UNIVERSITETET I STAVANGER. Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Rapport fra arbeidsgruppen tilknyttet Universitetet i Stavanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I STAVANGER. Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Rapport fra arbeidsgruppen tilknyttet Universitetet i Stavanger"

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene Rapport fra arbeidsgruppen tilknyttet Universitetet i Stavanger

2 Innhold Innledning... 2 Hovedtema 1: Profesjonsutdanningenes selvforståelse som sosialfaglig utdanning... 3 Sosionom... 3 Barnevernspedagog... 3 Hovedtema 2: Etterspørselen etter «sosialfaglig kompetanse» og tverrfaglig samarbeid?... 4 Hva er felles og hva skiller?... 6 Barnevernfaglig arbeid... 6 Miljøarbeid/miljøterapi... 7 Hovedtema 3: Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid... 9 Felles undervisning mellom utdanningene Hovedtema 4: Kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljø» på det sosialfaglige utdanningsområdet Prioritert liste Hovedtema 5: Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå Hva er en god sosionom i 2023? Utdanningen Hva er en god barnevernspedagog i 2023? Utdanningen Litteraturliste

3 Innledning Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Universitets og Høgskolerådet i tilknytning til prosjektet «Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningen». Universitetet i Stavanger tilbyr to bachelorutdanninger; sosialt arbeid (sosionomutdanningen) og barnevern (barnevernspedagogutdanningen). I tillegg har vi en masterutdanning i sosialfag og videreutdanning i barnevernfaglig veiledning. Bachelorutdanningene har historisk sett vært mer delt enn de er i dag, og særskilt etter at høgskolen i Stavanger ble universitet, har det vært et stadig økende fokus på å tilby felles undervisning i noen emner. Det har likevel alltid vært et strukturelt og faglig skille mellom utdanningene, ut fra begrunnelsen om å ivareta de ulike profesjonenes særegenheter, både med hensyn til kunnskapsområder og praksisfelt. I denne rapporten har vi valgt å ha hovedfokus på de utdanningene universitetet i Stavanger tilbyr. Diakonhjemmets vernepleierutdanning i Rogaland ble invitert med i gruppen, men takket nei. Arbeidsgruppens medlemmer har lite kjennskap til vernepleierutdanningen, som gjør det vanskelig å innlemme denne utdanningen i de drøftinger og refleksjoner som gjøres i denne rapporten. Arbeidsgruppen har bestått av studenter og lærere ved de respektive to utdanningene og sentrale fagpersoner fra det sosialfaglige felt. Det har vært avholdt fire møter og gruppens medlemmer har uttrykt stor gjensidig glede og nytte av å jobbe sammen om spørsmålene. Arbeidsgruppens medlemmer Linda Elisabeth Bjørknes, barnevernspedagog og universitetslektor, Universitetet i Stavanger Grethe Marit Delås, hovedfag i sosialpedagogikk og førstelektor, Universitet i Stavanger Ingunn T. Ellingsen, sosionom og førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger Fartein Haga, sosionom, rådgiver Bufetat, Stavanger Kim Iren Kroken, sosionom og universitetslektor ved Universitetet i Stavanger Ole Henrik Kråkenes, 3. års barnevernspedagogstudent, Universitetet i Stavanger Elisabeth Larsen, 3. års sosionomstudent, Universitetet i Stavanger Birgit Molland, barnevernspedagog med master i sosialt arbeid, rådgiver i fagstab levekår Stavanger kommune. Erik Paulsen, hovedfag i pedagogikk og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger Anne Maria Teilgård, barnevernspedagog med mastergrad i sosialfag, barneverntjenesten, Stavanger kommune Ullandhaug, Linda Elisabeth Bjørknes (leder) Universitetet i Stavanger 2

4 Hovedtema 1: Profesjonsutdanningenes selvforståelse som sosialfaglig utdanning Sosionom Hva er den profesjonsfaglige essensen i utviklingen av studentenes sosialfaglige kompetanse? Sosionomer har sitt hovedfokus på samspillet mellom individ og samfunn. Essensen i utviklingen av det sosialfaglige arbeidet ligger for sosionomer i å forstå hvordan sosiale problemer utvikles og opprettholdes, og kunne intervenere for å forebygge, redusere og løse sosiale problemer og utfordringer, både på individ, gruppe og samfunnsnivå. Sosionomer arbeider med voksne og barn, grupper og enkeltindivider som står i en samfunnsmessig utsatt posisjon. Sosionomenes sosialfaglige kompetanse ligger i å bidra til endringsprosesser gjennom å styrke muligheten for mestring og kontroll hos den enkelte, og i de systemer mennesker inngår i. Sosionomene skal således både analysere og forstå sosiale problemer og hvordan disse arter seg, og anvende ulike metoder for å stimulere til endringsprosesser. For å kunne identifisere og analysere undertrykkende mekanismer i samfunnet og handle for å motvirke disse, må utviklingen av den sosialfaglige kompetansen innbefatte et bredt kunnskapsgrunnlag og metodisk kunnskap om endring på ulike nivå og i ulike systemer. Endringsarbeidet foregår først og fremst gjennom relasjonelle tilnærminger, der relasjonen er viktig for det sosiale arbeidet. Det relasjonelle arbeidet retter seg også mot å styrke relasjonen mellom individ og de systemer bruker inngår i. Metodiske tilnærminger som vektlegger brukermedvirkning og deltakelse, mobilisering av utsatte grupper og samfunnsarbeid står også sentralt i sosionomutdanningen. Sosionomen har ofte en viktig koordinerende funksjon mellom bruker og ulike velferdsaktører, slik at tjenesteutformingen møter brukergruppers behov. Det gjør at sosialpolitisk kompetanse og god kjennskap til velferdsstatens virksomhet utgjør viktige komponenter i sosionomens kompetanse. Videre er etisk kompetanse grunnleggende for det sosiale arbeidet. Sosialt arbeid er et verdibasert fag som fordrer evne til etisk refleksjon i forståelsen av og i utøvelsen av faget. Selv om BSV utdanningene har mye felles, er nedslagsfeltet ulikt. Sosionomens nedslagsfelt er bredt, og sosionomer jobber i mange ulike felt, både i offentlig og privat sektor. Det gjør at sosionomene trenger et bredt kunnskapsgrunnlag som base for sin kompetanseutvikling. Barnevernspedagog Hva er den profesjonsfaglige essensen i utviklingen av studentenes sosialfaglige kompetanse? Barnevernspedagogen har sitt hovedfokus på barn, unge og familier som befinner seg i vanskelige livssituasjoner eller står i fare for å havne i slike situasjoner. Barnevernspedagogen arbeider for å ivareta disse barnas mulighet for god utvikling og gode oppvekstsvilkår med den målsetting å sikre en god omsorgssituasjon og muligheten til aktiv deltakelse i eget liv og i samfunnet forøvrig. Barnevernspedagogen har derfor både forebyggende og problemløsende kompetanse. 3

5 Barnevernspedagogens kunnskapsgrunnlag er sosialpedagogikk. Sosialpedagogikk har et sterkt normativt fundament og etisk kompetanse er derfor en viktig bestanddel av barnevernspedagogens utdanning og profesjonsutøvelse. De sosialpedagogiske grunnverdiene inkludering og verdighet ligger som basis i barnevernspedagogens kompetanse og mål for profesjonsutøvelsen. Det sosialpedagogiske kunnskapsgrunnlaget innebærer at omsorg, oppdragelse og sosialisering er sentrale tema, fordi barn lærer og utvikles i møte med andre. En nødvendig del av barnevernspedagogens kompetanse blir derfor kunnskap om og forståelse for, familien som ramme for omsorg, oppdragelse og utvikling. Barnevernspedagogen skal ikke bare kunne analysere barns omsorgssituasjon, men på enkelte arenaer også selv gi god omsorg og utøve oppdragelse i foreldres sted. Videre er forståelse av mestring og bruk av aktiviteter i sosialpedagogisk arbeid en sentral komponent i arbeidet med å skape gode endringsprosesser hos barn og unge. Barnevernspedagogen jobber både med enkeltbarn, og med barn i relasjon til grupper og samfunn. Utdanningen vektlegger derfor en helhetlig forståelse av barns oppvekst og utvikling; hvilket innebærer kunnskap om barns psykologiske utvikling, så vel som forståelse for hvordan de ulike arenaer og samfunnsstrukturer påvirker barn og unges oppvekst og utvikling. Den profesjonsfaglige essensen i barnevernspedagogens sosialfaglige kompetanse blir derfor barneperspektivet og barnets perspektiv. Risikoutsatte barn og unge trenger i særlig grad at voksne taler deres sak. Ivaretakelse av barnets beste er derfor helt essensielt i barnevernspedagogens kompetanse og samfunnsmandat. Dette innebærer blant annet å sørge for barnets rett mulighet til helt faktisk å bli hørt i alle saker som angår ham eller henne. Samtidig innebærer det også å erkjenne og akseptere det enkelte barns muligheter og begrensninger. For å kunne forstå og formidle barns perspektiv forutsetter det derfor at barnevernspedagogen har god relasjonskompetanse i møte med barn og evne til å kommunisere med dem, også om vanskelige temaer i livet. Hovedtema 2: Etterspørselen etter «sosialfaglig kompetanse» og tverrfaglig samarbeid? Hva mener gruppen ligger i begrepet sosialfaglig kompetanse? Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt vi med sosialfaglig kompetanse forstår kompetanse som dekker all kunnskap i alle tre profesjoner eller om sosialfaglige kompetansen kan betegnes som felles kunnskap i det sosialfaglige felt. Vår umiddelbare respons var at dette er å forstå som den kunnskap som de tre BSV-profesjonene har felles. Faren ved å forstå sosialfaglig kunnskap som all kunnskap i det sosialfaglige felt er at det enkelte profesjons identitet forsvinner og at den sosialfaglige kompetansen blir vanskelig å definere. Mange i det sosialfaglige felt har dessuten sett med bekymring på at begrepet «sosial» og «sosialfaglig» i mange sammenhenger har vært nedtonet. Vi er informert om at rundskrivet til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester igjen anerkjenner det sosialfaglige som et eget fag- og forskningsområde og er glad for en slik presisering. I spørsmålsformuleringen i mandatet leser vi imidlertid en implisitt forutsetning at sosialfaglig kompetanse er all kunnskap i alle utdanningene. Selv om vi i det følgende er tro mot denne implisitte forutsetningen, vil vi påpeke at diskusjonen om denne differensieringen må fortsette. 4

6 Under denne forutsetningen vil vi da betegne sosialfaglig kompetanse som et overordnet, samlende begrep som omhandler alt arbeid som gjøres for å forebygge og behandle sosiale problemer av ulik karakter og blant ulike grupper. Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget i de tre BSV-utdanningene er delvis ulik og tradisjonene er noe ulike, likevel deler vi det sosialfaglige perspektivet som handler om å se individers og gruppers problemer i en sosial kontekst, der vi søker en helhetlig forståelse av de sosiale utfordringer et menneske eller en gruppe erfarer. Videre forstår vi begrepet som en felles betegnelse på de ulike formene for teoretisk kunnskap og profesjonsfaglig handlingskompetanse som vi finner i BSV-utdanningene og som er forankret i sentrale fagdisipliner i disse utdanningene. Med handlingskompetanse forstår vi den personlig, emosjonelle og relasjonelle kompetansen som er viktig for sosialarbeidere som møter mennesker i ulike typer utfordringer i livet (Fauske et. al 2006). Sosialfaglig kompetanse innebærer altså også mellommenneskelig kompetanse som innebærer å kunne forstå og handle i forhold til enkeltmenneskers og gruppers situasjon og behov, med det mål og være med på å skape positiv utvikling. Fagdisipliner som danner grunnlag for den sosialfaglige kompetansen er først og fremst sosialt arbeid og sosialpedagogikk, men også psykologi, sosiologi og sosialantropolog. Likevel kan ikke all kunnskap i BSV-utdanningen sies å være sosialfaglig, eksempelvis stats- og kommunalkunnskap, organisasjonsteori og juridiske emner. Disse emnene vil vi kalle støttedisipliner eller støttefag. Eksempelvis framhever representanter fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten at både juridisk kompetanse og forvaltningskompetanse som studenter får gjennom bachelorutdanningene kan videreutvikles til å omfatte bredere juridisk kompetanse og er nyttig også på andre forvaltningsområder enn det studenter spesifikt har lært i løpet av studiet. Slik juridisk og forvaltningskompetanse anses som helt grunnleggende for å kunne jobbe i den sosialfaglige delen av forvaltningen. Den sosialfaglige kompetansen innebærer også forståelse for inkluderings- og ekskluderingsmekanismer ved de rådende samfunnsforholdene. Samtidig omhandler det kunnskap om enkeltmenneskers og gruppers fysiske og psykiske helse og deres repertoar av styrke, med den hensikt å ivareta enkeltindividets verdighet, myndiggjøre og selvstendiggjøre personen til selv å ta i bruk de ressursene han eller hun innehar, uansett alder og livssituasjon. Kompetansetrekanten refererer til begrepene kunnskaper, ferdigheter og holdninger 1 og disse begrepene er også inkorporert i det internasjonale utdanningssystemets læringsutbyttebeskrivelser. I våre utdanninger innbefatter begrepet generell kompetanse også et dannelsesaspekt. I dannelsesaspektet ligger blant annet en bevisstgjøring rundt profesjonens samfunnsmandat og hvordan man som enkeltperson og profesjonsutøver blir utfordret på egne holdninger og hvordan man møter mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vår arbeidsgruppe har et unisont ønske om økt fokus på bevisstgjørings- og dannelsesprosesser i løpet av studietiden. Både studenter og representanter fra feltet ønsker en enda større mulighet for å veilede studenter ut av studiet dersom de i løpet av studietiden viser manglende evne til å tilegne seg faglighet, relasjonskompetanse og etisk dømmekraft. Feltet uttrykker en bekymring for om nyutdannede har god nok profesjonskompetanse til å gå inn i krevende jobber som for eksempel den kommunale barneverntjenesten. Erfaringen med Skikkethetsforskriften er at denne krever omfattende dokumentasjon og at studenters rettigheter gjør at forskriften i praksis er vanskelig å 1 I h.h.t. Bologna prosessen omtales disse nå som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 5

7 anvende uten at det foreligger særdeles grove overtredelser. Vi erkjenner at vi her er vi inne på personlige forhold som er meget utfordrende og vanskelige forhold, men likevel er det et viktig aspekt av den relasjonelle kompetansen som er så viktig i våre profesjoner. Studentene i våre utdanninger skal utvikle en type kompetanse som er vanskelig målbar. Derfor tror vi at større lærer-studenttetthet i ulike typer lærings- og dannelsesprosesser ( slik eksempelvis ressurstilgangen på -90 tallet tillot) vil kunne kompensere for utfordringer med å måle studenter relasjonelle ferdigheter. Derfor støtter utdanningen også fagforeningens krav til økning i basisbevilgningene til barnevernspedagog- og sosionomutdanningene. Feltet som BSV utdanningene har sitt virke i er dynamisk og krever at vi stadig tilegner oss ny kunnskap, også etter endt utdannelse. En viktig grunnkompetanse studentene bør få gjennom utdanningen er kompetanse til å systematisere ulike typer kunnskap, og utvikle evnen til selv å tilegne seg ny kunnskap. Vi ønsker derfor en utdanning som danner barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere til kritisk tenkende og demokratiske mennesker, som er opptatt av stadig å besitte relevant og oppdatert kunnskap. Det gir også praksisfeltet et ansvar i videreutviklingen av sosialfaglig kompetanse hos sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Hva er felles og hva skiller? Sosionomutdanningen og barnevernspedagogutdanningen har mye til felles, både når det gjelder teoretiske forståelser og tilnærminger, og ikke minst feltet yrkesgruppene skal utøve sitt arbeid i. Forskjellen mellom utdanningene har likevel ulik historisk opprinnelse, og har delvis ulike teoretiske røtter. Det som likevel først og fremst skiller utdanningene i dag er faget sosialt arbeid og faget sosialpedagogikk samt den enkelte profesjons spesialområder. Ettersom sosionomen også har voksne i sin målgruppe og dermed et bredere arbeidsfelt må også kunnskapsbasen rette seg mot disse områdene. Det at sosionomen har et bredt virksomhetsfelt har bidratt til at utdanningen gjerne har blitt omtalt som en generalistutdanning. Barnevernspedagogens virksomhetsfelt er mer konsentrert og dette gjenspeiler seg også i et mer spesialisert kunnskapsområde med fokus på forebygging og arbeid med risikoutsatte barn, unge og deres familier. Barnevernspedagogens profesjonsutøvelse har mange navn: Sosialpedagogisk arbeid, barnevernfaglig arbeid, miljøarbeid/miljøterapeutisk arbeid. I motsetning til sosionomens eierskap til faget sosialt arbeid, deler barnevernspedagogen både sosialpedagogisk-, barnevernfaglig- og miljøterapeutisk arbeid med andre profesjoner. Dette er ikke nødvendigvis problematisk, men det kan innebære at barnevernspedagogens faglig identitet i sterkere grad knyttes til det enkelte fagfelt man jobber i, i motsetning til sosionomens faglige identitet i «faget sosialt arbeid». Barnevernfaglig arbeid På grunn av gruppens sammensetning fikk barnevernet som felles arbeids arena særlig fokus i vår arbeidsgruppe. I diskusjonen under er vi klar over at disse diskusjonene ikke nødvendigvis er direkte overførbart til andre felles arbeidsfelt. Både sosionomer og barnevernspedagoger har altså barnevernet som virksomhetsområde. Barnevernspedagogen har spisset kompetanse på risikoutsatte barn og unge både i og utenfor barnevernet. Samtidig ser man i praksisutøvelsen at sosionomens generalist perspektiv på sosiale problemer også innebærer å jobbe barnevernfaglig. Det vil med andre ord si at begrepet barnevernfaglig arbeid verken er forbeholdt barnevernspedagogen eller sosionomen, men at 6

8 utdanningene har blitt sett på som komplementære i det barnevernfaglige arbeidet. Fra feltet poengteres at arbeid som reguleres av Lov om barneverntjenester er å forstå som «barnevernsfaglig arbeid» og ikke «sosialt arbeid». I tillegg til sosionomer og barnevernspedagoger arbeider også andre profesjoner, som førskolelærere og psykologer i både kommunalt og statlig barne- og familievern. Feltets representanter i arbeidsgruppen mener at de må selv få definere det arbeidet som gjøres ut fra den gitte kontekst og hvilken målgruppe som omtales. De påpeker at både sosialt arbeid og sosialpedagogisk arbeid kan brukes i det det barnevernfaglige arbeidet. Mens de tre BSV-utdanningene har delvis ulike teoretiske utgangspunkt, anses disse ulikhetene for komplimenterende. Samtidig som man fra feltets side er opptatt av behovet for nettopp komplimenterende kunnskap, etterspørres ikke nødvendigvis de respektive utdanningenes særlige kompetanse ved tilsettinger. Snarere vektlegger feltet personlig egnethet. Betyr dette at feltet har manglende forståelse for den enkelte profesjons særlig kunnskap og kompetanse, og at eksempelvis barnevernspedagogens fordypningskompetanse på saksbehandling og omsorgsutredninger i barnevernet er unødvendig? Dette tenker vi er et viktig aspekt å drøfte videre i utviklingen av BSVutdanningene. Det er ikke ønskelig å gjøre konklusjoner om at sosionom- og barnevernspedagogutdanningen er «like utdanninger» på bakgrunn av praksis i barnevernsfeltet aleine. Både sosionomer og barnevernspedagoger har et større arbeidsfelt enn den kommunale barnevernstjenesten, og det er derfor viktig å ta inn også andre felts kompetansebehov i vurderingene. Vi mener likevel det er en interessant observasjon at den kommunale barneverntjenesten i liten grad synes å vektlegge forskjellene i utdanningene ved ansettelser, og setter sosionomer og barnevernspedagoger til akkurat de samme arbeidsoppgavene. Miljøarbeid/miljøterapi En annen sak gruppen har drøftet er ulike oppfatninger knyttet til begrepene miljøarbeid og miljøterapi. I feltet er «miljøarbeider» å anse som ufaglært, mens profesjonsutdannede (bachelorutdanning) vanligvis vil gå under betegnelsen «miljøterapeut» eller også «medlever». Den samme differensiering gjøres da også mellom begrepene miljøarbeid og miljøterapi. Dette begrunnes blant annet i Erik Larsens (2004) og Tore Andreassens (2003) arbeid. Feltet mener det er bekymringsfullt at utdanningen i Stavanger utelater disse faglige perspektivene i barnevernspedagogutdanningen. Ved barnevernspedagogutdanningen i Stavanger brukes konsekvent betegnelsen «miljøarbeid» og «miljøarbeider». Dette begrunnes med at begrepet terapi er knyttet til en medisinsk naturvitenskapelig tradisjon med målsetting om diagnostisering, i motsetning til miljøarbeid som er knyttet til en pedagogisk tradisjon. Det kan synes som om barnevernspedagogen tidligere hadde større fokus på kulturarbeid, aktivitetsfag og primærforebyggende arbeid, mens man i dag ser en dreining mot behandlingsaspektet av det barnevernfaglige arbeidet. Hvorvidt dette henger sammen med endringer i innholdet i utdanningen eller at barnevernspedagogens kompetanse i mindre grad etterspørres i primærforebyggende arbeid er usikkert. Behovet for denne typen kompetanse er sannsynligvis også en medvirkende faktor til et økt fokus på behandling. 7

9 I alle deler av helse- og velferdstjenestene og profesjonsorganisasjonene etterspørres tverrprofesjonelt samarbeid. Hvilke muligheter ser utdanningen til å svare bedre på dette gjennom samarbeid om innhold og organisering av de tre utdanningene? I dette spørsmålet ligger igjen en implisitt føring om at samarbeid om innhold og organisering av de tre utdanningene vil gi mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid. Ved Institutt for Sosialfag ved Universitetet i Stavanger har man de senere år hatt felles undervisning for barnevernspedagog- og sosionomstudenter i følgende emner: felles juridiske emner, stats- og kommunalkunnskap, organisasjonsteori og saksbehandling i barnevernet. Sistnevnte emne ble vanskelig å administrere både av hensyn til den strukturelle oppbygningen av og innholdet i de ulike utdanningene og denne undervisningen er nå igjen delt mellom utdanningene Vi ser for oss at forutsetninger for tverrfaglig samarbeid innebærer bevissthet om egen kompetanse og dernest bevisstheten om og respekten for andres kompetanse. Ved å gjøre ting sammen og på den måten bidra med ulike kompetanser, kan man utvikle en mer helhetlig forståelse av et sosialt fenomen eller en situasjon. Studentene etterlyser mer felles oppgaveløsning i løpet av utdanningen for å bli bedre kjent med hverandres kompetanse. En av studentrepresentantene uttrykker det slik: For å skape et bedre tverrprofesjonelt samarbeid, så burde det samtidig skapes en bedre tverrprofesjonell forståelse. I løpet av studietiden har vi ikke hatt noen form for samarbeid med verken sosionomutdanningen eller vernepleierutdanningen, og dermed blir det et naturlig skille mellom disse tre utdanningene. Slik jeg oppfatter det er det mangel på forståelse for hva som er de ulike profesjonenes kompetanseområde, og hva som er ulikhetene. Til tross for felles undervisning, opplever studentene altså likevel at dette ikke bidrar til kunnskap om de respektive profesjonene særlige kompetanse. Vi tror derfor at Samspillsmeldingens fokus på tverrprofesjonell samarbeidslæring må innebære noe mer enn felles undervisning på tvers av utdanningene. I samarbeid med andre yrkesgrupper er det viktig å ha en faglig bevissthet om sitt eget kompetanseområde, og være åpen for at andres kompetanse kan bidra til at summen av arbeidet styrkes. Vi ser for oss at en større grad av faglige diskusjoner på tvers av utdanningene, de ulike perspektivenes bidrag til forståelse av ulike problemsstillinger og hvordan ulike kunnskap kan anvendes i møte med sosialfaglige problemstillinger, kan være en tilnærming for å styrke studentenes faglige integritet og bevissthet i forhold til sitt eget og andres kompetanseområde. Et viktig spørsmål er også hvorvidt profesjonskamper mellom utdanningene hindrer mulige samarbeid som kan bidra til en større trygghet på egen yrkesgruppes kompetanseområde, hva som er særegent og hva som er felles for de sosialfaglige bachelorutdanningene. Institutt for Sosialfag har etter invitasjon fra lærerutdanningene en felles dag undervisning mellom barnevernspedagogstudenter og førskole/barnehagelærerstudenter. Her løser studentene blant annet en case på tvers av utdanningene. Denne typen undervisning og praktiske øvelser opplever studentene som nyttige og ønsker seg mer av. 8

10 For en del år tilbake hadde vi også gode erfaringer med å iscenesette en fiktiv fylkesnemndssak på tvers av utdanningene, der vi også samarbeidet med feltet både med hensyn til sakkyndige og advokater. Dette høstet gode evalueringer, men ble dessverre for kostnads- og ressurskrevende å opprettholde. Vi tror ulike samarbeidsprosjekter kan bidra til å øke bevisstheten om både felles og særegent kompetanseområde for de respektive utdanningene. Det er ikke bare studentene som opplever et behov for dette. Arbeidet med denne rapporten har for noen av oss vært en vekker med hensyn til hvor lite kunnskap vi har om hverandres utdanning til tross for at vi jobber på samme institutt og sitter under samme tak. Hovedtema 3: Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Læringsutbyttebeskrivelsenes relevans for utvikling av studentenes sosialfaglige kompetanse i hver av utdanningene Her skiller vi mellom læringsutbyttebeskrivelser på programnivå og på emnenivå. På programnivå ser vi at læringsutbyttebeskrivelsene er generelle, relativt like og delvis overlappende (se tabell 1). Tabell 1: Oversikt over læringsutbyttebeskrivelser på programnivå Kunnskap Sosionom Kunnskap om det sosiale arbeidets praktiske utøvelse i møte med ulike brukergrupper Kunnskap om og forståelse for hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser skaper og vedlikeholder sosiale problemer Basiskunnskap fra samfunnsvitenskap, psykologi og jus som skal fungere som grunnlag for yrkesutøvelsen Oppdatert kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, aktuelle lover og prinsipper for saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter. Barnevernspedagog Kunnskap og forståelse for barn og unges utvikling og læring, og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstsvilkår Kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser, og sosiale og psykososiale problemer for barn, unge og deres pårørende Basiskunnskap fra samfunnsvitenskap, psykologi og jus som skal være del av grunnlaget for yrkesutøvelsen. Kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter Ferdigheter Sosionom Kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere eget arbeid Evne til å sette seg inn i og få oversikt over hjelpeapparatet, og innenfor det arbeide med å redusere sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter. Ha kompetanse i ulike sosialfaglige arbeidsformer, med spesiell vekt på arbeidsformer der brukere er aktive deltagere og mobiliserer egne ressurser, enten disse er enkeltpersoner, familier, grupper eller sosiale nettverk. Kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser Kunne møte brukere av hjelpeapparatet med respekt og empati, og se likeverd som en grunnleggende forutsetning for sosialt arbeids yrkespraksis Kunne arbeide med mennesker med ulike holdninger og kulturbakgrunn, og sikre rettferdig behandling for uavhengig av kulturell bakgrunn eller Barnevernspedagog Kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere eget arbeid Ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter Kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre og sikre barn og unges livsvilkår - i samarbeid med de mennesker det gjelder Kunne arbeide faglig i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjoner hvor barn og unge oppholder seg Kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og håndtere konflikter med fokus på barn og unges interesser Kunne møte barn og unge og deres pårørende med respekt og empati, og se respekt og likeverd som grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelse Kunne arbeide med mennesker med ulike holdninger og 9

11 verdistandpunkter. kulturbakgrunn, og sikre forsvarlig behandling uavhengig av kulturell bakgrunn og verdistandpunkter. Generell kompetanse Sosionom Evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn Kjenne hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kunne vurdere disse kritisk Ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha utviklet evne til tverrfaglig samarbeid Kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling Barnevernspedagog Ha kjennskap til hovedmål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter Ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper og kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha utviklet evne til tverrfaglig samarbeid Kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling Hovedskille går i målgruppe, der barnevernspedagogens arbeid retter seg mot barn, ungdom og deres pårørende, retter sosionomens målgruppe er utsatte i alle aldersgrupper, inkludert barn og unge. Det gjør at barnevernspedagogens utdanning kan være mer spisset mot teoretiske perspektiver, lovverk og sosialpolitiske føringer som berører barn og deres utvikling og oppvekst og arbeid i barnevernet, mens sosionomen må ha bredere kunnskapsgrunnlag om teoretiske perspektiver, lovverk, og sosialpolitiske føringer som retter seg mot utsatte grupper i alle aldre, eksempelvis sosiale tjenester i NAV og ekskluderingsmekanismer på arbeidsmarkedet. Oppbygningen av de enkelte bachelorprogrammene gjenspeiler tilsvarende, der fokus er mer spisset på barn og unge ved barnevernspedagogutdanningen, og hvor sosionomstudentene har flere studiepoeng relatert til velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett. 10

12 Institutt for sosialfag har over flere år jobbet med emnebeskrivelser og læringsutbyttebeskrivelser, hvor målet har vært å få en mest mulig lik struktur selv om profilen på utdanningene her noen ulike. Dette har bidratt til at de respektive utdanningene har relativt like emnebeskrivelser, men der hovedskillet går fagene sosialt arbeid og sosialpedagogikk. Det er først og fremst disse fagområdene som ivaretar det særegent profesjonsfaglige, i tillegg til at der barnevernspedagogene har mer fokus på barn og unge og arbeid i barnevernet, har sosionomstudentene mer fokus på velferdssamfunn, sosialpolitikk og juss. Felles undervisning mellom utdanningene Pr i dag har studenter ved våre to utdanninger felles undervisning i emnet ex.phil. (1. semester, 10 sp), i emnet Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velfersdrett I (2. semester, 20 sp) og i forskningsmetode (6.semester 10 sp). I arbeidet med denne rapporten fikk utdanningen spørsmål fra feltet om årsaken til hvorfor de to utdanningene ikke har mer felles undervisning. Da vi undersøkte dette, fant vi at dette oftere henger sammen med strukturelle forhold og ulik vekting av tema i de to utdanningene (jf. Rammeplaner), enn det henger sammen med faglig uenighet. Andre begrensninger er av helt klart logistisk art: vi har ikke mange nok store auditorier. Studentrepresentantene i arbeidsgruppen etterlyser altså mer samarbeid på tvers av utdanningene, ikke bare felles undervisning. Som en av dem påpeker: til tross for at de to utdanningene har hatt felles undervisning vet de svært lite om hverandres kompetanse. Dette sier muligens noe om at evne til tverrfaglig samarbeid ikke bare skapes gjennom at ulike utdanninger får samme undervisning. Det er vel så viktig å bli kjent med hverandres ulike kompetanse og som våre studentrepresentanter ytrer ønske om: Samarbeid om case, slik at studentene får møte hverandres kompetanse i en praksisnær situasjon. Hovedtema 4: Kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljø» på det sosialfaglige utdanningsområdet Med robuste fag- og forskningsmiljø forstår vi miljøer som er forankret det sosialfaglige verdisyn, samtidig som det er åpent og dynamisk med rom for både bredde og dybdekunnskap. Videre innebærer det at man er oppdatert på utviklingstrekk og har evne til å justere praksis i forhold til de behov som er i samfunnet. Vi tror også at avstanden mellom forskning og praksis må være kort for få et robust fagmiljø. Forskning i sosialt arbeid og forskning innenfor det barnevernsfaglige feltet har en tradisjon på å være praksisnær og opptatt av å forstå brukergruppenes perspektiv. 11

13 Vi tenker også et kjennetegn på et robust miljø er godt samarbeid, tverrsektorielt arbeid, samt evne til å være en pådriver i å tilføre ny og relevant kunnskap. Det sosiale feltet er i stadig endring. For å forstå hvordan sosiale problemer oppstår og opprettholdes, trenger vi kunnskap om samfunnet, både sosialpolitisk kunnskap og kunnskap om hvordan økt globalisering og ulike utviklingstrekk både nasjonalt og internasjonalt får konsekvenser for mennesker og samfunn. Kunnskapsutvikling i det sosialfaglige felt kjennetegnes som sagt ideologisk sett av en nær kobling mellom teori og praksis. Likevel oppleves stadig nettopp avstanden mellom forskning og praksis som en barriere for utviklingen av et robust fag og forskningsmiljø. Vi vil i all hovedsak derfor peke på tre forhold som må være tilstede for å utvikle et mer robust fag og forskningsmiljø: 1) Tett kobling mellom forskning og praksis felt, og ikke minst til de brukergrupper som er målgruppen for arbeidet. 2) Mye av forskningen som gjøres i det sosialfaglige feltet er kvalitativ forskning med deskriptiv karakter. Det er viktig med forskning som bekrefter våre antagelser, men faren er at legitimiteten til forskningen svekkes, nettopp fordi den kunngjør «det vi allerede vet». Det sosialfaglige feltet trenger økt kompetanse på forskning der en i større grad anvender en bredere tilnærming til forskningsspørsmålene som søkes svar på. Overvekten av kvalitative tilnærminger på små utvalg, sier noe om behovet for mer kunnskap som har en mer kvantitativ tilnærming. Vi mener at ulike forskningsmetoder komplementerer hverandre og at kompetanse på begge områder vil bidra til et robust forskningsmiljø. 3) Tverrsektoriell forskning. Vi trenger mer kunnskap om hvordan systemer må virke sammen for å bidra til en bedre livssituasjon for utsatte og marginaliserte grupper. Mye av forskningen som nå gjøres bærer preg av å være sektoriell. Vi mener at også sektorovergripende forskning er nødvendig: Forskning som går inn i spenningsfelt mellom ulike fagområder og ulike tjenester. For å bidra til mer robust forskning, må altså forskningen i større grad bidra til å utfordre og å utvikle faget og praksisen som springer ut av faget, og ikke bare beskrive fenomener i små utvalg. Det er viktig med møtepunkter mellom utdanningsinstitusjoner og praksis, både lokalt men også med konferanser. Det er en tendens til segregerte arenaer for kunnskapsformidling (konferanser), enten for praksisfeltet eller for utdanningsfeltet. Vi er derfor svært positive til det nye initiativet om samarbeidskonferanse mellom barnevernsektoren og universitets- og høyskolesektoren. Det er en utfordring for utdanningsinstitusjonene å gjøre forskning. Undervisningsoppgaver tar tid, og kan gjøre det vanskelig å få konsentrert tid til forskningsprosjektet. Erfaringen er også at det er vanskelig for utdanningsinstitusjonene å konkurrere med større forskningsmiljøer/sentre. Forskningsnettverk mellom universiteter etableres både for å etablere mer robuste forskningsmiljø og for å stille sterkere i konkurransen med de store forskningsinstitusjonene. Konsekvensen av at utdanningsinstitusjonene kommer dårligere ut i kampen om forskningsmidler, er at forskningsmiljøer tilknyttet utdanningsinstitusjoner i større grad velger programområder som utnytter det potensialet som ligger i den tette koblingen mellom utdanning og praksisfelt. Feltet på sin side opplever en relativt tett og fruktbar kobling til de store forskningsnettverkene. Forskere fra flere forskningsmiljøer tar stadig initiativ overfor felt som barnevernet og andre 12

14 velferdstjenester, eksempelvis gjennom storbyforskning. Det er også i denne sammenheng viktig å merke seg at kommunene etter innføring av samhandlingsreformen blir tildelt forskningsmidler (lov om kommunale helse- og omsorgstjenester). Her finnes muligheter for at også universitet og utdanningsinstitusjoner kan inngå formelle samarbeidsavtaler med kommunene om forskningssamarbeid. Feltet er avhengig av at noen vil forske på det de trenger nærmere kunnskap om og dersom ikke utdanningsinstitusjonene benytter anledningen, vil slike oppdrag gå til andre aktører. Prioritert liste 1) Bredere fokus på å ta i bruk ulike forskningsmetoder. 2) Benytte forskning til å styrke utdanningenes sosialfaglige kvalitet og relevans. Koblingen mellom utdanning og forskning er viktig. Endringer i felt og ny relevant kunnskap i form av må fanges opp slik at studenter i størst mulig grad får dette presentert i løpet av studiet. Videre er det feltets oppgave å identifisere kunnskapsbehov i praksisfeltet og formidle dette til utdanningsinstitusjonene. «Researchmindedness» er et begrep i tiden, dette kan være et nyttig perspektiv både i feltet og i utdanningene. 3) Etablere felles arenaer mellom utdanningen, feltet og brukergrupper for å skape et nærere forhold. Både planlegging og formidling må være i samarbeid mellom felt og utdanning. Vi ser eksempelvis for oss et fagverksted/kafe med dialog om fagansatte og felt. Ikke primært for å produsere noe, men for å skape faglige relasjoner og være oppdatert på hverandres fokusområder og en møteplass hvor vi presenterer hverandres saker og interesseområder. Det finnes en del eksisterende samarbeidsfora, men disse er ofte på ledernivå og er avhengig av god kunnskapsflyt mellom nivåer. Feltet nevner private engasjement som at ansatte ved universitetet sitter i styrer i lokale frivillige organisasjoner i det sosialfaglige felt positivt bidrar til å skape gode relasjoner mellom feltet og utdanningsinstitusjonen. 4) Studenter som forsker på felt. Det kan gjerne være forskningsprosjekter som går over flere år, og som stadig får nye studenter inn. Ved UiS har vi dessuten et årlig «forskningstorg» hvor felt, forskere og masterstudenter møtes for å presentere sine respektive prosjekter. Dette har resultert i fruktbare samarbeid og er nå en etablert begivenhet, selv etter at de økonomiske midlene forsvant. 5) Utveksling: Fagpersoner hospiterer i feltet og at representanter fra feltet underviser på utdanningen. Økonomi kan noen ganger være en utfordring når vi skal finne personer i felt som kan formidle sitt arbeid i undervisning av studenter. Slikt samarbeid krever noen ganger formaliserte avtaler. Feltet ønsker at slike samarbeidsavtaler innebærer at man ikke må ta seg betalt for gjensidig undervisning. Feltet ønsker også ansatte ved utdanningene velkommen til å hospitere. 13

15 6) Forskningsformidling Feltet er naturlig nok mest interessert i den forskningen som angår dem og gjøres på deres felt. Forskning er ferskvare og feltet ønsker at lokale universitets- og forskningsmiljø skal være en pådriver i formidling av ny kunnskap til de respektive felt. Her kan man gjerne benytte seg av tilgjengelig informasjonsteknologi, så vel som sosiale medier. Hovedtema 5: Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå. Om 10 år har de fleste sosialarbeidere en større faglig kompetanse og økt faglig legitimitet. Politikere og den generelle befolkning har fått øynene opp for hvor viktige sosialarbeidere er i arbeidet med utsatte grupper i samfunnet og for å motvirke undertrykkende mekanismer. Sosialarbeideres kunnskap er ettertraktet og uunnværlig for samfunnet og velferdstjenestene har tilgang på nok profesjonsutøvere. Gruppens representanter fra det sosialfaglige feltet melder for øvrig at dette ikke alltid er tilfelle i dag, selv i en storby som Stavanger. For å bidra til denne legitimiteten er det nødvendig å minske avstanden mellom utdanninger og praksisfelt. Det er neppe verken mulig eller ideelt at praksisfelt og utdanningene til enhver tid skal «gå i takt», men vi ønsker oss en større grad av «felles takt» i form av samarbeid, og oppdatert kunnskap både i utdanningene og i felt. Dette tror vi vil bidra til at samfunnet oppfatter og anerkjenner den legitimitet vi som profesjoner mener at vi har. Om 10 år har barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere god innsikt i og anerkjennelse for hverandres kompetanseområder. Om 10 år er det kommet en avklaring omkring de sosialfaglige utdanningens lengde og innhold. Norge har sett til andre land det er naturlig å sammenligne seg med og har innsett at det er begrenset med kunnskap og praksiserfaring studenter kan tilegne seg i løpet av et 3-årig studium, sett i forhold til profesjonens samfunnsmandat og kompleksiteten i det arbeidsfeltet de skal betjene. Vår gruppe ønsker at BSV-utdanningene enten blir gjort lenger, eller det stilles krav til spesialisering eller mastergrad for å få fast stilling på en del særlig krevende arbeidsområder. Utdanningene opplever at kravet til stadig nye tema som er ønsket inn i utdanningen, ikke står i forhold til den tid og de ressurser som er til rådighet. Utdanningene har ikke mulighet for å undervise studenter om alle metoder som er i bruk. Derfor er det viktig med gode avklaringer mellom utdanning og de respektive felt for å avklare hvilken kunnskap og kompetanse som skal gis i utdanningene og hvilken kunnskap og kompetanse som feltet selv er ansvarlig for å videreutvikle. Om 10 år har vi etablert et godt faglig samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de instanser som bidrar til kompetanseheving i felt, eksempelvis R-BUP og Bufetats kompetanse og forskningsmiljøer (jf. Bufetats forsknings- og utviklingsstrategi). Studentrepresentantene ønsker seg en utdanning som stiller større krav i forhold til nærværsplikt for studentene og større fokus på formativ vurdering enn summativ vurdering (Strømsø et.al (2006)). Videre ønsker de seg høyere lærer-student-tetthet og rom for økt balanse mellom teori og ferdighetstrening og praksis. De ansatte ved utdanningene støtter dem i dette ønsket. Hva er en god sosionom i 2023? Virkeligheten om 10 år vil nok fortsatt være at sosialt arbeid er viktig for samfunnet, og at sosionomens selvbilde ikke er så veldig endret fra i dag. Likevel ønsker vi en profesjonsutdanning 14

16 med sterkere teoretisk og analytisk kompetanse, bedre metodiske ferdigheter og økt samhandlingskompetanse, noe vi mener kan bidra til et mer positivt selvbilde. Sosionomens generalistkompetanse og kunnskap om hele menneskets livsløp og ulike typer brukergrupper er fremdeles etterspurt. Sosionomen må ha oppdatert kunnskap som møter de sosiale problemer som mennesker i samfunnet til enhver tid erfarer. Derfor vil kompetanse om samfunn og globale perspektiv i sosialfaglige felt også være viktig om 10 år. Til tross for én dør inn til NAV, er systemene innenfor relativt komplekse. Sosionomens koordineringskompetanse i velferdssamfunnet er derfor viktig, sammen med system og forvaltningskunnskap og evne til å tilrettelegge for et helhetlig tjenestetilbud på tvers av ulike tjenester. Altså skal rollen som den tradisjonelle sosialarbeideren fremdeles være viktig og sosionomen skal ha god kompetanse til å møte mennesker i kriser slik at den jobben vi utfører får positive ringvirkninger for enkeltpersoner. Sosionomen skal Ha fokus på både individ og samfunn og samtidig være genuint interessert og empatisk i møtet med mennesker Være til stede og arbeide for marginaliserte grupper mennesker Ha økt faglig og metodisk kompetanse Ha en godt utviklet evne til kritisk refleksjon Ha koordineringskunnskap, samhandlingskunnskap og gjennomføringskompetanse Være kritisk reflekterende, myndiggjørende, mindre systemlojale og litt mer på barrikadene Utdanningen Et sentralt spørsmål om sosionomens selvbilde om 10 år er hvorvidt en 3-årig utdanning er tilstrekkelig for å kunne gi nødvendig kompetanse for det arbeidet som skal gjøres. Sosionomene i vår gruppe ønsker primært at utdanningen skal bli lenger. Skulle myndighetene ikke ønske å gjøre endringer i lengden på utdanningen, vil det være viktig å vurdere innholdet i grunnutdanningen og dessuten utdanne flere sosialarbeidere med mastergrad. En mastergrad vil kunne bidra til et annet analytisk blikk og forhåpentligvis gi en tettere kobling mellom brukergrupper, praksis og forskning. Utdanningen må bli bedre på å tilpasse innholdet etter de behov som feltet etterspør, samtidig som innholdet i utdanningen må utfordre og utvikle og ikke ha en konserverende funksjon. Utdanningen må fremdeles være handlingsrettet og ha fokus på praksis og ferdighetstrening. Utdanningen må ta i bruk oppdatert forskningsbasert kunnskap og bygge på et positivt menneskesyn, som innebærer forståelse for styrke, mestring og verdighet. Etikk må fortsatt være en helt sentral komponent i utdanningen, og i all sosialfaglig kunnskap. Samtidig vil et viktig moment være at kompetanseutvikling må sees i en større sammenheng, der også praksisfeltet har en viktig funksjon. En kunne tenke seg at alle nyutdannede skal ha en opplæringsfase som er strukturert og målrettet før han/hun går inn i oppgavene på lik linje med øvrige ansatte. Vi ser for oss at en større grad av utvekslinger mellom utdanningsfelt og praksisfelt også kan bidra til at kompetansebehov i felt i større grad blir identifisert. 15

17 Hva er en god barnevernspedagog i 2023? Vi ønsker oss en barnevernspedagogutdanning som gir den kompetanse som utsatte grupper barn og unge og deres omsorgspersoner til enhver tid trenger. Det vil innebære at vi utdanner barnevernspedagoger med god analytisk kompetanse og evne til å forstå den samtid og de oppvekstvillkår barn og unge til enhver tid vokser opp i. Dette innebærer også at barnevernspedagoger må ha god relasjonskompetanse så vel som kulturkompetanse i møte med barn og familier fra alle kulturer som er representert i vårt land. Barnevernspedagogutdanningen skal ikke bare være en etatsutdanning for barnevernet, derfor skal barnevernspedagogen beholde sin særlige kompetanse på risikoutsatte barn, unge og deres familier på alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg. Det er derfor viktig å fastholde barnevernspedagogen kunnskap om og kompetanse på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Bruk av aktiviteter i sosialpedagogisk arbeid er et viktig element både i forebyggende arbeid og i relasjonsarbeid og miljøarbeid/miljøterapeutisk arbeid. Behandlingsmetoder i det barnevernfaglige felt skifter, endatil «det biologiske prinsipp» blir diskutert. I et raskt endrende samfunn, skal barnevernspedagogen ha en oppdatert forskningsbasert kunnskap og metodisk kompetanse som gjør oss i stand til å møte de særlige behov som utsatte barn, unge og deres familier har. Barnevernspedagogen må ha en godt utviklet kompetanse til kritisk refleksjon for å møte stadig nye faglige utfordringer i det barnevernfaglige arbeidsfelt. Behovet for kompetanseutvikling i det barnevernfaglige feltet er etter hvert blitt grundig dokumentert og vi vil ha myndigheter og en barnevernspedagogutdanning som tar disse dokumenterte behovene på alvor! Samspillsmeldingen signaliserer at barnevernspedagogen skal ha barnevernet som sin hovedoppgave og barnevernspedagogen må derfor ha kompetanse til å gjøre omsorgsutredninger og forstå det kompliserte samspill mellom barn og foreldre/foresatte, så vel som forståelse for familien som ramme for barns oppvekst og utvikling i et samfunnsperspektiv. Barnevernspedagogen skal også være god til å samarbeide om og med barnevernets ungdommer og deres overgang til voksen tilværelse. Arbeidet i barnevernet krever god juridisk og forvaltningsmessig kompetanse. Samarbeid på tvers av profesjoner og etater og koordinering av ulike tiltak rundt et barn, derfor er utredningskompetanse viktig. Barnevernspedagogens tverrprofesjonelle samarbeidslæring må ta utgangspunkt i barnevernspedagogens samfunnsmandat som barnets talsperson med fokus på barnets beste, barns perspektiv og barneperspektiv. Saksbehandlings- og utredningskompetanse skal ikke overskygge barnevernspedagogens relasjonelle ferdigheter og kompetanse i møte med barn og unge som har opplevd at omsorgspersoner og omgivelser har sviktet dem. Barnevernspedagogen skal derfor gjennom utdanningen trenes på relasjonelle ferdigheter og utfordres på sentrale etiske dilemmaer. Barnevernspedagogen skal Ha sitt faglige fokus på barn og unge og være genuint interessert i barn og unge I all sin profesjonsutøvelse ivareta og bygge barn og unges verdighet Ha god kompetanse på samtaler med barn og unge Kunne jobbe for å inkludere utsatte barn og unge på ulike arenaer Ha mot til å se og vilje til å handle til barnets beste; dette innebærer også evne til å være systemkritisk og varslingsansvar 16

18 Ha god utredningskompetanse, hvilket innebærer god analytisk kompetanse og god oversikt over hvor man henter den kompetanse man som profesjon selv mangler Kunne analysere og forstå barn og unges omsorgssituasjon, og deres leve- og oppvekstvillkår Kunne formidle vår faglighet og ha et faglig språk som kommuniserer med omgivelser på ulike nivå Utdanningen Vi anser myndighetenes beslutning om å opprettholde barnevernspedagogutdanningen som et sosialpolitisk og samfunnsmessig verdivalg, og ønsker at barnevernspedagogen og utdanningen skal bli gitt rammevilkår og kompetanse til å fylle sitt samfunnsmandat på en tilfredsstillende måte. Vi ønsker oss derfor også barne- og familietjenester med rammer som gir gode og stabile arbeidsvilkår for de ansatte og gode og stabile tjenester for barn og foreldre som trenger dem. Nettopp med tanke på at barnevernspedagogen skal ha barneverntjenesten som sitt sentrale ansvarsfelt, mener vi det er viktig å planlegge kompetansebygging i den lokale barneverntjenesten parallelt med at man vurderer den videre utviklingen av innholdet i barnevernspedagogutdanningen. I oppdragsbeskrivelsen for SAK-prosjektet refereres til et hovedprinsipp om «brede grunnutdanninger» som grunnlag for gjennomføring av tiltak for å bedre BSV-utdanningene. Samtidig påpekte Befringutvalget i NOU 2009:8 behovet for større dybdekompetanse i barnevernsutdanningene, noe som også bekreftes i en rekke offentlige rapporter og gjentas i Samspillsmeldingen (s.32). Det er etter vårt syn viktig at fokus på breddekompetanse, styrking av faglige felleselementer og velferdsfaglig basiskompetanse, ikke går på bekostning av det dokumenterte behovet for spesialisert kompetanse i arbeidet med utsatte grupper barn og unge. Vi ønsker at avklaringer på hvilke konsekvenser dette får for barnevernsutdanningene kommer før det er gått 10 år. Kompetansebehovet i barnevernet er sammensatt og vi tenker at det også er nødvendig i tillegg til masterutdanninger også å vurdere ulike typer spesialistkompetanse. I enkelte sammenhenger kan det se ut som om den dybdekompetansen som i dag gis i barnevernspedagogutdanningen er unødvendig, all den tid sosionomens generalistkompetanse anses å være like gyldig i utførelsen av identiske arbeidsoppgaver i barnevernet. Vi understreker at vi anerkjenner og verdsetter sosionomens komplementære kompetanse, samtidig som vi registrerer at det felles barnevernfaglige feltet tilsynelatende ikke alltid gjenkjenner disse profesjonenes komplementerende kunnskap. Dette mener vi er viktig å drøfte videre, for å få en enda bedre forståelse av våre respektive kompetanser og ikke minst for å forstå hvilke faktiske kompetansebehov som finnes i dette feltet. Avslutningsvis vil vi minne om at kvalitetssikring av praksisplasser er viktig både for felt og for utdanningsinstitusjonene. Feltet stiller spørsmål ved om barnevernspedagogstudenter taper i konkurranse med andre studentgrupper om de relevante praksisplassene. 17

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Innledning Barnevernspedagogutdanningen er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge som er unik i verdenssammenheng. Barnevernspedagogens

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet)

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) UHR-prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) Rapport til Universitets- og høgskolerådet fra regional arbeidsgruppe ved Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte Barnevern II Emnekode: BBA340_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse

Sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse En analyse av arbeidsrapporter fra BSVutdanningene Erik Christopher Gundersen Høgskolen i Oslo og Akershus Småskrift 2014 nr 2 Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter

Detaljer

Om kompetanseutvikling i barnevernet

Om kompetanseutvikling i barnevernet Om kompetanseutvikling i barnevernet FO landsstyre vedtok 11. juni 2009 følgende om NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Befringutvalget overleverte NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv?

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? Førstelektor Institutt for sosialfag og vernepleie Høgskolen i Bergen Prosjektet: «Inkludering gjennom samhandling, aktivitet og deltakelse»

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Målet med oppdraget fra KD:

Målet med oppdraget fra KD: UHR-prosjektet «Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Sosialfagprosjektet» Et prosjekt UHR tar på oppdrag fra KD, som ledd i departementenes oppfølging av den tverrdepartementale stortingsmeldingen

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus

Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus 3 JULY, 2015 2nd joint Nordic Conference in Helsinki, Finland, Courage in Social work Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus Åse Broman Førstelektor/Associate

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til dekaner/instituttledere med ansvar for BSV-utdanninger Deres referanse: Vår rekranse: Vår dato: 13/59-11 10.05.2013

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Disposisjon SPS har ansvar for to prosjekter: «Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter» «Praksisnærhet og utdanningserfaringer»

Detaljer

Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven

Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Til: Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Eva Berthling Herberg Vår dato: 08.06. 2016 Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet,

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer