AVDELING FOR SAMFUNNSFAG (ASF)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVDELING FOR SAMFUNNSFAG (ASF)"

Transkript

1 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG AVDELING FOR SAMFUNNSFAG () Avdelinga held til i Kulturhuset i Sogndal sentrum, og har om lag 475 studieplassar og om lag 30 tilsette. Opningstid i ekspedisjonen: kl Telefonnummer til avdelinga: Faxnummer til avdelinga: ADMINSTRASJON: TELEFON: Dekan Wenche Fossen Kontorleiar Ingunn Løvik Førstekonsulent Caisa Hedlund Sekretær Gunvor Yttri STUDIUM: Barnevern bachelorstudium Sosialfag (sosionom) bachelorstudium Vernepleie bachelorstudium Samfunnsfag årsstudium Ungdomssosiologi årsstudium Lokalhistorie 30 studiepoeng, deltid Ex. Phil. 10 studiepoeng, deltid Ansvarleg fagperson Sollaug Burkeland Svanhildur Gudmundsdottir Ole Martin Hitland Gunnar Onarheim - ikkje fastsett Rasmus Sunde Oddvar Storebø 301

2 STUDIUM 2003/2004 BACHELOR I BARNEVERN (3-årig barnevernpedagogutdanning) Studieplanen gjeld for alle studentar på sitt respektive klassesteg frå hausten KODE: BA510, BA520, BA530 STUDIEPOENG: 180 FELLES DEL/GENERELL DEL SOSIALARBEIDARUTDANNINGANE barnevernpedagog - sosionom - vernepleie INNLEIING - RAMMEPLANEN Fagplanane for barnevernpedagog-, sosionom-, og vernepleieutdanningane er regulert av rammeplan og forskrift for den enkelte utdanning, fastsett av KUF 28.jan 1999, i høve til 46, nr 2 i lov av 12.mai 1995 nr 22 «Om universiteter og høgskoler». Rammeplanane er nasjonale og skal vere retningsgivande for høgskulane si tilrettelegging av studia. I rammeplanane er det ein generell del og ein studiespesifikk del. Den generelle delen er felles for fleire utdanningar i helse- og sosialfag. Denne delen utgjer 30 studiepoeng. I tillegg er 30 studiepoeng felles for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleieutdanningane. Dei tre utdanningane ved Avdeling for samfunnsfag har såleis 60 studiepoeng felles. Dei siste 20 åra har vore prega av store helse- og sosialpolitiske reformer og kommunane har fått større ansvar for helse- og sosialtenestene. Konsekvensen av dette er mellom anna større samordning av tenestene og auka samarbeid mellom yrkesgruppene som er knytt til sektoren. Behovet for tverrfagleg kompetanse og betre ressursutnytting har auka, og kunnskap om andre faggrupper sin kompetanse er naudsynt. Eit utdanningspolitisk mål for høgskulesektoren er auka samordning av utdanningane. (Rammeplan og forskrift for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleieutdanningane). VERDIAR Menneskerettane står sentralt i helse- og sosialfaga, og utdanningane har felles verdigrunnlag der følgjande prinsipp er sentrale: respekt for det ukrenkelege ved livet respekt for eigenverdien til mennesket solidaritet med dei svake. Rammeplanane, s. 8/9/9. 302

3 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG Den enkelte utdanning/skule skal sjå til at studentane får kunnskap om etisk teori og trening i etisk refleksjon, og at studentane etter avslutta utdanning er i stand til å utføre etisk forsvarleg arbeid. MÅLSETJING Helse- og sosialfagutdanningane har som overordna mål å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som set mennesket i sentrum, og som kan planleggje og organisere tiltak i samarbeid med brukar og andre tenesteytarar. Rammeplanane s. 10/11/11. FELLES INNHALDSDEL Felles innhaldsdel skal medverke til å danne felles haldningar og ferdigheiter, samt å gi forståing for felles referanseramme i yrkesutøvinga. I følgje rammeplanane skal felles innhaldsdel medverke til å utdanne yrkesutøvarar som: - i sitt arbeid tar utgangspunkt i brukarane sine behov, og som kan planleggje og organisere tiltak i samarbeid med dei menneska det gjeld - ha evne til å reflektere over og grunngi arbeidet sitt i forhold til overordna faglege og etiske perspektiv, og som kan sjå si eiga yrkesrolle i eit kritisk lys - tar medansvar for tilbakemelding til faglege og politiske styresmakter om årsaker til hjelpebehov, og om verknader av tiltak og uheldige samfunnsforhold - kan medverke til at den som treng hjelp frå helse- og sosialsektoren får eigna tilbod - har kunnskap om organisasjonen sin plass i samfunnet og om eigen plass i denne - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere eigen og andre sin kompetanse i konkrete samarbeidssituasjonar. Rammeplanane, s. 11/12/12. FELLESEMNE 60 STUDIEPOENG Felles emne for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleieutdanningane: - stat- og kommunalkunnskap - sosialpolitikk - vitskapsteori og forskingsmetode - sosiologi og sosialantropologi - juridiske emne - etikk - kommunikasjon, samhandling og konfliktløysing - arbeid med grupper, organisasjonar og nettverk - tverrfagleg samarbeid I tillegg har delar av psykologifaget likt innhald i alle tre utdanningane, samt pedagogiske emne i høvesvis barnevernpedagog- og vernepleieutdanningane. Under «innhald» i dei ulike faga går det fram kva undervisning som vil bli samordna med andre studium. 303

4 STUDIUM 2003/2004 LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det vil bli nytta ulike undervisningsformer i løpet av studiet: førelesingar, seminar, gruppeundervisning, respons- og opponentgrupper, rollespel, ferdigheitstrening m/video, trening i munnleg og skriftleg framstilling, praksisstudium og individuelt studium. Integrering av teori og praksis er i fokus under heile studiet. Val av arbeidsform er tilpassa formålet med dei ulike delane av studiet. Det vert lagt vekt på at studentane skal arbeide både individuelt og i grupper, og at studentane vert stimulert til eigenaktivitet og samhandling. Ansvar for eiga læring står sentralt i utdanninga. Studentane skal lære å skrive akademisk, og dei skal gjennom arbeidskrav og oppgåver trene seg i teknikkar for innhenting av kunnskap, bearbeiding av litteratur, strukturering og formidling av kunnskap. Det er obligatorisk deltaking i delar av undervisninga, jfr. "Arbeidskrav". INTERNASJONALISERING Ved innføring av nytt gradsystem skal studentar få høve til å studere ved høgskular/universitet i eit anna land. Studium i andre land vil utvikle perspektiv på utdanninga og auke forståinga for andre nasjonalitetar og kulturar. Frå hausten 2003 kan studentane ved profesjonsutdanningane ved få tilbod om å ta ein del av tredje studieåret i utlandet. Dette i forhold til einkvar tid gjeldande avtalar avdelinga har. Lånekassa har ordningar for å studere i utlandet. 304

5 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG STUDIESPESIFIKK DEL BACHELOR I BARNEVERN (3-årig barnevernpedagogutdanning) (sjå også felles del/generell del) MÅLSETJING Barnevernpedagogutdanninga i Norge er ei sosialarbeidarutdanning retta mot barn og unge og deira føresette. Det sentrale i utdanninga er oppseding og læring i eit samfunnsmessig perspektiv. Barnevernpedagogen sitt arbeid handler om å tilretteleggje for optimale oppvekstvilkår gjennom omsorg og oppseding, og i tillegg gi behandling ved spesielle høve. (Rammeplanen s. 16). Høgskulen skal mellom anna: leggje til rette for at studenten tileigner seg kunnskap, ferdigheiter og haldningar som barnevernpedagog, basert på det fremste innan forsking, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap tilby eit læringsmiljø som fremjer studenten sitt faglege engasjement, deltaking og personlege utvikling, samt fremjer studenten si evne til kritisk refleksjon vere i dialog med praksisfeltet, brukarorganisasjonane og forsking innan fagområdet. Studenten skal etter avslutta utdanning mellom anna: ha kunnskap om og forståing for samanhengen mellom samfunnsmessige strukturar/prosessar og sosiale/psykososiale problem ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipp, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre sakshandsaming som ivaretek barn og unge sine behov og rettar ha kjennskap til hovudmål og verkemiddel i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere desse kritisk og kunne verke som premissleverandør for vedtak i hjelpeapparatet og overfor politiske styresmakter kunne arbeide fagleg i barn og unge sine miljø, inkludert ulike institusjonar der barn og unge oppheld seg kunne arbeide med menneske med ulike verkelegheitsoppfatningar og ha evne til yrkesutøving i fleirkulturell kontekst kunne delta i fagleg utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåtar på grunnlag av forsking og annan fagleg innovasjon, samt ha forståing for det viktige i eiga personleg og fagleg utvikling kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere arbeidet sitt. KOMPETANSE Barnevernpedagogar arbeider med vilkår for utvikling hos barn og unge som har det vanskeleg, og utdanninga kvalifiserer for varierte arbeidsoppgåver innan sosialarbeidarfeltet. Barnevernpedagogen sin spesielle kompetanse er retta mot barn og unge sin familiesituasjon og nærmiljø. Oppgåvene omfatter både førebyggjande og direkte klientretta arbeid, samt sakshandsaming og oppfølging av saker i barnevern- 305

6 STUDIUM 2003/2004 tenesta. Barnevernpedagogen sitt ansvar er å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid. Dette gjeld også når arbeidet vert retta mot den unge sine omgivnader og familie. Arbeidsfeltet er i stadig endring, og det er derfor ikkje mogleg å få dekt alle felt i ei grunnutdanning. HSF legg vekt på å gi studentane generell kunnskap, innføring i teoriar og ferdigheiter som kan nyttast i fleire samanhengar. Etter avslutta utdanning skal studenten ha den kompetansen som rammeplanen krev. OPPTAKSKRAV For opptak til barnevernpedagogutdanninga er kravet generell studiekompetanse eller realkompetanse. ORGANISERING/PROGRESJON Utdanninga byggjer på kunnskap frå mange fagområde og det er eit mål å kunne integrere teori og kunnskap frå dei ulike faga. Det første året skal studenten få eit overblikk over dei ulike faga sine tenkjesett og metodar, samt ha ein kort prosjektpraksisperiode som skal gi innblikk i arbeidsområde til barnevernpedagogar. I andre året er fokus meir retta mot det anvendte aspektet i faga, og studenten skal trene seg i å knyte teori til praksis. Det er ein klientretta praksisperiode i 4. semester. Tredje året blir ein vidareføring av dei to første åra, men med meir fokus på tematisk undervisning. Dette året skal studenten også arbeide med ei fordjupingsoppgåve. Studenten kan få tilbod om å ta ein del av studieåret ved høgskule/universitet i utlandet. Det er obligatorisk deltaking i delar av undervisninga, sjå under "Arbeidskrav". PENSUM Pensumoversyn vert delt ut ved starten av kvart studieår. Ein mindre del av pensum er på engelsk. Andre studieåret skal studenten sjølv velje 600 sider pensum knytt til praksis, og tredje studieåret 400 sider knytt til fordjupingsoppgåva. Alt sjølvvalt pensum skal godkjennast av høgskulen. SLUTTVURDERING Studenten skal i løpet av dei tre studieåra vurderast mellom anna på grunnlag av fleire skriftlege arbeid som vert lagt i mapper, og gjennom skriftleg og munnleg eksamen. Sjå eige avsnitt. 306

7 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG FAG OG STUDIEPOENG Fag sp 1. året sp 2. året sp 3. året sum sp alle år Samfunnsfag 15 3* 9 27 Psykologi Pedagogikk Juridiske emne Sosialpedagogikk 3 6* 3 12 Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge Praksis Fordjupingsoppgåve Sum studiepoeng * Kull 02h skal ha 6 sp Samfunnsfag og 3 sp Sosialpedagogikk. 1. ÅRET MÅL OG INNHALD I FAGA SAMFUNNSFAG I den første delen av studiet skal studenten få brei innføring i yrket, og skape seg ein yrkesidentitet ved innsikt i utviklinga av yrket og arbeidsfeltet. Studenten skal få kjennskap til andre profesjonsutdanningar som er relevante samarbeidspartnarar. Studenten skal få kjennskap til den sosialpolitiske utviklinga og til sentrale sosialpolitiske mål. Studenten skal få kunnskap om den offentlege forvaltninga sin struktur og verkemåte. Han/ho skal utvikle forståing for samanhengar mellom ideologiske føringar og korleis tiltak og tilbod vert utforma. Studenten skal få innføring i sosiologisk teori, bli kjent med samfunnsvitskapleg tenkjemåte og få kjennskap til å bruke elementær samfunnsvitskaplg metode. Undervisninga er samordna med sosionom og vernepleiestudia. 307

8 STUDIUM 2003/2004 PSYKOLOGI Studentane skal tileigne seg kunnskap om sentrale teoriar og perspektiv innan psykologi og korleis desse kan kaste lys over tema som utvikling og læring, kognisjon, motivasjon, emosjonar, personlegdom, sosiale relasjonar og helse. Undervisninga er samordna med sosionom- og vernepleiestudiet. JURIDISKE EMNE Studentane skal ha oversikt over rettssystemet og kjenne menneskerettane. Dei skal ha kjennskap til juridisk metode og prinsippa i allminneleg forvaltningsrett. Studentane skal i arbeidet med sakshandsaming kunne nytte lov og regelverk i sentrale lover i helse- og sosialtenesta. Dei skal vere kjent med rettsikkerheit og personvern, herunder teieplikt. Undervisninga er samordna med sosionom- og vernepleiestudiet. PEDAGOGIKK Studentane skal tileigne seg kunnskap om pedagogikken sin historie og idégrunnlag, og få innføring i didaktikk. Undervisninga er samordna med vernepleiestudiet. SOSIALPEDAGOGIKK Studentane skal få kunnskap om sentrale teoriar og metodar i sosialpedagogikk og utvikle forståing for korleis ulike perspektiv får konsekvensar for yrkesutøvinga. Dei skal vidare få kjennskap til ulike sosialiseringsarenaer der barn ferdast, og korleis desse påverker haldningar og ferdigheiter. SOSIALPEDAGOGISK ARBEID MED BARN OG UNGE Studentane skal tileigne seg kunnskap om og ferdigheiter i sosialpedagogiske arbeidsmåtar. Dei skal utvikle handlingskompetanse, og trene seg i å integrere dei andre faga i det sosialpedagogiske arbeidet. Eigenutvikling og bearbeiding av eigne verdiar og haldningar skal vektleggjast. Studentane skal utvikle ferdigheiter i kommunikasjon og samhandling. Dei skal utvikle forståing for kritisk tenking, og at arbeidet dei utfører skal kvalitetssikrast og kunne dokumenterast. Studentane skal få innføring i etisk teori og yrkesetikk. Dei skal få kunnskap om miljøarbeid som ein metode i sosialpedagogisk arbeid. Studentane skal vidare lære aktivitetar og aktivisering i miljøarbeid og trene seg i å planleggje og nytte aktivitetar i arbeid med barn og unge. PROSJEKTPRAKSIS Sjå eige avsnitt under PRAKSIS. 308

9 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG 2. ÅRET MÅL OG INNHALD I FAGA SAMFUNNSFAG Studentane skal få utdjupa sine kunnskapar i sosiologi. Overgangsordning: Kull 02h skal også ha Stat- og kommunalkunnskap (3 sp). PSYKOLOGI Studentane skal tileigne seg kunnskap om omsorgssvikt, mishandling, krise og krisereaksjonar, samt familieteori. JURIDISKE EMNE Studentane skal kjenne lovgivinga som regulerer barnevernpedagogen sitt arbeid med barn, unge og deira føresette. Dei skal ha grundig kjennskap til Lov om barneverntenester og sakshandsaming innanfor denne. SOSIALPEDAGOGIKK Studentane skal få kunnskap om førebyggjande tiltak for barn og unge. Forståing av korleis sosiale problem vert generert og korleis ein kan hindre og avgrense problemutvikling gjennom primær- og sekundærførebyggjande tiltak skal vektleggjast. Studentane skal få kunnskap om kva leik og aktivitetar har å seie for barn si utvikling og trivsel, både på individ- og samfunnsnivå. Overgangsordning: Kull 02h skal totalt ha 3 sp sosialpedagogikk. SOSIALPEDAGOGISK ARBEID MED BARN OG UNGE Studentane skal få kunnskap om barneverntenesta sine oppgåver og om framgangsmåten i barnevernarbeid. Det vert lagt vekt på å gi studentane trening i å arbeide med faglege skjønnsmessige problemstillingar i barnevernarbeid. Studentane skal få innføring i familiearbeid og innføring i miljøarbeid med barn og familiar. Arbeidet med barn og familiar med annan kulturbakgrunn skal vektleggjast. Studentane skal få høve til å arbeide med eigne haldningar og normar til kulturelle verdiar og sosial ulikskap. PRAKSIS Sjå eige avsnitt om praksis lengre fram i planen. 309

10 STUDIUM 2003/ ÅRET MÅL OG INNHALD I FAGA SAMFUNNSFAG Studentane skal få elementær innføring i organisasjonsteori og sosialantropologiske teoriar. Dei skal få kjennskap til sentrale sosialpolitiske verkemiddel, og utvikle forståing for forholdet mellom makropolitikk og levekår for enkeltindivid og grupper. PSYKOLOGI Studentane skal tileigne seg kunnskap om vanlege psykiske lidingar hos barn og vaksne ut frå eit diagnostisk, samfunnskulturelt og historisk perspektiv. JURIDISKE EMNE Studentane skal ha kjennskap til delar av strafferetten og straffeprosessen, spesielt med tanke på unge lovbrytarar. Dei skal vidare ha kunnskap om rettslege problemstillingar ved bruk av tvang i barnevern- og sosialtenesta. Studentane skal ha kjennskap til lovverket som regulerer skuleverket. PEDAGOGIKK Med utgangspunkt i pedagogiske teoriar og metodar frå første studieåret skal studentane utvikle forståing for korleis ein kan leggje tilrette for positivt læringsmiljø for barn og unge. Vidare skal studentane få kunnskap om barnehagar og skuleverk. Undervisninga er samordna med vernepleiestudiet. SOSIALPEDAGOGIKK Studentane skal få forståing for korleis ein historisk har tenkt om barn og unge sine oppvekstvilkår, posisjon og verdi i samfunnet. SOSIALPEDAGOGISK ARBEID MED BARN OG UNGE Studentane skal få trening i å arbeide med konfliktar og etiske dilemma knytt til yrkesutøvinga. Dei skal tileigne seg kunnskap om rusmisbruk samt symptom på rusmisbruk. Dei skal utdjupe sine ferdigheiter i kommunikasjon og samhandling*, og få kjennskap til tverrfagleg samarbeid**. Studentane skal få inngående kjennskap til fosterheimsarbeid. Dei skal også ha kjennskap til kva som ligg til grunn for omsorgsovertaking samt vurderingar og lovanvending som er aktuelle ved slike høve. Dei skal vidare kjenne til betingelsene for tvangsplassering av ungdom etter lov om barneverntjenester, og korleis ein arbeider praktisk med slike ungdomar i instituasjonar eller i andre plasseingsalternativ. Det skal spesielt vektleggjast at studentene får kjennskap til samanhengen mellom problemkomplekset som vedkjem barnet og ungdomen, den rettslege prosessen gjennom fylkesnemnda si handsaming av saker, og dei plasseringsalternativa som ein vel. Dei skal også tileigne seg forståing for korleis ein kan arbeide med ulike typar funksjonshemmingar blant barn og unge og deira føresette. Studentane vel eitt av aktivitetsfaga: friluftsliv, musikk, kunst & handverk. * Samordna med sosionom- og vernepleieutdanningane. ** Samordna med sosionom-, vernepleie- og lærarutdanningane. 310

11 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG Studentane betaler sjølv eventuelle utlegg til turar, material og liknande i aktivitetsfaga. FORDJUPINGSOPPGÅVE Siste studieåret skal studenten utarbeide ei fordjupingsoppgåve over eit fagleg relevant emne. Fordjupingsoppgåva skal gi studenten øving i å: utvikle evne til å arbeide sjølvstendig utforme og avgrense eit problemområde planleggje og gjennomføre ei oppgåve drøfte ei problemstilling på ein ryddig og oversiktleg måte få eit analytisk forhold til teori og praksis. Fordjupingsoppgåva er eit individuelt arbeid. Studenten vel sjølv tema til oppgåva, men temaet kan også utformast i samarbeid med høgskulen eller praksisfeltet. Oppgåva skal vere på sider. Student har rett på inntil 5 timar rettleiing. Problemstillinga og sjølvvalt pensum skal godkjennast av rettleiar. Oppgåva blir evaluert etter følgjande kriteria: presis problemstilling relevant bruk av teori, omgrep og evt lovverk sakleg og sjølvstendig framstilling relevant bruk av samfunnsvitskaplege metodar evne til analytisk framstilling gode kjeldetilvisingar. Fordjupingsoppgåva er ein del av avsluttande eksamen siste studieåret, og blir vurdert av ein eksamenskommisjon. PRAKSIS Praksisopplæringa er ein sentral del av sosialarbeidarutdanningane. Praksisstudia skal medverke til at studentane auker forståinga si for samanhengen mellom forsking, teori og praktisk arbeid. Barnevernpedagogstudentane skal ha 30 studiepoeng praksis; 6 studiepoeng prosjektpraksis første studieåret, og 24 studiepoeng klientpraksis vårsemesteret andre studieåret. Studenten får tilskot til bu- og reiseutgifter i den klientretta praksisperioden, jfr. Felles reglement for dekning av bu- og reiseutgifter til studentane. Studenten betaler sjølv evt. utlegg til reise ved besøk av kontor/institusjon i prosjektpraksis. Prosjektpraksis Høgskulen har ansvar for å inngå avtaler med dei kontora/institusjonane som studentane tek utgangspunkt i i sitt arbeid med prosjektpraksis. Denne type praksis inneber at studentane skal gjere seg kjende med institusjonar og organisasjonar der sosialarbeidarar arbeider. Studentane skal bli kjende med arbeidsoppgåver som blir utført av sosialarbeidarar, oppgåvedeling mellom yrkesgrupper, og bli kjende med ulike interesseorganisasjonar der brukarar av helse- og sosialtenesta er representerte. 311

12 STUDIUM 2003/2004 Studentane skal få kunnskap om dei ulike forvaltningsnivåa og kva funksjonar desse har. Dei skal vidare få auka sosialpolitisk kunnskap. Studentane skal få trening i både munnleg og skriftleg framlegging, og trening i å dokumentere eige arbeid. Studentane skriv ei oppgåve der kunnskap frå mellom anna samfunnsvitskapleg metode og sosialpolitikk skal nyttast. Arbeidet er eit gruppearbeid. Det blir arrangert seminar der studentane legg fram arbeida sine, og formidler kunnskap og erfaring frå sine prosjekt. Framlegginga er obligatorisk. Kvar gruppe har rett på inntil 4 timar rettleiing. Skulen oppnemner opponentgrupper. Klientretta praksis Høgskulen har ansvar for å skaffe praksisplassar. Alle studentane skal få tilbod om individuell samtale med praksisansvarleg før utplassering. Føremålet med samtalen er å drøfte studenten sitt lærebehov i relasjon til praksis. I praksistida følgjer studenten arbeidstida ved praksisplassen. Studenten har 7,5 timar lesetid per veke. Studenten har teieplikt, jfr. forvaltningslova. Praksisperioden strekkjer seg over 16 veker, og inkluderer ei regional samling for studentane. I den klientretta praksisperioden skal studenten under rettleiing: få praktisk erfaring med direkte kontakt med barn, unge og deira føresette få trening i å skilje mellom personlege, faglege og samfunnsmessige verdiar få trening i å setje brukaren sine eigne val i fokus øve opp evne til å avsløre verdikonfliktar og etiske dilemma i praktisk helse- og sosialarbeid: på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå øve opp evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsreiskap få kunnskap om korleis det sosiale hjelpeapparatet fungerer; arbeidsoppgåver, organisering, klientrelasjonar og samarbeidspartnerar få trening i metodisk miljøarbeid, i eller utanfor institusjon, i samhandling med barn, unge og deira føresette få trening i samtaleteknikk i samhandling med klientar få trening i skriftleg framstilling få trening i å arbeide med juridiske spørsmål innan barnevernpdagogen sitt arbeidsområde. Krav til praksisinstitusjonen Praksisinstitusjonen må kunne gi oppgåver som er relevante for barnevernpedagogar. Studenten må få høve til å arbeide med bestemte oppgåver. Rettleiaren må ha høve til å ta seg av studenten og gi rettleiing. Krav til praksisrettleiar Rettleiar må ha erfaring frå arbeidsområdet for barnevernpedagogar, ha oversikt over arbeidsfeltet sitt, og ha kjennskap til samarbeidspartnarane. Rettleiar må ha kunnskap om sosialpedagogisk arbeid i vid forstand. Rettleiar bør delta i høgskulen si rettleiarsamling. 312

13 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG Saman med studenten skal rettleiar utarbeide ein kontrakt over aktuelle arbeidsoppgåver og korleis rettleiinga skal leggjast til rette. Rettleiar har ansvar for å setje studenten inn i institusjonen si organisering og arbeidsområde, og finne eigna arbeidsoppgåver for studenten. Rettleiar skal setje av 2 timar per veke til rettleiing av studenten. Høgskulen sine plikter overfor rettleiar Høgskulen har ansvar for å tilby og leggje til rette for rettleiarsamling for praksisrettleiarar. Høgskulen betaler kost og losji, samt refunderer naudsynte reiseutgifter ved slike seminar. Høgskulen har plikt til å halde kontakt med praksisplassen i praksisperioden, og skal arrangere eitt besøk til kvar student i praksistida. Høgskulen betaler honorar til rettleiar i samsvar med til ein kvar tid gjeldane vedtak i styret for høgskulen. Studenten sine læreområde i praksis få erfaring med ferdigheiter i sosialpedagogisk arbeid som førebuing til framtidig yrkesrolle; ansvar og oppgåver praktisere og vidareutvikle kunnskap, ferdigheiter og haldningar i direkte samhandling med brukarar og under kunnig rettleiing tileigne seg kunnskap og fagleg innsikt som ikkje er skrive om i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvarar få erfaring med og tileigne seg kunnskap om planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av miljøarbeid i samhandling med barn, unge og deira føresette øve opp evne til å avsløre verdikonfliktar og etiske dilemma øve opp evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsreiskap reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøving øve seg i å vurdere kritisk forhold til eigen problem-/situasjonsforståing tileigne seg kunnskap om livsvilkår og vise solidaritet overfor menneske som er i ein utsett situasjon, og kunne fremje deira interesser og rettar finne fram til og leggje vekt på klienten sine eigne ressursar samle erfaring som kan bli drøfta på høgskulen og bli nytta som grunnlag for vidare læring. Pensum Delar av pensum knytt til praksisperioden skal vere sjølvvald, men skal godkjennast av høgskulen. Det sjølvvalde pensumet skal vere på 600 sider. Fråvær i klientretta praksis Maksimumsgrensa for fråver er 10 dagar. Sjukefråvær ut over tre dagar skal dokumenterast med legeattest. Praksisrettleiar kan innvilge permisjon i inntil tre dagar. Permisjonsøknader ut over dette skal avgjerast av høgskulen. Praksis må vere godkjent før studentane kan fortsette studiet. 313

14 STUDIUM 2003/2004 Planar og reglement I tillegg til studieplanen gjeld også følgjande reglement for praksis: Reglement for godkjenning/underkjenning av praksis. Felles reglement for dekning av bu- og reiseutgifter til studentane. Retningslinjer for arbeidskrav/vilkår for å gå opp til eksamen. ARBEIDSKRAV OG OPPGÅVER TIL MAPPE Arbeidskrav For å få godkjent deltaking i undervisning (gjeld også prosjektpraksisseminar og praksissamlingar), må ein ha teke del i min. 80% i kvart tema med krav til deltaking. Sjå tema dei ulike studieåra. Følgjande obligatoriske moment må vere godkjende før ein kan ta eksamen/få sluttvurdering: 1. STUDIEÅRET ARBEIDSKRAV Deltaking i undervisning: Følgjande tema i sosialpedagogisk arbeid: - Etikk - Kommunikasjon og samhandling - Miljøarbeid - Aktivitetsfaget drama Praksis: Skriftleg oppgåve: - Prosjektpraksis pluss seminar (sjå omtale av prosjektpraksis). - 1 individuell oppgåve (til mappe). SKRIFTLEGE ARBEID TIL MAPPE GRUNNLAG FOR UTVELJING TIL SLUTTVURDERING 2 individuelle skriftlege oppgåver (den eine er arbeidskravet). 2 gruppeoppgåver (den eine er prosjektpraksis). Oppgåvene kan omarbeidast før oppgitt frist. OPPGÅVER FRÅ MAPPE TIL SLUTTVURDERING Studenten vel 1 av dei 4 oppgåvene. Høgskulen vel 1 oppgåve. Jfr. avsnittet SLUTTVURDERING. 314

15 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG 2. STUDIEÅRET ARBEIDSKRAV Praksis: Skriftleg oppgåve: - 16 veker klientpraksis, inkl. individuelle oppgåver (praksisrapport og kasusoppgåve til mappe). - Praksissamlingar, regionalt og ved Høgskulen. - Ei oppgåve i sosialpedagogisk arbeid (individuell til mappe). Deltaking i undervisning: Følgjande tema i sosialpedagogisk arbeid: - Etikk - Arbeidsprosessen i barnevernarbeid - Kommunikasjon og relasjonsarbeid - Aktivitetsfaget drama SKRIFTLEGE ARBEID TIL MAPPE GRUNNLAG FOR UTVELJING TIL SLUTTVURDERING 1 oppgåve i sosialpedagogisk arbeid (arbeidskravet). 2 oppgåver frå praksis: kasusoppgåva og praksisrapport. Oppgåvene kan omarbeidast før oppgitt frist. OPPGÅVER FRÅ MAPPE TIL SLUTTVURDERING Oppgåva i sosialpedagogisk arbeid (arbeidskravet). Studenten vel kasusoppgåva eller praksisrapporten. Jfr. avsnittet SLUTTVURDERING. 3. STUDIEÅRET ARBEIDSKRAV Deltaking i undervisning: Følgjande tema i sosialpedagogisk arbeid: - Etikk - Arbeidsprosessen i barnevernsaker - Samhandling, kommunikasjon og konfliktløysing - Aktivitetsfag, valfag: forming - friluftsliv - musikk - Tverrfagleg samarbeid Skriftleg oppgåve: -1 oppgåve i etikk. 315

16 STUDIUM 2003/2004 SLUTTVURDERING BA studieåret - 60 studiepoeng Skriftleg skuleeksamen, 5 timar. Kan innehalde oppgåver frå alle faga. Vekting 50%. Ei oppgåve frå mappa, vald av studenten. Vekting 25%. Ei oppgåve frå mappa, vald av høgskulen. Vekting 25%. Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Ved evt. ny eksamen i skriftleg oppgåve tek ein utgangspunkt i same oppgåva som ein har valt ut til ordinær sluttvurdering. BA studieåret 60 studiepoeng Studenten vel ei av praksisoppgåvene frå mappa. Vekting 25%. Individuell skriftleg oppgåve i sosialpedagogisk arbeid (arbeidskravet frå mappa). Vekting 25%. Skriftleg skuleeksamen, 5 timar. Kan innehalde oppgåver frå alle faga. Vekting 50%. Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Ved evt. ny eksamen i praksisoppgåve/individuell skriftleg oppgåve tek ein utgangspunkt i dei same oppgåvene som ein har valt ut til ordinær sluttvurdering. BA studieåret 60 studiepoeng Fordjupingsoppgåve, individuell (20-25 sider). Vekting 33%. Skriftleg skuleeksamen 6 timar. Vekting 33%. Munnleg eksamen, individuell. Vekting 34%. Alle eksamenar er tverrfaglege og kan innehalde oppgåver frå alle faga. Ved avsluttande eksamen kan oppgåvene bli henta frå emne og pensum frå alle tre studieåra. Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Lovlege hjelpemiddel: Karakterar: Ny/utsett eksamen: Vilkår for oppflytting: Skriftleg skuleeksamen: ordliste, lovsamling/særtrykk med kryssreferansar og understrekingar, samt lovforskrifter utan kommentarar. Munnleg eksamen: Lovsamling utlevert av Høgskulen. Bokstavkarakterar. Før starten av nytt studieår. Greidd årseksamen er ein føresetnad for å få oppflytting til påfølgjande studieår. Praksis i 2. og 4. semester må vere greidd før ein kan gå vidare i studiet. BACHELORSTUDIET I BARNEVERN ER IKKJE OPE FOR PRIVATISTAR 316

17 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG BACHELOR I SOSIALFAG (3 årig sosionomutdanning) Studieplanen gjeld for alle studentar på sitt respektive klassesteg frå hausten KODE: SO510, SO520, SO530 STUDIEPOENG: 180 FELLES DEL/GENERELL DEL SOSIALARBEIDARUTDANNINGANE barnevernpedagog - sosionom - vernepleie INNLEIING - RAMMEPLANEN Fagplanane for barnevernpedagog-, sosionom-, og vernepleieutdanningane er regulert av rammeplan og forskrift for den enkelte utdanning, fastsett av KUF 28.jan 1999, i høve til 46, nr 2 i lov av 12.mai 1995 nr 22 «Om universiteter og høgskoler». Rammeplanane er nasjonale og skal vere retningsgivande for høgskulane si tilrettelegging av studia. I rammeplanane er det ein generell del og ein studiespesifikk del. Den generelle delen er felles for fleire utdanningar i helse- og sosialfag. Denne delen utgjer 30 studiepoeng. I tillegg er 30 studiepoeng felles for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleieutdanningane. Dei tre utdanningane ved Avdeling for samfunnsfag har såleis 60 studiepoeng felles. Dei siste 20 åra har vore prega av store helse- og sosialpolitiske reformer og kommunane har fått større ansvar for helse- og sosialtenestene. Konsekvensen av dette er mellom anna større samordning av tenestene og auka samarbeid mellom yrkesgruppene som er knytt til sektoren. Behovet for tverrfagleg kompetanse og betre ressursutnytting har auka, og kunnskap om andre faggrupper sin kompetanse er naudsynt. Eit utdanningspolitisk mål for høgskulesektoren er auka samordning av utdanningane. (Rammeplan og forskrift for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleieutdanningane). VERDIAR Menneskerettane står sentralt i helse- og sosialfaga, og utdanningane har felles verdigrunnlag der følgjande prinsipp er sentrale: respekt for det ukrenkelege ved livet respekt for eigenverdien til mennesket solidaritet med dei svake. Rammeplanane, s. 8/9/9. 317

18 STUDIUM 2003/2004 Den enkelte utdanning/skule skal sjå til at studentane får kunnskap om etisk teori og trening i etisk refleksjon, og at studentane etter avslutta utdanning er i stand til å utføre etisk forsvarleg arbeid. MÅLSETJING Helse- og sosialfagutdanningane har som overordna mål å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som set mennesket i sentrum, og som kan planleggje og organisere tiltak i samarbeid med brukar og andre tenesteytarar. Rammeplanane s. 10/11/11. FELLES INNHALDSDEL Felles innhaldsdel skal medverke til å danne felles haldningar og ferdigheiter, samt å gi forståing for felles referanseramme i yrkesutøvinga. I følgje rammeplanane skal felles innhaldsdel medverke til å utdanne yrkesutøvarar som: - i sitt arbeid tar utgangspunkt i brukarane sine behov, og som kan planleggje og organisere tiltak i samarbeid med dei menneska det gjeld - ha evne til å reflektere over og grunngi arbeidet sitt i forhold til overordna faglege og etiske perspektiv, og som kan sjå si eiga yrkesrolle i eit kritisk lys - tar medansvar for tilbakemelding til faglege og politiske styresmakter om årsaker til hjelpebehov, og om verknader av tiltak og uheldige samfunnsforhold - kan medverke til at den som treng hjelp frå helse- og sosialsektoren får eigna tilbod - har kunnskap om organisasjonen sin plass i samfunnet og om eigen plass i denne - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere eigen og andre sin kompetanse i konkrete samarbeidssituasjonar. Rammeplanane, s. 11/12/12. FELLESEMNE - 60 STUDIEPOENG Felles emne for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleieutdanningane: - stat- og kommunalkunnskap - sosialpolitikk - vitskapsteori og forskingsmetode - sosiologi og sosialantropologi - juridiske emne - etikk - kommunikasjon, samhandling og konfliktløysing - arbeid med grupper, organisasjonar og nettverk - tverrfagleg samarbeid I tillegg har delar av psykologifaget likt innhald i alle tre utdanningane, samt pedagogiske emne i høvesvis barnevernpedagog- og vernepleieutdanningane. Under «innhald» i dei ulike faga går det fram kva undervisning som vil bli samordna med andre studium. 318

19 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det vil bli nytta ulike undervisningsformer i løpet av studiet: førelesingar, seminar, gruppeundervisning, respons- og opponentgrupper, rollespel, ferdigheitstrening m/video, trening i munnleg og skriftleg framstilling, praksisstudium og individuelt studium. Integrering av teori og praksis er i fokus under heile studiet. Val av arbeidsform er tilpassa formålet med dei ulike delane av studiet. Det vert lagt vekt på at studentane skal arbeide både individuelt og i grupper, og at studentane vert stimulert til eigenaktivitet og samhandling. Ansvar for eiga læring står sentralt i utdanninga. Studentane skal lære å skrive akademisk, og dei skal gjennom arbeidskrav og oppgåver trene seg i teknikkar for innhenting av kunnskap, bearbeiding av litteratur, strukturering og formidling av kunnskap. Det er obligatorisk deltaking i delar av undervisninga, jfr. "Arbeidskrav". INTERNASJONALISERING Ved innføring av nytt gradsystem skal studentar få høve til å studere ved høgskular/universitet i eit anna land. Studium i andre land vil utvikle perspektiv på utdanninga og auke forståinga for andre nasjonalitetar og kulturar. Frå hausten 2003 kan studentane ved profesjonsutdanningane ved få tilbod om å ta ein del av tredje studieåret i utlandet. Dette i forhold til einkvar tid gjeldande avtalar avdelinga har. Lånekassa har ordningar for å studere i utlandet. STUDIESPESIFIKK DEL Bachelor i sosialfag (sosionomutdanning) (sjå også felles del/generell del) MÅLSETJING Sosionomutdanninga er ei generalistprega sosialarbeidarutdanning som kvalifiserer for arbeid med sosiale problem på ulike felt, og mot ulike målgrupper. Ein sosionom skal ha god kunnskap om samfunnsforhold som skaper sosiale problem, og skal medverke til at samfunnet gjennom sosiale hjelpeordningar fremjer befolkninga si evne og moglegheit til å meistre livsoppgåvene sine, og førebyggje sosiale problem. Sosiale problem kan vere av materiell, personleg og relasjonell karakter. Ein sosionom skal ha kompetanse til å løyse konfliktar og ha gode kommunikasjonsferdigheiter og evne til sjølvrefleksjon. Høgskulen skal mellom anna: - leggje tilrette for at studentane tileigner seg kunnskap, ferdigheiter og haldningar basert på det fremste innan forsking, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap - tilby eit læringsmiljø som fremjer studenten sitt faglege engasjement, deltaking og personlege utvikling, samt fremje studenten sine evner til kritisk refleksjon - vere i dialog med praksisfeltet, brukarorganisasjonar og forsking innan fagområdet. 319

20 STUDIUM 2003/2004 Studentane skal etter avslutta utdanning mellom anna: - ha kunnskap om og forståing for korleis samfunnsmessige strukturar/prosessar skaper og held vedlike sosiale problem - kunne arbeide i relasjonar prega av krysspress og interessemotsetnader, og handtere slike konfliktar med fokus på brukarane sine interesser - kunne arbeide med menneske med ulik verkeligheitsoppfatning og ha evne til å arbeide i fleirkulturell kontekst - ha oversikt over hjelpeapparatet og i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukarar/klientar kunne bruke det i arbeidet med å redusere sosiale problem - ha kompetanse i ulike sosialfaglege arbeidsformer, med spesiell vekt på arbeidsformer der brukarar er aktive deltakarar og mobiliserer eigne ressursar, enten desse er enkeltpersonar, familiar, grupper eller sosiale nettverk - kunne delta i fagleg utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåtar på grunnlag av forsking og annan fagleg innovasjon, og ha forståing for eiga personleg og fagleg utvikling - kunne arbeide med juridiske spørsmål innan sosionomen sine arbeidsområde - kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere arbeidet sitt. KOMPETANSE Sosionomar arbeider i alle delar av helse- og sosialfeltet. Profesjonelt sosialt arbeid skjer i hovudsak i direkte kontakt mellom sosionomar og brukarar. Brukaren kan vere eit lokalsamfunn, ein organisasjon, ei gruppe, ein familie eller enkeltpersonar. Det styringsmessige aspektet er viktig i arbeidet i den kommunale, fylkeskommunale og statlege sosial- og barneverntenesta. Sosionomar må kunne analysere sosiale problem ut frå ulike rammer for forståing, og intervenere på ulike nivå. Sosionomar må kunne sakshandsaming, utøve fagleg skjønn, planleggje og iverksetje tiltak. Arbeidsfeltet er i stadig endring, og det er derfor ikkje mogleg å få dekt alle felt i ei grunnutdanning. HSF legg vekt på å gi studentane generell kunnskap, innføring i teoriar og ferdigheiter som kan nyttast i fleire samanhengar. Etter avslutta utdanning skal studenten ha den kompetansen som rammeplanen krev. OPPTAKSKRAV For opptak til sosionomutdanninga er kravet generell studiekompetanse eller realkompetanse. ORGANISERING/PROGRESJON Utdanninga byggjer på kunnskap frå mange fagområde, og det er eit mål å kunne integrere teori og kunnskap frå dei ulike faga. Det første året skal studentane få eit overblikk over dei ulike faga sine tenkjesett og metodar, samt få innblikk i arbeidsområde til sosionomar. I det andre året er fokus meir retta mot det anvendte aspektet i faga, og studentane skal trene seg i å knyte teori til praksis. Det er ein klientretta praksisperiode i 3. semester. 320

21 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG Tredje året blir ei vidareføring av dei to første åra, men med meir fokus på tematisk undervisning. Dette året skal studenten også arbeide med ei fordjupingsoppgåve. Studentane kan dette året få tilbod om å ta ein del av studieåret ved høgskule/universitet i utlandet. Det er obligatorisk deltaking i delar av undervisninga, sjå under "Arbeidskrav". PENSUM Pensumoversyn vert delt ut ved starten av kvart studieår. Ein del av pensum er på engelsk. Andre studieåret skal studenten sjølv velje 600 sider pensum knytt til praksis, og tredje studieåret 400 sider knytt til fordjupingsoppgåva. Alt sjølvvalt pensum skal godkjennast av høgskulen. SLUTTVURDERING Studenten skal i løpet av dei tre studieåra vurderast mellom anna på grunnlag av fleire skriftlege arbeid som vert lagt i mapper, og gjennom skriftleg og munnleg eksamen. Sjå eige avsnitt. 321

22 STUDIUM 2003/2004 FAG OG STUDIEPOENG Fag sp 1. året sp 2. året sp 3. året sum sp alle år Samfunnsfag Psykologi Juridiske emne Sosialt arbeid - grunnelement Sosialt arbeid - arbeidsmåtar Praksis Fordjupingsoppgåve Sum studiepoeng ÅRET MÅL OG INNHALD I FAGA SAMFUNNSFAG I den første delen av studiet skal studenten få brei innføring i yrket, og skape seg ein yrkesidentitet gjennom å få innsikt i utviklinga av yrket og arbeidsfeltet. Studenten skal også få kjennskap til andre profesjonsutdanningar som er relevante samarbeidspartnarar. Studenten skal få kjennskap til den sosialpolitiske utviklinga og til sentrale sosialpolitiske mål, og sentrale sosialpolitiske problemstillingar. Studenten skal få kunnskap om den offentlege forvaltninga sin struktur og verkemåte. Han/ho skal utvikle forståing for samanhengar mellom ideologiske føringar og korleis tiltak og tilbod vert utforma. Studenten skal få innføring i sosiologisk teori, bli kjent med samfunnsvitskapleg tenkjemåte, og få kjennskap til å bruke elementær samfunnsvitskapleg metode. Det meste av undervisninga er felles for barnvernpedagog-, sosionom- og vernepleiestudia. JURIDISKE EMNE Studentane skal ha oversikt over rettsystemet og kjenne menneskerettane. Dei skal ha kjennskap til juridisk metode og prinsippa i allminneleg forvaltningsrett. Studentane skal i arbeid med sakshandsaming kunne nytte lov- og regelverk i 322

23 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG sentrale lover i helse- og sosialtenesta. Dei skal vere kjent med rettsikkerheit og personvern, herunder teieplikt. Undervisninga er felles for barnvernpedagog-, sosionom- og vernepleiestudia. PSYKOLOGI Studentane skal tileigne seg kunnskap om sentrale teoriar og perspektiv innan psykologi og korleis desse kan kaste lys over tema som utvikling og læring, kognisjon, motivasjon, emosjonar, personlegdom, sosiale relasjonar og helse. Undervisninga er felles for barnvernpedagog-, sosionom- og vernepleiestudia. SOSIALT ARBEID - GRUNNELEMENT Studentane skal tileigne seg kunnskap om, og utvikle forståing for utviklinga og historikken i sosialt arbeid - nasjonalt og internasjonalt. Dei skal tileigne seg kunnskap om korleis ulike teoretiske perspektiv i sosialt arbeid får konsekvensar for val av endringsstrategiar i konkrete situasjonar. Studentane skal utvikle forståing for samanhengen mellom verdisyn og vitskapssyn og ulike teoriar om sosiale problem og endring. Studentane skal få innføring i kommunikasjonsteori. Studentane skal få innføring i etisk teori og yrkesetikk. Undervisninga i etikk kan bli samordna med barnevernpedagog- og vernepleiestudia. SOSIALT ARBEID - ARBEIDSMÅTAR Kunnskap og forståing frå samfunnsvitskap, psykologi og jus skal integrerast og nyttast i sosialt arbeid. Det skal leggjast vekt på eigenutvikling og bearbeiding av eigne verdiar og haldningar. Studentane skal utvikle ferdigheiter i kommunikasjon og samhandling. Dei skal, innanfor rammene av lovverket, lære å gi råd og rettleiing til klientar i materielle og personlege spørsmål. Dei skal kunne utføre sakshandsaming, samt utvikle fagleg skjønn. Studentane skal utvikle forståing for kritisk tenking, og for at arbeidet dei utfører skal kvalitetssikrast og kunne dokumenterast. Dei skal vidare tileigne seg kunnskap om prosjektarbeid. PROSJEKTPRAKSIS Sjå under avsnittet PRAKSIS lengre fram i planen. 2. ÅRET MÅL OG INNHOLD I FAGA SAMFUNNSFAG Studentane skal få utdjupa kunnskap i sosiologi og øve seg i å bruke den til å identifisere og analysere strukturar og prosessar som kan få konsekvensar for utøving av sosialt arbeid. Studentane skal tileigne seg utdjupa kunnskap om politiske prosessar i samfunnet. Det skal leggjast vekt på interessemotsetnader/samanfall og makt. 323

24 STUDIUM 2003/2004 JURIDISKE EMNE Studentane skal ha grundig kjennskap til Lov om barneverntenester og sakshandsaming innafor denne. Vidare skal dei bli kjent med regelverk i familierett og barnerett. PSYKOLOGI Studentane skal tileigne seg kunnskap om tap og tapsreaksjonar, samt familieteori. SOSIALT ARBEID - GRUNNELEMENT Studentane skal vidareutvikle kunnskapen sin om sosialt arbeid sine teoriar og metodar. Dei skal utvikle evne til å analysere faget sin funksjon i samfunnet, og utøve fagkritikk. Dei skal tileigne seg kunnskap om sosialt arbeid med familiar, grupper og om barnevernet sitt arbeid. Studentane skal få kunnskap om korleis ein kan utvikle konstruktive kontaktar og relasjonar med sikte på endringsarbeid saman med enkeltpersonar, grupper og offentlege og private instansar. SOSIALT ARBEID - ARBEIDSMÅTAR Studentane skal utvikle evne til å analysere årsaker til sosiale problem i forhold til ulike livsfasar. Dei skal tileigne seg kunnskap om og utvikle evne til å nytte ulike arbeidsmåtar i forhold til familier, grupper, organisasjonar og nærmiljø. Studentane skal øve seg i etisk refleksjon, og bli utfordra i forhold til eigne haldningar og verdiar. Dei skal tileigne seg kunnskap om barnevernfagleg arbeid med fokus på meldings- og undersøkingsfasen. Studentane skal vidare tileigne seg kunnskap om og utvikle evne til å nytte ulike arbeidsmåtar i samarbeid med brukarar. PRAKSIS Sjå eige avsnitt om praksis lengre fram i planen. 3. ÅRET MÅL OG INNHALD I FAGA SAMFUNNSFAG Studenten skal få grundig kunnskap om ulike sosialpolitiske mål og verkemiddel, og sentrale problemstillingar i velferdspolitikken. Dei skal utvikle forståing for forholdet mellom makropolitikk og levekår - for enkeltindivid og for grupper. Studentane skal også få kjennskap til gjensidig påverknad mellom politiske/sosioøkonomiske/kulturelle forhold og helsetilstand/sjukdomsutvikling. Studentane får utdjupa kjennskap til den kvalitative metode, herunder korleis ein nytter observasjon som metode i praksisfeltet, samt ei generell innføring i feltarbeid. Vidare skal dei få innføring i sosialantropologi og *organisasjonsteori. * Gjeld ikkje kull 01h og 02h som har hatt org.teori første studieåret. 324

25 2003/2004 AVDELING FOR SAMFUNNSFAG JURIDISKE EMNE Studentane skal ha kjennskap til delar av strafferetten og straffeprosessen. Studentane skal vidare ha kunnskap om rettslege problemstillingar ved bruk av tvang i barnevern- og sosialtenesta. PSYKOLOGI Studentane skal tileigne seg kunnskap om psykiske lidingar hos barn og vaksne ut frå eit diagnostisk, samfunnskulturelt og historisk perspektiv. SOSIALT ARBEID GRUNNELEMENT Studentane skal tileigne seg kunnskap om arbeidsmåtar som medverker til førebygging, problemløysing og endring av sosiale problem. Studentane skal vidare tileigne seg kunnskap som medverker til å betre eller halde vedlike levekår og livskvalitet til utsette grupper i samfunnet. SOSIALT ARBEID ARBEIDSMÅTAR Studentane skal utdjupe kunnskapen sin frå tidlegare emne og utvikle evne til å ta i bruk ulike arbeidsmåtar i forhold til utsette grupper, til dømes rus, psykiatri og barnevernproblematikk. Det skal leggjast vekt på evne til sjølvrefleksjon og sjølvrepresentasjon. Studentane skal vidare utvikle evne til å stå i konflikt og arbeide med konfliktar.* Gjennom refleksjon over ulike etiske dilemma skal studentane få auka sjølvinnsikt og kompetanse til å handle etisk redeleg i konfliktsituasjonar. Dei skal utvikle medvit om eigne og andre sine kulturelle verdiar og normer, og vidareutvikle handlingskompetanse til å møte menneske med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Studentane skal lære å observere andre og seg sjølve i samspel, og kunne gi og ta imot tilbakemeldingar. Studentane skal prøve seg i tverrfagleg samarbeid.** * Samordna med barnevernpedagog- og vernepleieutdanningane. ** Samordna med barnevernpedagog, vernepleie- og lærarutdanningane. FORDJUPINGSOPPGÅVE Siste studieåret skal studenten skrive ei fordjupingsoppgåve over eit fagleg relevant emne. Fordjupingsoppgåva skal gi studenten øving i å: - utvikle evne til å arbeide sjølvstendig - utforme og avgrense eit problemområde - planleggje og gjennomføre ei oppgåve - drøfte ei problemstilling på ein ryddig og oversiktleg måte - få eit analytisk forhold til teori og praksis. Fordjupingsoppgåva er eit individuelt arbeid. Studenten vel sjølv tema til oppgåva, men temaet kan også utformast i samarbeid med høgskulen eller praksisfeltet. Oppgåva skal vere på sider. Studenten set opp 400 sider valfritt pensum i tilknyting til oppgåva. Kvar student har rett på inntil 5 timar rettleiing. Problemstillinga og sjølvvalt pensum skal godkjennast av rettleiar. 325

26 STUDIUM 2003/2004 Oppgåva blir evaluert etter følgjande kriteria: - presis problemstilling - relevant bruk av teori, omgrep og evt lovverk - sakleg og sjølvstendig framstilling - relevant bruk av samfunnsvitskaplege metodar - evne til analytisk framstilling - gode kjeldetilvisingar Fordjupingsoppgåva er ein del av sluttvurderinga siste studieåret, og blir vurdert av ein eksamenskommisjon. PRAKSIS Praksisopplæringa er ein sentral del av sosialarbeiderutdanningane. Praksisstudia skal bidra til at studentane auker forståinga si for samanhengen mellom forsking, teori og praktisk arbeid. Sosionomstudentane skal ha 30 studiepoeng praksis; 6 studiepoeng prosjektpraksis første studieåret, og 24 studiepoeng klientretta praksis haustsemesteret andre studieåret. Studenten får tilskot til bu- og reiseutgifter i den klientretta praksisperioden, jfr. Felles reglement for dekning av bu- og reiseutgifter til studentane. Studenten betaler sjølv evt. utlegg til reise ved besøk av kontor/institusjon i prosjektpraksis. Prosjektpraksis Mål: Studentane skal få kunnskap om dei ulike forvaltningsnivåa og kva funksjonar desse har. Denne type praksis inneber at studentane skal gjere seg kjende med institusjonar og organisasjonar der sosialarbeidarar arbeider. Dei skal vidare få auka sosialpolitisk kunnskap og kjennskap til lovverket ved dei ulike institusjonane. Studentane skal bli kjende med arbeidsoppgåver som blir utført av sosialarbeidarar og oppgåvedeling mellom yrkesgrupper, og bli kjende med ulike interesseorganisasjonar der brukarar av helse- og sosialtenesta er representerte. Studentane skal få trening i både munnleg og skriftleg framlegging, og trening i å dokumentere eige arbeid. Innhald: Det er ei obligatorisk gruppeoppgåve knytt til denne delen av praksis. I denne oppgåva skal studentane nytte kunnskap frå mellom anna samfunnsvitskapleg metode, sosialpolitikk og jus. Det vert arrangert eit seminar der studentane legg fram arbeidet sitt og formidler kunnskapar og erfaringar frå sine prosjekt til klassen. Framlegginga av arbeidet er obligatorisk. Høgskulen har ansvar for å inngå avtaler med dei kontora/institusjonane som studenten skal oppsøkje i prosjektpraksis. Skulen har ansvar for å gi rettleiing, og kvar gruppe har krav på inntil 4 timar rettleiing, og skulen oppnemner opponentgrupper. Klientretta praksis Høgskulen har ansvar for å skaffe praksisplassar. Alle studentane skal få tilbod om individuell samtale med praksisansvarleg før utplassering. Føremålet med samtalen er å drøfte studenten sitt lærebehov i relasjon til praksis. I praksistida følgjer studenten arbeidstida ved praksisplassen. Studenten har 7,5 timar lesetid per veke. Studenten har teieplikt, jfr. forvaltningslova. 326

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104 Fusa fagskule Helsefagskuletilbod pr 2014 HFK konferanse 05.03.2104 Fagskuleutdanning 1 eller 2 årige spesialiseringar på tertiært nivå Opptakskrav er relevant fagbrev (eller tilsvarande realkompetanse)

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.

Detaljer

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskuleutdanning i helse og sosialfag Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskulane i Hordaland 7 fagskular Tekniske og maritime fag, marine fag, grøne fag, helse og sosialfag Hordaland fagskulestyre m/7

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015.

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave

Detaljer

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester TYS100H Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Emnet er ope for lærarstudentar

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla: 1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga

BACHELOR I VERNEPLEIE Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga BACHELOR I VERNEPLEIE Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga 2.studieår Agnes M. Fotland INNHALD INNHALD... 1 1. INNLEIING... 2 2. VIKTIGE DATOAR... 2 3. MÅL, ORGANISERING OG INNHALD I PRAKSIS...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

Psykososialt. arbeid med barn og unge. Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane

Psykososialt. arbeid med barn og unge. Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Psykososialt arbeid med barn og unge Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Relevante vidareutdanningar ved HiSF Barnefagleg rettleiing Rusproblematikk og rusarbeid Spesialpedagogikk Helsepsykologi Psykisk

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken, ny versjon: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 1 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med stp språk

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil.

Høgskolen i Telemark. Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil. Høgskolen i Telemark Studieplan Folkekunst 3, fordjuping ( 60 studiepoeng) 3.år i Bachelorstudiet i folkekunst - tre metall tekstil Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning Innleiing Folkekunst

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK

STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 STUDIEPROGRAMNAVN (BM) Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 PROGRAMKODE NYNO813KFK TITLE

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng STUDIUM I Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng Høgskolen i Telemark Framlegg til studieplan Spansk og latinamerikansk språk og kultur 02.10.08 Innhald Spansk språk og latinamerikansk-

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3. STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Fagskule i spesialreinhald og sterilforsyning

Fagskule i spesialreinhald og sterilforsyning Fagskule i spesialreinhald og sterilforsyning Fusa fagskule - v/ Mette Holmefjord Olsen Norsk Forening for Sterilforsyning Landsmøte Lillestrøm 21.mars 2013 Fagskule innan spesialreinhald Agenda 1.Fagskule

Detaljer

NETTVERKSSAMLING for leiar i helse- og omsorgstenestene 23.- 24. mai 2013. Idrettsutdanninga ved HiSF

NETTVERKSSAMLING for leiar i helse- og omsorgstenestene 23.- 24. mai 2013. Idrettsutdanninga ved HiSF NETTVERKSSAMLING for leiar i helse- og omsorgstenestene 23.- 24. mai 2013 Idrettsutdanninga ved HiSF MASTER I IDRETTSVITENSKAP B3 Idrett, fysisk aktivitet og helse B3 Idrett og Kroppsøving B3 Friluftsliv

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Vedlegg 18, UUI 090915 Emnekode RUS111 Emnenamn Russisk grammatikk (1) og Skriftleg russisk (1) Engelsk emnenamn Russian Grammar (1) and Written Russian (1) RUS111 er sett saman av Russisk grammatikk (1)

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Høyanger kommune. solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no. Plan for tilsyn med barnehagane i

Høyanger kommune. solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no. Plan for tilsyn med barnehagane i Høyanger kommune eld kraft vatn solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no Plan for tilsyn med barnehagane i Høyanger kommune etter Barnehagelova Våren 2015 Innhald 1 Kommunen som tilsynsmynde 2 Målet med

Detaljer

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innleiing 1.1 Nasjonale retningslinjer 1.2 Norskfaget i lærarutdanninga Norsk er eit

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer