RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. for GOL KOMMUNE 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. for GOL KOMMUNE 2004"

Transkript

1 1 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE for GOL KOMMUNE 2004

2 2 INNHALD 1. OPPSTART OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 1.1 Oppstart 1.2 Definisjonar 1.3 Organisering 1.4 Målsetjing 1.5 Avgrensing 1.6 Gjennomføring 1.7 Ajourhald/vidareføring 2. GROVANALYSE 2.1 Innleiande arbeid 2.2 Klassifisering av risiko 2.3 Arbeidsmetodar 3. RAPPORTAR OG/ELLER SKJEMA FRÅ INFORMANTAR I GOL 3.1 Sårbarhet ved elektrisitets og kraftforsyning og samband 3.2 Sårbarhet ved naturkatastrofe 3.3 Sårbarhet ved transport og trafikk 3.4 Sårbarhet ved brann, helse/miljø, vassforsyning og forurensing 4. VURDERINGAR, KONKLUSJONAR, TILRÅINGAR 4.1 Risikomatrise for Gol 4.2 Generell vurdering VEDLEGG: Skjema for registrering av risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhetsanalyse for Hallingdal Risiko og sårbarhetsanalyse for Gol vassverk (unntatt offentlighet) Tiltaksplan for brann i forsamlingslokale/hotell, utarbeidd av Gol og Hemsedal brann og redningsteneste Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen Oppsummering/evalueringskonferanse etter kollisjon mellom bil og tog

3 3 1. OPPSTART OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 1.1 Oppstart Ønske om ei risiko og sårbarhetsanalyse byggjer på Stortingsmelding 24 ( ) Den fremtidige sivile beredskap og Stortingsmelding nr. 48 ( ) Langtidsplan for den sivile beredskap Her kjem det m.a. fram: En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsapparatet i arbeid med å gjøre samfunnet mer robust, herunder å redusere omfang og skader av uønskede hendelser, både i krig og fred. Etter initiativ frå fylkesmannen i Buskerud vedtok regionrådet for Hallingdal at dei seks kommunane i regionen skulle gå saman om å utarbeide ei felles risiko og sårbarhetsanalyse. Arbeidet var ferdig i Tanken var at dette skulle utløyse ein tilsvarande prosess lokalt i Hallingdalskommunane. Dette arbeidet har tatt noko tid, og det er varierande kor langt i prosessen den einskilde kommune er komen. 1.2 Definisjonar Risiko: Sannsynlighet (frekvens) for og konsekvens av uønska hendingar. Sårbarhet: Uttrykk for lokalsamfunnet si evne til å fungere og oppnå sine mål under uforutsette påkjenningar. Risiko og sårbarhetsanalyse: Kartlegging av kva slags hendingar det er aktuelt å forebygge og planlegge mot. Beredskapsplaner: Planlegge og førebu handlingar for å møte ulykker og andre påkjenningar som i art eller omfang går ut over det som er rekna som normalrisiko og normalbelastning i fredstid. Ei risiko - og sårbarhetsanalyse vil kunne avdekke hendingar der lokalsamfunnet er sårbart. Den er ikkje eit sluttprodukt, men skal vere eit verktøy for vidare planlegging og tiltak. Desse vil ha som formål å heve kommunens evne til å fungere effektivt under alle forhold. Analysen er tenkt som første ledd i ein 3 trinns prosess: * Risiko og sårbarhetsanalyse * Beredskapsplanlegging * Innsatsplaner/tiltak (i årsbudsjett og 4 årsplaner) 1.3 Organisering Skjema for registrering av risiko og sårbarhet i Gol kommune er sendt ut til alle aktuelle informantar som antas å ha noko å bidra med innan dette fagfeltet. Det inkluderer nøkkelpersonar i kommuneadministrasjonen og frivillige organisasjonar, E CO Vannkraft AS, Gol Skiheiser m.v. Vidare har ein utarbeidde planer innan avgrensa område som underlag. Sjå innhaldslista for oversikt over vedlegg. 1.4 Målsetjing Målsetjinga er å utarbeide ei oversikt som avdekker risiko og sårbarhet i Gol kommune, med bakgrunn i utarbeidd risiko og sårbarhetsanalyse for Hallingdal. Arbeidet er tenkt som bakgrunnsmateriale ved utarbeiding av kommunale beredskapsplaner, og seinare prioritering i kommunale handlingsplaner.

4 4 1.5 Avgrensing Analysen omfattar berre hendingar som vil ramme større grupper av menneske, og som i art eller omfang går ut over hendingar som det ordinære hjelpeapparatet har kapasitet til å takle. Ein vanleg boligbrann eller ei ulykke med personbil vil falle utanom analyseområdet. Risiko og sårbarhet i fredstid er vektlagd. Det er ikkje gått spesielt inn på endra grad av sannsynlighet i ein krigssituasjon. Føresetnaden er vidare at mange av dei same funksjonar og reaksjonar som er skissert for uønska hendingar i fred også kan brukast, med evt. tilpasningar, i ein krigssituasjon. 1.6 Gjennomføring Arbeidet har vore basert på lokalkunnskap, røynsle og skjønn blant fagfolk og andre ressurspersonar i kommunen, som har oversikt over tilgjengelege ressursar. Ved gjennomføring av analysearbeid har ROS for Hadeland og Ringerike/Hole blitt brukt som mal, i tillegg til Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) i Ajourhald/vidareføring Arbeidet med risiko og sårbarhetsanalyse er ein kontinuerleg prosess. Eksisterande analyse bør reviderast med jamne mellomrom, og tilpassast nye eller endra situasjonar i kommunen.

5 5 2. GROVANALYSE 2.1 Innleiande arbeid Ved gjennomføring av analysearbeid har ROS for Hadeland og Ringerike/Hole blitt brukt som mal, i tillegg til Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) i Klassifisering av risiko Kvar aktuell hending vart vurdert med tanke på sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet vart oppdelt i fem grupper som følgjer kriterier: Pårekneleg Vil skje kvart år Svært sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Vil skje med ein frekvens på 1 5 år Vil skje med ein frekvens på 5 15 år Vil skje med ein frekvens på år Vil skje sjeldnare enn kvart 50. år Konsekvens vart også oppdelt i fem grupper som følgjer kriterier: Konsekvens Menneske Miljø Økonomiske skader Ufarleg Liten skade Ingen Inntil 1. mill. kroner Ein viss fare Nokre skadde Mindre 1 5 mill. kroner Kritisk Nokre alvorleg skadde Omfattande mill. kroner døde Farleg 5-20 alvorleg skadde Alvorleg mill. Katastrofal + nokre døde Over 20 alvorleg skadde + mange døde Svært alvorleg kroner Over 100 mill. kroner 2.3 Arbeidsmetodar Sannsynlighet og konsekvens er vurdert ut frå lokalkunnskap, røynsle og skjønn, og kunnskap i ulike fagmiljø. Der det er gjort registreringar under arbeidet med risiko og sårbarhetsanalyse for Hallingdal som er samanfallande med aktuelle forhold i kommunen, har ein nytta seg av desse registreringane utan endringar. Konklusjonane for kvar hending er felt ned i eit standardskjema for risiko og sårbarhetsanalyse. Samtlege vurderingsskjema følgjer denne rapporten som vedlegg. Arbeidet antyder forslag til løysingar, men tar ikkje mål av seg til å vere fullstendige planer.

6 6 3. RAPPORTAR OG/ELLER SKJEMA FRÅ INFORMANTAR I GOL OG HALLINGDAL 3.1 Sårbarhet ved elektrisitets og kraftforsyning og samband Bortfall av straumforsyning Generelt Hallingdal Kraftnett og Hemsedal Energi har god oversikt over alle objekt i Hallingdalsregionen som bør prioriterast ved avbrot i straumforsyningen; inkl. nøyaktig adresse. Det er viktig at Gol kommune i samarbeid med Hallingdal Kraftnett og Hemsedal Energi oppdaterer denne oversikta og held den à jour Variasjon i spenning/ blink i straumleveransen Dette vil vere eit årleg tilbakevendande fenomen, som kan påvirke dataanlegg, PLS styring etc. Straumabonnenten er ansvarleg for å sikre utstyret sitt mot slike feil på straumleveransen Kortare straumbrot Slike avbrekk i straumforsyninga kan oppstå på grunn av kabelbrot, sikringsbrot, kortslutning, lynnedslag og liknande, og straumkundar må rekne med slike brot kvart år. Slike avbrekk i straumleveransen vil normalt vare mindre enn 3 6 timar, (for prioriterte objekt), avhengig av stad og tidspunkt/årstid Mellomlange perioder inntil 24 timar og 1 3 døger Slike brot vil ofte vere ein følge av andre hendingar, som t.d. brann, uvær, avsporing etc., eller dersom større nettkomponentar havarerer. Straumen vil i slike tilfelle kunne bli borte i fleire dagar, men normalt vil det vere mogleg med alternativ straumforsyning. Alternativ forsyning av straum saman med evt. rasjonering gjer straumbrot ut over eit døger lite sannsynleg, spesielt til prioriterte kundar. Dei lengste straumbrota i Norge i seinare tid er ca. eit halvt døger i Lofoten i 1994, og opp til fem døger på Møre i Lange straumbrot har også skjedd på område på Austlandet vinteren Lengre perioder over 3 døger Sabotasje og krig kan føre til avbrekk i svært lange perioder. Risikoen for at dette skal skje er vurdert til å vere så liten at det ikkje vil vere aktuelt å leggje opp annan beredskap for dette enn den beredskapen nettselskapa allereie har Konklusjon 1. Ut frå statistikken vil ein del av Hallingdalsregionen oppleve straumbrot på inntil 24 timar ein gong kvart 15 år. I sentrale strøk er det sannsynligheten for dette noko lågare. Straumkundar som er svært avhengig av straum til ei kvar tid bør bygge opp sin eigen

7 7 beredskap til å dekke inntil 3 dagars utkobling. Lengre brot er ikkje pårekneleg. Ved å ha tenkt gjennom moglege problemsituasjonar og funne løysingar vil folk bli meir bevisst, og mindre sårbare. 2. Kommuner, offentlege institusjonar og evt. andre bør vurdere om det er mogleg å opprette eit organ der dei kan kjøpe beredskap for evt. avbrekk i straumleveransen. Kanskje kan det organiserast eit opplegg under Hallingdal Kraftnett og evt. Hemsedal Energinett som kjøper inn nødvendig utstyr som naudstraumsaggregat, som driftar ein felles beredskap mot straumutfall. Kostnaden blir fordelt mellom deltakarane. 3. Det er viktig å gi publikumsretta informasjon om moglege rasjoneringssituasjonar i framtida. Dersom kommunen skal følge opp dette, må det kome meir spesifikk informasjon frå sentrale styremakter. Derfor bør dette i første omgang følgjast opp av regionrådet, både mot NVE og andre Straumbrot i helseinstitusjonar Det går fram av ROS analysen for Hallingdal at Hallingdal Sjukestugu har bra beredskap mot straumbrot, men at beredskapen i dei øvrige institusjonane er svak og utan rutiner eller beredskapsplaner for straumutfall. I ROS analysen for Hallingdal er det lansert følgjande forslag: 1. Det bør utarbeidast beredskapsplaner for straumutfall ved alle institusjonar. 2. Behov for innkjøp av naudstraumsaggregat bør vurderast. Dette kan vere eit stort aggregat som dekker alle behov, eller mindre aggregat som dekker dei viktigaste funksjonane. 3. Som alternativ til å kjøpe eige aggregat bør det vurderast å kjøpe beredskap mot straumutfall sjå pkt I Gol kommune vil Gol Helsetun, omsorgsboligane og trygdeboligane samt boligane for psykisk utviklingshemma vere spes. utsett. Konsekvensane vil kunne vere store ved langvarig straumbrot. Mykje av dagens medisinske utstyr er datastyrt, og sårbart for straumbrot, med dei konsekvensane dette kan ha for liv og helse. Beredskapen mot straumbrot i private heimar, hos heimebuande eldre og funksjonshemma, må truleg ivaretakast gjennom det ordinære hjelpeapparatet (heimehjelpsordninga, heimesjukepleien, amb. vaktmeister), for å sikre at heimebuande eldre og funksjonshemma som ikkje kan ta vare på seg sjølv ved straumbortfall blir fanga opp av ordinært hjelpeapparat. Brot på telefonsambandet ut over 30 minutt på grunn av straumbrot eller svikt i sentral, kan også ha alvorlege konsekvensar. - Det bør utarbeidast beredskapsplan for midlertidig opphald på helsetunet for heimebuande - Tilgang til straumaggregat for helsetunet og kommunale omsorgsboligar - Løpande tilsyn av elektriske installasjonar - Etablere back up system som sikrar at elektronisk informasjon ikkje går tapt, og alternativ straumtilførsel - Oppretting av serviceavtale med telefonleverandør

8 Straumbrot i andre bygg eller foretak Straumbrot vil ofte handle meir om redusert service enn direkte fare for liv og helse. Det bør likevel vurderast spes. tiltak som t.d.: * Nødvendige beredskapsplaner * Evt. kjøp av naudstraumsaggregat * Kjøp av beredskap mot straumbrot sjå pkt Dette kan på generelt grunnlag vere aktuelt for kommunehuset med helsesentret, skiheiser, vassverk, gardar med dyrehald, forretningar, industri m.m. Gol kommunehus er sårbart ved straumbrot, med tanke på svikt i telefoni og datasystem. Datakommunikasjonen er avhengig av tilgang til viktige data på serverar, internett og e post. Telefonsentralen i Gol kommune styrer både Gol Helsetun, Gol Helsestasjon, Gol vgs. og Gol ungdomsskole. Svikt i telefonsambandet kan medføre fare for liv og helse i samband med drifta av Helsetunet og tryggleiksalarmane. Risikomatrisen vil endre seg i takt med lengda på straumbrotet. Korte brot på straumleveransen (opp til ein halv time) vil vere ufarleg, då batterikapasiteten tek hand om dette. Kommunen bør sjå på løysinga for tryggleiksalarmane på nytt, og finne prosedyrer for meldingar dersom telefonsentralen sviktar. - Større batterikapasitet på sentralt utstyr - Aggregat på eigne kursar til telefonsentral og serverar Følgefeil av svikt i straumforsyning Røynsler etter straumbrot viser at det nokre gonger kan oppstå problem med automatisk oppstart av utstyr. Dette kan vere pga. feil i systemet, frostskader m.m. Sårbarheten kan reduserast ved å tenke gjennom ulike problemsituasjoner og finne løysingar Bortfall av telenett Viktige prioriterte telefonar (VPT) Ordninga med VPT telefonar er avvikla. Derfor er det nødvendig å finne alternative løysingar som sikrar kommunen sitt behov for tele og datakommunikasjon ved langvarig straumbrot Kvalitetskrav til installasjonar * Kabelskader * Overbelastning (særleg mobiltelefon) * Alternative løysingar/liner ved bortfall av primæranlegg I samband med utarbeiding av ROS analyse for Hallingdal vart det tatt kontakt med Telenor, men svar kom aldri, trass i purringar. Konklusjonen var at det er usikkert om telefontenestene oppfyller alle kvalitetskrav. Følgjeleg bør dette granskast nærare.

9 Alternative sambandsnett Oversikt I ROS analysen for Hallingdal vart det lista opp følgjande alternative samband i Hallingdalsregionen: * E - CO Vannkraft AS: Eige linenett (til dels fiberoptisk) med tilknytning ut av regionen. Eige radiosamband med fleire kanalar. * Hallingdalsmagneten Regionalt samarbeid om internettsamband som gjeld kabling, programvare, telefoni * Straumforsyning Kabelsamband (delvis avhengig av Telenor) Lokalt radiosamband (ferdig utbygd om nokre år) * Brannsamband: Lokale radiosendarar, men er førebels avhengig av Telenor for samband mellom dei forskjellige brannvesen og til Hønefoss. * Røde Kors: Eige radiosamband som via basestasjonar dekker heile Buskerud. NB: Berre ei samtale om gongen. * Ambulanse/helse: Eige radiosamband som via basestasjonar dekker heile Buskerud, og er ikkje avhengig av Telenor for samband mellom dei forskjellige distrikt og til Drammen. NB: Berre ei samtale om gongen i kvart distrikt. * Statens vegvesen) Eige radiosamband utanfor faste telenett. NB: Berre ein samtale om gongen. * Sikringsradio: Er i utstrekt bruk innan skogbruket og i jaktsamanheng. * Jernbaneverket: Bane Tele. Eigen lokalradio, men er delvis avhengig av Telenor (?) * Amatørradio: Hallingdal gruppe av NRRL Konklusjon Det eksisterer fleire alternative samband i tillegg til Telenor. E - CO Vannkraft AS har god kapasitet, dei øvrige har meir avgrensa kapasitet for fleire samtaler samtidig. Det er eit klart behov for koordinering og planlegging for samarbeid i kriser Sabotasje Aktuelle sabotasjemål kan vere kraftliner/transformatorar, jernbaneliner, tlf. sentralar og matvarer. Sabotasje i fredstid har ikkje skjedd. Typiske forhold er øydelegging av viktige elektroniske databaser, men også andre viktige installasjonar og system kan vere utsett. Terrorhandlingar er lite sannsynleg. Kommunen har ingen samfunnsviktige mål, og det er tynt befolkningsgrunnlag. Ved oppgradering av anlegg og nybygg bør sikring mot sabotasje likevel vere eit plankrav. Viktige eksisterande anlegg bør sikrast betre. Problem på grunn av sabotasje vil oftare resultere i redusert service enn å skape stor fare for liv og helse. Dersom sabotasje skjer vil konsekvensreduserande tiltak vere dei same som for andre årsaker Konklusjonar * Helseinstitusjonar bør revurdere og/eller ajourføre beredskapen sin mot straumbrot. * Kommunale beredskapsplaner bør koordinerast. * Tilsette bør bevisstgjerast med tanke på auka beredskap.

10 Sårbarhet ved naturkatastrofe Dambrot E CO Vannkraft AS har utført nye beskrivande dambrotsberekningar for Hallingdal offentleggjort i januar mnd Den utarbeidde rapporten er illustrert med kartmateriale for kvar einskild kommune i Hallingdal, som også ligg føre i eigen versjon på CD rom. På illustrande kartskisse tyder fargane: Raud farge: Den høgaste vasstanden etter dambrot. M.a. verste scenariet. Mørk blå farge: Vasstand ved tusenårsflaum. Lys blå farge: Normalvasstand. For Gol sentrum innebær det verste scenariet (Brot på Flævassdammen kombinert med tusenårsflaum) ein stigning av vasstanden på 10,9 meter ved Hesla Bru i Gol sentrum. Vatnet vil ved ein slik flaumsituasjon stige til litt ovanfor eigedomen Jordmo nest på Breidokk jordet og nå opp til våningshuset og gamlehuset på eigedomen Kinneberg i Gol sentrum (del av Breidokk jordet). Garasjen på Kinneberg blir ikkje berørt. Korkje Gol helsetun, Breidokk barnehage eller Gol eldrebu blir berørt. Alt areal på sørsida av vestre avkøyrsle til Gol sentrum opp til Hesla brua vil bli sett under vatn. Det same vil øvste delen av vegen nærast brua. Gol stasjon vil bli sett under vatn. Det same vil tilgrensande jordbrukseigedomar. På vestsida av dalen vil jernbanelina bli sett under vatn, og sjølvsagt alt areal mellom jernbanen og elva. Det same vil riksveg 7 og store deler av bebyggelsen på Hagaskogen og i Herad. Riksveg 7 vil bli sett under vatn heile vegen mellom Gol sentrum og Svenkerud, saman med alt areal mellom riksveg 7 og elva og i tillegg dei flataste areala på austsida av riksvegen. Arealet mellom austsidevegen frå Svenkerud til Nesbyen vil bli sett under vatn like til kommunegrensa mot Nes. M.a. vil hovudkommunikasjonslinene gjennom Gol bli sett under vatn før det verst tenkelege scenariet (brot på Flævassdammen kombinert med tusenårsflaum) kulminerer. Ved brot på Flævassdammen vil det ta fem timar før bølgetoppen når Hesla bru i Gol sentrum. Utrekninga inkluderer ei brottid på 3,8 timar. - Utarbeide evakueringsplaner. For Gol kommune tyder desse berekningane at det er grunnlag for reduksjon av eksisterande evakueringsplaner, dersom desse inkluderer Gol helsetun Flaum Mindre flaumar i Hallingdalselva er uproblematiske. Dette gjeld både ordinære vårflaumar og haustflaumar. Store flaumar som t.d. tohundreårsflaumen vil kunne påføre regionen større økonomiske skader. Kommunen bør unngå utbygging i flaumsonen i elvenære område. Slik utbygging er fleire stader betenkeleg. Kommunen sit med ansvaret for å godkjenne eller nekte bruk av slike areal til utbygging. NVE har starta arbeidet med utarbeiding av flaumkart for regionen, og først i

11 11 Nes. Gol kommune bør påvirke/delta i den del av prosessen som gjeld Gol kommune for på den måten å skaffe seg viktig grunnlag for vidare arealplanlegging i kommunen. Flaum bør også takast inn som tema ved utarbeiding av farekart. Isgang er ei sannsynleg hending. Mykje overvatn om vinteren, som byggjer opp tjukk is, kombinert med tidleg flaumtopp om våren, kan gi isgang med tilhøyrande oppdemming og flaum. Slike flaumsoner vil avvike frå ordinære flaumsoner. - Bruer er spesielt utsett ved isgang. Farlege område bør visast som eige tema på farekart, og såleis takast inn som tema ved utarbeiding av slike kart Stein og jordras Deler av Gol kommune med morener i bratte dalsider vil vere spesielt utsett for jordras ved store nedbørsmengder. Områda er stort sett kjent og lite brukt. Deler av jernbanesporet ligg på grunn som er utsett for ras. Jernbaneverket foretar målingar med jamne mellomrom, og har utvida inspeksjon i område som er spesielt utsett for rasfare. Steinras i fjellsider kan vere eit problem. - Tidlegare røynsler tilseier at ein skal vere forsiktig med inngrep i bratt terreng som store snauhogstar, masseuttak, etableringar av nye vegar på tvers av fallretning. - Rasfarlege område bør leggjast inn som tema på farekart Snøskred Snøskred som rammar hytter og hus er godt som ikkje eksisterande i Gol, men nokre rasfarlege område er kjent. Snøskred kan utløysast i deler av Nystølsfjellet, og den synste kvelve ved Endefjell kan nemnast spesielt. Mindre snøskred går kvart år. Bygging av hus og hytter i rasfarlege område må ikkje tillatast. Gol Røde Kors disponerer utstyr og mannskap, og samarbeider med skredgruppa i Nes Røde Kors. Utstyr og kvalifiserte mannskap kan rekvirerast frå heile regionen dersom det skjer ulykker. - Få hand om snøskredkart over aktuelle område i Gol kommune frå Statens kartverk så snart dette lar seg gjere. - Kommunen må ikkje tillate bygging av hus og hytter i rasfarlege område Frost Frost er lite vanleg, og fysiske installasjonar som kommunalt ledningsnett er dimensjonert for dette. I einskilde tilfelle kan det likevel bli problem med endeledningar med liten sirkulasjon på vatnet. Røynslene frå vinteren 1994 viste likevel at tap av drikkevatn i hushaldningar og til husdyr kan bli eit problem i ekstreme tilfelle. Kommunen har etablert vassuttak på Glitre der ein kan ta ut større mengder vatn frå kommunalt vassverk. Dei fleste hentar vatn sjølve, men kommunen yter bistand så langt dette lar seg gjere.

12 12 - Sikre at kommunen har tilstrekkeleg tilgang på vatn i krisesituasjonar Isulykker regulerte vatn Det eksisterer planer og opplegg for gjerding/sikring/varsling. Problemet er vurdert som lite. Om hausten kan folk gå ut på tunn is før merking av svake parti er gjennomført. Det ligg ein fare i dette. Det er ein generell fare for overvatn samt gå gjennom isen på islagt vatn. Derfor bør aktuell situasjon registrerast og varslast t.d. gjennom media. Gol RKH kan evt. reise rundt og sjekke stoda i ekstremtilhøve. - Etablere godt fungerande rutiner for registrering og varsling i den grad dette er nødvendig Uvær og storm/vind Uvær er sjeldan noko problem i Hallingdal, men nokre skader på bygg (m.a. takkonstruksjonar) er kjent. I høgsesong for turisme bør det vere utvida beredskap ved dårleg ver, og urøynde turistar må gis informasjon og varsel om farer i området. Dette kan med fordel samordnast med varsel om skredfare. (Sjå pkt ) - Etablere informasjonsrutiner. Sjå elles pkt Store snøfall/mykje nedbør Ein konsekvens er blokkerte vegar og svært dårlege vegtilhøve. Ekstrem snøtyngde på tak kan føre til samanbrot. Gol kommune har i eigen regi og gjennom avtale med entreprenørar normalt nok kapasitet til å forhindre at viktige kommunale vegar blir blokkert i meir enn nokre få timar. Mykje regn kan også føre til stengde vegar pga. ras over vegbane eller utrasing av vegbane. Lengre avstenging av grendavegar utan mulighet for omkøyring vil kunne få konsekvensar for tilførsel av forsyning til hushald og jordbruk/husdyr. Liagardsvegen og Grønlivegen er vurdert som mest utsett i Gol kommune. Problemet har meir karakter av redusert servicenivå enn akutt livsfare. I ekstremsituasjonar kan kommunen også rekvirere ekstra ressursar frå Mesta, private entreprenørar og lokale bønder med tungt brøyteutstyr. Beltegåande transport kan rekvirerast frå private og forsvaret, som t.d. løypemaskiner. - Sikre at kommunen til ei kvar tid har oppdatert oversikt over kvar ein kan rekvirere ekstra ressursar i ein krisesituasjon Jordskjelv Det er registrert små jordskjelv i Hallingdal, men faren for større skader er liten. Det er gjort vurderingar for nokre kraftverksdammar, og heller ikkje her synest jordskjelv å representere noko problem.

13 Ekstrem turke/varme Konsekvensen er vassmangel, som likevel blir vurdert som eit mindre problem ettersom Gol kommune har sikker vassforsyning frå grunnvassbrunnar i lausmassar nær Hallingdalselva. Vassmangel frå private vasskjelder er meir problematisk. Røynslene er likevel at fleire har etablert grunnvassanlegg, og såleis har ein betre og sikrare vassforsyning no enn for nokre år sidan. Desse er likevel avhengig av sikker straumforsyning. Private kan i naudsfall hente drikkevatn i kommunalt vassuttak på Glitre. Det er etablert ein del felles vatningsanlegg for jordbruksvatning i kommunen. Desse har stort sett tilgang til vatn frå større elvar/vassdrag som sjeldan går turre Solstorm Solstorm kan verke inn på helse, kraftliner, teleliner, radiosamband, elektronisk utstyr etc. Problemet er utanfor kommunens ansvarsområde, og bør finne si løysing nasjonalt/internasjonalt Lengre samanbrot i avløpsrenseanlegg og avløpsnett Samanbrot kan vere ein konsekvens av uvær, teknisk svikt på renseanlegg og pumpestasjonar, straumbrot og ledningsbrot. Eit godt løpande vedlikehald samt vaktordning for vatn og avløp vil redusere sannsynligheten for at store problem oppstår. Overløp av urensa avløp i kortare perioder har liten konsekvens. Ved overløpsdrift over lengre tid må det etablerast naudløysingar for å redusere utslepp. Det er svært viktig å hindre forureining av drikkevasskjelder, herunder utarbeide gode varslingsrutiner jfr. IK system for avløpssektoren. Det blir vist til eiga ROS analyse for Gol vassverk (følgjer som vedlegg, unntatt off.het)og tiltak for å hindre forureining av grunnvassanlegget på Eiklid. - Sjå eiga ROS analyse for Gol vassverk. (Vedlegg, unntatt off. het) Svikt i kommunal vassforsyning Gol vassverk Årsak til slik svikt kan vere ulike hendingar, jfr. vedlagd ROS analyse for Gol vassverk, utarbeidd i samanheng med revidering av hovudplan vassforsyning i Tiltak for betring av beredskapen er lagd inn i plandokumentet sin handlingsplan. - Sjå eiga ROS analyse for Gol vassverk. (Vedlegg, unntatt off. het).

14 Sårbarhet ved transport og trafikk Ulykker generelt Konklusjonen i ROS analysen for Hallingdal er at den generelle beredskapen mot ulykker er god. Den same konklusjonen kan trekkast for generell ulykkesberedskap i Gol kommune. Ved store ulykker med tap av menneskeliv eller skade på mange personar er det viktig at alle tilgjengelege ressursar arbeider saman. Politiet har eit lovfesta leiaransvar på skadestaden. Beredskapen kan vere svekka i einskilde høgtider og i sommarferien, i ein situasjon der det meste av nøkkelpersonellet med unntak av dei som er vakt, er bortreist. I slike situasjonar vil det kunne vere vanskeleg å skaffe nok fagpersonell i samband med større ulykker. Så langt har imidlertid slike situasjonar ikkje oppstått. Luftambulansen som er stasjonert på Ål hever beredskapen også i Gol. - Beredskapsplaner for politiet, brannvesen og kommunal kriseleiing er godt koordiner ved at det blir arrangert felles øvingar i regi av fylkesmannen kvart fjerde år. Dette blir vurdert som godt nok. - Planlegging og øving kan gjerne skje på regionalt nivå, i samarbeid med sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper.(fig). FIG`s beredskapstilhenger (sanitet og brannvern) er stasjonert ved Gol brannstasjon. Tilhengeren inneheld mykje godt utstyr. - Det er mykje ressursar i området, og fleire kan bringast inn via alarmmottaket (AMK) på tlf. 113 i Drammen med ca. 1 times varsel, som ambulansar og Røde Kors Hjelpekorps. Vidare rår Hallingdal sjukestugu over ressursar i tillegg til to FIG grupper og ekstra brannvernressursar som også kan tilkallast ved behov. - Ved store ulykker er ein god informasjonsplan viktig. Aktuell målgruppe: Pårørande/lokalbefolkning, presse m.m. - Oppdaterte ressurslister må finnast i alle kommuner Vegulykker Vanleg vegulykke Tala for trafikkulykker i Hallingdal ligg over landsgjennomsnittet, og tilhøva i Gol vil vere farga av dette faktum. Det er likevel relativt få ulykker med tungtransport, men når det skjer ulykker der tungtransport er innblanda får dette gjerne fatale konsekvensar. I perioden var det i alt 11 dødsulykker med bil i Gol og Hemsedal. Trafikkulykkene skjer ofte i samband med helgeutfart og i feriar. - Arbeide for betra køyreåtferd hos trafikantane, samt arbeide for betring av vegstandarden. - Arbeide for intensiverte kontrollar og patruljering på vegane i helgene. - Ei eiga analysegruppe oppnemnd av Statens vegvesen har vurdert situasjonen. Kommunen bør ta omsyn til desse resultata i vidare planlegging.

15 Stor vegulykke (bussulykke) Ei slik ulykke er den mest påreknelege av spesialulykkene. I samband med utarbeiding av ROS analyse for Hallingdal vurderte den nedsette arbeidsgruppa sannsynligheten for ei slik hending i Hallingdal til ein gong kvart 5 15 år, sjølv om rein statistikk indikerer sjeldnare frekvens. Konsekvensgraderinga er farleg med fleire døde og inntil 20 alvorleg skadde. Beredskapen for slike ulykker i Hallingdalsregionen vart vurdert som god av arbeidsgruppa, men samtidig med presisering av at total kapasitet og organisering i regionen burde vurderast meir nøye. Ulykke med farleg gods er vurdert som mindre sannsynleg, sjå risikomatrise. - Kordinering av samøving med alle involverte partar bør prioriterast Togulykke Ei togulykke er mindre sannsynleg enn ei stor vegulykke, men kan skje i veglaust område der adkomst og transport blir vanskeleg. Togpersonalet er opplært i leiing på skadestaden og livreddande behandling. Varsling av uhell vil skje over mobiltelefon eller togradio. NSB la ned si eiga lokale redningsteneste i 1993, og Jernbaneverket er derfor heilt avhengig av beredskapen i lokalsamfunnet til å ta hand om skadde i større ulykker. Beredskap for generelle trafikkulykker/stor bussulykke kan i stor grad også brukast for togulykker. Brannvesenet vantar ein del spesialutstyr til bruk ved togulykke. Jernbaneverket har vogner i Drammen, Oslo og Bergen, men desse er meir tenkt for berging og reparasjon enn for tidleg livreddande hjelp i ein katastrofesituasjon. Det finst trekkaggregat (diesellokomotiv) i området, men der er ikkje beredskap (vakt) utanom lokførars arbeidstid.. Jernbaneverket er innstilt på tettare samarbeid (med utstyr og øving) med politi, brannvesen etc. for å heve beredskapen. Miljøkonsekvensane kan bli store, ved avrenning til elva. Gassulykke kan føre til at farlege situasjonar oppstår. Det har ved fleire høve vore alvorlege nesten ulykker der tankbilar har hamna i eller nær elva. Det same kan skje med farleg gods som blir transportert på jernbanen ved avsporing eller lignende. Sjå elles pkt i dette plandok. - Kordinering av samøving med alle involverte partar bør prioriterast Tunnellulykke I Gol kommune har vi ingen jernbanetunnellar. Derfor vil kommunens beredskap bestå i å hjelpe til ved ulykker andre stader. Beredskap for generelle trafikkulykker kan truleg også brukast for ulykker i tunnel, med nødvendige tilpasningar. Ei ulykke langt inne i ein tunnel er ei svært krevjande oppgåve. Det er neppe utstyr og kompetanse til å takle slike ulykker i Hallingdal. Statens vegvesen har eigne beredskapsplaner for tunnellulykker. Jernbaneverket har noko beredskapsutstyr.

16 16 E - CO Vannkraft har nokre røykdykkarar med nødvendig utstyr. Alle bør samordnast tettare med beredskap i politi/brannvesen og kommunane generelt. - Kordinering av samøving med alle involverte partar bør prioriterast Flyulykke Ei stor flyulykke er mindre sannsynleg, men kan skje i veglause område slik at adkomst og trafikk blir vanskeleg. Klanten småflyplass på Golsfjellet har gode og tilfredsstillande beredskapsplaner og øvingsrutiner. Den generelle beredskap mot ulykker kan i stor grad nyttast ved flyulykker Skiheisulykke Gol Skisenter gjennomfører opplæring og øvingar samt planlegging med tanke på å redusere omfang og konsekvens av ulykke i skiheisen. Kvaliteten på beredskapen synest å vere bra. Det synest ikkje å vere nødvendig med ytterlegare tiltak utover rein ajourføring. - Ajourføring av opplæring og kompetanse. - Ajourføring av vedlikehald og kontroll med anlegget Bombetrussel/bombeeksplosjon Bombetrussel kan forekome, bombeeksplosjonar er meir sjeldan, men har skjedd i regionen. Politiet vurderer trusselbiletet og organiserer tiltak. Politiet har innøvde og gode planer, men vil trenge hjelp til evt. evakuering og skadebehandling. Ytterlegare planlegging synest ikkje å vere nødvendig. - Samøvingar er viktig og ønskeleg Konklusjonar Beredskapen for ulykker ved transport og trafikk synest å vere god i Gol. Sårbarheten er størst for store vegulykker (bussulykker) med mange alvorlege skader, og dernest ulykker med farleg gods. Beredskapen må dimensjonerast for denne type hending ved vidare planlegging. Ein slik beredskap vil i stor grad vere anvendeleg for andre typer ulykker. Ferietid tyder ofte svakare beredskap, ved at mykje av ressurspersonellet på frivakt er reist ut av regionen på ferie. Koordinering av planer og felles øvingar for ulykker bør prioriterast høgare. Politiet bør ha eit leiaransvar også for øvingar, men kommunen kan kome med innspel og tiltak. Politiet i samarbeid med kommunen bør ta initiativ til denne type øvingar.

17 Sårbarhet ved brann, helse/miljø, vassforsyning og forureining Drikkevatn frå Gol vassverk og private anlegg Forureina drikkevatn Hovudvasskjelda i Gol er grunnvassbrunn som ligg nær elv, veg og jernbane. Ulykker med giftig gods kan føre til forurensing av drikkevatn, på same måte som innsig av anna forurensa overvatn også kan øydeleggje drikkevasskvaliteten. Utbetring av terreng og sikring vil kunne hindre at forurensa overflatevatn renn mot inntaket. Røynsler viser at gamle installasjonar rundt drikkevassinntak kan skape forureining. Derfor bør evt. slike underkastast systematisk kartlegging og fjernast. Det er viktig å ha tilgang til reservevasskjelde. Det er vidare krav om avklaring og dokumentasjon i samband med pågåande godkjenning av vassverk etter regelverket. - Helsevesenet bør i sine beredskapsplaner innskjerpe legane si varslingsplikt ved mistanke om sjukdom forårsaka av forurensa drikkevatn - Det bør vurderast i kor stor grad ikkje nedbrytvare giftstoff representerer ein fare for Gol vassverk - Jfr. elles utarbeidd ROS analyse for Gol vassverk. (vedlegg unntatt off. het) Lengre avbrot i drikkevassforsyning Lengre avbrot i drikkevassforsyning, her definert som lenger enn 48 timar, vil føre til store problem for kommunen og samfunnet elles, og mange tiltak må setjast i gang. Eit slikt avbrot er lite sannsynleg. Fulle magasin varer ved normalt forbruk 8 10 timar utan tilsig. Langvarig brot på straumtilførsel til vassverk vil vere eit stort problem, og naudstrøm eller reservekjelde som er uavhengig av pumping bør vurderast, der dette ikkje er gjort. Eit alternativ kan vere å vurdere felles mobilt naudstaumsaggregat. Jfr. utarbeidd ROS analyse for Gol vassverk Massesjukdom (dyr og/eller menneske) Munn og klauvsjuke, svinepest, skrapesjuke etc. Det finst gode beredskapsplaner hos dyrehelsetilsyn, meieri og slakteri, og slike sjukdomar er ikkje vurdert som nokon stor fare (?) Smittsomme sjukdomar på menneske Det finst gode beredskapsplaner, og slike sjukdomar er ikkje vurdert som nokon stor fare Radioaktivt nedfall

18 18 Alle kommuner må ha ei overordna kommunal kriseleiing inkludert ein god informasjonsplan. Begge desse tilhøva er på plass i Gol kommune. Ut over dette treng ikkje den enkelte kommune å ha planer for radioaktivt nedfall. Melding om alle nødvendige tiltak vil kome frå sentrale myndigheter i ein krisesituasjon. Det er ingen spesielle forhold i Gol kommune som aukar risikoen. Sauedrift i Gol vil vere sårbart for nedfall. Mattilsynet har nødvendig måleutstyr for å kunne følge opp eit nedfall Brann I samtlege Hallingdalskommuner skal det vere utarbeidd ei risikovurdering med formål å avdekke om det er objekt eller område der brann eller ulykke kan føre til større konsekvenser enn det standardkrava i dimensjoneringsforskriftene er meint å skulle handtere. Desse risikovurderingane er grunnlaget for brannordningen i kommunen. Ny brannordning er utarbeidd og vedtatt for samtlege kommuner i 1998/99. Gol og Hemsedal brann og redningsteneste har utarbeidd eigen tiltaksplan for brann i forsamlingslokale/hotell. Samtlege brannobjekt som er vurdert i tiltaksplanen ligg i Hemsedal kommune. Elles er det utarbeidd innsatsplaner og HMS system som omfattar prosedyrer, instruks og oppgåvefordeling. Det er førebels ikkje utarbeidd overordna beredskapsplan. Gol og Hemsedal brann og redningsteneste har utstyr og kompetanse til å handtere dei brannane ein kan forvente skjer i området. - Gjennomføre brannførebyggjande arbeid (el og branntilsyn) - Utarbeide innsatsplanar for samtlege objekt, evakueringsplanar m.v. - Ha eit godt kontroll og vedlikehaldssystem med tanke på å forebygge større brann i kraftanlegg - For å redusere konsekvensar av brann i bygning der dyr er involvert må ein vektlegge forebyggande arbeid, utarbeide beredskapsplanar, drive informasjon, vedta interne vedtekter for driftsbygningar, heve kompetansen i beredskapsstyrken Skogbrann Ein skogbrann kan vekse til eit omfang som er større enn den kommunale brannberedskapen kan handtere. Det er tilgjengelege reserver i regionen, som FIG gruppa (stasjonert i Gol og Geilo) samt reservestyrke for skogbrann i Gol, Nes og Flå. NSB har dårleg beredskap for brannar forårsaka på grunn av nedbremsing av tunge godstog. I undersøkingar er det elles konkludert med at ein skogbrann med jamne mellomrom er bra for miljøet. - Utarbeide beredskapsplaner, drille skogbrannstyrken - Flyovervaking i perioder med stor skogbrannfare - Planting av lauvskog belter Brann i forsamlingshus

19 19 Slike brannar vil i dei fleste tilfelle vere i tilknytning til hotelldrift. Gol og Hemsedal brann og redningsteneste har utarbeidd eigen tiltaksplan for brann i forsamlingslokale/hotell. Samtlege brannobjekt som er vurdert i tiltaksplanen ligg i Hemsedal kommune, fordi dette særleg er eit problem som heftar ved fenomenet after ski Brann i kraftanlegg Slike brannar er svært sjeldne, men vil kunne få store konsekvensar. Innsatsen vil vere vanskeleg, og truleg vil kommunen vere avhengig av ekstern kompetanse Brann i tunnell Sjå pkt Brann i sjukeheim/aldersheim Standarden på Gol helsetun er gjennomgått systematisk i Gol kommune, m.o.t. konstruksjonar, installasjonar, utstyr samt organisasjonsmessige tiltak Forurensing frå ulykke med farleg gods Det er utarbeidd ei beredskapsplan mot akutt forurensing i Buskerud samt Svelvik kommune. Beredskapen er organisert som interkommunalt samarbeid der det er utstyr for å handtere akutt forurensing i kvar kommune. I kvar kommune er det vertskommunen som har ekstra utstyr og kompetanse for å handtere forurensing; i Hallingdal er dette Gol. Utstyr kan også rekvirerast frå Drammen og heile UIA`s område. Transport på bil og tog er den største trusselen. Det ligg føre planverk med tanke på handtering av akutt forurensing. - Brann og redningstenesta må kunne handtere ulykker med farleg gods. Det må vere utarbeidd beredskapsplaner - Tilstrekkeleg utstyr Matforgiftning/matbåren sjukdom Beredskapen i kommunen er tilfredsstillande. Næringsmiddelindustrien har gode produksjonsrutiner, og Mattilsynet har rutiner for å spore opp evt. smittekjelder. Overfylte søppelcontainarar kan representere smittefare via beitedyr og småfugl. Mistanke om matbåren sjukdom i hotell skal alltid rapporterast til Mattilsynet Svikt i avløpsanlegg Kan føre til forurensing av vassdrag og setje viktige drikksvasskjelder i fare. Jfr. pkt Konklusjonar - Drikkevatn må sikrast best mogleg mot forurensing med naudstraum og reservevasskjelde

20 20 - Brann i forsamlingslokale/hotell, systematisk brannsyn, kontroll med antall besøkande - Brannsikkerhet i institusjonar, systematisk brannsyn, opplæring, øving. 3.5 Kommunal kriseleiing Status quo kva gjeld kriseplanlegging Gol kommune har kommunal kriseleiing, eigen kriseplan, eigen informasjonsplan, plan for evakuering og plan for forpleining Plan for rullering Det er viktig at beredskapsplaner rullerast og haldast ajour. Ressurslister bør rullerast minimum ein gong for året. Heile planen bør rullerast ein gong kvart 4. år. Ved viktige endringar bør planen rullerast med ein gong.

21 21 4. VURDERINGAR, KONKLUSJONAR OG TILRÅINGAR 4.1 Risikomatrise for RS - analyse Konsekvens Sannsynlighet Pårekneleg - 1 år Svært sannsynleg 1 5 år Sannsynleg 5 15 år Mindre sannsynleg år Lite sannsynleg 50 år + Ufarleg Liten skade - 1 mill Straumbrot kommunehuset, Telefoni, data Stenging av kommunale vegar Ein viss fare Nokre skadde 1 5 mill Data ute av drift/helsetunet/lege Togavsporing godstog Straumbrot institusj. Frost Jord/steinras Isgang, flaum Uver Tørke Solstorm Matbåren sjukdom Større skogbrann, miljø, økonomi Brann der dyr er inv. Snøskred bygning Ulykke Gol skisenter Flaum 50 år Epidemi dyr, miljø, menneske Farleg godsulykke på veg og jernbane, menneske Kritisk Alvorleg skadde 1 2 døde 5 20 mill Svikt tlf. samband Gol helsetun/legesenter Lengre samanbrot i avløp renseanlegg og avløpsnett Brann hotell og forsamlingslokal Kollisjon tog Bil Ulykke Gol skisenter, menneske Ekstremt snøfall Epidemi dyr, økonomi Farleg godsulykke på veg og jernbane, miljø Isulykke regulerte vatn Jordskjelv Farleg 5 20 alv. skadde Nokre døde mill Snøskred med personfare, overvatn, gå gjennom islagd vatn Bussulykke Ulykke med småfly Bombe eksplosjon Radio aktivt nedfall Epidemi, menneske Flaum 200 år Brann i aldersinst. Større brann i kraftanlegg Katastrofal 20+ alv.skadde Mange døde 100+ mill Dambrot Togavsporing persontog Kollisjon tog - tog

22 22

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Risiko- og sårbarheitsvurderingar Risiko- og sårbarheitsvurderingar Hensikta med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeide eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga,

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Kommunal beredskap Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Osv Alt som kan gå galt i kommunen, er kommunen sitt ansvar Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ros

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Dokumentdato Vår referanse 13/407

Dokumentdato Vår referanse 13/407 Rapport Tilsyn Fyresdal kommune 25.september 2013 Bakgrunn for tilsynet Føremålet med tilsynet var å kontrollere at kommunen oppfyller føresegnene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet vart gjennomført

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram Hareid kommune 21.11.2017 Kommunedelplan for vatn og avløp 2018-2030 Forslag til planprogram INNHALDSLISTE 1 Kort om planprogrammet... 3 2 Formål med planarbeidet... 3 3 Rammer og føringar... 3 4 Planområde...

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Metode for ROS-analyse

Metode for ROS-analyse Metode for ROS-analyse Ved skildring av sannsynlegheit er det nytta følgjande kategoriar og kriterium: Sannsyns kategori Frekvens TEK10 tryggleiksklassar ved skred (S)og flaum (F) 1. Lite sannsynleg Sjeldnare

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune www.fylkesmannen.no/oppland Samandrag Fylkesmannen meiner at samfunnssikkerheit og beredskap er godt sikra i

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Bjerkreim kommune 12. og 14. april 2016

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Bjerkreim kommune 12. og 14. april 2016 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Bjerkreim kommune 12. og 14. april 2016 Tidsrom for tilsynet: 2016 Kommunen si adresse: Bjerkreim kommune, postboks 17, 4389 Vikeså Kontaktperson

Detaljer

ROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune

ROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune ROS-analyse Mai 2019 Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID 201812 Øystre Slidre kommune Innhald Innhald... 2 1. Skildring av planområdet og utbyggingsføremålet... 2 2. Moglege uønskte

Detaljer

FYLKESROS

FYLKESROS FYLKESROS 12.06.2018 1 MÅL FylkesROS 2018 Gi oversikt over dei viktigaste risikoane i Rogaland. Gi auka kunnskap om risikofaktorar i fylket. Møte krava frå DSB sin rettleiar på best mogleg vis. Vi valte

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES September 2012 Rev 22.02.2013 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 2. Metode. 3. Forklaringstabell, sansynligheit. 4. Forklaringstabell, konsekvens.

Detaljer

SUNNMØRE IUA - BEREDSKAPSPLAN MOT AKUTT FORUREINING

SUNNMØRE IUA - BEREDSKAPSPLAN MOT AKUTT FORUREINING SUNNMØRE IUA - BEREDSKAPSPLAN MOT AKUTT FORUREINING DELPLAN FOR HERØY KOMMUNE Sist justert 03.11.2016 Vedteken i Herøy kommunestyre, K-sak nr. 27/2012 1 INNHALD 1. Kommunal beredskapsorganisasjon mot akutt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA Tonje Fjermestad Aase

FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA Tonje Fjermestad Aase FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA 30.05.2018 Tonje Fjermestad Aase 1 FylkesROS 2018 (første gang i 2008) Pålagt gjennom Fylkesmannens «samfunnssikkerhetsintruks» frå justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Då flaumen ramma Aurland

Då flaumen ramma Aurland Då flaumen ramma Aurland Beredskap, utfordringar og tiltak Tromsøkonferansen 2017 Norsk Kommunalteknisk forening 31.januar Ordførar Noralv Distad Skadeomfanget 13 bustadhus tekne av flaumen eller

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

ROS-analyse. Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID Mars Øystre Slidre kommune.

ROS-analyse. Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID Mars Øystre Slidre kommune. ROS-analyse Mars 2019 Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID 201904 Øystre Slidre kommune Innhald 1. Skildring av planområdet og utbyggingsføremålet... 2 2. Moglege

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Ekstremværet Dagmar erfaring frå Eid. Prosjektleiar Torfinn Myklebust, tidlegare driftssjef

Ekstremværet Dagmar erfaring frå Eid. Prosjektleiar Torfinn Myklebust, tidlegare driftssjef Ekstremværet Dagmar erfaring frå Eid Prosjektleiar Torfinn Myklebust, tidlegare driftssjef Utdrag Norconsult rapport Nordøyrane Storm Høgt tidevatn Sterkt regn Flaum i sentrum Evakuering Stengde vegar

Detaljer

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Handbok i informasjonstryggleik Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Kva med MR fylke? Ingen har noko å tjene på datainnbrot hos oss. Hærverk, sabotasje Vi har aldri hatt

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR AVKJØRSLAR FRÅ VINSTRAGATA (F319) VED FURULUND

DETALJREGULERINGSPLAN FOR AVKJØRSLAR FRÅ VINSTRAGATA (F319) VED FURULUND NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR AVKJØRSLAR FRÅ VINSTRAGATA (F319) VED FURULUND PLANID. 051620080002 Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse) Behandla i Planutvalet 26.06.2018 ROS Detaljreguleringsplan

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune

ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy Kvinnherad kommune Innhaldsliste 1. FØREMÅL OG OMGREP... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... - 3-2. VURDERING AV MOGELEGE

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011

NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011 NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 5 2 BAKGRUNN FOR IGANGSETTING OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 2.1 Igangsetting... 6 2.2 Definisjoner... 6

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHEITSANLYSE

HEMSEDAL KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHEITSANLYSE HEMSEDAL KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHEITSANLYSE 2011 Samfunnssikkerheit og planlegging Kommuneplan sin arealdel 2011 2023. Hemsedal kommune som samfunn er stort sett i det daglege skjerma for utsetting av

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA. Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse)

NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA. Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse) NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA PLANID. 051620080003 Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse) Høyringsutkast etter behandling i planutvalet 26.06.2018 ROS Detaljreguleringsplan

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Ekstremvêrhendingar - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Brukar samfunnet lærdommar frå handtering av ekstreme vêrhendingar til å redusere sårbarheit for m.a. klimaendringar? Brukar samfunnet lærdommar frå

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND JANUAR 2014 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Bakgrunn. Metode. Forklaringstabell, sansynligheit. Forklaringstabell, klaringstabell,

Detaljer

Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune

Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune Fastsett av kommunestyra i Sauherad (28.2.19) og Bø (11.2.19)

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 Vedlegg 3: Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 1. KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING OG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE ( ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav

Detaljer

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Dei fleste av oss har stor tillit til at kommunen er der for å hjelpe når det skjer noko ekstraordinært. Vi stoler på at folkevalde og administrasjonen

Detaljer

FylkesROS Hordaland 2015

FylkesROS Hordaland 2015 FylkesROS Hordaland 2015 ( og litt anna om ROS) Innlegg på "Kommuneplankonferansen 2014" 28. og 29. oktober 2014 ved seksjonsleiar plan og beredskap/fylkesberedskapssjef Arve Meidell Føremålet med FylkesROS

Detaljer

Aurland kommune Det naturlege valet

Aurland kommune Det naturlege valet Aurland kommune Det naturlege valet Generelt om Aurland kommune 1 791 innbyggjarar 1 489 km 2 Kraftproduksjon: 3 000 GWh/år Turisme i rask vekst: - Flåmsbana 900 000 reisande/år - Cruisetrafikk 170 skip/år

Detaljer

Velkomen til kriseøvings- og seminardag

Velkomen til kriseøvings- og seminardag Velkomen til kriseøvings- og seminardag 10.00-10.05 Opning Fylkesmannen 10.05-10.45 Flaumsituasjonen Orientering v/nve Spørsmål og diskusjon 10.45-11.15 Foredrag: Bruk av ELS DSB NVE, Fylkesmannen og politiet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap ROS-analysar i kommunane Kommune- ROS Kommune plan- ROS Heilskapleg, Sektorovergripande

Detaljer

Saker til behandling. 18/13 13/00568-1 Plan for sentral kriseleiing i Ål kommune 2. 19/13 13/01029-1 Strategikonferanse 2013 - kultur og oppvekst 5

Saker til behandling. 18/13 13/00568-1 Plan for sentral kriseleiing i Ål kommune 2. 19/13 13/01029-1 Strategikonferanse 2013 - kultur og oppvekst 5 MØTEINNKALLING Sektorutval for kultur og oppvekst Dato: 24.04.2013 kl. 9:00 Stad: Skålen, Kulturhuset Arkivsak: 13/00009 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarest til avd. Fellestenester SAKSKART Side Saker

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko ROS-analyse Huglo Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko 2009 Innleiing Målsetjinga med denne analysen er å laga ein overordna oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit i høve arealendringane i ny

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE. Beredskapsoversyn

VANYLVEN KOMMUNE. Beredskapsoversyn VANYLVEN KOMMUNE Beredskapsoversyn A jour 29.08.2018 1 Innhald 1. Formål... 3 2. Målsetting... 3 3. Lovheimel... 3 4. Dokumentoversikt... 3 5. Ansvar... 5 6. Øvingar og evaluering... 5 7. Ajourhald/revisjon

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining fag og utvikling. Risiko og sårbarheitsanalyse - Sogndal kommune. Vedlegg. Revisjon hausten 2012

SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining fag og utvikling. Risiko og sårbarheitsanalyse - Sogndal kommune. Vedlegg. Revisjon hausten 2012 Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato X20 12/3634-2 108858/12 19.10.2012 Risiko og sårbarheitsanalyse - Sogndal kommune Revisjon hausten 2012 Vedlegg Nr Naturskapte hending/vurdering Framlegg til skadeavgrensande

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Forsand kommune 30. september 2014

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Forsand kommune 30. september 2014 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Forsand kommune 30. september 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunen si adresse: Forsand kommune, kommunehuset, 4110 Forsand Kontaktperson i kommunen:

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport. Internrevisjon Brannvern Helse Førde HF Revisjonsrapport frå Helse Vest Oppfølging av brannvern i Helse Førde HF, august 2011.10.31 Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Detaljer

Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune

Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune PROSJEKT: Reguleringsplan for Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune AUGUST 2013 ROS-ANALYSE SJEKKLISTE - UØNSKA HENDINGAR, KONSEKVENSAR OG TILTAK Mogelege hendingar, risikovurdering og mogelege

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Torstein Solset SAKA GJELD: Risiko knytt til matforsyning - internrevisjon Helse Vest RHF

DATO: SAKSHANDSAMAR: Torstein Solset SAKA GJELD: Risiko knytt til matforsyning - internrevisjon Helse Vest RHF STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 26.02.2018 SAKSHANDSAMAR: Torstein Solset SAKA GJELD: Risiko knytt til matforsyning - internrevisjon Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2017/3570 STYRESAK:

Detaljer

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko. Oktober 2009

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko. Oktober 2009 ROS-analyse Huglo Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko Oktober 2009 Rev. desember 2009 Innleiing Målsetjinga med denne analysen er å laga ein overordna oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Sauda kommune 1. juni 2017

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Sauda kommune 1. juni 2017 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Sauda kommune 1. juni 2017 Tidsrom for tilsynet: 1. juni Kommunens adresse: Sauda kommune, Postboks 44, 4201 Sauda Kontaktperson i kommunen: Beredskapskoordinator

Detaljer

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN) 1 ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN) SEPTEMBER 2016 Rev. 08.08.2017 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit.

Detaljer

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY MAI 2014 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Bakgrunn. Metode. Forklaringstabell, sansynligheit. Forklaringstabell, klaringstabell,

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune -Ein tydeleg medspelar Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune HMS-modul 2 18. februar 2016 Rammeverket Oppbygging av rammeverket Administrativ

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269 Ny brannordning Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kommunestyre godkjenner ny brannordning

Detaljer