Les i dette nummer om: Syltemartna Garasjerunde i Giske Søndagstur Ulstein/Hareid

Transkript

1 Nr årg. Les i dette nummer om: Syltemartna Garasjerunde i Giske Søndagstur Ulstein/Hareid

2 Vestlandske Auto AS Mobil smøreoljer får du hos Bunker Oil, tlf Bensin og Diesel. Skaff deg betalingskort på

3 Alltid foran Tlf Fax

4

5 Formannen har ordet... Høsten er definitivt kommet, selv om usikkerheten spredde seg litt når solen virkelig gjorde et gjennombrudd og gradestokken passerte 22 grader i september Bedre sent enn aldri, er det et ordtak som sier. Aktivitetskomiteen har i år tilrettelagt mange fine opplevelser for de som har hatt lyst, og tiden har strukket til. Mange medlemmer har denne sommeren vært på korte- og lengre turer i vakre omgivelser på Sunnmøre. Vi har fått vist frem gammelbilen til skuelystne på SylteMartna n. Klubbkveld på tur til Søvikdalen på besøk hos Lutlaget Gammalt og Gale, en minnerik kveld hvor klubbens medlemmer fikk studere et svært bredt utvalg i klenodier fra jordbruksdrift, og flere flotte gammelbiler. En flott opplevelse. I juni inviterte Jentehjulet til familie dag på Hjulhuset, været holdt ikke topp karakter, men det gjorde arrangementet. Et veldig positivt tiltak, som jeg håper Jentehjulet vil vurdere å gjøre til en tradisjon. Så kjekt var det at flere medlemmer valgte å ta turen til Hjulhuset, hvor griller og telt fortsatt stod oppe, og feiret St. Hans aften. I høst, nærmere bestemt 1. oktober er det 50 år siden Departementet for Handel og skipsfart opphevet rasjoneringen på bilhandel i Norge. Og Ola Normann kunne fritt kjøpe den bilen han ønsket. Det er ikke sikkert det er alle som var kjent med denne reguleringen. Men før denne dato, var alt bilsalg strengt regulert og en måtte søke lisens for å kjøpe bil. B-lisens var den de fleste nordmenn fikk godkjent, som gav løyve på kjøp av bil fra Øst-Europa (Wartburg, Volga, IFA, Skoda). A-lisens var forbeholdt personer i samfunnsnyttige tjenester, som gav lov til kjøp av biler produsert i Vesten. Men nå ble de det fritt fram for VW, Ford, Volvo etc. Merker og modeller som er å finne hos flere av klubbens medlemmer. Jeg er sikker på at det er mange av medlemmene i klubben som godt husker og kan berette trivelige eller ikke så trivelige hendelser fra tiden før og etter rasjonaliseringen av bilhandel. 50 år, det er ikke så veldig lenge siden det. Vi feiret i fjor (2009) 25 år i Storfjordens Automobil Klubb tiden går fort og det er utrolig å tenke på hvor fort utviklingen går. Tenk hvor viktig bilen er, og har vært for at vi har den mobilitet vi har i dag. I tillegg til trivelige turer og samlinger har sommeren også blitt brukt til å søke kommunen om tilleggsareal i Brusdalen. Papirene er levert inn, og vi må nå vente til prosessen hos de ulike instanser går sin gang. Det er også vært arbeid med mer ventilasjon og varmepumpe på Hjulhuset, som skal være med å gjøre lokalene litt lettere å holde temperert både vinter og sommer. Satser på at dette er på plass nå i høst. Håper dette bidrar til mer bruk og aktivitet av vårt flotte og innholdsrike klubbhus. Her kan vi være kreative Da takker jeg for oppmerksomheten for denne gang, og ønsker alle medlemmer velkommen til mange trivelige sammenkomster på Hjulhuset ut over høsten og vinteren. Irene SAK Terminliste : Klubbmøte: Vestlandske Auto i Breivika. Bilrasjoneringen i Norge opphørte for 50 år siden. Historisk tilbakeblikk sammen med bilbransjen. Still med gammelibil, spesielt modeller ca : Høstavslutning Fellesmøte med Jotunheimen Veteranbilklubb planlegges på Union Hotell Geiranger. Mer detaljer kommer når alt er avklart : Klubbmøte: Besøk hos Straumen Bil Vestnes. kl 1800, oppmøte for felles avreise med privatbil på Hjulhuset kl : Klubbmøte i Hjulhuset: Evaluering av aktiviteter i 2010-sesongen ved aktivitetskomiteen. Se omtale Julebord i Hjulhuset: Tradisjonelt arrangement Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad. Se også nettsiden! Arrangementskomiteen Framsida: MØBELRINGEN BLINDHEIM, JOMARKA ÅLESUND TLF Bilde fra SAKs Hausttur Torbjørn Midtgårds Saab leder kortesjen over Standaleidet.

6 Fra det gamle album... Flom: Bildene her stammer fra et fotoalbum fra Relling-plassen i Sykkylven. Ingen i familien der visste noe om bildene, annet enn det alle kan se. Det er flom, og vannet står over veien. Spørsmål til leserne: Kjenner noen til dette, og kanskje kan gi mer informasjon? Altså: Hvor, når og hvem? Medlemsmøtet i november: Klubbkveld siste torsdag i november. Aktivitetskomiteen inviterer til evaluering av aktiviteter i 2010-sesongen. Komiteen ønsker innspill - ideer - tips - gode friske innspill på aktiviteter som kan være med å gjøre klubben mer attraktiv og spennende. Og som gjør at vi medlemmer ønsker å bruke tid sammen på klubbhuset eller på samlinger sammen. Aktiviteskomiteen ønsker å samle en idebank, som kan være med å sette sammen en attraktiv og innholdsrik plan for Nye medlemmer: Litt info om klubben: Storfjordens Automobil Klubb, SAK Postadresse: postboks 30, 6001 Ålesund E-post adresse: Se også e-post adresser på side 4 E-Post til medlemsbladet: orypdal@gmail.com Klubbens nettside: Klubbhus, Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i Skodje kommune v/ E39-E136 Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl Dugnad, mekking, kaffe Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver mnd kl Mer info: sjekk Nettsiden! Vær oppdatert, motta meldinger om info: Send din e-post adresse og evt mobilnr til klubben medlem@storfjorden.no, tlf Per Gunnar Ulla 6222 IKORNNES Lars Ranes 6009 ÅLESUND May Borvik 6238 STRAUMGJERDE David Ibarra Vestnes 6003 ÅLESUND Ronny Andrè Birkhol 6068 EIKSUND Jorid Høydalsvik 6020 ÅLESUND Eva Sætre 6006 ÅLESUND Pål Årsæther 6260 SKODJE Svein Otter Andersen 6260 SKODJE Odd Petter Remme 6035 FISKARSTRAND Torbjørn Larsen 6004 ÅLESUND Arne Dyrkorn 6240 ØRSKOG Svein-Atle Ludvigsen 6016 ÅLESUND Inger Giskeødegård 6052 GISKE Stig Rune Blindheim 6230 SYKKYLVEN Pål Endre Stene 6240 ØRSKOG Odd Vedlog 6065 ULSTEINVIK Magnus Bjørlykke 6015 ÅLESUND Ove Hatlebrekke 6084 LARSNES Per Ola Skytterholm 6011 ÅLESUND Arnstein Oppskar 6260 SKODJE Gunnar Iversen 6240 ØRSKOG Jarle Teige 6391 TRESFJORD Roar Strømsnes 6390 VESTNES Stig Otterlei 6260 SKODJE Lidvar Giskeødegård 6260 SKODJE Vi ønsker dem hjertlig velkommen!

7 Tekst: Kjell Jarle Gjerde Fra Norgesløpet på Voss Tema for årets Norgesløp var: "Frå dei bilhungrige 1950 åra til fritt bilsal 1. oktober 1960" Nok eit Norgesløp er gjennomført, og Køyretøy Historisk Klubb på Voss hadde ennå ein gong teke på seg dette etter kvart krevjande arrangementet. Flott gjort med berre 3 år sidan sist! Løpet gjekk av stabelen laurdag 5. juni, med tilhøyrande treff både fredagen og søndagen. Denne gongen var Bømoen på Voss samlingsstad for eit flott arrangement i strålande sol. Deltakerane fekk verkeleg teste sine doningar i to løpssløyfer frå Bømoen, og Ivar Åsens "Mellom bakkar og berg" eller Øystein Sundes "Det året det var så bratt" kunne gjerne vore gjennomgangsmelodier! Moro var det, og alle gjennomførte med glans i noko av den finaste naturen Vestlandet har å by på. Løpsdagen vart avslutta med festmiddag på Park Hotell. Frå SAK stillte underteikna med 29 mod Nash 422 og Leif Lundanes med 52 mod Austin A 40 Sport, og det må vel seiast å vere noko tynt frå ein so stor klubb som vår. Eldste bilen var ein 1906 Fiat "Targa Florio" racer. Mr Bill Sykes fra England kunne fortelje at for å få delta i det sagnomsuste løpet måtte det produserast minst 10 eksemplarer. Eit av desse havna i England i original stand. 8.5 liters motor, 50 hester og smøring til alle bevelege deler frå dryppsmøreapparat på dashbordet. Som sagt stod femti og sekstiåra i fokus for dette løpet og det var mange fantastisk flotte biler representert frå denne epoken. Mange gode minne frå ferieturar i 50 tals Opel Kaptein, og Chevrolet dukke opp hos underteikna, og Nærøyfjorden, Gudvangen, Stalheim og Voss var den fyrste opplevelsen av ferie på 4 hjul. I kjølvatnet av importforbud av biler på 50 talet dukke det opp mange kerative løysninger på framkomstmiddel. Vossingane hadde funne fram ei interessant historie til to slike prosjekt: Kinne-Mobilen Gunnar Kinne på Voss var ein teknisk interessert ungdom som etter kvart utdanna seg til ingeniør. Han hadde fått innsikt i bilen sine mysterier via ein onkel i Amerika, og hadde eit brennande ynskje om å bygge sin eigen bil. Bygginga starta i 1952 og i 1957 var bilen ferdig. Bortsett frå ein Sachs stasjonærmotor, deler frå ein Henderson motorsykkel og nokre gamle bildeler, lage den nevenyttige ingeniøren det meste sjølv. Bilen Jakob på Sunndalsøra Utgangspunktet her var ein VW type 166 Scwimmwagen som den tyske krigsmakta hadde lete etter seg. Etter nokre år i bruk på Aura kraftanlegg havna den etter kvart hos Jens O Wuttudal. Han var maskinist på kraftstasjonen, hadde bakgrunn som smed og mekaniker, og hadde og arbeidd på Den Norske Automobilfabrikk på Kambo. Etter 2 års intens jobbing med Scwimmwagen-chassiset som base, laga han eit komplett nytt karosseri og 30 nov 1959 kunne han registrere ein blålakka 4 seter småbil på nr T Jens hadde ikkje sjølvbygget sitt lenge. Allereie i 1960 selde han bilen til ein ung familie og kjøpte seg ein splitter ny Siste frist for innlevering av stoff til bladet er: Nr 1 uke 10 mars Nr 2 uke 24 juni Nr 3 uke 39 sept. Nr 4 uke 47 nov. Noen kontaktpersoner i SAK: Telefon Mob Tlf Mail adresse Formann: Irene Årsnes ireaa@online.no Kasserer: Sverre Barstad sverre.barstad@adsl.no Løps og arrangement komiteen: Torbjørn Midtgård Redaktør: Olav Rypdal orypdal@gmail.com Komplett oversikt finnes på nettsiden

8 Volkswagen. Jakob fekk enda ein ny eigar før den vart avskilta og trilla utfor ei elveskråning på Nordmøre der ungar og natur fekk fritt leide i mange år. Men dette vart ikkje slutten på eventyret. Kring 1980 aksjonerte folk frå veteran VW miljøet for å finne krigsmodeller, og Jakob vart teken vare på. Alt uorginalt utstyr vart fjerna, og historia vidare er ikkje kjend. Kanskje blir siste kapittel skreve ein gong. Utdraga om Kinne Mobilen og Jakob er henta frå artiklar skreve av henholdsvis Gunnar Dagestad og Gunnar Hemre Ringheim. Takk Vossingar for ei flott helg! Bildetekster: På løpsplakaten sees Kinne Mobilen til høgre. Over til høgre: Kongen behørlig minna på Voss. Over: Mykje fint Til høgre: Fiat fra Targa Florio. Liten korreksjon bare. Det ble produsert 3 biler for løpet, og 7 replika-biler med tilsvarende utseende, men litt svakere motor. Denne bilen er fra ordinær produksjon, og har hatt et 4-seters touring karosseri. Den er senere blitt gjenoppbygd som en nøyaktig kopi av Targa Florio bilene. (Opplysninger fra Norsk Motorveteran) Referat fra ekstraordinært Årsmøte Møtet ble avholdt på Hjulhuset i Brusdalen onsdag den 9.juni d.å. kl medlemmer møtte frem. Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling, som ble godkjent uten anmerkninger. 2. Valg av møteleder, som ble Steinar Leganger 3. Valg av referent, som ble Svein Solheim 4. Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen, som ble Odd Østen Hurlen og Jorid Høydalsvik. 5. Kjøp av tilleggsareal ved klubbhuset, Brusdalen Steinar Leganger som redegjorde for kjøp av tilleggsareal. Han kunne opplyse alle fremmøtte at det i lengre tid har vert arbeidet for kjøp av tilleggsareal, delvis pga av at veien ned til klubbhuset går over et areal klubben ikke eier. Det har også i lengre tid vært et ønske om at vi får asfaltert uteområdet rundt klubbhuset, likeså at det kan en gang i fremtiden bli aktuelt med en utvidelse av klubbhuset vårt. Utgangspunktet for kjøp var garasjen som står i nedkjørselen samt en liten flik nedover. Tomteeier ville ikke selge bare den ene delen, men ønsket at vi skulle kjøpe et areal på ca.10 mål. Altså allt eller ingenting. Prisen på kjøpet er satt til kr.5,- pr kvadratmeter, noe som er svært gunstig. Etter oppmåling vil dette gi oss en totalpris på ca ,- for hele arealet. Kartforretning og gebyrer kommer i tillegg, slik at den endelige sum vil ligge mellom ,- kroner. Styret ba om at de kunne få innvilget denne summen, slik at arealet kan kjøpes. Dette ble enstemmig innvilget og Årsmøtet ble avsluttet. Protokollunderskrivere: Irene Årsnes ønsket alle velkommen for så å gi ordet til Odd Østen Hurlen Jorid Høydalsvik

9 Tekst/bilder Svein Solheim Syltemartnan 29.August Så var det atter klart for felles tur til Tresfjord til årets utgave av Syltemartnan.Turen startet fra klubbhuset i Brusdalen i nydelig høstvær til årets begivenhet på våre kanter. Årets utgave var flyttet tilbake til skolen etter et heller mislykket forsøk i fjor i Stall Wenås, der plassen ble for liten ettersom alt skulle foregå innendørs. For oss bilfolk har vi det helt fortreffelig i den gresskledde bingen som er bare vår arena. Stor oppslutning synes jeg, hele 34 biler var stilt opp med en god blanding av veteraner og klassikere i skjønn forening. En god del biler fra SAK og noen med lokal forankring. Etter en runde oppe på martnaplassen så kunne jeg fastslå at dette var en stor sak, aldri har jeg sett så mange salgsboder her.her var alt fra skrot og skrammel til uvurderlige skatter, men som skrevet før, lite til oss med gamle biler. Handelen gikk tydeligvis livlig og folk drasset med alt mulig rart i store plastposer, skikkelig martnastemning! Inne på området traff jeg en gammel kjenning og SAK entusiast som hadde egen bod med instrumenter til salgs. Vakker gitar og trekkspillmusikk fikk mange til å stoppe opp og mimre med gamle klassiske melodier, godt salgstriks! Det var til dels stor aktivitet rundt bilene, der praten gikk livlig og mange bilder ble tatt. Også noen nye medlemmer til SAK ble det ettersom Irene hadde rigget seg opp med en egen stand som var strategisk plassert ved innkjøringen. Bra tiltak!!! Utpå ettermiddagen begynte det så smått å livne til i gamle motorer som brommet barskt og ville hjem for dagen. Vel blåst, vi takker for denne gangen, trivelig var det, veldig trivelig Bildetekster: Øverst: Veldig pen Tempo Panter moped. Over: Buick 1926 eller 27 Over til høyre: referenten i Irenes salgsbod. I midten til høyre: Trekkspill mm tilsalgs Til høyre: Renault 4, hvor er det blitt av disse?

10 NASH 480 Twin Six Jeg ble utfordret av Einar Bakke til å skrive litt om min bil her i SAK Posten og får ta det på strak arm. Bilen er en NASH Twin Six mod 480. Twin six står for dobbel tenning, dvs 2 plugger på hver sylinder. Karrosseri er av typen Seman og produksjonsnr. 34 av totalt 5000 som denne karrosserifabrikken lagde. Jeg har hatt bilen i 5 år og kjøpte den av Gunnar Skår i Bergen. Han hadde hatt den i 5 år og kjøpt den av Hr Finstad på Gjøvik. Det var all historikk jeg fikk på bilen. Reg nr. er da E Det viste seg at bilen var meget godt restaurert karrosserimessig, men det mekaniske var i en elendig forfatning. Som gammel bilmekaniker så jeg på dette som en utfordring, men mine kunnskaper var ikke tilstrekkelige. Heldigvis så er SAK i besittelse av personer med meget gode kunnskaper om disse gamle bilene, så telefonen gikk til Hr Mølsæter. Det ene året overhalte vi motoren og året etter stod gearkassa for tur. Jeg er meget takknemlig for god hjelp, så nå går bilen som en klokke. Må også nevnes at jeg fikk fra statene en ubrukt innmat til gearkassa, ny forgasser, manifold, fordeler,dynamo og clutch. Det stod nemlig en uorginal Ford forgasser som gjorde at den gikk helt elendig, kun kompresjon på 4 sylindre, og den var dårlig. Den første store utfordringa Nash en fikk etter totalrenovering var Norgesløpet som SAK arrangerte. Den bestod prøven med glans. Jeg kunne ikke gi slå meg til ro med at historikken stoppet her så jeg begynte litt undersøkelse selv. Tok kontakt med hr Finstad på Gjøvik, som husket bilen til Gunnar Skår. Han husket ikke hvem han kjøpte den av, det var på 70 tallet engang av ett firma på Minnesund. Dette firma gikk konkurs tidlig i 70 åra. Tok en telefon til Brønnøysundregisteret og fikk oppgitt noen bedrifter som hadde gått konkurs. Det ene het Texas Import og drev med Amerikanske biler. Alle de andre hadde ikke noe med biler å gjøre. Innehaveren her het Holter og bodde i Oslo. Gikk deretter på Internett Gule sider og søkte på navnet Holter. Det kom opp mange, og den første jeg ringte til ja da ble det BINGO var det. Han husket dette fordi han hadde to Nasher, en var hel og den andre var kuttet bak fordørene. For å gjøre en lang historie kort så endte det opp med den halve bilen. Den var registrert på motornr da rammenr manglet på bilen. Da måtte vi til statens vegvesen på Steinkjær, Minnesund og Gjøvik. Fikk tilslutt det orginale registerkortet fra Steinkjær som viste det første reg nr. samt rammenr. og motornr på bilen. Da dette stemte med det motornr som nå står på bilen så hadde jeg funnet fram til riktig bil. Så var det den første eieren da. Dette kunne ikke vegvesenet opplyse meg om, men jeg fikk navnet på senere eiere. Da gikk telefonen nok en gang til Hr Holter i Oslo. Det viste seg at han har overtatt det gamle arkivet til sakkyndige i Oslo. Etter litt leiting her så traff vi blink. Den første eieren var firma AEG, adr Øvre Vollgt.11, Oslo. Det originale reg nr var A Første reg dato er Den i år så fikk jeg registrert bilen på dette nr. Nå gjenstår det bare å ta kontakt med Siemens i Oslo, som kjøpte opp AEG, for å evt. høre om de har noen bilder osv fra denne tiden. Så tilbake til fabrikkmerket NASH og hvordan det oppstod. Det var ved Charles W Nash. Født den 28 jan 1864 og død i Han var nr 2 i en søskenflokk på 4. Han hadde en turbulent oppvekst, foreldrene ble skilt da han var 6 år og ble satt bort til en bondefamilie. Der rømte han da han var 12 år og begynte å arbeide. Han la seg opp litt penger og blei sauebonde. For ulla han solgte kjøpte han bøker for å få mer viten. Han solgte farmen da han var 18 år og kjøpte seg en høyballemaskin sammen med en kamerat og reiste rundt og tok seg arbeide på gårdene. I 1890 var han lei bondeyrket og tok seg jobb som sadelmaker hos Flint. I 1895 ble han visedirektør hos Durant. Etter noen år kommer Durant og Nash i kontakt med en blikkenslager ved navn Buick. I 1904 blir Nash ansatt som organisatør ved Buick fabrikken. Den 16 sept 1908 ble General Motors Corporation startet og Nash ble da direktør for Buick motor Co, Olds Motor Works samt general Motors Truck. I 1912 ble Nash direktør for General Motors. I 1916 får Nash sparken i GM og kjøper da opp firmaet Thomas B Jeffery & Co som selger biler under navnet Rambler. I 1917 bytter firmaet navnet til Nash Motors og i 1918 kommer den første bilen med navnet Nash på markedet. I 1921 blir Nash viseadm. Direktør for LaFyette Motors Corporation og i 1924 innlemmes LaFyette i Nash Motors. Hr Nash pensjonerte seg i Dette er ett meget kort resyme over hr. Charles W Nash yrkeskarriere. Kilde: Antique Motormagazine, Sverige. Neste utfordret er Karen Gissinger John Thompson

11 Familiedag i Hjulhuset tekst og foto: Olav Rypdal Den 19. juni var en dato svært nær St.Hans-aften, og dessuten en lørdag. Siden SAKs damegruppe Jentehjulet ville markere seg, ble medlemsmøtet som skulle vært 24. juni flyttet til denne dagen. Det ble invitert til familiedag i Hjulhuset med grilling og aktiviteter for barn og voksne. Det var litt dumt at været ikke var det beste på denne dagen, men det var ingen nedbør mens de fleste var opptatt med grilling. For sikkerhets skyld var det dekket til langbord inne i verkstedhallen. Der var det også salgsbod med salg av kaffe, brus og kaker og is! Alt var planlagt og organisert av de dyktige damene våre, med bare noen få hjelpende hender fra mannlige klubbmedlemmer. Etter at de fleste hadde spist og vært ute og kikket på været, trakk de fleste ut og deltok på aktivitetene. Det var skysskjøring med brannbilen, det var trille ring (hva kalles denne leken?) og slå i spiker. Noen tråbiler var der også, til stor glede for noen. Og så var det jo store biler også, til glede for de som liker slike. Av nye kjøretøyer kan nevnes Skodjeruta, en Bedford buss i fin stand, og Arthur Nakkens Fiat 2000 fra Nevner også Holtes Ford Anglia. Dette var et veldig hyggelig arrangement, og så vellykket at det ble gjentatt allerede på selve St.Hans-aften

12 Nasjonal Motordag - Tur til Langevåg 12. juni Undertegnede og guttene var for pysete til å ta ut gamlebilen i det sure været, men vi skulle likevel ut på tur. Vi møtte på Devold litt før kl. halv tolv lørdag formiddag og var spente på om vi fikk se noen gamle biler. Det var ikke kommet noen ennå, så vi satte oss inn på kafeen og ventet, det er ikke alltid at de gamle bilene dukker opp så tidlig. Etter ca. en halv time dukket Leiv Lundanes med frue opp med sin flotte engelske cabriolet, litt etterpå kom David Vestnes med sin lille Fiat, også med kone. Vi trodde lenge at det var det, men etter litt mer venting kom det en kortesje som hadde kjørt fra klubbhuset. Vi talte da tilsammen ti biler og det ble pratet litt utenfor før de fleste gikk innendørs. Det var avtalt en omvisning i atelieret til Inger K. Giskeødegård og vi ble der orientert om hennes virke og levned. Hun disponerer nesten 200m² og lokalet var fylt med flotte bilder og tegninger, samt et flygel og et trø-orgel. Hun kjører også gammel bil, en SAAB 96 fra tidlig 70-tall. Denne var i omtrent daglig bruk og fungerte fint. Den har fått byttet motor av far og sønn Midtgård i klubben og var ellers en bil hun likte godt og brukte mye. Hun hadde også litt innsikt i bil og kunne fortelle om en bilkyndig kar som hadde gitt motoren hennes en vask, med høytrykks-spyler! Den var svært vanskelig å starte etterpå og det gikk visst litt utover startmotoren, ifølge Inger. Men hun hadde tittet på motoren og sett at det var en del fukt rundt fordeler og coil og at det gnistret litt, tørket over og nå gikk den fint. Tror nesten hun hadde mer peiling en den såkalte bilkyndige karen... (Det er hennes SAAB til høyre med de to hvite). Etter denne historien og en del titting på bildene hennes kunne hun fortelle at hun brukte nesten like mye tid på å spille piano og orgel som å male. Hun satte seg ned og ga oss en liten smaksprøve, til og med med sang attåt. Hun fikk velfortjent applaus fra oss alle. Det må også nevnes at Irene drev aktiv markedsføring for klubben og klarte å få Inger til å bli medlem! Etter denne seansen gikk turen videre til kafeen der vi tok en liten pause før vi fortsatte til museet. Der var det uguidet omvisning som det virket som alle syntes var interessant. Maskiner er alltid spennende for mannfolka og damene er gjerne interessert i veving og stoffer, så her passet vi fint inn. Etter denne seansen takket jeg og guttene for oss og kjørte hjem. Det var planlagt å få en omvisning i lokalet der modelljernbanen var, men det ble ikke noe av pga. det passet dårlig for de hadde ikke fått ryddet for besøkende. Det er mulig at turen gikk videre til kraftstasjonen i fabrikken og videre til D/S Thorolf, men det må du nesten spørre Torbjørn Midtgård om, han var ansvarlig for denne dagen. Mvh. Martin Rolén Hustad

13 Tekst og foto: Olav Rypdal Alle vi som holder på med gammelt jern, har også vært borti rust. Og rust er noe vi absolutt ikke vil ha. Jeg regner ikke med de som er sykelig opptatt av patina, der rust er en del av imagen. Alt som er laget av jern vil ruste, mer eller mindre, avhengig av miljøet jernbiten blir eksponert mot. Her skal vi snakke om fjerning av rust. Den vanlige metoden er å skrape rusten av delene, med sandpapir, stålbørste, skrujern, sikling, hammer, slagghakke eller luftdrevet rusthammer. Med denne metoden vil det alltid være rust igjen, og avhengig av beskyttelse og maling, vil det begynne å ruste på nytt. En bedre metode er sandblåsing, der hele delen blir blåst rein for rust og gammel maling. Dette kan være en brutal metode, så ømfintlige deler og tynnplatekonstruksjoner som dører og panser bør ikke sandblåses. Sandblåsing er en mekanisk bearbeiding, og fører til en vis deformasjon, men med forsiktig behandling kan mye blåses. En ekstra fordel at delene får en ru overflate som gjør at senere maling eller grunning får god heft. For en litt mer forsiktig behandling kan det blåses med glass eller kalk. Det finnes også kjemiske metoder, der man påfører en rengjort flate med rust-killer eller andre midler som omvandler rusten. Alle disse består av syre som passiviserer rust. Jeg har også prøvd en metode som jeg leste om i veteranvognposten, NVKs medlemsblad for mange år siden. Da ble delene dykket ned i saltsyre (batterisyre) noen minutter. For å være sikker på at all syre ble fjernet, ble delene etterpå dyppet i kokende vann. Delene ble gullende rene, grå og uten rust! Men der det var rester av maling, ble malingen værende igjen. Malingsfjerning måtte skje før syrebadingen, gjerne med kaustisk soda eller annet middel for malingsfjerning. Nå er det ett forhold man må være oppmerksom på med denne syremetoden. Stålet blir utsatt for hydrogen i Rustfjerning badet, og det kan gjøre stålet sprøtt. Fenomenet er også kjent fra sveising, det er viktig at sveiselektrodene ikke inneholder fukt når det sveises. Litt skummelt med f eks bremsedeler. Alle metodene her har det til felles at de er mer eller mindre arbeids- og tidkrevende. Og så er det skittent og slitsomt arbeid. Med andre ord, i de fleste sammenhenger er det forbundet med mye ubehag å fjerne rust! Jeg har av og til lest om andre metoder, f eks et bad der man kan legge deler, og etterhvert er maling, sot, olje og rust borte. På fjorårets besøk fra Buick-klubben var det en kar som reklamerte for et slikt produkt, det het Strip-All. Og så har jeg hørt at Egil Lundanes også hadde noe lurium i ei bøtte, dette skulle også virke på en slik måte. Nå har jeg drevet litt med pussing av deler i vinter, men da etter gamlemåten som beskrevet over. Jeg må innrømme at det er lett å gå lei her. En enklere metode hadde gjort seg, så jeg kontaktet Egil for å sjekke ut hva han hadde. Det viste seg at dette var produktet Strip-All. Det var bare å legge delene i beholderen han hadde, forøvrig en avkappet varmtvannstank. Det var også en varmekolbe i badet, men den trengte man ikke å benytte. Prosessen tar bare litt lenger tid. Så var det bare å vente, etter tre døgn var jeg igjen hos Egil og hentet delene. De var nå helt rene, rust, maling, tectyl og annen skitt var borte. Delene så ut som etter syrebadet jeg har prøvd før. Jeg fikk spylt av dem med høytrykkspyler, men det anbefales at men skyller i varmt vann. For sikkerhets skyld lot jeg delene få seg en tur i en bøtte varmt vann etter at jeg kom hjem med dem. Etter at vannet hadde tørket, var det kommet en liten antydning til overflaterust her og der, men med skikkelig varmt (kokende) vann hadde nok dette ikke skjedd. Delene er nå malt, og er klare for bruk igjen. Tror jeg vil kjøpe en ladning med lurium av Egil.. Spesial Fiat: Av Olav Rypdal På besøk i Hønefoss, i sentrum der har Motorhistorisk klubb Ringerike utstilling og kaffeservering. Der kan man beskue denne raringen: Hva det er? Den har vært vist fram før, og det er en berømt eier og bygger. Mannen bak Il Tempo Gigante, Ermanno Martinuzzi! Bilen er basert på Fiat 127, men det er ikke lett å oppdage fra utsiden. For å være snill, var nok Ermanno en bedre karosserimann enn bildesigner. Men spesiell, Ja!

14 Garasjerunde i Giske kommune Tekst: Martin Rólen Hustad (fra // com/) Foto: Olav Rypdal "Vi samlet oss på gamle Valderøy Ferjeleie fra kl og etter vel en halv time var der ca. 20 biler, de fleste veteraner. Deretter tok vi turen nord-østover langs øya og parkerte ved Valumin. Like ved var der et gammelt lokale der vi fikk i oppgave å prøve å finne ut hva slags kjøretøy som stod der. (Tok ikke noen bilder, siden minstemann satt seg på en rød Ferguson som stod der, og var mest opptatt av den). Kjøretøyet var et såkalt hjemmebygd redskap, en slags traktor/lastebil med tipp-mekanisme, kjedetrekk, masse finurlig sveising og kreativ sammenmontering. Usikker på om det ble konkludert med hvilke ulike merker den var satt sammen av, men et slags nyttig redskap har det nok vært i sin tid. Den var muligens kjørbar, men bare såvidt, tror jeg. Gul var den ihvertfall... Deretter gikk turen videre rundt øya på nordsida til vestsida og over Giskebrua og rett ned i Godøytunnelen, videre rundt til sørsida og et godt stykke vestover, nesten til endes. Der var det et lokale med fire biler i. Tror ikke noen av bileierne var der, det ble ihvertfall ikke presentert noe spesielt, men vi gikk rundt og kikket på bilene. Her stod Erik Juelsens to Jaguarer; en strøken totalrestaurert XK 140 samt en MK 2 under restaurering, motoren er vist på eget bilde. I tillegg stod der en eldre amerikansk pickup uten motor og en todørs Chrysler, tror jeg?? Da disse var ferdig besiktiget gikk turen tilbake til Valderøy, rett over Giskebrua og til Valderøy Småbåtforening hvor vi ble servert kaffi og kaker. Endelig synes mine gutter, de hadde fått vite at det skulle være sjokoladekake og seigmenn der... Praten gikk livlig en liten times tid før det ble avsluttet med takk til diverse personer som hadde bidratt på ulike måter. Jostein Teistedal som var "arrangør" av garasjerunden, takket av etter 11 år i klubben (SAK) med informasjon om at han i løpet av sommeren skulle flytte tilbake til sørlandet og hadde noen få uker på seg til å sette sammen en Volvo PV som så skulle kjøres sørover. Etter dette satte de fleste snuten hjemover mens solen gikk ned i havet."

15 Historisk kveld i Hjulhuset Tekst/foto: Svein Solheim Onsdag 23. juni må vi få lov å kalle historisk, ettersom det for første gang var St. Hans feiring i SAK sin regi. Tirsdag kveld tikket det inn en melding til samtlige medlemmer om St. Hans feiring fra Sverre Barstad i klubbhuset neste kveld. Vi fyrer opp grillen, ta med mat og vi tar en kosekveld, var beskjeden. Hørtes spennende ut, syntes jeg og dro tidlig innover i godt sommervær og sol. En fem-seks sjeler var i full gang med å lage til for kvelden. Kjell Thorsen prøvekjørte medbrakt musikkanlegg fra svunne tider, med god lyd og fengende rytmer (tidsriktige selvfølgelig). Det var spennende å se hvor mange som kommer etter så kort varsel, men det strømmet på av forventningsfulle medlemmer og barn. Litt uoversiktig, men jeg tror det nærmet seg 40 personer. Kjempebra! Langbord ble dekket ute og feiringen var i gang, god prat og god stemning, skikkelig kjekt ble kvelden for alle som møtte fram. Etter hvert som sola forsvant og røyken fra grillen ebbet ut, kom selvfølgelig et lite flygende insekt som bet godt fra seg slik at kvelden sluttet inne i verkstedet. Der var servering av kaker og kaffe som var overskudd fra Jentehjulet sin fest noen dager tidligere. En særdeles hyggelig kveld som etter min mening må bli en tradisjon. Kanskje et lite bål neste gang for da kommer ikke myggen. Takk for en fin opplevelse til personene bak St. Hans kvelden i Hjulhuset!

16 Søndagstur til Hareid og Ulstein 27. juni Tekst og foto: Olav Rypdal Denne søndagsutflukten ble nøye beskrevet i løpsinnbydelsen i forrige medlemsblad, av iniativtagerne Johs og Per Klungsøyr Jeg hadde lyst til å være med på dette, og det hadde Bjørn Bregård og frue også. Det eneste problemet vi hadde da, var at ingen av oss disponerte en egnet kjøredoning. Lidvard Lundanes ble vår redning, han og familien skulle på ferie, og hans gule Jaguar skulle stå parkert hjemme likevel! Været denne søndagen var kjempeflott, slik at alt lå an til en flott tur! Vi møtte fram på fergeleiet på Sulesund, og da vi kjørte i land på Hareid, sto det allerede en delegasjon og ventet på oss. Johs ønsket oss velkommen, og vi la ivei. Men stopp litt, Johs stilte uten bil, hva skulle det bety? Han satt på med Jan Inge Wiig, og hadde hele baksetet til egen disposisjon med kart og rutebeskrivelse. Vi kjørte til Ulstein og til Flø. Der var det stopp på traktorbutikken til Moods of Norway. Utenfor stod en fint restaurert Gråtass, men i rosa farge. Inne var det alt mulig i klær, bl a spanderbukser og dresser med antall traktorer registrert i Norge brodert på ermet. Sikksak-streken på baklommene er kurven for en aksjekurs (hvilken var det?). Jeg vet ikke om noen kjøpte noe her, men artig butikk! Neste stopp var på Dimna i Pers residens. Dvs vi benket oss i hagen og inntok medbragte forfriskninger. Samtidig fikk vi kikke på Pers verksted, der han har en meget flott lastebil, Chevrolet 1934 med tipp. På denne tiden var det uvanlig med tipp på lastebiler, det ble losset manuelt, gjerne med spade. Sveivetipp var det noen som hadde, men Pers bil har motordrevet tipp! Veien videre gikk til Haddal og over fjellet igjen til Hareidsdalen. På veien hadde Johs en orientering om seterdrift og fiskevatn på fjellet. Neste stopp var bygdetunet på Bigset, der vi besøkte kunstnerhjemmet Rasofielgarden. Johs har stått i spissen for restaurering av dette spesielle stedet, og det var virkelig flott! De har også bevart mye av det originale interiøret og møbler. Et nesten utslitt orgel som har hørt til her, hadde de også fått hentet hjem. Avslutningen på turen gikk via Snipsøyrdalen til Hjørungavåg og Hareid, på veien var det et stopp ved Holesanden der man kunne nyte kaffe og kake på kafeen der. Noen av turdeltagerne satte seg i vannkanten og de friskeste stakk tærne i vannet, men ingen badet. En virkelig fin tur, tusen takk til Johs og Per!

17 Classic Car Week arrangeres i Rättvik, Sverige i uke 31 hvert år. Det hele begynte i 1992, og bakgrunnen var at drosjene i Rättvik ca. 1950/60 var amerikanske, Ford, Chevrolet, Dodge, Plymouth osv. Det var videre stor turisme omkring Rättvik og den fine innsjøen, Siljan. I og med at det var mange fine amerikanske biler der, ble ungdommen på den tiden, omkring 1960, interessert i disse bilene, og denne interessen ble da tatt opp igjen ved at de tidlig på 1990 tallet, arrangerte den første Classic Car Week. Første arrangementet var i 1992 og da var det 30 biler som deltok. I dag, 2010 var det anslått til å være mellom biler. Det var biler som kom for å være med en dag, og det var folk som benyttet en del av ferien sin i Rättvik og dermed deltok hele uken. Til tross for at det er uhyre mange amerikanske biler der, er det også rom for andre biler, heldigvis. Lørdag var det kvinnenes dag. Et billøp hvor det bare er kvinner som kjører, og det bare er kvinnelige passasjerer. Det hørte videre til at de skulle ha klær fra den tiden som bilen hadde sin opprinnelse, ca Før start måtte damene selvsagt ut av bilene og vise sine fine kjoler og lignende Søndag 1. aug. var det Commercial Car Run, og jeg var påmeldt der med min Volvo N84 fra Avstanden Ålesund - Rättvik var nøyaktig 70 mil. Jeg reiste sammen med klubbmedlem, Jan Sandnes som kjørte bobil, og var flink til å lage middag for to. Turen østover gikk over Alvdal og Tynset, men fri og bevare for et dårlig veistykke for en tom lastebil det var på den norske siden. Etter at grensen var passert, ble det stor forskjell. Jeg kunne holde god fart og det var behagelig å kjøre. Løpet, Commercial Run, startet kl 1000, men til min store skuffelse var det bare ca. 35 kjøretøy som startet. Jan Sandnes var innleid som kartleser. Den eldste som startet var en TT Ford lastebil fra Videre startet den første drosjen i Rättvik, en T-Ford Touring, 1925 modell. Selve løpet var ca. 7 mil langt, og var lagt til idylliske veier rundt omkring Rättvik. Det var 8 poster vi skulle gjennom, og alle var av praktisk art, så våre språkkunnskaper ble ikke satt på prøve. Vi klarte å hoppe over en post, men kom tilslutt i mål og fikk en velfortjent middag. Vinneren av løpet var Arne Brunn med sin drosje fra 1925 med ca. 160 poeng. Og det var visstnok han som hadde vunnet de to-tre siste løpene også. Jeg kjørte hjem fra Rättvik på mandag ettermiddag, men det var flere av klubbens medlemmer som var igjen, og som da campet hos norrmannen i Vikarbyn, det vil si hos Jorid og Ståle Høydalsvik. Ålesund, Odd-Østen Tekst til bildene : Rättvik 2 : 2 Forder holder hverandre med selskap. Rättvik 6 : Volvo brannbil tilhørende rädningskåren i Rättvik Rättvik 4 : Noen av deltagerne i løpet Rättvik 7 Lunsj inntaes på veranda i min Volvo campingbil. Bildetekster: Ovenfra til høyre og nedover: Jaguar XJS Coupe og Chevrolet (Per Klungsøyr) utenfor butikken på Flø Johs på en stein, forteller om setrene Rasofielgarden Johs i stua i Rasofielgarden Pers lastebil Spanderbukse Under fra venstre: Lundanes, Barstad, Bregård, Hans Olav Drabløs og Kari H Rypdal Til slutt, detalj på lastebiltippen På bladets forside, Rosa Gråtass

18 Klubbmøte, Sykkylven Klubbmøtet siste torsdagen i august var lagt til Lutlaget Gammalt og Gale i Sykkylven, nærmere bestemt i Søvikdalen. Noen av oss brukte egen bil, men en god del av medlemmene ble busset i vår kjære Bedford-buss, noe denne sannsynligvis syntes var artig, i og med at den da kom på gamle trakter igjen. I Søvikdalen er det ikke bare gamle biler som blir bevart, men i en jordbruksbygd som Sykkylven, er det selvsagt en god del gamle traktorer og arbeidsmaskiner som blir tatt vare på. Til sammen var det vel ca. 30 traktorer av ymse slag vi kunne registrere. I tillegg var det også en del stasjonære motorer som har vært i bruk til diverse arbeid på gardene. Vi registrerte traktorer som Porsche, Massey-Harris og Farmall-Cub. Men de hadde også brannbil, lastebil med kran og 7-8 godt restaurerte personbiler. Etter at gjengen fra SAK hadde beskuet og utvekslet erfaringer og meninger om diverse bilsysler, bar det av sted til ungdomshuset Daltun, som er fra Her hadde Helen og de andre gammelbilenkene duket til bespisning. Vi fikk først se film og bilder for den utøvende virksomheten i Lutlaget Gammalt og Gale. Det var mange morsomme episoder som var foreviget på film og bilder. Mens vi så på bildene, ble vi servert kaffe og rundstykker. Dette smakte fortreffelig. Som ofte skjer ved slike sammenkomster hvor det er ferge inne i bildet, ble det en hurtig avslutning for å rekke fergen kl Vi takker for en hyggelig kveld med et lite dikt: I Sykkylven er det mange som må takke de som sammen med brødrene Bakke og som igjen har den store sans for å ta vare på Ferguson, Fordson og Lanz Når Thompson har iført seg sin kjeledress jobber han som bare det på sin fine Nash og Aure har ikke tid til mange store ord når han skal polere sin fine Opel Rekord Når kjøretøyene blir tilårskomne og skrale får de et nytt liv i Gammalt og Gale og får de en traktor med slåmaskin må denne betraktes som ekstra fin. I Søvikdal har de en kjempestor garasje hvor de jobber og mekker uten den store gasje men jeg tror de får lønn for strevet når en gammel motor begynner å svive I sin garasje har de sitt eget miljø langt fra båtliv, hav, fjøre og sjø de tenker bare på biler og traktorer og finner stor glede i gamle motorer. Ålesund, Odd-Østen. Foto Sverre Barstad

19 Tur til Borgundgavlen 30. mai Tekst: Olav Rypdal Foto: Olav Rypdal og Svein Solheim Dette skulle være en uformell tur med våre veteraner til museet i Borgundgavlen søndag 30. mai. Det var annonsert med felleskjøring fra Hjulhuset, og 7 ekvipasjer hadde møtt fram der. Vi startet å kjøre kolonne utover mot byen, men Paulus svingte av med en gang, han skulle på hytta si som er nabo med Hjulhuset! Så da måtte vi klare oss uten ham og hans Peugeot. Vi andre fortsatte utover gamleveien gjennom Brusdalen, været var vakkert, og de med kalesjebil hadde taket nede. Folk vinket og det var en kjekk tur! I Borgundgavlen kjørte vi inn forbi alle parkerte biler, og breiet oss på en plass inne på området, like ved der Rutebilhistorisk Forening har sin garasje med GMC-bussen. Den var forøvrig ikke åpen, det kunne ha vært spennende med en titt inn her. Det var masse folk her denne dagen, og mange kom for å se på bilene. Noen flere medlemmer med gammelbil dukket også opp. Etter litt prating og venting, trakk vi opp mot kafeen, og stilte i køen foran disken. Den gikk treeegt! Bare en person for å betjene alle som skulle ha pølse. Folkemengden skyldtes nok også at en sportsforretning fra Moa hadde flyttet butikken hit denne dagen, og hadde messetilbud! Til slutt var vi gjennom, og fant plass utendørs. Det ble god tid til hyggelig prat og samvær, og alle hadde det kjekt. Takk for turen! Bildetekster, fra toppen og nedover: Oversikstbilde, flott dag i Gavlen! Torbjørn Larsen med Alfa Romeo Alfetta, nytt medlem! Interessant diskusjon med Ståle Høydalsvik i Rover (Silkemusa). Hyggelig lag rundt kaffebordet.

20 Søndagstur til Herdalssæter 25 juli. Tekst/foto Svein Solheim Etter ukevis med regn og dårlige sommertemperaturer var det med litt spenning hva som ville møte oss denne søndagen, ettersom at turen var utsatt fra 4. juli pga av snø opp til setra og dårlige kjøreforhold. Søndagen var fin den, ekstra fin, med strålende sol og god temperatur. Asbjørn Kilsti var reiseleder siden han er kjentmann i distriktet, og han ledet an en gruppe på syv biler innover fra klubbhuset. Sverre Barstad koblet seg på inne mot Dyrkorn, og første stopp ble fergekaia på Linge. Vel over til Eidsdal ventet vi en ferge på at Jack Kjølås med sin flotte Hudson-31 mod. skulle bli med oss videre på turen. Turen gikk videre oppover dalen og første stopp ble bilverkstedet på toppen, motorene på noen biler måtte kjøles ned og vannet måtte sjekkes. Torbjørn Midtgård sin Saab var glovarm i toppen, likeså føreren, og for min egen del som var passasjer denne dagen. Du kan nå tenke deg over 20 grader i lufta, varmeapparatet på fullt for at motoren ikke få en knekk, varmt, veldig varmt, rundt 40 grader inne i kupeen. Men er vi på tur, så er vi på tur. Klubbens nyeste medlem (ble i dag) Magnus Bjørlykke fikk også litt problem med kjølevifta på sin nyinnkjøpte fantastiske kreasjon,en Jaguar Cougar 1964 med 4.2 liter motor. Dette er den eneste bilen som er registrert i Norge og det blir vel heller ikke flere. Bilen er bygd som ren løpsbil for banekjøring, et vakkert byggverk i rør og glassfiber. Etter en pause på toppen beveget vi oss litt ned igjen til et vanndepot for Eidsdal Kraft AS, for kaffe og medbrakte kaker. Asbjørn Kilsti hadde ordnet med kjentmann for kraftverket som delte sin kunnskap med oss om dette selskapet som ble stiftet i 2005 og oppstart i Litt lenger nede i dalen var vi invitert ned i hovedhuset og mer info. Kraftverket er Norges største privateide kraftverk og produserer nok strøm til 1300 husstander. Alle inntekter og skatter kommer fallrettseierne og lokalsamfunnet til gode. Vi skulle videre til Herdalssæter og kjøreturen gikk nedover og inn til Norddalen før det gikk braaaatt oppover til setra på smal og gruslagt underlag. Vel oppe så var det tid for servering, noen med medbragt, noen tok turen innom kafeen på fjellet. Rømmegrøt med saft, eller spekemat. Herdalssætra er litt av ei perle, og helt perfekt for en tur i vakre og rolige omgivelser. Det går an å leie seg ei seterhytte og ta noen late dager. Praten var som vanlig munter ved bordene, men tiden går så altfor fort på turene våre dessverre. Torbjørn og jeg tok turen inn til Muritunet for å avslutte en perfekt tur med en perfekt middag. Takk for turen, jeg håper at du blir med oss neste gang for en god opplevelse!

21 Buick Treffet 2010 av Kjell Kr Nilsen Denne gangen var treffet lagt til Hamar Brumunddal-traktene. I år var det påmeldt 34 biler og ca. 90 deltagere. Det var tre biler mindre enn i fjor, så oppslutningen om dette treffet er ganske stabilt. For andre gang ble hotell Høsbjør ved Hamar klubbens tilholdssted under treffet. Klubben var der også i 2004, men da var jeg ikke med. Treffkomiteen legger ned et stort arbeid hvert år for å arrangere dette treffet, så ære være dem for det. Det er mye kultur på disse treffene. Fokus på bil er det mindre av, og det er litt synd. Jeg møtte følget på Skogbruksmuseet på Elverum. Et imponerende stort anlegg med alskens skogbrukshistorie fra steinalderen og frem til i dag. Mange rare redskaper å de. Det er utrolig mange kirkebygg og herregårder i indre Norge. På søndag kjørte vi ut til Hoel gård for lunsj og omvisning. Et stort anlegg hvor hovedbygget i dag kan brukes til selskapslokale og museum. Det var også kyllingoppdrett på gården, og lunsjen besto av bl. a. kylling og rabarbrasuppe. Det smakte godt. Hoel gård hadde egen veteranbuss (Ford ca 30 mod.) og Bentley til bryllupskjøring. Alt i alt, nok en vellykket Buick-pinse, og velkommen tilbake neste år. Bildetekster, Fra toppen med klokka: - Høsbjør Hotel, Møtestedet ved Hamar - Hoel Gård, oppstilling -38 Spesial Sedan, gammel norsk -58 Roadmaster Convertible og -53 Super Convertible -30 Buick Convertible Coupe, -31 Buick bakenfor

22 SAKs Hausttur blant fjord og fjell Diamond Bergingsbil i Follestaddalen Fra Rekkedals vinkjeller Rekkedal Gjestehus og servering av Hylleblomstsaft Tekst og foto: Olav Rypdal Dette skulle være en langtur fra Solevåg-Festøy, Standaleidet, Ørsta, Sæbø-Leknes, Nordangsdalen, Hellesylt, Stranda, Liabygda eller Sykkylven. Hans-Olav hadde ikke fått i gang sin Austin Healy i løpet av sommeren, men med forsyning av ekstra deler skulle det bli! Optimismen var stor og han inviterte meg med som co-driver. Men uken før turen ble det klart at bilen ikke ville bli klar, og dersom vi skulle på tur, måtte en vikarbil skaffes. Nok en gang ble Lidvard Lundanes gule Jaguar min redning. Eieren hadde ikke selv anledning til å stille opp, så bilen var ledig. Hans-Olav og jeg stilte på Solevåg en fergeavgang tidligere enn annonsert, så fergemannskapet hadde vanskelig med å forstå at vi ville vente til neste avgang? Etter hvert trillet det inn flere biler, så det ble vel en ti tolv ekvipasjer. På Festøy kom det flere fra både Hundeivik og Ørsta, så dette ble bra! Turleder Torbjørn Midtgård holdt en orientering om reiseruta, og dermed kjørte vi i kortesje mot Standal og Standaleidet. Alt gikk vel i det flotte været, inntil det gjensto 100 m av bakken til toppen. Der måtte Torbjørns Saab ha en liten pause, så det ble tid til fotografering. Vi fortsatte videre, og i Follestaddalen var det lagt inn et besøk hos en som samlet på (ja gjett?). Utstilling på Stranda: Auburn, Buick og Hudson På Stranda sto Einar Stranden og fortalte om sin Scorpione Det var et romslig lager i en tidligere driftsbygning, men de fleste av de lagrede objekter ville medføre stor innsats for å få skikk på. Det mest imponerende var en militær bergingsbil, Diamond. Flere av de tilstedeværende hadde opplevd biltypen på Helgelandsmoen både på -60, -70 og -80 tallet! Neste stoppested var Rekkedal Gjestehus før Sæbø. Her var det flere gamle hus som var restaurert, og noen hus var flyttet hit fra andre steder. Vi fikk servert hylleblomstsaft og kaffe, det smakte fortreffelig i varmen! Gården kan ta i mot selskaper og lager mat. De importerer også selv vin fra Italia. Vi fikk se alle hus, og det var imponerende å se hvor flott alt var satt i stand. Det ble litt kort tid her, siden vi skulle nå ferga fra Sæbø til Leknes. Det ble en ny stopp like før Øye, der vi tok matpause på en stor rasteplass. Det var plass til parkere alle bilene, og Anstein Skorpen fikk tid til å sjekke eksosanlegget som hadde begynt å signalisere at det ville skille lag med bilen. Noen ville stoppe ved hotell Union, og også ved Nystøylvatnet, der raset demmet opp dalen og vannet oversvømte seterhusene. Murene synes ennå i vannet. Men noen ville bare kjøre på til Stranda, der det skulle være møte med Strandadagene og veteranutstilling. Da vi kom dit sto Johan Steffen Fivelstad og dirigerte de besøkende på plass. Mange klubbmedlemmer hadde vært her hele dagen, både lokale og mer langveisfarende. God stemning på Stranda, med fine biler og mange blide fjes. Vår tur sluttet vel her, siden noen ville raskt hjem, mens andre ville være litt og også finne et sted å spise middag. Turen var flott, med mye spennende å se. Men noen flere kunne vel ha vært med? Takk til arrangør og medhjelpere!

23 Johan Ødegård ( ) I sommer kom den triste meldinga om at en av bilmiljøets Grand old men, Johan Ødegård hadde gått bort. Johan var æresmedlem i klubben vår, og ein svært godt kjent personlighet i miljøet. Han døydde fredeleg i senga si på Blindheim omsorgssenter, der han budde siste tida. Dei av oss som vaks opp i nærleiken av Ødegård Karosseri As, som firmaet hans heitte den gongen, visste godt kven Johan var. Garasjen hans ved privathuset i Puskhola var spennande for gutar på skuleveg like ved. Stod porten open i dag, og kva var det slags ramme med tynne, digre hjuls som stod der inne? Rykta om den gamle Cadillac en gjorde inntrykk på oss gutane. Kunne det verkelig bli en bil av dette? Etterkvart som vi vart eldre og skaffa oss eigne kjøyregreier vart det fleire besøk på Ødegård, som var kortforma av firmanavnet som vi brukte. Fra denne tida huskar vi Johan som den stillfarne og alltid hjelpsame sjefen, i blågrå lagerfrakk og sixpence. Fram til Johan nærma seg pensjonsalderen stod Cadillac en i garasjen som en mystisk skulptur frå ei tid som var forbi. Då Johan vart pensjonist vart det fart i arbeidet med å få bilen ferdig. For oss som hadde observert bilen over mange år, var det ei stor oppleving første gong bilen deltok på Byrunden om våren. Etterkvart som Johan vart eldre blei nok Cadillac en litt vel tung å håndtere, og den vart etterkvart seldt til eit klubbmedlem som tek godt vare på den for framtida. For oss som hugsar bilen frå tidligere år, vil det likevel alltid vere Johan sin Cadillac. Johan deltok ofte på klubbmøte og ulike arrangement i klubbregi, særleg dei første åra etter at han vart pensjonist. Han hadde en imponerande fagkunnskap, og likte å dele denne med yngre generasjonar. Fleire klubbmedlemmar har fått verdifull arbeidserfaring og opplæring i bilfaget i bedrifta som Johan leia i så mange år. Bedfordbussen til klubben er som kjent bygd på Ødegård Karosserifabrikk As i dei første åra etter at Johan tok over bedrifta etter far sin. Det var Johan som teikna karosseriet på denne og dei andre bussane som firmaet bygde på den tida. Vi i SAK er takksame for alt Johan tilførte klubben, og lyser fred over minnet hans. For Storfjordens Automobilklubb Lidvard Lundanes