Midtveisevaluering av Haugalandsløftet. Sammendrag av rapporten for prosjektperioden

Transkript

1 Midtveisevaluering av Haugalandsløftet Sammendrag av rapporten for prosjektperioden

2 Dette er et sammendrag av rapporten for midtveisevalueringen av Haugalandsløftet. Fullstendig rapport finnes bl.a. her: Takk til de ansatte i kommunene og samarbeidspartnerne som har bidratt i evalueringen. Takk også til alle som bidrar til prosjektet Haugalandsløftet i ulike sammenhenger. Det er dere som er Løftet! Aksdal august 2015 Marit E. Ness Prosjektleder Haugalandsløftet 2

3 Innhold Innledning..side 4 Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet..side 5 Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen...side 8 Oppsummering...side 9 Vedlegg: Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden side 11 3

4 Innledning Barn og unge i barnehage og skole er våre fremtidige butikkansatte, helsesøstre, advokater, lærere, leger, kollegaer, naboer - og de er også foreldrene til neste generasjon. Dette gjenspeiler betydningen av den innsatsen som ansatte i barnehage, skole, helsetjenesten, barneverntjenesten m.fl. har for barn og unge. Det er viktig å ta vare på muligheten til å påvirke fremtiden positivt! Det er avgjørende at kommunene klarer å gi tidlig hjelp til alle barn og unge som trenger litt ekstra hjelp og støtte, men dette skal ikke nødvendigvis skje i form av spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge får utnytte ressursene sine og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Det er nødvendig å ha et parallelt fokus på individnivå, på organisasjonsnivå og på samfunnsnivå. Ansatte innen oppvekstområdet må være i stadig bevegelse med tanke på å utvikle enda bedre ferdigheter, og tilpasse undervisning og oppfølging av barn og unge til et samfunn i rask utvikling. Det grunnleggende ved det å være barn har kanskje ikke forandret seg så mye over tid, men barns utfordringer og kravene til barns ferdigheter er annerledes enn de var for bare få år siden. Når en vet at barn er som aller mest mottakelige for endringsarbeid i 3-6 års alder, sier det seg selv at en i Haugalandsløftet må ha særlig oppmerksomhet rettet mot kvalitets- og utviklingsarbeid i barnehagene. Vi har aldri noen gang hatt så mye kunnskap som nå om hva som bidrar positivt til barn og unges utvikling og læring. Det forplikter! Alle som jobber innenfor oppvekstområdet må ta konsekvensen av vår felles kunnskap om hva som virker. Dette er hva Haugalandsløftet har aller mest fokus på, med undertittelen 'på vegne av barn og unge'. 4

5 Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært er rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge også deltar arbeidet. Operativ fase startet i mars 2012, og prosjektperioden varer frem til august kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg er Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskulen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet består av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne. Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det er videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene er representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne deltar. Alle kommunene har etablert en kommunal gruppe med bred representasjon fra ulike områder. I tillegg er det kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste. Det er ansatt prosjektleder i 100 % stilling. Tysvær kommune er vertskommune for prosjektet. Prosjektet finansieres ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Øvrige samarbeidspartnere bidrar med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag bl.a. til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 2012 og Mål for prosjektet slik de står i samarbeidsavtalen mellom kommunene: Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon. Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen. Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert. 5

6 Mål for prosjektet videreutviklet i interkommunal prosjektgruppe: Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Inkludering er sentralt. En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole. Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene. Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for. Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt. På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen. Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppvekst-tilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og er med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet. Samhandling mellom kommunene og Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna og Høgskulen Stord/ Haugesund står sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap og Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. KoRus Vest Stavanger og Helse Fonna, BUP er særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet som er knyttet til rus og psykisk helse. Det er besluttet i styringsgruppen for prosjektet at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det er også tatt et bevisst valg på at en ønsker å 6

7 tenke langsiktig på forebygging av antall unge uføre i regionen. Den eksplisitte satsingen på å integrere dette feltet i et prosjekt som primært handler om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er kanskje det som i størst grad skiller Haugalandsløftet fra andre tilsvarende prosjekt med lignende målsetting. Det vektlegges i alt arbeid at en ønsker at kommunene skal få kompetanse som fører til at en har mer ekspertise til å veilede internt innenfor mange av områdene. De kommunale tjenestene skal bli mer uavhengige av ekstern veiledning og den eksterne veiledningen skal kunne spisses mer. Det betyr at i alle sammenhenger der det er mulig, så ønsker en at noen i en kommunal enhet får veilederkompetanse, eller utvidet opplæring. På denne måten vil organisasjonen får et varig løft som fremmer kapasiteten til å ha et helhetlig syn på læring og utvikling. Det drives systematisk oppbygging av kompetanse hos ansatte i barnehager og skoler, samtidig som det oppfordres til at enhetene iverksetter tiltak for å bli lærende fellesskap. Barnehage-, skoleeier- og PP-ledernettverkene er sentrale for gjennomføring av mer systematikk og organisasjonstenkning. Samarbeidet i Haugalandsløftet går ikke bare på tvers av kommunale enheter, men også på tvers av nivåer slik at samhandling med 2. linjen blir enklere. Dette medfører en bedre målretting og utnyttelse av eksisterende ressurs, slik at kompetanse på bl.a. psykisk helse og tidlig innsats på dette området er mer tilgjengelig for kommunene. 7

8 Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning ( 5.1) (Tall fra SSB) Norge 8,0 8,3 8,5 Rogaland 8,1 7,9 7,7 Hordaland 7,7 8,1 8,2 Haugesund 8,6 7,8 6,7 Tysvær 7,4 9,4 9,6 Etne 14,1 14,1 14,0 Vindafjord 9,3 10,9 11,5 Sauda 9,0 7,7 10,1 Suldal 9,5 8,8 9,1 Karmøy 7,1 7,1 8,1 Bokn 12,3 12,0 9,8 Utsira 10,0 8,7 14,3 Sveio 8,6 7,3 8,4 5 av de 10 samarbeidende kommunene har redusert prosentandel elever som får spesialundervisning. 3 av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Tidsperspektivet må være en nedgang over en lengre periode enn tre år for at en skal kunne konkludere med endringer som har praktisk betydning. Tallene her kan derfor bare indikere en tendens. Utfyllende samletabeller fra SSB ligger her: Prosentandel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ( 5.7) (tall rapportert fra kommunene) 2014 Haugesund 4,8 % Tysvær 4,6 % Etne 5,5 % Vindafjord 4,1 % Sauda 2,0 % Suldal 4,1 % Karmøy 2,7 % Sveio 3,5 % Tallene for Utsira og Bokn er tatt ut av hensyn til personvernet. 8

9 Oppsummering Svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Svært mange vurderer utbyttet sitt av kurs- og kompetansehevingstilbudene som er gitt i regi av Haugalandsløftet som godt. Det var vesentlig å få svar på om den nye kunnskapen de ansatte har tilegnet seg gjenspeiles i ny og bedre praksis. Ut i fra svarene kan det se ut til at det er et fokus på systematisk implementering av ny kunnskap. Undersøkelsen gir gjennomgående et positivt inntrykk av at kommunenes enheter sørger for å følge opp de kurs- og kompetansetilbudene de deltar på. Blir flere barn inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole på Haugalandet? Kommunene er opptatt av å jobbe med å inkludere flere barn i det ordinære. Svarene i Quest-back en må sees i sammenheng med tallene for andel barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Statistikken viser at andel barn som får spesialundervisning i skolene har gått ned i 6 av 10 kommuner i løpet av de tre årene prosjektperioden har vart. Det er forventet at effekten blir større etter hvert som igangsatte tiltak blir bedre implementert i organisasjonene. Som kjent krever alt innovasjons- og endringsarbeid at en arbeider over tid, før en kan konstatere varig endring. Reduksjon av spesialundervisning kan som kjent foregå både ved rene administrative grep, og ved reelle endringer av praksis til mer inkluderende undervisning og ivaretakelse av barn og elever. Resultatet kan vurderes i retning av at det er en positiv utvikling i mange kommuner, men det er for tidlig å konkludere med varig endring. Det ser også ut til å være noe variasjon mellom kommunene. Det som ikke kommer frem i undersøkelsen, men som er kjent ut i fra deltakerlistene for ulike aktiviteter, er at det er varierende i hvilken grad kommunene har brukt en systematisk tilnærming til tilbudene som er gitt via Haugalandsløftet. Noen kommuner har også vært i gang med ulike andre satsinger som har påvirket omfanget av deltakelsen i Haugalandsløftet. (Mange av disse aktivitetene har riktignok i stor grad samme mål som prosjektet Haugalandsløftet, og vil påvirke i samme retning.) I vurderingen av arbeidet som blir gjort, er det vesentlig at kvalitet og tall må sees i sammenheng. Det er slik at dersom prosentandelen barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ikke går ned, har en ikke lykkes i prosjektet. Det er også slik at selv om statistikken viser at prosentandelen barn og elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har gått ned på et tidspunkt, så er ikke dette tilstrekkelig bevis for at en har lykkes. En må hele tiden ha fokus på om innholdet og kvaliteten i det ordinære tilbudet er bedret, og innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet må også vurderes kontinuerlig. Tallene på andel barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp kan ikke sies å være spesielt høyt. Her må fokus kontinuerlig være på innholdet i utviklingsarbeidet. 9

10 De samarbeidende kommunene i Haugalandsløftet har en uttalt satsing på tverrprofesjonell samhandling. Samarbeid på tvers av enheter og nivå anses å være en viktig forutsetning for å lykkes med prosjektet. Dette gjøres på ulikt vis. Tverrprofesjonell tilnærming fremheves i kompetansehevingstilbudene som gis ved at aktører fra ulike enheter samles i de ulike underprosjektene som drives i regi av Haugalandsløftet, og ved at de kommunale gruppene er bredt sammensatt. Resultatene i midtveisevalueringen indikerer at Haugalandsløftet bidrar til mer tverrfaglig samarbeid. Undersøkelsen understøtter inntrykket av at tjenestene og kommunene har implementert, eller er i gang med å implementere, god praksis på tverrfaglig samhandling og tidlig intervensjon. Kommunene prioriterer arbeid med psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det er svært gode tall på personalgruppenes opplevde handlingskompetanse knyttet til utsatte barn, og ikke minst deres evne til å oppdage barn i risiko. Sammenlignet med f.eks. Helsedirektoratets følgeforskning på kommunene knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), så har det skjedd en markant forbedring på dette området. I denne undersøkelsen ble det i deltakerkommunene i BTI-prosjektet generelt gitt uttrykk for mye usikkerhet på hva en gjør og hvem en kontakter dersom en er bekymret for et barn (NIBR-rapport 2013:23). En har i løpet av prosjektperioden sett en stadig voksende delekultur på tvers av kommuner, og at delekulturen stimuleres ytterligere ved samarbeidet i nettverkene/ gruppene som driver Haugalandsløftet. Kommunene har også fått en mer systematisk tilgang på gode kompetansemiljø. Andre fordeler med å gå sammen i en region er at bl.a. Statped, KoRus Stavanger og Helse Fonna, BUP sluser sine ressurser til kommunene via Haugalandsløftet. Dette medfører effektivisering, forenkling og at det støttes mer målrettet opp om kommunenes arbeid. En kan også anta at kommunene ved samarbeidet om Haugalandsløftet har fått tilført mer av både økonomiske og faglige ressurser enn det hver kommune kunne ha oppnådd alene. Ressursene kommunene har i form av kompetanse og økonomi må fortsatt brukes på best mulig måte bl.a. ved samordning og spissing av tiltak, samtidig som en etterspør kvaliteten i innholdet i det som tilbys. Haugalandsløftet bidrar til at kommunene holder fokus på målsetting om å inkludere flere barn i det ordinære, satse på tverrprofesjonell samhandling og se mer helhetlig på kommunens kompetanse og ressursbruk. For å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i barnehage og skole er det nødvendig at ansatte som jobber med barn og unge må utvide sin forståelse av hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet de gir. Hverken barnehage, skole eller PP-tjeneste kan løse dette alene. Det er nødvendig å ha en systemisk forståelse for hvordan en kan jobbe med dette. I siste del av prosjektperioden blir det et særlig fokus på samhandling mellom disse aktørene, med enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. Dette arbeidet blir en aldri ferdig med, det må være en pågående prosess også etter at prosjektperioden er over. 10

11 Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden : Interkommunale kursdager for ansatte i skolene på Haugalandet, 2 hvert skoleår. Ny Giv metodikk til lærere på alle trinn. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema : Interkommunale kursdager for ansatte i barnehagene på Haugalandet, 1 hvert skoleår. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema : Minikurs og veiledning fra Statped og BUP til ansatte i kommunene : FoU-prosjekt relasjonsbasert klasseledelse for 9 skoler fra hver sin kommune, i regi av Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark : Nordplus Horizontal project SPEDUREG Aren t we all special. Nordisk/baltisk prosjekt om inkludering i barnehage og skole i samarbeid med HSH og Statped. Fra 2012: Flere MI-kurs i prosjektperioden i regi av KoRus Vest Stavanger tilbud om MIopplæring for alle nivå, bl.a. kurslederkurs for å gjøre kommunene i stand til selv å drive opplæring og veiledning på tema. Det drives også et MI-nettverk i regi av KoRus Vest Stavanger. Januar 2013: Samling med fylkesmannen i Rogaland på tema Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning: Hva innebærer retten? Hva er kravene til saksbehandlingen? : Interkommunalt nettverk knyttet til Tidlig innsats fokus på psykisk helse og rusforebyggende arbeid 2 møter per semester i prosjektperioden August 2013: Kursdag med Ingrid Fylling for PPT og skoleledere på tema Drivere i spesialundervisning Fra 2013: Interkommunalt nettverk for barnehageansvarlige og ressurspersoner innen barnehageutvikling i kommunene. Fire møter i året med fokus på kunnskapsutvikling og erfaringsdeling samt innspill på aktuelle fokusområder i Haugalandsløftet. Fra 2013: KLARE- nettverket for PPT kompetanseutveksling og helhetlig tenkning om autismespektervansker. Det har vært arrangert en fagdag årlig for alle ansatte som jobber med denne målgruppen. Foreldrene har også deltatt her. Fra 2013: Være sammen for barnehagene: 3 veilederkurs er gjennomført med deltakere fra 9 av kommunene i Haugalandsløftet i perioden Fra 2013: Kurs i Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikten er gjennomført i 2013, 2014 og planlagt i Dette tilbys kommunene ved et samarbeid mellom Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Vest Stavanger/Bergen, Haugalandsløftet og Helse Fonna Fra 2013: Nettverk for PP-tjenesten med Statped og BUP for drøfting av saker og kompetanseutveksling. 11

12 Fra 2013: Barn i Rusfamilier i regi av KoRus Vest Stavanger. 5 kommuner i Haugalandsløftet deltar i denne tverrfaglige satsingen. September 2013: To dager med dr. Avis Glaze med fokus på arbeidet med skoleutvikling og elevfokus i Ontario. September 2014: To dager med James Nottingham. Dag 1 Visible learning i praksis for lærere og ansatte i PPT. Dag 2 for ansatte i PPT og ledere i barnehage og skole på tema Ledelse i barnehage og skole, med særlig fokus på systemtenkning og strategi. Oktober 2013: Fire dagers opplæring for alle ansatte i PPT i systemrettet arbeid, teorigrunnlag og praktiske ferdigheter v/ Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning Høgskolen i Hedmark. Forskningsbasert kunnskap om utviklingsarbeid og pedagogisk praksis. PPT sitt kompetanseløft innebærer fokus på mer lik praksis ved PP-kontorene i regionen. November 2014: Kursdag for skoleledere, skoleeier og PPT med Lars Myhr, SePU - Hva kan PPT og skolen gjøre sammen for å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i skolen? Mars 2015: Barnehagekonferansen på Haugalandet med ca 1500 deltakere : Prosjekt skolefravær: Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området. Haugalandsløftet i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Stavanger, Helse-Fonna HF, KoRus Bergen og skolefraværsprosjektet i Karmøy kommune. Barnehagene er med i prosjektet med både forebyggings og tiltaksperspektiv : Barn som pårørende med fokus på mer kunnskap og bedre samhandling mellom kommunene og helseforetaket. Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området arrangert av Haugalandsløftet i samarbeid med Helse-fonna, Barns Beste, KoRus Vest Stavanger og FOUSAM Helsetorgmodellen : Vold i nære relasjoner. Samarbeid med RVTS og KoRus vest Stavanger. Tilbud om kompetansehevingstiltak i form av kurs og evt. nettverk for ressurspersoner Prosjekt Relasjonsbasert klasseledelse i regi av SePU, Høgskolen i Hedmark er igangsatt for åtte skoler i tre av kommunene : Tilbud om temadager for ledere med fokus på tema som f.eks. ledelse av læring og lærende fellesskap : Intensivering av det forpliktende samarbeidet mellom barnehage, skole og PPT for å redusere spesialundervisning og øke andel systemarbeid fra PPT sin side. Januar 2016: Felles kursdag for skolene med hovedfokus på tilrettelagt undervisning og fremtidens skole : Prosjekt De minste barna v/ Line Melvold igangsettes for barnehagene i ca halvparten av kommunene 12