Midtveisevaluering av Haugalandsløftet. Sammendrag av rapporten for prosjektperioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Midtveisevaluering av Haugalandsløftet. Sammendrag av rapporten for prosjektperioden 2012 2015"

Transkript

1 Midtveisevaluering av Haugalandsløftet Sammendrag av rapporten for prosjektperioden

2 Dette er et sammendrag av rapporten for midtveisevalueringen av Haugalandsløftet. Fullstendig rapport finnes bl.a. her: Takk til de ansatte i kommunene og samarbeidspartnerne som har bidratt i evalueringen. Takk også til alle som bidrar til prosjektet Haugalandsløftet i ulike sammenhenger. Det er dere som er Løftet! Aksdal august 2015 Marit E. Ness Prosjektleder Haugalandsløftet 2

3 Innhold Innledning..side 4 Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet..side 5 Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen...side 8 Oppsummering...side 9 Vedlegg: Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden side 11 3

4 Innledning Barn og unge i barnehage og skole er våre fremtidige butikkansatte, helsesøstre, advokater, lærere, leger, kollegaer, naboer - og de er også foreldrene til neste generasjon. Dette gjenspeiler betydningen av den innsatsen som ansatte i barnehage, skole, helsetjenesten, barneverntjenesten m.fl. har for barn og unge. Det er viktig å ta vare på muligheten til å påvirke fremtiden positivt! Det er avgjørende at kommunene klarer å gi tidlig hjelp til alle barn og unge som trenger litt ekstra hjelp og støtte, men dette skal ikke nødvendigvis skje i form av spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge får utnytte ressursene sine og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Det er nødvendig å ha et parallelt fokus på individnivå, på organisasjonsnivå og på samfunnsnivå. Ansatte innen oppvekstområdet må være i stadig bevegelse med tanke på å utvikle enda bedre ferdigheter, og tilpasse undervisning og oppfølging av barn og unge til et samfunn i rask utvikling. Det grunnleggende ved det å være barn har kanskje ikke forandret seg så mye over tid, men barns utfordringer og kravene til barns ferdigheter er annerledes enn de var for bare få år siden. Når en vet at barn er som aller mest mottakelige for endringsarbeid i 3-6 års alder, sier det seg selv at en i Haugalandsløftet må ha særlig oppmerksomhet rettet mot kvalitets- og utviklingsarbeid i barnehagene. Vi har aldri noen gang hatt så mye kunnskap som nå om hva som bidrar positivt til barn og unges utvikling og læring. Det forplikter! Alle som jobber innenfor oppvekstområdet må ta konsekvensen av vår felles kunnskap om hva som virker. Dette er hva Haugalandsløftet har aller mest fokus på, med undertittelen 'på vegne av barn og unge'. 4

5 Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært er rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge også deltar arbeidet. Operativ fase startet i mars 2012, og prosjektperioden varer frem til august kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg er Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskulen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet består av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne. Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det er videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene er representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne deltar. Alle kommunene har etablert en kommunal gruppe med bred representasjon fra ulike områder. I tillegg er det kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste. Det er ansatt prosjektleder i 100 % stilling. Tysvær kommune er vertskommune for prosjektet. Prosjektet finansieres ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Øvrige samarbeidspartnere bidrar med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag bl.a. til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 2012 og Mål for prosjektet slik de står i samarbeidsavtalen mellom kommunene: Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon. Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen. Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert. 5

6 Mål for prosjektet videreutviklet i interkommunal prosjektgruppe: Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Inkludering er sentralt. En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole. Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene. Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for. Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt. På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen. Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppvekst-tilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og er med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet. Samhandling mellom kommunene og Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna og Høgskulen Stord/ Haugesund står sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap og Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. KoRus Vest Stavanger og Helse Fonna, BUP er særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet som er knyttet til rus og psykisk helse. Det er besluttet i styringsgruppen for prosjektet at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det er også tatt et bevisst valg på at en ønsker å 6

7 tenke langsiktig på forebygging av antall unge uføre i regionen. Den eksplisitte satsingen på å integrere dette feltet i et prosjekt som primært handler om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er kanskje det som i størst grad skiller Haugalandsløftet fra andre tilsvarende prosjekt med lignende målsetting. Det vektlegges i alt arbeid at en ønsker at kommunene skal få kompetanse som fører til at en har mer ekspertise til å veilede internt innenfor mange av områdene. De kommunale tjenestene skal bli mer uavhengige av ekstern veiledning og den eksterne veiledningen skal kunne spisses mer. Det betyr at i alle sammenhenger der det er mulig, så ønsker en at noen i en kommunal enhet får veilederkompetanse, eller utvidet opplæring. På denne måten vil organisasjonen får et varig løft som fremmer kapasiteten til å ha et helhetlig syn på læring og utvikling. Det drives systematisk oppbygging av kompetanse hos ansatte i barnehager og skoler, samtidig som det oppfordres til at enhetene iverksetter tiltak for å bli lærende fellesskap. Barnehage-, skoleeier- og PP-ledernettverkene er sentrale for gjennomføring av mer systematikk og organisasjonstenkning. Samarbeidet i Haugalandsløftet går ikke bare på tvers av kommunale enheter, men også på tvers av nivåer slik at samhandling med 2. linjen blir enklere. Dette medfører en bedre målretting og utnyttelse av eksisterende ressurs, slik at kompetanse på bl.a. psykisk helse og tidlig innsats på dette området er mer tilgjengelig for kommunene. 7

8 Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning ( 5.1) (Tall fra SSB) Norge 8,0 8,3 8,5 Rogaland 8,1 7,9 7,7 Hordaland 7,7 8,1 8,2 Haugesund 8,6 7,8 6,7 Tysvær 7,4 9,4 9,6 Etne 14,1 14,1 14,0 Vindafjord 9,3 10,9 11,5 Sauda 9,0 7,7 10,1 Suldal 9,5 8,8 9,1 Karmøy 7,1 7,1 8,1 Bokn 12,3 12,0 9,8 Utsira 10,0 8,7 14,3 Sveio 8,6 7,3 8,4 5 av de 10 samarbeidende kommunene har redusert prosentandel elever som får spesialundervisning. 3 av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Tidsperspektivet må være en nedgang over en lengre periode enn tre år for at en skal kunne konkludere med endringer som har praktisk betydning. Tallene her kan derfor bare indikere en tendens. Utfyllende samletabeller fra SSB ligger her: Prosentandel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ( 5.7) (tall rapportert fra kommunene) 2014 Haugesund 4,8 % Tysvær 4,6 % Etne 5,5 % Vindafjord 4,1 % Sauda 2,0 % Suldal 4,1 % Karmøy 2,7 % Sveio 3,5 % Tallene for Utsira og Bokn er tatt ut av hensyn til personvernet. 8

9 Oppsummering Svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Svært mange vurderer utbyttet sitt av kurs- og kompetansehevingstilbudene som er gitt i regi av Haugalandsløftet som godt. Det var vesentlig å få svar på om den nye kunnskapen de ansatte har tilegnet seg gjenspeiles i ny og bedre praksis. Ut i fra svarene kan det se ut til at det er et fokus på systematisk implementering av ny kunnskap. Undersøkelsen gir gjennomgående et positivt inntrykk av at kommunenes enheter sørger for å følge opp de kurs- og kompetansetilbudene de deltar på. Blir flere barn inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole på Haugalandet? Kommunene er opptatt av å jobbe med å inkludere flere barn i det ordinære. Svarene i Quest-back en må sees i sammenheng med tallene for andel barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Statistikken viser at andel barn som får spesialundervisning i skolene har gått ned i 6 av 10 kommuner i løpet av de tre årene prosjektperioden har vart. Det er forventet at effekten blir større etter hvert som igangsatte tiltak blir bedre implementert i organisasjonene. Som kjent krever alt innovasjons- og endringsarbeid at en arbeider over tid, før en kan konstatere varig endring. Reduksjon av spesialundervisning kan som kjent foregå både ved rene administrative grep, og ved reelle endringer av praksis til mer inkluderende undervisning og ivaretakelse av barn og elever. Resultatet kan vurderes i retning av at det er en positiv utvikling i mange kommuner, men det er for tidlig å konkludere med varig endring. Det ser også ut til å være noe variasjon mellom kommunene. Det som ikke kommer frem i undersøkelsen, men som er kjent ut i fra deltakerlistene for ulike aktiviteter, er at det er varierende i hvilken grad kommunene har brukt en systematisk tilnærming til tilbudene som er gitt via Haugalandsløftet. Noen kommuner har også vært i gang med ulike andre satsinger som har påvirket omfanget av deltakelsen i Haugalandsløftet. (Mange av disse aktivitetene har riktignok i stor grad samme mål som prosjektet Haugalandsløftet, og vil påvirke i samme retning.) I vurderingen av arbeidet som blir gjort, er det vesentlig at kvalitet og tall må sees i sammenheng. Det er slik at dersom prosentandelen barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ikke går ned, har en ikke lykkes i prosjektet. Det er også slik at selv om statistikken viser at prosentandelen barn og elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har gått ned på et tidspunkt, så er ikke dette tilstrekkelig bevis for at en har lykkes. En må hele tiden ha fokus på om innholdet og kvaliteten i det ordinære tilbudet er bedret, og innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet må også vurderes kontinuerlig. Tallene på andel barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp kan ikke sies å være spesielt høyt. Her må fokus kontinuerlig være på innholdet i utviklingsarbeidet. 9

10 De samarbeidende kommunene i Haugalandsløftet har en uttalt satsing på tverrprofesjonell samhandling. Samarbeid på tvers av enheter og nivå anses å være en viktig forutsetning for å lykkes med prosjektet. Dette gjøres på ulikt vis. Tverrprofesjonell tilnærming fremheves i kompetansehevingstilbudene som gis ved at aktører fra ulike enheter samles i de ulike underprosjektene som drives i regi av Haugalandsløftet, og ved at de kommunale gruppene er bredt sammensatt. Resultatene i midtveisevalueringen indikerer at Haugalandsløftet bidrar til mer tverrfaglig samarbeid. Undersøkelsen understøtter inntrykket av at tjenestene og kommunene har implementert, eller er i gang med å implementere, god praksis på tverrfaglig samhandling og tidlig intervensjon. Kommunene prioriterer arbeid med psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det er svært gode tall på personalgruppenes opplevde handlingskompetanse knyttet til utsatte barn, og ikke minst deres evne til å oppdage barn i risiko. Sammenlignet med f.eks. Helsedirektoratets følgeforskning på kommunene knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), så har det skjedd en markant forbedring på dette området. I denne undersøkelsen ble det i deltakerkommunene i BTI-prosjektet generelt gitt uttrykk for mye usikkerhet på hva en gjør og hvem en kontakter dersom en er bekymret for et barn (NIBR-rapport 2013:23). En har i løpet av prosjektperioden sett en stadig voksende delekultur på tvers av kommuner, og at delekulturen stimuleres ytterligere ved samarbeidet i nettverkene/ gruppene som driver Haugalandsløftet. Kommunene har også fått en mer systematisk tilgang på gode kompetansemiljø. Andre fordeler med å gå sammen i en region er at bl.a. Statped, KoRus Stavanger og Helse Fonna, BUP sluser sine ressurser til kommunene via Haugalandsløftet. Dette medfører effektivisering, forenkling og at det støttes mer målrettet opp om kommunenes arbeid. En kan også anta at kommunene ved samarbeidet om Haugalandsløftet har fått tilført mer av både økonomiske og faglige ressurser enn det hver kommune kunne ha oppnådd alene. Ressursene kommunene har i form av kompetanse og økonomi må fortsatt brukes på best mulig måte bl.a. ved samordning og spissing av tiltak, samtidig som en etterspør kvaliteten i innholdet i det som tilbys. Haugalandsløftet bidrar til at kommunene holder fokus på målsetting om å inkludere flere barn i det ordinære, satse på tverrprofesjonell samhandling og se mer helhetlig på kommunens kompetanse og ressursbruk. For å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i barnehage og skole er det nødvendig at ansatte som jobber med barn og unge må utvide sin forståelse av hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet de gir. Hverken barnehage, skole eller PP-tjeneste kan løse dette alene. Det er nødvendig å ha en systemisk forståelse for hvordan en kan jobbe med dette. I siste del av prosjektperioden blir det et særlig fokus på samhandling mellom disse aktørene, med enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. Dette arbeidet blir en aldri ferdig med, det må være en pågående prosess også etter at prosjektperioden er over. 10

11 Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden : Interkommunale kursdager for ansatte i skolene på Haugalandet, 2 hvert skoleår. Ny Giv metodikk til lærere på alle trinn. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema : Interkommunale kursdager for ansatte i barnehagene på Haugalandet, 1 hvert skoleår. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema : Minikurs og veiledning fra Statped og BUP til ansatte i kommunene : FoU-prosjekt relasjonsbasert klasseledelse for 9 skoler fra hver sin kommune, i regi av Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark : Nordplus Horizontal project SPEDUREG Aren t we all special. Nordisk/baltisk prosjekt om inkludering i barnehage og skole i samarbeid med HSH og Statped. Fra 2012: Flere MI-kurs i prosjektperioden i regi av KoRus Vest Stavanger tilbud om MIopplæring for alle nivå, bl.a. kurslederkurs for å gjøre kommunene i stand til selv å drive opplæring og veiledning på tema. Det drives også et MI-nettverk i regi av KoRus Vest Stavanger. Januar 2013: Samling med fylkesmannen i Rogaland på tema Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning: Hva innebærer retten? Hva er kravene til saksbehandlingen? : Interkommunalt nettverk knyttet til Tidlig innsats fokus på psykisk helse og rusforebyggende arbeid 2 møter per semester i prosjektperioden August 2013: Kursdag med Ingrid Fylling for PPT og skoleledere på tema Drivere i spesialundervisning Fra 2013: Interkommunalt nettverk for barnehageansvarlige og ressurspersoner innen barnehageutvikling i kommunene. Fire møter i året med fokus på kunnskapsutvikling og erfaringsdeling samt innspill på aktuelle fokusområder i Haugalandsløftet. Fra 2013: KLARE- nettverket for PPT kompetanseutveksling og helhetlig tenkning om autismespektervansker. Det har vært arrangert en fagdag årlig for alle ansatte som jobber med denne målgruppen. Foreldrene har også deltatt her. Fra 2013: Være sammen for barnehagene: 3 veilederkurs er gjennomført med deltakere fra 9 av kommunene i Haugalandsløftet i perioden Fra 2013: Kurs i Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikten er gjennomført i 2013, 2014 og planlagt i Dette tilbys kommunene ved et samarbeid mellom Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Vest Stavanger/Bergen, Haugalandsløftet og Helse Fonna Fra 2013: Nettverk for PP-tjenesten med Statped og BUP for drøfting av saker og kompetanseutveksling. 11

12 Fra 2013: Barn i Rusfamilier i regi av KoRus Vest Stavanger. 5 kommuner i Haugalandsløftet deltar i denne tverrfaglige satsingen. September 2013: To dager med dr. Avis Glaze med fokus på arbeidet med skoleutvikling og elevfokus i Ontario. September 2014: To dager med James Nottingham. Dag 1 Visible learning i praksis for lærere og ansatte i PPT. Dag 2 for ansatte i PPT og ledere i barnehage og skole på tema Ledelse i barnehage og skole, med særlig fokus på systemtenkning og strategi. Oktober 2013: Fire dagers opplæring for alle ansatte i PPT i systemrettet arbeid, teorigrunnlag og praktiske ferdigheter v/ Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning Høgskolen i Hedmark. Forskningsbasert kunnskap om utviklingsarbeid og pedagogisk praksis. PPT sitt kompetanseløft innebærer fokus på mer lik praksis ved PP-kontorene i regionen. November 2014: Kursdag for skoleledere, skoleeier og PPT med Lars Myhr, SePU - Hva kan PPT og skolen gjøre sammen for å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i skolen? Mars 2015: Barnehagekonferansen på Haugalandet med ca 1500 deltakere : Prosjekt skolefravær: Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området. Haugalandsløftet i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Stavanger, Helse-Fonna HF, KoRus Bergen og skolefraværsprosjektet i Karmøy kommune. Barnehagene er med i prosjektet med både forebyggings og tiltaksperspektiv : Barn som pårørende med fokus på mer kunnskap og bedre samhandling mellom kommunene og helseforetaket. Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området arrangert av Haugalandsløftet i samarbeid med Helse-fonna, Barns Beste, KoRus Vest Stavanger og FOUSAM Helsetorgmodellen : Vold i nære relasjoner. Samarbeid med RVTS og KoRus vest Stavanger. Tilbud om kompetansehevingstiltak i form av kurs og evt. nettverk for ressurspersoner Prosjekt Relasjonsbasert klasseledelse i regi av SePU, Høgskolen i Hedmark er igangsatt for åtte skoler i tre av kommunene : Tilbud om temadager for ledere med fokus på tema som f.eks. ledelse av læring og lærende fellesskap : Intensivering av det forpliktende samarbeidet mellom barnehage, skole og PPT for å redusere spesialundervisning og øke andel systemarbeid fra PPT sin side. Januar 2016: Felles kursdag for skolene med hovedfokus på tilrettelagt undervisning og fremtidens skole : Prosjekt De minste barna v/ Line Melvold igangsettes for barnehagene i ca halvparten av kommunene 12

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Ideen bak Haugalandsløftet Antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og skole er høyt på Haugalandet. Haugalandsløftet

Detaljer

48 Fråvere og fråfall i skulen

48 Fråvere og fråfall i skulen 48 Fråvere og fråfall i skulen Haugalandsløftet - et kompetanseløft for bedre oppvekst 49 Rusfag nr. 1 2014 Av Marit Ness, Haugalandsløftet og Bernt Netland, KoRus -vest Stavanger Ti kommuner på Haugalandet

Detaljer

Midtveisevaluering av Haugalandsløftet. Rapport for prosjektperioden 2012 2015

Midtveisevaluering av Haugalandsløftet. Rapport for prosjektperioden 2012 2015 Midtveisevaluering av Haugalandsløftet Rapport for prosjektperioden 0 0 Data for midtveisevalueringen er innsamlet i perioden februar april 0. Tall for omfang av spesialundervisning er hentet fra SSB,

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

Mot til å se evne til å handle Sola 23.1.14 Bernt Netland og Marit Ness

Mot til å se evne til å handle Sola 23.1.14 Bernt Netland og Marit Ness Mot til å se evne til å handle Sola 23.1.14 Bernt Netland og Marit Ness 10 kommuner på Haugalandet samarbeider Forskningsbasert Kompetanseheving Rettet mot barnehage, skole og PPT. Prosjektperioden til

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

Mot til å se evne til å handle

Mot til å se evne til å handle Mot til å se evne til å handle Fokusområder i kommunene: Utvikle barnehage, skole og hjelpeapparat som en helhet Tidlig innsats Tilrettelegge et læringsmiljø som er tilpasset det enkelte barn sitt behov

Detaljer

YSS BrukerPlan TI HLøftet BTI. noe for helse torget?

YSS BrukerPlan TI HLøftet BTI. noe for helse torget? YSS BrukerPlan TI HLøftet BTI noe for helse torget? Rus, psykisk helse, kommune, helseforetak, kjenner vi hverandre, snakker vi sammespråk, samhandling, hva kommer først høna eller Ytre Sunnhordland Samhandlingsteam

Detaljer

Tysvær kommune - erfaringar med tverrfagleg arbeid. Sigmund Lier - rådgjevar Tysvær kommune

Tysvær kommune - erfaringar med tverrfagleg arbeid. Sigmund Lier - rådgjevar Tysvær kommune Tysvær kommune - erfaringar med tverrfagleg arbeid Korleis sikre at rutiner blir kjent og fylgt? Årshjul Kvalitetsikringssystemet Risk M Felles arbeidsflate Stafettloggen (fra august 2015) Prøver ut E-læring:

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

HAUGALANDSLØFTET Frå ide til prosjekt! Sigmund Lier, rådgjevar Tysvær kommune

HAUGALANDSLØFTET Frå ide til prosjekt! Sigmund Lier, rådgjevar Tysvær kommune HAUGALANDSLØFTET Frå ide til prosjekt! Om meg: Utdanning: Allmennlærar Sosialpedagogikk Spesialpedagogikk x2 Praksis: Lærar i barnehage og grunnskule Saksbehandlar i -og leiar av PPT kontor Rektor Prosjektutviklar;

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

- livskvalitet ved Mjøsa. Gardermoen 27.08.2012 Astrid Fykse

- livskvalitet ved Mjøsa. Gardermoen 27.08.2012 Astrid Fykse Østre Toten - livskvalitet ved Mjøsa Fakta om Østre Toten kommune Innbyggertallet per 01.07.2012 14.813 Kommunen har en geografisk tredeling med Mjøsa, bygda og Totenåsen, og har et rikt og variert kulturog

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle

Detaljer

Brukerplan i Sauda 2006-2012 Erik Baust. Store mål, små handlinger..

Brukerplan i Sauda 2006-2012 Erik Baust. Store mål, små handlinger.. Brukerplan i Sauda 2006-2012 Erik Baust Store mål, små handlinger.. Hvorfor før hvordan. Jeg kan forholde meg til ett hvilken som helst hvordan, så lenge jeg vet hvorfor. filosofen Friedrich Nietzsche

Detaljer

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Fagleg nettverk mellom kommunane, Helse Fonna HF, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID BAMBLE KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID 1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

RESSURSTEAM OPPVEKST 1.9.2014 31.12.2016. Prosjektbeskrivelse

RESSURSTEAM OPPVEKST 1.9.2014 31.12.2016. Prosjektbeskrivelse RESSURSTEAM OPPVEKST 1.9.2014 31.12.2016 Prosjektbeskrivelse BAKRUNNSINFORMASJON I Steinkjer kommune, avdeling oppvekst, er det utarbeidet en egen strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING Hva er strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT)? Strategi for etter- og videreutdanning

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen Veien videre for det kommunale LM-nettverket Først en stor TAKK til det kommunale LM-nettverket: Tove Bergan (Bergen Kommune) Anita Alvheim (Bergensregionen) Ann Katrin Øktner & Reidun Braut Kjosås (Voss

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer