Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre"

Transkript

1 !!!!!!!!!!! Hugvísindasvið Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre Analyse av filmene Elling og Universets engler Róska og femínisminn Femínískur myndheimur Rósku í karllægum heimi myndlistar Ritgerð til BA prófs í norsku Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen Maí 2015 Ritgerð til Háskóli BA-prófs Íslands í listfræði Ástríður Magnúsdóttir

2 Hugvísindasvið Norska Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre Analyse av filmene Elling og Universets engler Ritgerð til BA prófs í norsku Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen Kt.: Leiðbeinandi: Gro-Tove Sandsmark Maí 2015 II

3 Ritgerð þessi er lokaverkefni til BA-gráðu í norsku Óheimilt er að afrita ritgerðina á nokkurn hátt nema með leyfi höfundar. Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen Reykjavík, Ísland 2015 Prentun: Svansprent. III

4 Útdráttur Hér á eftir ætla ég að greina og bera saman norsku myndina Elling og íslensku myndina Englar alheimsins. Báðar myndirnar fjalla um einstaklinga sem glíma við geðveiki í einhverri mynd og hvernig þeim gengur að fóta sig í samfélaginu. Þær eru einnig báðar byggðar á skáldsögum. Bæði verkin hafa verið sett upp á sviði í leikhúsi. Þegar gerðar eru kvikmyndir eftir skáldsögum þá opnast fleiri möguleikar en á prenti á því að koma tilfinningum og áhyggjum persónanna betur til skila. Til þess eru meðal annars notuð fimm kvikmyndafræðileg atriði sem saman gera eina heild. Þetta eru myndaúrtök, myndavélavinkill, ljós, hljóð og klipping. Ég styðst við þessi atriði þegar ég ber myndirnar saman. Báðar myndirnar innihalda eitthvað af kaldhæðni og kímnigáfu sem notaðar eru í erfiðum aðstæðum persónanna til að byggja upp samhyggð með þeim hjá áhorfandanum. Hvað er eiginlega það að vera eðlilegur? IV

5 Innholdsfortegnelse Útdráttur... IV Innledning... 1 Teori og metoder Handlingsreferat Elling Universets engler Analyse Fem viktige elementer i film Elling første kjernepunkt Universets engler første kjernepunkt Sammenligning av første kjernepunkt Elling andre kjernepunkt Universets engler andre kjernepunkt Sammenligning av andre kjernepunkt Elling Tredje kjernepunkt Universets engler Tredje kjernepunkt Sammenligning av tredje kjernepunkt Konklusjon Kildehenvisning V

6 Innledning I denne oppgaven skal jeg analysere den norske filmen Elling og den islandske filmen Universets engler. Begge filmene handler om personer som er psykisk syke og deres problemer med å etablere seg i samfunnet. Begge filmene bygger på romaner, som både har blitt filmatisert, og satt opp som teater. Jeg vil fokusere på de mulighetene som finnes i filmmediet for å få frem det som kanskje er vanskeligere å formidle i en roman. Det er fem filmatiske elementer jeg oppfatter som spesielt viktige for å formidle karakterenes følelser og bekymringer, elementer som samtidig gir oss empati med karakterene. Det er bildeutsnitt, perspektiv, lyssetting, lyd og klipping. Til slutt skal jeg sammenligne disse filmene med tanke på disse elementene i presentasjonen av hovedpersonene og deres historie. Begge filmene inneholder en del ironi, der humor er brukt i vanskelige situasjoner for å bygge opp mer empati med karakterene. Jeg skal også prøve å finne ut hvordan manusforfatterne og regisørene bruker ironien, og hvor viktig den egenlig er for vår menneskelighet? Er det så normalt å være normal? Teori og metoder I denne oppgaven bruker jeg for det meste boken Intoduksjon til film. Historie, teori og analyse av Lars Thomas Braaten, Stig Kulset og Ove Solum fra Jeg bruker selve filmene, Elling og Universets engler. Jeg bruker også boken Fra bok til film. Om adaptasjon av litterære tekster av Arne Engelstad fra Jeg bruker en artikkel fra det Store norske leksikon på nettet etter Trond Olav Svendsen. En liten del bruker jeg fra nettet. Jeg begynner med å skrive et handlingsreferat på begge filmene og så tar jeg for meg de fem elementene hver for seg. Så bruker jeg tre kjernepunkter fra hver sin film og analyser med disse elementene. Deretter sammenligner jeg hvordan elementene brukes i hver sin film. 1

7 1 Handlingsreferat 1.1 Elling Elling er en norsk film fra Filmen bygger på Ingvar Ambjørnsens suksessroman «Brødre i blodet», en rørende, morsom, varm og ettertenksom film. Elling er første filmen av trilogien om Elling. Filmen er blanding av drama og komedie. Dette er en typisk antiheltfilm, der begge hovedkarakterene sliter med angst og usikkerhet for det meste, så det er vanskelig for dem å stå på egne bein. Det tar dem en stund for de tør å gå alene ut i verden, og å dra i butikken og ta opp telefonen når den ringer krever stor tapperhet av dem. De klarer det etter hvert og vi følger etter dem når de utvikler seg i løpet av filmen. De, som antihelter, har egenskaper som vi godt kan kjenne igjen. Filmen handler om Elling, en førti år gammel mann som har bodd sammen med mora si hele livet. Elling er redd for alt, har en fryktelig livlig fantasi, og vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Mora hans har tatt vare på ham hele hans liv, men nå har hun nettopp dødd og Elling må ta vare på seg selv. Det klarer ikke Elling, og han blir flyttet på Brøynes behandlingshjem. Seeren får ikke vite diagnosen til Elling, men får sett at han er mentalt ustabil. Hele livet har Elling levd uten en eneste venn. Men på Brøynes behandlingshjem må han dele rom med Kjell Bjarne, som kommer til å bli Ellings beste venn. Kjell Bjarne er en av livets enkle riddere, som står veldig godt til Ellings kompliserte sammenskrudde vesen. Elling har egentlig ikke kontroll over seg selv, men han har veldig behov for det å kontrollere Kjell Bjarne. Og det gjør han jo veldig langt opp i historien. Etter at de to har hatt en beskyttet tilværelse på Brøynes behandlingshjem i to år, må de klare seg alene i en egen leilighet på Majorstuen i Oslo, med støtte fra sosialarbeideren Frank. De får et krav om å sosialisere seg med andre mennesker, og vise at de kan bli selvstendige. Dette er veldig vanskelig for dem, spesielt Elling. Kjell Bjarnes livsprosjekt har vært å bli sammen med en dame. Han treffer Reidun Nordsletten, en gravid dame som bor i etasjen over Elling og Kjell Bjarne. De oppstår en kjærlighetshistorie mellom de to. Dette er veldig vanskelig for Elling. Dramadelen bygger på følelsesmessige konflikter som disse karakterene må løse. De vil forsøke å få til et liv blant oss andre og som oss andre. Fortellingen er en slags 2

8 dannelseshistorie der vi er med på Ellings utvikling. Fra når han blir funnet forskremt i bunnen av et garderobeskap i filmens anslag, til han vandrer alene i en bygate i visshet om at han rett og slett har debutert som dikter. Vi blir godt kjent med Elling og Kjell Bjarne. Det er ironisk tone i filmen, ting er morsomme der de er sårest. På en måte er det galgehumor når tingene er vanskelige. På grunn av dette blir seerene veldig glad i både Elling og Kjell Bjarne. 1.2 Universets engler Universets engler er en islandsk film fra Filmen som bygger på Einar Már Guðmundssons succesroman Universets engler er både trist, tragisk og morsom. Den gir tilskuerne virkelig noe å tenke på. Einar Már bygger romanen på sins brors kamp mot sine psykiske lidelser. Filmen er som Elling en blanding av drama og komedie, selv om kommedieaspektet er ikke like tydelig i Universets engler. Den har en tydelig underliggende samfunnskrittisk tone og peker på at helsevesenet på Island er ikke bra nok, og at personer med psykiske lidelser får ikke den hjelpen de trenger. De som har psykiske lidelser blir sett ned på i samfunnet. Filmen har et slags sammenstøt mellom to verdener som et overordnet tema sammenstøt mellom den gale og den normale verden. Páll er en vanlig gutt som bor hjemme hos foreldrene sine og to yngre søsken. De er alle glade og lykkelige i begynnelsen av filmen. Páll er ganske mye eldre enn sine søsken og han har en beste venn, Rögnvald. Páll har en kjæreste, Dagný. Hun er fra overklassen og mye finere enn Páll. Rögnvald har fortalt Páll at hun kommer til å svike ham, gå frå ham, fordi han er ikke fin nok. Det tror Páll ikke noe på, helt til det viser seg til å være sant. Etter denne avvisningen fra damen han elsket over alt begynner han å agere veldig annerledes. Han får hodepine, blir sinna hele tiden og til slutt blir han diagnostisert med scizofreni og må gå inn på Klepp, en institusjon for mennesker med psykiske lidelser. Der treffer han tre gutter og de blir venner. Alle har sine egne problemer, som er triste, men skaper noen humoristiske øyeblikk, spesielt for seeren. Vi følger kampen til disse menneskene, som har en dårlig ende for to av dem. De klarer ikke å leve med smerten og tar sitt eget liv. Bestevennen til Páll begår selvmord, selv om det ser ut som han er vellykket i livet. 3

9 Elling og Universets engler er begge filmer som handler om psykisk syke mennesker som prøver å få tilhørighet i samfunnet. Men selv om filmenes emne er det samme da er de ganske ulike. Elling er en veldig vakker film mens Universets engler er ikke helt så vakker. De er på en måte kontrast til hverandre. Den ene har en god ending, der hovedpersonen utvikler seg og ser ut til å klare seg ganske bra ut i det vanlige samfunnet. Mens hovedpersonen i den andre klarer det slett ikke og begår selvmord. 2 Analyse Anslag er begrepet som begynner om filmens begynnelse og det beskriver ofte miljøet og presenterer hovedpersonen. Anslag blir brukt for å gripe fatt i tilskueren. Jeg skal analyse anslaget i begge filmene og fortsette noen få minutter videre ut fra de fem elementene som jeg nevnte tidligere: Bildeutsnitt, perspektiv, lys og farge, lyd og til slutt klipping. Det er noen hovedelementer som må beholdes når man skal skrive om filmadaptasjon, roman som har blitt adaptet til en film. Kjernepunkt er en av disse elementene, og er viktig for handlingen i filmen, noe man ikke kan forandre. Det er et punkt i fortellingen som leder fortellingen videre til neste punkt. Hvis man hopper over et kjernepunkt man glipp av logikken i fortellingen. 1 Jeg har har valgt ut tre kjernepunkter i begge filmene, men jeg vil ikke analysere de i fra et sånn adaptasjonsfokus fordi det er nok å sammenligne de to filmene til hverandre. Begge filmene har et kjernepunkt der hovedpersonene går og spiser på restaurant. Selv om disse kjernepunktene er ganske ulike, viser de begge hvor syke personene egentlig er. I filmen Elling er dette et slags et slags vendepunkt for Elling fordi han sprenger grensene sine og gjør ting han altid har vært redd for. Dette er litt annerledes i Universets engler. Vennene går ut og spiser på den fineste restauranten i Reykjavik, og selv om de er litt rare får de den beste servisen. De har latt kelneren tro at de har masse penger og derfor får de alt det de trenger. Det siste avsnittet jeg skal analyse er siste kjernepunktet i begge filmene. Avsnittet i Elling bærer glede med seg for både Elling og Kjell Bjarne. Kjell Bjarne får en jenteunge og liten familie, mens Elling blir 1 Engelstad, (2013), s

10 oppdaget av Alfons som den mystiske undergrunnspoeten E. Dette gir ham mye mer selvtillit enn han har hatt før. Begge guttene får relativt god ending. I Universets engler er dette helt omvent. Páll tåler ikke situasjonen som han er i, og gir opp for sykdommen og dermed sitt liv. 2.1 Fem viktige elementer i film Bildeutsnitt og perspektiv Bildeutsnitt og perspektiv er ganske viktig for fimens helhet. Fotografen arbeider med flere forskjellige objektiver og dette påvirker hvordan motivet formidles. Det spiller en stor rolle hvordan kamerabevegelsene, vinkelen og perspektivet er for å støtte opp om skuespillerne. De kan gjengis i supertotal, total, halvtotal, nærbilde og ultranært bilde. Med dette får seeren bedre oversikt over omgivelsene, personene og deres følelser i filmen. 2 Perspektivet handler om fra hvilken vinkel scenene er filmet. Det er også dette perspektivet som seeren ser scenene fra. Der spiller kameraets høyde og vinkel i forhold til det som er filmet en stor rolle. Et høyt kamera gir et godt overblikk over hele situasjonen og man får med seg alle følelser som muligens kan være knyttet til den. Derfor er perspektivet, med å forme seernes inntrykk av filmen. Når det brukes lavt kamera få man en helt annen opplevelse av samme situasjonen selv om det dreier seg også om overblikk. Kameraet kan beveges på mange forskjellige måter som får betydning for filmens uttrykk. Det er f.eks. stor forskjell på om kameraet står helt stille eller om det er i bevegelse hele tiden. Kamerabevegelsene gjør at filmen oppleves som rolig, urolig, hurtig eller langsom, og det bestemmer hvilken stemning publikum blir satt i. Bevegelser med stasjonært kamera som er på stativ, og bevegelser med selve kameraet er de to hovedformene for kamerabevegelser. Forskjellige opplevelser kan man oppnå med disse formene. Det kalles for panorering når kamera står stille, men beveger seg vannrett langs sin egen akse, akkurat som når man beveger hodet til siden. Dette er det mest vanlige teknikken og brukes når det skal vises et rom eller et langskap. Når seeren skal følge en person som går eller kjører bil brukes også denne teknikken. Derimot når kameraet står stille, men beveger seg loddrett langs sin egen akse, akkurat som når man beveger hodet opp og ned kalles for tilting. Det brukes f.eks. for å vise en person nedenfra og opp. Det går også 2 Svendsen, Trond Olav, Store norske leksikon. 5

11 an å bruke kombinasjon av både panorering og tilting. Med dette kan man få en mangfoldig opplevelse. Det kalles for kjøring når kameraet kjøres på skinner parallelt med motivet. Det følger f.eks. en person som går. Denne teknikken er mye brukt. Når kameraet kjøres på skinner mot eller bort fra noe, gir det gjerne seeren en følelse av å være til stede i rommet. Denne teknikken kalles for tracking. Når kameramannen bærer selv rundt på kameraet kalles det for håndholdt kamera. Dette gir bildet et urolig og realistisk inntrykk, og teknikken er med på å gjøre seeren oppmerksom på kameraet. Stillbilde er når kameraet står på et bestemt sted og beveger seg ikke. Dette gir inntrykk av at filmen er et øye som bare registrerer det som skjer. Det kalles for zoom når kameraet zoomer ut eller inn på motivet. Zoom inn brukes for å fokusere på noe bestemt mens zoom ut brukes ofte for å sette noe i et større perspektiv. Normalperspektiv er når motivet filmes tett på. Dette er en relativt nøytral måte å fremstille motivet på. Froskeperspektiv er når motivet filmes nedenfra. Dette gjør at motivet virker stort og viktig for seeren. Fugleperspektiv er når motivet filmes ovenfra. Dette gjør at motivet virket lite og kanskje sårbart. Det kalles for nakkeskudd når motivet filmes bakfra. Dette gjør at motivet virket mystisk og fjernt. Når kamera filmer hva en bestemt karakter i filmen ser, enten ved å la kameraet være personen, eller ved å filme over skulderen på personen. På den måten inntar seeren den samme synsvinkelen som karakteren, og seerne vil kunne identifisere seg med karakteren. 3 Bildeutsnitt handler om hvor mye seeren ser av motivet og hvor mye kameraet er zoomet. Dette har betydning for hva seeren legger merke til, og hvilket forhold seerne får til en person/en ting/et sted. Hva det er som er i bildet og hva det er som er utenfor rammen. Man nevner vanligvis ulike utsnitt etter hva av motivet er gjengitt. Til å skille mellom det motivet man ser kan man nevne supertotal, total, halvtotal, nærbilde og ultranært. Supertotal viser så mye som mulig, f.eks. en hel by eller et helt landskap. Dette kan brukes når filmen skifter scene. Supertotal gjør også at seeren får overblikk over hvor vi befinner oss rent geografisk. Total viser hele personen eller tingen og omgivelsene. Dette setter motivet i relasjon til omgivelsene og peker dermed på noe mer enn bare personen eller tingen. Halvtotal viser store deler av en person eller ting, men ikke hele. Dette er en relativt nøytral fremstilling av motivet. 3 Braaten, (2000), s

12 Nærbilde viser f.eks. bare et ansikt. Dette gjør at filmen fokuserer på noe helt bestemt, og understreker at motivet er viktig. Ultranært viser f.eks. kun et øye eller en liten gjenstand. Dette er ofte tegn på at filmen vil ha seeren til å tenke på noe helt bestemt ved motivet. Ultranært bilde kan dessuten gjøre at seerne får et nytt blikk på motivet siden vi vanligvis ikke ser det så tett på. Derfor har valg av ulike utsnitt en stor betydning, de favoriserer og karakteriserer motivet. 4 Lyssetting Det kan være vanskelig å fatt på lyssetting i film. Ofte tror vi at lyskilden i film er naturlig, men den er det sjelden. Vanligvis har både natt og dag i film blitt lyssatt på en eller annen måte. Det brukes lyskastere, filtere og reflektorer for å la det se ut som det er en natulig belysning i et rom på dagtid eller kveldstid. Bruk av lys er veldig viktig for å skape en viss stemning og sette liv i kulisser, kostymer, ansikter og peke på viktige detaljer. Det kan være vanskelig å skille mellom lysets kvalitet, retning, kilde og farge, men det må man gjøre. Lyset kan være hardt eller mykt, men kvalitetet på lyset kommer helt alt an på dets intensitet. Hardt lys skaper klare, skarpe og tunge skygger, og kan kanskje best beskrives som middagssol om sommeren. Mykt lys vil dempe kontrasten mellom lys og skygge. Det skaper mykhet i overganger og overflater, og kan kanskje best beskrives som lyset er når det er overskyet vær midt på dagen. Hvis det brukes hardt lys kan det skape følelsen av uro og fare, mens mykt lys gir følelsen av harmoni og hverdagslivet. Det er fem forskjellige hovedformer som er mulig å bruke for å skille mellom de forskjellige lysretningene. Vanlig opptrer disse fem hovedformer i en eller annen kombinasjon med hverandre. Men hvis vi skal beskrive hver for seg kan man si at frontal belysning gir et relativt flatt bilde, mens hvis vi vil få mer skulpturell effekt av dybde og knytte objektet til omgivelsene i langt større grad, bruker vi sidelys. Hvis det brukes motlys kommer det altid til å gi et silhuettpreget bilde der motivet står klart ut fra bakrunnen. Underlys kan brukes for å skape skrekkeffekter med tilhørende uro og ubehag. Ved bruken av overlys klarer man å skille ut et motiv som er mer betydningsfullt enn det som ikke har slikt lys. Med dette kan man gi et inntrykk av autoritet i både positiv og negativ forstand. Hvis vi ser et lys som kommer fra f.eks. sollys, bordlamper, lys fra vindu, ildsteder, gatelys 4 Braaten, (2000), s

13 og så videre, er det nesten sikkert at det kommer ikke fra synlige eller naturlige lyskilder, selv om det blir motivert av de. De er med til å gi lyssetningen et «naturlig» preg. De to mest vanlige beskrivelsene av lyssetting er high key og low key. De er lyssetting som bruker kombinasjon av tre av disse fem hovedformene for å få den rette lyseffekten som motivet og scenen trenger. High key bruker et frontalt hovedlys og utfyllingslyset kommer fra siden. Disse tre punktene forsynnes med mykt lys. Denne kombinasjonen gjør detaljer mer synlige selv om de er i skyggefulle områder pågrunn av lave kontraster mellom lys og skygge. Med denne kombinasjonen er det mulig å illudere de fleste lysforholdene enten det dag eller natt. Så selv om det er natt og mørkt går det an å se detaljene i de mørkeste områdene, de er bare ikke helt så synlige som på dagtid. Hardt eller intenst hovedlys som kommer gjerne litt fra siden er low key-lyssetting. Her spiller utfyllingslys og motlys mindre rolle enn ved high key og det går an å fjerne det helt i enkelte tilfeller. Med dette skapes det sterke kontraster mellom lys og skygge. Med denne lyssettingen oppnår man en visuell uro seeren forbinder nesten umiddelbart med skrekk og mystikk. Dette kan også understreke ubehaget i f.eks. en emosjonell konfrontasjon. Lyssetting er som sagt veldig viktig for filmen og det som skal oppnås for å få formiddlet budskapet til seeren. 5 Lyd Lydene i film spiller ofte en stor rolle fordi de påvirker publikums følelser. Hvis man skal fokusere på lyden i en film skal man være oppmerksom på de etterfølgende faktorene. Den interne lyden er den lyden som kommer fra scenene. Det finnes to typer intern lyd, diegetisk lyd og effektlyd. Diegetisk lyd er den lyden som tas opp sammen med filmen, det vil si den virkelige lyden av mennesker som snakker, biler som kjører, vinden som suser, musikk som spilles osv. Den diegetiske lyden er med på å gi filmen et realistisk preg. Effektlyd er den lyden som er lagt til de enkelte scenene etter opptak, og som filmen forsøker å få publikum til å tro er diegetisk lyd. Det kan være slag i en slåsskamp, bildekk som hviner osv. Effektlydene skaper stemning ved å forsterke visse lyder. De fremhever ofte det dramatiske ved en situasjon. Ekstern lyd (ikke diagetisk lyd) er den ekstra lyden som er lagt til ut over lyden fra selve scenen (diegetiske lyden og effektlyden). Det finnes flere former for ekstern lyd 5 Braaten, (2000), s

14 som f.eks. underlagsmusikk og voice over (fortellerstemme). Underlagsmusikk er musikk som ikke kommer fra scenene men skaper gjerne en bestemt stemning og påvirker puplikums følelser. En scene kan f.eks. gjøres uhyggelig med dyster musikk eller følelsesladet med romantisk musikk. Musikk er også med å skape bestemte forventninger hos puplikum. Hvis en kvinne går i mørk skog, vil dyster musikk gjøre at puplikum forventer at det skjer noe uhyggelig med henne, selv om det kanskje ikke gjør det. På den måten skaper musikk spenning i filmen. Voice over er en stemme som er lagt til filmen etter opptakene. Dette er ofte en stemme som forteller noe om begivenheter og personer, og dermed fungerer som en forteller i en roman. 6 Dette brukes i begge filmene hvor hovedpersonene forteller litt mer enn det vi ser på skjermen, en slags forklaring eller utvidelse. I Elling brukes det ganske mye voice over der hovedpersonen beskriver sine bekymringer, ofte med humor og ironi. I Universets engler derimot er det mye mindre bruk av voice over. Det brukes bare i begynnelsen og slutten av filmen, som enslags forklaring. Dette er også en slags ramme rundt historien. Det kalles Lydbro når musikk eller andre lyder i en scene blir en overgang til en annen scene, selv om den handler om helt forskjellige ting. Det er en måte for å lage koplinger mellom scener, og gir dem en myk overgang. Klipping Filmklipping handler om å klippe de enkelte innstillingene sammen til scener, og de enkelte scenene sammen til sekvenser. Til slutt skal de enkelte sekvensene utgjøre hele filmen. Klippingen kan ha stor betydning for det uttrykket som filmen får og hvordan den virker på puplikum. Skafti Gudmundsson: Det kan sies at et filmmanus [ ] skrives tre ganger: første gang i skriveprossen, andre gang under opptak og tredje og siste gang i klippeprosessen 7 6 Braaten, (2000), s Bjørneboe (2001) i Engelstad (2007), s

15 Det er for eksempel stor forskjell på om klippingen er rask eller langsom. Med rask klipping klippes det forholdsvis mange ganger. Det går kanskje maks. fem sekunder mellom hver klipping. Dette gir dynamikk og et høyt tempo i filmen. Denne teknikken er mye brukt i for eksempel actionfilmer og komedier. Med Langsom klipping klippes det forholdsvis få ganger. Dette gir filmen ro, og publikum kan leve seg inn i et bestemt situasjon eller person. Denne teknikken er mye brukt i f.eks. dramaer og thrillere. Kontinuitetsklipping (usynlig klipping) gir sammenheng i filmen ved at de enkelte klippene blir til scener som henger sammen på en naturlig måte. Her sørger klippingen for at handlingen i filmen henger sammen akkurat som i virkeligheten. Denne klippingen føles så naturlig at puplikum nesten ikke legger merke til den. Derfor kalles den også usynlig klipping. Kryssklipping er en teknikk hvor kameravinklene krysser hverandre. Det kan f.eks. være en samtale mellom to personer hvor kameravinklene skifter fra den ene personen til den andre. Klippingen krysser altså mellom to synsvinkler. Dette er mye brukt for å vise flere personers ansikter i en samtale. Parallelklipping er en måte å vise ulike begivenheter som foregår på samme tid. Det er også mye brukt for å bygge opp spenningen i en scene. F.eks. kan det klippes mellom en gammel dame med gåstol går langsomt over en vei og en bil nærmer seg i stor fart. Man klipper altså mellom to parallelle handlinger. Montasjeklipping brukes for å binde sammen veldig ulike klipp. Det klippes f.eks. mellom landsby-gammel mann renser pipen sin-kuer på en eng-travel storby-folk som sitter og spiser. Denne klippingen kan få slike klipp til å bli en historie, selv om de ikke henger sammen på en naturlig måte. Ved bruk av montasjeklipping lager man en slags bro mellom instillinger. Overblending er en spesiell form for overgang fra en scene til en annen, og det klippes ikke på vanlig måte. Derimot fader det ene bildet ut, mens det neste bildet trer frem på skjermen eller lerretet. Innstillingen kan også avsluttes ved å gå gradvis ned i svart (uttoning) og neste innstilling starter ved å gå gradvis opp igjen (inntoning). Denne teknikken kan gi filmen et drømmende preg og brukes ofte i tilbakeblikk, hvor en person tenker på sin fortid. Overtoning (dissolve) er en annen sånn myk overgang. Den fungerer på samme måte som overblending, men i steden for å avslutte gradvis i svart, tones det gradvis en ny innstilling inn over slutten av den forrige. Midt i overgangen er begge 10

16 innstillingene til stede samtidig, før den første gradvis forsvinner, og den andre overtar helt Elling første kjernepunkt I begynnelsen av filmen Elling brukes det håndholdt kamera. Det vil si at kameramannen bærer selv rundt på kameraet. Dette gir bildet et urolig og realistisk inntrykk. I anslaget på Elling trekker kamera seerne forsiktig og undersøkende med inn i leiligheten der Elling blir funnet. Leiligheten er rotete, og vi får straks inntrykk av det at det er noe galt med denne mannen som blir funnet på bunnen av et skap. Leiligheten er like rotete som følelsene til Elling. Ved å bruke et håndholdt kamera som undersøker leiligheten forsiktig, gis seeren en følelse av at det er han/hun som undersøker dette, at han/hun er en del av filmen og går rundt omkring i leiligheten. Eller at man følger etter politiene og sosionomen. Det brukes subjektiv perspektiv der kameraet filmer hva en bestemt karakter i filmen ser, der kamera er personen. Det er to politimenn inn i leiligheten og en man kan tenke seg kommer fra sosialen. Med ett sånt håndholdt kamera ser det ut som det er en til i leiligheten, den som ser på filmen. Elling nekter når mannen fra sosialen prøver å få ham til å bli med ham. Han er redd og helt fortvila. Her brukes det fugleperspektiv, der kamera er litt høyere enn før. Med dette får vi se at Elling er veldig syk og maktesløs. Politiet må dra ham ut av skapet og leie han med seg ut av leiligheten. Når Elling har kommet i en stående stilling zoomer kameraet inn på ham. Med dette fokuserer kamera på følelsene til Elling, og hvor vanskelig han har det. Hele denne scenen i leiligheten filmes med low key lyssetting og skaper med det en følelse av uro og det ubehaget som Elling selv opplever og vi ser hvor syk han egentlig er, at han selv mangler oversikt i sitt liv. Denne scenen har bare eksterne lyder. Det er underlagsmusikk, en rolig gitarsang som på en måte er både litt trist og fortellende. Den skaper en trist stemning og forteller seeren på en måte hvordan Elling har det. Her brukes det også voice over der Elling snakker om denne hendelsen i sitt liv der alt forandret seg. Voice over og underlagsmusikken blir også brukt som lydbro til neste scene. Ved bruk av lydbro blir overgangen til neste scene myk og effektiv. Når Elling kommer ut av bilen på handlingsenteret Brøynes viser kamera et totalbilde der hele omgivelsene blir vist og 8 Braaten, (2000), s

17 dermed setter Elling i relasjon til omgivelsene. I tillegg ser vi dette i et fugleperspektiv som igjen viser oss hvor maktesløs Elling egentlig er. Kamera zoomer litt inn på handlingen og når Elling går inn i huset blir kamera kjørt opp og vi får sett Elling i et fugleperspektiv igjen. Her brukes det mykt lys som skaper mykhet i scenen og viser oss Ellings ømfintlige tilstand. I denne scenen brukes det både diegetisk lyd, effektlyd, voice over og underlagsmusikk. Den diegetiske lyden vi hører, er når psykologen snakker med Elling, men det er dempet nesten helt ned. Effektlyden som brukes er fuglesang, fottrinn, hvin og knirk i døren når den åpnes. Voice over og samme sangen som i forrige scene brukes igjen som underlagsmusikk, og det hører vi mye bedre enn den diegetiske lyden og effektlydene. Igjen brukes voice over og sangen som lydbro over til neste scene. Inne på Brøynes handlingshjem ser vi fem pasienter og en psykolog sitte sammen i ring og snakke om sine følelser. Nå plasseres kamera som den syvende personen i rommet. Igjen får tilskueren følelse av å være inn i rommet sammen med de andre. Her vises det også et totalbilde. Vi ser alle som er i rommet. Her brukes det også mykt lys som peker på at dette nå er Ellings hverdag. I tillegg brukes det sidelys her og vi får frem dypdten i rommet og det understreker at denne situasjonen er vanskelig for Elling. Han er ikke vant med å snakke om følelsene sine, men på Brøynes må han gjøre det. Ting skal fram i lyset. I denne scenen er lyden helt lik lyden fra i forrige scene, og Ellings stemme i voice over og sangen binder scenene sammen med lydbro. Elling må dele rom med Kjell Bjarne, og når de ligger i senga og snakker sammen da beveger kamera sakte over rommet med totalbilde, og engang til får seeren en følelse av å være med i scenen. Her brukes det low key lyssetting der vi igjen får en sånn trist og litt dramatisk følelse av situasjonen disse guttene er i, samtidig som det viser oss at det er natt og mørkt ute. Nå får vi bare høre diegetisk lyd, samtalen mellom Elling og Kjell Bjarne. Mellom denne og neste scene får vi igjen en lydbro med Ellings stemme og gitarsangen. Når Elling forteller Kjell Bjarne fra sine erobringer da får vi nærbilde av ham, og dermed skal vi fokusere på Elling og følelsenes hans. Der er brukt overlys på Ellings ansikt for å sette sterkere fokus på hva det er som Elling tenker. Ellings løgner blir avslørt. Igjen hører vi diegetisk lyd når Elling og Kjell Bjarne snakker sammen, etterfulgt av samme lydbroen som før mellom scener. Vi får vite at alt som Elling har fortalt til Kjell Bjarne har vært løgn, og når Kjell Bjarne konfronterer Elling med det, er kameravinkelen på Kjell Bjarne i froskeperspektiv. Da filmes motivet, Kjell Bjarne, nedenfra og det gir ham en viss makt. Mens Elling blir filmet i fugleperspektiv og igjen ser vi hvor maktesløs og syk 12

18 han er. Her er lyssettingen i high key, så vi får sett detaljene i mennenes uttrykk og deres fortvilelse, når Kjell Bjarne oppdager at alt Elling har fortalt er løgn, og hvor vanskelig det er for Elling å innrømme at han har løyet. Til slutt får vi et halvtotal bilde av Elling og Kjell Bjarne der de snakker med hverandre i senga. Dette er et relativt nøytral fremstilling av de to, som viser oss at de er likestilte og venner. Her brukes det mykt sidelys som gir harmoni og viser oss at de to er gode venner som stoler på hverandre. Lyden er akkurat som i forrige scene utenom at lydbroen til neste scene i filmen har forandret seg fra en trist gitarsang til en munter pianomusikk i tillegg til Ellings stemme. Med dette skapes det håp og optimisme for forsettelsen av disse guttenes liv, at de kommer til å få det bedre. Klippingen i dette første kjernepunktet er ganske langsom, og det klippes forholdsvis få ganger. Dette gir ro, og seeren lever seg inn i situasjonen som Elling er i. Det brukes kryssklipping noen ganger der Elling og Kjell Bjarne snakker sammen, så vi får sett synsvinklene til begge to. Men det som er mest påfallende med klippingen i dette kjernepunktet er overblendingen. Det vil si at det brukes uttoning og inntoning. Det gir handlingen et drømmende preg, og man kan forestille seg at dette er Ellings tilbakeblikk til fortiden. Det passer egentlig ganske bra fordi her brukes det overblending sammen med voice over der vi hører Elling formidle sine egne tanker om det som skjer. Han snakker i preteritum, noe som han bare gjør i dette kjernepunktet Universets engler første kjernepunkt Universets engler begynner med et halvtotalt bilde av varme kilder og tåke. Her brukes det underlagsmusikk. Sangen begynner ganske dystert men går over til mer trist musikk med en dyster undertone. Det peker på at denne filmen kan handle om et litt tungt emne. Så ser vi et supertotalt bilde av en by, Reykjavik. Med dette får vi vite at handlingen skjer i en større by. Kamera svever over byen en stund før det snur og zoomer ned på et bestemt hus. Dette skjer i high key lyssetting. Vi ser en dame i et halvtotalt bilde der hun sitter i en stol, røyker og ser på et gammelt bilde av en liten gutt. Dette kjernepunktet filmes i low key for å vise seeren at denne damen kjemper med noe. Vi skjønner at hun har mistet denne gutten på en eller annen måte, hun tenker tilbake. Kamera zoomer på dette bildet, og vi aner at filmen handler om denne 13

19 gutten. Bildet av gutten blir vist i high key. Her er det ikke noe diegetisk lyd men underlagsmusikken spilles, samtidig som det brukes voice over. Det er stemmen til Páll, hovedpersonen, som forteller oss litt mer enn vi ser. Vi får et totalt bilde av fire hester som løper i vann mot kamera. Her brukes det panorering, som egner seg godt for å vise landskapet der hestene løper. Underlagsmusikken fortsetter her og brukes også som lydbro mellom scener. Her får vi også inn diegetiske og effektlyder i form av vannlyder når hestene løper i vannet. Vi hører også deres fottrinn når de løper på stranden, og når den ene hesten faller ned. Sangen i underlagsmusikken går over til trommeslag og lager en lydbro til neste scene, der den forandres fra underlagsmusikk til diegetisk lyd der en gutt sitter og spiller på trommer. Vi får sett hovedpersonen Páll og Rögnvald, bestevennen hans, sitte inne i et rom. Kamera viser et halvnært bilde. Søsteren til Páll kommer inn, og fortsatt har vi et halvnært bilde. Her brukes det bare diegetisk lyd når personene snakker sammen. Kamera kjøres sakte på skinner mot Páll og hans familie når de sitter og spiser, dette kalles for tracking og gir gjerne seeren følelsen av å være til stede i rommet. Kamera går tett inn på Páll når han forteller en vits, men når han begynner å fortelle en annen vits, kjører kameraet bort igjen. Páll står opp fra bordet og går inn på rommet sitt, mot kamera. Kamera kjører fortere fra Páll. I denne scenen brukes det både effektlyd og diegetisk lyd. Vi hører samtalen mellom familiemedlemer og lydene som høres vanligvis når folk spiser, f.eks. i bestikk og tallerkener. Vi hører også fotrinnene til Páll når han går inn på rommet sitt. Samme kamerateknikk brukes når Páll og Dagný er på biblioteket. Med denne teknikken får vi vite at de er forelsket og tenker på hverandre. Her brukes det igjen samme sangen som i første scene som underlagsmusikk. Det brukes også effektlyd der Páll går over til Dagný og hvisker noe til henne. Vi hører hva han hvisker, derfor er dette effektlyd. Underlagsmusikken fortsetter og lager en lydbro til neste scene. Det vises et nært bilde av de to der de ligger i senga og snakker sammen. Avstanden mellom de er veldig liten og det understreker at de er forelsket og lykkelige. Alt dette blir filmet i high key, og vi hører dem snakke sammen, altså diegetisk lyd. Vi skjønner at hovedpersonen er glad og lykkelig. Underlagsmusikken fortsetter. Klippingen i dette kjernepunktet er for det meste kryssklipping, men det brukes også overtoning (dissolve) to ganger. Den ene innstillingen toner ut og inn i den andre. Det gir et litt gjennomsiktig prek. 14

20 2.1.3 Sammenligning av første kjernepunkt Det er veldig forskjellig hvordan tilskuerne blir kjent med personene i disse kjernepunktene. Vi kommer tettere inn på Elling på grunn av bruk av bildeutsnitt, perspektiv og lyssetting. Kanskje er det litt fordi Elling har det veldig vanskelig i begynnelsen av filmen, og derfor blir bruk av kamera og lys annerledes enn hos Páll som ser ut til å være lykkelig i begynnelsen av Universets engler. Derimot kan man finne ganske like trekk når det gjelder lyden. Begge filmene lar hovedpersonen snakke til seeren gjennom voice over, og begge filmene har en første scene der vi bare hører voice over og underlagsmusikk. Den musikken brukes som lydbro i begge filmene. Først har musikken litt sånn urovekkende tone men går over til mer tristhet. Så selv om Páll ser ut til å være lykkelig i begynnelsen av filmen, da peker musikken i en annen retning. Seeren kan godt tenke seg at dette bare er begynnelsen, og at det er en stor sjanse at dette utvikler seg til noe tungt og trist. Begge filmene har kryssklipping og myke overganger. Det brukes oveblending klipping i Elling, mens det brukes overtoning klipping i Universets engler Elling andre kjernepunkt Neste kjernepunkt i Elling er på restauranten der Elling og Kjell Bjarne kommer inn og setter seg. Her brukes det tracking der kamera kjører foran de to vennene, og de følger etter. Når de skal finne et sete snur kamera seg og søker etter et sted for de å sitte. Det oppleves som om kameraet er en kelner som viser dem til bords. Lyssettingen er mykt sidelys, og det viser oss at det er en varm og koselig restaurant. Når Kjell Bjarne og Elling har satt seg, blir det filmet i halvtotal. De får menyen og oppdager at restauranten ikke har flesk og duppe. Med engang de oppdager det, vises et nærbilde av Kjell Bjarne for å understreke fortvilelsen han føler på grunn av dette. Her brukes det også high key lyssetting for å vise oss hvor viktig denne enkle tingen er for disse to vennene. Kelneren kommer tilbake for å ta bestillingen deres, og da vises alle tre i et halvtotalt bilde. Her har vi diegetisk lyd. Vi hører de vanlige lydene som er på restauranter, folk som spiser og snakker sammen og rolig musikk. Dette er litt neddempet, og fokus er på samtalen mellom Elling og Kjell Bjarne og når kelneren snakker med dem. Når hun kommer tilbake, brukes det tracking og hun er i halvtotal bilde. Hun har to porsjoner med flesk og duppe. Som Elling sier: Det 15

Av Christer Aasheim. Matchcut.no

Av Christer Aasheim. Matchcut.no FILM Av Christer Aasheim Matchcut.no Innledning Å lage film er et omstendig lagarbeid der mange mennesker er involvert. Tenk bare på hvor mange navn som står på rulleteksten til din favorittfim. Alle har

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

område 1. Lærernes utdanning som bremsekloss 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming

område 1. Lærernes utdanning som bremsekloss 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming 1. Lærernes utdanning som bremsekloss 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming 3. Mangel på lærebøker og didaktikk, ikke prioritert område 4. Programfagene, ikke norskfaget (IT og Mediefag)

Detaljer

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN OPPGAVE 4 TITTEL: LEK! SE! en dokumentar om hjemmelekser REGI: PRODUSENT: PITCH Må lekser være kjedelige? Kan man tenke seg at barns forventninger til det å gfå lov til å gjøre lekser overstiger deres

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

1.Nyhetsinnslag og videoklipp

1.Nyhetsinnslag og videoklipp Innholdsfortegnelse: 1) Nyhetsinnslag og videoklipp 2) Nyhetsinnslag Forarbeid Opptak Klipping Kommentar og avslutning 3) Filmspråk 1) Bilde, lys og lyd 2) Grunnbegreper 1.Nyhetsinnslag og videoklipp Et

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Kameraet har ingen bevegelse når personene snakker. Dette gir inntrykk av en rolig scene.

Kameraet har ingen bevegelse når personene snakker. Dette gir inntrykk av en rolig scene. Segmentering av Alice in Wonderland: Scene 1a: Mørke og varme farger. Innsiden av huset minner om barrok-england-1800 talls stil. Sidelys brukes for å skulpere. Kostymene passer til innsiden av huset.

Detaljer

Innledning og problemstilling. Handling. Diskurs

Innledning og problemstilling. Handling. Diskurs Innledning og problemstilling I min analyse av filmen Titanic har jeg valgt å ta for meg klasseskillet i filmen. Filmen viser en stor forskjell i hvordan folk fra forskjellige sosiale lag har det og blir

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Innledning og problemstilling. Handling. Mise-en-scène

Innledning og problemstilling. Handling. Mise-en-scène Innledning og problemstilling I min analyse av filmen Titanic har jeg valgt å ta for meg klasseskillet i filmen. Filmen viser en stor forskjell i hvordan folk fra forskjellige sosiale lag har det og blir

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Storyboard. Himmelen bak huset. Himmelen - scene33-34. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Storyboard. Himmelen bak huset. Himmelen - scene33-34. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker Storyboard Himmelen bak huset Himmelen - scene33-34 Regi Steffan Strandberg Tegnet at Thomas Fosseli Foto Johan Fredrik Bødker EKS. ÅPNING I SKOGEN - NATT 33 Jon ligger nede i lynga. 1 Klipp inn Top shot,

Detaljer

Skrekkfilm en praktisk videoredigeringsoppgave

Skrekkfilm en praktisk videoredigeringsoppgave Skrekkfilm en praktisk videoredigeringsoppgave Storyboardet inneholder beskrivelser av de ulike klippene du har å jobbe med i oppgaven. Dette fungerer bare som et utkast til et storyboard. Du er ikke bundet

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Hvem er personene (rollefigurene) i scenen din?

Hvem er personene (rollefigurene) i scenen din? Fra idé til manus Ideene kan komme fra hendelser i livet ditt, historier du har hørt fra venner og familie, det du ser eller hører, drømmer, bilder eller musikk, et sted du besøker, avisannonser, artikler

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Inf 1510: Kræsjkurs i videoproduksjon. Rune Rosseland 20/04/2015

Inf 1510: Kræsjkurs i videoproduksjon. Rune Rosseland 20/04/2015 Inf 1510: Kræsjkurs i videoproduksjon Rune Rosseland 20/04/2015 inf1510 våren 2015 INF1510: eksamensinnlevering nr. 2: dokumentasjon av prototyper (video og teknisk dokumentasjon): gruppeinnlevering Hensikten

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Nye klipp til Scene 17

Nye klipp til Scene 17 Nye klipp til Scene 17 1 Innhold Informasjon... 3 Utvidet manus scene 17... 4 Ekstra... 6 Skuespillere, klær... 7 Camilla... 7 Bygdetulling... 8 Ting i hytta... 9 Gulv... 9 Stuebord... 9 Spisebord... 9

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere BOKANBEFALINGER Lettlest for ferske lesere VENNER Henry Bronken (2013) Løveunge serien Kåre, Kari og Kurr leker sammen. De spiller i band og Kurr er trommeslager. I dag spiller Kurr for fort, kanskje fordi

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Veien fra idé til lerret

Veien fra idé til lerret Veien fra idé til lerret Har du noen gang gått hjem fra kino og tenkt: Dette kunne selv jeg klart bedre!? Eller har du kanskje ruget på en idé til en spillefilm som ville fått hele Hollywood til å smelte?

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer