Kan kunnskapsbasert praksis også bidra til demokratisering av velferdstjenestene? Forsøket HUSK som eksempel Professor Edgar Marthinsen, HIST,

Transkript

1 Kan kunnskapsbasert praksis også bidra til demokratisering av velferdstjenestene? Forsøket HUSK som eksempel Professor Edgar Marthinsen, HIST, prosjektleder HUSK Midt-Norge

2 Høyskole og universitets sosialkontor. Et femårig forsøk k med kunnskaping i sosialt arbeid

3 HUSK organisasjon Et femårig forsøk k med støtte tte fra Shdir Fire HUSK regioner: Stavanger, Agder, Oslo og Midt Norge. Årlig kostnadsramme påp ca 9 mill + delprosj.. (HUSK MN ca 6 mill i eksterne midler i 08) 20 kommuner (6 i MN) deltar i prosjektet, 6 utdanningsmiljøer bl.a. NTNU og HiST HUSK MN Administreres av prosjektleder Edgar Marthinsen (HiST/NTNU( Samf.forskn AS) og Alf-Rune Hasselø (Trondheim kommune). Fagstyre bestående ende av rep fra HIST, ISH/NTNU, Fylkesmann, Trondheim kommune, de øvrige prosj.kommunene samt Velferdsalliansen og FO

4 HUSK Høgskolen i Agder Namsos Sentral prosjektledelse Songdalen Flekkefjord Mandal Søgne Kristiansand Stavanger Sandnes Verdal Trondheim HUSK Midt-Norge Midtre Gauldal HUSK Oslo-regionen HUSK Universitetet i Stavanger St.Hanshaugen Bjerke Sagene Bærum Kristiansund Randaberg nettverkssamlinger formidlingstiltak prosjektbesøk prosjektlederforum Surnadal Sola Farsund HUSK Høgskolen i Agder Namsos Sentral prosjektledelse Songdalen Flekkefjord Mandal Søgne Kristiansand Stavanger Sandnes Verdal Trondheim HUSK Midt-Norge Midtre Gauldal HUSK Oslo-regionen HUSK Universitetet i Stavanger St.Hanshaugen Bjerke Sagene Bærum Kristiansund Randaberg nettverkssamlinger formidlingstiltak prosjektbesøk prosjektlederforum Surnadal Sola Farsund

5 Nasjonale strategimål l der tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene påp en god måte m er tilgjengelige og rettferdige fordelt Overordnede mål m l i HUSK forankret i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten og bedre skal det bli ( Shdir).

6 De strategiske målene m i HUSK- prosjektet er: fremme strukturer og arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom sosialkontortjeneste, forskning, utdanning og brukere styrke praksisbasert forskning styrke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse,

7 1 Fremme strukturer og arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom sosialkontortjeneste, forskning, utdanning og brukere. Leder i Arbeid og kompetanse i Trondheim kommune, Gjermund Ringsrød, uttaler: For oss som står r bak denne søknaden s er det viktig at våre v forsøk k blir i tråd d med de rammene som er lagt i forbindelse med NAV organiseringen og de organisatoriske følgene f av NAV (attføringslinje innenfor NAV og rehabiliteringslinje evt. utenfor NAV). I tillegg g vil vi legge vekt påp både å utvikle og forske påp egne temaområder som holdninger/etikk og brukermedvirkning. I praksisfeltet er vi opptatt av å få til forpliktende samarbeid. Dette fordrer at vi bidrar konkret med egne ansatteressurser inn i samarbeidet. Som kommunal leder har jeg tidligere kun gitt ansatte te som skulle ta mastergrad permisjon uten lønn. l Resultatet har jo blitt at det de har forsket påp som regel ikke har hatt noe med praksisfeltet å gjøre. De siste 2 årene har vi endret praksis og gir nån ansatte som skal ta mastergraden mulighet til å ta deler av utdanninga innenfor arbeidstida.. Resultatet er at vi får f r forskning som er relevant for arbeidsplassen. I tillegg får f r vi ansatte som har en fot innenfor både b forskning og praksis,, og kan påp denne måten m virke som brobyggere i sitt daglige virke. Dette blir således s en vinn vinn situasjon.

8 2 Styrke praksisbasert forskning Selve begrepet, praksisbasert forskning, er i seg selv problematisk. Det kan forstås som a field with special epistemological and methodological approaches and a specific and innovative culture for knowledge creation following the ideals of open and networking expertise with a close practice- relationship. It also includes practitioners as researchers and knowledge producers of their own practice and of them developing a critical relationship to it (Karvinen-Niinikoski 2005:267). De nye kravene til sosialt arbeid har også omtalt den nye retningen som en transformasjon fra street-level- bureaucrat til street-level-intellectual.. Til denne forståelsen kan en også tilføye at momentet med brukerdeltakelse og -medvirkning reiser spørsm rsmålet om ikke forståelsen måm utvides en måm spørre seg om brukeren også skal utfordres intellektuelt.

9 3 Styrke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse Vi vil arbeide påp flere nivåer. For det første f har praksis og brukere selv kunnskap som er unik og gir innsikt i hverdagen de opererer i. Denne kunnskapen kan påp mange måter m styrkes ved å bedre strukturere informasjonsrutiner og praksis som er knyttet til retensjon, gjenhenting og bruk av spor etter virksomhet i hverdagen. Ved å tilføre og oppmuntre til bruk av tilgjengelige tekster av relevans og interesse for praksis, kan tolkningsrommet som de opererer i utvides og bidra til ny innsikt. Bedre struktur og analyse av tilgjengelige data kan oppnås s ved å tilføre noen av forskningens analyse og tolkningsredskap, noe som kan fremmes gjennom kurs, seminar og veiledning.

10 NAV reformens krav Arbeids- og velferdsforvaltningen skal ha ansatte som til enhver tid innehar den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver og møte m utfordringer påp en effektiv og hensiktsmessig måtem te. NAV ønsker også en mer kunnskaps- og forskningsbasert kompetanse, og viser til den måten m som HUSK skal jobbe med dette på. p. Dette innebærer at en stor del av prosjektene innen HUSK skal ha stort fokus påp å øke kompetansen til de ansatte, herunder å påvirke opplæringsprogrammet innen videre- og grunnutdanningen.

11 Også innen NAV er et at formålene å fremme sosial inkludering gjennom tilgang til og muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Samtidig gjøres det eksplisitt at de som ikke har muligheten til å jobbe, skal ha muligheten til å delta påp andre samfunnsarenaer, samtidig som de har trygg og sikker livssituasjon (NAVISEN juni 2006).

12 HUSK-prosjektet må også kunne relatere seg til satsningen innen psykiatrien, rusmisbrukarbeidet og i nye føringer f for sosialpolitikken som den framvoksende diskusjonen om bruk av velferdskontrakter. Dette åpner for nye samarbeidspartnere, nye prosjekter og nye oppgaver i forhold til undervisning og fagutvikling.

13 HUSKs rolle skal være: v å bidra til at tjenesteutviklingen i kommunene bedrer sin evne til å imøtekomme disse målsettingene gjennom å utvikle strukturer som bidrar til økt kunnskapsanvendelse, bedre overvåkning (monitoring( monitoring) ) av tjenestene og kritisk forskning og utviklingsarbeid. HUSK skal også være en ressurs for å pløye kunnskapsutviklingen i praksisfeltet inn i utdanning og forskning og bidra til synergieffekter av samarbeidet.

14 Verkstedmodellen Ved å skape et åpnere utdannings- og forskningsmiljø med verkstedmodellen mener vi å legge til rette for dialoger som i dag bare skjer i tilknytning til enkeltstående ende prosjekter hvor fåf deltar fullt ut. ISH arbeider for å utvikle nye kurs på masternivå som også kan være v åpne for deltakere fra praksisfeltet som legger vekt påp å heve kunnskapsnivået om evaluerings- og forbedringskunnskapene. Trondheim kommune arbeider med å utvikle en arbeidsgiver politikk for å støtte tte ansatte som vil ta master og evt. phd og sås benytte seg av dem i egen organisasjon med forhøyet kompetanse

15 Kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse handler også om å utvikle mer vitenskapelig baserte praksiser. Praksis har som sagt tradisjonelt vært v preget av innovasjon og kreativitet, men har ikke vært v kjennetegnet av vitenskapelig utprøving av nye arbeidsmetoder. HUSK Midt-Norge vil ha testing og evaluering av nye praksiser som et av sine sentrale områder med tiltak som et av sine strategiske satsningsområder Konkrete prosjekter som utvikles måm forankres i sine respektive organisasjoner, eventuelt med noe ressurstilførsel rsel gjennom samarbeidet i HUSK. De delprosjekter og områder som hver enkelt HUSK utvikler i lys av - og som resultat av den strategiske satsningen - trenger tid til å utvikles,

16 Et sinn for læringl ring Marthinsen (2004) drøfter utviklingen av a mind for learning hvor noe av kjernen er at lærende l organisasjoner også må ta opp i seg behovet for vitenskapelig kontrollerte effektstudier, og i større grad bruke forskningsverktøy y som kan kompensere for de feilkilder som kan ligge i et ensidig fokus påp organisering, innovasjonsvillighet og demokratiske arbeidsmetoder. Det er viktig å studere de føringer som kan avdekkes om aggregerer og systematiserer den informasjon som flyter i våre v organisasjoner. Da måm også informasjonshåndteringen ndteringen kvalitetssikres.

17 Et sinn for forskning Vi satser påp at HUSK-prosjektet både skal være en samarbeidsarena for å utvikle mer lærende l organisasjoner med et sinn for læring l og at det skal kunne drives langtidsstudier påp samhandlingsprosesser knyttet til sosialt arbeids praksis. Den nye ånden nden har også vært omtalt med begrep som research-mindedness (SCIE) og som practice-research research-mindedness (Karvinen- Niinikoski 2005).

18 HUSK Midt-Norges perspektiver Forankret i de overordnede målsettingene, m vil HUSK Midt-Norge ha tre ulike blikk påp sosialtjenestene. Vi har valgt å satse på: p Praksisperspektivet: - gode tjenester og godt sosialt arbeid sett fra praksis, utdanning og forskning, Brukerperspektivet: - godt sosialt arbeid og gode tjenester sett fra brukerne og Minoritetsperspektivet: - godt sosialt arbeid og gode tjenester sett fra personer med bakgrunn i etniske minoriteter.

19 Et brukerperspektiv Det er viktig å innlemme det i vårt v hovedfokus for å kunne utvikle relevant kunnskap som kan bidra til å utvikle bedre tjenester for brukerne og styrke de virksomme elementene i praksisutøvelsen. Vi vil støtte tte oss påp erfaringene fra det svenske forsøket, hvor følgende kriterier fremheves som viktige: Brukerens behov og resultatet av hjelpen skal stå i sentrum Makt og maktrelasjoner skal synliggjøres og tas påp alvor Den enkelte bruker skal ha reelle muligheter til innflytelse og deltagelse Brukernes erfaringer måm identifiseres og tas vare påp i sosialtjenestens kunnskapsutvikling

20 Vi tar sikte påp å prøve ut ulike former for brukersamarbeid påp tre hovedområder: der: Brukerinnflytelse i organiseringen av HUSK-fors forsøket Brukere som medforskere Brukerperspektiv og brukerinnflytelse inn i utdanningen

21 Kunnskapssynet i HUSK MN Vi måm ta utgangspunkt i den enkeltes bakgrunn Det måm være gode spor etter praksis meningsfulle og faglig kvalitetssikret dokumentasjon Brukerens stemme måm komme tydelig fram Et vitenskapelig blikk måm anvendes påp egen empiri som måm ses i lys av tilgjengelig kunnskap

22 Brukermedvirkning som demokratisering? Forutsetter aksept for brukerens perspektiv som en del av kunnskapssynet Forutsetter erkjennelsen av den vitenskapelige kunnskapens begrensninger der kunnskapen brister trer ideologien inn (Habermas 1969) At en har forståelse for hvordan en skaper et anstendig samfunn som ikke ydmyker sine borgere (Margalit( Margalit) At en erkjenner betydningen av å møte den andre med respekt og anerkjennelse i en verden av ulikhet (Sennet) At en ikke dehumaniserer det som vekker avsky, men erkjenner all menneskelig aktivitet som menneskelig (Nussbaum,, Sen, Foucault)

23 Hvordan kan forskningen bidra til demokratisering? Ta inn brukerne i utviklingsfasen av prosjekter få med deres perspektiv og problemstillinger Brukerne som medforskere og informanter i forskningen Medforsker som dataprodusent Bruker som informant Bruker som en av agentene i tolkningsprosessen

24 Mulig konsekvens av brukermedvirkning i forskning og tjenesteutvikling Deres erfaringer blir synlige både de gode og de dårlige Enkelthistorier inngår r i systematiske granskninger og studier og kan ikke avvises som enestående ende Via forskningen gis argumentene større gyldighet og relevans de ikler seg forskningens autoritet Forskningens systematisering og begrepsdannelse øker innsikt og forståelse av fenomener både b hos brukere, tjenesteytere og i det politiske liv

25 Mulige problematiske sider Bedre spor etter praksis innebærer mer faglig fokusert tekstproduksjon som også kan avdekke mer av brukerens liv og levnet Skal mer av datatilgjengeligheten styres av brukerne vil det by påp tilgangsproblem Å legge kontroll av sikkerhetsrutiner påp mennesker med store problemer kan være v etisk og politisk betenkelig. Brukerdeltakelse i tekstproduksjon utfordrer medarbeiderne påp deres evne til kommunikasjon uten maktmisbruk Brukerdeltakelse utfordrer taushetsplikten også om med- brukere