RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. for GOL KOMMUNE 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. for GOL KOMMUNE 2004"

Transkript

1 1 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE for GOL KOMMUNE 2004

2 2 INNHALD 1. OPPSTART OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 1.1 Oppstart 1.2 Definisjonar 1.3 Organisering 1.4 Målsetjing 1.5 Avgrensing 1.6 Gjennomføring 1.7 Ajourhald/vidareføring 2. GROVANALYSE 2.1 Innleiande arbeid 2.2 Klassifisering av risiko 2.3 Arbeidsmetodar 3. RAPPORTAR OG/ELLER SKJEMA FRÅ INFORMANTAR I GOL 3.1 Sårbarhet ved elektrisitets og kraftforsyning og samband 3.2 Sårbarhet ved naturkatastrofe 3.3 Sårbarhet ved transport og trafikk 3.4 Sårbarhet ved brann, helse/miljø, vassforsyning og forurensing 4. VURDERINGAR, KONKLUSJONAR, TILRÅINGAR 4.1 Risikomatrise for Gol 4.2 Generell vurdering VEDLEGG: Skjema for registrering av risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhetsanalyse for Hallingdal Risiko og sårbarhetsanalyse for Gol vassverk (unntatt offentlighet) Tiltaksplan for brann i forsamlingslokale/hotell, utarbeidd av Gol og Hemsedal brann og redningsteneste Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen Oppsummering/evalueringskonferanse etter kollisjon mellom bil og tog

3 3 1. OPPSTART OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 1.1 Oppstart Ønske om ei risiko og sårbarhetsanalyse byggjer på Stortingsmelding 24 ( ) Den fremtidige sivile beredskap og Stortingsmelding nr. 48 ( ) Langtidsplan for den sivile beredskap Her kjem det m.a. fram: En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsapparatet i arbeid med å gjøre samfunnet mer robust, herunder å redusere omfang og skader av uønskede hendelser, både i krig og fred. Etter initiativ frå fylkesmannen i Buskerud vedtok regionrådet for Hallingdal at dei seks kommunane i regionen skulle gå saman om å utarbeide ei felles risiko og sårbarhetsanalyse. Arbeidet var ferdig i Tanken var at dette skulle utløyse ein tilsvarande prosess lokalt i Hallingdalskommunane. Dette arbeidet har tatt noko tid, og det er varierande kor langt i prosessen den einskilde kommune er komen. 1.2 Definisjonar Risiko: Sannsynlighet (frekvens) for og konsekvens av uønska hendingar. Sårbarhet: Uttrykk for lokalsamfunnet si evne til å fungere og oppnå sine mål under uforutsette påkjenningar. Risiko og sårbarhetsanalyse: Kartlegging av kva slags hendingar det er aktuelt å forebygge og planlegge mot. Beredskapsplaner: Planlegge og førebu handlingar for å møte ulykker og andre påkjenningar som i art eller omfang går ut over det som er rekna som normalrisiko og normalbelastning i fredstid. Ei risiko - og sårbarhetsanalyse vil kunne avdekke hendingar der lokalsamfunnet er sårbart. Den er ikkje eit sluttprodukt, men skal vere eit verktøy for vidare planlegging og tiltak. Desse vil ha som formål å heve kommunens evne til å fungere effektivt under alle forhold. Analysen er tenkt som første ledd i ein 3 trinns prosess: * Risiko og sårbarhetsanalyse * Beredskapsplanlegging * Innsatsplaner/tiltak (i årsbudsjett og 4 årsplaner) 1.3 Organisering Skjema for registrering av risiko og sårbarhet i Gol kommune er sendt ut til alle aktuelle informantar som antas å ha noko å bidra med innan dette fagfeltet. Det inkluderer nøkkelpersonar i kommuneadministrasjonen og frivillige organisasjonar, E CO Vannkraft AS, Gol Skiheiser m.v. Vidare har ein utarbeidde planer innan avgrensa område som underlag. Sjå innhaldslista for oversikt over vedlegg. 1.4 Målsetjing Målsetjinga er å utarbeide ei oversikt som avdekker risiko og sårbarhet i Gol kommune, med bakgrunn i utarbeidd risiko og sårbarhetsanalyse for Hallingdal. Arbeidet er tenkt som bakgrunnsmateriale ved utarbeiding av kommunale beredskapsplaner, og seinare prioritering i kommunale handlingsplaner.

4 4 1.5 Avgrensing Analysen omfattar berre hendingar som vil ramme større grupper av menneske, og som i art eller omfang går ut over hendingar som det ordinære hjelpeapparatet har kapasitet til å takle. Ein vanleg boligbrann eller ei ulykke med personbil vil falle utanom analyseområdet. Risiko og sårbarhet i fredstid er vektlagd. Det er ikkje gått spesielt inn på endra grad av sannsynlighet i ein krigssituasjon. Føresetnaden er vidare at mange av dei same funksjonar og reaksjonar som er skissert for uønska hendingar i fred også kan brukast, med evt. tilpasningar, i ein krigssituasjon. 1.6 Gjennomføring Arbeidet har vore basert på lokalkunnskap, røynsle og skjønn blant fagfolk og andre ressurspersonar i kommunen, som har oversikt over tilgjengelege ressursar. Ved gjennomføring av analysearbeid har ROS for Hadeland og Ringerike/Hole blitt brukt som mal, i tillegg til Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) i Ajourhald/vidareføring Arbeidet med risiko og sårbarhetsanalyse er ein kontinuerleg prosess. Eksisterande analyse bør reviderast med jamne mellomrom, og tilpassast nye eller endra situasjonar i kommunen.

5 5 2. GROVANALYSE 2.1 Innleiande arbeid Ved gjennomføring av analysearbeid har ROS for Hadeland og Ringerike/Hole blitt brukt som mal, i tillegg til Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) i Klassifisering av risiko Kvar aktuell hending vart vurdert med tanke på sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet vart oppdelt i fem grupper som følgjer kriterier: Pårekneleg Vil skje kvart år Svært sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Vil skje med ein frekvens på 1 5 år Vil skje med ein frekvens på 5 15 år Vil skje med ein frekvens på år Vil skje sjeldnare enn kvart 50. år Konsekvens vart også oppdelt i fem grupper som følgjer kriterier: Konsekvens Menneske Miljø Økonomiske skader Ufarleg Liten skade Ingen Inntil 1. mill. kroner Ein viss fare Nokre skadde Mindre 1 5 mill. kroner Kritisk Nokre alvorleg skadde Omfattande mill. kroner døde Farleg 5-20 alvorleg skadde Alvorleg mill. Katastrofal + nokre døde Over 20 alvorleg skadde + mange døde Svært alvorleg kroner Over 100 mill. kroner 2.3 Arbeidsmetodar Sannsynlighet og konsekvens er vurdert ut frå lokalkunnskap, røynsle og skjønn, og kunnskap i ulike fagmiljø. Der det er gjort registreringar under arbeidet med risiko og sårbarhetsanalyse for Hallingdal som er samanfallande med aktuelle forhold i kommunen, har ein nytta seg av desse registreringane utan endringar. Konklusjonane for kvar hending er felt ned i eit standardskjema for risiko og sårbarhetsanalyse. Samtlege vurderingsskjema følgjer denne rapporten som vedlegg. Arbeidet antyder forslag til løysingar, men tar ikkje mål av seg til å vere fullstendige planer.

