Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) fram mot 2020

Transkript

1 Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) fram mot 2020 Vedtatt av: Eidsvoll kommunestyre , sak 1/11 Gjerdrum kommunestyre , sak 4/11 Hurdal kommunestyre , sak 121/10 Nannestad kommunestyre , sak 4/11 Nes kommunestyre , sak 15/11 Ullensaker kommunestyre , sak 23/11

2 1. Status Måltavle - Strategi arbeidsfordeling mellom regionsnivået og kommunene innad Visjon Gardermoregionen dynamisk utvikling og gode livsvilkår Virksomhetside Gardermokommunenes felles redskap for bærekraftig regional vekst og utvikling og kommunal samordning og effektivisering Verdier Resultater Tillit og respekt Sjenerøsitet og gjensidighet Åpenhet Læring og utvikling Innsatsområder Interessepolitikk Samferdsel Helse Utdanning og kompetanse Regional utvikling Økonomiske rammevilkår Næringsutvikling Regional innsats Innsats fra hver enkelt kommune Figur: Gjeldende strategi for ØRU-samarbeidet Tjenestesamarbeid Løpende vurdering av nye områder Administrativt samarbeid Gevinstrealisering Felles lønn Felles regnskap Felles arkiv og dokumentsenter Felles skatteoppkrever Kommunesamarbeidet på Øvre Romerike Øvre Romerike Utvikling (ØRU) har for inneværende planperiode hatt den strategien som framgår av figuren over. Strategiperioden nærmer seg slutten og det er blitt behov for å revidere inneværende strategi før utløpet av strategiperioden. Definerte mål for perioden Interessepolitikk Mål: ØRU skal fremstå samlet og være en proaktiv påvirker av aktører og saker med strategisk betydning for regionens utvikling. I arbeidet skal ØRU aktivt søke samarbeid med andre interessenter der dette er hensiktsmesig. Næringsutvikling Mål Gardermoregionen skal være blant landets 10 beste næringslivsregioner Regionen skal fremstå utad som en felles næringsregion, men med tydelig Tjenestesamarbeid Mål: ØRU kommunene vil etablere samarbeid om den kommunale tjenesteytingen innfor områder hvor felles tjenesteyting utvilsomt vil gi en produktivitets- og/eller kvalitetsgevinst Administrativt samarbeid Mål: ØRU-kommunene skal realisere gevinstene knyttet til prosjektene i Digitale Gardermoregionen I tillegg fortsetter samordningen av mindre administrative tjenester. Evaluering og vurderinger Erfaringene fra inneværende strategiperiode bekrefter tidligere erfaringer, at det for kommunene er enklere å stå samlet i interessepolitikken enn å utvikle et sterkere og mer forpliktende samarbeid på tjenestesiden og på det administrative området. Den økonomiske utvikling i kommunene og de Side 2 av 15

3 fremtidige utfordringer vi nå ser i gjeldende strategiperiode har imidlertid ikke svekket samarbeidsbehovet, heller det motsatte. At det er tidkrevende å få etablert gode og effektive interkommunale tjenestemessige og administrative samarbeid er kjent, men noe av årsakene kan også ha å gjøre med måten arbeidet har vært organisert på. I perioden har det vært en økende tendens til å involvere regionsrådene i forskjellige fora. Dette er en utvikling som forventes å fortsette, og som på sikt kan medføre at organisering av samarbeidet og ressursinnsats bør vurderes. Interessepolitikk. I slutten av forrige strategiperiode ble Akershus fylkeskommune (AFK) fast medlem i ØRU. ØRU har også vært aktivt med i forskjellige fylkeskommunale fora. ØRU har i perioden også vært aktivt med i Samarbeidsalliansen Osloregionen på alle nivå og videreført kontakt og samarbeid med Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR). ØRU har både alene og sammen med SNR gitt innspill til samferdselsplaner og andre saker. Næringsutvikling. I inneværende strategiperiode skulle hovedtyngden av arbeidet med næringsutvikling ivaretas av kommunene jfr vedlegg til Strategiplan for ØRU Erfaringene er at de færreste av kommunen har hatt ressurser og kapasitet til planmessig og målrettet arbeid innen dette innsatsområdet. For næringslivet ser det ut til at nærhet til viktige kommunikasjonsknutepunkt og transportårer, samt hensiktsmessige næringsareal, har vært viktigere faktorer for etablering enn aktiv påvirkning fra kommunale myndigheter. Utviklingen indikerer at det fremover kan ligge an til en større næringsvekst i regionen hvilket vil stille krav til kommunene og sannsynligvis øke behovet samordnet innsats. Tjenestesamarbeid. Målet for tjenestesamarbeid har vært basert på et sett kriterier. Gjennom prosjektet grenseløs region i regi av Samarbeidsalliansen, Osloregionen, har de seks ØRU-kommunene etablert et pilotprosjekt med felles barnehageopptak. Innen Osloalliansen er dette foreløpig det eneste i denne kategori som har blitt realisert, hvilket sier noe om det gode samarbeidsklima i ØRU. Innen de faglige nettverk og mellom flere funksjonsområder er det over tid etablert gode samarbeidsformer og arenaer, men større prosjekter er likevel ikke blitt gjennomført. Administrativt samarbeid. I strategiperioden har en ikke ubetydelig del av kommunenes resurser vært prioritert til fullføring av prosjekter knyttet til innføring av nye og felles IKT-systemer. Kapasitet til å vurdere utvidet administrativt samarbeid har imidlertid vært begrenset. I perioden har det vært gjennomført en virksomhetsanalyse av lønnsfunksjonen med sikte på å vurdere mulige gevinster ved et eventuelt fremtidig felles lønnskontor. Dette arbeid ble stilt i bero å påvente at nye og mer hensiktsmessige systemer. Det er også gjennomført et omfattende utredningsarbeid med tanke på et felles skatteoppkrevingsfunksjon. Det ble imidlertid ikke konsensus om dette. Tatt i betraktning den motstand som finnes i alle organisasjoner mot endringer, kan erfaringene tilsi at måten dette gjøres på kanskje bør vurderes. Side 3 av 15

4 2. Strategisk posisjon og muligheter SWOT STYRKER Vekstregion Vilje til samarbeid Etablerte samarbeidsordninger Felles digital plattform og IKTsystemer Fylkeskommunen er medlem Samarbeidet gir utviklingskompetanse Økt kompetanse i fagmiljøene SVAKHETER Ikke tilstrekkelig politisk forankring hos eierne Manglende forpliktende politisk samarbeid Svake incitamenter for felles innsats Manglende miljøprofil Resultatene er lite synlige eksternt Generelt manglende kunnskap om interkommunalt samarbeid og mulige samarbeidsmodeller Usikre rammebetingelser fra staten MULIGHETER Realisere stordriftsfordeler og synergier i en tett integrert arbeids-, bo og serviceregion Gjensidig bruk av hverandres kompetanse Digital infrastruktur Felles planstrategi og standarder for tjenesteyting Fellesskap gir økt påvirkningskraft Utvikle attraktiviteten for innbyggere og næringsliv ved å framstå som en enhetlig region TRUSLER Stram økonomi og usikre rammebetingelser Sviktende politisk og demokratisk legitimitet Lang behandlingstid og trege prosesser Intern lokaliseringsstrid Fragmentering av samarbeidsordninger Manglende synlige resultater Manglende informasjonsflyt Dagens styrker og svakheter Øvre Romerike er i en unik posisjon for en positiv videreutvikling av regionen til beste for folk og samfunn. Regionen er i følge NHOs attraksjonsbarometer den mest attraktive i landet. Nærheten til hovedstaden og virksomheten på landets hovedflyplass spiller selvsagt en vesentlig rolle, men viktigheten av hvordan kommunene legger til rette for utviklingen må ikke underkjennes. I swot-en er det listet opp en del forhold som vi må tillegge vekt i det videre arbeid. Vi må bygge videre på regionens styrke og utforme strategier for å begrense svakhetene. Framtidige muligheter og trusler Øvre Romerike er en tett integrert region med henimot mennesker. Veksten lager utfordringer i forhold til utbygging av offentlig infrastruktur og kommunale tjenester. Det er derfor opplagt at kommunene kan hente synergier gjennom koordinert samfunnsplanlegging, og stordriftsfordeler knyttet til samordnet tjenesteproduksjonen og administrasjon. Gjennom det bredbåndsnett som er etablert med Digitale Gardermoen IKS, har regionen fått en moderne infrastruktur som muliggjør utstrakt digital samhandling og samkjøring både i privat og offentlig sektor. Dette er et viktig infrastrukturtiltak for å legge forholdene til rette for fortsatt utvikling og samhandling i regionen. Å være en av landets fremste vekstregioner gir store utfordringer som krever godt politisk, administrativt og faglig lederskap. Interkommunalt samarbeid henter sin legitimitet i hovedsak bare fra de resultater som skapes. Det er derfor en permanent utfordring både å skape resultater og få synliggjort disse innad og utad. Ved å bygge videre på politikernes vilje til samarbeid om best mulig tilbud til innbyggerne og en positiv samfunnsutvikling, vil mulighetene for å lykkes være åpenbare. Side 4 av 15

5 Det vil være en viktig oppgave for det videre ØRU-samarbeidet å definere strategier og tiltak som minimaliserer truslene. Stram kommuneøkonomi kan bevirke at det ikke avsattes nok ressurser til nødvendige prosjekter om felles løsninger, og lokaliseringsstrider knyttet til hvor ulike fellesfunksjoner skal plasseres vil kunne overskygge effekten av tiltakene. Slike forhold kan være en reell trussel mot det enkelte samarbeidstiltak og ØRU-samarbeidet som helhet. NOEN GRUNNLEGGENDE FORHOLD Befolkningsutvikling og prognoser Som det framgår av tabellen har kommunene på Øvre Romerike i foregående 20-årsperiode hatt en meget sterk vekst. Dette også i sammenligning med andre deler av Akershus og landet for øvrig. Av kommunene er det bare Hurdal som ikke har tatt del i befolkningsveksten. Veksten representer både styrke og muligheter for regionen, men skaper også utfordringer. Kommunene har hatt en omfattende oppave i å legge til rette for dekning av tjenestebehovet i den økte befolkningen gjennom bl.a. utbygging av skoler, barnehager, tilbud innen eldreomsorg og tilrettelegging av teknisk infrastruktur for bolig- og næringsområder. Fra 2000 til 2010 økte befolkningen med ca innbyggere, og dersom prognosene slår til, vil befolkningsøkningen de neste tiåret bli om lag det samme Den relative befolkning utvikling må imidlertid forventes å variere mellom kommunene. Kommunikasjoner Samlet sett må infrastrukturen innenfor samferdsels- og kommunikasjonssektoren på hovedårene karakteriseres som god. I forbindelse med etableringen av hovedflyplassen ble det nedlagt betydelige ressurser i oppgradering og nybygging av veg, jernbane og teknisk infrastruktur. Transporttilbudet til og fra flyplassen langs veg og jernbane er svært bra. Gjennom ØRU-samarbeidet er det utarbeidet et forslag til Samferdselsstrategi for Øvre Romerike som skal gi gode innspill til pågående prioriteringsprosesser for samferdselstiltak, herunder bl a Nasjonal transportplan og Oslopakkene. Sluttproduktet skal i tillegg utgjøre et konkret arbeidsverktøy ved areal- og samferdselsplanleggingen i regionen. Arbeidsplassutvikling Øvre Romerike har det siste tiåret hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. Antall offentlige arbeidsplasser har økt på landsbasis i perioden, og lå ca seks prosent høyere i 2007 enn i På Øvre Romerike har veksten i offentlige arbeidsplasser vært over 10 prosent i samme periode. Veksten i antall arbeidsplasser i privat sektor har vært fire prosentpoeng sterkere på Øvre Romerike enn på landbasis fra 2000 til Øvre Romerike har en langt høyere andel av arbeidsplassene i transportnæringen og hotellog restaurant enn landsgjennomsnittet. Det avspeiler naturligvis arbeidsplassene på hovedflyplassen Endring 0234 Gjerdrum % 0235 Ullensaker % 0236 Nes % 0237 Eidsvoll % 0238 Nannestad % 0239 Hurdal % Samlet % Figur: Folkemengde i kommunene på Øvre Romerike i perioden (Kilde SSB) Side 5 av 15

6 Øvre Romerike Figur: Fremskrevet folkemengde for Øvre Romerike for perioden (Kilde SSB midddelalternativet MMMM).Diagrammet viser en befolkningsøkning fra til innbyggere. En økning på over innbyggere eller 34 %. Flyplassen Det er i dag ca arbeidsplasser knyttet til virksomheten på hovedflyplassen. Beregninger gjort i 2005 anga at med ringvirkningene av virksomheten er det skapt om lag arbeidsplasser. Dersom prognosene slår til kan dette tallet i 2020 være økt til Alt dette vil avhenge av utviklingen i nasjonal og internasjonal luftfart og ikke minst den generelle økonomiske utvikling. Uansett vil hovedflyplassen på Gardermoen være en betydelig motor for utviklingen på mange områder på Øvre Romerike. Økonomi Flere av ØRU-kommunene har en betydelig ubalanse mellom sine driftsinntekter og driftsutgifter. Dette er gjenspeilet i meget svake netto driftsresultater de to siste årene. Mange av kommunene har også en høy gjeldsbyrde og lave fondsreserver. Dette peker i retning av at det er behov for sterk fokus på kostnadskontroll og effektivisering i årene som kommer. En forutsetning for å kunne gjøre denne jobben er at innbyggernes forventninger harmoniserer bedre med kommunenes økonomiske muligheter. Hvis ikke oppstår det et forventningsgap som rammer kommunenes omdømme. Side 6 av 15

7 3. Visjon og verdier i ØRU-samarbeidet Visjon Visjon Øvre Romerike landets mest attraktive region. Virksomhetsidé Virksomhetsidéen henspeiler mye på samfunnsmessig bærekraftig vekst og utvikling, men poengterer også gode livsvilkår. Framover vil det være et sentralt hovedarbeidsområde å samordne og effektivisere kommunale tjenester og administrative funksjoner. Det er videre behov for å påpeke at vekst og utvikling må skje innenfor en miljømessig forsvarlig og bærekraftig ramme, slik at ikke veksten blir et mål i seg selv. Virksomhetside for ØRU Kommunenes felles redskap for bærekraftig regional vekst, gode livsvilkår, samordnet tjenesteyting og effektivisering. Verdier Verdigrunnlaget i samarbeidet representerer de grunnleggende og felles retningslinjer for hvordan vi skal oppføre oss i samarbeidet, og for løsningen av konkrete saker og konflikter. Verdigrunnlaget har stort sett samme innhold som tidligere, men er endret på et par punkter. Likeverdighet er vektlagt fordi samarbeidet skal oppleves likeverdig selv om kommunene er forskjellige, blant annet i størrelse. Tillit og respekt er viktige punkter for å forsterke den grunnleggende holdning og atferd som bør prege samhandlingen mellom kommunene på alle nivå. Samarbeidsvilje og raushet er valgt i stedet for sjenerøsitet og gjensidighet, for å markere at viljen til samarbeid om felles løsninger og raushet overfor hverandre, er svært viktige forutsetninger. Et interkommunalt samarbeid kan ikke utvikles med millimeterlikhet mellom kommunene i hver enkelt sak. Verdien åpenhet har to betydninger: a) Arbeidet i ØRU skal være transparent dvs. det skal være mulig å ha innsyn i samarbeidet også for andre enn de som er med i ØRUs organer og prosjekter. b) ØRU skal ikke være et lukket system for de 6 kommunene som er seg selv nok. ØRU skal aktivt søke samarbeid og være åpent for samarbeid med andre kommuner, organisasjoner, regioner og næringsliv. Utviklingsarbeid og samarbeid med andre har større risiko enn mye annet vi driver med. Derfor må arbeidet i ØRU bygges på en vilje til læring og utvikling. I dette inngår også rom for feiling på veien fram og forståelse for at ting tar tid før nye felles prosjekter er forankret. Verdier Likeverdighet Tillit og respekt Samarbeidsvilje og raushet Åpenhet Læring og utvikling Side 7 av 15

8 4. Innsatsområder fram mot 2020 Måltavle - Strategi fram mot 2020 Visjon Øvre Romerike landets mest attraktive region. Virksomhetside Kommunenes felles redskap for bærekraftig regional vekst, gode livsvilkår, samordnet tjenesteyting og effektivisering Verdier Likeverdighet Tillit og respekt Samarbeidsvilje og raushet Åpenhet Læring og utvikling Innsatsområder Interessepolitikk Samferdsel Utdanning/ kompetanse Helse Økonomiske rammevilkår Deltakelse eksternt Regional utvikling Storflyplasseffekter Arealbruk/plansamarbeid Næringsutvikling Kommunikasjoner og samferdsel Livsvilkår Tjenester og tilbud til innbyggerne Rekreasjonsmulig heter Regionalt samarbeid Organisering Administrative støttefunksjoner Kommunale tjenesteområder Valg av innsatsområder I denne strategien har en kommet fram til fire innsatsområder: Interessepolitikk Regional utvikling Livsvilkår Regionalt samarbeid Beskrivelsen av innsatsområdene nedenfor utgjør rammer for den senere konkretiseringen i de årlige handlingsprogrammene. Det er en gjennomgående forutsetning i strategidokumentet at klima- og miljømessige mål ivaretas i det videre arbeid. Innsatsområde 1: Interessepolitikk Interessepolitikk Samferdsel Utdanning/kompetanse Helse Økonomiske rammevilkår Deltakelse eksternt Interessepolitikken handler om å målbære synspunkter, ta initiativ og bygge allianser for at overordnede beslutninger skal bygge opp under kommunenes egne mål og strategier. Det gjelder å påvirke stat, fylkeskommune og andre viktige eksterne aktører til å legge forholdene til rette for en bærekraftig utvikling og gode livsvilkår på Øvre Romerike. Samferdsel: Kommunikasjonene på Øvre Romerike er utpreget Oslorettede, og samferdselsnettet er i stor grad bygget opp under det faktum at kommunene er pendlingskommuner for personer med arbeidssted i eller nær Oslo sentrum. Regionen har et nasjonalt nettverk av overordnet infrastruktur E6, Rv 2, RV 35 Oslo Lufthavn Gardermoen, Gardermobanen, Hovedbanen og Kongsvingerbanen som gir et godt grunnlag å bygge på når det gjelder regionale tiltak. Den interne tilgjengeligheten i regionen med tverrgående kommunikasjoner, kan synes å ha tapt i forhold til prioritering av nasjonale behov. Side 8 av 15

9 En sentral oppgave ved samferdselsstrategien på Øvre Romerike vil derfor være å fremme et oppgradert regionalt kommunikasjonsnettverk med fokus på tverrforbindelser som utfyller den Oslorettede og nasjonale kommunikasjon. Gjennom en robust og effektiv transportinfrastruktur mellom tettstedene styrkes mulighetene for at regionen i større grad kan bli en selvforsynt enhet. Samferdselsstrategien viser behovet for at viktige forbindelseslinjer mellom tettstedene skal utgjøre et samlet edderkoppnett. Det vises for øvrig til plandokumentet Samferdselsstrategi for Øvre Romerike. Arbeide for økte bevilgninger til veg, bane og kollektivtransport i regionen gjennom aktiv oppfølging av Samferdselsstrategien for Øvre Romerike Utdanning/kompetanse. På Romerike har kompetanseutvikling og utdanning vært et sentralt tema i en årrekke. Dette både på bakgrunn av et generelt lavt utdanningsnivå i befolkningen, og på grunn av spørsmålsstillingen om hvilke virkninger etableringen av hovedflyplassen ville få på utdanningsbehov, arbeidsliv og næringsutvikling. Fylkeskommunen og kommunene har fulgt utviklingen nøye. Ringvirkningene av hovedflyplassen og nærheten til Oslo har ført til sterk vekst i arbeidsplasser, også innenfor nye og kompetansekrevende næringer. Tall fra SSB i 2000 viser et lavt utdanningsnivå blant befolkningen på Romerike. Mens 40% av befolkningen i Asker og Bærum hadde utdanning utover videregående skole, var det bare 20% på Nedre Romerike og 15 % på Øvre Romerike som hadde høyere utdanning. Tall fra 2008 viste at andel av befolkningen på Øvre Romerike med utdanning utover videregående skole var 18%, for Akershus var tallet 30%, mens landsgjennomsnittet var 25,5%. Selv om det er viktig med målrettet innsats for å styrke utdanningen etter grunnskolenivå, er det samtidig viktig å sette fokus på at grunnlaget for valg av utdanning og kompetanse ofte legges allerede i grunnskolen. I samarbeid med Akershus fylkeskommune arbeide for å få flere til å fullføre videregående skole. Få flere til å velge en retning som gir studiekompetanse på høyere utdanningsnivå. Arbeide for å få flere utdanningstilbud på høyere nivå på Romerike. Helse. Befolkingen totalt og særlig andelen eldre vil øke sterkt fram mot 2030 på Øvre Romerike. Når vi samtidig vet at flertallet av mottakere av pleie- og omsorgstjenester er over 80 år, betyr dette at kapasiteten noe fram i tid må bygges ut. I et langsiktig perspektiv betyr dette at tendensen til å prioritere sentraliserte løsninger må reverseres. Dette innebærer at lokale/regionale tilbud må opprettholdes. Stortingsmelding 47 om samhandlingsreformen peker på følgende utfordringer: Det er ingen systemer i helsevesenet som understøtter pasientens samlede behov Mange av pasientene håndteres på et nivå som verken gir optimal kostnadseffektivitet eller god kvalitet Kommuner og sykehus kommer for sent inn i sykdomsutviklingen. Det er for stort fokus på reparasjon, lite fokus på mestring og forebygging det blir flere syke å ta hånd om, samtidig som det blir færre til å hjelpe Demografisk utvikling gjør at problemene er kompliserte, og dette kan true samfunnets mulighet for å mestre utfordringene. I forslaget til samhandlingsreform påpekes at den forventede behovsveksten i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad skal løses i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Et sentralt poeng er at kommunene skal kunne se helseog omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene de har ansvar og oppgaver innenfor. Arbeide for en vellykket gjennomføring av samhandlingsreformen og sikre nødvendig statlig finansiering. Side 9 av 15

10 Økonomiske rammevilkår Den forrige regjeringserklæringen (Soria Moria I) hadde store ambisjoner for kommunesektoren. Det første året i regjeringsperioden ga rekordvekst i kommunenes inntekter. De frie inntektene falt imidlertid fra det høye nivået i 2006 til 2007, og videre til om lag nullvekst i Fra 2008 til 2009 er de frie inntektene anslått å øke med 2,5 prosent, og fra 2009 til 2010 med 1,9 prosent. Korrigerer vi veksten for demografi blir veksten på 1,2 prosent målt fra revidert nasjonalbudsjett i og 2008 var preget av meget svake driftsresultater i kommunene. Flere av ØRUkommunene har en betydelig økonomisk ubalanse, og to av kommunene er registrert i ROBEK-registeret. ØRU-kommunene har i gjennomsnitt en høy gjeldsbyrde, samtidig som flere av kommunene har lite fondsmidler. Dette indikerer at det er behov for å gjøre innstramminger i driften. Regjeringen har fortsatt ambisjoner om å øke kommunenes virksomhet med nye oppgaver. Dette må i så fall bety en vekst i kommunenes inntektsnivå. Hvorvidt veksten i så fall kommer som øremerkede midler eller frie inntekter er mer usikkert. Den senere tids utvikling og signaler fra regjeringen varsler imidlertid at kommunenes inntektsvekst sannsynligvis kommer til å gå ned. Regjeringen ligger pr. i dag langt over handlingsregelen for bruk av oljepenger. Hvis man skal komme ned på det tidligere nivået igjen, vil det kreve betydelige økonomiske innstramminger. Kommunesektoren legger beslag på en så stor andel av økonomien at det vil være naivt å tro at denne kan skjermes fra slike innstramminger. I 2010 får Ullensaker, Eidsvoll og Gjerdrum veksttilskudd. Arbeide for bedre økonomiske rammevilkår for kommuner i vekstregioner Deltakelse eksternt Innenfor de etablerte forvaltningsnivåer er det flere fora hvor ØRU-kommunene er representert på regionsnivået. Denne organisering er gjort av praktiske årsaker fordi det vurderes som mer hensiktsmessig enn å samle representanter fra alle kommunene. Det forutsettes imidlertid at synspunkter og vurderinger er forankret i kommunene i regionene. Ved siden av de fora som er innenfor de etablerte forvaltningsnivåer er det også etablert samarbeidsfora og allianser f.eks Avfallsrådet for Oslo og Akershus, Samarbeidsalliansen Osloregionen, Airport Region Conference, kontaktutvalgene med OSL m.v. Disse fora representerer vesentlige arenaer hvor ØRUkommunene kan drive sin interessepolitikk, og deltakelse i disse vil derfor opprettholdes. Gjennom ØRU-samarbeidet har kommunene på Øvre Romerike hatt regelmessige møter med kommunene i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og det er bl a. blitt avgitt felles uttalelser i saker av felles interesse. Det legges opp til at dette samarbeidet vil fortsette. ØRUkommunene vil for øvrig løpende vurdere partnerskap og samarbeid med andre relevante kommuner, regioner og aktører. Representasjonen i det regionale samarbeid vil dels ivaretas av ØRU sekretariatet og dels ved at det utpekes en felles representant fra en av kommunene. Strategi Videreføre et aktivt felles partnerskap med relevante organer på flere områder og nivåer. Innsatsområde 2: Regional utvikling Regional utvikling Storflyplasseffekter Arealbruk/plansamarbeid Næringsutvikling Kommunikasjoner og samferdsel For ØRU-kommunene er det et mål å arbeide for en best mulig regional utvikling. Dette bør skje gjennom å fremme og styre en samordnet utvikling på Øvre Romerike, slik at den både gir vekst og er bærekraftig. Storflyplasseffekter Oslo hovedflyplass har vært i drift siden og hadde i mill passasjerer, - en nedgang på 1,3 mill fra 2008 (6%). Flyplassen er en sterk motor i den regionale utvikling som har skjedd på Øvre Romerike siden midten av 1990-tallet. Antall sysselsatte på flyplassen er i dag i overkant av Tall fra 2005 viste at 32% var bosatt på Øvre Romerike, mens til sammen 34% bodde i Oslo/Asker og Bærum. Utviklingen på Gardermoen er svært viktig for den nasjonale og regionale utvikling, for hovedstadsområdet, for Øvre Romerike og ikke minst for det indre Østlandet (Innlandet). Relativt nært forestående er utvidelsen av terminalbygget. For kommunene og berørte Side 10 av 15

11 innbyggere vil også bygging av en eventuell tredje rullebane få stor betydning. Arbeide for gode ramme- og driftsvilkår for flyplassen, som også tar hensyn til befolkning og nærmiljø. Arbeide for økt bevissthet om storflyplassens betydning for utviklingen i regionen Arealbruk/plansamarbeid Plan- og bygningsloven har bestemmelser om igangsetting av interkommunalt plansamarbeide. Det gir en klar oppfordring til kommunene om å drive et slikt interkommunalt plansamarbeid når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrensene. Interkommunalt plansamarbeid er et virkemiddel for å følge opp den regionale planstrategien, en regional plan eller et selvstendig initiativ fra kommuner. Fylkeskommunen (den regionale planmyndighet) og statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid «når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune». Slike oppfordringer er altså fullt legitime dersom kommunene selv ikke foreslår slikt samarbeid. I den tidligere strategiske næringsplan for Øvre Romerike ble det foreslått å etablere en samordnet plan- og byggesaksbehandling i kommunene basert på et virtuelt fellesskap. ØRU-kommunene er tett integrert på mange områder, og den enkelte kommunes arealbruk vil ofte ha innvirkning på nabokommunene og regionen som helhet. De enkelte kommuneplaner er imidlertid i stor grad konsentrert om forholdene innenfor egne grenser. En mer samordnet regional arealpolitikk med tydeligere styring av arealplanleggingen for overordnet infrastruktur anses nødvendig for å nå viktige mål for regionen. Tilrettelegge for optimal og bærekraftig arealbruk i regionen gjennom samordnet kommunal planlegging med aktiv medvirkning fra fylkeskommunen. Næringsutvikling Noen av de viktigste grunnene til at ØRU som fellesskap og kommunene enkeltvis bør arbeide aktivt med næringsutvikling i fortsettelsen, er: o o o o o Regionen skal utnytte sin vekst og lokalisering til å legge grunnlag for et allsidig næringsliv Innslaget av kompetansebaserte arbeidsplasser bør økes Veksten mellom kommunene er ujevn Regionen har fortsatt en betydelig utpendling Regionen skal bygge opp under OSLs konkurransekraft som flyplass Næringsutvikling er i stor grad samhandling - : samhandling mellom ulike næringsutviklingsaktører, mellom myndigheter, forsknings- og kompetansemiljøene og ikke minst i forhold til næringslivet selv. Øvre Romerike er som region i en unik situasjon når det gjelder vekst og utvikling. Det er lett å tenke at næringslivsutviklingen går av seg selv og at den enkelte kommune ikke trenger å bruke egne ressurser på en aktiv næringspolitikk. I så fall er faren stor for en mer sentralisert lokalisering av regionens arbeidsplasser enn strengt nødvendig. Likevel viser det seg at hovedtyngden av større bedrifter ønsker å lokalisere seg sentralt i regionen. I Ullensakers næringsplan gis det imidlertid klart uttrykk for at den posisjon kommunen har som sentral region- og næringskommune også innebærer en forpliktelse til å klargjøre sine næringsstrategier overfor regionen som sådan. Etablere en felles ØRU-standard for rask og profesjonell behandling av saker som berører næringslivet. Arbeide for en mer variert næringsstruktur med særlig vekt på kunnskapsbaserte virksomheter. Kommunikasjon og samferdsel Øvre Romerike har en polysentrisk tettstedsstruktur bestående av mange steder, med ulik størrelse, karakter og kvaliteter. Tettstedene har funksjoner som utfyller hverandre og som er viktige å opprettholde. For at en region skal være bærekraftig er den avhengig av å ha en struktur og en formålsinndeling mellom stedene som utgjør regionen på en slik måte at hvert tettsted har sitt eget marked å betjene. I det ligger et naturlig skille mellom regionale sentra og lokale sentra. Alle kommunene har sitt lokale senter og noen kommuner har også flere sentra. Å styrke samspillet mellom disse stedene bør være i Side 11 av 15

12 alles interesse, da dette bidrar til å styrke regionen som helhet. Fysisk sett er mange av vegene og forbindelseslinjene mellom sentraene til stede, mens noen mangler og noen må rustes opp. Utgangspunktet for kollektivtrafikken bør være å sikre raske og effektive transporter mellom de sentrale kollektivknutepunktene, med samordning av buss- og togruter slik at miljøvennlig arbeidspendling muliggjøres. Tilrettelegging for, og etablering av tilstrekkelige parkeringsarealer ved viktige kollektivknutepunkter er her et særs viktig tiltak. En videre satsing på utbygging av gang- og sykkelvegnettet er også viktig. På Øvre Romerike er det lagt ned fiberkabel med svært høy kapasitet mellom alle kommunene og kommunale/fylkeskommunale institusjoner. I tillegg til allerede etablert finmasket bredbåndsnett, gir dette svært gode muligheter for avansert datakommunikasjon. Arbeide for å bedre lokale kollektive transporttilbud utnytte øvrige kommunikasjonsmidler internt i regionen. Innsatsområde 3: Livsvilkår Livsvilkår Tjenester og tilbud til innbyggerne o Offentlige o Private o Frivillige organisasjoner, lag og foreninger Rekreasjonsmuligheter o Offentlige o Private o Frivillige organisasjoner, lag og foreninger Begrepet livsvilkår er svært vidt, og inkluderer vårt samlede tilbud av opplevelser, økonomiske og sosiale vilkår, gode bomiljøer, et bredt tilbud av fritidsaktiviteter, naturkvaliteter, trygghet i hverdagen mm. I dette ligger ikke bare det offentlige tjenestetilbud som for eksempel skoler og barnehager, men også det som samfunnet rundt kan tilby. Det er summen av alle disse elementene som avgjør om man finner et sted, kommune eller region attraktivt som bosted eller ikke. Livsvilkårene for befolkningen danner således grunnlaget for opplevelse av livskvalitet, og beskriver de områdene i samfunnet som kan påvirkes politisk. Akershus fylkeskommunes analyse av folkehelse og levekår i Akershus viser at befolkningen på Øvre Romerike ligger klart over både landsgjennomsnittet og øvrige regioner i Akershus når det gjelder risikofaktorer for levekårsproblemer. Andre analyser viser at det gjennomsnittlige utdanningsnivået i regionen også er lavere enn i Oslo og de andre regioner i Akershus. Utdanningsnivå og levekår henger sammen og situasjonen på Øvre Romerike, kan, som for andre regioner, forklares historisk, bl a. ved at veksten og utviklingen tidligere har vært større andre steder i Akershus enn på Øvre Romerike. Man kan også registre at vekst både i befolkning og næringsliv har bidratt til endringer i indeksene for levekår. Gjeldende befolkningsprognoser viser at Oslo og Akershus vil få en sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Den faktiske utvikling vil avhenge av hvor attraktivt et sted, en kommune eller en region fremstår i forhold til andre. Et bevisst fokus og satsing på forhold som positivt påvirker innbyggernes livskvalitet vil gjøre det bedre for regionens eksisterende innbyggere og samtidig heve regionens attraktivitet for nye innbyggere og for næringslivet. Elementer i dette kan være å: Videreutvikle offentlige tjenester med spesiell fokus på de som tillegges vekt ved bostedsvalg. Grunnlaget for dette vil måtte være et metodisk og systematisk arbeid med sikte på å avklare forbedringsmulighetene innenfor de enkelte tjenester både for den enkelte kommune og for regionen samlet. Kvaliteten og kapasiteten på de offentlige tjenester er generelt god, men varierer mellom ØRU-kommunene. For å understøtte ambisjonen om at regionen skal fremstå som en mer helhetlig bo-og arbeidsmarkedsregion bør der arbeides for et mer enhetlig kvalitetsnivå og at tjenestetilbudet blir mer grenseløst Styrke og synliggjøre regionens fortrinn som arbeids-, bo- og opplevelsessted Historisk sett har Øvre Romerike som region betraktet vært kommuneorientert, men utviklingen går i retning av at regionens innbyggere i større grad søker arbeid og opplevelser internt i regionen og i andre kommuner enn den man bor i. Samlet sett har kommunene også et Side 12 av 15

13 variert og bredt idretts- og kulturtilbud, men lite er kjent over kommunegrensene. Både for de som allerede bor i regionen og for nye innbygger vil styrking og synliggjøring av regionens fortrinn være ønskelig. Det vil derfor arbeides for å gi gode vekstvilkår for det frivillige organisasjonsliv innen idrett, kultur mv. Det er også viktig å samordne markedsføringen, og derved synliggjøringen, av regionens livskvaliteter. Stimulering av nyskaping og vekst innenfor kulturområdet og styrking av kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling vil også være elementer som vil bidra i samme retning. Et forhold som betyr mye for mange er muligheter til å drive et aktivt friluftsliv i eget nærområde hele året. Regionen har fra naturens side gjennomgående et stabilt klima og mange og varierte naturtyper. Det er flate sletter, store skogsområder, mange innsjøer og vannveier, samt åser og høyder opptil 800 m.o.h. Dette landskapet egner seg godt til de fleste uteaktiviteter året gjennom. Disse mulighetene, og bestrebelsene på å utnytte dem, må fortsatt aktivt understøttes og gjøres kjent av ØRU og dets medlemskommuner. Det vil bidra til å bedre befolkningens helse og øke deres respekt for eget naturmiljø. Strategi. For å bedre befolkningens livskvalitet vil ØRU kommunene gå sammen om å videreutvikle og tilby best mulig tjenester i samarbeid med det private marked og frivillig sektor legge til rette for og oppmuntre til aktiv bruk av de gode, naturgitte forutsetninger for et variert friluftsliv som finnes i regionen Innsatsområde 4: Regionalt samarbeid Regionalt samarbeid Organisering Administrative støttefunksjoner Kommunale tjenesteområder Gjennom samarbeid med hverandre og andre relevante aktører vil ØRU-kommunene styrke sin rolle som tjenesteyter og aktør både som enkeltkommuner og region. Den felles langsiktige IKT-strategi skal både være et resultat av, og samtidig underbygge hovedstrategiene for ØRU-samarbeidet. IKT vil i årene framover fortsatt være et av de viktigste redskaper for effektivisering og kvalitetsforbedring av tjenesteytingen til innbyggerne. Organisering Grunnlaget for å få til et sterkt, effektivt og forpliktende samarbeid bilateralt eller mellom flere kommuner, er å organisere seg på slik måte at det sikrer politisk styring, klart definerte beslutningsorganer og tydelige styringslinjer. Noe av det interkommunale samarbeidet på Øvre Romerike ble etablert før ØRU. Noe er senere etablert som en følge av ØRUsamarbeidet, mens andre interkommunale samarbeidsløsninger er etablert ved siden av ØRU-samarbeidet Måten de forskjellige samarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike er organisert på varierer både hjemmelsmessig og i rutiner og form og fremstår som lite enhetlig. I noen samarbeid deltar alle kommunene, mens på andre områder er ikke alle med og i noen tilfeller har enkelt kommuner opprettholdt samarbeid med kommuner i andre regioner på områder hvor andre ØRU-kommuner har etablert et felles samarbeid, f eks innen revisjon og renovasjon. I et ettertidsperspektiv kan det være vanskelig å se begrunnelsene for at kommunene har valgt forskjellige samarbeidsløsninger Ut fra en overordnet betraktning ville det vært mer oversiktlig og rasjonelt med en mer gjennomgående og lik struktur for alt interkommunalt samarbeid mellom ØRUkommunene. En samlet vurdering av organiseringen av det samlede samarbeid mellom ØRU-kommunene har hittil ikke blitt gjennomført, men vil være nødvendig for å få til et sterkere og mer forpliktende samarbeid til felles beste for kommuene. Strategi Utrede alternative organisasjonsmodeller for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike for å etablere et sterkere og mer forpliktende samarbeid. Administrative støttefunksjoner Gjennom en bevist og fremtidsrettet satsing på digitalt samarbeid og etableringen av et felles IKT-selskap, har ØRU-kommunene lagt et godt grunnlag for å bli ekommuner og for effektivisering av de administrative støttefunksjoner. Side 13 av 15

14 ØRU-kommunene har imidlertid til nå ikke utnyttet til fulle de muligheter som finnes gjennom bruk at moderne teknologi verken hver for seg eller samlet. Eksempler fra andre organisasjoner viser at man gjennom bevisst bruk av moderne informasjonsteknologi, kombinert med endringer i organisasjon og arbeidsmåte, kan oppnå relativt betydelige gevinster. Flere tjenester kan automatiseres og gjøres stedsuavhengige og tilgjengelige døgnet rundt. Ved siden av gevinstrealiseringer åpner også effektiv bruk av IKT for muligheter til å styrke faglige miljøer og med det også styrke tjenestenes faglige nivå. Flere gevinster kan realiseres basert på prosjekter som allerede er utredet - f.eks felles lønnskontor, felles regnskapskontor, felles dokumentsenter osv. Det er imidlertid behov for en mer systematisk og metodisk gjennomgang av øvrige muligheter. Strategi Realisere gevinster av allerede gjennomførte utredninger, prosjekter og tiltak. Vurdere potensialet for samordning og effektivisering av øvrige støttefunksjoner Kommunale tjenesteområder Grunnlaget for at Øvre Romerike skal fremstå som landets mest attraktive region med god livskvalitet, er et tjenestetilbud av høy kvalitativ standard og med stor tilgjengelighet både for innbyggere og næringsliv. kvalitet, tilgjengelighet og omfang. Skal regionen samlet fremstå som landets mest attraktive tilsier imidlertid dette at kommunene må samarbeide om å få til et mest mulig likt tjenestetilbud. Dette gjelder både tjenestene og tilbudenes omfang og kvalitet. Et mest mulig likt tilbud betinger et samarbeid om de kommunale tjenester og at det arbeides for å gjøre regionen grenseløs innen alle sektorer. Det er i dag etablert samarbeid mellom to eller flere kommuner innenfor flere tjenesteområder. Det er imidlertid på relativt få og tradisjonelle områder det foregår et faktisk tjenestesamarbeid mellom ØRU-kommunene. Som et pilotprosjekt under Grenseløs region innenfor Samarbeidsalliansen Osloregionen har de seks ØRU kommunene etablert felles og samordnet barnehageopptak og det bør være et felles ambisjonsnivå å arbeide for det samme innenfor alle tjenesteområder: skole, helse- og sosial, tekniske tjenester og kultur og idrett. Etableringen av kommunenes felles IKT plattform og struktur har lagt et godt grunnlag for dette. Muligheten for ytterligere å heve tjenestetilbudet både med tanke på kvalitet og tilgjengelighet, har til nå ikke vært gjenstand for en systematisk og grundig mulighetsstudie, men dette vil være en viktig forutsetning i det videre arbeid. Strategi Utrede behovet for samordning og mulighetene for effektivisering og kvalitetssikring innenfor kommunenes tjenesteområder. Arbeide for et kvalitetsmessig mest mulig likeverdige tjenestetilbud i regionen. Kommunenes forskjellige størrelse, beliggenhet og situasjon vil nødvendigvis medføre at tjenestene vil kunne variere i Side 14 av 15

15 5. Organisering Utgangspunkt ØRU-samarbeidet er et såkalt 27 samarbeid etter kommuneloven. I tillegg til 27- samarbeid kan kommunene framover organisere interkommunalt samarbeid som: o Administrativt vertskommunesamarbeid o Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd o Selskapsdannelse o Samkommune o Prosjekter Tre hovedspor Kommunene på Øvre Romerike organiserer sitt samarbeid langs tre hovedspor: 1. Via ØRU og ØRU-styret. I slike tilfeller er det ØRU-styret som sitter med det formelle ansvaret og myndigheten i samarbeidet. Eksempel på slike samarbeid i dag er: o Løpende interessepolitikk o Fagnettverkene Nærmere om styringen av ØRU ØRU ledes av et styre som består av ordførerne i de seks kommunene. I tillegg deltar rådmennene med tale- og forslagsrett. Sakene i ØRU-styret tilrettelegges av et arbeidsutvalg som består av to ordførerer (leder og nestleder) samt deres rådmenn. Til daglig ledes ØRU av en direktør med faste medarbeidere og prosjektmedarbeidere. Årskonferansen i vårhalvåret videreutvikles som ØRU-kommunenes viktigste strategiske forum. I tillegg arrangeres en enklere høstkonferanse med fokus på informasjon, tema osv. Konsensusprinsippet skal fortsatt være førende for ØRU-samarbeidet. Dette skal imidlertid ikke forhindre at samarbeidstiltak kan gjennomføres uten at alle kommunene er deltakere. 2. Direkte samarbeid mellom kommunene. I disse tilfeller samarbeider kommune direkte uten at formelt ansvar og myndighet ligger i ØRU-styret. Eksempel er: o o Digitale Gardermoen IKS (selskap) Felles arbeidsgiverkontroll (vertskommune) 3. Felles partnerskap med andre aktører. I disse tilfeller står ØRU for etablering og drift av partnerskapene på vegne av ØRUkommunene. Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Partnerskap Akershus f.kommune SNR OSL Oslo-regionen Samarbeid via ØRU ØRU-styret ØRU-adm Utvalg Prosjekter Nettverk Direkte samarbeid Vertskomm. u/nemnd Vertskomm.m/nemnd Selskaper Samkommune Prosjekter Figur: Prinsippmodell for organisering av kommunesamarbeidet på Øvre Romerike Side 15 av 15