Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr

Transkript

1 BMW Klubben Norge Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr Ikke så mange er ut og kjører motorsykkel på en slik dag som dette. Politibetjent Glen Bergh har vært ute på tur en torsdag i januar med en vinterskodd K 75 RT. Les mer inne i bladet om vinterkjøring.

2 BMW Klubben Norge Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen Heggedal E-post: odd.steinlein@online.no Redaksjonsmedlemmer: Per Hess Gerda Grøndahl Annonsesjef: Ketil Stein Annonsepris: kr. 6000,- for helside, ett innrykk. Rabatt ved flere innrykk. Frist for innsendt stoff til nr. 2 er 10. april. Originalfremstilling og produksjon: Protoform, Oslo E-post: post@protoform.no Opplag: 2000 eks Side 7 Side 15 Innhold Side 4 Leder Verden rundt med GS 5 Ny klubb på Gjøvik MC Messe 2006 Lillestrøm 6 Seniortreff høsten 2005 Av Eldsterådet 7 «The World s Fastest Indian» 8 BMW-treffet august Tour de Pyrénées 2005 Av Horst Molkenbur Styret i BMW Klubben Norge Formann: Morten Oskarsen Mobil: E-post: morten.oskarsen@rosing.no Nestformann: Ole Bjerkadal Mobil: E-post: ole.bjerkadal@blomster.no Kasserer: Hilde Stoltz Mobil: E-post: hilde.stoltz@paritet.no Redaktør: Odd A. Steinlein Mobil: E-post: odd.steinlein@online.no Styremedlem, Trøndelag: Petter Sollie Mobil: E-post: petter@kartonage.no Styremedlem, Øst-Norge: Per-Erik Winther Mobil: E-post: per-erik.winther@horwath.no Klubbens offisielle adresse er: BMW Klubben Norge c/o Ole Bjerkadal Dyre Halses gate Trondheim Side 16 Side 24 Side 28 Side R 1150 GS Adventure Av Per Hess 16 The Crazy Belgians Av Anders Dihle 18 På tre og to hjul i Heggedal Av Odd A. Steinlein 20 Uten egen sykkel i Europa «Münchner Freiheit» Av Jørn Kjelsberg 24 Trafikkorpset ved Oslo politidistrikt Av Odd A. Steinlein 26 Turgruppa i Øst: Ut på tur aldri sur Av Terje Nymoen 28 Med HP2 fra Kapp til Kapp Av Per Hess 29 Hverdags helter Av Carl Aalholm 30 Rabattavtale med Würth Norge AS 31 Innbydelse til Fjordrally 2006 Innbydelse til Jumbo-run 32 Nye sykler BMW-bladet nr

3 Odd A. Steinlein (redaktør) Vinterdvale Vinteren har sikkert et godt tak hos de fleste av dere på denne tiden av året så dere tenker vel ikke så mye på motorsykkel nå? Eller? I dette nummeret har vi prøvd å fokusere litt på folk som bruker motorsykkel hele året. Det finnes jo entusiaster og yrkesgrupper som ikke lar seg stoppe av litt snø og kulde, så vi har intervjuet lederen for Trafikkavsnittet ved Oslo Politidistrikt og hørt litt om hvordan politiet bruker motorsykkel. Videre finnes ivrige motorsyklister som kjører privat og til jobben hele året med BMW og sidevogn. Guro Fagerhaug i Heggedal gjør det. I tillegg er hun lagleder/trener for sønnen som driver med roadracing det meste av året. Nå nettopp har familien vært på trening i Spania og snart begynner konkurransesesongen, i påsken i Nederland. For oss andre har ikke sesongen begynt ennå, men det varer ikke lenge. I dagene mars er det igjen utstilling og VERDEN RUNDT MED GS Av Per Hess For å minne om at BMWs legendariske GS model nettopp har feiret sitt 25-års jubileum har en gruppe Spanske motorsykkelentusiaster/eventyrere organisert en verden rundt reise kun for BMWkjørere. De skal benytte fire nye BMW R1200GS Adventure sykler for å krysse fem kontinenter og kjøre over km i løpet av 18 måneder. Dette er et av de mest ambisiøse globetrotter-prosjekter for motorsykkel som noen gang har funnet sted, og det ledes av Iberian Moto Tours i samarbeid med BMW Spania. Hundrevis av motorsykkelførere over hele verden har meldt sin interesse for å kjøre en av de 30 etapper, og 120 er tatt ut etter omfattende tester av kjøredyktighet, reiseerfaring, språkkunnskaper, ledererfaring, reparasjonserfaring og førstehjelpskunnskap. Reiseruten er lagt opp som en stafett. Etter hver etappe leveres sykkelen videre til ny fører etter service på et lokalt BMW verksted. Førerne gjennomgår et reparasjonskurs og har reservedeler med seg. Alle er utstyrt med GPS og siste utgave av aktuelle kart. Starten går i Madrid 3 mars 2006, og den 4 september 2007 er alle forhåpentligvis tilbake der de startet. Hver etappe varer 2 uker, omfatter km kjøring og skal besøke steder som utmerker seg når det gjelder historie, opplevelser, natur, kunst og kultur. Hver fører starter og ankommer samlet på fastlagte bestemmelsessteder. Mellom disse kan den enkelte fører selv velge sin egen reiserute. Underveis samles fotos, reportasjer, kontakter, artikler i aviser og magasiner. En bok om hele turen er planlagt. Etappe 27 passerer Nordkapp og Norge i messe hos Norges Varemesse i Lillestrøm (se BMW har en stor stand og bringer flere nyheter og lekkerbiskener. Vi treffes kanskje der? Se omtale inne i bladet. Stoffet ellers i dette nummeret er touringpreget det virker som mange medlemmer legger ut på lange turer i Europa. Både med egen sykkel og leid. Dessverre hadde vi ikke plass til alle artiklene vi har på lager denne gangen, men de kommer siden. Men, vær ikke beskjedne send inn stoff til oss! Vi kan bruke det meste og hjelper gjerne til med å tilrettelegge stoffet send gjerne mye bilder som vi kan velge blant. Stoff som kanskje savnes av flere er tekniske artikler. Nå er ikke medlemmene i redaksjonen spesielt tekniske av seg, så vi er avhengige av innspill fra dere. Vi har noen idéer; men trenger tid, noen ord eller hjelp fra dere for å kunne trykke noe. Så kom igjen! Håper du liker bladet! august Arrangørene har allerede meddelt at de gjerne vil møte representanter for BMW-klubben i Norge, men dette må arrangeres på forhånd av våre lokalforeninger. De er også interessert i å komme i kontakt med norske førere som kan kjøre en etappe ved eventuelt frafall. Hvis du er interessert kontakt Scott Moreno <info@iberianmt.com>. Mer om reisen som du også kan følge på nett: Ny klubb på Gjøvik Nå har vi endelig stiftet vår egen lille lokale motorsykkelklubb her på Gjøvik: BMW CLUB GJØVIK OG OMEGN. Vi har så smått kommet i gang. Har til og med fått vår egen logo, «spesialdesignet» av min svoger. Denne har vi pyntet noen «eksklusive» T- shirts med. Vi har i dag ca 20 medlemmer som kommer fra Dokka i vest, til Lillehammer i nord og Oslo i sør. Det er neimen ikke verst av en nystartet lokal MC-klubb (selv om det dreier seg om BMW). En dobling av medlemmene bør være mulig i Klubben er ment som et samlingspunkt for BMW interesserte motorsyklister i «nabolaget». Er det noen som leser dette og kan tenke seg å møte på noen samlinger i Gjøvik området, så hører du til nabolaget. Ta gjerne kontakt Hvis man ikke kjører MC selv på vinterføret, så er det ingen ting som setter lengselen mot sommer og ny MC-sesong mer igang enn et besøk på en MC-messe. MC-messer har det etter hvert blitt mange av, men i Norge er det bare en som teller. MC-messen 2006 arrangeres på Lillestrøm mars. Motorsykkelimportørenes Forening og Norges Varemesse står bak arrangementet som har mye over 100 utstillere og dekker mer enn kvm. Forrige MC-messe, På to hjul, i 2004 hadde besøkende og ble arrangert i februar. Ved å flytte arrangementet nærmere sesongstart regner man med et vesentlig høyere besøkstall. Statistikk viser at de fleste kommer for å se nyheter, og de to største trekkplastere er tung motorsykkel (68%) og utstyr og bekledning (48%). BMW Norge stiller som vanlig med egen stand som bemannes med personell fra flere av forhandlerne. En representant for importøren vil være tilstede mesteparten av tiden. med undertegnede. Formålet vårt er å samle likesinnede til turer, sammenkomster og etter hvert skape et miljø rundt BMW motorsykler. Stiftelsesmøte ble avholdt hos Brdr. Grønnerud AS, et firma på Gjøvik som viser stor velvillighet ovenfor klubben. Antall frammøtte var 10 stk. så vi håper på økt oppslutning neste gang. Det ble valgt et styre, og i tillegg oppnevnt en turkomité bestående av Arvid Simenstad og Ketil Nørstebø. Disse to har noen mil bak seg på BMW. Fra våren 06 starter vi med turkveld hver tirsdag, ta kontakt om oppstart! Det er også vist interesse for å arrangere BMW treff i 2007, dette er en spire som vi følger opp. Til slutt oppfordrer jeg alle i Gjøvik og omegn som kan tenke seg å være med, til å ta kontakt med jenta eller en av guttene nedenfor. Med BMW hilsen, Kai Hansen I år vil BMWs stand bli på ca 460 kvm og vise alle de modellene som lanseres denne våren: F800S og ST, K1200GT, R1200S og R1200GS Adventure. MC Oslo, den nye BMW forhandleren i Oslo stiller også med egen stand på 200 kvm. Her blir det salg av bekledning og utstyr. Salg på messa og eventuell messerabatt står den enkelte forhandler for. BMW kleskolleksjonen vil omfatte det utvalg norske forhandlere vil satse på fremover. Her er enkelte tidligere modeller gått ut. Rally 2 Pro er en nyhet og en videreutvikling av touring/enduro dressen Rally 2. Den kom tidligere i rød og gul, nå kommer den i chinarød, blå og grå, og er BMWs mest all-round og trafikksynlige dress. Åpningstider er fredag 10. mars 12 21, lørdag 11. og søndag 12. mars kl Bilettpriser: voksen kr 120,-, barn og pensjonist kr. 60,-, familie kr 300,-. Styret: Formann: Kai Hansen Tlf: Mob: Kasserer: Inger MM. Grønnerud Tlf: Mob: Styremedlem: Tom Hagengen Tlf: Mob: Styremedlem: Arvid Simestad Tlf: Mob: Styremedlem: Audun Grønnerud Tlf: Mob: BMW klubblege: Geir Klevgaard Tlf: Mob: Red.anm.: Dessverre har «BMW-klubben Sørlandet» lagt inn årene nå nylig. Er det noen som kunne tenke seg å ta opp ballen igjen? Arkivet og medlemslister ligger hos Motorteknikk i Kristiansand. Vi håper at flere lokallag kan dannes (eller vekkes til live igjen) mange medlemmer synes at det er for lite aktivitet ute i distriktene. Har noen lyst til å starte opp noe, så ta kontakt med styret eller redaktøren for å få adresser til medlemmer i distriktet dere bor. MC MESSEN 2006 Større enn noen gang Av Per Hess 4 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

4 Morten Oskarsen (Formann) Formannen har ordet Når dette skrives i februar, snør det ute. I løpet av den siste tiden har det kommet mye snø, og det er lite ute som gir assosiasjoner til MC-aktivitet, såfremt en ikke er dedikert vinterkjører. Tidligere i uken var jeg innom en BMW-forhandler. DA kjente jeg på godfølelsen og kriblingen etter at våren skal komme. For oss som bor på Østlandet har vi noe å glede oss til nå i mars i og med MC-messen som arrangeres på Lillestrøm mars. De som reiser til Berlin med besøk på BMWfabrikken i mars får nok også bygget opp forventningene til nok en flott sesong. I hendene har du nå utgave 2 av det nyutviklede BMW-bladet. Den lille responsen som har kommet oss i øre har vært positiv. Det er flott å observere et redaksjonsråd som gløder etter å levere et godt produkt. Noe av det viktigste for hovedklubben er å virke som et bindeledd for lokalavdelingene. I den sammenheng er internett et viktig forum. Som dere har observert over en lang periode, skjer det ikke mye på internettsidene våre. Der er Øst-Norge klubben et forbilledlig eksempel på hjemmesider hvor aktiviteten er stor og produktet levende. Styret jobber med å utvikle nye hjemme sider hvor også de lokale klubbene kan synes. Et ferdig produkt må være på plass før syklene kommer på veien. I den forrige lederen oppfordret jeg til å sende inn tanker og meninger om hvordan veien skal gå videre for klubben. Med all respekt responsen er skuffende! Av det er det å tolke at majoriteten er tilfreds med hvordan tilværelsen er, eller at dere har gitt opp å påvirke. Få ned tanker på papiret og send inn tanker og meninger om innhold på hjemmesider eller hvilke aktiviteter hoved klubben skal fokusere på! Mail-adresse finner dere i bladet nå til og med på hjemmesidene våre. Gjøvik har kommet på kartet med egen lokalklubb og har gjennomført sin første årsfest gledelig! Mindre gledelig er det at Sørlandet har kastet inn håndkledet og lagt den lokale klubben i møllpose. Klubbens skriftlige materiale/medlemslister ligger hos den lokale forhandler Motorteknikk og venter på at noen tar stafettpinnen videre. Det er viktig at vi har spredning på lokallagene våre. Skal vi arrangere årstreff rundt om i landet, må det jo være litt aktivitet i nærheten. Er det en tanke å samarbeide med andre klubber som ikke er merkeklubb, men hvor BMW har et godt innslag og hvor det er medlemmer som er med i BMW-klubben? Hva har dere av tanker rundt dette? «Geriatrisk sjarmbombe» Dette er hva dagsavisen skriver om New Zea land er en Roger Donaldsons siste film: «The World s Fastest Indian» BMW Øst følte at dette kanskje var noe for oss. Nokså uforståelig har filmen fått den norske tittelen «En høyst uvanlig mann» hvem er ikke det? Handlingen dreier seg om det store målet i livet til den langt fra geriatriske pensjonisten Burt Munro (eminent spilt av 68 år gamle Sir Anthony Hopkins CBE, f. 31/ ) fra den unnselige byen Invercargill i New Zealand. Burt er en lokal Reodor Felgen som lever omtrent utelukkende for hobbyen sin gjennom 40 år: Å få en sterkt ombygd 1920 Indian Scout til å gå fortest mulig. Han har satt hastighetsrekorder i Australia og New Zealand, men ikke vært på Bonneville Salt Flats i Utah, USA. Den virkelige Burt Munro, dette og to bilder til høyre. Burt bor i garasjen/verkstedet sitt etter at han ble enkemann og lar gresset gro mens han mekker Indian. Noen ganger starter han opp sykkelen før soloppgang til naboenes store fortvilelse. Han har en god venn i den 10 år gamle nabogutten. Men han har også andre venner som samler inn penger slik at han kan reise til USA for å oppfylle drømmen sin å vise at hans Indian er verdens raskeste. Til slutt dreier det seg om 700$ som han må låne. For å klare resten tar han hyre som kokk på et lasteskip og jobber seg over Stillehavet for å frakte sykkelen til Los Angeles. Dette er en såkalt «feel good» film, og det er ikke mange filmer i denne kategorien. En film å virkelig bli glad av. Det er kanskje fordi den er så full av mennesker å bli glad i? Det starter med en nokså humoristisk beskrivelse av miljøet på 60-tallet i Invercargill. Det er små forhold og alle kjenner hverandre. Så skifter filmen over til storbyen Los Angeles hvor folk prøver å lure hverandre, og særlig godtroende utlendinger fra «down under». Men Burt har et ærlig, vinnende vesen og blir venner med en transvestitt på motellet han bor, som hjelper ham i starten med å få sykkelen inn i landet og å kjøpe bil. Etter problemene i storbyen Los Angeles går filmen over til å bli en «road move» hvor Burt treffer en vaskeekte indianer og en hyggelig enke, som begge hjelper ham på veien indianeren med tørkede hundeballer mot prostata og enken med litt kjærlighet og en aksling til tilhengeren. Vel framme ved Bonneville Salt Flats under «Speed Week», møter Burt en verden han ikke hadde ventet. Det ender selvsagt bra Burt vinner venner med sin enkle, men direkte og tillitvekkende væremåte. Vi skal ikke røpe detaljene. Rollen som Burt Munro er en som Anthony Hopkins har gjort med stor innlevelse. Den bryter helt med de siste filmene han har gjort som kannibalen Hannibal Lecter. Hopkins er nå i en rolle som likner den han hadde som C.S. Lewis i «Shadowlands», og viser den samme varmen og nyanserte dybden han demonstrert her. Her er han i sitt ess. Anbefales på det sterkeste! Odd A. Steinlein FAKTA om Burt Munro: Burt Munro levde i Invercargill i New Zealand fra Besettelsen med motorsykler startet i ung alder, Burt kjøpte sin første sykkel i 1915 en Douglas. I 1919 kjøpte han en ny Clyno med sidevogn for hele 50. Etter at han fjernet sidevognen steg ønsket om å konkurrere og drivet etter hastighet tok over. Burt deltok i lokale løp på Fortrose banen, nær Invercargill. I 1920, 21 år gammel, kjøpte han sin Indian Scout splitter ny og knall rød. Etter år med modifikasjoner og eksperimentering med mange uortodokse metoder, bygde Burt en racing maskin som han prøvet ut i New Zealand og Australia. Han satte en rekke «Open Beach» og «Open Road» rekorder i begge land, men det var ikke nok for ham... Dermed oppstod drømmen om Bonneville Salt Flats, og dit kom han. I et New Zealand sk motorsykkelblad skal Burt ha sagt: «At the Salt in 1967 we were going like a bomb. Then she got the wobbles just over half way through the run. To slow her down I sat up. The wind tore my goggles off and the blast forced my eyeballs back into my head couldn t see a thing. We were so far off the black line that we missed a steel marker stake by inches. I put her down a few scratches all round but nothing much else». Burt hadde da hastigheten 206 mph (331,5 km/t). Rekorder Burt har satt er: 1962 verdensrekord på mph (288 km/t) motor boret ut til 51 cu.in. (850cc) brakk et stag mens han kjørte med en anslått hastighet på 195 mph (313 km/t). I 1966 hadde motoren hans et slagvolum på 56 cu.in. (920cc), men Burt var ikke fornøyd med en noe minsket toppfart, og han bygde den fullstendig om igjen. I 1967 var motoren boret opp til 58 cu.in. (950cc) og han satte en klasserekord på mph ( km/t). For å kvalifisere seg, gjorde han et enveis løp på mph ( km/t), det raskeste noen gang offisielt målt for en Indian. Du kan lese mer om Burt på < motorbikes.com/features/munro/index.htm> eller i boka «One Good Run: The Legend of Burt Munro» av Tim Hanna Sir Anthony Hopkins har hovedrollen i filmen om Burt Munro. 6 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

5 BMW-treffet august 2006 BMW-treffet i år arrangeres av Indre Romsdal BMW Eigarlag. Setnesmoen er valgt som treffplass, i «gangavstand» fra Åndalsnes. Det går mange flotte MC-veier til treffplassen, så mulighetene for turer i forkant, under og etter treffet er mange. Hvis man f.eks. holder seg i området fra midten av juli, så er det også mulig å få med seg Moldejazz 2006 ( juli) Molde er jo ikke langt unna. Setnesmoen (til venstre i bildet) er valgt som treffplass, i «gangavstand» fra Åndalsnes. Setnesmoen har ubegrenset med fine teltplasser. Treffet har reservert 130 sengeplasser, fordelt på fortrinnsvis 4-manns rom. I Åndalsnes er det også muligheter for innendørs overnatting i form av hotell og vandrerhjem. Treffet er åpent fra onsdag. Det blir salg av øl, mat og kioskvarer fra fredag. Til underholdning er det musikk på fredag og lørdag. Fellestur på lørdag. Videre blir det mulighet til å bli med på to guidede fjellturer, en lett og en krevende tur. Mer informasjon om treffet kommer i neste nummer (april/mai). Følg også med på Kontakt: Treffgeneral er Erling Skorgen. Han er også kontakt person for bestilling av rom og treffes på telefon Berdor Bjørlykhaug, telefon (b.bjoer@c2i.net) Setnesmoen ligger rett sør for Åndalsnes 8 BMW-bladet nr

6 Tour de Pyrénées 2005 På BMW treffet i Kinsarvik i fjor ble idéen tent om en felles tur til Pyreneene av noen av medlemmene av «Norsk MC tur & kardang - laug». Vinteren ble benyttet godt i plan leggingen, med blant annet et julebord på Geilo og påfølgende hukommelsestap. Jula kom og jula gikk og tiden for foreslått avreisedato, (slutten av mai) rykket stadig nærmere. Av Horst Molkenbur Katolsk treff i Lourdes 1. april bestilte vi togbilletter og ved en tilfeldighet oppdaget vi at «DB Autozug» hadde 75 års jubileum, og det igjen resulterte i 25% rabatt på turen ned til Fréjus/Saint-Raphael i nærheten av Cannes. Turen var så godt som i boks! Kardanglaugets medlemmer fra Bergen distriktet forlot hjemmene sine den med Hirtshals som 1. mål på turen (her må det nevnes at Bergen by i år stilte sterkt med en K1200LT med tilhenger, en K1100LT og en Kawasaki 800 Custom). Resten av «Lauget» kom fra hovedstaden (F650 Funduro med frue og 45 kg) med utreisetillatelse den på vei til Danmark, hvor vi fant hverandre dagen etter i godt, varmt vær. På sideveiene RV 13 og RV 170 kom vi oss etter hvert til Flensburg og derfra på Autobahn til Hamburg-Schnelzen og vår første overnatting på Camping Hamburg Schnelzen-Nord (rett ved siden av IKEA!) Dagens etappe ble ca. 560 km kort. Søndag, i varmt sommervær ankom vi etter en kort tur på Autobahn (siste avkjøring før Elbtunnel), Hamburg Altona og innsjekkingen av DB Autozug. Etter å ha parkert og stroppet fast MC n, gikk vi om bord og inntok våre to sovekupéer som var helt nye, til og med dusj fantes i vognen! Turen gikk til byer som Bremen-Düsseldorf- Köln, så videre langs Rhinen inn i Frankrike gjennom Rhônedalen forbi byene Lyon-Nîmes-Avignon-Marseille til Fréjus. Fantastisk opplevelse oppholdet i restaurantvognen hjalp nok litt til på inntrykket. Mandag morgen ankom vi Fréjus i godt over 30 grader på stokken og bestemte oss for en liten «avstikker» til Albert i Monaco. Vi kjørte kystveien til Cannes og Nice og mistet hverandre elegant i bytrafikken, men heldigvis er det noe som heter mobiltelefon, en halvtime senere var vi gjenforenet ved havnen i Monaco. En kopp kaffe hos Albert og vi raste tilbake på motorveien til Fréjus, og en støyfull campingplass der. Dagens etappe 200 km. Tirsdag, 31.5., like før avreise oppdaget jeg at batteriet på F650 n hadde sprunget lekk (kan det være vibrasjonene av den kraftfulle motoren min?) Gjengen parkerte ved et shoppingsenter mens jeg saumfarte byen på jakt etter et nytt batteri. Det viste seg å være litt av en utfordring med våre nye franske venner som ikke vil eller kan snakke annet enn fransk. Etter 3 forsøk fikk jeg hjelp batteriet tilkjørt i taxi akkurat tidsnok før siestaen og turen kunne fortsette. Vi var nødt å ta inn det tapte med andre ord: rett på motorveien! Forbi Aix-en- Provence, Nîmes og Montpellier nesten til Narbonne. Vi tok av motorveien ved avkjøring 35 og kjørte ut til kysten til Serignan Plage og Aloha Camping. En fantastisk 4 stjernes camping rett ved havet med swimmingpool, vannsklier, supermarked, restaurant og mye mer. Vi leiet oss en nesten helt ny bungalow som var utstyrt med det meste for 53,- Euro per dag. Her luktet det «hviledag» en ekstra dag i komfortable omgivelser siden gjengen hadde oppført seg eksemplarisk så langt. Torsdag, 2.6., forlot vi Serignan Plage og kjørte først til Narbonne og så i retning av Carcassonne. I Carcassonne tok vi inn på D 118 til Limoux Couiza Quillan. Derfra på D 613 til Ax-les- Thermes og videre på E 9 til Encamp i Andorra, vår neste overnatting. Dagen var fullspekket med flotte svingete veier, flott natur og 10 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

7 Over: Innsjekking på «DB-Autozug» i Hamburg-Altona Til høyre: Destinasjoner fra Hamburg-Altona med «DB-Autozug» det hele toppet seg over fjellet i Andorra i over 2400 meter. Bortsett fra det så er Andorra et skrekkeksempel på hva masseturisme og taxfree salg kan gjøre med en i utgangspunktet storslagen natur. Dagens etappe 265 km. Fredag, 3.6., våknet vi til sol igjen (begynte å bli en lei vane), kaffe & matbit og en kjapp time i hovedstaden Andorra la Vella før vi krysset grensen på N 145 i retning av La Seu d Urgell Spania. Derfra på N 260 til Sort og videre på C 13 & C28 til Vielha og Bossost like før den franske grensen. Nytt sted og overnatte på og for første gang på turen banket noen regndråper forsiktig på teltduken. Alle er heldigvis så omtåket av den gode spanske brandyen «Veterano» (1liter ca. 60,- kr.), at snorking & regn ikke virker forstyrrende. Dagens etappe 180 km i et fantastisk fjellandskap. Lørdag, 4.6., opp å stå i lett regn, tåke og 13 grader. Vi krysset grensen til Frankrike på en skogsvei og kjørte til Bagneres-de- Luchon. Derfra på D 618 til Arreau hvor vi inntok en stående lunch råvarene leverte stedets gourmet forretning og eieren iført baskerlue holdt et godt øye med oss, for dette var skummelt. Etter lunch fortsatte vi turen på D 918 og oppstigningen til vårt første fjell, Col d Aspin ble en uforglemmelig opplevelse. Innhyllet i tett tåke dro vi til topps og lot oss imponerer av den ville naturen. En time senere toppet det hele seg på Col du Tourmalet 2115 meter, igjen i tåke men med gløtt av sol fantastisk skue. Hele gjengen ble nesten andektige i tåkehavet, men andektigheten måtte nok vente litt til vi kom til Lourdes senere på dagen. I Luz-St. Sauveur penset vi inn på D 921/ D 913 til Lourdes og en av byens campingplasser, ikke så langt fra katedralen og det «hellige vannet». Leiet oss en komfortabel bungalow, spiste et kongemåltid og forberedte oss åndelig på morradagens massemønstring ved en av de største inntektskilder til den katolske kirken i Europa Lourdes. Enestående fjelletapper i tørt gråvær 160 km. Søndag, 5.6. Vi forlot Lourdes i fin form på tross av all dårlig brandy og beveget oss på D 940 i retning Pau, og videre på N 117 til Bayonne. En kort befaring av festningen & kirken var det «på n igjen» langs kysten til Biarritz og Bidart. Tok inn på en campingplass ikke langt fra havet og bestemte oss for en ny «hviledag» etter alle de psykiske påkjenninger som kirke & kultur kan påføre en stakkars viking i det store utland. Dagens etappe i lettskyet vær var på 180 km. Mandag, 6.6., befarte vi byen Biarritz som nok hadde sin storhetstid på tallet men som fortsatt er en fantastisk by ved Atlanteren, særlig den gamle havnen. Vi tok en sightseeing av byen hele formiddagen og testet badevannet på ettermiddagen. Det er flotte sandstrender langs hele kysten som også er kjent for å være surfesportens vugge. Tirsdag, 7.6. forlot vi Atlanterhavet med nesa rettet mot Pamplona Spania. Turen fortsatte til St. Jean-de-Luz og derfra på D 918 til Ascain og videre på D 406 til Vera-de Bidasoa ved den spanske grensen. Så gikk det strake veien på N 121 A til Pamplona. Vi kom til byen midt i siesta n og gikk oss en tur i gamlebyen hvor det berømte okseløpet finner sted hvert år. Etter en time satt vi på tohjulingene igjen på vei ut av byen og inn i Navarro distriktet på vei til Lumbier, vår neste overnatting på turen. Kilometertelleren viste 150 km på dagens etappe og etter at teltene sto oppe gikk turen til nærmeste ølkran i byen, det var varmt. Onsdag, 8.6. dro vi fra Lumbier på NA 178 til Navascùes Ezcàroz og videre på NA 140 til Port de Larrau Frankrike. Fortsatte over fjellene på D 26 til Restoue derfra på D 918 til Arette Lurbe-St.Christau Arudy og til slutt på D 934 til Laruns. Denne etappen var så langt den mest opplevelsesrike på turen, helt utrolig flotte 160 km. Overnattet i Laruns som er omringet av utrolig flotte fjell! Torsdag, 9.6. våknet en av gutta (som helst vil være anonym) med la oss kalle det «løs mage». Dette til tross bestemte vi oss for å bestige Col de Tourmalet (2115 m) engang til, men denne gangen med blå himmel & sol. Vi kjørte på D 918 opp til Col d Aubisque ( 1709 m) så til Col du Soulor (1474 m) og gjennom et utrolig landskap til byen Argelès-Gazost og på D921 til Luz-St.Sauveur ved foten av «fjellet vårt». Stoppet på toppen og nøt utsikten med en kopp kaffè før vi begynte på nedstigningen til Col d Aspin (1489 m) og byen Arreau. Derfra gikk det til St. Lary-Soulan og en bungalow med seng & toilet til vår skadeskutte venn. Pizza & øl og 160 km i flott landskap var dagens utbytte. Fredag, dro vi fra St. Lary- Soulan i retning spanske grensen på D 118. K1100 n hadde fått stoppet lekkasjen sin og følte seg noe bedre men dagen var jo ennå ung. Vi krysset grensen ved Tunnel de Bielsa og fortsatte på N 260 gjennom et canyonaktig landskap omringet av de høyeste fjellene i Pyreneene. På vei mot grensebyen Puigcerda kjørte vi 3 fjelloverganger og landskapet flatet ut etter hvert. Jakten etter et sted å bo viste seg å være en vanskelig oppgave i denne delen av Pyreneene. Enten var alt ennå stengt eller så hadde man ikke en bungalow til oss. K 1100 n hadde nå skikkelig problemer og trengte både lege og en seng. Løsningen ble Hotell Park i byen, (60,- Euro for dobbelt) og ambulansen kom også etter hvert. Dagen endte med fellesmiddag for 5, full service på sykehus for 1 og en god seng etter 340 km på flotte veier, en kjempe prestasjon av K1100 n! Lørdag, tok vi et midlertidig farvel med besetningen av K 1100, styrmannen var rett & slett ikke kjørbar så vi 4 andre forlot Puigcerda med Middelhavet som mål. Kjørte på N 152 til 12 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

8 Ripoll og derfra på N 260 til Figueres og Salvatore Dali museet som er absolutt verdt et besøk. Kjempemorsom strekning med mange svinger og noen mindre fjelloverganger. Etter en time i Figueres tok vi strake veien til Costa Brava kysten og badebyen Cadaquês. På jakt etter en campingplass med litt komfort, trålte vi hele kysten oppover mot den spanske grensebyen El Port de Liancà. Her bestemte vi oss for å kjøre tilbake til Aloha Camping i Serignan Plage med alle sine flotte fasiliteter, fordi det ikke fantes noe for oss bortskjemte drittunger langs denne kysten (og drittunge skulle det bli!). En liten lunch i El Port med salat som forrett så var det gjort. Vi krysset grensen i lett regnvær, og kjørte gjennom alle de gamle badebyene fra tallet som Portbou, Port-Vendres og Collioure som fremdeles har sin sjarm. I Perpignan gikk det rett på motorveien og strake veien til Aloha Camping som allerede hadde stengt for dagen, men nattevakten slapp oss inn, Take away Pizza, øl og rett i soveposen dagens etappe varte og rakk til kl. 22 etter å ha kjørt 400 km. Søndag, våknet vi til sol igjen og K 1200 n med rusk i eksosen. Heldigvis fikk vi den siste luksusbungalowen for oss alle. Campingplassledelsen tok seg av vår syke venn og kjørte han til legen, skikkelig service. Etter at vi hadde installert oss i slottet vårt, sto svimmingpoolen på programmet og resten av dagen gjorde vi alt det som ikke hadde med motorsykkel å gjøre. K 1200 n hadde det ikke bra, stakkars. Mandag, lørdag, forble vi på Aloha Camping og slappet skikkelig av uten å gjøre noe som helst. K1100 n med copilot kom tilbake i fin form og K 1200 n kviknet til igjen han også så her var det mye å feire! Lørdag, forlot vi Aloha med tungt hjerte med retning Narbonne, hvor biltoget skulle bringe oss nærmere hjemmet kl Gradestokken viste 36 grader og det er jo fint i skinndress. På vei til stasjonen tok vi en kjapp tur til katedralen i Narbonne som virkelig er flott, men så var det på tide å kvitte seg med MC n og bekledningen, det var rett & slett ikke til å holde ut. Etter hvert gikk toget av sted og vi nøt turen til byer som Montpellier, Nimès, Avignon, Lyon og inn i Rhônedalen- skikkelig fin tur. Søndag, ankommet vi planmessig kl i Hamburg-Altona i nesten 30 grader og masse trafikk. Det viste seg å være en massemønstring av motorsyklister med påfølgende gudstjeneste og fellesutflukt den dagen (av sine egne skal man få det!). Alle påkjøringer til motorveien var stengt og hele byen var et kaos. Etter hvert mistet vi hverandre, og langt om lenge kom vi oss på motorveien retning Hirtshals. Vi hadde tapt så mye tid for å nå fergen kl at det bare var å kjøre på. Tett skodde på de siste 40 km hjalp ikke akkurat på det, men vi kom fram tids nok. Dagens etappe ble på 640 km! Pølse i lompe, 1 øl og rett i bingen. Mandag, Ankommet Larvik og tok farvel med K 1100 n og dro rett på jobb det var den turen, og for en tur det ble! OPPSUMMERING: Det ble tilbakelagt ca km på hele turen. F650 n hadde et oljeforbruk på ca. 0,3 liter og bensinforbruket kom opp i Kr. 2200,-. Tabbekvoten var et nytt batteri, en kjedelås og et blinklysglass. K1200 n fikk knust frontlykten av enten Kawa n eller Funduro n (kr. 2500,-), K 1100 n blåste nok ut godt og vel en liter olje i den fine fjelluften og Kawa n gikk som faen (det er et tankekors!) Utenom det hadde begge K ene et usedvanlig høyt forbruk av toalettpapir (skjerp dere!) DB Autozug tur/retur Hamburg Fréjus/Narbonne 2 pers. & MC i sovekupé ca. Kr ,- Ferge Oslo Hirtshals Larvik ca ,- Camping i Spania / Frankrike 2 telt, 4 MC & 6 personer fra Euro 22 50,- Aloha Camping Luksusbungalow til 6 pers. Euro 45,- i lavsesong Det er vel ingen overdrivelse å påstå at alle deltakerne syntes at denne turen var fantastisk og kan nok gjentas en annen gang. Tidspunktet var perfekt, været likeså. I Frankrike var det riksveiene D 618, D 918, D 920 & D921, i Spania veiene N 121, NA 137 & N 260 som var verdt å merke seg. Takk for turen, lauget! BMW R 1200 GS Adventure Av Per Hess Den nye oppfølgeren etter R 1150 GS Adventure er klar. Og en rekke åpenbare forbedringer gjør denne til et førstevalg hvis du skal på langtur til områder med høyst variabel veistandard. Den har med sine 256 kg kjøreklar blitt betraktelig lettere enn sin forgjenger. En tank på 33 liter, og den nye motoren fra R 1200 GS på 98 hk og et bensinforbruk på 0,46 l. ved 90 km/t sørger for krefter nok og meget langt mellom hver tanking. Høyere regulerbar vindskjerm, vindavvisende vinger, bredere front, robuste håndbeskyttere og ekstra lang fjæringsvei sørger for en formidabel touringkomfort enten ferden går på raske motorveier eller i krevende terreng. Ingen annen sykkel kan oppvise liknende allround-egenskaper. Basis for sykkelen er R 1200 GS. Allerede en vel utprøvet suksessmodell. BMWs mest solgte både i Tyskland og Norge og Årets syk- kel i USA. Adventure-utgaven er videreutviklet for de lange eventyrturene. Ørken, fjell, jungel eller sivilisasjon. Alle områder er innen rekkevidde. De 3 store aluminiumskoffertene rommer tilsammen 105 liter og tåler mye. Eikehjul, veskeholdere og veltebøyler som beskytter motor og bensintank er laget av rustfritt stål, store fothvilere, justerbare gear og bremsepedaler, høyt men justerbart sete mellom 918 og 895 cm, ekstra kraftig dyna mo, ABS integralbrems, varme håndtak og omfattende instrumentering er standard. Og sykkelen er utstyrt med en immobilizer elektronisk alarm som gjør det vanskeligere for tyven. Pris i Norge ca ,- Kofferter, tankveske, alarm og GPS er ekstra utstyr. 14 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

9 The Crazy Belgians Også i år kom The Crazy Belgians på besøk. Nå skulle de ta den helt ut. Tidligere hadde de bare kjørt rundt Bottenviken, og så vidt passert polarsirkelen vinterstid. I år var målet Nordkapp på den mørkeste tiden. Av Anders Dihle Noen av dere kjenner gjengen fra fest i Øst-Norge og fra Weisel: Paul Jaman på R90S, Johan Jo Cocker (kokken) med K100RT og Rudy, nå som passasjer, men som normalt kjører K1. Alle med sidevogner av ymse slag. En artig gjeng som har vært i Norge (og ellers i Skandinavia) en rekke ganger. De kom hit med Kiel-ferja 3. januar og fikk servert brunch før de satte nesen nordover. Ved avreise fikk de med en lapp med telefonnummeret til Åge, en gammel kamerat av Jan Ove som bor i Alta. Turen gikk opp Østerdalen før de penset inn på E6 litt nord for Trondheim. Vi fikk rapport en gang pr. dag via SMS. Det var mildt langs kysten, så da de kom til Narvik vrengte de av mot Kiruna og inn i ordentlig vinterklima. Soveposene var alt for tjukke til å sove i langs kysten. De hadde jo ikke aircondition i teltet På tross av at de dumpet ett års normalforbruk av alkohol her (vi måtte jo ha litt når de kom tilbake) så hadde de nok flaskefór til at det ikke var noen fare for sidevognløft de første dagene. Det var godt de ikke ble stoppet på en av de mange grensepasseringene da hadde de vel blitt sendt rett hjem med klar beskjed om aldri å komme tilbake. Argumenter om at de hadde med belgisk øl (minimum 8,5 %) som erstatning for juice og mineralvann på grunn av fare for frost, er ikke sikkert hadde gått hjem hos en ivrig norsk toller. Da de nærmet seg Alta fikk Åge et par timer på å summe seg, men han rakk å fyre opp i badstua og handle lutefisk. Med belgisk øl og norsk akevitt til lutefisken ble det rask høy stemning og nytt vennskap ble knyttet. Magerøya ble nådd, men den siste mila frem til Nordkapp-platået var stengt med bom. Jeg hadde advart dem på forhånd, men tror ikke de hørte på det øret da de dro. På vinteren er det siste veistrekket åpent kun for kolonnekjøring med buss. De deppa nok litt, men de hadde jo vært der før på sommeren, så det var ikke så farlig. På turen hjem kom høydepunk- tet i Finland med en natt i minus 25 (i telt selvsagt) og en dags kjøring der temperaturen aldri kom over -25 grader. De var litt flaue over at påfølgende kvelds SMS ble sendt fra en campinghytte dager etter at de reiste fra Oslo var de tilbake og is-glassene de kjøpte på is-hotellet i Jukkasjarvi hadde smeltet langs Mjøsa... Så ble det ny runde med lutefisk, belgisk øl og akevitt sammen med Jan Ove og Morten her i huset, men det er en annen historie. 16 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

10 Mange som frekventerer E18 fra Asker og mot Oslo har sikkert sett den røde BMW en med sidevogn fare forbi i kollektiv-feltet sommer som vinter i sol som i snø, men ikke visst at det er en jente som kjører. Dette er en tøff jente med lang MC-erfaring. Av Odd A. Steinlein På tre og to hjul i Heggedal Guro Fagerhaug fra Svolvær i Lofoten landet i Heggedal i 1987, via en kort mellomlanding i Spania. Der klarte Guro i 1986 å overtale den forrige eieren til å selge sin MV Agusta 750 Sport America til henne. Med denne begynte hun sin motorsykkelkarrière, etter å ha drømt om sykkel noen år. Men, det var først da hun traff mannen sin Øistein Borch at det ble sidevogn. Øistein hadde barn fra før, en liten datter, derfor sidevognen. Senere fikk de en gutt sammen som nok har kjørt mer sidevogn enn barnevogn i sitt liv. Øistein er for mange kjent som roadracingkjører i Norgeseliten. Han deltok i mange år i 250cc klassen, men nå har sønnen deres Sturla Borch Fagerhaug overtatt. Sturla er 14 år og gjør det meget bra i 125cc klassen. Guro er lagleder, mens far Øistein er sjåfør og mekaniker. Se på Internett sidene deres: Jeg skjønner at jeg har kommet til en ihuga motorsykkelfamilie når jeg etter hvert kommer inn i huset for å intervjue Guro. Fra utsiden er det en nokså vanlig enebolig med garasje under. Vil du ha en kopp kaffe, spør Guro, da jeg kommer inn. Vi kan ta den i garasjen... Vi går ned en trapp til kjelleren og videre inn i garasjen (med stor G), som ligger en halv etasje under kjellergulvet. Dermed er det solid takhøyde, luftig og lyst. Jeg burde visst beholdt skoene på, sier jeg da vi skal ned siste trapp, inn i det helligste. Neida, det går bra. Det er varme i gulvet, sier vertinnen. Jeg går videre ned trappen og ut på gulvet, som er av malt betong og renere enn kjøkkengulvet hos de fleste. Garasjen eller verkstedet har to avdelinger. Én mindre for racing- og én stor for gatesykler. Bak BMW en (som står nærmest porten) står et bordtennisbord, så det er ikke bare motorsport familien er opptatt av. Rommet er egentlig dominert av motorsykler, for langs den ene veggen er det oppstilt en rekke: Først en gammel scooter med sidevogn en 1966 modell Maicoletta 250cc, deretter Guros MV Agusta og så Øisteins første racing sykkel en Ducati TT600. Så kommer Guros «lille-ducati», en ensylindret 250 Mark 3 fra Sist i rekka står Sturlas 85 ccm Yamaha crosser. I racingavdelingen står Sturlas 125cc Honda som venter på å pensjoneres. En ny er på vei fra Japan. BMW en tar den største plassen, sidevognen er en toseter på grunn av barna. Det er et EML chassis og EZS vogn. Sykkelen er ikke noe standard BMW produkt, den har gjennomgått flere ombygginger. Den er spesielt utstyrt for å kunne kjøres om vinteren, siden familien i mange å har vært ivrige turkjørere på en årstid vi andre ikke tenker så mye på motorsykkel. Hele familien har kjørt til Krystallrally siden 1987! To voksne på sykkelen og to barn i sidevogna noen ganger i snøstorm og sterk kulde. Enkelte minneverdige turer har det vært; en gang de skulle til Venabufjell hadde veien over Dovre blitt stengt på grunn av snøstorm. Veien til Venabu ble stengt rett etter at de passerte bommen, så det var ikke noe vei tilbake. Sikten var nærmest null, det eneste som syntes var neste brøytepinne... Da gjaldt det å holde farten på sykkelen, slik at den ikke stoppet i snødrevet. Da de kom fram til hotellet, hadde forgasserne iset ned og motoren gikk på en ¼ sylineder, ifølge Guro. Noe av grunnen til at turkjøringen har vært lagt til vinteren, er at sommersesongen for tiden er belagt med roadracing. Allikevel er familien ofte nede ved Middelhavet på MC-tur og på roadracing stevner. Da ser de ofte BMW er på veien, antallet har økt betydelig de siste årene BMW dominerer nå. I følge Guro er det ikke noe problem å kjøre om vinteren, bare en holder seg varm. Og på bekledningsfronten har det skjedd en revolusjon de siste årene. Da jeg begynte å kjøre fantes det bare Belstaff dresser. Disse var ikke varme, så en måtte ha fem lag gensere under, sier Guro. Nå kan en klare seg med bare T-skjorte. Guro bruker snøscooter dress og store, romslige vernestøvler på føttene. Å være varm på hendene er kritisk for sikker kjøring, hun har derfor hansker med varmetråder rundt fingrene og på oversiden. Varmehåndtak har ikke så nytteverdi en blir varm inni hendene og kald på utsiden. Dessuten har de en tendens til å gå i stykker. Sykkelen Guro kjører har en broket historie med tre forskjellige motorer. Det begynte med en 750 boxer, så en trimmet 1000cc på 100 hester! Det var litt i meste laget for en doning som ikke er konstruert for spesielt høye hastigheter. Nå sitter det en 1993 R100RT motor i ramma. Hva er det man må gjøre med sykkelen for å kjøre om vinteren, spør jeg. Det viktigste er gode vinterdekk. Jeg har i ti år kjørt på piggfrie Michelin dekk, dimensjonen er den samme som til Citroën 2CV bilene. Men, denne bilen er ikke i produksjon lenger og vinterdekk er ikke noe etterspurt vare til den. Hun forteller videre om en rekke tekniske forbehold som må tas. Det er viktig å ha nok strøm for å kunne starte og til varmehanskene i vinterkulda. Sykkelen har derfor et bilbatteri montert i sidevogna, pluss en ekstra generator fra en gammel Volvo til å lade batteriet. Noe som også tar strøm er varmekabelen som ligger rundt styredemperen for å hindre at oljen blir for stiv og sykkelen vanskelig å manøvrere. På motoren bruker hun tyntflytende, syntetisk olje. Hva med korrosjon, spør jeg. Hele sykkelen blir smurt inn med Tectyl. Men det gjør at den ikke kan vaskes så ofte, da må en sette den inn på nytt med stoffet. For tiden er sykkel inne til vedlikehold, det skal blant annet skiftes støtdempere. Så da blir det å ta toget til jobben hos Telenor på Fornebu, så lenge. 18 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

11 Uten egen sykkel i Europa En kjent redaktør på tur.... Etter å ha kjørt med egen sykkel i Europa noen år, og med ansvar for navigering og overnattinger med dertil pruting på hoteller, flagrende kart, møte av turkamerater i høye hastigheter på motorveier i Tyskland (skulle ikke han kjørt bak?) osv, ble jeg for noen år siden invitert med en gruppe nordmenn til å kjøre en ferdig opplagt tur med Münchner Freiheit Motorrad-Reisen. Av Jørn Kjelsberg Foto: Odd A. Steinlein og Jørn Kjelsberg Utsikt mot Italia fra Sveits Kort og greit navn, og ved søk på Internett kan en samtidig få oppfrisket sine kunnskaper om popgruppen med samme navn. (Men det er egentlig hit du skal: ( de/english/en_index.htm) Münchner Freiheit har i år (2005) 25 års jubileum, og meg bekjent har det vært samarbeid med BMW hele tiden. Samarbeidet innebærer at BMW stiller med sykler, og i tillegg kan det vel sees som ett kvalitetsstempel på Münchner Freiheit at samarbeidet med BMW har eksistert så lenge. Hos Münchner jobber Brita, og det virker som om hun har jobbet der i alle år. Brita har alle snakket med i forbindelse med våre turer, og for noen er det i over 10 år. Hun gir en aldeles utmerket service, men mysteriet er at ingen av oss har noen gang sett henne. Våre tyske guider blir derfor utspurt hvert år, og etter beskrivelsene er det flere i vår gruppe som har prøvd å få til personlig oppmøte med Brita uten å lykkes ennå. De turer jeg har kjørt er organisert slik at samtlige er kjent med hverandre, dvs vi har kjøpt hele pakken. En gruppe består maksimalt av 9 deltakere og en guide, totalt 10 stykker. Utgangspunktet for turene vi har hatt er München, og vi møter opp i BMW Halle. Ved ankomst normalt tidlig om morgenen står det en BMW motorsykkel klar til hver enkelt. Utvalget av modeller er avhengig av hvilken tur det er, og de fleste turer inkluderer hele produktspektret til BMW. Det som er ekstra kjekt er at det er fritt frem og vel også nærmest en plikt til å bytte på sykler med de andre deltakerne under turen. Dermed kan en virkelig få prøvekjørt det som finnes av modeller, over et lengre tidsrom og på forskjellige veier. Samtlige sykler er årets modell og siden jeg bestandig har kjørt på våren har normal kilometerstand vært fra 0 til 3000 km, nye sykler med andre ord. Ikke mange gamle gummikuer å oppdrive for de nostalgiske. En del nerver kan selvsagt spores før avgang i Munchen, men det går utrolig greit selv om noen kanskje ikke har kjørt alt for mye de siste årene. Kjøreopplegget er som på hvilken som helst tur med kolonne, sideforskjøvet på motorvei, ansvar for sin mann bak osv., og som vanlig fungerer det selvsagt ikke hele tiden. Farten avpasses etter gruppens evner, og mest klager er det faktisk etter kjøring på motorvei hvor vi nordmenn kanskje har litt liten erfaring i forhold til våre tyske venner som er guider på turene. Turene går hovedsakelig i Alpene og med Italia som mest foretrukket. Dette har nok noe med fartskulturen og bøtenivået å gjøre. Ved kjøring i Østerrike og Sveits senker guiden hastigheten vesentlig, og kjørekulturen blir tilnærmet norsk. Våre og guidenes erfaringer er vel at Italias litt mer tilpasningsdyktige kjørekultur passer bedre enn Sveits og delvis Østerrikes kanskje litt mer «kontrollerende» trafikkultur. Det eneste som ikke er inkludert når en velger tur med Münchner Freiheit er drikkevarer og bensin. Siden de fleste turer starter i Munchen må en også komme seg dit selv, og en må ha med eget kjøreutstyr, inklusive hjelm. Ellers er alt lagt til rette og meget 20 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

12 Forfatteren på sofa utlånt av BMW Det tar på å kjøre MC med M.F... Torbjørn Grøtte (passasjer hos OAS) og forfatter Jørn Kjelsberg med utsikt over en av de store, Italienske innsjøer bak seg. godt organisert, tysk tradisjonell grundighet med ro i rekkene. Noen har også fått erfare at hvis oppmøte er klokken 08:00, så er det definitivt ikke 08:30. Varighet til de forskjellige turer er fra 2 dager til godt over en uke, prisen varier fra ca Euro. Mot normalt finnes det selvsagt en del varianter, det er mulig å være med på egen sykkel (ikke mye å spare), ta med passasjer og en kan også ha med følge med egen bil. En av turene har av alle ting kun ett hotell som brukes som base for hele turen. Dette slik at de som ikke klarer seg uten kjæring og unger har muligheten for å innlosjere disse her, og dermed slippe å sitte sammen med kompisene i baren om kvelden. I beskrivelsen av turene gis det også en pekepinn på hvor mye erfaring som motorsyklist en anbefaler for de forskjellige turer. Det siste har vi ved å kjøpe hele turer ikke behøvd å bekymre oss for mye om siden vi har akseptert alle ferdighetsnivåer, inklusive flykapteiner fra SAS. Men, det kan nok være en fordel at en følger anbefalingene hvis en kjører i grupper med ukjente. Det meste av kjøringen foregår med guiden foran, og han avpasser farten etter den som ligger nærmest. Her er det da selvsagt muligheter for å få litt avansert kjøring ved å ligge som nummer to, og det er erfarne guider så de fleste kan nok lære litt. Litt avhengig av guiden er det også litt friere noen ganger hvor det blir avtalt møtepunkt på eksempelvis toppen av ett fjellpass, og hvor guiden kjører bakerst opp. Her er det om å gjøre å komme godt ut i starten og for egen del gjerne ha en K-modell. Erfaringsmessig er dette selvsagt tidspunktet en bør begynne å tenke på kjæring og unger. For de som syns dette høres fristende ut, er det bare å begynne planleggingen. Turene starter opp i mai, og de siste går i oktober. Med dette innlegget burde jeg få gratis tur i år! Münchner Freiheit Münchner Freiheit ble stiftet i 1980 av Hermann Weil, en ivrig motorsyklist. Weil er fortsatt i virksomhet, som daglig leder av selskapet. Det begynte i det små med en tur fra München til Østerrike (Steiermark) tok det virkelig av etter et tysk TV-show: «Ratgeber Reisen» og BMW kom inn på banen som samarbeidspartner hadde de den første, organiserte MC-tur gjennom Kina! I dag har Münchner Freiheit 150 turer med guide til ni forskjellige land, verden rundt. Hovedsakelig går turene til landene nord for Middelhavet Italia, Sveits, Frankrike og Spania. 22 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

13 Trafikkkorpset ved Oslo politidistrikt I dette nummer av BMW-bladet vil vi gjerne fokusere litt på vinterkjøring med motor sykkel. Hva er da mer naturlig enn å snakke med motorsyklistene i politiet? Det finnes politimotorsykler i alle de største byene i Norge, men Oslo er det eneste stedet med egen MC-avdeling og verksted. Oslo-politiet bruker motorsykkel hele året, så vi tok kontakt med avsnitts leder Jan T. Kristiansen leder for Trafikkorpset. Av Odd A. Steinlein Sjefen, Jan Kristiansen inspiserer en K75RT i verkstedet, denne hadde kontakt med asfalten i Festningstunnellen. Per og jeg møtte opp utenfor politihuset på Grønland en nokså snøtung torsdag i januar. Været var blygrått, snøen hang enda i lufta etter et ganske heftig snøfall helgen før. Kristiansen møter oss i døra og vi spør umiddelbart om de har vært ute i dag, i snøværet? Joda- de hadde vært på trening i trafikken, ute på oppdrag på et av sine faste mål. Vi blir ledet inn bak skranken og ned i motorsykkelavdelingen, som ligger vendt ut mot bakgården. Etter å ha hengt fra oss klær og liknende, får vi lov å ta bilder i bakgården av politibetjent Glen Bergh som har vært ute på tur denne dagen med en K75RT, godt skodd med piggdekk. Etter hvert får vi også komme inn i det «aller helligste», garasjen (både biler og motorsykler) og verkstedet. Hvor mange mann har dere i Trafikkorpset? For tiden består Trafikkorpset av tilsammen 40 tjenestemenn + mekaniker, som mer eller mindre er motorsyklister på heltid. Staben inkluderer for tiden dessverre kun én kvinne, tidligere har det vært opptil tre. Hvordan blir en politimann på motorsykkel? For å bli politimotorsyklist må en søke etter å ha tjenestegjort ved ordensavsnittet og ha MC-lappen i orden. Deretter må en gjennom et seks ukers kurs (som går om våren), kurset dekker alt fra manøvrering i kjøregård til utrykning. Kristiansen forteller at det er en forholdsvis slitsom tjeneste med rundt km gjennom hele året i bytrafikk, så antall år bak styret varierer fra tre til femten år de færreste holder ut i femten. De fleste er karer i åra. Dessverre er det ikke noe ekstra lønnstillegg for å være politimotorsyklist, heller ikke noe smusstillegg (på grunn av sot, støv, eksos). Så motorsykkelinteressen er kanskje den drivende kraft for mange. Flere er aktive racingkjørere på fridtiden, det er en egen klubb («Oslo Politi Road Racing Klubb») for dette i miljøet. Klubben er av og til på privat trening i Canada, noe som politiet gir tilskudd til. Flere kjører også privat på landeveien; Kristiansen bruker en K1100RS til og fra jobb i sommerhalvåret T-bane om vinteren (bilen støver nærmest ned). Han har også en R90S som trenger restaurering... Kanskje er typen motorsykkel et viktig moment for å velge denne tjenesten. Det er utelukkende BMW er i stallen bak politihuset. Der står de oppstallet i en flott, oppvarmet garasje med vaskeanlegg, alle koplet til batteriladere. Hvor mange sykler har dere? I alt er det 19 uniformerte K1200RS av nyere modell og 10 K75RT (+ en sivil K75S). Til vinterkjøring brukes kun K75RT ene, de andre blir for tunge og vanskelige å manøvrere på glatt føre. Avdelingen vurderer forøvrig å bytte ut K75RT ene når BMW kan tilby en passende erstatning, syklene er jo rundt ti år gamle nå, mye har skjedd med teknologien siden da. Hvorfor BMW? Det er flere årsaker til at BMW brukes; blant annet de ekstremt gode bremsene og en komfortabel kjørestilling. BMW leverer også en egen politimodell som er utviklet av et Horten-firmaet Ferno Norden for norsk politi. Hvilke oppgaver har så motorsyklene i politiet? Hovedoppgaven er trafikkovervåkning og -kontroll på hovedveiene rundt og i Oslo. Videre er det å rykke ut ved trafikkulykker. En motorsykkel er fleksibel og kan komme raskt fram til ulykkesstedet for å sikre dette og regulere trafikken rundt. Andre fordeler med motorsykkel for politiet er at politimannen synes godt, kan lettere gi signaler og regulere trafikken fra sykkelen særlig siden han oppnår øyekontakt med trafikantene på en helt annen måte enn inne fra en bil. En annen viktig oppgave er å rydde vei for eller følge kortesjer ved offisielle besøk og statsbesøk (når Kongen har gjester). Kong Olav ivret for av bruk motorsykkel i følget hans, han sørget også for at det ble kjøpt inn et stort antall BMW R50 på 60-tallet. Åtte eksemplarer av disse er fortsatt i bruk ved spesielle anledninger. MC-avdelingen i politiet er gammel, den har eksistert siden før 2. verdenskrig. BMW som tjenestesykkel kom først etter krigen, R50 en er kanskje de meste kjente blant folk som har levd en stund. Tidligere var det av og til oppvisning av formasjonskjøring med disse syklene, men i dag er utstyret for tungt. Seneste oppvisning var i Military Tattoo i Hvordan trener dere? Treningen av ferdighetene foregår i dag både på bane og ute i trafikken. Om våren er det «rustløsning» på bane: Våler, Trøgstad eller Rudskogen. Da øves svingeteknikk, unnamanøvre og noe på fart. I trafikken trener en på å komme fram til en del faste mål. Foruten en sikker motorsykkel, har tjenestemennene behov for godt, personlig utstyr. Formålet er å kunne kunne ha det komfortabelt ute i all slags vær, være sikret og å synes godt. Det er derfor blitt utviklet en egen kjøredress i samarbeid med SINTEF og Jofama. Dressen har innebygget ryggskjold og felter med fluoriserende gulfarge, omtrent samme farge som brukes på ambulanser. Det svenske politiet har også falt for denne dressen og skal ta i bruk en videreutviklet versjon. På vinteren brukes knastedekk med pigger. Ikke alle dekk er like bra, det er en avveining hvor mange pigger en kan ha. For mye pigger kan gjøre sykkelen ustabil. Hvordan er forholdet til vanlige motorsyklister? Forholdet til andre motorsyklister er stort sett godt, men en politimann på motorsykkel er politimann. Så en kan ikke vente seg noe kreditt om en har gjort noe galt. Hva slags utstyr har syklene? Politimotorsyklene er utstyrt med «Police Pilot» en gjennomsnittsfartsmåler og med lasermåler. Videre er det selvsagt sambandsutstyr. Hvis noen prøver å stikke av fra en politimotorsykkel, så skal en vite at det ikke nødvendigvis blir tatt opp forfølgelse. Prinsippet er at politiet ikke skal forårsake ulykker og reglene for dette er ekstra strenge for motorsykkelpolitiet siden de lett kan ta igjen en bil. 24 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

14 BMW MC Øst -Norge Turgruppa i Øst: Ut på tur aldri sur Turgruppa i Øst startet etter den vellykkede turen til Isle of Man i Det ga mersmak. Jeg tror det var i år 2000 at det dukket opp en gråsprengt en på tirsdagsmøtene på Hvervenbukta. Han eide to BMW er, en eldre K100 og en ny K1200RS. Han var litt beskjeden i begynnelsen, noe som alle alltid føler når man er ny i et ukjent miljø. Han het Per-Erik Winther. Av Terje Nymoen, tursjef i MC Øst Etter hvert fikk vi vite at Per-Erik jobbet i reiselivsbransjen. Det viste seg at han var en veldig ryddig kar, overlot ingenting til tilfeldighetene og svært dyktig i å planlegge reiser. Dessuten virket det som om han kjente halve reiselivs- Norge. Kombinert med en utrolig god kunnskap om gode MC-veier rundt om i landet ble han den selvskrevne leder av en turgruppe. Vi ble etter hvert en gruppe på 3-4 personer. Med jevnlige møter, referater og aksjonslister (vi har jo lært litt struktur fra arbeidslivet), planlegges turene fra en idé til den minste detalj. Turgruppa har definert 4 hovedidéer for turvalg: Kjøreglede og fine svingete veier. Det er klart et hovedpoeng. Jeg husker spesielt turen til Telemark i 2004 der vi besøkte museet om Sondre Nordheim. Hans motto var «Bakkane ropar, eg lyt svara». Vi omskrev det med en gang til vårt motto: «Svingane ropar, eg lyt svara». Det er et godt utgangspunkt. Turene skal gi et sosialt samvær og være inkluderende. Det siste er faktisk en utfordring som alle bør huske, nemlig det å vise spesiell oppmerksomhet til nye turdeltagere og nye i klubben. Vi har litt for lett for å slå oss sammen med de vi kjenner og ikke ha sett på lenge. Det er mye å snakke om, men vi må huske de nye. Turene skal være berikende i innhold og ha med en attraksjon som gjerne kan være en kulturstopp. Turen bør ha et mål. Det er flott å være på veien og kjøre sykkel, men det blir flottere om turen kan gi en noe mer. Og til sist men ikke minst, en piknik i det fri med felles innkjøp av mat. Vi har hatt en del gourmet lunsjer utenom det vanlige som jeg tror de fleste av oss ikke har hjemme. Skottlandsturen Den største utfordringen for turgruppa så langt har nok vært Skottlandsturen i Det er klart at vi måtte ha en oppfølger til Isle of Man-turen. Det hele startet i et turgruppemøte tidlig på vinteren. Vi måtte legge planer for året. Hvor drar vi til sommeren? Noen gode idéer rundt bordet? Hva med Skottland, slang jeg ut. Vi hadde hørt noen i klubben nevne Edinburgh som et ønsket reisemål. Skottland er jo som kjent et land med mye flott natur og mangfoldig kultur. Da ble det Skottland. Påmelding med e-post til meg. Raskt var turen fullbooket med flere på venteliste. DFDS fra Kristiansand til Newcastle ble valgt. Dette ble en gruppereise med rabatter og det ble mange telefoner til DFDS. Men hva besøker vi i Skottland? Selvsagt måtte vi ha med et besøk på et whisky destilleri. Noen hadde besøkt Glenmorangie i Tain i Nord Skottland året før og visste om en lokalkjent i området som kunne anbefale oss et hotell. Organiseringen var i gang. Telefoner til hotellet i Tain og til destilleriet. Vi måtte ha transport til og fra destilleriet. Vi kunne jo ikke kjøre MC. Prøvesmaking var en selvfølge. OK, jeg måtte få tak i en buss lokalt i Tain. Jeg ringte hotellet igjen. Det var visst en kar litt utenfor byen som drev med busskjøring. Jeg fikk telefonnummer og ringte. Joe var på tråden og jeg presenterte meg som BMW MC klubben fra Norge og lurte på om han kunne skaffe transport. BMW MC klubb? Ja selvsagt, var svaret. Han kjørte selv en R1200GS, så det skulle han fikse. Men, jeg må jo vite hva vi skulle betale. Betale?, nei det koster ingenting til en BMW klubb, bare jeg kan besøke dere på hotellet i Tain. Flott, da spanderer vi et par drinker på deg. Så var det i boks. Etter hvert kom alle ønskene fra de reisende. Noen skulle bare være med på båtreisen, andre skulle ikke være med hjem igjen, noen kunne ikke ha innvendig lugar og andre kunne ligge hvor som helst. Parene bør jeg vel plassere sammen? Det var mange hensyn å ta i lugarfordelingen. Blir alle fornøyd? Da er det godt å ha et regneark på pc en. Alt ble lagt inn der. Den beste historien var nok da jeg prøvde å dele to par og plassere fruene sammen og herrene sammen. Det gikk litt rundt for meg i sene kveldstimer. Turen startet med store forventninger med første etappe til Kristiansand. Underveis måtte jeg holde styr på økonomien og holde orden på hvem som skulle betale for hva. Ønskene var forskjellig underveis. Jeg noterte alt i min «Lille grønne», som jeg alltid hadde på baklomma. Etter turen ble det satt opp et regnskap for hver enkelt med eventuelle etterbetalinger. Siste dagen på hotellet ble jeg overrakt en morsom gave som takk for innsatsen. Det var en kilt med strømper, slips og caps. Gaven ble overrakt under stor jubel i vestibylen på hotellet siste dagen, med et flott dikt skrevet av en av turdel- Nytt styre i BMW-øst Årsmøtet 7 februar ga gjenvalg for sittende styre, bare kasserer ble skiftet ut etter eget ønske. Klubben er mer veldrevet enn noen gang, noe det omfattende programmet for 2006 viser og oppslutningen blant tagerne. Selvsagt måtte jeg prøve utstyret med det samme og love at den skal brukes på årsfesten til BMW Øst i mars Deltagerne viste meg stor takknemlighet for arrangementet i Skottland. Det er viktig å få tilbakemeldinger, fornøyde deltagere er god lønn for strevet. Islandstur i juli I fjor arrangerte vi til sammen ni turer, hvorav fire med overnatting. I mars blir det tur til BMW fabrikken i Berlin, der vi har invitert hele BMW Klubben Norge. Turen er fullbooket og vi drar 40 stykker. Sommerens høydepunkt blir turen til Island. Noen få er veldig aktivt med på turer. Turene gir gode muligheter til å bli bedre kjent med hverandre og vi håper å se nye ansikter i sesongen som kommer. Fra venstre formann og medlem av turgruppa Per-Erik Winter, nyvalgt kasserer Evy Reitan, styremedlem og møtesjef Stein Gursli og styre medlem og tursjef Terje Nymoen. medlemmene er stor. Det er ingen tvil om at medlemmene setter pris på styrets aktive innsats for flere og bedre turer, treningsopplegg og møter med interessant innhold. Måtte dette styret vare lenge. 26 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

15 Med HP2 fra Kapp til Kapp Svenskenes Paris-Dakar spesialist Per-Gunnar Lundmark er på farten igjen. Han var en av de siste BMWkjørere i det store ørken rallyet som hevdet seg blant de beste. Rallyet har han nå lagt på hylla, men entusiasmen for BMW har han beholdt, og da nye HP2 ble lansert var han meget begeistret, Dette var sykkelen han hadde drømt om, og han ville bruke den på en langtur fra Nordkapp til Sydkapp. Start og framme ca Av Per Hess HP Lundmark ved start fra Nordkapp. Her er noen klipp fra hans dagbok som ligger på nett: : Det är härligt med 1200 cc det finns kraft så det räcker att ställa upp i alla farter : Temperaturen idag har varit mellan minus 12 grader vid starten och som varmast + 2 grader vid slutmålet för dagen. Vi startade i Prag och avslutade dagen i den ungerska personers staden Szeged. Streckan som kördes var 712 km : Idag har vi kört 320 km mellan Damaskus och döda havet och temperaturen har varit mellan 6 grader och 25 grader.sedan drog vi ner till döda havet, det är rett freckt att se höjden över havet på GPS:en, först blir man tveksam om den verkligen visar rett : Vi träffade motorcykelresande paret Henrik och Anna-Karin i närheten Aswan. De är riktiga äventyrsresenärer med låg budget och med filosofin det tar den tid det tar. De startade den 17 oktober från deras hemort i Sverige : Jag måste verkligen säga att det är helt suveränt med GPS när man är på en sådan här resa. Utan den skulle det vara bra mycket svårare : Idag har vi kört 801 km mellan Senga Bay i Malawi till Lusaka i Zambia. Temperaturen kring 30 grader lite regn och nu är vi 15 breddgrader söder om ekvatorn. Vi har åkt asfalt hela dagen men det gäller verkligen att se upp med alla potthål. Jag tror det finns lika många pottor i vägen som det finns blöjbarn i Afrika och det vill säga många : Idag har vi kört mellan Lusaka och Livingstone i Zambia, 488 km asfalt och riktigt fin väg : «Man kör tills man är framme». Att sitta på den yttersta stenen som går att klättra ut på och blicka ut över havet och försöka sammanfatta resan från Nordkap till Sydkap är givetvis omöjligt med några rader. Hverdagshelter Av Carl Aalholm En dreven motorsyklist og en kommende, lille Even på to år. Gjennom årene har jeg truffet mange MC kjørere. De har alle hatt sine særpreg, som folk flest. Det er en ting som skiller disse fra folk flest, og det er at de har glede av å kjøre motorsykkel. En av de mange jeg har truffet, og som gjorde et sterkt inntrykk på meg, bor på Helgøya som ligger i Norges største innsjø Mjøsa. Hans navn er Nils J. Stabo-Eeg. Han har kjørt MC i over 50 år, lengre tid en de fleste av oss. Nils har mange historier å fortelle fra sine år som MC-kjører. Han har også kjørt uten uhell av noen nevneverdig grad i alle disse årene. Det som gikk sterkest inn på meg var det han fortalte vedrørte det gode MC nettverket han har rundt seg. Uten forvarsel av noen slag som det ofte gjør, smalt det. Han ble i all hast fraktet til sykehuset. Det ble konstatert hjerneslag. Legen sa at han aldri mer kunne kjøre sykkel, selv om han kom seg på bena igjen. Han ville forbli ustø og dessuten hadde sidesynet blitt borte. Førerkort ble «sperret» og hans BMW ble levert tilbake til forretningen. Fortvilelsen over å ikke kunne kjøre sykkel mer var stor. Nils har mange venner innen MC-miljøet, og disse visste hva det betyr å kunne sette seg på sin MC å kjøre avgårde mens vinden farer forbi. Vi må få Nils opp av senga, sa de. Det gjør vi best ved å få hans tanker vekk fra sykdommen. Oppmuntre han og gi han den nødvendige motivasjon. Det er viljen det kommer an på. Tanker som flyr av gårde med drømmer om flere år med MC-glede. Kameratene saumfarte markedet og fant en sykkel de mente han kunne kjøre når han kom seg ut og opp av senga, selv om han ville forbli ustø. Med sykkelen som gulrot og oppmuntrende samtaler kom Nils seg raskere enn hva legene hadde forventet. Snart var han oppe av senga. «Lappen» måtte fornyes grunnet sidesynet som nå var kommet tilbake. Gleden kunne leses i Nils ansikt da han satte seg på sin nye MC med tre hjul som hans kamerater fra MC-miljøet hadde skaffet til veie. Livet var igjen verdt å leve. Det er hva jeg kaller kamerater og hverdagshelter som står på for sine venner. 28 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

16 Rabattavtale med Würth Norge AS Etter samtaler og møter med Würth Norge AS, har klubbmedlem Per-Thore Radeid forhandlet frem en landsdekkende rabattavtale for medlemmene i BMW Klubben Norge (MC). Den gunstige avtalen omfatter rabatt ved kontantkjøp, for alle medlemmer som kan dokumentere medlemskap i klubben.. Rabattavtalen er nr og gir prisavslag på 10 til 70%, avhengig av varer. Würth Norge AS ( er en del av Würth-gruppen og Adolf Würth GmbH & Co. KG med hovedsete i Künzelsau, sydøst i Tyskland. Selskapet har vært etablert i Norge siden 1973 og har hovedkontor på Gjelleråsen, nord for Oslo. Selskapet opererer på verdensbasis med verktøy og utstyr for profesjonelle fagfolk innen bilbransje, tre- og metallhåndverk. Adolf Würth etablerte virksomheten i Fra starten som tomannsbedrift har Würth vokst til å bli verdens største selskap innen sitt forretningsområde. I regnskapsåret 2004 var omsetningen på ca. 6,2 Mrd Euro (ca. 50,8 Mrd NOK). Würth-gruppen har i dag over 300 selskaper i 80 land med over medarbeidere, halvparten salgsrepresentanter med en portefølje på over produkter. Würths tre divisjoner er «Auto», «Håndverk/Industri» og «Verkstedutstyr», fordelt på 19 salgsregioner og 17 butikker i hele Norge. Selskapet hevder at 98% av alle bestilte varer er på vei til kunden innen 24 timer etter at bestillingen er mottatt. WN satser på nærhet til kunden og har 220 salgskonsulenter som besøker ca kunder hver dag. Som en kuriositet kan nevnes at Würth Norge AS har et eget kunstgalleri, en underavdeling av moderselskapets kunstvirksomhet. Stedet er åpent for kunder og alle andre som måtte ønske å besøke utstillingene, hele året. Gratis adgang. Galleriet er på ca. 600 kvadratmeter og består av utstillingsrom, kafé og møterom med plass til ca. 100 mennesker. Galleriet på Gjelleråsen er ett av mange som er bygd i tilknytning til Würth-konsernets anlegg. Samlingen ble påbegynt i 1960-årene, og totalt eier nå konsernet cirka katalognummer av nyere europeisk kunst. De vises i rullerende utstillinger i Würths gallerier i Künzelsau og i Schwäbisch-Hall i Tyskland, og i de lokale nasjonale galleriene i Norge, Danmark, Nederland, Østerrike og Sveits. Utstillinger i Galleri Würth Fra kvadrat til gult konkret kunst fra Sammlung Würth 14. januar 20. april 2006 Paradis på jorden Friedensreich Hundertwasser 6. mai 7. september 2006 Jacob Weidemann 16. september januar 2007 Innbydelse til Fjordrally 2006 BMW MC Fjordlaget har den glede å arrangere årets Fjordrally i Stryn. Helga blir fredag 9. til søndag 11. juni Vi skal halde til på Mindresunde Camping, som ligg vakkert til ved Stryne vatnet, omkransa av høge vakre fjell og brear. Fjordrally vil gå føre seg laurdag 10. juni. Turløypa vil bli kunngjort fredag kveld. Men vi kan love dykk alle ein svært opplevelserik tur, som viser fjell, fjord og hav. For bestilling av overnatting kan de ringe direkte til Mindresunde Camping, tlf eller mobiltlf De kan og gå inn på < Vi i styret ønskjer dykk velkomne til ei helg i Vest. Med vennleg helsing for BMW MC Fjordlaget Petter Arnt Løvdahl (leiar) mobiltlf Kjære norske BMW ejer. Til jer som har ældre modeller af BMW MC, kan jeg opfordre jer til at klikke ind på denne wip adresse. Jeg har handlet en del med virksomheden, til en ældre model TWN MC, det virker perfekt. < Der er mange gode reservedele. Jumbo-run Poul Poulsen, Skive, Danmark. Indre Romsdal BMW Eigarlag og Norsk Sidevogn Klubb har i 2006 gleden av å invitere alle sidevognsentusiaster til Jumbo-run på Åndalsnes i Pinsen, juni. Vi skal holde til på Setnesmoen like utenfor sentrum i retning Ålesund på E 136. På Setnesmoen er det ubegrenset med fine teltplasser, og det er selvfølgelig tilgang til godt sanitæranlegg. Som vanlig blir det kjørt fellestur med psykisk utviklingshemmede i sidevogn på søndag, der det blir en enkel bevertning undervegs. Etter fellesturen satser vi på grilling og underholdning sammen med våre gjester. Vi håper at så mange som mulig vil ta turen til Romsdalen denne helga, og for dem som liker naturopplevelser også utenom MC-turer, så er mulighetene absolutt til stede her. Vi er veldig takknemlig hvis de som har tenkt seg hit sender oss et lite pip, for da blir det lettere for oss å planlegge. Ring eller SMS: Bernhard eller Berdor Touratec har åpnet i Sverige Touratec åpnet i januar et utsalg i Sverige. Det tyske firmaet er kjent for å lage spesialutstyr til bl. annet BMW motorsykler og å utruste disse for touring og eventyrreiser, rally og racing. De har et omfattende vareutvalg, her finner du det meste av det du trenger, og som ikke BMW selv leverer. Og turen til Sverige er jo ikke så lang. Touratec Sverige holder til i Brantbäcksgatan 4. Lidköping. Du finner de på nett: < 30 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

17 B Postabonnement Returadresse: BMW Klubben Norge, c/o Ole Bjerkadal Dyre Halses gate 12, 7042 Trondheim BMWs siste modeller Av Per Hess Das Motorrad, det ledende tyske motorsykkelbladet gjennom de siste 45 år holder et meget høyt sakelighetsnivå og når de kommer med sine spådommer for fremtiden er det sjelden de ikke har rot i virkeligheten. I desember presenterte de Stefan Krafts tegninger av en overraskende ny enduro/funbike BMW HP1, og i januar tegninger av den kanskje mer ventede enn overraskende BMW R1200R. Om de ser akkurat slik ut når de forlater samlebåndet blir spennende å se. BMW klubben med avdeling øst som ansvarlig arrangerer mars Berlintur med besøk på fabrikken. < de/berlin/index.html> Mitt ansvar var å skaffe besøkstermin på fabrikken. Normalt får man beskjed fra fabrikken i god tid, men denne gang kom fabrikkens bekreftelse uvanlig sent tross purring. Forklaringen var at fabrikken stenges helt for besøkende hver gang de produserer en prototyp, og i første halvår 2006 skal to nye modeller produseres. Dette måtte koordineres. Vel, vi fikk den besøkstermin vi ønsket til slutt, og via Das Motorrad vet vi nå hvilke prototyper som skal produseres. BMW HP1 Dette prosjektet har blitt bekreftet av BMW. Her stemmer mye med hva som vil komme. Samtidig er dette et overraskende og nyskapende prosjekt. Og det er allerede sagt at sykkelen ikke skal veie mer enn 150 kg. Dette gir modellen en supermoto profil og understreker at det er snakk om en nisjesykkel. Sykkelen vil få en videreutviklet utgave av den ensylindrede 650 ccm som allerede finnes i f.eks F650CS. Denne motoren har allerede ubenyttede høyeffektsmuligheter. Sylindertoppen er avledet av BMWs sportsbilmotor M 3 som lett yder 100 hk pr liter. Dette kan gi minst 65 hk i HP1 motoren. Remdrift har vist seg å være både driftssikkert, vektbesparende og holdbart og vil bli å finne på den nye modellen. Sykkelen treffer et segment yngre kjøpere som synes denne type sykler er hotte og HP1 kan gi uforutsigbart godt salg. BMW R 1200 R R1150R er fortsatt en god modell, men begynner å trekke på årene og mangler fler av de nyvinninger den nye R1200 modellrekken har, ikke minst de nye stabile rammene og den nye kvikke motoren. Om den nye R1200R blir seende akkurat slik ut som tegningene viser er ikke sikkert. Her har tegneren Stefan Kraft tatt utgangspunkt i BMWs nye designprogram med mer kantede linjer. Med bakgrunn også i den aggresivt utseende K1200R har bokserutgaven fått en kraftig oppgradering i samme retning. Imidlertid har en BMW medarbeider som følger prosjektet sett tegningen og kommentert følgende. Et så kort eksosanlegg vil ikke være aktuelt, og utseendet vil bli tilpasset med tanke på å vinne kunder innen en mer konservativ kjøpekrets uten å legge seg på den populære retro-moten for nakne sykler som mange MC-merker nå følger opp. Motoren vil sannsynligvis bli den samme som i R1200GS med sine 98 hk, og den vil omtrent veie det samme, det vil si ca. 225 kg kjøreklar. ISSN