Brukerorientering av helsetjenesten: bakgrunn, målemetoder og resultater. Øyvind Andresen Bjertnæs 6. april 2016

Transkript

1 Brukerorientering av helsetjenesten: bakgrunn, målemetoder og resultater Øyvind Andresen Bjertnæs 6. april 2016

2 Innhold 1. Kort om seksjon for brukeropplevd kvalitet 2. Bakgrunn og begreper 3. Målemetoder 4. Utvalgte resultater 5. Avslutning

3 1. Kort om seksjon for brukeropplevd kvalitet

4 Seksjon for brukeropplevd kvalitet 1. Nasjonale brukererfaringsundersøkelser (PasOpp) 2. Fastlegers vurderinger av distriktspsykiatriske sentre 3. Norsk del av Commonwealth Funds internasjonale helsesystemundersøkelser 4. Befolkningsundersøkelser om pasientsikkerhet og kvalitet 5. Metoder og undersøkelser relatert til brukerrapporterte utfallsmål

5 Seksjonens undersøkelser Surveyprogram Brukererfaringer (PasOpp) Føde/barsel 2011 (X) Barnediabetes (X) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013,2014 X Sykehus, døgnsomatikk voksne 03,06,11-14 X (X) Sykehus, døgnsomatikk, postnivå Vestre Viken, AHUS, Lovisenberg Sykehus, døgnsomatikk, postnivå Møre og Romsdal Kreftpasienter sykehus (2009); poliklinikk sykehus (2004); barneavdelinger sykehus (2005); fastleger (2014); legevakt (2010); poliklinikk psykiatri (2004,2007); BUP (2006), døgnpsykiatri (2005). X (X) 2. Fastlegers vurdering av DPS 06,08,11,14 (X) 3. Følgemålinger Kreftforløp (pasienter, befolkning, fastleger) 2014 X (X) 4. Commonwealth Fund - internasjonale undersøkelser Allmennleger 9,12 X Generell populasjon 10,13 X Kronikere/55+ 11,14 (X)

6 2. Bakgrunn og begreper

7 Økt fokus på brukerperspektivet Autonomi, valgfrihet og juridiske krav Brukererfaringer integrert del av nasjonale og internasjonale kvalitetsmodeller Positiv sammenheng mellom brukererfaringer, pasientsikkerhet og effekt Potensial for lavere kostnader Antall treff i PubMed: Patient satisfaction publication year

8 Brukerorientering - dimensjoner

9 3. Målemetoder

10 Brukerorientering måles ofte ved hjelp av systematiske brukererfaringsundersøkelser Viktige kompetanseområder: Brukerorientering Kvalitative metoder Surveymetodikk Psykometri Kvalitetsindikatorer Statistikk

11 Prinsipper for måling av brukererfaringer Fokus på brukerrapporterte erfaringer, ikke tilfredshet Fokus på brukererfaringer, ikke klinisk kvalitet Brukerprioriteringer som basis for måledimensjoner Multidimensjonalt Metodetriangulering: Kvalitative metoder i utvikling og dybdeanalyser Kvantitative metoder i måling og validering

12 Standardmodell - utvikling og validering av skjema spørsmålsutvikling litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer, referansegruppe innholdsvaliditet skalering av spørsmål 5-punkt skalaer testing av spørsmål reliabilitet validitet testing av skjemaet ved intervju pilotundersøkelse datakvalitet - manglende svar dimensjoner - faktoranalyse intern konsistens test-retest teori og forskning generell tilfredshet, forventinger, negative hendelser

13 Individualisert skjema

14 Standard datainnsamlingsprosedyrer i nasjonale brukererfaringsundersøkelser i Norge Tilfeldig trekking av 400 brukere per institusjon i en 3-måneders periode Uttrekk fra pasientadministrative systemer ev. registre: Kontaktinformasjon (for å sende ut spørreskjema) Demografiske data, oppholdsdata og medisinske data (for frafallsvekting, case-mix og andre analyser) Postale spørreskjemaer sendes ut kort tid etter konsultasjon/opphold, mulighet for elektronisk svar i noen undersøkelser 1-2 postale purringer på de som ikke svarer Telefonintervju av tilfeldig utvalg ikke-svarere For å undersøke om det er forskjell i erfaringer mellom svarerne og ikke-svarerne Tilpassede opplegg for døgnpsykiatri og rus

15 Hva med elektroniske svar?

16 4. Resultater

17 Døgnpasienter sykehus

18 Egne sykehusrapporter

19 Målinger på postnivå (Møre og Romsdal)

20 Kreftpasienters erfaringer 2014

21 Brukererfaringer døgnpsykiatri 2014

22 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Opplever du at behandlerne/personalet har hjulpet deg med praktiske løsninger for tiden etter utskrivning? (N=720) Opplever du at behandlerne/personalet har tilrettelagt for videre behandling for tiden etter utskrivning? (N=760) Opplever du at behandlerne/personalet har forberedt deg på tiden etter utskrivning? (N=822) Opplever du at behandlerne/personalet har hjulpet deg slik at du kan få et meningsfullt liv etter utskrivning? (N=809) Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad

23 5. Avslutning

24 Avslutning Brukerorientering er en integrert del av mange vestlige kvalitetsmodeller Måling av brukerorientering er komplekst og krever metodetriangulering og anvendt forskning Flere forbedringsområder når det gjelder brukerorientering i Norge Systemet og kulturen må understøtte viktigheten av brukerorientering Forbedringsområder og -tiltak bør i stor grad springe ut fra lokal kontekst