Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune"

Transkript

1 Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og frilufts-organisasjonene Innhold: 1. Innledning 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak 5. Anbefalinger 1. Innledning Nittedal kommune er et godt sted å bo for de fleste. Bygda har et rikt kulturliv, et variert idrettstilbud, grønne områder og nærhet til Marka. Nittedal kommune har et omfattende folkehelseprogram (4) og støtter folkehelsetiltak i bygda gjennom partnerskapsavtaler med idrettslag og foreninger med motto Det gode liv i Nittedal. Bygdas idrettslag og frivillige organisasjoner har både enkeltvis og i fellesskap etablert flere lavterskeltilbud som fremmer folkehelse. Bygda har også en god lokalavis som fremmer kulturliv og idrett med sin dekning. Ifølge kommunestyrets vedtak 14/12-09 skal Rådmannen i samarbeid med Nittedal Idrettsråd utarbeide en ny hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden En hovedrullering bør være på et mer detaljert nivå og bør også inneholde oversikt av kommunens idrett og friluftsliv generelt samt utvikling i dets vilkår. ( Ifølge rådmannens saksdokument). I forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtale har Kulturetaten bedt Turkameratene om innspill til friluftsliv delen av planen. Turkameratene har derfor i samarbeid med Idrettsrådet etablert en arbeidsgruppe med formål å representere alle friluftsorganisasjoner og all idrettsaktivitet i friluft. Selv om arbeidsgruppen dekker behovene fra de aktive i bygda, har arbeidsgruppens fokus vært friluftsliv for ALLE. Helsedirektoratet påpeker klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse (3). Forskning viser at friluftsaktivitet har størst virkning både for fysisk og psykisk helse, og at økt friluftsliv har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst (1). Selv om Nittedal kommune har gode forutsetninger med sin nærhet til marka, ligger Nittedal dårligere an på flere helsestatistikker enn kommuner med tilsvarende forutsetninger (4). Flere trender gjør vår utfordring større: Vi har sterk befolkningsvekst og antallet eldre er i særlig sterk økning (4). Heldigvis øker også antall spreke eldre, og dette må vi understøtte! Vi har vært gjennom en samfunnsutvikling med økt bruk av bil, og økt tilbud av fritidsaktiviteter. Det er i seg selv positivt, men også friluftsaktiviteter bør tilrettelegges for at folk flest skal benytte de. Dette betyr lavterskel tilbud og å ta konsekvensen av at bil brukes av folk flest for å få mest mulig kvalitetstid. Opinionsundersøkelser viser da også at med tilrettelagt tilbud øker bruken av friluftsaktiviteter (2). Arbeidsgruppen har derfor vurdert og foreslått tiltak som har stor effekt for økt friluftsliv. Friluftsaktiviteter innbefatter ikke bare turer inn i marka, men også bruk av Nitelva og nærmiljøet til lek, lufteturer, bading, fiske, kanoturer med mer. Også dette behandles i innspillet. Arbeidsgruppen ønsker å gi kommunens administrasjon og våre folkevalgte et beslutningsgrunnlag og en reell mulighet for å ta de riktige beslutningene, uavhengig av politisk ståsted.

2 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. Nittedal har mange grønne korridorer i bebyggelsen. Dessverre er en overveiende del av de grønne korridorene mangelfullt vedlikeholdt, slik at de ikke lenger er i bruk. Dette har flere uheldige konsekvenser, hvor økt biltrafikk er en av disse. Enkle tiltak kan derfor gi en langt bedre utnyttelse av denne infrastrukturen som allerede er der. Arbeidsgruppen foreslår innledningsvis et holdningsskapende arbeid hos velforeninger, boligeierlag og privatpersoner. Både Nittedal kommune og organisasjonene kan bidra på flere måter. I videre arbeid med dette tiltaksområdet vil det hjelpe å ha en detaljert oversikt over offentlige grønne korridorer, og andre grønne korridorer (i borettslag el.) som er tilgjengelige for passasje. Det kan da være mulig å prioritere behov for skilting, rydding og lignende. B. Anleggelse av turveier Dette er tiltak som har vist seg å ha god effekt for å bedre lavterskeltilbudet for friluftsliv, samtidig som særlig rullestolbrukere, gående med barnevogn, syklister og skiløpere får flere muligheter. Det er ønskelig med tilrettelegging slik at turveiene kan få flerbruk. Dette stiller krav til bredde og underlag. Turveier som også benyttes som hovedsykkelvei må også utformes på en slik måte at farlige situasjoner ikke oppstår så lett. Samtidig er det ønskelig at naturinngrepet ikke blir for stort, særlig innenfor markagrensa. Jo lenger inn i Marka jo smalere og mindre opparbeidet kan en turvei være. Turveier kan bidra til å forlenge preparerte skiløyper og blåmerkete stier fram til flere befolkningssentra, for eksempel som foreslått i Sentrumsutvikling i Nittedal. Der det er hensiktsmessig kan turveiene benytte allerede grønne korridorer, men det er dessverre eksempler på at selv nye grønne korridorer er lagt i for bratt terreng. Syklister benytter de fleste tilgjengelige veier og bedre stier. Den foreslåtte turveien Lilloseter-Burås vil bedre syklistenes muligheter for rundturer i Lillomarka. Tilsvarende tiltak kan være aktuelle andre steder, for eksempel fra Åneby inn mot vei ved Høldipla, samt mellom bebyggelsen på Tøyenhaugen og Glittredumpa. Arbeidgruppen anbefaler at Turveien langs Nitelva, som også var et av tusenårsmålene som samlet stor støtte, gis prioritet. Arbeidsgruppen anbefaler at Nittedal kommune etabler Arbeidsgruppe turvei Nitelva med representanter for friluftsinteresser, naturvernmyndigheter/organisasjoner og grunneiere med mandat å foreslå trasé og prioritering for delene av sammenhengende turvei. C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfarts-områdene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Arbeidsgruppen har forsøkt å prioritere de foreslåtte tiltakene basert på vår forståelse av kostnadene for dem. Et tettere samarbeid med flere etater i Nittedal kommune vil kunne gi et bedre kostnadsbilde, og dermed en bedre prioritering.

3 Med vår forståelse av relative kostnader har følgende tiltak blitt prioritert høyest: Passasje for rullestolbrukere ved siden av bommen innerst i Tumyrveien. Omgjøring av rondell ved Sørliveien og området sør for denne (gnr 15 bnr 342) til utfartsparkering. Sikker kryssing av jernbanelinje mellom Sørli og veien til Ørfiske. Utvide ufartsparkeringen ved Skytta barnehage slik at den gir plass til parkering av bilder på begge sider av p-plassen fra Brennaveien utvidet helt bort til Gamle Bergensvei. Holum skog: Dessverre er utmark hvor skiløype og sti til marka gikk, gjerdet inn av en industribedrift. Gjerdet er anlagt på en slik måte at passasje langsmed det er umulig. Tiltak Alternativ I) Søke løsning med ny grunneier som sikrer åpning av tidligere adkomst til marka Alternativ II) Opparbeide og merke ny adkomst. Åpne parkeringsplassen innenfor Søndre Berg (v/ teknisk bygg Vannverket) for utfartsparkering. Den er i dag reservert Vannverket og ulovlig parkering, men ser alltid ut til å ha ledig kapasitet. Utsiktsveien: Det gis tillatelse til parkering av biler på snuplass i sommerhalvåret. D. Folkehelsetiltak Flere idrettslag og organisasjoner i bygda har gjennom betydelig frivillig idealistisk innsats etablert et lavterskeltilbud med flest mulig motivasjonsfaktorer. Erfaringen fra Turkameratenes tilbud så langt er at tilbudene har nådd grupper som driver en viss fysisk aktivitet, og økt denne aktiviteten. Tilbakemeldingene viser også at tilbudene er tatt godt i mot fordi det har gitt mange økt kunnskap om bygda. Det er likevel fremdeles grupper som det ikke har vært mulig å nå. Turkameratene har hatt kontakt med en del av bygdas leger og helsetilbud, og erfarer at vårt helsepersonell er godt motivert til å skrive ut aktivitet på grønn resept. Det mangler likevel oversikt over hvilke lavterskeltilbud og sosiale grupper som finnes, noe som hindrer tilstrekkelig effekt av de gode intensjoner. Nittedal kommune har støttet flere frivillige tiltak i bygda gjennom blant annet Partnerskapsavtaler. Med fortsatt støtte kan enda flere i målgruppene nås. Etablering av frisklivsentral i Nittedal vil trolig medføre at helsevesenet i større grad benytter dette potensialet. Som undersøkelser (1) viser vil forebyggende aktivitet av denne typen ikke bare øke livskvaliteten, men også være en direkte kostnadsbesparelse for det offentlige i forhold til behandlende arbeid. E. Friluftsliv i skolen Flere idrettslag og organisasjoner har god kontakt med skolene, men den er i stor grad avhengig av ildsjeler fra skolene i Nittedal (og ikke i organisasjonene!). Både læreplaner (5) og undersøkelser og forskning (1) påpeker behovet for kunnskap om naturen, behovet for fysisk aktivitet og bedre læring gjennom konkretisering i praktiske forhold. Flere friluftsråd i Norge har i samarbeid med skolene et omfattende tilbud. Særlig Salten friluftsråd og deres Ut er IN! (6) er det verdt å titte nærmere på! Her finnes mange gode tiltak som kan gjennomføres i Nittedal også. F. Informasjon og kommunikasjon Informasjon på kommunens nettsider og Nittedølen som deles ut alle i bygda, gir god informasjon. Det er likevel ikke alltid lett å finne detaljert informasjon, så som hvor det er tilrettelagte bade- og fiske-plasser, om det finnes søppelbøtter som tømmes der, hvor det er idrettsanlegg som er åpne for uorganiserte aktiviteter, hvilke utfartsparkeringer som finnes, hvor store de er, om de er tilrettelagt for buss, osv.

4 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen Den Norske Turistforening (www.turistforeningen.no) tilrettelegger for friluftsliv gjennom en lang rekke tiltak. I markene som grenser til Nittedal er det mange blåmerka stier. Disse stiene er utgangspunkt for fine turmål og flere av DNT Oslo og Omegns ubetjente hytter i Marka. Representant fra DNT i arbeidsgruppen har vært Sigmund Engan-Skei, Inspektør i Marka. Foreningen for Skiidrettens fremme (www.skiforeningen.no) er en av landets største og eldste friluftsorganisasjoner med rundt medlemmer. Foreningens formål er fremme av skiidrett og annet friluftsliv. I samarbeid med kommunene og idrettslagene som er knyttet til Marka sørger foreningen for vedlikehold, etablering og preparering av løypenettet. Representant fra Skiforeningen i arbeidsgruppen er markakonsulent Eivind Bjerke. Nittedal Idrettsråd er et samarbeidsorgan for all idrett i bygda. Representant fra Idrettsrådet i arbeidsgruppen er Oddleif Dahlen. Speidergruppene (både Nittedal speidergruppe, Hakadal KFUM-K speiderne og Slattum speidergruppe) gir et omfattende tilbud til barn og unge, med fokus på aktiviteter i nærmiljøet. Representant fra speiderne i arbeidsgruppen er Lars Andresen. Nittedaljoggen har et bredt utvalg av trimgrupper for alle nivåer som møtes for utendørs trening to kvelder i uka, samt en egen turgruppe som arrangerer turer på dagtid til ulike turmål. Nittedaljoggen har også sosial aktivitet på tvers av gruppene. Turkameratene i Nittedal kommune ble etablert i 2010 og er et åpent samarbeid mellom Nittedal Historielag, Nittedal Turmarsj, Nittedal Orientering og flere driftige enkeltpersoner i bygda. Turkameratene har inngått en treårig partnerskapsavtale for folkehelse med Nittedal kommune for å arrangere Nittedalsturene (se internettportalen der man finner turforslag og der man kan registrere gjennomførte turer). Turkameratene står også for Månedens tur i Varingen og planlegger flere tiltak i 2011 for å få flere ut på tur og bli bedre kjent i bygda. Utvidet tilbud planlagt i 2011 er blant annet 4-fjellsturen inspirert av Bergens 7-fjellstur som har en stor mobiliserende effekt på friluftsliv, og NaTURmål som er Turmål hentet fra Nittedals spennende Natur, i samarbeid med Naturvernforbundet. I tillegg har flere idrettslag (Nittedal Idrettslag, Cykleklubben Nittedal, Nittedal Orientering) og Historielaget gitt innpill til arbeidet. Alle organisasjoner tilsluttet FRIFO (Friluftslivets Fellesorganisasjon) er invitert inn i arbeidsgruppen. 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. B. Anleggelse av turveier i nærmiljøene C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfartsstedene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. Selv om ca 70 % av Nittedal er en del av Marka, er hovedutfordringen nå og fremover i første rekke tilgang til friluftsliv. Dette gjelder både tilgang til friluftsliv i nærområdet og tilgang til Marka.

5 Som vi skal se i gjennomgangen av utfartsområdene, er det flere steder hvor tilgangen til marka er hindret av utbygging. Dette har økt presset på gjenværende utfartssteder. Mens det å kjøpe bil for 50 år siden var underlagt restriksjoner, er den nå allemannseie. Når friluftsinteresserte ønsker å bruke bil til utfartsstedene blir det ofte knapt om parkeringsplassene. Dersom det parkeres langsmed veien blir de som bor i området sjenert av dette. Det skjerper problemstillingen at de som bor nær mange av de populære utfartsstedene har bodd i bygda lenge, mens de som ønsker å bruke dem gjennomgående er innflyttere. Befolkningsøkningen forventes å fortsette, planer viser fordobling til Samtidig forventes andelen spreke eldre å øke vesentlig mer. Dette vil kraftig forsterke de behov som heller ikke pr. i dag blir dekket på en tilfredsstillende måte. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til generell tilrettelegging for myke trafikanter. Ved anlegg av nye veier antar arbeidsgruppen antar at det gjøres en totalvurdering som innbefatter trafikksikkerhet og konsekvenser for friluftslivet. Den aktuelle saken om undergang under Svartkruttveien er derfor ikke behandlet. Likeledes er ikke planfri kryssing av jernbane mellom Sørli og Tumyrhaugen behandlet, eller utbedring av Skyttaveien, eller andre trafikale tiltak som har ett bredere fokus enn friluftsliv. Arbeidsgruppen har heller ikke behandlet en bedring av kollektivtilbudet i randsonene av bebyggelsen. En slik utbedring vil noen steder kreve sammenknytning av veier, og vil ha konsekvenser utover friluftsliv et. Både forholdene påpekt over, og tiltaksområdene grønne korridorer (A) og turveier (B), vil kunne redusere behovet for å benytte bil. Arbeidsgruppen har likevel valgt å detaljere tiltakene for utfartsområdene fordi dette har vært et voksende problem lenge, og fordi planene om befolkningsøkning vil forsterke problemene vesentlig. Ved gjennomføring av store idrettsarrangementer i friluft vil det være mulig å parkere på innmark og parkeringsplasser langt unna, og eventuelt tilby bussing av deltakere. Idrettsutøvere må også ofte gå for å komme fra bil til konkurransestedet. Utfordringen for bygdas idrettslag er derfor heller mellomstore arrangementer med stor deltakelse fra bygda, hvor man ikke har tilstrekkelige frivillige til å ta hånd om situasjonen ( holde vakt overfor lokalkjente bilister ). Resultatet har i flere tilfeller vært kaotiske forhold. En kan derfor like gjerne hevde at forbedret utfartsparkering mange steder også er et viktig tiltak for bedre bomiljø og som også vil bedre adkomst og sikkerhet ved brann og ulykke. Med ett unntak (Varingskollen), er ikke utfartsparkeringen noe sted tilstrekkelig til å ta hånd om behovet ved mellomstore idrettsarrangementer. Samtidig kan neppe løsningen være at det ikke skal arrangere mellomstore idrettsarrangementer i Nittedal kommune. Vedlagte kartoversikt viser bygdas viktigste utfartsområder. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Resultatet av arbeidsgruppens arbeid er presentert i vedlagte tiltaksoversikt. Under kolonnen tilbud; prep. løype har Skiforeningen informert om preparerte løyper. Dette tilbud fører også med seg behov for parkering for skiløpere. Under kolonnen tilbud; DNT sti har DNT informert om startsteder for vedlikeholdte blåmerkete stier. Dette tilbud medfører også behov fra turgåere, både fra Nittedal og fra andre kommuner. Under kolonnen Behov; Speider n har Speider n informert om sitt totale behov for utfartsområder i nærmiljøet. Under kolonnen Behov; Rullestol har gruppen samlet vurdert behov for tilrettelegging for rullestolbrukere. Disse behovene deles i noen grad av turgåere med barnevogn og syklister. Under kolonnen Behov; Tur har Nittedaljoggen og Turkameratene vurdert behov for noe mer organiserte turgåere, som kan ankomme samlet, også i buss. Behovene er merket med NR (NaturReservat), K(Kulturminne), N(spesiell Natur) og S (annen Severdighet). Under kolonnen Behov; Tur-Ori og Ori løp har Nittedal Orientering vurdert behov for hhv turorientering og

6 organiserte orienteringsløp. Behovene orienteringsløperne har for lokal trening samsvarer i stor grad med behovene for tur-orientering. Under kolonnen Behov; Sykkel har CK Nittedal informert om behov for organiserte turer. Under kolonnen Behov; Ski/annet har Nittedal Idrettsråd vurdert behov for den øvrige idretten i friluft, som i hovedsak er skiskytterne og skigruppene i HIL, NIL og GIF. Behovene som er vurdert for de ulike utfartsområdene er forsøkt differensiert i x (samtidig bruk tilsvarende opptil 10 biler); xx (samtidig bruk tilsvarende opptil 100 biler); og xxx (samtidig bruk tilsvarende over 100 biler). Populære utfartsområder/steder presenteres under (fra nord til sør), som nummerert i kartbilaget. Vedlagt tiltaksoversikt viser hvilke tiltak arbeidsgruppen foreslår. Med en langstrakt bygd med marka på begge sider, er det selvfølgelig mange steder det er mulig å komme inn i marka, så oversikten favner de mest populære utfartsstedene og der det er mulighet for parkering. 1. Jordstasjonen i Hakadal (Nord for Mork) Utfart hovedsakelig i sommersesongen til områdene ved Rundkollen og Bukollen. Rundkollen Naturreservat. Bare et fåtall parkeringsplasser, omtrent 10, men det er mulig å komme fram også for buss og parkere denne. Ikke i kommunalt eie. 2. Ås gård (inkludert Lunden og Hakkim) Utfart fra Aas gård hovedsakelig sommersesongen. Kultursti ved Aas gård (tidligere møller og kraftverk). Blåmerket sti til Lautangen fra Lunden. Velegnet startsted for sykkelturer i Romeriksåsen. Hakkim (merket 2 Vinter i kartet) er en populær utfartsparkering i vintersesongen, særlig når snøen er sparsom nede i bygda. Store parkeringsplasser ved Ås gård (Golfparken) som også er egnet for buss. Vinterparkering sør for Hakkim. Ingen av de aktuelle parkeringsplassene er i kommunalt eie, men grunneier Fearnley har vist en meget positiv holdning til friluftslivet. 3. Bjørnholt/Tøyenhaugen Utfart sommer og vinter. Jotunheimstien går gjennom området Bjørnholt. Blåmerket sti forbi Klopptjerna, og skiløype ( puttisløype ) fra Tøyenhaugen. Gruver rundt Klopptjerna. Nesten ingen lovlige parkeringsplasser. Ingen kommunale parkeringsplasser. 4. Glittredumpa Utfart sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Toketjern. Nærmeste utfartsparkering til kobbergruva nord for Kirkebyhaugen og Ravndalen Naturrervat. Tilstrekkelig kommunal utfartsparkering, og mulighet for parkering også ved Hakadal kirke utenom kirketiden. Også egnet for buss. 5. Hakadal verk Utfart sommer og vinter. Mye brukt startsted for sykkelturer inn i Nordmarka eller til bading i Langvann. Skiløype (inn mot gamle Holmenkollmarsj-traséen). Flere severdigheter i området (men tilrettelegging av disse kan bli bedre). Fisking ved gamlebrua over elva, her er det også en liten mulighet for parkering. Det er nå preparert skiløype fra jernbaneundergangen ved Nøklebybråtan (den gamle Holmekollmarsj traséen). Det har tidligere vært mulig å parkere der, og langs med veien, men nå er det kommet parkering forbudt skilt. Dette utfartsstedet vil kreve en del investering å opprettholde. Skiforening benytter vesentlig mer midler på å rydde og preparere løyper i Nittedal enn kommunen og bygdas medlemmer bidrar med. Siden Holmenkollmarsjen nå er flyttet, er det ikke sikkert at rydding og preparering av denne løypa opprettholdes. I tillegg må det trolig eksproprieres grunn for å få til parkering. Arbeidsgruppen har derfor vurdert Hakadal verk som et alternativ med bedre kost/ nytteverdi.

7 Det finnes 2 kommunale parkeringsplasser sør for Hakadal verk: jernbane-undergangen til Hakadalsfeltet (10-15 biler), ved Hakadal stasjon, som også er bedre egnet for buss. Parkeringsplassene er fulle på fine vinterdager. 6. Varingskollen Utfart særlig om vinteren, men også noe om sommeren ved idrettsarrangementer (Varingskollen opp, orienteringsløp, treningsaktiviteter for barn). Mange stier og slep fra eldre tider er ryddet og en modell av kullmile er anlagt. 2 kommunale parkeringsplasser. Når parkeringen for skianlegget nå er åpen hele året ser det ut som kapasiteten gjennomgående er tilstrekkelig, men det kan være trangt på de mest populære helgene i vintersesongen. Også egnet for buss. 7. Åneby stasjon Utfart særlig om sommeren. Parkering ved Åneby stasjon er tilstrekkelig (ikke kommunal). 8. Nordre Myrer/Myrhaug I gamle dager mye brukt utfart mot Bergstjern (idylliske bade- og leir-plasser, mye brukt av skolene og Speider n). Utfartsbehovet vil trolig øke nå som Ravndalen Naturreservat er etablert. Nittedal Orientering har planlagt kart som dekker reservatet, og har fått tillatelse til å få arrangere turorientering i reservatet. Dersom Bergstjern oppgis som reservevannkilde vil også tidligere års trafikk kunne ta seg opp. Veien inn fra Nordre Myrer er nå stengt av grunneier. Det er bygget nye hus alle steder hvor stiene går inn i marka. Ingen kommunale parkeringsplasser i dette området. 9. Nordre Spenningsby / Askkroken Mye brukt utfart fra kommunal parkeringsplass ved Nordre Spenningsby sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Spikertjernshytta og videre mot Myrgruva og Konsta. Det er også opparbeidet skiløype mot Askkroken med en liten privat parkeringsplass (3 biler), og det er blåmerket sti fra Østby (sør for Askkroken) til Busterudvangen. Her er det kun mulig å parkere langsmed smal vei. Hele området benyttes for turorientering. Parkeringskapasiteten i dette området er for liten. 10. Tumyrhaugen Fint utfartsområde sommer og vinter, men det har bare noen få parkeringsplasser (kommunal). Nærhet til Høldipla badeplass. Kan avlaste Sørli, se under. 11. Sørli-Sagerud/Lysløypa Mye brukt utfart sommer og vinter. Skistua med aktiviteter gjennom hele året. Severdigheter i nærheten: Slåttemyra NR, Kutunellen og småfosser i Ørfiskebekken. Flere nestenulykker ved jernbaneovergangen i Lurslia, men til nå har kun hundeliv gått tapt. Må noen dø før det gjøres noe? Noen parkeringsplasser langs Sørliveien (kommunal). Parkeringsplass ved Sørli skole brukes mye. Ved store utfartsdager benyttes nærliggende veier til parkering. Dette har uheldige konsekvenser, særlig om vinteren. 12. Nygård/Mostua Utfartssted særlig om sommeren. Noen parkerer i veien. Ingen kommunal parkering. 13. Sagtomta Utfartssted særlig om sommeren. Nærmeste parkering til mange foreningshytter i Lillomarka. Kommunal parkeringsplass. Vanligvis tilstrekkelig parkeringsareal.

8 14. Rauerskauveien ved Holterkollveien/Gloslimoen Utfartssted særlig om sommeren. Populært områder for turer (Holterkollen, Ovanna) og turorientering. Det er kanskje mulig å få plass til 4 biler her (privat grunn). 15. Rauerskauveien ved Molstadveien/Nittedal kirke Utfartssted særlig om sommeren.(tidligere også om vinteren, men Skiforeningen oppga løypepreparering pga mye ridning i løypa). Mye brukt parkering for heste-eiere, turgåere og orienteringsløpere. 2 mindre private parkeringsplasser som ofte er fulle. Kirken i Nittedal stiller velvillig parkeringsplassen sin til disposisjon når kirken ikke har gudstjeneste eller andre arrangementer. Flere av lokalbefolkningen ønsker ikke parkering i Molstadveien velkommen. 16. Lønsvoll-Ryggevann Naturskjønt område med spesiell natur i Ryggevannsdalen. Mye brukt til turorientering og orientering på våren fordi det er tidlig snøbart. Idylliske badeplasser ved Ryggevann. 17. Slattum skole Utfartssted både om sommeren og vinteren. I tillegg mye brukt for aktivitetene ved skolen og barnehagen. Kommunal parkeringsplass. Ofte fullt. 18. Bjønndalen skianlegg, Brennaveien/Gamle Bergensvei Utfartssted både sommer og vinter. Nyanlagt parkeringsplass ved barnehagen som ofte er full. (Parkeringsplassen står ikke på kommunens liste over kommunale parkeringsplasser pr. september 2010.) 19. Holum skog Utfart sommer og vinter hindres av flere forhold: begrenset med parkering (ingen kommunal parkering) en av industribedriftene har gjerdet inn utmark som effektivt har ødelagt både en fin sti inn i marka og den (tidligere) mest brukte skiløypa. Friluftsorganisasjonene og lokalmiljøene har tatt opp saken, men har ikke lykkes med å få til en bedring. Her gikk skiløypa Selv med mye snø ruver piggtrådgjerdet! Gjerdet er lagt inntil stupet slik at ingen skal komme langs det 20. Nitelva (Åros-Li-Mo/Bjertnes/Rotnes) Benyttes av kanopadlere, fiskere og turgåere. Spor av beveraktivitet i Nitelva (men beverne er vel nå skutt?). Utfartsparkering blant annet mulig ved Rotneskrysset, Tennisanlegget, Li og Åros bru (liten).

9 D. Folkehelsetiltak E. Friluftsliv i skolen F. Informasjon og kommunikasjon 5. Anbefalinger Arbeidsgruppen har prioritert noen foreslåtte tiltak basert på vår forståelse av kostnader ved tiltakene. Bedre kunnskap om kostnader vil kunne gi enda bedre forslag til tiltak og prioritering. Vi oppfordrer derfor Nittedal kommune å kostnadsberegne våre forslag til høyest prioriterte tiltak. Noen av de foreslåtte tiltak krever minimalt med investering arbeidsgruppen ber om at disse iverksettes så snart som mulig! For flere av tiltaksområdene er det allerede avsatt drifts- eller investeringsmidler, slik at noen foreslåtte tiltak kan gjennomføres ved å benytte eksisterende midler. Arbeidsgruppen har til nå kun detaljert Tiltaksområde C. For de øvrige tiltaksområder anbefaler vi at det etableres arbeidsgrupper som inkluderer berørte parter, eksempelvis helsevesenet i tiltaksområde Folkehelsetiltak, og skoleverket i tiltaksområdet Friluftsliv i skolen. Det vil trolig være lettere å få representasjon fra idretten og friluftsorganisasjonene dersom det finnes en reell påvirkningsmulighet for eksempel ved at det er øremerket drifts- eller investeringsmidler for tiltaksområdet. Idretten og organisasjonene kan involveres også i gjennomføringen av tiltakene. Dette kan ha flere positive effekter: Tiltakene for holdningsskapende arbeid får større effekt. Investering i tilrettelegging involverer blant annet omdisponering av grunn. Erfaringer viser at involvering fra blant annet idrettslag kan gi gode løsninger som også grunneierne er fornøyd med. Organisasjonene kan bistå med dugnad, og kan også bidra gjennom prosjekter som får annen offentlig støtte. Senest under behandling av kommunedelplan Idrett og Fysisk aktivitet bør det settes av årlige øremerkete midler for å gjennomføre prioriterte tiltak. Vi ber våre folkevalgte å tenke gjennom den store effekten tiltakene har på fysisk og psykisk helse på trivsel og på samfunnsøkonomi. Investering i folkehelse og ikke minst friluftsliv lønner seg! Vedlegg Kartbilag; for utskrift i A3; utarbeidet av Nittedal Orientering på oppdrag fra Kulturetaten Tiltaksoversikt Utfartsområder; fortrinnsvis for utskrift i A3 Referanser (1) SINTEF A11851 Åpen rapport; Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet (2) TNS Gallup; Natur og miljøbarometeret (3) Helsedirektoratet (4) Folkehelseprogram Nittedal kommune (5) Utdanningsdirektoratet; Læreplaner, for eksempel kompetansemål for kroppsøving (6) Salten friluftsråd (sidene viser tiltak og har også linker til andre friluftsråd)

10 Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og frilufts-organisasjonene Innhold: 1. Innledning 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak 5. Anbefalinger 1. Innledning Nittedal kommune er et godt sted å bo for de fleste. Bygda har et rikt kulturliv, et variert idrettstilbud, grønne områder og nærhet til Marka. Nittedal kommune har et omfattende folkehelseprogram (4) og støtter folkehelsetiltak i bygda gjennom partnerskapsavtaler med idrettslag og foreninger med motto Det gode liv i Nittedal. Bygdas idrettslag og frivillige organisasjoner har både enkeltvis og i fellesskap etablert flere lavterskeltilbud som fremmer folkehelse. Bygda har også en god lokalavis som fremmer kulturliv og idrett med sin dekning. Ifølge kommunestyrets vedtak 14/12-09 skal Rådmannen i samarbeid med Nittedal Idrettsråd utarbeide en ny hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden En hovedrullering bør være på et mer detaljert nivå og bør også inneholde oversikt av kommunens idrett og friluftsliv generelt samt utvikling i dets vilkår. ( Ifølge rådmannens saksdokument). I forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtale har Kulturetaten bedt Turkameratene om innspill til friluftsliv delen av planen. Turkameratene har derfor i samarbeid med Idrettsrådet etablert en arbeidsgruppe med formål å representere alle friluftsorganisasjoner og all idrettsaktivitet i friluft. Selv om arbeidsgruppen dekker behovene fra de aktive i bygda, har arbeidsgruppens fokus vært friluftsliv for ALLE. Helsedirektoratet påpeker klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse (3). Forskning viser at friluftsaktivitet har størst virkning både for fysisk og psykisk helse, og at økt friluftsliv har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst (1). Selv om Nittedal kommune har gode forutsetninger med sin nærhet til marka, ligger Nittedal dårligere an på flere helsestatistikker enn kommuner med tilsvarende forutsetninger (4). Flere trender gjør vår utfordring større: Vi har sterk befolkningsvekst og antallet eldre er i særlig sterk økning (4). Heldigvis øker også antall spreke eldre, og dette må vi understøtte! Vi har vært gjennom en samfunnsutvikling med økt bruk av bil, og økt tilbud av fritidsaktiviteter. Det er i seg selv positivt, men også friluftsaktiviteter bør tilrettelegges for at folk flest skal benytte de. Dette betyr lavterskel tilbud og å ta konsekvensen av at bil brukes av folk flest for å få mest mulig kvalitetstid. Opinionsundersøkelser viser da også at med tilrettelagt tilbud øker bruken av friluftsaktiviteter (2). Arbeidsgruppen har derfor vurdert og foreslått tiltak som har stor effekt for økt friluftsliv. Friluftsaktiviteter innbefatter ikke bare turer inn i marka, men også bruk av Nitelva og nærmiljøet til lek, lufteturer, bading, fiske, kanoturer med mer. Også dette behandles i innspillet. Arbeidsgruppen ønsker å gi kommunens administrasjon og våre folkevalgte et beslutningsgrunnlag og en reell mulighet for å ta de riktige beslutningene, uavhengig av politisk ståsted.

11 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. Nittedal har mange grønne korridorer i bebyggelsen. Dessverre er en overveiende del av de grønne korridorene mangelfullt vedlikeholdt, slik at de ikke lenger er i bruk. Dette har flere uheldige konsekvenser, hvor økt biltrafikk er en av disse. Enkle tiltak kan derfor gi en langt bedre utnyttelse av denne infrastrukturen som allerede er der. Arbeidsgruppen foreslår innledningsvis et holdningsskapende arbeid hos velforeninger, boligeierlag og privatpersoner. Både Nittedal kommune og organisasjonene kan bidra på flere måter. I videre arbeid med dette tiltaksområdet vil det hjelpe å ha en detaljert oversikt over offentlige grønne korridorer, og andre grønne korridorer (i borettslag el.) som er tilgjengelige for passasje. Det kan da være mulig å prioritere behov for skilting, rydding og lignende. B. Anleggelse av turveier Dette er tiltak som har vist seg å ha god effekt for å bedre lavterskeltilbudet for friluftsliv, samtidig som særlig rullestolbrukere, gående med barnevogn, syklister og skiløpere får flere muligheter. Det er ønskelig med tilrettelegging slik at turveiene kan få flerbruk. Dette stiller krav til bredde og underlag. Turveier som også benyttes som hovedsykkelvei må også utformes på en slik måte at farlige situasjoner ikke oppstår så lett. Samtidig er det ønskelig at naturinngrepet ikke blir for stort, særlig innenfor markagrensa. Jo lenger inn i Marka jo smalere og mindre opparbeidet kan en turvei være. Turveier kan bidra til å forlenge preparerte skiløyper og blåmerkete stier fram til flere befolkningssentra, for eksempel som foreslått i Sentrumsutvikling i Nittedal. Der det er hensiktsmessig kan turveiene benytte allerede grønne korridorer, men det er dessverre eksempler på at selv nye grønne korridorer er lagt i for bratt terreng. Syklister benytter de fleste tilgjengelige veier og bedre stier. Den foreslåtte turveien Lilloseter-Burås vil bedre syklistenes muligheter for rundturer i Lillomarka. Tilsvarende tiltak kan være aktuelle andre steder, for eksempel fra Åneby inn mot vei ved Høldipla, samt mellom bebyggelsen på Tøyenhaugen og Glittredumpa. Arbeidgruppen anbefaler at Turveien langs Nitelva, som også var et av tusenårsmålene som samlet stor støtte, gis prioritet. Arbeidsgruppen anbefaler at Nittedal kommune etabler Arbeidsgruppe turvei Nitelva med representanter for friluftsinteresser, naturvernmyndigheter/organisasjoner og grunneiere med mandat å foreslå trasé og prioritering for delene av sammenhengende turvei. C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfarts-områdene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Arbeidsgruppen har forsøkt å prioritere de foreslåtte tiltakene basert på vår forståelse av kostnadene for dem. Et tettere samarbeid med flere etater i Nittedal kommune vil kunne gi et bedre kostnadsbilde, og dermed en bedre prioritering.

12 Med vår forståelse av relative kostnader har følgende tiltak blitt prioritert høyest: Passasje for rullestolbrukere ved siden av bommen innerst i Tumyrveien. Omgjøring av rondell ved Sørliveien og området sør for denne (gnr 15 bnr 342) til utfartsparkering. Sikker kryssing av jernbanelinje mellom Sørli og veien til Ørfiske. Utvide ufartsparkeringen ved Skytta barnehage slik at den gir plass til parkering av bilder på begge sider av p-plassen fra Brennaveien utvidet helt bort til Gamle Bergensvei. Holum skog: Dessverre er utmark hvor skiløype og sti til marka gikk, gjerdet inn av en industribedrift. Gjerdet er anlagt på en slik måte at passasje langsmed det er umulig. Tiltak Alternativ I) Søke løsning med ny grunneier som sikrer åpning av tidligere adkomst til marka Alternativ II) Opparbeide og merke ny adkomst. Åpne parkeringsplassen innenfor Søndre Berg (v/ teknisk bygg Vannverket) for utfartsparkering. Den er i dag reservert Vannverket og ulovlig parkering, men ser alltid ut til å ha ledig kapasitet. Utsiktsveien: Det gis tillatelse til parkering av biler på snuplass i sommerhalvåret. D. Folkehelsetiltak Flere idrettslag og organisasjoner i bygda har gjennom betydelig frivillig idealistisk innsats etablert et lavterskeltilbud med flest mulig motivasjonsfaktorer. Erfaringen fra Turkameratenes tilbud så langt er at tilbudene har nådd grupper som driver en viss fysisk aktivitet, og økt denne aktiviteten. Tilbakemeldingene viser også at tilbudene er tatt godt i mot fordi det har gitt mange økt kunnskap om bygda. Det er likevel fremdeles grupper som det ikke har vært mulig å nå. Turkameratene har hatt kontakt med en del av bygdas leger og helsetilbud, og erfarer at vårt helsepersonell er godt motivert til å skrive ut aktivitet på grønn resept. Det mangler likevel oversikt over hvilke lavterskeltilbud og sosiale grupper som finnes, noe som hindrer tilstrekkelig effekt av de gode intensjoner. Nittedal kommune har støttet flere frivillige tiltak i bygda gjennom blant annet Partnerskapsavtaler. Med fortsatt støtte kan enda flere i målgruppene nås. Etablering av frisklivsentral i Nittedal vil trolig medføre at helsevesenet i større grad benytter dette potensialet. Som undersøkelser (1) viser vil forebyggende aktivitet av denne typen ikke bare øke livskvaliteten, men også være en direkte kostnadsbesparelse for det offentlige i forhold til behandlende arbeid. E. Friluftsliv i skolen Flere idrettslag og organisasjoner har god kontakt med skolene, men den er i stor grad avhengig av ildsjeler fra skolene i Nittedal (og ikke i organisasjonene!). Både læreplaner (5) og undersøkelser og forskning (1) påpeker behovet for kunnskap om naturen, behovet for fysisk aktivitet og bedre læring gjennom konkretisering i praktiske forhold. Flere friluftsråd i Norge har i samarbeid med skolene et omfattende tilbud. Særlig Salten friluftsråd og deres Ut er IN! (6) er det verdt å titte nærmere på! Her finnes mange gode tiltak som kan gjennomføres i Nittedal også. F. Informasjon og kommunikasjon Informasjon på kommunens nettsider og Nittedølen som deles ut alle i bygda, gir god informasjon. Det er likevel ikke alltid lett å finne detaljert informasjon, så som hvor det er tilrettelagte bade- og fiske-plasser, om det finnes søppelbøtter som tømmes der, hvor det er idrettsanlegg som er åpne for uorganiserte aktiviteter, hvilke utfartsparkeringer som finnes, hvor store de er, om de er tilrettelagt for buss, osv.

13 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen Den Norske Turistforening (www.turistforeningen.no) tilrettelegger for friluftsliv gjennom en lang rekke tiltak. I markene som grenser til Nittedal er det mange blåmerka stier. Disse stiene er utgangspunkt for fine turmål og flere av DNT Oslo og Omegns ubetjente hytter i Marka. Representant fra DNT i arbeidsgruppen har vært Sigmund Engan-Skei, Inspektør i Marka. Foreningen for Skiidrettens fremme (www.skiforeningen.no) er en av landets største og eldste friluftsorganisasjoner med rundt medlemmer. Foreningens formål er fremme av skiidrett og annet friluftsliv. I samarbeid med kommunene og idrettslagene som er knyttet til Marka sørger foreningen for vedlikehold, etablering og preparering av løypenettet. Representant fra Skiforeningen i arbeidsgruppen er markakonsulent Eivind Bjerke. Nittedal Idrettsråd er et samarbeidsorgan for all idrett i bygda. Representant fra Idrettsrådet i arbeidsgruppen er Oddleif Dahlen. Speidergruppene (både Nittedal speidergruppe, Hakadal KFUM-K speiderne og Slattum speidergruppe) gir et omfattende tilbud til barn og unge, med fokus på aktiviteter i nærmiljøet. Representant fra speiderne i arbeidsgruppen er Lars Andresen. Nittedaljoggen har et bredt utvalg av trimgrupper for alle nivåer som møtes for utendørs trening to kvelder i uka, samt en egen turgruppe som arrangerer turer på dagtid til ulike turmål. Nittedaljoggen har også sosial aktivitet på tvers av gruppene. Turkameratene i Nittedal kommune ble etablert i 2010 og er et åpent samarbeid mellom Nittedal Historielag, Nittedal Turmarsj, Nittedal Orientering og flere driftige enkeltpersoner i bygda. Turkameratene har inngått en treårig partnerskapsavtale for folkehelse med Nittedal kommune for å arrangere Nittedalsturene (se internettportalen der man finner turforslag og der man kan registrere gjennomførte turer). Turkameratene står også for Månedens tur i Varingen og planlegger flere tiltak i 2011 for å få flere ut på tur og bli bedre kjent i bygda. Utvidet tilbud planlagt i 2011 er blant annet 4-fjellsturen inspirert av Bergens 7-fjellstur som har en stor mobiliserende effekt på friluftsliv, og NaTURmål som er Turmål hentet fra Nittedals spennende Natur, i samarbeid med Naturvernforbundet. I tillegg har flere idrettslag (Nittedal Idrettslag, Cykleklubben Nittedal, Nittedal Orientering) og Historielaget gitt innpill til arbeidet. Alle organisasjoner tilsluttet FRIFO (Friluftslivets Fellesorganisasjon) er invitert inn i arbeidsgruppen. 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. B. Anleggelse av turveier i nærmiljøene C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfartsstedene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. Selv om ca 70 % av Nittedal er en del av Marka, er hovedutfordringen nå og fremover i første rekke tilgang til friluftsliv. Dette gjelder både tilgang til friluftsliv i nærområdet og tilgang til Marka.

14 Som vi skal se i gjennomgangen av utfartsområdene, er det flere steder hvor tilgangen til marka er hindret av utbygging. Dette har økt presset på gjenværende utfartssteder. Mens det å kjøpe bil for 50 år siden var underlagt restriksjoner, er den nå allemannseie. Når friluftsinteresserte ønsker å bruke bil til utfartsstedene blir det ofte knapt om parkeringsplassene. Dersom det parkeres langsmed veien blir de som bor i området sjenert av dette. Det skjerper problemstillingen at de som bor nær mange av de populære utfartsstedene har bodd i bygda lenge, mens de som ønsker å bruke dem gjennomgående er innflyttere. Befolkningsøkningen forventes å fortsette, planer viser fordobling til Samtidig forventes andelen spreke eldre å øke vesentlig mer. Dette vil kraftig forsterke de behov som heller ikke pr. i dag blir dekket på en tilfredsstillende måte. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til generell tilrettelegging for myke trafikanter. Ved anlegg av nye veier antar arbeidsgruppen antar at det gjøres en totalvurdering som innbefatter trafikksikkerhet og konsekvenser for friluftslivet. Den aktuelle saken om undergang under Svartkruttveien er derfor ikke behandlet. Likeledes er ikke planfri kryssing av jernbane mellom Sørli og Tumyrhaugen behandlet, eller utbedring av Skyttaveien, eller andre trafikale tiltak som har ett bredere fokus enn friluftsliv. Arbeidsgruppen har heller ikke behandlet en bedring av kollektivtilbudet i randsonene av bebyggelsen. En slik utbedring vil noen steder kreve sammenknytning av veier, og vil ha konsekvenser utover friluftsliv et. Både forholdene påpekt over, og tiltaksområdene grønne korridorer (A) og turveier (B), vil kunne redusere behovet for å benytte bil. Arbeidsgruppen har likevel valgt å detaljere tiltakene for utfartsområdene fordi dette har vært et voksende problem lenge, og fordi planene om befolkningsøkning vil forsterke problemene vesentlig. Ved gjennomføring av store idrettsarrangementer i friluft vil det være mulig å parkere på innmark og parkeringsplasser langt unna, og eventuelt tilby bussing av deltakere. Idrettsutøvere må også ofte gå for å komme fra bil til konkurransestedet. Utfordringen for bygdas idrettslag er derfor heller mellomstore arrangementer med stor deltakelse fra bygda, hvor man ikke har tilstrekkelige frivillige til å ta hånd om situasjonen ( holde vakt overfor lokalkjente bilister ). Resultatet har i flere tilfeller vært kaotiske forhold. En kan derfor like gjerne hevde at forbedret utfartsparkering mange steder også er et viktig tiltak for bedre bomiljø og som også vil bedre adkomst og sikkerhet ved brann og ulykke. Med ett unntak (Varingskollen), er ikke utfartsparkeringen noe sted tilstrekkelig til å ta hånd om behovet ved mellomstore idrettsarrangementer. Samtidig kan neppe løsningen være at det ikke skal arrangere mellomstore idrettsarrangementer i Nittedal kommune. Vedlagte kartoversikt viser bygdas viktigste utfartsområder. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Resultatet av arbeidsgruppens arbeid er presentert i vedlagte tiltaksoversikt. Under kolonnen tilbud; prep. løype har Skiforeningen informert om preparerte løyper. Dette tilbud fører også med seg behov for parkering for skiløpere. Under kolonnen tilbud; DNT sti har DNT informert om startsteder for vedlikeholdte blåmerkete stier. Dette tilbud medfører også behov fra turgåere, både fra Nittedal og fra andre kommuner. Under kolonnen Behov; Speider n har Speider n informert om sitt totale behov for utfartsområder i nærmiljøet. Under kolonnen Behov; Rullestol har gruppen samlet vurdert behov for tilrettelegging for rullestolbrukere. Disse behovene deles i noen grad av turgåere med barnevogn og syklister. Under kolonnen Behov; Tur har Nittedaljoggen og Turkameratene vurdert behov for noe mer organiserte turgåere, som kan ankomme samlet, også i buss. Behovene er merket med NR (NaturReservat), K(Kulturminne), N(spesiell Natur) og S (annen Severdighet). Under kolonnen Behov; Tur-Ori og Ori løp har Nittedal Orientering vurdert behov for hhv turorientering og

15 organiserte orienteringsløp. Behovene orienteringsløperne har for lokal trening samsvarer i stor grad med behovene for tur-orientering. Under kolonnen Behov; Sykkel har CK Nittedal informert om behov for organiserte turer. Under kolonnen Behov; Ski/annet har Nittedal Idrettsråd vurdert behov for den øvrige idretten i friluft, som i hovedsak er skiskytterne og skigruppene i HIL, NIL og GIF. Behovene som er vurdert for de ulike utfartsområdene er forsøkt differensiert i x (samtidig bruk tilsvarende opptil 10 biler); xx (samtidig bruk tilsvarende opptil 100 biler); og xxx (samtidig bruk tilsvarende over 100 biler). Populære utfartsområder/steder presenteres under (fra nord til sør), som nummerert i kartbilaget. Vedlagt tiltaksoversikt viser hvilke tiltak arbeidsgruppen foreslår. Med en langstrakt bygd med marka på begge sider, er det selvfølgelig mange steder det er mulig å komme inn i marka, så oversikten favner de mest populære utfartsstedene og der det er mulighet for parkering. 1. Jordstasjonen i Hakadal (Nord for Mork) Utfart hovedsakelig i sommersesongen til områdene ved Rundkollen og Bukollen. Rundkollen Naturreservat. Bare et fåtall parkeringsplasser, omtrent 10, men det er mulig å komme fram også for buss og parkere denne. Ikke i kommunalt eie. 2. Ås gård (inkludert Lunden og Hakkim) Utfart fra Aas gård hovedsakelig sommersesongen. Kultursti ved Aas gård (tidligere møller og kraftverk). Blåmerket sti til Lautangen fra Lunden. Velegnet startsted for sykkelturer i Romeriksåsen. Hakkim (merket 2 Vinter i kartet) er en populær utfartsparkering i vintersesongen, særlig når snøen er sparsom nede i bygda. Store parkeringsplasser ved Ås gård (Golfparken) som også er egnet for buss. Vinterparkering sør for Hakkim. Ingen av de aktuelle parkeringsplassene er i kommunalt eie, men grunneier Fearnley har vist en meget positiv holdning til friluftslivet. 3. Bjørnholt/Tøyenhaugen Utfart sommer og vinter. Jotunheimstien går gjennom området Bjørnholt. Blåmerket sti forbi Klopptjerna, og skiløype ( puttisløype ) fra Tøyenhaugen. Gruver rundt Klopptjerna. Nesten ingen lovlige parkeringsplasser. Ingen kommunale parkeringsplasser. 4. Glittredumpa Utfart sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Toketjern. Nærmeste utfartsparkering til kobbergruva nord for Kirkebyhaugen og Ravndalen Naturrervat. Tilstrekkelig kommunal utfartsparkering, og mulighet for parkering også ved Hakadal kirke utenom kirketiden. Også egnet for buss. 5. Hakadal verk Utfart sommer og vinter. Mye brukt startsted for sykkelturer inn i Nordmarka eller til bading i Langvann. Skiløype (inn mot gamle Holmenkollmarsj-traséen). Flere severdigheter i området (men tilrettelegging av disse kan bli bedre). Fisking ved gamlebrua over elva, her er det også en liten mulighet for parkering. Det er nå preparert skiløype fra jernbaneundergangen ved Nøklebybråtan (den gamle Holmekollmarsj traséen). Det har tidligere vært mulig å parkere der, og langs med veien, men nå er det kommet parkering forbudt skilt. Dette utfartsstedet vil kreve en del investering å opprettholde. Skiforening benytter vesentlig mer midler på å rydde og preparere løyper i Nittedal enn kommunen og bygdas medlemmer bidrar med. Siden Holmenkollmarsjen nå er flyttet, er det ikke sikkert at rydding og preparering av denne løypa opprettholdes. I tillegg må det trolig eksproprieres grunn for å få til parkering. Arbeidsgruppen har derfor vurdert Hakadal verk som et alternativ med bedre kost/ nytteverdi.

16 Det finnes 2 kommunale parkeringsplasser sør for Hakadal verk: jernbane-undergangen til Hakadalsfeltet (10-15 biler), ved Hakadal stasjon, som også er bedre egnet for buss. Parkeringsplassene er fulle på fine vinterdager. 6. Varingskollen Utfart særlig om vinteren, men også noe om sommeren ved idrettsarrangementer (Varingskollen opp, orienteringsløp, treningsaktiviteter for barn). Mange stier og slep fra eldre tider er ryddet og en modell av kullmile er anlagt. 2 kommunale parkeringsplasser. Når parkeringen for skianlegget nå er åpen hele året ser det ut som kapasiteten gjennomgående er tilstrekkelig, men det kan være trangt på de mest populære helgene i vintersesongen. Også egnet for buss. 7. Åneby stasjon Utfart særlig om sommeren. Parkering ved Åneby stasjon er tilstrekkelig (ikke kommunal). 8. Nordre Myrer/Myrhaug I gamle dager mye brukt utfart mot Bergstjern (idylliske bade- og leir-plasser, mye brukt av skolene og Speider n). Utfartsbehovet vil trolig øke nå som Ravndalen Naturreservat er etablert. Nittedal Orientering har planlagt kart som dekker reservatet, og har fått tillatelse til å få arrangere turorientering i reservatet. Dersom Bergstjern oppgis som reservevannkilde vil også tidligere års trafikk kunne ta seg opp. Veien inn fra Nordre Myrer er nå stengt av grunneier. Det er bygget nye hus alle steder hvor stiene går inn i marka. Ingen kommunale parkeringsplasser i dette området. 9. Nordre Spenningsby / Askkroken Mye brukt utfart fra kommunal parkeringsplass ved Nordre Spenningsby sommer og vinter. Blåmerket sti og skiløype mot Spikertjernshytta og videre mot Myrgruva og Konsta. Det er også opparbeidet skiløype mot Askkroken med en liten privat parkeringsplass (3 biler), og det er blåmerket sti fra Østby (sør for Askkroken) til Busterudvangen. Her er det kun mulig å parkere langsmed smal vei. Hele området benyttes for turorientering. Parkeringskapasiteten i dette området er for liten. 10. Tumyrhaugen Fint utfartsområde sommer og vinter, men det har bare noen få parkeringsplasser (kommunal). Nærhet til Høldipla badeplass. Kan avlaste Sørli, se under. 11. Sørli-Sagerud/Lysløypa Mye brukt utfart sommer og vinter. Skistua med aktiviteter gjennom hele året. Severdigheter i nærheten: Slåttemyra NR, Kutunellen og småfosser i Ørfiskebekken. Flere nestenulykker ved jernbaneovergangen i Lurslia, men til nå har kun hundeliv gått tapt. Må noen dø før det gjøres noe? Noen parkeringsplasser langs Sørliveien (kommunal). Parkeringsplass ved Sørli skole brukes mye. Ved store utfartsdager benyttes nærliggende veier til parkering. Dette har uheldige konsekvenser, særlig om vinteren. 12. Nygård/Mostua Utfartssted særlig om sommeren. Noen parkerer i veien. Ingen kommunal parkering. 13. Sagtomta Utfartssted særlig om sommeren. Nærmeste parkering til mange foreningshytter i Lillomarka. Kommunal parkeringsplass. Vanligvis tilstrekkelig parkeringsareal.

17 14. Rauerskauveien ved Holterkollveien/Gloslimoen Utfartssted særlig om sommeren. Populært områder for turer (Holterkollen, Ovanna) og turorientering. Det er kanskje mulig å få plass til 4 biler her (privat grunn). 15. Rauerskauveien ved Molstadveien/Nittedal kirke Utfartssted særlig om sommeren.(tidligere også om vinteren, men Skiforeningen oppga løypepreparering pga mye ridning i løypa). Mye brukt parkering for heste-eiere, turgåere og orienteringsløpere. 2 mindre private parkeringsplasser som ofte er fulle. Kirken i Nittedal stiller velvillig parkeringsplassen sin til disposisjon når kirken ikke har gudstjeneste eller andre arrangementer. Flere av lokalbefolkningen ønsker ikke parkering i Molstadveien velkommen. 16. Lønsvoll-Ryggevann Naturskjønt område med spesiell natur i Ryggevannsdalen. Mye brukt til turorientering og orientering på våren fordi det er tidlig snøbart. Idylliske badeplasser ved Ryggevann. 17. Slattum skole Utfartssted både om sommeren og vinteren. I tillegg mye brukt for aktivitetene ved skolen og barnehagen. Kommunal parkeringsplass. Ofte fullt. 18. Bjønndalen skianlegg, Brennaveien/Gamle Bergensvei Utfartssted både sommer og vinter. Nyanlagt parkeringsplass ved barnehagen som ofte er full. (Parkeringsplassen står ikke på kommunens liste over kommunale parkeringsplasser pr. september 2010.) 19. Holum skog Utfart sommer og vinter hindres av flere forhold: begrenset med parkering (ingen kommunal parkering) en av industribedriftene har gjerdet inn utmark som effektivt har ødelagt både en fin sti inn i marka og den (tidligere) mest brukte skiløypa. Friluftsorganisasjonene og lokalmiljøene har tatt opp saken, men har ikke lykkes med å få til en bedring. Her gikk skiløypa Selv med mye snø ruver piggtrådgjerdet! Gjerdet er lagt inntil stupet slik at ingen skal komme langs det 20. Nitelva (Åros-Li-Mo/Bjertnes/Rotnes) Benyttes av kanopadlere, fiskere og turgåere. Spor av beveraktivitet i Nitelva (men beverne er vel nå skutt?). Utfartsparkering blant annet mulig ved Rotneskrysset, Tennisanlegget, Li og Åros bru (liten).

18 D. Folkehelsetiltak E. Friluftsliv i skolen F. Informasjon og kommunikasjon 5. Anbefalinger Arbeidsgruppen har prioritert noen foreslåtte tiltak basert på vår forståelse av kostnader ved tiltakene. Bedre kunnskap om kostnader vil kunne gi enda bedre forslag til tiltak og prioritering. Vi oppfordrer derfor Nittedal kommune å kostnadsberegne våre forslag til høyest prioriterte tiltak. Noen av de foreslåtte tiltak krever minimalt med investering arbeidsgruppen ber om at disse iverksettes så snart som mulig! For flere av tiltaksområdene er det allerede avsatt drifts- eller investeringsmidler, slik at noen foreslåtte tiltak kan gjennomføres ved å benytte eksisterende midler. Arbeidsgruppen har til nå kun detaljert Tiltaksområde C. For de øvrige tiltaksområder anbefaler vi at det etableres arbeidsgrupper som inkluderer berørte parter, eksempelvis helsevesenet i tiltaksområde Folkehelsetiltak, og skoleverket i tiltaksområdet Friluftsliv i skolen. Det vil trolig være lettere å få representasjon fra idretten og friluftsorganisasjonene dersom det finnes en reell påvirkningsmulighet for eksempel ved at det er øremerket drifts- eller investeringsmidler for tiltaksområdet. Idretten og organisasjonene kan involveres også i gjennomføringen av tiltakene. Dette kan ha flere positive effekter: Tiltakene for holdningsskapende arbeid får større effekt. Investering i tilrettelegging involverer blant annet omdisponering av grunn. Erfaringer viser at involvering fra blant annet idrettslag kan gi gode løsninger som også grunneierne er fornøyd med. Organisasjonene kan bistå med dugnad, og kan også bidra gjennom prosjekter som får annen offentlig støtte. Senest under behandling av kommunedelplan Idrett og Fysisk aktivitet bør det settes av årlige øremerkete midler for å gjennomføre prioriterte tiltak. Vi ber våre folkevalgte å tenke gjennom den store effekten tiltakene har på fysisk og psykisk helse på trivsel og på samfunnsøkonomi. Investering i folkehelse og ikke minst friluftsliv lønner seg! Vedlegg Kartbilag; for utskrift i A3; utarbeidet av Nittedal Orientering på oppdrag fra Kulturetaten Tiltaksoversikt Utfartsområder; fortrinnsvis for utskrift i A3 Referanser (1) SINTEF A11851 Åpen rapport; Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet (2) TNS Gallup; Natur og miljøbarometeret (3) Helsedirektoratet (4) Folkehelseprogram Nittedal kommune (5) Utdanningsdirektoratet; Læreplaner, for eksempel kompetansemål for kroppsøving (6) Salten friluftsråd (sidene viser tiltak og har også linker til andre friluftsråd)

19 Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og frilufts-organisasjonene Innhold: 1. Innledning 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak 3. Kort presentasjon av organisasjonene i arbeidsgruppen 4. Detaljering av noen av de foreslåtte tiltak 5. Anbefalinger 1. Innledning Nittedal kommune er et godt sted å bo for de fleste. Bygda har et rikt kulturliv, et variert idrettstilbud, grønne områder og nærhet til Marka. Nittedal kommune har et omfattende folkehelseprogram (4) og støtter folkehelsetiltak i bygda gjennom partnerskapsavtaler med idrettslag og foreninger med motto Det gode liv i Nittedal. Bygdas idrettslag og frivillige organisasjoner har både enkeltvis og i fellesskap etablert flere lavterskeltilbud som fremmer folkehelse. Bygda har også en god lokalavis som fremmer kulturliv og idrett med sin dekning. Ifølge kommunestyrets vedtak 14/12-09 skal Rådmannen i samarbeid med Nittedal Idrettsråd utarbeide en ny hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden En hovedrullering bør være på et mer detaljert nivå og bør også inneholde oversikt av kommunens idrett og friluftsliv generelt samt utvikling i dets vilkår. ( Ifølge rådmannens saksdokument). I forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtale har Kulturetaten bedt Turkameratene om innspill til friluftsliv delen av planen. Turkameratene har derfor i samarbeid med Idrettsrådet etablert en arbeidsgruppe med formål å representere alle friluftsorganisasjoner og all idrettsaktivitet i friluft. Selv om arbeidsgruppen dekker behovene fra de aktive i bygda, har arbeidsgruppens fokus vært friluftsliv for ALLE. Helsedirektoratet påpeker klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse (3). Forskning viser at friluftsaktivitet har størst virkning både for fysisk og psykisk helse, og at økt friluftsliv har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst (1). Selv om Nittedal kommune har gode forutsetninger med sin nærhet til marka, ligger Nittedal dårligere an på flere helsestatistikker enn kommuner med tilsvarende forutsetninger (4). Flere trender gjør vår utfordring større: Vi har sterk befolkningsvekst og antallet eldre er i særlig sterk økning (4). Heldigvis øker også antall spreke eldre, og dette må vi understøtte! Vi har vært gjennom en samfunnsutvikling med økt bruk av bil, og økt tilbud av fritidsaktiviteter. Det er i seg selv positivt, men også friluftsaktiviteter bør tilrettelegges for at folk flest skal benytte de. Dette betyr lavterskel tilbud og å ta konsekvensen av at bil brukes av folk flest for å få mest mulig kvalitetstid. Opinionsundersøkelser viser da også at med tilrettelagt tilbud øker bruken av friluftsaktiviteter (2). Arbeidsgruppen har derfor vurdert og foreslått tiltak som har stor effekt for økt friluftsliv. Friluftsaktiviteter innbefatter ikke bare turer inn i marka, men også bruk av Nitelva og nærmiljøet til lek, lufteturer, bading, fiske, kanoturer med mer. Også dette behandles i innspillet. Arbeidsgruppen ønsker å gi kommunens administrasjon og våre folkevalgte et beslutningsgrunnlag og en reell mulighet for å ta de riktige beslutningene, uavhengig av politisk ståsted.

20 2. Sammendrag av foreslåtte tiltak A. Vedlikehold av grønne korridorer. Nittedal har mange grønne korridorer i bebyggelsen. Dessverre er en overveiende del av de grønne korridorene mangelfullt vedlikeholdt, slik at de ikke lenger er i bruk. Dette har flere uheldige konsekvenser, hvor økt biltrafikk er en av disse. Enkle tiltak kan derfor gi en langt bedre utnyttelse av denne infrastrukturen som allerede er der. Arbeidsgruppen foreslår innledningsvis et holdningsskapende arbeid hos velforeninger, boligeierlag og privatpersoner. Både Nittedal kommune og organisasjonene kan bidra på flere måter. I videre arbeid med dette tiltaksområdet vil det hjelpe å ha en detaljert oversikt over offentlige grønne korridorer, og andre grønne korridorer (i borettslag el.) som er tilgjengelige for passasje. Det kan da være mulig å prioritere behov for skilting, rydding og lignende. B. Anleggelse av turveier Dette er tiltak som har vist seg å ha god effekt for å bedre lavterskeltilbudet for friluftsliv, samtidig som særlig rullestolbrukere, gående med barnevogn, syklister og skiløpere får flere muligheter. Det er ønskelig med tilrettelegging slik at turveiene kan få flerbruk. Dette stiller krav til bredde og underlag. Turveier som også benyttes som hovedsykkelvei må også utformes på en slik måte at farlige situasjoner ikke oppstår så lett. Samtidig er det ønskelig at naturinngrepet ikke blir for stort, særlig innenfor markagrensa. Jo lenger inn i Marka jo smalere og mindre opparbeidet kan en turvei være. Turveier kan bidra til å forlenge preparerte skiløyper og blåmerkete stier fram til flere befolkningssentra, for eksempel som foreslått i Sentrumsutvikling i Nittedal. Der det er hensiktsmessig kan turveiene benytte allerede grønne korridorer, men det er dessverre eksempler på at selv nye grønne korridorer er lagt i for bratt terreng. Syklister benytter de fleste tilgjengelige veier og bedre stier. Den foreslåtte turveien Lilloseter-Burås vil bedre syklistenes muligheter for rundturer i Lillomarka. Tilsvarende tiltak kan være aktuelle andre steder, for eksempel fra Åneby inn mot vei ved Høldipla, samt mellom bebyggelsen på Tøyenhaugen og Glittredumpa. Arbeidgruppen anbefaler at Turveien langs Nitelva, som også var et av tusenårsmålene som samlet stor støtte, gis prioritet. Arbeidsgruppen anbefaler at Nittedal kommune etabler Arbeidsgruppe turvei Nitelva med representanter for friluftsinteresser, naturvernmyndigheter/organisasjoner og grunneiere med mandat å foreslå trasé og prioritering for delene av sammenhengende turvei. C. Tilrettelegging ved utfartsområder Arbeidsgruppen har gjennomgått alle de viktigste utfarts-områdene i bygda, og vurdert behov for tilrettelegging. For hvert utfartsområde med tilhørende utfartssteder er det vurdert behov fra ulike typer friluftsaktiviteter vurdert hvilket tilbud som gis fra DNT, Skiforeningen og deres samarbeidspartnere. Dette tilbudet medfører behov for tilgang vurdert eksisterende utfartsparkering, tilrettelegging for funksjonshemmede og andre forhold av betydning vurdert hvilke tiltak som bør iverksettes for å dekke behovet (gapanalyse). Arbeidsgruppen har forsøkt å prioritere de foreslåtte tiltakene basert på vår forståelse av kostnadene for dem. Et tettere samarbeid med flere etater i Nittedal kommune vil kunne gi et bedre kostnadsbilde, og dermed en bedre prioritering.

Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune

Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Tilrettelegging for friluftsliv s Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og friluftsorganisasjonene s Bakgrunn Kommunestyrets vedtak 14/12-09: Rådmannen skal i samarbeid med utarbeide en

Detaljer

Turkameratene. Formål: Få flere i bygda ut på tur Få flere til å kjenne bygda si bedre. (organisasjoner og enkeltpersoner)

Turkameratene. Formål: Få flere i bygda ut på tur Få flere til å kjenne bygda si bedre. (organisasjoner og enkeltpersoner) Turkameratene Formål: Få flere i bygda ut på tur Få flere til å kjenne bygda si bedre Åpen for alle! (organisasjoner og enkeltpersoner) Turkameratene : Arrangør av Toppturer og månedens tur Nittedalsturene-Turmålsposter

Detaljer

Ut på tur i Nittedal kommune

Ut på tur i Nittedal kommune Ut på tur i Nittedal kommune Gå turer og bli bedre kjent i kommunen Nittedalsturene gir deg spennende mål for turen, og er et gratis trimtilbud fra Turkameratene. Turkameratene er et samarbeid mellom frivillige

Detaljer

Lillomarkas Venner. Oslo, 2008-10-05. Til Oslo Kommune Plan og bygningsetaten. Oslo kommune friluftsetaten,

Lillomarkas Venner. Oslo, 2008-10-05. Til Oslo Kommune Plan og bygningsetaten. Oslo kommune friluftsetaten, Lillomarkas Venner Til Oslo Kommune Plan og bygningsetaten. Oslo kommune friluftsetaten, Oslo, 2008-10-05 Kopi: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Den norske Turistforening, Naturvernforbundet Oslo og Akershus

Detaljer

Kommuneplan 2014-2025

Kommuneplan 2014-2025 Vår ref.: 2.41.65 / JH Deres ref.: Dato: 30.01.15 Nittedal kommune Kopi: Skiforeningen DNT Oslo og Omegn Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune FNF

Detaljer

Ut på tur i Nittedal kommune

Ut på tur i Nittedal kommune Ut på tur i Nittedal kommune 2013 Fra Skjerpeløkka Gå turer og bli bedre kjent i kommunen Nittedalsturene gir deg spennende mål for turen, og er et gratis tilbud fra Turkameratene. Turkameratene er et

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

Foreløpig årsberetning Turkameratene

Foreløpig årsberetning Turkameratene Foreløpig årsberetning Turkameratene Foreløpig årsberetning lagt fram på planleggingsmøte 2. November 2011. Årsmøte vil bli avholdt innen 15. mars 2012, slik at årsberetningen vil kunne bli oppdatert.

Detaljer

NITTEDAL. 12 herlige turer i Marka. nittedal.dntoslo.no. Naturopplevelser for livet

NITTEDAL. 12 herlige turer i Marka. nittedal.dntoslo.no. Naturopplevelser for livet 2016 NITTEDAL 12 herlige turer i Marka Naturopplevelser for livet nittedal.dntoslo.no ALLE UT PÅ PA TUR 2 Turkameratene Nittedal Turlag, DNT Oslo og Omegn Turkameratene Nittedal Turlag, DNT Oslo og Omegn

Detaljer

Høringsuttalelse til områdereguleringsplan for:

Høringsuttalelse til områdereguleringsplan for: Vår ref.: 3.21.78 Deres ref.: Dato: 22.04.15 Sweco Norge AS ved Marius Fiskevold Fornebuveien 11 Pb. 400, 1327 Lysaker marius.fiskevold@sweco.no Kopi: OOFs medlemsorganisasjoner Høringsuttalelse til områdereguleringsplan

Detaljer

Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse.

Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse. Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse. Svaralternativ Variabelnavn Koding 1. Hva er de vanligste grunnene til at du er i Bymarka? Kryss av maks 3 alternativer. Fottur sp_1_1

Detaljer

Tilleggssaksliste. Planutvalget. Tilleggssak. Dato: 26.09.2012 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen

Tilleggssaksliste. Planutvalget. Tilleggssak. Dato: 26.09.2012 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Tilleggssaksliste Planutvalget Dato: 26.09.2012 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Tilleggssak 37/12 12/01553 2 Frilufts og utfartsområder Prinsipper for parkeringsavgifter og bompenger og

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv

Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv Prosjektbeskrivelse Pilotprosjekt Vesledammen «Huldreparken» (desember 2013) Eyvind Lyches vei 23B, 1338 SANDVIKA Tlf 67 81 51 80 E-post liseberith@friluftsrad.no

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER

EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER VEDLEGG 6 EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER Retten til fri ferdsel i utmark har lang tradisjon i Norge og er nedfelt i Friluftsloven. Denne retten har avgjørende betydning for

Detaljer

AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER

AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER Mellom (grunneieren) som grunneier av eiendommen gnr. bnr. i kommune og (tilretteleggeren) (Alternativt mellom grunneierlag/utmarkslag eller tilsvarende

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Innledning 20. februar 2014 Hemsedal Skiforening (HSF) er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for enda bedre

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

DNT en partner i folkehelsearbeidet

DNT en partner i folkehelsearbeidet DNT en partner i folkehelsearbeidet Folkehelse - hva er det? Hvorfor er vi opptatt av folkehelse, både på individplan og for fellesskapet? Hvordan arbeider DNT i forhold til folkehelsen? Hvordan kan du

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/2002 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Storås skiarena - Detaljregulering - Sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedato 88/2014 Hovedutvalg

Detaljer

Handlingsprogram 2011 2014 Nybygging av anlegg i Kåfjord

Handlingsprogram 2011 2014 Nybygging av anlegg i Kåfjord 8.0HANDLINGSPROGRAM 8.1 Prioritert handlingsprogram for anlegg Handlingsprogram 2011 2014 Nybygging av anlegg i Kåfjord KT = kommunale tilskudd SM = spillemidler EK = byggherres egenkapital Oppstillingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Referat fra dialogmøte 2016

Referat fra dialogmøte 2016 Saksnr./Arkivkode 15/11904-053 Referat fra dialogmøte 2016 Dialogmøte for: Natur og idrett Dato: 10. mars 2016 Tid: 17.00 19.00 Sted: Til stede: Fra brukerrådene: Fra komiteen: Fra administrasjonen: Asker

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510

Saksframlegg. Trondheim kommune. Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510 Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar statusrapporten om gjennomføringen av Sti- og løypeplanen til etterretning

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Nærmiljøanlegg Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Jeg skal si noe om: Hvorfor tenker Gjøvik kommune... Hvordan tenker Gjøvik kommune... Hvem tenker i Gjøvik kommune... når det

Detaljer

Desember 2012 Informasjon

Desember 2012 Informasjon Desember 2012 Informasjon Facebook gruppe: «Hamlagrøløypen» 28.12.2012 1 Bakgrunn og stiftelse Preparering av skiløyper i Hamlagrø, Bergsdalen området har vært utført som en dugnad og typisk ildsjel aktivitet,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06.

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06. KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien Frist for innspill 06.06.15 DELSTREKNING 1; ØSTRE VESSØYA (her i rødt) Fra Østre Vessøya legges

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit

Detaljer

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Hva har Buvasstølan sti- og løypelag fått til siden starten i august 2013? Foreningens formål er å tilrettelegge sti og løyper, for hytteeiere og andre

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Høringsuttalelse til ny lov for Nordmarka / Oslomarka

Høringsuttalelse til ny lov for Nordmarka / Oslomarka Til: Miljøverndepartementet ved Gauta Voigt-Hanssen gaute.voigt-hanssen@md.dep.no Fra: Norges Turrytterforening Vækerøveien 122 E, 0383 Oslo Att. Torbjørn S. Andersen Mobiltelefon: 928 85 542 Oslo, 15.

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Notat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012

Notat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012 Notat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012 VEDLEGG TIL DETALJREGULERING TURVEG HAFRSFJORD, TRASE JOA Fakta parkering Det er flere tilrettelagte friområder i distriktet der det er opparbeidet parkeringsplass.

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper

KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper Fyll ut skjema så godt det lar seg gjøre. NØKKELINFORMASJON NAVN på løype Koordinat UTM WGS 84 Startsted Sluttsted Ligger i område Hvordan komme til start

Detaljer

Arbeidsprogram for 2015

Arbeidsprogram for 2015 Arbeidsprogram for 2015 Det 4- siders arbeidsprogram med bilder og mindre tekst som er lagd kan fungere som et sammendrag og som en presentasjon av Friluftsrådet. Her følger et mer detaljert forslag til

Detaljer

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Grønne lunger - arenaer for økt fysisk aktivitet i nærmiljøet. Eksempelet Øvsttunparkene Nettressurs som kommer på www.folkehelsesenteret.no Åpningskonferansen Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Hvorfor er friluftsliv så viktig? Ferske tall viser at. - KUN 3 av 10 barn og voksne oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger

Detaljer

Utvikling av ski- og sykkeltraseer i Drammen. Komite for kultur, idrett og byliv 02.06.2015

Utvikling av ski- og sykkeltraseer i Drammen. Komite for kultur, idrett og byliv 02.06.2015 Utvikling av ski- og sykkeltraseer i Drammen Komite for kultur, idrett og byliv 02.06.2015 Bakgrunn Årsrapporten viser at besøket på kommunens utfartssteder har hatt en tilbakegang vinterstid. 2015 har

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Arkivsaksnr.: 12/1850-2 Arkivnr.: P24 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Hjemmel: Markaloven 14 Klageadgang: Ja,

Detaljer

Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben

Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben Gjeldende plansituasjon Trafikk og parkering Ca 15 boliger har i dag adkomst via Skrabben og veibredden er målt på kartet ca 2,5 3 meter. Veien har

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet startet dette prosjektet i

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Hei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag

Hei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag Hei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag Men håper det kan være til hjelp å oversende gjeldende turstikart fra Grønningen,

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985 Samfunnsutvikling Langebåt vel v/ leder Arild Kristiansen Johnny Svorkmosv.200 0903 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985 INFORMASJON OM MERKING AV KYSTSTI PÅ HALLANGEN

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2007

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2007 Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2007 Storfjord kommune Regelmessig fysisk aktivitet gir større overskudd og mer trivsel Storfjord kommune Oppvekst og kulturetaten v/ kulturkonsulenten Hatteng 9046

Detaljer

Søndagsturen 2013. 13 gode turforslag

Søndagsturen 2013. 13 gode turforslag S 203 3 gode turforslag Skiklub Skiklub ondhjems S S 203 3 flotte merkede turer i ondheims markaområder og turterreng! Våren har gjort sitt inntog og det er klart for den. S. ondhjems Skiklub legger i

Detaljer

Hvem er vi og hva gjør vi?

Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: Friluftsrådet Vest FRILUFTSRÅD www.friluftsrad.no Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: FL 2014 Eyvind Lyches vei 23B, 1338 Sandvika Tlf. 67 81 51 80 friluft@online.no INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Hva er

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4004-2 Arkiv: L12 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRINGSSVAR - VARSEL OM OPPSTART OMRÅDEFREDNING KOMSA

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4004-2 Arkiv: L12 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRINGSSVAR - VARSEL OM OPPSTART OMRÅDEFREDNING KOMSA SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4004-2 Arkiv: L12 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRINGSSVAR - VARSEL OM OPPSTART OMRÅDEFREDNING KOMSA Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Alta

Detaljer

Innledning. Hovedmål Selvkostprinsippet

Innledning. Hovedmål Selvkostprinsippet Arbeidsplan 2015 Innledning.... 2 Informasjon og kommunikasjon... 3 Kultur og aktiviteter... 4 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 5 Beredskap... 6 Turveier, stier og løyper.... 7 Innledning. Vellet er

Detaljer

Presentasjon for Drammen kommune

Presentasjon for Drammen kommune Presentasjon for Drammen kommune Agenda Kort om DNTD og Torgersen Samarbeid med kommunen DNTs rolle i bysamfunnet Drammen Fremtid / Friluftslivets år Agenda Kort om DNTD og Torgersen Samarbeid med kommunen

Detaljer

Hva rører seg på hver side av grensen?

Hva rører seg på hver side av grensen? Nettverkssamling i Tilgjengelig Friluftsliv Moss, 20.mai 2015 Hva rører seg på hver side av grensen? Liv-Marit Hansen (livmarit@oslofjf.no) Friluftslivets år 2015 Turskiltprosjektet Skiltmal for kyststien

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker malfrid.toeneiet@nore- og- uvdal.kommune.no Kommentarer til Kommunedelplan for Stier og Løyper

Detaljer

Tilrettelegging for ferdsel

Tilrettelegging for ferdsel Tilrettelegging for ferdsel Veileder for grunneiere og tilretteleggere om nye regler i friluftsloven: Ferdsel på vei og sti gjennom innmark som fører til utmark Ferdsel i skogplantefelt Regler for grunneier-

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR «BULs sambruksanlegg Breverudmyra» - PARKERING BREVERUD BORETTSLAG

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR «BULs sambruksanlegg Breverudmyra» - PARKERING BREVERUD BORETTSLAG Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Breverud borettslag v/svein Berg Breverudmyra 23 9513 ALTA Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Sak/Saksb: Dato: 5069/15 GNR/B 27/891 14/5962-6/THUPHA ALTA 19.05.2015

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bente Lyngholm Røste Arkiv: 243 D11 Arkivsaksnr.: 13/3897

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bente Lyngholm Røste Arkiv: 243 D11 Arkivsaksnr.: 13/3897 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bente Lyngholm Røste Arkiv: 243 D11 Arkivsaksnr.: 13/3897 PRIORITERING AV SØKNADER OM SPILLEMIDLER 2014 Rådmannens innstilling: Prioritering av søknader om spillemidler: Ordinære

Detaljer

Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka

Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka En representativ undersøkelse om holdninger til og bruken av marka blant befolkningen i Oslo og Bærum Gjennomført januar 2006 Om undersøkelsen En representativ

Detaljer

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors Initiativtakere/Søker På grunn av at eksisterende tursti fra Solem til Himovatnet var «utslitt» ble det i september 2010 tatt initiativ til å ruste opp stien

Detaljer

Tilskuddsordninger for friluftsliv: - Turskiltprosjektet. -Tilskudd til friluftsaktivitet (kap. 1420 post 78)

Tilskuddsordninger for friluftsliv: - Turskiltprosjektet. -Tilskudd til friluftsaktivitet (kap. 1420 post 78) Tilskuddsordninger for friluftsliv: - Turskiltprosjektet -Tilskudd til friluftsaktivitet (kap. 1420 post 78) -Tiltak i statlig sikret friluftslivsområde (kap. 1420 post 78) - - Sikring av friluftslivsområder

Detaljer

Høringsuttalelse 8 verneområder

Høringsuttalelse 8 verneområder Høringsuttalelse 8 verneområder Oslo og Omland Friluftsråd har i hele verneprosessen for nye verneområder etter Markaloven og nå Naturmangfoldloven, stilt seg positive til dette. Vi ser at det er et sterkt

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

«Stølpejakta» Hovedmålet til Aurskog-Høland kommune er å motivere innbyggerne til økt fysisk aktivitet for dermed å kunne bidra til en bedre helse.

«Stølpejakta» Hovedmålet til Aurskog-Høland kommune er å motivere innbyggerne til økt fysisk aktivitet for dermed å kunne bidra til en bedre helse. «Stølpejakta» Aurskog-Høland 2015 Hovedmålet til Aurskog-Høland kommune er å motivere innbyggerne til økt fysisk aktivitet for dermed å kunne bidra til en bedre helse. Tilbudet «STØLPEJAKTA» er lett orientering

Detaljer

Turskiltprosjektet TURSKILTKURS

Turskiltprosjektet TURSKILTKURS Turskiltprosjektet TURSKILTKURS Kurs i merking, skilting, gradering og informasjonstiltak knyttet til turruter TURSKILTPROSJEKTET - FORMÅL «Formål med turskiltprosjektet er gjennom informasjon, skilting

Detaljer

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 1: Sandes ressurser og aktiviteter: Hvilke konkrete ressurser / arealer og aktiviteter skal danne utgangspunkt for å utvikle Sande

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015

Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015 Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015 Ulovlig parkering i Brennaveien anmodning om kontroller

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer