Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gruppemøter fra kl Bevertning kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik ordfører

2 Agenda for temamøte Kl Anders Grimsmo, professor NTNU Hvordan kan vi få til gode pasientforløp og helhet i helse- og omsorgstjenesten for å sikre god kvalitet og effektivitet? - Hvilke pasientgrupper omfattes av endret oppgave- og arbeidsfordeling mellom helseforetak og kommuner? - Hvilke råd vil du gi til Midtre Gauldal kommune når det gjelder planlegging av fremtidas omsorgsutfordringer og innføring av Samhandlingsreformen? Tidsbruk: ca 1 time Kl Lena Steenkløv og Berit Wickstrøm Fosen DMS: Hvilken betydning har IKS i Fosen- regionen hatt for etableringa av Fosen DMS? Hvilken betydning har det interkommunale samarbeidet i Fosen- regionen hatt for helhetlige pasientforløp? Planlegging og etablering av Fosen DMS Erfaringer hva har Fosen oppnådd? Gode råd til andre kommuner Tidsbruk ca. 1 time Kl Kommuneoverlege Eric Takyi Fremtidige utfordringer i helse- og omsorg sett med kommuneoverlegens øyne: - Fremtidig kommunalt helse og omsorgstilbud for de ulike pasientgruppene helhetlig pasientforløp (Somatikk, demens, kronisk syke) - Hvilke (nye) oppgaver bør utføres i kommunen? Tidsbruk: ca. 45 min.

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 57/10 RS 2/10 RS 3/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Pleie- og omsorgsplan - innspill ang Soknedal tjenestesenter Pleie- og omsorgsplan - innspill ang Soknedal tjenestesenter - flere underskrifter RS 4/10 Spørreundersøkelse i Budalen for innbyggere over 65 år - ber om at undersøkelsen gjøres kjent for kommunestyret RS 5/10 Spørreundersøkelse i Budalen for innbyggere over 65 år - resultat FO 2/10 FO 3/10 PS 58/10 PS 59/10 Interpellasjon Interpellasjon styrking av nærings- og eiendomsforvaltningen Interpellasjon om styringsstruktur og delegasjonsreglement Saker til behandling Videre arbeid med revidering av Pleie- og omsorgsplan Trygghet og livskvalitetstyringsgruppe mandat Gauldal Skole og Kultursenter. Eiendomsdrift. Årsbudsjett / / / / / / / /2464 PS 60/10 Vedtekter GSK 2010/2779 PS 61/10 PS 62/10 Midtre Gauldal kommune og strategi for framtidig interkommunalt samarbeid - innstilling fra politisk arbeidsgruppe Etablering av nasjonalparkstyre for Forollhogna Nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder og naturreservatet Grøntjønnan i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker 2010/ /3351 PS 63/10 Soknedal skole - utbygging 2009/ /907 PS 64/10 Interkommunalt samarbeid og samhandling 2010/2919 Interpellasjon fra FRP besvares under møtet.

4 Saker til behandling

5 PS 57/10 Referatsaker

6 Midtre Gauldal kommunestyre, v/erling Lenvik, 7290 Støren. Pleie- og omsorgsplanen. Det er en kjent sak at kommunen arbeider med å legge ned tjenestesentrene, og overføre pasientene til Støren, med tanke for å spare penger. Dette er et regnestykke som vi ikke forstår. Hvis nåværende tjenestesenter blir utnyttet med fullt belegg, så slipper kommunen å bygge på Støren. Vi har ingen statistikk over hvor mange som i fremtiden får behov for plass, men vi vet at eldrebølgen ligger foran oss, og behovet for pleie- og omsorg vil øke. Ombygging til leiligheter er vel og bra, men de fleste av oss vil foretrekke å bo hjemme så lenge som mulig, og senere i en boenhet på tjenestesenteret, i bygda der vi har bodd og har vår nærmeste familie. Tjenestesenteret i Soknedal har i lange tider fatt god hjelp fra frivillige foreninger i bygda til bygg- og vedlikehold. Dette er noe kommunen setter liten pris på i dag De som har undertegnet på denne underskriftkampanjen, ber kommunen opprettholde Soknedal tjenestesenter som pleie- og omsorgssenter med heldøgns bemanning. Soknedal, september Med hilsen Tjestesenterets venner. v/gerd og Asbjørn t- i b Oline og Sivert 1;l 11 ( 72;» 9. Xj, L. L471J 11) - c-å. ";i'l L' ir i 4 vvt ;-2L, r,-vt Cee,&.- L.4 ().-J,,,, /.. Kopi: Rådmann Knut Dukane., Helse og omsorg v/målfrid Bogen (alc, MAry

7 Midtre Gauldal kommune. v/ordfører Lenvik, 7290 Støren- Pleie- og omsorgsplanen. Viser til vårt skriv miunderskrifter, datert september Etter at vi avsluttet vår kampanje fikk vi telefoner fra personer som ikke hadde underskrevet, og hadde ønske om å gjøre det. Vi tok derfor en ny runde i det området. Det førte til // nye underskrifter, slik at det til sammen er som har underskrevet. Det er fortsatt mange som ikke har fått anledning til å underskrive da de har vert borte når listebæreme har vert der. Kampanjen er nå avsluttet fra vår side. Soknedal den 11. Okt Med hilsen Tjenestesenterets venner v/gerd og Asbjørn Gynnild Oline og Sivert Bjerkset. Kopi er sendt: Rådmann Knut Dukane Målfrid Bogen

8 Ctik vt.iaca - Ordfører Lenvik Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Eldreomsorgsgruppa i Budalen v/bente Kaasen Enlid 7298 Budalen Viser til spørreundersøkelsen om -framtidig ønske og behov for tilbud på kommunale tjenester innen eldreomsorg i Midtre Gauldal kommune- som gikk ut til innbyggere i Budalen over 65 år. Eldreomsorgsgruppa tok initiativ til undersøkelsen sammen med Budal sanitetsforening. Resultatet av undersøkelsen ble overlevert ordfører og rådmann i møte 8. juni Målfrid Bogen og Lars Inge Maurbakk var også tilstede på dette møtet. Vi ber om at undersøkelsen gjøres kjent for kommunestyret. Med vennlig hilsen Bente Kaasen Enlid, 1 e-/ -js5c Kopi: Rådmannen

9 SPØRREUNDERSØKELSE 1 BUDALEN FOR INNBYGGERE OVER 65 ÅR Framtidig ønske og behov for tilbud på kommunale tjenester innen eldreomsorg i Midtre Gauldal kommune. Forklarende tekst: Bo-tilbud med 24 t bemanning (heldøgnsbemanning): tidligere kalt aldershjem. Omsorgsbolig med hjelp fra hjemmetjenesten: man får den samme hjelpen man kan få hjemme Dagtilbud: en eller flere dager i uka Avlastingstilbud: tidsbegrenset, regelmessig eller ved spesielle behov. 24 t bemanning Sykehjemstilbud skal være på Støren, bør være for syke og tungt pleietrengende.

10 Interpellasjon

11 Interpellasjon

12 Melding Page 1 of Opprinnelig melding----- Fra: Flagestad Tor Sendt: 14. oktober :08 Til: Lenvik Erling Kopi: Dukane Knut; Stian Engen (stian_engen@hotmail.com); Refseth Roger Emne: Interpellasjon -forslag Hei Fra ulike samtaler forstår jeg at mange ønsker å styrke kommuneforvaltningen av næring og eiendom. Om det skal ha noe mening bør det vel også stilles noe midler fra kommunens pengeplassering til disposisjon for stillingen. Dette bør vel være en riktig møte å disponere kommunes sparepenger på. I så fall bør dette innarbeides i budsjettet før kommunestyret tar stilling til dette i desembermøtet. Jeg har ikke diskutert dette forslaget konkret med noen så langt og er derfor noe usikker på hva som vil være riktig og smart i utforming av et forslag. Jeg ser for meg at dette derfor bør diskuteres i møtet 25. okt. dersom det skal komme med i budsjettet for neste år. Jeg tar utgagnspunkt i følgende innhold og hører gjerne fra dere om det er noe som bør endres for å gjøre interpellasjonen/ forslaget bedre.. Tor Ordfører Erling Lenvik Interpellasjon? Styrking av nærings- og eiendomsforvaltningen Forvaltning av eiendom og tilrettelegging for næringsutvikling og boligbygging er sentrale ansvarsområder for kommunen. I overskuelig framtid står vi foran store utfordringer på dette området. Kommunen bør derfor øke sin kompetanse, innsats og disponible midler innefor dette ansvarsområdet. Frp sin kommunestyregruppe foreslår derfor at det overføres kr ,- fra kommunes pengeplasseringer for dette formålet og at det budsjetteres med økt bemanningen av forvaltningsområdet med en særlig ansvar og kompetanse innen eiendomsforvaltning og næringsutvikling. Støren For kommunestyregruppen til Frp Tor Flagestad Tor Flagestad spes.rådgiver Rådmannen i Midtre Gauldal Rådhuset, 7290 Støren tlf / file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\10\15\68176.html 10/15/2010

13 Melding Page 1 of 1 God morgen! Ber om det opprettes en mappe på dette. Odf. saksbehandler og info meg Opprinnelig melding----- Fra: Flagestad Tor Sendt: 8. oktober :22 Til: Lenvik Erling Kopi: Dukane Knut Emne: Interpellasjon om styringsstruktur og delegasjonsreglement Ordfører Erling Lenvik Frp sin kommunestyregruppe ønsker en gjennomgang av styringsstruktur og delegasjonsreglement om mulige endringer fra kommende styreperiode. Av forhold som kommunestyret bør ta stilling til i denne sammenhengen er: - Er det for mange representanter i kommunestyret - hvor stort kommunestyre er vi tjent med å ha? - Ofte sitter en med et inntrykk av at sakene er?ferdigdiskutert og?behandlet? før sakene legges fram for kommunestyret. Er det ønskelig å gjøre noen grep for å få styrket det politiske engasjementet? - Siden vi sist behandlet delegasjonsreglementet i kommunestyret kan det se ut til at saksmengden/- områdene for politiske saker er redusert. Er det noe vi bør endre i delegasjonsreglementet for å øke politikerne sin medvirkning og innflytelse i forvaltningen? - Er det ønskelig at politikerne har større påvirkning på den administrative styringen? bør vi justere delegasjonsreglementet og få tilbake et eget administrasjonsutvalg? Frp sin gruppe ber om at kommunestyret i førstkommende møte oppnevner et utvalg med representanter fra alle partier som tar en gjennomgang av styringsstruktur og delegasjonsreglement. Støren 8. okt For kommunestyregruppen til Frp Tor Flagestad file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\10\11\67865.html 10/11/2010

14 Saker til behandling

15 Saker til behandling

16 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 13/ Eldres råd 16/ Formannskapet 41/ Kommunestyret 58/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 1/ Saksbehandler: Målfrid Bogen Videre arbeid med Pleie- og omsorgsplan Trygghet og livskvalitet, oppnevning av styringsgruppe Dokumenter i saken: 1 S Revidering av pleie- og omsorgsplan 2 X Pleie- og omsorgsplan - Trygghet og livskvalitet 3 I Forslag til vedtak - Fremskrittspartiet 4 S Videre arbeid - revidering av Pleie- og omsorgsplan Trygghet og livskvalitet. Styringsgruppe, styringsgruppas mandat Saksopplysninger Bakgrunn for saken Rådmannen la frem revidert pleie- og omsorgsplan til politisk behandling i juni Kommunestyret vedtok å utsette saken i møte den Det legges med dette frem sak om videre behandling av planen samt forslag til styringsgruppe, prosjektgruppe og mandat, i tråd med de føringer som ble gitt av kommunestyret. Faktiske opplysninger Under drøftingene i Kommunestyret ble det fremsatt forslag om at Helse- og omsorgsutvalget skal være styringsgruppe for det videre arbeidet med planen. I forbindelse med at saken ble utsatt, ble det pekt på flere områder som ønskes belyst nærmere: - Evaluering av hjemmetjenesten - Soneinndeling - Matombringing - Demensplan - Kreftplan - Samhandlingsreformen - Strategi I etterkant av komunestyremøtet har Rådmannen forsøkt å få avklart hva ønsket om en evaluering av hjemmetjenesten innebærer, og en har forstått det slik at det i hovedsak gjelder en

17 vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder utrede muligheter/konsekvenser ved heldøgns bemanning, samt en vurdering av dagens ordning for matombringing. Kommunestyret som prosjekteier ønsker at HO-utvalget er styringsgruppe for det videre arbeidet med planen. Vurdering I og med at det er gitt signaler om etablering av en egen styringsgruppe for det videre arbeidet med pleie- og omsorgsplanen, forstår rådmannen det slik at dette innebærer en prosjektorganisering av arbeidet. Det foreslås derfor en prosjektorganisering med styringsgruppe prosjektgruppe/ referansegruppe og prosjektleder. Styringsgruppe Rolle/ oppgaver for styringsgruppa: - skal klargjøre prosjektmål, gir retningslinjer for prosjektet - gi oppdrag til prosjektleder - er støttespiller og veileder for prosjektleder - har ikke besluttende myndighet, men bidrar opp mot beslutninger - er et formelt organ, møter avholdes med saksliste, dokumentasjon og referat - kan om ønskelig nedsette arbeidsgrupper for å få belyst aktuelle områder Som styringsgruppe vil HO-utvalget inneha en annen rolle enn det har som politisk utvalg. Styringsgruppa er ansvarlig for prosessen og at denne blir sluttført gjennom ferdigstillelse av planen og at innstilling blir avgitt. Forslag til innstilling/ tiltak oversendes Rådmannen som forbereder saken for politisk behandling på vanlig måte, om ikke styringsgruppa ønsker å fremme innstilling direkte selv. Styringsgruppas sammensetning: Når det gjelder styringsgruppas sammensetning, kan det være naturlig at HO-utvalget suppleres med repr. fra Eldres Råd, eventuelt repr. fra Råd Funksjonshemmende og repr. fra utvalg som arbeider med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Det kan og være hensiktsmessig å ta med en representant for frivillige lag og organisasjoner, da disse nedlegger et betydelig arbeid ift å skape aktivitetstilbud, trygghet, og sosiale møteplasser og samvær. Ift. å utpeke en representant som eventuelt medlem av styringsgruppen synes det mest naturlig å rette en henvendelse til Midtre Gauldal Frivilligsentral. Mandat: Det vil være styringsgruppas oppgave å sørge for at aktuelle problemstillinger blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. Forslaget til mandat bygger på de signalene som er gitt. Med utgangspunkt i dette samt foreliggende plan datert , vil det være naturlig å belyse følgende områder: - Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns drift, samt vurdering av dagens ordning med matombringing. 2

18 - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet i samvirke med politisk gruppe som arbeider med strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. - Foreta avklaringer ift mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. På flere av disse områdene er det allerede gjort et betydelig arbeid: - Det er igangsatt et arbeid for å vurdere soneinndeling i hjemmetjenesten - Det nedsatt ei arbeidsgruppe av Rådmannen for å lage en demensplan - Forslag til kreftplan er allerede utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe Prosjektledelse/ prosjektgruppe På møte mellom rådmannen og arbeidstakerorganisasjonene er det gitt uttrykk for at de ønsker å delta i det videre arbeidet med planen. Det mest naturlige er da at får plass i en prosjektgruppe. Prosjektgruppas rolle - er et samarbeidsteam som bør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal komme med faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet Prosjektgruppas sammensetning: - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, enhet for funksjonshemmede - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og DELTA) - Prosjektleder,- Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver) Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål (mandat) og planer, og avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ dersom det oppstår uenighet, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - er sekretær for styringsgruppa Rådmannens innstilling 3

19 1. Kommunestyret oppnevner en styringsgruppe med følgende sammensetning og mandat for det videre arbeid med pleie og omsorgsplanen: Sammensetning: Medlemmene i HO-utvalget supplert med repr. fra Eldres Råd, eventuelt repr. fra Råd for funksjonshemmede, repr. fra utvalg som arbeider med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid og en representant fra frivillige lag og organisasjoner. Fra Eldres råd velges: Fra Råd for funksjonshemmede velges: Fra utvalg som arbeider med strategi for interkommunalt arbeid velges: Frivilligsentralen bes utpeke et medlem. Mandat: Med utgangspunkt i foreliggende plan datert vil det være styringsgruppas oppgave å sørge for at følgende områder blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. - Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. - Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget og vil få saken som HO utvalg. Saken behandles av Arbeidsmiljøutvalget, Eldres råd, HO utvalget, Formannskapet (som økonomiutvalg) og Kommunestyret senest ifm behandling av økonomiplan med handlingsplan desember Prosjektledelse/ prosjektgruppe: Rolle - er et samarbeidsteam som bør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal komme med faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet Sammensetning: 4

20 - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, og enhet for funksjonshemmede eller den enhetsleder(e) utpeker. - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og Delta) - Prosjektleder,- Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver) Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål (mandat) og planer, og avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ ift styringsgruppa dersom det oppstår uenighet om mandat, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - sekretær for styringsgruppa Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Vedtak 1. Kommunestyret oppnevner en styringsgruppe med følgende sammensetning og mandat for det videre arbeid med pleie og omsorgsplanen: Sammensetning: Medlemmene i HO-utvalget supplert med repr. fra Eldres Råd, og repr. fra Råd for funksjonshemmede. Eldres råd og Råd for funksjonshemmede velger selv sine representanter i Styringsgruppa. Mandat: Med utgangspunkt i foreliggende plan datert vil det være styringsgruppas oppgave å sørge for at følgende områder blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. - Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. 5

21 - Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til behandling som HO utvalg. Saken behandles av Arbeidsmiljøutvalget, Eldres råd, HO utvalget, Formannskapet (som økonomiutvalg) og Kommunestyret senest i forbindelse med behandling av økonomiplan med handlingsplan, desember Prosjektledelse/ prosjektgruppe: Rolle - er et samarbeidsteam som bør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal komme med faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet - Kan benytte arbeidsgrupper Sammensetning: - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, og enhet for funksjonshemmede eller den enhetsleder(e) utpeker. - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og Delta) - Prosjektleder,- Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver) Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål, mandat og planer, samt avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ ift. styringsgruppa dersom det oppstår uenighet om mandat, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - sekretær for styringsgruppa Vedtatt. Enstemmig Saksprotokoll i Eldres råd Eldres råd sluttet seg enstemmig til rådmannens innstilling. Representanten Kristin Gunhildsøien fremmet følgende forslag: Som medlem i styringsgruppa for pleie- og omsorgsplan velges følgende fra eldres råd: 6

22 Medlem: Knut Tronvold Varamedlem Kjell Tovmo Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd slutter seg til rådmannens innstilling. Som medlem i styringsgruppa for pleie- og omsorgsplan velges følgende fra eldres råd: Medlem: Knut Tronvold Varamedlem Kjell Tovmo Saksprotokoll i Formannskapet Representanten Roger Refseth fremmet følgende forslag: HO-utvalgets innstilling tilrås med følgende tillegg: Frivillighetssentralen bes utpeke et medlem som skal delta i styringsgruppa. Votering: Det ble først votert over Refseth s tilleggsforslag. Refseths forslag vedtatt mot 1 stemme. HO-utvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret oppnevner en styringsgruppe med følgende sammensetning og mandat for det videre arbeid med pleie og omsorgsplanen: Sammensetning: Medlemmene i HO-utvalget supplert med repr. fra Eldres Råd, og repr. fra Råd for funksjonshemmede, samt en repr. fra Frivillighetssentralen. Eldres råd og Råd for funksjonshemmede velger selv sine representanter i Styringsgruppa. Frivillighetssentralen bes utpeke et medlem som skal delta i styringsgruppa Mandat: Med utgangspunkt i foreliggende plan datert vil det være styringsgruppas oppgave å sørge for at følgende områder blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. 7

23 - Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. - Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til behandling som HO utvalg. Saken behandles av Arbeidsmiljøutvalget, Eldres råd, HO utvalget, Formannskapet (som økonomiutvalg) og Kommunestyret senest i forbindelse med behandling av økonomiplan med handlingsplan, desember Prosjektledelse/ prosjektgruppe: Rolle - er et samarbeidsteam som bør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal komme med faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet - Kan benytte arbeidsgrupper Sammensetning: - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, og enhet for funksjonshemmede eller den enhetsleder(e) utpeker. - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og Delta) - Prosjektleder,- Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver) Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål, mandat og planer, samt avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ ift. styringsgruppa dersom det oppstår uenighet om mandat, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - sekretær for styringsgruppa 8

24 9

25 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Samarbeidsstyret for GSK 1/ Formannskapet 49/ Kommunestyret 59/ Saksbehandler: Stein Roar Strand Gauldal Skole og Kultursenter. Eiendomsdrift. Årsbudsjett 2010 og Dokumenter i saken: 1 Sameieavtale 2 Forvaltningsavtale 3 Forslag til utgiftsbudsjett for 2011 Eiendom og kommunalteknikk 4 Møtereferat fra møte avholdt den 8 juni 2010 GVS/MGK Saksopplysninger Gauldal Skole og Kultursenter ble tatt i bruk den 1 august Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune har inngått en sameieavtale og en forvaltningsavtale. Sameieavtalens 4 beskriver eierandel for sameiet med 51% til Midtre Gauldal kommune og 49% til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forvaltningsavtalen bestemmer at eiendomsdriften, energi, renhold, drifts og vedlikeholdsoppgaver skal etableres i Midtre Gauldal kommune. Partene skal årlig skyte inn en sum til drift som skal stå i forhold til deltakernes eierandeler. Det er valgt et samarbeidsstyre som er gitt oppgaver igjennom bestemmelser i forvaltningsavtalen. Samarbeidsstyret skal bla legge fram forslag til årsbudsjett og økonomiplan. I dette saksframlegget legges det fram budsjettforslag for 2011, og i innstilling også forslag til driftsinnskudd for inneværende år. Vedlagte budsjettforslag er foreløpig utformet som et utgiftsbudsjett. Det forutsettes tilskudd fra fylkeskommunen 49 % og fra kommunen 51%. Det er foreløpig ikke lagt inn andre inntekter fra utleie, billettinntekter etc i vedlagte budsjettforslag.

26 Budsjettforslaget er utarbeidet i kommunens nye budsjettprogram Arena. Tidligere budsjett for Støren ungdomsskole er brukt som mal, når endelig budsjett er vedtatt vil det bli utarbeidet et mer fullstendig budsjettdokument med eget ansvar for GSK. I vedlagte oppsett er det tekst og siste kolonne som samarbeidsstyret oppfordres til å vurdere. Kommentarer til budsjettposter vises sist i dokumentet. Vurdering Bygget er nytt og det er derfor del en utgiftsposter som er vanskelig å anslå. Kommentarer til enkelte budsjettposter. Personellkostnader. Fast lønn og sosiale utgifter er fastsatt ut fra eksisterende lønnsbudsjett. En er noe usikker på i hvor stor grad det vil bli behov for renhold og vaktmestertjenester på kveld og helg. Dersom dette blir omfattende må en vurdere å sette opp en fast turnus. I dette forslaget er det lagt inn kr ,- til overtid i forbindelse med arrangement på kveld og helg, samt overtid for snørydding utenom ordinær arbeidstid. Etter overføring av ansatte fra fylkeskommunen er bemanningen pr. dato 5 renholdere og 3 vaktmestere. I tillegg er det lagt inn ca 20% stilling som daglig leder. Dette er en funksjon som nå dekkes innefor eksisterende bemanning på kommunens enhet for Eiendom og kommunalteknikk. Størrelsen på ressurs for daglig leder vurderes årlig. Andre lønnsposter. Budsjettert med vedtatte styrehonorar og utgifter til møtegodgjøring etc. Andre driftsutgifter. Det er gjort et anslag, ut fra erfaringstall, på kostnader til innkjøp av pairvarer, renholdsartikler, drivstoff til kjøretøy og plenmaskiner, arbeidstøy etc. Energi. I budsjettforslaget, post Strøm. Anslaget er basert på 100 kwh pr. m2 pr. år og en energipris på kr. 1,25 pr. Kwh. Avtale om levering av fjernvarme, bioenergi fra Støren Biovarme AS er inngått. Ledningsnettet for fjernvarmeanlegget er under utbygging. Oppvarming av Gauldal Skole og Kultursenter vil, når anlegget idriftsettes, bli basert på biovarme, til avtalte priser. Forsikring. Bygget er fullforsikret i henhold til kommunens forsikringsavtale. Budsjettpostens størrelse er pris innhentet fra forsikringsselskapet. Kjøp leasing. Gauldal videregående skole har leaset en traktor. Denne leasingsavtalen foreslås overført til GSK sameiet. Traktoren skal benyttes til brøyting, vedlikeholdsarbeider, transport, etc.

27 Vedlikeholdsposter. Vi har et helt nytt bygg, det vil medføre at vedlikeholdskostnadene de første årene vil kunne holdes på et lavt nivå, men det vil være viktig å få mulighet til avsetting til vedlikeholdsfond slik at større vedlikeholdsoppgaver som senere vil kunne oppstå kan gjennomføres uten ekstrabevilgninger fra eierne. Husleier. Det er noen faste leietakere som har flyttet inn i bygget. Det vil være riktig å vurdere om disse skal betale husleie. De aktuelle leietakerne kan være: Gauldal Ressurs.? Så vidt vites er ikke dette en del av Gauldal Videregående skole, men et tiltak som drives og betales ved kursavgift til deltakerne på de forskjellige kurs. Frivillighetssentralen?, Voksenopplæringen? Drives delvis med tilskudd fra staten. Folkebiblioteket? Kommersiell kantinedrift? Hvordan skal eventuelle husleiesatser beregnes? Årlig driftskostnad, ut fra budsjettforslaget, ligger opp mot kr. 700,- pr. m2. Dette er i tråd med erfaringstall fra andre skolebygg. Utgifter til renter og avdrag kommer i tillegg. Full kostnadsdekning for leietakere vil gi en forholdsvis høy husleie. Utleie av møterom. Det bør fastsettes betalingssatser for hel eller delvis kostnadsdekning for utleie til eksterne. For lokale lag og foreninger bør ikke denne prisen bli satt høyere enn at huset bli brukt og bli det samlingsstedet som en håper på. En må finne fram til en kostnadsfordeling mellom kommune og fylkeskommune slik at en unngår at fylkeskommunen indirekte gir støtte til lag og foreninger i Midtre Gauldal kommune ut over det som gis i andre kommuner i fylket. Større anskaffelser/investeringer. Avhengig av hvordan driften organiseres vil det oppstå behov for anskaffelser som ikke er dekket og innkjøp gjennom byggeprosjektet. Gauldal Videregående skole har oversendt en fortegnelse over utstyr som de ønsker skal overtas av sameiet. Det foreslås at sameiet overtar: traktor med utstyr, håndverktøy og plenklippere. Leasingkostnad inntatt i driftsbudsjettet. Snøfres, sandspreder, traktorskuffer, plenklipper, håndverktøy er verdsatt til kr ,- Avfallskomprimator 20 m3 (fornuftig for å få ned volumet på papp og papiravfalle) prissatt til kr ,-

28 Det foreslås at sameiet ikke overtar: Busser. Det er i driftsbudsjettforslaget lagt inn kostnader til drift av bussene, vedlikehold, drivstoff, forsikring. Det forusettes at en får på plass en avtale med GVS for utleie av sjåfører, og dekning av driftsutgifter. Overtakelse av kjøretøyene vil medføre utgifter til omregistrering. Når behovet for utskifting av kjøretøyene kommer må en gjøre en endelig vurdering på om GSKS skal ha ansvar for innkjøp og drift av busser som benyttes til transport av elever fra GVS. Renholdsmaskiner. Det er gjennom byggeprosjektet anskaffet nødvendig renholdsutstyr. Økonomiske konsekvenser Investeringer. Ut fra overstående må det opprettes et investeringsbudsjett på Kr ,- for overtakelse av utstyr fra GVS til GSKS. Investeringsbehov ut over dette har en ikke registrert. Eventuelle framtidige behov vil en få oversikt over etter at en har fått driftserfaringer og eventuelle utvidelses/ombyggingsbehov som vil bli innmeldt fra virksomhetene. For overtakelse av nevnte utstyr bør en henstille til eierne om at dette kan tas over byggeregnskapet. Forslaget til driftsbudsjett viser en netto driftskostnad for 2011 på kr ,-. Midtre Gauldal kommune sin andel (51%) tilsvarer: Kr ,- Sør-Trøndelag fylkeskommune sin andel (49 %) tilsvarer: Kr ,- Driftsbudsjettet for 5 måneder i 2010 (august til og med desember) beregnes ved at 2011 budsjettet divideres på 12 måneder og ganges med 5 måneder. Dette gir en netto driftsutgift i 2010 på kr ,- Midtre Gauldal kommune sin andel (51 %) i 2010 tilsvarer: Kr ,- Sør-Trøndelag fylkeskommune sin andel (49 %)i 2010 tilsvarer: Kr ,- Inntekter. En må komme tilbake til eventuelle husleieinntekter, møteromsinntekter og andel av billettinntekter når dette er drøftet i samarbeidsstyret og med leietakere. Husleieinntekter vil styres av markedet og det kan bli vanskelig å oppnå full kostnadsdekning. Framlagte forslag til driftsbudsjett betyr en årlig utgift pr. m2 på ca kr. 700,-. Kapitalutgifter vil avhenge av lånebeløp, lånetype, avdragstid og rentesats. Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte forslag til driftsbudsjett for GSKS i 2011, netto utgiftsbudsjett på kr ,-, vedtas som styret i GSKS sitt forslag til Sør-Trøndelag fylke og Midtre Gauldal kommune. 2. For driftsåret 2010, aug.-des., bes Midtre Gauldal kommune om å bevilge kr ,- til GSKS. Sør-Trøndelag fylkeskommune bes om å bevilge kr ,- til GSKS som sin andel av driftskostnader for Overtakelse av utstyr ca kr ,- bes belastet byggeprosjektet etter avtalt fordelingsnøkkel.

29 Saksprotokoll i Samarbeidsstyret for GSK Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 4. Vedlagte forslag til driftsbudsjett for GSKS i 2011, netto utgiftsbudsjett på kr ,-, vedtas som styret i GSKS sitt forslag til Sør-Trøndelag fylke og Midtre Gauldal kommune. 5. For driftsåret 2010, aug.-des., bes Midtre Gauldal kommune om å bevilge kr ,- til GSKS. Sør-Trøndelag fylkeskommune bes om å bevilge kr ,- til GSKS som sin andel av driftskostnader for Overtakelse av utstyr ca kr ,- bes belastet byggeprosjektet etter avtalt fordelingsnøkkel. Rådmannens kommentarer pr : Kostnadsfordelingen mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune er bestemt i vedtatte avtaler. Driftsbudsjettet er satt opp i samråd med fylkeskommunen og ligger på nivå med det som er normalt for slike bygg. Inntekter. Budsjettet er foreløpig satt opp som et utgiftsbudsjett. Dette er fordi en så langt ikke har oversikt over hva som kan påregnes av utleieinntekter, billettinntekter, utleie av møterom etc. En vil trenge 2011 for å få god nok oversikt over slike inntekter og hvordan disse skal fordeles mellom eiendomsdrift og virksomhetsdrift. Driftsinntekter vil redusere behovet for øking av netto driftsramme. Årsbudsjett Nødvendig økning av rammen til Eiendom og kommunalteknikk for å dekke utgiftene er, med fratrekk for det som allerede ligger inne for drift av ungdomskolen, kr ,-.. Dette må innarbeides i økonomiplanen for 2011 og dekkes inn ved bruk av frie midler. Tilleggsbevilgning Bygget ble tatt i bruk den 1 august i år. Tidligere fylkeskommunalt ansatt driftspersonell og renholdere er etter vedtatte avtaler overført til kommunen og lønnes av kommunen. Nødvendig tilleggsbevilgning for 2010 er beregnet til kr ,-. Beløpet framkommer etter at det som gjenstår av 2010 bevilgningen til ungdomsskolen er fratrukket. Rådmannen trenger noe lengre tid for å finne forslag til inndekning på årets budsjett, inndekningsforslag vil bli framlagt i møtet

30 Midtre Gauldal Konsekvensjusteringsrapport: Støreri ungdomsskole Steren ungdomiskole.. - Konto Beskrivelse Regnskap Budsjett Riktig lønn Virkning Virkning i Andre For Sum 2011 Prisjustert per 1jan 2011 av 2011 av korrigering rådmanne gjeldende vedtak i er n økonomipl an Z71OI1 ~ Enhet EIendon~og~~ç9p1munaIteknIkk (710), Ansvar Ster~n ungdomsskole (771~11) Støren ungdomsskolo Fast lønn andre Vikarutgifter Ferievikarer Ubekvenistillegg vikar Overtid Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse PensjonsinnskuddkLp Gruppeliv/Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift Varerforvideresalg Forbruksmateriell - renhold Telefongodtgjøresle. Ikke oppgaveplikt Arbeidstøy Telefontjenester Opplæring,kurs Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil m Utgifter og godtgjørelse for reiser. diett, bil m Transport / drift av egne transportmidler Reiseutg. tog.buss,fiy etc. ikke oppg.plikt Strøm Forsikring Avgifter Inventar Kjøp)Ieie I leasing av transportmidler Vedlikehold og byggtjenester Vaktmestervedlikehold Serviceavtaler og reperasjoner ~ 11. oktober 2010 kl Side 1

31 Midtre Gauldal Konsekvensjusteringsrappo,t: Støren ungdomsskole f7i011 Størenungdomeskole C r7 ~ - Kanto Beskrivelse Regnskap Budsjett Riktig lønn Virkning Virkning i Andre For Sum 2011 Prisjustert per 1jan 2011 av 2011 av korrigering rådmanne gjeldende vedtak i er n økonomipl 2010 an Konsulenttjenester Kjøp av tjenester fra kommuner / kommunale institu Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp Salg/gebyr uten avgift - m/oppdragsgiver Sykelønnsrefusjoner Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet o Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjoner fra fylkeskommuner - m/oppdragsgiver Sum inntekter $ Sutnutgifter Sumnetto (Andre korrigeringer) Budsjetterer Ikke med vikarlenn (Andre korrigeringer) Overitid til ekstra vask utenom oridnærarbeidstid og snorydding utenom ordninærarbeidstid (Andre korrigeringer) Styrehonorarer og metegedtgjørelse (Andre korrigeringer) Anslag toalettpapir og tørkpapir renhold (Andre korrigeringer) Renholdsartikler. Vaskemidler maskinservice. leie renholdsener (Andre korrigeringer) Mobilteletoner vaktmesetere og soneleder renhold (Andre korrigeringer) 5 renhodee 3 vaktmestere (Andre korrigeringer) Renholdsseminar. driftsoperatør. brannvern (Andre kerrigeringer) Drivsteff, bussser, biler, trakter, plenmaskiner etc (Andre korrigeringer) 100 kwh pr.m m2 a kr (Andre korrigeflnger) Bygg og kjøretøy (Andre korrigeringer) Vann og kloakk kr Renovasjon kr , (Andre korrigeringer) Nytt bygg derfor lavt budsjettanslag. Behov for innredninger i lagerrom, garasje (Andre korrigeringer) Leasing traktor. Driftsutstyr rep (Andre korrigeringer) Byggvedllkehold, filterskifte, verktøy, uteområde, Innleid brøyting etc. Il. oktober2010 kl Side 2

32 Midtre Gauldal Konsekvensjusteringsrappo,t: Støren ungdomsskole Støren ungdomsskole Konto Beskrivelse Regnskap Budsjett Riktig lønn Virkning Virkning i Andre For Sum 2011 Prisjustert (Andre korrigeringer) Frobruksmateriell, verktøy og andre småkjøp (Andre korrigeflnger) Luftbehandllng, varmeanlegg, sprinkler, heiser, SD anlegg, alarmer etc. Priser innhentes, seviceavtale traktor (Andre korflgerlnger) Funksjon som daglig leder. 20% stillingsressurs. Sekretarlatfunlçsjon samarbeidsstyret. Servoring på møter per 1 jan 2011 av 2011 av korrigering rådmanne gjeldende vedtak i er n økonomipl 2010 an 11. oktober 2010 kl Side 3

33 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Samarbeidsstyret for GSK 2/ Kommunestyret 60/ Saksbehandler: Stein Roar Strand Vedtekter GSK Dokumenter i saken: 1 S Vedtekter GSK Saksopplysninger Avtale er inngått mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune om: Forvaltningsrettslig fordeling av myndighet, oppgaver og ansvar ved Gauldal Skole og Kultursenter. I avtalens 6 a, første strekpunkt, er det bestemt at det skal opprettes vedtekter for samarbeidsstyret. Vedtektene skal godkjennes av Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune. Vurdering Forslag til vedtekter er utarbeidet av juridisk rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vedtektsforslaget har vært på en kort høring blant berørte parter. Det er innkommet en merknad/ett spørsmål. Gauldal Videregående Skole spør om det ikke skal være med en formålsparagraf i vedtektene. Ellers er det ikke innkommet merknader. Vedtektsforslaget anses å være dekkene for samarbeidsstyret og de oppgaver som er tildelt gjennom inngåtte avtaler. Rådmannens innstilling 1. Framlagte forslag til vedtekter godkjennes og oversendes for endelig vedtak i Sør- Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune. 2. Juridisk rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune forespørres om det skal utarbeides formålsparagraf og eventuelt om ordlyd på slik paragraf. Dette innarbeides i

34 vedtektsforslaget før oversendelse for endelig vedtak i fylkeskommunen og kommunen.. Saksprotokoll i Samarbeidsstyret for GSK Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 3. Framlagte forslag til vedtekter godkjennes og oversendes for endelig vedtak i Sør- Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune. 4. Juridisk rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune forespørres om det skal utarbeides formålsparagraf og eventuelt om ordlyd på slik paragraf. Dette innarbeides i vedtektsforslaget før oversendelse for endelig vedtak i fylkeskommunen og kommunen..

35 STYREVEDTEKTER FOR DET ENTERKOMMUNALE SAMARBEIDET GSKS MELLOM DELTAKERNE SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE (STFK) OG MJDTRE GAULDAL KOMMUNE (MGK) Vedfrikesting- og kommunestyrevedtak, henholdsvis av... og... er det bestemt at samarbeidet GSKS, hjemlet i 27 i lov om kommuner ogfrlkeskommuner av 25. september 1992 nr 107, skal ha et styre. Styret for det interkommunale samarbeidet skal ha vedtekter, se avtale om Forvaltningsrettslig fordeling av myndighet, oppgaver og ansvar ved Gauldal skole- og kultursenter, Ç 6 og 6b. I Samarbeidsstyrets navn Samarbeidsstyrets navn er Styret for Gauldal ~kole- og içultursenter interkommunalt samarbeid (heretter kalt Styret GSKS). 2 Kontor Styret GSKS kontor ligger til Gauldal skole- og kultursenter (GSK). 3 Oppnevning, sammdnsetning og konstitusjon av Styret GSKS Styret GSKS er det interkommunale samarbeidets høyeste organ, bestående av tre representanter med tre vararepresentanter oppnevnt av deltakerorganene. Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune oppnevner hver I medlem og 1 varamedlem, og det tredje medlem med vara oppnevnes i enighet etter forslag fra MGK. Ved første gangs oppnevning oppnevnes det tredje medlem for to år. Det tredje medlem skal ikke væreansatt eller tillitsvalgt i deltakerkommunene. Representantene har stemmerett uavhengig av sine kommuners eierandeler i selskapet. Styret konstituerer seg selv, og velger sin leder og nestleder. Ledesveiw.ejt.sl~l alternere mellom deltakerne. 4 Styret GSKS myndighet og oppgaver Styret GSKS har ansvaret for samarbeidets forvaltning og representerer samarbeidsorganene utad. Styret er ansvarlig for at samarbeidet til enhver tid er organisert hensiktsmessig i forhold til samarbeidets formål og de oppgaver som til enhver tid skal løses. Styret GSKS avgir innstilling overfor deltagerkommunene i følgende saker: Forslag til eventuelle rammer for opptak av lånegjeld Forslag til eventuelle prinsipielle organisatoriske endringer Få utarbeidet forslag til budsjett, økonomiplan, årsrapport og regnskap i revidert stand til kommunestyret MGK og fylkestinget STFK. Forslag til årsbudsjett påfølgende år for skal ferdigbehandles i styret senest 1. september. Styret GSKS utøver all myndighet som ikke tilligger kommunestyret og fylkestinget, bi a:

36 2 Føre tilsyn med driftsleder/daglig leders ledelse av virksomheten Utarbeide regnskap innen 15. februar påfølgende år. Vedta samarbeidets organisasjonspian innefor de rammer som er vedtatt ved denne avtalen eller av kommunestyret MGK og fylkestinget STFK. Treffe vedtak om disponering av fondsmidler Avgi rapport om drift til eierne en gang pr. år i forbindelse med to ordinære budsjettmøter i henholdsvis kommunestyret MGK og fylkestinget STFK. 5 Underutvalg GSKS Styret GSKS skal sørge for at det til enhver tid finnes nødvendige og støttende underutvalg for Gauldal skole- og kultursenter. Styret GSKS skal legge vekt på vedtak og uttalelser fra underutvalgene før budsjettforslag fremmes overfor deltakerkommunene. Styret GSKS vurderer om det er behov for at daglig leder er fast medlem av underutvalgene. Daglig leder møter ellers ved behév. Styret GSKS må vurdere om det skal etableres et IKT-utvalg som gir styret råd om en helhetlig utvikling av media og kommunikasjonsutstyr i GSK. Likeledes bør styret vurdere om det skal etabeleres et hus-/fdv-utvalget som skal bidra til kostnadseffektiv og forsvarlig brukldrift og bidra til at en langsiktig plan for vedlikehold av bygniflgsmasse og utomhusarealer utarbeides. Underutvalget kan fremme synspunkter på bruk av vedlikeholdsfondet. 6 Styret GSKS avtalekompetanse Styret GSKS inngår avtaler med MGK, som i hovedtrekk sier hvilke tjenester MGK skal levere til GSKS for å løse oppgaver knyttet til drift og brukertjenester (leveranseavtaler). Styret GSKS skal på vegne av deltakerne inngå avtaler om bruk av arealer til kommunalt og fylkeskommunalt behov (bruksavtaler) herunder bestemmelser om fremleie. Styret GSKS kan leie ut arealer til andre leietakere. GSKS utarbeider leieavtaler for hvert utleieobjekt som brukes av andre enn deltakerkommunene (leieavtaler) herunder bestemmelser om fremleie. 7 Styret GSKS meter Samarbeidsstyrets leder innkaller til møte når det er nødvendig for behandling av en sak som etter denne avtalen skal behandles av styret, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Styrets leder plikter å innkalle til møte når kommunestyret MGK, f~ lkestinget STFK, styrets andre representanter, daglig leder eller revisor, krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt det er mulig, inneholde saksliste utarbeidet av styrelederen. Administrasjonens saksutreding med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saken skal væretilgjengelig for styremedlemmene for gjennomsyn. Styrets leder kan innkalle til møte i samarbeidsstyret med kortere frist i tilfeller hvor dette fremstår som nødvendig.

37 3 Med to stemmer mot en kan styret beslutte å utsette realitetsbehandlingen av en sak på sakslisten. Det kan også fattes vedtak i sak som ikke står på sakslisten dersom de frammøtte medlemmene ikke motsetter seg dette. Ethvert medlem kan rette forespørsler til møtelederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten. Styret er beslutningsdyktig når styreleder og et av de andre styremedlemmene er til stede. For at et vedtak skal væregyldig, kreves det at det er fattet med to mot en stemmer avgitt av de tilstedeværende,habile møtedeltakeme. Er det kun to representanter tilstede kreves enstemmighet blant de tilstedeværende. Det føres protokoll over styrets møter som underskrives av tilstedeværende styremedlemmer. Medlemmer som ikke er tilstede på styremute skal gjøres kjent mçd innholdet i styreprotokollen. GSKS forpliktes innenfor de gitte rammene i vedtektene ved underskrift av styrets leder, eller i dennes fravær,de øvrige styremedlemmene i fellesskap. Ansattes møterett i styret reguleres av kommunelovens 26. For drifisleder/daglig leders møterett med mer, se 7, siste avsnitt. 8 Revisjon av innskuddsplikt for deltakerkommunene Samarbeidsstyret kan foreslå en revisjon av fordelingen mellom deltagerne når spesielle forhold eller uforutsette hendelser tilsier dette. 9 Budsjettbehandlingen Styret vedtar detaljert budsjett innenfor de rammer og forutsetninger som kommunestyret og fylkestinget har fastlagt. Styret sørger også for å få utarbeidet økonomiplan for de næntiestfire år, og rapporterer ellers i forhold til kommunestyret og fylkestingets bestemmelser. Av budsjettet og økonomiplanen skal det framgå hvilket tilskuddsbehov GSKS har for de neste fire år. Dersom det opprettes drifts-/investeringsfond skal dette fondet disponeres av samarbeidsstyret. Endelig vedtak om bevilget tilskudd kommende drifisår fastsettes gjennom vedtak i deltakemes fylkesting/kommunestyre. 10 Låneopptak Dersom det interkommunale samarbeidet har behov for å ta opp lån, må det godkjennes av både kommunestyret MGK og fylkestinget STFK. 11 Inhabilitet Om inhabilitet for ansatte og medlemmer av styrende organer gjelder kommuneloven 40 nr. 3 tilsvarende. 12 Endring av disse vedtekter

38 4 Vedtektene er vedtatt første gang av Fylkestinget i Sør-Trøndelag fylkeskommune og kommunestyret i Midtre Gauldal kommune. Forslag til endringer fremmes av Styret GSKS overfor de besluttende organer i deltakerkommunene. 13 Tvister Eventuelle tvister forsøkes løst mellom deltakerne. Er det fremdeles uenighet om forståelsen av denne avtale, avgjøres den med bindende virkning av en voldgiftsrett på tre medlemmer, der deltakerne i tvisten oppnevner hvert sitt medlem og et tredje medlem oppnevnt i enighet mellom deltagerne eventuelt oppnevnt av Sør-Trøndelag tingrett. Det tredje medlemmet er voldgiftsrettens leder. Omkostningene ved retten fastsettes og fordeles av lederen. For Sør-Trøndelag Fylkeskommune For Midtre Gauldal kommune Fylkesordfører Trondheim Ordfører Støren

39 i ET INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM DELTAKERNE SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE (STFK) OG MIDTRE GAULDAL KOMMUNE (MGK) FORVALTNINGSREVrSLIG FORDELING AV MYNDIGHET, OPPGAVER OG ANSVAR VED GAULDAL SKOLE- OG KULTURSENTER Samarbeidet er hjemlet i 27 i lov om kommuner og &lkeskommuner av 25. september 1992 nr 107. KAP. i Alminnelige bestemmelser 1 Samarbeidets navn Samarbeidets navn er Qauldal Ækole-og jçultursenter interkommunalt!amarbeid (heretter kalt GSKS). 2 Rettslig status GSKS er ikke og skal ikke væreet eget rettssubjekt. 3 Hovedkontor GSKS hovedkontor ligger i MGK. 4 Formål STFK og MGK vil gjennom et samarbeid løse felles oppgaver og utveksle tjenester mellom partene. (351(5 skal med enerett forvalte, drive og vedlikeholde bygningsmassen til Gauldal skole- og kulturseuter med de utomhusanlegg som disponeres av GSKS. GSKS skal ikke opptre kommersielt Driftsorganisasjonen skal etableres i MGK. Driften omhandler energi, renhold, drifts og vedlikeholdsoppgaver. GSKS inngår avtaler med MGK, som i hovedtrekk sier hvilke tjenester MGK skal levere til GSKS for å løse oppgaver knyttet til drift og brukertjenester (leveranseavtaler). GSKS skal på vegne av deltakerne inngå avtaler om bruk av arealer til kommunalt og fylkeskommunalt behov (bruksavtaler) herunder bestemmelser om frenileie. GSKS arealer kan 1des ut til andre leietakere. GSKS utarbeider Ieieavtaler for hvert utleieobjekt som brukes av andre enn deltakerkommunene (leieavtaler) herunder bestemmelser om freinleie. 5 Iunskuddspllkt STFK og MGK skyter årlig inn en sum til forvaltning, drift, service og vedlikehold. Summen skal stå i forhold til deltakernes arealandeler som angitt i egen sameieavtale.

40 9 Bevilgningene skal planlegges gjennom organenes langtidsbudsjett og årsbudsjett som vedtas av de styrende organer i MOK og STFK. Endelig godkjenning skjer således i forbindelse med behandling av kommunale/l~4keskomniunale budsjett. Hovedregelen er at eventuelle fordelingen av samarbeidets budsjett skal skje prosentuelt i forhold til eierandel, men denne regelen skal ikke væretil hinder for at det inngås særskilteavtaler der det anses formålstjenlig. Samarbeidsstyret kan foreslå en revisjon av fordelingen mellom deltagerne når spesielle forhold eller uforutsette hendelser tilsier dette. KAP. 2 Organisasjon 6 Samarbeldets organer Organer til løsing av felles oppgaver har tre nivåer: I. Kommunestyret MGK og fylkestinget STFK II. Styret for det interkommunale samarbeidet (samarbeidsstyret) III. Midtre-Gauldal kommune (driftsleder/daglig leder) 6a Kommunestyret MGK og fylkestinget STFK Deltakerne har et ubegrenset ansvar for samarbeidets forpliktelser. Det tilligger kommunestyret MGK og fylkestinget STFK selv å: - Opprette vedtekter for samarbeidsstyret, som skal som et minimum inneholde bestemmelser om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, om deltakernes skal gjøre innskudd i virksomheten, om avgrensninger i den mulighet styret skal ha til å forplikte deltakerne og vetoregler, samt uttreden og oppløsning, slik det fremgår av denne avtale. - Velge styremedlemmer med personlig varamenn - Fastsette godtgjørelse for styret og klageorgan i forvaltningssaker. Velge revisor og fastsette dennes godtgjørelse. Behandle styrets forslag til årsbudsjett og ekonomiplan. - Behandle styrets årsberetning, fastsette årsregnskap og etter forslag fra styret å gjøre vedtak om disponering av årets overskudd/underskudd. Gjøre vedtak om å ta opp lån innenfor de rammer kommuneloven setter. Gjøre vedtak om overordnete forvaltningsoppgaver. - Gjøre vedtak om større utbyggingsprosjekter, kjøp og salg av fast eiendom og opprettelse av avtaler av stor betydning for GSKS. Gjøre om vedtak i andre saker som styret forelegger de, i kommunen og fylkeskommunen, styrende organer. Kommunestyret MOK og fylkestinget STFK kan ved egne vedtak beslutte å delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven, eller denne forvaltningsavtale selv, ikke setter begrensninger for slik overdragelse av myndighet. Styrets leder deltar i kommunestyret og fylkestingets møter ved behov.

41 3 Samarbeidsstyret består av tre medlemmer som er valgt for fire år, se likevel 6b. Til styret velges medlemmer som er skilcket til å gjennomføre samarbeidets formål. Drifisleder/daglig leder skal ikke væremedlem av styret. Suppleringsvalg som foretas i valgperioden kan bytte ut et styremedlem uavhengig av funksjonstiden. 6b Samarbeldsatyret Samarbeidsstyret er det interkommunale samarbeidets høyeste organ, bestående av tre representanter med tre vararepresentanter oppnevnt av deltakerorganene. Midtre Gauldal kommune og Ser-Trøndelag &lkeskommune oppnevner hver 1 medlem og I varamedlem, og det tredje medlem med vara oppnevnes i enighet etter forslag fra MGK. Ved første gangs oppnevning oppnevnes det tredje medlem for to år. Det tredje medlem skal ikke væreansatt eller tillitsvalgt i deltakerkoinniunene. Representantene har stemmerett uavhengig av sine kommuners eierandeler i selskapet. Styret konstituerer seg selv, og velger sin leder og nestleder. Ledervervet skal alternere mellom deltakerne. Styret har ansvaret for samarbeidets forvaltning og representerer samarbeidsorganene utad. Styret er ansvarlig for at samarbeidet til enhver tid er organisert hensiktsmessig i forhold til samarbeidets fonnål og de oppgaver som til enhver tid skal løses. Styret avgir innstilling overfor deltagerkommunene i følgende saker: Forslag til eventuelle rammer for opptak av lånegjeld Forslag til eventuelle prinsipielle organisatoriske endringer Styret utever all myndighet som ikke tilligger kommunestyret og f3 lkestinget, bi a: Føre tilsyn med drifisleder/daglig leders ledelse av virksomheten Få utarbeidet forslag til budsjett, økonomiplan, årsrapport og regnskap i revidert stand til kommunestyre: MGK og fylkestinget STFK. Forslag til årsbudsjett påfølgende år for skal ferdigbehandles i styret senest 1. september. Utarbeide regnskap innen 15. februar påfølgende år. Vedta samarbeidets organisasjonsplan innefor de rammer som er vedtatt ved denne avtalen eller av kommunestyret MGK og t~ lkestinget STFK. Treffe vedtak om disponering av fondsmidler Avgi rapport om drift til eierne en gang pr. år i forbindelse med to ordinære budsjettmeter i henholdsvis kommunestyret MOK og f~lkestinget STFK. 6c Samarbeidsstyrets møter Samarbeidsstyrets leder innkaller til møte når det er nødvendig for behandling av en sak som efter denne avtalen skal behandles av styret, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Styrets leder plikter å innkalle til møte når kommunestyret MGK, fylkestinget STFK, styrets andre representanter, daglig leder eller revisor, krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt det er mulig, inneholde saksliste utarbeidet av styrelederen. Administra~onens saksutreding med innstilling til

42 4 vedtak skal følge innkallingen i de saker slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saken skal væretilgjengelig for styremedlenimene for gjennomsyn. Styrets leder kan innkalle til møte i samarbeidsstyret med kortere frist i tilfeller hvor dette fremstår som nødvendig. Med to stemmer mot en kan styret beslutte å utsette realitetsbehandlingen av en sak på sakslisten. Det kan også fattes vedtak i sak som ikke står på sakslisten dersom de franmiøtte medlemmene ikke motsetter seg dette. Ethvert medlem kan rette forespørsler til møtelederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten. Styret er béslutningsdyktignår styreleder og et av de andre styremedleminene er til stede. For at et vedtak skal væregyldig, kreves det at det er fattet med to mot en stemmer avgitt av de tilstedeværende,habile metedeltakeme. Er det kun to representanter tilstede kreves enstemmighet blant de tilstedeværende. Det føres protokoll over styrets møter som underskrives av tilstedeværende styremedlemmer. Medlemmer som ikke er tilstede på styremøte skal gjøres kjent med innholdet i styreprotokollen. GSKS forplilctes innenfor de gitte rammene i vedtektene ved underskrift av styrets leder, eller i dennes fravær,de øvrige styremedleniniene i fellesskap. Ansattes møterett i styret reguleres av konununelovens 26. For drifisleder/daglig leders møterett med mer, se 7, siste avsnitt. 7 Midtre Gauldal kommune og drlftsleder/dagjig leder Midtre Gauldal kommune skal ha en ansatt i kommunen med ansvar for den daglige driften (kalt drifisleder/daglig leder). Midtre Gaudal kommune har innenfor rammen av samarbeidets driftsbudsj ett myndighet til å opprette og legge ned stillinger, fastsette lønn og stillingsbeskrivelse for nye stillinger og treffe avgjørelse i personalsaker. Driftsleder/daglig leder forestår den daglige ledelse av oppgaver og ansvar og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Daglig leder skal påse at samarbeidet ivaretar fonnålet og at retningslinjer gitt for driften og at dette blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter samarbeidets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for virksomheten. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. Kommunene selv underrettes på førstkommende møte. Drifisleder/daglig leder skal særligpåse at virksomiieten er i samsvar med saniarbeidets fonnål og driften gjennomføres på en rasjonell måte, og bidra til at regnskap og formuesforvaltning er ordnet på en betryggende måte.

43 Drifisleder/daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder om økonomi og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det ønsker slik informasjon. Daglig leder har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsstyret, og eventuelt andre av samarbeidets organer hvor hans tilstedeværelseer nødvendig, men har ikke stemmerett. Samarbeidsstyret kan enstemmig vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker, eller at daglig leder har meteplikt i enkeltsaker. Diiftsleder/daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak fort inn i protokollen. 8 Inhabifitet Om Inhabilitet for ansatte og medlemmer av styrende organer gjelder kommuneloven 40 nr. 3 tilsvarende. KAP. 3 økonomi 9 a Regnskap Midtre Gauldal kommune skal føre separat regnskap etter kommuneloven med tilhørende forskrifter. 9 b Budsjettbehandlingen Styret forbereder kommunestyret MGK og f~ lkestinget STFK behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrainmer for påfølgende kalenderår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor de rammer og forutsetninger som kommunestyret og ~lkestinget har fastlagt. Styret sørger også for å få utarbeidet økonomiplan for de nærmestfire år, og rapporterer ellers i forhold til kommunestyret og fylkestingets bestemmelser. Dersom det opprettes drifis-/investeringsfond skal dette fondet disponeres av samarbeidsstyret. Kommunestyret og fylkestinget skal ha gjort vedtak om neste års budsjett og økonomiplan året før budsjettåret. Av budsjettet og økonomiplanen skal det framgå hvilket tilskuddsbehov GSKS har for de neste fire år. Endelig vedtak om bevilget tilskudd kommende driftsår fastsettes gjennom vedtak i deltakernes l~4kestinglkommunestyre. 9 c Låneopptak Dersom det interkommunale samarbeidet har behov for å ta opp lån, må det godkjennes av både kommunestyret MGK og fylkestinget STFK. Kap. 4 Andre bestemmelser 10 a Endring av denne avtalen

44 6 Samarbeidsavtalen kan endres etter behandling i kommunestyret MGK og t~ lkestinget STFK. lob Tvister Eventuelle tvister forsøkes løst mellom deltakerne. Er det fremdeles uenighet om forståelsen av denne avtale, avgjøres den med bindende virkning av en voldgiftsrett på tre medlemmer, der deltakerne i tvisten oppnevner hvert sitt medlem og et tredje medlem oppnevnt i enighet mellom deltagerne eventuelt oppnevnt av Sør-Trøndelag tingrett. Det tredje medlemmet er voldgiftsrettens leder. Omkostningene ved retten fastsettes og fordeles av lederen. 10 c Uttreden oppløsning Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet. Avtalen kan likevel ikke sies opp den først 3-årsperiode, dersom dette er til skade for den annen part. Vedtak om oppløsning skal godkjennes av deltakerne. Ved eventuell oppløsning av samarbeidet skal det materiell og utstyr som den enkelte deltaker har brakt inn i samarbeidet tilbaket~res til respektive deltaker. Ved oppløsning av samarbeidet skal det forhandles om de økonomiske konsekvenser dette medfører. Samarbeidet kan ilcke oppleses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt annen ordning for videre drift eller opphør av inngåtte leieavtaler. 11 Etablering og ikrafttreden Gauldal skole- og kultursenter interkommunale samarbeid etableres og settes i drift fra det tidspunkt kommunestyre MGK og 1~ lkestinget STFK bestemmer. 12 Andre bestemmelser Denne avtale er utferdiget i to eksemplarer, en til hver av deltakerne For Midtre Gauldal kommune Ordfører Støren,t~.

45 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 61/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Midtre Gauldal kommune og strategi for framtidig interkommunalt samarbeid - innstilling fra politisk arbeidsgruppe Dokumenter i saken: 1 X Strategi for Midtre Gauldal kommunes framtidige interkommunale samarbeid - forslag fra politisk arbeidsgruppe 2 S Midtre Gauldal kommune og strategi for framtidig interkommunalt samarbeid - innstilling fra politisk arbeidsgruppe Vedlegg 1 Strategi for Midtre Gauldal kommunes framtidige interkommunale samarbeid Saksopplysninger Bakgrunn Kommunestyret oppnevnte i februar 2010 en politisk sammensatt arbeidsgruppe for å utrede og legge fram et forslag til strategi for kommunens framtidige interkommunale samarbeid. Gjennom vedtak i kommunestyresak 12/10 er arbeidsgruppas mandat konkretisert. Arbeidsgruppa har nå sluttført sitt arbeid, og legger med dette fram sine vurderinger og forslag til videre prosess. Faktiske opplysninger Med utgangspunkt i vedtak i KS fylkesmøte den er det iverksatt en prosess for å utvikle et mer robust kommunesamarbeid med utgangspunkt i helsereformen. Kommunene ble utfordret til å gjennomføre drøftinger lokalt og regionalt, slik at de innen kunne ha forankrede strategier for framtidig kommunesamarbeid og ha klarlagt hvilke kommuner de ønsker å utrede

46 helsereformen sammen med. Videre inviterte Fylkesmannen i brev av kommunene til å delta i et arbeid for å utvikle en mer robust barneverntjeneste i Sør-Trøndelag. Flere av fylkets kommuner har en sårbar tjeneste som følge av manglende kapasitet og kompetanse. På denne bakgrunn ble det i februar 2010 fremmet en sak for Kommunestyret, sak 2010/374-1, med forslag til en arbeidsprosess for å få avklart Midtre Gauldals framtidige samarbeidsstrategi. I saksframlegget ble det poengtert, at som grunnlag for å kunne vurdere hvilken samarbeidsstrategi som vil være mest hensiktsmessig for Midtre Gauldal i årene framover, bør mål og prinsipper forsamarbeidet avklares, det bør synliggjøres på hvilke tjenesteområder det vil være behov for samarbeid med andre kommuner, hvordan den politiske og administrative styringen skal ivaretas og hvilke kommuner det er ønskelig å inngå samarbeid med. Gjennomgangen av eksisterende modeller for interkommunalt samarbeid peker i retning av at det vil være behov for en samordnet og helhetlig interkommunal samarbeidsordning, og at en ikke bør gå inn for spesialløsninger for enkelte tjenesteområder. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av de tre politiske representantene Erling Lenvik, Jens Gunnar Fløttum og Odd Skavern. Arbeidsgruppens mandat er å utarbeide forslag til en strategi for Midtre Gauldal kommunes framtidige interkommunale samarbeid. Det forutsettes at arbeidsgruppa er aktiv i dialogen med aktuelle samarbeidskommuner og orienterer om sitt arbeid i Kommunestyrets møte i april Strategien skal: Synliggjøre de forvaltnings- og tjenesteområdene der det i årene framover vil være behov for samarbeid med andre kommuner (sårbarhetsanalyse). Foreslå hvilken geografisk samarbeidskonstellasjon som vil være mest hensiktsmessig for Midtre Gauldal sett i et helhetlig perspektiv. Synliggjøre og foreslå hvordan den administrative og politiske styringen best kan ivaretas. Rådmannen ivaretar sekretærfunksjonen i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har hatt 7 møter og har i sitt arbeid lagt vekt på å ha en aktiv dialog med aktuelle samarbeidskommuner. Videre er det gjennomført egne informasjons-/temamøter med Formannskapet/Kommunestyret, besøk ved Fosen DMS, felles formannskapsmøte sammen med nabokommunene, samt dialog med enhetslederne innenfor pleie og omsorg/helse. Det er også gjennomført en egen sårbarhetsanalyse for å identifisere de forvaltnings- og tjenesteområder der kommunen er sårbar og der samarbeid med andre kommuner kan være hensiktsmessig. Resultat/oppsummeringer fra dialoger og kartlegginger, samt gruppas vurderinger når det gjelder kommunens utfordringer og muligheter med tilrådning til videre prosess, framgår av arbeidsgruppens forslag til strategi. Forslaget fra politisk arbeidsgruppe til strategi for Midtre Gauldal kommunes framtidige interkommunale samarbeid legges med dette fram for Kommunestyret til behandling. Ordføreren ber spesielt om fullmakt til å invitere Røros, Holtålen, Oppdal, Rennebu, Melhus, Skaun og Klæbu til å inngå en intensjonsavtale om et sterkere regionsamarbeid. Dette for å få gjennomført en konkret avklaring av hvilke kommuner som kan være interessert i et samarbeid med Midtre Gauldal i framtida.

47

48 Strategi for Midtre Gauldal kommunes framtidige interkommunale samarbeid Forslag fra politisk arbeidsgruppe

49

50 Innhold Side Forord Innledning Historikk/faktiske opplysninger Midtre Gauldal kommune og interkommunalt samarbeid Kommunesamarbeidet i fylket Gruppas arbeid Møter i arbeidsgruppa Dialog med nabokommunene Informasjons-/temamøte Kommunestyret Besøk ved Fosen DMS Gjennomføring av sårbarhetsanalyse Møte med enhetslederne innenfor helse og omsorg Informasjonsmøte med hovedtillitsvalgte Felles formannskapsmøte med nabokommunene Gruppas vurderinger Utfordringer og muligheter Gruppas tilrådning DOC 1

51 Forord Kommunestyret i Midtre Gauldal oppnevnte i februar 2010 en politisk sammensatt arbeidsgruppe for å utrede og legge fram et forslag til strategi for kommunens framtidige interkommunale samarbeid. Gjennom vedtak i kommunestyresak 12/10 er arbeidsgruppas mandat konkretisert. Arbeidsgruppa har nå sluttført sitt arbeid, og vi legger med dette fram våre vurderinger og forslag. Vi har forsøkt å følge opp føringen i mandatet fra kommunestyret om å være proaktiv i dialogen med nabokommunene, og vi har blitt svært godt mottatt og hatt stort utbytte av å ha møtt både politisk og administrativ toppledelse i våre nabokommuner. I dialogen med nabokommunene har det slått oss hvor lik/sammenfallende oppfatning aktørene har i forhold til de utfordringer vi i kommunal sektor står overfor i tida framover. Det synes som at de aller fleste er enig om at vi vil være helt avhengig av å delta i ulike former for samarbeid for å fremme fellesinteresser i regionen, men også for å samarbeide om tjenesteproduksjon. Samtidig har det kommet tydelig fram i alle kommunene at et eventuelt utvidet interkommunalt/regionalt samarbeid forutsetter en klar politisk forankring i den enkelte kommune, og at eventuelle nye samarbeidsordninger må preges av helhet og robusthet med hensyn til administrativ og politisk styring. Gjennom sårbarhetsanalyser og samtaler med utvalgte enhetsledere ser vi at det innenfor flere av tjenesteområdene vil være behov for et samarbeid av ulik karakter og omfang. Det vil imidlertid ha liten hensikt å utrede nærmere konkrete samarbeidsområder før mål og prinsipper/intensjonen med et slikt samarbeid er avklart/på plass. Målsettingen må være å komme fram til avtaler og ordninger som gjør at interkommunalt samarbeid blir en troverdig og selvstendig strategi for oppgaveløsningen i Midtre Gauldal slik at kommunesammenslåing(er) unngås. Støren, oktober 2010 Odd Skavern Erling Lenvik Jens Gunnar Fløttum DOC 2

52 1. Innledning Midtre Gauldal kommune står som de andre kommunene i Sør-Trøndelag overfor store utfordringer innenfor de kommunale kjerneområdene i årene som kommer; eldrebølgen, helsereformen og arbeidskraft- og kompetanseutfordringen. Kommunen står også overfor store utfordringer som utviklingsaktør, der rollen som samfunnsutvikler vil stille krav til kompetanse og en samordnet innsats. Med utgangspunkt i vedtak i KS fylkesmøte den er det iverksatt en prosess for å utvikle et mer robust kommunesamarbeid med utgangspunkt i helsereformen. Kommunene ble utfordret til å gjennomføre drøftinger lokalt og regionalt, slik at de innen kunne ha forankrede strategier for framtidig kommunesamarbeid og ha klarlagt hvilke kommuner de ønsker å utrede helsereformen sammen med. Videre inviterte Fylkesmannen i brev av kommunene til å delta i et arbeid for å utvikle en mer robust barneverntjeneste i Sør-Trøndelag. Flere av fylkets kommuner har en sårbar tjeneste som følge av manglende kapasitet og kompetanse. På denne bakgrunn ble det i februar 2010 fremmet en sak for Kommunestyret, sak 2010/374-1, med forslag til en arbeidsprosess for å få avklart Midtre Gauldals framtidige samarbeidsstrategi. I saksframlegget ble det poengtert, at som grunnlag for å kunne vurdere hvilken samarbeidsstrategi som vil være mest hensiktsmessig for Midtre Gauldal i årene framover, bør mål og prinsipper for samarbeidet avklares, det bør synliggjøres på hvilke tjenesteområder det vil være behov for samarbeid med andre kommuner, hvordan den politiske og administrative styringen skal ivaretas og hvilke kommuner det er ønskelig å inngå samarbeid med. Gjennomgangen av eksisterende modeller for interkommunalt samarbeid peker i retning av at det vil være behov en samordnet og helhetlig interkommunal samarbeidsordning, og at en ikke bør gå inn for spesialløsninger for enkelte tjenesteområder. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av de tre politiske representantene Erling Lenvik, Jens Gunnar Fløttum og Odd Skavern. Arbeidsgruppens mandat er å utarbeide forslag til en strategi for Midtre Gauldal kommunes framtidige interkommunale samarbeid. Det forutsettes at arbeidsgruppa er aktiv i dialogen med aktuelle samarbeidskommuner og orienterer om sitt arbeid i Kommunestyrets møte i april Strategien skal: Synliggjøre de forvaltnings- og tjenesteområdene der det i årene framover vil være behov for samarbeid med andre kommuner (sårbarhetsanalyse). Foreslå hvilken geografisk samarbeidskonstellasjon som vil være mest hensiktsmessig for Midtre Gauldal sett i et helhetlig perspektiv. Synliggjøre og foreslå hvordan den administrative og politiske styringen best kan ivaretas. Rådmannen ivaretar sekretærfunksjonen i arbeidsgruppa DOC 3

53 2. Historikk/faktiske opplysninger 2.1. Midtre Gauldal kommune og interkommunalt samarbeid Det interkommunale samarbeidet i Midtre Gauldal har foregått delvis langs tre parallelle prosesser/løp i perioden fra 2003 og fram til i dag. Kommunen har deltatt i det fylkesomspennende prosjektet Interkommunalt samarbeid i Sør- Trøndelag. Hensikten med dette prosjektet var å finne fram til et fast regionalt mønster der kommunene kunne inngå i et gjensidig forpliktende samarbeid på ulike områder. Prosjektet var initiert av Fylkesmannen. Etter hvert ble dette prosjektet samordnet med KS-prosjektet Framtidas kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling. I dette prosjektet skulle kommunestrukturen mer generelt vurderes. Midtre Gauldal deltok også i dette prosjektet. Gjennom dette prosjektet ble det uttalt at faste geografiske samarbeidsregioner på tjenesteområdene vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å kunne gi innbyggerne et best mulig tilbud framover. Det ble videre uttalt at slike faste regioner må bygge på en nærmere definert grunnmur av tjenester. I arbeidet med å definere disse faste regionene kom det fram at Midtre Gauldal kommune sammen med Skaun, Hemne, Snillfjord og Osen er kommuner med en spesiell utfordring når det gjelder å komme fram til hvem de anser som naturlige samarbeidspartnere. I 2003 gikk Trondheim, Malvik, Stjørdal, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal og Sør-Trøndelag fylkeskommune sammen for å styrke og videreutvikle Trondheimsregionen som bo-, serviceog arbeidsregion. Dette samarbeidet har først og fremst fokus på næringsareal, samferdsel og boligområder samt utvikling av en interkommunal strategisk næringsplan og arealplan. I 2003 vedtok Kommunestyret at det var ønskelig med et nærmere formalisert og avklart samarbeid mellom de tre kommunene Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal. I arbeidet som fulgte ble det konkret utredet samarbeid på områdene IKT, økonomi, landbruk, rehabilitering, PPT og barnevern. Det ble lagt ned et betydelig arbeid i disse utredningene som munnet ut i en Kommunestyresak i Resultatet av behandlingen i Kommunestyret ble at en ikke ønsket et forpliktende og formalisert samarbeid med de to kommunene. Kommunen ønsket imidlertid fortsatt faglig samarbeid inne landbruk, PPT, barnevern og rehabilitering. Dette samarbeidet har det heller ikke blitt noe av. Kommunen har uformelt administrativt samarbeid med andre kommuner på en rekke områder som for eksempel skole og barnehage. Her har de seks kommunene i det som defineres som Gauldalsregionen et faglig samarbeid med hovedvekt på kompetanseutvikling. Videre samarbeider som kjent Midtre Gauldal med andre offentlige og private aktører gjennom deltakelse i kommunale foretak (MG Næringsselskap), interkommunale selskap (Envina, Gauldal Brann og redning, m.fl.), aksjeselskap (Gauldal Billag, Midtre Gauldal ASVO m.fl.) og andre lokale selskap. Midtre Gauldal deltar også i Blilyst, fylkeskommunens organisering av regional utvikling i innlandet DOC 4

54 2.2. Kommunesamarbeidet i fylket NIVI Analyse har på oppdrag fra Fylkesmannen utarbeidet en rapport om det interkommunale samarbeidet i Sør-Trøndelag, NIVI Rapport 2009:2. På bakgrunn av kartlegginger og analyser vektlegger utrederen bl.a. at: Samarbeidet kommunene imellom er minst utviklet på områder der samarbeidsbehovet er størst. Det gjelder kommunal administrasjon, ulike typer forvaltning og ikke minst kompetansekrevende tjenesteproduksjon. Samarbeidet er preget av svakt utviklede samarbeidsregioner, mange enkeltstående ordninger og lite helhet med hensyn til politisk og administrativ styring. Erfaringene med etablerte samarbeidsordninger viser at det gjennom samarbeid oppnås bredere og mindre sårbare kompetansemiljøer, som oppfyller lovpålagte krav og gir høyere kvalitet. Små kommuner får tilgang på fagkompetanse. Alle kommunene i Sør-Trøndelag står overfor store utfordringer og store muligheter i møte med samfunnsutvikingen de kommende årene. I årene framover kan kommuneforvaltningen neppe fortsette i samme spor; veivalgene kommunene står overfor er å utvikle et betydelig mer utvidet og formalisert samarbeid eller kommunesammenslutninger. Alternativet er strengere statlig styring eller nedbygging av kommunene ved at staten overtar oppgavene. Et mer forpliktende samarbeid om lovpålagte oppgaver bør skje innenfor faste geografiske samarbeidsregioner, der IKT inngår som en grunnleggende infrastruktur for effektivt samarbeid på de fleste kommunale tjenesteområder. Kommunene vil møte store utfordringer i rollen som sentral leverandør av helse- og omsorgstjenester sammenliknet med dagens situasjon. Det vil kreve robuste (robust i forhold til å ha nødvendig kompetanse, kapasitet og redusert sårbarhet) og forpliktende interkommunale samarbeidsløsninger for at kommunene skal kunne ta ansvar for de utfordringene landet står overfor innenfor helse- og omsorgssektoren. Dersom helsereformen blir vedtatt vil kommunene få ytterligere nye kompetansekrevende oppgaver og funksjoner. Det vil her være snakk om at kommunene får en helt annen rolle innenfor helse- og omsorgssektoren enn i dag. Oppsummert tyder kartleggingene og analysene i denne rapporten fra NIVI på at det er et bredt og omfattende reformbehov knyttet til dagens administrative inndeling og samarbeidsmønster i fylket. Alle kommuner og alle samarbeidsregioner i fylket vil ha store muligheter for å kunne utvikle bedre tjenester og et mer effektivt utviklingsarbeid gjennom et forsterket samarbeid og bedre samordning på tvers av forvaltningsnivåene. Fylkesmøtet i KS i Sør-Trøndelag vedtok på sitt møte den bl.a. at de mener det videre arbeidet lokalt må konsentreres om å konkretisere samarbeidsordninger som er robuste, effektive og kvalitativt ønskelig for å mestre nye oppgaver og yte helsetjenester på kommunenivå eller interkommunalt. Videre heter det i samme vedtak at tempoplanen opprettholdes, det etableres faglige arbeidsgrupper knyttet til 5 samarbeidsregioner i Sør-Trøndelag og at disse gruppene skal, i et koordinert løp sammen med Helseforetaket, starte arbeidet med å konkretisere hvilke tjenester/funksjoner som det skal samhandles om DOC 5

55 Fylkesgruppa (KS, Fylkesmannen og ST. Olavs Hospital) informerer i brev til kommunene datert om at de i det videre arbeidet vil legge vekt på at: Det er viktig med forpliktende prosesser bygd på åpenhet og tillit mellom kommunene. Forpliktende samarbeid forutsetter langsiktige partnere. Løsningene på helsesiden skal ikke bare gavne en og en kommune, men tjenester/kompetanse/fagmiljø skal være funksjonelt for innbyggerne. Det er behov for en samordnet interkommunal styringsløsning for flere kommunale kjerneoppgaver, ikke bare for helsetjenestene. 3. Gruppas arbeid 3.1. Møter i arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har fram til nå hatt 7 møter Dialog med nabokommunene I kommunestyrets mandat til arbeidsgruppa forutsettes det en aktiv dialog med aktuelle samarbeidskommuner. Det er på denne bakgrunn initiert og gjennomført besøk til kommunene Rennebu, Melhus, Holtålen og Skaun. Relativt tidlig i prosessen ble det kjent at Oppdal orienterer seg mot Orkdalsregionen, så man fant liten grunn til å innlede en nærmere dialog med dem. I alle disse kommunene har både administrativ og politisk toppledelse vært representert. Fra Midtre Gauldals side har arbeidsgruppas leder og ordføreren alltid vært representert. Agenda for disse møtene har vært: 1. Informasjon om kommunestyrets vedtak; nedsetting av politisk sammensatt arbeidsgruppe i Midtre Gauldal og om gruppas mandat. 2. Om arbeidsgruppas strategi; dialog med nabokommunene for å komme fram til en hensiktsmessig samarbeidskonstellasjon, synliggjøring av de forvaltnings- og tjenesteområdene der det i årene framover vil være behov for samarbeid med andre kommuner, samt synliggjøring og drøfting av hvordan den administrative og politiske styringen best kan ivaretas. 3. Hva skjer i Rennebu, Melhus, Holtålen og Skaun? 4. Gjensidig drøfting/utveksling av tanker om videre prosess og framtidige strategier DOC 6

56 Oppsummering fra møtene: Representantene for de fire kommunene som ble besøkt hadde en sammenfallende, felles oppfatning og forståelse av de utfordringene man står overfor. Alle kommunene stilte med toppledelsen, noe som klart viser at spørsmålet om interkommunalt samarbeid oppfattes som svært sentralt i forhold til de utfordringene kommunene står/kommer til å stå overfor i tida som kommer, og Midtre Gauldals initiativ til dialog ble hilst velkommen. Forståelsen av nødvendigheten for interkommunalt samarbeid synes å være tydeligere enn før. Videre synes det som at alle kommunene er opptatt av et interkommunalt samarbeid i et videre perspektiv enn i forhold til helsereformen, og at det i et slikt perspektiv vil være hensiktsmessig å ha en noe mer fleksibel tilnærming til hvem som skal inngå i de ulike samarbeidskonstellasjonene enn det KS til å begynne med la opp til. Videre ble det gitt klare og sammenfallende signaler/synspunkter når det gjelder følgende forhold: Felles IKT-plattform i de samarbeidende kommunene vil være en viktig suksessfaktor. Veiviseren/det som må gi retning for et interkommunalt samarbeid må være det som vil gagne/tjene innbyggernes beste. En uttalt/klar politisk vilje i den enkelte kommune til samarbeid må ligge i bunnen. Spesielt for de enkelte kommunene: Melhus Åpen for samarbeid med Midtre Gauldal på de aller fleste områder både i forhold til tjenesyting, forvaltning og utvikling. Melhus har allerede et samarbeid med Trondheim på noen områder (for eksempel legevakttjenesten) som det vil være naturlig å videreføre. I Melhus er både den politiske og administrative ledelsen svært tydelig på at en eventuell utvikling av et bredere samarbeid med Midtre Gauldal MÅ tuftes på en klar politisk vilje/intensjon om samarbeid. Det signaliseres tydelig at man ser Midtre Gauldal som en sentral part i et utvidet regionalt samarbeid. Rennebu Her er fokuset i denne fasen først og fremst rettet mot helsereformen, og kommunestyret har vedtatt at det i denne sammenheng skal samarbeides med Orkdalsregionen. Både Rennebu og Oppdal har observatørstatus i pågående utredningsarbeid der. Når det gjelder øvrige tjenesteområder er situasjonen noe mer usikker, men det ble gitt uttrykk for at det både i forhold til tjenesteyting/forvaltning og næring/samferdsel vil være naturlig å følge aksen nordover mot Trondheim. Felles IT-tjeneste med Oppdal er under utredning. Skaun Også i Skaun ble Midtre Gauldals initiativ til en tettere dialog om samarbeid hilst velkommen. Det synes ikke så opplagt som man hadde trodd at Skaun ønsker samarbeid med/tilslutte seg Orkdalsregionen. På dette møtet ble det bl.a. enighet om å invitere til et felles Formannskapsmøte etter ferien DOC 7

57 Holtålen Kommunen har nylig foretatt en gjennomgang av hele organisasjonen og RO-rapport er utarbeidet. Et av de områdene som ble vedtatt utredet nærmere var det interkommunale samarbeidet; i dette utredningsarbeidet har man hatt mest fokus på hvilke områder kommunen bør innlede et samarbeid med andre, mer enn på spørsmålet om hvilke kommuner det bør samarbeides. Kommunen har meldt seg ut av Fjellregionsamarbeidet, da dette strandet på flere områder Informasjons-/temamøte Kommunestyret Gjennom kommunestyrets mandat til arbeidsgruppa ble det også bestemt at Kommunestyret skulle orienteres om pågående arbeid i forbindelse med sitt møte i mai. Det ble derfor gjennomført et temamøte der Geir Vinsand fra NIVI innledet over temaet interkommunalt samarbeid. Noen stikkord fra hans innlegg: Ikke nok å være generalistkommune lenger, men det kreves i økende grad at kommunestyrene skal være endringsagenter. Det viktigste insentivet for interkommunalt samarbeid framover er behovet for/etterspørselen etter kompetanse. Viktigste suksessfaktor for en kommune i framtida er kompetanse. Arbeidstakerne vil ha klare forventninger til å kunne være del av robuste fagmiljø. Kompetansen svært avgjørende for kvaliteten på /i tjenesteproduksjonen/ca % høyere tjenestekvalitet med høg/god kompetanse. En strategi for interkommunalt samarbeid må være tydelig på motiv og målsettinger, må definere og avgrense hvilke oppgaver det skal gjelde, samarbeidet må være med faste partnere (om man vil oppnå mer enn prat), avklare prinsipper for organisering og styring, kommunestyrene må mobiliseres, må knytte til seg eksterne støttespillere, må være handlingsrettet og ta høyde for skrittvis omstilling. Strategien må gi svar på - samarbeid med hvem, om hva og når. Prinsippene for interkommunalt samarbeid må slås fast først dersom det må brukes makt må det være kommunestyret. Vet alle aktører egentlig hva et forpliktende interkommunalt samarbeid er/innebærer? Samarbeid om næringsutvikling begrunner ikke strukturer men samarbeid om tjenesteproduksjon gjør raskt det. Analysen og tenkingen som er gjort i forhold til Samhandlingsreformen er overførbar til alle tjeneste- og utviklingsområder. Innefor/i det geografiske samarbeidsområdet må man ha / sørge for å ha sterke prinsipielle strategier for samarbeidet DOC 8

58 Om politisk og administrativ styringsform; de to alternativene vi har å velge mellom er samkommune- og vertskommunemodellen. I samkommunemodellen er det lave prosesskostnader. Utfordringen er marginalisering av kommunestyret i den enkelte kommune Besøk ved Fosen DMS I følge Samhandlingsreformen må/skal kommunene innen 2012 ha fått på plass et tjenestetilbud som gjør at de kan ta et større helseansvar enn i dag, at antall sykehusinnleggelser og liggedøgn reduseres og ikke minst at tilbudet til pasientene blir bedre og mer tilpasset den enkeltes behov. Det er altså snakk om utvikling/etablering av The missing link mellom sykehustjenesten og den tradisjonelle kommunehelsetjenesten; et distriktsmedisinsk senter. Blant annet i forbindelse med pågående arbeid med pleie- og omsorgsplanen har spørsmålet/ønske om etablering av et slikt senter på Støren blitt reist. For å skaffe seg mer kunnskap om hva et slikt distriktsmedisinsk senter egentlig er, og hvilke erfaringer som er gjort i forbindelse med etablering av slikt senter, besøkte arbeidsgruppa (med unntak av Fløttum) Fosen Distriktsmedisinske Senter. På Brekstad ble vi mottatt av styreleder for Fosen DMS og rådmann i Bjugn Tor Langvold, ordfører i Bjugn Arnfinn Astad og senterlederne Lena Stenkløv og Berit Wiklund. Senteret benevnes av mange som et stjerneeksempel på det samhandlingsreformen handler om. Sju Fosenkommuner har gått sammen om å etablere dette interkommunale selskapet. Senteret finansieres gjennom en tredeling mellom Helse Midt-Norge, St. Olavs og kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord og Rissa. Andre kommuner bruker også senterets avdeling for observasjon og etterbehandling og betaler for bruk i de enkelte tilfeller. Kommunenes incitamenter for å bidra i dette har vært todelt; skape interessante arbeidsplasser lokalt og spare penger gjennom bl.a. reduksjon i bruken av langvarige hjemmehjelpstjenester. Kommunene har hatt tre fokusområder i arbeidet med DMSet: 1. At det som gjøres skal gagne de store pasientgruppene 2. Kommunenes behov for kompetanse 3. Bedre ressursutnytting. Langvold og Astad understreket i sin orientering at etableringen av DMSet er et resultat av en langvarig prosess der man over tid har vært sammen og drøftet strategier og tiltak. Det som binder kommunene på Fosen sammen er: Kompetansebehovet/kompetanseplan Folkehelsearbeidet Digitalt nettverk Mottoet for arbeidet har vært/er pasienten i sentrum= skal få sine tjenester der det er best for pasienten. Dette har som konsekvens at alle kommuner ikke er med på alt/samarbeider om alt og at fleksible ordninger er nødvendig. Suksessfaktor nr. 1: At alle kommunene må ha eierskap, være delaktig og oppleve nytten av DMSet DOC 9

59 En utfordring å hensynta i forhold til at Ørland er vertskommune. Håndtert gjennom Fosen regionråd. Ble understreket at Fosen DMS nok ikke hadde eksistert uten Fosen Regionråd. Nøkkelen i dette arbeidet er konsensus! Suksessfaktor nr. 2: Det brukes god tid til det strategiske arbeidet i Regionrådet. Det viser seg da at brikkene relativt enkelt faller på plass. Et vesentlig spørsmål på Fosen nå er Hvordan rigge Regionrådet for framtida? For øvrig fikk vi et tydelig inntrykk av at Fosen DMS først og fremst er et hus der det ytes ulike helsetjenester, og der The missing link er mest å sammenlikne med en forsterket sykehjemsavdeling med et begrenset antall plasser og stor turnover og relativ lav bemanningsfaktor. Nytten av faglige nettverk på tvers av kommunene ble trukket fram, i denne sammenheng et forum for enhetsledere/fagledere innenfor helse og omsorg Gjennomføring av sårbarhetsanalyse I en strategi for kommunens framtidige interkommunale samarbeid er det naturlig å synliggjøre/peke på de forvaltnings- og tjenesteområdene der kommunen er sårbar og der samarbeid med andre kommuner vil være hensiktsmessig. For å identifisere disse områdene er det gjennomført en sårbarhetsanalyse. Enhetslederne og avdelingslederne i staben ble i mars bedt om å vurdere sårbarhet innenfor eget tjeneste-/forvaltningsområde når det gjelder tre forhold: 1. Kapasitet; hvordan vurderes kapasiteten/dimensjoneringen i forhold til arbeidsmengde og framtidige utfordringer? Robust? Sårbar? 2. Kompetanse; hvordan vurderes bredden i eksisterende kompetanse og muligheten for å rekruttere nødvendig kompetanse i framtida? Robust? Sårbar? 3. Beredskap; hvordan vurderes tilgangen på nødvendig personell /kompetanse utenom ordinær arbeidstid ved akutte hendelser/krisesituasjon? Utgangspunktet for vurderingen skulle være at kommunen på de ulike tjeneste- /forvaltningsnivåene trenger en viss kjernekompetanse og en viss kapasitet til å oppfylle lovpålagte krav og forventninger. Arbeidsgruppa har ikke mottatt skriftlig svar/tilbakemeldning fra alle enheter/avdelinger. Det er derfor gjennomført møter/samtaler med enkelte ledere for å supplere oversikten/analysen. De skriftlige svarene som er mottatt følger vedlagt. Oppsummert viser analysen/kartleggingen følgende: Tjeneste- /forvaltningsområde Midtre Gauldal sykehjem, pleie Kapasitet Kompetanse Beredskap Sårbar mht antall korttidsplasser og den økte arbeidsmengden fremtidens brukere/pasienter vil utløse. Sårbar mht spesialsykepleiere Robust samarbeid med hjemmetjenesten DOC 10

60 Midtre Gauldal sykehjem, kjøkkenet Helse og familie Helse og familie v. PPT Kart og oppmåling Plan og byggesak Sårbar; fremtidens pasientgrupper vil kreve mer tidkrevende matlaging, samt i forhold til å ha nok lagerplass. Sårbar ved alle virksomheter/fagområder pga generelt knappe ressurser, noe som på områdene helsestasjon, ergoterapi og fysioterapi vil bli forsterket med helsereformen som forutsetter mer satsing på bedre forebygging og raskere rehabilitering. Sårbar mht til tidlig innsats /forebyggende arbeid, samt til systematisk arbeid med utviklingsprosjekt. Robust Sårbar, og nye bestemmelser mht tilsyn vil gi ytterligere utfordringer Robust ut fra dagens behov, men sårbar i forhold til et framtidig behov for kostholdsøkonom og/eller ernæringsfysiolog. Robust i dag, men er usikre mht til muligheten for rekruttering av psykolog og logoped når det blir aktuelt knapphet på slik kompetanse i regionen i dag. Sårbar mht systematisk arbeid med utviklingsprosjekt som kan styrke variasjon og mangfold i det spesialpedagogiske arbeidet på skolene/barnehagene. Robust, med unntak av GISog geodata Sårbar, og nye bestemmelser mht tilsyn vil gi ytterligere utfordringer Robust Sårbar mht lege- og barnevernvakt, kriseteam og krisetilbud til både kvinner og menn. Robust Sårbar Sårbar Sårbar Landbruk Sårbar Robust Sårbar Næring Sårbar Sårbar Sårbar Kommuneplanlegging Vannressursforvaltning Grunnskoleopplæring Sårbar Sårbar Sårbar Robust Sårbar når det gjelder spesialkompetanse Barnehage Robust Sårbar når det gjelder spesialkompetanse Stabsoppgaver: Sårbar når det gjelder spesialkompetanse Sårbar når det gjelder spesialkompetanse DOC 11

61 Valggjennomføring Sårbar Robust Sårbar Lønns- og personalarbeid Sårbar Sårbar Sårbar IKT Økonomiforval tning/-arbeid Sårbar Sårbar Sårbar Sårbar Sårbar Sårbar 3.6. Møte med enhetslederne innenfor helse og omsorg Den hadde arbeidsgruppa et eget møte med enhetslederne innefor helse og omsorg. Kort oppsummert kom følgende momenter/synspunkter fram på møtet: Helse og familie v. Oddveig Børset: Behovet for økt/styrket beredskap gjør det klart nødvendig med samarbeid med annen/andre kommuner på områdene legevakt, kriseteam og barnevernsvakt. Melhus er den mest ønskede samarbeidspartneren. Videre pekte Oddveig på at robuste, solide fagmiljø gir interessante arbeidsplasser og bidrar til å sikre rekruttering. Det er svært lite ønskelig å nå splitte opp det samlede fagmiljøet ved enhet for helse og familie, noe som innebærer at man bør gå inn i et faglig sett samlet samarbeid med Melhus. På alle fagområder der det er behov for spesialister vil det være behov for samarbeid med andre kommuner. Midtre Gauldal sykehjem v. Hege Almås: Ved sykehjemmet er det i dag 76 plasser totalt, derav 8 rehabiliteringsplasser (4 langtids- og 4 korttidsplasser). I løpet av det siste året er det ingen pasienter hjemmehørende i Midtre Gauldal som har måttet ligge/ har blitt liggende for lenge ved St. Olav. Dette betyr at sykehjemmet har hatt kapasitet stor nok til å ta imot bl.a. terminale pasienter. Få reinnleggelser i Midtre Gauldal i dag. Noen akuttfunksjoner kan i dag ikke utføres lokalt, så som blodoverføring og dialyse. Dette berører svært få pasienter/brukere i dag/utføres i liten målestokk. Funksjonene krever også spesialkompetanse som kommunen ikke har. Hege reiser spørsmålet om det i framtida vil være fornuftig og mulig å legge opp til å skulle være selvhjulpen på alle områder. Videre pekte Hege på at det i årene som kommer vil bli et klart behov for samarbeid med andre kommuner om spesialsykepleie(ere); geriatri, demens, kreftomsorg DOC 12

62 Sett fra sykehjemmets side synes det nødvendig å ta høyde for å ha to senger spesielt innrettet for palliativ behandling, og at kompetanse i smertelindring må sikres. Det er ansatt en kreftsykepleier ved sykehjemmet i dag. Når det gjelder nye pasientgrupper i årene framover trekkes yngre personer med komplikasjoner pga. diabetes 2 med behov for opptrening fram. Dette gjør at det vil bli økt behov for flere fysioterapeuter i kommunen. Videre pekes det på nødvendigheten av økt kompetanse og kapasitet når det gjelder forebyggende helsearbeid, deriblant forebygging og tilrettelegging i hjemmet slik at flere kan bo lenger hjemme. I denne sammenheng er ergoterapeutene sentrale medarbeidere. Når det gjelder kjøkkenet ved sykehjemmet så vil andre behov hos brukerne gjøre det stadig mer nødvendig med spesialkompetanse på kosthold og ernæring. Dette er områder det etter Heges vurdering vil være naturlig å søke samarbeid med andre kommuner om. Betydningen av Forvaltnings-/omsorgskontoret understrekes for å sikre kvalitet i forhold til de vedtak som fattes og for å sikre riktig ressursbruk. Hjemmebasert omsorg/hjemmetjenesten v. Lars Inge Maurbakk: Hovedutfordringen sett fra denne tjenestens ståsted er samhandlingen med sykehjemmet. For øvrig vurderes den forebyggende delen av tjenesten som det området med størst behov for utvikling og der det først og fremst er et forbedringspotensiale. Erfaringene viser at de aller fleste mennesker ønsker å bo lengst mulig i eget hjem dersom de føler seg trygge og får tilstrekkelig hjelp. Når det gjelder samarbeid med andre kommuner vil store geografiske avstander være en betydelig utfordring. Det som imidlertid kanskje burde vurderes er samarbeid med nabokommunene i de områdene som ligger i grenselandene. For øvrig kan en soneinndeling innefor hjemmetjenesten være en ide. Det understrekes imidlertid at det også her er viktig å ivareta hensynet til fagmiljøene; at det å tilhøre et bredt og solid fagmiljø ofte kan være kompetansegivende i seg selv. Framtidig kompetansebehov: sykepleiere og ergoterapeut(er). Når det gjelder behovet for annen spesialkompetanse så vil dette for hjemmetjenesten kunne dekkes gjennom samarbeid internt i Midtre Gauldal. Enhet for funksjonshemmede v. Eivind Bjerksetmyr: Behov for etablering av og eventuelt samarbeid med andre kommuner først og fremst om avlastningstilbud for barn med omfattende funksjonshemminger. Kommunen mangler også barnebolig(er) der det kan gis heldøgns omsorg (som Snurruhagen, men spesielt innrettet for barn/unge) DOC 13

63 3.7. Informasjonsmøte med hovedtillitsvalgte Den ble det avholdt et informasjonsmøte med hovedtillitsvalgte på Rådhuset. Leder i arbeidsgruppen, Odd Skavern, informerte om gruppas mandat og arbeid så langt, samt at hovedkapitlene i arbeidsgruppas innstilling/utkast til sluttdokument ble gjennomgått. Til stede fra arbeidstakerorganisasjonene var Gunnhild Kjeldstad (Utdanningsforbundet), Per Ingar Almås (Delta), Sissel Høen (Sykepleierforbundet) og Kari Stensås (Fagforbundet) Felles formannskapsmøte med nabokommunene I samråd med Skaun kommune inviterte ordføreren nabokommunene til et felles formannskapsmøte på Støren den Kommunene Holtålen, Klæbu, Melhus, Skaun og Rennebu var representert på møtet. Odd Skavern ledet møtet og informerte om pågående arbeid i Midtre Gauldal og om bakgrunnen for invitasjonen. Arnfinn Astad og Tor Langvold, henholdsvis ordfører og rådmann i Bjugn, deltok på møtet med en orientering om arbeidet i Fosen Regionråd og om arbeidet knyttet til etableringen av Fosen Distriktsmedisinske senter. 4. Gruppas vurderinger Utfordringer og muligheter Samhandlingsreformen og en rekke andre velferdspolitiske utfordringer gjør det etter arbeidsgruppas vurdering nødvendig med en grunnleggende diskusjon om behovet for et tettere interkommunalt/regionalt samarbeid om lovpålagte kommunale kjerneområder. Gjennomførte kartlegginger og dialog med enhetsledere og fagpersoner i kommunen bidrar til å understøtte denne vurderingen/dette synspunktet. Dialogen med nabokommunene tyder også på at man der ser nødvendigheten av at det nå utvikles et mer forpliktende og tettere kommunesamarbeid. Hovedutfordringene ligger innenfor det helsefaglige området, samt i forhold til hvordan komme fram til en hensiktsmessig politisk og administrativ organisering og styring. Etter arbeidsgruppas vurdering ser det så langt ut til at det bør være grunnlag for å utvikle et forpliktende strategisk samarbeid mellom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Skaun. Samtidig vil det være naturlig også å åpne for samarbeid med flere (som for eksempel Rennebu) der det er ønskelig og naturlig. Disse kommunene bør ha gode forutsetninger for å forsterke og skape et helhetlig kommunesamarbeid for å løse sentrale utfordringer i velferdsog regionalpolitikken. Et tettere og mer forpliktende interkommunalt samarbeid/regionsamarbeid trenger ikke å stå i et konkurranseforhold til den enkelte kommune. Målet er ikke å etablere en Gauldalsregion som en regionkommune, men utvikle et interkommunalt/regionsamarbeid med handlingskraft og handlingsrom. Erfaringer viser at det gjennom samarbeid kan oppnås bredere og mindre sårbare kompetansemiljø, som DOC 14

64 oppfyller lovpålagte krav og yter tjenester med høyere kvalitet til innbyggerne. Forpliktende samarbeid kan også bidra til bedre ressursbruk og over tid økonomisk innsparing. Mens noen av de felles utfordringene kommunene har kanskje best løses gjennom et regionalt samarbeid i hele Gauldalsregionen, krever andre utfordringer videreføring og forsterking av bilaterale samarbeid og /eller samarbeid på tvers av regionene. Videre er det arbeidsgruppas vurdering at tyngden og bredden i de oppgaver som etter hvert bør samordnes tilsier at et robust samarbeid om kommunal administrasjon, forvaltningsoppgaver og velferdstjenester bør utvikles innenfor faste geografiske samarbeidsregioner underlagt politisk og administrativ styring. Erfaringer viser at skiftende alliansepartnere kan lede til dårlig framdrift og et fragmentert politisk og administrativt styringssystem for interkommunale oppgaver. Kommunene vil trolig hver for seg ikke kunne klare fullt ut å etablere tilbud som svarer på sentrale utviklingsbehov og stadig nye krav til kompetanse/kapasitet til å løse oppgaver. Utfordringene og mulighetene til kommunene i vår region/ Gauldalsregionen bør derfor ta utgangspunkt i at: 1. En ren videreføring av dagens kommuneinndeling og dagens samarbeidsformer gir ikke et tilstrekkelig svar på sentrale utfordringer knyttet til å sikre effektive og gode tjenester, god styringsevne og lokalt forankret demokrati og folkestyre. 2. Skal generalistkommunesystemet videreføres vil det kreve omstilling for at alle kommunene - over tid - reelt skal kunne ivareta samme oppgaveansvar og være en drivende kraft i tjenesteproduksjon og i utvikling av velferdssamfunnet. 3. Dersom kommunene ønsker at interkommunalt samarbeid skal kunne bli en troverdig og selvstendig strategi for oppgaveløsning, må det skje et skifte i omfang og organisering av det interkommunale samarbeidet. Alternativet til et interkommunalt styringsgrep er at utfordringene kommunene står overfor løses gjennom kommunesammenslåinger. 4. For å komme videre må kommunestyret/kommunestyrene avklare sin samarbeidsstrategi, dvs. en strategi som angir mål og prinsipper for samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdning til myndighetsoverføring fra kommunestyrene mv. 5. Gruppas tilrådning Mål og prinsipper for et eventuelt forpliktende samarbeid med andre kommuner fastsettes gjennom en felles Intensjonsavtale om et sterkere regionsamarbeid, som fremmes til behandling i de respektive kommunestyrene gjennom et felles saksframlegg. For å få gjennomført en konkret avklaring av hvilke kommuner som kan være interessert i et samarbeid med Midtre Gauldal i framtida, får ordføreren fullmakt til å invitere kommunene Røros, Holtålen, Oppdal, Rennebu, Skaun, Melhus og Klæbu til å inngå en slik intensjonsavtale DOC 15

65 Foreløpig tilbakemelding om regionens samarbeidsstrategi og hvem som vil være partnere for å utrede samhandlingsreformen gis til Fylkesmannen/KS/St. Olav innen Rådmennene i de samarbeidende kommunene bes innen legge fram et forslag til hvilke samarbeidsområder som bør utredes, på hvilken måte dette utredningsarbeidet bør organiseres, hvilke ressurser dette vil kreve og hva som er mulig/hensiktsmessig framdrift i arbeidet. Beslutninger om både å utrede og eventuelt seinere iverksette et regionalt samarbeid, tas av det enkelte kommunestyre i de kommunene som skal inngå i samarbeidet. Felles IT-plattform og samarbeid om drifting av IKT-tjenestene i kjerneområdet for samarbeidet er en forutsetning DOC 16

66 Vedlegg: Utkast til intensjonsavtale om et sterkere regionsamarbeid i Gauldalsregionen (1) Behov for et sterkere og formalisert regionsamarbeid Sterke samfunnstrender gir kommunene utfordringer som det i dag enkeltvis ikke uten videre har kapasitet, kompetanse og ressurser til å møte. Utfordringene forutsetter felles mobilisering for å skape gode tjenester og attraktive lokalsamfunn. Mest kritisk er folketallsutviklingen og demografiske endringer, men krav til sterkere kompetanse og fagmiljø (for næringsliv og det offentlige) er også utfordringer som må løses. Behovet for sterkere samarbeid berører eksisterende samarbeidsordninger mellom kommunene i Gauldalsregionen, samt oppgaver som i dag løses av den enkelte kommune uten formalisert samarbeid og nye oppgaver som følger av nasjonale reformer. For å styrke den kommunale oppgaveløsningen i alle kommunene i Gauldalsregionen, er det behov for et tettere og mer forpliktende samarbeid på regionnivå som også løser de styringsmessige og demokratiske utfordringene med tradisjonelt interkommunalt samarbeid. (2) Beskrivelse av samarbeidsregionen Samarbeidet i Gauldalsregionen, mellom x, x, x..kommuner, er en ønsket og prioritert region for et tett og forpliktende samarbeid om felles utfordringer. Det framtidige reformbildet for kommunene tilsier at disse kommunene i Gauldalsregionen vil være en robust og framtidsretta region for utvikling av et sterkere kommunesamarbeid. Innenfor Gauldalsregionen kan det være aktuelt at to eller flere kommuner samarbeider tettere om utvalgte områder, ev. med kommuner som ikke inngår i samarbeidsregionen, når dette skjer i forståelse med de andre kommunene. (3) Hovedmål for utvikling av regionsamarbeidet Målet er at Gauldalsregionen skal utvikle seg til en strategisk samarbeidsallianse med vekt på utvikling av felles infrastruktur for tjenestesamarbeid, initiering av konkrete samarbeidsordninger mellom medlemskommunene (tjeneste- og utviklingsområder og interessepolitisk samarbeid). Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Gauldalssregionen. Et sterkere og mer helhetlig samarbeid i Gauldalsregionen er nødvendig: DOC 17

67 a) For å få til et utvidet samarbeid om oppgaver som i dag er kommunale eller løses bilateralt. b) For å få til et utvidet samarbeid om nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering. For å avklare innhold og styring av samarbeidet i Gauldalsregionen, gjennomføres det snarlige prosesser for å prioritere hvilke samarbeidsområder som skal legges inn i regionsamarbeidet. På kort sikt er det først og fremst nødvendig å legge til rette for regionalt samarbeid gjennom å bygge en felles infrastruktur for samarbeid (IKT). Videre bør det vurderes samarbeid om utfordringer der kompetanse og samordning er avgjørende faktorer for kvaliteten på tjenestetilbudet til innbyggerne (i første rekke samhandlingsreformen). (4) Delmål for regionsamarbeidet Den fremste oppgaven er å finne fram til samarbeidsordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. Samarbeidsordninger skal bidra til følgende: Bedre kvalitet på service til innbyggerne. Ordninger som gir kommunene økt påvirkningskraft i næringspolitikken i forhold til fylkesnivået og staten. Bedre intern tilgjengelighet i regionen, og ordninger som gir kommunene bedre forutsetninger for regional samhandling. Ordninger som bidrar til bedre ressursbruk og at kommunene kan høste stordriftsfordeler innenfor kommunal administrasjon og tjenesteyting som forutsetter tilgang på spesialkompetanse. Ordninger som bidrar til en bedre organisering av regionens kompetanseressurser med sikte på bevaring og videreutvikling av dagens kompetanse og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Ordningene skal tilby en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte. Ordninger som bidrar til at kommunene etablerer et konkurransedyktig og attraktivt mottaksapparat for nye oppgaver som er aktuelle å desentralisere til kommunene. (5) Retningsgivende prinsipper for et helhetlig regionalt samarbeid Et helhetlig regionsamarbeid baseres på følgende retningsgivende prinsipper: a) Interkommunalt samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning der utgangspunktet er at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner. b) På lengre sikt vil samarbeidet på regionnivå i Gauldalssregionen kunne få myndighet fra medlemskommunene til å drive kompetansekrevende tjenester, inkludert beslutningsansvar og offentlig myndighetsutøvelse dersom det er nødvendig: for å sikre et effektivt samarbeid en kompetent saksbehandling en god samhandling med andre forvaltningsnivåer DOC 18

68 Prinsippet om samarbeid som strategi for å videreføre eksisterende kommuner er samtidig ikke til hinder for at den enkelte kommune selv kan ta opp spørsmål om kommunesammenslåing. b) Organiseringen og styringen av det regionale samarbeidet skal i størst mulig grad tilpasses ordinære prinsipper som gjelder for kommunene og lovfestede styringsmodeller for interkommunalt samarbeid. Nye reformer (og samhandlingsreformen spesielt) kan gjøre det aktuelt å utrede nye samarbeidsformer knyttet til nytt regelverk for vertskommuner eller en samkommuneløsning. c) Alle viktige interkommunale samarbeidsordninger skal være underlagt politisk og administrativ styring. d) Samarbeidet gis et innhold og en organisering som bidrar til interessante roller for politikere og ansatte, både i det regionale samarbeidet og i medlemskommunene. Det er viktig med økt samhandling mellom politikk, administrasjon og fagkompetanse i den løpende oppgaveløsningen. Politikerne skal prioritere å fatte beslutninger på regionale saksfelt, ivareta samordning mot kommunestyrene og fremme regionens interesser utad overfor private aktører, staten og fylkeskommunen. En egen rådmannsgruppe opprettes som strategisk ressurs og som bindeledd mot administrasjonen i kommunene. Samarbeidet forutsettes å bidra til fordeling av gevinster av samarbeidet til alle medlemskommunene. Kompetansen må samlet sett styrkes. Det skal utvikles en regional arbeidsdelingsmodell der alle får god tilgang til service fra den regionale oppgaveløsningen i alle medlemskommunene. Samarbeidet forutsettes ellers gjennom teknologi og nye arbeidsformer å bidra så godt som mulig til fordeling av kompetanse og arbeidsplasser til alle kommunene. Regionsamarbeidet skal utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene, det statlige helseforetaket, NAV, Innovasjon Norge, KS og andre regionale aktører. (6) Utviklingen av helhetlig og forpliktende regionsamarbeid forutsetninger Utvikling av helhetlig og forpliktende samarbeid i Gauldalsregionen bygger på politisk vilje i kommunene til å investere i en felles utviklingsprosess og inngå i et tillitsbasert partnerskap. Det må være enighet om at Gauldalsregionen er kommunenes primære samarbeidsregion. Utviklings- og omstillingsarbeidet ledes av et Regionråd som skal være i løpende dialog med kommunestyrene om strategiske veivalg og konkrete forslag til nye regionale samarbeidsordninger. Både kommunestyrene og regionrådet kan ta initiativ til drøfting av viktige spørsmål i felles formannskapsmøte eller andre breie politiske fora. Regionrådet forutsettes å samarbeide nært med de ansatte og ta initiativ til aktiv informasjon overfor innbyggerne i det videre utviklingsarbeid. (7) Dialog med overordna nivå Det forutsettes at Regionrådet innleder dialog med Fylkesmennene, Fylkeskommunene og andre relevante aktører for å avklare økonomiske rammer for nødvendige DOC 19

69 utredninger og videre samhandling i utviklingsfasen fram mot Det skal på generelt grunnlag arbeides for å få i gang prosesser som kan bidra til å harmonisere statlige regiongrenser med kommunegrensene og økt prioritering av infrastrukturtiltak for å bedre avstandsulemper i regionen., DOC 20

70 Saksframlegg Arkivnr. K12 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 62/ Saksbehandler: Siri Solem Etablering av nasjonalparkstyre for Forollhogna Nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder og naturreservatet Grøntjønnan i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker Dokumenter i saken: 1 I Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer 2 S Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder 3 I Melding om politisk vedtak - Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - Tynset kommune 4 U Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder 5 I Melding om vedtak - etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer 6 I Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - videre framdrift 7 I Etablering av nasjonalparkstyre for Forollhogna nasjonalpark mv 8 S Etablering av nasjonalparkstyre for Forollhogna Nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder og naturreservatet Grøntjønnan i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker Det kongelige miljøverndepartement Tynset kommune Det kongelige miljøverndepartement Holtålen kommune Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige miljøverndepartement Vedlegg 1 Etablering av nasjonalparkstyre for Forollhogna nasjonalpark mv 2 Vedtekter for nasjonalparkstyre for Forollhogna nasjonalpark mv

71 Saksopplysninger Med bakgrunn i forvaltningen av Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsverneområder Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen, Vangrøftdalen- Kjurrudalen og Øyungen og Grøntjønnan naturreservat, er det besluttet at det skal etableres et nasjonalparkstyre. Hver kommune skal være representert med et medlem hver, og innstiller en kvinne og en mann hver blant kommunestyrets medlemmer. Primært bør ordføreren være representert. Fylkeskommunene skal være representert med ett medlem fra fylkestinget, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets medlemmer. Etter konsultasjon med Sametinget er det enighet om at det ikke skal være samisk representasjon i styret. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunestyret og fylkestinget. Miljøverndepartementet ber i denne forbindelse kommunene og fylkeskommunene om å fremme forslag på medlemmer med varamedlemmer til styret så snart som mulig, og det forutsettes at kravene til kjønnsfordeling jf. likestillingsloven blir lagt til grunn. Miljøverndepartementet vil på bakgrunn av innspill fra kommunene og fylkeskommunene oppnevne medlemmer til styret. Fylkesmannen i Hedmark vil så snart som mulig etter at styret er etablert, innkalle til det første konstituerende møtet i nasjonalparkstyret. Styret velger da sin leder og eventuelt nestleder. Forvaltningsmyndigheten for verneområdene vil bli delegert til styret fra den dagen det blir konstituert. Departementet anbefaler at dette skjer så snart som mulig og senest 1. desember Generelt om oppbygging av ny forvaltningsmodell Etter hvert som nasjonalparkstyret er konstituert vil det bli etablert et sekretariat. Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av fylkesmannen i Hedmark/fylkesmannen i Sør-Trøndelag i dialog med styret. Sekretariatet kan fremme innstillinger overfor styret om saker som gjelder forvaltning av verneområdene. Sekretariatet er underlagt nasjonalparkstyret i alle saker som angår forvaltningen av verneområdene. Videre skal det etter konstituering av nasjonalparkstyret oppnevnes et rådgivende utvalg bestående av representanter fra de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlige berørte offentlige organer som f.eks fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner bl.a natur- og miljøorganisasjoner og lignende. For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. Vurdering Med bakgrunn i overstående saksopplysninger bes Midtre Gauldal kommunestyret oppnevne en representant med varamedlem til å representere kommunen i nasjonalparkstyret for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsverneområder Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen, Vangrøftdalen- Kjurrudalen og Øyungen og

72 Grøntjønnan naturreservat. Primært bør ordføreren være representert, samtidig som oppnevnelsen til nasjonalparkstyret bør bestå av en kvinnelig og en mannlig representant. Valgnemnda (v/helge Halvorsen) fremmer forslag til kandidater på møtet. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre oppnevner følgende 2 representanter til nasjonalparkstyre for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsverneområder Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen, Vangrøftdalen- Kjurrudalen og Øyungen og Grøntjønnan naturreservat:

73 DET RONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Likelydende brev til: Kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Os, Rennebu, Røros, Tolga og Tynset Hedmark Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Fledmark Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sametinget Deres ref Vår ref OKT 2010 Etablering av nasjonalparkstyre for Forollhogna nasjonalpark, landskapsvernområdene Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen- Ørvilldalen, Magnilidalen-Busjedalen, Vangreftdalen-Kjurrudalen og Øyungen og naturreservatet Grøntjønnan i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker Jeg viser til tilbakemelding fra Holtålen kommune , fra Midtre Gauldal kommune , fra Os kommune , fra Rennebu kommune , fra Røros , fra Tolga kommune og fra Tynset kommune på min invitasjon av om å delta i lokal forvaltning av Forollhogna nasjonalpark. samt konsultasjon med Sametinget Følgende verneområder inngår i vemeplanen: - Forollhogna nasjonalpark i kommunene 1-loltålen, Midtre Gauldal. Os. Rennebu, Tolga og Tynset - Budalen landskapsvemområde i Midtre Gauldal kommune - Endalen landskapsvernområde i Midtre Gauldal kommune - Forddalen landskapsvemområde i kommunene Holtålen og Midtre Gauldal - Ledalen landskapsvernområde m/plantelivsfredning i kommunen Holtålen - Londalen - Orvilldalen landskapsvernområde i Tolga kommune - Magnilldalen - Busjodalen landskapsvernområde i kommunene Tolga og Tynset - Vangrøftdalen - Kjurrudalen landskapsvernområde i Os kommune - Øyungen landskapsvernområde i kommunene Floltålen og Rmos - Grontjønnan naturreservat i Tynset kommune Grønntjønnan naturreservat er tatt med inn i forvaltningsomrmet da verneområdet ligger Postadresse: Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Myntg. 2 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

74 omkranset av nasjonalparken. 0 nevnelse av nas'onal arks re Kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Os, Rennebu, Røros, Tolga og Tynset oppfyller kriteriene for å ha forvaltningsmyndighet for verneområdene nevnt over gjennom et politisk sammensatt interkommunalt nasjonalparkstyre. Jeg har på bakgrunn av dette besluttet at det skal etableres et nasjonalparkstyre for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsverneområder Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen, Vangrøftdalen- Kjurrudalen og Øyungen og Grøntjønnan naturreservat. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann hver blant kommunestyrets medlemmer. Primært bør ordføreren være representert. Fylkeskommunene skal være representert med ett medlem fra fylkestinget, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets medlemmer. Etter konsultasjon med Sametinget er det enighet om at det ikke skal være samisk representasjon i styret. Jeg ber kommunene og fylkeskommunene om å fremme forslag på medlemmer med varamedlemmer til styret. Tolga kommune har alt oppnevnt representanter og behøver ikke å foreta seg noe. Tynset må innstille vararepresentant. Forslagene sendes Miljøverndepartementet med kopi til fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag så snart som mulig, og senest innen 30.oktober. Det forutsettes at kravene til kjønnsfordeling, jf likestillingsloven 21, blir lagt til grunn. Miljøverndepartementet vil på bakgrunn av innspill fra kommunene og fylkeskommunene oppnevne medlemmer til styret. I forvaltning av verneområder som berører flere fylker vil en av fylkesmennene få en "vertsfunksjon" og være ansvarlig for ansettelse av og ha personalansvaret for framtidige verneområde-/nasjonalparkforvaltere. Jeg mener det er hensiktsmessig at fylkesmannen i det fylket hvor forvaltningsknutepunktet blir etablert og hvor verneområdeforvalteren får sin kontorplassering, får denne funksjonen. Inntil det er endelig besluttet hvor knutepunktet etableres, kan det heller ikke tas endelig stilling til hvilken fylkesmann som får en slik vertsfunksjon. En av de berørte fylkesmennene må imidlertid få ansvaret for å innkalle styret til det første konstituerende møtet. I og med at det ikke er avklart hvor knutepunktene blir lokalisert, er det ikke gitt at det er den samme fylkesmannen som senere vil få vertsfunksjonen og dermed ansvar for ansettelse av og arbeidsgiveransvar for forvalterne. Konstituerin av nas'onal arks ret o dele as'on av m ndi et Fylkesmannen i Hedmark vil så snart som mulig etter at styret er etablert, innkalle til det første konstituerende møtet i nasjonalparkstyret. Styret velger da sin leder og eventuelt nestleder. Side 2

75 Forvaltningsmyndigheten for verneområdene vil bli delegert til styret fra den dagen det blir konslituert. Departementet anbefaler at dette skjer så snart som mulig og senest 1. desember Vedtektene for nas'onal arkst,ret Vedlagt følger vedtektene for nasjonalparkstyret hvor styrets myndighet og oppgaver framgår. Miljøverndepartementet viser til at nasjonalparkstyret får forvaltningsansvaret for viktige nasjonale og internasjonale naturverdier. Dette innebærer at styret i sine beslutninger må legge til grunn at de forvalter området på vegne av nasjonen. Styret skal derfor sørge for at de nasjonale verneverdiene blir ivaretatt som forutsatt gjennom opprettelsen av de ulike verneområdene. Departementet har folgende kommentarer til enkelte av punktene i vedtektenc: Pkt 4 Opprellelse av arbeidmtvalg Forvaltningen skal skje så effektivt og smidig som mulig. Styret kan derfor vurdere om det eventuelt er hensiktsmessig å nedsette et mindre arbeidsutvalg. Vedtak som fattes av arbeidsutvalget må skje innenfor rammen av overordnede prinsipper fastlagt av styret som helhet og som ligger innenfor rammen av naturmangfoldloven og gjeldende verneforskrifter. Pkt 6. Nasjonalparkstyrets sekretariat Miljøverndepartementet utarbeider nå retningslinjer for prosessen knyttet til ansettelse av forvalterne der bl.a. nasjonalparkstyrets rolle i forbindelse med ansettelsen beskrives. Det utarbeides også en stillingsbeskrivelse for nasjonalparkforvalteren. Inntil nasjonalparkforvalter kan ansettes skal fylkesmannen i Hedmark og fylkesmannen i Sør- Trøndelag ha delt sekretariatsansvar for nasjonalparkstyret. Miljøverndepartementet vil komme tilbake til når stillingen som nasjonalparkforvalter kan utlyses. PkI 9 Faglig rådgivende utvalg Fordi forvaltningen krever samhandling mellom mange aktører skal det oppnevnes et faglig rådgivende utvalg som representerer ulike brukerinteresser i områdene. Fylkesmennene kan bistå styret med å vurdere hvilke interesser som bør være representert i dette utvalget. Elp.blerin av forvaltnin sknute unkt I mitt brev av skrev jeg at departementet ville fatte sin besluming om lokalisering av forvaltningsknutepunkt bl.a. på bakgrunn av innspill fra styrene. Jeg vil derfor be nasjonalparkstyret så snart som mulig etter at det er konstituert, om å foreslå hvor forvaltningsknutepunktet bør etableres og deretter sende forslaget til Miljøverndepartementet. Forutsetninger som må ligge til grunn når knutepunkt skal etableres er bl.a. at det kan utvikles et godt fagmiljø, at det må ha en egnet geografisk beliggennet i forhold til verneområdene og at det må ha egnede kontorfasiliteter. Som det også framgår i brev av vil departementet primært prioritere etablering av knutcpunkt der en kommer fram til lokal enighet. o lærin o dialo Som det framgår av Miljøverndepartementets brev av skal det arrangeres en samling for styrene og for de forvalterne som er kommet på plass. Denne samlingen vil finne Side 3

76 sted tidlig i Deretter vil det bli lagt opp til årlige konferanser for nasjonalpark- /verneområdestyrer. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette. Finansiering Finansiering av den nye forvaltningsmodellen vil som det framgår av Miljøvemdepartementet budsjettproposisjon (Prop. 1 S ( )), skje gjennom bevilgningene over kapittel 1427, postene 01 og 21. Direktoratet for naturforvaltning vil som følge av dette stille til disposisjon for styret midler til dekning av driftskostnader over kap 1427 post 21. Midler til forvaltning og skjøtsel av verneområdene vil som tidligere bevilges over kap Departementet vil vise til bestillingsdialogen som skal etableres mellom styret og Statens naturoppsyn. Jeg ønsker alle lykke til med arbeidet! Med hilsen Erik Solheim Kopi: Fomyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Kommunal- og regionaldepattementet Landbruks- og matdepartementet Direktoratet for naturforvaltning Kommunens sentralforbund Utmarkskommunenes Sammenslutning Side 4

77 Vedtekter for nasjonalparkstyret for Forollhogna nasjonalpark, landskapsventområdene Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen, Vangrøftdalen-Kjurrudalen og Øyungen og naturreservatet Grøntjønnan i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og tredje punktum, jf kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende vedtekter for nasjonalparkstyrett 1. VEDTEKTENES FORMÅL Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen- Orvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen, Vangroftdalen-Kjurrudalen og Øyungen og Grøntjonnan naturreservat. Vedtektene skal sørge for at nasjonalparkstyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. 2. STYRETS MYNDIGHET Disse verneområdene skal forvaltes av et nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfoldloven, herunder lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene. 3. GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Nasjonalparkstyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområder: Forollhogna nasjonalpark i kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Os, Rennebtt, Tolga og Tynset Budalen landskapsvernområde i Midtre Gauldal kommune Endalen landskapsvernområde i Midtre Gauldal kommune Forddalen landskapsvernområde i kommunene Holtålen og Midtre Gauldal Ledalen landskapsvernområde m/plantelivsfredning i Holtålen kommune Londalen - Ørvilldalen landskapsvernområde i Tolga kommune Magnilldalen - Busjodalen landskapsvernområde i kommunene Tolga og Tynset Vangrøftdalen - Kjurrudalen landskapsvernområde i Os kommune - Øyungen landskapsvernområde i kommunene Holtålen og Roros Grøntjønnan naturreservat i Tynset kommune

78 4. NASJONALPARKSTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETTING MV. Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 21. Nasjonalparkstyret skal ha 9 medlemmer med personlige vararnedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av Miljøverndepartementet etter innstilling fra kommunene, fylkestinget i Hedmark og i Sør-Trøndelag. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann blant kommunestyrets medlemmer. Hver fylkeskommune skal være representert med ett medlem fra fylkestinget, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets medlemmer. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunestyret og fylkestinget. Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder. 5. OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av 3 personer fra styret. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. 6. NASJONALPARK SEKRETARIAT Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller fiere nasjonalparkforvalter (e) som ansettes av fylkesmannen i Hedmark/fylkesmannen i Sør-Trøndelag i dialog med styret. Fylkesmannen i Hedmark/Sør-Trondelag har personalansvaret for nasjonalparkforvalteren. Sekretariatet kan fremme innstillinger overfor styret om saker som gjelder forvaltning av verneområdene. Sekretariatet er underlagt nasjonalparkstyret i alle saker som angår forvaltningen av verneområdene. Inntil det er ansatt nasjonalparkforvalter skal fylkesmannen i Hedmark og fylkesmannen i Sor-Trøndelag ha delt sekretariatsansvar for nasjonalparkstyret og er i utøvelsen av denne sekretariatsfunksjonen underlak4 nasjonalparkstyret i alle saker som gjelder forvaltningen av verneområdene. 2

79 Miljøverndepartementet har utarbeidet egen instruks for prosessen knyttet til ansettelse av nasjonalparkforvalter. 7. OM MØTENE I NASJONALPARKSTYRET Komrnuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne vedtekten. Kommuneloven 40 gjelder tilsvarende. Styret trer sammen minst to ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer. Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. Innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Innkallingen skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles. Saksdokumentene sendes samtidig med innkallingen. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og to medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Representanter og sekretariatsleder har rett til protokolltilførsel. For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må mjnimum halvparten av representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har lederen dobbelstemme. 8. STYRETS OPPGAVER 8.1 Forvaltningsplan Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdet/verneområdene. Oppstart av planarbeidet bør skje i dialog med Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsplaner skal utarbeides innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås. Forvaltningsplanene skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 8.2 Skjøtsel og tilrettelegging Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven 33 og verneformålet i de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. 35 og 36 siste ledd, inngå i en forvaltningsplan godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/ skjøtselsplaner. Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt.

80 Nasjonalparkstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdene. Det skal være en bestillingsdialog mellom styret og Direktoratet for naturforvaltning /Statens naturoppsyn sentralt, og styret tildeles årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjotselsplaner. Tildelingene skjer over budsjettet til Direktoratet for naturforvaltning/statens naturoppsyn ut i fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. 8.3 Myndighetsbeslutninger Styret har myndighet til å treffe vedtak etter de enkelte tillatelsesbestemmelser i verneforskriftene. Styret har også myndighet til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven 48, jf. 77 annet punktum. 8.4 Merking og informasjon Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i verneområdene. Forstegangsmerking av et nytt verneområde utføres av jordskifteverket på oppdrag av fylkesmannen. Som forvaltningsmyndighet skal styret vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstavler og plakater, både førstegangsoppsett og vedlikehold. Styret skal faglig kvalltetssikre nasjonalparkbrosjyrer og er hovedansvarlig for andre brosjyrer. Brosjyrer og annet informasjonsmateriale skal utarbeides i tråd med gjeldende maler. Styret har også ansvar for kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner mv. i forvaltningen av verneområdet. 8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på reglene i verneforskriftene som styret får kjennskap til, enten blir rapportert/anmeldt til politiet eller blir rapport til Direktoratet for naturforvaltning for eventuelle administrative sanksjoner, jf naturmangfoldloven kap. VIII. 8.6 Orientering om vedtak Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Sør-Trondelag og Direktoratet for naturforvaltning skal ha tilsendt kopi av alle vedtak truffet av nasjonalparkstyret eller arbeidsutvalget. Rapporter og anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Direktoratet for naturforvaltning. 8.7 Rapportering om forvaltning Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til fylkesmennene etter maler fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. 4

81 Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentllig, plikter styret å informere fylkesmannen. 9. FAGLIG RÅDG1VENDE UTVALG Styret skal oppnevne et faglig rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl. a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. 10. ADMINISTRATIVT KONTAKTUTVALG For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bor styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. il TILSYN Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i omradene, jf. lov om statlig naturoppsyn. 12. KLAGEADGANG OG KLAGEMYNDIGHET Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. Miljoverndepartementet er klageinstans for vedtak som treffes av styret som forvaltningsmyndighet. Klager skal fremsettes for Direktoratet for naturforvaltning som forbereder klagen og avgir innstilling til vedtak. 13. INSTRUKSJON, T1LBAKEKALLING AV DELEGERT MYNDIGHET Departementet kan gripe inn gjennom instruksjon eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene. 14. OMGJØRING AV VEDTEKTENE Departementet kan endre disse vedtektene.