InFOrMaSJOnSBLad FOr eldre I StaVanGer NR. 1/ årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InFOrMaSJOnSBLad FOr eldre I StaVanGer NR. 1/2015. 39. årgang"

Transkript

1 InFOrMaSJOnSBLad FOr eldre I StaVanGer NR. 1/ årgang 1

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen Halvor Ingebrethsen Anne-Grethe Thesen Godal Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks Stavanger Harald Sæther Paulsen Tlf / Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 1. juni 2015 Stoff må være i redaksjonen 28. april 2015 Forside: Frederik Hansen er styreleder i Turistforeningens 60+. Den spreke mannen er dagens Profil. Foto: Alex Wirowski. Opplag: eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: Annonsepriser: Bakside kr Hel side inni bladet kr Halv side inni bladet kr Mindre kr Gjelder for kommersielle annonsører. På redaktørkrakken: Frivillighetens gleder Etter en lang sur og fuktig vinter går nå tiden raskt mot vår og forhåpentligvis mer trivelige dager. Vi kan legge planer for vårens videre aktiviteter og glede oss til at snart er det sommer. I juni inviteres du til å være med på sommerens store opplevelse i Stavanger. Sandvolleyballturneringen er tilbake og årets utgave vil være preget av at byens borgere tar en større del i moroa, det vil si at arrangementskomiteen også i år trenger hjelp av frivillige. Årets turnering er nemlig flyttet frem i tid til juni fordi det skal være VM i Nederland. På grunn av tidsforskyvningen vil tidligere frivillige fortsatt ha undervisning eller være midt i eksamen. Uten de frivillige er det ikke mulig å gjennomføre et slikt arrangement. Vi vil tro at det blant Mortepumpens lesere er mange spreke folk som er interessert i volleyball og som vil gjøre en frivillig innsats. Vi oppfordrer til å gjøre en frivillig innsats ikke minst for arrangementets renommé. Kom igjen og meld deg på! Du får mer informasjon på s. 10. Den frivillige innsatsen i Norge utgjør tusenvis av årsverk. På mange områder i dagliglivet må frivillig innsats til for at noe skal bli gjort. Slik er det også med det nystartede Prosjekt Aktivitetsvenn i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Les mer på s. 26. Prosjektet er et tilrettelagt tilbud til hjemmeboende med demens. En aktivitetsvenn er en frivillig som går på tur, på kafè eller en annen aktivitet med en person som har demens. Hensikten er tosidig. Den demente får nye og andre impulser. De pårørende får et velfortjent «friminutt» i en krevende hverdag. Men det er også et tredje aspekt i dette. Det er dokumentert fra flere hold at den frivillige ikke bare yter en tjeneste for et medmenneske, men at den frivillige også får mye positivt tilbake. Enten du engasjerer deg som frivillig i volleyball, som aktivitetsvenn eller i andre aktiviteter, så husk at den innsatsen du gjør gleder både deg selv og andre. Lykke til!

3 PROFILEN Frederik Hansen en glødende Stavanger og Rogalandspatriot i femte generasjon Tekst: Anne Grethe Thesen Godal Hadde Mortepumpen eksistert da Frederik Hansen den eldre levde ( ), hadde nok Frederiks oldefar vært en av byprofilene som vi hadde stiftet bekjentskap med. Oldefar Frederik overtok Skagen 16 og 18 etter Stavangers økonomiske krakk i 1882/83. På Skagen 18 hvor familien også bodde, etablerte han butikk og vinhandel under navnet Fred. Hansen. Etter hvert ble det også skipshandel, og alle i vår generasjon husker Torvets kolonial som eksisterte helt fram til Hansenfamilien satte sitt preg på byen i flere generasjoner, både i nærkontakt med byens innbyggere og i kontakt med verden rundt. Unge Frederik (nå 72 år) har gått i sine forfedres fotspor når det gjelder byutvikling og samfunnsengasjement. Det er fristende å spørre Frederik den yngre hva han tror oldefaren rundt år 1900 ville ha sagt til Mortepumpen i et tenkt byprofilintervju: Konsul Hansen ville nok ha lagt vekt på at krisen i 80-årene var over. Han ville vektlagt etablering av kulturinstitusjonene Stavanger Museum hvor han satt i Direksjonen og Stavanger Kunstforening. Så var da også maleren Carl Sundt Hansen ( ) hans bror. Mange av byens borger donerte bilder til kunstforeningen for å etablere en fast kunstsamling i byen. Han ville lovprist Jæren med sine fiskerike elver og turene til Orre sammen med sin gode venn og studiekamerat Alexander L. Kielland, og han gledet seg over deres felles musikkinteresse. Men tilbake til dagens Frederik: Etter Handelhøyskolen i Århus og jobber i Hamburg og Frederik Hansen i farta. Foto: Axel Wirowski. Oslo vendte Frederik med sin Hild hjem til eiganes, Skagen 18 og torvet i sin kjære by. Ved oppstarten av oljealderen gikk det ikke lenge før Frederik engasjerte seg i kommunepolitikken, først som Høyrerepresentant i bystyret og etter hvert som leder for Eiganes og Våland bydelsutvalg i perioden Da representerte Frederik Bymiljølisten. «Dette var en morsom tid: Bydelsutvalgene kunne uttale seg om det meste, men ingen politikere brydde seg noe særlig om hva vi mente». Men da politikere og administrasjonen i Stavanger ville gi Stadion til Viking og bygge et 3

4 Frederik Hansen guider 60+ på Langøy. Foto: Dorrit Kyed. kjempestadion der, våknet Hansens kamplyst. En lang og engasjert kamp resulterte i at planene ble lagt bort. Viking fikk sitt anlegg i Jåttavågen og Stadion ble idrettsanlegg og boliger mer tilpasset området. Samtidig engasjerte Frederik seg i Amnesty International og ble styreleder i Amnesty Norge på 90-tallet. Når vi spør Frederik hva det var som motiverte han til det politiske engasjementet, både lokalt og internasjonalt, nøler han bare litt. ønsker man at noe skal skje, må man engasjere seg politisk. Det var mange saker å ta tak i, byen var i en spennende omstillingsfase og i en rivende utvikling. Iveren etter det nye må ikke gå på bekostning av bevaring av det gamle. Dette er en balansegang som alltid gjelder, og spesielt i oppgangstider er det viktig å kjenne historien for å bygge fremtiden. Det internasjonal arbeidet i Amnesty er først og fremst drevet av et sterkt engasjement for menneskerettighetene og internasjonal rettferdighet. Selv om Frederik stadig prøver å trappe ned, er engasjementet like sterkt. Nå mer enn før merker han at barneårene med lange somre på hytta på Kalvøy med fiske- og båtliv, på Gautstøl i Sirdalen om vinteren og oppveksten nær Mosvannet, «der var det alltid skøyteis om vinteren», preger gleden hans ved å være ute i naturen. Selv skaffet familien seg hytte på Stølsvik da de etablerte seg, og Gautstøl forble en yndet plass for store og små i vinterferier og påske. Han skryter av at han er så godt kjent i området at han gå rundturer uten å møte motvind. Medlem i Turistforeningen har han vært «hele livet». Det var slik det var i vår familie, sier han. Barneskiinstruktørkurs tok han allerede i gymnastiden, og Roald Håland var instruktøren. 4

5 Stavanger Turistforenings arbeid, ikke minst blant 60+ gruppen, vekket hans interesse da han ville pensjonere seg. I arbeidet som styreleder, får han tilfredsstilt behovet for å være i aktivitet, være sammen med andre og nyte naturen i Rogaland. Han ønsker å få flest mulig med seg alle må se og verdsette naturressursene rundt oss. Dette gjelder både barn og voksne og besteforeldregenerasjonen har en stor jobb å gjøre. Gjennom sitt arbeid internasjonalt vet Frederik så inderlig vel hva vi har av goder som så mange andre land så gjerne skulle ha hatt. Året 2015 kommer til å bli et travelt år for lederen for 60+ arbeidet i turistforeningen. Formelt startet arrangementene i Friluftslivets år 2015 den 13. januar bl. a. ved at Frederik var turleder for 60+ turen langs kulturstien på Bru. Så går det slag i slag og Frederik oppfordrer alle til å følge med på hva som ligger foran oss av muligheter når det gjelder friluftsliv, fra de enkleste rusleturene i nærmiljøet, de 52 hverdagsturene, til litt mer utfordrende utflukter. På Stavanger Turistforenings nettside og i medlemsbladet Fjell og Vidde finner du programmet for 2015, sier en entusiastisk Stavanger- og Rogalands patriot, Frederik Hansen. Mortepumpens medarbeider Mette Bagge er død På slutten av 2014 ønsket Mette å trekke seg fra redaksjonen på grunn av sviktende helse. På redaksjonsmøtet 3. desember ble hun takket for mange gode år som medarbeider i Mortepumpen. Fredag 2. januar fikk vi meldingen om at hun var gått bort. Mette Bagge kom med i Mortepumpen fra 1. nummer i Med sin bakgrunn ble hun en allsidig medarbeider. Hun delte sine opplevelser fra ulike himmelstrøk i engasjerende reiseartikler og mange vil nok huske hennes mange portrettintervjuer. Mette Bagge, kom fra Bergen og var utdannet lektor med engelsk, norsk og kristendomskunnskap som fag. Fra 1974 til 81 arbeidet hun i Tanzania, som kristendomslærer og ungdomsarbeider for den Lutherske kirken der. Afrika-årene satte dype spor og har gitt en uutryddelig kjærlighet til kontinentet. Etter hjemkomsten var hun ansatt som høgskolelektor ved Misjonshøgskolen, der hun særlig hadde ansvar for misjonærkandidater fra andre yrker enn preste yrket. I to år, , var hun engelsklærer i Kina. Hun var ivrig turgåer og glad for Stavanger Turistforenings fine turprogram for alle aldre og svømte gjerne i Gamlingen. Mette Bagge var som person engasjert og omsorgsfull. Dette merket vi både gjennom hennes yrkesinnsats og gjennom hennes pensjonisttilværelse. Vi lyser fred over Mette Bagges minne. 5

6 Lettsaltet kokt uer og multegrøt Tekst: Kristian Grønn «Nam nam» vi skal vente med å gå til bords for å dele gleden med et nordlandsk festmåltid og vi skjenker oss en prosaisk aperitiff så lenge. Jeg har fått i oppdrag fra Telegrafstyret å styre en telegrafstasjon på Helgelandskysten på ubestemt tid. Det er en mørk og regntung oktoberdag i Jeg er passasjer på det gamle hurtigruteskipet Tordenskjold (NFD) på vei fra Trondhjem og nordover. Reisen fører med seg overnatting på skipets anløpssted og båtskyss neste dag. Trett og søvnig gikk jeg til sengs i det primitive sengeleie (gamle åklær etc). Som barn ble barnesengen kalt Loppekassen, her var den i virkeligheten. Det var tusen millioner av dem i sengen, de stakk og beit over alt, det var håpløst å få Lunden med mat til avkommet. 6

7 VÆR HILSET Prest og jekteskipper Petter Dass omgitt i sitt jordiske rike. Karl Erik Harr, tegning. sove. Den lengste natten i mitt liv tilbragte jeg på en hard trekrakk. Tidlig neste morgen kom skysskaren og fikk meg ut av situasjonen. Skal du betale for skyssen skal jeg ha 50 kr, er det staten blir 75, sa skysskaren, det var staten. Telegrafstasjonen var en kontrollstasjon for rikstelefonstasjoner lokalisert på fastlandsiden og øyriket utenfor. Den viktigste oppgave for meg var at telefonsambandene ble en trygg og stabil kontakt til omverden. Infrastrukturen på telefon og vei var ikke som i dag. Telegrafstasjonen lå «under» Polarsirkelen og når kong Neptun om bord på hurtigruteskipet heller kaldt vann nedover ryggen på den passasjeren som tipset rett klokkeslett da skipet passerte Polarsirkelmerket på land, så er der noen skipslengder til for å være nøyaktig. Polarsirkelen flytter seg nordover ca. 14,5 m pr år. Tjenesten førte med seg å være værobservatør (brødløs kommisjon). En gang pr. dag skulle nedbør, vind, temperatur og skydekket registreres. Data ble sendt i et femkodet telegram til Værtjenesten for Nord-Norge i Tromsø. Til hjelp for å fastslå den rette skyformasjonen, hadde jeg en bok med fargelagte plansjer med navn på norsk og latin. Hvem andre enn værobservatører, kamerafolk og kunstmalere tar seg tid til å se på skyhimmelen? Det var som å åpne et vindu mot en ny verden å betrakte skyene på en ny måte. Det vekket min interesse og jeg har siden hatt glede av det. Vinterdagene kunne bli lange og mørke, men så kom Nordlyset på besøk med sine flammende tunger i grønt og blått Aurora Borealis morgenrødmen nord. Det er ikke de varme morgenfargene vi ser i øst og som skaper gull på sky. Men en januardag i 1937/1938 (?) var Stavanger startstedet for Rally Monte Carlo. Den kvelden så vi et Nordlys utenom det vanlige på våre kanter av landet, himmelen flammet i rosa farger. Det var viktig å besøke rikstelefonstasjonene for å samtale om de spørsmål tjenesten førte med seg. Inntekten deres kunne være et lite bidrag til fiske, eggsamling og æderdun. På øyene var det gress nok til en ku og et partre sauer. «Du må komma og få deg mat og nøya deg med det me har», den Nordnorske gjestfriheten var alltid tilstede. På bordet kom det lettsaltet uer av middels størrelse (konfirmasjonsalderen) og gode poteter. Smeltet smør og garnityr hadde ikke noen plass her og så «auerskolten», fettklumpen i fiskehodet, juvelen blant havets delikatesser. Store ble mine øyne da vertinnen kom til bordet med en stor skål med sukrete multer, multer her ute mot havet, hører ikke de til på fjellet? Den uvitende «sørlendingen» fikk en ny viten at på øyene med sin næringsrike muld og sollys hele døgnet er der førsteklasses bær. Vi skal tilbake til ueren som søker sin føde på dypere vann/bunn. 7

8 Vågakallen ble til Hestmanden da solen rant. Karl Erik Harr, maleri. Det er interessant å konstatere at på havbunnen finner vi delikatessene hummer, krabbe, ål og flyndrefiskene, her hvor «alt» samler seg. Et ubekreftet utsagn fra flere tiår tilbake forteller at fanget ål fra Hillevågsvannet var en ettertraktet delikatesse. BOFF. Ærfugl, lomvi, skarv, lundefugl og kongen selv havørnen ble nye bekjentskaper. Vi tar en tur til Lundefuglfjellet Lovund, den skjeve pyramiden som kan gi plass til fugl. Det er 14. april, den første sommerdagen etter primstaven, men her heter den «Lundkommardagen». Da vender lundefuglen tilbake fra sitt vinteropphold ute på havet. Den har tilbragt flere måneder i mørke, storm og høye bølger og har klart å finne sin føde der. Men 14. april (garantert) kommer de som en grå sky i hundretusenvis og finner sin reirplass fra i fjor. Ca hekker her hvert år. Men et stort MEN, i dag minker bestanden, lungefuglmoren finner ikke nok føde til avkommet. Årsak makrellen er kommet til Nord- Norge, havvannet er blitt varmere!! Jeg sier ikke mer. Det har siden vært gledelig å se at landsdelen har fått sin del av landets velstandsutvikling. Bedre kommunikasjon, tilgang på mer energi, havbruk og større sysselsetting har skapt nytt økonomisk grunnlag. Skal huset males i dag kan det gjøres på det hele og ikke som før, bare veggen mot skipsleia. I «forgangen» tid med istid og vesentlig høyere havvann, ble naturen formet slik vi kjenner den i dag med sine huler og hull (Torghatten) og rare fjellformasjoner. Fra syd Lekamøyen, Torghatten, De syv søstre, Dønnamannen, Vegafjellet med profilen «Dronning Victoria på likstrå», Hestmanden, Rødøyløven og Trenstavene der ute i Nordvest. Disse rare fjellene har satt fantasien i gang og det er laget flere sagn/eventyr, jeg tar med til slutt en forkortet utgave av det mest kjente. 8

9 Torghatten med hullet etter pilen. Foto: S. H. Kjelby. Suliskongen hadde 7 døtre og en dag fikk de besøk av Lekamøya. Sammen drog de ut til Landego for å bade. På den andre siden av Vestfjorden satt Vågåkallen i all sin rikdom, men han hadde ikke noen kone. Jentene badet nakne og kallen hadde ikke sett maken I sitt tusen årige liv. Særlig likte han Lekamøya for han visste at hun hadde merr å fare med enn hun viste fram. Han salte hesten, tok med seg pil og bue og for over Vestfjoden. Jentene fikk øye på han og forskrekket for de sydover Helgelands kysten. Ved Tjøtta klarte de syv søstre ikke mer, men Lekamøya som kjente det på seg at det var henne Hestmanden ville ha og for videre sørover. Han tok en pil, spente buen skjøt etter jenta. Brønnøykongen satt og så på det hele, og syntes ikke at den gamle kallen skulle få Lekamøya. Han heiv hatten foran pilen, den for gjennom hatten og begge havnet i havet. Lekamøya var berget, men Hestmanden var ved Polarsirkelen da sola rant, alle ble til stein og der står de den dag i dag. Leseren har nok fått det inntrykk at jeg har tapt mitt hjerte til Nord-Norge og da spesielt Helgeland. Men hjerte hadde plass til noe mer og det hører med til denne artikkel at en vidunderlig julikveld i 1948 møtte jeg «henne», en ung jente fra Brønnøysund, mer er det ikke nødvendig å si, men det ble begynnelsen på et langt og lykkelig samliv. Jeg tar meg den frihet og deler mine følelser med dikterpresten Elias Blix: «med en gryende vår, blir min lengsel så sår»». God vår. 9

10 Kom og bli med! Fjoråret markerte en ny begynnelse på hva som utelukkende kan kalles en suksess-historie for Stavanger by. Sandvolleyballen er tilbake og årets utgave vil være preget av at byens borgere tar en større del i moroa. Dette skal bli en idrettsfest, folkefest og publikumsfest. Vi lover et uforglemmelig sommershow med idrett på toppnivå, tettpakket med opplevelser og spenning hver dag. Sveinung Byberg, daglig leder for World Tour Stavanger AS Den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge tilsvarer årsverk og i fjor var Stavanger Grand Slam en del av dette regnestykke. I Stavanger kunne man se de fargeglade frivillige gjennom hele Vågen og de var uten tvil uvurderlige for arrangementet! I år frir arrangørene til Stavangers egne Et stort arrangement som dette er avhengig av frivillige. I denne sammenheng er Norge et lite land og Stavanger en liten by. Det er spesielt at vi her klarer å fylle tribunene og holde et høyere nivå på gjennomføringen en de fleste andre land som er med i verdensserien. I 2015 har vi fått en utfordring da arrangementet har blitt flyttet noen uker frem, og avholdes juni Dette henger sammen med at der arrangeres VM i Nederland på den tiden som vi vanligvis har turneringen i Stavanger. Vi trenger derfor å fri til alle byens borgere for å kunne stille med nok frivillige, og vi oppfordrer alle som kan tenke seg å bidra til å melde seg på. Vi har oppgaver for store og små, gamle og unge, sier Sveinung Byberg, daglig leder. I denne knappe perioden samles over nesten 350 frivillige for å stå på i en uke slik at Stavanger by skal vise seg fra sin beste side. Norge 10

11 Familien Skjelstad fra Trøndelag har jobbet som frivillig på sandvolleyballturneringen i åtte år. For dem er sandvolleyen en del av sommeren. som arrangør og Stavanger som åsted får gang på gang positive tilbakemeldinger for sitt engasjement. Trenger deg Når nå tidspunktet for sandvolleyen er lagt før sommerferien betyr det at flere av de som tidligere brukte sommerferien på sol, sand, sandvolley, opplevelser og nye bekjentskap denne gangen er opptatt av undervisning eller eksamen. Uten de frivillige er ikke dette arrangementet gjennomførbart og det trengs derfor økt engasjement blant de som har litt tid til overs, og ønsker å bidra for World Tour Stavanger tar imot all den hjelp de kan få. Arbeidsoppgavene er mangfoldige og uten tvil hyggelige. Vil du møte folk i byen og bidra med informasjon, eller syns du det er knallmoro med klær og utstyr og ønsker å trykke, sortere og dele ut? Eller har du alltid hatt et ønske om å realisere drømmen om å bli fotograf? Her er det oppgaver for enhver! Meld deg på i dag Meld deg på som frivillig allerede i dag, så kan du allerede nå glede deg til en uke med uforglemmelige opplevelser! Gå inn på eller kontakt World Tour Stavanger på eller telefon for mer informasjon eller påmelding. Ikke gå glipp av denne unike muligheten til å ta en del av Stavangers store begivenhet denne sommeren. Byen bygger omdømme Ifølge reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad er arrangementet av stor betydning for regionen. 11

12 Hovedarenaen i Stavanger er kjent for en elektrisk stemning spesielt under Norges kamper. Det er fantastisk at vi har klart å få tilbake Sandvolleyen til Stavanger. Ekstra kjekt er det at hovedarenaen er i tilknytning til Stavanger Konserthus. Dette er med på å bygge omdømme for Stavanger-regionen som den beste vertskaps by for store arrangementer som dette, sier hun. Hun håper nå at regionen kan være med på å videreutvikle turneringen med et langsiktig perspektiv og bidra til økt verdiskapning over tid. Hun er utelukkende positiv og håper på god stemning, fulle tribuner, fullbookede hoteller og restauranter og ikke minst en flott folkefest for byens befolkning. World Tour Stavanger tar med seg alle gode erfaringer fra tidligere år, bygger på grunnlaget de la i fjor og lover gode opplevelser for store og små. Arrangørene i Stavanger gjør dette sammen med Norges Volleyballforbund og med kontinuiteten, kompetansen og engasjementet de to partene tar med til bordet mener de at, sammen med en hærskare av frivillige, kan dette bare bli bedre og bedre. 12

13 Bakels, avletter, oblater og bakkelsjern Tekst og foto: Reidar Bringedal I «Mortepumpen» nr. 4/2014 sto en artikkel om et gammelt og tradisjonsrikt norsk bakverk som ble kalt bakels, avletter eller jønnbrød. Det ble brukt til festmat og var godt kjent i Gudbrandsdalen, Østerdalen og i enkelte bygder på Møre og i Målselv. Bakverket er lite kjent på Sør-Vestlandet og på Sørlandet. Leserne av «Mortepumpen» ble spurt om de kjente til denne kakesorten. Responsen kan jo tolkes dit hen at dette er en helt ukjent kakesort i Stavangerområdet. Kun ett svar ble mottatt. Det inneholdt ingen refe ranse til en Rogalandsk kaketradisjon men til en julegave fra 1990 i form av matboken «Frå Lom til Lyon» utgitt i 1987 og skrevet av Arne Brimi og Bengt Wilson. Arne Brimi kommer fra kjerne området for avlett-tradisjonen og eneste gangen Stavanger Aftenblad har brukt begrepet «avletter» er i to intervjuer avisen hadde med nett Arne Brimi. Brimi kaller bakverket «avletto» på sin dialekt og sier at «Avletto er aristokraten på kaffibordet i Ottadalen. Ho har hatt, og har framleis, ein sentral plass i festlege matlag». «Kakene steikjes i avlettjarn, men det lét seg gjera å steikje avletto i krumkakejern». En stabel med bakkels/avlett. Hans oppskrift er: 3 dl kremfløyte 3 dl sur fløyte (seterrømme) ½ kopp vatn Salt Byggmjøl/kveitemjøl. Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig heter får annonsere gratis i Mortepumpen. 13

14 Salmemaraton dag og natt Tekst: Halvor Ingebrethsen I slutten av november i fjor opplevde vi noe som aldri før har skjedd i fjern synets historie: To døgn med direkte overført salmesang fra Trondheim med kor, solister, organister og et vell av informasjon om hvordan salmer ble skapt og hvem som hadde skapt dem. NRKs Helge Gudmundsen var den av program sekre tærene som hadde unnfanget ideen om å synge den nye salmebokens 899 salmer gjennom 2 døgn. For en opplevelse det ble. Både inne i kirken og ute i friluft, avløste det ene koret etter det andre, med og uten solister, den skatten som ligger i vår salmeskatt og den bredde den har. At salmeboken også inneholder salmer oversatt fra andre land, ikke minst fremføringen av salmer på samisk, gjorde et mektig inntrykk. God informasjon innimellom salmesangen fra en i kirkerommet «omstreifende programleder» Helge Gudmundsen. fikk virkelig øynene og ørene opp for variasjonen i salmevalget. Mortepumpen har kontaktet både programsekretæren i NRK, og sangerinnen Ragnhild Hadland fra Stavanger som sang hele 9 salmer under «maratonkonserten». Vi vil gjerne høre 14

15 litt om hvordan hun selv opplevde denne «maratonkonserten»? Og hun forteller: Ettersom jeg er daglig leder i Norges kirkesangforbund, ble jeg spurt av Helge Gudmundsen om å sitte i redaksjonskomiteen for den nye Salmeboken minutt for minutt. Komiteen bestod av 5 personer som da fikk i oppdrag å være musikalsk-og faglig ansvarlig for gjennomføringen av dette store prosjektet. Foruten Helge Gudmundsen og meg selv, bestod gruppen av kantoren i Vår Frues kirke, Knut Størdal, Tove Y. Rando fra Korforbundet og Vidar Kristensen fra Kirkerådet. Hun forteller videre at hun selv ble begeistret for ideen, men lurte svært på hvordan de i alle dager skulle makte å samle kor nok til å bli med på et slikt prosjekt. Og på så kort tid! Hun forteller videre at invitasjonen først kunne sendes ut i september, altså bare to måneder før gjennomføringen skulle finne sted. Og de fleste av korene hadde jo allerede lagt sine planer for høsten. Og at disse selv måtte betale for reise og opphold. Hvordan skulle de i det hele tatt få nok tid til dette? Det fortonte seg for den lille komiteen som umulig å gjennomføre. Vi bestemte oss for uansett å invitere alle kor i Norge. Også de som ikke var rene «kirkekor». Salmeboken er hele folkets bok. Derfor skulle alle inviteres til å bli med. Til tross for min tvil, gikk påmeldingen over all forventning! Langt flere enn dem vi hadde håpet på, ville bli med. Og de kom!!! legger Ragnhild til med et fornøyd smil og en ekte begeistring. Hva tror du dette skyldes? Spør vi. Jeg tror at noe av styrken til hele prosjektet nettopp var at alle typer kor, fikk bli med. Noen var svært dyktige. Andre ikke helt så erfarne. Dette viste derved det mangfoldet vi har. Og det var med og gjorde dette folkelig på en god måte. De mange ekte korarrangementene gjorde at det var mange som opplevde at det var godt å synge med. Hun tror videre at noe av styrken til hele prosjektet nettopp var at alle typer kor fikk være med. Og at det viste mangfoldet innen korvirksomheten vi er velsignet med her i landet. De mange enkle korarrangementene gjorde at mange opplevde at det var godt å synge med. Ragnhild forteller Ragnhild Hadland. videre at i tillegg til å være med i redaksjonsgruppen fikk hun selv synge 9 av salmene. Det ryktes at jeg er en flittig solist i begravelser i Stavanger. Og spørsmålet kom om også jeg ville synge noen av disse i selv programmet? Det syntes jeg var svært spennende, ikke minst fordi dette var en direktesending og at det naturlig nok ikke ville bli muligheter til å øve på forhånd! Sendingen pågikk jo i hele 60 timer, forteller hun med en snev av pustebesvær ennå. (Det siste står for redaksjonenes egen regning) Har du noe du vil ha sagt, før vi takker av? Jeg synes jeg har vært heldig som har fått være med på dette utrolige prosjektet, som også har fått stor oppmerksomhet i utlandet, bl.a. i USA, Korea og Tyskland. Mange flotte mennesker har jeg møtt. Og jeg er blitt rik på uendelig mange vakre salmer, salmer som jeg ikke visste var så fantastiske. I tillegg har jeg latt meg begeistre av kor som kanskje ikke er regnet blant «toppkorene», men som sang på en slik måte at tårene mine rant flere ganger. Som for eksempel da «Dalsbygda skolekor» sang «Salige visshet, Jesus er min». Da gråt alle som satt på benken sammen med meg av bevegelse. Og takket for den salmeskatten vi har og som vi på denne måten fikk være med å bringe videre til det norske folk, fra sør til nord. 15

16 Fiskerigruppens ekskursjon til Håstein, 25. september 2008 Tekst: Jan Torgersen Deltakere: rolf thorsen, brødrene kristofferog einar Sivertsen, Jan k. torgersen, Morten thorsen og kåre Lauritz Pedersen var forhindret å være med. Vi startet fra Litla dusavig i båten til rolf kl 0800, og hadde einars lettbåt på slep da vi ikke kunne lande ved Litle Ståpelen (holme) med motorbåt p.g.a. grunt vann. det var et strålene vær med havblikk og varme. Vi passerte tungenes og fikk øye på Håstein i horisonten, passerte alstein på stb. side, likeledes Grønningane og nærmet oss Håstein arkipelet. Sist jeg var her var høsten 1945 da jeg var med min far på alkejakt. Jeg ble forbauset over hvor stort arkipelet var, jeg vil si at området med alle holmer og skjær har en utstrekning som halve tasta. På veien inn til Håstein viste einar oss klokkeskjærene. Historien om disse er vel 450 år gammel. «De opprinnelige kirkeklokkene sang for siste gang i Stavanger Domkirke for godt og vel 450 år siden var året da den dansk norske kongen Christian 3. Bestemte at reformasjonen skulle innføres i kongeriket Danmark Norge. Da reiste den siste katolske erkebiskop, Olav Engel brektson, fra landet. I Norge hadde det imidlertid vært liten luthersk aktivitet i forkant. Det betydde at reformasjonen ble gjennomført som danskekongens prosjekt. Det er ingen overdrivelse at mange steder tok mer enn 100 år før dette prosjektet var satt ut i livet. Fra første dag etter forordningen om innføring av reformasjonen i Danmark Norge trengte kongehuset og staten penger. De dansk norske kongene Christian 3. ( ) og Fredrik 2. ( ) bestemte seg for å ribbe norske og danske kirker for verdier fordi statsmakten måtte ha midler til kuler og krutt og metall til å lage kanoner og ruste seg til en ny krig mot erkefienden Sverige. Kong Christian 3. befalte at klokkene fra Domkirken skulle tas ned, skipes til København og støpes om til kanoner. Kirkeklokkene ble brakt om bord i orlogskipet «Gabriel». Så gikk ferden utover Byfjorden, videre mellom Tungenes og Kvitsøy og sørover i retning Rott og den værharde jærkysten. Men farvannet fra Kvitsøy sørover mot Rott og Feistein var mildes talt uryddig også i de tider. Orlogskipet «Gabriel» forliste og kirkeklokkene og skipet gikk til bunns. Det samme gjorde kanonene som orlogsfartøyet var utrustet med». det ble sagt at under spesielle vær forekomster kunne en fra bunnen ved klokkeskjærene høre 16

17 En av de mange primitive hummerhyttene. Foto: Atle Skarsten. Fra v/ Einar Sivertsen, Rolf Thorsen og Kristoffer Sivertsen. Foto: Jan K. Torgersen. klokkeklang. det er mulig at dette kunne høres i de første årene etter forliset. Men som einar sa: «eg har låge med klokkeskjærene i allslags ver i 60 år, men aldri har eg hørt någe bjødleklang». Vi navigerte oss inn i arkipelet mellom grunner og fluer med einar som los. Vi kom trygt frem til Litle Ståpelen. Her ankret vi opp båten til rolf og gikk om bord i lettbåten til einar. Her har familien en såkalt hummerhytte. denne ble bygd i 1905 av farfar til kristoffer og einar. Han kalte seg for Sivert Oddsen og deres far kalte seg Sivertsen. Men familien har «Oddsane». Hytten var sterkt medtatt og trenger nytt tak, kledning og maling. Fiskerigruppen vil ta seg en dugnad til våren for vedlikehold. Hytten besto av to rom, ett med køyer og et lite spisebord og ett for fiskeredskap. einar fortalte at det kunne ligge 8 10 mann der, to i hver køye og gjerne noen på gulvet. Her var det et rikt fiske av all slags fisk og hummer og fiskerne fra tastasjøen dro ut søndag kveld, lå og fisket til lørdag morgen da de leverte levene fisk på Stavanger torg. Hyttene ble opprinnelig bygget da en rodde og seilte ut med såkalte havseilere d.v.s. seksæringer. Fiskerne fra dusavik hadde ikke hytter. de fisket i Håstein, men lå i båtene. kristoffer fortalte historien fra da han var med og fant de omkomne fiskerne fra Ormøy. det var Hans Olaus Hansen født og sønnen Hans Hansen født Begge ligger begravet på Hetland kirkegård. arthur Bernard Samuelsen født ble aldri funnet. «den er en dag som er brent inn i sinnet til alle som var tilstede i Håstein. en dag det var godt vær var Fridtjof Sivertsen og sønnen kristoffer engasjert ute ved klokkeskjærene, de fisket med håndsnøre etter torsk. Om ettermiddagen fikk vi se en stor blåse som kom drivendes mellom Store Håstein og Starholmen. den ble hengene fast i klubben (liten holme) da fisket var slutt i skumringen tok vi blåsen om bord i båten. Fast i blåsen var et tykt tau som jeg begynte å hale i. Stor var overraskelsen da et lik kom til syne. det var det siste jeg husket på en stund. Jeg besvimte av sjokket. Mørket var begynt å sige på og vi måtte reise inn til Ståpelen der de andre fiskerne var lagt seg til ro for natten. den andre overraskelsen kom da alfred Sivertsen kunne fortelle at de hadde vært i tananger med liket av Hans Hansen fra Ormøy. Han drev garnfiske og vi viste at det var tre mann om bord. en robåt ble gjort klar til å hente liket. Loven forbød oss å komme inn til tananger etter kl.1700, vi måtte derfor vente til neste dag. de andre fiskerne forsøkte å lete etter den tredje som var om bord, uten resultat. 17

18 Ved ankomst tananger med liket og det triste budskapet ble de etterlatte varslet. neste dag kom en skøyte ut til Håstein med sokningsutstyr ombord. etter konferanse ble de enige om å forsøke å sokne rundt ryvingsgrunnen. dette fordi det hadde vært stri havstrøm ulykkesdagen. en del av kahytten og noen garnrester ble funnet med jernsplinter i. etter dette ble mannskapet enige om at eksplosjonen hadde funnet sted om bord. Hansen sr. ble funnet ved Hodjene i 1200 tiden, sønnen ble funnet ved 1700 tiden og som kjent ble arthur Bernard Samuelsen aldri funnet. en har kommet frem til at årsaken var en mine i garnet. Sannsynligvis sto Hansen sr. akter og styrte båten, mens de to guttene sto forut og dro garnene.» etter vandring rundt på holmen der det var flere steinhytter som tanangerfiskerne brukte og kaffekos på steintrappen, tok einar oss med i lettbåten på krysstokt blant holmer og skjær som det var 100-vis av. einar og kristoffer kjente navnet på alle helt utrolig. det var navn på en grunn bukt som ble kalt «fjosgolvet» ett trangt sund mellom et skjær og en holme, så trangt at en robåt så vidt kunne komme gjennom, det ble kalt «åresmeden» da en lett brakk årene når en skulle gjennom. Som en kuriositet kan nevnes at fiskerne fra forskjellige kanter av nord-jæren hadde hytter på hver sin holme. Vistefiskerne holdt blant annet til på Buøya, rett over Litle Ståpelen. ellers var det hytter på Frøsholmen og en holme kalt Grimsby, benyttet av tanangerfiskere. da det var et rikt hummerfiske kom det også fiskere fra Hardanger som hadde egne hytter. Vi forlot Håstein etter en strålene dag, men midt i alt gleden var det trist å se at måkene glimret med sitt fravær, inne i arkipelet observerte vi to måker, det var en mengde skarv, men ellers ingen fugler! dette tyder på lite eller ingen fisk, og dermed matmangel! Kilder: kristoffer og einar Sivertsen, Stavanger aftenblad. Nytt medlem i redaksjonen anne-grethe thesen Godal er ikke ny for lesere. Fra nr. 4/10 til og med nr. 1/12 var hun Mortepumpens redaksjonssekretær. Hun har nå vært pensjonist i noen år og vi er glad for at hun sa ja til spørsmålet om å være med i redaksjonen. anne-grethe ble ansatt i Stavanger kommune i 1975 og arbeidet da som sosialkurator på sosialkontoret. På grunn av mannens arbeid hadde hun et års utenlandsopphold i India. kom tilbake der fra og begynte som innvandrerkonsulent og leder for kommunens innvandrerkontor og flykningemottak. Fra 1982 fikk hun igjen et utenlandsopphold. denne gang i London for så å vende tilbake til Stavanger kommune som konsulent i plan- og utredningsseksjonen. Seinere var hun helse- og sosialsjef i flere bydeler i Stavanger. Før hun gikk av med pensjon var hun rådgiver i kommunal avdeling oppvekst og levekår. Vi gleder oss til samarbeidet og ønsker henne hjertelig velkommen tilbake som medarbeider i Mortepumpen. 18

19 Vårtegn Av Johannes Tofte Borte ifra hjemlandet fjernt ifra Nord går våre tanker mot fjell og fjord. Senker seg ned over vidde og vang spiller i rytme til storelvens sang. Her var det høyder og himmelen blå der var det frihetens tempel lå. Marken så grønn og engen så fin lyngheien dufter av honning og vin. Fra stupbratte fjell høres fossens dur som kaster seg i villsprett mot fjell og ur. Fra stupet det faller i fosseveldet med bulder og drønn fra høyden og fjellet. Høyt under sky over fjell og tinder seiler vi frem på ørnevinger. Mot høyfjellets snedekte bre til frihet og hvit kledte sne. Langs stien som fører til høyfjellets topp står blåveisen pyntet med ny sprunget knopp. Dens dugghvite blad er som stjerner ved polen den skinner og stråler som bare solen. I fjellvann går ørreten vilter og lett og laksen i elven gjør høye sprett. Fra havet stimer sølvglans på sèg inni fjorden nå våkner alt liv det er vår i Norden. Inne i skogen på høygranens topper lett og ledig ekornet hopper. Fra skogtroll i skjegg-granens sus og risler fra storbekkens brus Fra syden trekker grågåsens gang og småfugler kvitrer sin muntre sang. Og gjøken lokker og kaller sin gjenkomst med vemodige traller. Alt er så stilt, bare stjernene blinker fjernt ute i natten mot landet de vinker. Og solmånen klart over himmelen smiler stille er natten og jorden som hviler. Bak åsen er himmelen morgenrød snart solen vil sende sin varme og glød. Og dagen vil våkne på ny fra en solspekket rød flammet sky. Fra seter og støl kommer lokkende toner som høres i dalen hvor ekkoet ljomer. Det samspiller dombjellens taktfulle klang når ned fra seter mot nut og vang. Diktet er skrevet under et opphold i New York i Det er innsendt av Roald Topdal som ble kjent med Johannes Tofte gjennom Krigsinvalideforeningen for Stavanger. Johannes Tofte var oppvokst på Waisenhuset og seilte under krigen. Under opphold i England tok han kurs i maskinfag. Etter krigen tok han maskinistskolen. Johannes Tofte døde for noen år tilbake. 19

20 HVEM ER SIDDIS? Tanker omkring «Siddis begrepet» Av Reidar Frafjord For snart 13 år siden, i Mortepumpen nr. 3/2002, hadde jeg en artikkel om ovennevnte sak som det bl.a. også blir referert til på nettstedet Wikipedia. På bakgrunn av en rekke nye opplysninger er det nødvendig å supplere/korrigere denne saken om begrepet siddis; dette eksklusive stavangerordet som mer og mer brukes «byhistorisk bevisstløst». Det benyttes nemlig stadig som et kollektiv for alle som bor i Stavanger; som en merkelapp for Stavangers innbyggere. Først et forsøk på en tidsavgrensing: Når ble ordet kjent i byen vår? Mye tydet på at det var byens sjøfolk som hadde «innført» begrepet siddis til fødebyen rundt 1900-tallet. Avdøde kjøpmann Sigurd Leversen i Kirkegaten ( ) mente at siddis var et navn som hadde sin opprinnelse i det engelske ordet citizen. Etter det han hadde registrert, var ordet kommet til byen gjennom «sjømannsengelsken». Sjøfolkene hadde sjelden tid eller anledning til å lære et språk korrekt, og derfor fant man i stavangersk tale en rekke dialektisk påvirkede europeiske ord. Vi har mablis, klinkekule; av det engelske «marble», marmor. Et annet, mindre kjent eksempel i dag, er båvri som skal betegne en «slusk.» Dette uttrykket stammer fra personer som hang rundt fattigkvarteret «The Bowery» i New York. Hva kunne skriftlige kilder avdekke? Det var naturlig å konsultere Mandius Berntsens standardverk fra 1925, «Stavanger Bymål,» for her skulle jo «alt» finnes. Han nevner imidlertid ikke ordet siddis i det hele tatt! To år senere, i januar 1927, hadde Leiv Isaksens frodige «Stavanger-løier», «Maktå på Straen», urpremiere på Stavanger Teater. Senere lektor Torleiv Kvalvik på St. Svithun gymnas 20

21 hadde vært med som «klåar» (guttegjeng) i denne oppsettingen. Da stykket ble jubileumsoppført 50 år senere, i 1977, skrev han en introduksjon i programheftet. Der stod det bl.a.: «Det var overfylt i teateret. Der var Leiv Isaksens mange venner og beundrere. Der var skuespillernes familier og skolekamerater og ellers «kjommiar» i alle aldre.» Og så fortsetter han med en parentes: SIDDIS var et ukjent begrep i de dager. Det hette «Kjommiar». Det ser likevel ut som at siddis-begrepet allerede på den tiden, i 1920-årene, levde sitt eget liv, særlig blant blant sjøfolk og emigranter! Et Amerika-brev som er datert og gjengitt i Aftenbladet , har som overskrift: «Komlemiddag i Brooklyn». Her følger et lite utdrag fra dette brevet, hvor siddisordet forekommer i to sammensetninger: Atter var stavangere sammen for å spise komler. Ordet er funnet: Komla! Det er et magisk samlingsord i New York for den som har trådd sine tregonger på Tomsahagen, Blåsenborg og Møllehaugen. De kommer langveis fra for enda en gang å bite i den og minnes. Kanskje var det en mannsalder sist, og da var de unge og glade og visste ikke annet enn at komler burde spises annen hver dag. Derfor kan en gjerne bli så underlig langsynt når en setter tennene i en kjær kjenning etter så mange år. Og som en sand siddisgutt holder ved komlen, henger han med sin fødeby Litt senere heter det i brevet: Kaptein Arnesen var toastmaster. Han har beholdt sitt «gaugongje»-humør fra den gang han gjorde vondt på Løkkeveien, og han snakker enda kave siddismål. Altså i brevet en kobling mellom siddis-fødeby-dialekt! Breiavatnet og Kongsgård. Kan det bli mer Stavangersk? 21

22 De fleste av oss kjenner til og synger i festlig lag Laurits Torssens populære Stavanger-vise «Eg e fydde på Straen, eg». Den ble første gang fremført under en vårrevy i Folkets Hus i Det er tydelig at Torssens opprinnelige tekst er blitt endret i årenes løp. Når man i dag synger avslutningsrefrenget, heter det: «Her ser du siddis med strage kner». Går vi imidlertid til Torssens originalversjon, slik den står i «Sanger og viser fra Rogaland», første gang utgitt i 1935, lyder teksten slik: «Her ser du kompis med strage kner!» Utover i 1930-årene finnes flere hentydninger i avisene til ordet siddis. Den 5. mars 1934 har Aftenbladet et brev fra en sjøgutt på de syv hav med overskrift «Med siddis til Formosa. Sen ere samme året, 19.10, er det en «Efterlysing» fra en mann i Frisco: Mr. redaktør, Kossen er de me han derane «Siddisen»der ude i Shanghai helle kor de nå va han va, leve han helle e han døe, may be han har jifta seg me hu der så han fyldes me? Eg hadde venta å lesa om hans reisa videre, men verken ser me helle hørre någe i Stavanger bla e: Let us hear some more about him visse atte de lar seg gjørr. Hilsing fra A West Coast Sailor. Avisen svarer: «Siddisens» veier er mangfoldige og for øieblikket vet vi ikke hvor han er. Vi håper også at han vil «gje lyd» med det første.» Den 23. mars 1936 finner vi i avisen et dikt på seks strofer med tittel «Siddisgytten». I det følg ende skal jeg gjengi fire av strofene: Nå har me altså fodballti om ikkje mange veger, og ongane e glae di og gjømme vinterleger. I går blei starta fodballag i kjellaren ans Kassa. Di grobla vollsomt dag for dag på navn så konne passa. Og forslag falt i aust og vest, et hondrede og sytten te slutt di fant du det va best å kadl an «Siddisgytten». «Det e jo og et bjose navn», sa Pitter Adle nikte. Så fekk di då te felles gavn et navn så adle likte. Og Pitter han blei formann han for han va best å kjegla, Og fodballsjef blei han Johan, for han va best å egla. Nå ska di laga te basar å skaffa gryn te ballen. Og resten trur di helst di tar på kriden ner hos Vallen. Og fine drakt det ska di få, me «Siddisgytt» på bryste. Men di må få litt bere rå i pengekassen fyste. Imens ska adle bruga det så forma en har på seg. Å jo di ska nok få det te, når di får ti å rå seg. (Pedro) Etter krigen, i 1947, kom første utgaven av den meget omfattende «Norsk riksmålsordbok», men fortsatt savnes siddis-ordet her og i andre bøker. Det nevnes i stedet «en mortepumpe» som økenavn på personer fra Stavanger. Men så, i 1949, utkom Reidar Kvammens bok «50 ganger på Norges landslag», og her er ordet kommet på trykk i bokform.. Han skriver: «Som sagt så er jeg «ekta siddisgytt», hvilket utlagt vil si det samme som at jeg er født i nærheten av Breiavatnets idylliske bredder» Deretter utdyper Kvammen den gjengse oppfatningen av betydningen; at SIDDIS etter sigende skal være en avledning av det engelske ordet CITIZEN, altså borger eller innbygger. Det 22

23 samme antyder Karsten Skadberg i «Stavanger vår egen by» som ble utgitt av Stavanger Kommune i anledning av byjubileet i Basert på en serie intervjuer sommeren 1977 utgav Rogalands Avis en bok med tittelen «Eg e siddis», Her nevner skuespilleren Thor Inge Kristiansen at det på Amerikabåten var vanlig at man ved passkontrollen bad dem som var amerikanske borgere, om å gå først i køen ved ankomsten til USA. Da sa de noe slik som «citizens first», og mange fra Stavanger hadde så sagt: «Skynd deg, de vil ha siddisane fyst her og! Andreas Jacobsen, Ajax ( ), var visstnok lite begeistret for begrepet SIDDIS. Dersom det var utledet av citizen, var jo hele Norge siddiser av hver sin by, konstaterte han og utdypet videre at dette begrepet aldri ble brukt i hans barndom i «Pedersgadå».Ordet stod ham en «smule i halsen», sa han, og han hadde aldri benyttet det i bøkene sine. Det var et dårlig uttrykk etter hans mening, men han kunne jo forstå at det var et ord som selger et slagord. En annen kjent betegnelse i dagens Stavanger, er ordet IDDIS. Etymologien, grunnbetydningen, er jo etikettene, de kunstferdige merkelappene som ble påført brislingeskene. Gjennom den stavangerske dialekt og dens lydlover, endte man til sist opp med dette ordet, Iddis. Når det gjelder begrepet siddis, kan man også stille seg spørsmål om en kreativ hjerne med utgangspunkt i iddis har konstruert et nytt, genuint stavangersk ord ved kort og godt å sette en «s» som forbokstav, altså s + iddis = SIDDIS?! Vi har altså sett at ordet siddis nok først for alvor fikk feste i folks vokabular etter 2. verdenskrig. Til sist må det så være betimelig å spørre: Hva/hvem er innbegrepet av dette ordet? Førnevnte Sigurd Leversen hadde her en svært eksklusiv tilnærming. (Hans slekt hadde bodd i Stavanger i over 200 år). Man måtte etter hans mening være 3. generasjon etter en innflytter for å kunne smykke seg med betegnelsen SIDDIS, dvs. at først innflytterens barnebarn kunne komme i betraktning. Til det er å bemerke at hvis dette skulle være et kriterium. ja, da er det jammen ikke mange av oss som er født noen få km fra sentrum, som kan kalle oss SIDDISER! Vi gjør nok mer rett når vi lytter til en av Stavangers største bypatrioter, den avdøde bokhandleren i Kleivå, Carl Bang ( ). Da han skulle summere opp egenskapene til en SIDDIS, kom han frem til følgende punkter: 1) en siddis er en som er født i Stavanger (innenfor bygrensene inntil 1965). 2) Vedkommende skal ha bodd i byen mesteparten av livet. 3) Må kunne byens dialekt. 4) Finnes i alle samfunnslag 5) Være usnobbet og liketil. 6) Ha hjertelag. Til slutt; til tross for at Ajax hadde lite til overs for selve ordet siddis; han lot seg likevel en gang overtale til å artikulere det som etter hans mening karakteriserte en siddis. Han gav da til kjenne følgende strofe: Ein ekta siddis e den så e me å tjene Stavanger i gavne. Hvis någen bler høge på perå av det, fortjene di ikkje navne.» Kilder: Mortepumpen nr. 3/2002 Eg e siddis, Rogalands Avis, 1977 Mandius Berntsen, Stavanger bymål, 1925 Sanger og viser fra Rogaland, 1935/1976 Karsten Skadberg, Stavanger vår egen by, 1975 Aftenbladet, Aftenbladet, Aftenbladet, Aftenbladet, Omslagstegning til heftet: Eg e fydde på Straen, eg, MK Oftedal A/S 23

24 Domkirkens evige lottospill Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Stavanger Aftenblad Den 19. oktober 1998 skrev journalisten Rigmor Lindøe i Stavanger Aftenblad, hvor hun brukte ovennevnte overskrift, om at Domkirken i Stavanger med et nødskrik får en million kroner fra statskassen til det store og omfattende arbeidet som «nasjonalmonumentet» faktisk trengte! Rigmor Lindøe var en av de dyktigste journalistene i Aftenbladet den gang. Hun døde så altfor tidlig. Men hennes entusiasme for kirken var stor og hennes engasjement bærer fortsatt frukt gjennom det arbeid som nå er påbegynt. Med bakgrunn i artikkelen vi hadde i forrige nummer, om det omfattende restaureringsarbeidet som Stavanger Domkirke nå er gjenstand for, Rigmor Lindøe. synes vi det kunne være interessant å se tilbake i tid, med bakgrunn i Lindøes artikkel 16 år tilbake i tid. I sin artikkel den gang, var journalisten skeptisk til hva som ville skje dersom millionforslaget ikke ville bli godkjent av regjeringen. Hun skriver da at dersom forslaget blir nedstemt, så ville pengene være ute av kontoen fortere enn de hadde kommet inn. Daværende stortingspolitiker, Gunnar Kvassheim fra Venstre var den gang også bekymret idet han hevdet at hvis den da sittende regjeringen nedstemte forslaget, ville pengene raskt være ute av kontoen, fortere enn de hadde kommet inn. Han mente også at domkirken etter hvert var blitt en deltaker i et evigvarende, politisk lottospill (sitat slutt). Han påpekte også at siden avdøde biskop i Stavanger, Bjørn Bue ropte varsko om kirkens forfall, begynte noe å skje og domkirken ble omsider satt på den såkalte nasjonalpolitiske dagsorden, og de mest presserende oppgavene ble dekket ved hjelp av en årviss «slant» av de statlige midlene, skrev Lindøe den gang. Historien forteller videre at ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland den gang var lei av årlige «høstaksjoner» for å skaffe penger til kirken. Han ville at bevaringen av katedralen skulle sikres gjennom en mer langsiktig finansiering. Under henvisning til Nidaros Domkirke den gang, hadde 37 personer fast arbeid på statens bekostning, var det den gang ikke noe urimelig krav for vedlikehold. I Stavanger måtte den likeverdige domkirken «nøye seg med en håndfull kommunale medarbeidere som i tillegg hadde ansvaret for å vedlikeholde også de øvrige av byens mange kirkebygg.» Det samme gjaldt også for Utstein Kloster, landets eneste kloster som er bevart fra middelalderen, påpeker Lindøe i sin kommentar fra I den anledning kan ikke undertegnede annet 24

25 «Nasjonalmonumentet» Stavanger Domkirke. enn å nevne klosteret og minne om det som skjedde med nettopp Utstein Kloster, som da gjennomgikk en stor rehabilitering for en del år siden da klosterkirken måtte få nytt tak. Skiferen gjorde ikke lenger den «nytten» den skulle. Og på grunn mangel på bevilgninger hadde man ikke råd til å legge ny skifer, men dekket taket med røde «Hafrsfjordpanner» som altså fremdeles ligger der som et «sår» i klosterlandskapet. Journalisten minner også om domkirken på Hamar hvor ruinene av kirken er blitt ivaretatt ved å legge den under glass. Likevel ble kirken, som er yngre enn Stavanger-domen, lagt under glasstak, og påkostet den nette sum av kr. 52 millioner, hvorav staten dekket 40 av disse. Hun avslutter innlegget med å slå fast at både Domkirken og Utstein Kloster må snart ha gjort seg berettiget til en fast plass på statsbudsjettet. Og hun slår fast den gang at: Her har våre lokalvalgte på Løvebakken en jobb å gjøre. Det er ikke en dag for tidlig skrev den gang, journalisten Rigmor Lindøe. Så er det altså på tide at det vi skrev i forrige nummer av Mortepumpen, nå er igangsatt. Men hadde et slikt arbeid begynt for mange år siden, hadde vi unngått at restaureringen av kirken ikke blir ferdig før, slik vi skrev i forrige nummer i

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

LEVEnytt Sogn og Fjordane nr 1-2008

LEVEnytt Sogn og Fjordane nr 1-2008 LEVEnytt Sogn og Fjordane nr 1-2008 Innlegg, kommentarer spørsmål, dikt, erfaringer og annet kan sendes til: LEVE Sogn og Fjordane Fylkeslag, v/ Eva Pleym Lund, Refvik 6710 Raudeberg. Tlf 95708318, e-post:

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred, JULESANGER PÅ LÅVEN SITTER NISSEN På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han spiser, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015 Karl Erik Harr Rotur i evigheten malerier 7. mai - 28. juni 2015 Gulden kunstverk etablert 1985 KJÆRE VÅRHERRE Gi meg en halvtime til av oppholdsvær under skyene. Fjorden går i striper av sølv mot Yttersida.

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer