Håndtering av risiko i innovative anskaffelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndtering av risiko i innovative anskaffelser"

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 8/2014 Fredag 28. februar 1. Håndtering av risiko i innovative anskaffelser 2. Utreder pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting 3. Må svare for kritikkverdige lønns- og arbeidsforhold 4. Forenkling, hotell og innovasjon 5. Stort steg framåt for miljøomsyn og sosiale krav 6. Innkjøp viktig verktøy for å nå svensk klimamål 7. - Bedre kjøp med høyere svensk terskelverdi 8. Ambisjonar om innovasjon, men lite oppfølging Håndtering av risiko i innovative anskaffelser Når en oppdragsgiver setter i gang med en innovativ anskaffelse, er det viktig, enn si nødvendig for å nå målet, å gjøre en risikovurdering før konkurransen tar til. Anskaffelse av noe som ikke er ferdig utviklet, er mer komplekst og forbundet med større usikkerhet enn anskaffelse av vanlig hyllevare. Man må m.a.o. ha en oversikt over hvilke risikohendelser som kan inntreffe. Nå foreligger en veiledning til formålet. Metoden for risikostyring gjør at oppdragsgiveren kommer i forkant av utfordringene og kan møte disse. Initiativet til å lage veiledningen «Lær å styre risiko ved innovative anskaffelser» kom fra Difis ressursgruppe for innovative anskaffelser. Gruppen består av statlige og kommunale virksomheter. Disse har testet ut innovative anskaffelser i samarbeid med NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling (Leverandørutviklingsprogrammet). Bidrag til veiledningen er også kommet fra NAV, Stavanger kommune, Oslo kommune, Avinor, Hinas, Ålesund kommune, Sykehuspartner, Forsvarsbygg, Forskningsrådet og Innovasjon Norge Noen offentlige virksomheter har risikostyringsverktøy som de bruker i styring og internkontroll i sin virksomhet generelt. Veiledningen retter seg inn mot dem som ikke har et slikt verktøy på plass, eller ønsker et eget for anskaffelser. Risikostyring Risikostyring skal bidra til å skape en god balanse mellom risiko og nytte ved innovative anskaffelser. Risikostyring i denne sammenheng må derfor forstås som styring av risiko i forhold til nytten også nytten for de ulike aktørene, der risiko skal vurderes ut fra sannsynligheten for at den inntreffer og konsekvensene av det. 1

2 Det fremgår av veiledningen at en første risikovurdering bør gjøres tidlig i planleggingsfasen. Den kan gjennomføres som en øvelse en gang, eller gjøres i flere omganger i løpet av anskaffelsesprosessen avhengig av størrelse og kompleksitet i anskaffelsen. Som regel er det nødvendig å gjennomgå risikovurderingen med jevne mellomrom, heter det, for å se om forholdene har endret seg, og om tiltak som er satt i verk for å motvirke risiko virker eller ikke. Det kan også være nødvendig å gjennomføre en ny risikovurdering når kontrakten skal inngås det gir mulighet til å fange opp risiko i kontraktsperioden. Finne risikoforholdene Ved å speilvende kritiske suksessfaktorene trer de ulike risikoforholdene fram. Kritiske suksessfaktorer er faktorer som er avgjørende for at målene nås. For å kunne vurdere risikoen må anskaffelsens mål defineres så konkrete og klare som mulig. Ved å identifisere risiko får man en oversikt over hvilke hendelser som kan true oppnåelse av målene for anskaffelsen. Det poengteres i veiledningen at det er viktig å tenke på hele bruksperioden, og å få med driftstiden for det som skal anskaffes. I byggeprosjekter er det for eksempel relevant å legge til grunn standardisert levetid for bygg. I veiledningen presenteres forskjellige måter å kartlegge risiko på. Hvilken kartleggingsmåte som brukes, er avhengig av hvor mye tid som er til rådighet, og anskaffelsens omfang og kompleksitet. For å kartlegge og vurdere risiko kan et såkalt risikokart benyttes. Veiledningen «Lær å styre risiko ved innovative anskaffelser» finner du her. Utreder pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting Regjeringen utreder og vurderer hvordan ansattes pensjonsvilkår spiller inn ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Formålet er like vilkår. Dette fremgår av svar fra to statsråder på et spørsmål fra Stortinget. En utredning av de faktiske konsekvensene ved konkurranseutsetting for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, især pensjonsordninger, er ventet til sommeren. I tillegg vurderer regjeringen spesielt hvordan man kan sikre ideelle organisasjoner som leverer offentlig finansierte tjenester, gode rammevilkår. I to skriftlige spørsmål tok stortingsrepresentant Lise Christoffersen (a) nylig for seg de ansattes pensjonsvilkår og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Det ene spørsmålet gjaldt pensjonsutfordringene til de ideelles organisasjonene som har høyere premiekostnader enn kommersielle konkurrenter og dermed taper i konkurransen om offentlige oppdrag. Næringsminister Monica Mæland svarte at hun var kjent med situasjonen, og: - Dette er en problemstilling regjeringen er opptatt av. Regjeringen har igangsatt et arbeid med hvordan vi kan sikre ideelle organisasjoner som leverer offentlig finansierte tjenester gode rammevilkår, fremgår det av statsrådens svar. 2

3 På like vilkår eller Christoffersens andre spørsmål dreide seg om arbeidstakeres pensjonsvilkår, særlig tjenestepensjonsordningen, ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Hun ville vite om konkurransen skjer på like vilkår eller om det konkurreres på bekostning av de ansattes pensjonsvilkår. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson opplyser i sitt svar at han har bedt om en utredning av de faktiske konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjonsordninger, tilknytningsformer, jobbtilfredshet og organisering. En rapport vil foreligge 1. juni i år. En delrapport er imidlertid allerede levert, og: Ikke entydig negativt - Delrapporten fra Oslo Economics m.fl. viser blant annet at konsekvensene for pensjon av konkurranseutsetting fra offentlig sektor vil variere mye, både innenfor og mellom ulike yrkesgrupper. Konsekvensene vil avhenge bl.a. av alder, tjenestetiden i den offentlige tjenestepensjonsordningen, samt hvordan den nye pensjonsordningen er utformet. I enkelte sektorer gir lov og tariffavtaler lite rom for valg av tjenestepensjonsordning, selv ved konkurranseutsetting. Situasjonen er altså ikke entydig negativ for de ansatte ved konkurranseutsetting til privat sektor, ifølge statsråd Eriksson. Han fremholdt i sitt svar at konkurranseutsetting har svært varierende effekt på de ansattes pensjonsordninger, utviklingen i tjenestepensjonsmarkedet i privat sektor er uavklart og en samlet rapport om konsekvenser av konkurranseutsetting for arbeidstakerne vil foreligge 1. juni. - Jeg vil gjøre en helhetlig vurdering av situasjonen etter at hovedrapporten foreligger. Svaret fra næringsminister Mæland finner du her. Svaret fra arbeids- og sosialminister Eriksson finner du her. Må svare for kritikkverdige lønns- og arbeidsforhold En kritisk dansk/kinesisk rapport om lønns- og arbeidsforhold hos kinesiske underleverandører har ført til at IKT-giganten Dell må forklare seg. Både Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) her hjemme og Statens og Kommunernes IndkøbsService (SKI) i Danmark har Dell på rammeavtale og har utbedt seg en redegjørelse. De peker på bestemmelser i sine avtaler om samfunnsansvar, og ønsker svar på hvordan Dell forholder seg til avsløringene i rapporten. Granskingen ble foretatt i samarbeid mellom DanWatch og China Labor Watch, begge «non-profit»-organisasjoner som utfører dybdeundersøkelser av forholdene på kinesiske arbeidsplasser innenfor bl.a. IKT-industrien. Mange av disse er underleverandører til store, internasjonale merkevare-firmaer. De fire som ble inspisert denne gangen, holder til i Sørøst-Kina og er underleverandører til blant andre Dell. I rapporten er Dell spesielt fremhevet fordi selskapet har en sentral plass i det offentlige markedet i Europa. 3

4 Undersøkelsene ble foretatt mellom april og september i fjor, og baserer seg på uformelle intervjuer, intervjuer utenfor fabrikkområdene, skriftlig materiale som lønnsslipper og brosjyrer i tillegg til ekspertuttalelser, nyhetsartikler, rapporter og materiale funnet på Internett. Arbeidet foregikk under til dels vanskelige forhold, fordi det er en konstant risiko for overvåking og tiltak fra myndighetenes side, samtidig som arbeidere kan risikere jobben dersom de samarbeider med granskerne. Målestokk Målestokken som ble brukt, var den såkalte «code of conduct» som er utviklet av EICC (Electronic Industry Citizenship Coalition). Det er et nettverk av ledende elektronikkselskaper verden over. De har utviklet en standard som skal sikre effektivitet og sosial, etisk og miljømessig ansvarlighet i den globale leverandørkjeden. Dell er blant de selskapene som er med i dette nettverket. Det viste seg å være til dels betydelig avstand mellom praksis i de granskede fabrikkene og denne standarden: Den ukentlige arbeidstid lå mellom 60 og 74 timer EICC-standarden tilsier 60 timer maks. I toppsesongen ble det arbeidet sju dagers uke EICC-standarden forutsetter minst en dags fri pr. uke. Overtid kan ikke nektes, selv om EICC-standarden slår fast at alt arbeid skal være frivillig. Ved noen av fabrikken var basislønnen lavere enn minstelønnen i regionen. EICCstandarden tilsier avlønning i pakt med gjeldende lover og regler for lønns- og arbeidsvilkår, inklusive minstelønn. Tøft arbeidsmiljø og verbal overhøvling, selv om, EICC-standarden forbyr slikt Ansatte er utsatt for giftige gasser og får ikke egnet beskyttelse, selv om standarden slår fast at arbeiderne skal ha egnede helse- og sikkerhetsforhold. Dersom bare menn var blant søkerne til en jobb, måtte de betale ekstra for å bestikke fabrikkene til å unngå reglene for deres kjønnskvotering. EICCstandarden avviser diskriminering på basis av kjønn. Svar fra Dell Eierne av fabrikken ble bedt om kommentar, men ingen svar kom etter at en frist på sju dager hadde løpt ut. Men Dell svarte. Selskapet hadde nylig hatt en revisjon i tre av de fire aktuelle fabrikkene, og den siste sto for tur. Avvik ble funnet, og en plan for å korrigere disse i henhold til EICC-standarden var iverksatt. De satser mer på åpenhet og forutsigbarhet hos sine underleverandører, og stiller strenge sosiale og miljømessige krav til nye underleverandører. Rapporten kan du finne her. Aktuelt i kortform om offentlige anskaffelser Forenkling, hotell og innovasjon Næringsminister Monica Mæland hilser de nye EU-direktivene velkommen skritt i riktig retning, sier hun og tenker på forenkling. Difi har frokostseminar om ny smidigavtale, lanserer revidert veiledning for kjøp av hotelltjenester og en bakgrunnsrapport for kjøp av arbeidsklær og uniformer. NHO vil ha mer innovasjon, Bergen kommune satser på dynamisk innkjøpsordning, og i 4

5 Danmark signaliserer regjeringen mer konkurranseutsetting av jernbane. USA har en sertifiseringsordning for småbedrifter som er en nøkkel til kontrakter. Enklere offentlige innkjøp Tre nye EU-direktiver gir enklere regler for offentlige anskaffelser. Et skritt i riktig retning, sier næringsminister Monica Mæland (bildet). Ministerrådet i EU har nå vedtatt tre nye direktiver om offentlige anskaffelser. Rådet slutter seg dermed til EU-parlamentets vedtak. - Forenkling er et av regjeringens viktigste satsningsområder. Vi har mye å gå på når det gjelder offentlige innkjøp. Det offentlige kjøper inn for 400 milliarder kroner årlig. EU-direktivene er derfor et skritt i riktig retning, sier næringsminister Monica Mæland. Fristen for å gjennomføre direktivene i nasjonal rett er 24 måneder fra offentliggjøringen i EU. Også det særnorske regelverket skal forenkles. 10. juni i år legger Forenklingsutvalget frem sine forslag. Utvalgets forslag vil sammen med de nye EU-direktivene danne grunnlaget for et helt nytt regelverk om offentlige anskaffelser i Norge. Frokostseminar om Difis smidigavtale Tirsdag 4. mars arrangerer Difi frokostseminar om den nye smidigavtalen (SSA-S). Påmeldingsfristen er 28. februar, og seminaret foregår i Difis kurs- og konferansesenter, Grev Wedels plass 9, 2. etasje, inngang Myntgata, Oslo. Målgruppen er alle som er involvert i digitaliseringsprosesser i offentlig sektor, og især de som skal anskaffe IKTsystemer. Smidigavtalen (SSA-S, avtale om smidig programvareutvikling) ble lansert 15. januar, og dagen etter presentert på fagdagen om IKT-anskaffelser på Gardermoen. Smidigavtalen ligger på Difis anskaffelsesportal. Nærmere om påmelding og program, se her Nye miljøkriteriesett for hotelltjenester Skal du anskaffe hotelltjenester? Difi har nylig publisert en revidert veiledning for anskaffelse av rammeavtale for miljøvennlige hotellovernatting med frokost. Både bransjen og innkjøpere har deltatt i innspillsrunden. Miljøkrav- og kriterieforslag innebærer grenseverdier til energibruk, krav til dosering, økologisk mat og begrenset bruk av engangsartikler. For de mer ambisiøse kan forslag til utvidede krav også benyttes. Videre finner du tildelingskriterier som hjelper deg som innkjøper å evaluere ulike tilbydere. Du finner også forslag til kontrakts- og kvalifikasjonskrav som kan kopieres og limes rett inn i konkurransegrunnlaget. Veiledning og nye forslag til miljøkrav- og kriterier for hotelltjenester finner du her og for arbeidstøy Difi har også utarbeidet bakgrunnsrapport med forslag til miljøkrav og kriterier for arbeidstøy og uniformer. Rapporten gir veiledning om både miljøkrav og -kriterier, men også krav til kvalitet. Overordnet sett er tekstiler er et område hvor det å stille krav har stor betydning både for brukeren, økonomisk sett med tanke på kvalitet og varighet (og dermed også miljø), men det har også stor betydning for de som produserer varen. Kjemikalier, dimensjonsendringer, fargeekthet osv. er eksempler på krav. Sett deg godt inn i bakgrunn for arbeidet med bakgrunnsrapporten før du benytter krav og kriterier. Bakgrunnsrapporten med forslag til miljø og kvalitetskrav- og kriterier er å finne her. 5

6 NHO vil ha mer innovasjon i innkjøp NHO ønsker mer innovative offentlige innkjøp. Til det kreves bestillerkompetanse, risikovilje og god ledelse, påpekte NHOs adm.dir, Kristin Skogen Lund, på en konferanse nylig. Om bare fem prosent av pengene det offentlige kjøper varer og tjenester for årlig, ble øremerket innovasjon, ville det utgjøre betydelig mer enn det Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA bruker til sammen på innovasjonsprosjekter. Med årlige offentlige innkjøp for rundt 400 milliarder kroner, blir det cirka 20 milliarder kroner til innovasjon hvert år. Til sammenligning bidrar de tre nevnte aktørene med omkring 12 milliarder kroner til innovative prosjekter, programmer og aktiviteter i Et slikt tankeeksperiment mener Skogen Lund illustrerer godt hvor mye penger det er snakk om dersom det offentlige virkelig satset på innovative offentlige innkjøp. Satser på dynamisk innkjøpsordning Bergen kommune benytter dynamiske innkjøpsordning (DPS) på stadig nye områder. Ordningen er nå etablert for kjøp av møbler, lekeplassutstyr, og Pc utstyr over en fastsatt verdi. DPS-ordning for transport av skolebarn (til erstatningsskoler og til lokaler utenfor skolens område) er også snart på plass. Ordningens fortrinn er bedre dekning av behov, større konkurranse og at nye leverandører kan knytte seg til ordningen etter hvert som oppdragene lyses ut. Flere banestrekninger på anbud Den danske transportministeren har signalisert at flere banestrekninger bør konkurranseutsettes. DSB (Danske Statsbaner) skal til enhver tid kunne måle seg mot de beste, og det gjøres best ved å benytte konkurranse. Den danske produktivitetskommisjonen har i sin rapport pekt på konkurranseutsettelse som et middel til å nå målet om flere passasjerer, økt kvalitet og mer jernbanedrift. I DI Transport (Transportmedlemmene i Dansk Industri) oppfattes statsrådens signaler som fornuftige dersom det skjer etter en samlet plan og med klare mål. SMB-sertifisering i USA Småbedrifter som er interessert i kontrakter med de føderale myndighetene i USA kan sertifisere seg som potensielle SMB-leverandører. Det innebærer at de må fylle ut et nettbasert skjema, der bedriften dokumenterer at den er en mindre virksomhet enten ved antall ansatte de siste 12 månedene eller gjennomsnittlig årlig inntekt de tre siste årene. De føderale myndighetene har forpliktelse til å avsette en viss sum av hva de anskaffer av varer og tjenester for kjøp bl.a. hos små og mellomstore bedrifter. Samlet sett kjøper disse myndighetene årlig for døyt 600 milliarder kroner av småbedriftene. Dei nye innkjøpsdirektiva Stort steg framåt for miljøomsyn og sosiale krav Dei nye direktiva gjer eit kjempehopp framåt i klargjering av kva ein offentleg oppdragsgjevar kan krevje av sosiale omsyn og miljøkriterium når varer eller tenester skal kjøpast. No må praksis syne kva som er den beste måten å nytte desse verktøya på. Truleg er det rett at direktiva denne gongen ikkje gjekk 6

7 lenger enn det som vart. Dette seier leiaren i nemnda for den indre marknaden og forbrukarvern i Europaparlamentet i eit intervju. Denne nemnda hadde ein del av ansvaret for å få direktiva i hamn. Det er i eit intervju med nyhendebrevet om grøne innkjøp frå EUkommisjonen at synspunkta finst. Leiaren i Nemnda for den indre marknaden og forbrukarvern i Europaparlamentet. Malcolm Harbour, strekar under at dei nye direktiva gjer det klart at sosialt ansvar og miljøomsyn kan nyttast under bestemde omstende. Han peikar særskilt på at det er mogeleg å ta omsyn til livslaupskostnader når det gjeld å finne ut kva som gjev best valuta for pengane. Kjøparar kan òg, seier han, be om sertifikat eller merke eller tilsvarande prov, for sosiale kjenneteikn eller miljøføremoner. Det femner dessutan om «fairtrade»-kriterium. I kontraktane kan oppdragsgjevaren så leggje til rette for å så slike mål. Samstundes er det innretta ordningar som gjer at desse reglane ikkje vert nytta på ein ulovleg måte. Oppdragsgjevarar kan til dømes ikkje vise til merke som ei orsaking til å favorisere bestemde tilbydarar framfor andre. Dei kriteria som gjeld sosiale tilhøve og miljø må direkte gjelde det som er kjerna i kontraktane. Klargjeringar Leiaren i nemnda for den indre marknaden og forbrukarvern seier at dei klargjeringane som no er gjorde i dei nye direktiva, inneber monalege steg framåt. Desse er det no naudsynt å teste i praksis og etter alt å døme nytte etter kvart etter dei røynslene og dei tilbakemeldingane som kjem frå praktisk bruk. Han meiner at EU-kommisjonen, saman med dei ulike styresmaktene i medlemslanda, å utvikle rettleiingar for «beste praksis» for korleis dei nye reglande best kan nyttast. Direktiva er allereie svært ambisiøse når det gjeld det steget dei har teke frå det førre, der det ikkje var så mykje klart på desse områda til å ha utvikla eit system for å tryggje sosiale omsyn og miljøvenlege offentlege innkjøp. Truleg hadde det ikkje vore klokt å går særleg lengre denne gongen, slår han fast i intervjuet. Innovasjon Han seier òg noko om den nye innkjøpsprosedyren, innovasjonspartnarskap. Ettersom mykje av innovasjonen har ein positiv miljøverknad eller har miljømål i samband med leveransar av innovative offentlege tenester, varer, bygg og anlegg, kjem denne prosedyren utan tvil til å fremje «grøne innkjøp», slik Malcom Harbour i Europaparlamentet ser det. Det vert dessutan ei utmaning for dei offentlege oppdragsgjevarane å sjå til at det er den rette kvaliteten på kompetansen i dei kontraktane dei gjer når sosiale omsyn skal takast og miljømål skal nåast. Kvart medlemsland må sjølve sikre rettleiing som er eigna til å ta desse omsyns når det skal gjerast kontrakt. Dei nye direktiva kjem til å drive fram marknad for økomerka produkt, meiner han, og verksemder som er interessert i den store, mogelege voksteren i etterspurnad frå det offentlege i EU-området, kjem i aukande grad til å la seg EMAS-registrere. 7

8 Innkjøp viktig verktøy for å nå svensk klimamål Offentlig anskaffelser er en av nøklene til å nå Sveriges mål om fossilfrie utslipp fra transportsektoren. Der fremgår av en utredningsrapport fra Näringsdepartementet. Av rapporten fremgår flere konkrete forslag til hvorledes berørte myndigheter kan stille krav som er viktig verktøy for å effektivisere og klimatilpasse transportsystemet. Det er «Utredningen om fossilfri fordonstrafik» som nettopp har kommet med en delrapport. Målet med utredningen er å kartlegge mulige handlingsalternativer og identifisere tiltak for å redusere transportsektorens utslipp og avhengighet av fossilt drivstoff. Dette er et ledd i arbeidet med å nå målet om fossiluavhengig kjøretøyflåte i Det er igjen en del av de svenske myndighetenes mål om en bærekraftig og ressurseffektiv energiforsyning uten nettoutslipp av veksthusgasser til atmosfæren i Av delrapporten fremgår det at offentlige anskaffelser med felles krav for hver enkelt bransje, er et viktig verktøy for å effektivisere og klimatilpasse transportsystemet. Flere konkrete forslag fremmes, blant disse at Trafikverket skal få i oppdrag å utvikle anskaffelsene i forbindelse med infrastruktur sammen med de store kommunene. Poenget er å få disse oppdragsgiverne til å stille tydelige og kostnadseffektive krav til energieffektivitet og redusert klimapåvirkning. «Miljøbil»-definisjon Et annet forslag går ut på at definisjonen på en «miljøbil» bør gjennomgås og vurderes i Det skal i så fall gjøres i forbindelse med en alminnelig kontroll av om utredningens forslag følges opp og iverksettes. Utviklingen av utslipp, energieffektivitet, transportutvikling og andelen fornybar energi bør da følges opp sammen med en analyse av innførte styringsverktøy. Definisjonen på «miljøbil» benyttes bl.a. som grunnlag for bestemmelsene om miljø- og trafikksikkerhetskrav for myndighetens biler og bilreiser. Ved anskaffelse av biodrivstoff, heter det i utredningen, er det viktig å kjenne til hvilken klimapåvirkning det har. Derfor foreslås det at Energimyndigheten får i oppdrag å gjøre slike opplysninger tilgjengelig. Regjeringen har foreslått at Konkurrensverket skal ivareta rollen som rådgiver- og støttefunksjon innenfor området offentlige anskaffelser, og i utredningen blir det oppfordret til at denne virksomheten prioriterer energi- og klimaspørsmål. Klimastrategi Den svenske klimastrategien generelt legger sterk vekt på økonomiske styringsverktøy som CO2- og handel med utslippskvoter. Disse virkemidlene er imidlertid komplettert med mer målrettede styringsmidler, for eksempel teknikk-anskaffelser. Svenske legger også vekt på innholdet i et EU-direktiv, som er innført i svensk rett, om anskaffelse av kjøretøy som gjøres av det offentlige og andre enheter uansett om disse er offentlige eller private. Ifølge disse reglene skal det tas hensyn til så vel energibruk som CO2-utslipp og forurensing i løpet av kjøretøyets samlede livsløp. Utredningens delrapport 1, del 1 og 2 finner du her 8

9 - Bedre kjøp med høyere svensk terskelverdi Å heve grensen for direkteanskaffelser gir den enkelte oppdragsgiver større rom for å avgjøre hvilken anskaffelsesform som gir det beste kjøpet, mener Sveriges offentliga inköpare (SOI) Hovedvekten blir da ikke på formalia, men det å gjøre et godt kjøp. Derfor går organisasjonen for de svenske offentlige innkjøperne inn for å heve den svenske grensen for direkteanskaffelser i denne omgang til kroner. Samtidig lukker de ikke for enda høyere beløpsgrense senere hen. SOI støtter forslaget om å heve grensen for direkteanskaffelser. De ønsker ikke lenger denne grensen uttrykt som en prosentandel av gjeldende EU/EØS-terskelverdier, men en konkret beløpsgrense: kroner med jevnlige vurderinger av nivå. I dag kan direktekjøp benyttes dersom verdien ikke er høyere enn 15 prosent av de terskelverdiene som gjelder for kommuner og landsting (fylkeskommuner), m.a.o. om lag kroner i de klassiske sektorene og nær i forsyningssektorene. I sin begrunnelse peker SOI på at det er rimelig at en offentlig oppdragsgiver selv har mulighet til å avgjøre hvordan et innkjøp skal gjøres i større utstrekning enn hva tilfellet er i dag. En forhøyelse av grensen for direkteanskaffelser innebærer, heter det, at den beste anskaffelsesformen kan benyttes i det enkelte tilfelle. Noen ganger kan det være en åpen konkurranseutsetting, en annen en direkte forespørsel til en leverandør. Valg av metode kan da baseres på hva som gir det beste kjøpet i stedet for å fokusere på formalia. Mange offentlige oppdragsgivere har i dag bygget opp tilstrekkelig kompetanse og har en oppfatning av innkjøpsprosessen som gjør dette både rimelig og mulig. Kompetanse Samtidig, påpeker SOI, må man ikke unnlate å ta i betraktning at mange offentlige oppdragsgivere ikke har skaffet seg nok kompetanse, alternativt ikke har oppnådd en tilstrekkelig modenhet i innkjøpsspørsmål. Av den grunn bør virkningene av en forhøyelse av direktekjøp-grensene følges opp, slik at ikke økningen fører til dårligere kjøp ved at man bare handler med de leverandørene man alltid har handlet med, uten å reise spørsmål om hvorfor det er slik. I tillegg er det behov for økt råd- og veiledning til oppdragsgivere uten god nok modenhet eller kompetanse, ifølge SOI. Formålet er å få dem til å forstå betydningen av å øke kompetansen hos dem som gjør anskaffelsene og for å få dem til å erkjenne de positive virkningene av profesjonelt gjennomførte anskaffelsene. Da havner oppmerksomheten på forretningsspørsmål og ikke i først hånd om hvorledes lov og regelverk om offentlige anskaffelser håndteres. Utredning og dokumentasjon Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hvilket beløp som representerer den rette grensen for direkteanskaffelser. Det valgte, kroner, virker å være passende ut fra ulike utredninger, heter det i SOIs høringsuttalelse, men fastsettelsen av grensen trenger ytterligere utredninger, der hypotesen må være at beløpsgrensen skal enda høyere. SOI anbefaler dessuten at direktekjøp over et visst beløp må dokumenteres, men at det er opp til hver av de offentlige oppdragsgiverne å bestemme omfanget av denne dokumentasjonen. Retningslinjer for slik dokumentasjon bør også utarbeides av den enkelte oppdragsgiver, konkluderer SOI. Altfor langtgående krav til dokumentasjon kan 9

10 hemme oppdragsgivernes vilje til og muligheter til å fokusere på kjøpet og nytten for egen virksomhet. I takt med innføringen av elektronisk innkjøpsstøtte kommer imidlertid dokumentasjonen til å bli enklere å håndtere. Ambisjonar om innovasjon, men lite oppfølging Den overordna kontrollen og styringa med offentlege innkjøp må utviklast dersom dei vinstar som samfunnet og den offentlege sektoren kan få, skal kunne realiserast. Betre tilsyn, effektive reglar og høgare kompetanse hos tingarane er naudsynt. Dette sa riksrevisor Claes Norgren i Sverige i eit føredrag nyleg. Som eit døme nemnde han telekom, der regjeringa har store ambisjonar for mellom anna innovasjon. Den statlege avtalen om kjøp av telekom tek ikkje vare på den potensial som slike avtalar har for å fremje innovasjon, konstaterte han. Claes Norgren har tidlegare vore generaldirektør for Konkurrensverket, og han gjorde sitt føredrag på Upphandlingsdagarna. Det er eit årleg arrangement som ei rekkje private og offentlege verksemder står bak, og der mange framståande ekspertar frå inn- og utland er med. Føredragshaldaren gav eit døme frå årsrapporten frå 2012 til den europeiske revisjonsretten, som er ein av sju institusjonar i EU. Retten hadde granska korleis EU nytta budsjettet for det året på nærar 1170 milliardar kroner. Feilprosenten er den delen av pengane som aldri skulle ha vore betalt ut fordi pengane ikkje vart nytta etter gjeldande reglar. I 2012 var prosenten 4.8 av det samla budsjettet, og offentlege innkjøp stod for 29 prosent av dette. Innkjøpsområdet er eit stort risikoområde i staten, sa Norgren, då det gjeld store pengar. Telekom Han peika mellom anna på dei statlege kjøpa av telekommunikasjonar i Sverige. Regjeringa der har tydelege ambisjonar om at di offentlege kjøpa skal gjerast på ein strategisk måte, slik at det vert auka nytte for brukarar og marknaden. Det gjeld ikkje minst å fremje innovasjon. Riksrevisionen kunne i ei gransking av telekommunikasjonsmarkanden at dei statlege innkjøpa ikkje vart teke i bruk for å skape auka nytte for staten eller for å fremje innovasjonstakta i marknaden. Regjeringa veit ikkje kor vidfemnande dei statlige innovasjonsvenlege innkjøpe er på telekommunikasjonsområdet, konstaterte han. Staten er den største brukaren av elektroniske kommunikasjonar i Sverige, heldt Norgren fram. Riksrevisionen konstaterte i granskinga si at rammeavtalen for elektroniske kommunikasjonar som Kammarkollegiet har gjort, ikkje tek vare på det potensial som innkjøpet gjer for å skape auka nytte for staten og drive innovasjonstakta i marknaden opp. Avtalen femner om nærare fem prosent av den svenske sluttbrukarmarknaden. Rammeavtalen har ikkje hovudmerksemda si på auka nytte eller det å gjere brukarane nøgde. Både avtalen og utforminga av avrop og rettleiing for dei som skal gjere avrop, risikerer derfor, sa Norgren, å vere hemmande, då dei kan låse inn dei offentlege oppdragsgjevarane slik at dei berre kan nytte eksisterande produkt og tenester. 10

11 Innovasjonsvenleg Regjeringa har teke initiativ til mange utgreiingar, men gjennomførd få initiativ for at den statlege innkjøpsverksemda i praksis skal nyttast på line med strategien som eit verktøy for innovasjon og auka nytte. Nokre konkrete initiativ for at dei statleg innkjøpa på telekommarknaden skal gjennomførast på eit innovasjonsvenleg måte, er ikkje gjennomførd, slo føredragshaldaren fast. Ein anna risiko er låg produktivitet og låg kvalitet. Her nemnde Norgren Trafikverket i Sverige. Innkjøp og kontrakt fører ikkje til auka kvalitet og oppfølginga er ikkje god nok til å garantere kvalitetsbrist. Betalinga til entreprenørane fremjar ikkje førebyggjande vedlikehald til fast pris. Det gjev meir lønsemd å reparere vedlikehaldsbrister i etterkant, sa han. Mengda av veg og jernbane for kvar krone er dessutan ikkje vorte større etter at Trafikverket la om til totalentrepriser. Manglande oppfølging av avtalane har ikkje ført med seg meir kunnskap om kva som er den mest eigna kontraktsforma, konstaterte riksrevisor Claes Norgren på Upphandlingsdagarna i år. 11

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune Miljøledelse 2014 og Faglig nettverkssamling, Oslo 25-26.11.2014 Kjersti Døssland, rådgjevar innkjøp Per Hj. Svae, seniorrådgjevar, miljø

Detaljer

Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver

Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Hva er samfunnsansvar? Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser omfatter både miljømessige og sosiale forhold Dato Direktoratet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker Innkjøpsregelverket Lov og forskrift Loen 18.11.2009 Oddvin Ylvisaker Regelverket Direktiv frå EU Lov 16 juli 1999 nr 69 Forskrift 7 april 2006 nr 402 Kva er spesielt? Anskaffelsesregelverket regulerer

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Tydelig på behov, mindre tydelig på løsning

Tydelig på behov, mindre tydelig på løsning Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 41/2010 Fredag 26. november 1. Tydelig på behov, mindre tydelig på løsning 2. Regnestykke

Detaljer

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle

Innkjøp av rådgjevingstenester. Sivilingeniør Tobias Dahle Innkjøp av rådgjevingstenester nye Nordfjordeid vassverk Omfang av prosjektet VA delen detaljprosjektering og konkurransegrunnlag for: Etablering av ny vasskjelde med djupvassutslepp i Hornindalsvatnet

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL:

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: 01.01.2013 01.01.2017 1 Del 1 1.1 Innledning Universitetet i Stavanger(UiS) skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale

Detaljer

Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis. Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH)

Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis. Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH) Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH) Tema for dagen Kven er Initiativ for etisk handel (IEH)? har ansvar? Kva er etisk handel?

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

FITJAR KOMMUNE FØRESPURNAD VINTERVEDLIKEHALD KOMMUNALE VEGAR INNHALD 1. INNLEIING SIDE 2 2. OMFANG SIDE 2 3. DOKUMENTOVERSYN SIDE 2

FITJAR KOMMUNE FØRESPURNAD VINTERVEDLIKEHALD KOMMUNALE VEGAR INNHALD 1. INNLEIING SIDE 2 2. OMFANG SIDE 2 3. DOKUMENTOVERSYN SIDE 2 FITJAR KOMMUNE FØRESPURNAD VINTERVEDLIKEHALD KOMMUNALE VEGAR INNHALD 1. INNLEIING SIDE 2 2. OMFANG SIDE 2 3. DOKUMENTOVERSYN SIDE 2 4. PRIS- OG LEVERINGSVILKÅR SIDE 2 5. BETALINGS- OG FAKTURERINGSVILKÅR

Detaljer

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201202564-2 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012 HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR SAMANDRAG

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9.

Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9. Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9.2011 Kva er miljøsertifisering? Verksemda innfrir krava i ein

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Notat Til: MOD KPA Fra: Ehandelssekretariatet v/andré Hoddevik Kopi: MOD ITP Dato 6. juli 2005 Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Bakgrunn Det vises til Departementets

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor

Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor Initiativ for etisk handel (IEH) hadde ansvaret for gjennomføringen av to av fire arbeidsgrupper under konferansen: 1) Forankring av etisk handel:

Detaljer

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak 201202903-10 Arkivnr. 111 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Møtedato Kontrollutvalet 23.08.2012 BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN SAMANDRAG 1.

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 29/2013 Fredag 6. september 1. Flere og flere kjenner til programmet 2. De folkevalgte

Detaljer

VELKOMMEN. Difi inviterer til vårens tre møter for deg som ønsker å levere varer og tjenester til offentlig sektor

VELKOMMEN. Difi inviterer til vårens tre møter for deg som ønsker å levere varer og tjenester til offentlig sektor VELKOMMEN Difi inviterer til vårens tre møter for deg som ønsker å levere varer og tjenester til offentlig sektor Alle kurs er gratis «FØR KONKURRANSE» Dato: 22.09.15, kl. 08:30-11:30 Hvordan forberede

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Innledning Kven handlar det om Stat, fylkeskommuner og kommuner Offentligrettslige organ Regelverk Lov om offentlige anskaffelser (LOA kom

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Søknad om Anbodsgaranti

Søknad om Anbodsgaranti Søknad om Anbodsgaranti (For GIEK) Aktørnr. (Garantimottakar) Garantinummer I samsvar med EØS-avtala artikkel 61 (1) er den som mottek middel under anbodsgarantiordninga pålagd å gi opplysningar om all

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Hvordan stille miljøkrav i innkjøp Fremtidens byer 17. mars 2010 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Overordnede rammer Lov om offentlige anskaffelser Krav om at miljø skal vektlegges Politiske

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet Luster kommune Avtale Mellom PricewaterhouseCoopers AS og Luster kommune Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet INNHALD 1 Generell informasjon...3 2 Omfang og varigheit...3 3 Oppgåver og plikter

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner

Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Konserninnkjøp Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner Internrevisorforeningen 26. mai 2014 Gunnar Wedde Avdelingsdirektør konserninnkjøp Oslo

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE. Konkurranse med forhandling for oppføring av Brannstasjon Rosendal. Bok 0 05.11.12

KVINNHERAD KOMMUNE. Konkurranse med forhandling for oppføring av Brannstasjon Rosendal. Bok 0 05.11.12 KVINNHERAD KOMMUNE Konkurranse med forhandling for oppføring av Brannstasjon Rosendal Bok 0 05.11.12 INNHALD 1. GENERELLE OPPLYSNINGAR 1.1 Tilbodsinnbyding 1.2 Prosjektets art og omfang 1.3 Økonomi og

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 28. september 2015

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 28. september 2015 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 35 28. september 2015 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: En rekke nye regler for offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. juli i år. De gjelder alle sammen anskaffelser som

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

for kjøp av teneste med steinmuring i Nærøyfjorden landskapsvernområde

for kjøp av teneste med steinmuring i Nærøyfjorden landskapsvernområde Konkurransegrunnlag for kjøp av teneste med steinmuring i Nærøyfjorden landskapsvernområde For levering til Nærøyfjorden verneområdestyre POSTADRESSE: NJØSAVEGEN 2 6863 LEIKANGER BESØKSADRESSE: TELEFON:

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

Ikke for enhver pris 2012

Ikke for enhver pris 2012 Ikke for enhver pris 2012 Om prisen Ikke for enhver pris deles ut av KLP for tredje gang i år, og for første gang på Difis årlige Anskaffelseskonferanse. Prisen deles ut til en person eller en organisasjon

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. Levering og lagring av strøsand. Tilbudsfrist: 08.09.2016 Kl.12.00. Eigenerklæring om helse, miljø og tryggleik.

KONKURRANSEGRUNNLAG. Levering og lagring av strøsand. Tilbudsfrist: 08.09.2016 Kl.12.00. Eigenerklæring om helse, miljø og tryggleik. KONKURRANSEGRUNNLAG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Tilbod- og prisskjema. Eigenerklæring om helse, miljø og tryggleik. Tilbudsfrist: 08.09.2016 Kl.12.00 1 Generell informasjon 1.1 Oppdragsgiver 1.1.1 Bø kommune

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

TRANSPORT- KURS. 17. oktober 2011. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar

TRANSPORT- KURS. 17. oktober 2011. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar TRANSPORT- KURS 17. oktober 2011 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar Tema Miljøkriterier Hva er det og hvorfor? Litt om innhold Konsekvenser Hva skjer i andre land

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

En reise for bedre arbeidsforhold

En reise for bedre arbeidsforhold En reise for bedre arbeidsforhold Miljø- og Klimakonferansen 2015 Stavanger Pia Trulsen, Avtaleforvalter Sykehuspartner Rapport fra Framtiden i våre hender 2008 Etikkversting: Helse Sør-Øst Politiet Forsvaret

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer