STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 27.11.2014 18.00"

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Kl : Informasjon fra GLØR v/ daglig leder Inge Morten Haave. Ca. kl : Innledning om tilstandsrapporten v/ rektor/ enhetsleder Hilde F. Slaaen. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/14 Sak 65/14 Sak 66/14 Sak 67/14 Sak 68/14 Sak 69/14 TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2013 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL SØKNAD OM PERMANENT UTVIDET SKJENKETID FOR ØL OG VIN PÅ SKI IN BAR REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 614 A Arkivsaksnr.: 14/1525 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/14 Kommunestyret Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2013 Vedlegg: Tilstandsrapport for Gausdalsskolen 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne tilstandsrapporten kommer i tillegg til andre styringsdokumenter i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til utvikling av skole og kvalitet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er det kommunestyret som eier de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Opplæringsloven pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha t forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet også skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav om at det skal utarbeides årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon, basert på fakta, over forhold knyttet til skole- og kvalitetsutvikling. Faktagrunnlaget og den relevante styringsinformasjon skal kunne sette folkevalgte, rådmannen/enhetsledere i stand til å evaluere tilstanden, og på det grunnlaget vedta nye resultatmål og utvikling av tjenesten. Tilstandsrapporten har til hensikt å gi bedre informasjon om resultater og hva det jobbes med i Gausdalsskolen. Det er særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og Side 2 av 22

3 Sak 64/14 eksamener som er sentrale. I tilstandsrapporten sammenstilles resultatene for Gausdalsskolen med gjennomsnittsresultatene for kommunegruppe 11, Oppland fylke og landet. Tilstandsrapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementer som har betydning for elevenes læringsutbytte. Videre er det en relativt bred presentasjon av resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert i denne rapporten. VURDERING: Tilstandsrapporten er tidligere blitt fremlagt til politisk behandling siden Tidspunktet på året har variert noe avhengig av endringer i tidspunktet for gjennomføring av de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen. Det er Utdanningsdirektoratets standardmal som er benyttet for Tilstandsrapport 2013, slik som for Det innebærer at det i liten grad er lagt inn informasjon om interne prosjekter og skoleutviklingsarbeid. Vedlagte rapport gir likevel et tydelig bilde av tilstanden i Gausdalsskolen. Fokus 2015 og resultatmål blir fastsatt i strategiplanen i kommunestyret. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Tilstandsrapport for Gausdalsskolen 2013 tas til etterretning. Side 3 av 22

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 020 Arkivsaksnr.: 14/1154 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 91/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunestyresak om kommunereform, 30. oktober Se - Temaside hos Fylkesmannen, med blant annet mal for prosjektplan - Distriktssenterets rapport om kommunesammenslutninger: SAMMENDRAG: I denne saken presenteres en plan for arbeidet med kommunereformen i Gausdal kommune. Fylkesmannen har bedt om å få oversendt planen innen 10. desember d.å. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Side 4 av 22

5 Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsministeren legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Kommunestyret i Gausdal vedtok 30. oktober følgende: 1. Gausdal kommune vil så langt det er praktisk mulig delta i første pulje av kommunereformen. 2. Videre prosess vil primært være med de andre kommunene i Lillehammer-regionen: Lillehammer og Øyer. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; - Ringebu, eller - Ringebu og Sør-Fron, eller - Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron - Ringsaker / evt. deler av Ringsaker 3. Konkretisering av videre prosess, med utgangspunkt i reformens mål og avklaringene i punkt 1 og 2, legges fram for kommunestyret i november. Side 5 av 22

6 Fakta Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å legge til rette for og koordinere prosesser knyttet til arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen ber alle kommuner om å utarbeide en plan for arbeidet innen 10. desember d.å. der følgende konkretiseres: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Administrative og politiske forankringer og prosesser Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med Framdriftsplan og milepæler, herunder formelle vedtak Fylkesmannen understreker at arbeidet med kommunereformen må sikres solid forankring i kommunestyret. Planen legges derfor fram til behandling i kommunestyret 27. november VURDERING Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Gausdal kommune deltok sammen med Lillehammer og Øyer i prosjektet Fremtidens kommunestruktur i og fikk midler til videre utredning av fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning i perioden Dette resulterte i 16 delutredninger i all hovedsak foretatt av ansatte i de tre kommunene, supplert av enkelte utredninger gjennomført av Asplan Viak, som var prosessveiledere. Asplan Viak utarbeidet også en samlerapport med anbefalinger som ble behandlet i de tre kommunestyrene i februar 2008, sammen med en intensjonserklæring om å slå de tre kommunene sammen. De 16 delutredningene som ble produsert for Gausdal, Lillehammer og Øyer i er: 1. Barnehage fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer 2. Skole med fokus på skolestruktur, spesielt for ungdomsskolene 3. Pleie og omsorg med spesielt fokus på lokalisering og institusjoner 4. Lokalisering av administrative tjenester hva er nødvendige tilbud i distriktene og hvordan sikre disse 5. Konsekvenser for ansatte reduksjon av arbeidsplasser, endret arbeidssted, reisetid, ny ledelse 6. Utvikling av felles identitet 7. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter 8. Samferdsel 9. Arealbruk 10. Endringer i offentlig forvaltning; region- og kommunenivå konsekvenser av Forvaltningsreformen 11. Interkommunalt samarbeid (mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer pr. november 2007) Side 6 av 22

7 12. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling 13. Kommuneøkonomi kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer og avgiftsnivå 14. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring 15. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokratiet 16. Næringsutvikling i Lillehammer-regionen Det vil være hensiktsmessig å se på hvilke av disse utredningene som fortsatt er aktuelle, og som med relativt enkle grep kan oppdateres, evt. utvides til å gjelde flere kommuner, avhengig av hvilke kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kommunene har dessuten ulike utfordringer. Det kan derfor være aktuelt for den enkelte kommune å utrede særskilte problemområder. Innspill til hva som bør utredes, kan komme fra folkevalgte og innbyggerne generelt. Det må legges til rette for løsninger som inviterer til slike innspill, for eksempel via sosiale medier. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier som alle kommuner må vurdere. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Temaene gjenfinnes i flere av de 16 delutredningene fra 2007, men alle delutredningen bør oppdateres. TEMA HANDLER OM UTR. NR. 1 Tilstrekkelig kapasitet Faglig og administrativ kapasitet til fornuftig 1, 2, 3, 4 oppgaveløsning 2 Relevant kompetanse Riktig og bred nok fagkompetanse 1, 2, 3, 4 3 Tilstrekkelig distanse Avstand mellom saksbehandler og innbyggere 1, 2, 3, 4 som sikrer habilitet, likebehandling og lovhjemlede rettigheter for den enkelte 4 Effektiv Stordriftsfordeler på enkelte tjenester, 1, 2, 3, 4 tjenesteproduksjon kombinert med nærhet til innbyggerne 5 Økonomisk soliditet God økonomisk kontroll, rom for å håndtere 13, 14 uforutsette hendelser 6 Valgfrihet Bredde i tilbudet til innbyggerne 1, 2, 3, 4 7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Mulighet for helhetlige planløsninger, særlig på 8, 9 områdene areal og transport 8 Høy politisk deltakelse Aktivt lokaldemokrati, ulike arenaer for 15 innbyggermedvirkning 9 Lokal politisk styring Mindre interkommunalt samarbeid som ikke 11 styres av direkte folkevalgte organer 10 Lokal identitet Opplevd tilhørighet til evt. ny kommune 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune» og et elektronisk utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner. Nettløsningen viser nøkkeltall for den enkelte kommune og for en sammenslått kommune mht. befolkning og demografi, sysselsetting og kommuneøkonomi. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Les mer/prøv selv: Side 7 av 22

8 Veilederen anbefaler at kommunene supplerer tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Hvor mange tjenester som er lagt til interkommunale samarbeid Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med Dette ble utredet i 2007, men må oppdateres. Administrative og politiske forankringer og prosesser Gjennomføringen av en kommunereform er og blir et politisk ansvar. En slik reform er helt avhengig av at lokale politikere setter seg i førersetet og tar ansvar for fremdriften. Kommunestyret og formannskapet må være tett på gjennom hele prosessen, men det vil være hensiktsmessig å nedsette et arbeidsutvalg som kan møtes hyppigere og kan ta seg av mindre avklaringer og løpende oppgaver underveis i prosessen, som møter med andre kommuner etc. Et slikt arbeidsutvalg kan bestå av ordfører, opposisjonsleder og to-tre andre folkevalgte fra formannskap/kommunestyre. Distriktssenteret kompetansesenter for distriktsutvikling, har utarbeidet en rapport «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing». Her presenteres kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, der sju endte i sammenslåing og sju ikke gjorde det, heriblant prosessen i Lillehammerregionen. Distriktssenteret har trukket frem 13 ulike faktorer som har bidratt til at kommuner har lykkes med sammenslåingsprosessen. Fem av dem dreier seg om kommunalt lederskap administrativt, men særlig politisk. Disse er: Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Det er lokale politiske og administrative ledere som har satt i gang arbeidet på grunnlag av lokale forhold og erkjente utfordringer og muligheter. Politisk engasjement i den forstand at politikere har gått ut og flagget sine synspunkter Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. (Gjelder både i favør og disfavør av sammenslåing). Kommunens politiske/administrative ledelse (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene. Den kommunale eliten (rapportens begrep) har kommunisert godt med velgerne. Velgerne har hatt tiltro til elitens argumenter og eliten har ikke «snakket forbi» velgerne. Dette stemmer godt med oppsummeringen etter vårt lokale prosjekt «Kommunestruktur i Lillehammer-regionen». Under punktet «Hva har vi lært?» i prosjektrapporten påpekes blant annet følgende negative erfaringer: - Utydelige standpunkt: Kommunestyremedlemmene har vært uklare på hva de mener om både folkeavstemning og kommunesammenslutning. Flere hadde behov for tid til å ta et endelig standpunkt, og hadde forutsatt at debatten skulle komme først etter at vedtak om folkeavstemning var gjort. Det har i ettertid vist seg uheldig i forhold til å skape engasjement og debatt blant innbyggerne; å presentere fordeler og ulemper er ikke nok. Side 8 av 22

9 - For dårlige begrunnelser: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny. - Valdres-syndromet : Også i Lillehammer-regionen ble det i for stor grad ordførerne og øvrige medlemmer i prosjektgruppa som ivret for prosjektet. Spørsmålet blir da hva som kunne vært gjort for å forankre det bedre i de nyvalgte kommunestyrene som helhet. Når det gjelder administrativ forankring, er det selvsagt viktig at kommunens toppledelse er godt kjent med og involvert i prosessen, men det er ikke nok. De 500 ansatte i Gausdal kommune er ambassadører for kommunen og trenger god informasjon for å kunne formidle denne videre til innbyggerne de er kontakt med. Det kan være verdt å merke seg oppsummeringen i delutredning nr. 4: «I delutredning 4 var flere av gruppemedlemmene opptatt av at en sentralisering ville kunne få negative konsekvenser både for ansatte og for innbyggere. For eksempel vil ansatte kunne oppleve større avstand til beslutningstakerne og at lokalkunnskapen blir borte. Innbyggerne vil kunne oppleve at det blir vanskeligere å ha oversikt over det kommunale tjenesteapparatet, og det vil bli tyngre å nå fram til riktig person eller instans i kommunen. Misfornøyde innbyggere vil i neste omgang gå ut over ansatte, og slik sett bli en negativ faktor i arbeidshverdagen. Selve arbeidssituasjonen vil for de fleste ikke bli nevneverdig endret. Noen kan oppleve store arbeidsplasser som stressende, mens andre overveiende ser det positive i å bli en del av et større fagmiljø. Ved å samle de faglige ressursene oppnår man bl.a. økt fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og lavere sårbarhet.» I praksis er det i all hovedsak ansatte i «sentraladministrasjonen» på kommunehuset som blir berørt; det er viktig å formidle dette, slik at man i størst mulig grad unngår uro i organisasjonen. Ansatte må holdes løpende orientert direkte og gjennom tillitsmannsapparatet; en av konklusjonene forrige gang var at «det kan aldri gis for mye og for tidlig informasjon». En god start kan være at rådmannen sender ut et nyhetsbrev umiddelbart etter kommunestyrebehandling av denne saken 27. november. Andre informasjonskanaler kan være bruk av Intranettet, opprette en blogg m.m. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Målene for reformen i h.h.t. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )): Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Gausdal kommune har i dag i overkant av innbyggere. Kommunen har de siste årene hatt et stabilt folketall. De 2 andre kommunene i Lillehammer-regionen har hatt Side 9 av 22

10 befolkningsvekst. Lillehammer kommune har som en av veldig få kommuner i innlandet hatt mer eller mindre sammenhengende befolkningsvekst de siste 20 årene. Gausdal har tilgjengelige næringsareal og boligtomter. Befolkningssammensetningen i Gausdal er en utfordring, med flere eldre og færre barn. Befolkningsframskriving for Gausdal kommune viser et forholdsvis stabilt folketall fram til Det blir færre innbyggere i alle aldersgrupper under 66 år. I de eldste aldersgruppene forventes en økning. Gausdal kommunes nettogjeld pr. innbygger ligger over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Oppland. Kommunen har gjennom flere år bygd opp et disposisjonsfond. I neste økonomiplanperioden må det gjennomføres en større omstillingsprosess for å tilpasse utgiftene til inntektene, uten å bruke for mye av disposisjonsfondet. Kommunen evner i dag å tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, og til å ivareta forvaltningsoppgaver på en nøytral og profesjonell måte. Gausdal kommune har etter hvert større utfordringer knyttet til å utvikle tilbudet for nye, ressurskrevende tjenester. I flere år har utviklingskraften, muligheten for å etablere større fagmiljø, ta ut effektiviseringsgevinster og redusere sårbarhet ligget i det interkommunale samarbeidet. En relativ liten kommune som Gausdal har ikke tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse eventuelle nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover, jfr. varslet stortingsmelding våren Det er et spørsmål om kommunen på sikt kan ivareta dagens oppgaveportefølje, med de krav og den finansiering av kommunesektoren staten har. Kommunene i Lillehammer-regionen har en lang tradisjon for å samarbeide. Dette dreier seg om formalisert samarbeid, som blant annet felles landbrukskontor, felles økonomienheter og samhandlingsenhet, der også Ringebu deltar. Kommunene eier også flere selskaper sammen, blant annet GLØR IKS (renovasjon) og IKOMM AS (IKT). Kommunene samarbeider også på ad hoc basis, blant annet i forbindelse med konkrete planprosjekt. Nå sist regional landbruksplan og regional næringsplan. Lillehammer-regionen er felles bo- og arbeidsmarked, med Lillehammer som regionssenter. Dette gjelder både arbeidsinnpendling og tilhørende bruk av infrastruktur, samt handel og bruk av kultur- og fritidstilbud. De fleste som arbeidspendler til Lillehammer kommer fra Ringsaker, Gausdal, Øyer og Gjøvik (i nevnte rekkefølge). I kommuneproposisjonen for 2015 legges det vekt på at større kommuner er en forutsetning for at man kan overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og dermed styrke kommunen som viktig lokaldemokratisk organ og øke det kommunale selvstyret. Samtidig er det viktig å ta på alvor at kommunesammenslutninger handler om identitet og tilhørighet, og at man må åpne for en saklig diskusjon om og med grupper som føler at «veien til makta» blir lang, og være villig til å se på tiltak som kan avhjelpe dette. Side 10 av 22

11 Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Vi erfarte i forrige runde at utydelige politikere skapte usikkerhet i befolkningen om kommunesammenslutning egentlig var noe å bry seg med det gjaldt både motstandere og ikke minst tilhengere. Som det sies i prosjektrapporten: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. «Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny.» I følge Asplan Viak er det følelser knyttet til identitet, og trygghet for at tjenestetilbud blir opprettholdt, som vil være utslagsgivende for befolkningens holdninger til kommunesammenslutning. Økonomi i seg selv er ikke et vesentlig argument. Dette bekreftes av Distriktssenterets rapport. Som tidligere påpekt, er derfor god informasjon viktig. Men det er også nødvendig å sikre at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill i prosessen. Dette kan skje gjennom folkemøter, egen nettside og avisinnlegg (som forrige gang ikke fungerte spesielt bra), men kanskje primært gjennom sosiale medier her er aktive politikere en forutsetning. Det er naturlig å trekke inn formelle brukerorganer som eldreråd, ungdomsråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i de politiske prosessene. Det fins også ulike brukerfora knyttet til ulike kommunale tjenester. Skrivekonkurranse for ungdomsskoleelever var det som fikk flest avisoppslag i tilknytning til kommunestrukturprosjektet Gode måter å involvere barn og unge på gjennom skolene vil være en viktig utfordring, fordi man på den måten også får involvert foreldrene. Konklusjonen i delutredning 16 Næringsliv er klar: Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, og dette har kommunene i Lillehammerregionen tatt konsekvensene av ved å vedta en felles, regional næringsplan. Slik kan næringslivets interesser settes i fokus på en best mulig måte, i tillegg til at det opprettes et større fagmiljø som kan stå for iverksettingen av planen. Kommunikasjonen med næringslivet vil skje på ulike måter. Den vesentlige er entil-en kontakt med enkeltbedrifter eller -personer fra næringslivet. I denne kommunikasjonen vil kommunereform settes på agendaen. I tillegg jobbes det aktivt med å opprette bransjerettede møteplasser og bedriftsnettverk, der geografiske rammer som utgangspunkt ikke skal sette begrensningen, og det vil kommuniseres jevnlig med næringsforeningene, som inntil videre er separate for de tre kommunene. Som en del av prosessen med en regional næringsplan, vurderes det også om det kan opprettes et regionalt næringsforum. Hvordan dette arbeidet vil bli videreført i en eventuell ny kommune, avhenger selvsagt av hvilke kommuner som slår seg sammen. Vi har tidligere forsøkt å engasjere lag og foreninger i kommunesammenslutningsdebatten. I forrige runde fikk alle lag og foreninger i Gausdal, Lillehammer og Øyer tilbud om å få besøk av en lokalpolitiker som kunne orientere om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning; de ble også invitert til å komme med innspill. Tilbudet var ikke spesielt populært bare noen svært få meldte sin interesse. Menighetene ble involvert gjennom et regionalt samarbeidsorgan og leverte egen uttalelse. Vi må vurdere om det er flere tilsvarende grupperinger som bør involveres i ny prosess og på hvilken måte. Side 11 av 22

12 I fikk de tre kommunene bistand fra et kommunikasjonsbyrå til å lage en informasjonsstrategi. Det må denne gang vurderes om man bør søke profesjonell bistand til å utvikle en kommunikasjonsstrategi. Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Gausdal kommune har nylig vedtatt kommuneplanen samfunnsdel. Den ble behandlet i kommunestyret 22. mai Kommunens planstrategi beskriver utfordringer, og kommuneplanens samfunnsdel viser muligheter, mål og strategier innenfor viktige samfunnsområder. Innholdsfortegnelsen er denne: 1. Gausdal og gausdølene 2. Folkehelse og levekår 3. Gausdal skal være et godt og trygt sted å vokse opp 4. Ta vare på og skape verdier 5. Segalstad Bru 6. Lokaldemokratiet 7. Tjenestene og organisasjonen Gausdal kommune 8. Samfunnssikkerhet og beredskap 9. Kommuneplanens arealdel 10. Sammenheng Kommuneplanen er vedtatt med dette slagordet: Sammen får vi det til. Satsingsområder for Gausdal kommune er i planen formulert slik: Barn og unge oppvekstmiljøet, kunnskap og kompetanse. Lokal- og regional utvikling, til beste for Gausdal kommune og Lillehammerregionen. Aktivt folkehelsearbeid. Utvikling av Segalstad Bru. I kommuneplanen står dette under kapittelet «Gausdal og gausdølene»: Gausdølene er glad i bygda, og er bevisste på ressursene som finnes. Vi spurte gausdølene: Hva er bra med å leve i Gausdal i dag? De svarte: Det trygge og gode oppvekstmiljøet, den gode eldreomsorgen, det gode klimaet og den rene luften. Og den særegne dialekten. De sa også: Flott natur Nærheten til fjellet, med topp fritids- og rekreasjonsmuligheter sommer som vinter. Vakkert kulturlandskap. Nærhet til byen. Side 12 av 22

13 Rikt idrettstilbud Med gode anlegg som idrettshaller, idrettsbaner, hoppanlegg og skiløyper. Og nærhet til Lillehammer der det finnes enda flere tilbud. Svært godt kulturtilbud Rikt kulturliv, både i offentlig regi og gjennom lag- og organisasjoner. Og et Hemmelig teater. Den gode og allsidige kulturskolen er trukket fram av mange. Aulestad og Bjørnstjerne Bjørnson er en del av kulturarven. Sterk frivillig sektor Stor dugnadsvilje og evne. Aktiv bygd med utrolig mange lag og foreninger. Sentralt, men landlig Passe avstand til fjell og by(er): Lillehammer og Oslo. Nærhet til de fleste nødvendige daglige tjenester, - og høgskolen og sykehuset. Det er gode vilkår for små og større bedrifter. Variert arbeidsliv, med både et aktivt landbruksmiljø, industri, reiseliv- og handel og solide håndverksbedrifter. Lillehammer-regionen er et velfungerende bo- og arbeidsmarked. Vi skal bruke det som er godt og sterkt som grunnlag for å sette nye mål for utviklingen av Gausdal kommune. Vi mobiliserer ved å få fram det særegne ved Gausdal og kvalitetene i bygda. Jobber vi med identitet og en positiv framstilling av Gausdal, framstår kommunen som attraktiv. Les mer på Gausdal kommunes hjemmeside, kommuneplan. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med De tre kommunene i Lillehammer-regionen la frem likelydende saksframlegg og forslag til vedtak til behandling i kommunestyrene 30. oktober d.å. Alle tre kommuner ønsker å være med i pulje 1 i kommune-reformprosessen, men hvem de vil vurdere å g sammen med varierer. Gausdal kommune vedtok at videre prosess vil primært være med de to andre kommunene i Lillehammer-regionen. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; Ringebu, Ringebu og Sør-Fron, eller Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, evt. også Ringsaker/deler av Ringsaker Kommunestyret i Lillehammer vedtok at ordfører skal gå i dialog med kommunene Øyer, Gausdal, Ringsaker, Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, og komme tilbake til formannskapet for drøfting etter sonderingene. Øyer kommune vedtok at videre prosess vil være med en eller flere av de følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og/eller Ringsaker. Når det gjelder de øvrige kommunene, prioriterer Nord-Fron en prosess med Sør-Fron; som 2. prioritet med Sør-Fron og Ringebu. og som 3. prioritet Sør-Fron, Ringebu og Sel. Nord-Fron tar ikke stilling til hvilken pulje de ønsker å være i. Sør-Fron ønsker å være i pulje 2 og Side 13 av 22

14 prioriterer en prosess med Sør-Fron og Ringebu; som 2. prioritet også med Øyer, og som 3. prioritet et alternativ der også Gausdal er med. Ringebu tar utgangspunkt i at puljevalg vil bestemmes av hvem man til slutt velger å gå i prosess med, og inviterer formannskapene i samtlige kommuner i egen region og Lillehammerregionen til «nabosamtaler». Gjøvik og Ringsaker kjører et litt annet løp enn de andre kommunene, og har foreløpig ikke signalisert verken puljevalg eller hvilke kommuner det mest aktuelt å samarbeide med. I en tidligere redegjørelse i Ringsaker kommune nevnes imidlertid avstand til Lillehammer som et forhold som bør inngå i en samlet vurdering. I denne første fasen er det forventet at den enkelte kommune leverer en selvstendig utredning til Fylkesmannen der det kommer frem hvem man vil vurdere å slå seg sammen med. Kommunene i Lillehammer-regionen vil av praktiske og ressursmessige hensyn koordinere og samarbeide om sine innspill. I prosessen fram mot en beslutning vil det være hensiktsmessig å vurdere om man skal etablere et felles prosjekt med de mest aktuelle kommunene. Side 14 av 22

15 Framdriftsplan og milepæler; herunder formelle vedtak Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kst.: Vedtak om å delta i fase Kst.: Vedtak om videre prosess 27. Rapport til FMOP 10. Informasjon Utredning Kst.: Evt. vedtak om samarbeid 26. Kst.: Evt. vedtak om sammenslåing 26. Kommunestyret i Gausdal I kommunestyret 30. oktober ble det i debatten løftet fra en del tema som må utredes/svares på: - Allmenningene - Ulike soner innen landbruket - Næringsfondet til Gausdal kommune - Eierskap i Eidsiva, via LGE Holdning I kommunestyremøtet i januar 2015 blir det arbeidet videre med viktige tema / vanskelige saker / særlige utfordringer som kommunestyret mener må utredes / svares på i videre prosess. Side 15 av 22

16 Konklusjon Så tidlig i prosessen sier det seg selv at verken plan for arbeidet med de ulike oppgavene eller fremdriftsplanen kan være veldig detaljert. Foreliggende saksutredning gir imidlertid rammer for det videre arbeidet med kommunereformen, og gjør at kommunestyret kan dra prosessen videre. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret samtykker i at saksframstillingen med forslag til tidsplan oversendes Fylkesmannen som Gausdal kommunes plan for arbeidet med kommunereformen. 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereform. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: Ordfører Hans Høistad - nn - nn - nn - nn 3. Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon mv. Side 16 av 22

17 Gausdal kommune 17 Ark.: U62 Arkivsaksnr.: 14/1491 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 93/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om serveringsbevilling m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser SAMMENDRAG: Det foreslås at Andreas Tonte innvilges serveringsbevilling på Segalstad Seter som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Andreas Tonte, f , søker om serveringsbevilling på Segalstad Seter. Tonte har opprettet enkeltmannsforetak, org.nr og har nylig inngått leieavtale med eieren av Segalstad Seter, Terje Seielstad. Avtalen foreligger ikke her pr. i dag, men Tonte skal sende den snarest. Serveringsstedet skal drives etter samme konsept som tidligere dog med noe kortere åpningstid. Åpningstiden skal være fra kl til kl Som kjent er desember en god måned for serveringsstedene på Skei og Andreas Tonte ønsker å starte opp så fort som mulig. Det er Andreas Tonte, f , som skal være styrer av bevillingen og han har bestått etablererprøve for serveringsvirksomhet. Det innhentes uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør- Gudbrandsdal, Mattilsynet og fra Lillehammer regionale brannvesen. Det er pr. i dag kun kommet svar fra kemneren og helsesjefen. Ingen av disse har innvendinger mot at serveringsbevilling blir gitt. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Andreas Tonte, org.nr , serveringsbevilling på Segalstad Seter. Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f Det forutsettes imidlertid at leieavtalen må foreligge her snarest og at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 17 av 22

18 Sak 66/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Andreas Tonte, org.nr , innvilges serveringsbevilling på Segalstad Seter. Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f Det forutsettes at leieavtalen foreligger her snarest og at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 18 av 22

19 Gausdal kommune 19 Ark.: U62 Arkivsaksnr.: 14/1490 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 94/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om skjenkebevilling m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Andreas Tonte innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk kl. 1, 2 og 3 på Segalstad seter med utendørs terrasse. Tidsbegrensninger for den enkelte gruppe framgår av innstillingen til vedtak. SAKSOPPLYSNINGER: Andreas Tonte, f , søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk kl. 1, 2 og 3 på Segalstad Seter. Tonte har opprettet enkeltmannsforetak, org.nr og har nylig inngått leieavtale med eieren av Segalstad Seter, Terje Seielstad. Avtalen foreligger ikke her pr.idag men Tonte skal sende den snarest. Serveringsstedet skal drives etter samme konsept som tidligere dog med noe kortere åpningstid. Åpningstiden skal være fra kl til kl Det er Andreas Tonte som skal være styrer for bevillingen med Terje Seielstad som stedfortreder. Begge har godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven. Det innhentes uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør- Gudbrandsdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. De er pr.idag kun kommet tilbakemelding fra kemneren og helsesjefen og ingen av disse har innvendinger mot at bevilling blir gitt. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Andreas Tonte, org.nr skjenkebevilling for alkoholholdig drikk kl 1, 2 og 3 på Segalstad Seter. Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f , som stedfortreder godkjennes Terje Seielstad f Det forutettes imidlertid at leieavtalen foreligger her snarest samt at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 19 av 22

20 Sak 67/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Andreas Tonte, org.nr , innvilges skjenkebevilling på Segalstad seter m/utendørs terrasse, for øl, rusbrus og vin fra kl kl. 2100, samt skjenkebevilling for brennevin fra kl til kl Som styrer for bevillingen godkjennes Andreas Tonte, f , og som stedfortreder godkjennes Terje Seielstad, f Bevillingen gjelder ut inneværende bevillingsperiode som utgår Det forutettes imidlertid at leieavtalen foreligger her snarest samt at det ikke framkommer innvendinger fra høringsinstansene. Dette skal dokumenteres før kommunestyrets møte den Side 20 av 22

21 Gausdal kommune 21 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 14/1503 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 95/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SØKNAD OM PERMANENT UTVIDET SKJENKETID FOR ØL OG VIN PÅ SKI IN BAR Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Blålyng AS. Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Blålyng AS får godkjent utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-Bar m/terrasse, fra kl til kl SAKSOPPLYSNINGER: Blålyng AS søker om utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-bar m/terrasse på Skei fra kl til kl Serveringsstedet har hatt utvidet skjenketid i perioden fra kl til kl og søker nå om permanent skjenketid for øl og vin fra kl til kl Bakgrunnen for søknaden er at tilbudene på Skei stadig er i endring, nå er det både kveldskjøring i bakken og serveringsstedet blir også bortleid til private tilstelninger. Ski-Inbar ønsker også å servere brennevin i private tilstelninger men dette blir unntaksvis og kommer som enkeltsøknader når det evt. blir aktuelt. Styrer og stedfortreder for serveringsstedet er tidligere godkjent. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Blålyng AS utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-bar m/terrasse fra kl til kl Styrer for bevillingen er Stein Høgsveen, med Lene Dalby Johansen som stedfortreder. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Blålyng AS innvilges utvidet skjenketid for øl og vin på Ski-In-bar m/terrasse fra kl til kl Styrer for bevillingen er Stein Høgsveen med Lene Dalby Johansen som stedfortreder. Side 21 av 22

22 Gausdal kommune 22 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1506 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/14 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Representantskapsmøte i Innlandet Revisjon IKS Innkalling og sakspapirer Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsaken tas til etterretning. vedtak: Side 22 av 22

Saksframlegg KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL

Saksframlegg KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 8056/14 Arkivsaksnr.: 14/1154-14 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunestyresak

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 026 14/5807-6 Dato: 10.11.2014

Saksframlegg. Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 026 14/5807-6 Dato: 10.11.2014 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 026 14/5807-6 Dato: 10.11.2014 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I LILLEHAMMER KOMMUNEREFORM PROSESS I LILLEHAMMER Sammendrag: I denne saken

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 27.11.2014 18.00. : Stein Erik Skjeldsvold, Torgunn Holm Maurset.

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 27.11.2014 18.00. : Stein Erik Skjeldsvold, Torgunn Holm Maurset. Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 27.11.2014 18.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Tone Bood, Jens Ringen : Stein Erik

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Sakliste - tilleggssaker

Sakliste - tilleggssaker Sakliste - tilleggssaker STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 16.02.2016 09:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 17/16 Sak 18/16 Sak 19/16 FASTSETTING AV GODTGJØRELSE FOR GAUSDAL

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside) ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 58/13 Sak 59/13 Sak 60/13 Sak 61/13 Sak 62/13 Sak 63/13 Sak

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/ Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Trollskogen barnehage Møtedato: Onsdag 11. februar 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon for kommunestyret

Kommunereform. Presentasjon for kommunestyret Kommunereform Presentasjon for kommunestyret 20.01.2015 Kommunestyret vedtok 25.11. følgende: a) Ringebu kommune velger å delta i en reformprosess. Grunnene for anbefalingen er særlig en vurdering av at

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Sakliste - tilleggssaker

Sakliste - tilleggssaker Sakliste - tilleggssaker STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 16.06.2015 09:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 50/15 Sak 51/15 Sak 52/15 Sak 53/15 Sak 54/15 Sak 55/15 STIFTELSEN

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

Protokoll. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.03.2015 09:00. Vararepresentanter

Protokoll. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.03.2015 09:00. Vararepresentanter Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.03.2015 09:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall repr. inkl. varamedlemmer

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 21.05.2015 18:00 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING 2014

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 21.05.2015 18:00 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING 2014 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 21.05.2015 18:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 37/15 Sak 38/15 Sak 39/15 Sak 40/15 Sak 41/15 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Startskudd for kommunereformen

Startskudd for kommunereformen Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?

Detaljer

ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER

ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER Arkivsaksnr.: 04/00667-005 Ark.: 216 Saksbehandler: Enhetsleder, Anne Grønvold ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS.

TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen Behandling i kommunestyret Oppgaver for administrasjonen

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/1680-14 Arknr.: 127 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 24/15 25.02.2015 Kommunestyret 25/15 04.03.2015 KOMMUNERERFORMEN Forslag

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK Byrådssak 381/14 Bergen kommunes arbeid med kommunereformen BJOL ESARK-0129-201427972-3 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i skriv til alle landets kommuner invitert

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 5. april Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 5. april Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 5. april 2016 Arild S Stana, KS-Konsulent AS INTENSJONSPLAN FOR SAMMENSLUTNING AV KOMMUNENE NORD-FRON, RINGEBU OG SØR-FRON (Versjon 4 - ajour

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Ordlyd i interpellasjonen : «Ber om at følgende interpellasjon blir lagt opp til neste kommunestyremøte.

Ordlyd i interpellasjonen : «Ber om at følgende interpellasjon blir lagt opp til neste kommunestyremøte. Nord-Fron kommune Politisk sak Kommunereform - prioritering og arbeidsform i Nord-Fron Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 047/15 16.04.2015 Arne Sandbu Kommunestyret 035/15 27.04.2015 Arne

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015 Halsa kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/234-46 Saksbehandler: Ola E. Rognskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/15 15.09.2015 Halsa kommunestyre 51/15 19.11.2015

Detaljer

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Oppstartsmøte kommunereformen Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård Hva er formålet med dette innlegget Å legge grunnlaget for

Detaljer

Notat til kommunestyret 2.9.2014

Notat til kommunestyret 2.9.2014 BV 25.8.2014 Notat til kommunestyret 2.9.2014 Notatet er en orientering til kommunestyret om status for strategigruppas arbeid og knyttes til saken om Kommunereformen medvirkning fra KS i prosessen. Ringebu

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Gruppedialog/refleksjon

Gruppedialog/refleksjon Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan

Detaljer