SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 04/6435 /42261/06-PLNID Henning Westerås Telefon:

Transkript

1 Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 04/6435 /42261/06-PLNID Henning Westerås Q52 Telefon: Saken skal behandles i følgende utvalg: KST Saken har vært behandlet i følgende utvalg MILJØ-TR sak 15/06 møte FSK sak 75/06 møte KST sak 84/06 møte ,utsatt Saken ble utsatt i kommunestyrets møte i påvente av Politiets uttalelse. Politiets uttalelse dat foreligger nå og saken tas opp til ny behandling. PARKERINGSPLAN FOR TROMSØ SENTRUM Innstilling til vedtak: 1. Det skal føres en restriktiv parkeringspolitikk. Det skal derfor kun åpnes for etablering av nye parkeringsplasser i forbindelse med nybygg/ ombygging i tråd med nye parkeringsnormer. 2. Alle søknader som direkte eller indirekte kan føre til at det etableres parkeringsplasser på ledige byggearealer i sentrum skal avslås. 3. Parkering på rivningstomter skal avvikles der det er mulig. Rådmannen bes komme tilbake til Kommunestyre med en oversikt over hvor dette er gjort, samt hvor det ikke finnes lovmessig grunnlag for å gjøre dette innen 31/ Trafikken i kvartalet Strandgata- Kirkegata- Storgata- Strandskillet skal omlegges i henhold til gatebruksplanen og prinsippene som fremkommer i denne planen innen 1/ Trafikk og parkering på Domus-brygga skal omlegges iht intensjonene i denne planen innen 1/ Rådmannen skal forhandle med Tromsø havn om evt kompensasjon. 6. Begrensing eller fjerning av trafikken rundt Skarven skal vurderes i kommunedelplanen for sentrum.

2 7. I kommunedelplanen for sentrum skal konsekvenser av og evt tiltak mot bakgårdsparkering vurderes. 8. Kommunestyre skal ha seg forelagt en plan for utbygging av parkeringsanlegget i fjellet i løpet av høsten 2006 fra Tromsø parkering KF. 9. Tromsø Parkering skal over tre år heve prisen på gateparkering for beboere der hvor bruken av parkeringsplassene konkurrerer med mulig kundeparkering til sentrum eller nærliggende butikker, slik at den tilsvarer det næringslivet må betale for tilsvarende plasser. Tromsø Parkering KF skal også sørge for at alle som benytter seg av parkering på gategrunn i sentrum, betaler for denne bruken. 10. I planleggingen av Verftet skal det legges inn som krav at det skal etableres 100 ekstra parkeringsplasser som ikke er knyttet til aktivitetene på Verftet. Denne parkeringen skal ikke være på gateplan eller i gata. 11. Alle parkeringsplassene langs havnepromenaden mellom Skansen og Mack, med mulig unntak av ni plasser ved Domuskaia, skal fjernes senest samme sommer som en utvidelse av parkeringstunnelen står ferdig. 12. I rammene for planlegging av ny terminal på Prostneset skal det legges til grunn at antall parkeringsplasser ikke skal overstige det antall som er nødvendig til hurtigrutedriften og hva behovet til driften av byggets øvrige funksjoner vil kreve. 13. Rådmannen skal innen sommeren 2007 ha prosjektert ett parkeringshenvisningssystem til parkeringshus/ tunnel. Det forutsettes at de parkeringsselskap som ønsker å være tilsluttet skal finansiere planlegging og etablering. Evt kostnadsfordeling skal være basert på antall parkeringsplasser. Driften skal styres av Tromsø Parkering KF 14. Ingen parkering kan legges i første etasje i sentrum. Der skal det foregå annen aktivitet som handel og næring. 15. Rådmannen skal i forbindelse med sentrumsplanen utarbeide et forslag til nye parkeringsnormer basert på følgende føringer En omlegging fra dagens maksimumsnormer til maks/ min normer Fortsatt strenge normer Vurdere innføring av muligheten av kjøp av parkeringsretter i eksisterende parkeringsanlegg i stedet for etablering av parkeringsplasser på egen tomt. ( frikjøp ) Vurdere en utvidelse av en indre sone (sone 1) samt en evt ny sone 3. Soneinndeling og parkeringsnormer må sees i sammenheng med evt innføring av frikjøp Arbeidet skal organiseres på samme måte som arbeidet med parkeringsplanen. Gøril Bertheussen Rådmann Erik Øwre Byutviklingsjsef

3 Saksutredning: Sammendrag Av hensyn til miljøet er det spesielt arbeidsreiseparkeringen som bør nedprioriteres. Hensynet til næringslivet og handelen i sentrum tilsier at parkeringstilbudet for handlende ikke bør reduseres, og gjerne økes noe. Dette selv om sentrum aldri kan konkurrere med bilbaserte kjøpesentra når det gjelder parkeringstilbud. De fleste parkeringsplassene som benyttes av arbeidsreisende er derimot enten knyttet til langvarige avtaler i parkeringstunnelen eller i bakgårder, og det er derfor vanskelig å redusere dette antallet eller å overføre fra arbeidsparkering til korttidsparkering. Det siste fordi plassene hovedsakelig ikke er kommunalt eid. Tromsø er i den unike posisjon at parkering kan anlegges som ikke opptar plass/beslaglegger gateareal og areal som kan benyttes til bygninger. Så lenge man baserer seg på underjordiske anlegg vil valg av antall parkeringsplasser derfor bli mer et spørsmål om avviklingskapasitet på vegnettet, konkurransen mot kollektivtrafikken og miljømessige avveininger. Styringsgruppa foreslår strategien balansert, hvor parkeringstilbudet utvikles i takt med utviklingen av byen. Sentrale tiltak i denne strategien vil være En estetisk oppgradering av byen, ved at en bilfri havnepromenaden etableres (noen parkeringsplasser beholdes) og parkeringsplasser på rivningstomter fjernes. Utvidelse av dagens parkeringstunnel, for å erstatte tapte parkeringsplasser. Økt prioritering av korttidsparkering i tunnelen. Nye parkeringsnormer etter min/ maks prinsippet. Nye prosjekter i sentrum skal enten anlegge parkeringsplasser eller kjøpe seg parkeringsplass ved frikjøpsordningen. På gateplan legges det opp til at gatebruksplanen mht enveisregulering i Strandgatakvartalet gjennomføres. Kvartalet Strandskillet- Storgata- Kirkegata- Strandgata enveiskjøres. Sørgående buss legges om og taxiholdeplassen samt bussholdeplass flyttes fra Sjøgata til Kirkegata. Dette vil åpne for forlengelse av gågata sørover til Kirkegata, tryggere trafikkforhold, flere parkeringsplasser og større fortausområde. Dagens prinsipper i forhold til fordeling av parkeringsplasser på gategrunn vil i stor grad fremdeles gjelde, og det vil kontinuerlig bli vurdert mindre endringer spesielt for handikappede og varelevering hvis behovene skulle endre seg. I arbeidet skulle også behovet for evt revidering av parkeringsnormen gjennomføres. Konklusjonen på dette er at parkeringsnormen bør endres, men det var uenighet i styringsgruppa om dette prosjektet også burde fremme et forslag til endrede parkeringsnormer. Næringsforeningen ønsker at Formannskapet utsette behandlingen av planen, og utvider mandatet til styringsgruppa til å inkludere utarbeiding av forslag til nye parkeringsnormer. Rådmannen legger frem sin innstilling i tråd med styringsgruppas tilrådning. Rådmannen unnlater derfor å fremheve egne faglige vurderinger som avvike med styringsgruppas holdning.

4 1. Bakgrunn og prosess I sitt møte den 21. februar 2005 nedsatte Formannskapet i sak 026/ 05 en styringsgruppe som skulle utarbeide et forslag til parkeringsplan for Tromsø sentrum. Vedtaket var som følger 1. Administrasjonen skal i løpet av 2005 fremme et forslag til parkeringsplan for Tromsø sentrum til Kommunestyret, i henhold til de rammer som fremkommer i denne saken. Miljø- og transportkomiteen oppnevner 3 representanter til styringsgruppa. 2. Parkeringsplanen skal bidra til et attraktivt og tilgjengelig sentrum med tilfredsstillende parkeringstilbud som ledd i å skape et levende sentrum, og skal blant annet basere seg på følgende prinsipper; a) Det skal til en hver tid være minst like mange parkeringsplasser tilgjengelig innen planområdet som i februar b) Legge til rette for at en bil- og parkeringsfri havnepromenade kan etableres. c) Legge opp til en strategi slik at bakgårder og rivningstomter over tid ikke blir brukt til parkering. d) I forhold til bruk av gategrunn til parkering skal handikapparkering, varelevering, plass til kollektivtrafikken inkl taxi og sykkel prioriteres. e) Hovedandelen av parkering bør legges til langsiktige parkeringsanlegg, helst under bakken, som for eksempel parkeringstunnelen. I tillegg bør disse ligge utenfor selve kjernen av planområdet. 3. Arbeidet, som er budsjettert til kr , finansieres av midler fra tiltaksområde miljø (tiltak M-3) i Tromsøpakke II. Dette saksfremlegget er skrevet med bakgrunn i rapporten Parkeringsplan for Tromsø sentrum. I de tilfellene hvor styringsgruppa ikke ble enige, er mindretallets syn trukket frem i en egen tekstboks. Næringsforeningen har ved tre anledninger ikke vært enig i resten av styringsgruppa, og deres merknader er også lagt inn i dette saksfremlegget Styringsgruppa har bestått av Erik Øwre (Byutviklingssjef/ leder for arbeidet), Tore Harry Paulsen (konstituert leder Tromsø Parkering AS), Christian Overvaag etterfulgt av Grete Kristoffersen (næringsforeningen i Tromsø-regionen), Svein Morten Johansen, Ole M. Johansen og Britt Sofie Illgut. I arbeidet har det blitt gjennomført to møter med hhv kommunalt råd for funksjonshemmede, Tromsø taxi og Tromsbuss, samt ett møte med Tromsø havn. Avslutningsvis ble det gjennomført en høringsrunde og et seminar.

5 2. Dagens parkeringssituasjon I arbeidet ble det gjennomført en meget nøye registrering av parkeringsplasser i Tromsø sentrum. Totalt ble det registert 4650 parkeringsplasser i Tromsø, fordelt på følgende kategorier. Gate Bakgård Kjeller P-hus SUM Nordre Sentrum Øvre Søndre SUM Tellingene tyder videre på at om lag 3000 av disse parkeringsplassene brukes til næringsparkering. Dessverre er datagrunnlaget i forhold til antall arbeidsplasser og totalt bebygd areal i området motsigende og dårligere enn ønsket, noe som gjør det vanskelig å konkludere klart. Datagrunnlaget som finnes indikerer derimot at parkeringstilbudet for ansatte i sentrum trolig er godt, i den forstand at den er relativ høy. En studie gjennomført av TØI indikerer at parkeringstilbudet i Tromsø er omtrent like godt som flertallet i de andre byene den ble sammenlignet med. 3. Valg av strategi I arbeidet ble det satt opp tre strategiske valg vurdert. Disse var. 1 Miljøbyen Tromsø Parkering brukes som et virkemiddel for å øke andelen som reiser miljøvennlig 2 Den balanserte transportby Parkeringstilbudet utvikles i takt med utvikling i byen. 3 Tilgjengelighetsbyen Tromsø Sentrum skal kunne tilby et høyt antall nye parkeringsplasser. Styringsgruppa baserte sin diskusjon og konklusjon på følgende Tromsø sentrum kan aldri konkurrere med kjøpesentrer når det gjelder parkeringstilbud med tiltak i sentrum. Tromsø sentrums konkurransefortrinn har vært, og vil være, gjennom å videreutvikle et attraktivt og aktivt sentrumsmiljø tilpasset de gående. En videre satsing på parkeringstunnelen og/ eller parkeringshus i utkanten av sentrum ved hovedveiene vil ikke redusere kvalitetene til sentrum, og kan samtidig dekke nødvendig behov for parkering ved nybygging av næring og boliger. Slik Styringsgruppa så det, bør arbeidsreiseparkeringen nedprioriteres av hensyn til miljøet. Hensynet til næringslivet og handelen i sentrum tilsier at parkeringstilbudet for handlende ikke bør reduseres, og gjerne økes noe. Dette selv om sentrum aldri kan konkurrere med bilbaserte kjøpesentra når det gjelder parkeringstilbud. De fleste parkeringsplassene som

6 benyttes av arbeidsreisende er derimot enten knyttet til avtaler i parkeringstunnelen eller i bakgårder, og det er derfor vanskelig å redusere dette antallet eller å overføre fra arbeidsparkering til korttidsparkering. Det siste fordi plassene hovedsakelig ikke er kommunalt eid. Basert på føringene fra Formannskapet om at antall parkeringsplasser ikke skal reduseres, foreslås Styringsgruppa derfor strategien balansert, hvor parkeringstilbudet utvikles i takt med utviklingen av byen. De videre konklusjoner og tilrådinger er basert på det. 4. Parkeringsplanen- hovedføringer For å nå alle målene som er gitt i Formannskapets mandat til arbeidet, vil en satsing på større parkeringsanlegg, og primært parkeringstunnelen være nødvendig. Det er en forutsetning for at uønsket parkering, som på rivningstomter og langs havna kan fjernes uten at parkeringstilbudet blir redusert. Styringsgruppa har vurdert flere alternativer til et større parkeringsanlegg. Den ser at Tromsø er i en meget spesiell situasjon, både nasjonalt og internasjonalt, med at de har en parkeringstunnel med direkte adkomst fra et overordnet veinett under jorden. Parkeringstunnelen har tre viktige fordeler: Mating fra vegtunnelsystemet, som fører til at belastningen på gatenettet blir minimalt. Under jorden. Det tar ikke opp areal på overflaten, og derav verken fortrenger annen virksomhet eller blir en død fasade som mange parkeringshus er. Direkte utganger til sentrum, og dermed korte gangavstander. Et parkeringshus ved en av innkjøringene til byen vil heller ikke føre til spesiell økt belastning på gatenettet, men det tar i utgangspunktet opp areal som kan benyttes til andre formål. Hvis man ikke er bevisst utformingen kan det også lett bli mindre heldig estetisk sett, og fremstå som en død bygning. Ny parkering i sentrum bør derfor primært legges til parkeringstunnelen, som bør utvides. Styringsgruppa vil derimot understreke at de ikke har foretatt noen økonomisk vurdering eller vurdering av risiko av Tromsø parkerings sitt forslag om utvidelse av parkeringstunnelen. Videre at det ut i fra de parkeringstall, trafikal utvikling som er registrert og de tall Tromsø parkering har kommet med kan tyde på at utvidelsen de første årene vil være avhengig av at om lag 150 parkerende på plasser som denne planen legger opp til skal fjernes velger å bruke parkeringstunnelen i stedet. Det vises til informasjon fra Tromsø parkering under. Tromsø parkering jobber med planer om en utbygging av parkeringstunnelen parallelt med bakre gate i Fjellet P-hus i retning nord/sør. Med et investeringsomfang på 60 mill. kr og 100 reserverte plasser er det beregnet at prosjektet vil gå med overskudd med 40% dekning på de resterende plasser. Det er muligheter med ytterligere utvidelse med 470 plasser sør for inngangen ved Grand krysset. Det antas det kan etableres ytterligere 1000 plasser i dette området på sikt. Nøkkeltall Antall plasser Pris pr plass Totale investeringer Lånefinansiert. Ekstern finansiering Politisk behandling Tidligste oppstart Ferdig Ca 470 stk Ca kr Ca 60 mill kr Ca 53 mill kr Ca 7 mill kr Sommer/ høst 2006 Vår 2007

7 I tillegg er styringsgruppa av den mening at det bør legges inn som en premiss i Verftsprosjektet at det skal anlegges et større parkeringsanlegg for å betjene Verftet og området rundt. Det bør være minst 100 ekstra parkeringsplasser utover det som vil bli krevd i området. Dette bør også vurderes for andre prosjekter i området, eksempelvis Storgata Større investeringer vil trenge trygge rammer for å redusere risikoen, i tillegg til at en ser at det er et bedriftsøkonomisk grunnlag for drift. I forhold til en satsing på et større parkeringsanlegg må det derfor legges til grunn at investor kan være trygg på etterspørselen. Det betyr: 1. Det bør ikke åpnes for avgiftsparkering på rivningstomter av hensyn til estetikk og byutvikling. Dette vil også føre til sikrere rammebetingelser for parkeringstilbud som er dyrere å etablere. 2. Parkering forbudt eller avgiftsparkering må opprettholdes i området rundt sentrum. 3. Uønsket parkering fjernes. Formannskapets sentrale målsetning om at Parkeringsplanen skal bidra til et attraktivt og tilgjengelig sentrum med tilfredsstillende parkeringstilbud som ledd i å skape et levende sentrum fører også til at en del andre tiltak bør gjennomføres: Skjerme det sentrale sentrumsområdet for økt biltrafikk, og helst redusere trafikken over tid. Utvide gågateområdet i Storgata sørover. Gjennomføre vedtaket i gatebruksplanen, og enveiskjøre trafikken rundt Strandgatakvartalet, slik at det blir plass til bredere fortau, flere parkeringsplasser og annen aktivitet i gatene. I tillegg til at etableringen av en bilfri havnepromenade og fjerning av biler på rivningstomter også vil føre til et mer attraktivt sentrum. 5. Spesielle problemstillinger Tilbudet av korttidsplasser i sørbyen blir noe dårligere, mens det bedres noe i nordbyen Forslagene som fremkommer her legger opp til at parkeringstilbudet i de sentrale sentrumsområdene vil opprettholdes og til dels øke, ved at Tromsø kommune ved Tromsø parkering satser på en utvidelse av parkeringstunnelen. Styringsgruppa er klar over at tilbudet for korttidsparkerende vil derimot bli noe dårligere i nordbyen på kort og trolig mellomlang sikt, på grunn av de 27 parkeringsplassene som tenkes fjernes på Domuskaia. Disse er primært planlagt erstattet i Storgata/ Kirkegata, samt noen ved Politihuset. Det er også en mulighet at andre parkeringsmuligheter forsvinner hvis eiendomsbesittere bestemmer seg for å bygge. Dette kan være uheldig for noen av de forretninger som befinner seg i dette området. Erstatning og økning av parkeringskapasiteten i dette området vil først komme hvis Verftet eller noe annet i nærområde bygges ut. Styringsgruppa, med unntak av Næringsforeningen, tillegger ikke dette avgjørende vekt, og er av den mening at man må se de sentrale sentrumsområdene under ett. Innenfor denne planens ramme vil derfor en kommunal satsing på et eget parkeringsanlegg i nordbyen på kort og mellomlang sikt, eksempelvis under Rådhusparken, ikke prioriteres. Det står

8 selvfølgelig fritt til private investorer og finansiere og fremme et slikt prosjekt. Det vises ellers til Tromsø parkering planer om å lede årskortkunder innerst i anlegget slik at de fremste plassene forbeholdes vanlig betalende, noe som også vil komme bedrifter i nordbyen til gode. Dissens Næringsforeningen mener at Parkeringstunnelen har mange kvaliteter som gjør at man bør satse på en utvidelse. Imidlertid vil en ensidig satsning på p-tunnelen skape en skjev dekning av korttidsplasser i sentrum. Nordbyen betjenes i dag av p-plasser i p-tunnelen (via Veita), Domuskaia, plassen bak Folkets Hus, Skogvik?, p-plass bak Bangsund/ Driv, p-plass Anco s bygg i Skippergata samt noe spredt gateparkering. (P-huset ved Seminaret anser vi å betjene de nye funksjonene som er bygd der de senere årene.) Dersom man fjerner p-plassene på Domuskaia samt tar hensyn til at flere av dagens p-plasser vil kunne bli bebygd, vil en risikere å miste ca 100 korttidsplasser i nordre del av indre havn. Vi tror at dette vil kunne være uheldig for de forretninger som befinner seg i disse områdene samt tilgjengeligheten til Stortorget. En bør derfor komplettere med andre løsninger. Alternativer kan være Parkeringshus bak Bangsund/Driv: Parkeringsanlegg ved Skipsvervet: Prostneset I planene til Prostneset som foreligger i dag ligger det inne et forslag til å etablere 250 parkeringsplasser i kjelleren. Kun en liten del av disse vil være knyttet til hurtigrutedriften (15 biler) og driften av bygget (antallet ikke oppgitt). De resterende plassene er tenkt å erstatte eksisterende parkeringsplasser på overflaten i området og gi et styrket parkeringstilbud i området. Prosjektet ligger derimot innenfor det sentrale sentrumsområdet, hvor det er ønskelig å redusere trafikkbelastningen. En reell økning av besøksparkering vil øke trafikken i området med opp til ti ganger antall parkeringsplasser, eller kanskje så mye som 2000 biler i døgnet. Man er heller ikke garantert fjerning av alle parkeringsplassene, da mange ligger på privat grunn og er betraktelig billigere alternativ enn parkeringskjelleren i Prostneset. Styringsgruppas flertall anser det derfor ikke ønskelig å anlegge en større parkeringsanlegg her, men at parkeringskapasiteten i stedet bør en parkeringskjeller dimensjoneres for hurtigrutas behov og de plasser som er nødvendig for å betjene byggets egne funksjoner. Styringsgruppas mindretall (Næringsforeningen) er uenig. Dissens Næringsforeningen i Tromsø er ikke enig i resten av Styringsgruppas anbefaling. Slik de ser det vil det være behov for å kunne betjene en eventuell passasjerterminal for hurtigbåter og Hurtigruten på Prostneset med flere parkeringsplasser. Næringsforeningen mener at styringsgruppa skal være forsiktig på nåværende tidspunkt med å anslå hvor mange plasser som er nødvendig for å betjene et slikt anlegg og mener at dette må kunne dokumenteres av Tromsø Havn KF. Dersom en i tillegg skal etablere andre funksjoner på Prostneset (for eksempel hotell, kontor og forretninger), må en gjøre en konkret vurdering av hvilket parkeringsbehov virksomheten genererer/ er avhengig av. I tillegg må en ha i mente at det vil forsvinne et betydelig antall p-plasser i nærområdet etter hvert som området blir utbygd. Dette har betydning i 2 relasjoner: 1) Plassene betjener i dag et behov som man bør erstatte med et nytt p-anlegg under Roald Amundsens plass.

9 2) Disse plassene genererer i dag trafikk som vil bli fjernet, m.a.o. blir det ledig kapasitet. Argumentene mot å etablere et p-anlegg på Prostneset vil være at man mener anlegget ikke passer inn i omgivelsene, og/eller den trafikk dette genererer vil være såpass sjenerende i forhold til gående i Storgata/ Kirkegata/ Strandgata at man mener at tilgjengelighetsgevinsten ikke er vektig nok til at en kan forsvare en etablering. Næringsforeningen mener at det vil være galt å trekke noen konklusjoner på dette før man har gjort en grundigere analyse på hva området tåler av trafikk. Gateparkering I takt med at parkeringen på kaier og rivningstomter opphører, vil antall parkeringsplasser på gategrunn reduseres. Da det er begrenset med arealer i og langs gaten i sentrum av Tromsø, som i de fleste byer, må enkelte grupper slik Formannskapet har forutsatt prioriteres i vedtakets punkt d) I forhold til bruk av gategrunn til parkering skal handikapparkering, varelevering, plass til kollektivtrafikken inkl taxi og sykkel prioriteres. Det mest omfattende tiltaket på gategrunn som er foreslått, er gjennomføring av vedtaket i gatebruksplanen om enveiskjøring rundt Strandgatakvartalet, gjengitt på figur 6.1 på neste side. Forslaget legger opp til at om lag 18 ekstra parkeringsplasser etableres, samt at: 1. Man kan anlegge bredere fortau enkelte steder, og dermed åpne for større bruk av gata. 2. Flytting av taxiholdeplass og endret rute for buss via Fredrik Langesgate vil åpne for forlengelse av gågata frem til Kirkegata. 3. Etablering av sykkelparkeringsplasser på et meget sentralt og attraktivt sted. 4. Sentral parkeringsplass for motorsykler sommerstid blir etablert 5. Bedre trafikksikkerhet, da enveiskjøring er en tryggere trafikkløsning. Venstre: Fig 6.1 Forslag til utforming av Strandgatakvartalet Sørgående busser 28, 32, 34 og 42 vil få ny holdeplass i Kirkegata. Taxi blir likeledes flyttet fra Bankgata, og kan heller ikke benytte strekningen mellom Fredrik Langes gate og Kirkegata i Storgata. Bussholdeplassen utenfor den gamle Telenorbygget legges ned. Frem til kl bør plassene være forbeholdt varelevering.

10 Utover det konkrete endringsforslaget over, har følgende blitt vurdert i forhold til de forskjellige gruppene når det gjelder bruk av gategrunnen Ved politihuset er det i dag om lag ti plasser på gateplan som er forbeholdt politiet. Disse parkeringsplassene ble omgjort fra ordinære parkometerplasser da politiet flyttet hit og benyttes i dag vederlagsfritt av politiet. Her foreslås det at plassene langs Grønnegata omgjøres til avgiftsbelagte plasser. I samarbeid med politiet bør Tromsø Parkering vurdere hvor mange av plassene politiet har behov for å leie langs Bispegata. Bakgrunnen for dette er at tellinger indikerer at bruken av disse plassene er begrenset, og at man prinsipielt mener at alle grupper bør betale for bruk av gategrunn. Handikappede: Lett tilgjengelige parkeringsplasser for bevegelseshemmede har vært, og vil fortsatt bli høyt prioritert. Forslag som er kommet i planprosessen er allerede implementert (handikapparkering foran kulturhuset). Antallet og plasseringene av reserverte plasser for handikappede bestemmes både av observasjoner som TP gjør og av henvendelser fra organisasjoner og enkeltbrukere. Så snart behov for nye plasser er påvist konfererer Tromsø parkering med Byutvikling og besørger skiltvedtak fra politiet. Behovet for rask saksbehandling gjør at en generell parkeringsplan ikke kan ivareta denne oppgaven. Det er derimot viktig at man blir mer bevist at det etableres et helårig sammenhengende gatenett tilpasset alle brukere. Dette er gangårer som bør være snøfrie, for å sikre god og trygg ferdsel, og hvor man konsentrerer seg spesielt for å tilpasse forholdene for de handikappede. Et forslag til et slikt nett, og dermed prioritering av midler er gjengitt i figur 6.1. Det er også vurdert muligheten for tidsavgrenset handikapparkering, gjerne i kombinasjon med varelevering. Dette fordi erfaringer fra Tromsø parkering viser at mange handikapparkeringsplasser brukes primært på bestemte tider av dagen. Dette anbefales ikke, da det ikke er stanseforbud på plasser skiltet til handikapparkering. Man kan med andre ord stoppe for kortvarig på- og avlessing. Reserverte plasser for funksjonshemmede som er avhengig av rullestol er vurdert, men det er usikkert om det finnes et skiltmessig grunnlag for å gjøre dette. Tromsø parkering vil få dette nærmere vurdert. De fleste rullestolbrukere har større aksjonsradius enn mange andre funksjonshemmede, men ikke alle har rullestoler som lett tar seg opp bratte bakker. Fjellet vil bli rustet opp, slik at de funksjonshemmede som er villig til å betale for en snøfri plass kan få tilpass. Tromsø parkering vil opprette to plasser, og etablere ramper slik at rullestolbrukere lettere kan ta seg ut og inn av tunnelen.

11 Figur 6.2. Forslag til handikappparkering samt et isfritt og minimums gatenett tilpasset alle brukere. For taxi og kollektivtransporten er endringene begrenset, og primært knyttet til konsekvensene av å forlenge gågata sørover i Storgata. Det vises til rapporten for øvrige endringer. Varelevering i Tromsø er som i de fleste andre byer et problem, men relativ smidig håndheving av reglene fører til at problemene allikevel ikke kan anses som spesielt store, og denne planen har derfor ikke lagt opp til noen spesielle endringer. Det anses derimot som et problem at stadig større biler benyttes til vareleveringe. Styringsgruppa er av den formening at lastebilnæringen ikke kan forvente seg at byen tilpasser seg en utvikling hvor stadig større kjøretøy benyttes. Et eget prosjekt bør igangsettes for å vurdere tiltak for bruk av varebiler bedre tilpasset byens behov. Som utredningen om sykkelparkeringsplasser viste, var behovet for nye sykkelparkeringsplasser begrenset til et fåtall steder. Det er derfor foreslått utvidelse av sykkelparkeringsanlegg på Nerstranda, plassering av sykkelstativ ved domkirka og at overdekte sykkelstativ bør innarbeides på Strandtorget/ Rådhusplassen. I tillegg bør det sikres, for eks gjennom normer, at alle ansatte i byen har tilgang til sykkelparkering på jobben. Beboerparkering er mye billigere enn næringsparkering, og hindrer enkelte steder kundeparkering. I sentrum har beboere i hus uten egen parkeringsplass fått muligheten til å kjøpe et parkeringskort på gategrunn. Prisen for dette er kr 180 per måned. Næringsdrivende betaler kr 670 for det samme kortet. Dette kan anses som en underprising ( subsidiering ) av disse parkeringsplassene, da leien er satt betraktelig lavere enn kostnaden ved å etablere egen parkeringsplass (garasje). Tromsø parkering taper ca 1,2 mill kr per år på denne forskjellen i prisingen, og beboerparkeringen dekker heller ikke utgiftene til administrasjon, kontroll og

12 vintervedlikehold. I tillegg vil disse bilene fortrenge eksempelvis handlende. Et siste moment er at de som benytter seg av dette tilbudet får både en leilighet i sentrum med alle dens fordeler, i tillegg til billige parkeringsplasser som en ellers bare får utenfor sentrum. Styringsgruppen vil her anbefale at prisen for disse parkeringskortene økes til det samme nivå som kortene for næringslivet. Parkering må fjernes langs havnepromenaden for å etablere havnepromenaden. Havnepromenaden må anses som en av byens viktigste byrom. Promenaden er med unntak av Prostneset en ubrutt vandring langs kai og utfylt område innenfor hele planområdet. Ukritisk bruk av parkering enkelte steder er derimot med å redusere inntrykket av dette viktige byrommet for byens befolkning. Det er derfor en klar målsetning om at parkering skal reduseres og kanskje fjernes helt for å bidra til å heve attraktiviteten på området og åpne for etablering av mer personrettet aktiviteter langs sjøfronten. I denne planen forutsettes det at Kaipromenaden som er påbegynt i sørbyen med Sørbyprosjektet skal gjennomføres i hele sentrum til planområdets grense i nord. Det forutsettes at parkeringen skjer i samråd med eierne og som en del av en større helhetlig plan slik at antall parkeringsplasser i sentrum ikke reduseres. I dag er sjøfronten i stor grad eiet og disponert av bedrifter som tidligere var avhengige av tilgang til vannet, til tross for at flere av disse har gått over til landverts transport, eller blitt erstattet av andre bedrifter uten dette behovet. Dette har ført til at store deler av kaiområdet oppleves som privatisert, bygninger ligger med vareatkomst og blinde fasader mot sundet og generelt er områdene i lite brukervennlig stand. Samtidig er det høy aktivitet på deler av kaia. Hurtigruta, cruisebåter, fiskebåter og utenlandske lastebåter ligger langs hele strekningen fra sør- til nordsjeteen. Denne aktiviteten er en viktig del av Tromsøs næringsgrunnlag og identitet, og bør opprettholdes i sentrum. Det er primært parkering på følgende tre områder som bør avvikles/ reduseres. Domus-kaia. 36 parkeringsplasser. Dette er i dag en meget attraktiv parkeringsplass for handlende, som genererer store inntekter. Området er eid av Tromsø havn som har leid ut rettighetene til Tromsø parkering. Tromsø havn har i møte nevnt at de er inneforstått med at parkering her trolig vil forsvinne, men fremhevd at de vil kreve kompensasjon. Totalt er det snakk om 36 parkeringsplasser. Her foreslås det at langsgående parkering langs bygningsfasadene beholdes, samt at det åpnes for annen bruk på trekaia (servering e.l.). Mellom parkering og trekaia legges et smalt kjørefelt samt fortau, noe som vil åpne for 9 plasser. Austad-kaia. Her er det i dag 39 parkeringsplasser. De fleste parkeringsplassene er i dag tilknyttet virksomheten i bygget. Området er relativt sterkt beferdet, da det ligger mellom Rica hotell og Stortorget, og har et relativt godt potensial til andre formål. De mange småbåtene beriker området, og litt lenger nord er det flere restauranter. Parkering bør fjernes pga de mange fotgjengerne, men det bør åpnes for annen bruk noe som kan planlegges i forbindelse med byggene langs kaia På Kjær-kaia rett nord for Mack bryggeri er det i dag 25 parkeringsplasser som disponeres av kontorene i området. Området er lite attraktivt i dag, og gjennomgangen sørover til Polaria, HT og Polarmiljøsenteret kan virke noe gjemt. Her bør også andre tiltak

13 vurderes, deriblant utbygging, oppgradering av området og ikke minst gjennomgangen sørover mot Polaria. Stenging eller reduksjon av trafikken rundt Skarven må vurderes i Sentrumsplanen. I dag ligger det seks taxiplasser samt noen parkeringsplasser ved Skarven. I arbeidet har det blitt vurdert å flytte taxiholdeplassene til Storgata/ Kirkegata. Dette ville i så tilfelle være i tråd med føringene mht bilfri havnepromenade, men stride mot vedtaket i gatebruksplanen for Tromsø. I arbeidet har det blitt sett på en løsning hvor det fremdeles holdes åpent for noe trafikk (taxi, varelevering og trafikk til handikapparkeringen) rundt Skarven, og at taxiholdeplassene og handikapplassene forblir. Området opparbeides da slik at det klart fremgår at trafikken kjører på fotgjengernes premisser. Dette er derimot i strid med vedtaket i gatebruksplanen, hvor det ble vedtatt å opprettholde enveiskjøring rundt Skarven. Styringsgruppa ser klare fordeler med å redusere eller fjerne trafikken rundt Skarven for å sikre trygge og gode områder for fotgjengerne og bybrukerne i et meget attraktivt område i Tromsø, men vil ikke i dette arbeidet konkludere med noe som strider mot gatebruksplanen. Denne problemstillingen bør heller vurderes i forbindelse med Sentrumsplanen. Et skiltingsystem til parkeringsanleggene må etableres Et viktig mål bør være å redusere letekjøringen. Et viktig moment i en parkeringsplan for sentrum bør derfor være etableringen av et sanntids parkeringshenvisningssystem ved hovedinnfartsårene, som også forteller om det er ledig (evt hvor mange parkeringsplasser som er ledig). Et slikt prosjekt bør iverksettes og implementeres av Tromsø kommune og basere seg på langsiktige utleieavtaler med Tromsø Parkering og evt andre som vil være med (Nerstranda). Bakgårdsparkering og parkering på rivningstomter Som det fremkom i kapittel 2 i saksfremlegget utgjør parkering i bakgårder (inkl rivingstomter og parkering på havna) over 50 % av sentrums totale parkeringstilbud. De fleste av disse parkeringsplassene er for langtidsparkering. Parkering i private bakgårder utgjør med andre ord en betydelig del av det samlede parkeringstilbudet til kontorene i sentrum. Antallet kan variere en del, da bygninger rives og gir plass for parkering enkelte steder mens andre steder blir bebygd. I det videre anbefales det at det skilles mellom parkering i bakgårder og på rivningstomter. Bakgårder defineres til ledig areal bak bygninger i ferdig utbygde kvartal. Parkering i bakgårder. Bakgårdsparkering er både en mulighet for næringsdrivende å ha nødvendige biler knyttet opp til driften i tilliggende hus, men brukes også ofte (kanskje oftere) som parkering for de ansatte. Det er derimot vanskelig å skille mellom dette. Videre vil det som oftest være komplisert å hindre bakgårdsparkering. Det måtte evt. være gjort gjennom regulering eller avkjørselstillatelser. Bakgårdsparkering har heller ikke normalt noen estetiske konsekvenser, men avkjøringene kan ha en begrenset innvirkning på det totale trafikksikkerhetsnivå og avvikling i gata. Parkering i bakgårdene skaper også lite trivelige uterom, og i mange byer har man gjennom økonomiske støtteordninger til oppussing av bakgårder bidratt til å fjerne parkering. I forhold til denne planen foreslås ingen spesielle tiltak for å redusere bakgårdsparkering. Det understrekes derimot at parkering i bakgårder mange steder i sentrum er lite ønskelig, spesielt hvis bakgården bør få annen bruk av hensyn til evt. beboere i tilgrensende boliger. Om det er spesielle kvartal hvor man bør jobbe for å

14 fjerne bakgårdsparkering og ruste opp bakgården er ikke vurdert i dette arbeidet. Det bør heller vurderes i Kommuneplanen for Sentrum. Parkering på rivningstomter. Dette er parkering som er uønsket, både av estetiske grunner og for å få aktivisert tomten gjennom utbygging. I forhold til nye plasser eller utvidelse av eksisterende bør kommunen legge seg på en streng praksis, da det siste krever kommunal godkjenning, både i.h.t plan- og bygningsloven om bruk av ubebygd del av tomt og i.h.t veiloven om utvidet bruk av avkjørsel. Videre må det legges opp til en grundig og streng vurdering i behandlingen av søknader om utvidet bruk av avkjørsel hvor eksisterende bakgårder søkes brukt til aktiv parkering. Dersom kommunen velger å gripe inn for å avvikle eksisterende lovlig bakgårdsparkering, vil dette først kreve en grundig juridisk vurdering med tilhørende vurdering av de økonomiske konsekvensene ved slik inngripen. Det må bringes klarhet i om alle slike P-tilbud har søkt og fått slik godkjenning. Styringsgruppa er derimot av den mening at parkering på rivningstomter er uheldig, og at det bør legges opp til en aktiv innsats for over tid å fjerne parkering på rivningstomter. Figur 6.4: Kartlegging av rivningstomter (tomter som er eller bør reguleres for byggeformål) Parkeringsnormene bør revideres I arbeidet har det blitt klart at dagens parkeringsnormer både for boliger og næring bør revideres. For boligparkeringen bør dagens parkeringsnormer endres fra maksnorm til minimumsnorm, for å sikre at det parkeringsbehov som oppstår ved nybygg dekkes. For næringsparkering bør man vurdere å endre parkeringsnormen fra maks-norm til eventuelt en min/maks norm. En slik fleksibel norm vil sikre samfunnets interesses i at et visst antall parkeringsplasser etableres samtidig som næringslivet får mer valgfrihet i forhold til bestemmelse av antall parkeringsplasser.

15 I forbindelse med arbeidet med ny parkeringsnorm bør en ordning med kjøp av rettighet til parkering (en slags Frikjøpsordning ) i stedet for anlegging av parkeringsplasser på egen grunn. Frikjøpsordningen bør basere seg på at en frikjøpt plass gir rett til å leie en parkeringsplass i et eksisterende parkeringsanlegg. Frikjøpsbeløpet bør tilsvare de totale investeringskostnader, og leieprisen bør tilsvare kostnadene til drift, vedlikehold og reinvestering. Dette er en rett som kan fremleies (lånes/ leies ut til andre) hvis ønskelig, men kan ikke selges til en person/ annet bygg. Oppdeling i soner bør også vurderes. I dagens parkeringsnormer er sentrum delt opp i to soner, hvor sone 1 er meget restriktiv mht antall parkeringsplasser som kan anlegges. Her bør det vurderes om sone 1 bør utvides sørover (i tråd med opprinnelig intensjon i 1994) enten til Kirkegata eller Strandskille. Dette fordi sone 1 bør inkludere de sentrale sentrumsområdene som bør skjermes for trafikk. Normen i sone 1 bør være svært streng for etablering i området/ på tomta for alt annet enn et handikapp og varelevering. De som vil etablere seg her bør derimot få en frivillig mulighet til å kjøpe seg parkeringsrettigheter (jfr frikjøp) i for eksempel parkeringstunnelen- eksempelvis like mange som i sone 2 for å unngå evt konkurransefortrinn mht parkering mellom sonene. Disse parkeringsplassene kan derimot ikke anlegges i sone 1. Det bør også vurderes en sone 3. Argumentene for dette er at både adkomst og parkeringsforholdene i søndre og nordre del av sentrumsområdet (avgrenset av Mack bryggeri og Brohodet/ verftet) er forskjellig. Forskjellen er primært knyttet til kundeparkering - i det sentrale sentrumsområdet ordnes kundeparkering gjennom gate og i tunnelen - utkanten er lengre fra p-tunnelen og med færre gateparkeringsplasser. - I utkanten er det ofte større mulighet for å ordne kundeparkering på egen tomt. Her er også behovet for å skjerme sentrum mindre, da parkering gjerne kan knyttes direkte til det overordnede veinettet. Normene bør fremdeles være restriktive, men innføring av en frikjøpsordning som skissert kan åpne for å øke dem noe, da parkeringsplassene kan etableres/ kjøpes på steder som ikke vil belaste bysentrum. Dissens Flertallet i styringsgruppa var enig i at en samlet vurdering ville være fordelaktig. Vurdering av nye normer ligger imidlertid utenfor styringsgruppas mandat. Dersom normer skulle innarbeides i planen, ville det føre til en utsettelse med nærmere ett år i forhold til kommunestyrets forutsetning. Næringsforeningen mener at parkeringsnormer er en så vesentlig del av parkeringsplan at dette må behandles samlet. De peker på at fastlegging av normer og justering av soner kan ha innvirkning på øvrige vurderinger. Merknader Planen har ligget ute til høring med frist og det er kommet inn 4 merknader. 1. Tromsø Havn dat Statsbygg dat Linjegods dat

16 4. Tromsø Taxi dat Merknader fra Tromsø Havn Det påpekes at det er stort behov for en parkeringskjeller med inntil 250 plasser i terminalbygget på Prostnesset. Hvor mange plasser som det er behov for P-plasser justeres i forb. med pågående planprosess for Prostnesset. Det påpekes forhold med stenging av gater og envegskjøringer. Det reises tvil om plasser til kollektivtransporten som skal frakte passasjerer fra all båttrafikk. Kommentarer Parkeringshus på Prostnesset vil øke trafikken i nedre bydel. Den vil dermed gjøre det vanskeligere for nødvendig transport å ta seg frem. Det er likevel et vist behov for parkering i området og dette må vurderes i forb. med Prostnesset og all annen byggeaktivitet i området. Det vil også bli vurdert i den nye Parkeringsnormen for sentrum hvor havnevesenet vil bli en sentral samarbeidspartner. Det er ingen gater som blir stengt og envegskjøringene følger det forslaget som er vedtatt i Gatebruksplanen og som vi har prøvd i ca 4 mndr. da Fr.langes gt. ble opparbeid. Envegskjøringen skapte ingen problemer. Vi forutsetter at kollektivterminalen på Prostnesset er planlagt med en slik størrelse at den med visse justeringer, som feks. tidsforbuk for parkering på terminalen, skal kunne ta alt av kollektivtrafikk/busser/taxi som det er behov for. Busser som er på besøk i byen kan også i visse tidsrom bruke Prostnesset, men disse må i vesentlig grad henvises til andre plasser. Merknaden tas til etterretning Merknad fra Statsbygg Statsbygg forvalter tinghuset og har her en parkeringsordning som er tilfredsstillende. Ved Nord Norsk Kunstmuseum på Prostnesset ønsker de en fjerning av P-plasser i Kirkegata. De ønsker seg et bedre uterom i Museets sørvegg hvor de bl.a. kan tenke seg en plass hvor besøkende kan sitte i sørveggen. Kommentarer Området fremfor NNKM på Prostnesset skal tas med iforb. Med uteromsplan for utbyggingen av Prostnesset. Statsbygg vil bli tatt med på disse planene. Merknaden tas til etteretning

17 Merknad fra Linjegods Merknaden tar opp forholdet med plasser for levering i Kirkegata og Storgata. De er også kritiske til tidsbestemt varelevering fordi leveringstiden er for kort. Biler fra Narvik kommer kl og skal omlastes og varene skal være levert kunde i sentrum før kl Komentarer Det vil bli vurdert plasser for varelevering som en egen sak i prosjektet. I forprosjektet for Grønnegata er det foreslått at bl.a. varelevering skal ha fortrinnsrett. Vi vil også se på når på dagen levering skal skje. Vi ser for oss at tiden må utvides på enkelte plasser og vil i samråd med brukerne komme frem til løsninger. Merknaden tas til etteretning. Merknad fra Tromsø Taxi Tromsø Taxi vil beholde Storgata fra Fr.langes gt. til Kirkegata som i dag d.v.s ingen videreføring av Storgata som gågate. De er negative til holdeplasser for busser og taxi i Kirkegata og envegskjøringene i dette området er ikke ønskelig. Taxiholdeplassen i Grønnegata ved Kulturhuset må opparbeides. Tromsø Taxi vil opprettholde sentrium som i dag uten nye envegskjøringer, flytting av holdeplasser eller stengte gater. Gatebruksplanen er godkjent og danner grunnlaget for Parkeringsplan. I gatebruksplan er det vedtatt forlengelse av Storgata som gågate og envegskjøringer. Ingen gater vil bli stengt. Taxiholdeplassen ved Kulturhuset vil bli opparbeidet i forb. med opparbeidelse av nye overganger ved Rådhuset og de skal være ferdig i sept. i år. Merknadene er av en slik karakter at de ikke kan tas til følge fordi det krever en helt ny behandling av Gatebruksplan. Vi mener at de vedtatte løsningene som ligger i Gatebruksplan er gode gjennomførbare løsninger. Merknaden tas ikke til følge. Merknad fra Troms politidistrikt Merknaden inneholder 6 pkt. Pkt. 1, 2 og 3 er i samsvar med gatebruksplan og vil bli gjennomført iht. denne. Politiet er enige at dette kan gjennomføres. Pkt. 4 berører utvidelse av gågata fra Fr.langesgt. til Kirkegata. Politiet vil at denne bare skal ha varelevering i tilmålt tid, slik som Storgata. D.v.s. ikke busser og taxi i gata. Kommentar: Vi har i Parkeringsplan foreslått å flytte både buss og taxi til Kirkegata slik at dette er i samsvar med Politiets ønske.

18 Pkt 5 tar opp taxiholdeplassen i Grønnegata ved kulturhuset. Kommentar: Det legges her opp til 2 taxiplasser. Plassen er da stor nok til varelevering både til Kulturhuset og Handelens hus. Dersom det kommer større biler, for eksempel NRK som skal stå der, ser vi en løsning med at Taxiholdeplassen blindes og brukes av NRK i den tiden som trengs. Det blir selvfølgelig nødvendig med flere slike løsninger, for eksempel å stenge fortauet ved levering til Kulturhuset og Handelens hus. Det blir her 2 kjørebaner, 1 vareleveringsfil/taxifil på siden mot kulturhuset og en av/påstigningsfil mot rådhuset. Disse 2 sidefeltene kan selvfølgelig brukes til det som behovet tilsier, for eksempel dersom en trenger sidefeltet utenfor kulturhuset til varelevering/nrk, kan taxi flyttes fremfor Rådhuset.. Pkt. 6 går på plass for Politiets tjenestevogner. Kommentar: Det er klart redegjort for parkeringsbehovet. Det er forståelig at det til enhver tid må finnes ledige plasser for tjenestebiler. Det er naturlig å sette av gateparkering til dette og det foreslås derfor å beholde nuværende gateparkering i Grønnegata og Bispegata. Merknaden pkt. 6 tas til følge. Det økonomiske spørsmålet om politiet skal betale for plassene tas opp i egen sak, slik som det vil være naturlig å følge opp alle andre P-plasser som fjernes/omdisponeres.