6 6 3. RAPPORTAR OG/ELLER SKJEMA FRÅ INFORMANTAR I GOL OG HALLINGDAL 3.1 Sårbarhet ved elektrisitets og kraftforsyning og samband Bortfall av straumforsyning Generelt Hallingdal Kraftnett og Hemsedal Energi har god oversikt over alle objekt i Hallingdalsregionen som bør prioriterast ved avbrot i straumforsyningen; inkl. nøyaktig adresse. Det er viktig at Gol kommune i samarbeid med Hallingdal Kraftnett og Hemsedal Energi oppdaterer denne oversikta og held den à jour Variasjon i spenning/ blink i straumleveransen Dette vil vere eit årleg tilbakevendande fenomen, som kan påvirke dataanlegg, PLS styring etc. Straumabonnenten er ansvarleg for å sikre utstyret sitt mot slike feil på straumleveransen Kortare straumbrot Slike avbrekk i straumforsyninga kan oppstå på grunn av kabelbrot, sikringsbrot, kortslutning, lynnedslag og liknande, og straumkundar må rekne med slike brot kvart år. Slike avbrekk i straumleveransen vil normalt vare mindre enn 3 6 timar, (for prioriterte objekt), avhengig av stad og tidspunkt/årstid Mellomlange perioder inntil 24 timar og 1 3 døger Slike brot vil ofte vere ein følge av andre hendingar, som t.d. brann, uvær, avsporing etc., eller dersom større nettkomponentar havarerer. Straumen vil i slike tilfelle kunne bli borte i fleire dagar, men normalt vil det vere mogleg med alternativ straumforsyning. Alternativ forsyning av straum saman med evt. rasjonering gjer straumbrot ut over eit døger lite sannsynleg, spesielt til prioriterte kundar. Dei lengste straumbrota i Norge i seinare tid er ca. eit halvt døger i Lofoten i 1994, og opp til fem døger på Møre i Lange straumbrot har også skjedd på område på Austlandet vinteren Lengre perioder over 3 døger Sabotasje og krig kan føre til avbrekk i svært lange perioder. Risikoen for at dette skal skje er vurdert til å vere så liten at det ikkje vil vere aktuelt å leggje opp annan beredskap for dette enn den beredskapen nettselskapa allereie har Konklusjon 1. Ut frå statistikken vil ein del av Hallingdalsregionen oppleve straumbrot på inntil 24 timar ein gong kvart 15 år. I sentrale strøk er det sannsynligheten for dette noko lågare. Straumkundar som er svært avhengig av straum til ei kvar tid bør bygge opp sin eigen

7 7 beredskap til å dekke inntil 3 dagars utkobling. Lengre brot er ikkje pårekneleg. Ved å ha tenkt gjennom moglege problemsituasjonar og funne løysingar vil folk bli meir bevisst, og mindre sårbare. 2. Kommuner, offentlege institusjonar og evt. andre bør vurdere om det er mogleg å opprette eit organ der dei kan kjøpe beredskap for evt. avbrekk i straumleveransen. Kanskje kan det organiserast eit opplegg under Hallingdal Kraftnett og evt. Hemsedal Energinett som kjøper inn nødvendig utstyr som naudstraumsaggregat, som driftar ein felles beredskap mot straumutfall. Kostnaden blir fordelt mellom deltakarane. 3. Det er viktig å gi publikumsretta informasjon om moglege rasjoneringssituasjonar i framtida. Dersom kommunen skal følge opp dette, må det kome meir spesifikk informasjon frå sentrale styremakter. Derfor bør dette i første omgang følgjast opp av regionrådet, både mot NVE og andre Straumbrot i helseinstitusjonar Det går fram av ROS analysen for Hallingdal at Hallingdal Sjukestugu har bra beredskap mot straumbrot, men at beredskapen i dei øvrige institusjonane er svak og utan rutiner eller beredskapsplaner for straumutfall. I ROS analysen for Hallingdal er det lansert følgjande forslag: 1. Det bør utarbeidast beredskapsplaner for straumutfall ved alle institusjonar. 2. Behov for innkjøp av naudstraumsaggregat bør vurderast. Dette kan vere eit stort aggregat som dekker alle behov, eller mindre aggregat som dekker dei viktigaste funksjonane. 3. Som alternativ til å kjøpe eige aggregat bør det vurderast å kjøpe beredskap mot straumutfall sjå pkt I Gol kommune vil Gol Helsetun, omsorgsboligane og trygdeboligane samt boligane for psykisk utviklingshemma vere spes. utsett. Konsekvensane vil kunne vere store ved langvarig straumbrot. Mykje av dagens medisinske utstyr er datastyrt, og sårbart for straumbrot, med dei konsekvensane dette kan ha for liv og helse. Beredskapen mot straumbrot i private heimar, hos heimebuande eldre og funksjonshemma, må truleg ivaretakast gjennom det ordinære hjelpeapparatet (heimehjelpsordninga, heimesjukepleien, amb. vaktmeister), for å sikre at heimebuande eldre og funksjonshemma som ikkje kan ta vare på seg sjølv ved straumbortfall blir fanga opp av ordinært hjelpeapparat. Brot på telefonsambandet ut over 30 minutt på grunn av straumbrot eller svikt i sentral, kan også ha alvorlege konsekvensar. - Det bør utarbeidast beredskapsplan for midlertidig opphald på helsetunet for heimebuande - Tilgang til straumaggregat for helsetunet og kommunale omsorgsboligar - Løpande tilsyn av elektriske installasjonar - Etablere back up system som sikrar at elektronisk informasjon ikkje går tapt, og alternativ straumtilførsel - Oppretting av serviceavtale med telefonleverandør

8 Straumbrot i andre bygg eller foretak Straumbrot vil ofte handle meir om redusert service enn direkte fare for liv og helse. Det bør likevel vurderast spes. tiltak som t.d.: * Nødvendige beredskapsplaner * Evt. kjøp av naudstraumsaggregat * Kjøp av beredskap mot straumbrot sjå pkt Dette kan på generelt grunnlag vere aktuelt for kommunehuset med helsesentret, skiheiser, vassverk, gardar med dyrehald, forretningar, industri m.m. Gol kommunehus er sårbart ved straumbrot, med tanke på svikt i telefoni og datasystem. Datakommunikasjonen er avhengig av tilgang til viktige data på serverar, internett og e post. Telefonsentralen i Gol kommune styrer både Gol Helsetun, Gol Helsestasjon, Gol vgs. og Gol ungdomsskole. Svikt i telefonsambandet kan medføre fare for liv og helse i samband med drifta av Helsetunet og tryggleiksalarmane. Risikomatrisen vil endre seg i takt med lengda på straumbrotet. Korte brot på straumleveransen (opp til ein halv time) vil vere ufarleg, då batterikapasiteten tek hand om dette. Kommunen bør sjå på løysinga for tryggleiksalarmane på nytt, og finne prosedyrer for meldingar dersom telefonsentralen sviktar. - Større batterikapasitet på sentralt utstyr - Aggregat på eigne kursar til telefonsentral og serverar Følgefeil av svikt i straumforsyning Røynsler etter straumbrot viser at det nokre gonger kan oppstå problem med automatisk oppstart av utstyr. Dette kan vere pga. feil i systemet, frostskader m.m. Sårbarheten kan reduserast ved å tenke gjennom ulike problemsituasjoner og finne løysingar Bortfall av telenett Viktige prioriterte telefonar (VPT) Ordninga med VPT telefonar er avvikla. Derfor er det nødvendig å finne alternative løysingar som sikrar kommunen sitt behov for tele og datakommunikasjon ved langvarig straumbrot Kvalitetskrav til installasjonar * Kabelskader * Overbelastning (særleg mobiltelefon) * Alternative løysingar/liner ved bortfall av primæranlegg I samband med utarbeiding av ROS analyse for Hallingdal vart det tatt kontakt med Telenor, men svar kom aldri, trass i purringar. Konklusjonen var at det er usikkert om telefontenestene oppfyller alle kvalitetskrav. Følgjeleg bør dette granskast nærare.

9 Alternative sambandsnett Oversikt I ROS analysen for Hallingdal vart det lista opp følgjande alternative samband i Hallingdalsregionen: * E - CO Vannkraft AS: Eige linenett (til dels fiberoptisk) med tilknytning ut av regionen. Eige radiosamband med fleire kanalar. * Hallingdalsmagneten Regionalt samarbeid om internettsamband som gjeld kabling, programvare, telefoni * Straumforsyning Kabelsamband (delvis avhengig av Telenor) Lokalt radiosamband (ferdig utbygd om nokre år) * Brannsamband: Lokale radiosendarar, men er førebels avhengig av Telenor for samband mellom dei forskjellige brannvesen og til Hønefoss. * Røde Kors: Eige radiosamband som via basestasjonar dekker heile Buskerud. NB: Berre ei samtale om gongen. * Ambulanse/helse: Eige radiosamband som via basestasjonar dekker heile Buskerud, og er ikkje avhengig av Telenor for samband mellom dei forskjellige distrikt og til Drammen. NB: Berre ei samtale om gongen i kvart distrikt. * Statens vegvesen) Eige radiosamband utanfor faste telenett. NB: Berre ein samtale om gongen. * Sikringsradio: Er i utstrekt bruk innan skogbruket og i jaktsamanheng. * Jernbaneverket: Bane Tele. Eigen lokalradio, men er delvis avhengig av Telenor (?) * Amatørradio: Hallingdal gruppe av NRRL Konklusjon Det eksisterer fleire alternative samband i tillegg til Telenor. E - CO Vannkraft AS har god kapasitet, dei øvrige har meir avgrensa kapasitet for fleire samtaler samtidig. Det er eit klart behov for koordinering og planlegging for samarbeid i kriser Sabotasje Aktuelle sabotasjemål kan vere kraftliner/transformatorar, jernbaneliner, tlf. sentralar og matvarer. Sabotasje i fredstid har ikkje skjedd. Typiske forhold er øydelegging av viktige elektroniske databaser, men også andre viktige installasjonar og system kan vere utsett. Terrorhandlingar er lite sannsynleg. Kommunen har ingen samfunnsviktige mål, og det er tynt befolkningsgrunnlag. Ved oppgradering av anlegg og nybygg bør sikring mot sabotasje likevel vere eit plankrav. Viktige eksisterande anlegg bør sikrast betre. Problem på grunn av sabotasje vil oftare resultere i redusert service enn å skape stor fare for liv og helse. Dersom sabotasje skjer vil konsekvensreduserande tiltak vere dei same som for andre årsaker Konklusjonar * Helseinstitusjonar bør revurdere og/eller ajourføre beredskapen sin mot straumbrot. * Kommunale beredskapsplaner bør koordinerast. * Tilsette bør bevisstgjerast med tanke på auka beredskap.

10 Sårbarhet ved naturkatastrofe Dambrot E CO Vannkraft AS har utført nye beskrivande dambrotsberekningar for Hallingdal offentleggjort i januar mnd Den utarbeidde rapporten er illustrert med kartmateriale for kvar einskild kommune i Hallingdal, som også ligg føre i eigen versjon på CD rom. På illustrande kartskisse tyder fargane: Raud farge: Den høgaste vasstanden etter dambrot. M.a. verste scenariet. Mørk blå farge: Vasstand ved tusenårsflaum. Lys blå farge: Normalvasstand. For Gol sentrum innebær det verste scenariet (Brot på Flævassdammen kombinert med tusenårsflaum) ein stigning av vasstanden på 10,9 meter ved Hesla Bru i Gol sentrum. Vatnet vil ved ein slik flaumsituasjon stige til litt ovanfor eigedomen Jordmo nest på Breidokk jordet og nå opp til våningshuset og gamlehuset på eigedomen Kinneberg i Gol sentrum (del av Breidokk jordet). Garasjen på Kinneberg blir ikkje berørt. Korkje Gol helsetun, Breidokk barnehage eller Gol eldrebu blir berørt. Alt areal på sørsida av vestre avkøyrsle til Gol sentrum opp til Hesla brua vil bli sett under vatn. Det same vil øvste delen av vegen nærast brua. Gol stasjon vil bli sett under vatn. Det same vil tilgrensande jordbrukseigedomar. På vestsida av dalen vil jernbanelina bli sett under vatn, og sjølvsagt alt areal mellom jernbanen og elva. Det same vil riksveg 7 og store deler av bebyggelsen på Hagaskogen og i Herad. Riksveg 7 vil bli sett under vatn heile vegen mellom Gol sentrum og Svenkerud, saman med alt areal mellom riksveg 7 og elva og i tillegg dei flataste areala på austsida av riksvegen. Arealet mellom austsidevegen frå Svenkerud til Nesbyen vil bli sett under vatn like til kommunegrensa mot Nes. M.a. vil hovudkommunikasjonslinene gjennom Gol bli sett under vatn før det verst tenkelege scenariet (brot på Flævassdammen kombinert med tusenårsflaum) kulminerer. Ved brot på Flævassdammen vil det ta fem timar før bølgetoppen når Hesla bru i Gol sentrum. Utrekninga inkluderer ei brottid på 3,8 timar. - Utarbeide evakueringsplaner. For Gol kommune tyder desse berekningane at det er grunnlag for reduksjon av eksisterande evakueringsplaner, dersom desse inkluderer Gol helsetun Flaum Mindre flaumar i Hallingdalselva er uproblematiske. Dette gjeld både ordinære vårflaumar og haustflaumar. Store flaumar som t.d. tohundreårsflaumen vil kunne påføre regionen større økonomiske skader. Kommunen bør unngå utbygging i flaumsonen i elvenære område. Slik utbygging er fleire stader betenkeleg. Kommunen sit med ansvaret for å godkjenne eller nekte bruk av slike areal til utbygging. NVE har starta arbeidet med utarbeiding av flaumkart for regionen, og først i

11 11 Nes. Gol kommune bør påvirke/delta i den del av prosessen som gjeld Gol kommune for på den måten å skaffe seg viktig grunnlag for vidare arealplanlegging i kommunen. Flaum bør også takast inn som tema ved utarbeiding av farekart. Isgang er ei sannsynleg hending. Mykje overvatn om vinteren, som byggjer opp tjukk is, kombinert med tidleg flaumtopp om våren, kan gi isgang med tilhøyrande oppdemming og flaum. Slike flaumsoner vil avvike frå ordinære flaumsoner. - Bruer er spesielt utsett ved isgang. Farlege område bør visast som eige tema på farekart, og såleis takast inn som tema ved utarbeiding av slike kart Stein og jordras Deler av Gol kommune med morener i bratte dalsider vil vere spesielt utsett for jordras ved store nedbørsmengder. Områda er stort sett kjent og lite brukt. Deler av jernbanesporet ligg på grunn som er utsett for ras. Jernbaneverket foretar målingar med jamne mellomrom, og har utvida inspeksjon i område som er spesielt utsett for rasfare. Steinras i fjellsider kan vere eit problem. - Tidlegare røynsler tilseier at ein skal vere forsiktig med inngrep i bratt terreng som store snauhogstar, masseuttak, etableringar av nye vegar på tvers av fallretning. - Rasfarlege område bør leggjast inn som tema på farekart Snøskred Snøskred som rammar hytter og hus er godt som ikkje eksisterande i Gol, men nokre rasfarlege område er kjent. Snøskred kan utløysast i deler av Nystølsfjellet, og den synste kvelve ved Endefjell kan nemnast spesielt. Mindre snøskred går kvart år. Bygging av hus og hytter i rasfarlege område må ikkje tillatast. Gol Røde Kors disponerer utstyr og mannskap, og samarbeider med skredgruppa i Nes Røde Kors. Utstyr og kvalifiserte mannskap kan rekvirerast frå heile regionen dersom det skjer ulykker. - Få hand om snøskredkart over aktuelle område i Gol kommune frå Statens kartverk så snart dette lar seg gjere. - Kommunen må ikkje tillate bygging av hus og hytter i rasfarlege område Frost Frost er lite vanleg, og fysiske installasjonar som kommunalt ledningsnett er dimensjonert for dette. I einskilde tilfelle kan det likevel bli problem med endeledningar med liten sirkulasjon på vatnet. Røynslene frå vinteren 1994 viste likevel at tap av drikkevatn i hushaldningar og til husdyr kan bli eit problem i ekstreme tilfelle. Kommunen har etablert vassuttak på Glitre der ein kan ta ut større mengder vatn frå kommunalt vassverk. Dei fleste hentar vatn sjølve, men kommunen yter bistand så langt dette lar seg gjere.

12 12 - Sikre at kommunen har tilstrekkeleg tilgang på vatn i krisesituasjonar Isulykker regulerte vatn Det eksisterer planer og opplegg for gjerding/sikring/varsling. Problemet er vurdert som lite. Om hausten kan folk gå ut på tunn is før merking av svake parti er gjennomført. Det ligg ein fare i dette. Det er ein generell fare for overvatn samt gå gjennom isen på islagt vatn. Derfor bør aktuell situasjon registrerast og varslast t.d. gjennom media. Gol RKH kan evt. reise rundt og sjekke stoda i ekstremtilhøve. - Etablere godt fungerande rutiner for registrering og varsling i den grad dette er nødvendig Uvær og storm/vind Uvær er sjeldan noko problem i Hallingdal, men nokre skader på bygg (m.a. takkonstruksjonar) er kjent. I høgsesong for turisme bør det vere utvida beredskap ved dårleg ver, og urøynde turistar må gis informasjon og varsel om farer i området. Dette kan med fordel samordnast med varsel om skredfare. (Sjå pkt ) - Etablere informasjonsrutiner. Sjå elles pkt Store snøfall/mykje nedbør Ein konsekvens er blokkerte vegar og svært dårlege vegtilhøve. Ekstrem snøtyngde på tak kan føre til samanbrot. Gol kommune har i eigen regi og gjennom avtale med entreprenørar normalt nok kapasitet til å forhindre at viktige kommunale vegar blir blokkert i meir enn nokre få timar. Mykje regn kan også føre til stengde vegar pga. ras over vegbane eller utrasing av vegbane. Lengre avstenging av grendavegar utan mulighet for omkøyring vil kunne få konsekvensar for tilførsel av forsyning til hushald og jordbruk/husdyr. Liagardsvegen og Grønlivegen er vurdert som mest utsett i Gol kommune. Problemet har meir karakter av redusert servicenivå enn akutt livsfare. I ekstremsituasjonar kan kommunen også rekvirere ekstra ressursar frå Mesta, private entreprenørar og lokale bønder med tungt brøyteutstyr. Beltegåande transport kan rekvirerast frå private og forsvaret, som t.d. løypemaskiner. - Sikre at kommunen til ei kvar tid har oppdatert oversikt over kvar ein kan rekvirere ekstra ressursar i ein krisesituasjon Jordskjelv Det er registrert små jordskjelv i Hallingdal, men faren for større skader er liten. Det er gjort vurderingar for nokre kraftverksdammar, og heller ikkje her synest jordskjelv å representere noko problem.

13 Ekstrem turke/varme Konsekvensen er vassmangel, som likevel blir vurdert som eit mindre problem ettersom Gol kommune har sikker vassforsyning frå grunnvassbrunnar i lausmassar nær Hallingdalselva. Vassmangel frå private vasskjelder er meir problematisk. Røynslene er likevel at fleire har etablert grunnvassanlegg, og såleis har ein betre og sikrare vassforsyning no enn for nokre år sidan. Desse er likevel avhengig av sikker straumforsyning. Private kan i naudsfall hente drikkevatn i kommunalt vassuttak på Glitre. Det er etablert ein del felles vatningsanlegg for jordbruksvatning i kommunen. Desse har stort sett tilgang til vatn frå større elvar/vassdrag som sjeldan går turre Solstorm Solstorm kan verke inn på helse, kraftliner, teleliner, radiosamband, elektronisk utstyr etc. Problemet er utanfor kommunens ansvarsområde, og bør finne si løysing nasjonalt/internasjonalt Lengre samanbrot i avløpsrenseanlegg og avløpsnett Samanbrot kan vere ein konsekvens av uvær, teknisk svikt på renseanlegg og pumpestasjonar, straumbrot og ledningsbrot. Eit godt løpande vedlikehald samt vaktordning for vatn og avløp vil redusere sannsynligheten for at store problem oppstår. Overløp av urensa avløp i kortare perioder har liten konsekvens. Ved overløpsdrift over lengre tid må det etablerast naudløysingar for å redusere utslepp. Det er svært viktig å hindre forureining av drikkevasskjelder, herunder utarbeide gode varslingsrutiner jfr. IK system for avløpssektoren. Det blir vist til eiga ROS analyse for Gol vassverk (følgjer som vedlegg, unntatt off.het)og tiltak for å hindre forureining av grunnvassanlegget på Eiklid. - Sjå eiga ROS analyse for Gol vassverk. (Vedlegg, unntatt off. het) Svikt i kommunal vassforsyning Gol vassverk Årsak til slik svikt kan vere ulike hendingar, jfr. vedlagd ROS analyse for Gol vassverk, utarbeidd i samanheng med revidering av hovudplan vassforsyning i Tiltak for betring av beredskapen er lagd inn i plandokumentet sin handlingsplan. - Sjå eiga ROS analyse for Gol vassverk. (Vedlegg, unntatt off. het).

14 Sårbarhet ved transport og trafikk Ulykker generelt Konklusjonen i ROS analysen for Hallingdal er at den generelle beredskapen mot ulykker er god. Den same konklusjonen kan trekkast for generell ulykkesberedskap i Gol kommune. Ved store ulykker med tap av menneskeliv eller skade på mange personar er det viktig at alle tilgjengelege ressursar arbeider saman. Politiet har eit lovfesta leiaransvar på skadestaden. Beredskapen kan vere svekka i einskilde høgtider og i sommarferien, i ein situasjon der det meste av nøkkelpersonellet med unntak av dei som er vakt, er bortreist. I slike situasjonar vil det kunne vere vanskeleg å skaffe nok fagpersonell i samband med større ulykker. Så langt har imidlertid slike situasjonar ikkje oppstått. Luftambulansen som er stasjonert på Ål hever beredskapen også i Gol. - Beredskapsplaner for politiet, brannvesen og kommunal kriseleiing er godt koordiner ved at det blir arrangert felles øvingar i regi av fylkesmannen kvart fjerde år. Dette blir vurdert som godt nok. - Planlegging og øving kan gjerne skje på regionalt nivå, i samarbeid med sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper.(fig). FIG`s beredskapstilhenger (sanitet og brannvern) er stasjonert ved Gol brannstasjon. Tilhengeren inneheld mykje godt utstyr. - Det er mykje ressursar i området, og fleire kan bringast inn via alarmmottaket (AMK) på tlf. 113 i Drammen med ca. 1 times varsel, som ambulansar og Røde Kors Hjelpekorps. Vidare rår Hallingdal sjukestugu over ressursar i tillegg til to FIG grupper og ekstra brannvernressursar som også kan tilkallast ved behov. - Ved store ulykker er ein god informasjonsplan viktig. Aktuell målgruppe: Pårørande/lokalbefolkning, presse m.m. - Oppdaterte ressurslister må finnast i alle kommuner Vegulykker Vanleg vegulykke Tala for trafikkulykker i Hallingdal ligg over landsgjennomsnittet, og tilhøva i Gol vil vere farga av dette faktum. Det er likevel relativt få ulykker med tungtransport, men når det skjer ulykker der tungtransport er innblanda får dette gjerne fatale konsekvensar. I perioden var det i alt 11 dødsulykker med bil i Gol og Hemsedal. Trafikkulykkene skjer ofte i samband med helgeutfart og i feriar. - Arbeide for betra køyreåtferd hos trafikantane, samt arbeide for betring av vegstandarden. - Arbeide for intensiverte kontrollar og patruljering på vegane i helgene. - Ei eiga analysegruppe oppnemnd av Statens vegvesen har vurdert situasjonen. Kommunen bør ta omsyn til desse resultata i vidare planlegging.

15 Stor vegulykke (bussulykke) Ei slik ulykke er den mest påreknelege av spesialulykkene. I samband med utarbeiding av ROS analyse for Hallingdal vurderte den nedsette arbeidsgruppa sannsynligheten for ei slik hending i Hallingdal til ein gong kvart 5 15 år, sjølv om rein statistikk indikerer sjeldnare frekvens. Konsekvensgraderinga er farleg med fleire døde og inntil 20 alvorleg skadde. Beredskapen for slike ulykker i Hallingdalsregionen vart vurdert som god av arbeidsgruppa, men samtidig med presisering av at total kapasitet og organisering i regionen burde vurderast meir nøye. Ulykke med farleg gods er vurdert som mindre sannsynleg, sjå risikomatrise. - Kordinering av samøving med alle involverte partar bør prioriterast Togulykke Ei togulykke er mindre sannsynleg enn ei stor vegulykke, men kan skje i veglaust område der adkomst og transport blir vanskeleg. Togpersonalet er opplært i leiing på skadestaden og livreddande behandling. Varsling av uhell vil skje over mobiltelefon eller togradio. NSB la ned si eiga lokale redningsteneste i 1993, og Jernbaneverket er derfor heilt avhengig av beredskapen i lokalsamfunnet til å ta hand om skadde i større ulykker. Beredskap for generelle trafikkulykker/stor bussulykke kan i stor grad også brukast for togulykker. Brannvesenet vantar ein del spesialutstyr til bruk ved togulykke. Jernbaneverket har vogner i Drammen, Oslo og Bergen, men desse er meir tenkt for berging og reparasjon enn for tidleg livreddande hjelp i ein katastrofesituasjon. Det finst trekkaggregat (diesellokomotiv) i området, men der er ikkje beredskap (vakt) utanom lokførars arbeidstid.. Jernbaneverket er innstilt på tettare samarbeid (med utstyr og øving) med politi, brannvesen etc. for å heve beredskapen. Miljøkonsekvensane kan bli store, ved avrenning til elva. Gassulykke kan føre til at farlege situasjonar oppstår. Det har ved fleire høve vore alvorlege nesten ulykker der tankbilar har hamna i eller nær elva. Det same kan skje med farleg gods som blir transportert på jernbanen ved avsporing eller lignende. Sjå elles pkt i dette plandok. - Kordinering av samøving med alle involverte partar bør prioriterast Tunnellulykke I Gol kommune har vi ingen jernbanetunnellar. Derfor vil kommunens beredskap bestå i å hjelpe til ved ulykker andre stader. Beredskap for generelle trafikkulykker kan truleg også brukast for ulykker i tunnel, med nødvendige tilpasningar. Ei ulykke langt inne i ein tunnel er ei svært krevjande oppgåve. Det er neppe utstyr og kompetanse til å takle slike ulykker i Hallingdal. Statens vegvesen har eigne beredskapsplaner for tunnellulykker. Jernbaneverket har noko beredskapsutstyr.

16 16 E - CO Vannkraft har nokre røykdykkarar med nødvendig utstyr. Alle bør samordnast tettare med beredskap i politi/brannvesen og kommunane generelt. - Kordinering av samøving med alle involverte partar bør prioriterast Flyulykke Ei stor flyulykke er mindre sannsynleg, men kan skje i veglause område slik at adkomst og trafikk blir vanskeleg. Klanten småflyplass på Golsfjellet har gode og tilfredsstillande beredskapsplaner og øvingsrutiner. Den generelle beredskap mot ulykker kan i stor grad nyttast ved flyulykker Skiheisulykke Gol Skisenter gjennomfører opplæring og øvingar samt planlegging med tanke på å redusere omfang og konsekvens av ulykke i skiheisen. Kvaliteten på beredskapen synest å vere bra. Det synest ikkje å vere nødvendig med ytterlegare tiltak utover rein ajourføring. - Ajourføring av opplæring og kompetanse. - Ajourføring av vedlikehald og kontroll med anlegget Bombetrussel/bombeeksplosjon Bombetrussel kan forekome, bombeeksplosjonar er meir sjeldan, men har skjedd i regionen. Politiet vurderer trusselbiletet og organiserer tiltak. Politiet har innøvde og gode planer, men vil trenge hjelp til evt. evakuering og skadebehandling. Ytterlegare planlegging synest ikkje å vere nødvendig. - Samøvingar er viktig og ønskeleg Konklusjonar Beredskapen for ulykker ved transport og trafikk synest å vere god i Gol. Sårbarheten er størst for store vegulykker (bussulykker) med mange alvorlege skader, og dernest ulykker med farleg gods. Beredskapen må dimensjonerast for denne type hending ved vidare planlegging. Ein slik beredskap vil i stor grad vere anvendeleg for andre typer ulykker. Ferietid tyder ofte svakare beredskap, ved at mykje av ressurspersonellet på frivakt er reist ut av regionen på ferie. Koordinering av planer og felles øvingar for ulykker bør prioriterast høgare. Politiet bør ha eit leiaransvar også for øvingar, men kommunen kan kome med innspel og tiltak. Politiet i samarbeid med kommunen bør ta initiativ til denne type øvingar.

17 Sårbarhet ved brann, helse/miljø, vassforsyning og forureining Drikkevatn frå Gol vassverk og private anlegg Forureina drikkevatn Hovudvasskjelda i Gol er grunnvassbrunn som ligg nær elv, veg og jernbane. Ulykker med giftig gods kan føre til forurensing av drikkevatn, på same måte som innsig av anna forurensa overvatn også kan øydeleggje drikkevasskvaliteten. Utbetring av terreng og sikring vil kunne hindre at forurensa overflatevatn renn mot inntaket. Røynsler viser at gamle installasjonar rundt drikkevassinntak kan skape forureining. Derfor bør evt. slike underkastast systematisk kartlegging og fjernast. Det er viktig å ha tilgang til reservevasskjelde. Det er vidare krav om avklaring og dokumentasjon i samband med pågåande godkjenning av vassverk etter regelverket. - Helsevesenet bør i sine beredskapsplaner innskjerpe legane si varslingsplikt ved mistanke om sjukdom forårsaka av forurensa drikkevatn - Det bør vurderast i kor stor grad ikkje nedbrytvare giftstoff representerer ein fare for Gol vassverk - Jfr. elles utarbeidd ROS analyse for Gol vassverk. (vedlegg unntatt off. het) Lengre avbrot i drikkevassforsyning Lengre avbrot i drikkevassforsyning, her definert som lenger enn 48 timar, vil føre til store problem for kommunen og samfunnet elles, og mange tiltak må setjast i gang. Eit slikt avbrot er lite sannsynleg. Fulle magasin varer ved normalt forbruk 8 10 timar utan tilsig. Langvarig brot på straumtilførsel til vassverk vil vere eit stort problem, og naudstrøm eller reservekjelde som er uavhengig av pumping bør vurderast, der dette ikkje er gjort. Eit alternativ kan vere å vurdere felles mobilt naudstaumsaggregat. Jfr. utarbeidd ROS analyse for Gol vassverk Massesjukdom (dyr og/eller menneske) Munn og klauvsjuke, svinepest, skrapesjuke etc. Det finst gode beredskapsplaner hos dyrehelsetilsyn, meieri og slakteri, og slike sjukdomar er ikkje vurdert som nokon stor fare (?) Smittsomme sjukdomar på menneske Det finst gode beredskapsplaner, og slike sjukdomar er ikkje vurdert som nokon stor fare Radioaktivt nedfall

18 18 Alle kommuner må ha ei overordna kommunal kriseleiing inkludert ein god informasjonsplan. Begge desse tilhøva er på plass i Gol kommune. Ut over dette treng ikkje den enkelte kommune å ha planer for radioaktivt nedfall. Melding om alle nødvendige tiltak vil kome frå sentrale myndigheter i ein krisesituasjon. Det er ingen spesielle forhold i Gol kommune som aukar risikoen. Sauedrift i Gol vil vere sårbart for nedfall. Mattilsynet har nødvendig måleutstyr for å kunne følge opp eit nedfall Brann I samtlege Hallingdalskommuner skal det vere utarbeidd ei risikovurdering med formål å avdekke om det er objekt eller område der brann eller ulykke kan føre til større konsekvenser enn det standardkrava i dimensjoneringsforskriftene er meint å skulle handtere. Desse risikovurderingane er grunnlaget for brannordningen i kommunen. Ny brannordning er utarbeidd og vedtatt for samtlege kommuner i 1998/99. Gol og Hemsedal brann og redningsteneste har utarbeidd eigen tiltaksplan for brann i forsamlingslokale/hotell. Samtlege brannobjekt som er vurdert i tiltaksplanen ligg i Hemsedal kommune. Elles er det utarbeidd innsatsplaner og HMS system som omfattar prosedyrer, instruks og oppgåvefordeling. Det er førebels ikkje utarbeidd overordna beredskapsplan. Gol og Hemsedal brann og redningsteneste har utstyr og kompetanse til å handtere dei brannane ein kan forvente skjer i området. - Gjennomføre brannførebyggjande arbeid (el og branntilsyn) - Utarbeide innsatsplanar for samtlege objekt, evakueringsplanar m.v. - Ha eit godt kontroll og vedlikehaldssystem med tanke på å forebygge større brann i kraftanlegg - For å redusere konsekvensar av brann i bygning der dyr er involvert må ein vektlegge forebyggande arbeid, utarbeide beredskapsplanar, drive informasjon, vedta interne vedtekter for driftsbygningar, heve kompetansen i beredskapsstyrken Skogbrann Ein skogbrann kan vekse til eit omfang som er større enn den kommunale brannberedskapen kan handtere. Det er tilgjengelege reserver i regionen, som FIG gruppa (stasjonert i Gol og Geilo) samt reservestyrke for skogbrann i Gol, Nes og Flå. NSB har dårleg beredskap for brannar forårsaka på grunn av nedbremsing av tunge godstog. I undersøkingar er det elles konkludert med at ein skogbrann med jamne mellomrom er bra for miljøet. - Utarbeide beredskapsplaner, drille skogbrannstyrken - Flyovervaking i perioder med stor skogbrannfare - Planting av lauvskog belter Brann i forsamlingshus

19 19 Slike brannar vil i dei fleste tilfelle vere i tilknytning til hotelldrift. Gol og Hemsedal brann og redningsteneste har utarbeidd eigen tiltaksplan for brann i forsamlingslokale/hotell. Samtlege brannobjekt som er vurdert i tiltaksplanen ligg i Hemsedal kommune, fordi dette særleg er eit problem som heftar ved fenomenet after ski Brann i kraftanlegg Slike brannar er svært sjeldne, men vil kunne få store konsekvensar. Innsatsen vil vere vanskeleg, og truleg vil kommunen vere avhengig av ekstern kompetanse Brann i tunnell Sjå pkt Brann i sjukeheim/aldersheim Standarden på Gol helsetun er gjennomgått systematisk i Gol kommune, m.o.t. konstruksjonar, installasjonar, utstyr samt organisasjonsmessige tiltak Forurensing frå ulykke med farleg gods Det er utarbeidd ei beredskapsplan mot akutt forurensing i Buskerud samt Svelvik kommune. Beredskapen er organisert som interkommunalt samarbeid der det er utstyr for å handtere akutt forurensing i kvar kommune. I kvar kommune er det vertskommunen som har ekstra utstyr og kompetanse for å handtere forurensing; i Hallingdal er dette Gol. Utstyr kan også rekvirerast frå Drammen og heile UIA`s område. Transport på bil og tog er den største trusselen. Det ligg føre planverk med tanke på handtering av akutt forurensing. - Brann og redningstenesta må kunne handtere ulykker med farleg gods. Det må vere utarbeidd beredskapsplaner - Tilstrekkeleg utstyr Matforgiftning/matbåren sjukdom Beredskapen i kommunen er tilfredsstillande. Næringsmiddelindustrien har gode produksjonsrutiner, og Mattilsynet har rutiner for å spore opp evt. smittekjelder. Overfylte søppelcontainarar kan representere smittefare via beitedyr og småfugl. Mistanke om matbåren sjukdom i hotell skal alltid rapporterast til Mattilsynet Svikt i avløpsanlegg Kan føre til forurensing av vassdrag og setje viktige drikksvasskjelder i fare. Jfr. pkt Konklusjonar - Drikkevatn må sikrast best mogleg mot forurensing med naudstraum og reservevasskjelde

20 20 - Brann i forsamlingslokale/hotell, systematisk brannsyn, kontroll med antall besøkande - Brannsikkerhet i institusjonar, systematisk brannsyn, opplæring, øving. 3.5 Kommunal kriseleiing Status quo kva gjeld kriseplanlegging Gol kommune har kommunal kriseleiing, eigen kriseplan, eigen informasjonsplan, plan for evakuering og plan for forpleining Plan for rullering Det er viktig at beredskapsplaner rullerast og haldast ajour. Ressurslister bør rullerast minimum ein gong for året. Heile planen bør rullerast ein gong kvart 4. år. Ved viktige endringar bør planen rullerast med ein gong.

21 21 4. VURDERINGAR, KONKLUSJONAR OG TILRÅINGAR 4.1 Risikomatrise for RS - analyse Konsekvens Sannsynlighet Pårekneleg - 1 år Svært sannsynleg 1 5 år Sannsynleg 5 15 år Mindre sannsynleg år Lite sannsynleg 50 år + Ufarleg Liten skade - 1 mill Straumbrot kommunehuset, Telefoni, data Stenging av kommunale vegar Ein viss fare Nokre skadde 1 5 mill Data ute av drift/helsetunet/lege Togavsporing godstog Straumbrot institusj. Frost Jord/steinras Isgang, flaum Uver Tørke Solstorm Matbåren sjukdom Større skogbrann, miljø, økonomi Brann der dyr er inv. Snøskred bygning Ulykke Gol skisenter Flaum 50 år Epidemi dyr, miljø, menneske Farleg godsulykke på veg og jernbane, menneske Kritisk Alvorleg skadde 1 2 døde 5 20 mill Svikt tlf. samband Gol helsetun/legesenter Lengre samanbrot i avløp renseanlegg og avløpsnett Brann hotell og forsamlingslokal Kollisjon tog Bil Ulykke Gol skisenter, menneske Ekstremt snøfall Epidemi dyr, økonomi Farleg godsulykke på veg og jernbane, miljø Isulykke regulerte vatn Jordskjelv Farleg 5 20 alv. skadde Nokre døde mill Snøskred med personfare, overvatn, gå gjennom islagd vatn Bussulykke Ulykke med småfly Bombe eksplosjon Radio aktivt nedfall Epidemi, menneske Flaum 200 år Brann i aldersinst. Større brann i kraftanlegg Katastrofal 20+ alv.skadde Mange døde 100+ mill Dambrot Togavsporing persontog Kollisjon tog - tog

22 22

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

FylkesROS Hordaland 2015

FylkesROS Hordaland 2015 FylkesROS Hordaland 2015 ( og litt anna om ROS) Innlegg på "Kommuneplankonferansen 2014" 28. og 29. oktober 2014 ved seksjonsleiar plan og beredskap/fylkesberedskapssjef Arve Meidell Føremålet med FylkesROS

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.

Detaljer

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø

Ekstremvêrhendingar. - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Ekstremvêrhendingar - lærer vi av dei? Idun A. Husabø Brukar samfunnet lærdommar frå handtering av ekstreme vêrhendingar til å redusere sårbarheit for m.a. klimaendringar? Brukar samfunnet lærdommar frå

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 Vedlegg 3: Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 1. KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING OG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE ( ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269 Ny brannordning Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kommunestyre godkjenner ny brannordning

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011

NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011 NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 5 2 BAKGRUNN FOR IGANGSETTING OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 2.1 Igangsetting... 6 2.2 Definisjoner... 6

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Velkomen til kriseøvings- og seminardag

Velkomen til kriseøvings- og seminardag Velkomen til kriseøvings- og seminardag 10.00-10.05 Opning Fylkesmannen 10.05-10.45 Flaumsituasjonen Orientering v/nve Spørsmål og diskusjon 10.45-11.15 Foredrag: Bruk av ELS DSB NVE, Fylkesmannen og politiet

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Handbok i informasjonstryggleik Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Kva med MR fylke? Ingen har noko å tjene på datainnbrot hos oss. Hærverk, sabotasje Vi har aldri hatt

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko

ROS-analyse Huglo. Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko ROS-analyse Huglo Kartlegging av beredskap og ulukkesrisiko 2009 Innleiing Målsetjinga med denne analysen er å laga ein overordna oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit i høve arealendringane i ny

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHEITSANLYSE

HEMSEDAL KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHEITSANLYSE HEMSEDAL KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHEITSANLYSE 2011 Samfunnssikkerheit og planlegging Kommuneplan sin arealdel 2011 2023. Hemsedal kommune som samfunn er stort sett i det daglege skjerma for utsetting av

Detaljer

Fremtidens brannvesen

Fremtidens brannvesen Fremtidens brannvesen Dagens situasjon og utfordringar for kommunale brannvesen deltidskorps Grete Nesheim 1 Kvinnherad brannvern Tatt utgangspunkt i : Areal: 1137 km 2 Folketal: 13 200 Brannstyrkar: 8

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining fag og utvikling. Risiko og sårbarheitsanalyse - Sogndal kommune. Vedlegg. Revisjon hausten 2012

SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining fag og utvikling. Risiko og sårbarheitsanalyse - Sogndal kommune. Vedlegg. Revisjon hausten 2012 Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato X20 12/3634-2 108858/12 19.10.2012 Risiko og sårbarheitsanalyse - Sogndal kommune Revisjon hausten 2012 Vedlegg Nr Naturskapte hending/vurdering Framlegg til skadeavgrensande

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGANE Revidert i samband med omorganiseringa (v/tilsetting av virksomhetsleiar for barnehagane), gjeldande frå 01.08.

BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGANE Revidert i samband med omorganiseringa (v/tilsetting av virksomhetsleiar for barnehagane), gjeldande frå 01.08. 2015 Nord-Fron kommune BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGANE Revidert i samband med omorganiseringa (v/tilsetting av virksomhetsleiar for barnehagane), gjeldande frå 01.08.15 ADMINISTRATIV DEL 1. Om planen 1.1

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Dei fleste av oss har stor tillit til at kommunen er der for å hjelpe når det skjer noko ekstraordinært. Vi stoler på at folkevalde og administrasjonen

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 24.03.03 012/03 KJBE Kvam heradsstyre 08.04.03 036/03 KJBE Komité for utvikling 28.04.03 022/03 KJBE

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport. Internrevisjon Brannvern Helse Førde HF Revisjonsrapport frå Helse Vest Oppfølging av brannvern i Helse Førde HF, august 2011.10.31 Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Logg over viktige hendingar, tiltak og evalueringspunkt. Tid Hending Tiltak Evaluering 25.12.11

Logg over viktige hendingar, tiltak og evalueringspunkt. Tid Hending Tiltak Evaluering 25.12.11 Uveret Dagmar Logg over viktige hendingar, tiltak og evalueringspunkt Tid Hending Tiltak Evaluering 25.12.11 19.00 Straumen gjekk. Heile Aggregat starta automatisk på helsetunet kommunen utan straum! Mobil

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

ROS analyse Reguleringsplan for Hjorten kro/trafikksenter på Kaupanger PlanID 1420 2013005

ROS analyse Reguleringsplan for Hjorten kro/trafikksenter på Kaupanger PlanID 1420 2013005 ROS analyse Reguleringsplan for Hjorten kro/trafikksenter på Kaupanger PlanID 1420 2013005 Det er etter plan og bygningslova 4-3 krav til utarbeiding av risiko og sårbarheitsanalyse ved planlegging for

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE VOSS KOMMUNE ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE Vedtekne i kommunestyret 30. november 1995, sak 93. Endra i kommunestyret 26. august 1999, sak 49 20. juni 2001, sak 53 27. november 2007, sak 78 (kursiv) og 29.

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune

Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune PROSJEKT: Reguleringsplan for Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune AUGUST 2013 ROS-ANALYSE SJEKKLISTE - UØNSKA HENDINGAR, KONSEKVENSAR OG TILTAK Mogelege hendingar, risikovurdering og mogelege

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER Hå kommune FORSKRIFT VASS- OG AVLØPSAVGIFTER FORSKRIFT AV 28. OKTOBER 2010 - HÅ KOMMUNE www.ha.kommune.no 1 Innhald Vass- og avløpsavgifter 1.0 Generelle føresegner... 3 2.0 Formålet med forskrifta...

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse NVE sin organisasjon Noregs vassdrags- og energidirektorat Nettverksamling Hordaland februar 2006 NVE si rolle som vassdragsforvaltar Arealplanlegging i høve til flaum- og skred, som førebyggande tiltak

Detaljer

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er

Detaljer

Plan for kommunal atomberedskap

Plan for kommunal atomberedskap NORDDAL KOMMUNE Plan for kommunal atomberedskap Delplan knytt til kriseplan for Norddal kommune Vedteken av Norddal kommunestyre i sak 09/04 1. Målsetting Med heimel i Lov om helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy

Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune, Rogaland 28.11.2011 - 2 - UOrienteringU...- 3 - UBakgrunnU...- 3 - UPlanprosessU...- 4 - UPlanstatus og rammebetingelsaru...-

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV 06.02.2015

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV 06.02.2015 Vedlegg 1 til Planomtalen Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse rev - PROSJEKT NR. OG NAVN 12.05 Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Nasjonal

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Møte i FBR-H 14. & 15. januar 2016. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Møte i FBR-H 14. & 15. januar 2016. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Møte i FBR-H 14. & 15. januar 2016 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Transportberedskap som tema Gjennom funn i ulike ROS-analysar, ved tilsyn, møte og faktiske hendingar ser Fylkesmannen behov for

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Kriseplan for Høgskolen i Hedmark Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Intensjon Ei krise er ein situasjon eller ei utvikling som er forskjellig frå det som kan sjåast på som normalt. Krisa oppstår

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE sine arbeidsområde. Flaum

Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE sine arbeidsområde. Flaum Norges vassdrags- og energidirektorat NVE sine arbeidsområde NVE er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vass- og energiressursar Hydrologi Vassdragsforvaltning Energiforvaltning

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

Øving Hordaland 2015. Bakgrunn, opplegg og forventningar til kommunane. Åsne Hagen Fylkesmannen i Hordaland

Øving Hordaland 2015. Bakgrunn, opplegg og forventningar til kommunane. Åsne Hagen Fylkesmannen i Hordaland Øving Hordaland 2015 Bakgrunn, opplegg og forventningar til kommunane Åsne Hagen Fylkesmannen i Hordaland 1 Overordna mål for Øving Hordaland 2015 Få på plass ein koordinert atomberedskap i fylket slik

Detaljer

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Presentasjon på konferansen Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer