Klimakonkurranse 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimakonkurranse 2008"

Transkript

1 Klimakonkurranse 2008 Klimaet i Bodø, sei og stigende havtemperatur Bodø videregående skole ST1A Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen 1

2 Forord I denne rapporten har vi tatt for oss hvordan den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø og verden. Vi har deltatt på klimakonferansen Grønn Boks i regi av Handelshøgskolen i Bodø og næringslivbedrifter som jobber med energi. Hensikten med konferansen Grønn Boks skal være å fylle den grønne boksen med informasjon som skal være med og bekjempe og løse klimagåten. Temaet var hva kan vi gjøre Salten distriktet i forhold til klimakrisen med stadig økende forbruk og forlite utbygging av elektrisk kraft. Vi har vært på besøk på Bodø værstasjon som ligger ved Bodø flystasjon. Vi har også foretatt en undersøkelse av sei for å få forskjellige informasjon til problemstillingen vår. Også for at vi skulle få en praktisk bakgrunn til å basere oss på. Vi har forsket på de forskjellige tingene som vi trenger for å besvare de forskjellige spørsmålene i denne rapporten. Besøket på Bodø flystasjon var veldig interessant og vi god hjelp fra meteorolog Sivert Dørum og vil takke alle på flystasjonen for veiledningen. Vi hadde også et intervju for å få litt nærmere informasjon om det vi lurte på. Vi foretok oss også en undersøkelse av sei for å skaffe oss litt kunnskap om sei og hvor god form den var i. Vi veide den målte lengde og tok ut alle innvollene i fisken for å finne kjønn. Fisken fikk vi fra en lokal fisker som hadde fisket den med garn fra Strandåsjyen, Kjerringøy. Vi vil takke Åse Alvestad ved Bodø Videregående skole for all hjelp og veiledning, vi vil også takke Siver Dørum for all hjelp. Bodø, mars 2008 Marcela Halsos, Birgitte Belden, Karoline Wik og Victoria Albriktsen Birgitte, Marcela og Victoria på vei inn til Bodø flystasjon der vi fikk utdelt besøkskort. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Problemstilling Metode Teori og vurderinger? Resultater...7 Intervju ved Bodø værtjeneste Undersøkelse av Sei Resultat Diskusjon Hvordan er måledataene i forhold til problemstillingen? Konklusjon Kilder

4 I forbindelse med det internasjonale polaråret er vi deltakere på Klimakonkurransen i regi av Naturfagsenteret. Det passer godt fordi vi har om drivhuseffekt og global oppvarming som lærerplanmål i naturfag. Vi har valgt følgende problemstilling: 1. Problemstilling Hvordan påvirker den globale oppvarmingen klimaet i Bodø og verden? Hva kan DU gjøre for et bedre klima/ miljø? Hvordan kondisjonen for den lokale seien, blir den påvirket av global oppvarming? 2. Metode Vår oppgave var og finne ut hva den globale oppvarmingen har gjort med klimaet i Bodø og verden i løpet av den siste normalen ( ). Og finne ut hva som var forskjellen for 30 år siden og hva som er forskjellig nå i forhold til vær og klima i nærområdet i Bodø. Vi vil også ta for oss verden og hvordan den blir påvirket, slik at vi ikke bare tar for oss klimaendringen på kysten i Norge, men også i verden. 4

5 Vi foretok også en undersøkelse av sei som ble fiske med garn på Strandåsgyen, Kjerringøy. Det vi skulle undersøke på fiskene var: Fisketype Total vekt av fisk Total lenge av fisk Hunfisk/Hanfisk/ Ukjent Umoden/Moden/ Ugytt Vi tok også en bit sei filet som vi selv skar ut og veide den og pakket den inn i folie og merket den med ID og vekt. Denne sendte vi inn til norsk institutt for luftforskning, NILU, på kjeller for analyse av miljøgifter i forbindelse med skoleprosjektet GLOBAL POP i forbindelse med det internasjonale plaråret. Vi har ikke med noe om miljøgifter i vår oppgave. 3. Teori og vurderinger? Nå for tiden er det mye snakk om at Norge snart kommer til å rammes av en ny istid på grunn av den globale oppvarmingen. Det blir kaldt i nord og tropisk i sør. En dag slutter golfstrømmen å komme til Norge på grunn av nye havstrøm retninger, og alt dette bare på grunn av den globale oppvarmingen. Nå ser det ut til at menneskeheten for første gang står overfor en global klimaendring forårsaket av våre egne aktiviteter. Dette vil få uante konsekvenser i form av høyere gjennomsnittstemperatur, mer ekstremvær i form av stormer, nedbør og økt tørke. Det er ikke bare vi som bor i Norge som merker disse forskjellene. Andre land blir sterkt preget av den globale klimaendringen, matvareproduksjonen synker og det vil den fortsette å gjøre hvis vi ikke reduserer CO 2 utslippene og andre drivhusgasser i atmosfæren. Hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) konkluderte i sin fjerde rapport fra 2007 at det mest sannsynelig er menneskets utslipp av klimagasser som forårsaker den observerte globale temperaturøkningen. 5

6 Det vi vet er at de milde vintrene og de kraftige vindene har en ting til felles, begge stammer fra den globale oppvarmingen. Siden Bodø ligger på ei halvøy som ligger helt ned til havflata blir byen sterkt påvirket om det er urolig på sjøen. Bodø ligger 67 grader nord noe som gjør at vi ligger i et lav trykks belte. Dette påviker selvfølgelig den globale oppvarmingen når nye krefter kommer og blander seg inn lav trykket. Det vi fikk vite på Bodø flystasjon var at klimaet i løpet av de siste 30 årene har forandret seg på den måten at lavtrykket går lengre sørover. Dette skjer på grunn av klimaforandringene. Lavtrykkene går lengre sør enn det gjorde for 30 år siden noe som medfører at havtemperaturen har steget. Varmt vann gir energi til lavtrykk. Det damper vann og vanndampen kommer ut av skyene og fordampes og blir til varme. Når denne energien kommer ut av skyene vil temperaturen stige og det vil bli en føneeffekt. Fuktighet blir frigjort og det blir varmt, noe som forteller oss mennesker at en varmere tid er på vei. Global oppvarming og økt smelting fra breene på Grønland kan endre tetthetsforholdene i havvannet slik at denne motoren svekkes. Derfor følger havforskere nøye med på for eksempel temperatur og saltinnhold i Norskehavet. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 C regner IPCC med at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 cm fram til år 2100.(Se tabell under resultater). Dette kan få dramatiske følger for byer som Bergen, Trondheim og Bodø. Bodø blir også preget av denne føneeffekten. I de siste årene har Bodø hatt fine og varme somre mens nede på Sørlandet der lavtrykkene har herjet har det vært vått og trasig. Lengre inn i landet som Misvær og Beiarn har det også skjedd alvorlige store forandringer. Et eksempel på dette er at vinteren 2007/ 2008 kom veldig sent inn til Misvær noe som alpintannlegget fikk følger av. Bakken åpnet ikke før 2. februar, 2008 når den egentlig skulle ha åpnet i desember, Det var rett og slett for varmt til at snøen kunne dale ned fra himmelen. Snøen ble heller erstattet med regn, noe som forteller oss at vi er inne i en varmere periode. Hva kan DU gjøre for et bedre klima? De aller største kuttene av utslipp av drivhusgasser er myndighetene nødt til å legge til rett for men du som enkelt person kan også bidra til et bedre klima. Under klimakonferansen Grønn Boks ble det snakket om følgende punkter for å redusere CO 2 utslippene lokale. Her er tips om hva du kan gjøre: Kjøpe bil med elmotor eller en liten motor når du bytter bil Redusere antall flyturer Kjøre kollektivt Sats på biovarme, solvarme eller termisk varme Kjøp lokalt produsert mat, gjerne økologisk Kutt ned på halvfabrikat mat Kompenser for utslippene 6

7 Bytt til sparepærer Krev miljøvalg Skru ned temperaturen Velg miljøvennlig oppvarming Engasjer andre venner, slik at de blir engasjerte 4. Resultater Informasjon fra Bodø Flystasjon: Vi fikk en avtale med Værstasjonen ved Bodø Flystasjon for omvisning og et intervju som vi selv hadde forberedt. Når vi møtte opp til avtalt tid klokken ble vi møtt av meteorolog Sivert Dørum. Han viste oss rundt og fortalte oss hvordan instrumenter som ble brukt for måling av vær og vind. Han fortalte oss av det viktigste verktøyet han hadde var en server som var koblet opp med metrologisk institutt. Denne serveren ble oppdatert hvert 80. minutt fordi at satellitten bruker 80 minutter på å gå rundt jorda en gang. Denne satellitten måler vind, fukt, opp og ned. Han fortalte oss også at på Vågøynes forskningsgård på Rønvikjordene i Bodø sendes det opp to værballonger per dag. Denne værballongen flyr hele 2 mil opp i atmosfæren før den sprekker noe som tar en og en halv time. Denne værballongen måler vind, temperatur og fuktighet og ut ifra dette kan man finne ut hvor høyt skyene ligger og hvor høy vinden er. Resultatet ser man på to store skjermer som er plassert på kontoret. Figur 1. Vi ser to skjermer med oversikt over vind, temperatur, og fuktighet fra de lokale værballongene. Værvarslingen. Det er viktig for Sivert å få vite om hvordan været er rundt hovedflystasjonen for at det er han som melder været til jagerfly pilotene og det er viktig for dem å vite hvordan være er og om det er lave eller høye skyer. Han fortalte oss også at hver halvtime må han skrive en rapport på hvordan været 7

8 er og sende den inn via telefaks til dem borte i flytårnet. Et annet viktig instrument som de bruker er en radarsender som hvert 15. minutt forteller hvor mye nedbør og hvor høyt skyene ligger. Han har også et kart for hvor det er turbulens og hvordan vindretning det er. Med dette kartet kan man også gå frem og tilbake i tid. Sivert fortalte oss at det lengste man kan varsle været for er 10 dager men nå har metrologisk institutt begynt med noe som heter sesongvarsling noe som kanskje kan bli den framtidige værvarslingen. Vi foretok også et intervju på flystasjonen med spørsmål vi selv hadde forberett. 5. Intervju ved Bodø værtjeneste Intervjuere: Marcela, Birgitte, Karoline og Victoria Sted: Bodø værtjeneste Når: Hvem intervjuet vi: meteorolog Sivert Dørum Figur 2. Sivert Dørum 1. Hva vil den globale oppvarmingen gjøre med klimaet i Bodø i nærmere tid? Hvis lavtrykkene fortsetter å gå lenger mot sør, vil det etter hvert bli mindre nedbør i Bodø, også vil temperaturen stige om sommeren. Om vinteren derimot, er det fare for at temperaturen vil synke pga. mindre skyer, og dermed blir det kaldere. 2. Vi tar i utgangspunktet for oss Bodø som hovedsted, men også området litt lenger inn i landet som Beiarn og Misvær. Er det noen stor forskjell mellom disse stedene værmessig? Generelt vil det samme som Bodø gjelde Beiarn og Misvær også. Etter hvert blir det varmere somrer og kaldere vintrer. Statistisk sett vil det bli høyere temperatur i Bodø i motsetning til Beiarn og Misvær 3. Hvordan målingsinstrumenter tas i bruk for måling av vær og vind? Er det sikre målinger? 8

9 Vi tar i bruk 3 forskjellige vindmålere. Den ene måler vindstyrken i østenden, den andre vest for banen og den tredje ved Skagodden. Det sendes også opp en værballong to ganger daglig ved forsøksgården her i Bodø. Ballongen stiger ca. 20 km opp i lufta før den sprekker, og den måler både trykk, temperatur og fuktighet. Vi har også en egen fuktighetsmåler vi bruker kun for å måle fuktighet. I tillegg har vi en laserskyhøydemåler, som måler høyden på skyene til enhver tid. 4. Er det noe som påvirker målingsresultatene slik at de kanskje ikke blir helt nøyaktige? På målinger som er tatt gjennom 200 år på plasser som ligger i tette strøk, vil det resultatet vise høyere temperatur enn gjennom 100 år. Store byer vil ha sitt eget klima. Varm asfalt, eksos og varme fra sola påvirker også målingsresultatene en god del. 5. Får dere målingsresultatene med en gang, eller tar det lang tid før dere får de? Når vi sender opp værballongene får vi resultatet i løpet av 1.5 timer. Ellers er det konstant oppdatering, slik at resultatene kommer opp på skjermer hele tida. Så oppdateres satellittbildene hvert 80 min, fordi det tar omtrent 80 min for satellitten å komme seg rundt jorda. Radarbildene oppdateres hvert kvarter. 6. Hvor mange dager er det mulig å varsle været framover? Det blir offentliggjort 10 dager i slengen, og dette er forsøk som metrologisk institutt gjør. Selv om det ligger noe usikkerhet i sesongvarsel, blir det foretatt. Figur 4. Video overvåkning fra toppen av tårnet på Bodø lufthavn. 9

10 Figur 3. Maskin som måler temp, vind og luftrykk 6. Undersøkelse av Sei I en skoletime fortok vi oss en undersøkelse av sei, denne seien fikk vi utdelt av Åse Alvestad siden dette var en oppgave som var obligatorisk, så vi tenkt vi kunne ta den med i den rapporten. Fiskene vi undersøkte var begge i stadium 5 noe som viser at de gytemodne. Begge fiskene var hunfisker men den ene fisken hadde parasitter utenpå fisken og mye kveis i leveren. Vi har også målt gjennomsnitts lengde og vekten på begge fiskene og resultatene ligger under resultater. Vi målte også fiskenes kondisjonsfaktor. Condition factor: K = Vekt (g) * 100 Lendge3(cm) Dette er formelen for å finne ut formen til fisken (kondisjonen). Utregningene vises under resultater. 10

11 Figur 5. Vi koser oss med filetering av fisk. 7. Resultat Figur 6. Karoline skjærer ut en filet. Sei resultatene: Figur 7. Som vi ser på diagrammet har sei 2 størst vekt. (den lyseste søylen) 11

12 Figur 8. Siden begge fiskene var like lange blir snittet det samme som lengden på fiskene. Condition factor: K = Vekt (g) * 100 Lendge 3 (cm) Dette er formelen for å finne ut formen til fisken (kondisjonen). Sei 1 Condition factor: K = 1668g* , 53 Condition facto: K = 0, 8331 Sei 2 Condition factor: K = 1830g*100 58,5 3 Condition factor: K = 0,9140 Disse fiskene har ikke så bra kondisjonsfaktor, siden denne er under1. Figur 9. Her lager vi seifilet 12

13 Det kan tyde på lite mat rundt Kjerringøy området. En annen grunn kan være at fiskene ikke har hatt det så bra der de har oppholdt seg. Klimaet: Havstigning: Figur 10. Her tar vi ut innvollene i fisken. Kilde: IPPC, sist oppdatert Figur nr

14 På denne tabellen ser vi hvordan temperaturen og havnivået vil fortsette å stige selv om vi reduserer utslippene. Dette kan få dramatiske følger for land og byer. Denne tabellen viser hvordan situasjonen er i dag og hvordan den vil utvikle seg i framtiden. Temperatur: På denne tabellen ser vi den gjennomsnittlige overflatetemperaturen fra år 1000 til Som du ser på tabellen var det et avvik i temperatur i C fra 1990 nivået. Dette betyr at vi er inne i en varmere periode. Figur nr. 12 Kilde: IPPC 8. Diskusjon Hvordan er måledataene i forhold til problemstillingen? Som sagt har vi tatt turen innom Bodø flystasjon for omvisning av og intervju. Der fikk vi svar på alle spørsmål. Disse spørsmålene var også basert på problemstillingen vår så vi fikk svar på det vi var ute etter. Vår problemstilling var om hvordan den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø og verden. Det vi fant du var at den globale oppvarmingen gjør at vi i nord får et varmere klima på grunn av føneeffekten det vil si at når lavtrykkene nede i sør svever rundt blir det frigjort varme fra skyene som kommer over fjellene og gir oss oppe i nord et varmere klima. Dette gjør også at havet blir varmere, det varme havet gir lavtrykkene mer energi. Vi tror at den lokale fisken kan bli påvirket av global oppvarming. Når havet blir varmere trives kanskje fisken bedre eller vil den få det værre? Varmere vann gjør kanskje noe med hvor fort den blir gytemoden. Hvis fisken vokser for fort vil den kanskje bli dvask i kjøttet og vil dermed være mindre attraktiv matfisk. Vi fant også ut at fisken hadde en dårlig kondisjonsfaktor selv om den var kommet så 14

15 langt i gytestadiet (Stadium 5). Vår sei hadde en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,0331. Det er kanskje på grunn av lite mattilgang. Vil varmere havtemperatur ha noe å si for seiens mattilgang? Her er det mange spørsmål å stille. For å få en økt gyldighet av undersøkelsene våre burde vi sjekket kondisjonsfaktoren for eksempel hver høst og vinter over flere år. Og vi burde hatt flere antall sei som undersøkes Vi synes at denne konkurransen har hvert veldig lærer rikt og spennende. Vi føler at vi har lært mye og dette er noe vi har lyst til å jobbe videre med. Besøket på Bodø flystasjon var en opplevelse vi sent glemmer. Vi henviser til figur nr 12. Den viser at det var et avvik på 1990 tallet, og det var fram til denne tidsperioden den siste normalen var målt. Hvordan blir den neste normalen som skal måles fra ? Hva blir forskjellen? Hvilke problemer skaper temperatur økningen for mennesker og dyr? Dette er noe vi ikke kan svare på nå. Vi henviser til figur nr 11. Med en temperaturstigning på 1,4 til 5,8 C som IPCC regner med vil havnivået i gjennomsnitt stige med mellom 9 og 88 cm fram til år Hvor skal menneskeheten flykte når vannet kommer inn over landet? Er det noe håp for fremtiden? Finnes det en løsning på dette problemet? 9. Konklusjon Vår konklusjon er at: Den globale oppvarmingen påvirker klimaet i Bodø. Det den gjør med klimaet er at den varmer opp jorda slik at vi i nord får det varmer og de i sør får det vått og trasig. Vi har også funnet ut av det blir varmere somrer i nord og mindre snø. Hele verden blir også påvirket, dette vil få uante konsekvenser i form av høyere gjennomsnittstemperatur, mer ekstremvær i form av stormer, nedbør og økt tørke. Det er ikke bare vi som bor i Norge som merker disse forskjellene. Andre land blir sterkt preget av den globale klimaendringen, matvareproduksjonen synker og det vil den fortsette å gjøre hvis vi ikke reduserer CO 2 utslippene og andre drivhusgasser i atmosfæren. Og det vi som enkelt person kan gjøre for og stabilisere oppvarmingen av kloden er å rett og slett stresse ned. Bruk god til når du lager middag, ikke hast med ferdigmiddag. Ikke hast deg til jobb, ta heller bussen. Når du kjører bil så velg en bil med lav CO 2 utslipp. Vi fant også ut at endringene som værstasjonene hadde målt stemte med de endringen klimaet har gjort i løpet av de siste 30 årene. Uten værobservasjoner som kunne ha meldt i fra været hadde vi hvert gangske hjelpesløs. Da hadde vi kanskje ikke oppdaget at vi er inne i en varmeperiode. 15

16 Vår sei hadde en litt lav kondisjonsfaktor, dvs ar den ikke var i så god form. Er den allerede påvirket av varmere havtemperatur. 10. Kilder Norge/Bodo_Nordland/ Geografi landskap ressurser mennesker utvikling, av Øyvind dokken Helene Eide Odd Ivar Johansen Arne Helge Øverjordet Bilder Selv fotografert med Bodø Videregående skolekamera. 16

Klimakonkurransen 2008

Klimakonkurransen 2008 Klimakonkurransen 2008 Endres kondisjon til fisken på grunn av temperaturforandring i havet? Er det forskjell på fiskens kondisjonsfaktor om høsten og om vinteren? Bodø videregående skole ST1A Anniken

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Gardasjøen er den største innsjøen i Italia, og et yndet feriested for italienere og turister fra europa og resten av verden. Gardasjøen ligger i

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO2 1975-2005 Fra 1990 2008 8% økning 2009 ned 2,2% 1 KLIMAENDRINGER

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden PCB enkel innføring hvordan lage kulebanetabell Roe sitt feltkort Roe sin svenskemetode PCB enkel innføring Her er en link til hvor man finner programmet for nedlastning

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?

McCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost No. 15/2005 ISSN 1503-8017 Observasjon Oslo, 02.09.2005 Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost (Foto: Steve M. Røyset) I september 2005 feirer Svinøy fyr sitt 100-årsjubileum. Samtidig er det 50 år

Detaljer

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb VINTERSYKLINGSSENTER Roser i kinnene og først på jobb Is Med gode piggdekk får du kontroll på isen. Snø Elsykkelen hjelper deg gjennom snøen. Kulde På tråsykkel blir du svett, og begynner fort å fryse,

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer