MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA

Transkript

1 NOVEMBER 2013 JERNBANEVERKET/MALVIK KOMMUNE MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA RAPPORT A

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF WWW cowi.com NOVEMBER 2013 JERNBANEVERKET/MALVIK KOMMUNE MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA RAPPORT A PROSJEKTNR. A VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Halvor Saunes KONTROLLERT Roger M. Konieczny GODKJENT Stein B.Olsen

4

5 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 5 INNHOLD 1 Sammendrag 7 2 Bakgrunn Formål med undersøkelsen Blåskjell som indikatororganisme 9 3 Prosjektgjennomføring Prøvetaking, stasjoner og opparbeiding Analyser 12 4 Resultater Metaller PAH Tinnorganiske forbindelser 18 5 Oppsummering og konklusjon 20 6 Referanser 21 Vedlegg A: Analyseresultater

6

7 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 7 1 Sammendrag Det har i løpet av sommeren 2013 blitt gjennomført en undersøkelse av utvalgte miljøgifter i blåskjell fra sjøområdet Hommelvikbukta, Malvik kommune i Sør- Trøndelag. Tidligere undersøkelser har vist at sedimentene i Hommelvikbukta er sterkt forurenset av blant annet PAH og enkelte tungmetaller. I tillegg er det også tidligere påvist høye nivåer av PAH i blåskjell nær Nygården (tidligere impregneringsverk NSB), lengst inn i Hommelvikbukta. På grunnlag av disse undersøkelsene innførte Mattilsynet i 1985 kostholdsråd for konsum av blåskjell fra fjorden. Undersøkelsen har hatt som mål å kartlegge forurensningssituasjonen i blåskjell fra området, og sammenlikne resultatene med tidligere undersøkelser for å se om det skjer en forbedring av miljøtilstanden i biota. Det har til sammen blitt samlet inn 8 prøver, som ble analysert for organiske miljøgifter (PAH-16, organotinn) og metaller/metalloid (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn). Undersøkelsen har inkludert to prøver bestående av årsgamle skjell (juvenile individer) for å kunne påvise eventuelle aktive kilder og miljøgifter i omløp. Resultatene viser at 3 av prøvene, som ble samlet inn nær Nygården, inneholder forhøyede konsentrasjoner av PAH-forbindelser. En av prøvene er blant annet sterkt forurenset med KPAH (tilstandsklasse 5). Eksponeringen kan trolig forklares gjennom utlekking av PAH fra et påvist kildeområde ved Nygården, i tillegg til generelle tilførsler fra sedimentene i andre deler av resipienten. Det ble påvist lave konsentrasjoner av de undersøkte metallene og organotinn i samtlige av prøvene. Metallnivåene i blåskjellene antas å representere den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen i resipienten. Dog må det påpekes at de yngste (juvinile) blåskjellene fra Malvik marina inneholdt den høyeste konsentrasjonen av TBT. Forekomstene av PAH og TBT antyder derfor at miljøgifter er i omløp, og at akkumulasjonen i blåskjellpopulasjonene kun stedvis er i konflikt med normverdiene. Det synes likevel klart at det forligger et tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde råd om redusert konsum av blåskjell lokalt.

8 8 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 2 Bakgrunn COWI AS har på oppdrag fra Jernbaneverket (JBV) og Malvik kommune (MK), gjennomført en ny undersøkelse av utvalgte miljøgifter i blåskjell, fra Hommelvikbukta. Undersøkelsen er gjennomført i forbindelser med den pågående undersøkelsen av sedimentene (Prosjekt 4824) og er delvis en videreføring av en undersøkelse av blåskjell i Trondheimsregionen i 2010 /1/. Hommelvikbukta er preget av flere tiår med aktiv forurensning til sedimentente. /2/. Tidligere påvist forurensning gjorde at Malvik kommune fikk støtte av Miljødirektoratet til å gjøre nye undersøkelser. Forurensningen i bukta stammer i hovedsak fra utslipp fra NSBs tidligere kreosotimpregneringsverk ved Nygården i Malvik kommune, der lekkasjer har ført til betydelige utslipp av PAH. I 1957 hadde bedriften et uhellsutslipp av 300 tonn kreosotolje til fjorden /3/. Som følge av denne forurensningen er det blant annet innført kostholdsrestriksjoner som fraråder konsum av skjell fanget innerst i Hommelvikbukta og langs hele østsiden av bukta opp til Flatholmen (figur 1). Hommelvikbukta var et av de første områdene i Norge som fikk innført kostholdsråd, i januar 1985 og kostholdsrådet er opprettholdt siden den gang. Omsetningsrestriksjoner ble deretter innført i 2002 /2/. Tidligere undersøkelser, senest i 2010 /1/, har vist at enkelte prøver av blåskjell utenfor det tidligere impregneringsverket ved Nygården er moderat til sterkt forurenset av PAH-forbindelser. Blåskjell hentet fra stasjonen nærmest impregneringsverket viste i 1984 konsentrasjoner av PAH som var rundt 500 ganger høyere enn det som er vanlig å finne i norske fjorder /3/. De kreftfremkallende komponentene utgjorde den gang 3-4 % av totalinnholdet av PAH. Figur 1. Oversiktsbilde over nåværende områder med kostholdsrestriksjoner for skjell i Hommelvikbukta.

9 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA Formål med undersøkelsen Hensikten med undersøkelsen er å identifisere og kartlegge utbredelse av utvalgte tungmetaller og organiske miljøgifter i blåskjell fra fjordområdet Hommelvikbukta. Det er også ønskelig å vurdere miljøgiftkonsentrasjonene, sett opp mot det nåværende kostholdsrådet, og undersøke om det foregår noen forbedring av miljøtilstanden i biota. Kostholdsrådene vurderes i hovedsak av Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Rådene er satt på bakgrunn av eksisterende kunnskap om de undersøkte miljøgiftene, og risiko for negativ effekt på human helse ved konsum av sjømat. Det er i undersøkelsen også tatt prøver av årsgamle skjell (juvenile individer) for å undersøke eksponering fra aktive kilder og miljøgifter i omløp. De minste skjellene utgjør normalt føde for bl.a. ærfugl i området og representerer en risiko, med tanke på økologiske effekter. 2.2 Blåskjell som indikatororganisme Blåskjell (Mytilus edulis) er i stor grad benyttet som organisme ved overvåkning av miljøgifter i det marine miljø. Blåskjell er tilknyttet tidevannsonen og miljøgiftkonsentrasjoner representerer ofte eksponering fra en bestemt forurensningskilde, dvs. lokal forurensning. Figur 2. Blåskjellpopulasjon i tidevannsonen nedenfor båthallen ved Nygården, stasjon 2. Blåskjell er filterspisere og tar til seg organisk materiale fra vannmassene. Innhold av miljøgifter i blåskjell gir derfor ofte en god indikasjon på miljøgiftforholdene i vannmassene, og om det finnes aktive forurensningskilder i området. På grunn av artens habitat og levesett (lavt trofisk nivå), har den vist seg å være velegnet til å påvise både kort- og langtidseksponering av miljøgifter.

10 10 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 3 Prosjektgjennomføring 3.1 Prøvetaking, stasjoner og opparbeiding Metodikken, samt prøvepunktene (3 lokaliteter) fra denne undersøkelsen, ble videreført etter undersøkelsen i 2010 /1/. Stasjonsplasseringen er valgt ut med henblikk på å gi en god oversikt over forurensningstilstanden til blåskjellene i området med kostholdsråd i Hommelvikbukta. Prøvetakningsstasjonene er avmerket i figur 4-5. I tillegg til prøvetakningstasjonene angitt i rapporten fra DNV i 2010 (B4, B5 og B5b) ble det opprettet 2 nye prøvetakningsstasjoner utenfor Nygården i tilknytning til påviste lekkasjer av PAH fra landarealet. Dette inkluderte til sammen 6 prøvetakningsstasjoner i fra Hommelvikbukta til Flatholmen, nord-øst for Hommelvik. a) b) Figur 3. Bearbeiding av prøvemateriale (a) og innsamling av blåskjell i strandsonen ved stasjon 6 (b). Blåskjellene ble samlet inn manuelt enten fra populasjoner direkte i fjæresonen (figur 3b) eller fra anlagte bryggeområder, hvor skjellene satt på pongtonger, kjettinger og tauverk. Etter innsamling ble skjellene grovsortert, alle skallene grovrenset for urenheter, som påvekst (sessile organismer), byssustråder og eventuelt søl. Etter grovrensingen ble skallene finsortert i riktig størrelsesgruppe og skjellene som utgjorde prøven, skylt i sjøvann fra lokaliteten.

11 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 11 HM-Blå-V-4 HM-Blå-V-3 HM-Blå-V-2 HM-Blå-V-1 HM-Blå-J-1 Figur 4. Prøvetakningsstasjoner for blåskjell i Hommelvik, HM-Blå-J-6 HM-Blå-V-6 HM-Blå-V-5 Figur 5. Prøvetakningsstasjoner for blåskjell i Hommelvik og Flatholmen, Skjellene ble opparbeidet ved at de enkelte skallene ble åpnet og skallmaten (bløtdelene) ble tatt ut med skallpel. Materialet ble overført til en steril glassbeholder før homogenisering. Hver prøve besto av ca ± 10 % individer, som videre ble pakket i doble Rilsan-poser og oppbevart kjølig. Hver prøve

12 12 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA inneholdt individer av tilnærmet samme størrelse og skallengden på de enkelte stasjoner er vist i Tabell 1. Størrelsen på de voksne individene varierte stort sett fra 4-9 cm (figur 6 a). På stasjon 1 og 6, ble det tatt én prøve, bestående av årsgamle individer (1-2 cm) (figur 6 b). Hensikten var å kartlegge eventuelle aktive kilder i resipienten. Prøvene med juvenile blåskjell bestod av % individer. De ble ikke rensket (analyseres hele), men sortert og skylt i vann fra prøvelokaliteten. Tabell 1. Størrelsesklasser for blåskjell ved hver enkelt av prøvetakningsstasjonene. Stasjon/prøve HM-Blå-V-1 HM-Blå-J-1 HM-Blå-V-2 HM-Blå-V-3 HM-Blå-V-4 HM-Blå-V-5 HM-Blå-J-6 HM-Blå-V-6 Størrelsesklasse 5-9 cm 1-2 cm 5-8 cm 4-8 cm 4-6 cm 4-8 cm 1-2 cm 5-9 cm a) b) Figur 6. Innsamlede blåskjell henholdsvis voksne individer (4-9 cm) fra stasjon 3 (a) og juvenile individer (1-2 cm) fra stasjon 6 (b). 3.2 Analyser Følgende miljøgifter ble inkludert i undersøkelsen: 7 metaller: Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn Metalloid: As 10 Tinnorganiske forbindelser, bla. a MBT, DBT, TBT, TPT 16 PAH-forbindelser og sum PAH-16, bl.a. naftalen, benzo(a)pyren, i tillegg til sum karsinogene PAH-er (KPAH)

13 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 13 I tillegg har innholdet av fett blitt målt (g/100 g), for å beregne den totale andelen fett i prøvene. Innhold av fett i prøvematerialet har sammenheng med innhold av sterkt fettløselige miljøgifter (bla. PAH, TBT). Analysene ble utført ved det akkrediterte laboratoriet ALS laboratory Norge. For detaljer om kjemiske analysemetoder, deteksjonsgrenser, mm. henvises det til vedlegg 1.

14 14 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 4 Resultater Miljødirektoratet har utviklet kriterier for klassifisering av miljøkvalitet basert på innhold av miljøgifter i enkelte arter, slik som blåskjell, her gitt i utdrag fra veileder TA-1467/1997 /1/ (tabell 2). Veilederen inneholder fem tilstandsklasser fra klasse I (ubetydelig lite forurenset) til klasse V (meget sterkt forurenset). Tabell 3 viser resultatene for de undersøkte miljøgiftene i blåskjell fra Hommelvik. Tabell 2. Miljødirektoratets klassifisering av miljøtilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i blåskjell. Tilstandsklasser Art Blåskjell (tørrvektsbasis) Blåskjell (våtvektsbasis) Parametere As (mg/kg) Bly (mg/kg) Kadmium (mg/kg) Kobber (mg/kg) Krom (mg/kg) Kvikksølv (mg/kg) Nikkel (mg/kg) Sink (mg/kg) TBT (mg/kg) PAH-16 (μg/kg) KPAH(μg/kg) B[a]P (μg/kg) I II II IV V Ubetydelig Lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset Meget sterkt forurenset < >200 < >100 < >40 < >150 < >60 <0,2 0,2-0,5 0,5-1,5 1,5-4 >4 < >100 <0,3 0, >5 <0,1 0,1-0,5 0, >5 < >5000 < >300 < >30

15 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 15 Tabell 3. Analyseresultater for As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb (mg/kg t.v.), PAH16 (μg/kg v.v), KPAH, Benzo(a)pyren (μg/kg v.v), organotinn (μg/kg v.v) og % fett i 8 blåskjellprøver fra ulike prøvetakningsstasjoner i fjordområdet utenfor Hommelvik, Blåskjellprøver - Hommelvik Prøve As (Mg/kg) Cd (mg/kg) Cr (mg/kg) Cu (mg/kg) Hg (mg/kg) Ni (mg/kg) Pb (mg/kg) Zn (mg/kg) B(a)P (μg/kg) PAH-16 ((μg/kg) KPAH (μg/kg) MBT (mg/kg) DBT (mg/kg) TBT (mg/kg) TPT (mg/kg) Fett g/100 g HM-Blå-V-1 6,94 0,482 0,356 6,54 0,0293 0,665 0,160 48,7 <1 37,7 4,2 <0,001 <0,001 0,0031 0,0015 1,3 HM-Blå-J-1 1,09 0,0957 0,135 3,96 <0,01 0,166 0,0609 9,13 <1 69 6,1 <0,001 <0,001 0,0037 0,0011 0,42 HM-Blå-V-2 16,1 1,36 1,80 5,81 0,0678 1,88 0,370 54, <0,001 <0,001 0,0024 <0,001 1,1 HM-Blå-V-3 13,2 0,906 1,02 5,22 0,0468 1,23 0,251 47,4 1, ,7 <0,001 <0,001 0,011 <0,001 1,2 HM-Blå-V-4 14,5 0,914 1,12 5,83 0,0426 1,65 0,355 55,3 <1 20,1 <1 <0,001 <0,001 0,011 <0,001 1,5 HM-Blå-V-5 12,4 0,910 0,875 5,57 0,039 1,06 0,191 49,0 <1 4,6 <1 <0,001 <0,001 <0,001 <0,001 1,2 HM-Blå-J-6 16,1 1,52 2,01 5,81 0,0657 1,37 0,399 56,9 <1 <1 <1 <0,001 <0,001 <0,001 <0,001 0,80 HM-Blå-V-6 0,587 0,0403 0,165 1,61 <0,01 0,197 0,0693 4,58 <1 n.d n.d <0,001 <0,001 <0,001 <0,001 0,49 Blåskjell Klassifisering av tilstandsklasse I <10 <2 <3 <10 <0,2 <5 <3 <200 <1 <50 >10 <0,1 II ,2-0, ,1-0,5 III ,5-1, ,5-2 IV , V >200 >40 >60 >200 >4 >100 >100 >2500 >30 >5000 >300 >5 * n.d. = verdi under deteksjonsgrensen for analysemetoden.

16 16 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 4.1 Metaller Alle prøvene inneholder konsentrasjoner av de undersøkte metallene i tilstandsklasse 1 (lite forurenset). For metalloidet arsen (As), viser fem av prøvene svakt forhøyede nivåer, tilsvarende tilstandsklasse 2 (moderat forurenset). Askonsentrasjonene er på samme nivå som i 2010 /1/ og skyldes trolig naturlig forhøyede nivåer i berggrunnen, noe som er vanlig i Trøndelag /4/. Ut fra en forenklet regresjonsanalyse av alle metallene er det ingen trender som tyder på antropogene kilder til metaller i prøvematerialet. Det antas at alle nivåene representerer den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen i resipienten. 4.2 PAH Det ble påvist sum PAH-16 i totalt 6 av blåskjellprøvene. Det er stor variasjon i innhold av PAH og nivåene er i hovedsak relatert til prøvestasjonens plassering i undersøkelsesområdet. I prøvematerialet fra stasjon HM-Blå-J-1 og HM-Blå-V-3 ble det påvist PAH-16 i tilstandsklasse 2 (moderat forurenset). I prøve HM-Blå- V-3 ble det i tillegg påvist B(a)P og KPAH i tilstandsklasse 2. I prøve HM-Blå-V-2 ble det påvist PAH-forbindelser, tilsvarende tilstandsklasse 3 (markert forurenset) for PAH-16 (704 μg/kg v.v). Prøven inneholdt høye konsentrasjoner av de kreftfremkallende PAH-forbindelsene, tilsvarende tilstandsklasse 5 (meget sterkt forurenset) for KPAH og tilstandsklasse 4 for B(a)P. Denne prøven ble samlet inn ved et område hvor det var synlig utlekking av kreosot i strandkanten (figur 9). Ved denne prøvetakningsstasjonen vaskes det jevnlig ut kreosot fra grunnen på Nygården, nær der den tidligere kreosottanken var lokalisert. Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet, har satt en grense for PAH- 16 for humant konsum i skjell på 250 μg/kg v.v (ppb), mens grensen for B(a)P i skjell er satt til på 5 μg/kg v.v /2/. Prøve HM-Blå-V-2 overskrider grenseverdien for både PAH-16 og B(a)P med over 3 ganger. Nivåene av KPAH i prøve HM- Blå-V-2 regnes som særlig høyt, spesielt med tanke på at blåskjell har mulighet til å metabolisere og bryte ned PAH-forbindelser. Med unntak av prøve HM-Blå-V-2, som ble samlet inn direkte fra et kildeområde for PAH, er resultatene sammenliknbare med resultatene fra 2010 /1/. Det må påpekes at prøve HM-Blå-V-2 også har høyere konsentrasjoner, enn den høyeste påviste konsentrasjonen i en undersøkelse fra 1984 (Nygården b4 = 272 ppm) /1/. Eksponering fra PAH kan i tillegg til avrenning av kreosot fra Nygården skyldes mobilisering fra sedimentene, som i enkelte delområder ved tidligere undersøkelser har vist seg å inneholde høye nivåer av PAH.

17 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 17 I prøvematerialet fra stasjon HM-Blå-V-6 og HM-Blå-J-6 ble det ikke påvist PAH. Disse stasjonene befinner seg i lengst avstand fra selve kreosotkilden ved Nygården. Resultatene viser at konsentrasjonene avtar med økende avstand fra forurensningskilden. I undersøkelsene av kreosotforurensningenes utbredelse og miljøeffekter i /3/, ble det konkludert med at spedningen av kreosot fra Hommelvik, også omfattet og påvirket områdene ut til Muruvik og utløpet av Stjørdalselva. Dette synes ikke lenger å være like påfallende. Ut fra en forenklet vurdering av den relative sammensetningen av de ulike PAHforbindelsene i blåskjellprøvene, kan det trekkes noen konklusjoner vedrørende kilder og eksponering. I figur 7 er det vist forskjellene mellom innholdet i juvinile skjell som eksponeres for PAH i omløp i vannmassene (HM-Blå-J-1 rød kurve) og elder skjell som lever nær kildene ( HM-Blå-V-2 grønn kurve). Den stiplede blå linjen viser sammensetningen av PAH i sedimentene sentralt i Hommelvikbukta (HM-HOB-S-14) HM-Blå-J-1 HM-Blå-V-2 HM-HOB-S-14 Figur 7. Fordeling av de ulike PAH-forbindelsene i blåskjell fra stasjonene 1 og 2, samt sediment S-14 i Hommelvik, HM-Blå-V-1 HM-Blå-V-3 HM-Blå-V-4 Figur 8. Fordeling av de ulike PAH-forbindelsene i blåskjell fra stasjonene 1, 3 og 4 i Hommelvik, 2013.

18 18 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA Disse observasjonen kan tyde på at det eksisterer minst to typer PAH i omløp i resipienten. Blåskjellene akkumulere PAH selektivt, og alder spiller en rolle i hva som akkumuleres. Tidligere undersøkelser har vist at det forekommer selektiv anrikning av bestemte PAH-forbindelser i blåskjell /6/. Men det kan antydes fra PAH-profilene, at blåskjellene omkring Nygården eksponeres for både for forvitret (gammel) kreosot og noe som kan se ut som PAH-partikkler f. eks. kullstøv. Figur 9. Synlig utlekking av kreosot fra land ved prøvetakningsstasjon Tinnorganiske forbindelser Mattilsynet og vitenskapskomiteen for mattrygghet har satt en grenseverdi på 2000 μg/kg på sum tinnorganiske forbindelser, for at konsumenter av skjell ikke overskrider tolerabelt daglig inntak. Alle resultatene betraktelig lavere enn denne grenseverdien og konsentrasjonene av tinnorganiske forbindelser tilsvarte tilstandsklasse 1 (lite forurenset). Nivåene er også lavere sammenliknet med resultatene fra 2010 /1/. Det ble likevel påvist tinnorganiske forbindelser i prøvematerialet fra alle stasjoner inne i Hommelvikbukta (stasjon 1 5). Dette bekrefter at det er tinnorganiske forbindelser i omløp i vannmassene. I motsetning til resultatene fra 2010, ble det ikke påvist DPT eller MBT i prøvematerialet. Dette tyder på at tilførslen er forholdvis av nyere dato uten at det har foregått vesentlig nedbrytning av TBT. Det ble også påvist en høyere andel av TPT i blåskjellene sammenliknet med blåskjell fra TPT understøtter at kilden kan være forholdvis nytt maritimt malingsprodukt, uten at dette er avklart.

19 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 19 Monobutyltinnkation µg/kg Tributyltinnkation µg/kg Dibutyltinnkation µg/kg Trifenyltinnkation µg/kg HM-Blå-V-1 HM-Blå-J-1 HM-Blå-V-2 HM-Blå-V-3 HM-Blå-V-4 HM-Blå-V-5 HM-Blå-V-6 HM-Blå-J-6 Figur 10. Sammensetning av tinnorganiske forbindelser (TPT, TBT, DBT og MBT) i blåskjellprøver fra Hommelvik

20 20 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 5 Oppsummering og konklusjon Resultatene for miljøgifter i blåskjellene fra 2013, viser forhøyede konsentrasjoner av PAH-16 i 3 av prøvene. To av prøvene ble klassifisert som moderat forurenset (HM-Blå-J-1 og HM-Blå-V-3), mens en prøve ble klassifiseret som sterkt forurenset (HM-Blå-V-2). Sistnevnte tilsvarer tilstandsklasse 5 for sum KPAH. Belastningen av PAH-16 er størst nær det antatte kildeområdet ved Nygården. Nivåene av PAH i prøve HM-Blå-V-2, som ble samlet inn svært nær et påvist lekkasjepunkt ved Nygården, er på samme konsentrasjonsnivå som forrige undersøkelse i 2010 /1/. Resultatene antyder at konsentrasjonene av PAH i blåskjellene, avtar med økende avstand fra denne forurensningskilden. Blåskjellene fra prøvetakningsstasjonen nær Nygården egner seg fortsatt neppe til konsum, en avgjørelse som i sin helhet må vurderes av Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Nivåene er gjennomgående lave for de utvalgte tungmetallene, som ble inkludert i undersøkelsen og representerer den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen i området. Blåskjellene inneholder også lave konsentrasjoner av organotinnforbindelser. Det er likevel betenkelig at prøven med de høyeste konsentrasjonene av organotinn er prøven for juvenile skjell tatt i Malvik marina (HM-Blå-J-1). Dette viser at det er kontinuerlig TBT i omløp i vannmassene og marinaen fremstår som et mulig akkumulasjonsområde. Resultatene og visuelle observasjoner i felt viser at blåskjellene fra stasjon 2 ved Nygården blir kontinuerlig eksponert for PAH-forbindelser fra aktive kilder fra land. Det kan synes som om overvåking med blåskjell, er en god indikator på PAH- og TBT-eksponering og bør opprettholdes fremover i tiltaksarbeidet.

21 MILJØGIFTER I BLÅSKJELL FRA HOMMELVIKBUKTA 21 6 Referanser /1/ Møskeland, T., Nøland, S.,A, Svendby, E., 2010, Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde, Det Norske Veritas, Rapportnr /2/ Økland, T.E., Kostholdsråd i norske havner og fjorder. En gjennomgang av kostholdsråd i norske havner og fjorder fra 1960-tallet til i dag. 2005, Bergfald & Co. ISBN pp. /3/ Rygg, B., Knutzen, J., Skei, J., Heie, A., Ramdahl, T., Osvik, A., Melhus, A., 1984, Kreosotforurensninger i Trøndelag. Miljøvirkninger i Hommelvika, Stjørdalsfjorden, Gudå og Mostadmark, NIVA, Rapportnr: /4/ Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen, 1997, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann, Veiledning 97:03. Statens forurensningstilsyn, TA-1467/1997. ISBN /5/ Andersson, M., Eggen, O., Finne, T.E., Ottesen, R.T., 2011, Områder i Norge med naturlig høyt bakgrunnsnivå (over normverdi) betydning for disponering av masser., Klima- og forurensningsdirektoratet., TA-2683/2011. /6/ Bakke, T., Konieczny, R., 1994, Akkumulering i blåskjell av PAH mobilisert fra forurenset sjøbunn, NIVA, Rapportnr: Vedlegg A: Analyseresultater

22 Rapport Side 1 (10) N FD6R1 COWI AS Prosjekt Hommelvik Halvor Saunes Bestnr A Registrert Grenseveien 88 Utstedt Oslo Norge Analyse av biologisk materiale Deres prøvenavn HM-Blå-V-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 21.2 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen mg/kg 3 2 CAFR Acenaften < mg/kg 3 2 CAFR Fluoren mg/kg 3 2 CAFR Fenantren mg/kg 3 2 CAFR Antracen mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten mg/kg 3 2 CAFR Pyren mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen < mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation 3.1 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation 1.5 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 1.3 g/100g 5 2 CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

23 Rapport Side 2 (10) N FD6R1 Deres prøvenavn HM-Blå-V-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Prøvepreparering* CAFR Deres prøvenavn HM-Blå-J-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 43.4 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) <0.01 mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaften mg/kg 3 2 CAFR Fluoren mg/kg 3 2 CAFR Fenantren mg/kg 3 2 CAFR Antracen mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten mg/kg 3 2 CAFR Pyren mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen < mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation 3.7 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation 1.1 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 0.42 g/100g 5 2 CAFR Prøvepreparering* CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

24 Rapport Side 3 (10) N FD6R1 Deres prøvenavn HM-Blå-V-2 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 16.0 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen mg/kg 3 2 CAFR Acenaften mg/kg 3 2 CAFR Fluoren mg/kg 3 2 CAFR Fenantren mg/kg 3 2 CAFR Antracen mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten 0.18 mg/kg 3 2 CAFR Pyren 0.12 mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ 0.11 mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ 0.11 mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ 0.31 mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation 2.4 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 1.1 g/100g 5 2 CAFR Prøvepreparering* CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

25 Rapport Side 4 (10) N FD6R1 Deres prøvenavn HM-Blå-V-3 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 17.8 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen mg/kg 3 2 CAFR Acenaften mg/kg 3 2 CAFR Fluoren mg/kg 3 2 CAFR Fenantren mg/kg 3 2 CAFR Antracen mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten mg/kg 3 2 CAFR Pyren mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen < mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation 1.1 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 1.2 g/100g 5 2 CAFR Prøvepreparering* CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

26 Rapport Side 5 (10) N FD6R1 Deres prøvenavn HM-Blå-V-4 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 19.6 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaften < mg/kg 3 2 CAFR Fluoren < mg/kg 3 2 CAFR Fenantren mg/kg 3 2 CAFR Antracen mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten mg/kg 3 2 CAFR Pyren mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen < mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ n.d. mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation 1.1 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 1.5 g/100g 5 2 CAFR Prøvepreparering* CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

27 Rapport Side 6 (10) N FD6R1 Deres prøvenavn HM-Blå-V-5 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 18.5 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaften < mg/kg 3 2 CAFR Fluoren < mg/kg 3 2 CAFR Fenantren mg/kg 3 2 CAFR Antracen < mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten mg/kg 3 2 CAFR Pyren mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen < mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ n.d. mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 1.2 g/100g 5 2 CAFR Prøvepreparering* CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

28 Rapport Side 7 (10) N FD6R1 Deres prøvenavn HM-Blå-V-6 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 14.3 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaften < mg/kg 3 2 CAFR Fluoren < mg/kg 3 2 CAFR Fenantren < mg/kg 3 2 CAFR Antracen < mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten < mg/kg 3 2 CAFR Pyren < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen < mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* n.d. mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ n.d. mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 0.80 g/100g 5 2 CAFR Prøvepreparering* CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

29 Rapport Side 8 (10) N FD6R1 Deres prøvenavn HM-Blå-J-6 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L)* 66.6 % 1 W KARO As (Arsen) mg/kg TS 1 H KARO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 H KARO Cr (Krom) mg/kg TS 1 H KARO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 H KARO Hg (Kvikksølv) <0.01 mg/kg TS 1 H KARO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 H KARO Pb (Bly) mg/kg TS 1 H KARO Zn (Sink) mg/kg TS 1 H KARO Frysetørking* CAFR Naftalen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaftylen < mg/kg 3 2 CAFR Acenaften < mg/kg 3 2 CAFR Fluoren < mg/kg 3 2 CAFR Fenantren < mg/kg 3 2 CAFR Antracen < mg/kg 3 2 CAFR Fluoranten < mg/kg 3 2 CAFR Pyren < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Krysen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(b)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(k)fluoranten^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(a)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Dibenso(ah)antracen^ < mg/kg 3 2 CAFR Benso(ghi)perylen < mg/kg 3 2 CAFR Indeno(123cd)pyren^ < mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH-16* n.d. mg/kg 3 2 CAFR Sum PAH carcinogene^ n.d. mg/kg 3 2 CAFR Monobutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dibutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tributyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Tetrabutyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monooktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Dioktyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trisykloheksyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Monofenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Difenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Trifenyltinnkation <1.0 µg/kg 4 2 CAFR Fett* 0.49 g/100g 5 2 CAFR Prøvepreparering* CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

30 Rapport Side 9 (10) N FD6R1 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. Metodespesifikasjon 1 Analyse av tungmetaller (M-4) Metode: Oppslutning: EPA metoder og (modifisert) Tørrstoffbestemmelse er utført ved 105 o C etter svensk standard SS Analyseprøven er tørket ved 50 o C og elementinnholdet er TS-korrigert. Salpetersyre og H2O2 i mikrobølgeovn. 2 «Frysetørking» Metode: Måleprinsipp: Metodebeskrivelse: Kvantifikasjonsgrenser: Måleusikkerhet: Akkreditert analyse: Andre opplysninger: Frysetørking Uttak av prøve for frysetørking. Nei 3 Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16. Metode: Ekstraksjon: Rensing: Deteksjon og kvantifisering: GC/MSD n-heksan Aluminiumoksid GC/MSD 4 Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser. Metode: DIN ISO Forbehandling: Oppslutning med TMAH Ekstraksjon: Heksan Derivatisering: Propylering Deteksjon og kvantifisering: GC-AED Kvantifikasjonsgrenser: 1,0 µg/kg 5 Bestemmelse av Fettinnhold Metode: Weibull-Stoldt, modifisert 6 Prøvepreparering CAFR KARO Godkjenner Camilla Fredriksen Karoline Rod Underleverandør 1 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS Web: Dokumentet er godkjent PB 643 Skøyen E-post: info.on@alsglobal.com og digitalt signert av Karoline Rod N-0214 Oslo Norway Tel: Fax: Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53

31 Rapport Side 10 (10) N FD6R1 H Underleverandør 1 ICP-SFMS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr W Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: GBA, Flensburger Straße 15, Pinneberg, Tyskland Lokalisering av andre GBA laboratorier: Hildesheim Gelsenkirchen Freiberg Hameln: Hamburg: Akkreditering: Daimlerring 37, Hildesheim Wiedehopfstraße 30, Gelsenkirchen Meißner Ring 3, Freiberg Brekelbaumstraße 1, Hameln Goldschmidstraßse 5, Hamburg DAkks, registreringsnr. D-PL Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Karoline Rod Client Service karoline.rod@alsglobal.com :47:53