EIKESTOKKEN ANGSTFYLT ANOREKSI JUBILEUMSREVYEN CHRISTMAS TRADITIONS SUPERTRENEREN DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 1 25/11/14 16:33

Transkript

1 EIKESTOKKEN STUDENTAVISA I VOLDA DESEMBER 2014 ANGSTFYLT ANOREKSI JUBILEUMSREVYEN CHRISTMAS TRADITIONS SUPERTRENEREN DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 1 25/11/14 16:33

2 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT LEDER VEGEN ER MÅLET Vi lever i en tid da det å sette seg mål er viktigere enn noen gang. Vi skal prestere. Ikke bare i jobb- og skolesammenheng, men også på fritiden. For mange av oss blir dette litt for mye. I år har media servert oss hundrevis av historier om «flinke» gutter og piker; de færreste lykkes i å nå målet om perfeksjon. For noen blir ønsket om å ha kontroll over sitt eget liv så intenst at det går over til å bli en psykisk lidelse, slik det gjorde for Torill som vi skriver om i denne utgaven. Den tiden vi er inne i nå er også høysesong for å sette seg mål. I skrivende stund fylles lesesaler over hele landet opp med studenter som ønsker å lykkes på eksamen. Om et par måneder er det treningssentrene som fylles opp, da er det nyttårsforsettene som skal oppfylles. Her kunne jeg skrevet at dersom du vil ha A på eksamen, så burde du begynt å lese pensum for en stund siden. Men det gjør jeg ikke, siden jeg selv er en stor tilhenger av prokrastinering. Det er denne lederen et godt eksempel på. Jeg husker godt hva jeg tenkte da jeg tok over ansvaret for Peikestokken i fjor. Jeg hadde flere mål. Flere av disse målene er oppnådd i dag, men det er ikke det jeg først og fremst sitter igjen med etter ett år som ansvarlig redaktør. Da vil jeg mye heller trekke frem alt det jeg har lært og den erfaringen jeg har fått, i tillegg til alle de snertne minnene som jeg kommer til å huske i lang tid fremover. Så min siste oppfordring som ansvarlig redaktør handler ikke om å arbeide hardt for å oppnå sine mål, tvert imot. Jeg utfordrer deg heller til å slappe litt av. Ikke la de gode opplevelsene gli forbi mens du stirrer deg blindt på målet. Livet, det er nå. NYHEIT KULTUR INTERNATIONAL SPORT Et fritt Catalonia? Fem spanske utvekslingsstudenter snakker om Catalonias framtid. Sammen for miljøet På tross av et iskaldt forhold mellom Russland og Vesten, har norske og russiske naturvernere et varmt samarbeid. Et hundeliv Hvordan går det med de som forsøker å kombinere et studentliv og et hundeliv? Dagens viktigaste måltid Knekkebrød, leverpostei eller makrell i tomat? Kva et studentane i Volda til frukost? Studying Outdoor Life at HVO Ole Jakob Berg Samuelsen wanted to make a career out of his biggest passion. Portable Gaming Tomas Hajek gives away his best advice on which games you should play on you mobile phone. Stuper bort beskymringene En gang i uka drar beboerne i Volda statlige mottak til svømmehallen for å samles til sosialt samvær, læring og hygge. Tur i åpent landskap Midt mellom høst og vinter kan det være vanskelig å finne fine turmål Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Gina Elisabeth Rudsrud International Ansvarleg: Tomas Hajek Layout Layoutansvarlege: Emilie Joten, Shervin Danai REDAKSJON Ansvarleg redaktør Petter Winther peikestokken2014@gmail.com Nettredaktør Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Randi Elise Midtskog Johanne Sandviken, Marte Pettersen, Pål Solheimsnes, Helene Solheim, Kristine Brandsdal Barane, Natalie Kristiansen, Kasper Frøjd, Karoline Ravndal Lorentzen, Martine Furulund, Birgitte Flote, Tonette Haaland, Oda Aasberg Hellumbråten, Gunhild Kjeilen Kallevig, Line Lindheim Tøresby, Benedikte Flataker og Victoria Røren Anna Ekre, Charlotte Oliversen, Heather Ørbeck Eliassen, Siril Marie Borgersen, Charlotte Øverli, Marianne Åsheim Friess, Natalie Kristiansen, Thorvald Skaare Aschim, Caroline Tolfsen, Johanne Kristian Sandviken, Ingvild Fjellestad, Gunhild Kjeilen Kallevig, Victoria Røren, Line Lindheim Tøresby, Liv Tone Otterholt, Tonette Haaland, Pål Solheimsnes, Kristine Brandsdal Barane, Sebastian Langvik-Hansen, Helene Solheim, Karoline Ravndal Lorentzen Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Simon Zetlitz Nessler Ingvild Fjellestad, Martine Furulund, Gunhild Kjeilen Kallevig, Viljam Brodahl, Yngve Olaussen, Pål Strande Gamlemoen, Sebastian Langvik-Hansen Christin Frohne, Lidia Jimeno, Martin Nabelek, Miriam NeŠt astná, Kristina Kalinina, Marlène Tencha Foto Fotoredaktør: Halvor Solheim Njerve Charlotte Oliversen, Simen Øwre Krubbfelt, Gina Næss Korslund, Eivind Øverås, Ole Andreas Vekve, Ingvild Fjellestad, Siril Marie Borgersen, Victoria Røren, Marte Sandbakk, Karoline Ravndal Lorentzen, Simen Gald, Helene Solheim, Maria Henriksen, Jørgen Fallet Mosand, Liv Tone Otterholt, Valentin Gatlan, Marlène Tencha Illustratørar Anette Uglum Neset Emilie Joten Elin Åmodt Shervin Danai Johanne Amtedal Anna Sæbjørnsen Korrektur Korrekturansvarleg: Sunniva Agnete Trøen Webansvarleg Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal Dagleg leiar Anna Ekre Marknadsjef Benedikte Flataker Forsidefoto Karoline Ravndal Lorentzen Baksideillustrasjon Johanne Amtedal 2 DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 2 25/11/14 16:33

3 NYHEITER VOLDA ALUMNI Tekst: Marte Pettersen & Benedikte Flataker Foto: Privat IKKE NOK MED ETT ÅR I DARLINGTON I studietiden hadde Anders Tvegård ett overordnet mål: Én dag skulle han bli utenrikskorrespondent i Washington D.C. Med utdanningen fra Volda i ryggen ble drømmen oppfylt. Navn: Anders Tvegård Studerte: Journalistikk, fordypning radio Nå: Utenrikskorrespondent for NRK Hvorfor valgte du å studere journalistikk i Volda? Det var et springbrett inn i arbeidslivet, ingen andre studiesteder hadde samme status for kringkasting. Mange NRK og TV2-folk klekkes ut i Volda. Et lite, intimt og godt miljø med mye praksis er gull verdt. Før jeg kom til Volda studerte jeg ett år journalistikk i Darlington, Storbritannia. Det var en stor overgang fra å gjøre lekser på pub til å gire ned i blandt Sunnmørsalpene. Jeg hadde allerede fått tilbud om jobb i NRK, men ønsket å ha en formell utdanning i ryggen. Hva var det viktigste du lærte i studietiden? Faglig sett tror jeg all fokus på etikk har vært en viktig ballast. I tillegg var det her jeg for alvor begynte å lære og lage mat. Etter hvert skjønte jeg at man måtte ha nok på lager (den gang var nærmeste pol i Ålesund og øl i Ørsta). Hva har vært høydepunktet i karrieren? De fire årene som korrespondent i Washington D.C. for NRK. Det har vært førstepremien helt siden jeg begynte med journalistikk. Da jeg kom tilbake til Oslo i september var jeg mett og forsynt, rik på nye opplevelser og erfaringer. Jeg er takknemlig og privilegert som har hatt muligheten. Hva er ditt beste studieminne? Volda var en unik plass for varige relasjoner, i hverdagen møter jeg ofte studiekamerater jeg kan mimre med. Et av de morsomste minnene å tenke tilbake på er fra studentrevyen, der jeg hadde den håpløse gleden av å trylle bort medhjelper Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Tryll, tryll! Har du noen tips til kommende Voldastudenter? Ha det gøy i studietida. Vær dedikert. Volda er et laboratorium. Prøv ut og feil. Det blir tidsnok ganske seriøst ute i det virkelige (jobb)livet. DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 3 25/11/14 16:33

4 NYHEITER KOMMENTAR Illustrasjon: Shervin Danai NYTTÅRSFORSETT YAY OR NAY? Nyttårsforsett har nesten blitt et negativt ladd ord. Det er bare en liste med dårlig samvittighet og ting vi ikke får gjort. Det er vel bare de evige optimistene eller «no-lifere» som lager nyttårsforsett, eller? Tekst: Tonette Haaland Jeg er verken evig optimist eller «no-lifer» (liker jeg å tro da), men jeg er en av de som alltid lager nyttårsforsett. For å være helt ærlig lager jeg lister oftere enn jeg skifter BH. «Shit to do, husk, i morgen skal jeg, mål for uken, mål for måneden» og så videre. Så når jeg endelig kan lage «mål for året» gjelder det å slå på stortromma og pønske ut de beste forsettene. Slutte å røyke? Jeg røyker ikke. Kanskje jeg skal begynne å røyke, sånn at jeg kan slutte? Lurt. Men fra spøk til alvor, jeg tror alle kunne hatt godt av å skrive en liten liste over ting man kan forbedre med seg selv. Man gidder gjerne ikke å lese pensum eller slutte å kjøpe skummelt mange øl på Rokken uansett, men da innser du hvertfall at du ikke er perfekt. Og det er det viktig at ingen tror om seg selv, for da blir du ikke godtatt i samfunnet. Du skal ha dårlig samvittighet. Du skal ønske å forbedre deg. Men du skal ikke klare å gjennomføre det, for da blir du perfekt, og det skal man ikke være. Og om man da mot formoding er perfekt, kan man uansett ha som mål å gjøre noe fint for andre. Jeg husker da jeg var yngre, da skrev jeg «kjøp gaver til venner og overrask dem av og til.» Det var selvfølgelig på den tiden jeg var steinrik fordi jeg lufta nabohunden for 50 kroner i uka. For øvrig kjøpte jeg aldri noen av de gavene. Jeg startet heller ikke bandet «Antibiotica,» så jeg er litt skuffa over meg selv, som man ofte blir av nyttårsforsett. Vi kan snu trenden, da. Hva med å skrive tre alvorlige nyttårsforsett av typen «les pensum, tren, lag budsjett» og resten gøyale ting: Alltid drikk én øl mer enn *sett inn navn her* Delta på minst ti kvisser i løpet av året Se ferdig minst seks forskjellige serier på Netflix Sov på nye steder Les Game of Thrones-bøkene Gå på kino minst én gang i måneden Reis på festival i sommer En annen side ved nyttårsforsett mange ikke tenker over, er den tilfredstillende følelsen av å krysse noe av på listen. De fleste vet kanskje ikke hvordan det føles, fordi man bare fører opp uoppnålige mål, som å spare penger. Men det er derfor det er så viktig å føre opp ting man vet man klarer også, slik at du får et kryss. For eksempel «kjøp brød» eller «ta en dusj», for det gjør du jo (forhåpenligvis) litt automatisk. Men sånn helt seriøst. Av og til funker nyttårsforsetter veldig bra. Da jeg gikk siste året på videregående, og nyttår nærmet seg, visste jeg at neste år var året det virkelig gjaldt på skolen. Karakterene og eksamen. Det var siste innspurt, og veldig avgjørende om jeg ville komme inn på studiet mitt ved Høgskulen i Volda. Og det var da jeg var ferdig å skrive «nyttårsforsett for 2014» med passe fine, dekorerende og store bokstaver øverst på arket, at jeg visste hva det første målet mitt skulle være. Få 5 i snitt på VGS, komme inn i Volda. Og det var da jeg innså at jeg virkelig ville prøve å få det til. Til tross for venner som lurte på hvorfor jeg i det hele gadd å strebe etter noe jeg ikke var sikker på jeg klarte. Hvorfor jeg valgte usikkerheten fremfor et lett valg, en skole med et lavere snitt. For øvrig så har de aldri vært på Rokken da, eller sett livet i bygda. Neida, men joda, Volda er en fin plass å være student. Jeg er glad for at jeg så lyset en kald desemberkveld i DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 4 25/11/14 16:33

5 NYHEITER FOLKEOPPLYSNINGEN Illustrasjon: Shervin Danai CATALONIA EIT SPANSK PROBLEM Dei siste tre månadane har Europa vore vitne til to store røystingar der små delar av større statar har arrangert folkeavstemming i håp om sjølvstende. Den første tok plass i Skottland i september, og vi kunne sjå at 55 prosent av innbyggjarane meina lausrivelse var ein dårleg idé. Dette var ikkje tilfelle i Catalonia i Spania, der over 90 prosent av dei som stemde ville sjå Catalonia som ein eigen stat. Tekst: Pål A. Solheimsnes Siamesisk tvilling Catalonia er eit område nord-aust i Spania og er på same storleik som Belgia. Sjølv om regionen er ein del av landet har Catalonia sitt eige språk, sine eigne lover og ein heilt spesiell kultur særeigen for dette området. Den største byen er Barcelona og striden om sjølvstende er ein del av grunnen til at «El Clasico» - fotballkampane mellom FC Barcelona og Real Madrid - er så spent og involverar så mange kjensler for supporterane til dei to laga. Catalonia og resten av Spania er på mange måtar to ulike einingar som er sveisa saman til staten vi kjenner i dag. Borgarkrig I 1931 vart Spania ein republikk og ei eiga regjering, «Generalitat de Catalunya», vart danna for å styre Catalonia. Dette varte ikkje lenge, då den spanske borgarkrigen byrja fem år seinare. Krigen kom til å vare i nesten tre år og kosta ein halv million menneskjeliv. Då krigen var ferdig sat general Francisco Franco igjen som sigersherre og gjorde Spania om til eit diktatur - med støtte frå Nazi-Tyskland og det Mussolini-styrte Italia. Franco var hensynslaus i måten han regjerte på og hadde ingen tid for sjølvstendekrav frå Catalonia. Han undertrykte det katalanske språket, forfylgde politiske motstandarar og forbaud «Sardana» - nasjonaldansen. Ikkje før Franco døydde i 1975 vart det håp for katalanarane som ville ha sjølvstende. I 1979 vart landsdelen gjeve tilbake ei viss grad av sjølvstyre og katalansk vart likestilt med spansk som skriftspråk i regionen. For døve øyrer Sidan den gong har det vore jamlege krav om sjølvstende frå Catalonia. Kvart einaste år den 11. september, nasjonaldagen, demonstrerer millionar av menneskje i Catalonia for frigjering. 9. november i år deltok over 2,3 millionar katalanarar i ei folkeavstemming arrangert av den katalanske regjeringa. Resultatet viste at eit klart fleirtal ville sjå regionen uavhengig frå Spania, men avstemminga vart ikkje akseptert av spanske domstolar og vert difor ignorert av regjeringa i Spania. Av denne grunn bør ein ta resultatet med ei lita klype salt, då dei som var imot sjølvstende i stor grad ikkje deltok i røystinga og den enda opp med å vert ei symbolsk avstemming for dei som kjempar for å bli fri. Det er eit problem for den spanske regjeringa om Catalonia skulle bli skild frå resten av Spania. Regionen er svært sterk økonomisk og har lenge vore det industrielle hjarte av Spania i seinare tid på grunn av finansnæringa og dei mange høgteknologiselskapa som finnast seg i regionen. Det er rekna ut at Catalonia står for nesten 19 prosent av staten sitt totale bruttonasjonalprodukt. Ironisk nok er dei økonomiske problema som Spania har hatt dei siste åra både grunnen til dei aukande krava om sjølvstende, men òg grunnen til at resten av landet ikkje vil akseptere krava med det første. DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 5 25/11/14 16:33

6 NYHEITER KATALANSK FRIGJØRING SPLITTER SPANIAS BEFOLKNING Selvstendighet for Catalonia har skapt mye furore i Spania. Peikestokken har møtt fem spanske utvekslingsstudenter for å få et innblikk i deres tanker og meninger om situasjonen i hjemlandet. Katalansk ønske om selvstendighet er et tema som opptar de spanske utvekslingsstudentene i svært stor grad. I et lite kollektivkjøkken på Porse sitter Miguel Ángel Suárez Leiva og Xavi Vegas og diskuterer høylytt. Xavi som er ifra Catalonia ønsker selvstendighet, mens Miguel som er ifra en region helt sør i Spania er imot. Dette er et sak som har utrolig mye å si for Spanias fremtid. Argumentene som taler for katalansk selvstendighet baserer seg hovedsakelig på kulturelle faktorer. Catalonia er en stolt nasjon med egen historie, kultur og språk, som gjør at vi skiller oss veldig ut fra resten av Spania. Dette er mye av grunnen til at vi ønsker å bestemme over oss selv, sier Xavi. Miguel skyter kjapt inn at han ikke tror at Catalonia er så ulik resten av Spania som mange tror. Til tross for en del kulturelle særegenheter, så tror jeg likevel at Catalonia har flere likheter med Spansk kultur enn ulikheter. Disse to motstridene synspunktene utgjør et slående bilde på den nåværende politiske situasjonen i Spania. 6 DESEMBER 2014 Tekst: Oda Aasberg Hellumbråten Foto: Eivind Øverås Politisk styring Den spanske regjeringen har ved å avvise katalanernes ønske om en reell folkeavstemning tydelig signalisert at de ikke ønsker at Catalonia skal forlate Spania. En kan spørre seg om regjeringens strategi for å hindre katalansk selvstendighet er den smarteste, hvis man sammenligner det opp mot hvordan den britiske regjeringen håndterte den skotske folkeavstemningen. Til tross for at studentene har svært ulike meninger angående saken så er de enig om at katalanerne burde få en mulighet til å stemme. I biblioteket på høyskolen møtte vi Cristina Márquez Tabuenca fra Andalucia, som hadde en svært klar mening angående dette. Spania er jo tross alt et demokrati, katalanerne bør i det minste få lov til å avgjøre om de ønsker å fortsette å være en del av Spania, Generell utilfredshet med den spanske regjeringen er noe som studentene deler i ulik grad. Flere peker på at dårlig politisk styring og korrupsjon er noe som svekker den sentrale regjeringens legitimitet blant befolkningen. Dette er en oppfatning Javier Cazorla Arrabal fra Granada deler. Selv om han i utgangspunktet er imot frigjøringen, uttrykker han en viss forståelse for at de ikke ønsker å være underlagt spanske myndigheter slik den politiske situasjonen er i dag. Ingen er særlig fornøyd med regjeringen og dens institusjoner, sier han. Enkelte vil nok gå så langt som å si at presidenten Mariano Rajoy er fullstendig inkompetent, noe Miquel Rial Solé gjorde under den opphetede diskusjonen på Porse. Da sa han ettertenksomt at det er umulig for Catalonia å fortsette med å være underlagt den nåværende spanske regjering. Tiden fremover: Valg 2015 Med tanke på at regjeringen bastant har avvist Catalonias forsøk på løsrivelse, kan hele situasjonen virke ganske fastlåst. Det er derimot viktig å huske på at det er valg i Spania allerede neste år. En eventuell ny regjering kan ha mye å si for hvordan situasjonen utvikler seg. Tidligere i år ble det stiftet et nytt politisk parti som allerede har skapt store endringer i det politiske landskapet. Partiet Podemos har allerede rukket å bli det nest største partiet i Spania når det gjelder medlemstall. Det spesielle med Podemos er at de støtter opp for at Catalonia skal få lov til å holde en reell folkeavstemming. De fremstår som en real «game changer» i spansk politikk. Javier er svært positivt innstilt til Podemos sin politikk, og har stor tro på at partiet kan skape positive forandringer i Spania. Positive og negative følger Det sier seg nesten selv at det er svært vanskelig å komme med noen formening om hva som kommer til å skje i tiden fremover. Det er en komplisert og vanskelig prosess som Spania må igjennom. Hva utfallet til slutt blir, er det svært vanskelig å gjøre seg opp en formening om. En eventuell frigjøring kan ha både positive og negative følger. Argumentene om kulturell identitet og særegenhet har en tendens til å overskygge de økonomiske faktorene som spiller inn. Dette er noe Miquel og Xavi påpeker. Catalonia er den rikeste regionen i Spania, og utgjør 20 prosent av landets økonomi. Lik- Peikestokken_DESEMBER.indd 6 25/11/14 16:33

7 UENIGE: Både Xavi Vegas og Miquel Rial Solé tror at Catalonia kommer til å bli en selvstendig stat. Miguel Ángel Suárez Leiva, Javier Cazorla Arrabal og Cristina Márquez Tabuenca er derimot uenig om den omstridte regionens framtid. KULTUR evel mottar regionen betydelig mindre midler enn det de betaler i form av skatt til Madrid. Dette er noe som gjør at en relativt rik region har problemer med å sørge for grunnleggende tjenester for sin befolkning. Kontroll over egne finanser og økonomisk fremtid er et viktig element. Likeså er det trolig en av grunnene til at den spanske regjeringen nekter Catalonia den samme skattemessige autonomien som for eksempel Baskerland har. Katalansk selvstendighet: En reell mulighet Som Miguel påpekte, er det viktig å huske på at en eventuell katalansk selvstendighet kan ha en sterk påvirkningskraft på andre regioner. Cristina er veldig sikker på at både Baskerland og Galicia vil kreve selvstendighet hvis Catalonia får det. Selv om mye er uklart på nåværende tidspunkt så er en ting sikkert: Spania som nasjon vil være nødt til å gjennomgå en vanskelig politisk prosess for å kunne hanskes med de problemene de sliter med på nåværende tidspunkt. Om frigjøringsbevegelsen får gjennomslag for sine krav er det foreløpig vanskelig å kunne forutse. Både Miguel, Xavi og Miquel tror at Catalonia kommer til å ende opp som en selvstendig stat. Javier derimot tror at dette er lite sannsynlig, og Cristina er såpass usikker på Spanias framtidsutsikter at hun ikke har noen formening om det. Dette speiler den usikkerheten som preger landet på nåværende tidspunkt. DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 7 25/11/14 16:33

8 NYHEITER BLANT DAGENS STUDENTER ER DET ET UNNTAK Å VÆRE FLINK Nå er eksamenstida her igjen, og det blir trangere om plassen på lesesalen. Nå skal vi nemlig lese alle bøkene vi har hatt hengende over oss de siste månedene. Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Gerd Johanne Braadland Prokrastinering kan defineres som vanemessig utsettelsesatferd, noe mange studenter kan kjenne seg igjen i når de egentlig skal gjøre skolearbeid. Plutselig har man brukt flere timer på Facebook, mens oppgavene bare vokser. Psykologiprofessor ved Universitetet i Tromsø, Frode Svartdal, har sammen med et par andre forsket på prokrastinering. De fant ut at så mange som % av studentene driver med dette. Jeg tipper at de fleste studenter har et problem med at de prokrastinerer. Og det kan få flere konsekvenser. Blant annet mer stress, anger og ubehag, redusert velvære, og over tid dårligere prestasjoner, forteller Svartdal. Men for mange er det kanskje aller helst snakk om en plagsom uvane. Slik er det i hvert fall for tredjeklassingen på PR, kommunikasjon og media, Hanne Hoel. Særlig hvis jeg skal skrive en oppgave drøyer jeg den ganske lenge. Selv om vi får oppgaven en måned i forveien, begynner jeg kanskje ikke før siste uka, sier hun. Det kan være mange ting man gjør istedenfor å gjøre det man faktisk skal. Mye kan jo være artigere enn å lese, som for eksempel å være på nettet eller snakke med venner, sier Svartdal. Fra en typisk prokrastinerer til en «flinkis» Men så finnes også unntakene blant oss. De som er kjempestrukturerte og leser jevnt og trutt gjennom hele semesteret. Hedvig Tønnesen, som også går i tredjeklasse på PR, kommunikasjon og media, er et prakteksemplar på akkurat dette. Jeg begynner å lese før første forelesning, og leser ellers alt pensum til hver gang. I tillegg bruker hun en del tid på lage planer før hvert semester med en oversikt over alle bøkene og hva som skal leses til gitte tider. Hun tror at uten denne planen hadde det vært lett å bli stresset. Det skal sies at jeg ikke alltid har vært så strukturert. Jeg er egentlig en naturlig prokrastinerer, forteller hun, og legger til at hun i førsteklasse aldri leste til noen timer og ofte kom for seint. Da jeg kom for seint til timene, så turte jeg heller ikke å spørre om noe. Det kunne jo hende at akkurat det jeg lurte på stod i pensum. I tillegg satt jeg mye på pc-en i forelesning og 8 DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 8 25/11/14 16:33

9 ANNONSE gjorde andre ting. Hedvig tok et oppgjør med seg selv da hun var med på reportasjearbeid i India i fjor, og fant ut at hun måtte skjerpe seg. Naturlig nok har karakterene blitt bedre når hun bruker mer tid på skolearbeid. Jeg forandret også tankegangen på hvordan jeg ser på skole. Tidligere var jeg veldig opptatt av karakterene, noe som stresset meg sykt. Nå fokuserer jeg heller på å lære meg det, og kobler gjerne pensum til det virkelige liv for å forstå hvordan det skal brukes, forteller hun engasjert. Studenter jobber bedre under press Hanne, derimot, leser omtrent én pensumbok i løpet av semesteret og resten i eksamensperioden. Jeg begynner kanskje å lese tre uker før første eksamen. Og da blir jeg som regel sittende på biblioteket hver dag til det stenger. Hun bekrefter at det er en stressende periode, men likevel syns hun det fungerer ganske greit. Jeg jobber bedre når jeg begynner å få dårlig tid. Og akkurat det er det flere studenter som også erfarer. Noen mener at de bevisst arbeider bedre under press, og utsetter derfor for å øke motivasjonen. Studier viser at dette er en lite smart strategi, og de som utsetter på denne måten vet jo ikke hvordan det hadde gått om de hadde startet tidligere, påpeker Svartdal. Hedvig sier at også hun arbeider godt under stressende omstendigheter, og derfor lager hun tette tidsfrister for seg selv. Planen min er å ha masse frister utover, for da lager jeg stress for meg selv akkurat der og da, og får i gang prosessen. For impulsive og dårlig målstyring Svartdal mener at en viktig grunn til at man prokrastinerer er at man gjerne er tilbøyelig til å gi etter for andre ting. De som prokrastinerer mye er impulsive, og vil raskere finne på noe annet enn det de egentlig burde gjøre. I tillegg handler det om målstyring, og de som prokrastinerer er mindre flinke til det, sier han. Dette er noe også Hedvig har tenkt over. Hun mener at det er viktig å sette seg mål før eksamen og tenke gjennom hva man egentlig vil nå. Du studerer jo egentlig ikke for å gjøre det bra på eksamen, du studerer for å kunne noe og være en ressurs siden, påpeker hun. Et av flere studietips hun nevner, er at man bør stå opp tidlig om morgenen og få unnagjort den verste oppgaven først. Dette er i motsetning til mange andre som utsetter den til sist, og dermed lett drøyer tiden ved å for eksempel sitte på Facebook. De som prokrastinerer mye er impulsive, og vil raskere finne på noe annet enn det de egentlig burde gjøre. Unntak å være flink Begge jentene kjenner seg igjen i at det er veldig vanlig blant studenter å utsette ting, slik at man ofte ender opp med skippertak på slutten av semesteret. Hedvig opplever at det ikke er så mange andre studenter som pleier å lese til hver time. Jeg tror det kunne blitt mange flere kule diskusjoner i klassen om folk hadde lest. Istedenfor at vi som faktisk har lest, må skjerpe oss for å ikke snakke, sier hun. Hanne føler også at det er veldig mange som gjør akkurat det samme som henne, og at det nok er mange som utsetter lesingen enda lenger. Jeg tror det er en slags trend, og at det nesten heller er et unntak om man er flink og strukturert, sier hun. DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 9 25/11/14 16:33

10 ANNONSE VARMT SAMARBEID I EN KALD TID Mens sanksjoner og krasse utspill mellom Russland og Vesten minner om den kalde krigen, kjemper unge nordmenn og russere sammen for miljøet. Tekst: Tarjei Engeset Ofstad Foto: Sergei Trapznikov Vi stiger ut av en gammel Lada minibuss, på bakken ligger nysnø. I horisonten ser vi fabrikkpiper og smog over Arkhangelsk by i Russland, men her vokser det skog, lufta er frisk. «Vi» er en journalist fra Peikestokken, fire medlemmer fra Troms og Finnmark Natur og ungdom (NU) og skogbiolog Trude Myhre i WWF Norge. I tillegg kommer Oskar Njaa og Dagny Ås Hovind, begge heltidsansatte i NUs Russlandsprosjekt, som er et 15 år gammelt samarbeid mellom NU og to russiske søsterorganiasjoner. Myten sier at en buss med nysgjerrige NUere på jakt etter likesinnede, kjørte over da grensene til Russland ble mer åpne på 80-tallet, forteller Oskar. Vi skal delta på «Learn 2b green forum», som varer i tre dager. Prosjektet samler 100 aktivister og eksperter og er arrangert av Aetas, en miljøvernorganisasjon for ungdom i Arkhangelsk. Aetas kjennetegnes av en enorm og genuin entusiasme, forteller Dagny. Glade, men beskjedne russiske ungdommer tar i mot oss og sier med aksent at de ikke kan engelsk, noe de åpenbart kan. De tar oss med til et stort tømmerhus, som i motsetning til de falleferdige trehusene i byen er moderne. Her skal vi bo, lytte til foredrag, la oss inspirere og diskutere. På en vegg henger et norsk og et russisk flagg. Det vrimler av folk. To fotografer utløser så mye blits at man føler man er på pressekonferanse. Våre glemte skoger Snart begynner et foredrag med Anna Ushakova. Hun er ledende på skogvern i Aetas, hvor hun tilbrakte mye av sin ungdomstid. Hun sier at det er langt ifra storpolitikk til folk flest. At russere ikke har problemer med andre europeere. Samarbeidet med skandinavere er godt og viktig. Men svenskene er litt lukkete, sier hun med et forsiktig smil. Anna viser i sitt foredrag bilder og kart som ryster Trude i WWF. Enorme skogområder har blitt industrielt hogd siden 60-tallet. Av hensyn til utrydningstruede arter, klima og mennesker, vil Anna og Trude kjempe sammen for å beskytte skogen som fortsatt står. Etterpå holder Trude foredrag, og russerne følger nysgjerrige med. De får blant annet se bilder av NUere lenket sammen foran hogstmaskiner. Å fysisk blokkere hogstmaskiner som skal inn i verneverdig skog virker umulig for oss russere. Ikke fordi vi er redde, det er en mental barriere mot å bryte loven, sier Anna. Sivil ulydighet startet med Gandhi, svarer Trude. Hun forteller at man siden år 2000 har hatt suksess med frivillig vern av skog, der norske grunneiere får full erstatning fra staten for områder de selv har tilbudt. Derfor er det hårreisende at regjeringen foreslår å kutte støtten med to tredjedeler, sier hun oppgitt. Den lagrer mer karbon enn den langt mer kjente tropiske regnskogen - taigaen - barskogbeltet rundt den nordlige halvkule. Barskogene vi deler med Russland er den glemte skogen, sier Trude. Utenlandsk agent Korrupsjon preger ofte det russiske samfunnet. De med nok rubler får ta seg til rette, mens aktivister fengsles. Det største gjenværende urskogområdet er for farlig å involvere seg i og presidenten selv skal ha direkte interesser i diamantgruver der. Hvorfor er systemene så forskjellige, når de demokratiske prinsippene er de samme?, lurer Oskar. Men han ønsker ikke å være patriotisk nord- 10 DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 10 25/11/14 16:33

11 ANNONSE NYSKJERRIGE: Foredragene vekker med nyskjerrighet på tvers av landegrenser og folkeslag. mann. Hverdagen består av folk, ikke stater. I 2012 innførte Putins regjering en ny lov: Alle organisasjoner som mottar penger fra utlandet og driver med politisk arbeid plikter å registrere seg som utenlandske agenter. De som unndrar seg risikerer strenge bøter eller fengsling. Yuri Sergeev jobber ved norske Bellona sitt kontor i Murmansk. Jeg må stadig fortelle venner, særlig de yngre, at jeg ikke er noen utenlandsk agent, sier han indignert. The last pepper Det er siste kveld, og tid for taler og avskjedsgaver. Dette er Oskar og Dagnys siste tur gjennom NU. De holder hver sin gave: Pepperkake med melis, som utgjør en sel - Aetas logo. Oskar tar mikrofonen og roper på russisk. Vi vil alltid ha en del av Aetas i oss. Han jafser hodet av pepperkake-selen så publikum ler. Så er det farvel. Noen har tårer i øynene. Leder Dmitrii Nesterov i Aetas gir Dagny en følelsesladet klem. For meg er det klart: Nordmenn og russere forstår hverandre og kan samarbeide, sier han. Å få visum var mer omstendelig enn på mange år, for deltakerne fra NU, før denne reisen. Grunnen var strengere lovgivning. Fakta Områdene som omkranser Barentshavet og omfatter deler av Norge, Sverige, Finland, og Nordvest-Russland utgjør Barentsregionen (se kart). Regionensamarbeidet ble offisielt åpnet i 1993, på initiativ fra daværende utenriksminister i Norge, Thorvald Stoltenberg. I Nord-Norge har man flere undre år lange tradisjoner for felleskap med russere. Russere kom seilende og byttet korn mot fisk og skinn (pomorhandel). Arkhangelsk er den største byen i Barentsregionen med innbyggere og er kjent for stor tømmereksport. Natur og ungdom har et «Russlandsprosjekt» som i år disponerer 2,2 millioner fra offentlige støtteordninger. NU samarbeider med to søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland: Priroda i Molodezh i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk. Kilder: snl.no/arkhangelsk og DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 11 25/11/14 16:33

12 NYHEITER 12 DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 12 25/11/14 16:33

13 NYHEITER KAOTISK KONTROLL Psykiske lidingar oppstår ofte i eit forsøk på å ta kontroll over indre kaos. Men kva om kontrollen skaper eit nytt kaos? Tekst & Foto: Victoria Røren Tekst: Birgitte Flote Dette var året eg skulle stå på eigne bein. Heime på Hareid hadde eg trygge rammer og gode omgivnader. Brått tok livet ei vending, og eg var ikkje så trygg lenger. Innvendig kjende eg at alt var eit einaste kaos. Då søkte eg tryggleik i å ta kontroll over meg sjølv, seier Torill Oda Ringstad. Verdsmeister Det er svart november, og ikkje lenge igjen til jul. Torill har kjempa seg igjennom tre månader på Viken folkehøgskule, trass i at ho ikkje trivast. Dette har ho gjort for å få drive med musikken, som betyr så mykje for ho. No har rektor ringt foreldra hennar i fortviling. Torill har nemlig gått ned to kilo i veka, i fleire veker. Etter kvart som kiloa har rasa, har meistringskjensla vakse. No vert den store prestasjonen årsaka til at ho må pakke sakene og reise heim. Vekk ifrå folkehøgskule, frå Gjøvik, og frå musikk, dans og drama. Eg var rasande, og meinte eg var langt ifrå sjuk. Eg hadde vore dritflink, fortel Torill. I dag er Torill 24 år, og fem år har gått sidan ho fekk anoreksi. Når ho snakkar om sjukdomsåra, merkar ein at ho har kunnskap. Innimellom må ho stoppe opp og tenkje, ho må konsentrere seg for å unngå dei vanskelegaste faguttrykka. Ho har reflektert, analysert og leita etter forklaringar. Når eg først hadde fått ei diagnose, skulle eg forstå den òg, ler ho. Prestasjonsangst Ifølgje psykolog, Vidar Myklebust, oppstår etevegring ofte i eit forsøk på å handtere vanskelege kjensler. Det vert ein strategi for å kontrollere indre kaos. Og strategien fungerer, det vert for mange ein effektiv måte å handtere vonde kjensler på. Ein vert kjenslemesseg flat, fortel han. Torill fortel at dei vonde kjenslene frå folkehøgskulen var den utløysande årsaka til at alt rasa i hop. I ettertid ser ho at dei grunnleggjande årsakene tok til allereie i barndomen. Psykiske lidingar er ikkje noko som plutseleg oppstår, dei utviklar seg gradvis, seier ho. Ho trur enkelte tåler nederlag betre enn andre. I turn og ballett var det vanskeleg å sjå at andre var betre enn meg, at eg ikkje kunne bli best. Det er ikkje slik at eg gret av eit tap i Ludo, det handlar meir om eit behov for å prestere. Når eg tenker meg om, har eg alltid slite med prestasjonsangst. Dette meiner ho i stor grad kjem av genetisk sårbarheit, at enkelte menneske har enklare for å utvikle psykiske lidingar enn andre. Samfunnspress Behovet ho har for å prestere og for å få verdsetjing har altså ikkje oppstått på eit bestemt Eg var rasande, og meinte eg var langt ifrå sjuk. Eg hadde vore dritflink, fortel Torill. tidspunkt. At det resulterte i anoreksi, meiner ho mellom anna heng saman med ei uheldig utvikling i samfunnet. Gjennom sosiale mediar vert slanking meir tilgjengeleg, og vi vert stadig eksponert for det, anten vi vil det eller ikkje. Sjå til dømes på «Hjemmet». Eit blad som eigentleg er meint å vere koseleg, men så får du servert slankekur på den eine sida og oppskrift på kake på den neste. At det statistisk sett er fleire jenter som får etevegring, er langt ifrå tilfeldig. Vidar Myklebust fortel at dette mellom anna heng saman med tradisjonelt høgare kroppsfokus hos jenter. Vidare forklarer han at ein kan sjå eit tydeleg mønster i måten jenter og gutar reagerer på i møte med vanskelege situasjonar. Medan gutar ofte utagerer, er det vanleg at jenter trekk seg inn i seg sjølv. Den utagerande åtferda er enklare å få auge på, og blir dermed raskare oppdaga, fortel psykologen. Kaotisk gryterett Gryterettar var det verste. Det innehaldt ei heil mengd ingrediensar, utan at eg visste sik- DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 13 25/11/14 16:33

14 NYHEITER Namn: Torill Oda Ringstad Alder: 24 Utdanning: Har bachelorgrad i barnevernspedagogikk. No tek ho vidareutdanning innanfor rus ved Høgskulen i Volda. Heimstad: Hareid kert kva som var oppi. Der kunne vere flesk, bacon eller fløte. Det var umogleg å ha kontroll på ingrediensane berre ved å sjå, då vart det vanskeleg å telje kaloriar. Eg kunne verkeleg ha mareritt om gryterett, seier Torill. Vidar Myklebust fortel at alle sosiale samanhengar der mat vert servert, ofte vert vanskeleg. Den manglande kontrollen på korleis maten er laga, og forventingar til kor mykje ein skal ete, vert ofte frustrerande. Særleg i jula er det eit kjent fenomen at ein et seg stappmett. For personar med etevegringar, kan dette gje kjensla av å føle seg skitten innvendig, seier psykologen. Trygt og godt tilbake hos foreldra på Hareid, har Torill kome i behandling og innsett at ho er sjuk. Ho seier til familie og vener at ho skal bli frisk. På den eine sida ønskjer ho å kome seg ut av den vonde sirkelen, samstundes held ho fast på tanken om å framleis vere tynn. Ved middagsbordet lurer ho unna mat som ho gøymer på soverommet i plastikkpostar. Dei legg ho under senga og i klesskapet. Det gjaldt å kaste litt etter litt, då var det ingen som oppdaga kor lite eg åt. Mamma merka det aldri då det sto på, det er først i ettertid eg har fortalt kor utspekulert eg var. «Ho tynne» I tre månadar går Torill heime. Ho går ikkje på skule, og ho jobbar ikkje. På ein måte har kontrollen, den kontrollen som ein gong kjendes som ein siger, skapt eit nytt indre kaos. Ho er frustrert over alle tinga ho ikkje kan gjere og vere med på, og lei av å berre vere «ho tynne». Det tok så mykje tid. Store delar av dagen gjekk med på å planleggje kaloriinntaket for neste dag. Etter kvart vart eg også dritlei av å ikkje gjere noko. Eg kjende eg mangla eit mål med livet. Ein ting var det å innsjå at ho var sjuk, noko anna var det å innsjå kva dette faktisk innebar. «Du er sjuk, Torill, du må gjere noko med det», kunne folk seie. På ein måte kjendes det som dei skulda meg for å ha gjort noko gale, seier Torill. Ting begynte ikkje å snu før ho hadde lært meir om anoreksien. Etter kvart vart ho gjengangar på biblioteket, der ho lånte bøker om sjukdomen. Hadde ho ein gong fått ei diagnose, skulle ho i det minste ha kunnskap om den. På ein måte heng jo dette saman med behovet for å prestere og «flink-pike-syndromet» som ligg og ulmar under overflata. Eg skulle ikkje gå rundt uvitande om kva sjukdommen min innebar, smilar ho. I denne fasen var behandlaren hennar svært viktig. Ho fekk møte eit menneskje som ikkje fortalde ho at ho var sjuk, men som møtte ho med kunnskap. Med kunnskapen vart det enklare å ta det innover seg. Behandlaren min bevisstgjorde meg så mykje at eg til slutt sa orda sjølv, og der og då var det akkurat det eg trengde. Etter kvart som eg forsto, tenkte eg at dette gidd eg ikkje lenger å bruke tida mi på, fortel Torill. Neste år, Torill. Neste år Det er igjen svart november, og ikkje lenge til jul. I år har fem år har gått sidan Torill vart henta på folkehøgskulen. I dag gleder ho seg veldig til jul, men jula har ikkje alltid berre vore enkel. Torill fortel om den første julaftan etter ho fekk diagnosen. Ho hadde vore innlagd på sjukehuset, men fekk kome heim til jul. Mamma foreslo at eg og ho skulle vere heime og passe julemiddagen, medan resten av familien gjekk i kyrkja. Eg vart frustrert fordi det å gå i kyrkja på julaftan er ein tradisjon som betyr mykje for meg. Etter å ha trygla lenge sit Torill i kyrkja saman med resten av familien. Ho veg 39 kilo, men har fått seg ei heilt ny kåpe som skal skjule kor tynn ho er, unngå å skremme alle som har kome for å få julestemning. Alle reiser seg, Torill vert sitjande. Ho er den einaste som sit, men ho har ikkje anna val då ho er nære ved å svime av. Då vi kom heim ba eg mamma ta eit bilete av meg i den nye julekjolen. Eg spurte om det var fint, og ho viste meg biletet. «Er det verkeleg så ille,» braut eg ut etter å ha sett det. Mamma svara «neste jul, Torill Då ser du mykje, mykje betre ut». «Er det verkeleg så ille,» braut eg ut etter å ha sett det. Mamma svara «neste jul, Torill... Då ser du mykje, mykje betre ut». Songen som gåve Nøyaktig eitt år seinare er Torill tilbake i kyrkja. I år sit ho på fremste rad og glisar, snart skal ho gi mor si årets vakraste julegåve. Mykje har skjedd det føregåande året. Kåpa er vekke, og ho har tatt til med lidenskapen att, musikken er igjen blitt ein viktig del av livet hennar. Plutseleg røyser Torill seg, og pianisten begynner å spele. Ho syng «Himlen i min favn». Året før vart ho sitjande når dei andre reiste seg. No er det ho som står, heilt åleine. Eg hugsar folk sat med store auger, og enkelte tok til tårene. Eg såg ikkje på familien min då eg framførte, men etter gudstenesta møtte eg ein tårevåt gjeng. 14 DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 14 25/11/14 16:33

15 KULTUR DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 15 25/11/14 16:33

16 NYHEITER Runar Einarson Venjum - Etter mine observasjoner ser de på barnevern veldig bra ut. Lidia Ruiz - Journalism. They meet a lot of people and seem to care about how they look. Juliane Lefdal - Sosionom, siden jeg går sosionom selv. Randi Røyset - De som går idrett er jo veldig kjekke. Veltrente og store muskler. Anne Jorunn Garmo - Tror jeg må si de som går friluftsliv. Marius Habrock - Journalism. I m always in the media building, and there s always pretty people there. Marina Borovaya - Psychology and art. I feel like pretty girls choose those studies. Johanna Magdalena Husebye - Har sett mange kjekke folk på friluftsliv. Cathrine Kråkenes - Sosionom. Har observert mange pene der. Kristian Rindheim - Medialinjene. Spesielt journalistikk og PR andre- og tredjeåret (+ førsteåret da). Hvilken studieretning har de PENESTE STUDENTENE? Jon Magnus Lindløkken - De som går på mediefag generelt egentlig. Vemund Næss - Sosionom og mediefag. Vil si at Volda generelt har pene studenter. Erlend Tro Klette - Sosionom. Har et klart inntrykk av at de er pene, men viktigst: Klar overvekt av jenter. PR på en god andreplass. Hedvig Heitmann - Mediefolk generelt, men tenker ikke over hvilken linje de jeg møter går. Eirik Fure - Det er journalistikk. Det er viktig for mange å ta seg bra ut i den bransjen. Janne Løseth - Det må være journalistikk. Mange som liker å eksponere seg selv. TV-folk for eksempel. Aashild Aas - Idrett og friluftsliv. Folk i fysisk aktivitet ser ofte litt friskere ut enn de som sitter mye inne. Xavi Vegas - Media, because that s my degree. Journalists have to be outgoing, and their looks are important when meeting the people they interview. Miquel Rial - Journalists. They have to be able to communicate with the audience, and represent themselves and their job in a good way. Mukta Sofie Midtflø Idrett og friluftsliv. De er godt trent, og jeg liker sporty folk. Er også glad i naturen, og jeg liker når andre er det også. 16 DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 16 25/11/14 16:33

17 VEIEN TIL NYHEITER JUBILEUMSREVY Det er foreløpig mye fokus på kreativitetsøvelser under øvingene til årets Vekerevy. Men med flinke skuespillere og engasjerte sjefer lover det godt for arbeidet frem mot premieren under årets 30-årsjubileum. DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 17 25/11/14 16:33

18 NYHEITER Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Karoline Ravndal Lorentzen Øvinga er allerede i gang når vi ankommer konsertsalen på Kaarstad en kald høstkveld i november. Fem skuespillere står midt på gulvet i en stor floke med armer og ben flettet inn i hverandre. En annen spiller piano, mens regissør Magnus Waaler sitter sammen med instruktøren sin, Andreas Augdahl, og drodler sketsjideer. I dag skal vi ha flere kreativitets- og improvisasjonsøvelser, forteller Magnus før han gir skuespillerne en ny oppgave. Nå skal de stille seg på en rekke, hvor den første mimer en person, et drapsvåpen og et sted. Nestemann skal mime det hun trodde det var videre. Den som er til sist mimer for resten og forteller hva som ble mimet. Til tross for litt forvirring underveis, virker det som oppdraget var vellykket. Det er en ballerina som ble drept i kirken, 18 sier han og får applaus fra de andre. God stemning I årets revy er det åtte skuespillere, fire gutter og fire jenter. De ble valgt ut av tretti personer på audition. Magnus forteller at skuespillerne er veldig flinke og lette å jobbe med. De er veldig utadvendte alle sammen. Alle er forskjellige på hver sin måte, sånn at de utfyller hverandre. Han kan også forsikre om at ingen hater hverandre, foreløpig. Men det vil nok skje etter hvert. Det er alltid sånn som skjer. At man blir litt sånn «blæ, skal jeg jobbe med han?» Nå er det riktignok mye latter og humor på øvingen, så det tyder på at det ennå er god stemning i gruppa. I tillegg er skuespillerne flinke til å hjelpe hverandre videre i improvisasjonen hvis noen står fast. En engasjert revysjef Musikkstudent Kristina Juul har tatt på seg den store jobben som revysjef i år når det er 30-års jubileum for VEKA og Vekerevyen. Med erfaring fra en stilling som butikksjef på Carlings i to år er hun vant med å ha ansvar og delegere oppgaver. Jeg merker at det er mye som går igjen. Hvis det er noe galt eller noen som har gjort noe galt, må jeg sette meg ned og gi beskjed om hvordan det skal gjøres, sier hun. Det er mye å holde styr på som revysjef. Alt fra skuespillere til band, manusgruppe og kostymefolk. Men for Kristina er det akkurat det at hun får være med på alt som er det beste med jobben. Jeg tror jeg har vært med på alle øvingene som har vært, både skrivemøter og bandøvinger. Det ser veldig lovende ut så langt, forteller hun engasjert. At et 30-års jubileum kan skape et ekstra press, skulle man tro, men Kristina syns det er stas å være med på nettopp dette. Dessuten vet hun oppskriften på suksess. Vi har jo med Magnus, da, sier hun lattermildt. Det tok litt tid å finne en regissør i år. I ut- DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 18 25/11/14 16:33

19 NYHEITER KREATIVE: Revysjef Magnus følger med mens skuespillerne utfolder seg i kreative øvelser. gangspunktet hadde Magnus et ønske om å bli skuespiller, og derfor nølte han litt med å melde seg. Men når han etterhvert ble spurt, sa han ja. Men det er jo gøy, og jeg trives! Det er et veldig stort ansvar og en jobb som krever mye tid sier han, som fra før har spilt i flere revyer og vært regissør én gang. I øvinga er det tid for en pause, men Magnus gir skuespillerne beskjed om å komme tilbake i rollen som en valgfri karakter. Etter fem minutter entrer blant andre en av guttene rommet kjørende på en tralle. Jeg heter Alvid, er fire år og er ute og kjøler tlaktor, sier skuespilleren fornøyd. I tillegg er hyperaktive og engasjerte «Tonje» på 16 år tilstede. Hun klarer ikke å stå stille et sekund og både hopper, tøyer og bøyer. Jeg går blant annet på jazz, ballett, hip-hop Vi har liksom alt det beste Volda har å by på. og moderne, ramser hun opp mens hun higer etter pusten. Etter hvert gir Magnus en ny instruksjon. Når jeg knipser skal dere spille nøyaktig motsetning av hva dere er nå. Plutselig blir fireåringen til en gammel mann med krum rygg, og «Tonje» er utslitt og giddelaus. Ideene til alle de ulike kreativitetsøvelsene har Magnus fått mens han har øvd til eksamen. Nå har han altså flere lapper med ideer til hva som kan gjøres. Det er mange forskjellige grunner til at vi gjør slike øvelser. Det utvikler kreativitet, man tør å spille en rolle, lærer å bruke stemmen, og vi kan se hvem som passer bra til hvilke roller. I tillegg kan man få nye ideer til revyen, forteller han. Hemmelighetsfulle om årets tema Til tross for at de har mange ideer har de ennå ikke begynt å øve på noen sketsjer, men Magnus kan avsløre at de har funnet både navn og tema. Stort mer vil han ikke si. Jeg kan si at temaet er veldig aktuelt for absolutt alle. Eller, kanskje ikke de på 90 år, men de vil likevel kjenne seg igjen i det med sine barn og barnebarn. Det er fortsatt en liten stund til premieren 11. februar, og verken revysjefen eller regissøren er stresset ennå. Hvis vi ikke har en del klart innen slutten av november, da blir jeg nok stressa. Jeg håper vi er godt over halvveis med antall ferdigskrevede sketsjer og har en klar tanke om hva som mangler innen jul, sier Magnus. Kristina føler at de foreløpig ligger godt an i ruta, og benytter enhver anledning til å skryte av alle som er en del av revyen. Vi har liksom alt det beste Volda har å by på. Jeg gleder meg veldig til premieren! avslutter hun begeistret. DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 19 25/11/14 16:34

20 NYHEITER 20 DESEMBER 2014 Peikestokken_DESEMBER.indd 20 25/11/14 16:34

21 KULTUR ET HUNDELIV Undervisning, lesing, quiz, fester og konserter. Det er mye som skjer i Volda og mange føler at man ikke rekker å være med på alt. Hvordan er det for de som i tillegg har ansvaret for en hund? Tekst: Karoline Ravndal Lorentzen Foto: Gina Næss Korslund Det er en kald novembermorgen, og tåka ligger lavt over Volda. Minusgradene nærmer seg og frostrøyken står som en sky ut av munnen på alle studentene som er på vei til en ny studiedag ved Høgskulen. Mange av disse har drøyd i sengen litt ekstra slik at de rekker skolen akkurat på slaget. For de som har en firbent venn krever morgenen litt mer. Så søt han er! Fotografen er begeistret. Oliver snuser forsiktig når hun bøyer seg ned og strekker ut hånden sin. Han er litt skeptisk til nye mennesker, men det pleier å gå veldig bra, forteller Marie Bjørke som har hatt hunden Oliver siden hun var 16 år gammel. Marie er 20 år og studerer til å bli sosionom. Hun bor sammen med kjæresten Yngve som hun nå deler ansvaret for Oliver med. Alltid en som venter hjemme Mamma og pappa advarte meg om at det kom til å bli vanskelig å ha hund mens man studerer, men jeg husker at jeg tenkte at det kom til å ordne seg. Det har det jo gjort også. Mye fordi jeg og Yngve kan dele litt på ansvaret. Oliver er en blanding mellom Tibetansk Spaniel og Toypuddel. Han er bitteliten og søtere enn sukker. Han tripper lett bortover og snuser på de fleste buskene og trestammene som befinner seg langs veien. Det beste med å ha Oliver boende med oss her i Volda er at det alltid er noen som er kjempeglad for å se oss når vi kommer hjem, smiler Marie. Hun legger til at det også er veldig positivt at man får kommet seg ut og gått tur selv om man er sliten og egentlig ikke har lyst. Hun sier at man ikke har noe valg når man har hund. Vanskelig å finne hybel Sunniva Hansen går barnevernspedagogikk og har alene ansvaret for hunden sin Shadow. Han er en energisk Huskyblanding på 4 år og er Sunnivas aller beste venn. Jeg kjøpte meg hund for å ha en turkamerat og en bestevenn. Litt kleint å kjøpe seg en bestevenn kanskje, ler Sunniva. Hun forteller at noe av det mest positive med å ha hund når man studerer er at man må ut for å gå tur. Og at det er verdens beste unnskyldning til å ta en pause fra all lesingen. Videre forteller hun at det å ha hund også byr på noen utfordringer. Det var kjempevanskelig å finne seg en plass å bo i Volda hvor det var tillatt å ha hund. Helt ekstremt faktisk. Vi fikk så mange avslag. Etter mye om og men fant vi endelig et hus to uker før studiestart. Dårlig samvittighet Det merkes på Oliver at han mistrives når vi stopper opp for å prate. Han setter seg ned og begynner å skjelve. Han kjeder seg skjønner du. Han vil helst gå hele tiden, forteller Marie. Marie snakker mye om den dårlige samvittigheten hun går og føler på. Hun forteller at det ikke alltid er like lett å ha ansvaret for en hund mens man studerer og i tillegg prøver å være med på arrangementer og sosiale sammenkomster. Man må planlegge veldig mye. Man kan ikke være veldig spontan eller sitte på skolen og lese til langt på kveld, selv om jeg gjerne skulle ønsket at jeg kunne det, forteller hun. Måtte kjøpe bil Sunniva forteller at hun har ordnet et hundehus til Shadow i hagen der han kan oppholde seg om dagen. Shadow er ute hele dagen mens jeg er på skolen. Da slipper jeg å bekymre meg for at han sitter inne og sturer eller ødelegger ting i huset mens jeg er borte. Hundehuset er isolert og har tepper, så han lider ingen nød, selv på vinteren, smiler Sunniva. Selv om Shadow er ute i hagen mesteparten av dagen, så forteller Sunniva at han legger seg godt til rette i senga hennes om natta. Jeg må jo ha noen å dele seng med når jeg ikke har noen kjæreste, ler hun. Hun forteller videre at hun måtte kjøpe seg bil da hun kjøpte seg hund, og at hundeholdet på den måten påvirker studentbudsjettet. Jeg hadde jo aldri hatt bil hvis jeg ikke hadde hatt hund, for man trenger jo ikke å ha bil i Volda. Men på en annen side kan jeg kjøre hjem i helgene for å jobbe. Dessuten trenger jeg ikke å betale for medlemskap på treningssenter fordi jeg går turer hele tiden, så det går jo opp i opp, forteller Sunniva. Anbefaler å ha hund Når vi begynner å gå videre, kvikner Oliver til og er like glad som før. Halen går raskt frem og tilbake og det er lett å se at det å gå tur er noe av det beste han vet. Hvis man har litt kortere dager, så tror jeg at det passer veldig fint å kjøpe seg hund mens man studerer. Da har man jo muligheten til å være en del sammen med hunden. Men man må tenke på at man må ha et sted å bo der det er tillatt å ha hund. Man må også tenke på at det ikke er alle hunder som liker å være alene hjemme, avslutter hun. HUNDEEIERE: Marie Bjørke (øverst) deler ansvaret for Oliver med kjæresten sin. Sunniva Hansen ville ha en turkamerat og en bestevenn. DESEMBER Peikestokken_DESEMBER.indd 21 25/11/14 16:34