Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 081/11 GODKJENNING AV MØTEBOK 082/11 DELEGASJONSSAK 083/11 REFERATSAKER 084/11 HØYRING - VURDERING AV KONSESJONSPLIKT - VESLEÅA/KJEMPA KRAFTVERK 085/11 VAL AV STYRE FOR KYRKJEKRINSEN GAMLE SKULE FOR PERIDEN /11 KVARTALSRAPPORT PR /11 RAPPORTERING - FINANSREGLEMENTET PR /11 BUDSJETTJUSTERING - 4. KVARTAL /11 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL MED ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2012

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1740 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1738 DELEGASJONSSAK FFOR-004/ : FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR VEDTAK Rådmannen peiker ut Ingebjørg Landsverk som sekretær i ad-hoc-utvalet for folkevalde sine arbeidsvilkår. FFOR-007/ : ADMINISTRATIVT MEDLEM I AD-HOC-UTVALET VEDTAK Rådmannen utpeiker Bengt Halvard Odden som medlem i ad-hoc-utvalet for kommunestyresalen sin utforming. TILRÅDING Delegasjonssakene blir teke til etterretning slik dei ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1739 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 11/5447 I NVE SKAGERAK NETT AS - OMBYGGING AV 132 KV KRAFTLEDNINGEN HJARTDØLA-GRØNVOLLF - MELDING OM VEDTAK 2 11/5369 I KS ENSTEMMIG UTTALE FRA LANDSSTYRET I KS VEDK. STATSBUDSJETTET FOR 2012 TILRÅDING Referatsakene blir teke til etterretning slik dei ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: GBNR- 58/2 Arkivnr.: 11/1410 HØYRING - VURDERING AV KONSESJONSPLIKT - VESLEÅA/KJEMPA KRAFTVERK Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Anders Skalleberg MELDING OM VURDERING AV KONSESJONSPLIKT FOR BYGGING AV SMÅKRAFTVERK - VESLEÅA/KJEMPA I LONARGRENDA Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Saksgang: Formannskapet er høyringsinstans, jamfør delegasjonsreglement punkt 7.1. Bakgrunn for saka: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt melding frå Vesleåi/Kjempa Kraftverk AS om førehandsvurdering av konsesjonsplikt for sitt planlagde kraftverk. Meldinga ligg som vedlegg til denne saka. NVE har mynde til å treffe vedtak om konsesjonsplikt etter vannressursloven 18: 18. (særskilt avgjørelse om konsesjonsplikt) Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette om et vassdragstiltak trenger konsesjon etter 8 eller gi forskrift om at visse vassdragstiltak eller vassdragstiltak i nærmere angitte områder eller typer områder skal meldes til vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten skal treffe enkeltvedtak etter første punktum dersom tiltakshaveren, berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse begjærer det, og kan forby iverksetting før avgjørelsen er truffet. Klage over vedtak om at tiltaket må ha konsesjon, kan ikke gis oppsettende virkning. Regelen i 27 gjelder tilsvarende. Vurdering av meldinga skal gjerast etter same lovs 8 og 10: 8. (konsesjonspliktige tiltak)

6 Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at tiltak utenfor vassdraget som kan ha påtakelige virkninger for et vassdrag, må ha konsesjon. I så fall gjelder også lovens øvrige regler om vassdragstiltak unntatt adgangen etter 18 til å begjære forhåndsavgjørelse av om tiltaket er konsesjonspliktig. Dersom et vassdragstiltak som går inn under første ledd må iverksettes straks for å hindre vesentlig skade, skal det gis melding til vassdragsmyndigheten så snart som mulig. Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig gi pålegg om utførelsen og om retting. Om konsesjonsplikt og konsesjonsbehandling gjelder ellers nærmere regler i kapittel (vannuttak og minstevannføring) Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Det samme gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming. I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal fastsetting av vilkår om minstevannføring i elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på å sikre a) vannspeil, b) vassdragets betydning for plante- og dyreliv, c) vannkvalitet, d) grunnvannsforekomster. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser. Vedtak etter dette ledd kan ikke påklages. NVE skal på bakgrunn av meldinga vurdere om tiltaket medfører skade eller ulempe for allmenne interesser av ein slik tyding at det oppstår konsesjonsplikt. Fylkesmannen, Fylkeskommunen og kommunen er høyringsinstansar før NVE fattar vedtak etter vannressursloven 18. Det har vore gjennomført synfaring kor NVE, Fylkesmannen og kommunen deltok saman med representantar for utbyggjar. Vurdering: Planstatus Det aktuelle området er i kommuneplanen for Hjartdal regulert til LNF og minikraftverk. Biologisk mangfald

7 I samband med kartlegginga av det biologiske mangfaldet i området er Artsdatabanken si database nytta i lag med kommunen si eiga kartlegging over det biologiske mangfaldet. Det som vert indirekte eller direkte rørt av inntaksdam, røyrgate, kraftstasjon og anleggsarbeid er 3 registreringar: I Raudbekk er det registrert to moseartar; glansmose og svøpfellmose. Desse er registrert som livskraftige. Lenger sør mot Finnbråten er det to registreringar: Like nord for Finnbråten er arten lite skogskrukketroll registrert som livskraftig. Like sør er det fire registreringar: Ormetelg, fingerstarr, blåveis og taggbregne alle livskraftige. Det er hjort og elg i området. Området ligg utanfor kjerneområdet for villrein. Kulturminner og arkeologisk funn I Askeladden er det ingen registrerte freda bygg eller arkeologiske funn som vert direkte berørt av tiltaket. Skred og steinsprang På aktsomhetskartet for snøskred ligg tiltaket både innafor utløsnings- og utløpsområdet. Det er registrert eit steinsprang aust for tiltaket.

8 INON Målingar gjort ut frå kart syner at inntaket vert liggjande om lag 1,3 km frå det inngrepsfrie området rundt Rennevatn. Under synfaringa vart det ikkje konkludert med om inntaket skulle liggje før eller etter Tverrbekk. Måling er derfor gjort til Tverrbekk. Andre forhold NVE held for tida på med handsaming av konsesjonssøknaden frå Skagerak Kraft AS om bygging av Sauland Kraftverk. I Skagerak Kraft sin søknad ligg det planlagt inntak for å nytte vatnet i Vesleåa/Kjempa i samband med tilløpstunnelen (Sauland 1) frå Hjartsjå til Sauland Kraftverk. Hjartdal kommune har inngått avtale med Skagerak Kraft AS som trer i kraft dersom det er dei som får konsesjon for bygging av sitt kraftverk. Rådmannen meiner avtalen betyr mykje for kommunen frametter. Dersom eit eventuelt Vesleåa/Kjempa Kraftverk ikkje lar seg kombinere med ei eventuelt utbygging i regi av Skagerak Kraft AS, kan Vesleåa/Kjempa Kraftverk føre til redusert verdi av den framforhandla avtala. Det er derfor viktig for kommunen at søknadene vert handsama av same lovverk. Etter ei samla vurdering vil rådmannen legge fram ei tilråding om at utbygging av vassdraget Vesleåa/Kjempa vert underlagt konsesjonshandsaming. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Formannskapet i Hjartdal kommune er positive til kraftutbygging i privat regi. 2. I samband med høyring på melding om førehandsvurdering av konsesjonsplikt for Vesleåa/Kjempa Kraftverk, vil formannskapet trekke fram dei store positive ringverknadane ei eventuell utbygging av Sauland kraftverk vil få for kommunen. Det kan sjå ut som om desse to kraftverka er i motstrid med kvarandre. Ei konsesjonsbehandling av søknaden frå Vesleåa/Kjempa Kraftverk vil klarlegge dette spørsmålet. 3. Hjartdal kommune tilrår at utbygging av Vesleåa/Kjempa vert underlagt konsesjonshandsaming.

9 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-033, K1- Arkivnr.: 11/1282 VAL AV STYRE FOR KYRKJEKRINSEN GAMLE SKULE FOR PERIDEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 U Styret for Kyrkjekrinsen gamle skule 3 U Til styret for Kyrkjekrinsen gamle skule FORSLAG TIL KANDIDATAR TIL NYTT STYRE FOR KYRKJEKRINSEN GAMLE SKULE OPPNEMNING AV STYRE FOR KYRKJEKRINSEN GAMLE SKULE FOR PERIODEN I Kjetil Langåsdalen FORSLAG TIL STYRE FOR KYRKJEKRINSEN GAMLE SKULE Vedlagde dokument: Dokument nr. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: * Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i 1981 at det skulle veljast ei nemnd med 5 medlemmar frå grenda til å ta seg av ansvaret for restaurering, drift og vedlikehald av gamleskulen i Kyrkjekrinsen. Funksjonstida for nemnda følgjer kommunevalperioden. Dei siste 8 åra har styre vore samansett slik: Leiar: Kjetil Langåsdalen

10 Nestleiar: Medlem Medlem Medlem Vara Vara Vara Gudrun Haugen Aslaug Djupedal Søren S. Sisjord Gjermund Høgetveit Liv Haugeberg Astrid Nirisrud Våle Tore Gunnar Bratsberg Leiar i nemnde er tilskrive og beden om å kome med tilbakemelding innan Tilbakemeldinga vil bli lagt fram for valnemnda i møtet. RÅDMANNEN TILRÅR: Til styret for Kyrkjekrinsen gamle skule for valperioden veljast: Formannskapet Handsaming: Sven Tore Løkslid foreslo å utsette saka. VOTERING: Utsettingsforslaget blei samrøystes vedteke. FOR-071/11 VEDTAK: Saka utsetjast. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Saksutgreiing: Det har kome tilbakemelding frå sittande styre med forslag til kandidatar for neste periode: Kjetil Langåsdalen Tore Gunnar Bratsberg Aslaug Djupedal Gjermund Høgetveit Ingun Hovde Finkenhagen Vurdering: Det har kome inn forslag på fem kandidatar. I medhald av vedtektene skal det vere fem medlemmer i styret. Tidligare har det vore vald vararepresentantar òg, men vedtektene seier ikkje noko om dette. RÅDMANNEN TILRÅR:

11 Til styret for Kyrkjekrinsen gamle skule for valperioden veljast:

12 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret HG Formannskapet /11 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-210, K1- Arkivnr.: 11/1707 KVARTALSRAPPORT PR Dokument i saka: Vedlagde dokument: Dokument nr.2 kvartalsrapport Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet innstiller. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: I punkt 10 i økonomireglementet står det at rådmann skal legge fram for formannskapet økonomirapportar gjennom året som syner utviklinga i rekneskapen samanlikna med vedteke. Som tidlegare er òg medarbeidar- og samfunnsperspektivet tatt med. Vurdering: Kommentarane er knytt til vedlagte kvartalsrapport. Økonomiperspektivet: Det er kort tid sida førre justering, derfor er det inga avvik med unnatak av næring og utvikling der det no ligg an til inntekter frå hogst på Staurhaugen. Når det gjeld bruk av disse midlane, visast det til eigen sak om justering. I tillegg er det noko usikkerheit når det gjeld endeleg kostnader til legevakta. Sjukehuset på Notodden ser ut til å få eit meirforbruk samanlikna med. Så langt er det ikkje avklart korleis dette skal dekkast inn. Medarbeidarperspektivet:

13 Rådmann er svært nøgd med at både korttids- og langstidssjukefråværet viser stor nedgang. Frå 3 kvartal 2010 til 3 kvartal 2011 har samla sjukefråvær gått ned frå 6,91% til 4,61%. Nedgangen har særleg vore stor innan helse, pleie og omsorg og kultur og oppvekst. Det arbeidast godt og systematisk i kommunen med å redusere fråværet. Dette arbeidet held fram. Samfunnsperspektivet: Rådmannen er nøgd med at både framdrift og utvikling på dei fleste område er positiv. Gledeleg er det at folketalen auka frå 1597 pr til 1605 pr Størst grunn til uro om måloppnåing er det knytt til Tilflyttingsprosjektet. Det siste er rådmann ikkje nøgd med. Årsakene til dette er mange og komplekse. På grunn av kapasitetsproblem, ligg kommunen noko på etterskot når det gjeld arbeidet med kommuneplan. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tar rapporten til etterretning.

14 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret HG Formannskapet /11 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-210, K1- Arkivnr.: 11/1708 RAPPORTERING - FINANSREGLEMENTET PR Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunen sitt finansreglement vedtatt i k.sak 024/10 den Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Reglementet fastset nærmare reglar for rapportering, jfr. punkt 6.5 og 7.7 i reglementet. I tråd med krava fastsett i disse punkta skal ein rapportere følgjande: Plasseringar Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK Innskot hos hovedbankforbindelse 36, , , ,7 100 Andelskapital i pengemarknadsfond Fond 1 Fond 2 Innskot i andre bankar Direkte eige av verdipapir Samla kortsiktig likviditet 36,3 100 % 33,5 100 % 44,1 100 % 34,7 100% Avkastning sidan ,16 3,32 %

15 Avkastning benchmark (STIX) 2,41 2,06 Bekrefting på enkelteksponering 1,72 1,58 2,09 1,61 3 % av forvaltningskapital Bekrefting på fondseksponering % av forvaltningskapital Bekrefting på enkeltpapir 12 36,3 33,5 44,1 34,7 månaders løpetid Største tidsinnskot NOK 0 mill NOK 0 mill NOK 0 mill NOK 0 mill Største enkeltpapirplassering NOK36,3 mill NOK 33,5 mill NOK44,1 mill NOK 34,7 mill Forklaring: Hjartdal kommune har sidan årsskiftet hatt ei avkastning på innskotsmidlane på 3,32%. Benchmark (referanserente) er ST1X som betyr plassering i statspapir med løpetid 3 mnd er kva kommunen kunne ha fått ved risikofri plassering i statspapir med tilnærma flytande rente. Ei slik plassering ville ha gitt kommunen 2,06% avkastning, dvs. 1,26% lågare. Skilnaden skal synliggjere forskjellen i risiko. Meiravkastning vi har fått ved å plassere midlane i lokal bank i staden for i risikofire statspapir synleggjer dette. Ei viktig årsak den store skilnaden mellom avkastninga på norske statspapir og lokal plassering er stor etterspurnad frå utlandet etter norske statsobligasjonar. Denne etterspurnaden har økt kraftig på grunn av uroa i finansmarknadene. Plassering i norske statspapir blir av investorar sett på som den mest sikre plasseringa ein kan gjere. Dette har pressa avkastning på norske statspapir ned. Låneopptak: Mill NOK % Dur Mill NOK % Dur Mill NOK % Dur Mill NOK Lån med pt rente 28,6 59,1 28,2 59,0 27,8 58,9 27,8 59,5 Lån med NIBOR 14,8 30,6 14,6 30,5 14,4 30,5 14,0 30,0 basert rente Lån med fast rente 5,0 10,3 5,0 10,5 5,00 10,6 4,9 10,5 Finansielle leasing Samla langsiktig 48, , , ,7 100 gjeld Effektiv rentekostnad 2,73 2,83 siden x-1 Avkastning (kostnad), benchmark (ST4X) 3,58 1,94 % Dur Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån NOK 25,7 mill NOK 25,4 mill NOK mill 25,1 NOK mill 25,1 Forklaring: Hjartdal kommune har frå hatt ein effektiv lånekostnad på 2,83%. Samanlikna mot Benchmark (ST4X) er dette 0,89% høgare. ST4X er ein indeks som viser kva Staten må betale for sine lån med rentebinding i 3 år. Pr var Hjartdal kommune sine lånekostnader 0,85% lågare enn Staten sine lånekostnader. Dette skuldast at ca. 90% av kommunen sine lån har tilnærma flytande rente. Pr endra dette seg til at våre lånekostnader no er 0,89% høgare enn Benchmark. Årsaka til dette er uroa i EU-området, ikkje minst situasjonen i det sørlege

16 Europa. Norske, statlege papir har blitt ei nødhamn for investorar med risikoaversjon med kraftig fall i avkastninga som resultat. Vurdering: Alle innskot er plassert til 3mnd NIBOR med regulering kvar månad, dvs. til tilnærma flytande rente. Dette fører til at avkastninga på kommunen sin likviditet endrar seg i takt med endringane i dei kortsiktige rentene. Gjennom året har renta vist ein svakt stigande utvikling. All likviditet har gjennom året vært plassert i Hjartdal og Gransherad Sparebank Vilkåra for kommunen sine innskot i Hjartdal og Gransherad Sparebank vart reforhandla i 2dre kvartal i år. Utlån: Låneoppptak: Det er så langt ikkje tatt opp nye lån i Det ser òg ut til at summen av ubrukte lånemidlar vil være tilstrekkelig til å finansiere den delen av investeringane som var føresett finansiert med lån Konsekvensen av dette er at det ikkje er naudsynt å taka opp nye lån i Refinanansiering: Ingen lån har blitt refinansiert i Kredittrisiko: Hjartdal og Gransherad Sparebank sin soliditet har av internasjonale byråer blitt vurdert å være innanfor dei krav kommunen krev. Banken har ein solid økonomi. Det er ingen signal, verken i norsk økonomi eller i kvartalsrapportane til banken som gir grunn til uro. Finansieringsrisiko: Finanskrisa som oppsto i 2008 har no blitt avløyst av ny uro grunna gjeldsproblem i delar av EU og USA. Det blir no stilt spørsmålsteikn ved kredittverde til ei rekkje vesteuropeiske land. Skulle dei internasjonale finansmarknadene på grunn av dette igjen komme i ulage, må ein rekne med at dette vil kunne påverke våre mogelegheiter for finansiering. Så langt er det ingen teikn til problem for norske kommunar å låne pengar. Hjartdal kommune har ingen lån som må bli refinansiert da alle lån er tatt opp med ein nedbetalingstid på 20 år og med like store avdragsbetalingar kvart år. Dette avgrensar finansieringsrisikoen betydeleg. Renterisiko: Kommune har plassert alle innskotsmidlar til tilnærma flytande rentevilkår. Med unntak av kr. 4,9 mill er alle låneopptak tatt opp til flytande rentevilkår. Låna i kommunen er i dag i sum noko høgare enn innskota. For lån inntil nivået for innskot, er renterisikoen dermed fjerna. For lån utover summen av innskota og fastrentelånet på NOK 5,0 mill er kommunen eksponert mot raske, kortsiktige renteendringar. Storleiken på dette beløpet framkommer slik: Gjeld pr NOK 46,7 -fastrentelån NOK 4,9 -gjennomsnittleg innskot NOK 37,7 Eksponering NOK 4,1 I finansreglementet punkt 7.5 står det:

17 Overstig kommunen sitt samla låneopptak 30% av kommunen sine plasseringar i bankinnskot med flytande rente, skal 50% av det som overstig denne grensa ha fast rente med frå 1 til 5 års binding. For at denne regelen skal gjelde, må låneopptaket utgjere minimum kr. 5 mill. Gjennomsnittleg innskot er: kr. 37,7 mill Utlån pr : kr. 46,7 mill Innskot (37,7*1,3) : kr. 49,0 mill Dette betyr at kommunen pr kunne hatt alle sin lån til flytande rente. Rådmannen vurderer risikoen for raske rentehevingar som svært liten, økonomien både ute og heime tatt i betraktning. I tillegg er innskotsdekninga høg. Det siste gjer òg kommunen robust mot raske renteendringar. Rådmannen vurderer at det ikkje er noe avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tar rapporten til etterretning.

18 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret HG Formannskapet /11 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-153 Arkivnr.: 11/1706 BUDSJETTJUSTERING - 4. KVARTAL 2011 Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2010 Handlingsplan med økonomiplan m/ års Her ble rammeområda sine netto drifts vedtekne. 7. september vedtok Hjartdal kommune sist eit justert grunna endringar i føresetnadene frå desember Etter denne tid har nye opplysningar kome til som gjer ei ny justering naudsynt. Kommunestyret får no lagt fram ei justering som syner forventa kostnadsauke/reduserte inntekter både på drifts- og investeringset samt inndekning av dette. Skjema 1 a Drift Tall i heile 1000 Pr Skjema 1 A - Opprinneleg Regulert Forslag til nytt regulert Endring regulert

19 Skatt på inntekt/f Rammetilskot Eigedomsskatt Andre direkte eller ind. skattar Andre generelle statstilskot Premieavvik Konsesjonskraft Inv.komp. 6-år Mva. komp. Inv Andre ovf Sum frie innt Renteinntekter Utbytte Avdrag på lån Renter lån Netto finans Til bundne avs Til ubundne avs Bruk ubundne avsetningar Bruk bundne avs. Netto avsetn Fjorårets overskudd Overført til inv.r. Til fordeling drift Overført frå drift Over/underskot KOMMENTARAR TIL SKJEMA 1A: Skatt på inntekt og formue Skatteinngangen er etter 6 månader i tråd med regulert. Rammetilskot Inntektene er i tråd med regulert. Eigedomsskatt Inntektene er endelege

20 Andre direkte eller indirekte skattar Inntektsposten er konsesjonsavgift og blir inntektsført ein gong i året. I 2010 mottok kommunen avgifta i desember Inntekta skal uavkorta settast av til bundne fond. Andre generelle statstilskot Hovudposten er skjønsmidlar knytt til oppvekstsektoren. Premieavvik Berekna ut frå mottatte prognoser frå KLP og SPK. Konsesjonskraft I tråd med justert Mva.komp. investeringar I tråd med justert Renteinntekter I tråd med et. Utbytte Som ert med. Avdrag lån Avdrag betalt pr Prognosa er lik erte avdrag for Renter lån I tråd med et Bruk ubundne avsetningar Gjelder oppussing av Sauland skule, jfr. k.sak 057/10 Til bundne avsetningar Avsetninga består av avsetningar til næringsfond; konsesjonsavgift, konsesjonskraft og renteinntekter frå næringsfonda. Til ubundne avsetningar Beløpet består av den delen av overskotet for 2010 som vart avsett til Disposisjonsfondet og ert overskot for Bruk bundne avsetningar Inga endring i forhold til justert Fjorårets overskot Endring er ei korrigering med den delen (kr ) av overskotet for 2010 som vart overført Kultur- og oppvekst til dekking av forelda krav mot NAV (refusjon) Overført til investeringsregnskapet I løpet av 2011 har det blitt hogd ca kbm tømmer på Staurhagen. Dette har gitt ca. kr i nettoinntekt til kommunen. Det tilrådast at dette beløpet blir overført til investeringsrekneskapet.

21 Skjema 1B - Rammeområda. Område Pr Opprinneleg års Regulert Forslag nytt regulert Avvik mot regulert Politisk Sentraladm Kultur/oppv Pleie/oms Næring/utv Kyrkje/a.tr.s Drift og utb Sum fordelt KOMMENTARAR TIL SKJEMA 1B Politisk område 1.0 Ingen merknader. Sentraladministrasjonen område 1.1 Ingen merknader Kultur og oppvekst område 1.2 Ramma blir økt med avskriving av forelda refusjonskrav mot NAV. Pleie- og omsorg område 1.3 Ingen merkander. Næring og utvikling område 1.4 Reduksjonen skuldast hogst av tømmer på Staurhaugen som gir ein nettogevinst på ca. kr , jfr. kommentaren under 1A overføring til investeringsrekneskapet. Kyrkja og andre trussamfunn område 1.5 Ingen merknader Drift og utbygging område 1.6 Ingen merknader. INVESTERINGSBUDSJETTET Tiltak Pr Oppr. års Regulert Forslag nytt regulert Endring Kyrkjene Manganrensing Sauland vassverk Asfaltering vegar

22 Nytt økonomisystem Nytt telefonsystem Sauland Barnehage Sauland Vassverk, ringleidning Løvheim PC ar til Sauland skule Staurhaugen Eigenkapitgalinnskot KLP Utbetaling av Startlån Innbetaling av avdrag Betalte avdrag Øygardsjordet Avsatt til ubundne inv.fond Til saman Det er eit forventa forbruk i investeringsrekneskapet på kr Rådmannen foreslår følgjande ny finansiering: FINANSIERING I heile tusen Tiltak Justert Drift Lån Mottatt Fond Sum avdrag Kyrkjene Mangangrensing Sauland Vassverk Asfaltering vegar Nytt økonomisystem Nytt telefonsystem Sauland Barnehage Sauland Vassverk ringledning Løvheim PC ar til skulane Staurhaugen Eigenkapitalinnskot KLP Finansiering av startlån Mottatte avdrag lån Øygardsjordet Avsatt til ubundne investeringsf Til saman KOMMENTARAR Berre postar der det er avvik mot justert frå blir kommentert. Mangangrensing Sauland Vassverk Sannsynleg at ein større del av kostnadene kommer i Løvheim

23 Planlagde investeringar for 2011 er gjennomført og et kan derfor reduserast til bokførte tal. Staurhaugen Noko høgare planleggingskostnader enn tatt omsyn til ved færre justering Startlån Bruk av startlån. Så langt er det utbetalt ca. 1,1 mill. Det forventas ikkje utbetalt fleire lån i Innbetaling av avdrag Vår betaling av avdrag på formidlingslån i Husbanken Mottatte avdrag Avdrag betalt på etableringslån, startlån og lån til Hjartdal burettslag. Flyttast til finansiering. Øygardsjordet Kostnadene ser ut til å bli noko lågare i Avsett til ubundne investeringsfond Beløpet gjeld nettoinntekt frå hogst av tømmer på Staurhaugen. Vurdering: Rådmannen viser til kommentarane over.. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek følgjande endring av årset for 2011: a) Skjema 1 a Drift Tall i heile 1000 Pr Skjema 1 A - Opprinneleg Regulert Nytt regulert Endring regulert Skatt på inntekt/f Rammetilskot Eigedomsskatt Andre direkte eller ind. skattar Andre generelle statstilskot Premieavvik Konsesjonskraft Inv.komp. 6-år

24 Mva. komp. Inv Andre ovf Sum frie innt Renteinntekter Utbytte Avdrag på lån Renter lån Netto finans Til bundne avs Til ubundne avs Bruk ubundne avsetningar Bruk bundne avs. Netto avsetn Fjorårets overskudd Overført til inv.r. Til fordeling drift Overført frå drift Over/underskot b) Skjema 1B - Rammeområda Område Pr Opprinneleg års Regulert Nytt regulert Endring regulert Politisk Sentraladm Kultur/oppv Pleie/oms Næring/utv Kyrkje/a.tr.s Drift og utb Sum fordelt c) INVESTERINGSBUDSJETTET Skjema 2A Tiltak Pr Oppr. års Regulert Nytt regulert Endring frå

25 Kyrkjene Manganrensing Sauland vassverk Asfaltering vegar Nytt økonomisystem Nytt telefonsystem Sauland Barnehage Sauland Vassverk, ringleidning Løvheim PC ar til Sauland skule Staurhaugen Eigenkapitgalinnskot KLP Utbetaling av Startlån Innbetaling av avdrag Betalte avdrag Øygardsjordet Avsatt til ubundne inv.fond Til saman d) FINANSIERING Skjema 2b I heile tusen Tiltak Justert Drift Lån Mottatt Fond Sum avdrag Kyrkjene Mangangrensing Sauland Vassverk Asfaltering vegar Nytt økonomisystem Nytt telefonsystem Sauland Barnehage Sauland Vassverk ringledning Løvheim PC ar til skulane Staurhaugen Eigenkapitalinnskot KLP Finansiering av startlån Mottatte avdrag lån Øygardsjordet Avsatt til ubundne investeringsf Til saman e) Budsjettert overskot kr ,- avsettast til Disposisjonsfondet (konto nr ).

26 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret HG Formannskapet /11 RE Administrasjonsutval /11 RE Formannskapet /11 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 11/818 KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL MED ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2012 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Fylkesmannen i Telemark SKJØNNSMIDLAR INNSPEL FRÅ KOMMUNANE Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova 44 og 45 Saksgang:

27 Kommunestyret tek saka til orientering Formannskapet handsamar og tilrår. Formannskapet legg tilrådinga ut til offentleg ettersyn i 30 dagar. Kommunestyret gjer endeleg vedtak Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i mars 2011samfunnsdelen av kommuneplanen. I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis plana skal bli følgt opp dei komande fire åra eller meir. Handlingsdelen skali bli revidert årleg. Økonomiplanen etter kommunelova 44 kan inngå i handlingsdelen. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innehente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjerast offentleg i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. Økonomiplan skal òg, i medhald av kommunelova, bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjerast offentleg i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. Årset er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i året. Årset skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i året. Vurdering: Rådmannen har funne det føreseieleg å integrere økonomiplanen for i handlingsdelen av kommuneplanen. Når økonomiplanen inngår i kommuneplanen si handlingsdel er det plan- og bygningslova sine reglar om offentleg ettersyn i 30 dagar mellom formannskapet si tilråding og kommunestyret sitt vedtak som gjeld. Utgangspunktet for arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og års starta med strategikonferansen i kommunestyret Kommunestyrt blei da presentert for utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor. På bakgrunn av dei opplysningane rådmannen ga i strategikonferansen kom kommunestyret med signal om at kommunen kunne skaffe seg auka økonomisk handlefridom ved å: Effektivisere arbeidet i kommunen Redusere sjukefråværet Leige ut ledig kapasitet Synleggjere innsparing ved strukturendringar i oppvekstsektoren Få fleire innbyggjarar Skape næringsutvikling Under føresetnad av at det var skapt økonomisk handlefridom ga kommunestyret signal om at den burde bli brukt til: Omsorgsbustadar Skulefornying Nattenste i heimesjukepleia Næringsarbeid/næringssjef Sentrumsutvikling

28 Busetting Rådmannen har, så langt det har vore mogeleg, prøvd å følgje signala frå strategikonferansen. Dei økonomiske framtidsutsiktene til kommunen har blitt forverra etter strategikonferansen. Vesentleg auke i forventa pensjonskostnadar er hovudårsaka til dette. Rådmannen sitt forslag til handlingsdel, økonomiplan og blir lagt fram for heile kommunestyret i møtet. På den måten får heile det politiske miljøet den same informasjon og kunnskap. Den vidare politiske handsaminga av saka vil skje i formannskapet som legg forslag til vedtak ut til offentleg ettersyn seinast Kommunestyret får saka tilbake til endeleg vedtak RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek rådmannen sin presentasjon av kommuneplana si handlingsdel , med økonomiplan og års 2012 til orientering. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA Vedlegg: Rådmannen sitt forslag til Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan og års 2012 Kongsbergregionen: Sekretariatets innspill for NB! Vedlegga blir delt ut i kommunestyret Saksutgreiing: Hjartdal kommune har eit inntektsnivå per innbyggjar som ligg på 110% (landsgjennomsnitt = 100%). Hjartdal har dei høgaste inntektene per innbyggjar i Telemark justert for demografiske behov. Gjennomsnittet i Telemark ligg på 97%. Hjartdal er såleis i ei privilegert situasjon samanlikna med mange andre kommunar. Dei økonomiske rammevilkåra endrar seg likevel stadig. For Hjartdal kommune sin del er endringane i negativ retning. Hjartdal kommer nest dårlegast ut i Telemark når det gjeld veksten i frie inntekter i (Hjartdal + 3,1%, Seljord +8,3%, snitt Telemark +5,0%). I 2011 kom vi dårlegast ut i Telemark. Årsaka til dette er knytt til fordelingsnøkkelen i inntektssystemet. Resultatet av dette er at kommunen sin økonomiske handlefridom blir redusert. Det ser vi ved at kommunen sitt netto driftsresultat har minka år for år. I den fireårsperioden vi nå går inn i ser det ut til at dei økonomiske rammevilkåra vil bli vesentleg forverra. Det er viktig at kommunestyret ser desse signala og tek grep som gjer at kommunen sin økonomi blir berekraftig, og dermed sikrar gode tenestetilbod til framtidige generasjonar. Det er mange ønskje og behov som blir avdekka gjennom ein politisk og administrativ prosess som endar opp med eit økonomiplanvedtak i kommunestyret. Det er ikkje rom for alt. Politikk handlar om å prioritere og å ta val. Rådmannen har forsøkt å leggje til rette for politiske val. Det er likevel vanskeleg å sjå at kommunestyret kan vedta ein økonomiplan i balanse utan å sette i verk omfattande tiltak.

29 Ei vidareføring av dagens drift, med forventa inntektsutvikling, er ikkje mogeleg. Kommunen vil da mangle frå ca kr ,- i 2012 til ca 6 millionar kronar i 2015 for å få balanse i et. Årsaka til denne utviklinga er at utgiftene aukar meir enn inntektene, i tillegg til at det blir ei vesentleg auke i pensjonsutgiftene. Auken skuldast uro i finansmarknaden, rentenedgang og auka levealder. Ei sentral utfordring blir derfor å skape økonomisk handlefridom for å møte nye krav og behov. Det er mogeleg å auke den økonomiske handlefridomen ved å redusere kostnadar og ved å auke inntektene. Rådmannen har i framlegg til økonomiplan funne fram til innsparingstiltak, effektiviseringar og inntektsauke på om lag 1,5 millionar med verknad frå Tiltaka er knytt til: stillingsreduksjonar i skulen som følgje av elevnedgang bortfall av spesialundervisning som følgje av opphør av enkeltvedtak refusjon for øvingsskuleverksemd fjerning av støtte til transport (ikkje lovpålagt stønad) auka inntekt knytt til ny teneste for plassering av bygg redusert branntilsyn Det er samtidig nødvendig å gjennomføre nokre nye driftstiltak og investeringar. Det største og viktigaste driftstiltaket er knytt til etablering av natteneste i heimesjukepleia. Rådmannen meiner dette er nødvendig for at kommunen skal ha mogelegheit til å møte utfordringane i samhandlingsreforma. I tillegg er det lagt inn driftsmidlar til nødvendige oppgraderingar knytt til IKT. På investeringssida er det ein del tiltak som kommunen må gjennomføre. Det er knytt til anskaffing av nytt økonomisystem, infrastruktur på Øvstebøfeltet, sluttføring av påbegynte tiltak og nytt vassverk i Gvammen. Når desse nødvendige drifts- og investeringstiltaka er lagt inn viser botnlina at det ikkje er nok midlar. Rådmannen har derfor sett nærare på signalet frå strategikonferansen knytt til synleggjering av innsparingar ved strukturendringar i oppvekstsektoren. Ei samling av mellomsteget på Sauland skule vil frigjere midlar, men gir ikkje rom for å gjere nødvendige oppgraderingar av Sauland skule. Viss ein derimot samlar alle skulane vil det vere rom for å byggje ein heilt ny skule (for mellomsteget og ungdomssteget) og samtidig frigjere midlar til drift av andre sektorar. Rådmannen har innarbeidd ei slik løysing i sitt forslag. Rådmannen har og lagt inn eigedomsskatt på bustadar og fritidshus frå Dette har vore nødvendig for å få balanse alle år i økonomiplanperioden. Rådmannen legg vekt på at handlingsdelen og økonomiplanen skal gi grunnlag for ei berekraftig økonomisk utvikling av kommunen. I kommuneplana har kommunestyret vedteke at netto driftsresultat skal vere minimum 3%. Til tross for drastiske tiltak har rådmannen ikkje klart å legge fram eit forslag der denne målsettinga er nådd. I rådmannen sitt forslag ligg netto driftsresultat på -0,27% i 2012, -2,27% i 2013, + 0,14% i 2014 og Ved å auke eigedomsskatten meir vil netto driftsresultat auke. Ei nærmare vurdering kjem fram av vedlagte handlingsdel med økonomiplan og års.

30 RÅDMANNEN TILRÅR 1. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin Handlingsdel med økonomiplan og års 2012, inklusiv skjema 1A, 1B og 2A, vedlegg 3 Økonomisk Oversikt drift og vedlegg 4 Økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2012 blir skrive ut på verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Momskompensasjonen på investeringar i 2012 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. d. Det blir tatt opp lån i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (skjema 2A). Lånet/låna blir nedbetalt over 20 år. e. Gebyr og betalingssatsar blir vedtatt slik det kjem fram av handlingsdelen. f. Årleg driftstilskot til Hjartdal Kyrkjelege Fellesråd på kr ,-. 3. Det blir etablert natteneste i heimesjukepleia frå Det blir sett i gang planlegging av nytt skulebygg ved Sauland skule. Nedlegging av Hjartdal skule og Tuddal skule blir tilpassa framdrift av byggeprosjektet og personalsituasjonen. 5. Det blir innført eigedomsskatt på bustad og fritidsbustad frå Formannskapet Handsaming: Omforeina forslag: 1. Saka utsetjast 2. Til møte i formannskapet blir rådmannen beden om å leggje fram berekningar/konsekvensar knytt til: a. Vidareføring dagens struktur i oppvekstsektoren b. Redusere bemanning innanfor dagens organisering i oppvekstsektoren c. Kutte ut ordninga med betaling for halvdagsplass i barnehagane d. Innsparing ved sjukeheimen som konsekvens av innføring av natteneste e. 100% sjølvkost for vatn og avløp f. Ulike variantar for utbetring av skulebygg g. Konsekvensar for auka utbytte frå Hjartdal Elverk. VOTERING: Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke. FOR-080/11 TILRÅDING: Omforeina forslag: 1. Saka utsetjast

31 2. Til møte i formannskapet blir rådmannen beden om å leggje fram berekningar/konsekvensar knytt til: h. Vidareføring dagens struktur i oppvekstsektoren i. Redusere bemanning innanfor dagens organisering i oppvekstsektoren j. Kutte ut ordninga med betaling for halvdagsplass i barnehagane k. Innsparing ved sjukeheimen som konsekvens av innføring av natteneste l. 100% sjølvkost for vatn og avløp m. Ulike variantar for utbetring av skulebygg n. Konsekvensar for auka utbytte frå Hjartdal Elverk.

32