Storskog grensepasseringssted

Transkript

1 Storskog grensepasseringssted Rapport fra arbeidsgruppe 16. mars 2011

2 1 Innledning Bakgrunn Arbeidsgruppens sammensetning Mandat Sammendrag og forslag til tiltak Sammendrag Arbeidsgruppens forslag til tiltak Storskog grensepasseringssted - trafikkbilde Innledning Trafikkbilde Trafikkutviklingen de siste årene Prognoser persontrafikk Prognoser kjøretøy Prognoser gods- og varetrafikk Problemstillinger, mål og overordnede rammer Problemstillinger Overordnet mål og rammer Økt antall grensepasseringer nytt situasjonsbilde risiko og sårbarhetsanalyse Forslag til tiltak Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart Infrastruktur Inn- og utreisekontroll - politiet Gods- og varekontroll Tollvesenet Gods- og varekontroll - Mattilsynet Andre oppgaver Kostnadsvurdering Tiltak som anbefales iverksatt ved innføring av lokal grensetrafikk i Infrastruktur Inn- og utreisekontroll - politiet Kostnadsvurdering Tiltak som iverksettes i perioden Infrastruktur Inn- og utreisekontroll - politiet Gods- og varekontroll - Tollvesenet Kostnadsvurdering Tiltak på lengre sikt (etter 2014) Alternativ inndekning av kostnader Bakgrunnsdokumentasjon

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Storskog i Sør-Varanger kommune er eneste grensepasseringssted for kjørende trafikk mellom Norge og Russland. Storskog er samtidig yttergrense for Schengen og EU/EØS med strenge krav til kontroll. Politiet, Tollvesenet, Mattilsynet, Statens vegvesen, Grensekommissariatet og Forsvaret v/garnisonen i Sør-Varanger (GSV) er involvert i arbeidet ved grensepasseringsstedet. Medio 2008 startet Norge og Russland forhandlinger om avtale om lokal grensetrafikk 1. Formålet var å inngå en avtale som åpner for smidigere grensepassering for grenseboerne. Det forventes at en grenseboeravtale, sammen med en økning av antall flerreisevisum, vil innebære en betydelig trafikkøkning over grensepasseringsstedet på Storskog de nærmeste årene. I februar 2009 nedsatte Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for at Storskog grensepasseringssted kunne håndtere minst en dobling av trafikken og samtidig ha mulighet for kontroll med god kvalitet. Det var krav til differensiering mellom trafikk med ulik type kontrollbehov. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 29. oktober 2009 og foreslo at det ble etablert en helt ny infrastruktur med et større trafikkområde og at det ble bygd kontrollbygninger i større avstand fra grenselinjen. Persontrafikken over Storskog økte i 2010 med 29 % sammenlignet med Over personer krysset grensen, det høyeste tallet som er registrert. Bakgrunnen for trafikkøkningen er sammensatt, men hovedårsakene er knyttet til innføring av et enklere visumregime for russere, bedre kvotebetingelser for russiske handlende, sammenholdt med økt kjøpekraft for russiske borgere. I 2008 åpnet Norge for at fast bosatte i Murmansk fylke kunne få visum uten invitasjon, og adgangen til å få flerreisevisum ble utvidet. Russiske tollmyndigheter utvidet i 2009/2010 mulighetene for tollfri vareinnførsel på 50 kg pr reise pr person, mot tidligere 35 kg pr måned. I tillegg tyder mye på at finanskrisen er over i Russland og at det derfor har vært økende kjøpekraft de siste årene. Opplysninger fra Barentssekretariatet tyder på at kjøpekraften i Nordvest-Russland har økt mer enn i resten av Russland. Trafikkøkningen har medført tidvis store kapasitetsproblemer ved grensepasseringsstedet som igjen medfører lange køer på trafikktoppene. Storskog grensepasseringssteds infrastruktur er ikke dimensjonert for å håndtere dagens trafikk. Hittil i 2011 har trafikken økt ytterligere. I januar økte trafikken med 44,5 % sammenlignet med januar 2010, og i februar med 36,2 % sammenlignet med februar Norge og Russland inngikk avtale om lokal grensetrafikk (jfr Schengen-forordning nr. 1931/2006) 2. november Ordningen åpner for at bosatte i en 30 km sone på begge sider av den norsk-russiske landegrensen kan passere grensen over grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk uten pass og visum etter en forenklet kontroll. 3

4 2. november 2010 undertegnet Norge og Russland avtale om lokal grensetrafikk (grenseboerbevis). Avtalen planlegges iverksatt ultimo 2011/primo Trafikken over Storskog antas å øke ytterligere som følge av grenseboeravtalen. Samtidig med undertegnelsen av grenseboeravtalen, undertegnet utenriksministrene en felleserklæring om styrket norsk-russisk grensenært samarbeid. Avtale om arbeidsplan for oppfølgning av felleserklæring om styrket norsk-russisk grensenært samarbeid ble inngått mellom Norge og Russland 28. februar Samme dag ble det også inngått avtale om et internasjonalt permanent grensepasseringssted Storskog Boris Gleb som innebærer at personer, kjøretøy, varer, last og dyr uansett statstilhørighet kan passere den norsk-russiske riksgrensen. En avtale om informasjonsutveksling mellom Norge og Russland i tilknytning til grensepasseringsstedets trafikk og infrastruktur er under utarbeidelse og planlegges inngått med det første. Justisdepartementet nedsatte 5. desember 2010 denne arbeidsgruppen som skulle vurdere behov for tiltak de neste 3 4 år som følge av generelt økt trafikk over Storskog grensepasseringssted, og forventet ytterligere økning ved innføring av lokal grensetrafikk (grenseboerbevis). Arbeidsgruppen skulle se på behov for anskaffelse av teknisk utstyr og behov for personellmessig styrking generelt, samt merbehovene ved en mulig utvidet åpningstid fra dagens til Gruppen skulle også vurdere behov for eventuelle ombygginger på Storskog på kortere sikt (før eventuelt nytt byggeprosjekt), samarbeidsrutinene mellom tilstedeværende kontrolletater og visumutstedende myndigheter, muligheter for forenkling av kontrollrutiner gjennom et tettere samarbeid med grensekontrollmyndighetene i Russland, behov for bedre informasjon til reisende, samt språkkompetanse hos grensekontrollørene. Justisdepartementet ga i brev av 8. februar 2011 Statsbygg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt som skal danne beslutningsgrunnlag for eventuelt å bygge ny grensestasjon. Til grunn for arbeidet skal ligge funksjons- og behovsanalysen som er utarbeidet av Statsbygg 29. oktober 2009 (Statsbygg nr ). På grunn av den økende trafikken og de begrensninger som er i dagens plassering av grensestasjonen ber vi om at Statsbygg utreder alternativet som medfører flytting av stasjonen rett nord for nåværende kontrollområde. Forprosjektet skal være ferdig innen utgangen av 2011, med forslag til endelig kostnadsramme og bevilgningsbehov for 2013 innen ultimo mai Fremdriftsmessig behandles saken som et mulig satsningsforslag i budsjettet for Det vil si at et eventuelt nytt grensepasseringssted tidligst vil kunne ferdigstilles i I månedsskiftet september/oktober 2011 gjennomfører arbeidsgruppen i EU for Schengenrelaterte spørsmål inspeksjon og evaluering av Norges ivaretakelse av sine forpliktelser til yttergrensekontroll. Norges Schengen-yttergrense på land den norsk-russiske grensen og Storskog grensepasseringssted vil bli inspisert. E105 går gjennom Storskog grensepasseringssted og frem til grenselinjen til Russland. I henhold til handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan er det forutsatt at E105 skal opprustes med oppstart i perioden og fullføres i perioden Reguleringsplan for parsell 2 fra Elvenes til Storskog ble vedtatt av kommunestyret i Sør- Varanger 6. mai Statens vegvesen er i sluttfasen for utarbeidelse av konkurransegrunnlag for parsell 2. Anleggsarbeider på denne parsellen igangsettes 4

5 inneværende år med oppstartbevilgning over statsbudsjettet for Det forventes at anleggsarbeidene på parsell 2 fullføres i Reguleringsplanarbeidet på parsell 1 fra Hesseng til Elvenes er nylig igangsatt. Det forventes at vedtatt reguleringsplan kan foreligge primo Dette muliggjør anleggsstart sommeren Forsvarets infrastruktur langs landegrensen endres ved at antallet grensestasjoner reduseres fra 6 til 2. En av de nye grensestasjonene planlegges bygd på Tharaldshaugen like ved Storskog grensepasseringssted. Forprosjektet er ferdigstilt og det planlegges fremmet for Stortinget til godkjennelse i vårsesjonen Gitt endelig godkjenning av Stortinget planlegges byggestart i 2012 og med ferdigstillelse innen utgangen av Eventuell bygging av nytt Storskog grensepasseringssted må sees i sammenheng med både Forsvarets bygging av ny grensestasjon på Tharaldshaugen og opprusting av E105 for å sikre en fremtidsrettet og samordnet infrastruktur (vei, vann, kloakk, strøm og kommunikasjonslinjer). 1.2 Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen ble nedsatt av Justisdepartement i brev av og har følgende sammensetning (stedfortreder i parentes): Østfinnmark politidistrikt: Politimester Håkon Skulstad, leder Politistasjonssjef Hans Møllebakken, (Politioverbetjent Torstein Pettersen, leder Storskog grensepasseringssted) Grensekommissariatet: Grensebetjent Bjørn Løkås Toll- og avgiftsdirektoratet: Underdirektør Semming Bråthen Kontorsjef Raymond Välitalo Politidirektoratet: Politiinspektør Arne Gloppen (politiinspektør Geir Hugo Rydningen) Statens vegvesen: Senioringeniør John Brinchmann Njarga Mattilsynet: Førsteinspektør Siri Stenhaug Rådgiver Lise Vavik Norges generalkonsulat i Murmansk Generalkonsul Jon Elvedal Fredriksen (Konsul Lars Georg Fordal) 5

6 Forsvaret: Kaptein Petter Mathisen Nærings og handelsdepartementet: Seniorrådgiver Ine Charlotte Paulsen I tillegg har arbeidsgruppen hatt følgende deltakere: Politiinspektør Lars Blix Olsen, Østfinnmark politidistrikt Senioringeniør John Kristian Hagen, Statens vegvesen - deltatt på møte den og mars. Tolloverinspektør Thore Johansen - deltatt på møte 16.2 Samfunnskontakt Arbeidsgruppen har i tillegg innhentet informasjon fra næringslivet i Sør-Varanger, Sør- Varanger kommune, Barentssekretariatet og Rosgranitsa (Russisk føderalt kontor med ansvar for grensepasseringsstedenes infrastruktur). Sekretariat Knut Helge Hegrenes og Karsten Hansen, Østfinnmark politidistrikt. Kalkyle/kostnadsberegninger Er utarbeidet etter innspill fra de enkelte etater sammenstilt av rådgiver Knut Helge Hegrenes, Østfinnmark politidistrikt. Arbeidet i gruppen Arbeidsgruppen har gjennomført møter 5. og 26. januar, 16. februar, 1-2. og 15. og 16. mars. Noen av medlemmene har ikke deltatt på møter og kun bidratt med konsultativ bistand. Den 26. januar ble det gjennomført et fellesmøte mellom arbeidsgruppen og representanter fra berørte departement for gjensidig informasjonsutveksling og avklaring av grensesnitt mot ulike aktiviteter i forbindelse med forberedelse av implementering av lokal grensetrafikk. Møtene har vært avholdt på Konferansehuset på Storskog og på Politihuset i Kirkenes. Deltakerne i gruppa har diskutert forskjellige problemstillinger med bakgrunn i mandatet og hver enkelt etat har redegjort for problemstillinger, og gitt forslag til løsninger innen respektive ansvarsområder. Leder og sekretariatet har gjennomført møter med representanter for Sør-Varanger kommune, Kirkenes næringshage, Tschudi Kirkenes AS, og Barentssekretariatet. Deler av arbeidsgruppen gjennomførte møte med Rosgranitsa, avdeling St. Petersburg, som har ansvaret for Borisoglebsk grensepasseringssted. Formålet med møtet var gjensidig orientering om utbyggingsplaner ved Storskog-Borisoglebsk grensepasseringssted. Møtet ble gjennomført på Storskog 16. februar. 6

7 2 Mandat Storskog grensekontrollstasjon etablering av arbeidsgruppe som skal vurdere behov for tiltak over de neste 3-4 år mandat. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for tiltak ved Storskog grensekontrollstasjon over de neste 3-4 år, herunder for anskaffelser av teknisk utstyr og personellmessig styrking generelt, samt merbehovene ved en mulig utvidet åpningstid fra dagens til Arbeidsgruppen skal ta hensyn til den forventede utvikling for grensekryssende trafikk over Storskog, blant annet ved innføring av et grenseboerbevis. Videre skal det tas hensyn til de krav som følger av nasjonal lovgivning og internasjonale forpliktelser, herunder de krav som følger av våre Schengen-forpliktelser. Gruppen bes spesielt vurdere om det er behov for en akutt styrking av personellressursene. Som en overordnet målsetting skal tiltakene ta sikte på å legge forholdene til rette for en enklest mulig grensepassering for alle lovlige reisende, herunder for godstrafikk, samtidig som hensynet til samfunnsbeskyttelse og sikkerhet for de reisende og beboerne i området blir godt ivaretatt. Tiltakene skal omfatte alle de etater som utøver kontroll på Storskog, og som gjennom det er premissleverandør for sikkerheten og ivaretakelse av hensynene til lovlig reisende. Arbeidsgruppen bør blant annet vurdere: Bruken av teknisk utstyr i personkontrollen, samt i kontrollen av varer, bagasje og kjøretøyer. Behov for eventuelle ombygginger på Storskog på kortere sikt (før eventuelle byggeprosjekt) for eventuelt å møte kontrollmessige utfordringer som konsekvensen av økt trafikk og/eller økt krav til effektivitet og forenkling for de reisende. Samarbeidsrutiner mellom tilstedeværende kontrolletater, eventuelt bedre rutiner for informasjonsflyt og elektronisk mot eksterne premissleverandører (visummyndigheter mv.) Mulighet for forenkling av kontrollrutiner gjennom et tettere samarbeid med grensekontrollmyndighetene i Russland. Behovet for bedre informasjon til reisende, samt språkkompetanse hos grensekontrollører. Det forutsettes at arbeidsgruppen anslår eventuelle kostnader ved det enkelte tiltak, samt påpeker nytteverdi, herunder ressursgevinster, samt eventuelle konsekvenser av at tiltakene ikke iverksettes. Gruppen bør også peke på alternativ inndekning av kostnader, herunder å ta hensyn til delvis inndekning gjennom grensefondet. Det forutsettes også at arbeidsgruppen vurderer eventuelle behov for ytterligere arbeid med problemstillinger under mandatet som bør foretas etter avlevering, og foreslår overfor oppdragsgiver hvordan disse mest hensiktsmessig kan videreføres. Arbeidsgruppen avleverer sin rapport med forslag som bør iverksettes i løpet av siste halvår 2011 eller i løpet 2012, innen 15. mars

8 3 Sammendrag og forslag til tiltak 3.1 Sammendrag Grensepasseringsstedet på Storskog markerer yttergrensen for Schengen og EU/EØS, som sammen med grenseavtalen mellom Norge og Russland pålegger strenge kontrollrutiner som ivaretas av politiet, Tollvesenet, Mattilsynet, Grensekommissariatet og Garnisonen Sør- Varanger (GSV). I tillegg utøver Statens vegvesen kontrollfunksjoner på stedet. Antall grensepasseringer over Storskog økte med 29 % fra 2009 til I januar 2011 økte trafikken med 44,5 % og i februar med 36,2 %, sammenlignet med tilsvarende måneder i Den sterke trafikkøkningen på kort sikt er knyttet til innføring av invitasjonsfrie visum i 2008 for fast bosatte i Murmansk og Arkhangelsk fylker (pomorvisum), og en senere endring av de russiske tollreglene som gir adgang til tollfritt å ta med 50 kg varer pr reise pr person. Prognoser for perioden anslår antall grensepasseringer i 2014 til å være i overkant av Dette er nesten en tredobling sammenlignet med trafikken i Det er knyttet stor usikkerhet til anslaget som antas å være for lavt dersom grenseboertrafikken blir populær Finske grensemyndigheter opplever også en sterk økning av trafikken over grensepasseringsstedene mellom Finland og Russland i Lappland. Samlet økning for januar og februar har vært på 29 % sammenlignet med tilsvarende periode i Trafikken over Storskog ventes å øke ytterligere når grenseboerbevis innføres ultimo 2011/primo 2012, og ca bosatte i Sør-Varanger og ca potensielle søkere i de russiske grensebyene gis adgang til å krysse grensen uten pass og visum. Ordningen gjør det mulig å dagpendle mellom Kirkenes og de russiske grensebyene Nikel, Petsjenga og Zapoljarnij. Dagpendling forutsetter smidig grensepassering gjennom separat fil med bruk av automatisk grensekontroll (egates). Statsbygg er i oppdragsbrev fra Justisdepartementet datert 8. februar 2011 gitt i oppdrag å igangsette et forprosjekt som skal danne beslutningsgrunnlag for eventuelt å bygge nytt Storskog grensepasseringssted. Statsbygg er i oppdragsbrevet bedt om å ta utgangspunkt i tidligere arbeidsgruppes hovedforslag om å bygge nytt grensepasseringssted, ca 250 meter lengre inne på norsk område. Fristen for forprosjektet er utgangen av Et eventuelt nytt grensepasseringssted vil tidligst kunne ferdigstilles i Prognoser for trafikkutviklingen frem mot 2015 viser at det tidvis vil oppstå betydelige problemer med å unngå større kødannelser i forbindelse med inn- og utreise over Storskog. Differensiert og smidig grensepassering for reisende med ulike kontrollbehov vil etter arbeidsgruppens oppfatning kun være mulig å løse med å etablere en helt ny infrastruktur for grensepasseringsstedet. I påvente av ny infrastruktur er det påkrevd med strakstiltak for å tilfredsstille samfunnets forventninger til en rask og smidig grensepassering med god kvalitet på grensekontrollen. Dagens infrastruktur kan kun møte forventet trafikkøkning de nærmeste årene dersom det iverksettes umiddelbare midlertidige infrastrukturtiltak, og en betydelig styrket bemanning. Dagens infrastruktur har allerede på trafikktoppene passert sin maksimale kapasitet. Det er en fare for at trafikkflyten over grensepasseringsstedet i høytrafikksperioder fremover, vil stoppe 8

9 helt opp. Trafikkutviklingen i perioden frem til eventuelt nytt grensepasseringssted er etablert, må derfor følges nøye for tidsnok å kunne iverksette ytterligere kompenserende tiltak. Lang ventetid ved Storskog kan føre til at reisende fra Russland velger å reise til Finland i stedet for Norge. Det er i dag bedre kapasitet som gir mulighet til smidigere grensepassering ved særlig Salla grensepasseringssted med innfallsport til Rovaniemi. Arbeidsgruppens overordnede målsetting har vært i et 3-4 års perspektiv å legge forholdene til rette for en enklest mulig grensepassering for alle lovlige reisende, herunder godstrafikk, samtidig som hensynet til samfunnsbeskyttelse og sikkerhet for de reisende og beboerne i området blir godt ivaretatt. I dette tidsperspektivet forventes grensetrafikken å øke gradvis. Arbeidsgruppens anbefalinger er derfor delt inn i grupper etter når de anbefales gjennomført: 1. Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart 2. Tiltak som anbefales iverksatt ved innføring av lokal grensetrafikk i Tiltak som iverksettes i perioden Tiltak på lengre sikt (etter 2014). 3.2 Arbeidsgruppens forslag til tiltak Gruppe 1: Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart Forslag nr. 1 - kontrollbygning Arbeidsgruppen foreslår å utvide eksisterende kontrollbygning, samt noe ombygging av eksisterende areal. Dette gir 50 % kapasitetsøkning på utgående trafikk og 100 % økt kapasitet for inngående trafikk, forbedret oversikt og kontroll av utearealer, samt forbedrede garderobefasiliteter for de ansatte. Flere kontrolluker gjør det mulig å differensiere mellom trafikk med ulikt kontrollbehov, som for eksempel grenseboere og personer med pomorvisum. Forslag nr. 2 - veganlegg Arbeidsgruppen foreslår å utvide til to kjørefelt for utgående trafikk frem til bommen ved kontrollbygget, og til fire felt på kontrollområdet for inngående trafikk, samt eget oppstillingsfelt for ventende kjøretøy etter grensekontroll inn til Norge. Flere kjørefelt gjør det mulig å differensiere mellom trafikk med ulikt kontrollbehov, som for eksempel grenseboere og personer med pomorvisum. Forslag nr. 3 skilting ute Arbeidsgruppen foreslår å sette opp nye skilt for å skille kjøretøy med ulike kontrollbehov på kontrollområdet, og skilt langs E105 for å gi bedre informasjon til de reisende. Forslag nr. 4 - kameraovervåkning Arbeidsgruppen foreslår å skifte ut utdaterte kameraer og monitorer på kontrollområde, samt flytte enkelte kameraposisjoner for å oppnå bedre oversikt over området. Forslag nr. 5 utrykningstrasè for politiet/grensevakten 9

10 Arbeidsgruppen foreslår at det etableres ny utrykningstrase øst for inngående kjørefelt. Forslag nr. 6 bemanningsbehov politiet Arbeidsgruppen foreslår å øke politiets bemanning på Storskog med 12 stillinger fordelt på politistillinger og grensekontrollører. Tiltak er basert på prognoser for økte grensepasseringer, og variasjoner i trafikken i åpningstiden. En utvidelse av åpningstiden fra 07 til 06 og fra 21 til 23 vil kreve ytterligere 4 årsverk. Forslag nr. 7 russisk språkopplæring Arbeidsgruppen foreslår at personell som utfører førstelinjekontroll ved Storskog grensepasseringssted gjennomfører russisk språkopplæring. Dette gjelder alle myndigheter som har kontrolloppgaver i tilknytning til grensepasseringsstedet. Forslag nr. 8 bemanningsbehov Tollvesenet Arbeidsgruppen foreslår at Tollvesenet tilføres 9 nye årsverk ved Storskog grensekontrollsted. Ved utvidet åpningstid må Tollvesenet tilføres 2 nye årsverk. Forslag nr. 9 avfallshåndtering av risikoavfall Arbeidsgruppen foreslår å anskaffe en frysecontainer (4-7 tonn) for forskriftsmessig håndtering av risikoavfall. Forslag nr. 10 intoxilyzer Arbeidsgruppen foreslår å anskaffe intoxilyzer for utplassering på Storskog grensepasseringssted. Forslag nr. 11 nasjonalt samarbeid Arbeidsgruppen foreslår å etablere et brukerforum for aktørene på grensestedet Storskog. Politiet er ansvarlig for møteinnkalling. Tiltaket allerede satt i verk. Forslag nr. 12 kvartalsvise samarbeidsmøter med russisk grensevakt/toll Arbeidsgruppen foreslår å etablere kvartalsvis samarbeidsmøte mellom norsk politi/toll/grensekommissariatet og russisk grensevakt/russisk toll med hovedformål å bedre informasjonsutveksling. Tiltaket er initiert. Forslag nr. 13 årlige møter mellom norske og russiske grensemyndigheter Arbeidsgruppen foreslår å etablere et årlig møte mellom alle norske og russiske myndigheter med ansvar knyttet til grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk. Formålet med møtet er å legge til rette for å ivareta nasjonale interesser samtidig som virksomheten ved grensepasseringsstedet blir mer samordnet. Forslag nr. 14 etablering av stilling i Østfinnmark politidistrikt for grensesamarbeid Arbeidsgruppen foreslår å etablere en stilling i Østfinnmark politidistrikt dedikert til politiets internasjonale grenserelaterte samarbeid. Forslag nr Inngå bilateral avtale om forenklet kontroll for arbeidspendling Arbeidsgruppen anbefaler at det inngås en bilateral avtale mellom Norge og Russland. 10

11 Tiltak Eier Kostnad Infrastruktur Forslag nr. 1 - kontrollbygning inkl. inventar/utstyr Politi/toll Forslag nr. 2 - veganlegg Statens vegvesen Forslag nr. 3 - skilting ute Politi/toll Forslag nr. 4 - kameraovervåkning Politi/toll Forslag nr. 5 - utrykningstrasè Politiet/Grensevakten Inn- og utreisekontroll - politiet Forslag nr. 6 bemanning 12 årsverk Politiet Forslag nr. 7 - språkopplæring Alle Gods- og varekontroll Tollvesenet Forslag nr. 8 bemanning 9 årsverk Tollvesenet Gods- og varekontroll Mattilsynet Forslag nr. 9 - avfallshåndtering Mattilsynet Andre oppgaver Forslag nr intoxilyzer Politiet Forslag nr nasjonalt samarbeid Politi/toll Forslag nr kvartalsvise samarbeidsmøter Politiet Forslag nr årlige møter Politiet Forslag nr stilling int. samarbeid Politiet Forslag nr bilateral avtale Justisdepartementet 0 Sum Gruppe 2: Tiltak som anbefales iverksatt ved innføring av lokal grensetrafikk i 2012 Forslag nr. 16 automatisk grensekontroll Arbeidsgruppen foreslår at egate (Automatic Border Control) innføres på Storskog grensekontrollsted. Tiltaket bes iverksatt i tilknytning til innføring av lokal grensetrafikk i løpet av Forslag nr. 17 mobil grensekontroll Arbeidsgruppen foreslår innføring av mobil grensekontroll for registrering av pass og visum. Tiltaket foreslås iverksatt i tilknytning til innføring av lokal grensetrafikk i løpet av Forslag nr. 18 vinterbekledning økt bemanning Arbeidsgruppen foreslår innkjøp av vinterbekledning for politi og grensekontrollører Forslag nr. 19 foto- og sporsikringsutstyr Arbeidsgruppen foreslår innkjøp av foto- og sporsikringsutstyr på Storskog grensepasseringssted. 11

12 Forslag nr. 20 innkjøp av minibuss Arbeidsgruppen foreslår innkjøp av minibuss til Storskog grensepasseringssted. Tiltak Eier Kostnad Infrastruktur Forslag nr egate (ABC) Politiet? Inn- og utreisekontroll - politiet Forslag nr mobil grensekontroll * Politiet Forslag nr vinterbekledning * Politiet/toll Forslag nr foto-sporsikring * Politiet Forslag nr minibuss * Politiet Sum * foreslått finansiert over Yttergrensefondet med 50% finansiering fra EU, 50% nasjonal finansiering som igjen fordeles ½ mellom POD og Østfinnmark politidistrikt Gruppe 3: Tiltak som iverksettes i perioden Forslag nr Utvidet kapasitet for politiets inn- og utreisekontroll og Tollvesenets gods- og varekontroll etablering av containere Arbeidsgruppen foreslår anskaffelse og etablering av to mobile containere. Forslag nr Utvidet bemanningsbehov Arbeidsgruppen foreslår å styrke politiets bemanning med ytterligere 9 årsverk. Forslag nr. 23 bemanningsøkning Tollvesenet Arbeidsgruppen foreslår å styrke Tollvesenets bemanning med ytterligere 3 årsverk. Tiltak Eier Kostnad Infrastruktur Forslag nr containere kjøp Politi/toll evt. leie containere 2 år Politi/toll Inn- og utreisekontroll - politiet Forslag nr. 22, bemanningsbehov 9 årsverk Politiet Gods- og varekontroll - Tollvesenet Forslag nr bemanningsbehov 3 årsverk Tollvesenet Sum * i sum er kjøp av containere lagt inn 12

13 Gruppe 4: Tiltak på lengre sikt Forslag nr. 24 revisjon av infrastrukturforslaget i Statsbyggs rapport nr av oktober Storskog grensepasseringssted - trafikkbilde Innledning Storskog er eneste grenseovergangssted mellom Norge og Russland, og er samtidig yttergrense i forhold til Schengen og EU/EØS. På Storskog gjennomføres grensekontroll. Politiet, Tollvesenet, Mattilsynet, Statens vegvesen, Grensekommissariatet og Forsvaret v/garnisonen i Sør-Varanger (GSV) er involvert i arbeidet ved grensepasseringsstedet. I 2010 krysset til sammen personer grensen på Storskog ut og inn av Norge. Antall kjøretøy var Den 2.november 2010 ble det underskrevet en avtale om å innføre lokal grensetrafikk for alle fastboende innenfor en avstand på 30 km på begge sider av grensen, og dette berører ca mennesker (9 000 i Norge og i Russland). Lokal grensetrafikk gjør det mulig å krysse grensen uten pass og visum etter en forenklet kontroll. Ordningen vil ha stor betydning for handel, kulturelt samkvem og muliggjøre arbeidspendling for innbyggerne i grenseområdet. Kravet til tollkontroll vil være den samme som i dag. Økt aktivitet, blant annet knyttet til olje og gass, bergverksindustri, fiskeproduksjon og generell økt samhandling mellom Norge og Russland antas å medføre betydelig økning av antall grensepasseringer de nærmeste årene. Lokal grensetrafikk forventes å ha sin oppstart primo Tidsforskjellen mellom Norge og Russland er i dag 2 timer. Fra høsten 2011 slutter Russland å endre mellom sommer- og vintertid og vil heretter ha sommertid hele året. Dette medfører at tidsforskjellen mellom landene i vinterhalvåret blir 3 timer. Samfunnsaktører i Sør-Varanger ser på den økte tidsforskjellen som en utfordring for samhandlingen med Russland. Politiets oppgave på Storskog er inn- og utreisekontroll av personer, herunder sjekk av reisedokumenter, å avdekke eventuell grenseoverskridende kriminalitet. Tollvesenets oppgave er kontroll med vareførsel inn og ut av tollområdet. Toll og politi er samlokalisert, og har gjennom alle år hatt et tett samarbeid og bistått hverandre etter behov blant annet med profilering av personer, kjøretøy, etterretning og i kontrollvirksomhet. Det gjennomføres også samordnet spaning og patruljer på territoriet. Samarbeidet har gitt gode resultater i form av avdekking av organisert kriminalitet og med flere beslag og straffesaker. Mattilsynet tilkalles ved behov. Statens vegvesen har ikke fast tilstedeværelse, men gjennomfører kontroller etter egen plan. Grensekommissariatet er representert ved tilstedeværelse av soldater fra GSV Grensevakten. 13

14 4.2 Trafikkbilde Trafikkutviklingen de siste årene Person og kjøretøytrafikken har de siste årene vært stabil rundt passeringer og i overkant av kjøretøy pr år. Fra 2009 har det vært en vesentlig økning i trafikken. Grensepasseringer ved Storskog Antall personer Antall kjøretøy Personer Kjøretøy Grensepasseringer Norske Schengen Visumfri Visum-pliktigeSjømenn Totalt Inngående gods- og varetrafikk økte frem til Etter en topp i 2007 har gods- og varetrafikken blitt halvert frem til og med I 2010 var det i underkant av tonn varer/gods og 398 tyngre kjøretøy. En vesentlig del av trafikken var vareleveranser til russiske fiskefartøy som hadde Kirkenes som base. Nedgangen i godsmengde har sammenheng med at antall fiskefartøy de siste årene har blitt betydelig redusert. Utgående gods- og varetrafikk har variert. I 2010 var den ca tonn og 427 tyngre kjøretøy som var en liten økning fra året før. Tabellene under viser antall kontroller utført av Mattilsynet på Storskog i perioden Disse kontrollene gjenspeiler Mattilsynets minimum tilstedeværelse på Storskog. Transitt inn/ut:

15 Import, ant. varepartier (noen få biler med to varepartier): Kjæledyr: Prognoser persontrafikk Pomorvisum estimat over antall i Med betegnelsen pomorvisum menes invitasjonsfrie visum for fast bosatte i Murmansk (ca ) og Arkhangelsk (1,3 mill.) fylker (jfr. rundskriv G av ). Etter at invitasjonsfritt visum med en innreise har vært utstedt, kan et års flerreisevisum som tillater 90 dagers opphold pr 180 dager utstedes. I neste omgang kan det utstedes to års visum, deretter visum med tre, fire og opp til fem års varighet. I desember 2010 omhandlet 61 % av visumsøknadene ved Generalkonsulatet i Murmansk pomorvisum. I hele 2010 utgjorde andelen pomorvisum 47 % av de nær utstedte visumene. Stadig flere russiske borgere i Murmansk og Arkhangelsk fylker innehar visum med ubegrenset antall innreiser til Norge. Det antas at en stadig større andel av de utstedte visumene vil være flerreisevisum, og at totalantallet visum derfor etter hvert kan gå noe ned. Et større antall flerreisevisum vil likevel gi grunnlag for økt antall grensepasseringer fremover. I perioden antas antallet utstedte visum fortsatt å øke. Finland har en mer liberal visumpraksis enn Norge, og krever som hovedregel ikke invitasjoner. Statistikken under viser utvikling av finske søknader i regionen og tall for grensepasseringer avrundet til nærmeste Finsk statistikk ved grenser i Murmansk fylke Visum utstedt Murmansk Visum utstedt Petrozavodsk Grensepasseringer Salla Grensepasseringer Raja-Jooseepi Grensepasseringer finsk Lappland : Grensepasseringssted Passeringer, jan-feb 2010 Passeringer, jan-feb 2011 Prosentvis økning Salla -Salla ,3 % Raja-Jooseppi-Lotta ,7 % 15

16 Utstedelse av russiske visum til nordmenn ved det russiske generalkonsulatet i Kirkenes har gått ned fra til et forholdsvis stabilt tall på rundt de siste årene. Utviklingen i antall visum utstedt av Generalkonsulatet i Murmansk: Visumtall fra starten av 2011 viser en økning i antall søknader på 12 % i januar og 31 % i februar, sammenlignet med Ved utgangen av februar 2011 utgjør det 22 % i forhold til samme tid i Generalkonsulatet i Murmansk opplyser at de forventer en økning i antall utstedelser av visum den nærmeste tiden. Finanskrisen i Russland er over, og generell kjøpekraft er på vei opp. Antallet personer som har råd til å ta seg en kort eller lang tur til utlandet øker. Antallet utstedte visum øker samtidig med andelen av visum som gir ubegrenset 2 antall innreiser. Utviklingen fremover er vanskelig å forutsi, utover at alle indikasjoner støtter opp under økning i antall visumsøknader med hovedvekt på flerreisevisum. I prognosen for utstedelse av visum fremover er det lagt inn følgende forutsetninger: - Moderat anslag: hhv 35 %, 30 %, 20 % og 20 % årlig økning i totalt antall visumsaker Høyt anslag: hhv 50 %, 40 %, 30 % og 30 % årlig økning i totalt antall visumsaker Andelen pomorvisum vil øke fremover og ligge på ca mellom 65-70% inneværende år og mellom 70-75% de neste årene, i forhold til øvrige visumtyper. 2 For de fleste visuminnehavere vil et 90 dagers flerreisevisum oppleves som ubegrenset i antall reiser, men den reelle begrensningen er 90 reiser pr 180 dager. 16

17 Dette vil gi følgende prognose for antall personer med pomorvisum: Prognose antall personer med pomorvisum MODERAT Prognose antall personer med pomorvisum HØYT Det er grunn til å tro at på lengre sikt vil 10 % av befolkningen i Murmansk fylke få økonomiske muligheter til reiser og interesse av eller bruk for et pomorvisum. I tillegg kommer innehavere av finske flerreisevisum og potensielle reisende fra Arkhangelsk fylke. På denne bakgrunn er det realistisk å anta at en på lengre sikt vil komme opp i personer med pomorvisum, eller finske flerreisevisum som gir mulighet til å krysse grensen opp til 180 dager i året. Arbeidsgruppen mener dette er et nøkternt anslag. Grenseboerbevis søkerberettigede og antatt søkergruppe Grenseboerbevis kan benyttes av alle med sammenhengende botid i tre år i den definerte grensesonen. For å få utstedt grenseboerbevis settes det blant annet krav til vandel. For å estimere hvor mange som kan komme til å søke om grenseboerbevis, må en først se på hvor mange som vil være berettiget til dette. På norsk side er det ca bosatte som kan søke om grenseboerbevis. På russisk side bor omtrent personer i den aktuelle sonen. Russisk statistikk oppgir at 50 % av disse er militære og deres familier. Restriksjoner i anledningen til å reise utenlands for russiske militære gir grunn til å anta at om lag personer aldri eller svært sjelden vil krysse grensen. Det er ingen reiserestriksjoner for de militæres ektefeller og barn. Vi anslår at det vil være ca potensielle russiske søkere av grenseboerbevis. På både kort og lang sikt vil det for personer med grenseboerbevis legges til rette for en forenklet grensepassering med egne kjøretøyfiler, egne betjeningsluker for ID-kontroll og registrering. Det vil gjøre grenseboerbeviset som reisedokument attraktivt i konkurranse med pomorvisum. Basert på pomorvisumets utspredning, som gikk sakte de første to årene, er det nærliggende å anta at russiske personer vil søke om grenseboerbevis de første årene. Samtidig ser det ut til at endring av de russiske tollreglene som har åpnet for at reisende kan ta med seg 50 kg varer avgiftsfritt pr tur, har vært en meget sterk driver for antall visumsøknader. Oversikt over de reisende med pomorvisum i 2009 viste at kun 2000 (11 % av den totale mengde visumsøknader ved Generalkonsulatet i Murmansk) var hjemmehørende i grensebyene som omfattes av ordningen med grenseboerbevis. Det tyder på at det fortsatt er en større gruppe som bor nærmest Norge og Kirkenes som så langt i mindre grad benyttet seg av mulighetene og kan være aktuelle for å skaffe seg grenseboerbevis. Selv om kjøpekraften er større blant innbyggerne fra Murmansk-området har det også vært en betydelig økonomisk oppgang for innbyggerne i grensebyene de siste årene. Erfaring fra andre områder viser at når en grense åpnes utvikler det seg en grensehandel. Prognosen for antall grenseboerbevis de første årene vil derfor være beheftet med stor usikkerhet. Statistikk fra Storskog grensepasseringssted viser at antall nordmenn som reiser over Storskog grensepasseringssted er relativt lavt. Russland har ingen ordning tilsvarende pomorvisumet for bosatte i Norge. Det vil derfor trolig være aktuelt for flere bosatte i Sør-Varanger å skaffe 17

18 seg grenseboerbevis for å benytte tjenester og varer som er billigere i Russland. Dette kan være bilverksted, tannlege, frisør, skredder, bensin og mat eller besøke restauranter. De norske tollfritaksreglene er knyttet til en verdigrense på varer og tjenester og lengden på utenlandsoppholdet. Tollovforskriften regulerer vilkår for tollfritak. Ved opphold i utlandet i minst 24 timer kan det tollfritt innføres varer (alle typer) til en verdi på kr. Ved opphold i utlandet i mindre enn 24 timer kan det én gang innenfor et tidsrom av 24 timer tollfritt innføres varer til en verdi av kr. For alkohol- og tobakkvarer gjelder tollfritaket (tillatt kvote) bare varer som er kjøpt i beskattet stand i et EØS-land. Ved reiser under 24 timer til Russland vil det derfor ikke være anledning til tollfritt å handle alkohol- og tobakksvarer. De norske reglene vil i praksis være strengere enn de russiske. Tollregler som stimulerer grensehandelen kan gi en eksplosiv utbredelse av grenseboerbevis og antall reiser. Innbyggerne i Sør-Varanger utgjør tallmessig en liten, men kjøpesterk gruppe. Erfaring fra svenskehandel i sør viser at billig alkohol, tobakk og andre varer kan gi grunnlag for betydelig grensehandel. Dersom de norske tollreglene for kjøp av alkohol og tobakksvarer likestiller Russland med et EØS-land (krever regelendring) ville det skape en betydelig motivasjon for grenseboerne på norsk side til å reise til Russland. Innføring av grenseboerbevis legger til rette for grensehandel på grunn av kort reiseavstand mellom Kirkenes og de russiske grensebyene. I tillegg vil antallet personer i Sør-Varanger med grenseboerbevis trolig avhenge av om beviset blir enkelt å anskaffe og om grensepasseringen kan skje smidig og uten lang ventetid. Hvis det blir fordelaktig å inneha et grenseboerbevis i forhold til visum og det er begrenset kø ved grensepassering, anslås det at det samlede antallet norske og russiske bevis på sikt kan komme opp i rundt Det understrekes at dette er svært usikre tall siden det er en ny ordning og erfaringstall ikke er tilgjengelig. En ny prognose bør utarbeides etter to års drift. Prognose antall personer med grenseboerbevis: Prognose antall personer med grenseboerbevis MODERAT Prognose antall personer med grenseboerbevis HØYT Pomorvisum vs grenseboerbevis hva er interessant for russiske søkere? Pomorvisumet gjelder for hele Schengenområdet Et økende antall personer på russisk side søker pomorvisum med varighet opp til fem år. Dette gir reisemulighet i hele Schengen-området, med eneste vilkår at Norge er hovedformålet. Pomorvisumet er per 2011 tilgjengelig for ca 2,1 millioner bosatte i Murmansk og Arkhangelsk fylker. Pomor visumet åpner kun for 90 reiser i en 180 dagers periode. Grenseboerbeviset gir begrenset reisetillatelse Grenseboerbeviset gir begrenset reisetillatelse i en liten og avgrenset sone, og blir tilgjengelig for en svært begrenset del av de bosatte i Murmansk fylke. Grenseboerbeviset gjelder 3 år fra første dag En fordel med grenseboerbeviset er at gyldighetstiden vil være tre år fra dag en, og at det gir rett til et ubegrenset antall reiser. En reise kan ikke overstige 15 dager. 18

19 Grenseboerbeviset gjør det mulig å dagpendle Grenseboerbeviset legger til rette for dagpendling dersom innehaveren har arbeidstillatelse i Norge. Grenseboerbeviset bør ha fordeler fremfor Pomorvisum For at grenseboerbeviset skal bli en gunstigere ordning enn visum for en større del av grenseboerne, bør det gi tydelige fordeler ved grensepasseringen. Grenseboerbevis for russiske borgere skal utstedes av Generalkonsulatet i Murmansk, altså samme sted som pomorvisumet utstedes. At gebyr for grenseboerbeviset er 15 EUR mindre enn for et visum kan ha betydning for mindre befolkningsgrupper. Antallet russiske personer som kan komme til å søke om grenseboerbevis trolig vil være avhengig av hvilke fordeler beviset vil gi ved grensepassering. Sannsynlig utvikling av persontrafikken - oppsummering I foregående kapitler er det forsøkt å gi estimat på antall pomorvisum og grenseboerbevis som forventes utstedt i perioden Antallet reisedokumenter er en sentral faktor når utviklingen av antall personer som passerer grensen skal beregnes. Siden begge reisedokumentene gir rett til tilnærmet ubegrensede antall reiser er det av stor interesse å identifisere faktorer som påvirker innehavernes motivasjon til å foreta en reise. Økt kjøpekraft, høyere vegstandard, kortere reisetid, interessante varespekter og økonomisk fordelaktige varer og tjenester er viktige drivere for en forventet økning i trafikken. I tillegg er det grunn til å forvente økt trafikk i forbindelse med større samarbeid i tilknytning til næringsog industrivirksomhet. Grenseboerbeviset gir ikke tillatelse til arbeid, men personer som har arbeidstillatelse kan krysse grensen med grenseboerbevis. Det er i dag ikke lagt til rette for dagpendling. En hurtig og smidig grensepassering vil være helt avgjørende for at dette skal kunne realiseres. Det er flere forhold som gir grunn til å tro at arbeidspendling til Norge vil bli attraktivt de nærmeste årene. For det første er det kort pendleavstand - kun km fra de russiske grensebyene til Kirkenes. Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft generelt innen flere sektorer på norsk side, og noen aktører ser etter personer med russisk språk og kulturkompetanse. Økende russisk handelstrafikk til Kirkenes vil styrke denne etterspørselen ytterligere. Norsk eller engelsk språk vil i mange tilfeller samtidig være et krav og kan i en overgangsfase være en utfordring. Lønnsnivået er generelt høyere og arbeidsmiljøforholdene er gode i Kirkenes. Samtidig er kostnadene til å bo på russisk side mye lavere enn på norsk side. Dersom det aktivt legges til rette for det er det grunn til å tro at arbeidspendling etter noen år kan utvikle seg til et betydelig antall grensepasseringer. Hvis 100 personer fra 30 km-sonen arbeider i Kirkenes og pendler hver arbeidsdag, vil det tilsvare om lag passeringer pr år. 200 dagpendlere vil medføre nær passeringer. I perioden frem til 2014 legges det ikke inn tall for arbeidspendling. Denne forutsetningen er svært usikker og kan raskt endres. For å illustrere hvor store utslag innføring av grenseboerbevis i kombinasjon med arbeidspendling kan medføre for antall grensepasseringer er det satt opp følgende tabell: Bosatte norske og russiske pers. m/4 reiser årlig dvs 8 passeringer pers m/4 reiser årlig dvs 8 passeringer Arbeidende russiske pendlere

20 100 pendlere pendlere Estimerte passeringer pr år Avtalen om lokal grensetrafikk forutsettes iverksatt fra I 2012 er det grunn til å tro at det vil være utstedt mer enn pomorvisum som gir rett til gjentatte reiser med maksimalt 90 dagers opphold i løpet av 180 dager. Antallet reiser pr visuminnehaver vil være av stor betydning for utviklingen av trafikkbildet ved Storskog grensepasseringssted. Etter det arbeidsgruppen kjenner til er det ikke foretatt noen større undersøkelse av de reisendes formål med reisen til Norge, om besøket har svart til forventningene, og hvilke faktorer som er viktig for dem og om de vil komme tilbake. Mange reiser åpenbart på handletur til Kirkenes enten som et selvstendig formål med turen, eller i kombinasjon med arbeid, møter, delegasjonsreiser eller transitt for reise videre ut av Sør- Varanger. Handelsstanden i Kirkenes har det siste året opplevd en salgsøkning på 28 % - for områdene tekstil og personlig hygiene knyttet til handel med russere. Antall grensepasseringer kan bli vesentlig endret dersom en eller flere av følgende forhold inntrer: utstrakt arbeidspendlervirksomhet over grensen (grenseboerbevis) eventuelle endringer i turistmønster; det snakkes bl a om: o hurtigruteturisme til Boris Gleb o cruisebåt fra Murmansk-Kirkenes og buss i retur endringer i næringslivets tilnærming o større markedsføring av Kirkenes (shopping/annet) endring i russisk næringslivs tilnærming til norske kunder o shoppingmuligheter i Nikel-området eller enda nærmere grensen ( svenskehandel ) - billige varer/tjenester og drivstoff endring av norske tollregler som åpner for tollfritt kjøp av alkohol og tobakk ved opphold i Russland på mindre enn 24 timer For både reisende med pomorvisum og grenseboerbevis er det knyttet stor usikkerhet til forutsetningene som legges til grunn for anslagene over antall reiser de vil foreta. Det er lagt inn følgende forutsetninger når det gjelder reisemønster: hele trafikkøkningen over Storskog grensepasseringssted i 2010 ( passeringer) skyldes reisende med pomorvisum. Med ca utstedte pomorvisum i 2010, betyr det i gjennomsnitt ca 4 grensepasseringer pr visum (eller ca 2 reiser). Siden trafikken fikk et ekstra oppsving siste halvår kan det tyde på at vi først de siste månedene så hovedeffekten av de nye visumreglene og endrede russiske tollregler. Det legges derfor inn en forutsetning om at de som innehar et pomorvisum i gjennomsnitt vil gjennomføre 4 reiser til Norge i løpet av et år. borgere med grenseboerbevis vil i gjennomsnitt reise 4 turer over grensen (dvs 8 grensepasseringer) i løpet av et år. Videre er det ut fra erfaringstall de siste årene lagt inn: 20

21 En reduksjon i antall sjømenn som passerer grensen (3 % pr år) En økning i antall nordmenn som passerer grensen (2 % pr år) En økning i antall Schengenborgere forøvrig, som passerer grensen (10 % pr år) Basert på anslagene over og innspill fra Generalkonsulatet i Murmansk og fra analyseenheten ved Østfinnmark politidistrikt, legges følgende prognose for grensepasseringer over Storskog grensepasseringssted for perioden til grunn: Grensepasseringer over Storskog grensepasseringssted for perioden Antall visum utstedt GK Murmansk Passeringer med visum, alle nasjonaliteter Antall grenseboerbevis Passeringer med grenseboerbevis Totalt antall passeringer Det er viktig å presisere at prognosen bygger på et tynt erfaringsgrunnlag og færre målbare parametre enn ønskelig. Til tross for usikkerhet er det grunnlag for å konkludere med at det basert på befolkningsgrunnlag, dagens utvikling i regionen og eksisterende visumtall, er svært sannsynlig at en kommer opp mot årlige passeringer over Storskog rundt Med mye reiseaktivitet på grenseboerbevis og stor pendleraktivitet, kan en på sikt komme opp i betydelig flere grensepasseringer fordelt på visum og grenseboerbevis. Arbeidsgruppen mener det trolig er mulig å anslå trafikkmengden med noe mindre grad av usikkerhet et stykke ut i Da vil det foreligge tallmateriale som vil gi et enda bedre bilde av utviklingen i antall utstedte pomorvisum sammenholdt med faktisk trafikk. Prognose for grensepasseringer over Storskog faktisk Det er ikke lagt til grunn arbeidspendling i antallet passeringer med grenseboerbevis 21

22 4.2.3 Prognoser kjøretøy Det skilles ikke mellom de ulike kategorier kjøretøy, som personbiler, vogntog, buss osv. Type kjøretøy registreres inn i dataverktøyet for grensekontroll (GK), men bare for de reisende som er visumpliktige. Fra 2009 til 2010 økte persontrafikken fra til Dette utgjør 29,2 %. I samme periode økte antall kjøretøy fra til Dette utgjør en økning på 31,5 %. Persontrafikken i årene før 2009 har ligget stabilt mellom og Endringene fra år til år har vært ubetydelige. Det samme gjelder antall kjøretøy som har ligget på mellom og Det er derfor grunn til å tro at det er en sammenheng mellom økningen i antall personer og økningen i antall kjøretøy. Tabellen viser forholdet mellom antall reisende og antall kjøretøy. En ser at antall reisende i snitt pr kjøretøy har vært stabilt fra år til år Personer Kjøretøy Antall personer pr kjøretøy-snitt 3,4 3,3 3,3 3,2 3,2 De to første månedene av 2011 ser det ut til å være et snitt på ca 3 personer pr kjøretøy. Men erfaringsmessig vil minibuss og busstrafikken ta seg opp mot sommeren. Det må derfor antas at dette snittet vil øke noe, men ikke i stor grad. Vi kan derfor anta at også i fremtiden vil svingninger i antall kjøretøy ha en sammenfallende tendens med svingningene i persontrafikken. Tabellen viser forventet økning av kjøretøy i årene frem mot Basert på at hvert kjøretøy i snitt vil ha 3,3 passasjerer Personer Antall kjøretøy Prognoser gods- og varetrafikk Utredningen Ny infrastruktur i nord Del 1 Utviklingstrekk i viktige næringer og transportbehov fram mot 2040 inngår som et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan Rapporten ble avgitt 30. november Vi velger å peke på et utvalg områder som knyttes direkte opp til grenserelatert virksomhet. Rapporten har et Barents-region perspektiv (Nord-Norge, Nord-Finland, Nord-Sverige og Nordvest-Russland). Rapporten peker ut Kirkenes som en av fire potensielle petroleumsklynger. Det fremheves også at kommersiell åpning av den nordlige sjørute samt russiske olje- og gassforekomster kan gi muligheter for norske havner, særlig Kirkenes. Oljeog gassutbyggingen gir grunnlag for en viss lokal leverandørindustri, og her er det fortsatt 22

23 potensial for vekst. Gruve- og bergverksdrift er også et område som kan forvente økning i Nord-Norge. Utvinning av industrimineraler og malmer (kalkstein, olivin, kvarts) nevnes spesielt. Fiske og havbruksvirksomhet er økende i Nord-Norge. Tyngdepunktet for norsk havbruksnæring flyttes nordover som følge av gode lokaliteter, mindre sykdom og bedre vanntemperatur. I samtaler med lokalt næringsliv er det pekt på industriell aktivitet som vil kunne medføre ytterligere grensepasseringer. Flere av prosjektene avhenger av russiske markeder og tillatelser til å føre varene over grensepasseringsstedet Storskog Borisoglebsk. Lokal fiskeoppdretter og slakteri prøver å få til eksport av oppdrettsfisk til Russland over Storskog. Dette kan innebære inntil 100 tonn fersk fisk pr dag. Både oppdrett og slakteri planlegger utvidelser i nær fremtid. En annen aktør er i dialog med et russisk selskap om eksport av kvarts fra Tana, via Kirkenes til Nikel med uttransport over Storskog. Et scenario er veitransport av tonn pr år med 500 tonn pr døgn mandag til fredag. Det innebærer ca 25 vogntog ut pr dag (2 vogntog pr time med åpningstid 07-21). Næringslivsaktørene pekte på at en slik logistikk krever forenklet grensekontroll (både person og gods) og at grensekryssingen må skje uten venting. I tillegg forventes det etablering av basevirksomhet i Kirkenes og Murmansk i forbindelse med olje- og gassutvinning og den nordlige transportrute gjennom Nordøst-passasjen. Tilsvarende basevirksomhet i Bergen og Florø har skapt en betydelig godstrafikk mellom de to stedene. Finske myndigheter har prøvd ut en ordning med redusert kontroll for faste transportører med faste sjåfører og visse typer varer/gods. Videre fremhevet næringslivsaktørene også andre logistikkbaserte prosjekter som er under arbeid og som vil medføre grensekryssing. Prosjektene er knyttet til internasjonal handel, maritime næringer og logistikk slik som fremhevet i rapporten Ny infrastruktur i nord. Foreløpig er det lav gods- og varetransport over Storskog, men det er mange forhold som indikerer at dette kan bli vesentlig endret både på kort, mellomlang og lang sikt. Infrastrukturen på grensepasseringsstedet må allerede nå tilpasses for å håndtere økt gods- og varetransport samtidig som aktørene med kontrollansvar må starte planlegging av hvordan hensynene både til kontroll og smidighet kan ivaretas. Nye og fremtidsrettede løsninger må utvikles i samarbeid med næringslivet. 5 Problemstillinger, mål og overordnede rammer 5.1 Problemstillinger Situasjonen ved grensepasseringsstedet kan beskrives gjennom følgende utfordringer: Krav om å bedre vilkår for en enklest mulig grensepassering for alle lovlige reisende, herunder godstrafikk, samtidig som hensynet til samfunnsbeskyttelse og sikkerhet for de reisende og beboerne i området blir godt ivaretatt Internasjonale forpliktelser etter Schengen/EU/EØS regelverket med krav til kvalitet på kontrollen skal etterleves En tredobling av antall grensepasseringer fra 2010 til 2014 til ca passeringer, blant annet ved innføring av grenseboerbevis. Beskrive behov for anskaffelser av 23

24 teknisk utstyr og personellmessig styrking herunder vurdere om det er akutt behov for styrking av personellressursene Legge til rette for utvidet åpningstid fra til Økt tidsforskjell mellom Norge og Russland i vinterhalvåret Finne frem til midlertidige grep i et 3-4 års tidsperspektiv for å møte forventet trafikkvekst hovedsakelig innenfor rammene av nåværende infrastruktur Vurdere eventuelle behov for ombygginger på kort sikt ( ) for å møte kontrollmessige utfordringer som konsekvens av økt trafikk og/eller økt krav til effektivitet og forenklinger for den reisende Et kjørefelt ut og tre kjørefelt inn, kort avstand til grenselinja og en skarp sving i utgående kjørefelt, gir dårlig trafikkflyt og kødannelse Det må differensieres mellom trafikk med ulike typer kontrollbehov Manglende kontrollmuligheter av større kjøretøy (lastebil, vogntog, buss, minibuss) skaper en betydelig risiko for grenseoverskridende organisert kriminalitet som smugling og innførsel av forbudte varer (bl.a. med fare for spredning av dyresykdommer) Vurdere bruk av supplerende teknisk utstyr i personkontrollen, samt i kontrollen av varer, bagasje og kjøretøyer Trangt kontrollområde ute og inne - gir et uoversiktlig bilde over trafikken med svekket mulighet til sporbarhet mellom de reisende og kjøretøy Økt press på alle kontrolloppgaver ved grensepasseringsstedet krever enda bedre samarbeid mellom tilstedeværende kontrolletater på Storskog, og styrket informasjonsflyt og elektronisk samhandling mot eksterne premissleverandører (visummyndigheter mv.) Krav til økt smidighet og forenkling av kontrollrutiner krever et tettere samarbeid med grensekontrollmyndighetene i Russland Krav til økt effektivitet krever bedre informasjon til de reisende, samt språkkompetanse hos grensekontrollørene/politiet Politiet har endret kjøretøykontrollen og foretar nå profileringsbasert kontroll (ikke 100 % kontroll som tidligere), jfr. praktisk håndbok for grensepersonell. Tollvesenet og Mattilsynet har basert seg på 100 % kontroll av kjøretøy fra politiets side 5.2 Overordnet mål og rammer Arbeidsgruppens overordnede målsetting er i et 3-4 års perspektiv, hovedsaklig innenfor rammene av nåværende infrastruktur, å legge forholdene til rette for en enklest mulig grensepassering for alle lovlige reisende, herunder godstrafikk, samtidig som hensynet til samfunnsbeskyttelse og sikkerhet for de reisende og beboerne i området blir godt ivaretatt. Det må differensieres mellom trafikk med ulike typer kontrollbehov. Viktige rammer for dette arbeidet er: Ta hensyn til forventet utvikling for grensekryssende trafikk over Storskog, blant annet ved innføring av grenseboerbevis Legge til rette for utvidet åpningstid fra til og beskrive merbehovene for bemanning Utvidet åpningstid for å kompensere for økt tidsforskjell mellom Norge og Russland Ta hensyn til de krav som følger av nasjonal lovgivning og internasjonale forpliktelser etter Schengen/EU/EØS regelverket med krav til kvalitet 24

25 Foreslå behov for anskaffelser av teknisk utstyr og personellmessig styrking herunder vurdere om det er akutt behov for styrking av personellressursene Det skal foreslås minimumsombygging av kontrollbygning for å øke kapasitet og/eller økt krav til effektivitet og forenklinger for den reisende både på inn- og utgående grensekontroll i perioden Det skal foreslås minimumstilrettelegging for å sikre to utgående kjørefelt samt utretting av svingen inn mot grenselinja, og etablering av et nytt inngående kjørefelt Nødvendige elektroniske informasjonstavler for inn- og utgående kjørefelt, samt generelle informasjonstavler ved innkjøring til grensekontrollområdet fra begge sider Det skal brukes supplerende teknisk utstyr i personkontrollen (egates), samt i kontrollen av varer, bagasje og kjøretøyer (røntgenutstyr) Kameraovervåkningen skal optimaliseres på hele grensekontrollstedet både ute og inne - for å kompensere for et trangt kontrollområde og et uoversiktlig bilde over trafikken med svekket mulighet til sporbarhet mellom de reisende og kjøretøy Det skal etableres en fast struktur for samarbeid mellom tilstedeværende kontrolletater på Storskog, og informasjonsflyten og elektronisk samhandling mot eksterne premissleverandører skal styrkes (visummyndigheter mv.) For å oppnå bedre smidighet og forenkling av kontrollrutiner med grensekontrollmyndighetene i Russland skal samarbeidet styrkes ved å etablere faste kvartalsvise møter De reisende skal få informasjon om grensepasseringen på vei inn mot grensepasseringsstedet, inne på selve grensepasseringsstedet rettet både mot de kjørende og persontrafikken, inne i selv grensekontrollbygningen og ved økt russisk språkkompetanse hos grensekontrollørene/politiet Kapasiteten til politiets og tollvesenets kontrollvirksomhet må samlet være tilstrekkelig til å ivareta kontrollbehovene 5.3 Økt antall grensepasseringer nytt situasjonsbilde risiko og sårbarhetsanalyse Trafikken over Storskog vil øke betydelig. Det innebærer at flere personer vil oppholde seg på veiene i områder med fysisk nærhet til grensen utenfor Storskog grensepasseringssted. I dette ligger det også en større sannsynlighet for at flere vil forsøke å ta seg ulovlig inn i Norge. Ulovlig migrasjon har sterk fokus i Schengenfellesskapet. Norge nyter fortsatt godt av at russisk grensevakt gjør en god jobb. Det er nå fem år siden vi kan dokumentere at noen lyktes med å krysse grensen utenfor Storskog. I tillegg er det iverksatt tiltak for styrke norsk evne til deteksjon i alle risikoområder. For mer utfyllende informasjon vises det til trusselvurdering for Schengen-yttergrensen utarbeidet av Østfinnmark politidistrikt. Norge må påregne at flere forsøk på ulovlig migrasjon vil lykkes, på grunnlag av at flere vil få anledning til forsøke. Spesielt lokal grensetrafikk vil kunne medføre økt risiko for grensekryssende kriminalitet, for eksempel smuglertrafikk. Grensenær smugling er et vanlig fenomen langs Schengen-yttergrensen, og oppstår der det er et marked. Alkohol og sigaretter er det mest nærliggende, men også narkotika har et marked. For det siste er det pris og 25

26 kvalitet som vil avgjøre hvilken vei smuglingen vil gå. Grensenær smugling vil være en like aktuell problemstilling både på Storskog og andre steder langs grensen. Det vil være mulighet for organisert momsbedrageri ved at reisende som utfører varer til Russland ved en senere anledning fører varen tilbake til Norge. En annen mulighet er at de reisende leverer momsskjema til stempling, men har ingen vare med seg. Økningen av antall momsskjema kommer av at det tidligere var lov å ha 35 kg varer med seg over grensen en gang pr. måned. Denne ble forandret til 50 kg varer pr. tur i 2010 (russiske regler). Dersom vi legger til grunn at gjennomsnittshandel pr momsskjema er 1 000,- kroner, er det 250,- kroner i momsrefusjon. I 2010 ble det stemplet skjema, noe som gir en total momsrefusjon på ,- kroner. Vilkårene for bruk av momsskjema er at vedkommende ikke er bosatt i Norge, Danmark, Sverige eller Finland, og så må summen de handler for være over 250,- kroner eks moms. For å kunne gjøre denne kontrollen bedre, vil tollvesenet trenge flere ressurser, noe som vil dekkes om Tollvesenet får tilført nye stillinger (det er foreslått ni årsverk). Refusjon av merverdiavgift (mva): Antall skjema mva-refusjon RD Et større trafikkgrunnlag av tyngre kjøretøy, vil gi en større mulighet og sannsynlighet for menneskesmuglig. Svært mange reisende har med seg ulovlig mat (såkalt håndkjøtt ). Innførsel av håndkjøtt vil øke med økt antall reisende dersom vi ikke lykkes i å få ned andelen av de som tar med seg dette. Denne maten kan bringe smitte inn i Norge som vi ikke har i dag. Først og fremst er det snakk om smittsomme dyresykdommer (afrikansk eller europeisk svinepest, munn- og klauvsjuke m.fl.), men også sykdommer som kan smitte til, noen også mellom mennesker (for eksempel brucellose). I tillegg til å være en trussel for dyr og mennesker som smittes kan disse sykdommene koste det norske samfunnet store summer, ikke bare i bekjempelse men også som følge av nedgang i turisme, restriksjoner i eksport osv. 26

27 Inntil nylig har politiet hatt som rutine å kontrollere hver bil. Dermed er kjæledyr som eier ikke har opplyst om blitt oppdaget før bilene krysset grensen. Bortfallet av politiets 100 % bilkontroll kan, sammen med den store økningen i estimert trafikk over grensen, øke risikoen betraktelig for at kjæledyr fra Russland kommer inn i Norge uten pålagt kontroll. Disse dyrene vil utgjøre en smitterisiko for mennesker og dyr, da vi ikke vet om de er vaksinert mot rabies eller behandlet mot revens bendelorm. Både rabies og revens bendelorm kan være dødelige for mennesker. Trafikkøkningen påvirker i første rekke situasjonen på Storskog grensepasseringssted, dvs. inn- og utreisekontrollen. Sekundært vil den nye situasjonen åpne for mer grensekryssende kriminalitet og ulovlig migrasjon. Det vil generere et større behov for kriminalitetsanalyse, forebyggende ordensmessige tiltak og etterforskning av kriminalitet. I tillegg vil lokal grensetrafikk også gi betydelige utfordringer knyttet til utlendingskontroll på territoriet (land, havn og flyplass). Arbeidsgruppen er av den oppfatning at dette er viktige forhold i en helhetstanke rundt økt grensetrafikk over Storskog, men at det ikke dekkes av mandatet. Arbeidsgruppen finner likevel grunn til å påpeke at det er av avgjørende betydning for en vellykket håndtering av økt grensetrafikk generelt, og implementering av lokal grensetrafikk spesielt, at det også foretas en konsekvensanalyse og iverksettes tiltak på disse områdene. 6 Forslag til tiltak Arbeidsgruppens overordnede målsetting har vært i et 3-4 års perspektiv å legge forholdene til rette for en enklest mulig grensepassering for alle lovlige reisende, herunder godstrafikk, samtidig som hensynet til samfunnsbeskyttelse og sikkerhet for de reisende og beboerne i området blir godt ivaretatt. I dette tidsperspektivet forventes grensetrafikken å øke gradvis. Arbeidsgruppens anbefalinger er derfor delt inn i grupper etter når de anbefales gjennomført: 1. Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart 2. Tiltak som anbefales iverksatt ved innføring av lokal grensetrafikk i Tiltak som iverksettes i perioden Tiltak på lengre sikt (etter 2014). Anbefalte tiltak innenfor hver gruppe er delt inn i kategoriene infrastruktur inn- og utreisekontroll av personer gods- og varekontroll I tillegg har arbeidsgruppen anbefalt tiltak innenfor myndighetssamarbeid og teknisk kontroll av kjøretøy. Kostnadene ved det enkelte tiltak er anslått og det pekes på alternativ inndekning der det er mulig. 27

28 6.1 Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart Som følge av stor trafikkøkning er det nødvendig å iverksette flere strakstiltak for å håndtere dagens trafikk på en forsvarlig måte, og i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Strakstiltakene er også nødvendige for å håndtere forventet trafikkøkning i inneværende år, og de kommende årene Infrastruktur Kontrollbygning Den økte trafikken utløser følgende behov for politi og toll i kontrollbygget: Større areal i ankomsthall for inngående trafikk. Doblet kapasitet for innreisekontroll med to ekstra passboder. Inkludert tilrettelegging for E-gates. Større areal i transitthall for tollbehandling, for inngående trafikk. Større areal i ankomsthall for utreise. 50 % økning i kapasitet for utreisekontroll med en ekstra passbod. Inkludert tilrettelegging for E-gates Ombygging vil ikke påvirke den daglige driften og trafikkavviklingen vesentlig i byggeperioden. Inngående trafikk Ankomsthall for inngående trafikk foreslås utvidet mot sør og øst. Eksisterende tak trekkes ned over utvidelsen. Det etableres to nye passboder, samt større kontrollareal. Mot sør (mot Russland) forlenges bygget noe og nytt overdekket inngangsparti med trapp og rampe for rullestolbrukere etableres. Dette gir større areal i ankomsthallen med mulighet for å legge til rette for egate (ABC), se omtale i pkt Tiltakene som nevnt over frigjør et netto areal på 100 m2 i ankomsthallen. Mot dagens 58 m2 gir dette en økning med 42 m2. Som et tiltak for å gi bedre utsyn fra passbodene og tollvesenets arbeidsstasjon mot uteområdet, blir det satt inn større glassflater på vegg mot øst og sør. Utgående trafikk Vegg mellom toll og politi fjernes og bygget utvides mot vest. Dette gir større areal i avgangshallen hvor det etableres en ekstra passbod og det legges til rette for egate (ABC), se omtale i pkt Tiltakene gir et netto areal på 73 m2. Utsyn for personalet bedres ved etablering av større glassflater mot vest. Garderober Eksisterende garderober er allerede for små. Økt trafikk krever økt bemanning som igjen utløser behov for større garderobekapasitet. 28

29 Fram mot 2014 / 2015 vil det være behov for 40 garderobeskap. Nåværende skap er ikke tilfredsstillende i forhold til senere års økning av utstyrsmengde og bekledning for både tollere, grensekontrollører, og politi. Det legges opp til å anskaffe garderobeskap av samme type som i dag befinner seg på politihuset i Kirkenes. Garderobene foreslås utvidet i forhold til dimensjon på nevnte skap. Tegninger under viser foreslåtte ombyggingstiltak. Inventar og teknisk utstyr Inventar og teknisk utstyr kommer i tillegg til ombygningstiltakene. 29

30 30

31 31

32 Forslag nr. 1 - kontrollbygning Arbeidsgruppen foreslår som et umiddelbart tiltak å utvide eksisterende kontrollbygning, samt noe ombygging av eksisterende areal. Dette gir 50 % kapasitetsøkning på utgående trafikk og 100 % økt kapasitet for inngående trafikk, forbedret oversikt og kontroll av utearealer, samt forbedrede garderobefasiliteter for de ansatte. Flere kontrolluker gjør det mulig å differensiere mellom trafikk med ulikt kontrollbehov, som for eksempel grenseboere og personer med pomorvisum. Konsekvenser ved ikke utførte tiltak Kontrollbygningen er ikke dimensjonert for dagens trafikk og forventet trafikkøkning. Ved å ikke gjennomføre de anbefalte tiltak til midlertidig ombygging, vil selve grensepasseringen oppleves som en flaskehals. Dette gjør at de reisende til slutt kan velge å ikke reise, da det vil innebære uforholdsmessing lang ventetid. Den ønskede effekten av pomorvisum, og ikke minst grenseboerbevis som legger opp til smidigere og enklere grensepassering, vil ikke finne sted. Dette vil næringslivet, i Sør-Varanger spesielt, bli svært skadelidende av. I tillegg er det en risiko for at de reisende finner alternative grensepasseringssteder og etablerer nye reisevaner, for eksempel grensepassering over Salla og videre til Rovaniemi i stedet for over Storskog til Kirkenes. Ved ikke å gjennomføre tiltakene vil Norge ikke være i stand til å opprettholde en kontroll i samsvar med våre internasjonale forpliktelser gjennom Schengen-avtalen. Store trafikktopper i en utilstrekkelig infrastruktur gjør at kontrollen av området og de reisende vil holde for lav kvalitet. Det blir et større fokus på å prøve å få trafikken gjennom, enn å opprettholde kvalitet i kontrollen. Veganlegg For å sikre bedre flyt i trafikken og unngå kø ved kjøring inn/ut av Norge på dagens grensepasseringssted er det behov for følgende endringer: Trafikk ut av Norge o Etablere to kjørefelt helt fram til grenselinjen o Utretting av svingen mellom kontrollbygningen og grenselinjen Trafikk inn i Norge o Øke fra tre til fire felt ved kontrollområde o Etablere oppstillingsfelt for kontrollerte ventende kjøretøy etter at kontrollområdet er passert Vurdering av grunnforhold Ved utbyggingen av Storskog grensepasseringssted tidlig på 1990-tallet ble det foreslått en rekke tiltak for både å sikre nødvendig stabilitet samt unngå setningsproblematikk (masseutskifting, lette fyllmasser samt motfylling) for de aktuelle tiltakene. Dette er beskrevet i rapport Y96-A fra Statens vegvesen (1991). Ved utførelse av masseutskiftingen for vegfyllingen på yttersiden av grensepasseringssted ble det funnet granater fra andre verdenskrig. Forsvarets mineryddingskommando kunne ikke garantere sikkerheten under en eventuell utgraving. Det ble derfor utført tilleggsundersøkelser for å fastlegge løsning uten ytterligere utgraving og oppfylling i de områdene hvor det var mistanke om at det kunne ligge granater. 32

33 Det ble anbefalt og utført en løsning med reduksjon av kjørebanebredden fra to til ett kjørefelt for derved å redusere belastningen og unngå behov for motfylling. Dette gjelder strekningen ca. fra dagens plassering av bommen ved grensestasjonen, til grensen. Dette er beskrevet i rapport YD 32/92 fra Statens vegvesen (1992). Det er gjort en ny geoteknisk vurdering av området knyttet til midlertidige utvidelser av kjørearealer ved grensepasseringsstedet. Det anbefales at det ikke må utføres fysiske tiltak utenfor avgrensningen til dagens kjørearealer mot Pikevatnet. Dette gjelder særlig eventuell utfylling av grus/steinmasser. Det antas at eventuell container for kontrollvirksomhet kan plasseres på arealet mellom Pikevann og dagens kjørearealer, men dette forutsetter enkel fundamentering uten utfylling. Vurderingen er basert på samtaler med vegvesenets geotekniker. Utgående trafikk På grunn av begrensningene de dårlige grunnforholdene gir, er det på kort sikt ikke mulig å etablere to kjørefelt helt fram til grensa. Utrettingen av svingen er på kort sikt heller ikke mulig. Av den grunn er alternative forbedringstiltak ikke vurdert. Ved hjelp av en mindre breddeutvidelse inn mot kontrollbygget er det mulig å få etablert to kjørefelt fram til bommen. Dette medfører en mindre og akseptabel innsnevring av dagens fortausareal ved kontrollbygget. For å sikre et optimalt kjøremønster (for vogntog) etter passering av bommen og fram til grenselinja, må følgende tiltak gjennomføres. Breddeutvidelse av kjørearealer inn mot kontrollbygg innebærer innsnevring av eksisterende fortau Etablere fysisk skille (f.eks. ved oppsett av betongblokk) på høyre og venstre side av kjørearealet Inngående trafikk Innenfor dagens trafikkareal utvides det fra tre til fire felt ved kontrollområdet. Arealene er opparbeidet og selve feltutvidelsen innebærer ingen fysiske tiltak eller kostnader. Det etableres eget oppstillingsfelt for ventende kjøretøy etter grensekontroll på deler av grøntarealet ved dagens visitasjonshall. Aktuelle tiltak framgår av skisse over kontrollområdet. 33

34 Forslag nr. 2 - veganlegg Arbeidsgruppen foreslår som et umiddelbart tiltak å utvide til to kjørefelt for utgående trafikk frem til bommen ved kontrollbygget, og til fire felt på kontrollområdet for inngående trafikk, samt eget oppstillingsfelt for ventende kjøretøy etter grensekontroll inn til Norge. Flere kjørefelt gjør det mulig å differensiere mellom trafikk med ulikt kontrollbehov, som for eksempel grenseboere og personer med pomorvisum. Konsekvenser ved ikke utførte tiltak Dersom utvidelse av trafikk/kjørearealer ikke utføres vil dette medføre dårligere trafikkflyt, mindre oversikt over uteområdet og ikke mulighet for å differensiere trafikk med ulikt kontrollbehov som for eksempel grenseboere og personer med pomorvisum. I dag blir utgående trafikk blokkert dersom et kjøretøy holdes tilbake. I tillegg skaper dagens kjøremønster tidvis blokkering i skarp sving inn mot grenselinja (ved kø fra russisk side inn mot Norge). Skilting ute Det er behov for elektroniske skilt på kontrollområdet med mulighet for å variere mellom forhåndsdefinerte tekster for å skille kjøretøy med ulike kontrollbehov. Det vil være et skilt for hvert kjørefelt og skiltene vil ha tekst på norsk, russisk og engelsk. For å bedre servicen for de reisende er det også et behov for opplysningsskilt på E105 satt opp ved Bjørkheimskrysset (ved E6) og nytt informasjonsskilt 500 meter før Storskog. Det er ønskelig med elektroniske skilt begge steder med mulighet for å gi ulik informasjon til de reisende. 34