barn og unge bærer på hemmeligheter de ikke deler med andre. Det er hemmeligheter mamma og pappa kanskje ikke kan forstå, eller kanskje er det nettopp mamma og pappa hemmeligheten handler om. Og hemmeligheten kan være så vanskelig at det er utenkelig å fortelle en venn, fordi man tenker at vennen uansett ikke vil forstå. I alle fall er det det en tenker når grubleriene tar overhånd. Ingen forstår, og uansett om de forstår eller ikke er selv tanken på å fortelle så ubehagelig at det uansett ikke er noe en ønsker å gjøre. Da er det bedre å forsøke å glemme, late som ingenting eller tenke på noe annet og håpe at uroen går over av seg selv. Hemmeligheter kan være støyende før de blir tause. Det kan være unevnelige ting som foregår hjemme. Som at pappa innimellom blir så sint at ansiktet hans fordreier seg i grimaser mens han roper og slår neven i kjøkkenbordet så vannglasset velter og bestikket faller i gulvet. Eller det kan være mamma som tar tak i armen og rister og rister og rister mens hun skriker at om du ikke hører nå kommer jeg til å drepe deg, og håndflaten hennes som smeller inn i ansiktet og etterlater seg sviende ydmykhet og kanskje gjør hun enda mer. Kanskje henter hun beltet og holder deg fast mens smerten fra beltespennen bølger gjennom kroppen. Hemmeligheter kan være forutsigbare. Fredag kveld og lørdag kveld. Alltid da. Og noen ganger i feriene. Pappa som tar seg et par øl, det er jo fredag, deilig å slappe av. Og en øl blir til to, og to blir til fem. Flasker på bordet, ikke som brusflasker som er så lette at selv en pose full kan svinges over hodet på vei til butikken for å pante dem. Brune og grønne flasker laget av glass som klirrer i posene på vei hjem fra butikken og når de hastig ryddes ut morgenen etter. Hemmeligheter kan være så hemmelige at de ikke har ord. En ru hånd. Et grep rundt håndleddet som fører hånden mot fremmed buksestoff og legger den over noe som kjennes varmt, hårete og ekkelt og det er ingen ord for å si imot og ingen kraft i armen til å trekke den tilbake. Hemmeligheter kan kjennes ut som stivhet i kroppen. Følelsen av å være på utsiden, aldri innenfor. Aldri riktig med. Aldri den som de andre søker mot. Fra der en står virker andre lykkelige, bare ikke en selv. Andre får til skolen, de er flinke i idrett, har mange venner. Alle andre fikser alt, får til alt, blir likt av alle og er sånn som alle vil være. Å stå midt i blant mange og føle seg fullstendig ensom. Den snikende, utmattende følelsen av hele tiden late som at alt er bra. Stivheten i ansiktet og kroppen, blir sliten av det, kraftløs. Kjenne på alt en ikke orker, alt en ikke har lyst til, alt som bare er dumt. Alle barn og ungdom skal ha en de kan gå til med hemmelighetene sine. Et sted de er trygge på at de blir tatt i mot og der de blir tatt på alvor. De aller fleste har en sånn person i nærheten. Foreldre som gjerne vil høre, en bestemor eller bestefar, en familievenn, klasse kamerat, en søster eller bror. Men det finnes opplevelser som det kan være vanskelig å fortelle om, selv til de som står en nærmest. Da blir andre voksne viktige. I noen situasjoner kan det også være behov for en voksen som kjenner systemene, hjelpeapparat og tjenesteveier. I skolehelsetjenesten jobber helsepersonell som er vant til å lytte og som kan gi svar på mange av spørsmålene barn og ungdom stiller. Hos skolehelsetjenesten blir barn og unge tatt imot, og kan få prate uten å måtte få henvisning fra lege eller stå en måned på venteliste. Et sted for livets store og små spørsmål som kropp og sjel, forelskelse og kviser og om hemmelighetene som tilslutt blir for tunge å bære alene. Skolehelsetjenesten er gratis, når ut til alle og har stor tillit blant barn og unge. Når skolehelsetjenesten nå styrkes med 180 millioner gir det håp om at flere barn og unge, uavhengig av sosial- og økonomisk bakgrunn, får noen å prate med om det som er vanskelig å fortelle om. Hemmeligheter barn og unge bærer på forsvinner ikke av økte bevilgninger, men av å bli delt med en som tar dem på alvor. Når skolehelsetjenesten nå styrkes gir det håp om et bedre tilbud til barn og unge som trenger noen å snakke med om det som ikke er så lett å fortelle om til ens nærmeste. l 36 37

20 nettbutikk Nye bøker i nettbutikken: Jeg er stolt av deg! Fem leksjoner i løsningsorientert foreldreskap og barneoppdragelse Gjør barneoppdragelsen til en lek! Ben Furman gir deg praktiske hjelpemidler til å styrke kontakten mellom deg og barnet. Samtidig viser forfatteren hvordan barneoppdragelsen blir morsommere. I boka er det spesielt frem problemstillinger som belyses: Hvordan rose og oppmuntre barnet? Hvordan få barnet til å høre etter? Hvordan samarbeide med andre voksne? Hvordan hjelpe barnet med å overvinne problemer og vansker? Hvordan respondere når barnet gjør noe galt? Jeg er stolt av deg! er skrevet for alle voksne som oppdrar eller bidrar i oppdragelsen av barn. nyttige kontakter: Barn som pårørende og/eller rusavhengige foreldre Fagkoordinator Jan Steneby Tlf: Fagkoordinator Gro Kristiansen Tlf: Foreldrestøttende arbeid Fagkoordinator Thalita Blanck Tlf: ARENA Programleder Karin Källsmyr, Tlf: Prosjektmedarbeider Ina Nergård Tlf: Drømmeskolen og Zippys venner Programleder Nina Grindheim Tlf: Programmedarbeider Zippys venner Hilde Elvevold Randgaard Tlf: her er vi: HOVEDKONTOR Stortorget OSLO Tlf: Faks: REGIONKONTOR buskerud og vestfold Regionsekretær Norma Kaupang, Torvmyrveien SEM Tlf: lokallag SANDEFJORD Anette Krohn Henriksen, Dåpaløkka 19 A 3231 SANDEFJORD Tlf: lokallag Tønsberg Anka Yttri, Melsomvikvn 175 B 3159 MELSOMVIK Mob: lokallag DRANGEDAL Åse Teigen Hamre 3753 TØRDAL Tlf: Mob: lokallag ARENDAL, GRIMSTAD OG OMEGN Inger Marie Espeland, Bråstad 4848 ARENDAL Tlf: Mob: FORFATTER: Ben Furman UTGIVELSESÅR: 2012 Ny serie: Psykologi for barn 235,- Fem leksjoner i løsningsorientert foreldreskap og barneoppdragelse Gjør barneoppdragelsen til en lek! Kommunikasjon og marked Kommunikasjonsrådgiver Birthe Bratvold Tlf: Markedskonsulent Cecilie Palmstrøm Tlf: Webredaktør Heidi Kristiansen Tlf: Medlemsskap Adm. koordinator Ingrid Hillblom Tlf: lokallag STJØRDAL og malvik Liv Randi Raavand, Husebyvegen 3 c 7500 STJØRDAL Mob: lokallag LOFOTEN Kjell Amundsen, Hagveien LEKNES Mob: lokallag HAUGALANDET Elin Thorsen, Solstrandvn, KOPERVIK Mob: Gjennom korte historier følger vi barn som opplever vansker knyttet til sinne, tvang, vold eller fedme. Vi får innsikt i barnas opplevelser, hva de tenker og føler. Det gis forslag til hva barna kan gjøre for å få hjelp og hva de voksne kan gjøre for å hjelpe barna. Bøkene skaper gode utgangspunkt for samtaler det ellers kan være vanskelig å finne rom til. For hvert tema finnes det to bøker som henvender seg til aldersgruppene 4-8 år og 9-13 år. De yngste kan bli lest for, mens de eldste kan lese historiene selv. Sammen med historiene får du tips til hvordan du kan ta utgangspunkt i karakterene for å snakke med barnet om barnets egne opplevelser. I løpet av 2013 kommer det også bøker om temaene sorg og overvekt/ fedme. Sint på alt og alle Sinte barn? Boken for deg som ønsker å forstå og hjelpe barn med et sinneproblem. Vinn over sinnet Sinte barn? Boken for deg som ønsker å forstå og hjelpe litt eldre barn med et sinneproblem. 168,- Jeg SKAL gjøre det Boken for deg som ønsker å forstå og hjelpe barn med tvangsproblematikk. Tanker som tvinger Boken for deg som ønsker å forstå og hjelpe barn/ungdom med tvangsproblematikk. Kurs og foredrag Kurskoordinator Heidi Fossen Tlf: Landsforeningen for barnevernsbarn Tlf: Pårørende Kompetanse Fagkoordinator Merethe Toft Tlf: Salgskontor støtteannonser Salgsleder Tor-Herluf Skjærvik Tlf: Faks: Adresse: Voksne for Barn Salg, Boks Drammen lokallag nittedal Linn Bjerke Svindal, Gartnerisvingen HAGAN Mob: Hjelp oss å holde medlemsregisteret oppdatert Har du endret e-post, telefon, adresse? Vi vil også gjerne ha din fødselsdato. Gi oss beskjed på eller , så holder vi medlemsregisteret vårt oppdatert

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skilsmissegrupper i skolen «PIS»

Skilsmissegrupper i skolen «PIS» Skilsmissegrupper i skolen «PIS» Mette Marit F. Jenssen Rådgiver i skolehelsetjenesten, Hamar kommune Inger Marie Otterdal Helsesøster i skolehelsetjenesten, Larvik kommune 20-25 000 barn og unge opplever

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 10 000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer