Erik Wold. Musikk &Juss. En liten bok om juss for aktører i musikkbransjen

Transkript

1 Erik Wold Musikk &Juss En liten bok om juss for aktører i musikkbransjen

2 Om BRAK BRAK er til for musikkmiljøet i regionen! BRAK er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i bergensregionen. BRAK driver et regionalt kompetansesenter der vi prøver å hjelpe alle som driver med rytmisk musikk i regionen, enten de er musikere, arrangører, produsenter, leverandører eller bare musikkinteresserte. BRAKs formål er å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet i regionen. BRAK har flere medlemsgrupper; arrangører, artister og andre aktører (studio, plateselskap, management, booking etc). Vi hjelper våre medlemmer med alt fra informasjon om frister, hjelp til søknadskriving, tips og vink i enkeltsaker, mediekontakt osv. I tillegg arrangerer vi kurs skreddersydd både for arrangører, artister og andre. Interessepolitisk arbeider vi med å bedre musikkaktørenes kultur- og næringspolitiske vilkår, samt øke samarbeidet med næringslivet og andre aktører både i og utenfor musikkbransjen. BRAK er støttet av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Norsk Kulturråd, Kultur- og kirkedepartementet.

3 Musikk &Juss Utarbeidet for BRAK av Erik Wold, Musikkjurist 1. Generelt om kontrakter 2. Platekontrakt 3. Lisensavtale 4. Managementavtale 5. Bookingavtale 6. Forlagsavtale 7. TONO/NCB 8. Skatt og merverdiavgift Grafisk utforming og foto: Arne Barlindhaug Ellingsen, Trykk: Molvik Grafisk AS

4 Musikk&Juss

5 1. Korte fakta om viktige kontrakter Generelt Inngår man en kontrakt er dette et juridisk bindende dokument. Domstolen kan riktignok sette en kontrakt til side hvis den er urimelig, men det skal mye til. Det er derfor viktig å ha full oversikt over hva man skriver under på. En muntlig kontrakt er like bindende som en skriftlig, men av bevishensyn bør viktige kontrakter alltid inngås skriftlig. Et spørsmål må man alltid stille seg selv forut for en kontraktsinngåelse: Hva ønsker jeg å få ut av å inngå denne kontrakten, og i hvilken grad sikrer kontrakten at jeg oppnår dette? 2. Platekontrakt Åndsverkloven gir artisten enerett til å utnytte fremføringene sine. Gjennom en platekontrakt overføres disse rettighetene til plateselskapet. Til gjengjeld mottar artisten royalty av solgte plater. 2.1 Hvorfor inngå platekontrakt? I platekontrakten forplikter plateselskapet seg til å administrere og dekke utgifter til produksjon, trykking, distribusjon og markedsføring. Da slipper artisten selv å bruke tid og krefter på dette, og slipper ikke minst å sørge for finansieringen. 2.2 Viktige punkter i en platekontrakt: Utgiftsdekning Helst bør det ikke bare stå at selskapet skal dekke utgifter til produksjon, trykking, distribusjon og markedsføring, men også noe mer konkret om hva som ligger i disse forpliktelsene. Utgivelsesforpliktelse Det aller viktigste for artisten er gjerne det å faktisk få utgitt platen. Ironisk nok inneholder mange platekontrakter likevel ikke en utgivelsesforpliktelse for selskapet. I verste fall risikerer man derfor at selskapet får kalde føtter og stopper prosessen før platen har blitt utgitt. Gjelder platekontrakten flere land, bør utgivelsesforpliktelsen knytte seg til hvert land, slik at for de land der platen ikke blir utgitt innen en viss tid går utgivelsesretten tilbake til artisten. Royalty Her er det lett å henge seg for mye opp i prosentsatsen, men den sier ikke så mye hvis man ikke har klart for seg hvilket beløp det skal beregnes prosenter av. I Norge tas det gjerne utgangspunkt i listepris til platebutikkene (PPD), ofte med fratrekk for evt. rabatter (nettopris). Ettersom beregningsgrunnlaget vil være lavere ved nettopris, kan artisten da forvente en høyere prosent. Det er vanskelig å si noe generelt om hva som er en akseptabel prosentsats, utover at den bør stå i rimelig forhold til den risikoen selskapet påtar seg. En uetablert artist som

6 blir påkostet kostbar produksjon og markedsføring, må kanskje ta til takke med 5-10 % av nettopris. Etablerte artister med lyse salgsutsikter kan stille langt høyere krav. Ofte vil selskapet sette som vilkår at de har gått i null (breakeven) før royalty utbetales. I så fall er det viktig å nøye definere hvilke utgifter selskapet kan ta med i beregning av breakeven. Forskudd? Artister som inngår kontrakt med større plateselskap får ofte utbetalt forskudd. Vær imidlertid oppmerksom på at platekontrakten vanligvis fastsetter at dette skal betales tilbake gjennom fratrekk i fremtidig royalty. Et stort forskudd kan derfor bety at det blir svært lenge til neste utbetaling fra selskapet. Varighet En platekontrakt definerer for det første perioden der artisten skal foreta innspillinger for plateselskapet. Ofte knyttes dette både til en tidsperiode og antall album, f.eks. 2 album innen tre år. Selskapet vil gjerne forsøke å sikre seg opsjoner til ytterligere innspillinger. For det andre fastsetter platekontrakten hvor lenge rettighetene til disse albumene skal tilhøre selskapet. Denne perioden kan tenkes å omfatte hele det tidsrommet artisten har rettigheter etter åndsverkloven altså 50 år fra offentliggjøringen av innspillingen. For artisten er det svært viktig at disse periodene ikke blir for omfattende. Da vil i verst fall hele karrieren være bundet opp.

7 Hvem eier master? Man snakker gjerne om det å eie masteren, men egentlig er dette litt upresist. Det er nemlig ikke eiendomsretten til den fysiske mastertapen man her bryr seg om, men retten til å utnytte innspillingen f.eks. til å fremstille CDer eller andre former for eksemplar. Som hovedregel vil den som har finansiert innspillingen eie master, altså normalt plateselskapet. Ved en lisensavtale er det annerledes, se nedenfor. 3. Lisensavtale Artister som selv sitter på masterrettighetene, kan gjennom en lisensavtale gi selskapet en lisens til å benytte den til en utgivelse. Det er på sett og vis snakk om en leieavtale der artisten leier ut rettighetene for en nærmere avtalt periode, f.eks. 3 eller 5 år. Lisensretten kan være begrenset til enkelte land, slik at artisten står fritt til å gi andre selskap lisens til utgivelse i de øvrige landene. Sammenlignet med en ordinær platekontrakt, gir dette artisten mye større frihet og kontroll over hva som skal skje med innspillingen. Baksiden av medaljen er at for å komme i den posisjon at man eier masteren, må artisten i utgangspunktet administrere og finansiere innspilling og produksjon av mastertapen selv.

8 Musikk&Juss

9 4. Managementavtale I USA har artister ofte en business manager som har kontroll på økonomien, og en personlig manager som jobber med tilrettelegging og utvikling av karrieren. I Norge tar gjerne en og samme manager seg av alt dette. 4.1 Trenger jeg manager? Det koster å ha en manager, og særlig mindre etablerte artister bør tenke kritisk gjennom om dette er nødvendig. En ting det kan være verdt å merke seg er imidlertid at valget ikke nødvendigvis står mellom alt eller ingenting. Artisten kan også shoppe enkelttjenester. Artister som allerede har platekontrakt, bookingagent og synes det går greit å håndtere økonomien selv, kan vurdere å engasjere en manager utelukkende til promotionarbeid. Begrenses arbeidsoppgavene, er det naturlig at manageren går med på en lavere godtgjørelse. Man kan f.eks. bli enige om en redusert prosentsats, eventuelt fastsette at manager bare skal ha prosenter av enkelte inntektsposter (f.eks. platesalg). 4.2 Viktige punkter i en managementavtale: Managementets oppgaver Kontrakten bør nøye spesifisere de oppgavene manageren skal ta seg av. Managere har ulik profil. Enkelte tar seg hovedsakelig av det administrative, mens andre har sin styrke innen promotion eller som kreativ bidragsyter til artistens karriere. Dette bør gjenspeiles i kontrakten. Normalt har manageren som en av sine viktige oppgaver å ivareta artistens interesser overfor ulike tredjepersoner. Hvis manageren også driver bookingbyrå, plateselskap, musikkforlag e.l. er det å anbefale at artisten inngår samarbeid med andre på disse områdene. Ellers oppstår lett rolleblanding og interessekonflikter. Vederlag Manageren tar alt fra % av inntektene avhengig av hvor veletablert artisten er. Enkelte managere sikrer seg prosenter av bruttoinntekt, men for artisten er det langt bedre at prosentene regnes av nettoinntekten. Da får manager også en egen interesse i å holde utgiftene nede. Mitt inntrykk er at de fleste norske managere tar 20 % av nettoinntekt. Vederlag etter avtaleperioden Ofte vil manager ha en bit av kaken også etter at avtaleforholdet har opphørt. Til en viss grad kan det være rimelig at manager får en del av etterfølgende inntekter som har en sammenheng med managers innsats i avtaleperioden. For artisten er det viktig at dette etterslepet ikke blir for omfattende og langvarig. Den nye manageren skal ha også ha sine prosenter, og da blir det lett til at man må betale dobbelt opp. Oppsigelsesklausul Manageren er en person artisten er avhengig av å forholde deg tett til. Det er derfor svært viktig å sikre muligheten for å komme ut av kontrakten dersom samarbeidet ikke fungerer. Det enkleste kan være å få inn en klausul som gir adgang til å si opp avtalen med en viss frist, f.eks. 3 eller 6 måneder. Alternativt kan det settes visse krav til de resultater manager skal oppnå, med en mulighet for å heve avtale dersom disse ikke innfris.

10 5. Bookingavtaler/Agentavtaler Mange mindre etablerte artister booker spillejobbene sine selv. Her er de viktigste punktene som må med i en bookingavtale: Tid og sted Konsertsted må angis, og det samme må tidspunkt for get-in, lydsjekk og konsertgjennomføring. Den praktiske tilretteleggingen Skal arrangøren besørge bærehjelp, parkeringsplass, garderobe og overnatting? Hvem skal ta seg av TONO-rapportering? Promotion Normalt har artisten ansvar for å skaffe til veie promoteringsmateriell, mens arrangøren gis ansvaret med å gjennomføre den lokale markedsføringen. Honorar Artistens honorar kan være en fastsatt sum, eller en prosent av inntektene fra billettsalget. Det vanligste er å fastsette honoraret ved å kombinere dette, altså en prosentavtale med et fast beløp i bunn. Ved prosentavtaler bør det settes en grense for hvor mange personer arrangøren kan slippe inn uten betaling, slik at ikke billettsalget smuldrer bort. Utgiftsdekning Hvis arrangør skal dekke reise- og oppholdsutgifter for artisten, bør det fastsettes beløpsgrenser. 10

11 Rider Som en del av avtalen legges gjerne ved en teknisk og praktisk rider. I stede for å skaffe spillejobber selv, kan artisten inngå avtale med bookingagent. Her er de viktigste punktene i en slik avtale: Forpliktelser Bookingagentens hovedoppgave er å skaffe artisten spillejobber. Ofte har han/hun også ansvar for promotering og å administrere den praktiske gjennomføringen av konserten. Rammer for bookingen Bookingagenten må ikke gis en fri adgang til å forplikte artisten til spillejobber. Helst bør alle jobber forelegges artisten til godkjenning. Evt. kan det fastsettes rammer i form av minstekrav til honorar, utgiftsdekning m.m. Vederlag En bookingagent tar gjerne 10-20% av konsertinntektene. Prosentsatsen bør gjenspeile omfanget av de arbeidsoppgavene som fastsettes i avtalen. Artister som også har manager må være på vakt mot overlapping av ansvarsområde. Ellers risikerer man å betale dobbelt opp for samme jobben. Varighet Artister bør styre unna bookingavtaler med lang bindingstid, og dette særlig hvis avtalen gir agenten en eksklusiv rett til å booke spillejobber. Man bør sikre seg en utvei i tilfelle samarbeidet ikke fungerer. Dette beste er å fastsette en adgang til oppsigelse, f.eks. med en frist på 3 måneder. 11

12 12 Musikk&Juss

13 6. Forlagsavtale I en forlagsavtale (publishingavtale) overdrar låtskriveren sine opphavsrettigheter til musikkforlaget. Forlaget jobber for å spre musikken, og får på den måten en slags agentfunksjon. 6.1 Hvorfor inngå forlagsavtale? Musikkforlaget kan spille en viktig rolle når det gjelder promotion og salg av låter til nye bruksområder som film, TV eller reklame. For låtskrivere som ikke spiller selv, kan forlaget formidle låtene til andre artister. Forlaget kan også fungere som en administrator av verksutnyttelsen, f.eks. ta seg av låtregistrering og annet papirarbeid som følger av TONO-medlemskapet. Enkelte forlag bidrar også aktivt i den kreative prosessen rundt låtskrivingen, f.eks. ved å få i stand samarbeid med andre låtskrivere. 6.2 Viktige punkter i en forlagsavtale: Forlagets forpliktelser Avtalen bør formuleres slik at forlagets forpliktelser i størst mulig grad blir konkretisert. Det er grenser for hvor nøyaktig man kan angi hvilken innsats forlaget forplikter seg til å legge ned i forbindelse med låtformidling, men evt. administrative oppgaver bør spesifiseres nøye. Vederlag Forlagets krav på vederlag vil avhenge av hvor omfattende oppgaver de tar på seg. Ved en ren administrasjonsavtale er det normal lavere satser enn ved forlagsavtaler som forplikter forlaget til aktiv formidlingsvirksomhet og tilrettelegging. Vanligvis varierer vederlagssatsene også med de ulike inntekstpostene. Av TONO-inntektene bør maksimalt 1/3 gå til forlaget. Inntekter som fordrer mer innsats fra forlaget, f.eks. salg til reklame eller film, er det ikke uvanlig å dele med en halvpart på hver. Varighet Som ved platekontrakten defineres to tidsperioder: For det første fastsettes perioden der låtskriveren er bundet opp til eksklusivt samarbeid med forlaget (avtaleperioden). Avtalen fastsetter gjerne at alle låter som komponeres i denne perioden (normalt 3-5 år) skal forvaltes av forlaget. For det andre fastsettes perioden forlaget skal ha rettigheter i de låtene som inngår (retentionperioden). Åndsverkloven gir låtskriveren en opphavsrett til musikkverkene frem til 70 år etter sin død. Fastsetter forlagsavtalen rettighetsperioden til life of copyright vil forlaget ha rett til andeler av inntektene i hele denne perioden. Dette er absolutt ikke å anbefale. Perioden bør begrenses til en overskuelig fremtid, helst ikke mer enn 5-10 år. 13

14 7. TONO og NCB Åndsverkloven gir låtskriveren opphavsrett til sine verk. Dette innbærer nærmere bestemt en enerett til å fremstille eksemplar av verket (mekaniske rettigheter), og en enerett til å tilgjengeliggjøre det for allmennheten (fremføringsrettigheter) I praksis innebærer disse rettighetene at den som f.eks. skal trykke plater med låten på eller spille den på radio eller på et utested, må ha låtskriverens tillatelse. Det sier seg selv at låtskriveren ikke kan dra land og strand rundt for å kontrollere hvem som utfører slike handlinger og kreve inn penger for dette. Det er her TONO kommer inn i bildet. Låtskriveren inngår en forvaltningskontrakt med TONO som sier at TONO skal ta seg av alt dette. Alt tar likevel ikke TONO seg av. Ansvaret for de mekaniske rettighetene overdrar de videre til NCB. Det er derfor den som skal trykke plater må ha tillatelse fra NCB (og ikke TONO). Fremføringsrettighetene tar TONO hånd om selv. Derfor må alt fra radiostasjoner til frisørsalonger klarere avspilling av musikk med TONO. Dette gjelder også de som arrangerer konserter. TONO har gjensidighetsavtaler med en rekke land, og sørger på den måten også for å innkassere vederlag for bruk av musikken i utlandet. 14

15 8. Skatt og merverdiavgift Aktører i musikkbransjen må i utgangspunktet betale skatt på lik linje med alle andre. I visse tilfeller kan stipend og pengepriser være skattefrie, men rammene for dette er snevre. En viktig regel om skattefritak gjelder for institusjoner som ikke har erverv til formål. I dette ligger at formålet ikke er å skaffe eierne eller medlemmene inntekter eller personlige goder, men å drive en samfunnsnyttig virksomhet. Særlig praktisk er dette for konsertarrangører som drives av foreninger basert på frivillig innsats, der formålet er å berike konserttilbudet i nærmiljøet. Inntekter fra virksomhet som direkte realiserer dette formålet, f.eks. billettinntekter, vil her være skattefrie. Inntekter fra virksomhet som indirekte skal finansiere det ideelle formålet, f.eks. inntekter ved lokalutleie til annen type bruk, vil derimot være skattepliktige hvis de overstiger visse beløpsgrenser (kr eller kr hvis virksomheten betraktes som veldedig og allmennyttig). Etter momsreformen i 2001 er hovedregelen at alle næringsdrivende som omsetter varer og tjenester må registrere seg, og legge moms på omsetningen. Fra dette gjelder for det første et unntak der omsetningen er lavere enn kr i en periode på 12 måneder (kr for veldedige og allmennyttige organisasjoner). Det gjelder også en rekke særlige unntak for den som driver med musikk. Her følger en oversikt: Inntekter som komponist/tekstforfatter har ved egen utnyttelse av opphavsrett til sine verk er unntatt. Dette gjelder også der omsetningen skjer ved mellommann i opphavsmannens navn. Inntekter som artister har ved fremføring av musikalske verk. Unntaket omfatter også tjenester som er en integrert og nødvendig del av denne fremføringen (f.eks. lys og lydtjenester). Ren avspilling av plater faller utenfor, så for en DJ vil det være avgjørende om det foretas en viss bearbeiding av musikken ved fremføringen (scratching, sampling e.l.). Inntekter ved formidling og praktisk tilrettelegging av konserter, altså bookingvirksomhet. For managementvirksomhet gjelder imidlertid ikke noe unntak. Billettinntekter for konsertarrangement. Dette unntaket gjelder også inntekt ved formidling av slike billetter. Ideelle organisasjoner og foreninger er ikke generelt unntatt, men det gjelder en rekke mer konkrete unntak, f.eks. for foreningers inntekter ved medlemskontingenter. Ofte vil slike institusjoner også falle utenfor reglene fordi de ikke er å anse som næringsdrivende. De som ikke omfattes av unntakene, må momsregistrere seg, føre momsregnskap og legge 25 % moms på omsetningen. Trøsten er at man da gis momsfradrag for de varer og tjenester man selv kjøper til bruk i virksomheten. 15

16 Som aktør i musikkbransjen støter man på mange juridiske spørsmål. Denne presentasjonen er ment som en innføring og huskeliste til noe av det som oftest dukker opp. Det gis først korte fakta om viktige kontrakter, og her retter presentasjonen seg særlig mot artister. Deretter sies det litt om virksomheten til TONO og NCB. Til slutt presenteres essensen i reglene om skatt og merverdiavgift.