Årsrapport Fredrikstad kommune

Transkript

1 Årsrapport 2015 Fredrikstad kommune

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 3 Intern hovedoversikt... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BALANSERT MÅLSTYRING BEFOLKNINGSUTVIKLING ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING MEDARBEIDERRESULTATER Arbeidsmiljøutvikling Nærvær Årsverk ÅRSBERETNING Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning INTERNKONTROLL FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillings- og inkluderingsrapport 3. Oppsummering av Klima- og energirapporten

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Rådmannen er tilfreds med at vi nok et år kan avslutte regnskapet med et positivt resultat. For 2015 noterer vi oss et overskudd på 51,7 millioner kroner i Fredrikstad kommune. Jeg mener at deler av overskuddet kan tilskrives økt økonomiforståelse og budsjettdisiplin i kommunens lederkorps og i alle virksomheter. Tilpassing av driften til Bystyret gitte økonomiske rammer er en forutsetning for forutsigbarhet både for våre brukere og ansatte. Til tross for et tilfredsstillende økonomiresultat, er det likevel grunn til å påpeke noen viktige utfordringer på lengre sikt. En del av innsparingen i tjenesteproduksjonen skyldes utsatt oppstart av vedtatte prosjekter og tiltak, i tillegg til merinntekter som skyldes sent mottak/bosetting av flyktninger. Dette vil gi økte utgifter framover. I 2015 brukte vi mer av de samlede inntektene til å betjene netto renter og avdrag enn i var imidlertid et spesielt år med høy finansavkastning og fallende gjeldsrenter. I 2015 hadde vi fortsatt lave gjeldsrenter, men mindre renteinntekter til å dekke renter/avdrag. Dette innebærer at økt andel av inntektene måtte benyttes til å betjene gjeld. De lave oljeprisene og Oljebremsen har rammet Norge relativt hardt med effekter for frie inntekter og finansposter. Usikkerheten er for tiden stor. Rådmannen vil anbefale Bystyret til å disponere mindreforbruket (overskuddet) i lys av de forskjellige elementene for å kunne være mer rustet til å møte framtidens behov og usikkerhet. På bestilling fra Bystyret har innovasjon- og fornyingsarbeid, samt forbedret internkontroll, vært viktige nye fokusområder for alle seksjoner i Rådmannen opplever at hele organisasjonen har kommet i bevegelse i en positiv retning innenfor disse områdene. Viktige hendelser i 2015 Gjennom hele 2015 har kommuner landet over jobbet med utredningsoppgavene knyttet til kommunereformen. I Fredrikstad har vi gjort arbeidet i samarbeid med Hvaler og Råde. Dette er videreført inn i I løpet av året ble det også satt av ekstra ressurser til sykefraværsoppfølging i de virksomhetene med høyest sykefravær. Arbeidet har blitt gjort i samarbeid med de enkelte ledere og ser nå ut til å gi positive resultater. Samtidig er det gjennomført felles opplæring i Arbeidsmiljøloven, de ulike rollene i partssamarbeidet og risikovurdering for alle medlemmene i seksjonenes samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg og i det sentrale arbeidsmiljøutvalget. Kommunens lederutviklingsprogram ble videreført og det ble utviklet en felles lederplakat og lederplattform. I 2012 bestemte Bystyret at antallet inngåtte lærlingekontrakter i 2015, skulle være 20 prosent høyere enn ved utgangen av 2011 (fra 74 til 86 kontrakter). Denne målsettingen er overoppfylt, og i 2015 hadde kommunen inngått hele 90 lærlingekontrakter. Lislebyhallen, kunstisbanen på Kråkerøy, Bibliotekets aula, bibliotekfilialen på Østsiden og kunstgressbanen på Fredrikstad stadion er alle anlegg som ble åpnet i løpet av Samtidig Side 1

6 reåpnet vi et nyrenovert og opprustet friluftsbadet på Kongsten. Det er også verdt å nevne at Lislebyhallen ble kåret til årets idrettsanlegg i Norge, og er det første «passivhus»-bygget til Fredrikstad kommune. Det er også verdt å merke seg at Fredrikstad kino nok en gang ble kåret til landets beste kino Som en del av opptrappingen til byjubileet 2017, ble arrangementet Kulturnatt for første gang gjennomført i Fredrikstad. Arrangementet gikk av stabelen helgen 11.september og alle byens kulturarrangører var invitert til å delta. Kulturnatt Fredrikstad 2015 vant prisen i kategorien årets utmerkelse under Frederikprisen Kommunedelplan for folkehelse ble vedtatt. Her tydeliggjøres hvordan målene i kommuneplanens samfunnsdel og kravene i folkehelseloven skal oppnås. Målet er å bedre folkehelsa og minke sosiale ulikheter i helse. Det er etablert «park and ride» for å tilrettelegge for mer bruk av sykkel som et transportmiddel. Det vurderes å utvide parkeringen slik at man også kan benytte dette som innfartsparkering for de som skal benytte buss eller samkjøring. Bjørneløypa er barnas egen tursti i Fredrikstadmarka. I turstien er plassert ut 17 treskulpturer og stien har egen grillplass. Den har blitt svært populær og blir brukt av turgåere i alle aldre. Den nye tunnelen med vannledning fra Veumbekken til Ørebekk ble satt i drift i Tunnelen har også vist seg som en meget god flombegrensning ved kraftige nedbørstilfeller i 2015 og har antagelig forhindret større flomskader i området Holmen. Ny Borge ungdomsskole og Lislebyhallens SFO-avdeling ble ferdigstilt og tatt i bruk. Innen oppvekstområdet har kommunen satset på videreutdanning og i fjor deltok 53 lærere; en dobling fra året før. Syv skoleledere deltok på rektorskole. I arbeidet med inkludering er Traraprosjektet utvidet til å inkludere Nøkleby skole. Prosjektet radikalisering og voldelig ekstremisme har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Samarbeidsprosjektet omhandler kompetanseheving, tiltak overfor enkeltpersoner og familier, implementering av systemer og rutiner i kommunen for informasjon, bekymringsmeldinger og tverrfaglig samarbeid. Helse- og velferdsseksjonen har gjennomført omfattende reorganisering og omstilling de siste årene. Etablering av seksjonens tre store ressursenheter for fast ansatte vikarer ble gjennomført i Nye tjenestebeskrivelser for alle helse- og velferdstjenester ble utarbeidet og vedtatt. Sykefraværsarbeidet ble høyt prioritert, og Helse og velferd kan notere et redusert sykefravær på 1,4 prosentpoeng, fra 13,3 prosent i 2014 til 11,9 prosent i Østsiden sykehjem ble tatt i bruk i juni, med 64 plasser spesielt tilrettelagt for personer med demens. Sykehjemmet omfatter også et nytt dagtilbud med 12 plasser for hjemmeboende personer med demens. I september åpnet +Huset, der seniorer i kommunen kan treffes, sette i gang aktiviteter og selv skape et møtested som fremmer god helse og trivsel. Legevakten ble døgnåpen med daglegevakt fra januar. I november ble de første 50 digitale trygghetsalarmene installert. De har en sikrere funksjon, gir mulighet for toveiskommunikasjon, og kan knyttes til en rekke sensorer som vil kunne medføre økt trygghet og bedre mestring i dagliglivet. I 2015 hadde kommunen for første gang i nyere tid under mottakere av økonomisk sosialhjelp. Antall mottakere av sosialhjelp ble redusert med 293 husstander (12,8 prosent) fra 2014 til 2015, og det var 110 færre brukere (22,4 prosent) i gruppen år. Det ble vedtatt å bosette 105 flyktninger i 2015, og ble bosatt til sammen 110, inkludert fem flyktninger fra 2014-kvoten som fikk bolig først på nyåret. I tillegg ble det bosatt 17 flyktninger på familiegjenforening. NAV fortsatte arbeidet med å kvalitetssikre og forbedre introduksjonsprogrammet, og i 2015 var den samlede måloppnåelsen på 48 prosent, en forbedring på 14 prosentpoeng fra 2014 og på 30 prosentpoeng fra Avslutningsvis ønsker rådmannen å takke alle ansatte for innsatsen i Side 2

7 Positivt regnskapsresultat ØKONOMISK RESULTAT Regnskapet avsluttes med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner. Tilsvarende resultat i 2014 var på kroner. I regnskapet er det inntektsført et forsiktig estimat for statlig refusjonsinntekt fra ordningen for ressurskrevende tjenester med 138 millioner kroner. Østfold kommunerevisjon har i ettertid ferdigstilt attestasjonsoppdraget etter detaljert gjennomgang av beregningsgrunnlaget. Gjennomgangen viser at refusjonskravet kan økes til 148,5 millioner kroner. Merinntekten på 10,5 millioner kroner inntektsføres i 2016 regnskapet. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse. Økonomiske nøkkeltall Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes med et positivt brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger, er dette tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene inkludert muligheten til sparing. 4,0 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,5 3,3 3,0 2,5 2,0 2,1 1,5 1,0 0,5 0,7 1,1 0, Nøkkeltallet viser en økning fra 2014 på drøye 22 millioner kroner. Samlet inntektsvekst er på 3,6 prosent, mens tilsvarende utgiftsvekst inkludert avskrivninger er på 3,2 prosent. Med en anslått deflator på 2,9 prosent (samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren), tilsvarer dette en realvekst på henholdsvis 0,7 prosent og 0,3 prosent. Totalt sett er dette lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Den relativt store nedgangen fra 2013 til 2014 skyldes at utgiftsveksten er større enn inntektsveksten. Målt i kroner viser nøkkeltallet en utvikling fra 2012 til 2015 med henholdsvis 160,7 millioner kroner, 106,4 millioner kroner, 35,6 millioner kroner og til 57,8 millioner kroner. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til resultatet fra netto finansposter og avskrivninger er trukket fra. Netto resultatgrad bør ha vært på 3 prosent fram til 2013 og 1,75 prosent fra 2014 for å kunne karakterisere økonomien som tilfredsstillende. Anbefalt nivå på nøkkeltallet ble redusert fra 2014 fordi merverdiavgiftskompensasjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller å bygge opp fond for fremtidig handlefrihet. Nøkkeltallet gir også uttrykk for formuesbevaring. I kommuneregnskapet er det avdrag og ikke avskrivninger som gir resultatvirkning. Netto driftsresultat er på 56,6 millioner kroner. Dette er en reduksjon på drøye 15 millioner kroner i forhold til Dette skyldes lavere avkastning fra finansielle omløpsmidler. Side 3

8 3,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,0 2,9 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,5 1,4 1,0 0, Reduksjonen fra 2014 skyldes en kombinasjon av lavere finans- og bankavkastning, men også lavere rentekostnader. Det vises til eget kapitel i årsberetningen. Et netto driftsresultat på 1,0 prosent ligger høyere enn målsettingen for året og må karakteriseres som tilfredsstillende. Målsettingen var balanse. Nøkkeltallet gjelder kommunekassa og ikke konsernet. En økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig av balanse mellom utviklingen i inntekter og netto finansposter. Forhold mellom brutto driftsinntekter og netto finansposter er derfor et viktig nøkkeltall. 6,0 5,0 4,0 Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter 5,1 5,2 4,1 5,0 3,0 2,0 1,0 0, Som grafen viser er det en reduksjon på 1,1 prosentpoeng fra 2013 til Dette skyldes lavere gjeldsrenter og økt finansavkastning. Nøkkeltallet gir ikke uttrykk for en varig positiv endring. Som det framgår av grafen nedenfor, er økningen fra 2014 til 2015 på 0,9 prosentpoeng. Hovedårsaken er lavere finansavkastning Gjeldsutvikling i millioner kroner Side 4

9 Grafen ovenfor viser utviklingen i gjeld de siste fire årene. Det er en netto økning på 310 millioner kroner fra 2014 til Gjeldsøkningen dekker selvfinansierende investeringer, lån til videre utlån (startlån) og rammefinansiert investeringer. For ytterligere detaljer vises det til kommentarer i årsberetningen. Den lave netto låneveksten fra 2012 til 2013 på 33 millioner kroner skyldes bruk av opptatte, men ikke brukte lån fra I perioden , har det i snitt vært en netto gjeldsøkning per år på 373 millioner kroner. Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for Bystyrets budsjettvedtak og løpende rapportering gjennom året. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljert enn budsjettvedtaket siden Bystyret vedtar budsjettet for tjenesteområdene/seksjonene som netto driftsrammer. Når det gjelder avvik, kommentarer, analyser og lignende vises det til årsberetningen lenger bak i rapporten. Tall i 1000 kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik 1) Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd 2) Sum frie inntekter Finansposter Utbytte Renter Avdrag Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler Overføring fra FREVAR KF Kompensasjonstilskudd Kalkulatoriske inntektsposter Netto kapitalkostnader Til disposisjon drift Fellestjenester Kirken inklusiv andre trossamfunn Politisk og administrativ ledelse Økonomi og organisasjonsutvikling Østfold kontrollutvalgssekretariat The Tall Ships Races Kultur, miljø og samfunnsutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Sum tjenesteområder Over- og underskuddsansvar Årets resultat Noter: 1) Positivt avvik = + og negativt avvik = - 2) Regnskapsført rammetilskudd avviker i denne tabellen fra rammetilskuddet i de øvrige tabellene fordi noe av tilskuddet er postert på seksjonenes ansvar og fremkommer i denne tabellen som en del av resultatet på seksjonene. Side 5

10 Det store avviket på brutto-tallene mellom regnskap og budsjett skyldes avskrivninger med 268,6 millioner kroner som føres både på inntekts- og utgiftssiden uten resultateffekt. I kommuneregnskapet er det avdrag på lån som føres som kostnad. Avskrivninger budsjetteres ikke. Når det gjelder øvrige inntekter og utgifter i den interne hovedoversikten, vises det til kommentarer på de enkelte tjenesteområdene og i årsberetningen. Økonomisk vurdering Resultatet består grovt sett av følgende hovedelementer: Merinntekt frie inntekter med 13,0 millioner kroner. Dette gjelder i hovedsak skatteinntekter. Samlet sett legger seksjonene inkludert driftstilskudd til kirken fram et positivt resultat med et mindreforbruk i forhold til budsjett på 25,2 millioner kroner (0,4 prosent av et bruttobudsjett på drøye 5,8 milliarder kroner). Netto merutgifter i forhold til budsjett for netto finansposter med 11,4 millioner kroner. Innsparing i diverse fellestjenester med 27 millioner kroner hvorav ubrukte midler til pensjon (både i forhold til dekning av økte pensjonsutgifter og endring i premieavvik), omstilling og uforutsette hendelser er de største enkeltpostene. Totalt sett er dette et tilfredsstillende resultat, men resultatet viser noen utfordringer i et mer langsiktig perspektiv. En del av innsparingen i tjenesteproduksjonen skyldes utsatt oppstart av forskjellige prosjekter i tillegg til merinntekter som skyldes sent mottak/bosetting av flyktninger. Sistnevnte gir økte utgifter framover. «Oljebremsen» har rammet Norge relativt hardt med effekter for frie inntekter og finansposter. Dette er utfordringer vi må ta med oss i den videre planleggingen gjennom handlingsplanarbeidet. Rådmannen vil anbefale Bystyret til å disponere mindreforbruket (overskuddet) i lys av de forskjellige elementene for å kunne være mer rustet til å møte framtidens behov og usikkerhet. Side 6

11 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskaps- og tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med bruken av balansert målstyring (BMS) er sammenligning med andre kommuner vektlagt i Fredrikstad kommunes styringsdokumenter. Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og Kommunenes arbeidsgiver- interesse- og medlemsorganisasjon (KS). Dette er et prioritert forum for utvikling og læring gjennom nettverksarbeid og fagsamlinger. Det er nettverk innenfor tjenesteområdene grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, eiendom og samferdsel. I tillegg kommer faglige arbeidsgrupper på forskjellige områder. I nettverkene fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. I årsrapporten for 2015 er det benyttet ureviderte konserntall som grunnlag for sammenligning, det vil si at tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i beregningen. Tallene for Fredrikstad og Oslo kommuner er ikke med i beregningen av ASSSgjennomsnittet. Oslo kommune er utelatt på grunn av det fylkeskommunale ansvaret. Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli innarbeidet i Handlingsplan og budsjett 2017 og i ASSS-rapporter høsten Note: I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er ikke med i ASSS-samarbeidet. ASSS-gjennomsnittet for netto resultatgrad er på 3,3 prosent i Fredrikstad kommune ligger 2,1 prosentpoeng under ASSS-gjennomsnittet. Side 7

12 Figuren viser endringer i netto resultatgrad. Dette kan tolkes som endringen i kommunens handlefrihet. ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett hatt en positiv utvikling fra 2014 til Fredrikstad er eneste kommune med en negativ endring fra Nedgangen henger i stor grad sammen med det relativt store positive resultatet til FREVAR KF i Resultatet består av regnskapstekniske endringer med hensyn til pensjon og skatt og gir et teknisk høyt resultat som igjen inngår i konsernets netto driftsresultat. I tillegg er det en reduksjon i netto driftsresultat for kommunekassa på 0,4 prosentpoeng. Ressursbruken i 2013, 2014 og 2015 Note: Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnet med uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen. Barnehage: 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Kommunehelse: 0-20 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten år og Barnevern: 0-17 år. Øvrige søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere. Administrasjon viser brutto driftsutgifter. Figuren viser ressursbruken per innbygger til ulike tjenesteområder for 2013, 2014 og 2015 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS-gjennomsnittet og må leses på Side 8

13 følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis barnehage ligger på 92 prosent av ASSS-gjennomsnittet i Tallene som ligger til grunn for denne figuren er regnskapstall fra KOSTRA-rapporteringen og er ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom ASSS-kommunene. Sosialhjelpsstatistikken viser en positiv utvikling over tid. For å snu tidligere års negative trender har NAV igangsatt flere tiltak som gir tydelige utslag i ressursbruken innenfor sosialtjenesten. Utviklingen i ressursbruken er relativt stabil i forhold til ASSS-snittet og tilnærmet lik ASSS-snittet innenfor skole, pleie og omsorg, brannvern og administrasjon. Endring i disponible inntekt og fordeling på hovedområdene. Tallene er korrigert for utgiftsbehov og er i forhold til landssnitt. Tallene er per innbygger. Fredrikstad komme har en disponibel inntekt som ligger omtrent 280 millioner kroner lavere enn landssnittet. Dette innebærer at det er mindre å bruke på de forskjellige tjenestene samtidig som mer går til netto renter og avdrag. Grafen viser allikevel at det er en positiv utvikling på tjenesteområdene og som medfører en relativt kraftig reduksjon i netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger. Side 9

14 Figuren over viser Fredrikstad kommunes fordeling av disponibel inntekt på ulike tjenesteområder sammenliknet med landsgjennomsnittet. I figuren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov og det er en foreløpig framstilling basert på ureviderte tall. Dette betyr at endringer kan forekomme når de reviderte tallene foreligger. Figuren viser at vi bruker en større andel av disponible inntekter til grunnskole, pleie og omsorg, barnehage og administrasjon enn landsgjennomsnittet. Det er en relativt stor økning på de to store tjenesteområdene. I tillegg går en større andel til netto renter og avdrag. Endringen fra 2014 til 2015 skyldes i stor grad svært god finansavkastning i 2014 kombinert med rentefall. Sosiale tjenester og andre sektorer prioriteres lavere. For mer detaljerte nøkkeltall vises det til seksjonenes kapitler. Side 10

15 BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre visjoner og strategier og omsette disse til konkrete mål og handlinger. Formålet er å opprettholde eller endre retning på virksomhetens aktiviteter for å nå forutbestemte mål. Strategi og verdier konkretiseres ned til målbare indikatorer, og det rapporteres på status og utvikling i forhold til måloppnåelse. Organisasjonen skal ha flere ulike fokusområder som er viktige i styring, prioritering og ressursbruk. Verdiene skal være målbare og påvirkbare slik at balansert målstyring blir en integrert del av lederrollen. Styringsinformasjon er ferskvare, og gjennom en god målstyringsprosess vil denne informasjonen være tilgjengelig etter behov også mellom rapporteringsperiodene. I utviklingsarbeidet fokuserer vi på styringsindikatorer med utgangspunkt i strategi og plandokumenter. Dette skal etableres som en kontinuerlig prosess. Det skal være en tydelig sammenheng mellom strategi, måling, handling og rapportering noe som vil bidra til at det blir lettere å oppnå felles forståelse for retning og mål for styring- og ledelsesinformasjon. Foreløpig har vi prioritert utarbeiding av nye målekort innen Seksjon for helse og velferd (etatene hjemmesykepleie og omsorgssentre). I tillegg har vi tilrettelagt utvikling av Fredrikstad-kompasset, vårt nye IT-verktøy for virksomhetsstyring i Fredrikstad kommune. Målekortet nedenfor viser resultater innenfor de fire valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering signaliserer at ønsket resultat ikke er nådd, og at indikatoren krever oppmerksomhet. Rød markering betyr at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Fokusområde Kritisk suksessfaktor Økonomi og org.utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Indikator Skattedirektoratets resultatkrav på skatteartene (restanse) Resultater Mål Skala ,43 3,08 3,5 % Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset antall Brukere/ kvalitet Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Dekningsgrad barnehage Eksamensresultater: - Norsk - Matematikk 88,4 3,5 2,9 90,0 3,6 3,1 91,0 3,6 3,1 % Helse og velferd Ferdigbehandlede pasienter blir ikke liggende på sykehus Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter ) 25 antall Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,1 4,2 4,1 1-5 Inngåtte lederavtaler % Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse Nærvær i % 90,0 90,4 92,2 % Medarbeidernes opplevelse av 4,3 4,3 4,3 1-5 å få hjelp og støtte Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,2 4,2 4,2 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,6 4,6 4,7 1-5 Side 11

16 Fokusområde Kritisk suksessfaktor Resultater Mål Indikator Skala Netto resultatgrad (kommune) 1,4 1,0 0,0 % Økonomi God økonomistyring Avvik i drift ifht. budsjett i % (seksjoner) 1,0 0,7 0,0 % Interne prosesser Noter: Positiv avvikskultur Avvik HMS Avvik Informasjonssikkerhet og personvern Avvik-Tjenestekvalitet Forbedringsforslag Ubehandlet avvik etter 14 dager 2,68 2,21 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Måltallet for nærvær i 2015 tilsvarer målet i IA-avtalen. 2) Kommunen har mottatt faktura på 418 liggedøgn, men har innsigelser på 124 av dem. Disse er foreløpig ikke avklart. Fokusområde brukere/kvalitet Det er gjennomført brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Resultatene fra disse fremkommer under tjenestekapitlene. Det har ikke vært mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at det gir noen fornuftig mening. En utvalgt indikator fra seksjonene benyttes derfor i kommunens målekort. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune bruker to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte (LØFT). Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen, og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for tiende gang på høsten Deltakelsen har gått opp med 3,0 prosentpoeng fra Målet for nærvær er ikke nådd i Resultatet har imidlertid hatt en positiv utvikling på 0,4 prosentpoeng fra Fokusområde økonomi Netto resultatgrad er positiv, og det er et positivt avvik på driftssiden. For utdypende informasjon henvises det til kapittelet Økonomisk resultat. Fokusområdet interne prosesser Fokuset på avviksrapportering i seksjonene har økt, men det er likevel et stort forbedringspotensial på sikt. Det vil være fokus på å bedre kvaliteten på meldte avvik og forbedre behandlingen av avvikene. En positiv avvikskultur, som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet, anses som viktige faktorer for at det også skal oppnås gode resultater innenfor de andre fokusområdene. antall antall antall antall % Utviklingstabell samfunn Utviklingstabell samfunn er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont. Dette omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som sier noe om utviklingen i samfunnet. Kildene for data er Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA, egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) og Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) sitt kommunebarometer. Tallene er korrigert for ulikheter i inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser. Side 12

17 Innsatsområder fra kommuneplan samfunn: 1. Befolkning, folkehelse og levekår Indikator Kilde Tidligste måling Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100 SSB 86,6 (2003) 86,7 86,7 86,6 86,9 87,1 86,8 86,6 86,7 86,0 Frafall i videregående skole (prosent) FHI 25,1 27,1 30,0 31,0 29,0 29,0 28,0 28,0 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn FHI 107 (2003) Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner FHI 104 (2003) Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 1 1) SSB 2,5 (2003) 2,5 2,7 2,9 3,3 3,6 4,0 4,6 5,1 5,3 5,4 Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 2 2) SSB 3,6 (2003) 5,3 6,5 7,1 7,6 8,0 8,5 8,8 9,3 9,7 10,1 Befolkningsvekst, prosent per 1.1. SSB 1,1 (2003) 0,5 0,7 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,6 1,0 0,73 Uføre år, forholdstall (Norge = 100) FHI 111 (2005) Identitet, kultur, by- og nærmiljø Valgdeltakelse, i forhold til landet, landet =100 Kultur: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best. (Rangering) Nærmiljø: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best. (Rangering) SSB/KRD KS KS 88 (2003) ,3 4,1 98 2,3 3,8 2,1 3, Verdiskaping og næringsliv Skatteinngang SSB 90 (2003) Bruttoinntekt SSB 93 (2003) Arbeidsledighet, totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken SSB 4,6 (2003) 3,5 2,4 2,3 3,7 4,0 3,8 3,7 4,2 4,4 3,9 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 1 1) SSB 2,6 6,5 7,3 6,1 5,7 7,1 7,3 7,4 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 2 2) SSB 11,0 14,6 16,9 17,5 17,4 18,1 18,1 14,1 Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent) SSB -2,3 1,2 1,6 1,3 0,3 0,5 Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken år SSB 64,3 (2005) 65,7 67,0 66,8 64,4 64,1 63,9 63,6 63,0 62,7 Sysselsetting, innvandrere gruppe 1 1) SSB 68,6 68,0 69,1 71,7 71,3 71,1 70,2 Sysselsetting, innvandrere gruppe 2 2) SSB 48,5 43,0 44,0 44,4 45,2 44,2 45,8 4. Tjenester til befolkningen 5. Klima og miljø 6. Infrastruktur og arealstrategi Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (prosent) KOSTRA ,5 57,6 55,8 61,7 66,0 63,8 71,0 Andel barn 3-5 år i barnehage (prosent) KOSTRA 78,6 (2003) 90,2 93,2 93,5 96,1 95,2 94,7 95,8 96,0 96,0 97 Leseferdigheter, 8.trinn (laveste mestringsnivå, landet =100) FHI Vaksinasjonsdekning (andel 6 åringer) FHI ,8 95,4 96,0 96,0 96,2 96,2 96,4 Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg - temperatur korrigert (kwh/m 2 ) RTD Klimafotavtrykk fra kommunal tjenesteproduksjon (kg CO2 ekvivalenter per innbygger) Asplan Viak Andel innbyggere som bor i tettsteder (prosent) KOSTRA 90,5 (2003) 90,1 90,1 90,2 90,0 88,9 90,2 89,8 90,8 91,3 92,2 Andel boligbygging i byområdet (prosent) Matrikkelen 25,4 14,4 48,0 0,0 22,2 22,4 21,0 29,0 8,0 Andel boligbygging i tettstedet jfr Fylkesplanen (prosent) Matrikkelen 63,7 76,1 43,9 75,1 67,7 63,4 66,0 60,0 76,0 Andel boligbygging, omlandet (prosent) Matrikkelen 10,9 9,5 8,1 24,9 10,1 14,2 13,0 11,0 16,0 Antall reisende med byfergene (i hele tusen) RTD Bruk av sykkel (antall turer) 3) Gang- og sykkelvei i km som er kommunale KOSTRA 53 (2003) Noter: 1) Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2) Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. 3) Telling startet i Side 13

18 BEFOLKNINGSUTVIKLING 1. januar 2016 var det registrert innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten i 2015 var på 811 personer, eller cirka 1 prosent. Dette er på linje med de siste årene. For hele landet var befolkningsveksten på 0,9 prosent, og det er nå registrert innbyggere i Norge. Folketallet økte noe mindre i 2015 enn i 2014, særlig på grunn av høyere utvandring. Asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse er ikke med i statistikken, og heller ikke personer som er i landet kortere enn seks måneder. Det pågår fortsatt en opprydding i folkeregisteret, så en tredjedel av utvandringene det siste året gjelder personer som har flyttet for lenge siden uten å melde fra til folkeregisteret. Nettoinnvandringen til Norge var på personer og har ikke vært lavere siden Likevel betraktes nettoinnvandringen som høy i et mer langsiktig perspektiv. Det var registrert flyttinger til Norge fra utlandet, noe som er litt færre enn før. Samtidig er det registrert personer som har utvandret og dette er det høyeste tallet noensinne registrert. Netto-innvandringen fra ikke-europeiske land utgjorde halvparten av innvandringen i 2015, mot 38 prosent året før. For landet sett under ett var polske statsborgere fortsatt den største gruppen med en nettoinnvandring på over Syriske statsborgere var den nest-største gruppen, over 4 000, noe som er en dobling fra året før. Antall innbyggere Kilde: SSB Fredrikstad har høy tilflytting Telemarkforskning har studert bostedsattraktivitet og funnet at Fredrikstad rangerer som nummer 73 (mot 96 i 2014) blant de 428 kommunene i landet. Det betyr at 72 kommuner hadde en høyere befolkningsvekst enn Fredrikstad. Fredrikstad har hatt en langt større tilflytting og dermed positiv befolkningsutvikling enn utviklingen på arbeidsmarkedet skulle tilsi, i følge de samme forskerne. I 2015 sto nettoflyttingen for 97 prosent av den samlede befolkningsveksten i Fredrikstad. I alt flyttet litt over personer hit, hvorav cirka 600 fra utlandet. Samtidig var det om lag personer som flyttet ut av kommunen, hvorav cirka 400 flyttet til utlandet. Livets gang Det fødes omtrent like mange som det dør i Fredrikstad. I fjor ble det født 734 barn, og fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde) var på 23, noe som er det laveste siden Side 14

19 Det er for tidlig å si om vi står overfor mer varige endringer i fruktbarheten. Samlet fruktbarhetstall (forenklet sagt lik antall barn per kvinne) for landet var på 1,73, og det laveste på 30 år. Tallet for Østfold var noe lavere med 1,67 i 2015 (1,73 i 2014). Figuren under viser befolkningsveksten i Fredrikstad, og hvor mye som kommer fra innflytting (netto) og fra fødselsoverskuddet. Folketilvekst og innflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Kilde: SSB Innvandrerbefolkningen I «Innvandrerbefolkningen» regner vi innvandrere og deres barn. Per 1. januar 2016 var det innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 729 personer flere enn året før. Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen 16,2 prosent av befolkningen i Fredrikstad. Andelen er omtrent lik landsgjennomsnittet. For 2015 sto veksten i innvandrerbefolkningen for 90 prosent av folketilveksten i kommunen. Om lag (10,7 prosent av befolkningen) hadde bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand eller Europa utenom EU/EØS personer (5,5 prosent av befolkningen) hadde bakgrunn fra EU/EØS, USA, Canada, Australia eller New Zealand. Det er over 120 ulike nasjonaliteter i kommunen. Fortsatt er irakere den største enkeltgruppen (2 044 personer). Den sterkeste veksten har de siste årene kommet fra Polen (1 314 personer). Videre ser vi at somaliere nå er den tredje største innvandrergruppen i Fredrikstad, med personer. Det er 800 med bakgrunn fra Kosovo, og 684 fra Sverige. Arbeidsledighet Når det gjelder arbeidsledigheten har den over lengre tid vært litt høyere i Fredrikstad enn for landet. Utviklingen for 2015 viser at denne trenden fortsetter. Per 4. kvartal 2015 var den registrerte arbeidsledigheten på 3,3 prosent (målt som andel av arbeidsstyrken) i Fredrikstad. Det tilsvarende tallet for landet var på 2,9 prosent. Det er imidlertid en klar utfordring at arbeidsledigheten er så forskjellig i ulike befolkningsgrupper. Side 15

20 Den høyeste ledigheten finner vi for innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA og Oseania (øvrig). I 2014 var arbeidsledigheten for denne gruppen på 18,7 prosent. Årsgjennomsnittet for 2015 er på 14,1 prosent. Registrert helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken(alle), årsgjennomsnitt Kilde: SSB Side 16

21 Politisk organisering ORGANISERING Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. Fra høsten 2015 er Plan- og byggekomitéen avviklet og Teknisk utvalg er politisk organ for kommunens bygge- og anleggsprosjekter. Bystyret 53 Kontrollutvalget 5 Ordføreren Formannskapet 13 Planutvalget 11 Administrasjonsutvalget 7+3 Teknisk utvalg 9 Skattetakstnemda 3 FREVAR KF Styret 5+2 Arbeidsmiljøutvalget 5+5 Kultur- og miljø utvalget 9 Klagenemnd for eiendomsskattesaker 6 Oppvekstutvalget 9 Eldrerådet 3+5 Helse- og velferdsutvalget 9 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2+5 Kontrollutvalget (Alkoholloven) 5 Klageutvalget 5 Primærnæringsutvalget 5 Fredrikstad ungdomsråd 19 Fredrikstad studentråd Mangfold- og integreringsrådet 2+5 Side 17

22 Administrativ organisering Figuren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulike seksjonene ved utgangen av Rådmann Økonomi og organisasjonsutvikling 10 avdelinger Kultur, miljø og byutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd 1 etat med 6 virksomheter + 4 virksomheter som rapporterer til kommunalsjef+ staber 2 etater med 9 virksomheter +6 virksomheter som rapporterer til kommunalsjef + stab 2 etater med 51 virksomheter + 3 virksomheter som rapporterer til kommunalsjef + staber 4 etater med 20 virksomheter + 4 virksomheter som rapporterer til kommunalsjef + stab Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper Eierandeler i kommunale foretak og interkommunale selskaper er en del av Fredrikstad kommune som konsern. Dette inngår i analyser av kommunens tjenesteproduksjon sammenliknet med andre kommuner. FREVAR KF Hovedformålet med foretaket er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Sekretariatet er organisert etter kommunelovens paragraf 27 som et interkommunalt samarbeid. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vann- og avløpsfagfeltet. Side 18

23 SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING Side 19

24 Kjerneoppgaver Seksjon for kultur, miljø og byutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet. Seksjonen har roller knyttet til tjenesteproduksjon, utvikling av tjenester, forvaltning, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling, blant annet innen fagområdene: Klima, miljø og folkehelse Samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsutvikling Areal-, natur- og kulturminneforvaltning Næringsutvikling Kultur Idrett Organisering Seksjonen er organisert i etat for kultur og fire virksomheter innenfor miljø og samfunnsutvikling, i tillegg til en felles stab. Kulturetaten består av avdeling for kulturutvikling og seks virksomheter. Ansvaret for drift og vedlikehold av idrettsanlegg ligger i Seksjon for regulering og teknisk drift, mens svømmehallene Kongstenhallen, Gaustadhallen og Gressvik Ungdomsskole administreres av kulturetaten. Viktige hendelser 2015 Friluftslivets år Det ble i løpet av året gjennomført flere arrangementer i regi av ulike lag, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnsutvalg. Målet for året var å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen, samt øke bevisstheten om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Endring av takseringsmodell for eiendomsskatt I stedet for omtaksering er det vedtatt at Fredrikstad kommune skal oppjustere eiendomsskattetakstene med 10 prosent i 2016 (kontorjustering). Folkehelseplanen vedtatt Kommunedelplan for folkehelse ble vedtatt. Her tydeliggjøres hvordan målene i kommuneplanens samfunnsdel og kravene i folkehelseloven skal oppnås. Målet er å bedre folkehelsa og minke sosiale ulikheter i helse. Kulturnatt Som en del av opptrappingen til byjubileet 2017 ble det for første gang gjennomført et kulturnattarrangement, hvor alle byens kulturarrangører var invitert til å delta. Det ble utarbeidet en interaktiv kartløsning som verktøy for arrangører og publikum. Kartapplikasjonen har vunnet priser for beste kart og beste digitale produkt, og Kulturnatt Fredrikstad 2015 vant prisen i kategorien årets utmerkelse under Frederikprisen Flere nyåpnede arenaer Lislebyhallen, kunstisbanen på Kråkerøy, Bibliotekets aula, biblioteksfilialen på Østsiden og kunstgressbanen på Fredrikstad stadion er åpnet. Friluftsbadet på Kongsten er ferdig rehabilitert. Lislebyhallen ble kåret til årets idrettsanlegg i Norge. Årets Kino I desember ble Fredrikstad Kino kåret til Årets Kino i klassen for stor kino, for tredje år på rad og 14. gang siden Utdelingen skjer på bakgrunn av resultater og innsats på Den Store Kinodagen. Side 20

25 Målekort Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Godt arbeidsmiljø Indikator - Ant. solgte kinobilletter - Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset - Totalt antall utlån biblioteket - Antall besøk fritidsklubber - Antall elevplasser kulturskolen - Andel oppmålingsforretninger behandlet innen 16 uker - Saksbehandlingstid avløp - Medarbeidertilfredshet - Inngåtte lederavtaler Resultater ,3 2 4, ,2 93 Mål ,3 100 Skala antall antall antall antall antall antall % uker 1-5 % Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse Læring og utvikling - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 93,9 4,3 4,1 94,1 4,3 4,2 96,0 4,5 4,2 % Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 3,6 7,3 0,0 % Interne prosesser Note: Positiv avvikskultur 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager 4, , , antall antall antall antall antall Utvikling Historikk/status Per Antall elever: Kulturskolen Venteliste Kulturskolen Antall besøk: Bibliotek Kino Fritidsklubber Antall arrangementer: St. Croix-huset Blå Grotte Ved hovedopptak av nye elever for skoleåret 2015/2016, nådde kulturskolen sitt mål om 760 elevplasser. Det er gjort noen organisatoriske endringer i tilbudet som har ført til en økning til totalt 770 elevplasser. Biblioteket har hatt gode besøkstall med en økning på 11,5 prosent. Utlånstallene har økt med cirka 1 prosent. På landsbasis er tendensen ellers en nedgang i utlån. Det har vært en økning i antall arrangementer på 22,5 prosent. Dette er i tråd med den nasjonale bibliotekstrategien om at bibliotekene skal utvikle seg mer i retning av å være både en sosial arena og arena for offentlig debatt. Side 21

26 Kinobesøket har hatt en økning. Det viser at kinointeressen fortsatt er stor. Det er ingen tegn til at konkurransen fra nye medier fører til noen markant nedgang i kinobesøket i Fredrikstad. Fritidsklubbene har hatt en stigning i antall besøk er første året med helårsdrift i den nye skatehallen på Lisleby, og besøket har vært bra. Sentrum ungdomskafe har også hatt en økning i besøkstallet. Kulturhusene Blå Grotte og St. Croix har til sammen hatt 969 arrangementer. Av disse var 244 åpne scenearrangementer med blant annet konserter, teateroppsetninger, dans, revy og show. De lukkede arrangementene har vært øvelser, møter, verksteder og kurs. Historikk/status Antall innkomne søknader om oppmålingsforretninger Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt Antall bestillinger av eiendomsopplysninger Infoland 1) Antall søknader om produksjonstilskudd Antall saker Primærnæringsutvalget i alt Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m Antall innkomne søknader om utslippstillatelse Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi) 2) Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene (prosent) 99,9 98,6 94,4 100 Antall skattlagte objekter eiendomsskatt Antall takserte objekter (nye, tilbygg og omtakserte) Antall mottatte klager eiendomsskatt som er behandlet i overskattetakstnemnda Antall nye sertifiserte kommunale miljøfyrtårnsvirksomheter Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune (prosent) 3) Andel Fairtrade-kaffe kjøpt inn av Fredrikstad kommunes virksomheter (prosent) Noter: 1) InfoLand er en Internettapplikasjon for leveranse av eiendomsopplysninger til eiendomsmeglere ved eiendomssalg. 2) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. 3) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt enkeltarrangementer som har vært sertifisert. Det har vært en økning i innkomne oppmålingssaker på 44 prosent. Dette skyldes i hovedsak at det nå bygges ut boligfelt igjen. Situasjonskartbestillinger og infolandsaker ligger omtrent på samme nivå. Saker til Primærnæringsutvalget har vist en nedadgående trend de senere år. Antall søknader om produksjonstilskudd går ned i takt med at det blir færre bruk. De gjenværende blir større, slik at arbeidet med produksjonstilskuddssøknader ikke reduseres i samme takt. Det var etterspørsel etter tømmervirket som førte til gode priser og stor avvirkning i skogen. Det lave antallet med overskridelser på luftkvalitet skyldes i stor grad de klimatiske forhold med en mild vinter. Antall nye skattlagte objekter kommer fra nyetableringer og opprydding i listene og kontroll av tiltak som har vært oppe i byggesaks- og reguleringsavdelingen. Fredrikstad kommune er en Fairtrade by, noe som innebærer at vi skal øke andelen av Fairtrademerkede produkter i kommunens innkjøp. Kaffe er valgt som indikator ettersom det representerer det største volumet. Fra 2014 er økningen 7 prosentpoeng. Side 22

27 Sammenligninger/nøkkeltall KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innb Herav: Netto driftsutg. til folkebibliotek pr. innb Netto driftsutg. til kulturskoler pr. innb Netto driftsutg. til idrett pr. innb Antall kinobesøk pr. innb. 3,4 3,3 3,5 1,3 5,4 3,7 3,8 Note: 1) Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Økning i netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger knytter seg i hovedsak til drift av nyåpnede arenaer som Lislebyhallen, ny skatehall, biblioteksfilial på Østsiden og kunstisbane på Værste. Det har også vært bortfall av inntekter i det offentlige bad som følge av renovering av Kongstenbadet. Måloppnåelse Seksjonen har i hovedsak utført vedtatte tiltak. De fleste av tiltakene som ikke er gjennomført er planlagt gjennomført senere i handlingsplanperioden. Det økonomiske resultatet er positivt og sykefraværet er redusert. Arbeide systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og forbyggende perspektiv i alt sitt arbeid. Støykart er ferdigstilt og publisert i kommunekartet under kartlagt støy. Folkehelseplanen er vedtatt og det er etablert en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal følge opp planen på et overordnet nivå. Det er utarbeidet kriterier for tildeling av lokalsamfunnsfondet med vekt på sosiokulturelle tiltak. Prosjektet Grytidlig innsats, med mål om å utjevne sosiale forskjeller, bedre mulighetene for gode foreldre-barn-relasjoner og styrke barnas trivsel og helse, er etablert og igangsatt. Ha attraktive kulturbegivenheter og arrangementer, og et godt ry som arrangørby. Ordningene for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken sikrer alle skolebarn, samt eldre, et profesjonelt kulturtilbud. Kommunen var samarbeidspartner under avvikling av norgesmesterskap i skating i skateparken på Steffensjordet. Kommunen er tildelt vertsbystatus for The Tall Ships Races i 2019 og Nordisk Seilas i Som del av opptrappingen til Byjubileet ble det arrangert en festhelg som inkluderte kulturnatt, aktivitetsdag i Gamlebyen, og Frederiksdag med blant annet Barnas Isegran og åpning av Bjørneløypa i Bjørndalen. Det er delt ut idrettsstipend, kulturstipend og Kong Frederiks Hederspris. Barnas verdensdager har vært arrangert i samarbeid med Østfold kulturutvikling. Arenaer for deltakelse og utøvelse av ulike kultur- og idrettsaktiviteter. Lislebyhallen er åpnet og satt i drift. Ny byarena for isidrett (Arena Fredrikstad) er under utredning. Det er startet arbeid med en mulighetsstudie for scener og saler på kulturhusene. Rapport fremlegges i Det har vært samarbeidet om en lavterskelscene for byens ungdommer utenfor Sentrum Ungdomscafé. Bibliotekets aula med foajé og overlyssal er gjenåpnet. Attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene. Kunstisbanen på Værste er åpnet og satt i drift. Nærmiljøanlegget Møteplassen på Trosvik skole er igangsatt og ferdigstilles våren Kinoen er åpen 363 dager i året, ti-tolv timer per dag. Foruten filmvisninger er det utstillinger og arrangementer i foajeen. St. Croix-huset har inngått 206 leieavtaler med ulike brukergrupper. Side 23

28 Østsiden bibliotek er åpnet. Mulighetsstudie om nytt hovedbibliotek er igangsatt og sluttføres i Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Kommunen gir driftstilskudd til kultur- og idrettslag. Kinoen viser et bredt utvalg av barne- og ungdomsfilm og har barne- og ungdomsfilm på programmet alle dager. For andre år på rad ble kulturkonfirmasjon arrangert for omtrent tusen elever i 9. klasse. Prosjektet har som formål å inspirere og støtte ungdommer til å ha mot til å ytre seg og stå for eget uttrykk. Ungdommens kulturmønstring ble arrangert med 120 deltakere. Fordypningsprogram i dans og musikk ved kulturskolen er utvidet. Ha en synlig og tilgjengelig kulturarv. Det er ansatt en byantikvar som har satt fokus på historiske bygninger. Områdereguleringen av Gamlebyen, Kongsten og Kongsten hageby er i arbeid. Her legges det tydelige krav til vern og å gjøre byens viktigste kulturarv tilgjengelig for alle. Kommunen gir tilskudd til bevaring av faste og maritime kulturminner. Gjennom prosjektet Business to Heritage (B2H) er våre historiske arenaer løftet frem. Dette har dannet grunnlaget for innspillingen av Anno 1721 med visning på NRK på nyåret Ha et synlig og levende studentmiljø. Det er arbeidet tett med høgskolen og bidratt finansielt til fadderuken. Studentrådet er representert i Byjubileumskomitéen (styringsgruppe) med en representant som skal ivareta studentenes interesser i jubileet. Biblioteket tilbyr leseplasser og hjelp med å skaffe pensumlitteratur. Framstå som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma. Næringsverten har bidratt overfor en rekke selskaper med lokalisering, bygge- og reguleringsprosesser. Arbeidet med innovative anskaffelser er videreført og konkretisert slik at kommunen skal framstå som en krevende kunde som bidrar til innovasjon og vekst hos leverandørene. Fredrikstad Næringsforening har ansatt en sentrumsleder med støtte fra Næringsfondet. Ha utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet. Det er arbeidet med å videreføre resultatene fra prosjektet Framtidens byer i byplanarbeider slik som FMV-området og Trosvikstranda. Tiltaksutredningen om luftforurensningen i Fredrikstad er fulgt opp. Gjennom prosjektet Lislebyhallen har det vært bygget kunnskap internt og gjennomført en prosess hvor mange ulike faginstanser har bidratt til å gi Lislebyhallen en sterk klimaprofil. Dette har omfattet både areal-, material-, transport- og energibruk. Ha igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler, og planarbeidet for prioriterte prosjekter innen Bypakke Nedre Glomma er godt i gang. Arbeidet med ny bro over Glomma går etter planen og planen skal være ferdigstilt i juni Ny byferge er satt i drift. Rulleringen av hovedsykkelplanen er ferdigstilt og vil bli politisk behandlet i Prosjektplanen for belønningsmidlene er fulgt opp. Noen prosjekter viser seg å være vanskeligere å gjennomføre enn andre, og det vil være nødvendig med revisjon av tiltakene. Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i kommunen. Områdereguleringen av Trosvikstranda er under arbeid. Planarbeidet med ny jernbanestasjon ved Grønli er startet opp og følger oppsatt plan. Dette er i samarbeid med Jernbaneverket og Statens vegvesen. Side 24

29 Planstrategiarbeidet er startet opp. Kommunedelplan for bolig har vært på høring og behandles politisk i Ha et kompetent og serviceinnstilt stabsledd i miljø- og samfunnsutviklingsspørsmål. Geovekstavtaler med eksterne samarbeidspartnere er videreført. Gode vedlikeholdsrutiner for grunnkart-, plan- og temadata er opprettholdt. Det er utarbeidet og formidlet levekårsdata. Smittevernplan er under arbeid. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,1 Brutto inntekter ,6 Netto resultat ,3 Seksjonen har en innsparing på 10,8 millioner kroner. Det skyldes blant annet innsparinger på lønnsutgifter på grunn av vakante stillinger i overgangsperioder. Det har også oppstått innsparinger på driftsutgifter som følge av forsinket oppstart av enkelte prosjekter i forhold til budsjett. Avviket på brutto utgifter og inntekter skyldes økt volum på billettsalg for eksterne kulturarrangementer hos kinoen som føres både på inntekts- og utgiftssiden uten resultateffekt, ikkebudsjettert merverdiavgift med påfølgende kompensasjon, og kjøp av tjenester til prosjekter som er finansiert av eksterne tilskudd. Avviket på brutto inntekter skyldes også merinntekter på sykelønnsrefusjon, refusjoner for arbeid utført tidligere år og merinntekter på billettsalg. Tall i tusen kroner Regnskap 2015 Justert budsjett 2015 Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto avvik Etat for kultur KMB Administrasjon Geomatikk By- og næringsutvikling Miljø og landbruk Bærekraftig samfunnsutvikling Sum Etat for kultur har hatt besparelser på lønn på grunn av at kultursjef har vært konstituert som kommunalsjef 5 måneder i 2015, samt vakante stillinger i overgangsfaser. Østsiden bibliotek ble satt i drift noe senere enn budsjettert. Det har dessuten vært merinntekter knyttet til sykelønnsrefusjoner med restriktiv bruk av vikarer og en utvidet sesong i friluftsbadet. KMB Administrasjon har en innsparing som er knyttet til vakante stillinger gjennom året, forsinket oppstart av kulturminneplan og mindreforbruk på eiendomsskatteprosjektet. Øvrige virksomheters mindreforbruk skyldes blant annet mottatte refusjoner som gjelder tidligere år. Dette gjelder for eksempel overføring fra belønningsordningen for arbeid med indre sentrumsring i Det har også vært vakante og reduserte stillinger i deler av året, samt at det er mottatt sykelønnsrefusjon uten at det er brukt vikar. Arbeidet med kommunedelplan for ny Glommakryssing har hatt noe forsinket oppstart. Det har resultert i et mindreforbruk på 1 million kroner i forhold til budsjett. Etterkalkylen for oppmålingssaker viser en oppnådd kostnadsdekning på 53,2 prosent. Side 25

30 Innsparingstiltak/økte inntekter Tall i tusen kroner Budsjettert beløp Oppnådd beløp Kommentarer til oppnåelse Vedtatt handlingsplan Lønnskostnader Lønnsbesparelse for en kommunalsjefstilling ved sammenslåing av tidligere Seksjon for kultur og Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har gitt en innsparing på kr per år, da det er opprettet en stilling som etatssjef for kulturetaten. Økte oppmålingsgebyr, vakante stillinger, utsatte prosjekter og nøktern drift. Sum Oppnådd med noe større effekt enn planlagt. Investeringer Det er vedtatt å rehabilitere Kongsten svømmehall uten utvidelse i henhold til prosjektplan. Bygget er revet og skal bygges opp igjen i henhold til framdriftsplanen for fase 2. Det totale budsjettet for prosjektet er på 175 millioner kroner. Gjenstående arbeider i friluftsbadet, nytt gjerde og familiesklie skal gjennomføres til åpningen i Det er sendt nytt brev til Kulturdepartementet med redegjørelse for de nye planene og med anmodning om å vurdere tilskuddsbeløpene for spillemidler på nytt. Bystyret har bedt rådmannen om å utrede innglassing av friluftsbadet. Det er bevilget 2,0 millioner kroner i 2015 til fortsatt fremdrift og utredning av ny multifunksjonshall for isidretter (Arena Fredrikstad). Det er avholdt dialogkonferanser med potensielle aktører og behovsanalyser er gjennomført. Parallelt er det avholdt møter med Østfold fylkeskommune for å vurdere potensielle synergier ved samlokalisering og sambruk med ny Frederik II videregående skole. Prosjektet fortsetter i 2016 med avklaring på endelig finansiering, konsept, lokalisering og driftsform. Til nytt ridesenter på Thorslund er det bevilget 1 million kroner i Konsekvensutredning og reguleringsplan har vært ute til offentlig høring og det er kommet innsigelser fra henholdsvis Fylkesmannen, fylkeskommunens landbruksavdeling og Norges vassdrags- og energidirektorat. Innspillene omhandler i all hovedsak vern av dyrket mark, mangel på planprosess i henhold til planog bygningsloven og mangel på grunnutredninger. Saken er uavklart ved årsslutt. Lislebyhallen er ferdigstilt og offisielt åpnet. Hallen er bygget som et pilotprosjekt innenfor klima og miljø i Framtidens byer og er et såkalt passivhus, hvor det blant annet stilles strenge krav til byggets varmetap og tetting. Passivhus vil føre til en vesentlig reduksjon av energiforbruk og driftsutgifter. Pilotprosjektet Lislebyhallen vil ha rapporteringsansvar i 5 år etter ferdigstillelse, og det jobbes blant annet med mobilitetskartlegging for idrett og reisevaneundersøkelser som grunnlag for tiltak. Prosjektet ble tildelt 3.plass i konkurranse om årets lokale klimatiltak på Zero-konferansen og vant Kulturdepartementets kåring av årets idrettsanlegg. Kunstisbane på Værstetorvet er ferdigstilt og offisielt åpnet. Kunstgress på Fredrikstad Stadion er ferdigstilt og offisielt åpnet. Entreprenør er kontrahert og grunnarbeider på Møteplassen Trosvik skole starter så snart igangsettingstillatelse foreligger. Prosjektet er noe etter planlagt fremdrift grunnet innkomne tilbakemeldinger til nabovarsel og krav om byggesøknad. Det antas at prosjektet ferdigstilles våren Bibliotekets aula er ferdig rehabilitert og offisielt åpnet. Ved rehabiliteringen er det hensyntatt opprinnelige teknikker, material- og fargevalg fra da bygningen ble oppført i 1920-årene. Biblioteksfilialen på Østsiden er åpnet. Side 26

31 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Side 27

32 Kjerneoppgaver Seksjon for Regulering og teknisk drift (RTD) har drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver blant annet knyttet til: Kommunens boliger Bil- og maskinparken Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker Renovasjonstjenester Parkering og fergedrift Eiendomsforvaltning og utvikling av kommunens egne bygg og grunneiendommer Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter Kommunalteknisk infrastruktur og grøntområder Investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier Regulerings- og byggesaker Organisering Seksjonen har vært organisert med en felles administrativ stab, to etater med egne virksomheter, og seks virksomheter organisert direkte under kommunalsjefen. Fredrikstad kommune ved brann- og redningskorpset er vertskommune for Østfold interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar også beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har i 2015 vært styringsorgan for større byggeprosjekter. Fra og med ny valgperiode høsten 2015 er Plan- og byggekomitéen avviklet og Teknisk utvalg er politisk organ for kommunens bygge- og anleggsprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaksbehandlingen i virksomhet regulering og byggesak. Viktige hendelser 2015 Ny tunnel for ringledningen Veumbekken - Ørebekk Tunnelen fra Veumbekken til Ørebekk ble satt i drift i Vannledningen gir et mer stabilt vanntrykk på Ørebekk og bedre kapasitet for vannforsyning videre ut mot Engelsviken. Tunnelen har også vist seg som en meget god flombegrensning ved kraftige nedbørstilfeller og har sannsynligvis forhindret større flomskader i Holmen-området. Park and ride Skåra Det er etablert park and ride på Skåra for å tilrettelegge for mer bruk av sykkel som transportmiddel. Tiltaket har vært meget vellykket. Det vurderes å utvide parkeringen slik at den kan benyttes som innfartsparkering for de som skal benytte buss eller samkjøring. Bjørneløypa Barnas egen tursti i Fredrikstadmarka, Bjørneløypa, hadde offisiell åpning på Barnas dag 12. september. I turstien er plassert 17 treskulpturer og stien har egen grillplass. Bjørneløypa har blitt svært populær og blir brukt av turgåere i alle aldre. Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater Mål 2015 Skala Medarbeidere 1) - Inngåtte Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet lederavtaler 4, , , % Side 28

33 Fokusområde Medarbeidere 1) Økonomi Kritisk suksessfaktor Indikator Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben Læring og utvikling Medarbeiderne vet hva som forventes av dem God økonomistyring - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem - Budsjettavvik brutto utgifter - Budsjettavvik brutto inntekter - Budsjettavvik netto ramme Resultater ,0 4,4 92,5 4,5 Mål ,0 4,3 Skala % 1-5 4,2 4,3 4, ,8 4,7 4, ,7 1,9 1,5-1,9 2,3-1, % % % Interne prosesser Positiv avvikskultur - Avvik HMS - Avvik informasjonssikkerhet - Avvik tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager antall antall antall antall antall Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Utvikling I 2015 har kommunen kjøpt 29 boliger. Ved årets slutt forvaltet kommunen totalt enheter, hvorav 42 personalbaser og resten boliger. Arbeidet med felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for brann- og redningstjenesten i Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Hvaler kommune er sluttført. For 2015 ser vi at innsamlet mengde avfall per innbygger går noe ned. FREVAR KF har nå skjerpet kontrollen på gjenvinningsstasjonen (GVS) noe som vil hindre næringsdrivende å levere avfall. Antall ferjepassasjerer hadde en liten økning og i 2015 ble det registrert reiser med byens ferjer. Utvikling plan- og byggesaker Historikk/status Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) Antall innkomne delingssaker Antall innkomne planforslag/ku Antall innkomne klager på vedtak Andel av opphevede/endrede vedtak Fylkesmannen 20 % 23 % 12 % 10 % Det er arbeidet med konvertering av sentral driftsstyring (SD) topp-systemet til et web-basert system og det er blitt installert SD-anlegg på Rød skole Onsøy. På Nøkleby er det konvertert fra olje til en grunnvannsvarmepumpe som skal dekke Nøkleby skole og Lislebyhallen. Side 29

34 Areal formålsbygg Bruttoareal per i m 2 Eide bygg 2014 Innleid areal 2014 Sum areal 2014 Eide bygg 2015 Innleid areal 2015 Sum areal 2015 Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Sum utvalgte formålsbygg 1) Andre formålsbygg 2) Sum totalt areal Noter: 1) Utvalgte formålsbygg er bygg hvor arealopplysninger inngår i KOSTRA-rapportering til SSB. 2) Andre formålsbygg er bygg hvor arealopplysninger ikke inngår i KOSTRA-rapportering til SSB, blant annet helsebygg utenom institusjon og lokaler for barnevernet. Boliger er ikke inkludert i oversikten. Kommunens bygningsmasse utgjør totalt cirka m 2 og er av varierende kvalitet. Det er kontinuerlig fokus på verdibevarende vedlikehold og å sørge for at byggene dekker brukernes behov på en tilfredsstillende måte. Det er utført tilstandskartlegging av 25 prosent av den totale bygningsmassen. Arbeidet vil fortsette med kartlegging av ytterligere 25 prosent i 2016, 2017 og Basert på resultatene/funnene vil det bli utarbeidet vedlikeholdsplaner for de kartlagte byggene, for å sikre et mer systematisk og planlagt vedlikehold. Borge ungdomsskole og Østsiden sykehjem gir netto økning av areal. For øvrig arbeides det kontinuerlig med kvalitetssikring av tegningsgrunnlaget, som igjen danner grunnlaget for arealoversikten. Grunnlaget for kommunens skoler er sluttført. Byarkivet, skatehallen på Lisleby, bibliotekfilialen på Østsiden og helsehuset utgjør hovedvekten av økte innleide arealer. Kommunen eier totalt cirka dekar grunneiendom. I løpet av 2015 har mange boligfestere innløst sin grunn som var i kommunens eie, og det samme har flere festere av næringstomter gjort. Dette medfører at kommunens arealportefølje reduseres. Ved utgangen av året er samlet prosjektportefølje på i overkant av 1,4 milliarder kroner. Mengden avløpsvann behandlet på renseanlegget har de siste årene vært relativt stabilt. Det lekker inn mye rent overvann i avløpsnettet, noe som gjør at mengde avløpsvann inn på renseanlegget er tre ganger så høyt som produsert mengde avløpsvann hos husholdningene. Høyere antall abonnenter har ført til at mengde solgt vann har økt med kubikkmeter. Selv om antall abonnenter har økt, har produsert mengde vann på vannverket minsket med kubikkmeter. Med bakgrunn i dette har lekkasjevolumet blitt redusert med kubikkmeter vann i Lekkasjeprosenten har dermed blitt redusert fra 27 prosent til 21 prosent. En lekkasjeprosent på 21 er den laveste i landet for byer på størrelse med Fredrikstad eller større. Sammenligninger og nøkkeltall KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter/inntekter per innbygger - utvalgte formålsbygg kommunalt disponerte boliger Brannvern Netto driftsutgifter per innbygger Samferdsel - kommunale veier og gater Netto driftsutgifter i kroner per kilometer Side 30

35 KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Vann Gebyrgrunnlag per innbygger 2) Avløp Gebyrgrunnlag per innbygger Renovasjon Gebyrgrunnlag per innbygger Regulering og byggesak Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) - vedtatte reguleringsplaner byggesak med 12 ukers frist (kalenderdager) byggesak med 3 ukers frist (kalenderdager) Noter: 1) Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. 2) Ureviderte tall ikke tilgjengelig. Endelige tall kommer juni Økning i forvaltningskostnader skyldes i hovedsak økning i leide arealer, avskrivinger og økte forvaltnings-, drift- og vedlikeholds-kostnader på grunn av økte arealer. Saksbehandlingstid reguleringssaker kan være noe tilfeldig på grunn av lavt antall saker og at plansaker ofte pågår over flere år. 12 ukers frist for byggesaker (inkludert dispensasjon) ble innført 1. juli. Tallene i tabellen inkluderer også saker behandlet før denne fristen ble innført, og trekker derfor snittet opp. Måloppnåelse Basis for seksjonens prioriteringer har vært hensyn til sikkerhet og beredskap, samt nødvendig dekning av driftskostnader for bygg, vei og øvrige ansvarsområder. Seksjonen kan vise til gode resultater når det gjelder medarbeidertilfredshet. Med unntak av et lite avvik på sykefravær har alle resultater under medarbeidere i målekortet nådd eller overgått årets mål. I forhold til spesifiserte mål og strategier i handlingsplanen, kommuneplan og overordnede målsettinger, kan følgende rapporteres: Et vakrere Fredrikstad. Smertudammen er rehabiltert, og den gamle platedammen er bygd om. Området fremstår nå som innbydende. I forbindelse med oppgradering av vann- og avløpsanlegg blir også gater oppgradert med nyasfaltering og oppgraderte fortau etter omfattende graving. God kvalitet på renhold av veier og andre offentlige arealer. Godt samarbeid med sentrumsforeninger. Utplassering av blomster og utsmykninger i sentrumsgater og torg. Et tryggere og sikrere Fredrikstad. Det er bygd flere fortau i kommunen det siste året. Det har vært fokus på å sikre skoleveier. Trafikksikkerhetsplan er vedtatt. Årlig handlingsprogram gjennomføres som forutsatt. Det er satt opp belysning i enkelte områder som kriminalitetsforebyggende tiltak. Strøing, salting, brøyting og feiing/renhold er gjennomført for å bidra til økt fremkommelighet, samt forebygge skader og ulykker. Aksjon boligbrann med fokus på el-branner. Stands med utdeling av informasjonsmateriell og røykvarslerbatterier. Besøk hos utvalgte borettslag og husholdninger. Videreføring av prosjekt brannsikring av Gamlebyen. Lekeplasser følges opp i henhold til kravene og er i forskriftsmessig stand. Rehabilitering er gjennomført i henhold til vedtatte tiltaksplaner. Ekstern sikkerhetskontroll gjøres hvert femte år i tillegg til årlig gjennomgang med eget personell. Påviste feil utbedres fortløpende. Det var ingen rapporterte skader i Side 31

36 Sikkerhetsgjennomgang av skulpturer og kunstinstallasjoner utføres i henhold til oppsatt plan. Det har de siste årene vært flere episoder med løse skulpturer. Enkelte av episodene mistenkes forårsaket av hærverk. Sentrumstrær i parker og offentlige arealer følges opp etter fastsatt rutine. Det gjennomføres sikkerhetsgjennomgang av eksternt firma hvert fjerde år, samt årlig oppfølging av enkelte trær som følge av funn i sikkerhetsgjennomgang. Alle brannpålegg, branntekniske rapporter og heiskontroller er fulgt opp. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager. Det er gjort løpende tiltak for å forbedre inneklima i kommunale barnehager og skoler. Det er foretatt radonmålinger og radontiltak i aktuelle kommunale bygg. Bedre folkehelse og gode levekår. Rehabilitering av Smertudammen har gjort området mer tilgjengelig for brukerne. Styrket innsats av renhold på kommunale veier for å redusere og forebygge unødig svevestøv fra veier. Politisk vedtak av forvaltningsplan som blant annet innebærer opprettelse av lysløype på Gressvik. Lekeplassene ved Trosvik torv og Snippen på Lisleby sto ferdige. Blomsterprakt i sentrum ble prioritert, med temaer som følger årstidene. Oppkjøring av skispor og tilrettelegging for skilek ved skoler og i nærmiljøene. Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene. I forbindelse med gjennomføring av anlegg arrangeres det informasjonsmøter der vi presenterer løsninger for de berørte. Ved slike arrangementer mottas innspill, og det blir vurdert i prosjektgjennomføringen om dette kan løses innenfor budsjettet. Stor grad av samarbeid med lokalsamfunnsutvalgene både i forhold til trafikk og trafikksikkerhetstiltak. Lokalsamfunnsutvalgene er høringsinstanser i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. Bygging av Trosvik torv ble gjennomført som deltagende budsjett, der innbyggerne la frem planer og bestemte løsninger. Sikre klima og miljø. Avløpsprosjektene blir styrt av et ønske om bedre miljøtilstand på de resipientene vi har i kommunen. Her brukes det betydelige beløp for å bedre miljøtilstanden i de vassdrag vi omgir oss med. Kommunen har investert i en mer miljøvennlig bil- og maskinpark. Det er mål om at 20 prosent av bilparken skal gå på miljøvennlig drivstoff innen Ved årsskiftet hadde kommunen 35 biler på el-drift og tolv på biogass. Dette utgjør ti prosent av den totale bil- og maskinparken. 20 nedgravde oljetanker er til nå kontrollert i kommunale bygg. Noen ble fjernet og erstattet av mindre innvendige tanker. Det gjenstår ytterligere seks oljetanker som skal kontrolleres. Det er installert grunnvannsvarmepumpe og erstattet oljekjel på Nøkleby skole som også forsyner Lislebyhallen. Lislebyhalllen er kommunens første bygg som er i henhold til passivhus-standarden. Det er arbeidet med overgang til flisfyring ved Manstad skole og Gaustadhallen. Det er satt opp to ladestasjoner for el-bil i forbindelse med Lislebyhallen. Styrket innsats av renhold på kommunale veier for å redusere svevestøv. Bruk av tyngre og renere partikler til strøing for å redusere svevestøv i bykjernen. Det er bygget lavenergiboliger på Safirtunet. Oljefyr Oredalsåsen er fjernet. Oljetank i Kronprinsensgate 1 er fjernet og erstattet med fjernvarme. Tilrettelegging og bistand fra skjærgårdstjenesten til frivillige som bidrar med strandrydding. Redusert bruk av sprøytemidler i parker og på lekeplasser. Energimerking av de store formålsbyggene ferdigstilt. Side 32

37 Rasjonell og kostnadseffektiv drift. Det er gjennomført energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg. Det er installert sentral driftskontroll (SD) styring på Rød skole Onsøy, Slevik skole og som forprosjekt på Rådhuset. Ved Fredrikstad korttidssenter er det skiftet ut lysarmaturer til LED-teknologi og ved gamle Smedbakken sykehjem er eldre ventilasjonsanlegg skiftet ut til nytt anlegg med bedre varmegjenvinning. Etablering av målte gatelysanlegg, samt utskifting til LED-belysning. Det legges ned betydelige beløp for å separere spillvann og overvann. Dette senker kostnadene med å pumpe og rense overvann. Det jobbes med å redusere mengden lekkasjevann for å få en kostnadseffektiv og rasjonell drift av vårt vannforsyningssystem. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,9 Brutto inntekter ,3 Netto resultat ,2 Seksjonen har et samlet merforbruk på 4,4 millioner kroner, hvorav 1,7 millioner kroner er seksjonens budsjettavvik for selvkostområder vann, avløp, renovasjon, feier og slam (VARFS). Årsak til resultatet for VARFS er avvik i kalkulerte indirekte kostnader på 1,4 millioner kroner og et fremførbart underskudd for feiertjenesten på kroner. Tall i tusen kroner Regnskap 2015 Justert budsjett 2015 Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto avvik Etat for Bygg og eiendom Etat PVVA Administrasjon og virksomheter Sum Ved behandling av første tertialrapport ble seksjonen tilført tolv millioner kroner til økt vedlikehold formålsbygg. Av dette er åtte millioner kroner brukt til vedlikeholdstiltak i 2015 og fire millioner kroner er satt av til disposisjonsfond til dekning av vedlikeholdstiltak som sluttføres første halvår Rentenivået har vært lavere enn det som ble forutsatt i budsjettet, og kapitalkostnader for selvkostområdene er derfor lavere enn budsjettert. Innsparingstiltak/økte inntekter Tall i tusen kroner Budsjettert beløp Oppnådd beløp Kommentarer til oppnåelse Vedtatt Handlingsplan Redusert driftsbudsjett vei Snøfall i romjulen førte til merforbruk for vei. Redusert driftsbudsjett park Park har et totalt merforbruk. Redusert driftsbudsjett bygg og eiendom Innsparing delvis oppnådd. Budsjettkalkyle VARFS Avvik mellom budsjettkalkyle og etterkalkyle. Omdisponering brannsikringsmidler Dekket ved bruk av fond. Reduserte stillinger administrasjon/stab med mer Sum Side 33

38 Selvkostområder og selvkostfond Selvkostområdene omfatter kommunale tjenester der selvkost setter øvre grense for brukerbetaling. Eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Etterkalkyle for selvkostområdene er utført i henhold til Kommunaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon, feier og slamtømming (VARFS) er kommunale betalingstjenester som er omfattet av selvkostregelverket. Selvkostområdene vann, avløp, husholdningsrenovasjon og plansaker hadde en kostnadsdekning over 100 prosent og har avsetning til selvkostfond. Hovedårsaken til overskudd og avsetning til fond er lavere rentesats enn budsjettert for kapitalkostnadene. Slamtømming og feier hadde kostnadsdekning under 100 prosent, og har brukt av sine selvkostfond. Feier har i tillegg et fremførbart underskudd som vil dekkes inn i budsjett I budsjettet for 2015 var det forutsatt å bruke gjenstående saldo på flere av selvkostfondene for å oppfylle forutsetningen i veilederen med bruk innen 5 år. Utviklingen gjennom året med et fallende rentenivå medførte at det ikke ble behov for bruk av fond. Bruk av fondene er innarbeidet i budsjettet for 2016 hvor gebyrene er tilsvarende redusert. Investeringer Seksjonen har ansvar for gjennomføring av egne og andre seksjoners investeringer. Investeringene er fordelt på 380 ulike investeringsprosjekter i regnskapet, hvorav 74 investeringsprosjekter har et investeringsvolum på over en million kroner. Fokuset på miljøvennlig drivstoff medfører utskiftning av gamle biler og maskiner. Det ble investert i 23 nye objekter utfra rammebevilgninger, til en samlet sum av tolv millioner kroner, herav en brannbil til 5,5 millioner kroner. Innen avgiftskapittelet ble det investert i ti objekter til en sum av 7,2 millioner kroner. Det ble investert 11,7 millioner kroner i nyasfaltering av veier, 3,5 millioner kroner i gatelys og 0,8 millioner kroner i trafikale sikkerhetstiltak. Enkelte veistrekninger måtte prioriteres utover de som var foreslått i asfaltprogrammet for Veiene som ikke ble ferdigstilt overføres til neste års asfaltprogram. Det ble investert 28 millioner kroner i vann- og avløpsanlegg, fordelt på 35 prosjekter. Det er mottatt tilskuddsmidler via belønningsordningen til blant annet økt frekvens på fergene og tilrettelegging for bruk av sykkel i flere områder. Belønningsordningen og tiltakene vil fortsette i 2016 og Side 34

39 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Side 35

40 Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: Barnehagetilbud, samt myndighets- og tilsynsansvar Grunnskoletjenester til barn og voksne Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere samt realkompetansevurdering Skolefritidsordning Barnevern Helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) Pedagogisk-psykologisk tjeneste Organisering Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg ligger tre virksomheter direkte under kommunalsjefen. Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 61 private barnehager. Viktige hendelser Nye tjenestelokaler Etablering av åpen barnehage på Østsiden. Nye Borge ungdomsskole ble ferdigstilt og tas i bruk St. Hansfjellet (tidligere Domkirken) barnehage ble vedtatt kjøpt og overtatt av kommunen fra 1. januar Nasjonal oppmerksomhet Fylkesmannen i Østfold nominerte Trara skole til Dronning Sonjas skolepris. Prisen deles ut årlig til en skole som utmerker seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Skolen har blant annet jobbet helhetlig og målbevisst med læringsmiljøet over flere år og over tid hatt gode rutiner for flerkulturelt arbeid. Prosjektet radikalisering og voldelig ekstremisme har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Samarbeidsprosjektet omhandler kompetanseheving, tiltak overfor enkeltpersoner og familier, implementering av systemer og rutiner i kommunen for informasjon, bekymringsmeldinger og tverrfaglig samarbeid. Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Brukermedvirkning Indikator - Brukertilfredshet bhg 2) Resultater ,2 Mål ,1 Skala 1-6 Brukere/ Kvalitet Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad bhg - Eksamen - Norsk - Matematikk 88,4 3,5 2,9 90,0 3,6 3,1 91,0 3,6 3,1 % Godt arbeidsmiljø - Klasseledelse - Medarbeidertilfredshet - Inngåtte lederavtaler 3,8 4,3.. 3,8 4,2 50,0 3,9 4,2 100, % Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse - Nærvær - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 92,1 4,4 91,7 4,4 93,0 4,4 % 1-5 Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,4 4,4 4,4 1-5 Side 36

41 Antall barn Andel barn - % Prosent Fokusområde Kritisk suksessfaktor Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Indikator - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem Resultater Mål 2015 Skala ,6 4,6 4,7 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 0,7-0,4 0,0 % Interne prosesser Noter: Positiv avvikskultur - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager 1) Ved undersøkelse er høyeste tall best. 2) Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelse i antall antall antall antall antall Utvikling Barnehagedekningen i Fredrikstad 59,3 58,7 58,3 59,2 29,2 30,3 30,1 30, Andel barn i private barnehager Andel barn i kommunale barnehager Det er en nedgang i antall barn i barnehagealder fra høsten 2015, hovedsakelig i alderen over tre år. Hovedårsaken til nedgangen er et historisk stort kull som gikk over til skolen på høsten. Økt andel barn i barnehage henger sammen med et lavere barnetall i Alle som har søkt til hovedopptaket har fått tilbud om barnehageplass slik at vi har full barnehagedekning i henhold til loven. Mange familier søkte barnehageplass etter fristen og fikk dermed ikke rett på plass selv om de var i rett alder. Det er fortsatt stort press på barnehagekapasiteten i sentrum hvor det er ventelister ved flere av barnehagene. Fordelingen mellom små barn og store barn har endret seg noe siden siste rapporteringsår Antall barn med rett til ressurser pr etter opplæringsloven 5.7 3,15 % 3,37 % 3,67 % 3,62 % 3,80 % 3,60 % 3,40 % 3,20 % 3,00 % 2,80 % Barn med rett til ressurser etter opplæringsloven 5.7 pr Andel barn (%) i kommunen 1-5 år med vedtak pr ,60 % 2,40 % Side 37

42 Antall Antall Antall Selv om antall barn med vedtak om spesialpedagogisk bistand har gått ned har det generelle ressursomfanget for de som har fått vedtak økt Utvikling - elevtall Antall elever på ungdomstrinn år Antall elever på barnetrinn 6-12 år Det har vært en reel tilvekst i kommunal grunnskole på 132 elever og det har aldri vært flere 1. trinns elever. På barnetrinnet har det vært en tilvekst på 135 elever og på ungdomstrinnet en nedgang på 3 elever. Sentrumsskolene har den største tilveksten. 700 Antall elever med spesialundervisning Antall elever med 1 75 årstimer Antall elever med årstimer Antall elever med > 271 årstimer Spesialundervisning viser en svak oppgang i antall enkeltvedtak i tråd med forventningene. Blant skolestarterne på høsten 2015 er det flere barn med omfattende hjelpebehov enn tidligere Antall meldinger og undersøkelser i barnevernet Antall nye meldinger i løpet av året Antall undersøkelser som fører til tiltak Totalt antall barn i barneverntjenesten har økt og sakene er mer komplekse enn før. I desember 2015 var det 170 fosterhjemsbarn (økt med 14 fra desember 2014) og 168 undersøkelser (økt med 11 fra Side 38

43 desember 2014). Flere klager på akuttvedtakene og flere arbeidskrevende saker føres videre i rettssystemet. Barneverntjenesten har hatt fokus på tiltaksplaner og evaluering av tiltak, og det er en positiv endring ved at færre barn mangler tiltaksplan og evaluering av tiltak. Flere fristoverskridelser i undersøkelser skyldes kompleksitet i saker og stort sykefravær/vakanser i perioder. Boligene for enslige mindreårige flyktninger får raskt nye beboere når noen flytter ut. Tre boliger deles av 13 barn og 11 barn er i fosterhjem. Fredrikstad skal i 2016 ta i mot 40 enslige mindreårige og planleggingsarbeidet er startet opp. Sammenligninger/nøkkeltall Barnehage KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS ) Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år Andel barn fra språklige og kulturelle 66,0 63,8 71,0 67,9 87,0 70,4 74,0 minoriteter ifht innvandrerbarn 1-5 år i % Andel barn som får ekstra ressurser ift alle 18,1 17,9 21,1 21,7 37,6 18,4 20,7 barn i barnehage 2) Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 89,0 88,4 90,0 87,9 88,6 90,3 91,5 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) Noter: 1) Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. 2) Tall inneholder antall barn med særskilte behov og minoritetsspråklige. Økningen i netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager og 140 færre innbyggere i aldersgruppen i kommunen. I 2015 ble også forskrift og metode for tilskuddsberegning endret. Fredrikstad kommune gjennomførte et motivasjons- og rekrutteringsarbeid for å rekruttere barn fra språklige og kulturelle minoriteter. Økt andel barn i barnehage må sees i sammenheng med nedgang i barnetallet for Grunnskole KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til: - grunn- og spesialskoleundervisning skolelokaler og skyss skolefritidsordningen (6-9 år) Andel elever med spesialundervisning % 7,0 6,9 6,7 4,9 7,9 6,6 7,4 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev til: - skolefritidsordning Note: 1) Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Økningen i netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoleundervisning og skolelokaler og skyss viser en normal utvikling i tråd med lønns- og prisstigning. Aktivitetsnivå, personell og satser er tilnærmet uendret fra Regnskapstallene viser at både netto- og bruttoutgifter til skolefritidsordningen (SFO) er tilnærmet uendret mellom 2014 og Årsaken til nedgang i indikatorene i tabellen er at det er flere innbygger i aldersgruppen 6-9 år og flere barn i SFO. Side 39

44 Hjelpetjenester KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 4,8 4,8 4,9 5,1 5,6 4,6 4,2 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Pedagogisk og psykologisk tjeneste Andel elever med spesialundervisning i % 7,0 6,9 6,7 4,9 7,9 6,6 7,4 Note: 1) Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme Netto driftsutgifter per innbygger til barnevernutgifter ligger på snittet for nettverket. Kommunen har hatt økte utgifter til barnevernstiltak. Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie har økt fordi det er flere barn i institusjon i forhold til Kommunens egenbetaling for institusjonsplassering har økt med 30 prosent i tillegg til at kommunens egenbetaling for andre tjenester som fosterhjem, senter for foreldre og barn også har økt. Brutto driftsutgifter er ikke sammenlignbare med andre kommuner siden utgifter til enslige mindreårige flyktninger er med. Det er store forskjeller mellom kommunene i antall bosatte enslige mindreårige og hvordan kommunene jobber med enslige mindreårige. Noen kommuner i ASSS-nettverk har ikke enslige mindreårige flyktninger, mens andre har tre ganger mer enn Fredrikstad. Fredrikstad kommune har en stabil barneverntjeneste i form av dekningsgrader og en tydelig tiltaksprofil (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert). Det er en høy andel barn som får hjelp i hjemmet. Tidlig og målrettet innsats har gitt en positiv utvikling på andel barn i alder 0-5 år som får tiltak. I 2014 gjorde kommunen kostnadseffektive grep i forhold til barn som ikke er plassert. Høyt sykefravær kan gi utfordringer med å overholde av frister i undersøkelsesarbeidet. Etter loven skal undersøkelser avsluttes innen tre måneder med eventuell utsettelse til seks måneder etter søknad. Høyt sykefravær vil øke belastningen på øvrige nærværende saksbehandlere og vil medføre flere saker per saksbehandler. Dette kan øke faren for fristoversittelser og et høyere sykefravær. Fredrikstad har flere og høyere andel barn med barneverntiltak sammenlignet med ASSS nettverket. Kommunen har store levekårsutfordringer, så det er forventet at dekningsgraden er høyere enn nettverket. Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie er redusert i forhold til Årsaken er at det er flere barn som får tiltak fra kommunens egne miljøarbeidere enn kjøp av tjenester fra private. Side 40

45 Måloppnåelse Seksjonen har under driveren kunnskap i kommuneplanen et spesielt ansvar i forhold til disse målsettingene: 3.1. M-1 Alle barn og unge stimuleres til, og gis like muligheter for utdannelse M-2 Barn og unge motiveres til kunnskap M-1 Barn og unge i Fredrikstad har trygge og gode oppvekstsvilkår M-2 Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet M-3 En større andel av befolkningen har høyere utdanning. Kommunedelplan oppvekst viser til felles satsingsområder som samlet skal bidra til å nå målsettingene i kommuneplanen. Disse satsingsområdene er tidlig innsats, språk, overganger og foreldresamarbeid. I tillegg vil de enkelte tjenesteområdene ha egne satsingsområder som er mer spesifikt knyttet til tjenesten. Andel barn i barnehage har gått svakt opp fra 88,4 prosent til 90,0 prosent. Kommunen har hatt full barnehagedekning fra Det er gode resultater innen medarbeidertilfredshet til tross for at sykefraværet innen barnehagesektoren er høyt. Det er fast tverrfaglig samarbeid ved alle barnehagene og hjelpetjenestene. Det jobbes godt på mange områder i Fredrikstadskolen. Skolene kan vise til gode resultater på norsk og engelsk på eksamen, og elevundersøkelsen. Resultatet på eksamen i matematikk og på nasjonale prøver viser ikke samme fremgang, men det jobbes med stor innsats for å bedre leseferdigheter og ferdigheter innen realfag. I tillegg til satsinger om fremgang i elevenes ferdigheter er klasseledelse også et satsingsområde. Denne satsingen vil ikke gi raske resultater, men det forventes bedring over tid. Det har vært gjennomført kompetanseheving for lærere i temaet. Ungdomsarbeidet drives fremover og utvikles i samarbeid mellom ulike seksjoner. De jobber med alle ungdomsskolene. Hjelpetjenester, barnehager og skoler legger til rette for et best mulig tilbud til de som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. God samhandling med foresatte vektlegges i alle tjenester. Mange dyktige medarbeidere og ledere ivaretar kontakt med barn, ungdom, foresatte og øvrige samarbeidspartnere innenfor tjenesteområdene. Seksjonen har høy medarbeidertilfredshet og nærværet for seksjonen er 91,7 prosent. Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår. Alle virksomhetene arbeider etter prinsippet om tidlig innsats. Flere skoler tilstreber mindre klassegrupper og tilpasninger slik at bedre tiltak kan settes inn i den ordinære opplæringen. Det meldes om god tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i alle virksomheter. Rutiner for tverrfaglig samarbeid er forbedret. Barnehagene og skolene har førstegangssamtaler og egne oppstartsmøter for nye foreldre. Foreldres mestring av foreldrerollen etableres gjennom blant annet nettverk og familieråd for å finne gode tiltak. Etablerte rutiner ved overganger følges. Det er førskoledager og gode rutiner for overganger mellom barnehage og skole. Rutiner om overgang mellom barneskole og ungdomsskole fungerer bra. Skolene melder at samarbeidet med videregående skole fungerer etter målsettingene og at rådgivertjenesten gjør en god innsats. Det er fokus på barnas sosiale kompetanseutvikling gjennom lek i barnehagene og det legges vekt på å skape vennskap mellom barna for å forebygge mobbing. Det arbeides aktivt for å forhindre mobbing og krenkende adferd, blant annet gjennom bistand til skolene i systemrettet arbeid. Skolene rapporterer om godt fungerende handlingsplaner mot mobbing og krenkende atferd. Elevundersøkelse viser at elevene trives godt og færre blir utsatt for mobbing. Skolene har satt inn tiltak når de avdekker at elever har faglige og/eller sosiale vansker. Barnevernet kontakter meldingsinstans for å kunne avdekke og vurdere hvor og hvordan hjelp for barnet /familien best kan gis. Side 41

46 Barnevernet arrangerte åpent hus for informasjon og rekrutering av oppdragstakere til besøkshjem. Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet. Alle barnehagene arbeider med satsingsområdet for språk og har etablert læringsmiljøer hvor språk og fag er sammenflettet. Det benyttes ulike språk-verktøy og -modeller. De pedagogiske lederne i barnehagen har fått kompetanseheving innenfor pedagogisk dokumentasjon, språk, tekst og kommunikasjon og kunnskap om de minste barna. Mange skoler har leseutviklingsprogrammer og lese- og regneplaner som følges og dette gir resultater. Kartleggingen gjennomføres og følges opp mer systematisk enn tidligere. Foreldrene involveres i ulik grad i forhold til den faglige utviklingen. Flere skoler har kommet i gang med gode vurderingsrutiner for elevprestasjoner i tråd med det nasjonale satsingsprosjektet Vurdering for læring. For å bedre elevenes sosiale kompetanse, følger mange skoler programmer som gir gode resultater. Arbeidet med klasseledelse har fortsatt høy prioritet. Skolene jobber med å utvikle elevenes digitale kompetanse. Rapporter viser at skolene prioriterer dette ulikt. Barn og unge motiveres til kunnskap. Alle barnehagene organiserer barn i ulike grupper etter alder eller faglige individuelle vurderinger. Dette for å skape optimale læringsmiljøer for barna. Kommunens rutiner for overgang til skolegang følges, og barna er på besøk før første skoledag. Skolene arbeider systematisk for å følge opp vedtatt strategiplan for utvikling av grunnleggende elevferdigheter. Mange skoler har etablert nettverk som blant annet har utviklet lokale planer som utdyper den kommunale strategiplanen. Skolene melder om positive erfaringer med Inspiria science senter, Ungt Entreprenørskap og Ny-Vigra III. Flere skoler er med i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter som virker inspirerende og læringsfremmende. Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge. Alle barnehagene har en turdag i uka. De som har nærskolen bruker gymsaler og svømmehaller. Alle 5-åringene deltar på femårstrimmen i Turnhallen og på skøyteopplæring i Stjernehallen. Barnehagene er opptatt av friluftsliv og fysisk aktivitet, og prøver alltid å gi barna muligheter for mestringsutvikling. Alle barnehagene er opptatt av sunt og godt kosthold. Skolene melder om stor aktivitet i de obligatoriske tiltakene rundt fysisk aktivitet. Fysisk og praktisk aktivitet brukes som en naturlig del av opplæringen. Barneskolene legger vekt på fysisk aktivitet og sunt kosthold, også på SFO og i elevkantiner. Flere skoler gir gratis frokosttilbud. Holdningsskapende arbeid bærer resultater. Skoler melder om svært lite bruk av rusmidler/tobakk i skoletiden. Ulike programmer og ungdomsteamet støtter ungdomsskolene i dette arbeidet. Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud. Alle barnehagene er gode til å benytte nærmiljøet og gi barna en genuin identitetstilhøringet. Alle bruker og besøker Biblioteket, Gamlebyen, Bratliparken og Domkirkeparken. Mange barnehager har kontakt med kirkene i nærmiljøet for læring. Barnehager får besøk av rikskonsertene og barna er begeistret. Noen barnehager har fotballturnering og idrettsbaner blir flittig brukt. Tilbudene fra Den kulturelle skolesekken har gitt elevene gode kulturopplevelser med profesjonelle utøvere. Flere skoler melder om positivt samarbeid med lokalsamfunnsutvalgene, lag og idrettsforeningene. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. I alle barnehagene lærer barna å kildesortere, spare energi og levere til gjenvinning. Over halvparten av barnehagene er miljøsertifiserte. Alle 5-åringer deltar på miljødagen. Side 42

47 Lokale og nasjonale miljøutfordringer er tema i opplæringen i flere av fagene i grunnskolen. Virksomhetene driver kildesortering på forskjellige nivå. Skolene rapporterer om deltakelse i ulike tiltak som Inspiria-besøk, deltakelse i prosjektet Den naturlige skolesekken og båtturer med Ny-Vigra. Enkelte av skolene arrangerer også såkalte miljødager eller skoleprosjekter innen miljø. Flere av skolene bruker aktivt uteskole som læringsarena. Elevene på 6. trinn deltok på Skog- og friluftsdag arrangert av kommunen i samarbeid med Skogselskapet i Østfold og 4. og 5. Fredrikstad speidergruppe. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,9 Brutto inntekter ,6 Netto resultat ,4 Seksjonen har et netto samlet merforbruk på 5,2 millioner kroner som knyttes til økt behov for ekstraordinære ressurser overfor enkelte barn. Seksjonen har ført en stram økonomistyring, prioriteringer og tilpasninger (vikarbruk, overtid og bemanning) gjennom året. Avviket på bruttotallene er hovedsakelig knyttet til; interne omfordelinger mellom virksomheter innen seksjonen, merutgifter til vikarer, merinntekter fra både sykelønnsrefusjoner og andre refusjonsinntekter for tjenester som er utført for stat, fylket og andre kommuner. Ovennevnte omfordelinger bidrar til å øke bruttotallene for inntekter og utgifter uten at samlet netto resultat og netto avvik påvirkes. Tall i tusen kroner Regnskap 2015 Justert budsjett 2015 Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto avvik Barnehageetaten Skoleetaten Barnevern Helsevern for barn og unge PP- tjenesten Stab og fellestjenester Sum Barnehage Samlet sett endte barnehageetaten opp med et merforbruk på 3,5 millioner kroner i resultat. Kommuner får refundert tilskuddsutgifter for private barnehageplasser som disponeres av andre kommuners innbyggere (utenbysbarn). Endring i etterspørsel etter ikke-kommunale barnehageplasser på tvers av kommunegrensene medførte 2,7 millioner kroner mindre i nettorefusjoner enn budsjettert. Spesielt for 2015 har mange barn bosatt i Fredrikstad kommune fått privat barnehageplass i Råde kommune. Behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene har økt (virksomhet Jonas) og gitt et merforbruk på 1,8 millioner kroner. Selv om antall barn med vedtak om spesialpedagogisk bistand har gått ned har det samlede generelle ressursomfanget økt. Dette skyldes at vedtakene som gis er mer ressurskrevende da flere barn har mer komplekse hjelpebehov enn tidligere. Som salderingstiltak ble omfanget på tjenestene til øvrige førskolebarn med behov for ekstra ressurser redusert. I tillegg har det blitt foretatt endringer i rutinene for tildeling av ressurser. Ressursenhet barnehage, som startet opp i januar 2015, endte med et lite merforbruk. De kommunale barnehagene fikk samlet et mindreforbruk på cirka 1,2 millioner kroner. Færre ble omfattet av moderasjonsordninger (inntekt-/søsken-) enn budsjettert, noe som ga merinntekt på 0,4 million kroner. Fra 2015 ble nasjonal moderasjonsordning innført om gratis kjernetid for 4- og 5- Side 43

48 åringer og redusert foreldrebetaling for husstander med lav inntekt. Forventet inntektsbortfall ble kompensert gjennom statens rammeoverføring. Skole Skoleetaten hadde et netto merforbruk i forhold til budsjett på 1,8 millioner kroner som i hovedsak skyldes ekstraordinær innsats overfor enkeltelever med store hjelpebehov. SFO (uten spesialpedagogiske tjenester) hadde en inntektssvikt på to millioner kroner som skyldes at flere barn enn forventet har sluttet i ordningen i løpet av nytt skoleår. Vedrørende skoleskyss av barn som trenger taxi til andre skoler enn nærskolen mottok vi to millioner kroner mer i refusjonsinntekter fra fylkeskommunen enn budsjettert. Hjelpetjenester Netto merforbruk innen Barnevernet skyldes flere kostnadskrevende tiltak, hovedsakelig i form av plasseringer i fosterhjem og avlastning for fosterforeldrene. Flere komplekse saker har økt innleiebehovet av sakkyndige i utredninger, advokat- og tolketjenester. Mindre eksterne kjøp av andre hjelpetiltak har gitt innsparing i forhold til budsjett. Kommuner får ikke lenger refundert administrative utgifter for enslige mindreårige asylsøkere etter 1. april 2015, noe som har gitt mindreinntekter. Helsevern for barn og unge har merinntekter i forhold til tilskudd, jordmortjeneste- og sykelønnsrefusjon. PP-tjenesten har innsparing på netto lønnsutgifter på grunn av langtidssykdom med sykelønnsrefusjon og midlertidige vakanser i forbindelse med rekrutteringsprosesser. Stab og fellestjenester har et mindreforbruk på 0,2 million kroner som skyldes langtidsfravær med sykelønnsrefusjon. Oppvekstutvalgets disposisjonspost på 0,2 million kroner er ubenyttet. Det er merutgifter på tap på fordringer som skyldes betalingskrav for barnehageplass og SFO-plass. Innsparingstiltak/økte inntekter Tjenestenivået ble videreført uten særlige reduksjoner. Utvalgets midler til disposisjon ble redusert med 1,5 million kroner og det ble redusert 1,1 million kroner på driftsmidler. Tall i hele tusen Redusere post til Oppvekstutvalgets disposisjon Sum Budsjettert beløp Oppnådd beløp Kommentarer til oppnåelse Gjennomført. Mindre mulighet til å foreta politiske satsninger underveis i året. Videreførte innsparingstiltak fra 2014 som gir helårseffekt i 2015 med 2,5 million kroner er knyttet til følgende: FRIS har flyttet inn i nye lokaler i IJ-bygget med bedre tilpassede romforhold for større klasser som ga en innsparing på 1,2 millioner kroner i form av to færre klasser i løpet av året. Innsparingen ble vedtatt i Antall plasser på Alternative læringsarenaer er opprettholdt. Det var netto innsparing på skyss på 0,3 millioner på grunn av mer refusjoner fra fylket enn budsjettert. Nedleggelse av Pedagogisk senter som egen virksomhet ga innsparing på 0,5 millioner kroner, mens generell reduksjon i barnehagene og barnevernet ga en innsparing på 0,5 million kroner. I tillegg har seksjonen ført en stram økonomistyring og tilpasninger (vikarbruk, overtid og bemanning) gjennom året. Seksjonens har benyttet reserver/ufordelte midler på 2,5 millioner kroner til kostnadskrevende brukere. Barnevernet satte i gang omprioriteringstiltak for å møte utfordringer i brukerutviklingen. Noen av dem var mindre kjøp av oppdrag fra private tilbydere og flere barn får tiltak med bruk av egne ansatte, blant annet egne miljøarbeidere. Behov for tiltak ble evaluert og revurdert jevnlig. Side 44

49 Investeringer Lislebyhallen ble tatt i bruk til skolestart Nøkleby skole har der arealer til SFO og 4 klasserom til 1. trinnet. Den gamle gymsalen bygges om til kulturarena. Nye Borge ungdomsskole ble ferdigstilt, overtatt i november og tatt i bruk i Elevkapasitet ble økt fra 380 til 500 elever. Det har pågått behovsutredninger og reguleringsarbeider for Råkollen og Gudeberg skole. Ved Kråkerøy ungdomsskole har det blitt foretatt rehabiliteringsarbeid og bygningsendringer for å møte elevtallsutviklingen beskrevet i skolebruksplanen. Ved Hurrød skole har arbeidet startet med utbygging av to nye permanente klasserom, grupperom og lærerarbeidsplasser. I forbindelse med gjenåpning av åpen barnehage på Østsiden har det vært nødvendig å foreta rehabilitering og ombygging av kommunalt bygg. IT-investeringer på 10 millioner kroner inklusiv merverdiavgift ble i hovedsak benyttet til utskifting av elev-pc-er, digitale tavler og utstyr til skolene, samt diverse programvare, kabling med mer. Side 45

50 Side 46

51 SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD Side 47

52 Kjerneoppgaver Hjemmetjenester; hjemmesykepleie, praktisk bistand og trygghetsalarm Heldøgns omsorg i omsorgssentre/sykehjem; avlastning, korttids- og langtidsplasser Botjenester, dagtilbud, aktivitet og avlastning til utviklings- og funksjonshemmede barn og voksne Medisinske tjenester; akuttsenger, lindrende enhet, rehabiliterings- og korttidstilbud, legevakt, feltpleie, overgrepsmottak og flyktninghelseteam Dagsentre for eldre, mat- og vaskeritjenester til institusjoner og hjemmeboende Frisklivs-, lærings- og mestringstiltak, rus- og psykisk helsearbeid, fysio- og ergoterapi Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn og boligsosiale tjenester NAV; sosiale tjenester og introduksjonsprogram for flyktninger Organisering Seksjon for Helse og velferd bestod av fire fagetater med underliggende virksomheter, to virksomheter med hele kommunen som nedslagsfelt, en tjeneste- og boligtildelingsenhet, den kommunale delen av NAV Fredrikstad (arbeids- og velferdsetaten) og kommunalsjefens stab. Etat Omsorgssentre opprettet en ny virksomhet Sentrum. Driften av døgnbemannede boliger til personer med psykiske lidelser ble på slutten av året flyttet fra Omsorgssentre til Friskliv og mestring. Det ble etablert et samordnet helseteam for flyktninger, hvor ansvaret er lagt til Medisinske tjenester. Viktige hendelser 2015 Organisasjon, medarbeidere og kvalitet Det ble gjort nødvendige justeringer i seksjonens organisering, og oppmuntret til løpende tjenesteforbedringer og organisasjonsutvikling. Det ble arbeidet systematisk med implementering av seksjonens tre store ressursenheter for fast ansatte vikarer, inkludert innføring av det nye IKTverktøyet GatSoft. Nye tjenestebeskrivelser for alle helse- og velferdstjenester ble utarbeidet og vedtatt. Sykefraværsarbeidet ble høyt prioritert, og Helse og velferd kan notere et redusert sykefravær på 1,4 prosentpoeng, fra 13,3 prosent i 2014 til 11,9 prosent i Åpning av Østsiden sykehjem Sykehjemmet ble tatt i bruk i juni, med 64 plasser spesielt tilrettelagt for personer med demens, herav 48 langtidsplasser, 8 korttidsplasser og 8 plasser i forsterket enhet. Dag- og avlastningstilbud Nytt dagtilbud med 12 plasser for hjemmeboende personer med demens ble åpnet ved Østsiden sykehjem på høsten. Deler av dagtilbudet og avlastningstilbudet til personer med funksjonshemminger ble flyttet til romsligere og bedre lokaler på Åsebråten. Nye boliger To bofellesskap med bemanning (23 boenheter) ble åpnet i løpet av høsten, i et eksisterende og et nytt bygg. Traraveien bo- og aktivitetssenter ble åpnet i desember, med 20 midlertidige boenheter med heldøgns bemanning. Åpning av +Huset I september åpnet +Huset, der seniorer i kommunen kan treffes, sette i gang aktiviteter og selv skape et møtested som fremmer god helse og trivsel. Digitale trygghetsalarmer I november ble de første 50 digitale trygghetsalarmene installert. De har en sikrere funksjon, gir mulighet for toveiskommunikasjon, og kan knyttes til en rekke sensorer som vil kunne medføre økt trygghet og bedre mestring i dagliglivet. Døgnbemannet legevakt Legevakten ble døgnåpen med daglegevakt fra januar. Bosetting av flyktninger og forbedret introduksjonsprogram Det ble vedtatt å bosette 105 flyktninger i Det ble bosatt til sammen 110, inkludert fem flyktninger fra 2014-kvoten som fikk bolig først på nyåret. I tillegg ble det bosatt 17 flyktninger på Side 48

53 familiegjenforening. Det ble ansatt en ny koordinator for inkluderingsarbeid, og vennskapsfamilier og gruppetiltak ble etablert i samarbeid med Røde kors og Frivilligsentralen. NAV fortsatte arbeidet med å kvalitetssikre og forbedre introduksjonsprogrammet, og i 2015 var den samlede måloppnåelsen på 48 prosent, en forbedring på 14 prosentpoeng fra 2014 og 30 prosentpoeng fra Færre mottakere av økonomisk sosialhjelp I 2015 hadde kommunen for første gang i nyere tid under 2000 mottakere av økonomisk sosialhjelp. Antall mottakere av sosialhjelp ble redusert med 293 husstander (12,8 prosent) fra 2014 til 2015, og det var 110 færre brukere (22,4 prosent) i gruppen år. Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov 1) Indikator - Gjennomsnittlig tilfredshet, pleie og omsorg, institusjon - Brukere - Pårørende Resultater ,0 4,4.... Mål ,5 5,0 Skala Gjennomsnittlig tilfredshet, pleie og omsorg, hjemmetjenester - Brukere 4,6.. 5,0 1-6 Brukere/ Kvalitet - Gjennomsnittlig tilfredshet, pleie og omsorg, utviklingshemmede - Pårørende 4,6.. 5,0 1-6 Ferdigbehandlede pasienter blir ikke liggende på sykehus - Antall liggedøgn på sykehus for ferdigbehandlede pasienter antall Antall sosialhjelpsmottakere reduseres Godt arbeidsmiljø - Mottakere av økonomisk sosialhjelp - Mottakere av økonomisk sosialhjelp år - Deltakere i KVP kvalifiseringsprogram - Medarbeidertilfredshet - Lederavtaler - Nærvær i % ,9.. 86, ,0 7 88, , ,0 antall antall antall 1-5 % % Medarbeidere 2) Økt tilstedeværelse Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,2 3,9 4,2 4,0 4,5 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,5 4,6 4,7 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 0,5 1,3 0,0 % Interne prosesser Noter: Positiv avvikskultur - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager 1) Brukerundersøkelser gjennomføres hvert annet år. 2) Ved undersøkelser er høyeste tall best antall antall antall antall antall Side 49

54 Utvikling Omsorgstjenester Befolkningsutvikling eldre Innbyggere i aldersgruppen 67 år og eldre har økt fra 2014 med 291 personer. Veksten har i denne fireårsperioden vært i gruppen år. Gruppen 80 år og eldre er ganske stabil. Behovet for helseog omsorgstjenester er økende med alder. Når gruppen år fra 2020 blir 80 år og eldre forventes etterspørselen etter tjenester å øke betydelig. Sykehjemsplasser/omsorgsboliger for eldre og dekningsgrad Boform Fredrikstad pr Antall plasser Dekningsgrad 80 år+ Institusjonsplasser 1) ,1 1) Omsorgsboliger med døgnbemanning 88 2,5 Sum ,6 Note: 1) Inkludert 21 plasser i helsehus (12 rehabilitering og 9 medisinske korttidsplasser). De 11 akuttplassene/kad (kommunale akutte døgnplasser) er fra og med 2015 trukket ut av dekningsgraden, i sammenliknbare data fra SSB (KOSTRA), og er derfor ikke lenger med i disse tallene. Dekningsgraden er derfor ikke sammenliknbar med foregående år. Antall plasser og dekningsgrad var tilnærmet den samme fra 2014 til I forbindelse med at Østsiden sykehjem åpnet med 64 plasser, ble beboere fra Onsøyheimen sykehjem (68 plasser) flyttet siden det er vedtatt rehabilitering av denne bygningsmassen. Det ble i den forbindelse åpnet tre flere plasser på Glemmen sykehjem og en ekstra plass på Smedbakken sykehjem, slik at kommunen i sum opprettholdt antall sykehjemsplasser. Fredrikstad har en lav dekningsgrad for sykehjemsplasser (16,1 prosent) sett i forhold til sammenliknbare kommuner, som i snitt ligger på 19,9 prosent. Dette kompenseres med en noe høyere dekningsgrad på hjemmetjenester enn snittet. Det samme gjelder andel plasser i skjermet enhet for personer med demens. Fredrikstad har en andel på 23,4 prosent, mot en gjennomsnittlig andel for sammenliknbare kommuner på 25,6 prosent. I 2015 måtte til sammen 178 personer med vedtak om langtidsopphold på sykehjem vente i en plass som i utgangspunktet er definert som korttidsplass. Gjennomsnittlig ventetid i korttidsplass var på 5,7 uker. Dette er en utfordring fordi det begrenser muligheten for hjemmeboende eldre til å få et målrettet korttidsopphold eller avlastningstilbud og øker presset på hjemmesykepleien. Det arbeides med å utvikle og styrke tjenestetilbudet til hjemmeboende, slik at de kan oppleve større grad av trygghet og mestring i eget hjem. Tjenester til funksjonshemmede botjenester og virksomhet Kiæråsen Historikk/Status Innbyggere per Over 67 år Over 80 år Over 90 år Historikk/Status Antall brukere av hjemmetjenesten og Kiæråsen herav ant. brukere med bistand mer enn 35,5 t/uke herav ant. særlig ressurskrevende brukere med tilskudd 1) andel (%) m/tilskudd av brukere m/mer enn 35,5 t/uke 96,2 94,3 90,2 71,2 Snitt timer per uke vedtak avlastningstjenester i egen institusjon Antall vedtakstimer i snitt per uke i barnebolig Note: 1) Antallet særlig ressurskrevende brukere med refusjon fra tilskuddsordningen er en andel av brukere med mer enn 35,5 timer tjenester per uke. Side 50

55 Antall brukere med tjenester mer enn 35,5 timer per uke har økt med 23, men andelen særlig ressurskrevende med rett til tilskudd har sunket fra 90,2 til 71,2 i forhold til gruppen funksjonshemmede. Antall brukere totalt sett i ordningen er det samme som i Avlastningstilbudet i institusjon har hatt en betydelig økning. Hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp) Historikk/Status Antall brukere av hjemmetjenesten (ikke boveiledning) 1) herav ant. brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand andel (%) m/tilskudd av brukere m/mer enn 35,5 t/uke 2) 50,7 43,6 30,8 23,9 Noter: 1) Antall brukere av hjemmetjenester gjelder kun hjemmesykepleie og praktisk bistand. Andre typer hjelpetjenester, som trygghetsalarm, matombringing og liknende er ikke medregnet. 2) Antall særlig ressurskrevende brukere med refusjon fra tilskuddsordningen er andel av brukere med mer enn 35,5 timer per uke. Gjennomsnittlig antall timer per bruker i hjemmesykepleien har økt fra 2,5 timer per uke i 2013 til 3,3 timer i Raskere utskrivinger fra sykehus preger driften i hjemmetjenesten, med høyere gjennomstrømming av brukere og økt tjenestebehov. Antall brukere av ordinære dagsentre for eldre økte fra 162 i 2014 til 171, derav 39 menn og 132 kvinner. Gjennomsnittsalder var 84 år. I forebyggende hensikt oppfordres flere til å bruke dagsenteret mer enn en dag i uken. Sosial deltakelse og aktivisering reduserer isolasjon og ensomhet. Dagtilbudet er også en avlastning for pårørende, som ofte påtar seg omfattende omsorgsoppgaver. Brukerundersøkelsen på dagsentre for eldre i viste at opplevd kvalitet og brukertilfredshet med tjenesten er høy, med en total gjennomsnittlig score på 5,3 (der skalaen går fra 6 helt enig til 1 helt uenig). Resultatene innebærer noe lavere score enn i 2013 (total score 5,6). Dette kan ha sammenheng med at flere brukere deltok i 2015-undersøkelsen, og at kommunen ved årsskiftet 2013/2014 samlokaliserte syv dagsentre til tre enheter. Et spesielt innsatsområde er oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Demensteamet gjennomførte 119 vurderings- og kartleggingsbesøk hos personer med kognitiv svikt, som grunnlag for at fastlegen skal foreta en diagnostisk vurdering. De fleste personene mottar ikke tjenester på dette tidspunktet. Hjemmesykepleien har en demenskoordinator som gir råd, veiledning og samordner tjenestetilbudet til de som er hjemmeboende og har demenssykdom. Demenskoordinator foretok 165 hjemmebesøk siste år. Det gjennomføres kartlegging av helsetilstand og gis råd, veiledning og støttesamtaler. Det er etablert tett samarbeid om denne brukergruppen mellom demensteam, demenskoordinator, tilsynsleger, fastleger og tildelingskontor. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), avlastning og omsorgslønn Historikk/Status Antall brukere med brukerstyrt personlig assistent (BPA) herav antall ordninger med kjøp av arbeidsgivertjenester Antall mottakere av avlastning utenfor institusjon Antall mottakere av omsorgslønn i alderen 18 år og eldre Antall mottakere av omsorgslønn i alderen 0-17 år Antall BPA-ordninger med kjøp av arbeidsgivertjenester har økt med fire. De har valgt overgang fra Fredrikstad kommune til privat leverandør av arbeidsgivertjenester i BPA. På dette området er det fritt brukervalg. Side 51

56 Tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende brukere Historikk/Status Totalt antall brukere godkjent for tilskuddsordningen herav antall brukere i alderen 0-15 år Antall brukere i alderen år herav antall brukere med psykisk utviklingshemming Tilskudd utbetalt, beløp oppgitt i millioner kroner 1) Note: 1) 138 av 148 millioner kroner er regnskapsført for 2015, mens resterende beløp regnskapsføres i Antall brukere godkjent for tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende er uendret fra Tilskuddets totalbeløp er økt med 14 millioner kroner fra 2014 til Sosial- og helsetjenester Arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp (NAV) Historikk/Status Antall deltakere i kvalifiseringsprogram (KVP) 1) Antall deltakere avsluttet i KVP Antall registrerte helt arbeidsledige Note: 1) Kvalifiseringsprogrammet er betegnelsen på et individuelt tilpasset program med tiltak og virkemidler som skal få langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt unna arbeidslivet ut i arbeid eller aktivitet. Deltakere i KVP har sammensatt problematikk, som fysisk og psykisk uhelse, og mange har dårlige ferdigheter i norsk og/eller avbrutt skolegang. Mange har aldri vært i arbeid. Det kreves tett oppfølging av deltakerne. De siste to årene har det vært en økning i antall KVP-deltakere. Ulike tiltak som jobbsjansen for kvinner og barnefattigdomsprosjektet medvirker til å avdekke behov, hvor brukere «loses videre» til KVP. KVP-programmet er et virkemiddel for å få personer ut i arbeid, og programmet har stort fokus. Per desember 2015 var 3,4 prosent av arbeidsstyrken helt ledig, 215 færre enn på samme tid i Med unntak av en liten økning i ledigheten i juli, var det nedgang gjennom hele året. En aktiv og utadrettet kontakt med arbeidsgivere er helt avgjørende for at NAV skal nå målet om flere i arbeid. Økonomisk sosialhjelp, aldersgrupper og stønadstid Antall Prosent Antall sosialhjelpsmottakere totalt ,0 100,0 Sosialhjelpsmottakere i alderen år ,5 19,1 Stønadstid 7-12 måneder ,7 33,2 Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisk sosialhjelp 5,2 5,2.... Antall klienter med sosialhjelp som hovedinntekt ,1 49,7 Antall sosialhjelpsklienter med trygd som hovedinntekt ,4 25,9 Antall husstander i midlertidig botilbud i alt ,4 3,4 Sosialhjelpsstatistikken viser en positiv tendens. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp ble redusert med 293 husstander (12,8 prosent) fra 2014 til 2015, og det er 110 færre brukere (22,4 prosent) i brukergruppen år. Andel langtidsmottakere er uforandret, mens andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt økte noe. Dette er en ventet utvikling. Når antall mottakere reduseres totalt, er det personer som står lengst fra arbeidslivet og uten andre rettigheter som er i behov av økonomisk sosialhjelp. Side 52

57 Tjenester til flyktninger Historikk/Status Antall bosatte flyktninger via IMDi 1) Antall flyktninger som mottar introduksjonsstøtte Note: 1) Ordinære flyktninger ikke inkludert enslige mindreårige. Det ble besluttet å bosette 105 flyktninger i Det ble bosatt til sammen 110 flyktninger, da fem flyktninger fra 2014-kvoten fikk bolig først på nyåret i I tillegg ble det bosatt 17 flyktninger på familiegjenforening. Målsettingen om å bosette alle på kvoten ble oppnådd. Det er ansatt en ny koordinator for inkluderingsarbeid. Vennskapsfamilier og gruppetiltak er etablert i samarbeid med Røde kors og Frivilligsentralen. Friskliv og mestring, tjenester i fire avdelinger Historikk/Status Antall brukere i rusmestring 1) Antall brukere i LAR legemiddelassistert rehabilitering Antall brukere med bomestring, praktisk bistand/veiledning Antall brukere med fare for overdose 2) Antall overdosedødsfall bosted Fredrikstad 3) Antall brukere med psykisk helsetjeneste Antall særlig ressurskrevende personer psykisk helse Antall brukere i dag- og aktivitetssenter for psykisk helse U Antall brukere innvilget støttekontakt pr Antall brukere ergoterapi i hjemmet Antall brukere fysioterapi i hjemmet Noter: 1) Gerica (fagprogram) registrerte brukere i avdeling rus og psykisk helse. 2) Ny statistikk i Gerica om overdose er gjeldende fra august ) Nasjonal statistikk fra Folkehelseinstituttet for 2015 utgis først i januar Innenfor tjenesteområdet rus og psykisk helse er det en samlet økning i antall brukere og en betydelig økning i antall vedtak. Veksten skyldes flere forhold. Tjenestene som tilbys er gjort bedre kjent. Flere søker om tjenester. Det er en dreining mot tidlig intervensjon. Målgruppens alder er senket til 16 år. Tiltaksinnretningen rettes også mot lettere psykisk uhelse. Det er en nedgang i antall LAR-pasienter. Det kan bety at antall heroinbrukere er noe nedadgående, og at lavterskeltiltak rettet mot utsatte brukergrupper gir effekt. Tall i Brukerplan 2015 viser at brukerne har dårlige levekår og en samsykelighet (flere diagnoser) som medfører fare for liv og helse, bostedsløshet, vold og overgrep. For å møte brukervekst og endrede brukerbehov innrettes tiltakene mer mot gruppetiltak framfor individuelle tiltak. Tjenestene har lav terskel, er mer mobile og utøves på brukernes arena. Når mål og målgruppe er felles, utvikles tiltak oftere i samarbeid med eksterne etater. I aktivitetstilbudet U3 dagsenter og Britannia Aktiv, er bruker- og aktivitetstall stabile. Arbeidstreningstiltak tilrettelegges i nært samarbeid med Kirkens Bymisjon. Læring og mestring er en relativt ny avdeling med sammensatte arbeidsoppdrag. Avdelingen har både en økning i antall brukere og antall ansatte, og flere nyetablerte tiltak. Antall vedtak om støttekontakt har økt, og resultert i restanse og noe lavere dekningsgrad. Ekstraressurser er satt inn for å avhjelpe situasjonen. Det er tre nye psykologstillinger med tilskudd fra Helsedirektoratet. Musikkterapi er eksempel på et nytt og voksende tiltaksområde. Fysio- og ergoterapi har høye og relativt stabile brukertall. Tjenestene er inndelt i tre hovedområder og i tre team. Tjenester til barn 0-18 år, til voksne i institusjon og i hjemmet. Tjenestene ytes enkeltvis og i grupper. Tjenester til pasienter på Fredrikstad korttidssenter øker. Senteret spiller en viktig rolle for å sikre målet om å kunne bo hjemme til tross for kronisk sykdom. Dette er brukere som har hjemmetjenester som hovedtjeneste. Det ble opprettet to nye årsverk ergoterapi rettet mot voksne hjemmeboende og i institusjon. Ventelisten innen ergoterapi for voksne er halvert siste halvår, og det er færre og mindre alvorlige tidsbrudd på prioriteringsnøkkelen. Det er flere årsaker til nedgang i antall registrerte aktive brukere, blant annet endret arbeidsfordeling mellom ergo- og fysioterapeuter Side 53

58 og hjemmetjenesten. I tillegg er det oppdaget at brukere er feilregistrert som aktive, uten å motta tjenester. Antall brukere i år er på nivå med Medisinske tjenester legetjeneste og akuttilbud Historikk/Status Antall innleggelser i kommunale akuttplasser (KAD) belegg i prosent Antall årsverk leger per innbyggere 1,06 1,07 1,07 1,09 Antall legekonsultasjoner Antall voldsutsatte pasienter registrert ved legevakten Antall pasientbesøk per dag ved Feltpleien Antall innleggelser i kommunale akuttsenger har økt. Det er positivt, da hensikten med dette tilbudet er å redusere/forhindre innleggelse i spesialisthelsetjenesten når kvaliteten på kommunens tilbud kan være like god eller bedre. Antall legekonsultasjoner ved legevakten har gått noe ned. Nye rutiner ved legevakten, med sykepleiefaglig vurdering, har medført at pasienter har blitt ferdigbehandlet uten å måtte besøke lege. Boligtiltak Historikk/Status Tilskudd og utlån: Bostøtte antall behandlede søknader Gjennomsnittlig antall husstander som mottok bostøtte hver mnd Utbetalt bostøtte oppgitt i millioner.. 61,3 61,2 57,2 Startlån antall innvilget Startlån antall avslag Antall aktive lån Boliger tildelingskontoret disponerer: Kommunalt eide boliger Antall utleide boliger per Kommunalt eide omsorgsboliger ) Note: 1) Safirtunet åpnet med 14 enheter. Gjennomsnittlig antall husstander som mottar bostøtte økte i Det antas at dette har bakgrunn i intern omorganisering, som har gjort at brukere som er i en vanskelig økonomisk situasjon fanges opp tidligere og det sikres at disse søker Husbankens bostøtte. Det er nedgang både i antall saker, og totalt utbetalt fra 2014 til Nedgangen kommer som følge av uførereformen, og endringer i regelverket. Uførereformen har ført til høyere brutto uføretrygd for alle som mottar denne ytelsen. Ytelsen skattlegges nå som arbeidsinntekt, hvilket i praksis innebærer at de fleste brukere har samme netto inntekt som tidligere. Siden bostøtte tar utgangspunkt i brutto inntekt har det ført til at flere som tidligere hadde rett på bostøtte, nå får avslag ved ny søknad. Husbanken har også endret regelverket når det gjelder formuer. Tidligere ble 16 prosent av all formue lagt til grunn som inntekt. Fra og med januar ble denne grensen oppjustert til 65 prosent. Denne innebærer at enkelte som eier egen bolig ikke lenger har rett på bostøtte. Side 54

59 Prosent Prosent Sammenligninger/nøkkeltall Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbygger 80 år og over Kroner Note: FRE SAR DRA KRS ASSS Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger over 80 år i Fredrikstad er tilnærmet lik utgiftene i 2014, og ligger fremdeles lavere enn snittet i ASSS-kommunene. Andel beboere i institusjoner 80 år og over Note: 45 FRE SAR DRA KRS ASSS Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Andelen beboere i institusjon (både sykehjem og avlastningssenter) som er 80 år og over er tilnærmet den samme fra 2014 (62 prosent). Den er lavere enn ASSS-snittet og andre sammenliknbare kommuner. 3 prosent av beboerne er mellom 67 og 79 år. Andelen 80 år og eldre i befolkningen og antall plasser i institusjon var tilnærmet lik disse to årene. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Note: 0 FRE SAR DRA KRS ASSS Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Andel mottakere av hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) med omfattende bistandsbehov er noe lavere enn i 2014 (nedgang på 2,4 prosent). Mest sannsynlig skyldes dette en normal variasjon i mottakernes funksjonsnivå. Side 55

60 Kroner Netto driftsutgifter sosialtjenesten per innbygger år FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Fra 2014 er det en reduksjon i netto driftsutgifter til sosialtjenester per innbygger år. Dette henger sammen med nedgangen i antall klienter i samme tidsperiode. Sammenliknet med ASSS-kommunene har Fredrikstad kommune hatt en positiv utvikling, samtidig som kommunen fremdeles ligger godt over ASSS-snittet. Måloppnåelse Seksjonens hovedmål er å legge til rette for kvalitativt gode tilbud til innbyggerne i kommunen. Dette innebærer at den enkelte får dekket sine grunnleggende behov, med vekt på individuelle, fleksible og helhetlige løsninger, uavhengig av bosted. I saksbehandling skal det tilrettelegges for medvirkning, der det utvises respekt for brukernes egenverd og livsførsel. Trygghet og forutsigbarhet for den enkelte bruker er sentrale verdier. Brukerundersøkelsen på dagsentra for eldre ble gjennomført i november/desember. Resultatene viser behov for fortsatt utvikling av aktivitetstilbudene. Videre er det behov for å se på metoder og løsninger for å styrke tilgjengeligheten på tjenestene. Det kan omhandle tiltak som spenner fra logistikkløsninger og åpningstider, til kommunikasjon vedrørende saksbehandling. Virksomheten har allerede iverksatt flere tiltak innenfor eksisterende rammer. Samlet sett har seksjonen lyktes godt med å etablere langt flere brukere i boliger med fast bemanning. Det har vært personer uten fast bolig, og brukere som trenger støtte og opptrening i en boligsituasjon. Aktivitet og sosial deltakelse har vært et hovedsatsingsområde innenfor alle tjenesteområder, fra språk- og arbeidstreningsplasser i NAV, til +Huset for eldre over 60 år, frisklivssentralens utvidede tilbud og rickshaw-sykling i sykehjemmene. I denne sammenheng har også samarbeidet med frivillige blitt betydelig styrket. Alle tjenesteområdene vektlegger tilbud om rehabilitering og opptrening, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial deltakelse. Alle sykehjemmene og døgnbemannede omsorgsboliger for eldre får opplæring i innføring av VIPS en praksismodell for personsentrert omsorg, der målsettingen er at personalet bidrar til at den enkelte bruker kan benytte sine ressurser maksimalt og opprettholde selvstendighet så langt det er mulig. Rekruttering og samarbeid med frivillige aktører pågår fortløpende. Det har for eksempel vært engasjert frivillige til Sykling uten alder der eldre som bor på sykehjem kommer ut i rickshawsykler, og får kjenne på frisk luft, kjenne lukte og høre lyder fra naturen. Det samarbeides også med Frivilligsentralen om aktivitetstilbud til enkeltbrukere, til beboere i omsorgsboliger og ved eldresentrene. Sykehjemmene og de døgnbemannede omsorgsboligene har tre stillinger som er kultur- og aktivitetsansvarlige, i tillegg til at hver avdeling har en trivselskontakt med et daglig ansvar for trivselstiltak. Det er startet et samarbeid med ungdomsskolene gjennom prosjektet Innsats for andre, der de blir kjent med forutsetningene for frivillig arbeid, kartlegger behov og gjennomfører planlagte tiltak. Det arbeides med å kunne tilby mer målrettede opphold ved dagsentrene for eldre. Side 56

61 Gi et godt og likeverdig tjenestetilbud til alle brukergrupper. Nye tjenestebeskrivelser for alle kommunens helse- og velferdstjenester ble vedtatt. Arbeidet med å gjøre tjenestebeskrivelsene kjent videreføres i Det arbeides systematisk med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) overfor både brukere og ansatte. Det ble gjennomført der brukerne hadde alvorlig utfordrende atferd. Arbeidet videreføres. Det arbeides med å utvikle prioriteringsnøkler for saksbehandling og forventet saksbehandlingstid på de enkelte tjenestene. Det arbeides også med å forbedre og forenkle saksbehandlingen der det er mulig. Hjemmesykepleien har valgt tjenestetilbudet til personer med demens som et utviklingsområde. De har egen demenskoordinator og har utpekt demens-ressurspersoner i alle virksomheter og team. Ressurspersonene skal bidra til at brukere, pårørende og ansatte føler trygghet i krevende situasjoner. Tjenestetilbudet til psykisk syke styrkes ved at det ansettes kvalifiserte medarbeidere og tilrettelegges for kompetansebygging. Det utvikles alternative tiltak til individuell oppfølging ved at kurs og samtaler arrangeres i grupper. Det arrangeres for eksempel KID-kurs i grupper kurs i depresjonsmestring. Nasjonal overdosestrategi følges opp. Hovedmålet for strategien er å redusere antallet overdoser med dødelig utgang ved blant annet å komme til med livreddende hjelpetiltak så raskt som mulig etter overdoser. Det er ansatt fem erfaringskonsulenter med bruker- og pårørendeerfaringer. Videre er det startet en opplæring i evalueringsverktøyet KOR (klient- og resultatstyrt måleverktøy). KOR utvikles i forskningsprosjektet Sårbare overganger tricky transitions i samarbeid med Høgskolen i Østfold, Kompetansesenter rus region øst og spesialisthelsetjenesten. Brukere har en boligsituasjon der de opplever trygghet og får nødvendig støtte og hjelp til hverdagen. De første 50 digitale trygghetsalarmene ble tatt i bruk, og flere skal utplasseres i Overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmene gir flere nye funksjoner og bedre kontroll. Det arbeides med utforming av en ny mottaksordning for signalene. Nye bemannede boliger for vanskeligstilte er tatt i bruk. Det kan ha hatt en innvirkning på at antall brukere i midlertidig botilbud er redusert fra 78 i 2014 til 67 i Det ble etablert to nye boliger i form av modulhus ved Løkkeberg. Dette er utprøving av en boligløsning som i raskere grad også kan etableres andre steder i kommunen. Erfaringen så langt er positiv. Prosjekteringsarbeidet av fase 2 på Østsiden sykehjem har startet opp. 43 nye boliger med bemanning er tatt i bruk dette året. Bidra til å bedre levekår og redusert sosial ulikhet. Bidra med å gi den enkelte mulighet til å leve selvstendig og fremme overgang til arbeid/utdanning og sosial inkludering. Det er etablert praksisplasser i seksjonen, og spesielt på sykehjemmene, i samarbeid med Prosjekt praksisplasser. Helse- og velferdsutvalget gjorde sin første tildeling av tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner etter nye retningslinjer for tildeling av tilskudd til helse- og velferdsformål i Fredrikstad kommune. Det er iverksatt prøveordning med lørdagsåpen kantine ved +Huset på Holmen Eldresenter. Opprettet nytt arbeidstreningstiltak i kantinen på Fredrikstad internasjonale skole. Innsats overfor unge sosialhjelpsmottakere er videreført via Innsatsgjengen, der deltakerne utfører oppdrag for ulike virksomheter i kommunen, og gjennom Tiltak på timen; som kan være jobbsøkerkurs eller ulike arbeidsaktiviteter. Prosjekt Barnefattigdom er videreført og har bidratt til at flere personer har kommet i arbeid. Prosjekt Jobbsjansen er videreført, hvor flere personer er avklart til arbeid og/eller andre aktiviteter. Økt rekruttering til kvalifiseringsprogrammet (KVP). Introduksjonsprogrammet for flyktninger er videreutviklet og kvalitetssikret. Det er i samarbeid med NAV og Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) etablert kantiner ved FRIS og på Borge ungdomsskole, som et ledd i å opprette flere språk- og arbeidstreningsplasser. Side 57

62 Følge opp intensjonen i samhandlingsreformen ved å sikre helhetlige og integrerte tjenester. Det arbeides med gode pasientforløp og oppbygging av kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Samarbeidet med fastleger og spesialisthelsetjenesten om utvikling av akuttavdelingen (KADsengene) på helsehuset videreføres. Ha styrket det forebyggende arbeidet. Formalisert samarbeid med Seksjon for utdanning og oppvekst for å sikre at utsatte barn blir prioritert i kommunale barnehager. Arbeidet med barn og unge 0-18 år er prioritert det gjennomføres diverse gruppeaktiviteter. Videre er det faste konsultasjonsdager på helsestasjonen for barn 0-2 år. Frisklivssentralen er videreført. Det er iverksatt ulike gruppetilbud som tiltak i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i forhold til fysisk aktivitet, herunder stavgang og ulike trimgrupper, der den nyeste trimgruppen er for såkalt friske eldre på +Huset. Ha en velorganisert og framtidsrettet drift innenfor vedtatte budsjettrammer. Seksjonen har overtatt ansvaret for kantinen ved FREVAR KF. Nytt sentralvaskeri planlegges og skal bygges. Det er kjøpt inn bærbare digitale enheter (LMP) til ansatte som gir praktisk bistand. Det vil effektivisere arbeidet med bedre logistikk og fakturering. Det arbeides videre med å utvikle og implementere nye budsjettrutiner, basert på aktivitetsbasert finansieringsmodell (ABF). Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,0 Brutto inntekter ,7 Netto resultat ,3 Seksjonens mindreforbruk på 20,4 millioner kroner skyldes i hovedsak integreringstilskudd for bosetting av flyktninger og stram økonomistyring. Avviket på brutto utgifter skyldes merforbruk på lønn (eksklusiv sykelønn), og økt behov for kjøp av tjenester fra private tjenesteytere. Merinntekter relaterer seg til høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert, interne overføringer, integreringstilskudd, øremerkede tilskudd og tilskudd innenfor ordningen ressurskrevende tjenester. Tall i tusen kroner Regnskap 2015 Justert budsjett 2015 Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto avvik Stab/fellestjenester Tildelingskontoret Etat Tjenester til funksjonshemmede Etat Omsorgssentre Etat Hjemmesykepleie Etat Medisinske tjenester Friskliv og mestring Mat, vaskeri og praktisk bistand NAV Sum Stab helse og velferd, inkludert fellestjenester, har et netto mindreforbruk på 26,4 millioner kroner, som i hovedsak er relatert til bosetting av flyktninger. Flyktninger som bosettes sent på året har gitt en innsparing, og en merinntekt, da integreringstilskuddet som er mottatt gjelder for hele året. Det er tilbakebetalt oppgjør for kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser for 2014 som har gitt en Side 58

63 merinntekt på 2,3 millioner kroner. Forskjøvet framdrift i velferdsteknologiprosjekter har også gitt besparelser. Tildelingskontoret for helse og velferd har et mindreforbruk på 2,4 millioner kroner. Vakante stillinger og lite bruk av vikarer har gitt innsparing på lønn. Det er også innsparing på omsorgslønn, men merforbruk på kjøp av avlastningstjenester. Det er startet et arbeid med å gjennomgå alle brukersaker der det kjøpes private tjenester, med fokus på kvalitet og god økonomistyring. Etat Tjenester til funksjonshemmede har et merforbruk på 2,1 millioner kroner. Merutgiftene er relatert til lønn, som i hovedsak skyldes nye brukere og brukere med økt tjenestebehov. Etat Omsorgssentre har et merforbruk på 13,4 millioner kroner som i hovedsak er lønn. Omsorgssentrene opplever at brukerne har behov for mer spesialiserte og omfattende tjenester. Dette medfører utstrakt bruk av vikarer, overtid og kjøp av tjenester for å dekke behovet. Forsterket enhet har økt fra 4 til 8 plasser. Etat Hjemmesykepleie har et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner ved blant annet besparelse på lønn. Samtlige virksomheter i etaten har hatt ubesatte stillinger gjennom året, i særdeleshet helgestillinger. Studenter har gitt et godt bidrag til tjenesten. Stram økonomistyring og effekt av salderingstiltak har hatt en positiv effekt på resultatet. Etat Medisinske tjenester har et merforbruk på 1,7 millioner kroner som i hovedsak skyldes utgifter til lønn, legemidler og kjøp av tjenester til brukere med omfattende tjenestebehov. Fylkesmannen påla kommunen å ta imot en ny turnuslege fra mars 2015, hvilket ga en kostnad på 0,7 millioner kroner. Det er merinntekter som i hovedsak skyldes vertskompensasjonstilskudd som Fredrikstad kommune har mottatt for flyktninger i asylmottak. Friskliv og mestring har et resultat tilnærmet lik budsjett. Regnskapet viser både merutgifter og merinntekter. Merutgifter skyldes i hovedsak lønn. Fra september ble det etablert nødvendig heldøgnsbemanning i et botilbud, som ikke var forutsatt i budsjettet. Mat, vaskeri og praktisk bistand har et resultat tilnærmet lik budsjett. Regnskapet viser både mindreutgifter og mindre inntekter. Det skyldes stram økonomistyring og mindre salg enn budsjettert. NAV har et mindreforbruk på 8,2 millioner kroner. Det er utbetalt 13,4 millioner kroner mindre i sosialhjelp, 3,3 millioner kroner mer i kvalifiseringsstønad og 2,8 millioner kroner mer i introduksjonsstønad enn budsjettert. Det er en reduksjon i antall mottakere av sosialhjelp, og det er utbetalt 98,2 millioner kroner i 2015, en reduksjon på 12,4 millioner kroner sammenliknet med For aldersgruppen år er det utbetalt sosialhjelp på 10,3 millioner kroner i 2015, som er 4,9 millioner kroner mindre enn i Det er flere deltakere i kvalifiseringsprogrammet og det er utbetalt 13,3 millioner kroner i kvalifiseringsstønad, en økning på 5 millioner kroner fra I tråd med kommunens vedtak om økt bosetting av flykninger, er det utbetalt 16,8 millioner kroner i introduksjonsstønad, en økning på 3,5 millioner kroner fra foregående år. Innsparingstiltak/økte inntekter Tall i tusen kroner Vedtatt handlingsplan Reduserte matvarekostnader, økt salg og effektivisering av transporttjenesten i Mat, vaskeri og praktisk bistand. Budsjettert beløp Oppnådd beløp Kommentarer til oppnåelse Gjennomført. Side 59

64 Tall i tusen kroner Effektivisering og stram økonomistyring i seksjonen. Budsjettert beløp Oppnådd beløp Kommentarer til oppnåelse ) Etablering av ressursenheter. I 2. halvår ble ressursenhetene styrket for å få bedre styring og kontroll. Utviklingsarbeidet videreføres i NAV har utbetalt 12,4 mill. kroner mindre i sosialhjelp i 2015 enn i Sum Note: 1) Oppnådd beløp er et anslag. Flere etater/virksomheter har en større innsparing, som i stor grad er relatert til merinntekter på sykelønnsrefusjoner, stram økonomistyring og minimal innleie av vikarer. Investeringer Nytt Østsiden sykehjem var innflyttingsklart i juni, med 64 plasser. Fra november åpnet en dagavdeling for mennesker med demens med 12 plasser. Prosjektering av fase 2 på Østsiden sykehjem pågår. Bygget er planlagt åpnet våren Nytt botilbud ble etablert på Safirtunet, og 20 midlertidige utleieboliger i Traraveien ble ferdigstilt i desember. Det ble også kjøpt to mobile småhus til plassering ved Løkkeberg bofellesskap. Planlegging av byggeprosjekter i Nordre Kongsvei og Gamle Kirkevei, inkludert personalbaser, er startet. Avlastningstilbudet til funksjonshemmede barn ved Kiæråsen avlastningssenter har vist seg å være trangbodd. Det arbeides videre i 2016 med å finne alternative løsninger for dette tilbudet. Det er gjennomført anbudsutlysing på vaskeriteknologi til nytt fellesvaskeri. Det er kjøpt inn konsulenttjenester, da det har kommet ny vaskeriteknologi på markedet og andre krav til energibruk. Prosjektet har forberedt anbudsutlysning på bygg. Prosjektet har høsten 2015 hatt mindre framdrift enn forutsatt grunnet kapasitetsutfordringer. NAV har foretatt ombygginger i publikumsmottaket, der to nye mottaksskranker og fire nye kontorer er etablert. Seksjonen har videreført satsingen på implementering og bruk av velferdsteknologi, og det er prioritert utstyr til omsorg/sykehjem og til sentralkjøkken. Avsatte investeringsmidler til rehabilitering av Onsøyheimen er ikke benyttet. Midlene videreføres til Ny sansehage ved Rolvsøy sykehjem er under etablering og åpnes våren Side 60

65 SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING Side 61

66 Kjerneoppgaver Seksjonen har ansvar og oppgaver som skal tilrettelegge for god og effektiv tjenesteproduksjon i hele organisasjonen og ivareta stabs- og støttefunksjoner for politisk og administrativ ledelse. Seksjonen har tre hovedfunksjoner: Fagansvarsfunksjonen. I dette ligger å forvalte regelverket kommunen skal etterleve på vegne av rådmannen. Servicefunksjonen. Denne rollen innebærer å drifte, veilede, utvikle og gi råd innenfor sitt fagområde. Det skal sikre at seksjonene opplever å jobbe effektivt og riktig i forhold til å levere best mulig tjenester til innbyggerne. Kontrollfunksjonen. Denne funksjonen innebærer å følge opp tiltak for å sikre styring og kontroll med kommunens virksomhet på vegne av rådmannen. Seksjonen har samarbeid med Hvaler kommune innenfor flere områder som for eksempel HMS- og bedriftshelsetjenester, beredskapsarbeid, post- og budtjenester, trykkeri, IT-tjenester, budsjett, regnskap, lønn, innkjøp, innkreving av skatt og kommunale krav, utførelse av arbeidsgiverkontroll og veiledning av skatteyterne og arbeidsgivere. Organisering Seksjonen består av 10 avdelinger med ulike tjenesteområder. Organisasjonsmessig ligger politisk ledelse, rådmannen og brukerombudet utenfor seksjonen, men utgiftene til disse er en del av den totale budsjettrammen. Seksjonen har også en del fellesutgifter i budsjettrammen som gjelder hele organisasjonen Fredrikstad kommune. Det har pågått en prosess med hjelp av eksterne aktører hvor blant annet den øvrige organisasjonens forventninger og behov for tjenester og seksjonen styrker og utviklingsområder ble belyst. Dette arbeidet medførte noen justeringer i organiseringen av seksjonen med virkning fra Viktige hendelser 2015 Innovasjon i organisasjonen Prosjekt igangsatt med innovasjonskultur og innovasjonsstrategi. Det er gjennomført flere samlinger med fokus på innovasjon internt i organisasjonen og med eksterne samarbeidspartnere. Det er opprettet en egen facebookside med 230 medlemmer. Utredning om mulig kommunesammenslåing Folkemøte og innbyggerundersøkelse om kommunereform er gjennomført. Det er startet samtaler med Råde og Hvaler kommune. Prosessen fortsetter i Digital utvikling Digital kommunikasjon med innbyggerne og næringsliv ble påbegynt gjennom SvarUt og blir tatt i bruk for alle kommunens virksomheter fra 1. januar Nytt intranett (FREKIT) ble utviklet og fornyet. Tilflytterkveld for nye innbyggere Tilflytterkveld for nye innbyggere ble arrangert første gang i november. Et bredt samarbeid mellom kommunens seksjoner, høgskolen og frivillighetssentralen. Innføring av nytt turnussystem I forbindelse med etablering av ressursenheter i Seksjon for helse og velferd, ble nytt system med effektiviseringsforbedring for vikarregistrering og utnyttelse av ledige personellressurser tatt i bruk. Sykefraværsoppfølging Videreført høy aktivitet i sykefraværsoppfølging (SYFO). Virksomheter i Seksjon for helse og velferd med fravær over 10 prosent er fulgt opp. Alle seksjoners virksomhetsledere har fått opplæring SYFO. Side 62

67 Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Serviceinnstilte Medarbeidere Effektiv innkjøpsfunksjon Indikator - Innkommende telefoner til servicetorget - Ventetid på telefon: - Andel som får svar innen 60 sekunder - Andel e-faktura (inngående) ift alle fakturaer 1) Resultater Mål Skala antall % % Brukere/ Kvalitet Effektiv regnskapsfunksjon Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Effektiv og god kommunal innfordring Godt arbeidsmiljø - Antall e-faktura (utgående) avtaler antall - Skattedirektoratets resultatkrav på skatteartene (restanse) - Skattedirektoratets resultatkrav på arbeidsgiverkontrollen - Innfordring av kommunale krav (restanse) - Medarbeidertilfredshet - Inngåtte lederavtaler - Gjennomførte medarbeidersamtaler 3,43 3,08 3,5 % 5,1 5,0 5,0 % 1,23 1,43 2,30 % 4, , , % % Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse Læring og utvikling - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 93,0 4,6 4,2 94,4 4,5 4,3 95,0 4,7 4,4 % Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 2,9 1,5 0,0 % Interne prosesser Noter: Stabil finansforvaltning Positiv avvikskultur - Avkastning langsiktig likviditet 2) - Avkastning kortsiktig likviditet 3) - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet og personvern - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager 4,6 7,9 2,8 4,7 3,2 2,6 4,8 Bankrente +1,0 NIBOR 3 mnd 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. 2) Avkastning langsiktige likviditet er oppnådd med 3,17 prosent mot bankrente på 1,3 prosent, det vil si en meravkastning på 1,87 prosent. Målsetningen var en meravkastning på 1 prosent (målsetningen i strategien er 1,5 prosent utover risikofri rente). 3) Målet er nådd % % antall antall antall antall antall Utvikling Historikk/status Antall lønns- og trekkoppgaver 1) Antall rammeavtaler Antall inngående fakturaer 2) herav elektroniske fakturaer Side 63

68 Historikk/status Antall registrerte dokumenter ved Byarkivet Antall periferiutstyrs-enheter 3) Antall CRM meldinger Innfordring av kommunale krav (restanse) 1,54 1,77 1,23 1,43 Noter: 1) Inneholder data fra Fredrikstad kommune, Hvaler kommune, Fredrikstad kirkelige fellesråd og Hvaler menighetsråd. 2) Inkluderer også Hvaler kommune. 3) Pc-er og utstyr vi kobler til datamaskinen. I antallet er også elev pc-er og Hvaler kommune inkludert. Fakturavolumet har økt med 5,2 prosent fra Det er prioritert å få mer av volumet mot efakturaer, og statistikken viser at det er en vekst på 20 prosent i forhold til Økning i antall rammeavtaler skyldes at mange anskaffelser var påbegynt i 2014, men kontrakt ble signert i I tillegg er det flere avtaleområder man har parallelle rammeavtaler. Kommunen har i dag en helelektronisk anskaffelsesprosess, og det jobbes nå for å få virksomhetene til å utnytte dette maksimalt. Målet om at alle innkjøp skal gjøres gjennom innkjøpssystemet er ikke nådd, men ved utgangen av 2015 ser vi et svakt økende antall ordre, mens kjøpsvolum ligger rimelig stabilt på cirka millioner kroner. Dette volumet tilsier cirka prosent av kommunens kjøp av varer og tjenester i driftsregnskapet. Tiltak er igangsatt å følge opp restanser på varemottak, tilby oppfriskning/kurs i bruk av innkjøpssystemet samt øke forståelsen for sammenhengen mellom innkjøpssystemet og fakturamottak/regnskap. Økning i antall registrerte dokumenter ved byarkivet skyldes en generell økning fra flere virksomheter på grunn av sentralisering av arkivfunksjonen. Fra januar begynte byarkivet med skanning av dokumenter fra barnevernet og PPT, noe som forklarer den store økningen fra 2014 til Vi ser for første gang en nedgang i antall datateknologisk utstyr (periferiutstyr). Dette skyldes opprydding av gammelt utstyr i virksomhetene. Det er gode resultater på kommunal innfordring de siste årene som viser at det jobbes godt og systematisk med sakene og at det er valgt riktige tiltak som har hatt god effekt. Dette skyldes blant annet utnyttelsen av inkassosystemet og at arbeidet blir godt fulgt opp. Det er utarbeidet hensiktsmessige aktiviteter og arbeidsflyter tilpasset de ulike kravstypene. Vi er selvhjulpne innenfor oppbygging og tilpassing av systemet, noe som gjør at vi kan gjøre raske endringer når det er aktuelt. Sammenligninger/nøkkeltall KOSTRA-nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Brutto driftsutg. pr innb. i kr administrasjon Brutto driftsutg. pr innb. i kr politisk styring Note: 1) Tallene for 2015 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Tallene i tabellen gjelder all administrasjon og politisk styring i Fredrikstad kommune og ikke bare Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Administrative ressurser er et av de vanskeligste områdene for sammenligning siden organiseringen av oppgaver kan påvirke grunnlagstallene. I ASSS-samarbeidet har det vært fokus på dette med sikte på forbedring og utvikling av sammenlikningsgrunnlaget mellom kommunene. Når flere oppgaver sentraliseres og overføres til Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling, medfører det isolert sett økte kostnader i seksjonen. Sentralisering av oppgaver gjøres etter en kost/nytte vurdering slik at sentralisering totalt sett innebærer er fornuftig bruk av felles ressurser. Eksempler er sentralisering av arkivfunksjonen, personalfunksjonen og plan- og økonomifunksjonen er første år med helårsvirkning for disse sentraliseringene. Side 64

69 Brutto driftsutgifter til politisk styring svinger ettersom det annet hvert år påløper ekstra utgifter til gjennomføring av valg. Fredrikstad kommune ligger lavere enn ASSS-snittet for brutto driftsutgifter til politisk styring per innbygger. Måloppnåelse Det er i hovedsak god måloppnåelse selv om det er noen prosjekter/oppgaver som har blitt skjøvet på eller blitt forsinket. Seksjonen har prioritert lederstøtte mot Seksjon for helse og velferd blant annet knyttet til innføring av nytt turnussystem (GAT), oppfølging av sykefravær for virksomheter som har mer enn 10 prosent sykefravær, budsjett og økonomioppfølging. Seksjonen har fokus på effektivisering av driftsoppgavene og flere prosjekter er påbegynt eller videreført. Eksempler er utvikling av ny intranettside (FREKIT), utvikling av kommunens internettside og installert informasjonsskjermer i mange virksomheter i kommunen. Sykefraværet for seksjonen er redusert og det økonomiske resultatet er positivt. Seksjonens hovedmål er at den skal oppleves som en kompetent og nytenkende stabs- og støttefunksjon for politisk og administrativ ledelse og for de tjenesteytende enhetene. Samtidig er det et viktig mål og utvikle effektive tjenester av god kvalitet ved bruk av moderne og effektive løsninger både til interne og eksterne brukere. Fredrikstad kommune skal ha god styring og kontroll over de samlede ressurser. Utvikling av styringssystem er videreført, med prioritering av Seksjon for helse og velferd (omsorgsetaten og etat hjemmesykepleie). Oppfølging og økonomistyring er prioritert i henhold til hovedsatsingene gjennom løpende lederstøtte i ledergrupper og overfor enkelt ledere på virksomhets og avdelingsnivå. Det er gjennomført kurs og opplæring i økonomistyring/prognoseutvikling og praktisk bruk av økonomisystemet. Det har vært gjennomført månedlig rapporter til rådmann og politisk nivå. Enkle rapport- og prognoseverktøy er utviklet og implementert for ledere. Prioritert videreutvikling og oppfølging av budsjettmodell til bruk innen Seksjon for helse og velferd ved å gjøre brukerdata og eventuelt endringer i pleiebehov/brukergrupper mer tilgjengelig for etater og virksomheter. Utviklet avregningssystem (internfakturering) for ressursenheten til omsorgssentre. Kompetanse på analysearbeid og økonomistyring er økt gjennom rådgiving og oppfølging av ledere, deltakelse i ASSS-nettverk og økt bruk av analysene fra nettverket. System for ROS-analyse er innført i kvalitetssystemet ved blant annet innføring av ny modul for risikovurdering, opplærling, kurs og praktisk bistand i forbindelse med risikovurderinger. Månedlig rapportering av avvik og forbedringsforslag til rådmannen. Økt fokus av sammenheng mellom internkontroll, avviksbehandling og risiko. Effektivisering av anskaffelser ved at alle bestillinger skal gjøres i innkjøpssystemet (ehandel) er videreført. Gode resultater på innkreving av skatt og kommunale krav gir god sikring av inntektene. Fredrikstad kommune skal oppleves som en attraktiv kommune med et godt omdømme. Fredrikstad kommune har vært pilot i KS klarspråkprosjekt og jobbet med å forbedre tekster på oppvekstområdet. Arbeidet fortsetter i Det er igangsatt et prosjekt for å forbedre omdømmet eksternt og spesielt i forhold til næringslivet. Portalen ByPå ( utvikles med stadig ny funksjonalitet og innhold. Målgruppene er lokalsamfunn og lag/foreninger. Aktivt omdømmearbeid ved gjennomføring av kulturnatt og i forberedelsene til byens jubileumsfeiring i Byarkivet tilgjengeliggjør offentlig journal på Fredrikstad kommunes internettside. Dette er god informasjon til innbyggerne om hva kommunen jobber med. Side 65

70 Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter. Aktiv bruk av kommunens kanaler som web, facebook, twitter og ByPå. Fredrikstad kommune er en av de aller beste kommunene i Norge i forhold til aktivitet på facebook med nesten følgere. Informasjonsskjermer er tatt i bruk i flere virksomheter, blant annet på Servicetorget. Utarbeidelse av ny internettside for Fredrikstad kommune er igangsatt, og vil fortsette i Denne portalen har et grunnleggende brukerfokus og vektlegger tjenesteinformasjonen spesielt. Fredrikstad kommune skal ha en felles organisasjonsidentitet og godt omdømme. Rådmannens nyhetsbrev sendes ut hver andre uke. Det når alle medarbeidere, gir innsikt og bygger felles forståelse og kultur. Grafisk profil implementeres og utvikles for å skape gjenkjenning og identitet. Ny profil ble ferdigstilt. Fredrikstad kommune skal ligge i front og benytte moderne elektroniske løsninger som interne og eksterne verktøy i tjenesteproduksjonen. Kommunen har tatt i bruk e-læringsverktøy for å drive effektiv kompetanseutvikling. Nytt spørreundersøkelsesverktøy er tatt i bruk. Verktøy for å overvåke kvaliteten på kommunens web-portal er tatt i bruk. GAT- soft (et turnussystem) som arbeidsplanleggingsverktøy har medført effektivisering med tanke på vikaradministrering og utnyttelse av ledige personellressurser. Sammenkobling av avvikssystem og organisasjonsbase. Deltatt i delprosjekter for utvikling av velferdsteknologi. Det er etablert digitale trygghetsalarmer og digitalt tryggehetsinfrastruktur i to av kommunens institusjoner. I denne forbindelse er det også utviklet sentrale IT-systemer, -drift og rutiner. Fredrikstad er en helsefremmende arbeidsplass med gode ledere, og ansvarlige, myndiggjorte og kompetente medarbeidere i et mangfoldig arbeidsmiljø. Fredrikstad kommune er en attraktiv arbeidsgiver. Med bakgrunn i IA-handlingsplan og nye føringer fra arbeids- og velferdsdirektoratet er kommunens prosedyre for oppfølging av sykemeldte justert. Totalt har personalavdelingen bistått i 248 sykefraværsmøter og 40 dialogmøter knyttet til ansattes sykefravær. Det er gitt bistand til virksomheter med sykefravær på 10 prosent eller høyere med gjennomgang av årsaker til fraværet og iverksetting av tiltak. Lederutviklingsprogrammet (LUP) er videreført. Målgruppen er operative ledere på alle nivå og omfatter cirka 380 personer. Temaer har vært innovasjon og nyskaping, konflikthåndtering, transformasjonsledelse, medarbeiderskap og ledelsesplattform. I kunnskapsbasen er det satt opp 19 kurs hvor det i alt var 151 deltagere. Bidratt med interne prosesser i virksomheter med psykososiale prosesser, arbeidshelse og fysisk arbeidsmiljø i et helsefremmende, forebyggende og reparerende perspektiv på individnivå og systemnivå. Det er utviklet lederplakat og lederplattform. Konkrete tiltak i livsfaseplan er vedtatt og vil komme på plass i Fredrikstad kommune og NAV Fredrikstad er i et samarbeidsprosjekt kalt Prosjekt praksisplass som skal jobbe for etablering og gjennomføring av arbeidspraksis for personer som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Det arbeides for å hindre frafall i arbeidslivet og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Gjennom Arbeidsgruppe omstilling er 17 personer omplassert av helsemessige årsaker. I tillegg er det funnet ny stilling til 12 personer som var overtallig. Flere av disse hadde også helsemessige utfordringer. Samfunnskontrakt for flere lærlingeplasser er oppfylt ved at antall plasser er økt med 20 prosent for perioden Antall lærlingekontrakter per 31. desember 2015 er cirka 90. Alle lærlinger som har avlagt fagprøve har bestått. Krav til tilbydere om å ha lærlinger i sine bedrifter er tatt i bruk i kommunens anbudspapirer. Kommunen samarbeider med NAV for å gi tilbud om utdanning for fagbrev for flerkulturelle. Side 66

71 Andre faglige mål. I arbeidet med kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) ble det anbefalt 45 nye risikoreduserende tiltak. 20 av disse tiltakene er gjennomført. Seksjonene har gjennomført sine egne ROS-analyser, og virksomhetene har startet på prosessen. Kommunens beredskapsplanverk omfatter overordnet nivå og seksjonsnivå. Virksomhetene vil ha sitt beredskapsplanverk ferdig i løpet av 1. kvartal På overordnet nivå og seksjonsnivå har vi nå en etablert beredskapsorganisasjon, mens virksomhetene vil følge etter i løpet av 1. kvartal Det ble avholdt tre øvelser på kommunens overordnede nivå. Alle øvelsene ble evaluert og beredskapsplanverket ble revidert. Byarkivet har utviklet effektivisering av tjenestene i forhold til arkivdanning og arkivdepot og service til hele organisasjonen. Byarkivet yter også service til eksterne brukere i forbindelse med innsynsbegjæringer og gjenfinning av rettighetsdokumentasjon, eiendomsdokumentasjon, og annen dokumentasjon av generell art. Eksterne brukere er privatpersoner, forskere, historikere med flere. Alle politiske hovedutvalg har elektroniske sakskart. Seksjonen har fulgt opp arbeidet etter strategiprosessen med eksternt firma særlig knyttet til sine tre hovedfunksjoner og kommunikasjon og samspill med øvrig organisasjon. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,1 Brutto inntekter ,6 Netto resultat ,5 Seksjonen har en innsparing på underkant av 2,7 millioner kroner. Det gjensto 0,7 millioner kroner av formannskapets disposisjon ved årets slutt. Formannskapets disposisjonskonto ble styret med 1 million kroner i forbindelse med 1. tertialrapport. Det er en samlet innsparing på 1,7 millioner kroner som skyldes ubesatte stillinger i flere avdelinger deler av året og lite bruk av vikarer ved sykefravær som utløser sykelønnsrefusjoner. Det er også brukt mindre til omstilling enn budsjettert. Avvik på brutto utgifter er knyttet til kjøp av vikarer fra eksterne, konsulenttjenester ved innføring av turnussystemet GAT, utviklingsprosjekter, avsetning til fond og merverdigavgiftskompensasjon som ikke er budsjettert. Merinntektene er refusjon fra fylkeskommunen for lærlinger, tilskudd til lederutvikling, sykelønnsrefusjoner og merverdigavgiftskompensasjon. Seksjonen har gjennomført flere prosjekter for å effektivisere driften som helt eller delvis er finansiert av tidligere års overskudd. Eksempel er integrasjon av nytt intranett (FREKIT). Seksjonen har oppgradert pc-parken med nye stasjonære og bærbare pc-er. Det har også pågått en jobb med utvikling av kommunens hjemmeside som vil fortsette i Innsparingstiltak/økte inntekter Tall i tusen kroner Budsjettert beløp Oppnådd beløp Kommentarer til oppnåelse Vedtatt handlingsplan Profilering Gjennomført. Det er ikke kjørt profileringsannonser i 2015 slik som tidligere. Innsparing driftsutgifter Effektivisering av nettverk og infrastruktur knyttet til telefoni, reduserte revisjonsutgifter og reduksjon av generelle driftsutgifter. Ubesatte stillinger deler av året Ubesatt kemnerstilling på grunn av forslag om statliggjøring. Side 67

72 Tall i tusen kroner Budsjettert beløp Oppnådd beløp Kommentarer til oppnåelse Plan og økonomiavdelingen og Personalavdelingen har hatt ubesatt stillinger deler av året. Omstilling individuelle tiltak Gjennomført. Det ble kun brukt cirka kroner på individuelle omstillingstiltak i Reduserte pensjonsutgifter politikere. Sum Tiltak i forhold til reduserte pensjonsutgifter er gjennomført. Politisk ledelse hadde merutgifter på møtegodtgjørelse på grunn av 2 dagers bystyremøter og opplærling av nye politikere etter valget. Investeringer 13 nye virksomheter er koblet opp på fibernett. Det er også investert i eksisterende serverpark, kommunikasjonsutstyr og programvare for sentral IT-drift. Side 68

73 KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING Innen kommunikasjon og brukermedvirkning har Fredrikstad kommune to hovedmål: 1. Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter 2. Fredrikstad kommune skal ha en felles organisasjonsidentitet og godt omdømme Internettsidene vår viktigste kanal Kommunens internettportal og facebookside er de viktigste elektroniske kanalene vi har til å informere og kommunisere med innbyggerne utover direkte tjenesteproduksjon. Arbeidet med å etablere en ny portal for kommunen er godt i gang, og gjennomføres i Fredrikstad kommunes internettportal brukes aktivt av alle seksjoner og virksomheter og hadde cirka 3,2 millioner sidevisninger og 2,2 millioner unike sidevisninger. Facebooksiden til Fredrikstad kommune har nesten følgere, og det er daglig stor trafikk på siden. Kanalen er spesielt godt egnet til å skape engasjement og debatt. Informasjon direkte til brukere skjer hovedsakelig på virksomhetsnivå. Virksomhetene bruker media aktivt, men har også andre kanaler som brev, «ranselpost», facebookgrupper og brosjyrer. Flere virksomheter har egne internettsider. Vi har cirka aktive sider og det ble lagt ut 229 nyheter mot 177 i Nye tiltak er iverksatt for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter i sin helhet. Gjennom web-prosjektet har det blitt arrangert workshops med flere grupper av innbyggere for å finne ut hva som er viktig for dem å finne på kommunens portal. Servicetorget samarbeider kontinuerlig med seksjonene om å forbedre og ajourholde kommunens tjenestebeskrivelser. Servicetorget er kommunens felles førstelinje. Der skal innbyggerne få svar på det meste som gjelder kommunens tjenestetilbud. Den daglige kontakten som skjer via telefon, chatt og ved direkte besøk er svært omdømmepositivt for Fredrikstad kommune. Omdømmet bygges i kontakt mellom medarbeidere og innbyggere/brukere. Det er derfor holdt mange kurs og foredrag om medarbeidere som ambassadører og omdømmebyggere i løpet av året. Tilflytterkveld Servicetorget har tatt initiativ til å invitere nyinnflyttede til informasjonskveld i november Dette vil gjentas to ganger i Tilflytterkvelden er et samarbeid mellom alle seksjoner, frivillighetssentralen, Visit Fredrikstad, Høgskolen i Østfold med flere. Ansatte ved Servicetorget «utdannes» til digitale verter for å bistå innbyggere som ikke har grunnleggende digitale ferdigheter. 450-årsjubileum 450-årsjubileet i 2017 går over flere år og har mange innovative og fellesskapsbyggende tiltak i årene før selve jubileet. Det er blant annet opprettet egne nettsider for Byjubileet Fredrikstad 450 år. Det er også opprettet egen nettside for Kulturnatt 2015 og det er gjennomført brukermedvirkningsprosesser og workshops i forbindelse med både Byjubileet 2017 og Kulturnatt BYPÅ Det er etablert et tverrfaglig samarbeidsforum for å utvikle nettstedet der målgruppene er lokalsamfunnene og lag/foreninger i Fredrikstad. Det arbeides med ny kalenderfunksjon for kulturlivet i Fredrikstad i samarbeid med Visit Fredrikstad & Hvaler. Målrettet kommunikasjonsarbeid Alle seksjoner jobber stadig mer strategisk med sitt kommunikasjonsarbeid. Delvis er det lovverket som krever det, delvis krever innbyggerne det og delvis oppleves det som nyttig og styrkende for tjenestetilbudet i seg selv. Plan- og bygningslovens krav til medvirkning følges og det har således gjennom flere prosesser blitt gjennomført informasjonsmøter. Spesielt kan nevnes møter med lokalsamfunnene i forbindelse med planleggingen av ny bro over Glomma i Fredrikstad. Side 69

74 I forbindelse med valget ble det satset på mer direkte informasjon med innvandrergruppene. Mangfold- og integreringsrådet ble engasjert og det ble arrangert folkemøte for å nå denne velgergruppen. Det er avholdt seminar for å bistå lag og foreninger i arbeidet med anleggsprosjekter. Det er opprettet et Foreldreutvalg for Barnehager (FUB) og de samarbeider med fagsjef barnehage om barnehagespørsmål. Det arrangeres informasjonsmøter og utarbeides informasjonsfoldere til berørte i forbindelse med gjennomføring av større anlegg innenfor tekniske tjenester. Det tas sikte på å ha en direkte dialog med direkte berørte. Tildelingskontoret har i samarbeid med hjemmesykepleien forventningsavklaringer med brukere og pårørende. Representanter fra Seksjon for helse og velferd møter på arrangementer, messer og møter organisasjoner med informasjon om tjenestetilbudet, rettigheter og plikter. Kjøkkentjenesten som leverer mat til hjemmeboende, har opprettet en menygruppe som har direkte kontakt med kundene for å få tilbakemelding på kvalitet og retter som ønskes. Mediekontakt Fredrikstad kommune sender ut pressemeldinger jevnlig. Det gjelder saker det er viktig at offentligheten kjenner til eller som kommunen selv ønsker å gjøre kjent. Et eksempel er at pressemeldinger benyttes ved omlegging av veisystemer med mer. Det er også svært vanlig å benytte nyhetstips som er en noe mer uformell måte å nå journalistene på. Det er ofte en slags «teaser» der man følger opp med mer informasjon i etterkant. Temaer som har vært dekket i 2015 er lekeplasser, barnas tursti, påske og juledekorasjoner, Glommastien, samt badesteder inkludert utbygging på Foten. Øvrige arenaer for brukermedvirkning Klarspråkprosjekt er etablert. Det startet som pilot og fortsetter som hovedprosjekt i 2016 der fire aktive virksomheter skal forbedre sine tekster og brev for å gjøre dem lettere tilgjengelig for innbyggerne. Brukerundersøkelser Det er gjennomført brukerundersøkelser på flere tjenesteområder i løpet av året. Blant annet er det gjennomført spørreundersøkelse om opplevd trivsel på Sellebakk og Holmen som kommenterende til levekårsundersøkelsen. Metode deltagende budsjett er brukt på prosjektet Trosvik torv. MERK Seksjonene melder om at verdiene «MERK» er et viktig tema på interne møter og i arbeidet med å bevisstgjøre medarbeiderne som omdømmebyggere. Verdiene er satt på dagsorden i ledermøter, HMS-møter og i møter med eksterne. Flere virksomheter har laget sine egne interne logoer og visjoner som har tatt verdiene opp i seg. Rådmannens nyhetsbrev Rådmannens nyhetsbrev sendes ut til alle ansatte hver 14. dag. Dette tiltaket er igangsatt fordi vi vet at mange medarbeidere ikke har tilgang på pc i sitt daglige arbeid og derfor ikke får med seg nyheter på intranettet. Målet er å nå ut til alle medarbeidere med den samme informasjonen og for å bygge felles forståelse, gi innsikt og bygge kultur. Det å få de viktigste nyhetene formidlet i en e-post er blitt positivt mottatt. Side 70

75 Arbeidsmiljøutvikling MEDARBEIDERRESULTATER Medarbeiderundersøkelsen (OLI Operativ Ledelses Indeks) Grafen viser utviklingen på de områder av medarbeiderundersøkelsen som er knyttet til kritiske suksessfaktorer i målekortet. I årets medarbeiderundersøkelse ble personer spurt. Deltakelsen endte på 74,8 prosent. Dette er en god økning fra 2014 hvor deltakelsen var 71,8 prosent. Resultatene viser at medarbeidertilfredsheten holder seg på et stabilt og høyt nivå. Det samlede resultatet for kommunen viser en positiv utvikling fra 4,1 til 4,2 på en skala fra 1-5. Det er variasjoner innenfor de forskjellige seksjonene, men generelt går utviklingen i riktig retning. Resultatene følges opp i interne prosesser med fokus på handlinger som gir ønsket utvikling. Nye analyser er foretatt og brukes i utviklingsarbeidet. Lederutviklingsprogrammet (LUP) Temaer på ledersamlingene har vært konsentrert om hovedkjernen i den helhetlige ledelsesplattformen som er innovasjon og fornying, transformasjonsledelse og medarbeiderskap. Konflikthåndtering har også vært tema for alle operative ledere. LUP videreføres ut 2017 etter samme konsept med ledersamlinger, samlinger i tverrsektorielle ledernettverk og en egen kunnskapsbase for ledere. NAV Arbeidslivssenter og Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) har støttet programmet med opplysning og utviklings (OU) -midler med 0,4 millioner kroner i Helse Miljø Sikkerhet (HMS) Hovedansvaret for HMS-arbeidet ligger hos rådmannen, og det utøvende ansvaret er delegert til linjeledelsen på de ulike nivåene. HMS-ansvaret er tatt på alvor i linjen og er en del av kommunens styringsrapportering og en fast post i lederavtalen og samtaler med nærmeste leder. Det arbeides generelt godt med HMS-arbeidet i kommunen. Det gjennomføres systematisk analyse av HMS-avvik, og resultatene fremlegges tertialvis for arbeidsmiljøutvalget. Side 71

76 Det arbeides strukturert med kompetansehevende tiltak for systematisk HMS-arbeid. Målgruppen er ledere, medarbeidere og vernetjenesten samt representanter i Hovedarbeidsmiljøutvalget og seksjonsarbeidsmiljøutvalgene. Bedriftshelsetjenesten Det er et myndighetskrav at alle virksomheter skal ha formalisert planverk for systematisk samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det er implementert en digitalisert periodisk plan for dette. Våren 2015 ble det vedtatt en satsning på det rusforebyggende arbeidet (Rusløftet) i Arbeidsmiljøutvalget (AMU). I løpet av 2015 har vi fått på plass en godt fungerende arbeidsgruppe. Vold, trusler og ansattes sikkerhet på arbeidsplassen er viktig og et område der Fredrikstad kommune har vært en foregangskommune nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsgiver er i følge lov og forskrift pålagt å gjennomføre overvåking av ansattes helse i bestemte bransjer (hovedsakelig i teknisk drift, men også nattevakter i Seksjon for helse og velferd). Dette gjøres gjennom helseundersøkelser via bedriftshelsetjenesten. Det ble gjennomført 164 helseundersøkelser. Virksomhetsledere og ansatte er aktive brukere av veiledningsstøtte i det psykososiale og organisatoriske arbeidsfeltet, og det er høyt fokus på yrkeshygiene samt risikovurderingsprosesser. HMS-pris 2015 Prisen ble tildelt Gamle Kirkevei grunnet deres gode systematiske HMS-arbeid. De siste årene har de hatt fokus på nærvær i avdelingen på å få på plass gode rutiner i avdelingen og å bedre informasjonsflyten. HMS-avvik og skader Seksjoner HMS-avvik 1) Personskader 2) Økonomi og organisasjonsutvikling Kultur, miljø og byutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Sum Noter: 1) HMS-avvik er definert som mangel på oppfyllelse av lov- og forskrifter, interne krav eller gjeldende prosedyrer. 2) Personskade er når lege er oppsøkt og ved tann-, nakke-, rygg- og øyeskader. Avvik skal registreres i kvalitetssystemet og det er 12 kategorier (lovbrudd, brudd på prosedyre, arbeidsmiljø-fysisk, arbeidsmiljø-psykososialt, mobbing/trakassering, vold/trusler, rus, nestenulykke, ulykke, personskade ansatt, teknisk anlegg/utstyr/hjelpemidler samt annet) å velge mellom for HMSavvik. Det kan velges flere kategorier på samme avvik slik at antall valgte kategorier ikke nødvendigvis stemmer med antall avvik. Kategorier registreres for blant annet å få oversikt over hva slags HMS-avvik som blir registrert og kan også brukes i en virksomhet som grunnlag for risikovurdering. Seksjon for helse og velferd har de fleste HMS-avvikene, men er også er den seksjonen med flest ansatte. Nærvær Nærvær i prosent fordelt på seksjoner Seksjoner Prosent Økonomi og organisasjonsutvikling 93,9 93,0 94,4 Kultur, miljø og byutvikling 1).. 93,8 94,1 Regulering og teknisk drift 93,1 93,0 92,5 Utdanning og oppvekst 91,8 92,1 91,7 Helse og velferd 88,0 86,7 88,1 I alt 90,6 90,0 90,4 Note: 1) Seksjon for kultur og Seksjon for miljø og samfunnsutvikling ble slått sammen til Seksjon for kultur, miljø og byutvikling i Side 72

77 Fredrikstad kommunes nærværsmål for 2015 er 92,2 prosent, og det vil si at sykefraværet ikke skal overstige 7,8 prosent. Samlet nærvær på 90,4 prosent er 1,8 prosentpoeng under målsettingen. Samtidig ser vi at det er 0,4 prosentpoeng høyere nærværsprosent enn i Av sykefraværet utgjorde det legemeldte fraværet 8,8 prosent og det egenmeldte 1,2 prosent. Fraværet innenfor arbeidsgiverperioden var 3,5 prosent. Inkluderende arbeidsliv (IA) Fredrikstad kommune har vedtatt ny IA-handlingsplan for perioden 4. mars desember Handlingsplanen for IA-arbeidet i Fredrikstad kommune inneholder to deler. Del 1 skisserer kommunenes målsettinger for IA-arbeidet, og forholdet til kommunens styringsdokumenter og verdier. Del 2 beskriver tiltakene som til en hver tid er gjeldende i nærværs- og oppfølgingsarbeidet. Begge dokumentene skal fungere som en verktøykasse for ledere på alle nivåer, og til bruk for virksomhetenes HMS-grupper. Hovedfokus i IA-handlingsplan er delmål 1 som er reduksjon av sykefraværet. Virksomhetenes fravær er tett fulgt opp. Ved fravær på 10 prosent og mer i et kvartal, har personalrådgiver i samarbeid med virksomhetsledere i utvalgte virksomheter foretatt en gjennomgang av årsak til fraværet og gitt bistand med iverksetting av tiltak. Personalavdelingen har bistått i 140 sykefraværsmøter og 22 dialogmøter til virksomheter med fravær over 10 prosent. I tillegg har personalavdelingen bistått i 108 sykefraværsmøter og 18 dialogmøter til andre virksomheter. Totalt har personalavdelingen da bistått i 248 møter knyttet til ansattes sykefravær. På bakgrunn av føringene i IA-avtalen og kommunens IA-Handlingsplan er også kommunens prosedyre for oppfølging av sykemeldte revidert og forenklet. I september 2015 skjerpet NAV fokuset på aktivitetsplikten ved 8 ukers sykefravær. Det betyr at sykemeldte ansatte må være arbeidsuføre til et hvilket som helst arbeid de er kvalifisert for, for å ha rett til sykepenger. I perioden 1. september 2015 til 31. desember 2015 har 56 ansatte i Fredrikstad kommune mottatt et varsel om stans av sykepenger. Tabellen nedenfor viser noe av omfanget og aktiviteten rundt oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Jevnlige oppfølgingssamtaler mellom ledere og sykmeldte/delvis sykmeldte arbeidstakere er hovedaktiviteten på området, og er ikke kvantifisert. SYFO-rapportering 2015 (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes prosedyre for oppfølging av sykemeldte ansatte: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i SYFOmøter. (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak) Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Antall gjennomførte SYFO-møter 1.12 Antall gjennomførte Dialogmøte Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) 1.14 Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon (AFP) 1.15 Antall personer over på uførepensjon (UFP) IA-avtalens delmål 2a handler om å legge til rette for at ansatte med nedsatt arbeidsevne står lenger i jobb. Dette arbeidet gjøres først og fremst i den enkelte virksomhet. Det legges ned et betydelig arbeid fra ledere i oppfølgingen av sykemeldte ansatte. SYFO-rapporteringen gir kun en indikasjon på omfanget av dette arbeidet. Det gjennomføres et betydelig høyere antall oppfølgingsmøter enn det tabellen over viser. Det rapporteres at oppfølging av sykemeldte ansatte krever stor tidsressurs av nærmeste leder, særlig der kontrollspennet er stort. I tillegg kommer oppfølgingen av ansatte som har gått ut sykepengeåret og som har gått over på arbeidsavklaringspenger. Disse møtene inngår ikke i Fredrikstad kommunes SYFO-rapportering. Side 73

78 Der hvor ansatte har restarbeidsevne og det ikke finnes egnet arbeid i den opprinnelige virksomheten blir saken oversendt til Gruppe omstilling. I 2015 behandlet Gruppe omstilling 63 enkeltsaker (52 enkeltsaker i 2014) hvor ansatte har hatt behov for annen stilling. 34 ansatte av helsemessige årsaker (35 ansatte i 2014) og 29 ansatte (17 ansatte i 2014) som var blitt overtallig. Som IA-virksomhet er det muligheter til å søke ulike tiltak og virkemidler fra NAV-Arbeidslivssenter. Ett av disse virkemidlene er forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. For 2015 er det blitt innvilget forebyggings- og tilretteleggingstilskudd på kroner. Dette er en nedgang på kroner sammenlignet med Vi ser en økning i bruk av gradert sykemelding, noe som er en naturlig konsekvens av aktivitetsplikten av 8 ukers sykefravær som ble skjerpet av NAV i september Dette er en positiv utvikling og i tråd med føringene i IA-avtalen. I hvilken grad gradert sykemelding har påvirkning på antall ansatte som blir tilbakeført helt eller delvis til egen stilling, er usikkert. Antall ansatte som har gått ut sykepengeåret og fått innvilget arbeidsavklaringspenger, eller gått av med førtidspensjon (AFP), er stabilt i forhold til Prosjekt praksisplass Fredrikstad kommune og NAV Fredrikstad inngikk i 2014 et to-årig samarbeidsprosjekt, kalt Prosjekt praksisplass. Prosjektet skal jobbe for etablering og gjennomføring av arbeidspraksis for personer Arbeids- og Velferdsetaten har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Målet var at Fredrikstad kommune skulle stille 100 arbeidspraksisplasser til disposisjon til enhver tid. Prosjektet er en del av kommunens IA-Handlingsplan. Gjennomsnittlig pensjoneringsalder i Fredrikstad kommune Pensjonskasser Ordning Alderspensjon (AP) inkludert tidligpensjon (AFP) i år Statens pensjonskasse AP + AFP + Uførepensjon (UP) i år = Reell pensjoneringsalder i år Sykepleiere 64,6 65,8 62,9 63,0 53,2 57,0 51,6 57,7 Fellesordningen 64,7 64,9 65,5 64,6 57,7 55,5 56,7 56,7 Kommunal Landspensjonskasse Undervisningspersonell 63,4 65,1 66,5 67,6 59,8 62,8 61,9 60,7 Måle for den reelle gjennomsnittlige pensjonsalder for kommunens ansatte er 57,1 år. Ansatte tilknyttet KLP har hatt en økning med 2,8 år sammenlignet med fjorårets tall og ligger nå på 58,9 år. Tabellen viser også en positiv utvikling i den reelle pensjonsalder for sykepleiere knyttet til KLP med en økning på 6,1 år, fra 51,6 år i 2014 til 57,7 år i Lærerne er tilsluttet Statens pensjonskasse og har en gjennomsnittlig reell pensjonsalder i 2015 på 60,7 år. Det vil si at lærernes gjennomsnittlige reelle pensjonsalder for 2014 ligger 3,6 år over kommunens målsetting. Årsverk Brukte årsverk Seksjoner Økonomi og organisasjonsutvikling Kultur, miljø og byutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Andre årsverk 1) I alt Noter: 1) Andre årsverk er politiske tjenester, ombud, kommuneledelsen, ØKUS og The Tall Ships Races. 2) Grunnlaget for statistikken: Tallene autogenereres i Corporater og er omregnet fra dagsverk til årsverk basert på mulige dagsverk tilknyttet sykefraværsstatistikken. De må oppfattes som veiledende ikke eksakte. Side 74

79 Fredrikstad kommune brukte cirka årsverk i Dette utgjør en økning på 110 årsverk i forhold til foregående år. Økningen relateres i hovedsak til Seksjon for helse og velferd (87 årsverk). Seksjonens økning ses i sammenheng med en generell økning av faste årsverk i forbindelse med etableringen av ressursenhetene, generelt flere pleietrengende pasienter, samt bemanning av Traraveien. For de øvrige seksjonene er det kun mindre endringer. Side 75

80 ÅRSBERETNING Driftsregnskapet Tall i kroner Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Frie inntekter Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Skatteinntekter , , ,3 Rammetilskudd , ,0-324,6 Eiendomsskatt , ,0 11,1 Sum , , ,8 De frie inntektene endte opp med en merinntekt på 13,0 millioner kroner. Som det framgår av tabellen, er det skatteinntektene som utgjør merinntekten. Side 76

81 Stortinget har gjort to vedtak som har endret sammensetningen mellom skatteinntekter og rammetilskudd i forhold til opprinnelig budsjett. Først gjennom vedtatt nasjonalbudsjett og senest gjennom revidert nasjonalbudsjett. Gjennom førstnevnte ble skatteinntektene økt med 9,4 millioner mot tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. I revidert nasjonalbudsjett ble kommunesektorens inntekter styrket med 1,1 milliarder kroner for i hovedsak å kompensere for mulig reduserte skatteinntekter. Andelen til Fredrikstad kommune ble på 12,2 millioner kroner som ble tildelt gjennom rammetilskuddet. Bystyret vedtok å redusere skatteinntektene tilsvarende. Endelig resultat for året ble en merinntekt fra skatt på 13,3 millioner kroner. Veksten fra er på 5,8 prosent ( kroner): Skatteinngang 2014: kroner Skatteinngang 2015: kroner På landsbasis økte skatteinntektene med 5,9 prosent, som er mer enn anslått i nasjonalbudsjettet. Skatteinngangen ligger på 83,2 prosent noe som er en økning på 0,1 prosentpoeng i forhold til I forhold til budsjett har inntektsutjevningen gitt en mindreinntekt på 5,4 millioner kroner. Med justeringene gjennom nasjonalbudsjettet, endte samlet rammetilskudd opp med en marginal mindreinntekt. Øvrige inntekter Dette er inntekter som føres på de enkelte ansvar og tjenester. Samlet sett og i forhold til volumet er det små avvik i de øvrige inntektene. Det største avviket er på posten overføringer med krav til motytelse. Disse inntektene har motposter på utgiftssiden. Denne samleposten omfatter blant annet sykelønnsrefusjoner som viser en merinntekt på 64,7 millioner kroner og kompensasjon for betalt merverdiavgift på 13,7 millioner kroner. Den største enkeltposten for andre salgs- og leieinntekter gjelder salg av billetter fra Fredrikstad kino for andre med 3,0 millioner kroner. Inntektsposten har en tilsvarende utgift. Generelt har det vært en økning i fakturerte beløp gjennom året. Posten andre statlige overføringer består blant annet av integreringstilskudd til bosatte flyktninger hvor inntekten for hele året er mottatt, mens bosetting har skjedd sent på året. Det er mottatt 10,0 millioner kroner mer enn budsjettert. Eventuelle større driftsrelaterte avvik på inntektssiden er kommentert på tjenesteområdene. Utgifter Det vises til økonomikommentarer på de enkelte tjenesteområdene. Finansposter Renteutgifter, avdrag og gebyrer Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Renteutgifter Renteutgifter lån Avdrag lån Div. rådgivingstjenester, gebyrer og renter Tillegg VARF - kalkulatoriske poster 1) Prisjustering av investeringsfond Rentestyrking av diverse fond 2) Sum Renteinntekter Løpende renter Langsiktig forvaltning (netto) Formidlingslån Sum Noter: 1) Gjelder selvkostregnskapet for vann, avløp, renovasjon og feier. 2) Fond vedrørende vilt, vann, avløp, renovasjon, feier, byggesak, regulering, kulturell skolesekk, kulturell spaserstokk og IUA Østfold. Side 77

82 Det vises til balansen og utfyllende kommentarer i avsnittet finansforvaltning når det gjelder marked, resultater, beholdningsendringer, gjeldsutvikling og lignende. Budsjettet følges opp løpende gjennom året med fokus på netto finansposter som også inkluderer statlige kompensasjonstilskudd og utbytte. Forventet avkastning fra langsiktig forvaltningsportefølje finansierer løpende drift og representerer en risiko når kommunen ikke har bufferfond. Finansstrategien tar utgangspunkt i netto finansposter for å redusere den samlede risikoen. Helheten i utviklingen av renter/avdrag i forhold til renteinntekter og risiko blir vurdert ved utarbeidelsen av budsjettet og i den løpende økonomioppfølgingen. Innsparing på renteutgifter skyldes lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet. Renteswaper (rentebytteavtaler) budsjetteres netto, men regnskapsføres brutto. Dette innebærer at mottatte renter føres som løpende renteinntekt, men er i realiteten en reduksjon av brutto renteutgifter. Inntekter av rentebytteavtaler er inntektsført med 2,3 millioner kroner. Mottatte ordinære og ekstraordinære avdrag fra låntakere med startlån (formidlingslån) føres i investeringsregnskapet. Ekstraordinære avdrag benyttes uavkortet til nedbetaling av lån fritt innenfor kommunens låneportefølje. Avviket mellom regnskap og budsjett på renteinntekter på formidlingslån skyldes et lavere rentenivå enn forventet og noe mindre utlån. Det vises til nærmere omtale under investeringsregnskapet. Kalkulatoriske poster for vann, avløp, renovasjon og feier (VARF) viser et negativ avvik på 17,8 millioner kroner. Kalkylerenten er basert på 5 års swap-rente med tillegg av 0,5 prosentpoeng. Det negative avviket i forhold til budsjett skyldes et lavere gjennomsnittlig rentenivå. Budsjettet forutsatte en kalkylerente på 3,12 prosent, mens reell rente ble 1,94 prosent. Når rentekostnaden endres gjennom etterkalkylen fra budsjetterte til faktiske rentekostnader gir det resultateffekt for kommunekassa. Selvkostfondene skal kompenseres med tilsvarende rentesats som benyttes i etterkalkylene. Dette utgjør i underkant av 0,5 millioner kroner. Fondsmidlene kommer innbyggerne til gode gjennom lavere fremtidige gebyrer i løpet av en fem-årsperiode og innarbeides som en inntekt i gebyrgrunnlaget. Det vises til kommentarer i kapittel balanseregnskapet for fondsutviklingen. Bystyret har tidligere vedtatt at investeringsfondet etter kapitaltransaksjonene i Fredrikstad Energi AS skal prisjusteres. Det er avsatt 5 millioner kroner til eget disposisjonsfond i samsvar med budsjettet. Avsetningen må sees i sammenheng med investeringsfondet. Den langsiktige plasseringsporteføljen har gitt en avkastning på 30,1 millioner kroner. Dette er lavere enn budsjettert, men avkastningen på 3,2 prosent er høyere enn målsettingen i finansreglementet (1,5 prosent over risikofri bankrente). Det vises til eget kapitel med analyser, resultater og kommentarer. Statlige kompensasjonstilskudd Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Pleie- og omsorg (sykehjem og omsorgsboliger) , ,0-891,2 Skole (nybygg og rehabilitering) 7 807, ,0-386,5 Kirke (rehabilitering) 1 154, ,0 395,5 Sum , , ,2 Negativt avvik skyldes fallende rentenivå. Side 78

83 Utbytte og overføringer Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett 1) Avvik Fredrikstad Energi (eierandel 51 prosent) , ,0 509,7 Østfold Energi (eierandel 4,3 prosent) 5 057, ,0 757,1 Hafslund 20,7 0,0 20,7 Sum utbytte , , ,6 Kundeutbytte fra Gjensidigestiftelsen 1 793, ,0 293,6 Overføring fra FREVAR KF 2 500, ,0 0,0 Note: Budsjettet for utbytte er satt med et samlet beløp, og budsjettbeløpene i tabellen er fordelt ut fra en anslått fordeling. Resultater for seksjonene Tall i millioner kroner Regnskap Budsjett Avvik Politisk og administrativ ledelse 17,3 18,3 1,0 Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling 159,1 160,8 1,7 ØKUS og Tall Ships Race -0,4 0,0 0,4 Seksjon for kultur, miljø og byutvikling 136,3 147,1 10,8 Seksjon for regulering og teknisk drift 361,9 357,6-4,4 Seksjon for utdanning og oppvekst 1 421, ,6-5,3 Seksjon for helse og velferd 1 502, ,4 20,4 Kirken inklusiv andre trossamfunn 37,3 37,9 0,6 Sum tjenesteområder 3 635, ,7 25,2 Det vises til kommentarer på de enkelte tjenesteområdene. Pensjon Fredrikstad kommune har regnskapsført følgende pensjonskostnader til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK): Pensjonsutgifter Tall i millioner kroner Ordinær premie, sikringsordning, administrasjon og pensjonskontor 266,9 381,4 66,9 66,9 - herav reguleringspremie 94,4 202,4.. KLP SPK Årets premieavvik - 8,5 117,2 9,1-3,4 Amortisert premieavvik 48,2 31,4-2,5-2,0 Overføring fra premiefond 64,5 44,3.. Egenkapitalinnskudd 11,6 11,0.. Note: I tillegg kommer arbeidsgiveravgift med unntak av på egenkapitalinnskuddet. Det er en relativt stor nedgang i pensjonspremien for KLP fra Dette skyldes i hovedsak økt bruk av premiefond som følge av at fakturert reguleringspremie for 2014 var for høy, redusert reguleringspremie for 2015 som følge av endrede anslag lønnvekst og frigjøring av premiereserver i forbindelse med uførereformen. Beregning av netto pensjonskostnad er basert på prinsipper fastsatt i en regnskapsstandard og skal i utgangspunktet gi en stabil og jevn fordeling av pensjonskostnaden over tid. Beregning av faktisk innbetalt pensjonspremie er basert på andre prinsipper. Forskjellen mellom disse betegnes premieavvik. Hvis innbetalt premie er større enn kostnaden, skal differansen inntektsføres i regnskapet og omvendt hvis premien er lavere. Avviket til og med 2010 utgifts- eller inntektsføres over 15 år, mens avvik oppstått fra og med 2011 fordeles på 10 år. Avvik opparbeidet fra 2014 skal fordeles på 7 år. Som følge av stadig redusert amortiseringstid på nye premieavvik, vil det akkumulerte premieavviket som skal dekkes inn øke i årene fremover. Side 79

84 Nedgangen i pensjonspremien har også medført at premieavviket er redusert hos KLP. Det er andre gang med negativt avvik siden ordningen med premieavvik startet. For SPK ble det et positivt avvik. Samlet premieavvik for begge ordningene inkludert arbeidsgiveravgift er ved utløpet av 2015 på 343,3 millioner kroner og skal nedbetales innenfor en periode på henholdsvis 7, 10 og 15 år. Det tilbakeførte overskuddet for 2014 til premiefondet er ikke utbetalt til kommunen, men har gått til å redusere de ordinære premieinnbetalingene som kommunen foretar gjennom året. Dersom overskuddet hadde blitt utbetalt ville ordinære premier blitt tilsvarende høyere slik at samlet kostnad hadde blitt den samme. I beregningen av tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal pensjonspremien, og ikke pensjonskostnaden hvor det er tatt hensyn til premieavviket, legges til grunn. Regelverket for 2015 er endret slik at det er regnskapstall to år tilbake (regnskap 2013) som skal ligge til grunn for utbetaling av tilskudd. For 2015 medfører sentralt fordelt pensjonspremie til barnehageområdet i 2013 isolert et økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det innbetalte egenkapitalinnskuddet til KLP ble på 11,6 millioner kroner og er noe lavere enn budsjettert. Det er belastet kommunens investeringsregnskap og finansiert over fritt investeringsfond. Over- og underskudd virksomheter Utgangspunktet for over- og underskuddsreglementet er at seksjoner, etater og virksomheter skal kunne legge til rette for økonomistyring utover det enkelte budsjettåret. Mindreforbruk skal under bestemte forutsetninger kunne disponeres til engangstiltak, og merforbruk skal dekkes inn innenfor vedtatte driftsrammer. Reglementet forutsetter et økonomisk handlingsrom som kan finansiere bruk av mindreforbruk fra tidligere år. Per 31. desember 2015 har vi to disposisjonsfond med en samlet saldo på 23,3 millioner kroner fordelt slik: Saldo over- og underskuddsfond per Tall i kroner Økonomi og organisasjonsutvikling Kultur, miljø og byutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Innovasjonsfond Sum Innenfor bystyrets vedtak om avsetning til overskuddsfond fra resultatet for 2014, har rådmannen satt av 3,0 millioner kroner til fond for å kunne finansiere innovasjonstiltak. Resultatet på virksomhetsnivå for 2015 blir satt av i balansen til disposisjon for seksjoner, etater og virksomheter i samsvar med reglementet. Bystyret må imidlertid styrke ovennevnte disposisjonsfond for at vi skal være i stand til å finansiere bruk av avsetningene fra 2015 i årene framover. Rådmannen kommer tilbake til dette i forslag til disponering av kommunens mindreforbruk. Interne finanstransaksjoner Interne finanstransaksjoner omfatter bruk og avsetning til fond i tillegg til overføring av egenkapital til finansiering av investeringsregnskapet. Den største enkelte transaksjonen gjelder disponering av mindreforbruket fra 2014 med 82,5 millioner kroner som er avsatt til disposisjonsfond og framkommer som bruk av disposisjonsfond. Det er i sum netto satt av 18,1 millioner kroner til selvkostfondene (bundne fond for tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon, feier, byggesak og plansaker/regulering). Overføring til investeringsregnskapet er i hovedsak generell finansiering av investeringene med 6,4 millioner kroner som egenkapital til kommunens investeringer. Beløpet inkluderer tilbakebetaling av tidligere lån fra fritt investeringsfond. Bruk og status av fond omtales nærmere i forbindelse med investeringsregnskapet og balansen. Side 80

85 Investeringsregnskapet Tall i kroner Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap 2015 budsjett 2015 budsjett Administrasjon og fellesutgifter Oppveksttjenester Omsorgstjenester Helse- og sosialtjenester Næringsområder og miljø Boligområder Kultur Kirke Vann, avløp og renovasjon Samferdsel og andre tekniske tjenester Sum investeringsutgifter Avdrag på lån til videreutlån Utlån, kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Styrking av likviditetsreserven Sum finansieringsbehov Overføring fra årets driftsregnskap Tilskudd og refusjoner/ merverdiavgiftskompensasjon Salg av fast eiendom Andre inntekter Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av lån Sum finansiering Regnskapsmes.mer-/mindreforbruk Investeringsregnskapet har et finansieringsbehov på i overkant av 1,0 milliard kroner. Dette er fordelt mellom: Investeringer med 795,5 millioner kroner. Avdrag på lån for videreutlån (startlån gjennom Husbanken) med 73,0 millioner kroner. Ordinære avdrag utgjør 20,2 millioner kroner og ekstraordinære avdrag 52,8 millioner kroner fra 2014 brukt til nedbetaling av lån i Avsetning til bundne og frie investeringsfond er i sum på 101,5 millioner kroner. Den største enkeltavsetningen til bundet fond gjelder ekstraordinære mottatte avdrag på videreutlånsmidlene (startlån) med 63,7 millioner kroner. Midlene skal brukes til nedbetaling av lån i Kommunen har mottatt 72,8 millioner kroner i investeringstilskudd fra Husbanken til finansiering av det nye sykehjemmet på Østsiden. Finansieringsbehovet er dekket med: Bruk av lån med 577,5 millioner kroner fordelt med 65,6 millioner kroner i startlån (videreutlån) og 512,2 millioner kroner til finansiering av investeringer. Refusjon for merverdiavgiftskompensasjon med 102,1 millioner kroner. Diverse tilskudd og refusjoner med 100,2 millioner kroner. Inntekten inkluderer blant annet investeringstilskudd fra Side 81

86 Husbanken og belønningsmidler til finansiering av Bypakka. Overføring fra driftsregnskapet er på 6,4 millioner kroner. Salg av tomt og grunn med 32,5 millioner kroner og boliger med 7,9 millioner kroner (avsatt til fritt investeringsfond eierstrategi). Mottatte avdrag lån gjelder i hovedsak ordinære og ekstraordinære mottatte avdrag fra utlånte startlån. Bruk av ubundne investeringsfond gjelder i hovedsak budsjettert bruk av fritt investeringsfond, og bundet fond gjelder bruk av ekstraordinære avdrag fra startlån fra 2014 med 52,8 millioner kroner. Noen større anlegg som er ferdigstilt eller under arbeid: Borge ungdomsskole og ombygging av IJ-bygget (FRIS) er ferdigstilt. Ombygging av lokaler til bruk innen etat for hjemmesykepleie på Østsiden sykehjem. Oppfølging av boligsosial handlingsplan (BOSO) med kjøp og bygging av boliger for utleie. Lislebyhalllen. Ringledning Veum-Ørebekk, rehabilitering av vann-/avløpsanlegg i Torsnes og vann- og avløpsanlegg i Dr.Opsandsvei. Kongsten badeanlegg er under arbeid. Bibliotekets aula er ferdigstilt. Investeringsoversikten viser «andre inntekter» med 12,2 millioner kroner som ikke er budsjettert. Dette gjelder inntekter fra eksempelvis Fredrikstad Fjernvarme AS og Viken Fibernett AS som betaler for å legge rør og kabler i grøftene som kommunen graver i forbindelse med vann- og avløpsanlegg. Budsjettpraksisen vil bli endret ved at slike inntekter skal budsjetteres. Det er kjøpt biler for 1,8 millioner kroner uten budsjett. Rådmannen kommer tilbake med forslag til finansiering når bystyret skal behandle regnskapet. Sist år er det gjennomført to større rebudsjetteringsprosesser for at investeringsbudsjettet skal bli så realistisk som mulig. Rebudsjettering baseres på en detaljert gjennomgang av budsjettrammer for de enkelte investeringene, forbruk og en prognose med utgangspunkt i forventet framdrift ut året. Ut fra bystyrets saksbehandlingsfrister, gjøres de siste vurderingene medio oktober. Avvik mellom regnskap og justert budsjett skyldes endret framdrift på enkelt investeringer, men det er fortsatt forbedringspunkter når det gjelder rebudsjettering. Rådmannen vil følge dette videre. Fredrikstad kommune har et stort volum på investeringer slik at mange mindre positive avvik summeres til større beløp. Det er viktig å påpeke at vi ikke skal tilpasse regnskap til budsjett. Av større avvik kan nevnes overtakelse av Løkkeberg borettslag med bevilgning i 2015 på 10,4 millioner kroner, men med gjennomføring i 2016, Borge ungdomsskole med et positivt avvik på 25 millioner kroner, velferdsteknologi med et positivt avvik på 15,5 millioner kroner, ramme til inneklima med et avvik på 6,8 millioner kroner, en lang rekke vann- og avløpsanlegg med 1-2 millioner kroner, sykkelplan med 12,8 millioner kroner og overtakelse av Domkirken barnehage med bevilgning på 3,3 millioner kroner. Side 82

87 Balanseregnskapet Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD Anleggsmidler Volumveksten i faste eiendommer, anlegg, utstyr og maskiner skyldes nye investeringer. Verdiøkningen i aksjer og andeler gjelder i hovedsak egenkapitalinnskudd i KLP med 11,6 millioner kroner. Startlån Volumet på startlån er netto redusert med 16,8 millioner kroner fra 2014 og er totalt på 602,5 millioner kroner. Øvrige utlån er sosiale lån. Noen nøkkeltall: Brutto endring utlånsvolum med 65,6 millioner kroner. Lånekundene har innbetalt totalt 15,9 millioner kroner i renter og 82,5 millioner kroner i avdrag. Av dette er 63,7 millioner kroner ekstraordinære avdrag som settes av til bundet investeringsfond. Fondet benyttes til nedbetaling av lån i Det er kun avskrevet lån for 0,3 millioner kroner. Det er tatt opp 90,3 millioner kroner i nye innlån fra Husbanken (startlån). Finansielle omløpsmidler Kommenteres under avsnittet Finansforvaltning. Side 83

88 Kortsiktige fordringer Restanseprosenten for 2015 på kommunale krav viser en økning sammenlignet med I 2015 ble restanseprosenten 1,43 mot 1,23 i Dette er en økning i forhold til 2014, men allikevel lavere enn for årene 2012 og Restansebeløpet er på 16,1 millioner kroner av utfakturert beløp på 1 125,6 millioner kroner. Det har vært en økning i utfakturert beløp på 51,7 millioner kroner fra Den største økningen er i eiendomsavgifter og diverse fakturering, mens det har vært noe lavere fakturering innenfor Seksjon for helse og velferd. De øvrige kravstypene har hatt en normal økning. Fond Status og utvikling Tall i tusen kroner Netto endring Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Utvikling i fond viser at det økonomiske handlingsrommet marginalt er bedret, men det er fortsatt stramt. Dette gjelder spesielt for frie investeringsfond. I forhold til totalvolum og framtidig behov for reserver og egenkapital, har kommunen fortsatt lite reserver. Status på større disposisjonsfond: Fritt disposisjonsfond 64,6 millioner kroner. Overskuddsfond virksomheter 23,3 millioner kroner. Næringsfond 21,9 millioner kroner. Prisregulering av fond etter kapitaluttak i FEAS 25,1 millioner kroner. Klima og energifond 4,3 millioner kroner. Driftsfond «øremerket» investeringer avsatt fra mindreforbruket i millioner kroner. I henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene, er det ikke mulig å avsette driftsmidler direkte til investeringsfond. Avsetninger som ovennevnte prisreguleringsfond og driftsfond internt øremerket investeringer, må derfor vurderes i sammenheng med aktuelle investeringsfond som er investeringsfond etter kapitaluttak i FEAS og fritt investeringsfond (UK2004). De bundne driftsfondene er ubrukte øremerkede tilskudd, ubrukte etablerings- og utbedringstilskudd og selvkostfond (vann, avløp, renovasjon, feier, byggesak og plan- og reguleringssaker). Netto er det satt av 18,1 millioner kroner til selvkostfondene. Utviklingen i disse fremkommer i tabellen nedenfor. Utvikling i selvkostfond Tall i tusen kroner Netto endring Vann Avløp Renovasjon Renovasjon slamtømming Feier Byggesak Plansak/Regulering Sum I budsjettet for 2015 var det forutsatt å bruke gjenstående saldo på flere av selvkostfondene for å oppfylle forutsetningen i veilederen med bruk innen 5 år. Utviklingen gjennom året med et fallende rentenivå medførte at det ikke ble behov for bruk av fond. Bruk av fondene er innarbeidet i budsjettet for 2016 hvor gebyrene er tilsvarende redusert. Side 84

89 Status på større ubundne investeringsfond: Fritt disponibelt investeringsfond (UK2004) er på 31,3 millioner kroner. Investeringsfond etter kapitaluttak i FEAS er 240,3 millioner kroner. Fondsbeholdning etter salg av bolig- og næringstomter er 95,2 millioner kroner. Næringsfond på 21,9 millioner kroner. Salgsinntekter etter salg av uhensiktsmessige boliger er satt av på fond til finansiering av nye hensiktsmessige boliger. Fondet har en saldo på 32,8 millioner kroner. Dette vil gradvis bli brukt til delfinansiering av BOSO-planen. Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelige utlånsvirksomheten (etablerings- og startlån). Ekstraordinære avdrag fra formidlingslån/startlån er mottatt og avsatt med 63,7 millioner kroner. Fondet skal benyttes til nedbetaling av lån i Langsiktig gjeld Gjeldsutvikling Tall i millioner kroner 2015 Saldo ,3 Nytt låneopptak 500,0 Nye startlån 90,3 Avdrag i driftsregnskapet 207,9 Avdrag i investeringsregnskapet 73,0 Saldo ,7 Tabellen viser utviklingen i låneporteføljen. Alle lån er tatt opp i samsvar med bystyrevedtak. I tillegg til lånegjeld har kommunen pensjonsforpliktelser på 6,8 milliarder kroner. Dette føres som en del av kommunens totale gjeld. Tilsvarende føres kommunens pensjonsmidler på 5,5 milliarder kroner som en eiendel i balansen. Ubrukte lånemidler er oppført med totalt 134,1 millioner kroner. Av dette skal 45,4 millioner kroner finansiere investeringer, mens det resterende gjelder startlån for videreutlån. Likviditetsgrad Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og uttrykker kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene og bør være over 2. Som vist i grafen endte likviditetsgrad 1 på 2,34. Side 85

90 Finansforvaltning Kort om markedet i 2015 Den økonomiske situasjonen i Norge er mer utfordrende enn på lang tid. Norge kom i hovedsak uskadet ut av finanskrisen i De siste 18 månedene er Norge en av de økonomiene globalt hvor vekstutsiktene er nedrevidert mest i forhold til forventningene. Svakere vekst fører til lavere aktivitet, og dermed også høyere arbeidsledighet. Veksten i 2015 anslås til 1,3 prosent, og det forventes at veksten i 2016 blir omtrent på samme nivå. Dette er fortsatt ingen resesjon, men en kraftig oppbremsing. Andre sektorer som fisk og eksportindustri, opplever oppsving som følge av den svake kronen. Gjeldsportefølje Fordeling av gjeldsporteføljen Lån med fast rente: Saldo Andel Rentebinding > 1 år ,49 % Rentebinding < 1 år ,24 % Sum rentebinding ,73 % Flytende rente (p.t. vilkår) ,27 % Diverse lån Sum total ,00 % Diverse lån består av gjeld overfor Fredrikstad fotballklubb på 2,0 millioner kroner og noen smålån på 0,34 millioner kroner. Gjeldsposten overfor FFK er en del av oppgjøret ved kjøpet av Fredrikstad stadion. Det totale gjeldsvolumet er på i underkant av 5,7 milliarder kroner. Gjelden er fordelt mellom Husbanken (Startlån), Kommunalbanken, KLP og verdipapirmarkedet (sertifikater og obligasjoner). Gjennomsnittlig vektet rente er 2,17 prosent mot 2,66 prosent i Nedenfor følger en detaljert oversikt over gjeldsportefølje per 31. desember Denne legges til grunn for refinansieringer i Fordeling av porteføljen per lån ISIN/lånenummer Delportefølje Saldo Forfall Rente Neste og långiver vilkår rentereg. Husbanken Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/ ,100 % Fredrikstad - HB - Fast 2,29 % 12/ ,287 % Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/ ,100 % Fredrikstad - HB - Fast 2,88 % 11/ ,879 % Fredrikstad - HB - Fast 2,87 % 11/ ,869 % Fredrikstad - HB - Fast 2,67 % 12/ ,673 % Fredrikstad - HB - Fast 2,38 % 12/ ,379 % Fredrikstad - HB - Flytende ,985 % Fredrikstad - HB - Flytende ,985 % Fredrikstad - HB - Flytende ,990 % Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/ ,100 % Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/ ,100 % Fredrikstad - HB - Flytende ,990 % Fredrikstad - HB - Flytende ,990 % F Fredrikstad - HB - Flytende ,985 % F Fredrikstad - HB - Flytende ,990 % F Fredrikstad - HB - Flytende ,990 % Fredrikstad - HB - Flytende ,990 % B Fredrikstad - HB - Flytende ,990 % Sum Husbanken Side 86

91 ISIN/lånenummer Delportefølje Saldo Forfall Rente Neste og långiver vilkår rentereg. Verdipapirmarkedet NO Fredrikstad - DNB - Fast 2, ,360 % NO Fredrikstad - DNB - Fast 5 år ,070 % NO Fredrikstad - DNB - SRT 12MND ,480 % NO Fredrikstad - DNB - SRT 9MND ,533 % NO Fredrikstad - DNB - SRT 6MND ,569 % NO Fredrikstad - OBL - Fast 3,085 % ,085 % NO Fredrikstad-SP1M -Obligasjon-Forfall ,865 % NO Fredrikstad - SEB - SRT 12MND ,270 % Sum verdipapirmarkedet Kommunalbanken Fredrikstad - KB - Fast 5 år - 3,46 % ,460 % Fredrikstad - KB - Fast 5 år - 3,35% ,350 % Fredrikstad - KBN - Fastrente - 5 ÅR ,610 % Fredrikstad - KBN - SRT 12MND ,250 % Fredrikstad - KBN - SRT 12MND ,490 % Fredrikstad - KBN - Fastrente 5ÅR ,055 % B Fredrikstad - KBN - P.t rente ,650 % Fredrikstad - KBN - Fast 3ÅR ,560 % Sum Kommunalbanken KLP Fredrikstad - KLP - Fast 2,79 % ,790 % Fredrikstad - KLP - Fastrente 5 ÅR ,900 % Sum KLP SWAP II NO Fredrikstad - DNB - SRT 6 MND ,436 % (b) SWAP 3 - Fredrikstad betaler - Fast 5.25 % ,250 % (b) SWAP 3 - Fredrikstad betaler - Fast 5.25 % ,090 % Sum Swap II Diverse lån Fredrikstad Fotballklubb Opplysningsvesenets fond Diverse lån Sum smålån Sum I vurderingen av den totale låneporteføljen og rentetilknytningen, må det tas hensyn til volum, fondsbeholdning som gir renteinntekter og inntektsstrømmene som betjener renter og avdrag. Omtrent 50 prosent av låneporteføljen betjenes av eksterne inntekter. Det resterende dekkes innenfor kommunenes frie inntekter. Staten gir rentekompensasjoner og dekker delvis avdrag på et lånevolum på omtrent 471 millioner kroner. Dette gjelder investeringer i omsorgsboliger, sykehjem, skolebygg og rehabilitering av kirkebygg. Rentene følger Husbankens flytende renter, og vi bør derfor også minimum ha lån som følger flytende renter på tilsvarende andel av låneporteføljen for å redusere denne renterisikoen. Vi har lånt ut 602,5 millioner kroner gjennom ordningen med startlån (Husbanken) til kommunens innbyggere. Dette er lånt ut med en blanding av flytende og faste renter. Omtrent 1,5 milliarder kroner er finansiering av vann-, avløps- og renovasjonsanlegg som dekkes av de kommunale avgiftene. I tillegg kommer lån til bygging og kjøp av ulike omsorgs- og kategoriboliger, kjøp av Fredrikstad stadion og biler. Leietakere og brukere betaler her husleie og interne overføringer som dekker kostnadene. Side 87

92 Langsiktig likviditet Kommunen har en tredelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: 1. Opprettholde realverdi (prisjustering) i henhold til Bystyrets vedtak for kommunens investeringsfond. 2. I den grad kommunens økonomi tilsier det bør det avsettes til bufferfond som et virkemiddel til bruk i perioder med lav avkastning/svikt i forhold til budsjettforutsetningene slik at kortsiktige svingninger i finansmarkedet ikke gir umiddelbar negativ effekt i forhold til kommunens tjenesteproduksjon. 3. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 1,5 prosent - poeng høyere enn et plasseringsalternativ med risiko tilsvarende 3 måneder NIBOR til akseptabel risiko. Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Dette forutsetter realistiske budsjettanslag gjennom ordinær budsjettprosess og i den grad er mulig skal det settes av til et bufferfond. Den langsiktige porteføljen består av investeringsfond og opparbeidet avkastning. Løpende avkastning/verdistigning har stort sett vært brukt til å finansiere driftsnivået og ikke til styrking av framtidig handlefrihet gjennom avsetning til bufferkapital i form av et disposisjonsfond. Det er en utfordring at avkastningen benyttes til å finansiere driften før pengene er opptjent. Ideelt sett burde avkastningen først vært opptjent og i ettertid benyttet til finansiering av driften, alternativt satt av til fond. Kommunens økonomiske handlingsrom har ikke gitt mulighet for dette. I forvaltningen legger vi vekt på likviditet, risiko og avkastningsmuligheter. Hele porteføljen er likvid og kan innløses i penger i løpet av tre dager, dersom behovet er til stede. En del av porteføljen vil til en hver tid være plassert i pengemarkedsfond som også er tilpasset kravene til forvaltning av kortsiktig likviditet med hensyn på risiko og avkastning. Denne delen av den totale likviditeten følges opp og rapporteres sammen med langsiktig likviditet. Dette blir et risikoreduserende element, samtidig som vi reduserer noe på det definerte omfanget på langsiktig likviditet. Investeringsproduktene som benyttes skal være oversiktlige og relativt enkle å forstå. Risikoavklaring er viktigere enn tilsynelatende avkastningsmuligheter. Fordelingen mellom aktivaklassene er innenfor rammene som er nedfelt i finansreglementet. I forvaltningen av den langsiktige porteføljen legges det opp til en relativt stor grad av forutsigbarhet, det fokuseres mer på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Sannsynlighet for negativ avkastning et enkelt år er 8 prosent. Verdifall gitt Finanstilsynets definisjon av stresstest er -8,6 prosent. Porteføljen har vært forvaltet innenfor rammene i finansreglementet. Risikoen i porteføljen har vært noe lavere enn normalposisjonen i finansreglementet som følge av en svak undervekt i aksjer gjennom hele av året. Likeledes har porteføljen hatt en undervekt i norske aksjer i forhold til de strategiske vektene. Obligasjonsporteføljen hadde overvekt globalt i forhold til strategiens normalposisjon gjennom hele året. Fra desember ble de nye strategiske vektene i strategien implementert, og dette medførte at porteføljen fikk svak undervekt i globale obligasjoner. Porteføljens fondssammensetting avviker noe risikomessig fra referanseindeksene i strategiens normalposisjon, men er godt innenfor tillatte rammer for avvik (målt gjennom relativ risiko) i finansreglementet. Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når minimums- eller maksimumsgrensene. Det har de siste årene vært et generelt fokus på forvaltning av kommunale midler, herunder ulike investeringsprodukter, forholdet rundt selgere og rådgivere samt hvilke midler kommunen har brukt til investeringer (for eksempel lånte midler). Kapitalforvaltningen i Fredrikstad kommune er bygget opp rundt strenge krav til valg av forvaltere og produkter for alle investeringer. Det er en grundig prosess Side 88

93 som gjennomføres før det tas beslutninger om bruk av nye forvaltere eller produkter. Dette benyttes konsekvent for alle investeringsbeslutninger i fondsforvaltningen. Alle beslutninger tas av kommunen. Fordeling av langsiktig portefølje 2015 Andel 2014 Andel 2013 Andel 2012 andel Obligasjoner (Norge) ,1% ,9 % ,7 % ,8 % Obligasjonsfond utland ,5% ,0 % ,8 % ,6 % Pengemarkedsfond ,6% ,1 % ,6 % ,1 % Aksjer Norge (fond) ,8% ,6 % ,2 % ,5 % Aksjer utland (fond) ,0% ,4 % ,8 % ,0 % Bankinnskudd Avkastning i prosent Totalportefølje 3,17 % 7,85 % 5,30 % 6,81 % - Obligasjoner 0,88 % 7,37 % 2,39 % 7,70 % - Pengemarked 1,04% 2,38 % 2,28 % 2,85 % - Aksjer 13,40% 21,69 % 26,01 % 11,38 % En avkastning på 3,17 prosent tilsvarer en verdistigning på 30,0 millioner kroner. Dette er noe under budsjettert avkastning, men med dagens lave renter må resultatet vurderes som tilfredsstillende. Investeringsstrategien er utformet med bakgrunn i kommunens målsettinger og risikobærende evne. Strategien har en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 1,5 prosent poeng høyere enn en bankrente over tid (definert som 3 måneder Nibor). I 2015 er det oppnådd en meravkastning i forhold til 3 måneder Nibor (1,3 prosent) på 1,87 prosent. Mindreavkastning i forhold til referanseindeksen er cirka 0,6 prosentpoeng. Den største effekten kommer igjennom seleksjonseffekter. Dette innebærer at forvalterne i sum har bidratt med noe svakere avkastning enn de referanseindeksen forvalterne måles mot. Reell oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten er fra 2003 på 4,1 prosentpoeng per år. Avkastningen siden oppstart i 2003 er på cirka 110 prosent. Allokeringsbeslutninger (avvik fra strategiske vekter i strategien), har i sum bidratt med cirka 4,6 prosentpoeng mindreavkastning hovedsakelig på grunn av undervekt i aksjer. Seleksjonsbeslutninger (valg av forvaltere), har i sum bidratt med cirka 8,6 prosentpoeng meravkastning. - Kostnader i forvaltningen Forventet meravkastning for kommunens investeringsstrategi er som nevnt over tid 1,5 prosent i forhold til en bankplassering. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å holde kostnadselementet i forvaltningen så lavt som mulig. Verdipapirfond har årlige forvaltningshonorar som varierer mellom aktivaklassene, forvalterne og investert beløp. Variasjonene er størst innenfor aksjefond som følge av ulike forvaltningsstiler, minsteinnskudd med mer. Oppnådd avkastning er etter fradrag for kostnader. - Kortsiktig likviditet/driftslikviditet Den kortsiktige likviditeten er plassert i bankinnskudd og følger flytende Nibor renter (renter som gjelder bankene mellom i det interne bankmarkedet) med positive marginer. Renten har i snitt vært omtrent på 2,62 prosent. - Rådgivingsavtaler Fredrikstad kommune benytter eksterne rådgivere i forvaltning av gjeldsporteføljen og den langsiktige forvaltningsporteføljen. Alle beslutninger tas av kommunen. Side 89

94 INTERNKONTROLL (Kommunelovens 48-5) Internkontroll er en del av rådmannens planmessige arbeid. Målsettingen med internkontroll er å tilrettelegge for god sikkerhet med sikte på måloppnåelse og få en målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift innenfor rammene gitt av bystyret. Overholdelse av lover og regler, internt regelverk og pålitelig intern og ekstern rapportering er viktige elementer i arbeidet. Rådmannen har høy prioritet på at kommunen har en betryggende internkontroll. Det er igangsatt arbeid med gjennomgang og utvikling av et overordnet systematisk internkontrollsystem. Gode internkontrollsystemer i forvaltningen er alene ikke nok. Holdninger og verdier vil alltid utgjøre et viktig bærende element. Dette er et viktig element i arbeidet med felles verdigrunnlag og arbeidet gjennom ledelsesutviklingsprogrammet for kommunens ledere - fra rådmann til avdelingsledere. God internkontroll krever samspill mellom mange elementer, både av systemer og faktisk kontroll. Innføring av gode elektroniske verktøy er en av nøkkelfaktorene. FREKIT er en viktig plattform for informasjon og kommunikasjon internt. Kvalitets- og avvikssystemet er tilgjengelig for alle ansatte og oppdateres fortløpende med rutiner, veiledere og skjemaer. Gjennom sist år har kursaktiviteten innen praktisk regnskap og økonomistyring økt. Målgruppene for kurs spenner fra merkantilt ansatte til ledere. Oppæring av ledere er tatt inn i Lederopplæringsprogrammet (LUP). Dette for å sikre at opplæring er tilgjengelig for alle ledere. Deler av opplæringen er obligatorisk for alle ledere. Kommunens internkontroller er direkte underlagt rådmannen. Dialogen med Østfold kommunerevisjon IKS og kontrollutvalget sikrer viktige innspill i arbeidet med god internkontroll. Det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke internkontrollen: Gjennomgang og oppdatering av alle lederavtaler Opplæring av ledere i risikovurdering Arbeidsgruppe for å etablere overordnede prosedyrer og maler for internkontroll. Fokusområder: - Økonomiforvaltning - Personalforvaltning - Anskaffelser - IKT styring og informasjonssikkerhet - Saksbehandling og myndighetsutøvelse - Tjenesteproduksjon I tillegg er det en rekke fagspesifikke områder der internkontroll utøves gjennom kontrollrutiner og avviksbehandling Økt aktivitet for positiv avvikskultur Kontrollteam for fakturakontroll Endring av varslingssekretariatet (ekstern leder) Økt fokus på etikk og korrupsjon Det aller meste av internkontrollen utøves gjennom prosedyrer og innarbeidet arbeidsmetodikk/prosess. Kontrolltiltak settes inn for å støtte opp under innarbeidede rutiner og kvalitetsforbedring. Dette for å forbedre arbeidsmetoder eller prosedyrer. Side 90

95 Kjerneoppgaver FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD Kjerneoppgavene til Fredrikstad kirkelige fellesråd omfatter: Forvalte kirkebygg, herunder fredede og verneverdige bygninger Kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd Ansvaret for å ivareta samfunnets oppgaver med gravferdstjenester og kremasjon Trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid, flerkultur, diakoni og omsorgsarbeid Kirkemusikk kirkelig kulturarbeid Forkynnelse av evangeliet i gudstjenester og andre sammenhenger Organisering Fredrikstad kirkelige fellesråd er en egen selvstendig virksomhet bestående av 10 menigheter, og er ansvarlig for den forvaltningsmessige driften av kirkene og kirkegårdene i kommunen. Fellesrådet er arbeidsgiver for alle lokalt kirkelig ansatte og ivaretar kontakten med Fredrikstad kommune, og støtter opp om menighetsrådenes arbeid. Fellesrådet koordinerer det kirkelige arbeidet i kommunen, mens menighetsrådene er ansvarlige for det lokale kirkelige arbeidet. Viktige hendelser 2015 Kirkevalg - nye menighetsråd og nytt fellesråd I september ble det valgt nye menighetsråd i samtlige menigheter i Fredrikstad. Valgdeltakelsen var høyere enn på mange år og gjorde at mange nye medlemmer kom inn i menighetsrådene. Siden menighetsrådene oppnevner medlemmene i kirkelig fellesråd, ble det også noe utskifting i Fredrikstad kirkelige fellesråd. Restaurering av Domkirken ferdigstilt Den store utvendige restaureringen av Domkirken er ferdigstilt. Dette har vært et stort og arbeidskrevende prosjektet. Økt satsing på brannvern Arbeidet med oppdatering og ajourføring av brannverndokumentasjon i kirkene har fortsatt. Alle innbrudds- og brannalarmanlegg har direkte varsling. Arbeid med utskifting av alarmsendere ble startet og ferdigstilles i Det ble gjennomført branntilsyn utført som dokumenttilsyn for en del av kirkebyggene. Denne gjennomgangen viste at er det god sikkerhet og oppfølging i kirkene, men det må fortsatt fokuseres på gode egenkontrollrutiner, opplæring og øvelser og dokumentasjon av sikkerheten. Det kan av og til være utfordrende med sitteplasskapasiteten da denne henger nøye sammen med kapasiteten for rømningsveier. Det arbeides derfor videre med planer for utbedring av personkapasiteten i noen av kirkene. Satsing på kunst og kultur Kirken i Fredrikstad videreførte sin omfattende satsing innenfor kunst og kultur, spesielt innenfor konsertvirksomhet og kirkemusikk. Hovlandfestivalen ble gjennomført med et spennende program og god publikumsoppslutning. Konsertvirksomheten i byens kirker viser økt oppslutning og treffer et stadig voksende publikum. Nytt av året er at det er etablert et spennende samarbeid mellom kommunens kulturskole og kirken hvor elever fra kulturskolen gis anledning til å spille i gudstjenesten. Side 91

96 Utvikling Historikk/Status Andel døpte i % av fødte 66,5 56,8 56,5 55,5 Andel konfirmanter i % av 15-åringer 58,0 55,7 55,3 59,7 Antall vigsler Antall skole-/barnehagegudstjenester Antall klassebesøk Antall hovedgudstjenester søndag, helligdag Antall deltagere v/ gudstjenester Antall begravelser Antall kremasjoner Oppslutningen om gudstjenester og kirkelige handlinger går noe ned samlet for bispedømmet. I Fredrikstad viser derimot gudstjenestebesøket en liten stigning fra 2014 til For dåp og vigsler ser vi en svak synkende kurve. Når det gjelder 15-åringer som velger kirkelig konfirmasjon, viser tallene en gledelig økning sammenlignet med fjoråret. Det vil i løpet av 2016 bli satt i verk tiltak for å øke oppslutningen om dåp. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,3 Brutto inntekter ,7 Netto resultat ,6 Avvik mellom bruttotallene skyldes i hovedsak avskrivinger på 5,6 millioner kroner, merutgifter til kjøp av varer og tjenester og merinntekter på sykelønnsrefusjoner. Fellesrådet hadde kun en liten reduksjon i sin budsjettramme for 2015 og det er gjennomført noe reduksjoner i annonsering for å imøtekomme dette. Investeringer En rekke mindre investeringstiltak er gjennomført ved de fleste kirkene. Dette bidrar til å holde bygningenes standard oppe. Ved Borge kapell ble det koblet til offentlig avløp og samtidig ble det lagt ny vannledning og nytt strøminntak til kapellet. Planlegging av nytt vann og avløp Onsøy kirke/kirkegård ble gjennomført. Det ble også jobbet med planene for utvidelse av Østre Fredrikstad gravlund og nødvendige brannsikringstiltak ble gjennomført på Leie kapell og Borge kapell. Grunnervervet for utvidelse av Rolvsøy kirkegård startet, men har ennå ikke kommet i mål. Det er derfor forsinkelse i prosjektet og planen er å få gjennomført grunnerverv og igangsatt planlegging i 2016 for utførelse Det største investeringsprosjektet var Fredrikstad Domkirke. Kirken gjennomgikk en omfattende utvendig rehabilitering fra i mars 2014 til desember I forbindelse med pågående utvendig rehabilitering av tårn, tak og fasader ble det oppdaget råteskader og ytterligere rehabiliteringsbehov for vinduer, teglstein, setningsskader med mer og det ble gitt en tilleggsbevilgning for å fullfinansiere anlegget. Side 92

97 VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillings- og inkluderingsrapport 3. Oppsummering av Klima- og energirapporten

98 Revisors beretning

99

100 Likestillings- og inkluderingsrapport Alle kommuner er pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette er hjemlet i likestillingslovens 1A, diskrimineringslovens 3A og likestillingsog tilgjengelighetslovens 3. Likestillingsarbeid er å ha like mye fokus på individ og mangfold som kjønn. Ha likeverdighet, toleranse for flerkulturelle, respekt for funksjonshemmede og dermed gi mulighet og inkludere alle for å delta i det sosiale rom. Det skal i kommunens årsrapport redegjøres for faktisk tilstand, igangsatte og planlagte aktiviteter når det gjelder kjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne. Plandokumenter som ligger til grunn for arbeidet med likestilling og inkludering: Kommuneplanen Fredrikstad kommunes arbeidsgiverstrategi IA- avtalen delmål 3 IA avtalen handlingsplan for Fredrikstad kommune Arbeidsgiverstrategien ivaretar intensjonen i IA-avtalen. Nedenfor kommenteres mål, utfordringer og måloppnåelse i forhold til de fire satsingsområdene i arbeidsgiverstrategien. Arbeidsgiverstrategien har som hovedmål: 1. Fredrikstad kommune er en arbeidsplass med gode ledere og ansvarlige, myndiggjorte og kompetente medarbeidere i et mangfoldig arbeidsmiljø. 2. Fredrikstad kommune er en attraktiv arbeidsgiver. Arbeidsgiverstrategiens 4 innsatsområder: 1. Identitet Felles verdisett utarbeidet. Implementering og bevisstgjøring i alle virksomheter og arbeidsplasser pågår løpende. Delmål: Innvandrerbefolkningens sammensetning og størrelse i Fredrikstadsamfunnet gjenspeiles blant kommunens ansatte. Delmålet er vanskelig målbart da kulturell bakgrunn eller hvor medarbeidere kommer fra ikke registreres i personaldatasystemet. Medarbeiderne i kommunen har inkluderende holdninger og god tverrkulturell forståelse. Kvinnelige og mannlige medarbeidere i Fredrikstad kommune er likestilt med hensyn til lønn, stillingsstørrelse, avansement og opplæring. Fredrikstad kommune har oppfylt målene om økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Utfordringer: Mange av kommunens innbyggere i innvandringsbefolkningen har dårlige språkferdigheter i norsk. Dette vanskeliggjør rekruttering. Måloppnåelse: Kommunen hadde 90 lærlinger i henhold til Plan for lærlinger. 24 prosent av disse var ikke etnisk norske. 8 lærlinger har deltatt i et samarbeid med NAV hvorav 1 av disse tok fagbrev i Kommunen opprettet et prosjekt Praksisplass i samarbeid med NAV. Formålet er å benytte kommunens arbeidsplasser som arena for språk- og jobbpraksis for eksterne personer med nedsatt arbeidsevne eller som av andre grunner har vanskeligheter med å komme ut i arbeid, eller som har behov for norskopplæring i arbeidsmiljøet. Pedagogisk likestillingsarbeid i barnehagene har fokus på individ og mangfold. Likeverdighet, og toleranse for flerkulturelle og funksjonshemmede. Barnehageetaten deltar i fylkeskommunalt prosjekt Likestilling og bedre kjønnsbalanse i barnehagene. Grunnskolene har som mål å øke andelen kvalifiserte lærere med minoritetsbakgrunn. Dette er et langsiktig arbeid. Menn prioritert til faste undervisningsstillinger ved tilsetting. Stillingsannonser oppfordrer mennesker med minoritetsbakgrunn til å søke.

101 2. Leder og medarbeiderutvikling Utvikle felles plattform for god og effektiv ledelse. Ledere er tydelige og inkluderende rollemodeller. Medarbeidere er aktive, reflekterte og ansvarlige med høy etisk bevissthet. Måloppnåelse: Lederutviklingsprogram for virksomhetsledere og avdelingsledere (LUP) er videreført. Målet er å styrke en felles plattform for god og effektiv ledelse. Programmet inneholder ledernettverksprogram hvor ledere er sammensatt på tvers i organisasjonen og en kunnskapsbase hvor kurs i praktisk ledelse tilbys. Fredrikstad kommune har en intensjonsavtale om å være rasismefri sone. Alle virksomheter har mottatt materiell til bruk i personalgruppene. Temaet rasismefri sone har vært gjennomgått i våre lederutviklingsprogram og blir gjennomgått i virksomhetene. Som en part i et Østfold-samarbeid har Fredrikstad kommune vært med på å gjennomføre flere kurs i flerkulturell forståelse. Disse kursene blir satt opp for alle kommuner i fylket. Fredrikstad kommune har gjennomført kurs internt i Det var fulltegnet. Mange medarbeidere har også deltatt på kurs i andre kommuner. 3. Helsefremmende arbeid Fredrikstad kommune arbeider godt og systematisk med forebyggende og helsefremmende HMSarbeid og oppfyller de interne målene som er satt for IA-arbeidet i perioden Måloppnåelse: Arbeidet tilrettelegges for ansatte som trenger annet arbeid av helsemessige årsaker så langt det er mulig. Virksomhetene melder om stor vilje for tilrettelegging, men evnen til å tilrettelegge er begrenset av mange faktorer. Den vesentligste er hensynet til øvrige arbeidstakeres arbeidssituasjon. Virksomhetene åpner kommunens arbeidsplasser som språk-, praksis- og utprøvingsarena for eksterne i økt grad. NAV er samarbeidspartner. Det arbeides målrettet med nærværsfaktorer i virksomhetene. Arbeidstakere som trenger annet arbeid av helsemessige årsaker omplasseres/omstilles til annet arbeid i kommunen. I 2015 gikk 29 medarbeidere over i annet arbeid. 4. Konkurransedyktig arbeidsgiver Fredrikstad kommune arbeider aktivt og målrettet med rekruttering av nye ansatte ut i fra kommunens kompetansebehov. Måloppnåelse: Arbeid i heltidsstillinger bør være en rettighet for alle ansatte. Ressursvirksomheter er opprettet for å fremme muligheten for økte stillingsstørrelser i Seksjon for helse og velferd. Ressursorganisering av virksomheter innenfor Seksjon for helse og velferd samt barnehageetaten innebærer faste ansatte vikarer. Kommunen skal ha en kjent og synlig lønnspolitikk som bidrar til kommunens evne til å være attraktiv arbeidsgiver. Likestillingsutfordringer Det kjønnsdelte arbeidslivet Fredrikstad kommunes arbeidsmarked er i stor grad kjønnsdelt. Av kommunens ansatte utgjør kvinneandelen cirka 80 prosent. Mer balansert kjønnsfordeling i virksomhetene antas å ha gode arbeidsmiljømessige gevinster. Det er lovmessige begrensninger i forhold til hvor langt en kan gå for å rekruttere menn inn på kvinnedominerte arbeidsplasser. Unntaksbestemmelsene innenfor skole, barnehage og omsorg gir adgang til å favorisere menn, for å bedre kjønnsbalansen, dersom de står kvalifikasjonsmessig likt med kvinnelig søker. Barnehagene har særlig fokus på å tilsette menn i ledige stillinger. Alle virksomheter med stor kjønnsubalanse oppfordres til å velge det underrepresenterte kjønn der de har samme kvalifikasjoner.

102 Heltid/ deltidsproblematikk Dette er den største likestillingsutfordringen i Fredrikstad kommune og i Norge som helhet. Det at kvinner i langt større grad enn menn arbeider deltid gjør at kvinner taper på flere andre områder som for eksempel pensjon og mulighet for å få lån. Fredrikstad kommune har i sitt arbeid med heltidskultur ønsket å prioritere retten til en jobb/stilling av en størrelse det går an å leve av og oppnå gode pensjonsrettigheter i forhold til. Det er også en klar fordel for arbeidsgiver og brukere av våre tjenester at flere har 100-prosent stillinger. Den største utfordringen for å kunne øke stillingsstørrelsene vesentlig er turnusarbeid i helse- og velferdsvirksomheter. Arbeidet pågår på samme måte med tilnærmet like stor ressurs og kompetansebehov 7 dager i uka mens arbeidstakerne ønsker å ha fri mest mulig i helgene. Det er særlig for å dekke opp behovet for arbeidskraft i helger at de små stillingsbrøkene fremkommer. Utfordringer knyttet til å øke stillingsstørrelsene i Seksjon for helse- og velferd: 1. Manglende enighet om å alminneliggjøre turnus med hyppigere helgearbeid enn hver 3. helg. 2. Den enkelte arbeidstakers ønske om å arbeide deltid. Andre utfordringer: Behovet for faglært arbeidskraft øker. Behovet for ufaglært arbeidskraft avtar tilsvarende. Dårlig språkutøvelse og forståelse hos deler av minoritetsbefolkningen. Dårlig/manglende grunnskole og yrkesopplæring hos minoritetsbefolkningen. Manglende eksamenspapirer på gjennomgått fag/yrkesopplæring. Vanskelig å vurdere realkompetansen fra innvandrerbefolkningens hjemland. Lang behandlingstid i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Kunnskapsdepartementet (NOKUT). Redegjørelse for den faktiske tilstanden Kjønnsfordeling seksjoner (%) Seksjoner Kvinner Menn Kvinner Menn Økonomi og organisasjonsutvikling Kultur, miljø og byutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Totalt Ansatte i Fredrikstad kommune fordeler seg på cirka 76 prosent kvinner og cirka 24 prosent menn. De fleste seksjonene har overvekt av kvinnelige medarbeidere. Seksjon for regulering og teknisk drift har en liten overvekt av menn blant arbeidstakerne. Størst ubalanse mellom kjønnene finnes i de typiske omsorgsyrkene innenfor barnehageetaten, hjemmesykepleien og i omsorgssentrene. Det er ingen betydelig endring i kjønnsfordelingen i de forskjellige seksjoner. Kjønnsfordeling stillingsgrupper (%) Stillingsgrupper Kvinner Menn Kvinner Menn St gr 1 Ufaglærte St gr 2 Fagarbeidere St gr 3 Stilling med krav til høyskoleutd St gr 4 Stilling med krav til høyskoleutd. + spes St gr 5 Arbeids-/avdelingsledere mv St gr 6 Virksomhetsledere St gr 8 Akademikere Det er fortsatt en liten økning i prosentvis andel menn i alle stillingsgruppene med unntak av virksomhetsledergruppen hvor det er 7 prosent nedgang i antall menn. Innenfor arbeidsområder og stillingsgrupper er det størst ubalanse i kjønnsfordelingen på ufaglærte, fagarbeidere og medarbeidere på høgskolenivå. Andelen kvinner dominerer i alle stillingsgruppene med unntak av

103 stillingsgruppe 8 akademikerne. Dette er en naturlig følge av den store kvinnedominansen som kommunen har blant sine medarbeidere. Kjønnsfordeling ledere (%) Seksjoner Kvinner Menn Kvinner Menn Kommunalsjefer Økonomi og organisasjonsutvikling Kultur, miljø og byutvikling Regulering og teknisk drift Utdanning og oppvekst Helse og velferd Det er ingen vesentlige endringer på kjønnsfordelingen av ledere på de fleste seksjonene. Ledergruppene i noen seksjoner er så små at endringer i en lederstilling kan gi store prosentvise utslag. Kjønnsdelt statistikk- lønnsforhold i stillingsgrupper Kvinners andel 2015 av manns lønn Stillingsgrupper Kvinner Menn St gr 1 Ufaglærte % 101 % St gr 2 Fagarbeidere % 99 % St gr 3 Stilling med krav til høyskoleutd % 100 % St gr 4 Stilling med krav til høyskoleutd. + spes % 98 % St gr 5 Arbeids-/avdelingsledere mv % 101 % St gr 6 Virksomhetsledere % 96 % St gr 8 Akademikere % 97 % Lønnsmessig er det små forskjeller mellom kvinner og menn, og det er ingen betydelig endring av kvinners andel av menns lønn. Fredrikstad kommunes lønnspolitikk skiller ikke på kvinner og menn. Det er lik avlønning innenfor de forskjellige typer stillinger. Rapporten er en samlerapport hvor flere type stillinger inngår i de forskjellige yrkesgruppene. De forskjellene som fremkommer i forhold til kvinners andel av menns lønn handler om flere faktorer. De vesentlige faktorene er: 1. Forskjeller i ansiennitet. 2. For ledere - forskjeller i avlønning/ størrelse på den aktuelle lederstillingen på bakgrunn av type virksomhet og størrelsen på denne. 3. For akademikere - forskjeller i type stilling. Heltids- og deltidsstillinger menn 80 % 70 % 75 % 76 % 73 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10 % 9 % 11 % 7 % 8 % 6 % 6 % 5 % 6 % 2 % 3 % 4 % < 35 % % % % Heltid

104 Heltids- og deltidsstillinger kvinner 80 % 70 % 60 % 50 % 49 % 45 % 47 % 40 % 30 % 20 % 10 % 11 % 9 % 9 % 16 % 15 % 14 % 21 % 20 % 19 % 9 % 7 % 9 % 0 % < 35 % % % % Heltid I 2015 har andelen for faste heltidsansatte kvinner økt, mens det for de mindre stillingsbrøkene fra er uendret eller har en liten nedgang. Prosentandelen kvinner som arbeider nær 100 prosent (81-99 prosent) er uendret. Heltid for menn er redusert.

105 Oppsummering av Klima- og energiårsrapporten Etter at Klima- og energiplanen ble vedtatt 6. juni 2013 lages det en årlig klima- og energirapport som beskriver utviklingen av vedtatte tiltak og klimaindikatorer. Under følger en oppsummering av rapporten for Areal- og transport Andelen boligbygging i byområdet i 2015 var 8 prosent. Målsetting i arealplanen er 50 prosent. Tilsvarende tall for tettstedet var 76 prosent (målet var 40 prosent) og for lokalsentrene 16 prosent (målet var 10 prosent). Det ble etablert mange nye sykkelparkeringsplasser i 2015, men ingen nye gang- og sykkelveier. Vi er langt unna Sykkelhovedplanens målsetting om en andel sykkelreiser på 16 prosent. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2014 oppgir en sykkelandel i Fredrikstad på 6 prosent. Kommunen har etablert 6 ladepunkter for elbil de siste to årene. Dette er langt under målsettingen i Strategi for ladeinfrastruktur der ambisjonsnivået var en årlig utbygging i størrelsesorden kroner. Boligselskapene har vist god interesse for støtteordningen til ladepunkt. Antall busspassasjerer økte i perioden På fergene har det fra vært en økning på 17,5 prosent. Antall passasjerer som hadde med sykkel på ferga har i samme periode økt med 59 prosent. 5 av 9 utvalgte trafikktellepunkt i Fredrikstad viser en økning i personbiltrafikken på mellom 1 og 9 prosent i forhold til Ved 3 av tellepunktene var personbiltrafikken redusert med mellom 1 og 5 prosent. Avfall Målsetting i Klima- og energiplanen var å øke andelen som går til materialgjenvinning med ett prosentpoeng årlig sett i forhold til 39 prosent i referanseåret (2011). Prosentandelen i årene etter 2011 varierer fra 36,9 prosent i 2015 til 42 prosent i Klimanytten av behandlingen av husholdningsavfall i Fredrikstad for 2015 er av Østfoldforskning beregnet til å være tonn CO2e. Dette tilsvarer utslippene fra cirka biler i et år. Energi Klima- og energiplanens målsetting for reduksjon i temperaturkorrigert spesifikt energiforbruk i formålsbygg er på 20 prosent innen 2017, med 2010 som referanseår. I perioden ser vi en økning på 1 prosent. I samme periode ble klimagassutslippene redusert med 19 prosent. Reduksjon drives hovedsakelig av redusert bruk av fyringsolje. Det brukes betydelige mengder energi til å drifte kommunaltekniske anlegg. Vann og avløp hadde et estimert forbruk på 6,2 GWh i 2015, noe som tilsvarer 11 prosent av energiforbruket i formålsbyggene. Forbruket knyttet til veilys er estimert til 4,2 GWh og dette utgjør 7,4 prosent av energiforbruket i formålsbyggene. Kommunale biler Til tross for satsingen på el-biler i tjenesten de siste to årene, har CO2-utslippene knyttet til den kommunale bilparken økt med 12,5 prosent. Målsettingen i Klima- og energiplanen er 20 prosent reduksjon innen Kunnskapsbygging Nesten alle skoler og barnehager rapporterer at de gjennomfører aktiviteter knyttet til kildesortering/gjenbruk og energi/transport. 31 prosent av alle kommunale virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn. Målsettingen var 50 prosent innen Det gjenstår cirka 26 virksomheter før målet er nådd. Alle aktivitetene i miljøårshjulet, som Earth Hour, Garasjesalgdagen, Verdens miljødag, Mobilitetsuka og flere sykkelkampanjer, er gjennomført.

106 Innkjøp Antall miljøsertifiserte leverandører har økt med 28,5 prosent de siste to årene. Prosentandelen Svanemerkede produkter som kjøpes av kommunale virksomheter har holdt seg stabil. Fredrikstad kommunes klimafotavtrykk Klimafotavtrykksanalysen for Fredrikstad kommune utføres av Asplan Viak og baserer seg på KOSTRA-tall. Analysen for 2015 viser at Fredrikstad kommunes klimafotavtrykk fra tjenesteproduksjonen var på 990 kg CO2e per innbygger. Dette er en nedgang i forhold til de to foregående årene; I 2013 var Klimafotavtrykket kg mens det i 2014 var kg. Klimafotavtrykket for 2015 knytter seg prosentvis til innkjøpsartene slik: Figur: Fredrikstad kommunes klimafotavtrykk fordelt på ulike innkjøpsarter i Kilde: Asplan Viak. Den fullstendige klima- og energiårsrapporten kan lastes ned fra: