Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom. Bent Sofus Tranøy. Øyvind Østerud (red.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom. Bent Sofus Tranøy. Øyvind Østerud (red."

Transkript

1 Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom Bent Sofus Tranøy Øyvind Østerud (red.) AKADEMISK

2 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2001 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2001 Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt. Papir: 90 g Bulky Partner Trykk: AIT Gjøvik AS, 2001 Kapitlet «Kvinners rettigheter i et nytt rettslig landskap» er oversatt fra dansk av Birgitte Kjos Fonn Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 INNHOLD FORORD... Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud GLOBALISERINGEN OG NORGE RETTSLIGE BINDINGER 1. Geir Ulfstein FOLKERETTEN OG NORSK MILJØPOLITIKK MULIGHETER OG BEGRENSNINGER Finn Arnesen og Hans Petter Graver RETTSLIGE SIDER VED NORGES EU-RETTEDE AVTALER Marius Emberland DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSKONVENSJON OG NORSKE MAKTSTRUKTURER Kirsten Ketscher KVINNERS RETTIGHETER I ET NYTT RETTSLIG LANDSKAP ØKONOMISKE FØRINGER 5. Tore Thonstad MINDRE HANDEL, MEN MER SÅRBARHET? NORSK UTENRIKSHANDEL Ådne Cappelen NY ØKONOMI AN AMERICAN DREAM COMES TRUE? M

4 7. Lars Sørgard FUSJONER OG OPPKJØP I EN ÅPEN ØKONOMI Guttorm Schjelderup FINANSPOLITISKE UTFORDRINGER I EN ÅPEN ØKONOMI. VINNERE OG TAPERE Gabriela Mundaca og Jon Strand NORSK ØKONOMISK POLITIKK OG ØKT ÅPENHET I INTERNASJONALE KAPITALMARKEDER POLITISKE HANDLINGSROM 10. Bent Sofus Tranøy POLITIKK I SPEKULASJONENS TID Helge Hveem, Per Heum og Audun Ruud NORSKE SELSKAPERS TRANSNASJONALISERING OG DEMOKRATIET Svein S. Andersen og Ole Gunnar Austvik NORGE SOM PETROLEUMSLAND MODENT FOR ENDRINGER Frode Veggeland NORSK LANDBRUKSPOLITIKK NYE RAMMER Sjur Kasa, Henrik Malvik, Arild Underdal GLOBALE MILJØPROBLEMER OG NASJONAL MAKTFORDELING LITTERATUR DETALJERT INNHOLDSFORTEGNELSE OM FORFATTERNE REGISTER M

5 FORORD Mot et globalisert Norge? Dette er et av hovedspørsmålene i aktuell samfunnsdebatt. Globalisering er blitt en sekkebetegnelse for ulike utviklingstrekk som har det til felles at de reduserer betydningen av avstand og geografisk-politiske grenser. Det dreier seg om endringer i sammensetningen av befolkningen, i de kulturelle formene og kodene, i identifikasjon og selvoppfatning, i mediesituasjon og kontaktmønster, i økonomiske transaksjoner og nasjonale styringsmuligheter Den formen for globalisering som vi ser på i denne boka, dreier seg om de politiske institusjonene og deres handlingsrom. Globalisering innskrenker noen styringsmuligheter, men åpner for andre. På noen viktige punkter er globaliseringsdiagnosen misvisende og tilslørende. Debatten er blitt ideologisert av tilhengere og motstandere, til dels på sterkt forenklet grunnlag. En av grunnene til at globaliseringsdebatten ofte blir banalisert er nettopp begrepets bredde. Dette er en debatt som stiller store krav til å kombinere kunnskap fra ulike fagmiljøer. Derfor er denne boka blitt til gjennom en tverrfaglig mobilisering som vi kjenner få paralleller til i Norge. Politiske, rettslige og økonomiske sider ved globaliseringen blir analysert, slik de endrer situasjonen for norske myndigheter og andre norske aktører. Økonomer, jurister, statsvitere og sosiologer retter søkelyset mot aktuelle og til dels dramatiske endringer i hva vi kan kalle norske handlingsvilkår. Her er også mye konkret stoff som aldri tidligere er samlet og presentert. Boka er en oppfølging av Globaliseringen og nasjonalstaten av Øyvind Østerud (1999), som hadde et bredere sikte, men som ikke gikk så spesielt inn på konsekvensene for Norge. I den boka diskuteres globaliseringens umiddelbare hoveduttrykk, men der er også en rekke analyser.7 M

6 av globaliseringens annet ansikt: fragmentering, desintegrasjon og forsvarsreaksjoner som følge av globaliseringens og internasjonaliseringens nedbygde statsgrenser, endringstakt, usikkerhet og ujevne utvikling. Dette «andre ansiktet» blir i mindre grad belyst her. For å forstå betydningen av globaliseringen for Norge, er det viktig å forstå både globale utviklingstrekk og særtrekk ved vårt eget land. Det er krevende å diskutere globalisering også fordi en slik sammenstilling gir et spenningsfylt bilde: Norge er et svært rikt land, men med en råvarebasert næringsstruktur; Norge har en liten, åpen økonomi, med små bedrifter og en liten valuta, samtidig som vi har relativt lavt konfliktnivå og stor manøvreringsdyktighet; Norge er som småstat sterkt avhengig av internasjonalt samarbeid. Summen av internasjonale samarbeidsavtaler kan imidlertid bidra til å uthule det nasjonale demokratiet, samtidig som et lite lands gjennomslagskraft i internasjonale fora er svært begrenset. Norge har stemt imot medlemskap i EU to ganger, men overtar samtidig mye av EUs politikk gjennom EØS-avtalen; Norge vil gjerne være et miljøpolitisk foregangsland, men har en utslippsintensiv industri- og samferdselssektor; Norge er en del av en global bølge i retning av liberalisering i forbrukernes navn, men med stadig skarpere konkurranse tar politikken ofte særlig hensyn til produsentene. Denne boka vil etter hvert bli fulgt ytterligere opp, gjennom utdyping og gjennom emner som mangler her. Flere av kapitlene legger også opp til slike fortsettelser, som vil komme i Makt- og demokratiutredningens bok- og rapportserie. Redaktørene vil takke forfatterne fra ulike disipliner og fagmiljøer for et meget fruktbart og spennende samarbeid. Vi vil også takke Helge Vold i Gyldendal for svært fint samarbeid om boka og manuskriptene under hele prosessen. Oslo, 20. desember 2000 Bent Sofus Tranøy Øyvind Østerud.8 M

7 Innledning Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud GLOBALISERINGEN OG NORGE Hva er globalisering? «Globalisering» er et flertydig ord; det dekker ikke ett begrep, men mange. I hovedsak angir ordet en historisk prosess der verden knyttes tettere sammen. Kommunikasjon, informasjon, kulturformer og økonomiske forbindelser flyter lettere over landegrensene, med en utvikling mot større grad av samtidighet uavhengig av sted. «Globalisering» brukes for det første som en sammenfattende diagnose av vår tid. Diagnosen sier at vi opplever en radikalt ny form for samtidighet, der både informasjon og økonomiske transaksjoner sveiper over kontinenter på sekunder. Et eksempel til støtte for en slik diagnose kan være at nyheten om den franske revolusjon i 1789 brukte én måned på å nå de skandinaviske lands hovedsteder, mens fjernsynsseere over hele verden samtidig fulgte nyttårsfeiringene år 2000 kloden rundt. Som samtidsdiagnose er globalisering blitt vår tids Store Fortelling. For det andre betegner ikke globalisering et enhetlig fenomen, men et helt knippe av aktiviteter og prosesser som bare løselig henger sammen. Globaliseringen har både økonomiske, teknologiske, kulturelle, rettslige og økologiske dimensjoner, og utviklingen innen disse dimensjonene følger ingen enhetlig linje. For det tredje står teknologiske innovasjoner sentralt i globaliseringen. Dampmaskinen, i jernbane og skip, var sentralt da økonomisk arbeidsdeling og varebytte skjøt fart i annen halvdel av det 19. århundre. I dag er IT-industri og internett kanskje det fremste uttrykket for en mer globalisert verden..9 M

8 For det fjerde betyr globaliseringen, i hvert fall i økonomisk forstand, en maktforskyvning fra regjering og arbeid til kapital, særlig store korporasjoner og investeringssyndikater over landegrensene. «Globalisering» er beslektet med «internasjonalisering» og «transnasjonalisering». I økonomiske sammenhenger har disse uttrykkene vært brukt om en utvikling i tre faser: først internasjonalisering, med økende eksport og mellomstatlig handel; så transnasjonalisering, med økende utenlandsinvesteringer og mer flernasjonale selskaper; og dernest selve globaliseringen, med nye verdensomspennende nettverk for produksjon og informasjon (Østerud 1999: 11). I videre forstand går globaliseringen gjennom alle disse fasene, og kan måles ved økonomiske indikatorer som internasjonal handel, utenlandsinvesteringer, kapitalflyt og flernasjonale produksjonsprosesser. Slike tallmessige uttrykk kan måles opp mot den relative betydningen av nasjonale økonomier, og såvel utenrikshandel som utenlandsinvesteringer kan vurderes i prosent av enkeltlands nasjonalprodukt. Målt med slike mål avtegner den økonomiske globaliseringen seg som en pendelbevegelse gjennom de siste 130 årene (Østerud 1999: 17 36). Det var en lang periode fra rundt 1870 til 1. verdenskrig med åpne økonomier, frihandel og omfattende utenlandsinvesteringer like internasjonalisert relativt til de økonomisk ledende lands nasjonalprodukt i 1913 som i dag. Mellom og gjennom de to verdenskrigene ble det ført en proteksjonistisk politikk med en langt mindre internasjonalisert økonomi, før frihandel og utenlandsinvesteringer igjen økte gradvis fra årene etter Den økonomiske globaliseringen skjøt fart med liberaliseringen av kapitalbevegelsene omkring 1980, samtidig som en betydelig del av de økonomiske transaksjonene over landegrenser foregikk innenfor de flernasjonale konsernene. Globalisering er et mer åpent begrep enn f.eks. interdependens og integrasjon (Held et al. 1999), to begreper som er hyppig brukt for å beskrive den økonomiske og politiske utviklingen i den siste fjerdedelen av det 20. århundre. Interdependens eller gjensidig avhengighet innebærer at antallet transaksjoner mellom enhetene i et system stiger, men begrepet forutsetter også et minimum av symmetri mellom enhetene. Globalisering derimot åpner for hierarkisering og (stadig mer) ujevn fordeling av makt. Politisk og økonomisk integrasjon refererer til prosesser hvor det dannes nye fellesskap, og hvor det vokser fram felles institusjoner. Globalisering kan like gjerne kombinere hyppigere økonomiske transak-.sjoner med politisk, sosial og kulturell fragmentering. 10 M

9 Globaliseringen og Norge Det er også viktige grenser for den globaliserte økonomien. Hvis vi sammenligner med den forrige liberalistiske epoken, før 1. verdenskrig, ser vi at mange nasjonale økonomier er langt sterkere i dag, med et mer robust forsvar av innbyggernes velferd mot svingninger i internasjonal økonomi. I vest-europeiske land utgjør offentlig sektor i dag opp mot 50 % av BNP, mot under 10 % før Settet av statlige virkemidler i den økonomiske politikken er langt bredere, og i de store industrilandene utgjør det innenlandske marked fra 70 til 90 % av totalmarkedet for produksjonen. Den nasjonale hjemmebasen har også stor betydning for de flernasjonale selskapene, gjennom utdanningsvesen, språkkompetanse, kreditt-tilførsel og politisk myndighetskontakt. Moderne kapitalisme er ikke et ensartet internasjonalt eller globalt fenomen. Det er et variert blandingsøkonomisk system med nasjonale og regionale særtrekk (Hollingsworth & Boyer 1997, Crouch & Streeck 1997, Dicken 1998). Markedsøkonomien i USA har en annen institusjonell karakter enn i Japan og Tyskland, både i forhold til offentlig myndighet, og i sosial struktur og autoritetsforhold på foretaksplan. Kapitalisme i Russland, med sine kriminelle syndikater og sin mangel på autoritativt lovverk og effektivt skattesystem, er annerledes enn i vestlige land. Markedsøkonomi i Norge drives under andre betingelser enn i Sør-Europa, og arbeidslivet er organisert på en annen måte. Den økonomiske internasjonaliseringen omfatter i særlig grad OECDområdet, og store deler av Afrika ligger utenfor de prosessene som kjennetegner globaliseringen i den rike del av verden. Forbruksmønstre og informasjonsflyt globaliseres, men moderne kapitalisme er ikke globalt uniformert. Markedsøkonomiske forhold er innvevd i institusjonelle og organisatoriske mønstre, både på nasjonalt og overnasjonalt nivå. Den sosialt forankrede liberalisme Perioden siden 2. verdenskrig kan deles inn i to hovedfaser. Fra 1945 til omkring 1975 kan vi snakke om sosialt forankret liberalisme, eller embedded liberalism (Ruggie 1982). 1 Det sentrale spørsmålet var hvordan vekst 1 Begrepet er en vending av Karl Polanyis klassiske formulering «disembedded libe-.11 M

10 . 12 M og effektivitet kunne kombineres med sosial trygghet, en stabil økonomisk utvikling og fordelingshensyn. Svaret var økende frihandel med et stabilt internasjonalt valutaregime på den ene side, og sterke nasjonale økonomier med en stor offentlig sektor, velferdsgarantier og regulerte kapitalbevegelser på den andre. Rammevilkårene for kombinasjonen av konjunkturregulering og frihandel også omtalt som «Keynes at home and Smith abroad» var et internasjonalt valutaregime med amerikanske dollar som ankervaluta, til fast gullverdi. Gjennom dette systemet kalt Bretton Woods-systemet ble USA den nye økonomiske hegemonimakt, slik Storbritannia hadde vært ved gullstandarden før 1. verdenskrig. Denne etterkrigsperioden var karakterisert ved en stadig mer omfattende verdenshandel, liberalisert gjennom GATT, uten at den nasjonale autonomien ble underminert. Liberaliseringen av internasjonal handel skulle gi vekst og effektivitet, mens den nasjonale økonomien skulle sikre massedeltakelse, sosial sikkerhet og omfordeling mellom regioner og folkegrupper. Dette var et balansert system for stadig større kake til fordeling, med høy grad av politisk stabilitet og legitimitet. En restriktiv holdning til transnasjonale kapitalbevegelser var et kjerneelement i denne sosialt forankrede liberalismen. Spekulative kapitalbevegelser kunne true de nasjonale velferdsmodellene de visjonære arkitektene bak Bretton Woods-avtalen ville legge til rette for. De to sjefsforhandlerne, Keynes fra Storbritannia og White fra USA, så derfor en rekke argumenter mot å ha frie valutamarkeder: Økonomisk planlegging blir vanskeligere hvis betalingsbalansen stadig blir endret som et resultat av kapitalstrømmer. Kapitalflukt kan fungere som et politisk våpen bare den liberalistiske høyresiden i politikken har tilgang til, og skatteflukt kan true inntektsgrunnlaget for velferdspolitikken. Det er også vanskelig å få til en statlig kontroll med investeringspolitikken hvis finansinstitusjonene og bedriftene står fritt til å låne penger i, og til, utlandet. I tillegg fantes det to argumenter for å regulere kapitalbevegelser knyttet til handel. Det ene var at kontroll med kapitalbevegelser gjør det lettere å sikre stabile valutakurser. Bedre forutsigbarhet gjør det lettere å handle ralism», som han brukte for å beskrive den klassiske liberalismens frie markeder for valuta, arbeidskraft og land (Polanyi 1944). Ifølge Polanyi var dette en kunstig orden, fordi sentrale størrelser i menneskers liv ble forsøkt regulert uavhengig av de samfunnsmessige konsekvenser dette må ha.

11 Globaliseringen og Norge over landegrenser. Det andre var at den pengepolitiske disiplin og innstramming som frie kapitalbevegelser gjerne påfører stater, i neste omgang kunne framprovosere krav om proteksjonisme. På 1940-tallet mente altså ledende liberale tenkere at det var en motsetning mellom fri handel og fri kapital. Fri handel var viktig for å øke den materielle velferden, mens frie kapitalbevegelser ble vurdert som en oppfordring til destruktiv, spekulativ atferd. I dag blir begge deler ansett som likeverdige deler av liberale «politikk-pakker». I første del av 1970-årene kom den sosialt forankrede liberalismen under økende press. Valutaregimet ble oppgitt på grunn av presset mot amerikansk økonomi, gjennom kostnadene ved Vietnam-krigen, konkurransen fra Japan og Øst-Asia, og endelig oljekrisen fra Keynesianismen kom i krise over store deler av den vestlige verden, med overbelastede offentlige budsjetter, økonomisk tilbakeslag, «stagflasjon» og gjeldskriser. Svaret på de voksende styringsproblemene fra begynnelsen av 1980-tallet var liberalisering gjennom friere markeder for valuta, kreditt, aksjer og andre markedsøkonomiske reformer. Det hadde vist seg at reguleringssystemets suksess bidro til å sette destabiliserende mekanismer i bevegelse. Bretton Woods-systemet var en effektiv ramme om gjenoppbyggingen av europeisk og japansk økonomi, men denne gjenoppbyggingen utfordret i økende grad det amerikanske hegemoniet som systemet bygde på. Det økonomisk-politiske omslaget skyldtes også et stadig økende krav om bidrag fra offentlige budsjetter dels gjennom velferdstiltak og lønnsvekst i en voksende offentlig sektor, dels gjennom subsidiering av næringsveier og enkeltbedrifter som tapte i åpen konkurranse. Konjunkturtilbakeslag ble slik sett videreført og forsterket av et offentlig sikkerhetsnett som gjorde krisen strukturell. Slik sprakk det statlige styringssystemet og de offentlige budsjettene da tilbakeslagene kom. Nasjonalt og internasjonalt ble nyliberalistiske reformer lansert for å løse opp en knute. Ny liberalisering Fra rundt 1975 til i dag kan vi snakke om den andre globaliseringen, med perioden før 1. verdenskrig som den første. Det raskeste og.13 M

12 mest markerte bruddet med Bretton Woods og sosialt forankret liberalisme kom med sammenbruddet av fastkursregimet. Overgangen til flytende valutakurser stimulerte til økende valutahandel. Det ble mer fart i markedet for penger da prisene ble mer bevegelige. Det ble også behov for nye finansinstrumenter som kunne gi beskyttelse mot valutarisiko. Men det som for noen (f.eks. en eksportør av realgoder) er et sikringsinstrument, er for andre (f.eks. en finansakrobat) en mulighet til å inngå spekulative veddemål om prisutviklingen i ulike markeder. Samlet sett er denne siste perioden kjennetegnet ved en betydelig økning i omfanget av utenrikshandel, utenlandsinvesteringer, internasjonale finansbevegelser og produksjon med delelementer fra mange land. Gjennom 1980-tallet økte utenlandske investeringer mellom tre og fire ganger så raskt som veksten i utenrikshandel. Siden dereguleringen av valutamarkedene er finansbevegelser over landegrensene økt atskillig raskere, og utgjorde mot slutten av 1990-årene mer enn femti ganger dagsverdien av internasjonal handel. Vare- og pengeflyt innad i flernasjonale konserner har også fått et langt større omfang. Hastigheten graden av samtidighet over store avstander er økt med ny teknologi i kommunikasjon, transport og pengetransaksjoner. Den nasjonale autonomien er svekket i forhold til grunntrekkene i den sosialt forankrede liberalismen. Dermed er vekst og effektivitet prioritert på bekostning av deltakelse og fordeling. Den nye og skarpere konkurransen over landegrensene setter nasjonale reguleringer og skattlegging av kapital under press. I mange land er de offentlige velferdsordningene mer utsatt, og ulikhetene mellom vinnere og tapere i den globaliserte konkurransen blir større. De flernasjonale selskapenes strategier, fusjoner og omgrupperinger unndrar seg langt på vei statlig styring. Myndighetsbeslutninger, politisk problemoppfatning og utviklingen av nye juridiske spilleregler har stått sentralt i den økonomiske globaliseringen. Pendelbevegelsen mellom aksjon og reaksjon er ikke bare et økonomisk fenomen, det er i høy grad en politisk og rettslig prosess. Politiske og rettslige mekanismer og virkemidler har hatt stor betydning for den økonomiske globaliseringens karakter og omfang. Et sentralt aspekt ved globaliseringen er at stater samarbeider for å etablere frie markeder over landegrenser. Dette innebærer at statene inngår avtaler som begrenser deres handlefrihet gjennom overføring av myndighet til felles institusjo-.ner. Oppstår det strid om avtaletolkning innenfor EU/EØS og WTO, har 14 M

13 Globaliseringen og Norge en overnasjonal domstol det avgjørende ord, og i EU/EØS gjelder felles lov som medlemslandenes interne rett. Forholdet mellom økonomisk-materielle drivkrefter på den ene siden og politiske og rettslige sider ved globaliseringen er det sentrale tema i resten av denne innledningen. Tesen om hyperglobalisering Litteraturen om globalisering er etter hvert blitt svært omfangsrik. Et første skille kan trekkes mellom de forfattere som har gjort seg til talsmenn for en sterk variant av tesen om globalisering, og dem som på ulike måter sår tvil om riktigheten av globalisering som samtidsdiagnose og endringskraft. Dette er et grovt skille, og begge posisjonene rommer variasjon med hensyn til andre dimensjoner enn dem vi skal diskutere her. Det er likevel et fruktbart skille fordi det får fram helt sentrale poenger i diskusjonen. Held et al. (1999) snakker om «the hyperglobalizers», eller det vi på norsk kan kalle tilhengere av tesen om hyperglobalisering. I denne kan fire nøkkelpremisser framheves som sentrale. Disse gjelder, litt grovt sagt: verdi på uavhengig variabel, sentrale kausale prosesser, verdi på avhengig variabel, og valg av analysenivå. På den annen side kan skeptikerne plasseres i forhold til hvilket premiss hver av dem først og fremst utfordrer. Tilhengernes første sentrale premiss er at verden har passert en terskel. Globaliseringen er en kvalitativt ny tilstand. Deres uavhengige variabel er verdensøkonomiens utviklingstrinn, og verdien er at denne er globalisert. Det andre premisset er et materialistisk historiesyn som nærmer seg teknologisk og økonomisk determinisme. De grunnleggende årsaker er å finne på et materielt nivå, og det handler om imperativer mer enn om valg. Det tredje premisset er knyttet til utfall langs en avhengig variabel. Hyperglobalistene ser og regner med politisk og institusjonell konvergens i retning av neo-liberale styringsidealer. Det fjerde premisset gjelder analysenivå: Endringer i institusjoner og politikk i enkeltland blir drevet fram av et ytre press. Det første sentrale premisset, som bygger på forestillingen om at vi er inne i en unik ny epoke, vokste for alvor fram ved den kalde krigens slutt. Det er trivielt å si at Berlinmurens fall var et historisk knekkpunkt.15 M

14 av den typen som definerer en epoke. Dette gjelder på et ideologisk nivå for ideer om demokrati og markedsorganisering, og det gjelder i sikkerhetspolitikken. Men tesen om hyperglobalisering går lenger. Den rommer påstander som er mer enn trivielle. To slagord lansert kort etter Berlinmurens fall illustrerer poenget. Først ble Francis Fukuyama (1989, 1992) verdensberømt for sin tese om historiens slutt «the end of history». Hovedpostulatet er at liberale ideer har vunnet en endelig seier. Det liberale demokrati og den liberale markedsøkonomi vil fra nå av være helt dominerende organisasjonsprinsipper i henholdsvis den politiske og den økonomiske sfære. Dette er en harmonimodell. Ifølge Fukuyama vil liberale stater være mer stabile innad og mer fredelige utad (Østerud 1999: 72). Like etter fulgte Richard O Brien (1992) opp med sitt postulat om «the end of geography». Hans hovedtanke er at sammenbindingen av verdens finansmarkeder i ett 24-timers marked har gjort geografisk avstand irrelevant innenfor den finansielle sfæren. Dette skaper en rekke utfordringer for stater, finansinstitusjoner og brukere av institusjonenes tjenester og produkter. Strand og Mundacas og Tranøys kapittel i denne boka gir mer nyanserte diskusjoner av den samme tematikken. Poenget her er valget av begrep. Tid og rom er de grunnleggende dimensjoner for menneskelig aktivitet og erkjennelse. Immanuel Kant mente f.eks. at det er logisk umulig at mennesker skal kunne sanse noe som ikke fremtrer i disse kategoriene. Derfor er historiens og geografiens slutt dramatiske samtidsdiagnoser. Selv om de vel er ment som provoserende spissformuleringer, kommuniserer de effektivt at globalisering innebærer overgangen til en ny, unik fase i historien. Det andre sentrale premisset for hyperglobalistene, et materialistisk historiesyn som grenser over mot teknologisk/økonomisk determinisme, synliggjør et ironisk paradoks: Det deles av to intellektuelle retninger som i normative spørsmål står i skarp konfrontasjon med hverandre. Neo-liberale tenkere, som hilser globaliseringen velkommen, og neo-marxister, som er dypt urolige over det de mener er globaliseringens konsekvenser for fordeling, demokrati og livsvilkår, har den samme analysen når det gjelder globaliseringens drivkrefter. Hyperglobalistenes resonnement på dette punkt består av to ledd,.hvorav bare det siste tilhører kjernen i deres tankegods. Det første er at 16 M

15 Globaliseringen og Norge det er den teknologiske utviklingen snarere enn politiske valg som binder markeder sammen. Man legger spesiell vekt på nyvinninger innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi i bred forstand. 2 Ikke alle hyperglobalister er like ensidig opptatt av teknologi. Men det andre leddet er helt sentralt: Alle hyperglobalister er historiske materialister i den forstand at de mener at sammenbundne markeder gir opphav til økonomiske imperativer. Økonomiske imperativer oppstår fordi transnasjonale nettverk innenfor handel, produksjon og finans overskrider politiske grenser. Dermed får eiere av kapital mulighet til å true med relokalisering. I sin tur tvinger det stater til å føre den politikken kapitaleiere foretrekker. Ulike former for kapital har ulik grad av mobilitet. Valutaveksling kan bokstavelig talt gjøres på sekundet. Oljeselskaper bruker lang tid på å flytte fra Nordsjøen til Sør-Kina-havet. Det grunnleggende byttemaktresonnementet er likevel det samme. Når en kapitaleier truer en stat med å forlate/redusere sin aktivitet innenfor statens territorium, får han mer makt. Dette gjelder vis-à-vis de politiske myndighetene, og det gjelder overfor arbeidstakerne i angjeldende stat. Hyperglobalistenes tredje premiss omhandler effekter, eller verdi på avhengig variabel. Det forventede resultatet er politisk og institusjonell konvergens rundt neo-liberale idealer. Dette skjer nettopp fordi statene konkurrerer om kapital. Politiske myndigheter tøyer seg for å holde på etablerte produsenter og for å tiltrekke seg nye investeringer. Helt konkret vil dette gi mer forsiktig finanspolitikk, lavere skatter, kutt i velferdsordninger, et mer «fleksibelt» arbeidsmarked, svakere organisasjoner på arbeidsmarkedet (særlig fagforeninger) og en restriktiv pengepolitikk iverksatt av mer autonome sentralbanker. Mobil kapital er også blitt brukt til å forklare seg selv: Goodman og Pauly (1993) hevder at framveksten av et transnasjonalt finansmarked var en selvforsterkende prosess. Argumentet er at kapitalens reelle fluktmuligheter var en viktig grunn til at store, men tidligere restriktive land 2 Det er særlig innenfor studiet av internasjonal finans at rendyrkede teknologiaktører, aktørforklaringer har vært fremmet: Our new international financial regime differs radically from its precursors in that it was not built by politicians, economists, central bankers or finance ministers, nor did high level international conferences produce a master plan. It was built by technology [ ] by men and women who interconnected the planet with telecommunications and computers. (Wriston 1988: 71, sitert i Helleiner 1994)..17 M

16 valgte å fjerne sine valutareguleringer. I løpet av 1980-tallet åpnet Japan, Vest-Tyskland, Frankrike og Italia for frie kapitalbevegelser inn og ut av sine nasjonale markeder. En av hyperglobalismens fremste talsmenn, Kenichi Ohmae (1990, 1995), går lenger enn de fleste andre neoliberale profeter. Statene blir ikke bare minimums-stater, etter hvert blir de borte og vi får en grenseløs verden: «the borderless world». Staten mister sin rolle som ramme for økonomisk organisering, og slik mister den sin legitimitet. Dette er en tilstand Ohmae dels ønsker og dels mener å se tilløp til allerede. Hans resonnement er fundert på både teknologiske og økonomiske imperativer: Nasjonalstaten er en foreldet form tilpasset industrisamfunnet, en form som ikke vil overleve i det grenseløse informasjonssamfunnet. Ikke alle hyperglobalister er like ekstreme som Ohmae, men de deler likevel det «utenfra-og-inn»-perspektivet vi identifiserte som denne posisjonens fjerde viktige premiss: Det er endringer i statenes ytre miljø ikke parallelle nasjonale prosesser og egne valg som presser fram konvergens. 3 Det internasjonale systemet er deres analysenivå. Man kan nok peke på nasjonale interessegrupper som drar fordel av globaliseringen og hjelper den fram. Men disse gruppene er ikke egentlige politiske entreprenører, fordi endringene er «nødvendige» og gitt utenfra. Skeptikerne «Brave new world?» en misvisende diagnose Den første gruppen skeptikere som her presenteres, er de som ikke aksepterer påstanden om at dagens internasjonale markedsøkonomi representerer noe kvalitativt nytt i verdenshistorien. De engelske forskerne Paul Hirst og Grahame Thompson (1996) er denne posisjonens mest kjente talsmenn. I sin bok Globalization in Question går de kvantitativt til verks for å avsløre «myten» om globalisering. Poenget er at verdens økonomiske system ikke er påfallende mer åpent i dag enn for omtrent 100 år siden. Deres metode er å sammenligne økonomiske transaksjoner i den forrige liberale epoke (rundt forrige århundreskifte) og dagens situasjon. De ser på handel, utenlandsinvesteringer og øvrige kapitalbevegelser som andel.3 Se f.eks. Hagen (1991), Kurzer (1993), Andrews (1994) og Moses (1994). 18 M

17 Globaliseringen og Norge av BNP i ulike land. Tallmaterialet er beheftet med usikkerhet, og det er variasjoner mellom land. Men hovedinntrykket er likevel klart: Observasjon langs de indikatorer Hirst og Thompson velger svekker tesen om hyperglobalisering på dette punktet. Hirst og Thompson argumenterer videre med at genuint transnasjonale selskaper globaliseringens viktigste organisasjonsform og aktører forekommer langt sjeldnere enn hyperglobalistene forutsetter. Målt ved såvel salg som investeringer kan de fleste selskaper sies å høre hjemme et sted, som regel i et land og i hvert fall i en region. Dette poenget kan underbygges med studier av strategi, ledelse og forsknings- og finansieringspolitikk i multinasjonale selskaper. Pauly og Reich (1997) viser at det er markerte og vedvarende forskjeller mellom selskaper hjemmehørende i henholdsvis USA, Tyskland og Japan med hensyn til disse variablene. 4 Generelt tegner Hirst og Thompson et bilde hvor regionalisering (i Nord-Amerika, Sørøst-Asia og Europa) er et mer fremtredende motiv enn egentlig globalisering. Dette gjør at de to også er mer styringsoptimistiske enn de fleste hyperglobalister. De materielle føringene er ikke lenger imperativer. Deres poeng er at hvis USA, Japan og EU vil sette seg ned og regulere verdensøkonomien på en strengere måte, så kan de gjøre det. Det er ikke økonomiske «naturlover» som hindrer slik regulering, men politisk uenighet. Stat og marked: ingen naturlig motsetning Den andre viktige skeptikerposisjonen angriper hyperglobalistenes forståelse av sentrale kausalprosesser. Der hyperglobalistene tegner unilineære materielt funderte utviklingslinjer, ser Eric Helleiner (1994) et behov for kritisk, historisk rekonstruksjon. Hans bok heter betegnende nok States and the Reemergence of Global Finance. Tittelen bebuder to sentrale anliggender. Ordet stat varsler om en politisk analyse av prosessen som gav kapitalen dens utvidede rettigheter. Begrepet «reemergence» uttrykker en historisk bevissthet om at verden har sett frie kapitalbevegelser før: under gullstandarden både før og etter 1. verdenskrig. Helleiners analyse er på systemnivå, men det er ikke et diffust, aktørløst system han beskriver. Et av hans viktigste grep er å sette et skarpt fokus på valg gjort av den største og mektigste aktøren, USA, en stat som er mektig nok til å forme systemet. 5 4 Betydningen av dette diskuteres også i Dicken (1998), del 2. 5 Slik sett står Helleiner i gjeld til hegemoni-litteraturen i internasjonal politisk øko-.19 M

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Globaliseringen og nasjonalstaten

Globaliseringen og nasjonalstaten Globaliseringen og nasjonalstaten Øyvind Østerud Ad Notam Gyldendal Ad Notam Gyldendal 1999 ISBN 82-417-0990-0 Omslag ved Resonans AS Layout og sideombrekking ved forlaget Brødtekst: Garamond 10.5/13.5

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK Norske makteliter Trygve Gulbrandsen Fredrik Engelstad Trond Beldo Klausen Hege Skjeie Mari Teigen Øyvind Østerud AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30768-7 Omslagsdesign:

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Utenfor, annerledes og suveren?

Utenfor, annerledes og suveren? Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen Dag Harald Claes Bent Sofus Tranøy (red.) FAGBOKFORLAGET Forkortelser Bokens forfattere xi xiii Kapittel 1 Norsk politikk og påvirkningen fra EU

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Kunnskapsmakt. Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK

Kunnskapsmakt. Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK Kunnskapsmakt Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30598-6 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2002

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Dype, stille, sterke, milde

Dype, stille, sterke, milde Dype, stille, sterke, milde Religiøs makt i dagens Norge Pål Repstad AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30433-5 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Varene tar makten. Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.) AKADEMISK

Varene tar makten. Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.) AKADEMISK Varene tar makten Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.) AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag 2001 ISBN 82-05-28091-6 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS,

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

SFEL0002 Sensurveiledning H-07

SFEL0002 Sensurveiledning H-07 SFEL0002 Sensurveiledning H-07 Oppgave 1 A) Gjør rede for den tredelte bunnlinjen og noen tiltak for å virkeliggjøre bedrifters samfunnsansvar (CSR) på globalt nivå. I denne oppgaven må studentene gjøre

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Christian Poppe, SIFO: Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv

Christian Poppe, SIFO: Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Christian Poppe, SIFO: Gjeldsordninger i et velferdsperspektiv Utgangspunktet Kreditt til private er en forutsetning for økonomisk vekst Norge 1987-2006: utlån til private tredobles Samtidig er gjeldsproblemer

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM

STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM Om forfatteren: STEN INGE JØRGENSEN (født 1970) er utenriksjournalist i Morgenbladet. Han har blant annet tidligere gitt ut bøkene Vesten mister grepet (2007) og

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer