Klimakonkurranse 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimakonkurranse 2008"

Transkript

1 Klimakonkurranse 2008 Klimaet i Bodø, sei og stigende havtemperatur Bodø videregående skole ST1A Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen 1

2 Forord I denne rapporten har vi tatt for oss hvordan den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø og verden. Vi har deltatt på klimakonferansen Grønn Boks i regi av Handelshøgskolen i Bodø og næringslivbedrifter som jobber med energi. Hensikten med konferansen Grønn Boks skal være å fylle den grønne boksen med informasjon som skal være med og bekjempe og løse klimagåten. Temaet var hva kan vi gjøre Salten distriktet i forhold til klimakrisen med stadig økende forbruk og forlite utbygging av elektrisk kraft. Vi har vært på besøk på Bodø værstasjon som ligger ved Bodø flystasjon. Vi har også foretatt en undersøkelse av sei for å få forskjellige informasjon til problemstillingen vår. Også for at vi skulle få en praktisk bakgrunn til å basere oss på. Vi har forsket på de forskjellige tingene som vi trenger for å besvare de forskjellige spørsmålene i denne rapporten. Besøket på Bodø flystasjon var veldig interessant og vi god hjelp fra meteorolog Sivert Dørum og vil takke alle på flystasjonen for veiledningen. Vi hadde også et intervju for å få litt nærmere informasjon om det vi lurte på. Vi foretok oss også en undersøkelse av sei for å skaffe oss litt kunnskap om sei og hvor god form den var i. Vi veide den målte lengde og tok ut alle innvollene i fisken for å finne kjønn. Fisken fikk vi fra en lokal fisker som hadde fisket den med garn fra Strandåsjyen, Kjerringøy. Vi vil takke Åse Alvestad ved Bodø Videregående skole for all hjelp og veiledning, vi vil også takke Siver Dørum for all hjelp. Bodø, mars 2008 Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen Birgitte, Marcela og Victoria på vei inn til Bodø flystasjon der vi fikk utdelt besøkskort. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Problemstilling Metode Teori og vurderinger? Resultater...7 Intervju ved Bodø værtjeneste Undersøkelse av Sei Resultat Diskusjon Hvordan er måledataene i forhold til problemstillingen? Konklusjon Kilder

4 I forbindelse med det internasjonale polaråret er vi deltakere på Klimakonkurransen i regi av Naturfagsenteret. Det passer godt fordi vi har om drivhuseffekt og global oppvarming som lærerplanmål i naturfag. Vi har valgt følgende problemstilling: 1. Problemstilling Hvordan påvirker den globale oppvarmingen klimaet i Bodø og verden? Hva kan DU gjøre for et bedre klima/ miljø? Hvordan kondisjonen for den lokale seien, blir den påvirket av global oppvarming? 2. Metode Vår oppgave var og finne ut hva den globale oppvarmingen har gjort med klimaet i Bodø og verden i løpet av den siste normalen ( ). Og finne ut hva som var forskjellen for 30 år siden og hva som er forskjellig nå i forhold til vær og klima i nærområdet i Bodø. Vi vil også ta for oss verden og hvordan den blir påvirket, slik at vi ikke bare tar for oss klimaendringen på kysten i Norge, men også i verden. 4

5 Vi foretok også en undersøkelse av sei som ble fiske med garn på Strandåsgyen, Kjerringøy. Det vi skulle undersøke på fiskene var: Fisketype Total vekt av fisk Total lenge av fisk Hunfisk/Hanfisk/ Ukjent Umoden/Moden/ Ugytt Vi tok også en bit sei filet som vi selv skar ut og veide den og pakket den inn i folie og merket den med ID og vekt. Denne sendte vi inn til norsk institutt for luftforskning, NILU, på kjeller for analyse av miljøgifter i forbindelse med skoleprosjektet GLOBAL POP i forbindelse med det internasjonale plaråret. Vi har ikke med noe om miljøgifter i vår oppgave. 3. Teori og vurderinger? Nå for tiden er det mye snakk om at Norge snart kommer til å rammes av en ny istid på grunn av den globale oppvarmingen. Det blir kaldt i nord og tropisk i sør. En dag slutter golfstrømmen å komme til Norge på grunn av nye havstrøm retninger, og alt dette bare på grunn av den globale oppvarmingen. Nå ser det ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av våre egne aktiviteter. Dette vil få uante konsekvenser i form av høyere gjennomsnittstemperatur, mer ekstremvær i form av stormer, nedbør og økt tørke. Det er ikke bare vi som bor i Norge som merker disse forskjellene. Andre land blir sterkt preget av den globale klimaendringen, matvareproduksjonen synker og det vil den fortsette å gjøre hvis vi ikke reduserer CO 2 utslippene og andre drivhusgasser i atmosfæren. Hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) konkluderte i sin fjerde rapport fra 2007 at det mest sannsynelig er menneskets utslipp av klimagasser som forårsaker den observerte globale temperaturøkningen. 5

6 Det vi vet er at de milde vintrene og de kraftige vindene har en ting til felles, begge stammer fra den globale oppvarmingen. Siden Bodø ligger på ei halvøy som ligger helt ned til havflata blir byen sterkt påvirket om det er urolig på sjøen. Bodø ligger 67 grader nord noe som gjør at vi ligger i et lav trykks belte. Dette påviker selvfølgelig den globale oppvarmingen når nye krefter kommer og blander seg inn lav trykket. Det vi fikk vite på Bodø flystasjon var at klimaet i løpet av de siste 30 årene har forandret seg på den måten at lavtrykket går lengre sørover. Dette skjer på grunn av klimaforandringene. Lavtrykkene går lengre sør enn det gjorde for 30 år siden noe som medfører at havtemperaturen har steget. Varmt vann gir energi til lavtrykk. Det damper vann og vanndampen kommer ut av skyene og fordampes og blir til varme. Når denne energien kommer ut av skyene vil temperaturen stige og det vil bli en føneeffekt. Fuktighet blir frigjort og det blir varmt, noe som forteller oss mennesker at en varmere tid er på vei. Global oppvarming og økt smelting fra breene på Grønland kan endre tetthetsforholdene i havvannet slik at denne motoren svekkes. Derfor følger havforskere nøye med på for eksempel temperatur og saltinnhold i Norskehavet. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 C regner IPCC med at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 cm fram til år 2100.(Se tabell under resultater). Dette kan få dramatiske følger for byer som Bergen, Trondheim og Bodø. Bodø blir også preget av denne føneeffekten. I de siste årene har Bodø hatt fine og varme somre mens nede på Sørlandet der lavtrykkene har herjet har det vært vått og trasig. Lengre inn i landet som Misvær og Beiarn har det også skjedd alvorlige store forandringer. Et eksempel på dette er at vinteren 2007/ 2008 kom veldig sent inn til Misvær noe som alpintannlegget fikk følger av. Bakken åpnet ikke før 2. februar, 2008 når den egentlig skulle ha åpnet i desember, Det var rett og slett for varmt til at snøen kunne dale ned fra himmelen. Snøen ble heller erstattet med regn, noe som forteller oss at vi er inne i en varmere periode. Hva kan DU gjøre for et bedre klima? De aller største kuttene av utslipp av drivhusgasser er myndighetene nødt til å legge til rett for men du som enkelt person kan også bidra til et bedre klima. Under klimakonferansen Grønn Boks ble det snakket om følgende punkter for å redusere CO 2 utslippene lokale. Her er tips om hva du kan gjøre: Kjøpe bil med elmotor eller en liten motor når du bytter bil Redusere antall flyturer Kjøre kollektivt Sats på biovarme, solvarme eller termisk varme Kjøp lokalt produsert mat, gjerne økologisk Kutt ned på halvfabrikat mat Kompenser for utslippene 6

7 Bytt til sparepærer Krev miljøvalg Skru ned temperaturen Velg miljøvennlig oppvarming Engasjer andre venner, slik at de blir engasjerte 4. Resultater Informasjon fra Bodø Flystasjon: Vi fikk en avtale med Værstasjonen ved Bodø Flystasjon for omvisning og et intervju som vi selv hadde forberedt. Når vi møtte opp til avtalt tid klokken ble vi møtt av meteorolog Sivert Dørum. Han viste oss rundt og fortalte oss hvordan instrumenter som ble brukt for måling av vær og vind. Han fortalte oss av det viktigste verktøyet han hadde var en server som var koblet opp med metrologisk institutt. Denne serveren ble oppdatert hvert 80. minutt fordi at satellitten bruker 80 minutter på å gå rundt jorda en gang. Denne satellitten måler vind, fukt, opp og ned. Han fortalte oss også at på Vågøynes forskningsgård på Rønvikjordene i Bodø sendes det opp to værballonger per dag. Denne værballongen flyr hele 2 mil opp i atmosfæren før den sprekker noe som tar en og en halv time. Denne værballongen måler vind, temperatur og fuktighet og ut ifra dette kan man finne ut hvor høyt skyene ligger og hvor høy vinden er. Resultatet ser man på to store skjermer som er plassert på kontoret. Figur 1. Vi ser to skjermer med oversikt over vind, temperatur, og fuktighet fra de lokale værballongene. Værvarslingen. Det er viktig for Sivert å få vite om hvordan været er rundt hovedflystasjonen for at det er han som melder været til jagerfly pilotene og det er viktig for dem å vite hvordan være er og om det er lave eller høye skyer. Han fortalte oss også at hver halvtime må han skrive en rapport på hvordan været 7

8 er og sende den inn via telefaks til dem borte i flytårnet. Et annet viktig instrument som de bruker er en radarsender som hvert 15. minutt forteller hvor mye nedbør og hvor høyt skyene ligger. Han har også et kart for hvor det er turbulens og hvordan vindretning det er. Med dette kartet kan man også gå frem og tilbake i tid. Sivert fortalte oss at det lengste man kan varsle været for er 10 dager men nå har metrologisk institutt begynt med noe som heter sesongvarsling noe som kanskje kan bli den framtidige værvarslingen. Vi foretok også et intervju på flystasjonen med spørsmål vi selv hadde forberett. 5. Intervju ved Bodø værtjeneste Intervjuere: Marcela, Birgitte, Karoline og Victoria Sted: Bodø værtjeneste Når: Hvem intervjuet vi: meteorolog Sivert Dørum Figur 2. Sivert Dørum 1. Hva vil den globale oppvarmingen gjøre med klimaet i Bodø i nærmere tid? Hvis lavtrykkene fortsetter å gå lenger mot sør, vil det etter hvert bli mindre nedbør i Bodø, også vil temperaturen stige om sommeren. Om vinteren derimot, er det fare for at temperaturen vil synke pga. mindre skyer, og dermed blir det kaldere. 2. Vi tar i utgangspunktet for oss Bodø som hovedsted, men også området litt lenger inn i landet som Beiarn og Misvær. Er det noen stor forskjell mellom disse stedene værmessig? Generelt vil det samme som Bodø gjelde Beiarn og Misvær også. Etter hvert blir det varmere somrer og kaldere vintrer. Statistisk sett vil det bli høyere temperatur i Bodø i motsetning til Beiarn og Misvær 3. Hvordan målingsinstrumenter tas i bruk for måling av vær og vind? Er det sikre målinger? 8

9 Vi tar i bruk 3 forskjellige vindmålere. Den ene måler vindstyrken i østenden, den andre vest for banen og den tredje ved Skagodden. Det sendes også opp en værballong to ganger daglig ved forsøksgården her i Bodø. Ballongen stiger ca. 20 km opp i lufta før den sprekker, og den måler både trykk, temperatur og fuktighet. Vi har også en egen fuktighetsmåler vi bruker kun for å måle fuktighet. I tillegg har vi en laserskyhøydemåler, som måler høyden på skyene til enhver tid. 4. Er det noe som påvirker målingsresultatene slik at de kanskje ikke blir helt nøyaktige? På målinger som er tatt gjennom 200 år på plasser som ligger i tette strøk, vil det resultatet vise høyere temperatur enn gjennom 100 år. Store byer vil ha sitt eget klima. Varm asfalt, eksos og varme fra sola påvirker også målingsresultatene en god del. 5. Får dere målingsresultatene med en gang, eller tar det lang tid før dere får de? Når vi sender opp værballongene får vi resultatet i løpet av 1.5 timer. Ellers er det konstant oppdatering, slik at resultatene kommer opp på skjermer hele tida. Så oppdateres satellittbildene hvert 80 min, fordi det tar omtrent 80 min for satellitten å komme seg rundt jorda. Radarbildene oppdateres hvert kvarter. 6. Hvor mange dager er det mulig å varsle været framover? Det blir offentliggjort 10 dager i slengen, og dette er forsøk som metrologisk institutt gjør. Selv om det ligger noe usikkerhet i sesongvarsel, blir det foretatt. Figur 4. Video overvåkning fra toppen av tårnet på Bodø lufthavn. 9

10 Figur 3. Maskin som måler temp, vind og luftrykk 6. Undersøkelse av Sei I en skoletime fortok vi oss en undersøkelse av sei, denne seien fikk vi utdelt av Åse Alvestad siden dette var en oppgave som var obligatorisk, så vi tenkt vi kunne ta den med i den rapporten. Fiskene vi undersøkte var begge i stadium 5 noe som viser at de gytemodne. Begge fiskene var hunfisker men den ene fisken hadde parasitter utenpå fisken og mye kveis i leveren. Vi har også målt gjennomsnitts lengde og vekten på begge fiskene og resultatene ligger under resultater. Vi målte også fiskenes kondisjonsfaktor. Condition factor: K = Vekt (g) * 100 Lendge3(cm) Dette er formelen for å finne ut formen til fisken (kondisjonen). Utregningene vises under resultater. 10

11 Figur 5. Vi koser oss med filetering av fisk. 7. Resultat Figur 6. Karoline skjærer ut en filet. Sei resultatene: Figur 7. Som vi ser på diagrammet har sei 2 størst vekt. (den lyseste søylen) 11

12 Figur 8. Siden begge fiskene var like lange blir snittet det samme som lengden på fiskene. Condition factor: K = Vekt (g) * 100 Lendge 3 (cm) Dette er formelen for å finne ut formen til fisken (kondisjonen). Sei 1 Condition factor: K = 1668g* , 53 Condition facto: K = 0, 8331 Sei 2 Condition factor: K = 1830g*100 58,5 3 Condition factor: K = 0,9140 Disse fiskene har ikke så bra kondisjonsfaktor, siden denne er under1. Figur 9. Her lager vi seifilet 12

13 Det kan tyde på lite mat rundt Kjerringøy området. En annen grunn kan være at fiskene ikke har hatt det så bra der de har oppholdt seg. Klimaet: Havstigning: Figur 10. Her tar vi ut innvollene i fisken. Kilde: IPPC, sist oppdatert Figur nr

14 På denne tabellen ser vi hvordan temperaturen og havnivået vil fortsette å stige selv om vi reduserer utslippene. Dette kan få dramatiske følger for land og byer. Denne tabellen viser hvordan situasjonen er i dag og hvordan den vil utvikle seg i framtiden. Temperatur: På denne tabellen ser vi den gjennomsnittlige overflatetemperaturen fra år 1000 til Som du ser på tabellen var det et avvik i temperatur i C fra 1990 nivået. Dette betyr at vi er inne i en varmere periode. Figur nr. 12 Kilde: IPPC 8. Diskusjon Hvordan er måledataene i forhold til problemstillingen? Som sagt har vi tatt turen innom Bodø flystasjon for omvisning av og intervju. Der fikk vi svar på alle spørsmål. Disse spørsmålene var også basert på problemstillingen vår så vi fikk svar på det vi var ute etter. Vår problemstilling var om hvordan den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø og verden. Det vi fant du var at den globale oppvarmingen gjør at vi i nord får et varmere klima på grunn av føneeffekten det vil si at når lavtrykkene nede i sør svever rundt blir det frigjort varme fra skyene som kommer over fjellene og gir oss oppe i nord et varmere klima. Dette gjør også at havet blir varmere, det varme havet gir lavtrykkene mer energi. Vi tror at den lokale fisken kan bli påvirket av global oppvarming. Når havet blir varmere trives kanskje fisken bedre eller vil den få det værre? Varmere vann gjør kanskje noe med hvor fort den blir gytemoden. Hvis fisken vokser for fort vil den kanskje bli dvask i kjøttet og vil dermed være mindre attraktiv matfisk. Vi fant også ut at fisken hadde en dårlig kondisjonsfaktor selv om den var kommet så 14

15 langt i gytestadiet (Stadium 5). Vår sei hadde en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,0331. Det er kanskje på grunn av lite mattilgang. Vil varmere havtemperatur ha noe å si for seiens mattilgang? Her er det mange spørsmål å stille. For å få en økt gyldighet av undersøkelsene våre burde vi sjekket kondisjonsfaktoren for eksempel hver høst og vinter over flere år. Og vi burde hatt flere antall sei som undersøkes Vi synes at denne konkurransen har hvert veldig lærer rikt og spennende. Vi føler at vi har lært mye og dette er noe vi har lyst til å jobbe videre med. Besøket på Bodø flystasjon var en opplevelse vi sent glemmer. Vi henviser til figur nr 12. Den viser at det var et avvik på 1990 tallet, og det var fram til denne tidsperioden den siste normalen var målt. Hvordan blir den neste normalen som skal måles fra ? Hva blir forskjellen? Hvilke problemer skaper temperatur økningen for mennesker og dyr? Dette er noe vi ikke kan svare på nå. Vi henviser til figur nr 11. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 C som IPCC regner med vil havnivået i gjennomsnitt stige med mellom 9 og 88 cm fram til år Hvor skal menneskeheten flykte når vannet kommer inn over landet? Er det noe håp for fremtiden? Finnes det en løsning på dette problemet? 9. Konklusjon Vår konklusjon er at: Den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø. Det den gjør med klimaet er at den varmer opp jorda slik at vi i nord får det varmer og de i sør får det vått og trasig. Vi har også funnet ut av det blir varmere somrer i nord og mindre snø. Hele verden blir også påvirket, dette vil få uante konsekvenser i form av høyere gjennomsnittstemperatur, mer ekstremvær i form av stormer, nedbør og økt tørke. Det er ikke bare vi som bor i Norge som merker disse forskjellene. Andre land blir sterkt preget av den globale klimaendringen, matvareproduksjonen synker og det vil den fortsette å gjøre hvis vi ikke reduserer CO 2 utslippene og andre drivhusgasser i atmosfæren. Og det vi som enkelt person kan gjøre for og stabilisere oppvarmingen av kloden er å rett og slett stresse ned. Bruk god til når du lager middag, ikke hast med ferdigmiddag. Ikke hast deg til jobb, ta heller bussen. Når du kjører bil så velg en bil med lav CO 2 utslipp. Vi fant også ut at endringene som værstasjonene hadde målt stemte med de endringen klimaet har gjort i løpet av de siste 30 årene. Uten værobservasjoner som kunne ha meldt i fra været hadde vi hvert gangske hjelpesløs. Da hadde vi kanskje ikke oppdaget at vi er inne i en varmeperiode. 15

16 Vår sei hadde en litt lav kondisjonsfaktor, dvs ar den ikke var i så god form. Er den allerede påvirket av varmere havtemperatur. 10. Kilder Norge/Bodo_Nordland/ Geografi landskap ressurser mennesker utvikling, av Øyvind dokken Helene Eide Odd Ivar Johansen Arne Helge Øverjordet Bilder Selv fotografert med Bodø Videregående skolekamera. 16

Klimakonkurransen 2008

Klimakonkurransen 2008 Klimakonkurransen 2008 Endres kondisjon til fisken på grunn av temperaturforandring i havet? Er det forskjell på fiskens kondisjonsfaktor om høsten og om vinteren? Bodø videregående skole ST1A Anniken

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut?

Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut? Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut? Slik ser Bodø ut i dag. Midt på halvøya ligger flyplassen. På den ene siden ligger byen og på den andre siden har forsvaret sin kampflybase. Om noen år skal

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb VINTERSYKLINGSSENTER Roser i kinnene og først på jobb Is Med gode piggdekk får du kontroll på isen. Snø Elsykkelen hjelper deg gjennom snøen. Kulde På tråsykkel blir du svett, og begynner fort å fryse,

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra Obj107 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013-14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Detaljer

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Gardasjøen er den største innsjøen i Italia, og et yndet feriested for italienere og turister fra europa og resten av verden. Gardasjøen ligger i

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden PCB enkel innføring hvordan lage kulebanetabell Roe sitt feltkort Roe sin svenskemetode PCB enkel innføring Her er en link til hvor man finner programmet for nedlastning

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer