STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Kl : Informasjon fra GLØR v/ daglig leder Inge Morten Haave. Ca. kl : Innledning om tilstandsrapporten v/ rektor/ enhetsleder Hilde F. Slaaen. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/14 Sak 65/14 Sak 66/14 Sak 67/14 Sak 68/14 Sak 69/14 TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2013 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL SØKNAD OM PERMANENT UTVIDET SKJENKETID FOR ØL OG VIN PÅ SKI IN BAR REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 614 A Arkivsaksnr.: 14/1525 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/14 Kommunestyret Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2013 Vedlegg: Tilstandsrapport for Gausdalsskolen 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne tilstandsrapporten kommer i tillegg til andre styringsdokumenter i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til utvikling av skole og kvalitet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er det kommunestyret som eier de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Opplæringsloven pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha t forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet også skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav om at det skal utarbeides årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon, basert på fakta, over forhold knyttet til skole- og kvalitetsutvikling. Faktagrunnlaget og den relevante styringsinformasjon skal kunne sette folkevalgte, rådmannen/enhetsledere i stand til å evaluere tilstanden, og på det grunnlaget vedta nye resultatmål og utvikling av tjenesten. Tilstandsrapporten har til hensikt å gi bedre informasjon om resultater og hva det jobbes med i Gausdalsskolen. Det er særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og Side 2 av 22

3 Sak 64/14 eksamener som er sentrale. I tilstandsrapporten sammenstilles resultatene for Gausdalsskolen med gjennomsnittsresultatene for kommunegruppe 11, Oppland fylke og landet. Tilstandsrapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementer som har betydning for elevenes læringsutbytte. Videre er det en relativt bred presentasjon av resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert i denne rapporten. VURDERING: Tilstandsrapporten er tidligere blitt fremlagt til politisk behandling siden Tidspunktet på året har variert noe avhengig av endringer i tidspunktet for gjennomføring av de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen. Det er Utdanningsdirektoratets standardmal som er benyttet for Tilstandsrapport 2013, slik som for Det innebærer at det i liten grad er lagt inn informasjon om interne prosjekter og skoleutviklingsarbeid. Vedlagte rapport gir likevel et tydelig bilde av tilstanden i Gausdalsskolen. Fokus 2015 og resultatmål blir fastsatt i strategiplanen i kommunestyret. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Tilstandsrapport for Gausdalsskolen 2013 tas til etterretning. Side 3 av 22

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 020 Arkivsaksnr.: 14/1154 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 91/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunestyresak om kommunereform, 30. oktober Se - Temaside hos Fylkesmannen, med blant annet mal for prosjektplan - Distriktssenterets rapport om kommunesammenslutninger: SAMMENDRAG: I denne saken presenteres en plan for arbeidet med kommunereformen i Gausdal kommune. Fylkesmannen har bedt om å få oversendt planen innen 10. desember d.å. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Side 4 av 22

5 Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsministeren legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Kommunestyret i Gausdal vedtok 30. oktober følgende: 1. Gausdal kommune vil så langt det er praktisk mulig delta i første pulje av kommunereformen. 2. Videre prosess vil primært være med de andre kommunene i Lillehammer-regionen: Lillehammer og Øyer. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; - Ringebu, eller - Ringebu og Sør-Fron, eller - Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron - Ringsaker / evt. deler av Ringsaker 3. Konkretisering av videre prosess, med utgangspunkt i reformens mål og avklaringene i punkt 1 og 2, legges fram for kommunestyret i november. Side 5 av 22

6 Fakta Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å legge til rette for og koordinere prosesser knyttet til arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen ber alle kommuner om å utarbeide en plan for arbeidet innen 10. desember d.å. der følgende konkretiseres: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Administrative og politiske forankringer og prosesser Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med Framdriftsplan og milepæler, herunder formelle vedtak Fylkesmannen understreker at arbeidet med kommunereformen må sikres solid forankring i kommunestyret. Planen legges derfor fram til behandling i kommunestyret 27. november VURDERING Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Gausdal kommune deltok sammen med Lillehammer og Øyer i prosjektet Fremtidens kommunestruktur i og fikk midler til videre utredning av fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning i perioden Dette resulterte i 16 delutredninger i all hovedsak foretatt av ansatte i de tre kommunene, supplert av enkelte utredninger gjennomført av Asplan Viak, som var prosessveiledere. Asplan Viak utarbeidet også en samlerapport med anbefalinger som ble behandlet i de tre kommunestyrene i februar 2008, sammen med en intensjonserklæring om å slå de tre kommunene sammen. De 16 delutredningene som ble produsert for Gausdal, Lillehammer og Øyer i er: 1. Barnehage fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer 2. Skole med fokus på skolestruktur, spesielt for ungdomsskolene 3. Pleie og omsorg med spesielt fokus på lokalisering og institusjoner 4. Lokalisering av administrative tjenester hva er nødvendige tilbud i distriktene og hvordan sikre disse 5. Konsekvenser for ansatte reduksjon av arbeidsplasser, endret arbeidssted, reisetid, ny ledelse 6. Utvikling av felles identitet 7. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter 8. Samferdsel 9. Arealbruk 10. Endringer i offentlig forvaltning; region- og kommunenivå konsekvenser av Forvaltningsreformen 11. Interkommunalt samarbeid (mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer pr. november 2007) Side 6 av 22

7 12. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling 13. Kommuneøkonomi kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer og avgiftsnivå 14. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring 15. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokratiet 16. Næringsutvikling i Lillehammer-regionen Det vil være hensiktsmessig å se på hvilke av disse utredningene som fortsatt er aktuelle, og som med relativt enkle grep kan oppdateres, evt. utvides til å gjelde flere kommuner, avhengig av hvilke kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kommunene har dessuten ulike utfordringer. Det kan derfor være aktuelt for den enkelte kommune å utrede særskilte problemområder. Innspill til hva som bør utredes, kan komme fra folkevalgte og innbyggerne generelt. Det må legges til rette for løsninger som inviterer til slike innspill, for eksempel via sosiale medier. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier som alle kommuner må vurdere. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Temaene gjenfinnes i flere av de 16 delutredningene fra 2007, men alle delutredningen bør oppdateres. TEMA HANDLER OM UTR. NR. 1 Tilstrekkelig kapasitet Faglig og administrativ kapasitet til fornuftig 1, 2, 3, 4 oppgaveløsning 2 Relevant kompetanse Riktig og bred nok fagkompetanse 1, 2, 3, 4 3 Tilstrekkelig distanse Avstand mellom saksbehandler og innbyggere 1, 2, 3, 4 som sikrer habilitet, likebehandling og lovhjemlede rettigheter for den enkelte 4 Effektiv Stordriftsfordeler på enkelte tjenester, 1, 2, 3, 4 tjenesteproduksjon kombinert med nærhet til innbyggerne 5 Økonomisk soliditet God økonomisk kontroll, rom for å håndtere 13, 14 uforutsette hendelser 6 Valgfrihet Bredde i tilbudet til innbyggerne 1, 2, 3, 4 7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Mulighet for helhetlige planløsninger, særlig på 8, 9 områdene areal og transport 8 Høy politisk deltakelse Aktivt lokaldemokrati, ulike arenaer for 15 innbyggermedvirkning 9 Lokal politisk styring Mindre interkommunalt samarbeid som ikke 11 styres av direkte folkevalgte organer 10 Lokal identitet Opplevd tilhørighet til evt. ny kommune 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune» og et elektronisk utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner. Nettløsningen viser nøkkeltall for den enkelte kommune og for en sammenslått kommune mht. befolkning og demografi, sysselsetting og kommuneøkonomi. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Les mer/prøv selv: Side 7 av 22

8 Veilederen anbefaler at kommunene supplerer tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Hvor mange tjenester som er lagt til interkommunale samarbeid Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med Dette ble utredet i 2007, men må oppdateres. Administrative og politiske forankringer og prosesser Gjennomføringen av en kommunereform er og blir et politisk ansvar. En slik reform er helt avhengig av at lokale politikere setter seg i førersetet og tar ansvar for fremdriften. Kommunestyret og formannskapet må være tett på gjennom hele prosessen, men det vil være hensiktsmessig å nedsette et arbeidsutvalg som kan møtes hyppigere og kan ta seg av mindre avklaringer og løpende oppgaver underveis i prosessen, som møter med andre kommuner etc. Et slikt arbeidsutvalg kan bestå av ordfører, opposisjonsleder og to-tre andre folkevalgte fra formannskap/kommunestyre. Distriktssenteret kompetansesenter for distriktsutvikling, har utarbeidet en rapport «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing». Her presenteres kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, der sju endte i sammenslåing og sju ikke gjorde det, heriblant prosessen i Lillehammerregionen. Distriktssenteret har trukket frem 13 ulike faktorer som har bidratt til at kommuner har lykkes med sammenslåingsprosessen. Fem av dem dreier seg om kommunalt lederskap administrativt, men særlig politisk. Disse er: Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Det er lokale politiske og administrative ledere som har satt i gang arbeidet på grunnlag av lokale forhold og erkjente utfordringer og muligheter. Politisk engasjement i den forstand at politikere har gått ut og flagget sine synspunkter Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. (Gjelder både i favør og disfavør av sammenslåing). Kommunens politiske/administrative ledelse (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene. Den kommunale eliten (rapportens begrep) har kommunisert godt med velgerne. Velgerne har hatt tiltro til elitens argumenter og eliten har ikke «snakket forbi» velgerne. Dette stemmer godt med oppsummeringen etter vårt lokale prosjekt «Kommunestruktur i Lillehammer-regionen». Under punktet «Hva har vi lært?» i prosjektrapporten påpekes blant annet følgende negative erfaringer: - Utydelige standpunkt: Kommunestyremedlemmene har vært uklare på hva de mener om både folkeavstemning og kommunesammenslutning. Flere hadde behov for tid til å ta et endelig standpunkt, og hadde forutsatt at debatten skulle komme først etter at vedtak om folkeavstemning var gjort. Det har i ettertid vist seg uheldig i forhold til å skape engasjement og debatt blant innbyggerne; å presentere fordeler og ulemper er ikke nok. Side 8 av 22

9 - For dårlige begrunnelser: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny. - Valdres-syndromet : Også i Lillehammer-regionen ble det i for stor grad ordførerne og øvrige medlemmer i prosjektgruppa som ivret for prosjektet. Spørsmålet blir da hva som kunne vært gjort for å forankre det bedre i de nyvalgte kommunestyrene som helhet. Når det gjelder administrativ forankring, er det selvsagt viktig at kommunens toppledelse er godt kjent med og involvert i prosessen, men det er ikke nok. De 500 ansatte i Gausdal kommune er ambassadører for kommunen og trenger god informasjon for å kunne formidle denne videre til innbyggerne de er kontakt med. Det kan være verdt å merke seg oppsummeringen i delutredning nr. 4: «I delutredning 4 var flere av gruppemedlemmene opptatt av at en sentralisering ville kunne få negative konsekvenser både for ansatte og for innbyggere. For eksempel vil ansatte kunne oppleve større avstand til beslutningstakerne og at lokalkunnskapen blir borte. Innbyggerne vil kunne oppleve at det blir vanskeligere å ha oversikt over det kommunale tjenesteapparatet, og det vil bli tyngre å nå fram til riktig person eller instans i kommunen. Misfornøyde innbyggere vil i neste omgang gå ut over ansatte, og slik sett bli en negativ faktor i arbeidshverdagen. Selve arbeidssituasjonen vil for de fleste ikke bli nevneverdig endret. Noen kan oppleve store arbeidsplasser som stressende, mens andre overveiende ser det positive i å bli en del av et større fagmiljø. Ved å samle de faglige ressursene oppnår man bl.a. økt fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og lavere sårbarhet.» I praksis er det i all hovedsak ansatte i «sentraladministrasjonen» på kommunehuset som blir berørt; det er viktig å formidle dette, slik at man i størst mulig grad unngår uro i organisasjonen. Ansatte må holdes løpende orientert direkte og gjennom tillitsmannsapparatet; en av konklusjonene forrige gang var at «det kan aldri gis for mye og for tidlig informasjon». En god start kan være at rådmannen sender ut et nyhetsbrev umiddelbart etter kommunestyrebehandling av denne saken 27. november. Andre informasjonskanaler kan være bruk av Intranettet, opprette en blogg m.m. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Målene for reformen i h.h.t. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )): Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Gausdal kommune har i dag i overkant av innbyggere. Kommunen har de siste årene hatt et stabilt folketall. De 2 andre kommunene i Lillehammer-regionen har hatt Side 9 av 22

10 befolkningsvekst. Lillehammer kommune har som en av veldig få kommuner i innlandet hatt mer eller mindre sammenhengende befolkningsvekst de siste 20 årene. Gausdal har tilgjengelige næringsareal og boligtomter. Befolkningssammensetningen i Gausdal er en utfordring, med flere eldre og færre barn. Befolkningsframskriving for Gausdal kommune viser et forholdsvis stabilt folketall fram til Det blir færre innbyggere i alle aldersgrupper under 66 år. I de eldste aldersgruppene forventes en økning. Gausdal kommunes nettogjeld pr. innbygger ligger over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Oppland. Kommunen har gjennom flere år bygd opp et disposisjonsfond. I neste økonomiplanperioden må det gjennomføres en større omstillingsprosess for å tilpasse utgiftene til inntektene, uten å bruke for mye av disposisjonsfondet. Kommunen evner i dag å tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, og til å ivareta forvaltningsoppgaver på en nøytral og profesjonell måte. Gausdal kommune har etter hvert større utfordringer knyttet til å utvikle tilbudet for nye, ressurskrevende tjenester. I flere år har utviklingskraften, muligheten for å etablere større fagmiljø, ta ut effektiviseringsgevinster og redusere sårbarhet ligget i det interkommunale samarbeidet. En relativ liten kommune som Gausdal har ikke tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse eventuelle nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover, jfr. varslet stortingsmelding våren Det er et spørsmål om kommunen på sikt kan ivareta dagens oppgaveportefølje, med de krav og den finansiering av kommunesektoren staten har. Kommunene i Lillehammer-regionen har en lang tradisjon for å samarbeide. Dette dreier seg om formalisert samarbeid, som blant annet felles landbrukskontor, felles økonomienheter og samhandlingsenhet, der også Ringebu deltar. Kommunene eier også flere selskaper sammen, blant annet GLØR IKS (renovasjon) og IKOMM AS (IKT). Kommunene samarbeider også på ad hoc basis, blant annet i forbindelse med konkrete planprosjekt. Nå sist regional landbruksplan og regional næringsplan. Lillehammer-regionen er felles bo- og arbeidsmarked, med Lillehammer som regionssenter. Dette gjelder både arbeidsinnpendling og tilhørende bruk av infrastruktur, samt handel og bruk av kultur- og fritidstilbud. De fleste som arbeidspendler til Lillehammer kommer fra Ringsaker, Gausdal, Øyer og Gjøvik (i nevnte rekkefølge). I kommuneproposisjonen for 2015 legges det vekt på at større kommuner er en forutsetning for at man kan overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og dermed styrke kommunen som viktig lokaldemokratisk organ og øke det kommunale selvstyret. Samtidig er det viktig å ta på alvor at kommunesammenslutninger handler om identitet og tilhørighet, og at man må åpne for en saklig diskusjon om og med grupper som føler at «veien til makta» blir lang, og være villig til å se på tiltak som kan avhjelpe dette. Side 10 av 22

11 Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Vi erfarte i forrige runde at utydelige politikere skapte usikkerhet i befolkningen om kommunesammenslutning egentlig var noe å bry seg med det gjaldt både motstandere og ikke minst tilhengere. Som det sies i prosjektrapporten: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. «Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny.» I følge Asplan Viak er det følelser knyttet til identitet, og trygghet for at tjenestetilbud blir opprettholdt, som vil være utslagsgivende for befolkningens holdninger til kommunesammenslutning. Økonomi i seg selv er ikke et vesentlig argument. Dette bekreftes av Distriktssenterets rapport. Som tidligere påpekt, er derfor god informasjon viktig. Men det er også nødvendig å sikre at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill i prosessen. Dette kan skje gjennom folkemøter, egen nettside og avisinnlegg (som forrige gang ikke fungerte spesielt bra), men kanskje primært gjennom sosiale medier her er aktive politikere en forutsetning. Det er naturlig å trekke inn formelle brukerorganer som eldreråd, ungdomsråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i de politiske prosessene. Det fins også ulike brukerfora knyttet til ulike kommunale tjenester. Skrivekonkurranse for ungdomsskoleelever var det som fikk flest avisoppslag i tilknytning til kommunestrukturprosjektet Gode måter å involvere barn og unge på gjennom skolene vil være en viktig utfordring, fordi man på den måten også får involvert foreldrene. Konklusjonen i delutredning 16 Næringsliv er klar: Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, og dette har kommunene i Lillehammerregionen tatt konsekvensene av ved å vedta en felles, regional næringsplan. Slik kan næringslivets interesser settes i fokus på en best mulig måte, i tillegg til at det opprettes et større fagmiljø som kan stå for iverksettingen av planen. Kommunikasjonen med næringslivet vil skje på ulike måter. Den vesentlige er entil-en kontakt med enkeltbedrifter eller -personer fra næringslivet. I denne kommunikasjonen vil kommunereform settes på agendaen. I tillegg jobbes det aktivt med å opprette bransjerettede møteplasser og bedriftsnettverk, der geografiske rammer som utgangspunkt ikke skal sette begrensningen, og det vil kommuniseres jevnlig med næringsforeningene, som inntil videre er separate for de tre kommunene. Som en del av prosessen med en regional næringsplan, vurderes det også om det kan opprettes et regionalt næringsforum. Hvordan dette arbeidet vil bli videreført i en eventuell ny kommune, avhenger selvsagt av hvilke kommuner som slår seg sammen. Vi har tidligere forsøkt å engasjere lag og foreninger i kommunesammenslutningsdebatten. I forrige runde fikk alle lag og foreninger i Gausdal, Lillehammer og Øyer tilbud om å få besøk av en lokalpolitiker som kunne orientere om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning; de ble også invitert til å komme med innspill. Tilbudet var ikke spesielt populært bare noen svært få meldte sin interesse. Menighetene ble involvert gjennom et regionalt samarbeidsorgan og leverte egen uttalelse. Vi må vurdere om det er flere tilsvarende grupperinger som bør involveres i ny prosess og på hvilken måte. Side 11 av 22

12 I fikk de tre kommunene bistand fra et kommunikasjonsbyrå til å lage en informasjonsstrategi. Det må denne gang vurderes om man bør søke profesjonell bistand til å utvikle en kommunikasjonsstrategi. Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Gausdal kommune har nylig vedtatt kommuneplanen samfunnsdel. Den ble behandlet i kommunestyret 22. mai Kommunens planstrategi beskriver utfordringer, og kommuneplanens samfunnsdel viser muligheter, mål og strategier innenfor viktige samfunnsområder. Innholdsfortegnelsen er denne: 1. Gausdal og gausdølene 2. Folkehelse og levekår 3. Gausdal skal være et godt og trygt sted å vokse opp 4. Ta vare på og skape verdier 5. Segalstad Bru 6. Lokaldemokratiet 7. Tjenestene og organisasjonen Gausdal kommune 8. Samfunnssikkerhet og beredskap 9. Kommuneplanens arealdel 10. Sammenheng Kommuneplanen er vedtatt med dette slagordet: Sammen får vi det til. Satsingsområder for Gausdal kommune er i planen formulert slik: Barn og unge oppvekstmiljøet, kunnskap og kompetanse. Lokal- og regional utvikling, til beste for Gausdal kommune og Lillehammerregionen. Aktivt folkehelsearbeid. Utvikling av Segalstad Bru. I kommuneplanen står dette under kapittelet «Gausdal og gausdølene»: Gausdølene er glad i bygda, og er bevisste på ressursene som finnes. Vi spurte gausdølene: Hva er bra med å leve i Gausdal i dag? De svarte: Det trygge og gode oppvekstmiljøet, den gode eldreomsorgen, det gode klimaet og den rene luften. Og den særegne dialekten. De sa også: Flott natur Nærheten til fjellet, med topp fritids- og rekreasjonsmuligheter sommer som vinter. Vakkert kulturlandskap. Nærhet til byen. Side 12 av 22

13 Rikt idrettstilbud Med gode anlegg som idrettshaller, idrettsbaner, hoppanlegg og skiløyper. Og nærhet til Lillehammer der det finnes enda flere tilbud. Svært godt kulturtilbud Rikt kulturliv, både i offentlig regi og gjennom lag- og organisasjoner. Og et Hemmelig teater. Den gode og allsidige kulturskolen er trukket fram av mange. Aulestad og Bjørnstjerne Bjørnson er en del av kulturarven. Sterk frivillig sektor Stor dugnadsvilje og evne. Aktiv bygd med utrolig mange lag og foreninger. Sentralt, men landlig Passe avstand til fjell og by(er): Lillehammer og Oslo. Nærhet til de fleste nødvendige daglige tjenester, - og høgskolen og sykehuset. Det er gode vilkår for små og større bedrifter. Variert arbeidsliv, med både et aktivt landbruksmiljø, industri, reiseliv- og handel og solide håndverksbedrifter. Lillehammer-regionen er et velfungerende bo- og arbeidsmarked. Vi skal bruke det som er godt og sterkt som grunnlag for å sette nye mål for utviklingen av Gausdal kommune. Vi mobiliserer ved å få fram det særegne ved Gausdal og kvalitetene i bygda. Jobber vi med identitet og en positiv framstilling av Gausdal, framstår kommunen som attraktiv. Les mer på Gausdal kommunes hjemmeside, kommuneplan. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med De tre kommunene i Lillehammer-regionen la frem likelydende saksframlegg og forslag til vedtak til behandling i kommunestyrene 30. oktober d.å. Alle tre kommuner ønsker å være med i pulje 1 i kommune-reformprosessen, men hvem de vil vurdere å g sammen med varierer. Gausdal kommune vedtok at videre prosess vil primært være med de to andre kommunene i Lillehammer-regionen. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; Ringebu, Ringebu og Sør-Fron, eller Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, evt. også Ringsaker/deler av Ringsaker Kommunestyret i Lillehammer vedtok at ordfører skal gå i dialog med kommunene Øyer, Gausdal, Ringsaker, Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, og komme tilbake til formannskapet for drøfting etter sonderingene. Øyer kommune vedtok at videre prosess vil være med en eller flere av de følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og/eller Ringsaker. Når det gjelder de øvrige kommunene, prioriterer Nord-Fron en prosess med Sør-Fron; som 2. prioritet med Sør-Fron og Ringebu. og som 3. prioritet Sør-Fron, Ringebu og Sel. Nord-Fron tar ikke stilling til hvilken pulje de ønsker å være i. Sør-Fron ønsker å være i pulje 2 og Side 13 av 22

14 prioriterer en prosess med Sør-Fron og Ringebu; som 2. prioritet også med Øyer, og som 3. prioritet et alternativ der også Gausdal er med. Ringebu tar utgangspunkt i at puljevalg vil bestemmes av hvem man til slutt velger å gå i prosess med, og inviterer formannskapene i samtlige kommuner i egen region og Lillehammerregionen til «nabosamtaler». Gjøvik og Ringsaker kjører et litt annet løp enn de andre kommunene, og har foreløpig ikke signalisert verken puljevalg eller hvilke kommuner det mest aktuelt å samarbeide med. I en tidligere redegjørelse i Ringsaker kommune nevnes imidlertid avstand til Lillehammer som et forhold som bør inngå i en samlet vurdering. I denne første fasen er det forventet at den enkelte kommune leverer en selvstendig utredning til Fylkesmannen der det kommer frem hvem man vil vurdere å slå seg sammen med. Kommunene i Lillehammer-regionen vil av praktiske og ressursmessige hensyn koordinere og samarbeide om sine innspill. I prosessen fram mot en beslutning vil det være hensiktsmessig å vurdere om man skal etablere et felles prosjekt med de mest aktuelle kommunene. Side 14 av 22

15 Framdriftsplan og milepæler; herunder formelle vedtak Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kst.: Vedtak om å delta i fase Kst.: Vedtak om videre prosess 27. Rapport til FMOP 10. Informasjon Utredning Kst.: Evt. vedtak om samarbeid 26. Kst.: Evt. vedtak om sammenslåing 26. Kommunestyret i Gausdal I kommunestyret 30. oktober ble det i debatten løftet fra en del tema som må utredes/svares på: - Allmenningene - Ulike soner innen landbruket - Næringsfondet til Gausdal kommune - Eierskap i Eidsiva, via LGE Holdning I kommunestyremøtet i januar 2015 blir det arbeidet videre med viktige tema / vanskelige saker / særlige utfordringer som kommunestyret mener må utredes / svares på i videre prosess. Side 15 av 22

16 Konklusjon Så tidlig i prosessen sier det seg selv at verken plan for arbeidet med de ulike oppgavene eller fremdriftsplanen kan være veldig detaljert. Foreliggende saksutredning gir imidlertid rammer for det videre arbeidet med kommunereformen, og gjør at kommunestyret kan dra prosessen videre. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret samtykker i at saksframstillingen med forslag til tidsplan oversendes Fylkesmannen som Gausdal kommunes plan for arbeidet med kommunereformen. 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereform. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: Ordfører Hans Høistad - nn - nn - nn - nn 3. Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon mv. Side 16 av 22

17 Gausdal kommune 17 Ark.: U62 Arkivsaksnr.: 14/1491 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 93/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om serveringsbevilling m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser SAMMENDRAG: Det foreslås at Andreas Tonte innvilges serveringsbevilling på Segalstad Seter som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Andreas Tonte, f , søker om serveringsbevilling på Segalstad Seter. Tonte har opprettet enkeltmannsforetak, org.nr og har nylig inngått leieavtale med eieren av Segalstad Seter, Terje Seielstad. Avtalen foreligger ikke her pr. i dag, men Tonte skal sende den snarest. Serveringsstedet skal drives etter samme konsept som tidligere dog med noe kortere åpningstid. Åpningstiden skal være fra kl til kl Som kjent er desember en god måned for serveringsstedene på Skei og Andreas Tonte ønsker å starte opp så fort som mulig. Det er Andreas Tonte, f , som skal være styrer av bevillingen og han har bestått etablererprøve for serveringsvirksomhet. Det innhentes uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør- Gudbrandsdal, Mattilsynet og fra Lillehammer regionale brannvesen. Det er pr. i dag kun kommet svar fra kemneren og helsesjefen. Ingen av disse har innvendinger mot at serveringsbevilling blir gitt. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Andreas Tonte, org.nr , serveringsbevilling på Segalstad Seter. Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f Det forutsettes imidlertid at leieavtalen må foreligge her snarest og at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 17 av 22

18 Sak 66/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Andreas Tonte, org.nr , innvilges serveringsbevilling på Segalstad Seter. Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f Det forutsettes at leieavtalen foreligger her snarest og at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 18 av 22

19 Gausdal kommune 19 Ark.: U62 Arkivsaksnr.: 14/1490 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 94/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om skjenkebevilling m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Andreas Tonte innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk kl. 1, 2 og 3 på Segalstad seter med utendørs terrasse. Tidsbegrensninger for den enkelte gruppe framgår av innstillingen til vedtak. SAKSOPPLYSNINGER: Andreas Tonte, f , søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk kl. 1, 2 og 3 på Segalstad Seter. Tonte har opprettet enkeltmannsforetak, org.nr og har nylig inngått leieavtale med eieren av Segalstad Seter, Terje Seielstad. Avtalen foreligger ikke her pr.idag men Tonte skal sende den snarest. Serveringsstedet skal drives etter samme konsept som tidligere dog med noe kortere åpningstid. Åpningstiden skal være fra kl til kl Det er Andreas Tonte som skal være styrer for bevillingen med Terje Seielstad som stedfortreder. Begge har godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven. Det innhentes uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør- Gudbrandsdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. De er pr.idag kun kommet tilbakemelding fra kemneren og helsesjefen og ingen av disse har innvendinger mot at bevilling blir gitt. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Andreas Tonte, org.nr skjenkebevilling for alkoholholdig drikk kl 1, 2 og 3 på Segalstad Seter. Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f , som stedfortreder godkjennes Terje Seielstad f Det forutettes imidlertid at leieavtalen foreligger her snarest samt at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 19 av 22

20 Sak 67/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Andreas Tonte, org.nr , innvilges skjenkebevilling på Segalstad seter m/utendørs terrasse, for øl, rusbrus og vin fra kl kl. 2100, samt skjenkebevilling for brennevin fra kl til kl Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f , og som stedfortreder godkjennes Terje Seielstad, f Bevillingen gjelder ut inneværende bevillingsperiode som utgår Det forutettes imidlertid at leieavtalen foreligger her snarest samt at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 20 av 22

21 Gausdal kommune 21 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 14/1503 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 95/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SØKNAD OM PERMANENT UTVIDET SKJENKETID FOR ØL OG VIN PÅ SKI IN BAR Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Blålyng AS. Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Blålyng AS får godkjent utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-Bar m/terrasse, fra kl til kl SAKSOPPLYSNINGER: Blålyng AS søker om utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-bar m/terrasse på Skei fra kl til kl Serveringsstedet har hatt utvidet skjenketid i perioden fra kl til kl og søker nå om permanent skjenketid for øl og vin fra kl til kl Bakgrunnen for søknaden er at tilbudene på Skei stadig er i endring, nå er det både kveldskjøring i bakken og serveringsstedet blir også bortleid til private tilstelninger. Ski-Inbar ønsker også å servere brennevin i private tilstelninger men dette blir unntaksvis og kommer som enkeltsøknader når det evt. blir aktuelt. Styrer og stedfortreder for serveringsstedet er tidligere godkjent. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Blålyng AS utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-bar m/terrasse fra kl til kl Styrer for bevillingen er Stein Høgsveen, med Lene Dalby Johansen som stedfortreder. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Blålyng AS innvilges utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-bar m/terrasse fra kl til kl Styrer for bevillingen er Stein Høgsveen med Lene Dalby Johansen som stedfortreder. Side 21 av 22

22 Gausdal kommune 22 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1506 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/14 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Representantskapsmøte i Innlandet Revisjon IKS Innkalling og sakspapirer Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsaken tas til etterretning. vedtak: Side 22 av 22