Vanskelige, men viktige prioriteringer

Transkript

1 Vanskelige, men viktige prioriteringer Fem utfordringer for politikere som vil ha et mer effektivt og konkurransedyktig kollektivnett i byer og distrikter Seniorkonsulent Skyss, Bergen 9. april 2014 gustav.m.nielsen@gmail.com

2 Kollektivstrategi for Hordaland: Gode mål og ønsker nå skal de realiseres! Skyss vil utvikle det beste tilbodet der flest reiser ved å styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane utvikle eit enklare og meir effektivt linjenett vidareutvikle stamlinjene i Bergen utvikle regionale stamlinjer i Bergensområdet knyte regionane i fylket saman samordne offentleg transport i tynt befolka områder Skyss vil tilby effektive reiser gjennom å minimere stoppetid på haldeplass infrastrukturtiltak som får bussen fram restriktive tiltak for biltrafikken kollektivorientert byutvikling Skyss vil tilby enkle reiser ved å gjere det enkelt å finne relevant informasjon om reisa gjere det enkelt å velje riktig billett og å betale for denne auke kunnskapen om kollektivreiser gjere kollektivtrafikken synleg i det offentlege rom heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar Skyss vil sørge for miljøvenleg drift gjennom å sikre låge utslepp frå busstrafikken å redusere miljøbelastning frå båt- og ferjetrafikken å vere pådrivar for forsking og fagleg utvikling

3 Vi kan ikke fortsette som de siste 40 årene en snuoperasjon er nødvendig Foto: Roland Neveu, Lightrocket Getty Images (DN-06041) Fortsatt peker de nasjonale transportprognoser i motsatt retning av målene i Klimaplan for Hordaland 2010

4 Avgjørende for å få kollektiv transportsuksess 1. Konsekvent prioritering av kollektivtrafikken i trafikksystemet 2. Arealutvikling tilpasset kollektivtransportens natur 3. Solid og langsiktig finansiering 4. Helhetlig og samordnet organisering ikke fragmentert markedstenkning 5. Unngå fristende fallgruver

5 1. Konsekvent prioritering av kollektivtrafikken i trafikksystemet Avgjørende ikke bare viktig for Driftseffektivitet og kostnader Reisetid Punktlighet Forenkling med få linjer, høy frekvens og faste, stive rutetider Knutepunkter med tidskoordinering og enkle bytter mellom linjer Nettverkseffekt Attraktivt tilbringersystem til fots, med sykkel, bestillingstrafikk og bil Kollektivnettets attraktivitet, etterspørsel og trafikantinntekter Uten full fremkommelighet, rask fremføring og konsekvent prioritering ingen suksess. Men hvordan kan vi få det til?

6 God fremkommelighet og fart er avgjørende for driftsøkonomi og attraktivitet Vi kan spare % av driftskostnadene Kostnad pr busskm; NOK Trafikantene kan spare % av generalisert reisekostnad (i Oslo) Kilder: TØI Reisehastighet, km/time

7 Kombiner regionale ekspresslinjer med lokale, fullstoppende linjer etter et felles konsept

8 Skyss vil satse helhetlig på noen stamlinjer Kilde: Framtidig bybanenett i Bergensområdet, 2009

9 Sammenhengende reisenettverk krever pålitelig fremkommelighet

10 Kollektivfelt er bare en del av løsningen Kilde: Kollektivmeldinga 2012

11 Strategiplanens verktøykasse for fremkommelighet Full satsing krever: Tydelig politisk vilje Utradisjonell trafikkteknisk kompetanse Systemomfattende oppfølging av tekniske løsninger, personale og publikum

12 Trafikkteknikken har mange enkle virkemidler målene må styre bruken av dem

13 Utradisjonell snarvei for bussen buss-sluse i Jönköping Kilde: Jönköping City Bus

14 Busslommer for bilister og trafikksikkerhet Tilslørende å regne busslommer som kollektivtiltak Lillehammer Trondheim Voss Stavanger Foto:

15 Rette bussholdeplasser av hensyn til kollektivtrafikantene og trafikksikkerheten Rett holdeplass for stambuss i Stockholm Kilde: HUR

16 Holdeplassen sørger for prioritet og sikkerhet for busspassasjerene i Lorient Foto: I de få gatene som bussene kjører er det vel rimelig å gi bussen og passasjerene prioritet i 10 % av tiden? Da tåler en slik løsning busstrafikk med 12 avganger/time!

17 Kapasitet for mennesker ikke kjøretøyer Bilen tar for mye plass - bussen utnytter arealene mye bedre. Med buss og sykkel - blir sentrum tilgjengelig for mange flere. Foto: Miljøverndepartementet

18 Grønt lys når det trengs! og melding til kundene om når bussen kommer!

19 Rett frem i rundkjøringer Kilde:Planillustrasjon, Certu-BHNS/Semitain Nantes Foto: Lysregulert rundkjøring, Nordhausen Foto:

20 Jönköping tenk sporvogn, kjør buss

21 Superbuss med samme brukerkvalitet som bybane i Nantes Nantes Foto:

22 For mange biler i rushtidene, som i Nantes? Bygg om innfarten, sett inn høystandard buss i stedet! Før Ombygging Etter Foto:

23 Prioritert superbuss i Rouen selv om gatene er smale og bilene mange Foto: Foto: Steinar Simonsen

24 Rett inn i og gjennom byens kjerne Göttingen Ålborg Bayreuth Århus Foto:

25 Prioritering av trafikk i Cambridge

26 Kvalitet = Noen skritt mellom transportmidlene Lund Foto: Bad Salzuflen Lemgo

27 2. Arealutvikling tilpasset kollektivtransportens natur Slik det ble bygget før bilismen, vegsystemet og parkeringsløsningene for bil ble dominerende premisser

28 Tettheten betyr mye for kostnad pr reise Kilde: Ruter, K2012

29 Følg strategiplanen! Styr arealbruk og reisemål til stamlinjenes traséer

30 Ikke slik, med 18 linjer som betjener Voss Eller som i Harstad med 18 terminerende linjer før omlegging.

31 Korte kjøreveier i betjeningsområdene Tegning: Truls Lange, Civitas

32 Kort kjørevei på Tjensvoll, ca 1975 Foto:

33 Høystandard tilgjengelighet til sentrum, stamlinjer og knutepunkt uten bil Houten Freiburg Fredrikstad Foto:

34 Arealplan og trafikksystem som demper bilbruk Houten i Nederland

35 Integrer sykkel og kollektiv transport! Kilde: Breithaupt 2006 Kilde: McClintock & Morris, 2003

36 Omtenkning: Parkering i byens utkant Cambridge Freiburg Foto:

37 Innfartsparkering der tett bebyggelse ikke passer Ved knutepunkter og stamlinjer er arealene ofte for verdifulle Riktig lokalisering i Bergensområdet?

38 3. Solid og langsiktig finansiering Pengebruken sier mye om hva som prioriteres.

39 Utfordring: Kostnadene som målene krever Årlig (!) tilskuddsbehov i Bergensområdet Økningen tilsvarer en avgift på bilbruk* i samme område på: 0,75 kr/bilreise i ,50 kr/bilreise i ,10 kr/bilreise i 2040 Mer effektiv drift og større billettinntekter vil dempe tilskuddsbehovet! * bilreiser/dag

40 Køprising en effektiv markedsløsning Hvorfor ikke? Vanlig løsning i de fleste andre markeder. Fjerner køer med en gang. Kan gi full fremkommelighet for næringslivets transporter. Sosialt når inntektene brukes til å forbedre alternativene. Anbefalt av fagfolk siden 1964 (og før).

41 En påminnelse fra bussen i Eastbourne Foto:

42 Kostnadsansvarsprinsippet må legges til grunn Kommunene må bidra til finansiering av kollektivtilbud Ansvar for arealbruk og lokalt trafikksystem Ansvar for skolestruktur og velferdstjenester Utbyggere må bidra til kollektiv infrastruktur Kollektivtilbudet øker eiendomsverdiene Bilbrukerne må selv dekke sine kostnader Bilistene skaper køene som gjør at kollektivfelt må bygges Parkering en del av bilveisystemet, ikke bebyggelsen Alle miljøskadene ved bilbruk må avgiftslegges, dagens elbilsubsidiering er usosial og ikke bærekraftig Insitamentstrukturen i samferdsel må legges om!

43 4. Helhetlig og samordnet organisering ikke fragmentert markedstenkning Mye å lære fra andre land ingen grunn til å gå i ideologiske feller

44 Kollektivtransportens trekarakter Kollektivtransportnettet er som et tre uten kvister og blader tørker stammen inn og dør Kanton Graubunden, Sveits: Internasjonale og nasjonale linjer Regionale stamlinjer Lokale hovedlinjer Bladene = servicelinjer, bestillingstrafikk

45 Viktig bud (1): Du skal lage ett reisenettverk for hele regionen som er enkelt for alle å bruke Realistisk visjon for 2020: Teknologien har vi i dag. Utfordringen er organisering og systemutforming Kilde: FINAL-prosjektet i Sverige;

46 Viktig bud (2): Du må ta på alvor at omstigning er en nødvendig del av kollektivtransporten Storavatnet Terminal Nettverkseffekter skapes gjennom kombinasjon av stamlinjer med høy frekvens, koordinerte rutetider ved lav frekvens og effektive knutepunkter

47 Viktig bud (3): Du må ikke tro at fri markedskonkurranse kan skape en kollektiv suksess Kilde: HiTrans

48 Planeksempel: Gjør-det-enkelt i København Foto:

49 Konvensjonell, direkte linje strategi Forsteder Indre by Typisk resultat: Mange linjer Få lokale reisemuligheter i forstedene Ujevne intervaller i radielle korridorer; leder til konvoy-kjøring og ineffektive tilbud i korridorene Overkapasitet i de radielle korridorene utenom rushtider Tvungne reiser via bysentrum Busstrengsel i sentrumsgater Komplisert knutepunkt i sentrum Kostbar, arealkrevende bussterminal i bysentrum Sentrum

50 Integrert nettverk strategi Forsteder Indre by Typisk resultat: Få linjer Lokale reisemuligheter i forstedene Høy servicekvalitet i radielle korridorer Mindre trengsel i sentrum Flere små og mer effektive omstigningspunkter Ingen stor sentrumsterminal Bedre betjening av indre by Støtter opp under effektiv rolledeling mellom ulike transportmidler, linjetyper og typer av busser Sentrum

51 Bestillingstrafikk i samspill med linjetrafikk Spare penger, redusere energiforbruk og emisjoner Tilby minstestandard i områder med lang avstand til linjetrafikk Forkorte gangavstand og øke tilgjengelighet for mindre mobile grupper Effektivisere stamlinjer Kilde: Mats Børjesson; Projekt Hisingen

52 Linjetrafikk og bestillingstrafikk i samspill Flexlinjer erstatter mye av TT-transportene i Göteborg Foto:

53 Flextrafik = bestillingstrafikk i Danmark Brukerne får økt mobilitet der det ikke er grunnlag for linjetrafikk Kommunene reduserer sine spesialtransportkostnader (taxi) med 25 % Når flextrafik dekker hele landet spares 500 mill. DKK pr år i offentlig kjøp Kilde: Flextrafikplan for NordJylland, NT-2013:16

54 Småbusser med flere oppgaver enn i dag Foto:

55 Stamlinje + lokale tilbringersystem i dalfører? Stamlinje Nordberg Otta, 6-8 avg/dag i hver retning, 4 timers omløp. Korrespondanse m/nsb på Otta i begge retninger. Betjener alle kommunesenter og skoler i dalen. Muliggjør arbeidspendling med buss mellom fire kommuner. Lokal tilbringertrafikk med (små)buss og taxi til nærmeste skole og kommunesenter eller knutepunkt. Kilde: Rapport til Opplandstrafikk,, september 2012

56 Stamlinje + lokale tilbringersystem i dalfører? Utnytte buss- og taxi til lokale reiser og tilbringertrafikk til stamlinjene. Tilpasninger mellom skoletider og busstilbud kan gi bedre lokalt transporttilbud og mer effektiv bruk av ressursene. Hvis kommunene tar større ansvar for lokale tilbud, får fylkeskommunen økt mulighet til å styrke stamlinjene. Kilde. Rapport til Opplandstrafikk,, september 2012

57 Oppsplittet ansvar gjør det ikke lett Kilde: Killi, Jernbanforum 2006

58 Fra ineffektivt virvar til samordnet reisenettverk via helhetlig offentlig kjøp? Dagens offentlige kjøp av transporttjenester i Norge Kilde: Norheim 2013 Her trengs det en moderniseringsreform!

59 5. Unngå fristende fallgruver Lave takster enkelt og populært, men farlig Fokus på ny energiteknologi morsomt, men lite viktig Betjene alle ønsker, og unngå protester ved omlegging en sikker vei til å mislykkes Slappe av etter et vellykket tiltak skippertakene må erstattes av stadige forbedringer Business as usual må erstattes av reformer

60 Hvilken utfordring ville Henrik Ibsen ha kommet med om han skulle uttale seg om dagens politikk for kollektivtransport og samferdsel?

61

62

63

64

65