KLIMALØFTET. Klimatoppmøte fra prat til handling. et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet. side FOTO: KRISTIN SVORTE

Transkript

1 et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet KLIMALØFTET FOTO: KRISTIN SVORTE Klimatoppmøte fra prat til handling side Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet, distribuert sammen med Aftenposten mars 2008

2 et utgiverbilag fra MiljøverndepArteMentet Felles løft for klimaet ALLE SNAKKER om det. Og noen gjør noe med det også. Reduserer utslippene av klimagasser. Utfordringen er grei: Hvordan kan verden komme ned på et samlet utslipp av klimagasser som kloden vår kan tåle? 2007 GÅR inn i historien som året da vi sluttet å diskutere om klimaendringene var menneskeskapte, både nasjonalt og internasjonalt. Ordet klima forekom i en million ulike sammenhenger i norske medier, og antallet oppslag i 2007 er mangedoblet. Tallene er interessante, fordi mediene preger folks inntrykk av hvor alvorlig klimaproblemet er. Dermed påvirker de den politiske oppslutningen om klimatiltak. NORGE VÅKNET opp av en miljøpolitisk dvale. Et tiår med total miljøpause er avløst av full oppmerksomhet og konkret handling, og jeg vil gjøre alt for å holde trykket oppe i denne viktige saken. Meningsmålinger viser et sterkt oppsving i folks engasjement for klima og miljø. Dette folkelige engasjementet er en utfordring til meg om å nå det ambisiøse målet om å redusere utslippene av klimagasser. HVIS VI skal klare å begrense klimaendringene, må utslippene ned mye ned. Det krever at alle land bidrar. Norge og andre rike land har et spesielt ansvar. Rike land må redusere sine egne utslipp, men vi må også bidra til reduksjoner i fattige land. Derfor må vi skape internasjonale avtaler der i-landene hjelper til og finansierer u-landenes deltakelse. I DESEMBER 2007 var jeg med på å framforhandle klimahandlingsplanen på Bali, en beslutning om en forhandlingsprosess, fram mot klimatoppmøtet i København i Målet er en ny klimaavtale, som kan avløse Kyoto-avtalen. de riktige rammebetingelsene for at folk, bedrifter og kommuner kan handle klimavennlig. Politiske beslutninger skjer imidlertid ikke i et vakuum, men i et vekselspill mellom politikk og samfunn. Derfor er det så viktig at alle - du, bedrifter og organisasjoner - er med og stiller krav til meg, i tillegg til å sette i gang egne klimatiltak. HVOR VILLE vi vært i miljøpolitikken om ikke de brennende engasjerte hadde stått på barrikadene? Klimaløftet er et forsøk på å ta dette et skritt videre å få flere til å brenne for saken og å ta et løft sammen. Mange organisasjoner, kommuner, bedrifter og enkeltmennesker er involvert gjennom kampanjen. Noen er i ferd med å gjøre gjennomgripende forandringer i måten de organiserer hverdagen eller bedriften sin på. Andre jakter etter de små stegene som kan være med på å endre en vane eller to, for så å få til banebrytende handling. DETTE BILAGET skal vise deg hva som skjer av gode klimatiltak i Klimaløftet så langt. Jeg er imponert over alle de ulike måtene å tilnærme seg oppgaven på. Det forteller meg at det ikke finnes ett enkelt svar på klimautfordringen, men at det er et mangfold av tiltak og løsninger som skal føre oss i samme retning. TILTAKENE KAN kanskje virke små i den store, globale sammenhengen, og sett i forhold til den store klimautfordringen som ligger foran oss. Når vi skal løse klimautfordringen, er det slik at alle tiltak teller. Nå må vi bestemme oss for hva vi kan gjøre på hver vår front og sammen. Da blir ikke dette løftet så tungt. IN N H O L D Side 4 Bilpool, Grønn Hverdag Side 8-9 Klimafamilien Side Klimakvoter Side Klimapraten Side Polarekspedisjon Side Klimakommunen Side Klimabedrifter Side Klimaaktivister Side Miljøbolig Side 39 Formidling Foto:tHor renslemo FORTSATT ligger 2008 der ganske ny og ubrukt. Nå kommer testen. Makter klimaproblemet å holde på oppmerksomheten til politikere, medier og opinion? Jeg, som politiker, skal gå foran og gi Miljø- og utviklingsminister denne Avisen er utgitt Av MiljøverndepArteMentet tlf.: (+47) prosjektleder: torgeir dahl telefon: e-post: torgeir@markedsmedia.no tekst: grafisk form: repro: trykk: interessert i bilag fra Markedsmedia? Kontakt torgeir dahl på tlf Kjell jørgen Holbye johnny thoresen bildrepro stockholm Media trykk, bergen MILJØMERKET 241 Tr ykksak 599 Klimaløftet er Miljøverndepartementets klimakampanje som startet opp i mars Klimaløftet retter seg mot husholdninger, bedrifter og kommuner. gjennom konkrete råd, tiltak og verktøy vil kampanjen informere, engasjere og stimulere til innsats og vise at det er mulig å redusere klimagassutslippene. For spørsmål om innholdet: elisabet Molander, prosjektleder for Klimaløftet e-post: elisabet.molander@md.dep.no 2

3 Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet hvert eneste videokonferansesystem tandberg selger reduserer Behovet for reisevirksomhet. Det er Bra for klimaet. reduserer Co 2 hver Dag tandberg lager ikke bare teknologi som sparer atmosfæren for store utslipp. suksessbedriften har også gått grundig til verks for å redusere utslippene i egen virksomhet. annicken rød, direktør for hr og bedriftskultur og odd Johnny winge, konserndirektør ansvarlig for produkter i tandberg. Store videoskjermer preger landskapet i TANDBERGs hovedkontorer på Lysaker utenfor Oslo. Selskapet er verdensledende på utstyr til videokonferanser, som gjør det mulig å kommunisere visuelt over ubegrenset avstand, uten å forlate kontoret. Skjønt videokonferanse den korrekte termen er visuell kommunikasjon, sier konserndirektør og ansvarlig for produkter i TANDBERG, Odd Johnny Winge. Han er klar på én ting: Den viktigste fordelen med visuell kommunikasjon er at det er en uhyre effektiv måte å kommunisere på. Når man sparer tid, penger og utslipp fordi reising kan reduseres, er det en bieffekt. En meget heldig bieffekt, understreker Winge. stadig viktigere kjøpsargument For bedrifter med stort behov for kommunikasjon kan bieffekten bli betydelig. Besparelsene i form av reduserte CO 2 -utslipp fra flyreiser kan for mange kunders vedkommende regnes i tusenvis av tonn CO 2. For mange av våre kunder er klimafordelen en viktig faktor i valg av teknologi, konstaterer Winge. Tendensen er tydelig. Klimautslipp er blitt et kjøpsargument, sammen med bedret økonomi og konkurranseevne. Men ikke det eneste. Hvis du er blant dem som forbinder videokonferanser med komplisert oppsett, hakkete lyd og bilder som faller ut, må du tenke om igjen. Teknologien har kommet langt siden starten på 90-tallet. Winge kaller opplevelsen revolusjonerende. For mange er moderne videokonferanse en nærmest sjokkartet positiv opplevelse, forteller han. Krystallklare bilder og helt klar lyd. Er anlegget satt opp riktig, er det ingen ulempe sammenlignet med et møte. mange størrelser Tidligere var det en tendens til at utstyret støvet ned på møterom. Nå finnes systemer i alle størrelser, også de som passer inn på skrivebordet og koster omtrent det samme som en PC. I den andre enden av skalaen befinner såkalte Telepresencerooms seg. Her er hele møterom designet for å gi illusjonen av fysisk tilstedeværelse. Tendensen går i retning av mindre enheter. Winge tror på en begynnende kommunikasjonsrevolusjon. Vi går fra å være et teknologiselskap til å bli et selskap som leverer produktivitetsøkende løsninger. Det er spennende og utfordrende. Vi endrer kort og godt måten folk kommuniserer på, sier Odd Johnny Winge. tar ansvar i eget hus tandberg er opptatt av å utvikle og levere et produkt som gir miljømessige fordeler. samtidig har de et helhetlig miljøfokus internt. vi arbeider med både holdninger og handlinger, forteller annicken rød, direktør for hr og bedriftskultur. ved hjelp av et norsk miljørådgivningsselskap har selskapet klima-analysert hele verdikjeden. undersøkelsen har avdekket områder der bedriften og de ansatte kan bidra ytterligere til å redusere klimautslipp. undersøkelsen har medført konkrete tiltak; vi tar miljøhensyn ved utvikling av produktene våre og stiller krav til våre produksjonspartnere, vi sorterer alle typer avfall og tenker miljømessig ved innkjøp av diverse produkter og rekvisita. vi har dessuten kjøpt inn to elbiler som de ansatte kan bruke i tjenesten, forteller rød. mange tandberg-ansatte har videoutstyr på hjemmekontoret. Dermed kan de spare den miljøbelastningen reiser til og fra jobb gir, når situasjonen tillater det. vi er et levende eksempel på at vår egen teknologi hjelper oss å bli mer effektive, produktive, kostnadsbesparende og miljøvennlige, fastslår rød. 3

4 Bilpool Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet s FORnØYD. Anita Stenseng smiler bak rattet på en av oslo bilpools hybridbiler. Foto: MArIon HASlIEn Bil på deling Anita Stenseng disponerer bil når det passer henne til lavere pris enn om hun skulle ha sin egen. Dessuten slipper hun å skifte dekk. Når Anita Stenseng skal på tur, begynner den på nettet. På Oslo bilpools hjemmesider legger hun inn bestillingen. Så henter hun bilen. Jeg har ikke behov for egen bil. Men innimellom passer det bedre å kjøre enn å reise kollektivt, og da bestiller jeg bil gjennom Oslo bilpool, forteller 43-åringen, som til daglig pendler kollektivt mellom hjemmet på Skedsmo og arbeidsplassen på Fornebu. Kan Glemme HjulsKift Som medlem av Oslo bilpool kan Anita Stenseng glemme både hjulskift og service. Alt er inkludert i månedsavgiften og en relativt beskjeden leiepris. Det samme er bensin og bompenger. Prisen inkluderer et visst antall kilometer. Kjører jeg mer, kommer det i tillegg en avgift per kilometer. Jeg er ikke i tvil om at jeg sparer penger, konstaterer Stenseng fornøyd. Men den største fordelen er at andre tar alt arbeidet, mener Anita. HyBrid I vintersolen på Fornebu blir vi med på en kjøretur i den velutstyrte Toyotaen. En spesiell nøkkel må til for å starte bilen. Deretter glir vi nesten lydløst ut av parkeringsplassen. Bensinmotoren slår inn en liten stund, så er det igjen stille. Hybridbilen går på strøm. Jeg har aldri opplevd feil på bilene, konstaterer Anita bak rattet. Så viser hun hvordan GPS-en fungerer. Kjørecomputeren viser drivstofforbruk og hvilken motor som til enhver tid leverer kraften. En god kjøreopplevelse. Jeg er ganske miljøbevisst og har alltid valgt hybrid. Nå er det bare hybrider i bilpoolen, og det synes jeg er bra, sier hun. Fra før av har bilpoolen stasjoner på Majorstuen, Løren, Tjuvholmen og Nydalen. Stenseng vil ha den til Fornebu. Her på Fornebu skjer det store ting, og begrensning i bilbruken er en viktig del av planleggingen. En bilpoolstasjon her ute vil passe utmerket, mener Stenseng, som oppfordrer alle: Trenger du ikke bil hver dag, er dette løsningen! Les mer på q Miljøvennlig hverdag Grønn Hverdag er klar til å hjelpe deg og din familie i kampen for et bedre klima. Vår klare misjon er å gjøre det lettere for folk flest å leve mer miljøvennlig, sier Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag. Organisasjonen er en av mange som bidrar i Klimaløftet, og er en av de som vet mest om hvordan du og jeg kan bidra. Tipsene ligger bare et museklikk unna. Eller man kan ringe et av de ti lokalkontorene. Grønn Hverdag vil ikke moralisere. Det nytter å begynne i det små. Det viktigste er å komme i gang. Når folk kommer i gang med gode miljøvaner, opplever de at det gir motivasjon, og de får lyst til å gjøre mer. Handlinger skaper holdninger, sier Granaas. Det er utrolig mye vi kan oppnå dersom vi planlegger innkjøp, bilbruk og ferie bedre, sier Granaas. For eksempel kan det være en god idé å gjøre store matinnkjøp én gang i uken. Ikke bare kjøper du mindre, du sparer også på transport. Bra for lommeboka og bra for miljøet, understreker hun. Skal du på ferie, hvorfor ikke ta tog? Skal du til Berlin, kan du jo ta tog en av veiene. Da sparer du nemlig 184 kilo CO 2. I tillegg er det jo veldig deilig å kjøre tog. MiljØMERking. noe av det enkleste du kan gjøre, er å se etter miljømerking på varer du kjøper, sier tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag. Foto: MArIon HASlIEn Les mer på: q 4

5 Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Dristig klimasatsing som har lønt seg I Nydalen blir halvparten av energien til oppvarming og kjøling levert fra Nord-Europas største jordvarmesentral. En dristig satsing har gitt resultater for eiendomsselskapet Avantor. Nydalen i Oslo. En moderne og attraktiv bydel, der moderne arkitektur, spennende næringsliv og gode boliger omkranser en ren og glitrende Akerselv. Bydelssentrum i Nordre Aker inneholder det meste her har SAS Radisson åpnet hotell, og Handelshøyskolen BI har samlet alle studier på det tidligere industriområdet. Bydelen syder av energi. Energi i sentrum Og nettopp energi står i sentrum for en av 90-tallets dristigste klimasatsinger Energisentralen i Nydalen. Under boligbygget Solsiden ligger det som mest av alt kan sammenlignes med en gigantisk radiator. Energisentralen henter opp jordvarme gjennom 200 brønner som går så dypt som 300 meter under grunnen, forteller Esben Madsen, arkitekt og viseadministrerende direktør i Avantor. Energien som hentes ut benyttes til oppvarming om vinteren og avkjøling om sommeren. Ved siden av å være lønnsomt, sparer anlegget i dag utslipp av CO 2 tilsvarende mer enn 1200 biler årlig (3000 tonn CO 2 ). Når det er ferdig utbygd, blir besparelsen enda større, forteller Madsen. Han er stolt av anlegget. Vi så tidlig at energiprisene ville gå opp som følge av liberaliseringen av energimarkedet. Det var med på å motivere ønsket om å gå nye veier, sier Madsen, som også berømmer Enova og Oslo kommune, som var med på eksperimentet. Framsynt, mener arkitekten. Kollektivtransport som fungerer Ikke mindre framsynt var samspillet mellom Avantor, Oslo kommune og Oslo Sporveier rundt kollektive transportløsninger. Utbygging av Nydalen var en viktig forutsetning for den nye T-baneringen. I dag er Nydalen den åttende største stasjonen i Oslos T-banenett, med 3,6 millioner passasjerer i Administrerende direktør Christian Joys er tidligere forsker ved Transportøkonomisk institutt, og en varm tilhenger av kollektivtransport. T-banen hit til Nydalen er et av de største miljøgrepene som er gjort her i byen, mener Joys. I dag er det nesten ingen som bruker bil mellom sentrum og Nydalen, selv BI-studentene foretrekker T-banen, konstaterer Joys fornøyd. Klimaeffekten ved T-banebruk er én ting. En annen effekt av satsingen er at store bedrifter igjen trekker nærmere sentrum. Slik utvikles byen. Avantor AS Idyll I dag er det lite som minner om Nydalens fortid som tungt industriområde. Arbeidet med å rehabilitere området har vært kostbart og omfattende. Grunnforurensingen som var forårsaket av metallindustrien i området er registrert, fjernet eller sikret. Elveløpet er åpnet opp til stor glede for alle som benytter området. Folk trives i Nydalen. Satsingen på å ta utfordringene tidlig har virkelig lønt seg, fastslår Joys. Fra venstre Christian Joys og Esben Madsen i Avantor etablert under navnet Tor Andenæs AS 1985 børsnotert 1990 skiftet navn til Avantor AS 1994 fusjonerte med Gjelsten & Røkke Eiendom AS Siden 1994 har Avantor utviklet og bygget ca m 2 i Nydalen 2004 overtar Rasmussengruppen eierskapet 49 ansatte Nydalspynten fronter utviklingen Avantor hviler ikke på laurbærene. Som første eiendomsutvikler vil selskapet søke om å bli miljøsertifisert i Samtidig vil alle nye bygg settes opp etter ny teknisk forskrift, noe som reduserer energibehovet med opptil 40 %. Med kontorbygget Nydalspynten planlegger selskapet å gå enda lenger. Bygget, som er tegnet av arkitekt Niels Torp, har en helt unik miljøprofil. Dette er en lavenergibygning der alle detaljer er designet for å spare energi. Passiv klimatisering vil si at luft føres opp gjennom huset ved hjelp av vifter og termikk. Solskjerming og varmeisolerende vindusglass bidrar til stabil temperatur, forteller Esben Madsen. Han regner med at energiforbruket vil reduseres med 60 % av dagens normale bygg. Nå trenge vi en eller flere leietakere som vil være med i fronten av klimasatsingen, sier Madsen, som ser frem til å realisere fremtidens byggteknikk. 5

6 Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Annonse Best i Europa på EE-retur Årlig samler Elretur AS inn kg elektriske og elektroniske produkter som blir kastet av norske husholdninger. Det bringer norske forbrukere på topp i Europa ingen andre leverer inn mer EE-avfall til gjenvinning per innbygger. Siden 1999 har norske leverandører av elektriske apparater av alle slag fra barbermaskiner til vaskemaskiner hatt plikt til å sørge for returordninger for sine produkter. Non-profittselskapet Elretur AS fikk oppgaven med å gjennomføre innsamlingen, og i 2007 samlet selskapet inn over 16 kilo EE-avfall per innbygger fire ganger så mye som EU-direktivet krever. Skadelige stoffer Hensikten med ordningen er å spare miljøet for en rekke miljøskadelige stoffer som finnes i elektrisk utstyr. Samtidig er det store miljøgevinster knyttet til gjenvinning av plast og glass, og metaller som jern, kobber og aluminium. Elektriske artikler inneholder blant annet tungmetaller som kadmium og kvikksølv, bly og bromerte flammehemmere, forteller teknisk sjef i Elretur AS, Ole Viggo Svendsen. Han har vært med Lever til oppsamlingsplass Dette er blant produktene du kan levere gratis til kommunal oppsamlingsplass eller forhandler: Kjøleskap og frysere Komfyrer og mikrobølgeovner Oppvask- og vaskemaskiner Fjernsynsapparater Radio og stereoanlegg Fotoutstyr og videomaskiner Spill og elektroniske leker Lysstoffrør Støvsugere Kaffetraktere Brødristere Ur Strykejern Kalkulatorer Datamaskiner Kopimaskiner Telefoner og mobiltelefoner Batterier Barbermaskiner Kabler og ledninger... og alle andre elektriske og elektroniske appararater. siden starten i 1999, og har vært med på å bygge opp den norske infrastrukturen for retur og gjenvinning av EE-avfall. Ønsker flere småapparater Årsaken til at Norge befinner seg på toppen har kanskje sammenheng med at vi var først ute i Europa med å innføre krav om en slik ordning. Dessuten har økningen i kjøpekraften hatt stor betydning, tror Svendsen. Vi kjøper mer, og da blir det mer å kaste. Svendsen tror det er mest å hente fremover ved å fokusere på småapparatene. Det er små apparater som barbermaskiner, radioer og mobiltelefoner det er mest fristende å kaste rett i søpla, påpeker han. Forbrukerne bør heller benytte tilbudet om gratis mottak av kasserte apparater ved kommunale gjenvinningsstasjoner eller i butikker som selger elektriske apparater. Småapparater har ofte batterier og kretskort, som inneholder miljøskadelige stoffer. Det er viktig at også dette avfallet kommer inn i retursystemet og blir uskadeliggjort, sier Svendsen. I dag utgjør småapparatene 8 % av alt som blir samlet inn. Potensialet er mye større. Blir til gull Apparatene vi leverer inn ender på et av 10 behandlingsanlegg som Elretur har spredt over hele landet fra Bodø i nord til Kristiansand i sør. Her blir det foretatt en manuell utsortering av miljøfarlige komponenter før avfallet blir klargjort for videre mekanisk behandling og gjenvinning eller energiutnyttelse ved forbrenning. Jern er den største materialgruppen, og utgjør ca 50 % av avfallet, forteller Svendsen. Plast og glass står for 10 % hver, mens 15 % av avfallet er andre metaller. Kretskort inneholder faktisk en del edle metaller, blant annet nok sølv og gull til at det er lønnsomt å utvinne. Det samme gjelder kobber. Av avfallet vi samler inn utvinnes det årlig 2500 tonn kobber, forteller Ole Viggo Svendsen. Vil ha mer. Ole Viggo Svendsen i Elretur vil ha enda flere småapparater fra norske hjem. Klimavennlig Elretur er opptatt av at virksomheten har stor klimaeffekt, og er nå i full gang med å etablere et samlet klimaregnskap for virksomheten. Gamle kjøleskap og frysere er fulle av klimagasser, såkalte KFK-gasser. Dette er skadelige klimagasser, men fordi de ikke lenger er i bruk i moderne hvitevarer, regnes de ikke med i det nasjonale klimaregnskapet. Vi destruerer ca. 100 tonn KFK-gass årlig, noe som tilsvarer tonn CO 2 - ekvivalenter, sier Svendsen. Men klimagevinsten stopper ikke der. Særlig er kobber og aluminium betydelig mer energikrevende å utvinne fra malm enn å resirkulere. Svendsen har regnet ut at Elreturs bidrag til kobber- og aluminiumsproduksjonen årlig sparer miljøet for tonn CO 2 -utslipp. Jern og stål gir lavere uttelling per tonn, men representerer allikevel en innsparing på tonn. Til sammen skapte vi en CO 2 -innsparing på tonn i Det er vi stolte av, konstaterer Svendsen fornøyd. 6

7 Les mer på Vårt mål: null utslipp

8 Klimafamilien Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Klare for klimaløft På kan du sjekke hvor mye CO 2 du og husholdningen produserer og hva du kan gjøre for å redusere utslippet. Vi var med da Cecilie (39), Ola (43), Olivia (2) og Even (3 md.) sjekket tilbudet. Kringsjå viser seg fra sin beste side. Solen står lavt på himmelen, og restene etter siste snøfall ligger fremdeles og minner om en årstid som ikke lenger er like selvfølgelig som før. Utenfor rekkehuset står skiene oppetter veggen. Familien fikk seg noen turer i marka før vinteren tok nok en pause. Det gir rom for ettertanke. Klimaet er blitt et samtaleemne i familien Opheim. Det er helt klart noe om opptar oss mer enn før, forteller Cecilie. Kanskje er det fordi vi har fått barn. Eller rett og slett fordi vi er blitt eldre, legger hun til. Tobarnsmoren jobber som lærer, men er hjemme i fødselspermisjon. Vi er vel, som alle andre, opptatt av å bidra uten at det snur oppned på hele livet. Det er viktig at forholdene blir lagt til rette. Jeg har størst tro på de små tiltakene som blir en vane, som papirinnsamling og kildesortering. Familien er også bevisst på gjenbruk av klær, utstyr og møbler. Møbler kommer og går via finn.no og lokale loppemarkeder. Spesielt til barna synes vi det er flott med gjenbruk, små barn rekker jo ofte ikke å slite 8 nevneverdig på klær, utstyr og leker. Vi arver, og andre arver oss igjen, sier Cecilie. villig til å Kutte Ola Opheim er enig. Han er opprinnelig fra Ål, og en aktiv idrettsmann som savner ski og vinter. Også han har tro på at endring av vaner er veien å gå iallfall i første omgang. Men det er klart, står vi overfor en akutt situasjon, må det sterkere lut til. Familiefaren betaler gladelig 30 kroner i bompenger dersom han vet at det nytter og at pengene blir brukt til klimatiltak. Men det er viktig at jeg vet hvordan pengene blir brukt, slår han fast. dårlig samvittighet Men hva er den dårligste samvittigheten? Familien Opheim er ikke i tvil. Lang reisevei til jobb og to små barn har gjort det nødvendig å investere i bil nummer to. Nå står en Audi og en Golf parkert utenfor huset. Helst skulle de klart seg med én. Eller, ideelt sett, ingen. Da de bodde midt i byen, gikk det fint. Også nå bruker de T-banen så mye som mulig på turer til og fra sentrum. Det er enklere enn bil. T-banen er helt topp, og faktisk enklere enn bil når man skal ha med to barnevogner, mener paret. Beslutningen om å kjøpe enda en bil satt langt inne, men hensynet til tidsbruk vant. Til og fra barnehage og jobb ble kollektivt for tungvint og tidkrevende. enkel KalKulator Men så er det tid for å se utslippene i hvitøyet. Væpnet med hver vår kaffekopp fyrer vi opp laptopen og klikker oss inn på Klimaløftets klimakalkulator. Å fylle ut feltene er enkelt. Første område er boligen. Her registrerer vi strømforbruk, fyring og areal. Den 130 kvadratmeter store boligen blir varmet opp med strøm, ca kwh i året. Litt ved om vinteren i tillegg betyr ikke mye. Neste stopp er bilhold. Kjørelengde og drivstoff registreres. Paret antar de kjører omkring km i året. Begge bilene går på bensin. reiser Etter å ha fylt ut sidene for kollektivtransport, er det flyreisene som står for tur. Cecilie reiser på årlig venninnetreff i Stavanger. Ola reiser nesten

9 Fakta Klimakalkulatoren Et Internett-verktøy som beregner dine C0 2 -utslipp. Du får gode råd om hvordan du kan redusere utslippene. Du markerer hvilke tiltak du ønsker å gjennomføre. Ved å registrere deg med e-postadresse får du en liste over hvilke tiltak du forplikter deg til å gjennomføre. Husk at klimatiltak er gøy la hele familien være med! Test deg selv på: sparedusj. ola og Cecilie opheim er usikre på om de skal installere sparedusj. AllE Foto: MArIon HASlIEn ikke innenlands, men noen turer til utlandet blir det. Familien unner seg en feriereise i året. Med småbarn er det ikke blitt lange turer, men Asia står høyt på ønskelisten. Som mange andre legger de veien til en europeisk storby nå og da. Sist var det Manchester, Ola var på guttetur for å se favorittlaget mot Newcastle. United vant 6 0, gliser Ola. Siste punkt er inntekt. Med tallene ferdig registrert kommer sannhetens øyeblikk. ambisiøse mål Målet for utslipp er 3 tonn per person, leser vi på nettsidene. For Ola og Cecilie er tallet over det dobbelte til sammen står husholdingen for over 14 tonn CO 2 i året. Overraskende høyt, mener de to. Særlig synes jeg det er interessant at flyreiser står for så mye nesten 4 tonn, sier Cecilie. Bilholdet de to har så dårlig samvittighet for, skaper faktisk mindre utslipp. Når vi leser at det langsiktige målet er å komme ned på under ett tonn årlig per person, lurer de to på hvordan det skal gå til. Da tror jeg nesten vi må flytte til en fjellgård i Ål, spøker Ola. Gjør tiltak Men klimakalkulatoren gir ikke bare tall på hvor mye du og husholdningen slipper ut. Her er også råd om hvordan man kan kutte utslippene. Tiden er inne til å avgi klimaløfte. Hva er familien Opheim villig til å gjøre for å redusere sitt CO 2 -utslipp? Tiltakene som er listet opp vekker forskjellige reaksjoner. Cecilie og Ola velger tiltak som de mener er enkle å gjennomføre. Store omlegginger er de ikke villige til iallfall ikke ennå. Rekkehuset er gammelt, og noen av tiltakene passer ikke nå. Å bytte ut elektrisk oppvarming med bioenergi eller etterisolere taket er for store tiltak i et eldre hus. Men skulle vi bygge nytt, ville vi selvsagt gjort det, konstaterer Ola. Allikevel er det flere tiltak familien vil gjennomføre umiddelbart. Diskusjonen går livlig. Når kan man la bilen stå og hva med tetningslister rundt vinduene? Kanskje bør de skiftes helt ut? Varmepumpe er også aktuelt. Det har vi snakket om, så nå gjør vi det, slår de fast. Det samme gjelder en ukentlig vegetarmiddag. Sparedusj skal vi installere så snart det kommer litt vann ut av dem, spøker Cecilie. sparer 1359 KG Co 2 Til sammen vil familien Opheim spare klimaet for 1359 kg CO 2 i året ved å gjennomføre sitt klimaløfte. Etter hvert vil de kanskje innføre andre og enda mer effektive tiltak, men i mellomtiden er de med på å bidra til lavere utslipp av CO 2 og derved gi sitt bidrag til å redusere de menneskeskapte klimaendringene. Enkel hoderegning forteller at det er mye å spare dersom alle gjør som dem. Dette var virkelig en inspirasjon og en vekker. Vi skal skrive ut listen og henge den opp på kjøkkenet. Alle burde gi et klimaløfte, er de to enige om. q Dette lovte de: Skru av lyset i rom du ikke bruker, og skift til sparepærer De sparer: 28 kg CO 2 Innstaller varmepumpe De sparer: 87 kg CO 2 Innstaller styringssystemer De sparer: 48 kg CO 2 Monter gode tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører De sparer: 10 kg CO 2 Ved kjøp, velg energivennlige hvite- og brunevarer. Velg de som er energimerket A (velg merke A++ for kjøle- og fryseapparater) De sparer: 19 kg CO 2 La bilen stå på turer under 1 km De sparer: 100 kg CO 2 Sørg for at du kjører med rett lufttrykk i dekkene. Sjekk derfor dekktrykket hver tredje gang du fyller drivstoff De sparer: 140 kg CO 2 Sørg for at du kjører energieffektivt De sparer: 337 kg CO 2 Bytt en sydentur med ferie i Norge De sparer: 500 kg CO 2 Erstatt en kjøttmiddag i uken med vegetarmat De sparer: 90 kg CO 2 Totalt sparer de: 1359 kg CO 2 9

10 Kvoter Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Hva er egentlig klimak Alle snakker om det men hvor mange vet hva klimakvoter egentlig er? Vi har tatt en prat med en som vet hva han snakker om. A udun Rosland er leder for klimagruppa i SFT og vet mye om klimakvoter. Han er den første til å innrømme at systemet med kvoter og kvotehandel kan være komplisert å sette seg inn i. Men utgangspunktet er enkelt. En klimakvote er rett og slett en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO 2 i atmosfæren. Men: Både du og jeg slipper ut både ett og flere tonn CO 2 i atmosfæren hvert eneste år. Likevel trenger vi foreløpig ikke å skaffe oss klimakvoter dersom vi ikke vil. Hvordan henger dette sammen? Det er fordi privatpersoner ikke er kvotepliktige, forklarer Audun Rosland. Fra 2005 til 2007 var omtrent 50 norske bedrifter kvotepliktige. Fra 2008 har dette endret seg ved at Norge blir en del av EUs kvotesystem. Det betyr at kvoter kjøpt i EU-land også vil være gyldige i Norge. I Norge er det til sammen ca. 130 bedrifter som blir kvotepliktige fra Dette er virksomheter som har store forbrenningsanlegg, raffinerier, treforedlingsbedrifter, oljeplattformer, gassterminaler og sementprodusenter, for å nevne noen. Utslippet fra disse bedriftene utgjør om lag 40 % av Norges totale utslipp. Å være kvotepliktig innebærer en plikt til å dekke eget CO 2 -utslipp med en tilsvarende mengde kvoter. Altså: Slipper virksomheten ut 1 million tonn CO 2 i året, må den levere inn en million klimakvoter til staten for at utslippet skal være lovlig. Staten deler ut en del kvoter gratis, mens andre AUDUn ROslAnD, sft. blir auksjonert ut. I dag er prisen for en kvote ca. 160 kroner, men prisen kan svinge etter som tilbud og etterspørsel varierer. For virksomheter som ikke er kvotepliktige blir det ingen endring. Så langt er det ikke så vanskelig å følge med. Men hvor kommer bedriftenes kvoter fra? Svaret er: Fra staten. Gjennom Kyoto-protokollen har Norge som nasjon fått tildelt ca. 50 millioner kvoter per år for perioden Av disse Kyoto-kvotene har staten avsatt 15 millioner kvoter årlig til å dekke deler av utslippene til den kvotepliktige industrien. Det er færre kvoter enn hva bedriftene slipper ut i dag, noe som betyr at bedriftene enten må redusere utslippene eller kjøpe kvoter fra andre. Bedrifter som reduserer Foto: PrIvAt sine utslipp til et lavere nivå enn tildelt kvotemengde tilsier, kan selge kvoter. Muligheten til å tjene penger på kvotesalg gir en ekstra motivasjon til å redusere utslippene, sier Rosland. Det er hele poenget. en ny type penger En måte å tenke klimakvoter på, er å se på dem som en ny type penger. Så snart kvotene er blitt trykket, kan de kjøpes og selges. Av hvem som helst til hvem som helst. La oss si at for eksempel StatoilHydro trenger kvoter for å dekke opp utslipp for Da kan StatoilHydro kjøpe disse kvotene av hvem de ønsker til en pris partene blir enige om. Men når StatoilHydro leverer inn kvotene for å dekke opp sitt utslipp, er de oppbrukt, forklarer Rosland. Det er SFT som skal registrere kjøp og salg. Vi har opprettet et register over kvoter. Alle som skal kjøpe og selge kvoter må ha en konto i dette systemet. Slik kan vi hele tiden ha kontroll med at antallet kvoter i systemet er riktig. Hvert år må bedriftene foreta et CO 2 -oppgjør. Da må de på den ene siden legge fram nøye beregninger over sine CO 2 -utslipp. I tillegg må de altså skaffe seg kvoter for å dekke utslippet. Igjen er det SFT som skal administrere ordningen. I tillegg til å registrere kjøp og salg har SFT ansvaret for å revidere bedriftenes CO 2 -oppgjør. Ikke et eneste tonn skal unnslippe uten at det er gjort rede for. Men hva med resten av oss? Hvorfor må ikke vi kjøpe kvoter? Faktisk er det slik at det finnes kvoter for alle oss andre også, sier Rosland. De er blitt utdelt etter Kyoto-protokollen. Her ble Norge tildelt 50 millioner kvoter årlig, og når staten har brukt 15 millioner av disse på den kvotepliktige industrien, er det 35 millioner igjen. De skal dekke resten av utslippene i Norge. privatkjøp Bra Privatpersoner har ikke plikt til å kjøpe kvoter. Allikevel kan du bidra til reduksjon i klimautslipp ved kvotekjøp. Rosland mener det er mange gode grunner til at privatpersoner skal kjøpe kvoter. Viktigst av alt er at det bidrar til å redusere utslippene. Rosland er uenig med dem som mener at privat kvotekjøp er en slags avlat. Når en privatperson kjøper en kvote, blir den kvoten i praksis slettet den går ut av systemet. En slettet kvote betyr at det blir sluppet ut 1 tonn mindre CO 2 enn det ellers ville blitt. Det blir en kvote mindre tilgjengelig for industrien eller andre utslippskilder, påpeker Rosland. Han er overbevist om at fremtiden vil kreve mye strengere tiltak for å begrense utslipp dersom verden skal unngå en klimakrise. q Folk i forbifarten Hva er du villig til å gjøre for klimaet? Håvard Windingstad, kunststudent, Fredrikstad Jeg er absolutt for å endre samfunnet i mer miljøvennlig retning. Da må jo politikerne ta skikkelig grep, men de er i lomma på de rike kapitalen bestemmer. La meg si det slik: Jeg er villig til å bruke de rikes penger for å berge jorda! Brit skafle, sykepleier, Fredrikstad Jeg sykler og går så mye jeg kan, også hver dag til og fra jobb. Byen vår er jo belastet med stor biltrafikk. Vi skal på en lang utenlandsreise i vår, men det er ikke noe vi «må» gjøre i årene som kommer. Jeg er for alle gode miljøtiltak, fra sykkelstier til kildesortering! Aina langåsdalen, barista, Fredrikstad Jeg prøver å tenke mijø i alt jeg gjør, synes det er kjempeviktig. Jeg sykler og går og reiser kollektivt, kjøper gjerne gjenbruksklær og møbler og kildesorterer så godt jeg kan. Og jeg er villig til å gjøre mer i framtida, hvis myndighetene legger opp til det. 10

11 voter? Privatpersoner, foretak og organisasjoner kan kjøpe klimakvoter. I prinsippet har man 2 muligheter: CDM-kvoter Du har sikkert hørt at vestlige land kan skaffe seg CO 2 -kvoter ved å investere i u-land. CDM står for Clean Development Mechanism, og kalles på norsk Den grønne utviklingsmekanismen. Dette er en måte bedriftene kan skaffe seg kvoter i tillegg til de kvotene som er avsatt av staten. CDM-kvoter etableres ved å gjennomføre prosjekter som reduserer klimagassutslipp i u-land som ikke har egne utslippsforpliktelser. Det er etablert strenge kontrollmekanismer, og prosjektene blir kontrollert for reell effekt. Den som gjennomfører prosjektene får deretter utstedt kvoter fra styret i CDM, forklarer Rosland. Disse kvotene kan deretter inngå i virksomhetenes CO 2 -oppgjør, men CDMkvotene kan ikke utgjøre mer enn 13 % av den kvotepliktige bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert år. Årsaken er at man ønsker å sikre at bedriftene i Norge og i resten av Europa skal gjennomføre mest mulig av tiltakene «hjemme». Staten kan også kjøpe CDM-kvoter for å dekke resten av utslippene i Norge, dvs. de utslippene som ikke dekkes av kvotepliktige bedrifter. Regjeringen har imidlertid bestemt at en betydelig del av reduksjonene skal skje gjennom nasjonale tiltak. Hvor kan jeg kjøpe kvoter? Det finnes flere tilbydere av kvoter, både EU-kvoter og CDM-kvoter. Her er et utvalg: Kjøpe kvoter fra 1 2 prosjekter i utviklingsland Kjøpe kvoter som ellers kunne vært brukt av bedrifter/land i Europa til å øke utslippene sine Anders Rognerud, arkitektstudent, Oslo Jeg vet ikke om jeg har så mye å gå på foreløpig. Forbruket er lavt, og jeg kjører kollektivt. Men om jeg skulle kjøpe bil de nærmeste årene, er jeg villig til å vurdere en el-bil. Det finnes kun et begrenset antall kvoter. En kvote kan brukes kun én gang. Ved kjøp av en kvote blir den registrert og slettet og kan ikke lenger brukes. 11

12 Klimapraten Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Utfordring til miljøvernministeren: Bruk folks engasjement! Politikerne må gripe sjansen og bruke det handlingsrommet som klimaengasjementet har skapt. Folk vil gjerne gjøre noe selv, og det må de få muligheten til. Slik lyder oppfordringen fra klimaformidler Siri Kalvig og klimakriger Ingeborg Gjærum når de møter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til en samtale på Halvorsens Conditori. Jeg blir vel en klimapudding i dette selskapet, smiler Erik Solheim, mens Kalvig kaller ham «klimamakten». Verden forandrer seg, men Halvorsens Conditori består. Her sitter damene med hatten på når de spiser napoleonskake, uanfektet av den globale oppvarmingen. Damene som møter Erik Solheim har begge et brennende engasjement for miljøpolitikk. Ingeborg Gjærum er nyvalgt leder for landets yngste miljøaktivister i Natur og Ungdom, meteorolog Siri Kalvig har reist land og strand rundt med foredraget Himmel og Hav på vegne av Klimaløftet var det store klimaåret. Den ene delrapporten etter den andre fra FNs klimapanel viste at klimaendringene allerede er i gang, og at de er mer dramatiske enn noen hadde forestilt seg. FNs klimapanel og Al Gore fikk fredsprisen, og året sluttet med klimatoppmøtet på Bali. I Norge vet ethvert skolebarn at bilen pappa henter dem i på fotballtrening, slipper ut CO 2 som kan føre til at skiføret forsvinner. Folk over hele landet har hørt Siri Kalvig og de tre andre foredragsholderne på Himmel og Hav-turneen fortelle om sammenhengen mellom CO 2 -utslipp og en global oppvarming som kan true livsgrunnlaget til millioner av mennesker. folkeopplysning Folk kom seg opp av sofaen. Jeg har holdt foredrag for ti i salen, men også for tusen, vi har vært i kantiner og på revyscener, fra Arendal til Finnmarksvidda, fra Hadeland til Utsira, sier Siri Kalvig. Hun forteller om mange gode lokale tiltak og mye vilje til handling. Men vi mangler en stor klimafanesak som folk kan slutte opp om. Det kan bli et stort politisk problem. Hvis det ikke kommer noen tøffe politiske tiltak nå, kan det føre til stor skuffelse i opinionen. Jeg merker det på meg selv også jeg har lyst til å sette meg på et høyhastighetstog, men det toget finnes ikke, sier Siri Kalvig. Ingeborg Gjærum er også opptatt av at folk må oppdage at noe skjer. Politikerne må skape muligheter for folk til kaker. For et øyeblikk settes kakene i sentrum. Siri Kalvig og Ingeborg Gjærum møter Erik Soheim foran en overdådig kakedisk på Halvorsens Conditori. å være miljøvennlige. For oss i miljøorganisasjonene er det viktig å være en kanal for at folk engasjerer seg, sier hun. Hun er redd for at det skal bre seg en holdning om at miljøvennlig teknologi skal løse alt, og at folk kan ta klimaproblemet med ro. Med et sånt perspektiv er det ikke sikkert folk vil stemme på de politikerne som vil bruke penger på den miljøvennlige teknologien, sier hun. miljøbølgen Erik Solheim minnes den forrige miljøbølgen som han var en del av, og som flatet ut på begynnelsen av 1990-tallet. Da sov politikerne. Jeg er ganske sikker på at det samme ikke vil skje igjen. Alle bortsett fra Fremskrittspartiet har sluttet å diskutere om klimaendringene faktisk finner sted, nå diskuterer vi hva vi skal gjøre med dem. Selv George Bush sa i 2007 at menneskene har et ansvar 12

13 Tiltak. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, klimakriger Ingeborg Gjærum og klimaformidler Siri Kalvig diskuterer hva som kan gjøres for klimaet. Alle Foto: Kristin Svorte for klimaendringene. Hvis vi nå får en ny amerikansk president som tar ledelsen i klimapolitikken, vil vi komme dramatisk mye lenger, sier han. Som politiker ser han det som en viktig oppgave å inspirere flest mulig til å gjøre noe i sine egne liv. Men enda viktigere er det å inspirere miljøorganisasjonene, kirken, fagbevegelsen og andre organisasjoner til å stille krav om en god klimapolitikk, sier han. Klimanøytralt Siri Kalvig sier hun skulle ønske at Norge kunne bli klimanøytralt fra i dag. I fjor sa statsministeren at Norge skulle bli klimanøytralt i Alle syntes det var flott og framtidsrettet, men tre kvart år etter kom klimaforliket med mål om klimanøytralitet i Framtiden i våre hender har regnet ut at det vil koste 8 milliarder å kjøpe kvoter slik at Norge blir klimanøytralt i dag. Hvorfor gjør vi ikke det? Det ville være unikt i verdenssammenheng, og bli en økonomisk pådriver til å redusere våre egne utslipp, slik at vi fikk raskere investeringer i ny teknologi som vi har ekspertise på i Norge, sier hun. Erik Solheim sier Kalvig har et godt poeng, som viser hvor raskt ting skjer. Klimanøytralitet i 2050 ble regnet som et modig og dristig skritt på Aps landsmøte i april, men allerede utpå høsten virket det litt utdatert. Det viser bare hvor dramatiske endringer vi ser i holdninger og handlinger, sier han. California Han ble inspirert av besøket i California nylig, hvor markedsliberale amerikanere roper på mer politisk regulering for å drive fram ny teknologi. Solenergi, bioenergi, brenselsceller og andre typer klimavennlig teknologi finnes, men folk har ikke råd til å ta den i bruk. Og for at prisen på den nye teknologien skal gå ned, må folk flest begynne å bruke den. Det er ikke noe poeng å ha hydrogenbil hvis det ikke finnes bensinstasjoner som leverer hydrogen, og bensinstasjonene vil ikke levere hydrogen hvis det ikke finnes hydrogenbiler. Det er ti tusen sånne mekanismer, og det må politisk styring til for at vi raskere tar i bruk de teknologiene som nå finnes, sier han. Solheim snakker med begeistring om såkalte plug-in hybridbiler. Bilen kan gå på strøm de første kilometrene. Da er de fleste daglige bilturer dekket, og så kan man gå over til diesel når man skal på hytta. Ikke ofre Ingeborg Gjærum mener det er feil å si at alle klimatiltak bør svi, og at man nødvendigvis må ofre noe for klimaet. Når det gjelder reising, må vi kanskje gi opp noe. Men bedre buss- og togtilbud vil jo være en fordel for folk. Det er mange saker som kan u 13

14 Klimapraten Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet u engasjere folk i dag, og som kan bli en fanesak. Jeg tror vi kan se et kjempeengasjement for utbygging av jernbane og mot økt oljeutvinning, sier hun. Siri Kalvig etterlyser politisk mot hun vil ha politikere som er opptatt av mer enn å bli gjenvalgt, og som ikke inngår kompromisser på miljøets vegne for å beholde velgere. Politikerne må ta valgene for oss. Det vil alltid være pressgrupper som protesterer mot miljøtiltak, sier hun. Statsråden parerer: Det er kompromissene som til syvende og sist driver verden framover. Men de må hele tiden dra i riktig retning. Det kan ikke være fritt å utnytte enhver misnøye med miljøtiltak. Som miljøvernminister har jeg ikke fått et eneste spørsmål i Stortinget som dreier seg om økt vern, de handler bare om lokal misnøye med vern, sier han. Han understreker at utviklingen i verden har vist hvor stor betydning politikken har. Det var noen som sa at det ikke betydde noe om det var Bush eller Gore som ble valgt til president i USA, men nå vet vi at det betydde enormt mye. Vi hadde ikke hatt Irak-krigen, og vi hadde kommet mye lenger i klimapolitikken hvis Gore ble valgt. Men politikken påvirkes av stemningen i folket og miljøorganisasjonenes engasjement. Kravet som må stilles til oss, er at vi går foran og ikke dilter etter, sier han. bli en bevegelse som folk har lyst til å være med i, sier hun, og forteller om kraftig medlemsvekst det siste året. BilKolleKtiv Erik Solheim har aldri hatt egen bil, men er medlem av bilkollektiv. Som statsråd har han riktignok tjenestebil med sjåfør. Det er fint å slå av lyset når man forlater et rom, slik de gjør i alle andre land enn Norge, og det er bra å etterspørre miljøvennlige produkter. Men slike ting kan ikke erstatte politisk handling. Derfor vil jeg ikke gå rundt med en moralistisk pekefinger. Det er lett for meg å klare meg uten bil i Oslo sentrum, men det er ikke lett for en person i Gudbrandsdalen som har jobb på Lillehammer. De fleste foreldre i distriktene er rene transportbyråer, som kjører barna på dansing og fotball og trening. Jeg kan sette barna på trikk og buss når de er år, sier han. Siri Kalvig har laget et helt TV-program om hva hun har gjort for å leve mer miljøvennlig. Den private sfæren er koblet opp til den politiske. De er uløselig knyttet sammen. Miljøbevisstheten må komme inn i ryggmargen på oss, og vi må oppdra barna våre til å tenke miljøvennlig, sier hun. Hun har byttet til hybridbil og elbil, hun bruker hunden som trekkdyr når hun skal på butikken eller frakte øl til hytta, og hun tar gjerne nattog fra Stavanger til Oslo hvis det er mulig. egen HverdaG Hva gjør de selv for å begrense klimautslippene? Ingeborg Gjærum sier det er lett for henne å leve miljøvennlig, hun bor midt i byen og har ikke bil. Det viktigste jeg gjør i mitt liv, er å være aktiv i Natur og Ungdom. På sånne lister over «ti ting du selv kan gjøre for miljøet» står det aldri at man skal melde seg inn i en miljøorganisasjon, sier hun. Det burde stå som nummer 1, er de enige om. Hun vil at man skal kunne være med i Natur og Ungdom selv om man synes det er gøy å shoppe og er interessert i bil. Vi må ikke bli en gjeng vegetarianere som går i loppemarkedklær for å spare miljøet. Vi må Oppfordring for 2008 frp til BanGladesH Flyreiser er det vanskelig å komme utenom, det mener de alle tre. Erik Solheim har fått kritikk for at han har oppfordret folk til å reise mer. Men Ingeborg Gjærum kommer med et forslag som de kan enes om: Man burde sende folk på chartertur til Bangladesh. Kanskje vi burde ta med oss Fremskrittspartiet på tur, så de fikk se de konkrete eksemplene på klimaendringene, sier hun. Når vi målet om at klimagassutslippene må nå toppen i 2015, om sju år? Hvis vi hadde trodd at vi tapte, ville alle vi tre hatt mye bedre ting å bruke tiden på enn å kjempe for miljøet, sier Ingeborg Gjærum. Erik Solheim minner om at for 13 år siden hadde ingen hørt om Internett. Nå bruker praktisk OVERBEVisT. Erik Solheim lar seg overbevise på et av oslos eldste konditorier, som bærer preg av falmet eleganse fra en svunnen tid. Foto: KrIStIn SvortE talt alle i Norge under 70 år Internett daglig. Det samme kan skje med solenergi og klimavennlige biler, bare vi har tilstrekkelig politisk og forskningsmessig trykk, sier han. q Siri Kalvig: Til Erik Solheim: Finn en klimapolitisk fanesak. Til Ingeborg Gjærum: Fortsett engasjementet i Natur og Ungdom. Erik Solheim: Til ingeborg gjærum: Natur og Ungdom kan bidra mer til å forstå sammenhengen mellom miljø og utvikling. Vi får ikke verden med oss hvis vi sier at folk i u-land skal forbli fattige av hensyn til miljøet. Til siri kalvig: Fortsett som du stevner la gjerne folk se sammenhengen mellom det de gjør i sitt private liv og klimaendringene på kloden. Ingeborg Gjærum: Til Siri Kalvig: Fortsett å holde de foredragene som bare er for ti stykker, og få gjerne med enda flere kjendiser i klimakampen. Til Erik solheim: Bruk 2008 til for første gang å si nei til oljeindustrien. Jeg forstår at folk ikke gidder å skru ned innetemperaturen med 1 grad når Helge Lund kan forurense så mye han vil på Melkøya. 14

15 Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Bryr din virksomhet seg om klimaet? Ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre litt. Bli Miljøfyrtårn i dag. Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Gjennom et nettverk av godkjente konsulenter hjelper vi deg med å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme. Å bli Miljøfyrtårn-sertifisert er enklere enn du tror. Virksomheten gjennomgår først en miljøanalyse og tilpasser seg deretter definerte bransjekrav. Miljøfyrtårn bidrar med kompetanse, rutiner og løsninger. Per januar 2008 er over 1200 private og offentlige virksomheter Miljøfyrtårnsertifiserte. Med 70 bransjekrav fordelt på de aller fleste virksomhetsområder har vi ganske sikkert et tilbud som passer for din virksomhet! Ønsker din virksomhet å bli et Miljøfyrtårn? Mer informasjon finner du på Miljøfyrtårn hjelper din virksomhet med å skape en miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil. Vi støtter Miljøfyrtårn-sertifiseringer 15

16 Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke.

17 Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse? Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser, besøk oss på Knowledge grows

18 polarekspedisjon Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Går for klimaet Verden må få øynene opp for hvor sårbart klimaet er, mener Tobias Thorleifsson (28) og Sigrid Ekran (27). Derfor skal de tilbakelegge 2000 kilometer i fotsporene til polfareren Otto Sverdrup over verdens 10. største øy, Ellesmere Island i arktisk Canada. Fra 1. april og 70 dager fremover kan alle bli med på en unik ekspedisjon i et av verdens mest ugjestmilde strøk. Med tre hundespann og hundrevis av kilo med utstyr skal Sigrid, Tobias og fem andre deltakere fra USA, Canada og Storbritannia forsere de 2000 kilometrene langs vestkysten av Ellesmere Island. Målet er å engasjere unge mennesker i klimaspørsmål, naturvern og internasjonalt samarbeid, og via nettet vil ekspedisjonen sende ut daglige oppdateringer om dyrelivet, naturen og ikke minst effekten av klimaendringer på den sårbare arktiske naturen. Det jeg frykter aller mest nå er apati, forteller en engasjert Tobias. De siste årene har han bodd i Canada, men nå er han på snarvisitt i Oslo, skal en tur til Tromsø før han reiser tilbake til Canada for å gjennomføre de siste treningsøktene før den strabasiøse ferden. Tenk om vi ser oss tilbake om tjue år og oppdager at vi ikke handlet mens det ennå var tid! Det må vi for all del unngå, og derfor er det så viktig å skape en positiv holdning, en følelse av at det nytter, legger han til. Skoleungdom er en viktig målgruppe. Dessuten vil ekspedisjonen nå unge mennesker mellom 18 og 30. Dette er en gruppe som tradisjonelt har vært lite politisk aktiv, men nå begynner det å skje ting, mener Tobias, som vil være med på å sette klima og miljø øverst på dagsorden. i sverdrups fotspor Det er ikke første gang norske polarforskere inntar nettopp Ellesmere Island. I kartla den norske Fram II-ekspedisjonen vestsiden av den enorme øya. Polfareren Otto Sverdrup ledet arbeidet, som disponerte 25 % av det totale norske forskningsbudsjettet de årene de tilbrakte i isen. Resultatet var den største kartleggingen av landområder som er foretatt uten fly og satellitt og kart som ble brukt helt til 50-tallet. Tobias Thorleifsson har tatt mastergrad på Sverdrup, og gleder seg til endelig å komme til hans rike. Og så gleder jeg meg til å jobbe med hundene, sier Tobias, som kan fortelle at ekspedisjonen så vidt han vet blir den første med hundeslede på 70 år. Hunder Da er det godt å ha en ekspert på hundekjøring på laget. Sigrid Ekran, den andre norske deltakeren, vet hva det vil si å stå bak et hundespann. Etter en fullført mastergrad i Northern Foto: WIll StEGEr FoundAtIon 18

19 Foto: HArAld SÆtErØy Foto: trude liverød PAulSSon MED HUnDEspAnn. Ellesmere Island-ekspedisjonen er den første hundespannekspedisjonen på 70 år. Sigrid Ekran og tobias thorleifsson gleder seg til å jobbe med hundene. Studies ved universitetet i Fairbanks i Alaska i 2007 har hun viet tiden til å trene med hundene. Nå står verdens hardeste hundeløp for tur før ferden ut i det kanadiske isødet. Hun er opptatt av å stimulere ungdom til å bruke naturen, og har erfaring med feltet fra jobb på Langedrag, der hun studerte stedets ulvestamme. Alle burde komme seg ut litt mer, ikke være redd for å legge av sted, mener Sigrid. På spørsmål om hva hun savner mest når hun går i villmarka dag etter dag, svarer hun ganske enkelt: Ingenting. Det er der jeg har det aller best. lunefull natur Allikevel den arktiske naturen kan være lunefull. I begynnelsen av ekspedisjonen vil temperaturen komme ned mot 40 minusgrader. Hvis det i tillegg blåser, kan den effektive temperaturen nå 60 grader minus. I tillegg kan isen være uforutsigbar, og de tunge sledene utgjør en fare i seg selv. Marginene blir små. Vi kan ikke gjøre feil da, sier Tobias enkelt. Det er rett og slett for farlig. daglige sendinger For at du og jeg skal kunne følge med har ekspedisjonen utstyrt seg med satellitt-telefoner, datamaskiner og solpaneler. Slik kan skoleungdom og andre interesserte følge hardhausene fra dag til dag. Gjennom lydbrev, tekst og bilder skal ekspedisjonen kommunisere med omverdenen. For elever i grunn- og ungdomsskolen har vi laget et undervisningsopplegg om klima og arktisk natur som er lagt opp slik at våre sendinger blir relevante innslag underveis, forteller Tobias, som håper mange skoler vil benytte tilbudet. Blant de viktigste temaene for ekspedisjonen er isens tilstand, særlig to store iskapper som er i ferd med å bryte sammen. Dessuten vil dyrelivet og de få og spredte lokalsamfunnene på øya stå i fokus. Midt i forberedelsene til hundeløpet er det en bekymring som opptar Sigrid. Og det er verken is eller faren for forfrysninger. Jeg håper bare vi får det tekniske til å fungere, ler hun. Det gjør de nok. q Reiserute krevende. deltakerne skal tilbakelegge over 2000 kilometer gjennom canadisk villmark. temperaturer ned mot 60 effektive minusgrader, lumsk is og flere hundre kilo i sledene vil gjøre ekspedisjonen krevende. Foto: WIll StEGEr FoundAtIon Følg Ellesmere-ekspedisjonen 2008 på:

20 Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet Annonse Tilbyr karbonregnskap og CO 2 -kvoter Nå er det enkelt å bli karbonnøytral Nå gjør Trondheim Energi det enkelt for bedrifter å bli karbonnøytrale. Fra 4. desember 2007 tilbyr kraftleverandøren FN-godkjente klimakvoter samtidig kan de hjelpe til med CO 2 -regnskapet. Snart blir det å handle CO 2 -kvoter like vanlig som å kjøpe bensin eller strøm. Vi ville være tidlig ute med å gi bedrifter mulighet til å bli karbonnøytrale gjennom kvoter godkjent under Kyoto-avtalen. Alle våre undersøkelser tyder på at kundene vil vite hvor pengene går hen, og Trondheim Energi Kraftsalg har derfor valgt å satse på kvoter fra Kyoto-protokollens Clean Developement Mechanism. Slike CDM-kvoter er underlagt strenge krav til verifisering av utslippsreduksjoner og til positive bidrag til lokalsammfunnet der tiltakene gjennomføres. Det forteller Torkel Rolfseng, markedssjef i Trondheim Energi Kraftsalg og medlem av prosjektgruppa som har brukt mindre enn seks måneder på å etablere det nye tilbudet. Han tror terskelen for å kjøpe CO 2 -kvoter blir lavere når kunden kan følge pengene helt til mottakerprosjektet. Det gir en garanti for at pengene blir brukt riktig, mener han. Billigere enn folk tror Hvor mye koster det å bli karbonnøytral? Det er spørsmålet mange stiller seg. De fleste blir overrasket over den lave prisen. CO 2 -utslipp varierer veldig fra bedrift til bedrift, og har først og fremst sammenheng med hvor mye medarbeiderne reiser med fly. Som et gjennomsnitt regner vi 1,5 tonn CO 2 per år per ansatt, men her er det altså store variasjoner, understreker Rolfseng. Med en pris på kr 160 per tonn CO 2 blir regningen langt fra avskrekkende for de fleste. Når vi vet hvor stor oppmerksomhet det er rundt klima, blir det vel motsatt, sier Rolfseng. Det å kunne fortelle kunder og forbindelser at bedriften tar miljøet på alvor og bidrar til noe som virkelig monner, gjør et positivt inntrykk og er verdifullt i markedsføringen. Tar ikke ekstra betalt Trondheim Energi tar kun et lite administrasjonspåslag på prisen på klimakvoter. I stedet satser selskapet på å bli tatt med på råd når kundene skal finne ut hvor mye de skal betale og hvordan de skal kommunisere sin status som karbonnøytrale. Rolfseng og kollegene hans har jobbet med å få fram materiell som kan brukes av kundene. Med en slik på møtebordet blir det fort til at samtalen dreier over til miljø og klima, sier Rolfseng, og viser fram en flaske vann med CO 2 -regnskap trykket på etiketten. Andre tiltak er merking av brosjyrer, visittkort og brevpapir. Vi jobber kontinuerlig for å finne kreative løsninger, som skal være forbeholdt våre klimakunder, sier Rolfseng. Miljøkalkulatoren Fremgangsmåten ved kjøp av klimakvoter er rett fram og enkel. Rolfseng og hans team har valgt klimakalkulatoren til GRIP Grønt i praksis og kundene fyller ut et skjema med detaljer fra egen drift. Ansatte, bruk av transportmidler, bygningsmasse, oppvarming og mange andre parametre inngår i regnestykket som forteller hvor store CO 2 -utslipp bedriften er ansvarlig for. Så kjøper man tilsvarende klimakvoter. Og blir karbonnøytral. En klimakvote er egentlig en utslippstillatelse, forklarer Rolfseng. Pengene du betaler inn går inn i prosjekter som bidrar til tilsvarende reduksjon av utslipp i u-land. Slik kan fattige land oppnå velstandsøkning, samtidig som det totale CO 2 -utslippet ikke øker eller iallfall øker mindre enn det ellers ville gjort. Spår sterkt økende etterspørsel Noen tallfestet målsetting for kvotesalg vil ikke Rolfseng ut med, bortsett fra at han og Trondheim Energi ser for seg en svært sterk økning i salget i løpet av to til tre år. Det er rett og slett ikke til å komme utenom, sier Rolfseng. Med det fokuset som er på temaet, kommer det til å bli en nødvendighet for bedrifter å ivareta sitt CO 2 -utslipp, både gjennom å gjøre tiltak for å redusere sine utslipp samt kjøpe kvoter for det som man faktisk slipper ut. Som en ansvarlig og tydelig aktør tilbyr vi en trygg og sikker måte å gjøre dette på, avslutter Rolfseng. Og Trondheim Energi? De blir karbonnøytrale fra